samediggi-25-jagi.html.xml

Sámediggi 25 jagi Sametinget 25 år Gonagaslaš majestehta gonagas Olav V rabai vuosttaš sámedikki golggotmánu 9. b. 1989. Golggotmánu 9. b. ávvudii Sámediggi 25 jagi sierra ávvusemináras dan oktavuođas go Sámedikkis ledje dábálaš lávdegoddečoahkkimat ja dievasčoahkkin golggotmánu 6. b. rájes 10. b rádjai 2014. Det første sameting ble åpnet av Hans Majestet Kong Olav V den 9. oktober 1989. 9. oktober 2014 markerte Sametinget sitt 25 års jubileum på et eget jubileumsseminar i forbindelse med Sametingets ordinære møter i komitéer og plenumsmøte 6. til 10. oktober 2014. Vuolábeallái leat biddjojuvvon sártnit mat ledje ávvudeamis, ja leaŋkkat ođđasiidda ja mearkkašumiide. Under følger taler holdt under markeringen, samt lenker til nyhetsklipp og kommentarer. Sártnit leat almmuhuvvo daidda gielaide maid sárdnideaddjit geavahedje. Talene er publisert på de språk talerne har gjort dem tilgjengelig. Danne almmuhuvvojit muhtun sártnit dušše dárogillii dahje sámegillii. Enkelte taler er derfor bare på norsk eller bare på samisk. Geahča sártniid Sáhtát geahččat buot sáhkavuoruid álgogillii dás: Sametingets Web-tv. Se talene Du kan se alle innlegg på originalspråk på Sametingets web-tv. Stuorradiggepresideantta O lemic ThomMessen sárdni lea maid almmuhuvvon NRK neahttasiidduin. Stortingspresident Olemic Thommessens tale er også gjort tilgjengelig på NRK. Rahpansárdni Sámedikki 25-jagi ávvudeamis - Jørn Are Gaski, dievasčoahkkinjođiheaddji Åpningstale ved Jørn Are Gaski, plenumsleder Stuoradiggepresideanta, stáhtaráđđi, sámediggepresideanta, áirasat – Buorit olbmot. Stortingspresident, statsråd, sametingspresident, representanter – mine damer og herrer. Munnje Sámedikki dievasčoahkkinjođiheaddjái lea stuora gudni sávvat didjiide buohkaide bures boahtima dán čalmmusteapmái go lea juste odne ahte Sámediggi rahppui golggotmánu 9.b.1989, Gonagas Ovllás. Det er en stor ære for meg som plenumsleder i Sametinget å kunne ønske dere alle velkommen til denne markeringen av at det nettopp i dag er 25 år siden Sametinget ble åpnet, 9. oktober 1989 av Hans Majestet Kong Olav V. Jagi ovdal, miessemánu 27. beaivvi váldui vuođđoláhkii mielde mearrádus gos čuožžu ahte Norgga eiseválddiin lea ovddasvástádus dasa ahte sámi álbmot sáhttá sihkkarastit ja ovddidit iežaset giela, kultuvrra ja servodaga. Året før, 27. mai 1988, ble det inntatt i grunnloven en bestemmelse om at det påligger norske myndigheter et ansvar for å legge til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, kultur og samfunnsliv. Dán 25 jagis lea ovdáneapmi leamaš buorre, sihke mii guoská riekteovddideapmái ja praktihkalaš politihkkemii sámiid ovddas Norggas ja álgoálbmogiid ovddas riikkaidgaskasaččat. På disse 25 årene har utviklingen vært positiv, både når det gjelder rettsutvikling og praktisk politikk overfor samene i Norge og urfolk internasjonalt. Mun čujuhan dasa mii lea eanemus áigeguovdil maŋimus áiggiid ovddideapmái, namalassii ovttaoaivilvuohta ON váldočoahkkima konferánssas álgoálbmogiidda loahppadokumeantta sisdollui mannan čavčča. Jeg viser til den mest aktuelle og siste tids utvikling, nemlig enigheten om innholdet i sluttdokumentet fra FNs generalforsamlings konferanse om urfolk i høst. Heivii vuohkkasit go dát dáhpáhuvvá juste seamma jagi go mii maid ávvudit norgga vuođđolága 200 jagi, ja dat addá midjiide vejolašvuođa čuvget veahá dárkileappot muhtin vuođđoáššiid. Det er et tilfeldighetenes spill at alt dette skjer nettopp i det året hvor vi også markerer den norske grunnlovens 200 år, men det gir oss en anledning til å reflektere litt grundigere rundt en del grunnleggende forhold. Go jienastanriekti buohkaide váldui mielde vuođđoláhkii 1814:s, de duohtavuođas lei jienastanriekti guhkkin eret das maid mii odne ipmirdit “ buohkaide ”. Da allmenn stemmerett ble innført med grunnloven i 1814, var i realiteten stemmeretten langt fra det vi i dag anser som ” allmenn ”. Dušše moaddásis geain ledje ovdavuoigatvuođat earáid ektui, 7 proseanttas álbmogis, lei duohta jienastanriekti vuođđolága mielde. Bare de mest priviligerte 7 prosent av befolkningen fikk reell stemmerett med grunnloven. 1884:s ožžo bargit geain lei bálká buori dásis, jienastanrievtti, ja buot dievddut ožžo jienastanrievtti 1889:s. I 1884 fikk arbeidere med en viss inntekt stemmerett, mens allmenn stemmerett for menn ble innført i 1889. Easkka 1913 ožžo nissonolbmot maid jienastanrievtti. Først i 1913 fikk kvinner stemmerett. Oktanis dáinna Norgga mátkkiin ođđaáigásaš demokratiijii ja riektestáhtii, šattai sámi kultuvra ja sámi álbmot eanet ja eanet mearkkaškeahtes ja dulbmojuvvui. Samtidig med denne langsomme norske ferden mot et moderne demokrati og en rettsstat, ble den samiske kulturen og det samiske folket i økende grad marginalisert og undertrykket. Sámi ivnnit ipmirduvvo amasin ja dakkárin maid eai háliidan, dađistaga go Norgga ja našunála ipmárdus stuorui, go Norgga ivnnit ledje ruoksat, vielgat ja alit. De samiske fargene ble med voksende norsk og nasjonal bevissthet i økende grad oppfattet som fremmede og uønsket i den nasjonale paletten av rødt, hvitt og blått. Sámi riikkačoahkkin 1917 rievdadii buot. Det samiske landsmøtet i 1917 ble vendepunktet. Dalle álggii sámi diđolašvuođa lokten ja guhkes proseassa álbmotrievttalaš ja demokráhtalaš ovttadássásašvuhtii gaskal sámi ja dáža álbmoga. Da startet den samiske bevisstgjøringen og den lange prosessen mot folkerettslig og demokratisk likeverd mellom det samiske og norske folk. Proseassa man boađus šattai ahte Gonagas Harald Sámedikki rahpamis dajai: En prosess som resulterte i at Hans Majestet Kong Harald under åpningen av Sametinget erklærte: Go mii geahččat áiggis maŋos, de oaidnit mii jođánit ahte dat mat odne leat diehttelas ja vuđolaš vuoigatvuođat ja jurdagat, guhká adnojedje hui ravdamearálažžan ja rievdadeaddjin. Når vi vender blikket bakover i tid, ser vi rakst at det som i dag oppleves som selvsagte og grunnleggende rettigheter og idéer, i lang tid ble oppfattet som svært radikale og revolusjonære. 75 jagi golle dan rájes go vuođđoláhka ásahuvvui gitta bargit besse jienastit válggain. 75 år tok det fra grunnloven ble laget til arbeidere fikk stemme ved valg. Nissonolbmot fertejedje vuordit čuođi jagi. Kvinnene måtte vente i hundre år. Historjjás leat uhccán ovdamearkkat dasa ahte joavkkut addet eret fámu ja ovdduid garra vuostálastima haga. Det er gjennom historien svært få eksempler på at gruppers makt og privilegier oppgis uten sterk motstand. Ná lea maid leamaš ovttadássásašvuođa jurdagiin gaskal dáža ja sámi álbmoga Dat váldá áiggi njulget čuđiid jagiid boasttuvuođaid, ja váldá áiggi lonuhit boares oahpes jurdagiid ođđa ja soaitimis muhtumiidda, amas jurdagiiguin. Slik har det også vært med ideene om likeverdighet mellom det norske og det samiske folk. Det tar tid å rette opp århundrer med urett, og det tar tid å bytte ut gamle kjente idéer med nye og kanskje, for noen, fremmede idéer. Sii geat olu leat politihkken, dihtet áibbas sihkkarit ahte dat áidna mii lea sihkar, lea ahte muhtin boahtá vuosttaldit. De av oss som har erfaring fra politikken vet utmerket godt at det eneste vi kan være helt sikre på, er at noen vil være imot. Ja nu galgá maid leat. Og slik skal det være. Mii sáhttit dál giitit politihkalaš vuostálastiid go sii álo váikkuhit dasa ahte mii fertet buoridit iežamet jurdagiid ja dárkileappot čilget ákkastallamiid. Vi kan alle takke våre politiske motstandere for at de alltid bidrar til at vi må forbedre våre ideer og skjerpe vår argumentasjon. Dat buktá buriid digaštallamiid, ja buoremus bohtosiid. Det skaper gode debatter, og de beste resultatene. Mun oainnán maid ahte borgárlaš ráđđehus Olgešbellodagain ja Ovddádusbellodagain deattuhit ahte sápmelaččat leat álgoálbmogat Norggas, ja ahte Vuođđolága 110 a paragráfa ja sámeláhka leat našunála riektevuođđun sámepolitihkkii. Jeg registrerer at også den borgelige regjeringen med Høyre og Fremskrittspartiet slår fast at samene er urfolk i Norge, og at Grunnloven § 110 a og sameloven er det nasjonale rettsgrunnlaget for samepolitikken. Ráđđehus guorrasa dalle dasa mat maŋimus jagiid leat leamaš váldolinnját Norgga sámepolitihkas ja álbmotrievttalaš geatnegasvuođain mat hábmejit vuođu sámepolitihkkii, earret eará ILO-konvenšuvdna 169 álgoálbmogiid ja olmmoščearddaid birra iešheanalaš stáhtain. Regjeringen slutter seg dermed til det som de siste år har vært hovedlinjene i norsk samepolitikk og de folkerettslige forpliktelser som legger føringer for samepolitikken, blant andre ILO-konvensjon nr. 169 Om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Mun áiggun guođđit Sámedikki eará álbmotválljejuvvomiidda oaivvildit maide lea go ráđđehusa árvalus boahtte jagi stáhtabušehttii buorre dahje heitot. Jeg skal overlate til Sametingets øvrige folkevalgte å mene noe om regjeringens forslag til neste års statsbudsjett er bra eller dårlig. Muhto mun oainnán goitge ahte doarespolitihkalaš ovttamielalašvuohta Norggas váldolinnjáide ja riikkaidgaskasaš riektevuoigatvuođaide Norgga sáme- ja álgoálbmotpolitihkas dál guorrasa maid Ovddádusbellodat. Men jeg konstaterer allikevel at den tverrpolitiske enigheten i Norge om hovedlinjene og det norske og det internasjonale rettsgrunnlaget for norsk same- og urfolkspolitikk nå også omfatter Fremskrittspartiet. Dát addá saji áibbas ođđa ja gelddolaš debáhtaide sámi iešmearrideami ja sámepolitihka ovdáneami birra boahtte jagiin. Det åpner for helt nye og spennende debatter for utviklingen av samisk selvbestemmelse og samepolitikk i årene som kommer. Ja dat rahpá almmolaš saji ja politihkalaš gierdevašvuođa go Sámediggi buorebut sáhttá bidjat fuomášumi sámepolitihka sisdollui, ovdalii go dušše bealuštit dan ahte dat gávdno. Og det åpner det offentlige rommet og den politiske takhøyden når Sametinget i større grad kan rette oppmerksomheten mot innholdet i samepolitikken mer enn å forsvare eksistensen av den. Ráhkis buohkat: Kjære alle sammen: Sámedikki 25 jagi čađa leat duostilis politihkalaš jurdagat leamaš guovddážis. Gjennom Sametingets 25 år har de modige politiske idéene stått sentralt. Jurdagiid ovddidit olbmot, ja muhtimat dáin olbmuin leat sihke ovdal ja maŋŋil Sámedikki vuođđudeami leamaš guovddáš jietnaguoddit dán servodatovdáneamis mas mii dál oaidnit bohtosiid. Idéer utvikles av mennesker, og noen av disse menneskene har både før og etter Sametingets etablering vært helt sentrale målbærere av denne samfunnsutviklingen vi nå ser resultatene av. Váldá lunddolaččat beare guhkes áiggi namuhit buohkaid. Det vil naturligvis ta for lang tid å nevne alle. Muhto muhtumiid sis beassat gullat otná beaivvi mielde. Men noen av disse får vi gleden av å høre på i løpet av dagen i dag. Áiggun goitge namuhit erenoamážit Carsten Smith, guhte olu jagiid čađa ja viiddis áŋgiruššama bokte lea nannen riektevuođu Norgga sámepolitihkas ja sámerievttis. Jeg vil allikevel spesielt nevne Carsten Smith, som gjennom mangeårig og omfattende innsats har styrket rettsgrunnlaget for norsk samepolitikk og samerett. Otná sárdnelisttus leat earret eará stuoradiggepresideanta Olemic Thomassen ja ollu eará njunuš sárdnideaddjit, jurddašeaddjit ja guovddáš aktevrrat 25 jagi čađa. På dagens taleliste står for øvrig stortingspresident Olemic Thomassen og en lang rekke prominente talere, tenkere og sentrale aktører gjennom 25 år. Ráhkis buohkat – Váimmolaš bures boahtin Sámedikki 25-jagi ávvudeapmái. Kjære alle sammen – hjertelig velkommen til Sametingets 25-års jubileum. Sámedikki hástalusat, Magne Ove Varsi, NRK Sápmi Sametingets utfordringer, av Magne Ove Varsi, NRK Sápmi Mun háliidan giitit go lean bovdejuvvon doallat sáhkavuoru Norgga beali sámi álbmoga ovddasteaddji orgána 25-jagi ávvudeamis.”Sámedikki hástalusat ” lea biddjojuvvon bajilčálan dasa, mas galggan hállat. Jeg takker for invitasjon til å holde innlegg ved 25-års jubileet til det samiske folks representative organ i Norge. ” Sametingets utfordringer ” er satt som tittel på det jeg skal snakke om. Sámediggi dáidá gal ieš buoremusat diehtit, makkár hástalusat das leat ja gokko gáma gahká. Sametinget vet nok selv best hvilke utfordringer det står overfor og hvor komagen trykker. Dan maid mun dás dajan, vuođđuduvvá olggobeali dárkomiidda. Det jeg sier her, er basert på betraktninger utenfra. Dás lea dilli guoskkahit dušše moadde ášši ja gaskavuođa, main Sámediggi hástaluvvo olggul dahje main ieš hástala earáid. Den tilmålte tiden gir meg mulighet til å berøre et par prosesser og saker hvor Sametinget møter utfordringer utenfra eller hvor det er Sametinget som utfordrer. Dás mun čuoččun NRK Sámi journalistan ja kommentáhtorin. Jeg står her i egenskap av å være journalist og kommentator ved NRK Sápmi. Dan ledjen njealjádas čuođi jagi dás ovdal maid. Det var jeg også for et kvartårhundre siden. Golggotmánu 10. 1989 muitalin Sámedikki rahpamis NRK TV njuolggasáddagis Kárášjogas. 10. oktober 1989 rapporterte jeg fra åpningen av Sametinget på NRK Fjernsynets direktesending fra Kárášjohka. Dáhpáhus oidnui TVs das rájes go Gonagaslaš Majestehta Olav Viđát ja su mieđuš bođii vuoji čáhppes limousiinnaiguin ja loaiddastii gili kulturvissui ja gitta dan rádjai go allaáiggálaš rahpanseremoniija nogai. Begivenheten ble formidlet fra Hans Majestet Kong Olav V og hans følge kom kjørende i sine sorte limousiner og entret Kulturhuset i bygda, til den høytidelige åpningsseremonien var over. Dat ahte lei riikka monárka, gii rabai sámiid álbmoga válljen orgána, giddádii fuopmášumi mihá viidábut go sámi servodaga. At det var rikets monark som foresto åpningen av samenes folkevalgte organ, ble lagt merke til langt utover det samiske samfunn. Gonagasa oahppaladdan ja buressivdnádus duddjui Sámediggái virggálaš stáhtusa, čalmmustii ahte diggi lea lunddolaš oassi Norgga stáhtavuogádagas ja čájehii ahte dat galgá leat orgána mas lea váikkuhanfápmu sámi gažaldagain. Kongens tilstedeværelse og velsignelse ga Sametinget offisiell status, markerte at tinget er en naturlig del av Norges statssystem og signaliserte allerede fra starten av at det skal være et organ med innflytelse i samiske spørsmål. Dáhpáhusa duođalašsvuohta ja allaárvosašvuohta, ja fuopmášupmi maid dat dagahii, buvttii maiddái hástalusaid Sámedikki politihkkariidda meannudit vásttolaččat ja vuoiŋŋaskeahttá rahčat sámi álbmoga iešmearridanvuoigatvuođa, eana- ja valljodatvuoigatvuođaid, giela ja kultuvrra ja vuođđofriddjavuođaid bealis. Begivenhetens alvor og høytidelighet, og oppmerksomheten den avstedkom, innebar også en utfordring for Sametingets politikere til å være ansvarsfulle og aldri hvile i sin gjerning for det samiske folks rett til selvbestemmelse, land- og ressursrettigheter, språk og kultur og grunnleggende friheter. Dál diehtit ahte Sámediggi jagiid mielde lea rábidan alcces stuorát váikkuhanfámu almmolašvuođas ja čájehan fámolaččabun – goitge eahpevirggálaččat – dihto áššiin go dan maid stáhta eiseválddit leat dasa mieđihan láhkamearrádusaid bokte. I dag vet vi at Sametinget opp gjennom årene har opparbeidet seg atskillig innflytelse i det offentlige rom og vist seg å ha større makt - riktignok en større informell enn formell makt - i enkelte saker enn det statlige myndigheter har vært villige til å innrømme det i lovs form. Sámelága paragráfa 1-2 [1] addá dulkonmuni Sámedikki fámu ja válddi hárrái. Samelovens paragraf 2-1 [1] gir rom for ulike tolkninger av Sametingets makt og myndighet. Nuppi bealis lea dikkis friddjavuohta váldit ovdan ja bargat buot áššiiguin, maid ieš atná mávssolažžan sámiide. På den ene side står tinget fritt til å ta opp og arbeide med alle saker som det selv oppfatter å være av betydning for samene. Dat sáhttá gieđahallat juohke ášši sámi servodagas dahje juohke gažaldaga, mii lea áigeguovdil sámiide. Det kan altså behandle ethvert forhold i det samiske samfunnet eller enhver sak som er relevant for samer. Nuppi bealis gullá eará orgánaide, dakkár orgánaide main álelassii lea ii-sámi stivreneanetlohku – namalassii ráđđehussii ja Stuorradiggái – mearridit, galgágo Sámediggi sáhttit hálddašit ruđaid mat juolluduvvojit sámi ulbmiliidda stáhtabudjeahta bokte. På den annen side er det er opp til andre organer, organer som alltid vil ha et ikke-samisk styringsflertall – dvs. regjering og Storting – å avgjøre om Sametinget skal kunne forvalte midler som bevilges til samiske formål over statsbudsjettet. Virggálaš mearridanválddi oažžu Sámediggi dalle dahje juos Stuorradiggi mearrida dan lága dahje eará mearrádusa bokte. Formell beslutningsmyndighet får Sametinget når og hvis Stortinget bestemmer det i lovs form eller på annen måte. Sámedikki áirasiidda lea hástalus vuos ieža gaskaneaset soabadit, galgetgo ja masa galget gáibidit mearridanválddi. Det er en utfordring for Sametingets representanter først å bli enige seg imellom om og hva de skal kreve beslutningsmyndighet i. Vel stuorát hástalussan šaddá dasto oažžut Norgga láhkaaddi čoakkalmasa guorrasit gáibádusaide mearridanválddi hárrái. En enda større utfordring er deretter å oppnå gehør for sine krav om beslutningsmyndighet hos politikere som bestemmer i Norges lovgivende forsamling. Nugo mun vuohtán, de ledje dáža eiseválddit áigodagas 1989 s – 2005 i sodjaleamen nannoseappot dovddastit ja gudnejahttit ahte sámit leat sierra álbmot, mas lea iešmearridanvuoigatvuohta dálá stáhtarájáid ja – vuogádaga siskkobealde ovtta dásis dáža álbmogiin. Slik jeg ser det, var norske myndigheter i perioden fra 1989 til 2005 på vei mot en stadig større anerkjennelse av at samene utgjør et eget folk som har rett til selvbestemmelse innenfor nåværende statsgrenser og – system på like fot med det norske folk. Álgoáigodagain gieđahalle goitge eiseválddit Sámedikki dábálaš gulaskuddanorgánan sámi gažaldagain, dakkárin mii lei ráđđehusa sámi áššiid ovddasvástideaddji departemeantta vuollásaš. I de innledende periodene ble Sametinget riktignok behandlet som et ordinært høringsorgan i samiske spørsmål, som er underlagt departementet med ansvar for samiske saker i regjeringen. Ná šattai dilli vaikko diggi ovddasta sierra álbmoga. Dette skjedde selv om tinget representerer et helt folk. Sámediggi galggai vuollánit dasa, ahte lea stáhtalaš hálddahusorgána, ja galggai dajahus departemeantta bálvalusgeainnu bokte gálgat mohkiidis. Regjeringen forventet at Sametinget skulle avfinne seg med at det er et underliggende statlig forvaltningsorgan, og skulle gå såkalt tjenestevei via departementet med sine ærender. Čielgaseamos ovdamearka dán dáfus lei Ráitevári / Rio Tinto-ášši 1994 s. Det klareste eksempel i så måte var Ráitevárri- / Rio Tinto-saken i 1994. Dalle geahččalii dalá gieldaministtar Gunnar Berge (Bb) ráŋgut sámediggepresideantta Ole Henrik Magga Stuorradikki sárdnestuolus, danne go Magga mahkáš lei duolmmastan iežas gealbbu dahje doaibmasuorggi olggobeallái ja rihkkon lága dalle go dearahii Ráitevárrái sámi álbmoga bealis lohkat ávžžuhusa multinationála ruvkesearvái Rio Tintoi. Da reagerte daværende kommunalminister Gunnar Berge (Ap) i 1994 med å refse sametingspresident Ole Henrik Magga fra Stortingets talerstol for angivelig å ha gått ut over sin kompetanse og dermed brutt loven da Magga stilte opp på Karasjok-fjellet og leste opp en anmodning på vegne av det samiske folk til det multinasjonale gruveselskapet Rio Tinto. Sámediggepresideanta siđai Rio Tinto heaittihit buot mineráladoaimmaid Ráiteváris dassážii go sámiid eana- ja luondduvalljodatvuoigatvuođat ledje čielggaduvvon. Dan dagu dihtii njunnádii stáhtaráđđi. Sametingspresidenten ba Rio Tinto om å opphøre med all mineralletevirksomhet i Ráitevárri inntil samenes land- og naturressursrettigheter var avklart, noe som falt statsråden tungt for brystet. Sámediggi vástidii, ahte ráđđehus ii sáhte bagadit álbmoga válljen orgána. Sametinget svarte med at regjeringen ikke kan instruere et folkevalgt organ. Dáhpáhus čájeha, mo Sámediggi árrat doaimmastis hástalii ráđđehusa sámi álbmoga jietnaguoddin su váldehuvainis. Hendelsen viser hvordan Sametinget tidlig i sin virksomhet utfordret regjeringen som talerør for det samiske folk med vlje til makt. Ráitevári áššis čájehii Sámediggi, ahte lea válmmaš ja ahte das lea cuogga dáistalit alcces symbolalaš válddi áššiin, main stáhta eiseválddit eai dáhto addit dasa virggálaš mearridanválddi. Gjennom Ráitevárri-saken viste Sametinget at det er beredt og kapabelt til å tilkjempe seg symbolsk makt i saker hvor statlige myndigheter ikke vil gi det formell beslutningsmyndighet. Mun háliidan maiddái geassit ovdan finnmárkkulága proseassa gitta Stuorradikki loahpalaš mearrádusa rádjai mihttočuoldan Sámedikki válddi ja váikkuhanfámu rábidanbarggus. Jeg vil videre trekke fram prosessen fram til Stortingets endelige vedtak om finnmarksloven i 2005 som en milepæl i Sametingets arbeid med å opparbeide seg makt og innflytelse. Finnmárkkulága gieđahallamis 2005 s oaččui Sámediggi dakkár váikkuhanfámu, man hárve olbmo ledje oppa govahallange dalle go diggi ceggejuvvui 1989 s. Under behandlingen av finnmarksloven i 2005 oppnådde Sametinget en påvirkningskraft som kanskje få hadde kunnet forestille seg da tinget ble etablert i 1989. Álggus ávvudedje buohkat dainna go sámit viimmat ledje ožžon orgána, gos oaivilat sáhttet iskojuvvot vuostálaga ja loahpas gártat sohppojuvvon oaidnun sámi áššiin. I begynnelsen jublet alle over at samene endelig hadde fått et eget organ hvor meninger kan brytes og hvor disse til slutt skal materialisere seg i omforente standpunkter i samiske saker. Muhto dalle go borgárlaš ráđđehus, Bondevik II., 2005 s buvttii Stuorradiggái ovdan su finnmárkkulága láhkaárvalusas, masa ii duhtan Finnmárkku fylkkadiggi iige Sámediggi, de čájehii Sámediggi dáhtu ja dáidduid hástalit guovddášválddi. Men da den borgerlige regjeringen, Bondevik II, i 2005 la fram en lovproposisjon om finnmarksloven til Stortinget som verken Finnmark fylkesting eller Sametinget var fornøyd med, viste Sametinget sin vilje og evne til å utfordre sentralmakten. Sámedikkis lei gal buorre cuohkki. Sametinget hadde da også en god sak. Áššedovdilávdegoddi celkkii oainnat, ahte ráđđehusa láhkaárvalus ii deavdde gáibádusaid, maid riikkaidgaskasaš álbmotriekti bidjá eamiálbmogiid eaiggátráđđejumi hárrái sin iežaset árbevirolaš eatnamiin ja territoriijain. Et ekspertutvalg slo nemlig fast at regjeringens lovforslag ikke oppfylte kravene som internasjonal folkerett oppstiller om urfolks eierrådighet over sine egne tradisjonelle land og territorier. Dakkár finnmárkkuláhka, mii lei dagahit sámiid uhcitlohkui eanaeaiggátorgána stivrejumis, livččii rihkkon álbmotrievtti mearrádusaid. En finnmarkslov som plasserte samene i mindretallsposisjon i landeierorganet var i strid med folkeretten. Riidu earenoamážit ráđđehusa ja Sámedikki gaskkas garai dalle. Striden hardnet da til mellom regjeringen og Sametinget. Dat livččii sáhttán gártat bistevaš soahpameahttunvuohtan 95 proseantta Finnmárkku eatnamiid eaiggátvuođa alde. Den kunne ha utviklet seg til en vedvarende konflikt om eiendomsretten til 95 prosent av Finnmarks landarealer. Ja dat livččii gal vahágahttán Norgga beaggima riikkaidgaskasaččat olmmošvuoigatvuođanašuvdnan ja álgoálbmogiid vuoigatvuođaid bealušteaddjin. Og den ville definitivt ha skadet Norges omdømme internasjonalt som en menneskerettighetsnasjon og forkjemper for urfolks rettigheter. Proseassas finnmárkkulága hárrai dáhpáhuvai almmage juoga, mii ii lean goassege ovdal dáhpáhuvvan. I prosessen rundt finnmarksloven hendte det imidlertid noe som aldri tidligere hadde skjedd. Stuorradikki justiisakomitea bovdii vuosttas gearddi, ii dušše sámiid historjjás, muhto maiddái Stuorradikki iežas historjjás, áššeoasáláččaid mat eai gullan nationalačoakkalmassii ráđđádallamiidda láhkaevttohusa hárrái, man ráđđehus lei juo buktán Stuorradikki gieđahallamii. Stortingets justiskomité inviterte for første gang, ikke bare i samenes historie, men også i Stortingets egen historie, parter utenfor nasjonalforsamlingen til konsultasjoner om et lovforslag som regjeringen allerede hadde lagt fram for Stortinget. Ráđđádallamat mat de šadde, ledje dadjat juo šiehtadallamat, nu ahte Sámediggi ja Finnmárkku fylkkagielda duođaid ledje mielde hábmemin láhkateavstta, man riikka láhkaaddit loahpas galge virggálaččat mearridit. Konsultasjonene som ble ført, fikk preg av nærmest å være forhandlinger, dvs. at representanter for Sametinget og Finnmark fylke faktisk deltok i den konkrete utformingen av en lovtekst som landets lovgivere til slutt formelt skulle vedta. Proseassa dagai loahpas, ahte Sámediggi oaččui beali Finnmárkkuopmodaga stivraáirasiin, mii mielddisbuvttii mieldenearrideami eaiggátorgánas. Prosessen endte med at Sametinget fikk halvparten av Finnmarkseiendommens styrerepresentanter, som innebærer en medbestemmelse i eierorganet. Sámediggi nagadii oažžut áigái, ahte Finnmárkku geavahan- ja oamastanvuoigatvuođat galge čielggaduvvot velá Finnmárkokomišuvnna bokte. Videre oppnådde Sametinget at bruks- og eiendomsrettighetene til grunnen i Finnmark skulle utredes videre gjennom Finnmarkskommisjonen. Ráđđádallanproseassa loahpas bákkohii Sámediggi maiddái ráđđehusa miehtat čielggadit sámiid ja earáid guolastanvuoigatvuođaid Finnmárkku rittuin ja vuonain. På tampen av konsultasjonsprosessen fikk Sametinget også regjeringen til å gi innrømmelser i form av en utredning om samers og andres fiskerirettigheter i havet utenfor Finnmark. Finnmárkkulága proseassas čájehii Sámediggi, ahte dat ii leat ovddimustá eiseválddiid doaibmabijuid vuosttaldeaddji, muhto duođaid bajáshuksejeaddji ovttasbargoguoibmi, go fal oažžu vejolašvuođa ráđđádallat ja šiehtadallat buori oskkus. I prosessen om finnmarksloven viste Sametinget at det som politisk organ ikke først og fremst er ute etter å protestere mot myndighetenes tiltak, men at det faktisk er en konstruktiv samarbeidspartner når det gis mulighet til konsultasjoner og forhandlinger som skjer i god tro. Áigodagas 1989 rájes 2005 rádjai earáhuvai eisveálddiid vuohki gieđahallat Sámedikki nu, ahte adnojuvvui álggus dábálaš gulaskuddanorgánan ja loahpas stáhta eiseválddiid virggálaš ráđđádallanorgánan. Fra 1989 til 2005 gikk altså Sametinget fra å bli behandlet som et ordinært høringsorgan til formelt å være en konsultasjonspartner for statlige myndigheter. Boahtte ovdánanlávki man Sámediggi livččii sáhttán vuordit, livččii juos dohkkehuvvošii stáhta eiseválddiid duođalaš šiehtadallanguoibmin áššiin, mat mearkkašit olu sámi álbmogii. Det neste steg for Sametinget kunne forventes å være å få en status som en reell forhandlingspartner med statlige myndigheter i saker med særlig betydning for det samiske folk. Sihke Stoltenberg I-ráđđehus ja Bondevik II-ráđđehus lea stuorradiggedieđáhusain Norgga sámepolitihkas 2000-logu álggogeahčen nannen, ahte sámi albmogis lea vuoigatvuohta iešmearrideapmái. Både Stoltenberg I-regjeringen og Bondevik II-regjeringen har i stortingsmeldinger om norsk samepolitikk på begynnelsen av 2000-tallet slått fast at det samiske folk har rett til selvbestemmelse. Muhto, maŋŋá go finnmárkkuláhka lei mearriduvvon 2005 s, ja Sámediggi lei ožžon mieldemearrideami Finnmárkkuopmodagas, Bondevik II-ráđđehus ja Sámediggi leigga vuolláičállán ráđđádallanšiehtadusa sámi áššiid hárrái ja Stoltenberg II lei váldán badjelasas ráđđehusválddi, de máhcahuvvogođii Norgga sámepolitihkka. Men, etter at finnmarksloven var blitt vedtatt i 2005, Sametinget hadde fått medbestemmelse i eierorganet Finnmarkseiendommen, Bondevik II-regjeringen og Sametinget hadde underskrevet konsultasjonsavtalen om samiske saker og Stoltenberg II hadde overtatt regjeringsmakten, begynte reverseringen av norsk samepolitikk. Sámediggi šattai das rájes gillát lossa vuostegieđageavada barggadettiinis beassat orgánan, mas lea gealbu mearridit siskkáldas ja báikkálaš sámi áššiin. Sametinget har måttet tåle flere tilbakeslag i arbeidet med å bygge seg opp som et organ med kompetanse til å fatte beslutninger i interne og lokale samiske anliggender. Ráđđádallamiin minerálalágas 2009 s, riddoguolástanlávdegotti árvalusas 2012 s ja boazodoallohálddahusa ođđasitorganiseremis 2013 s lea ruksesruoná ráđđehus vuodján Sámedikki badjel. I konsultasjonene om mineralloven i 2009, om kystfiskeutvalgets innstilling i 2012 og om omorganiseringen av reindriftsforvaltningen i 2013 regelrett overkjørte den rødgrønne regjeringen Sametinget. Ráđđehus gulai gal Sámedikki oainnuid ja gáibádusaid, muhto ii váldán daid vuhtii. Sametingets synspunkter og krav i disse sakene ble registrert, men ikke tatt hensyn til. Sámediggi vikkai gal, muhto ii lihkostuvvan váikkuhit dáid áššiide dialoga bokte, ja sámiid álbmoga válljen orgána dassaluvvui fas ovddeš rollii gulaskuddanorgánan. Sametingets forsøk på å påvirke utfallet i disse sakene gjennom dialog viste seg å være fånyttes, og samenes folkevalgte organ ble satt tilbake i en rolle som høringsorgan. «Mii leat gullan maid dadjabehtet, muhto dahkat nugo dáhttut, š lea dieđáhus man ráđđehus buvttii linjáid gaskkas. «Vi har hørt hva dere sier, men gjør som vi vil, š er beskjeden som gis mellom linjene. Mearridanválddi ja šiehtadallanvuoigatvuođa šaddá Sámediggi dás duohko dušše guhket geahččat, juos galgat jáhkkit riikka ovddit ráđđehushoavdda Jens Stoltenberg (Bb) ja dálá stáhtaministara Erna Solberg (O) cealkámušaide. Beslutningsmyndighet og forhandlingsrett er nok noe Sametinget kan se langt etter, skal vi tro utsagnene til både landets forrige regjeringssjef Jens Stoltenberg (Ap) og nåværende statsminister Erna Solberg (H). Goappašagat leaba gažadeamis NRK Sámiin cealkán, ahte iešmearrideapmi, masa maid gullá iešstivrejupmi siskkáldas ja báikkálaš sámi áššiin, ii leat áigeguovdilis politihkka ii dáža politihka gurut- iige olgešbealde. Begge har i intervju med NRK Sápmi uttalt at selvbestemmelse, herunder selvstyre i interne og lokale samiske saker, ikke er aktuell politikk verken for venstre- eller høyresiden i norsk politikk. Loahpas áiggun dadjat juoidá sámegielaid hálddašeamis, mii lea okta Sámedikki hástalusain. Avslutningsvis vil jeg vil nå si noe om forvaltningen av samiske språk i Norge som en av utfordringene til Sametinget. Sámedikki rahpamis golggotmánu 7. 1997 julggaštii Gonagaslaš Majestehta Harald Viđát sártnistis čuovvovaččat: Under åpningen av Sametinget 7. oktober 1997 erklærte Hans Majestet Kong Harald V følgende: ” Norgga stáhta lea vuođđuduvvon guovtti álbmoga territoriijai – dážaid ja sámiid. ” Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer. Sámi historjá gođđása čavgadit dáža historjái. Samisk historie er tett flettet sammen med norsk historie. Dál fertet šállošit dan vuoigatmeahttunvuođa, man Norgga stáhta ovdal lea dahkan sámi álbmogii garra dáruiduhttinpolitihka bokte. I dag må vi beklage den urett den norske stat tidligere har påført det samiske folk gjennom en hard fornorskingspolitikk. Norgga stáhtas lea danne earenoamáš vástu lágidit dilálašvuođaid nu, ahte sámi álbmot sáhttá hukset nanu ja eallinnávccalaš servodaga. Den norske stat har derfor et særlig ansvar for å legge forholdene til rette for at det samiske folk skal bygge et sterkt og levedyktig samfunn. Dát lea vieruiduvvan vuoigatvuohta, mii vuođđuduvvá sámiid eallimii sin iežaset guovlluin mii lea leamaš doloža rájes. ” Dette er en hevdvunnen rett basert på samenes tilstedeværelse i sine områder som går langt tilbake i tiden. ” Dás nanne riikka oaivámuš, ahte Norgga territoriija gullá guovtti álbmogii, mat ledje ja elle dáppe dalle go stáhta ráját gessojuvvojedje ránnjáriikkaid vuostá. Her slår rikets overhode fast at nasjonalstaten Norge utgjør territoriet til to folk som var til stede og levde her da statens grenser ble trukket opp mot nabolandene. Iige dát lean juoga man Gonagaslaš Majestehta ieš hutkkai, muhto son julggaštii dán stáhta eiseválddiid bealis. Og det var noe Hans Majestet ikke fant på selv, men erklærte på vegne av statens myndigheter. Jagland-ráđđehus nannii Stuorradiggedieđáhusas nr. 41 s (1996-97) Norgga sámepolitihkas, ahte ” sámit leat nubbi Norgga guovtti stáhtavuođđudeaddji álbmogis. Jagland-regjeringen slo fast i Stortingsmelding nr. 41 (1996-97) om norsk samepolitikk at ” samene utgjør ett av de to statskonstituerende folk i Norge. [Ja] Norgga sámepolitihkka galgá doahttalit prinsihpaid, mat leat nannejuvvon oppalaš riikkaidgaskasaš álbmotrievttis ja álgoálbmotrievttis. ” [Og] norsk samepolitikk skal etterleve prinsippene nedfelt i generell internasjonal folkerett og urfolksrett. ” [2] [2] Dán guovtti álbmoga territoriijas leat, nugo diehtit, valjis sihke ođasmuvvi ja ođasmuvvameahttun luondduresurssat. De to folkenes territorium er som vi vet rikt på både fornybare og ikke-fornybare naturressurser. Guolásteamit, ruvkedoaimmat, hirsačuohppamat, oljo- ja gássaávkkástallan jna. leat buktán stuora dietnasiid stáhtii ja jábálašvuođa servodahkii. Fiske, gruvedrift, tømmerhogst, olje- og gassutvinning osv. har brakt inn store inntekter til staten og velstand til samfunnet. Luondduresurssat dán guovtti álbmoga territoriijas leat dahkan vuođu dasa, ahte Norga lea beassan dilis Eurohpá geafit riikkaid searvvis ja šaddan máilmmi riggámus našuvdnan, stáhta mii suitá fuolahit álbmogii buot buoremus buresbirgejumi ja nanu servodainstitušuvnnaid nugo mánáidgárddiid, skuvllaid, allaoahpahagaid, dearvvasinstitušuvnnaid, kulturinstitušuvnnaid, jna.. Det er naturressursene på disse to folks felles territorium som har gitt Norge forutsetninger til å gå fra å være blant Europas fattige land til å bli verdens rikeste nasjon med velferdsgoder og solide samfunnsinstitusjoner som barnehager, skoler, universiteter, helseinstitusjoner, kulturinstitusjoner, osv.. Stáhta eiseválddit leat fuolahan, ahte dáru giella, kultuvra ja servodateallin suodjaluvvo ja ovddiduvvo olles servodagas, das rájes go mii riegádit, bajásšaddat ja vázzit skuvllaid, bargat iežamet oasi bargoeallimis ja mannat ealáhahkii guhkes bargoeallima ja servodatdoaimma maŋŋá. Statlige myndigheter har sørget for at norsk språk, kultur og samfunnsliv ivaretas og utvikles i hele samfunnet, fra vi blir født, vokser opp og går gjennom utdanningssystemet, yter vår skjerv i arbeidslivet og takker av etter en lang arbeidsøkt og samfunnsinnsats. Mii beassat vázzit eallima čađa dáru giella, kultuvra ja árvvut buot birra. Vi får gå gjennom livet omsluttet av norsk språk, kultur og verdier, ja faktisk bæres vi på en norsk gullstol gjennom livet. Dážavuohta lea diehttelas juohke diŋggas maid mii bargat ja vuordit oažžut, buot ortnegat, bálvalusat ja doaibmabijut vuođđuduvvet dáru gillii ja kultuvrii. Det norske er en selvfølge i alt vi foretar og forventer oss, alle ordninger, tjenester og tiltak baserer seg på norsk språk og kultur. Maiddái sámit návddašit dán ovttaláganvuođa politihka šattuin. Også samene har fått nyte av denne likhetspolitikkens frukter. Sámit ožžot oasiset servodatburiin. De får sin del av de norske samfunnsgodene. Juos leat dážat. Som norske nordmenn. Juos atnet dárogiela. På norsk. Muhto mearihis árvvut, maid stáhta lea ožžon háldosis, ja maid lea atnán hukset dážavuođa, leat seammás adnojuvvon válgat politihka, man ulbmil lea leamaš luottahuhttit sámi giela, kultuvrra ja servodateallima. Men de ufattelige verdiene som staten har fått til sin rådighet, og som er blitt benyttet til å bygge opp det norske, er samtidig blitt brukt til å føre en politikk som har gått ut på å utslette samisk språk, kultur og samfunnsliv. Ulbmil lea leamaš ráhkadit našuvnna, mii lea buhtis dážavuođainis, servodaga masa eai čága veahádagat, ja mii galggai neaktit ovttakultuvrragin ja ovttagielagin Formålet har vært å skape en nasjon som er rent norsk, hvor det ikke er plass til minoriteter, og som skulle framstå som monokulturell og enspråklig. Gonagas Harald šállošiige 1997 s dan vuoigatmeahttunvuođa, man stáhta eiseválddit, namalassii stuorradikkepolitihkkarat, ráđđehushoavddat ja – lahtut, stáhtalaš virgeolbmot ja earát geain lea leamaš vástu hábmet ja čađahit stáhta politihka historjjá čađa, leat bággen sámiid badjelii garra assimilerendoaibmabijuid bokte. Kong Harald beklaget da også i 1997 den uretten som statlige myndigheter, dvs. stortingspolitikere, regjeringssjefer og - medlemmer, statlige tjenestemenn og – kvinner og andre med ansvar for å utforme og gjennomføre statens politikk opp gjennom historien, har påført samene gjennom sine sterke assimileringstiltak. Mii galgat muitit, ahte dáruiduhttinpolitihka ja eará nationalisttalaš doaibmabijuid leat demokráhtalaččat válljejuvvon orgánat mearridan. Vi skal være klar over at fornorskingen og andre nasjonalistiske tiltak er blitt til gjennom vedtak fattet av demokratisk valgte organer. Ja dat leat leamaš mielde dahkamin sámevuosttaldeaddji ja sámevašánis guottuid dán servodahkii. Og de har vært med på å legitimere sameskepsis og antisamiske holdninger i dette samfunnet. Ii leat nu galle jagi áigi, go sámi geaidnogalbbat báhččojuvvojedje suokkisin Davvi-Romssas. Hárvenaš olmmoš hirpmástuvvá, go sámi galbbat dálge durddiduvvojit málain eará báikkiin. Det er ikke mange år siden samiske skilt ble skutt i filler i Nord-Troms, og fortsatt overrasker det få – om noen - når samiske skilt blir tilgriset med maling også andre steder i landet. Go muhtin gieldda orgána hehtte sámi báikenamaid geavahuvvomis ja gieldá gudnejahttimis sámiid gielalaš olmmošvuoigatvuođaid, de ii giddát dat riikkamediaid fuopmášumi ja riikkapolitihkkariid fuola. At kommunale organer motsetter seg bruken av samiske stedsnavn og nekter å respektere samers språklige menneskerettigheter, er heller ikke egnet til å fange riksmedienes interesse og dermed rikspolitikernes engasjement. Gehččet mat Romssa gávpoga. Se på Tromsø. Gielda lei ohcan beassat mielde sámi gielaid hálddašanguvlui. Kommunen hadde søkt om å bli innlemmet i forvaltningsområdet for samiske språk. Muhto de šattai sámevuohta temán válgagižžui 2011 s. Så ble det samiske tema for valgkampen i 2011. Vuosteháhku sámi galbbaide gávpogis lei sihkkaris válgavealta, ja vuosttas lohpádus man ođđa borgárlaš eanetlohku ollašuhtii, lei geassit gieldda ohcamuša ruoktot. Motstand mot samiske skilt i bybildet var en sikker valgvinner, og det første det nye borgerlige flertallet i kommunestyret gjorde, var å trekke tilbake søknaden. Báikkálaš dáža demokratiija válddii buot vuoittuid. Det lokale norske demokratiet seiret. Romssa sámit báhce haga. Samene i Tromsø ble stående igjen som tapere. Gielddain mat leat olggobealde hálddašanguovllu, eai oaččo sámi mánát ja nuorat sámi vuosttasgiela oahpahusa. Med kommunen stående utenfor forvaltningsområdet for samiske språk er samiske barn og unge ikke sikret en rett til opplæring med samisk som førstespråk. Sámediggi ii almmage vuollánan, muhto dagai sierra šiehtadusa Romssa gielddain, mii galggašii sihkkarastit buoret gielladili Romssa sámiide. I Tromsøs tilfelle ga Sametinget seg ikke, men fikk i stand en avtale som skal sikre samenes språkrettigheter i kommunen. Dán ja eará sullasaš sámi báikkálaš giellaáššiin mat leat gielddain, ii leat Sámedikkis virggálaš váldi mearridit. Denne og liknende saker om samisk språk lokalt i kommunene har Sametinget ingen formell myndighet til å foreta beslutninger i. Váldi mearridit báikkálaš sámi áššiin gullá juohke gielddastivrii. Det er opp til det enkelte kommunestyret å ta avgjørelser om samisk språk lokalt. Dasgo Norgga gielddaide lea addojuvvon iešstivrejupmi báikkálaš áššiin. For kommunene i Norge har fått delegert et selvstyre i lokale anliggender. Dákkár iešstivrejupmi báikkálaš ja siskkáldas sámi áššiin, nugo giella dáidá leat, ii leat addojuvvon Sámediggái. Sámedikkis váilu iešstivrejupmi, mii gielddain gal lea. Et tilsvarende selvstyre i lokale og interne samiske saker, som vel språk må kunne defineres som, er ikke blitt gitt til Sametinget. Juos sámit galget beassat návddašit giellavuoigatvuođain maid sámeláhka galggašii sihkkarastit, de dárbbašit buorredáhtolašvuođa guoskevaš gielddastivrras, main eanaš háviin lea dáža eanetlohku. For at samer lokalt skal kunne nyte godt av sine språkrettigheter etter sameloven, er de avhengige av godvilje fra sine respektive kommunestyrer, som i all hovedsak består av en norsk majoritet. Dasto lea ráđđehus, mii mearrida galgetgo gielddat mat ohcet beassat mielde giellahálddašanguvlui, galget oažžut ruđa dasa. Deretter er det er regjeringen som avgjør om kommuner som søker om å bli del av forvaltningsområdet for samiske språk skal få midler til det. Sámediggi beassá mielde áššegieđahallamii easkka dalle go ráđđehusa ja Stuorradikki bealljemerken ruđat galget sirdojuvvot gielddaide, mat leat mielde giellahálddašanguovllus. Sametinget kommer først inn når de øremerkede midlene til samisk språk på statsbudsjettet skal overføres til kommuner som er med i forvaltningsområdet. Sámediggi beassa sirdit ruđaid. Sametinget får lov til å foreta selve pengetransaksjonen. Sámediggepresideanta Aili Keskitalo dajai sártnis Norgga Sámiid Riikkasearvvi riikkačoahkkimis mannan basiid, ahte searvvi áirasat sehtet muitit ahte lea oassi iešmearrideamis go Sámediggi lea hálddahusorgána.”Dávjá moitojuvvo ahte Sámediggi lea šaddan hálddahusorgánan stáhtii, ja ahte čuovvovaš byrokratiseren sáhttá heavahit politihkalaš višuvnnaid ja proseassaid, ” dajai. Sametingspresident Aili Keskitalo sa i en tale under Norske Samers Riksforbunds landsmøte sist helg at organisasjonens delegater må huske på at det er et ledd av selvbestemmelse når Sametinget er et forvaltningsorgan. ” Ofte framkommer det kritikk om at Sametinget er blitt et forvaltningsorgan for staten, og at den påfølgende byråkratiseringen gjør at de politiske visjonene og prosessene kan drukne, ” sa hun. Semináras 2008 s man Gáldu Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš doalai mu jođihanáiggis, doppe dajai sosiálekonoma Rune Fjellheim, gii lea Sámedikki direktor dál, ahte sámiid álbmoga válljen orgána dušše hálddaša 40 proseantta buohkanas ruhtajuolludemiin sámi ulbmiliidda, ja stáhta hálddaša 60 proseantta. På et seminar i regi av Gáldu, Kompetansesenteret for urfolks rettigheter, som jeg tidligere ledet, konstaterte sosialøkonom Rune Fjellheim, som i dag er direktør ved Sametinget, i 2008 at samenes folkevalgte organ bare forvalter 40 prosent av de totale bevilgningene til samiske formål. De resterende 60 prosent er det staten som forvalter. Son muitalii ahte dušše 22 miljovnna kruvnnu doaibmaruhtapoasttain Sámedikki budjeahtas, mat 2008 s ledje sullii 300 miljovnna, leat dakkárat maidda Sámediggi ieš lea dahkan álgaga. Han fortalte også at bare 22 millioner kroner av virkemiddelpostene på Sametingets budsjett, som i 2008 var på omtrent 300 millioner, er initiert av Sametinget selv. Dát gártá dušše čieza proseantta Sámedikki iežas budjeahtas, ja 2,9 proseantta oppalaš jahkásaš stáhta ruhtajuolludemiin sámi ulbmiliidda. Dette utgjør sju prosent av Sametingets eget budsjett, og 2,9 prosent av de totale årlige statlige overføringene til samiske formål. Ferte leat oalle hástalussan Sámediggái ja dan áirasiidda, go stáhta dahká álgaga ja hábme 97 proseantta buohkanas ruđalaš váikkuhangaskaomiin sámepolitihkalaš suorggis. Det må oppleves som en utfordring for Sametinget og dets representanter at staten initierer og utformer 97 prosent av de samlede økonomiske virkemidlene på det samepolitiske området. Ferte lea oalle duššástuhtti, go stáhta dahká álgaga ja hábme 93 proseantta sámepolitihkas, man Sámediggi hálddaša. Det må da også oppleves som frustrerende at staten initierer og utformer 93 prosent av den samepolitikken som forvaltes av Sametinget. Fjellheim loahpahii dainna, ahte Norgga Sámediggi ii hálddaš iežas sámepolitihka, muhto baicca lea stáhta sámepolitihka alladásat hálddašeaddji. Fjellheim konkluderte med at Sametinget i Norge ikke forvalter egen samepolitikk, men i stedet er en avansert forvalter av statens samepolitikk. Dajai ahte dálá vuogádat ii leat dakkár, man govttolaččat sáhttá gohčodit sámi iešmearrideapmin, ja ahte danne dárbbašuvvo ođđa ruhtadanvuogádat sámepolitihkalaš doaibmabijuide. Han sa at dagens system ikke er innenfor det som man med rimelighet kan betegne som samisk selvbestemmelse, og at det derfor er nødvendig med en ny ordning for finansiering av samepolitiske tiltak. 1997 s celkkii Gonagas, ahte stáhtas lea earenoamáš ovddasvástádus lágidit dilálašvuođaid nu ahte sámi álbmot sáhttá hukset gievrras ja eallinnávccalaš servodaga. I 1997 sa Kongen at staten har et særlig ansvar for å legge forholdene til rette for at det samiske folk skal bygge et sterkt og levedyktig samfunn. Dát máksá ahte Norgga stáhtas ja dan eiseválddiin lea ovddasvástádus ja geatnegasvuohta addit sámi álbmogii vejolašvuođaid ieš hukset ealli sámi servodaga. Det betyr at den norske stat og dens myndigheter har et ansvar og en plikt til å gi det samiske folk forutsetninger til selv å bygge opp et vitalt samisk samfunn. Ammahal dat ferte leat servodat, gos boahttevaš sámi sohkabuolvvat sáhttet eallit ja lieđđut dán oktasaš dáža-sámi territoriijas sápmelažžan, sámegillii, sámi kultuvrras ja sámi servodagas. Det må jo være et samfunn hvor kommende samiske generasjoner får leve og utfolde seg på dette felles norsk-samiske territoriet som samer, på samisk, i sin samiske kultur og sitt samiske samfunn. Dát dáidá leamen stuorámus hástalus Sámediggái. Dette er kanskje den største utfordringen til Sametinget. Giitu fuopmášumis ! Sametinget er 25 år - Dagen KRONIKKER OG KOMMENTARER Sametinget fyller 25 år - Ságat NYHETER Stuorra ávvubeaivi - Ávvir Sametinget jubilerer - Liberaleren.no Jusstopp kritiserer ministre - NRK Sápmi Sametingets 25-årige liv: #nrks25 - NRK Sápmi Gudnajahtton 25-jahkásáš Sámediggi, Norga sámedikki presideanta, Ruoŧa sámedikki presideanta, buorut Norgga stáhta ovddasteaddjit ja árvoguossit. Stortingspresident, statsråd, og kjære jubilanter: plenumsleder, Sametingspresident, representanter for det samiske folket i Finland, Russland og Sverige, Sametingets medlemmer, ærede forsamling. Buvttán stuorra ilui Suoma sámedikki dearvvahusa Norgga sámedikki 25-jagi ávvudeapmái ja sávan lihku Norgga sámedíkkí menestuvví barggus Norgga sámíid vuoigatvuođaid ovddideapmín. Da jeg noen år senere ble invitert til å tale i selve Sametinget, la jeg til at en personlig drøm gikk i oppfyllelse — å få tale til et Sameting som var sikkert etablert som en representativ institusjon i landets statsliv. Norga leamašan máŋgga láhkai ovdavážží sárneáššiin. Det er utsatt for kritikk, ja visst, vi lever i en fri rettsstat. Norga oaččuí vuosttamužžan Davviriikkain iežas sámedikki, mas lei maiddái duođalaš mearridanváldi ja barggut. Jeg takker for den heder som Sametinget viser ved å tildele meg tingets talerstol på denne merkedag i tingets liv. Norggas leamašan guhkes árbevíerru sámí álbmotservodaga huksemis. Men det blander seg samtidig inn en dyp følelse av utilstrekkelighet. Álaheaju dáhpáhusaín lei váíkkuhus buot sámiíde, sémiid vuoigatvuođajaide ja Alaheaju árbi eallá aín viidásabbot. Mitt fag er rettstenkning, og de grunnleggende spørsmål innen sameretten, slik jeg ser det, er følgende to: Hva er samerettens hovedoppgave, og hva bør være samerettens grunnsyn ? Dál Ruoŧa sámíin lea iežas Álaheadju-dáistaleapmi. Samerettens hovedoppgave er å skape et så sterkt rettsvern for samisk kultur at den kan leve videre her i Norden. Luondu Ieage nu dehalaš sámekultuvrra oassi ahte sáhttáge dadjat, ahte juos luondu veadjá funet, maíddái sámekultuvra veadjá funet. Men flere av utvalgets medlemmer reiste senere spørsmål om å revurdere dette arbeidsprogrammet, særlig begrunnet i at rettighetene til land og vann var det primære problemet i mandatet, og i utredningen av 1984 _ga åtte av de atten medlemmer uttrykk for at de anså prioriteringen av grunnlovs- og organspørsmålene for uheldig. Norga maiddáí ratifserii vuosttasíid joavkkus Ilo-ó9-soahpamuša eamiélbmogiid vuoigatvuodain, man ollašuhttin lea almmatge ain gaskan. Det var nødvendig å få en representativ forsamling, med demokratisk legitimitet innenfor det samiske folket, for å kunne få en tilstrekkelig troverdig samepolitikk. Suoma Sámediggi sávvá ahte Suopma searvá jođánit soahpamuša ratifiseren stáhtaid jovkui. Det samiske flertallssynet måtte komme fram i alle viktige saker for det samiske samfunn. Suoma sámedikki njunnosat leat ráddádallan dán vahkus vuoigatvuohtaminístarain soahpamuša ratifiseremis. Den samiske folkevalgte forsamling burde være grunnmuren i det samerettslige byggverk som nå skulle reises. Sámeálbmot lea okta álbmot njealje ríikka viídodagas. Dette var et nytt organ i den offentlige rett og med en oppbygning som også var - ny i landets rettsorden. Servodatovdáneapmi lea goittotge sárgumin ain čavgasut rájáid sierra stáhtaíd gaskkas ássí sámiíd gaskii. Et samisk ting for et eget folk innenfor statsgrensene i Norge. Dette krevde en betydelig utredning og drøftelse. Erenomáä stuorra ballu lea Ruošša sámiíd sajádagas ja vejolašvuođain bargat ovttasbarggu kultuvrra, politíhka, giela ja dáidaga suorggis davvíriikkaid sámííguin. Av de viktigste spørsmål var: direkte eller indirekte valg, ulike samedefinísjoner og opprettelse av samemanntall, valgkretser og mandatfordeling. Maíddáí EU ráhkadií rájáid Norgga ja dan rádjaránnjáíd gaskii. En skarp politisk kamp med demonstrasjoner og sultestreik slo inn i utvalget den første tiden. Álbmotlašå dásis sierra riikkaid láhkaásaheapmí ovdána earálágan fárttain ja gáidada sámiid ain eanet nuppiin. Alle ble enige om å konsentrere arbeidet om de store spørsmål, og lot de mange små spørsmål fortsatt være små. Suoma riikkabeaivvit leat aiddo gieđahallamin ráđđéhusa evttohusa sámediggelága ođasmahttima várás. Spørsmålet om reglene for direkte valg til Sametinget er det jeg særlig husker som vanskelig. Evttohus ríevdada sápmelašmeroštallama. Vi vet at Finnmarksloven ble vedtatt først i 2005. Odda sápmelašmeroštállama lea sámesearvvuš dohkkehan ja lea vealtameahttun, vuoi sámit eaí sutta váldokultuvrai. Setningen er senere gjentatt av fremtredende politikere i landet, og er akseptert som et utgangspunkt for politisk og rettslig vurdering. Lea váidalahtti, ahte Suoma sámíin eai leat vejolašvuođat vuordit davviriikkalaš sámesoahpamuša joatkkaráđđédallarniin bohtosiid oktasaš sápmelašmeroštallamis. Som folk har samene selvbestemmelsesrett ifølge FNs to menneskerettskonvensjoner av 1966, og disse er i år inntatt på Grunnlovens nivå ved den nye bestemmelsen i Grunnlovens § 92. Lea hirbmat morašlaš, ahte sámiid identitehta dáfus guovddáš ášši, sápmelašmeroštallan, lea earálágan sierra riikkain. Jeg mener derfor at sjøsamenes rett - er en debatt om et viktig rettsprinsipp, samenes rett til naturressursene, som også har betydning for landorden, og som bør føres videre. Dat bealistis háddje sámeálbmoga. Den har vakt interesse internasjonalt. Suoma sámedíkkis eai leat vejolašvuođat bargat sapmelašmeroštallama hárrái dakkár kompromissaíd, mat dagahivčče sámeálbmoga suddama. Det henvises også til det syn at det som følge av større samarbeid mellom de nordiske land i samespørsmål, vil være et behov for et representativt organ for samene i Norden - et nordisk sameting. Muhto Suoma Sámediggi joatká oalle beaktilit barggu davviriikkalaš sámesoahparnuša ráhkadeamí ja ratifiserema ovdíi ovttas Norgga ja Ruoŧa sámedikkiiguin. Som en gammel tilhenger av nordisk rettsfellesskap og dypt interessert i samiske rettigheter var arbeidet med denne konvensjonen fylt av fremtidsrettede tanker. Lea váídalahtti ahte méilmmipolitihkalaš dilli lea doalvumin ovdáneami ain guhkkelabbui dan ulbmilis, ahte soahpamuš guoskkašii maiddái Ruošša sámiíd. Men selv om det nå er hele ni år siden den enstemmige innstillingen ble avgitt, holder regjeringene i de tre land fortsatt på med å drøfte utkastet. Ruošša sámiid doarjun ja váldin fárruí buorebut sámíid ovttasbargui lea dehalaš. Jeg har tidligere i Sametinget tatt fram det mektige og manende diktet av Henrik Wergeland, ” Følg kallet ”, som er en høysang til de små kulturer. Suoma Sámediggi sávvá ahte Ruošša sámit váldošedje SPR:a dievaslahttun. Jeg ønsker for alle representanter at de får muligheter til å følge sitt kall. Sámekultuvra deaivida aín stuorát hástalusaid ja dát hástalusat leat oktasaččat. På det første møtet i Sametinget ble situasjonen i fiskeriene og i reindriften tatt opp. Dálkkádatnuppástus, luondduriggodagaid ávkkástallanfidnut, gíelamolsun váldogillii, globalísašuvdna, sámiíd eretfárren ruovttuguovllus, nuoraid vejolašvuođat beassat árbevirolaš ealáhusaid biiríi váikkuhit ja áítet olles sámi kulturvuogi boahttevuođa. Sametinget var klar over at norsk lov ikke var i harmoni med konvensjonen da, men i tillit til utviklingen som var i gang, anbefalte Sametinget ratifikasjon. Stortinget sluttet seg til det og Norge ble det første landet som ratifiserte konvensjonen i 1990. Språkloven var et resultat av utredningsarbeidet som ble igangsatt i 1980. Maiddái jurddašeapmí sárniid ektuí lea garran almmolaš ságastallamis. Den er blitt et mønster også for andre land. Språkforvaltningsområdet er senere utvidet. Sámedikki doaibmabiras ja vejolašvuođat ovddiidit sámiíd vuoigatvuođaid leat ain mohkasut. De andre avtalene gjelder praktiske tiltak og informasjonsutveksling. Norgga Sámediggi lea ráhkadan beaktilis, Norgga sámiíd ceavzílis álbmowállj enorgána, míí lea maiddái riikkaídgaskasaččat dovddastuvvon. Samiske rettigheter utenfor Finnmark er utredet (NOU. 2007:13-14), men mer har dessverre ikke skjedd på det området. Servodatnuppástusat bohtet goittotge gáibídit Norgga sámedikkis, sámí parlamentáralaš ráđis ja buot sámiin ođđa vugiid, innovašuvnnaid ja doaímmaid vuoi ceavzit váldokultuvrra oassín ja sáhttit seaílluhít kultuvrra eallinfému. Sametingetsa i sin tid ja til prøvedrift for uttak av stein i Náránaå-områdeti Kautokeino. Aktiviteten der ble fort utvidet. Etter lokalt initiativ i Káráåjohka, fikk Sametineti 1994 stoppet Rio Tinto Zincs boringer i Ráitevárri, Karasjok. Buot dehaleamos lea iežas kultuvrra, giela, árbevíeruid ja árvvuid seailluheapmi, bajésdoallan ja sirdin boahttevaš buolvvaide. Saker som bøker, undervisning i samisk, kulturminner og liknende saker som nok Sametinget rimeligvis ville få å gjøre med, var bare et fåtall samer opptatt av. Árbevierut, duodji, árvvut, ealáhusat nugo boazodoallu ja luohti dollet oktavuođa vássán buolvvaide ja ráhkadit oktavuođa boahttevaš buolvvaide. Sametingetkunneikke håpepå å få særlig innflytelsepå slike ting som prisen på matvarer, bensinpris, skattenivå, motorferdsel i utmark og andre hverdagslige saker. Dát temát, árbevíerut ja árvvut galggašedje leat buot sámedíkkiid ja sámí parlamentáralaš ráđi doaímma láídesteaddjin. Folks engasjement i lengden er avhengig av at Sametinget har innflytelse på folks hverdag og ikke bare på forvaltning av ideelle kulturformer og minner fra fortiden. Buorit guossít, Suoma sámedikki beales sávan Norgga sámedíggáí vel buoret 25 jagi. Det er en særlig glede å ham tilstede i dag når vi feirer Sametinget 25 års jubileum. Sávan, ahte joatkibehtet ofelažžan eará sámíide ja stáhtaide eamíálbmotvuoigatvuođaid ovddideamís. Når privatpersoner markerer sine jubileer er det vanlig at de gjør opp regnskap for sin virksomhet, oppsummere hva de har oppnådd og hva som ennå gjenstår å gjøre.