sa_mi_logut_muitalit_7_samiske_tall_forteller_7.pdf.xml

Sámi logut muitalit 7	Vest-Finnmark, STN
Čielggaduvvon sámi statistihkka 2014	Nord-Troms, STN Sør- / Midt-Troms, STN
Ovdasátni	Nord-Troms ---
Dán Sámi logut muitalit – samiske tall forteller almmuhusas muitalit sámi ealáhusaid birra.	Angell, Elisabeth, Gaski, Margrete, Lie, Ivar og Nygaard, Vigdis: Næringsutvikling i samiske samfunn.
Sigrid Skålnes čállá movt ealáhusstruktuvra lea rievdan maŋŋil 2000 Sámedikki geográfalaš ealáhusovddidandoarjagiid doaibmaguovllus (SED- guovlu), ja Gunnar Claus kommentere ođđasit barggolašvuođastatistihka sámi guovlluid siskkobealde.	En studie av sysselsetting og verdiskaping i nord, Norut Alta-Áltá Rapport 2014:4/Kunnskapsinnhenting – verdiskaping i nord, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet.
Skålnes čállá iešguđetlágan dutkanraporttaid birra, ja Claus ges guorahallá Statistihkalaš guovddášdoaimmahaga loguid.	Lie, Ivar: Kulturnæringer i samiske områder – sysselsettingutvikling og bedriftsstruktur, Norut Alta-Áltá Rapport 2012:12
Dat guokte artihkkala boazodoalu ja guolásteami birra eai leat čatnasan SEDguvlui, nugo dat guokte ovddibu dagaiga.	Meld. St. 10 (2010–2011)Melding til Stortinget Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten
Jan Åge Riseth ges čilge viidát kvantitatiivalaš historjjálaš beliid movt boazoealáhus lea ovdánan miehtá riikka gitta otnážii.	Rustad, Øivind (2010): “ Befolkningsutvikling I STN-området 1990-2010 ” I Samiske tall forteller 3, s 121-142.
Else Grete Broderstad ja Einar Eythórsson geahččaba movt mearrasámiid guovlluin Tromssas ja Finnmárkkus lea ovdánan 1980-logus gitta dássážii.	www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/urbefolkningen-i-tall-samisk-statistikk
Paul Inge Severeide fievrreda ges viidásit árbevieru mas ovtta kapihttalis ovdanbuktit jahkásaš statistihkaid máŋgga dehálaš servodatoasis.	St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)
Nu galgá berošteaddji lohkkiin maid vejolašvuohta lohkat servodatosiid rievddademiid, mat girjjis eai leat gieđahallon sierra artihkkaliin.	Sørlie, Kjetil og Broderstad, Ann Ragnhild: Flytting til byer fra distriktsområder med samisk bosetting, Samarbeidsrapport NIBR / UiT- Senter for samisk helseforskning, 2011
Guovdageaidnu, čakčamánu 2014	Samiske område, TF-notat nr 55/2010
Sámi statistihkaid fágalaš guorahallanjoavku	Samiske område, TF-notat 35/2011
Else Grete Broderstad Magritt Brustad	Vareide, Knut og Nygaard, Marit: Regional analyse.
Jon Todal	 Miessi: 17 – 19 kg  Varit: 25 – 27 kg
(jođiheaddji)	Ytre distrikter
Čoahkkáigeassu	Indre distrikter
Dán vuostás artihkkala lea temá mo SED-guovllu suohkanat davábealde Sáltoduoddara ovdánit barggolašvuođa ja olmmošlogu hárrái.	Delrapport nr. 1 [Foreløpig utgave] fra prosjektet ” Reindriftsforvaltning, rettigheter og arealkonflikter ”. UMB., Ås.
Dás deattuhit jagiid 2003-2013.	Indredepartementet, 1904.
Olles guovllus lea olmmošlohku njiedjan dieid jagiid.	Finnmarksvidda changes in lichen cover1987-2000.
Vuotna- ja riddosuohkaniin lea olmmošlohku njiedjan eanet go siseatnansuohkaniin.	Poster presentation at the 12 th Nordic Conference on Reindeer Research, Extended abstract.
Seamma áigodagas lea goitge barggolašvuohta lassánan máŋgga sajis guovllus.	Jünge, Åke. 2005. Paradigm shifts in South Sámi research. The invasion hypothesis under scrutinity.
Bargojohttin olggos suohkaniin lea rievddadan, muhto lea leamaš eanemus suohkaniin mat leat lahka stuorit gávpogiid.	Chapter 4 in: Cant, G., J. Inns & A. Goodall. Discourses and Silences: Indigenous Peoples, Risks and Resistance.
Váile bealli sis geat leat bargguin SEDguovllus barget almmolaš sektoris, ja leat ge lassánan bargit eanet almmolaš go priváhta sektoris áigodaga.	Department of Geography, University of Canterbury, Christchurch, New Zealand, 57-70. Karlsen, Stein Rune, Hans Tømmervik, Bernt Johansen og Jan Åge Riseth (2012).
Dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalus lea stuorimus suorgi almmolaš bargobáikkiin, ja lea suorgi mas bargguiduhttin lassána jagis jahkái.	Fremtidig skogsutbredelse på Finnmarksvidda som en følge av klimaendring og dens konsekvenser for reindriften.
Dat guoská buot guđa guvlui SED-guovllus.	Reindriftsnytt 2/2012:11-13. Karlstad, Stig, 1998.
Eará almmolaš surggiid hárrái, nugo oahpahussii ja almmolaš hálddahussii, leat dát logut njiedjan čielgasit maŋemus logijagi, belohahkii dan dihte go suohkansektora leat unnidan unnon olmmošlogu dihte, belohahkii maiddái suodjalusa unnideami dihte.	Institutional theory, Co-management and Sustainable development in Saami reindeer commons - Critical factors for a robust system of local management.
Stáhta hálddahusaid oppalaš unnideapmi orru eanet go almmolaš hálddahusaid bajáshuksen, ja dát guoská vuosttažettiin sámi hálddahusaide.	In S. Jentoft (ed.) Commons in A Cold Climate: Coastal Fisheries and Reindeer Pastoralism in North Norway: The Co-Management Approach, 247-268.
Priváhta sektoris oaidnit rievdamiid mat ollislaččat addet negatiiva loguid sihke guolásteapmái, industriijai, eanadollui ja boazodollui, vaikko lea leamaš ovdáneapmi moatti SED-guovllus.	Paris and New York: UNESCO and Partheneon Publishers. Kosmo, Ansgar J. and Dag Lenvik, 1985.
Olmmošlohkoovdáneapmi lea leamaš negatiiva olles áigodaga, ja lassáneapmi lea sorjavaš sisafárremis.	Ressurstilpasningen i reindriften. Landbruksøkonomisk Forum, 2/85:23-27. Lenvik, Dag, 1989.
Suohkanat maidda lea eanemus sisafárren ja main lea oaneheamos gaska stuorit ja máŋggabealat bargomárkaniidda, leat jáhku mielde suohkanat mat birgejit buoremusat jagiid ovddos guvlui.	Utvalgsstrategi i reinflokken. Norsk Landbruksforskning / Norwegian Agricultural Research Supplement no..
~ 4 ~ Dán guolbmát artihkkalis boahtá ovdan ealáhusekonomalaš govva Norgga boazodoalus ja čatná dán sihke luonddugeografiijai ja riektehistorjjálaš dilálašvuođaide.	4, 11-25.
Dát čájeha hui máŋggabealat gova lullin gitta nuortasdavás.	Ås: Statens fagtjeneste for landbruket / Norwegian Agricultural Advisory Centre.
Boazoservviin guovddáš Lulli-Norggas lea guhkes historjá ja leat báinnahallan lullisámi guođoheddjiide, go sii leat leamaš oahpaheaddjin sidjiide.	Lie, Ivar, Ingunn Vistnes og Christian Nellemann. 2006.
Dáin boazobargin lea eanemus buvttadeapmi olles Norgga boazodoalus, go sii njuvvet ollu, lea alla buvttadeapmi ja stabiila ja buorre ekonomiija.	Hyttebygging i reindriftsområder.
Lullisámi boazodoallu lullelis Stjørdala lea hui váttis historjá go politihkalaš hedjoneapmi čuozai hui garrasit dáppe.	Omfang av hyttebygging, konsekvenser for reindrift og plan- og saksbehandling i områder med samisk reindrift.
Trollheimen boazodoallu massii buot sin rivttiid.	Rapport 2006:5.
Dat duođaštuvvui Alimusrievttis nu maŋŋit go 1981.	Alta: Norut NIBR Finnmark. LMD (2008). ”
Eanandoallodepartemeanta ja Stuoradiggi sihkkaraste dán boazodoalu boahtteáiggi ođđa lága bokte 1984.	Veileder for fastsetting av økologisk bærekraftig reintall ” Landbruks- og matdepartementet.
Boazosámiide Plassje-guovllus lea leamaš stuora noađđi go boandaservodat ja eiseválddit leat garrasit lassánan ja viidon.	Norberg, Lars [Udtja Lasse] (2007). Begrav mitt hjärta vid Udtjajaure.
Lei buot vearrámus birrasiid ovddit jahkečuohtemolsuma áigge, go dalle šadde mearehis stuora buhtadusaid máksit čuoččuhuvvon vahágiid ovddas eanandollui, mii nohkkohii ollu boazosápmelaččaid.	Stockholm: Emma. NOU 2001:35: Forslag til endringer i reindriftsloven.
Maŋŋel soađi ja earenoamážiid 1970-logus leat boazosápmelaččat dán guovllus olahan ođđa ja eambbo buvttadeaddji boazodoalu, muhto leat ain ferten rahčat sihke boanddaid ja riekteeiseválddiid vuostá, geat leat boares guottuide báinnahallan.	Innstilling fra Reindriftslovutvalget oppnevnt av Landbruksdepartementet 5. november 1998.
Boazodoallit vuite viimmat ollislaš ipmárdusain iežaset rivttiid ektui Alimusrievttis 2001.	Avgitt 15. mars 2001.
Sii leat goitge ferten gillát njiedjama dan alla buvttadeamis, go boraspiret leat nu ollu lassánan.	Statens Forvaltnings-tjeneste. Olofsson, Johan & Lauri Oksanen.
Norga-Ruoŧŧa leaba dál dohkkehuvvon konvenšuvnna haga ja sáhttá jearrat leago Norgga sierranas guhkideapmi 1972-konvenšuvdna doallevaš, mii dahkkui 2005.	2005. Effects of reindeer density on vascular plant diversity on North Scandinavian mountains. Rangifer 25, 5-18.
Stuora oassi Finnmárkku boazodoalus lea eahpedássedis dilis.	Ostrom, Elinor, 1990. Governing the Commons.
Earret Buolbmát / Várjjat mii lea čađahan buvttadanrevolušuvnna ja doaibmá buriin badjelbáhcagiin.	The Evolution of Institutions for Collective Actions. Cambridge, USA.:
Boazolohku Kárášjogas ja 10 siskkit orohaga Guovdageainnus leat dan maŋemus 30 jagis lihkadan gaskal historjjálaš buoremus ja heajumus dási, ja mii ain lea alit go dat boares dásit.	Cambridge University Press. Ostrom, Elinor, Roy Gardner and James Walker, 1994.
Finnmárkku duoddara guohtonávkkástallan lea danne arvat eambbo garrasit go ovdal.	Rules, Games & Common-Pool Resources. The University of Michigan Press. Ann Arbor.
Eiseválddiid gozihanprográmma duođašta ahte jeagelšaddu Finnmárkku duoddaris lea arvat buoret go lei vurdojuvvon.	Pavall, Ing-Lill (2007) Fra norsk-svensk reinbeietkommisjon av 1997 til dagens utfordringer for den grenseoverskridende reindrift. ”.
Boazologu lassáneapmi 2000-logus mielddisbuktá goitge ahte guohtondilálašvuohta fas lea jođánit hedjoneame.	I: E. G. Broderstad, E., Niemi, og I. Sommerseth: “ Grenseoverskridende reindrift før og etter 1905 ”.
Maŋŋil NBRa gáibádusa, guorahallama ja ságastallama oaččuimet ođđa boazodoallolága 2007.	Skriftserie, nr. 14. Senter for samiske studier.
Earret ceavzilvuođa, de čalmmustahttá dát láhka boazodoalu iežas ásahusaid ja proseassaid, muhto leat spiehkastatmearrádusat mat addet guovddášeiseválddiide	Universitetet i Tromsø, Tromsø, 123-130. Reinbeitekommisjon (1967) Norsk-svensk Reinbeitekommisjon av 1964.
~ 5 ~ vejolašvuođa mearridit badjel boazodoalloorgánaid.	Innstilling avgitt februar 1967.
Eiseválddit leat dál geavahan dan ja leat álggahan bággonjuovvanproseassaid, vai unnidivčče boazologu.	Reinbeitekommisjon (2001) Norsk-svensk Reinbeitekommisjon av 1997. Innstilling avgitt mai 2001.
Lea ballu ahte diet doaimmat bohtet botnjat ja baicca goazadit, go dan ahte ovddidit ealáhusa iežas dárbbašlaš proseassaid.	Reindriftsadministrasjonen (1981-1991): Melding om reindrift (årlig utgivelse). Alta.
Oktasašresursadutkama bohtosat leat čielgasat: Leat resursageavaheaddjit ieža geat fertejit váldit ovddasvástádusa čoavdit iežaset váttisvuođaid.	Reindriftsforvaltningen (2001-2013) Ressursregnskap for reindriftsnæringen (årlig utgivelse). Alta.
Eiseválddiid rolla ferte leat doarjut proseassaid mat huksejit ásahusaid ja čovdet váttisvuođaid.	Riksrevisjonen (2012): Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig reindrift i Finnmark Dokument 3:14 (2011–2012).
Dát njealját artihkkalis čájehuvvo ahtte Finnmárkku ja Davvi-Romssa dáfus, go geahččá daid oktan joavkun, lea čielga njieddji trenda logus guollefatnasiin vuollel 11 mehtera ja guolásteddjiidlogus (sihke joavku I:s ja joavku II:s) eanaš riddosuohkaniin. Njiedjan vuhtto erenoamážit áigodagas maŋŋel jagi 2000.	Riseth, Jan Åge (2000): Sámi Reindeer Management Under Technological Change 1960-1990: Implications for Common-Pool Resource Use under Various Natural and Institutional Conditions.
Spiehkastagat oppalaš govas leat guolástusat «gonagasreabbáguovllusš; vuotnasuohkanat nuorttabealde Davvinjárgga.	A Comparative Analysis of Regional Development Paths in West Finnmark, North Trøndelag, and South Trøndelag / Hedmark, Norway.
Doppe lea lohku fatnasiin, vuollel 11 mehtera, guolásteddjiidlohku ja bivdosálašárvu, sihke gonagasreabbá- ja dorskebivddus, lassánan áiggis maŋŋel 2008.	Dr. Scientarium Theses 2000:1.
Rávvagat	Dissertation.
SED-guovllus lea álbmot boarásnuvvan maŋemus 20-jagi.	Ås: Dept. of Economics and Social Sciences, Agr. Un.
Ahkejoavku 20-39 jagi lea kritihkalaš fáktor boahtteáiggi lassáneapmái.	of Norway. Riseth, Jan Åge (2009): Modernization and pasture degradation.
Dát joavku lea njiedjan, ja erenoamážit nissonoassi joavkkus lea njiedjan.	A comparative study of two Sámi reindeer pasture regions in Norway 1960-1990.
Riegádahttojit unnit mánát, maiddái suohkaniin main ovdal lea leamaš relatiivvalaš ollu riegádahttinbadjebáza.	VDM Verlag.
Almmolaš sektor lea stuorimus barggaheaddji buot suohkaniin SED-guovllus.	Riseth, Jan Åge (2013): Reindrifta i Nord-Norge: Fra vikeplikt til bærekraft ?
Gaskal 40 ja lagabui 52 proseanta dain geat leat barggus guovllus barget almmolaš sektoris.	I: Jentoft, Svein, Jens Ivar Nergård & Kjell Arne Røvik (red.).
Dat soaitá erenoamáš dehálaš boahttevaš jagiid suohkanrájiid vejolaš rievdadan proseassa dáfus.	Hvor går Nord-Norge ? Politiske tidslinjer.
SED-suohkaniin leat stuora hástalusat áiggis ovddos guvlui.	Orkana Akademisk, 401-416.
Suohkaniin šaddá dárbu bargofápmui maid eai sáhte ieža háhkat.	Riseth, Jan Åge (2014)To skritt fram og ett tilbake ?
Dáláš bargoveahka dain 22 suohkaniin boarásnuvvá, nuorat fárrejit eret, ja álbmot bargoagis unnu.	Samisk reindrift og kampen for Anerkjennelse. Ottar 3/2014, 28-34.
Geasuheaddjivuođa lea dehálaš.	Riseth, Jan Åge & Oksanen.
Ja dan ferte geahččat dan ektui lea go čatnašupmi, ja makkár gaskat leat, ja kultuvrra ja geografiija ektui- mat maiddái leat mielde ráhkadeame báikegotti, ássanmárkana ja bargomárkana.	Lauri 2007. Ressursøkonomiske og økologiske perspektiver på grenseoverskridende reindrift.
Dás dárbbuhuvvu ođđa dieđut.	I: E. G. Broderstad, E, Niemi,.
Maŋemus jagiid sisafárremat Davvi-Norgii leat dahkan guvlui barggolašvuođalassáneami vejolažžan.	& I. Sommerseth: “ Grenseoverskridende reindrift før og etter 1905 ”. Skriftserie, nr. 14.
Muhto lassáneapmái lea maiddái váikkuhan dat go eanet sisafárrejeaddjit leat álgán bargat.	Senter for samiske studier.
Sisafárrejeaddji rolla ferte guorahallat buoret go dán rádji lea dahkkojuvvon.	Universitetet i Tromsø, Tromsø, 93-113. Riseth, Jan Åge.
Stuora oassi Guovdageainnu ja Kárášjoga boazodoalus ii leat ekologalaš ja ekonomalaš balánssas.	& Arild Vatn (2009). Modernization and pasture degradation.
Guovllustivrraid heaittiheapmi dáhpáhuvai goitge, vaikko sihke NBR ja Sámediggi garrasit vuosttaldedje.	A comparative study of two Sámi reindeer pasture regions in Norway.
Dát evttohusat sáhttet nannet boazodoalu:	Land Economics 85 (1) February 2009: 87-106.
1) Eiseválddit fertejit boahtte Stuoradiggedieđáhusas boazodoalu ceavzilvuođa birra	Riseth, Jan Åge, Ivar Lie, Bernt Holst, Stein-Rune Karlsen, Hans Tømmervik (2009) Climate change and the Sámi reindeer industry in Norway.
ovddidit politihka, mii čielgaseappot gáhtte boazodoalu doaibmaguovlluid.	Probable needs of adaptation.
Eiseválddit fertejit maid deattuhit man positiivvalaš lea go boazodoallu doalaha rabas eanadagaid ja biodiversitehta.	Climate Change: Global Risks, Challenges and Decisions IOP Publishing. IOP Conf.
2) Konsultašuvdnaortnet mii álggahuvvui 2005, ferte eambbo aktiivvalaččat geavahuvvot, vai ovddida geatnegahtton gulahallama boazosápmelaččaiguin, NBR ja Sámedikkiin.	Series: Earth and Environmental Science 6 (2009) 34203.9 doi:10.1088/1755-1307/6/4/342039 Statens reindriftsforvaltning (2014): Ressursregnskap for reindriftsnæringen.
Dat livčče eambbo nugo eiseválddit leat gaskariikkalaččat geatnegahtton.	Alta. St. meld. 28 (1991-92) En bærekraftig reindrift.
Gulahallan ovddida guovttebealat luohttámuša.	Landbruksdepartementet.
4) Sámi bargojoavku, maid Norgga Sámediggi jođihii, árvalii boazoguohtonkonvenšuvnna Ruoŧain. Dan ferte ohcat ratifiserejuvvot ja doibmii bidjat jođáneamos lági mielde.	Tømmervik, Hans, Jarle W. Bjerke, Eldar Gaare, Bernt Johansen, Dietbert Thannheiser (2012) Rapid recovery of recently overexploited winter grazing pastures for reindeer in northern Norway.
5) Eiseválddit fertejit hábmet boraspirepolitihka, mii čielgaseabbo vuhtiiváldá boazoealáhusa ja eará guohtoneana geavaheddjiid.	Fungal ecology 5: 3-15.
Dát lea gaskavuođaid gaskal statistihkalaš trendaid ja maŋemus jagiid smávvaskáláguolásteami rámmaeavttuid nuppástuhttimiid mearrasámi guovlluin, erenoamážit das mii gusto guolástuspolitihkkii ja regulerendoaibmabijuide.	Tømmervik, Hans & Jan Åge Riseth (2011): Naturindeks. Historiske tamreintall i Norge fra 1800-tallet fram til i dag.
Ákkastallamat doaibmabijuide leat leamaš iešguđetlágánat, muhtimiid leat čađahan vai nannejit mearrasámiguovlluin ássama, muhtima ákkastallet resurssasuodjalemiin, earáin fas ulbmil lasihit buvttadanmuni ja gánnáhahttivuođa riddofatnasiin.	NINA Rapport 672.
Hilgunortnegis, mii gullá dán maŋimus šláddjái, lea leamaš čielga beaktu dan dáfus ahte lea unnidan logu fatnasiin vuollel 11 mehtera, muhto sáhttá goitge duššo čilget oasáža dan garra njiedjamis mii dán joavkkus lea leamašan.	NINA. Tømmervik, Hans, Dunfjeld, Sigbjørn, Olsson, Gunilla A. & Østby Nilsen, M. 2010.
Nuppástuhttimat gonagasreappá hálddašanráđđemis jagi 2008:s lea dat doaibmabidju mii čielgasepmosit vuhtto statistihkas, lassánan doaimmaiguin ja vuotnaguolásteami laskamiin guovllus nuorttabealde Davvisiidda.	Detection of ancient reindeer pens, cultural remains and anthropogenic influenced vegetation in Byrkije (Børgefjell) mountains, Fennoscandia. Landscape and Urban Planning, 98: 56-71.
Doaibmabijuin, maid bidje johtui Riddoguolástuslávdegotti čielggadeami čuovvoleapmin, erenoamážit lasihuvvon dorskebivdovuoigatvuođain fatnasiidda vuollel 11 mehtera sámi guovlluin, lea eahpitkeahttá leamaš positiivvalaš beaktu, muhto dát beaktu orru vuosttilduvvome eará rámmaeavttuiguin mat leat negatiivvalaččat ovdánan, erenoamážit guoská dát vuostáiváldindilálašvuhtii vuotnasuohkaniin.	Tømmervik, Hans, Johansen, Bernt, Riseth, Jan Åge, Karlsen Stein Rune, Solberg, Birger & Høgda, Kjell-Arild (2009) Above ground biomass changes in the mountain birch forests and mountain heaths of Finnmarksvidda, Northern Norway, in the period 1957-2006.
Dássážii eai leat dát doaibmabijut buktán mearkkašahtti bohtosiid statistihkkii.	Forest Ecology and Management 257: 244-257. Tveraa, Torkild.
Ovdáneapmi Nuorta-Finnmárkkus čájeha ahte vuotnaguolásteapmi ain sáhttá leat geasuheaddjin fidnoválljemis, ja elešis ealáhus, jus rámmaeavttut leat sajis.	, Per Fauchald, Nigel Gi. Yoccoz, Rolf A. Ims, Ronny Aanes and Kjell-Arild Høgda (2007) What regulate and limit reindeer populations in Norway ?
Seammás čájehit logut, go geahččá Finnmárkku ja Davvi-Romssa oktan joavkun, ahte ovdáneapmi smávvaskáláguolásteamis lea leamaš balddihahtti negatiiva jo guhkit áiggi.	Oikos 116, 706-715.
Čoavddus ii leat sisafievrridit strukturortnegiid smávimus fatnasiid váste, mii dáidá vel lasi unnidit dán fanasjoavkku ja jávkadit guolástusvuoigatvuođaid vuonaid báikegottiin.	Økonomisk utvalg (2013): Totalregnskapet for reindriftsnæringen.
Stuorámus hástalus, go jurddaša nannet mearrasámi vuotnaguovlluid ássama vuođu, lea baicca čoavdit vuostáiváldinváttisvuođaid, vai smávvaskáláguolásteddjiide leat sihkkaris ja diehttevaš vuovdinvejolašvuođat lagasguovlluineaset.	Alta.
Sisdoallu	5.4.2.
Ceavzilis boazoealáhus ?...	Hilgunortnet 2002-2009
Mii dáhpáhuvvá mearrasámi vuonaid guolástusaiguin ?...	2020 Landet i Porsanger* Kongekrabbe
1 Mandáhtta ja vuođus	2020 Landet i Porsanger* Torsk
res. suoidnemánu 1. b. 2005.	2025 Landet i Deatnu-Tana* Kongekrabbe
Mearrádusa ulbmilin lei nannet stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš konsultašuvnnaid árvvoštallamiid ja mearrádusaid faktavuđđosa.	2025 Landet i Deatnu-Tana* Torsk
1.1 Lađastallanjoavkku mandáhtta	fangstverdi av torsk og kongekrabbe (1000 kr) fra båter under 11 m
Raporta šaddá vuođđun jahkásaš bušeahttabargui ja konsultašuvnnaide gaskal stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki.	fangstverdi av torsk (1000 kr) fra båter under 11 m UnjarggaNesseby
Lađastallanjoavku galgá ságaškuššat ja gaskkustit gávdnosiiddis fágalaš artihkkaliid ja kronihkaid bokte, ja joavku sáhttá bovdet ja oassálastit fágalaš konferánssain, seminárain ja eará sullásaš lágidemiin.	Porsanger
 Bajásšaddan, oahpahusa ja dutkama	fangstverdi av kongekrabbe (1000 kr) fra båter under 11 m UnjarggaNesseby
 Dásseárvvu	Porsanger
 Dearvvašvuođa ja sosiála, dákko bakte olmmošlogu rievdan, demografiija, dienas	fangstverdi av torsk (1000 kr) fra båter under 11 m Hasvik
 Ealáhusat, dákko bakte barggahus, ealáhusstruktuvra, árbevirolaš ealáhusat	Loppa
 Biras- ja resursahálddašeapmi, ávnnaslaš kulturvuođu rievdadusat, searvan ja	fangstverdi av torsk (1000 kr) fra båter under 11 m GaivuotnaKåfjord
váikkuheapmi	Storfjord
 Kulturbargu ja dábálaš kultuvra, dákko bakte dáiddašlája, media	Lyngen
 Siviila sámi servodat, dás organisašuvdna- ja ásahusovdáneapmi	Broderstad, Else Grete og Eythórsson, Einar (2014): Resilient Communities ?
~ 12 ~ Lađastallanjoavku sáhttá cuiggodit váilevaš gáldu- ja máhttovuđđosa ja dárbbu ovddidit statistihka fáttáid siskkobealde maid joavku atná relevántan.	Collapse and Recovery of a Social-Ecological System in Arctic Norway.
Lađastallanjoavkku sáhttet bivdit buktit ollislaš árvvoštallamiid ja vaikko vel čiekŋudit osiid materiálas daid sierra dárbbuid ektui mat Ráđđehusas dahje Sámedikkis sáhttet leat.	Gávdno Ecology and Society 19(3): 1: Special Feature: Rebuilding Fisheries and Threatened Communities: the Social-Ecology of a Particularly Wicked Problem Kalstad, J. A., I. Bjørklund, E. Eythórsson (2011): Fiske, fangst og tradisjonell kunnskap i
1.2 Ráđđádallamat gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki	indre Varanger. Tromsø Museums skrifter XXXII.
Sápmelaččain lea álgoálbmogiin dat vuoigatvuohta ahte singuin galgá ráđđádallojuvvot buot áššiin mat njuolga váikkuhit sin dillái.	Romsa, Norga. Maurstad, Anita ja Sundet, Jan (1998): Den usynlige torsken – forsker-og fiskerkunnskap om lokale fiskeressurser.
Dát vuoigatvuohta lea sis ILO-konvenšuvnna nr. 169 álgoálbmogiid ja olmmoščearddaid birra iešheanalis stáhtain 6. artihkkala mielde.	Siiddut 9-25 čállosis B. K. Sagdahl, doaimmaheaddji. Fjordressurser og reguleringspolitikk. En utfordring for kystkommuner ?
Bargovugiid ulbmiliin lea:	Kommuneforlaget, Oslo, Norga.
 Váikkuheames stáhta geatnegasvuođa ollášuhttimis das ahte ráđđádallat	Sámediggi: Ášši / Sak SP 003/14: Sametingsrådets beretning om virksomheten iht. forretningsorden § 20
álgoálbmogiiguin.	STN - OarjeFinnmárku
 Oččodit ovttamielalašvuođa gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki go	FolketilvekstNetto innflyttingFødselsoverskudd
árvvoštallojuvvo ásaheames lágaid dahje doaimmaid mat sáhttet váikkuhit sámiid beroštumiide.	Øvrige områder nord for Saltfjellet Resten av landet
 Láhčet vejolašvuođa ovdánahttit guimmešduođa gaskal stáhta eiseválddiid ja	Lohkanráhkkanáhttin oahpahusprográmma utdanningsprogram 59,1 11,8 5,5 11,8 11,8
Sámedikki man váikkuhus lea ahte sámiid kultuvra ja servodagat nannejuvvojit.	STN-området*** i alt
 Ovdánahttit oktasaš ipmárdusa sámi servodaga dili ja ovdánahttindárbbuid birra.	Øvrige områder nord for Saltfjellet**** i alt
Ráđđádallanbargovugiin gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki čállojuvvo ná 5. paragráfas bistevaš čoahkkimiid birra:	Norge
 Ahte galget lágiduvvot jahkebeallasaš politihkalaš čoahkkimat gaskal sámi áššiid	Ikke fullført
stáhtaráđi ja Sámediggepresideanta.	Dievdd ut Nissona tOktiib
 Ahte galget lágiduvvot jahkebeallásaš čoahkkimat gaskal Sámedikki ja	Hele landet 210 075 232 838 234 608 233 160 243 251 253 721 248 522 254 384 251 071 258 360 246 262
departemeanttaid gaskasaš sámi áššiid ovttastahttinlávdegotti.	Øst-Finnmark 63 389 73 664 78 332 81 126 83 982 89 740 86 315 88 868 87 283 83 957 74 454
1.3 Máhttovuođu dárbun	Polmak / Varanger 21 623 24 179 24 664 25 073 25 227 27 279 24 885 27 325 28 078 27 212 23 776
Stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš ráđđádallanvuogádaga 8. paragráfa prosedyrat meannudit čielggadan ja máhttovuođu dárbbuid. Máhttovuođu birra čuožžu ná:	Vest-Finnmark 84 214 96 536 92 714 89 030 94 262 98 106 96 009 98 548 97 957 107 055 105 092
 Gielda- ja guovlodepartemeanta ja Sámediggi nammadit ovttas fágalaš	Troms 9 922 10 556 11 272 11 123 12 046 12 188 12 226 12 094 11 674 12 820 12 955
guorahallanjoavkku mii earret eará sámi statistihka vuođul jahkásaččat ovddida raporta sámi servodaga dili ja ovddidandovdomearkkaid birra.	Sør-Trøndelag / Hedmark
 Go stáhta eiseválddit dahje Sámediggi oaivvildit ahte čielggadeapmi dárbbašuvvo	Tamreinlagene 12 189 12 190 12 155 12 181 12 545 12 767 12 324 12 105 12 259 12 058 12 392
Stáhta ja Sámediggi geatnegahttojuvvojit fuolahit dieđuid ja ávdnasiid mat dárbbašuvvojit čielggadeami čađaheames.	* 31. mars benyttes fordi 1. april er fristen for å gi melding om reindriften det siste driftsåret til distriktsstyret.
Dán oktavuođas nammaduvvo sierra guorahallanjoavku man bargun lea ovddidit jahkásaš raportta.	** Ukorrigerte tall. Kilde: Reindriftsforvaltningen
1.4 Guorahallanjoavku	Samiske tall forteller 7
Sii geat leat nammaduvvon leat:	Kommentert samisk statistikk 2014
Jon Todal, jođiheaddji (Sámi allaskuvla-Samisk høgskole) Magritt Brustad, nubbinjođiheaddji (Institutt for samfunnsmedisin, UiT Norgga árktalaš universitehta- UiT Norges arktiske universitet) Else Grete Broderstad (Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš, UiT Norgga árktalaš universitehta- UiT Norges arktiske universitet) Paul Inge Severeide (Statistalaš guovddášdoaimmahat-Statistisk sentralbyrå) Kevin Johansen (Nordlánda Universitehtta-Universitetet i Nordland)	Fagleg analysegruppe for samisk statistikk
Prošeaktajođiheaddjin lea Yngve Johansen, guhte bargá beallevirggis.	Kevin Johansen Paul Inge Severeide
2 SED-guovllu ealáhusovdáneapmi 2000-logus	Oppsummering
Čoahkkáigeassu: Dán artihkkala temá lea mo SED-guovllu suohkanat davábealde Sáltoduoddara ovdánit barggolašvuođa ja olmmošlogu hárrái.	Den andre artikkelen viser at sysselsettingen i STN-områdene fordeler seg annerledes enn sysselsettingen ellers i landet.
Dás deattuhit jagiid 2003-2013. Olles guovllus lea olmmošlohku njiedjan dieid jagiid. Vuotna- ja riddosuohkaniin lea olmmošlohku njiedjan eanet go siseatnansuohkaniin.	Vi har her forsøkt å vise særtrekk i STN-området ved å fordele sysselsetting etter næring, kjønn, alder, utdanning og ulike andre kriterier.
Bargojohttin olggos suohkaniin lea rievddadan, muhto lea leamaš eanemus suohkaniin mat leat lahka stuorit gávpogiid.	Hovedtrekkene er at sysselsettingsprosenten i STN-området er lavere enn landsgjennomsnittet, men varierer.
Váile bealli sis geat leat bargguin SEDguovllus barget almmolaš sektoris, ja leat ge lassánan bargit eanet almmolaš go priváhta sektoris 2003-2012 áigodaga.	Den lå over landsgjennomsnittet for eldre personer i STN-området, og markant lavere for yngre grupper i befolkningen.
Dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalus lea stuorimus suorgi almmolaš bargobáikkiin, ja lea suorgi mas bargguiduhttin lassána jagis jahkái.	Det var en høyere andel i STN-området som jobbet i primærnæringene, og andelen med høyere utdanning var lavere enn landsgjennomsnittet.
Dat guoská buot guđa guvlui SED-guovllus. Eará almmolaš surggiid hárrái, nugo oahpahussii ja almmolaš hálddahussii, leat dát logut njiedjan čielgasit maŋemus logijagi, belohahkii dan dihte go suohkansektora leat unnidan unnon olmmošlogu dihte, belohahkii maiddái suodjalusa unnideami dihte.	Fordelt på de ulike områdene innenfor Norge nord for Saltfjellet ser man at det var store variasjoner i de ulike variablene, og STN-delområdene viser ikke entydige tendenser.
Stáhta hálddahusaid oppalaš unnideapmi orru eanet go almmolaš hálddahusaid bajáshuksen, ja dát guoská vuosttažettiin sámi hálddahusaide.	Den tredje artikkelen gir en næringsøkonomisk oversikt over reindrifta i Norge og knytter denne både til naturgeografi og rettshistoriske forhold.
Priváhta sektoris oaidnit rievdamiid mat ollislaččat addet negatiiva loguid sihke guolásteapmái, industriijai, eanadollui ja boazodollui, vaikko lea leamaš ovdáneapmi moatti SED-guovllus.	Den presenterer et meget mangfoldig bilde fra sør til nordøst.
Olmmošlohkoovdáneapmi lea leamaš negatiiva olles áigodaga, ja lassáneapmi lea sorjavaš sisafárremis.	Tamreinlaga i det sentrale Sør-Norge har ei lang historie og er påvirka av å ha hatt sørsamiske gjetere som læremestre.
Suohkanat maidda lea eanemus sisafárren ja main lea oaneheamos gaska stuorit ja máŋggabealat bargomárkaniidda, leat jáhku mielde suohkanat mat birgejit buoremusat jagiid ovddos guvlui.	Disse reindriftene har den høyeste produktiviteten av all reindrift i Norge med høyt slakteuttak, høy produktivitet og stabil og god økonomi.
Norgga guovllupolitihkas lea leamaš maŋemus golbmalogi jagi okta váldoulbmilin bisuhit riikka orrunminstariid, dahje nugo dađistaga lea gártan; “ orrunminstariid váldohámi ” (St.meld. 13 (2012-2013).	~ 4 ~ Sørsamisk reindrift sør for Stjørdalen har ei meget vanskelig historie da politiske tilbakeslag fikk spesielt sterke konsekvenser her.
Measta čađat dan áigodaga lea olmmošlohku doaresbealde guovlluin njiedjan.	Reindrifta i Trollheimen mistet alle rettigheter.
~ 15 ~ daidda seamma doaresbealsuohkaniidda.	Dette ble bekreftet av Høyesterett så sent som i 1981.
Muhto doaimmat eai leat biddjon dušše olbmuide ja sin fárrenválljejumiide, dat leat maiddái biddjon doaresbealsuohkaniidda.	Landbruksdepartementet og Stortinget sikra framtida for denne reindrifta gjennom en ny lov i 1984.
Dakkár doaimmat guoskkahit máŋggalágan servodatovddideapmái, vuosttažettiin ealáhusovddideapmái nannet ealáhusaid nu ahte dat šaddet bivnnuhat bargiide.	Reindriftssamene i Røros-området har vært utsatt for hardt press fra det ekspanderende bondesamfunnet og myndighetene.
Doaimmat leat maiddái gulustuvvama ektui, ja ráhkadit – dahje goit ovddidit báikkiid geasuheaddji ássanbáikin, bargobáikin ja sadjin gosa sáhttá fárret, iige gos fárre eret.	Det var verst omkring forrige århundreskifte, da urimelige erstatninger for påstått skade på jordbruket ruinerte mange reindriftssamer.
Suohkaniid ássit leat maiddái beassan oassálastit diein doaibmabijuin, sihke prošeaktaoasseváldin ollu ja iešguđetlágan prošeavttain, muhto maiddái dan bokte ahte hukset dahje ovddidit gelbbolašvuođa ealáhusbargin iežaset suohkaniin.	I etterkrigstida og spesielt fra 1970-tallet av har reindriftssamene i dette området skapt ei ny og mer produktiv reindrift, men har fortsatt måttet slåss for sine rettigheter mot både bønder og rettsvesen som har vært påvirket av gamle holdninger.
1970- ja-80 logus gohčodedje daid doaimmaid doaibmabidjobargun, ja ollu suohkanat álggahedje dan heahtereakšuvdnan (Bukve 2001).	Reineierne vant endelig fram med full aksept for sine rettigheter i en høyesterettsdom fra 2001, men har spesielt det siste tiåret måttet tåle nedgang i den høye produktiviteten på grunn av økte rovdyrstammer.
Dalle, nugo dál, de ledje doaresbealde suohkanat main lei váilevaš ealáhusmárkan ja alla bargguhisvuohta, mat eanemus doaimmahedje ja doaimmahit doaibmabidjobargguid, dahje nugo dán áiggi dadjet; ealáhusovddideami.	Reindrifta i Nord-Trøndelag var også med på produktivitetsrevolusjonen på 1980-tallet, men har siden tidlig på 1990-tallet i stadig sterkere grad fått føle konsekvensene av den nye rovdyrpolitikken.
Doaimmat ledje heahtedili ektui, eará sániiguin daddjon ealáhusmárkana ovddideami ektui, ja suohkana vejolašvuođa ektui doaimmahit nuppástusdoaimmaid.	Tapsprosenten har gradvis vært økende, og både slakteuttak og produktivitet har blitt redusert fra et høyt til et middels nivå.
Dien maŋemus ášši várás čađahuvvui ovdamearka dihte prošeakta nannet suohkana ealáhusbarggu, ja suohkanat davvin, earret eará Hápmir ledje geahččalansuohkanat.	Nordland og Troms reindriftsområder er begge preget av at grenseoppgjøret mellom Norge og Sverige i 1751 førte til at Norge fikk overskudd på sommerbeiter, mens Sverige fikk overskudd på vinterbeiter.
Ealáhusovddidanbarggut leat maŋemus golbmalogi jagi leamaš ollu ja iešguđet hámis, ja leat leamaš sihke olbmuid ja suohkaniid várás, juogo álggahanprošeaktan dahje ovddidanprošeaktan báikkiide, suohkan osiide, suohkaniidda dahje guovlluide.	Da nasjonalistiske ideologier slo inn fra midten og slutten av 1800-tallet, førte dette til sterk kontroll av reindrifta for å fremme jordbrukets ekspansjon og også til tiltakende utestenging av svenske reindriftssamer, fra og med 1923, blant annet fra øyene i Troms.
Maiddái sámi guovlluin leat čađahuvvon iešguđetlágan álggahanprošeavttat, nuppástuhttinprográmmat ja ovddidandoaibmabijut.	Norge og Sverige er for tida uten en gyldig konvensjon, og det kan stilles spørsmål ved om Norges ensidige forlengelse av 1972-kovensjonen i 2005 er gyldig.
Dál ii leat unnit dárbu heahtereakšuvdnii ja nuppástuhttinmáhtolašvuhtii, ja leat ge ráhkadan ođđa doaimmaid, eaige leat doaibmabijut šat dušše ealáhusa váste, muhto maiddái servodaga váste mas ealáhus lea.	Store deler av reindrifta i Finnmark er i ubalanse.
Daiguin rievdademiiguin eai leat dušše doaibmabidjobarggut šaddan ealáhusovddideapmin ja servodatovddideapmin, muhto leat maiddái ráhkadan ođđa lágan doaibmabijuid ja ođđa ulbmiljoavkkuid doaimmaide.	Unntaket er Polmak / Varanger, som har gjennomført produktivitetsrevolusjonen og går med godt overskudd.
Gielda- ja bargodepartemeanta (dál: Gielda- ja ođasmahttindepartemeanta) čađahii jagiid 1985-87 Næringsetatprosjektet guđa suohkanis Nordlánddas.	Reintallet i Karasjok og de ti indre distriktene i Kautokeino har i løpet av de siste 30 årene beveget seg mellom historiske topper og bunner som fortsatt er høyere enn de gamle nivåene.
Ulbmil lei geahččalit suohkanlaš ealáhusbarggus sierra etáhtas, ja dát lei geahččalanprošeakta.	Beiteutnyttinga på Finnmarksvidda er derfor langt mer intens enn tidligere.
Prošeakta lihkostuvai hui bures, ja álgu dan ásaheamis mii maŋŋil šattai suohkanlaš ealáhusbargu sierra etáhta dahje hálddahusa bokte.	Myndighetenes overvåkingsprogram dokumenterer at gjenveksten av lav på Finnmarksvidda er langt bedre enn forventet.
Ássanhállodoaimmat sisdollet áinnas maiddái vuoruhemiid nuoraid ektui geat leat fárren eret báikkiin, ja dan ahte oččodit áinnas oahppan nuoraid ruoktot fas, nu ahte guoros bargosajiid devdet.	Ny vekst i reintallet på 2000-tallet medfører likevel at beitetilstanden igjen er under rask forverring.
Norggas lea maŋemus jagiid lassánan olmmošlohku ollu.	Etter krav fra NRL, utredning og dialog fikk man en ny reindriftslov i 2007.
Olmmošlohku ii leat lassánan seamma ládje miehtá riikka, muhto lea lassánan nu ahte dat báikkit mat leat leamaš stuorrát leat sturron eanet.	Foruten bærekraft fokuserer denne loven reindriftas egne institusjoner og prosesser, men har unntaksbestemmelser som gir sentrale myndigheter muligheter til å overstyre reindriftsorganene.
Dál lea nettosisafárren deháleabbo olmmošlohkolassáneapmái go riegádahttinbadjebáza.	Myndighetene har nå brukt dette til å sette i gang tvangsprosesser for å få til reintallsreduksjon.
Statistihkain ja raporttain muitalit logut olmmošfárrema guovddáš gávpogiidda ja čoahkkebáikkiide, ja stuorruma birrasiin mat leat gilkoraston geasuheaddjin.	Det er grunn til å frykte at disse tiltakene vil fungere som en avsporing og heller bremse enn fremme næringas egne nødvendige prosesser.
Dán artihkkalis lea fokus ovdáneapmái mii lea muhtun sámi guovlluin Norggas.	Fellesressursforskninga sine resultater er entydige: Det er ressursbrukerne selv som må ta ansvaret for å løse sine egne problemer.
Sámi guovlu lea dás ráddjejuvvon dasa mii gohčoduvvo SED-guovlun, ja ovdáneapmi lea ráddjejuvvon ealáhus- ja barggolašvuođaovdáneapmái.	Myndighetenes rolle må være å støtte opp om prosesser som bygger institusjoner og løser problemer.
álbmothivvodatovdáneapmái dahje álbmothivvodatrievdamii seamma guovllus. Muhtun muddui geahččat rievdadusaid eará guovlluid rievdamiid ja ovdánemiid ektui, áinnas eará guovlluid ektui seamma riikkaoasis.	~ 5 ~ Den fjerde artikkelen viser at det for Finnmark og Nord-Troms sett under ett er en klar nedadgående trend i antall fiskebåter under 11 meter og antall fiskere (både gruppe I og gruppe II) i de fleste kystkommuner.
Ássanhállodoaibma / Bulystsatsinga ovddida gažaldaga mo sáhttá šaddat eanet geasuheaddji ásaiduvvat doaresbealsuohkaniidda.	Nedgangen er særlig tydelig i perioden etter 2000.
Dan vuoruheamis lea Gielda- ja ođasmahttindepartemeanta (KMD) leamaš mielde bidjame johtui máŋga pilohtaprošeavtta miehtá riikka.	Et unntak fra dette generelle bildet er fiskeriene i «kongekrabbeområdetš; fjordkommuner øst for Nordkapp.
Prošeavttaid temát leat erenoamážit guoskkahan sisafárren, integreren, nuorat, kultuvrralaš báiki- ja ealáhusovddideapmi ja beaggin.	Der har antall båter under 11 meter, antall fiskere og fangstverdi, både når det gjelder kongekrabbe og torsk, økt i tiden etter 2008.
Ulbmil vuoruhemiin lea láhčit dili nu ahte doaresbealsuohkanat šaddet eanet geasuheaddjin bistevaš ássanbáikin, ja čohkket máhtu das mii váikkuha olbmuid ássanbáikki válljemii.	Utviklingen i Øst-Finnmark viser at fjordfiske fortsatt kan framstå som et attraktivt yrkesvalg og en livskraftig næring hvis rammebetingelsene legges til rette.
Ássanhállodoaibma álggii 2010 ja bistá 2015 rádjái.	Samtidig viser tallene for Finnmark og Nord-Troms sett under ett at utviklingen i småskalafisket har vært urovekkende negativ over lengre tid.
Smávvasuohkanvuoruheapmi galgá unnimus suohkaniidda addit eanet kapasitehta ovddidit geasuheaddji báikkálašservodagaid ássiide ja ealáhussii.	Løsningen er ikke å innføre strukturkvoter for de minste båtene, som ytterligere vil redusere denne flåtegruppen og fjerne fiskerettigheter fra lokalsamfunnene i fjordene.
Prošeakta Omdømmebygging i Nord-Troms, duohken lea Davvi-Romssa Guovlluráđđi. Prošeakta oaččui Ássanhálloruhtadeami jagi 2011.	Den største utfordringen med tanke på å styrke grunnlaget for bosettingen i de sjøsamiske fjordområdene er derimot å løse mottaksproblemene, slik at småskalafiskerne har sikre og forutsigbare leveringsmuligheter i sine nærområder.
Datamateriálan eai leat goitge dušše válljejuvvon oasit máŋggain čielggademiin ja dutkanraporttain, muhto dat lea dat mii lea čohkkejuvvon dain surggiin maŋŋil duhátjagimolsuma.	I forbindelse med næringslivet i STN-området er det en rekke spørsmål som bør belyses videre; Analyser av enkeltnæringer Finnes det næringer som går bra i STN-området ?
Materiála guoskkaha buot ovdáneami, erenoamážit lea deaddu ealáhus- ja barggolašvuođaovdáneamis sámi guovlluin.	Hvor er disse ? Er det næringer som forsvinner ?
Ovdáneapmái gullá dás maiddái olmmošlohkoovdáneapmi.	Hvor blir det av de sysselsatte ?
Eará gáldut geavahit máhtuid eará sámi dilálašvuođain ja Davvi-Norgga birra go analyserejit rievdamiid (Norut-Alta).	Enkeltnæringer / områder som er satsningsområder Er det næringer / områder som har fått særskilt støtte/oppfølging ?
Gálduid almmuhan vuollelis.	Hvordan har det gått med disse ?
Bargu maid Norut ja Telemarksforskning leat dahkan lea váldooassi dán artihkkala guorahallanvuođus.	Man kan se på utviklingen i sysselsettingen i enkeltnæringen over tid fordelt på ulike geografiske områder.
Guovddáš gáldun leat Telemarksforskningas njeallje raportta main lea fokus ealáhusovdáneapmi, innovašuvdna ja geasuheaddjivuohta.	Sysselsetting innen offentlig sektor Hvor stor er offentlig sektor ?
Dat raporttat leat ráhkaduvvon Sámedikki diŋgojumi mielde jagiid 2010 gitta 2013.	Har andelen endret seg ? Hvem jobber der ?
Dat raporttat leat muhtun muddui ovdalaš ealáhusanalysaid joatkkabarggut, ja muhtun muddui analysametoda ovddideami bokte maiguin mihtidit iešguđetge báikki geasuheaddjifámu.	Sysselsetting og utdanning Utdanningsnivå Man kan se på utdanningsnivå i ulike næringer.
Bargu SEDguovlluid ovddas lea oassin stuorit barggus mas maiddái ollu eará suohkanat Norggas leat mielde.	Hva er alder ved fullført utdanning, antall som tar videreutdanning som voksen ?
Raporttat sisdollet máŋggaid kártemiid ja mihtidemiid, maid lea váttis dulkot jus ii hui bures dovdda suohkaniid mat guorahallojuvvojit.	Sammenhengen mellom utdanning og jobb, sysselsettingsandeler fordelt etter utdanning er også interessant.
Rievdadusaid ovdanbuktet vuosttažettiin loguid bokte, ja muhtun muddui leat guorahallamat oanehis áigeperspektiivvas.	Status til de ikke-sysselsatte Hvem er de ? Er de under utdanning ?
Dat eai leat analysat main lea vuođđun guhkit áiggi ovdáneapmi, ja váilu eanas háve máhttu báikkálaš ja guovllu dilálašvuođain mat sáhtaše čilget ovdáneami ja rievdamiid.	Er de sesongarbeidere (disse kommer stort sett ikke med i statistikken) ? Arbeidsledige ? Uføre ?
Ráhkadedje maiddái vihtta rasttildeaddji čielggadusa mat iske fáttáid mat ledje oktasaččat guovtti dahje eanet ealáhusaide.	Folk i jobb som flytter vor blir de av, hvem er de ?
Makkár hástalusat ja vejolašvuođat deaividit ealáhusaid, ja mo sáhttá daid	Flytter de til andre STN-områder ? Flytter de til byene i nord ?
~ 18 ~ hástalusaid dustet ja nu dahkagoahtit duohtan boahtteáiggi árvoháhkama ?	Eller i sør ? Flytter kvinnene ?
Nubbi	Flytter menn ?
raporta – sámi guovlluid kulturealáhusaid birra – lea ráhkaduvvon Sámedikki diŋgojumi mielde.	Flytter de som har høy / lav utdanning ?
Dat ráhkaduvvui Sámedikki kulturdieđáhus barggu olis ja ilmmai jagi 2012.	Sysselsatte personer i STN-området, hvor kommer de fra ?
Dasa lassin lea raporta Davviriikkaid ministerráđis – Artic Social Indicators follow-up to the Artic Human Development Report.	Hvor bodde de da de gikk på ungdomsskolen. Er det noen næringer som har høy andel sysselsatte som kommer fra nærområdet ?
Raporta ilmmai jagi 2010 ja lea nugo bajilčállagis boahtá ovdan čuovvoleapmi čielggadeamis Artic Human Development Report (AHDR).	Er det ulike utdanningsnivå avhengig av oppvekststed ?
Dalle go AHDR ilmmai 2004:s atne dan Árktalaš ráđđái (Artic Council) ja earáide jorggáldahkan (láddamin), danne go bargu ovddastii Árktalaš ráđi vuosttaš servodatdieđalaš barggu.	Personer på korttidsopphold i landet Øker andelen i STN-området ?
Dat ipmirduvvui dainna lágiin ahte olmmošlaš dimenšuvdna ceavzilis ovdáneami ektui viimmat adnojuvvui dehálažžan árktalaš guvlui ja ássiide.	Er det ulike andeler i ulike STN-områder ?
Seammás raporta čalmmustahtii ođđa oktasašvuođa ovdáneami eiseválddiid ja dutkanbirrasiid gaskkas, juoga mii oidnui čielgasit barggus gitta dan raportta válmmasteapmái.	I hvilke næringer er de sysselsatt ? Flere jobber, deltidsarbeid ?
AHS-raporta oaččui ollu beroštumi, sihke danne go dálkkádatgažaldat bijai ollu fokusa árktalaš guovlluide, ja maiddái go riikkaidgaskasaš polárajahki bođii dakka maŋis.	Er dette mer utbredt i STN-området enn i andre områder ?
Raporta Artic Social Indicators fokusere sosiála indikáhtoriid ovdáneamis mat sáhttet leat áigeguovdilat árktalaš guvlui.	Reindriftas bærekraftproblemer skyldes forhold som generelt og økende press på driftsarealene og en rovdyrpolitikk som ikke tar hensyn til naturbaserte næringer.
Indikáhtorat čatnasit guđa suorgái; dearvvašvuohta, buresbirgejupmi, oahpahus, kultuvra, luondu ja vejolašvuohta mearridit iežas boahtteáiggi badjel.	Store deler av reindrifta i Kautokeino og Karasjok er i økologisk og økonomisk ubalanse, men tilpasningen av reintallet kan ikke skje på en anstendig og effektiv måte uten at myndighetene respekterer reindriftssamenes kultur og selvbestemmelse i samsvar med Norges internasjonale forpliktelser.
Raporta ministtarráđis geahččá buot árktalaš servodagaid, ja viidábut ja eanet bajitdási perspektiivvas go eará raporttat dás.	Nedleggingen av områdestyrene skjedde på tross av tydelige protester fra både NRL og Sametinget.
Lassin dáidda leat maiddái eará raporttat guovllus geavahuvvon, ovdamearka dihte Sámedikki ealáhusdieđáhus (2012), lassin Statistihkalaš guovddášdoaimmahaga (SSB) statistihkaide, earret eará SSB statistihkat sámi dilálašvuođain.	Følgende forslag kan bidra til å styrke bærekrafta i reindrifta:
2.3 Sámi suohkanat ja SED-guovlu	1. Myndighetene må benytte den kommende stortingsmeldinga om bærekraft i reindrifta til å utvikle en politikk for å styrke beskyttelsen av reindriftas driftsområder.
Jagi 2014 leat Norggas 428 suohkana.	Myndighetene må også vektlegge reindriftas positive bidrag til å opprettholde et åpent landskap og biodiversitet.
Dát artihkal lea muhtun daid suohkaniid birra; suohkanat leat davvin, ja buohkat SED-guovllus.	2. Konsultasjonsordningen som ble etablert i 2005, må brukes mer aktivt for å utvikle en forpliktende dialog med reindriftssamene, NRL og Sametinget.
Ii leat datavuođđu ráhkadit indiviiddaid mielde statistihka olbmuin geain lea sámi-etnisitehta gullevašvuohta.	Det vil være mer i samsvar med myndighetenes internasjonale forpliktelser.
Ii leat álbmotregisttar	3.
Norut Alta-Áltá Rapport 2013-7. AHDR čađahuvvui Artic CouncilŠs Sustainable Development Working Group (SDWG) jođihemiin.	Myndighetene må gi reindrifta i Finnmark og reindriftas organer ro til å fastsette bruksregler og påfølgende reduksjon av reintall.
Statistisk sentralbyrå (SSB) ilmmuha juohke nuppi jagi Sámi statistihkka, maŋemus almmuhuvvon 2014.	Dialog fremmer gjensidig tillit. 4.
Sámedikki doarjjaortnegat ealáhusovddideapmái (SED) lea joatkka Ovddidanfoanddas guovddáš sámi	Forslaget fra den samiske arbeidsgruppa ledet av Sametinget i Norge til ny reinbeitekonvensjon med Sverige må bli ratifisert og iverksatt snarest.
Foanda gulai dalle viđa suohkanii siskkit Finnmárkkus.	5.
2009 rájes mearrida Sámediggi dan geográfalaš doaibmaguovllu jahkásaš bušeahttamearrádusas.	Myndighetene må utforme en rovdyrpolitikk som tar klarere hensyn til reindrifta og andre beitebrukere.
SSB sámi statistihkas lea geográfalaš vuođđu, dat mearkkaša ahte dán statistihkas leat sámi ássanguovllut geográfalaččat vuođđun ja ráddjejuvvon Sámedikki ealáhusovddidandoarjagiid doaibmaguovllus (SED).	Det er sammenheng mellom statistiske trender og endringer i rammebetingelsene for småskalafisket i de sjøsamiske områdene i de senere årene, spesielt når det gjelder fiskeripolitikk og reguleringstiltak.
Olles dát guovlu lea davábealde Sáltoduoddara, iige danne leat das mielde olles árbevirolaš sámi ássanguovlu.	Begrunnelsene for tiltakene har vært ulike, noen har vært gjennomført for å styrke bosettingen i de sjøsamiske områdene, noen er begrunnet med ressursvern, mens andre har til hensikt å øke produktivitet og lønnsomhet i fiskeflåten.
Guovllus lea birrasiid 50 proseanta Norgga areálas davábealde Sáltoduoddara, muhto dušše 10 proseanta olbmuin geat ásset davábealde Sáltoduoddara ásset SED-guovllus.	Kondemneringsordningen, som hører til den siste kategorien, har hatt tydelig effekt i form av et redusert antall båter under 11 meter, men kan likevel bare forklare en mindre del av den sterke nedgangen i denne gruppen.
Njeallje proseanta SED-guovllu álbmogis orru čoahkkebáikkiin.	Endringene i forvaltningsregimet for kongekrabbe i 2008 er det tiltaket som gir tydeligst utslag i statistikken, i form av økt aktivitet og vekst i fjordfisket i området øst for Nordkapp.
Nu leat doaresbealbáikkit davábealde Sáltoduoddara mat leat definerejuvvon sámi ássanguovlun.	Tiltakene som ble satt i verk som oppfølging av Kystfiskeutvalgets innstilling, spesielt økte torskerettigheter for flåten under 11 meter i samiske områder, har utvilsomt hatt en positiv effekt, men denne effekten ser ut til å motvirkes av at andre rammebetingelser har utviklet seg negativt, spesielt gjelder det mottakssituasjonen i fjordkommunene.
Buot gávpogat ja stuorit čoahkkebáikkit leat olggobealde SED-guovllu, ja nu lea garra guovddáš-doaresbealde-dimenšuvdna oassin sámi statistihkas.	Så langt har disse tiltakene ikke gitt noen synlige utslag på statistikken.
SED-guovllus leat jagi 2014 26 suohkana, 16 olles ja 10 suohkana main oasit leat mielde.	Utviklingen i Øst-Finnmark viser at fjordfiske fortsatt kan framstå som et attraktivt yrkesvalg, og en livskraftig næring hvis rammebetingelsene legges til rette.
Buot suohkanat leat golmma davimus fylkkas Finnmárkkus, Romssas ja Nordlánddas, davábealde Sáltoduoddara.	Samtidig viser tallene for Finnmark og Nord-Troms sett under ett at utviklingen i småskalafisket har vært urovekkende negativ over lengre tid.
Gávpotsuohkanat – Áltá, Mátta-Várjjat, Romsa ja Narviika leat suohkanat main leat oasit mielde SED-guovllus.	Løsningen er ikke å innføre strukturkvoter for de minste båtene – noe som vil redusere denne flåtegruppen ytterligere og fjerne fiskerettigheter fra lokalsamfunnene i fjordene.
Dat guovllut leat doaresbealde- ja gilleguovllut oalle guhkkin eret suohkaniid guovddážis.	Den største utfordringen med tanke på å styrke grunnlaget for bosettingen i de sjøsamiske fjordområdene er derimot å løse mottaksproblemene, slik at småskalafiskerne har sikre og forutsigbare leveringsmuligheter i sitt nærområde.
Dát njeallje suohkana eai leat váldon mielde analysain, go eanas oassi datain raporttain mat leat dán artihkkala vuođđun leat suohkaniid dásis. Dasa lassin leat guhtta suohkana main dušše oasit suohkaniin leat mielde SED-guovllus. Dat suohkanat leat merkejuvvon násttiin (*).	Mandat og grunnlag... 12 1.1 Analysegruppas mandat... 12 1.2 Konsultasjonene mellom statlige myndigheter og Sametinget... 13 1.3 Behov for et kunnskapsgrunnlag... 13 1.4 Analysegruppa... 14 Næringsutvikling innanfor STN-området på 2000-talet... 15 2.1 Innleiing... 15 2.2 Kjelder... 17 2.3 Dei samiske kommunane og STN-området... 19 2.3.1 Folketalsutviklinga i STN-området... 21 2.4 Næringsutvikling i nord... 23 2.4.1 Attraktivitet, identitet og utvikling... 24 2.4.2 Næringsutvikling i STN-området... 25 2.5 Endring og utviklingstrekk 2003‐2012... 27 2.5.1 Endringar innanfor dei ulike delene av STN-området... 30 2.5.1.1 Dei to områda med størst vekst... 31 2.5.1.2 To område med mindre vekst... 32 2.5.1.3 To område med nedgang... 33 2.6 Kjenneteikn ved utviklinga i dei ulike delene av STN-området... 34 2.7 Utfordringar framover... 36 Sysselsetting i STN-området... 42 3.1 STN-området... 42 3.2 Sysselsetting... 43 3.3 Sysselsetting – næringsfordeling og gjennomsnittsalder... 45 3.4 Sysselsetting og utdanning... 47 3.5 Om statistikkgrunnlaget... 49 3.6 Flere tilnærminger basert på sysselsettingsstatistikken... 50 Ei bærekraftig reindrift ?...
Buot dain suohkaniin dahká olmmošlohku dan guovllus mii lea oassin SED-guovllus unnimus oasi, muhto dat leat eanas smávva suohkanat, nu ahte daid siskkildahttin materiálai ii váikkut seamma ládje go gávpotsuohkanat livčče.	52 4.1 Innledning... 54 4.2 Forutsetninger for bærekraft... 55 4.2.1 Bærekraftanalyse... 57 4.2.2 Evaluering av bærekraft... 58 4.2.2.1 Designprinsipper... 60 4.2.2.2 Bærekraftighetsindikatorer... 60 4.3 Dagens situasjon... 61
Suohkaniin mat leat merkejuvvon * lea dušše oassi mielde SED-guovllus.	4.3.1 Naturgeografi... 61 4.3.2.
Finnmárku Romsa Nordlánda Mátta-Várjjat-Sør-Varanger* Unjárga-Nesseby Deatnu-Tana Gáŋgaviika-Gamvik Davvesiida-Lebesby* Kárášjohka-Karasjok Guovdageaidnu-Kautokeino Áltá-Alta* Porsáŋgu-Porsanger Nordkapp* Muosát-Måsøy* Fálesnuorri-Kvalsund Láhpi-Loppa	Næringsøkonomisk oversikt... 63 4.3.2.1 Tamreinlagene i Sør-Norge... 64 4.3.2.2 Sør-Trøndelag / Hedmark reindriftsområde... 66 4.3.2.3 Nord-Trøndelag reindriftsområde... 68 4.3.2.4 Nordland reindriftsområde... 70 4.3.2.5 Troms reindriftsområde... 73 4.3.2.6 Vest-Finnmark reindriftsområde... 75 4.3.2.7 Øst- Finnmark reindriftsområde... 81 4.3.2.8 Oppsummering Finnmark... 85 4.3.2.9 Helhetlig oppsummering... 87 4.4 Analyse og vurdering... 89 4.4.1 Områdene sør for Finnmark... 89 4.4.2 Finnmark... 92 4.5.
Romsa-Tromsø* Návuotna-Kvænangen Gáivuotna-Kåfjord Storfjord-Omasvuotna Ivgu-Lyngen Ráisavuotna-Sørreisa* Rivtták-Gratangen Skánit-Skånland Ráisa-Nordreisa Evenášši-Evenes*	Oppsummering og konklusjon... 95 4.5.1 Bærekraft i flere dimensjoner... 96 4.5.2 Vurdering... 96 4.5.3 Konklusjon og anbefalinger... 97 Hva skjer med fiskeriene i de sjøsamiske fjordene ?...
Go sámi guovlluid buohtastahttá eará guovlluiguin, de ii buohtastahte dušše sápmelaččaid ja ii-sápmelaččaid, muhto maiddái doaresbeale ja guovddáš guovlluid. SSB oaivvilda ahte dat	101 5.1 Innledning... 101 5.2 Porsanger og Varanger... 102 5.3 Økologiske endringer... 103 5.4 Endringer i fiskeriforvaltning og politikk... 104 5.4.1 Fartøykvoteordningen... 105 5.4.2.
Statistisk sentralbyrå Statistihkalaš guovddášdoaimmahat Norut-Alta- Áltá raporta 2014:4 digaštallá ráddjemis ahte ii leat áibbas váttisvuođaid haga guođđit gávpotsuohkaniid, go de earret eará massá dieđuid sápmelaččaid gávpot fárrema birra, nugo Sørlie ja Broderstad čájeheigga raporttasteaskka 201.	Kondemneringsordningen 2002–2009... 107 5.4.3 Forvaltningsregimet for kongekrabben... 111 5.4.4 Andre forvaltningstiltak begrunnet ut fra hensyn til sjøsamisk fiske og samiske lokalsamfunn... 115 5.5 Konklusjon... 117 Samiske tall... 119 6.1 Innledning... 119 6.2 Noen kommentarer til tabellene... 119
~ 20 ~ sáhttá addit sámi statistihkkii ovttageardánvuođa, muhto ákkastallá ahte lea duohtavuohta ahte “ vaikko ollu sápmelaččat ásset gávpogiin ja stuorit čoahkkebáikkiin, de lea doaresbealde davvin gos sámi kultuvrras lea relatiivvalaččat stuorimus mearkkašupmi. Ja boaittobealproblematihkka lea danne dehálaš hástalus sápmelaččaide álbmogin ” (SSB)	Retningslinjer for Faglig analysegruppe for samisk statistikk er fastsatt av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 12. september 2011 i medhold av Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget av 11. mai 2005, fastsatt ved kgl. res. 1. juli 2005 Formålet med vedtaket var å styrke faktagrunnlaget for vurderinger og beslutninger i konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget.
26 SED-suohkanis leat 13 Finnmárkkus, ovcci Romssas ja njeallje Nordlánddas. (Slaastad 2014).	Faglig analysegruppe skal innen 1. oktober hvert år legge fram en rapport til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Sametinget.
Statistihkalaš guovddášdoaimmahaga neahttasiiddus lea bajilgeahčustat suohkaniin mat leat mielde SEDguovllus.	Rapporten skal, så langt mulig, gi oversikt over og analyse av situasjon og utviklingstrekk i det samiske samfunnet i Norge.
Olmmošlohkoovdáneapmi lea dehálaš fáktor iešguđetge SED-guovllu servodatovdáneapmái.	Rapporten legges til grunn for det årlige budsjettarbeidet og for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget.
1997 rájes 2010 rádjái lassánii olmmošlohku olles riikkas, muhto ii 22 suohkanis mat gullet SED-guvlui.	Analysegruppen kan drøfte og formidle sine funn gjennom faglige artikler og kronikker, og gruppen kan invitere til og delta i faglige konferanser, seminarer og lignende.
Dan guovllus njiejai olmmošlohku, ja sivvan njiedjamii lei negatiiva riegádahttinbadjebáza ja eretfárren.	Analysegruppen har ansvaret for å utvikle og jevnlig forbedre metoder for presentasjon av oversikter og analyser i de årlige rapportene.
Sámi guovlluin lea olmmošlohku njiedjan maiddái mihá eanet go buot dain golmma davimus fylkkain.	Rapporten bør i størst mulig grad være sammenlignbar fra en periode til en annen.
Romssas lea lassánan 1997 rájes, Nordlánddas ja Finnmárkkus lea maŋemus jagiid njiedjan jorggihan lassáneapmái.	Utarbeidelsen av rapporten skal ta utgangspunkt i foreliggende statistikk og / eller annen relevant data og informasjon fra evaluerings-, utrednings- og forskningsarbeid.
Sámeguovllus lea njiedjan joatkán, earret jagi 2012.	Analysegruppen har ansvaret for å fremskaffe foreliggende statistikk og nødvendig data og informasjon for utarbeidelse av rapporten.
Lassáneapmi ii lean ollu, muhto lei goitge vuosttaš lassáneapmi 1990 rájes goassáža rájes lei njiedjan 15 proseanta.	Analysegruppen bestemmer selv hvilke temaer som behandles i de årlige rapportene.
Jagi 2011 ja 2012 fárrejedje eanegat SED-guovlluide go eret doppe, ja 2012 lassánii doppe olmmošlohku veaháš.	Blant temaer som kan være aktuelle å behandle er: Av mandatet framgår det at følgende samfunnsområder er særlig aktuelle å behandle:  Språk
Dat lei 14,6 proseanta njiedjan 1990 rájes (Sámi statistihkka 2014). Eretfárren ja váilevaš ruovttoluottafárren lea váldosivva njiedjamii ja dasa go olmmošlohku lea njiedjan jahkásaččat 1990 rájes 2012 rádjái, njiedjan mii dahká oktiibuot 15 proseanta. Eanas leat nuorra rávisolbmot geat fárrejit, mii lea daguhan ahte jagiid čađa lea guvlui gártan boarrásit álbmot go muđui riikkas, stuora joavkkuin agis 55 jagi ja boarráseappot.	 Oppvekst, utdanning og forskning  Likestilling  Helse og sosial, herunder befolkningsutvikling, demografi, inntekt  Næringer, herunder sysselsetting, næringsstruktur, tradisjonelle næringer  Miljø- og ressursforvaltning, endringer i det materielle kulturgrunnlaget, deltakelse og innflytelse  Kulturarbeid og allmennkultur, herunder kunstuttrykk, media  Sivile samiske samfunn, herunder organisasjons- og institusjonsutvikling
Álbmotjoavku ahkejoavkkus 25-39 jagi lea maiddái SED-guovllus ollu unnit go muđui riikkas, sihke dievddut ja nissonat.	Analysegruppen kan påpeke mangel på kilde- og kunnskapsgrunnlag og behov for utvikling av statistikk innen temaer gruppen anser for relevante.
Seamma guoská maiddái mánáide ahkejoavkkus 0-9 jagi SED-guovllus muđui riikka ektui. Jagi 2011 ja 2012 lei ovdáneapmi ieža lágan go ovddit jagiid, eanegat johte SED-guvlui, go eret doppe, ja 2012:s lei vuohččan veaháš olmmošlohkolassáneapmi.	Analysegruppen kan bli bedt om utfyllende vurderinger og eventuelt nærmere bearbeidelse av deler av materialet i forhold til særlige behov som Regjeringen og Sametinget måtte ha.
Raporta Sámi statistihkka 2014 sisdoallá statistihka mii lea áššáigullevaš sámi servodatdilálašvuođaide Norggas.	1.2 Konsultasjonene mellom statlige myndigheter og Sametinget
Tabealla 2.2 Olmmošlohku ođđajagimánu 1. b. 2013, Norga davábealde Sáltoduoddara. Gáldu: SSB.	Som urfolk har samene rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem.
, Sámi statistihkka. Rievdamat proseanttain 2012-2013 1990-2013 Norga davábealde Sáltoduoddara oktiibuot 396 532 0,9 4,2	Denne retten er nedfelt i ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater artikkel 6.
SED-guovlu oktiibuot 55 652 0,0 -14,6 Eará guovllut oktiibuot 340 880 1,0 8,1 Nuorta-Finnmárku 24 730 1,0 -6,8 Nuorta-Finnmárku, SED 3 789 -0,1 -21,6 Nuorta-Finnmárku, eará guovllut 20 941 1,2 -3,6 Siskkit Finnmárku 12 512 -0,2 -5,7 Siskkit Finnmárku, SED 12 512 -0,2 -5,7 Oarje-Finnmárku 37 292 1,4 8,6 Oarje-Finnmárku, SED 3 843 -0,3 -34,4 Oarje-Finnmárku, eará guovllut 33 449 1,5 17,5 Davvi-Romsa 18 480 0,0 -9,5 Davvi-Romsa, SED 18 480 0,0 -9,5 Davvi-Romsa, eará guovllut..	 Legge til rette for utvikling av et partnerskapsperspektiv mellom statlige myndigheter og Sametinget som virker til styrking av samisk kultur og samfunn  Utvikle felles forståelse for situasjonen og utviklingsbehovet i samisk samfunn I prosedyrer for konsultasjon mellom statlige myndigheter og Sametinget heter det videre i paragraf 5 om de faste møtene:  Det skal avholdes faste halvårlige politiske møter mellom statsråden for samiske saker og Sametingspresidenten.
Lulli- / Gaska-Romsa 141 938 1,3 12,5 Lulli- / Gaska-Romsa, SED 14 270 0,2 -16,7 Lulli- / Gaska-Romsa, eará guovllut 127 668 1,4 17,1 Davit Nordlánda 161 580 0,6 1,1 Davit Nordlánda, SED 2 758 0,6 -24,0 Davit Nordlánda, eará guovllut 158 822 0,6 1,7	Fagstatsråden deltar på disse møtene etter behov. I de faste halvårlige politiske møtene skal en ta opp situasjonen og utviklingsbehovene for samfunn, saker av grunnleggende prinsipiell karakter og pågående prosesser.
Olmmošlohku njiedjá sámi ássanguovlluin, muhto leat stuora erohusat iešguđet guovlluin. Siskkit Finnmárkkus lea unnimus njieddju, vuollelaš 6 proseanta.	 Det skal avholdes faste halvårlige møter mellom Sametinget og det interdepartementale samordningsutvalget for samiske saker.
SED-guovllus DavviRomssas lea maiddái leamaš unnit njieddju olmmošlogus go eará guovlluin, 14 proseanta (vrd figuvra 2.1).	I møtene skal det blant annet redegjøres for aktuelle samepolitiske saker i kommende periode.
Figuvra 2.1 Olmmošlohkonjiedjan 1990-2013 SED-guovllus (Gáldu: SSB)	1.3 Behov for et kunnskapsgrunnlag
Nuorta-Finnmárkkus ja Lulli- ja Gaska-Romssas lea leamaš 21 proseanta njiedjan, Davit Nordlánddas 23 proseanta.	Rapporten legges til grunn for konsultasjoner i konkrete saker og for konsultasjoner om utviklingsbehov for samiske samfunn i ett av de halvårlige møtene mellom statsrådene for samiske saker og Sametingspresidenten.
Oarje-Finnmárkkus lei eanemus njiedjan, 34 proseanta.	 Når statlige myndigheter eller Sametinget mener det er behov for utredninger for å styrke faktagrunnlaget eller det formelle grunnlaget for vurderinger og beslutninger skal dette tilkjennegis så tidlig som mulig, og partene skal bringe spørsmål knyttet til mandat for eventuelle utredninger inne i konsultasjonsprosessen.
2.4 Ealáhusovdáneapmi davvin	Staten og Sametinget
Jagiid 2003-2011 lei Davvi-Norggas 7 proseanta lassáneapmi barggolašvuođas, mii lea ollu unnit go olles riikkas. Norggas lea leamaš seamma áigodagas lassáneapmi 13 proseanta.	~ 13 ~ skal søke å oppnå enighet om både mandat, og hvem som skal stå for et eventuelt utredningsarbeid.
Angell ja earát leat cealkán dilálašvuođa birra ná “ Dat lassáneapmi mii lea boahtán riikkaoassái ja riikii muđui buorrin, ii leat ollen sámi guovlluide. ” (2014: 31).	Staten og Sametinget har plikt til å bistå med nødvendige opplysninger og materiale som det er behov for ved gjennomføringen av utredningsarbeidet.
Sihke Davvi-Norggas ja sámi suohkaniin lea stuora oassi álbmogis barggus almmolaš sektoris.	Det nedsettes en analysegruppe til å komme med en årlig rapport.
Bargosadjeovdáneapmi lea dehálaš indikáhtor regionála ovdáneapmái, ja soaitá leat eanemus diehttelas čilgehusfáktor fárrenrávnnjiide.	Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Sametinget er blitt enige om i fellesskap å oppnevne leder, nestleder og tre medlemmer til analysegruppa, dette med en funksjonstid på fire år.
Bargosajit leat sihke almmolaš ja priváhta sektoris, muhto nu go Vareide ja Nygaard (2013) leaba čilge de lea dávjá eanemus beroštupmi priváhta sektora bargosajiide, ja daid áinnas geahččalit váikkuhit ealáhusovdáneami bokte.	De oppnevnt er i perioden 2011- 2015: Jon Todal, leder (Sámi allaskuvla-Samisk høgskole) Magritt Brustad, nestleder (Institutt for samfunnsmedisin, UiT Norgga árktalaš universitehta- UiT Norges arktiske universitet) Else Grete Broderstad (Senter for samiske studier, UiT Norgga árktalaš universitehta- UiT Norges arktiske universitet) Paul Inge Severeide (Statistisk sentralbyrå) Kevin Johansen (Nordlánda Universitehtta-Universitetet i Nordland) Prosjektleder er Yngve Johansen, som er ansatt i halv stilling.
Barggolašvuođaovdáneapmi rievddada ollu dán riikkaoasis.	Tabell 2.1 STN-området.
Ufuohtas, Sálttus ja muđui OlggutHelgelánddas lea leamaš veaháš lassáneapmi (5 proseanta), ja Sis-Finnmárkkus, DavviRomssas, Gaska-Romssas, Lulli-Romssas ja Viestterállasis lea leamaš jur veaháš lassáneapmi (2-3 proseanta).	Berre deler av kommunen i kommunar merkt med* er med i STN-området Finnmark Troms Nordland Sør-Varanger* Unjárga-Nesseby Deatnu-Tana Gamvik Lebesby* Kárásjohka-Karasjok Guovdageaidnu-Kautokeino Alta* Porsanger Nordkapp* Måsøy* Kvalsund Loppa
Ollu lassáneapmi muhtun sajiin Finnmárkkus vuolgá petroleumealáhusas Hámmárfeasttas ja Mátta-Várjjagis ruvkedoaimma ođđasis álggaheamis.	Tromsø* Kvænangen Gáivuotna-Kåfjord Storfjord Lyngen Sørreisa* Gratangen Skånland Nordreisa Evenes*
Minerálaroggan lea maiddái oalle ollu riikkaoasis.	2.3.1 Folketalsutviklinga i STN-området
Lohku lea veaháš vuollelis go muđui guovllus davábealde Sáltoduoddara.	Tabell 2.2 Folkemengde per 1. januar 2013, Norge nord for Saltfjellet.
Olles riikkas lei 69 proseanta álbmogis dán ahkejoavkkus bargguin.	Kjelde: SSB., Samisk statistikk.
SED-guovllus lea dievdduid oassi eanadoalu, vuovdedoalu ja guolástan ealáhusain stuorit go eará guovlluin ja olles riikkas.	Endring i prosent 2012-2013 1990-2013 Norge nord for Saltfjellet i alt 396 532 0,9 4,2 STN-området i alt 55 652 0,0 -14,6 Øvrige områder i alt 340 880 1,0 8,1 Øst-Finnmark 24 730 1,0 -6,8 Øst-Finnmark, STN 3 789 -0,1 -21,6 Øst-Finnmark, øvrige område 20 941 1,2 -3,6 Indre Finnmark 12 512 -0,2 -5,7 Indre Finnmark, STN 12 512 -0,2 -5,7 Vest-Finnmark 37 292 1,4 8,6 Vest-Finnmark, STN 3 843 -0,3 -34,4 Vest-Finnmark, øvrige område 33 449 1,5 17,5 Nord-Troms 18 480 0,0 -9,5 Nord-Troms, STN 18 480 0,0 -9,5 Nord-Troms, øvrige område..
Muđui leat maiddái oalle ollu dievddut SED-guovllus barggus nugo gávppašeamis, hotealla- ja restoráŋŋa doaimmas ja huksen ja rusttet doaimmas, ja dearvvašvuohta- ja sosiálabálvalus lea ges nissoniidda deháleamos ealáhus, mii ii leat eará ládje go muđui riikkas.	Sør- / Midt-Troms 141 938 1,3 12,5 Sør- / Midt-Troms, STN 14 270 0,2 -16,7 Sør- / Midt-Troms, øvrige område 127 668 1,4 17,1 Nordre Nordland 161 580 0,6 1,1 Nordre Nordland, STN 2 758 0,6 -24,0 Nordre Nordland, øvrige område 158 822 0,6 1,7
Figuvra 2.2 Fitnodagat, SED-guovllus oktiibuot, ealáhusaid mielde.	STN-område i altØst-Finnmark, STN
2013	Vest-Finnmark, STN
Eanemusat leat almmolaš bargosajit.	Nord-Troms, STN Sør- / Midt-Troms, STN
Guokte eará almmolaš suorggi leat maiddái stuorrát; almmolaš hálddahus, suodjalus ja eará ja oahpahus.	Figur 2.2 Bedrifter, STN-området i alt, etter næring. 2013
2.4.1 Geasuheaddjivuohta, identitehta ja ovdáneapmi	2.4.1 Attraktivitet, identitet og utvikling
Sámediggi lea máŋggaid jagiid doaimmahan analysaid sámi guovlluid ealáhusovdáneamis, innovašuvnnas ja geasuheaddjivuođas (Vareide ja Nyborg Storm 2010, 2011, 2012, Vareide ja Nygaard 2013). Raporttat almmuhit geasuheaddjivuođapyramiidaid ja baromehteriid, main geasuheaddjivuođabaromehter váldá vuolggasaji oktavuođas mii lea nettofárrema ja bargosadjelassáneami gaskkas.	Sametinget tek opp attraktivitetsomgrepet i vid betydning, og skriv at ” Bostedsattraktivitet henger ofte sammen med naturgitte faktorer som klima, kyst, fri natur og nærhet til større bykjerner, men det kan være variasjoner innad i de ulike fylkene.
Jurdda pyramidain lea ahte “ báikkit ovdánit iežaset geasuheaddjivuođa ektui golmma dimenšuvnna mielde; Guossástallan, ássan ja fitnodagat ” (Vareide og Nyborg Storm 2010:34).	Nærhet til flyplasser og gode kommunikasjoner kan også ha stor betydning for enkelte ved valg av bosted.
Davvi-Norgga guovllut gártet vuolágeahčai dan baromehteris, ja čoahkkáigeassun gártá ahte “ Eretfárren lea ollu eanet go bargosadjeovdáneamis vuohttá, ja guovllut oidnojit danne unnán geasuheaddji ássansadjin ” (op..	Bruken av naturen og de ressursene som er i området kan ha en stor betydning for de som ikke har valgt å flytte.
Cit side 29). Dákkár davvinorgalaš baromehteris leat vuolemussii gártan guovllut mat leat SED-guovllus.	Betydningen av den samiske identitet, språk og tilhørighet til området og til den samiske kulturen og samiske næringer er momenter som kan forklare hvorfor folk fortsatt vil bo i de tradisjonelle samiske områdene. ”
Suohkaniin leat Ráisavuotna, Loabát, Ivgu ja Unjárga mat leat leamaš	2.4.2 Næringsutvikling i STN-området
“ badjel gaskamearálaš geasuheaddji maŋemus ovcci jagi ”, seammás go Guovdageaidnu ja Gáŋgaviika ledje unnimus geasuheaddjit seamma áigodagas.	2.5 Endring og utviklingstrekk 2003‐2012
Telemarksforskning geavaha geasuheaddjidoahpaga vuosttažettiin ovttas fárremiin ja bargosadjelassánemiin, ja geahččá oanehisáigái geasuheaddjivuođaovdáneami, rievddademiiguin jagis jahkái.	Øst-Finnmark--
guovlluin.	Karasjok / Kautokeino--
Sámediggi geavaha geasuheaddjidoahpaga viiddis mearkkašumis, ja čállá	Vest-Finnmark ---
“ Ássanbáikegeasuheaddjivuohta lea dávjá juoga luondduvuđot, gitta dálkkádagas, rittus, friddja luonddus ja lagasvuohta gávpotguovddážiidda, muhto sáhttet leat erohusat fylkkaid siskkobealde.	Nord-Troms ---
Sámediggi čujuha dasa ahte go galgá láhčit dili geasuheaddji báikkálašservodagaide ja ássansajiide, de lea stuora oassi ovddasvástádusas suohkan ja fylkkasuohkan eiseválddiin.	Markasamisk ---
2.4.2 Ealáhusovdáneapmi SED-guovllus	Nord-TromsMarka-samiskLulesamisk
Dan maŋŋil lea leamaš measta dássedis barggolašvuohta.	Karasjok / Kautokeino
Dat leat eanadoallu, ja erenoamážit boazodoallu mii lea sierra sámi ealáhus.	Fjord Øst-Finnmark Nesseby, Tana, Gamvik, Lebesby
Ja dat lea maiddái guolástusealáhus, mas sihke bivdooassi,	+ 29%. Undervisning: -30 %. Helse / sosial: + 1%
Gitta 2010 Sámediggedieđáhus ealáhusovddideami birra 2013: Geasuhananalyse ja sámi ealáhusat ja kultuvra	Karasjok / Kautokeino Karasjok, Kautokeino 5 Lbrk / reindrft: + 35% Undervisning: +8% i Helse / sosial: + 27% Media / kultur: +10% Fjord Vest-Finnmark Porsanger, Nordkapp, Måsøy, Kvalsund, Loppa
guolástanindustriija ja stuorru áhpeealáhus leat dehálaččat SED-guovllu riddo- ja vuotnaguovlluin.	-3 Fiske mv.: + 5% Varehandel: - 14% Off. adm, mv: -23% Undervisning: -9%
Bálvalusealáhusat leat maiddái measta áibbas unnán, earret fievrridan ja mátkkoštanealáhusa.	Nord-Troms Kvænangen Kåfjord, Storfjord, Lyngen
Dát lea veaháš dan dihte go leat sierra sámi ásahusat almmolaš hálddahusas, oahpahusas ja dearvvašvuođabálvalusas.	Off adm mv: -23% Undervisning: - 29% Helse / sosial: +1%
Muđui SED-guovllu barggolašvuođas ii leat leamaš ollu lassáneapmi.	2.6 Kjenneteikn ved utviklinga i dei ulike delene av STN-området
Figuvra 2.3 Barggolaččat sámi suohkaniin 2012 (4. kvartálas), stuorimus barggolašvuođajoavkkut (Gáldu: Angell ja earát 2014:31 ja SSB.)	Tabell 5.4 Delområde i STN-området etter endring i sysselsetting 2002-2012 og folketal 2000-2013.
SED-guovllu ealáhusstruktuvra lea rievdan vuođđoealáhusaid njiedjamiin (earret	Kjelde: SSB., Samisk statistikk 2014.
áhpeealáhusa mii lea lassánan).	Sysselsettingsnedgang og stor folketalsnedgang
Almmolaš sektor lea hui dehálaš bargosajiide ja barggolašvuhtii sámi guovlluin, ja barggaha lagabui beali bargoveagas go geahččá buot ovttas.	Angell, Elisabeth, Gaski, Margrete, Lie, Ivar og Nygaard, Vigdis: Næringsutvikling i samiske samfunn.
SED-suohkaniin lea goitge ollu dego dábálaš doaresbealguovlluid ealáhusstruktuvra, gos vuođđoealáhusat ain leat dehálaččat. Dat leat eanadoallu, muhto erenoamážit boazodoallu mii lea erenoamáš sámi ealáhus.	En studie av sysselsetting og verdiskaping i nord, Norut Alta-Áltá Rapport 2014:4/Kunnskapsinnhenting – verdiskaping i nord, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet.
~ 26 ~ vuotnaguovlluide. Minerálabuvttadeapmi lea ain unna ealáhusaš, ja industriija olggobealde vuođđoealáhusindustriija (meieriija, njuovahat, ja guollereiden) leat unnán SED-suohkaniin.	Lie, Ivar: Kulturnæringer i samiske områder – sysselsettingutvikling og bedriftsstruktur, Norut Alta-Áltá Rapport 2012:12
Deháleamos priváhta ealáhusat sámi guovlluin leat gálvogávppašeapmi (9 proseanta),	Meld. St. 10 (2010–2011)Melding til Stortinget Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten
mariidna ealáhusat (guolásteapmi, šaddadeapmi ja guolleindustriija) (7 proseanta), eanadoallu, boazodoallu ja dasa gulli industriija (njuovahagat ja meieriija) (6 proseanta), huksen- ja rusttet (6 proseanta).	Pettersen, Torunn (2012): “ Samene I Norge – 40 000 I 40 år ? ”
Mátkeealáhus barggaha 5 proseanta.	I Samiske tall forteller 5, s 18-
Media- ja kulturealáhusat dahket 3 proseanta, ja das lea NRK Sápmi stuora oassi.	Rustad, Øivind (2010): “ Befolkningsutvikling I STN-området 1990-2010 ” I Samiske tall forteller 3, s 121-142.
Bálvalusealáhusat leat go viidát geahččá unnán riikka gaskameari ektui, earret fievroealáhusa ja mátkeealáhusa.	www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/urbefolkningen-i-tall-samisk-statistikk
Baicca lea SED-suohkaniin stuorit oassi almmolaš sektoriin, sihke almmolaš hálddahus, oahpahus ja dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalus.	St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)
Dan čájehit badjelis figuvra 4 golbma alimus stoalppu olgešbealde. Sámi guovlluin leat almmolaš sektoriin oktiibuot váile bealli barggolaččain.	Sørlie, Kjetil og Broderstad, Ann Ragnhild: Flytting til byer fra distriktsområder med samisk bosetting, Samarbeidsrapport NIBR / UiT- Senter for samisk helseforskning, 2011
Stuorimus barggolašvuođasuorgi lea dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalus.	Vareide, Knut og Nyborg Storm, Hanna: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.
Sámi guovllus, dan sektoris, 4. kvartálas jagi 2012, barge 4595 bargi 18505 bargis – dahje juohke njealját bargi (25 proseanta).	Samiske område, TF-notat nr 55/2010
Almmolaš hálddahus, suodjalus, politiija jna. barggahit 12 proseanta ja oahpahus 10 proseanta.	Vareide, Knut og Nyborg Storm, Hanna: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.
Sámi guovlluin dahket dat golbma kategoriija almmolaš sektora, dain doaimmain lea hui unnán priváhta oassi.	Samiske område, TF-notat 35/2011
Ovddasvástádus dain juohkása goitge stáhta ja suohkana gaskkas.	Vareide, Knut og Nygaard, Marit: Regional analyse.
Sámi našunála ásahusat leat maiddái dan joavkkus, nugo Sámediggi, Sámi allaskuvla, NRK Sápmi ja eará (Angell ja earát 2014).	Samiske område 2012, næringsutvikling og attraktivitet.
Jus geahččá sierra guhtege guovllu SED-guovllus, de oaidnit ahte almmolaš sektor barggaha measta beali bargoveagas guovllus.	TF-notat nr. 45/2013
2.5 Rievdan ja ovdáneami mihtilmasvuođat 2003-2012	3 Sysselsetting i STN-området
Sámi guovlluid bargoeallima rievdan lea logijagiáigodagas 2003-2012 daguhan ahte almmolaš sektor lea sturron eanet go priváhta sektor.	Sammendrag Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken fra 4. kvartal 2012 viser at sysselsettingen i STN-områdene fordeler seg annerledes enn sysselsettingen ellers i landet.
Váile bealli dain geat leat barggus SEDguovllus leat barggus almmolaš bargosajiin, main dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusat dahket stuora oasi.	Vi har her forsøkt å vise særtrekk i STN-området ved å fordele sysselsetting etter næring, kjønn, alder, utdanning og ulike andre kriterier.
Dat suorgi lea maiddái sturron áigodagas.	Hovedtrekkene er at sysselsettingsprosenten i STN-området er lavere enn landsgjennomsnittet, men varierer.
Priváhta ealáhusat leat ovdánan hui iešguđet ládje, muhtumat njiedjan ollu ja muhtumat lassánan ollu.	Den lå over landsgjennomsnittet for eldre personer i STN-området, og markant lavere for yngre grupper i befolkningen.
Bargiid logut iešguđetge ealáhusain sáhttet leat smávvát, danne lea ágga geahččat proseanttaid mielde lassáneami vuolggasaji ektui ja loguid mielde galle barggolaččas lea sáhka go geahččat lassáneami ja njiedjama guhtege ealáhusjoavkkuin sierra.	Det var en høyere andel i STN-området som jobbet i primærnæringene, og andelen med høyere utdanning var lavere enn landsgjennomsnittet.
Priváhta sektoris lea váldoáššálaččat vuođđoealáhus – guolástus, boazodoallu, eanadoallu ja gálvogávppašeapmi, huksen ja rusttet ja fievrrideapmi mat barget báikkálašmárkana ektui.	I STN-området var andelen sysselsatte med høyere utdanning omtrent dobbelt så høy blant kvinner som blant menn.
~ 27 ~ Ealáhussuorgi mii lea sturron eanemus bargiiguin áigodagas 2003-2012 lea dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalus. Dan suorggis leat eanas almmolaš bargit, ja suorgi lea lassánan 352 bargiin.	Fordelt på de ulike områdene innenfor Norge nord for Saltfjellet ser man at det var store variasjoner i de ulike variablene, og STN-delområdene viser ikke like entydige tendenser.
Proseanttaiguin dahká dat lassáneapmi 8 proseanta, ja ollu eará surggiin leat proseanttaid mielde lassánan mihá eanet.	3.1 STN-området
Dain lea leamaš čielga unnideapmi maŋemus logijagi, belohahkii čatnasa dat suohkan sektora unnideapmái go olmmošlohku lea njiedjan.	Denne artikkelen omhandler litt av grunnlaget som finnes av sysselsettingsstatistikk for ulike geografiske områder.
Oppalaš unnideapmi stáhta hálddahusas oktan suodjalusa unnidemiin orru stuorit go dat maid leat huksen bajás almmolaš hálddahusas, ja de vuosttažettiin sámi hálddahusa ektui.	Bosatte og sysselsatte personer i alderen 15–74 år i virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet (STN) er det geografiske området vi skal se nærmere på.
Priváhta sektoris lea lassáneapmi unnit, ja dat lea vuosttažettiin huksen ja rusttet doaimmas mas proseanttaid mielde lea eanemus lassáneapmi, ja erenoamážit julevsámi guovllus, muhto maiddái Kárášjogas ja márkosámi guovllus lea leamaš lassáneapmi huksen ja rusttet doaimmas.	STN-området omfatter lokalsamfunn som vurderes som betydningsfulle for å bevare og videreutvikle samisk kultur og næringsliv, og Sametinget disponerer særskilte virkemidler for disse områdene.
Maiddái vuođđoealáhusat leat vásihan njiedjama áigodagas, sihke eanadoallu ja guolástus lea vásihan njieddji barggolašvuođa.	Området har fra og med 1.1.2012 omfattet 21 hele kommuner og deler av 10 kommuner nord for Saltfjellet.
Guolásteapmi, industriija ja šaddadeapmi lea njiedjan 13 proseanta (‐180 bargi) ja eanadoalus ja boazodoalus lea njieddju 9 proseanta (‐ 105 bargi).	STN-området utgjør nesten 60 prosent av Norges areal nord for Saltfjellet og litt over 14 prosent av befolkningen i det samme området.
Njiedjan lea iešguđetlágan iešguđet osiin SED-guovllus. Vuođđoealáhusain lea lassáneapmi leamaš eanadoalus / boazodoalus, ja dušše Guovdageainnus / Kárášjogas, ja guolástusas dušše Nuorta-Finnmárkku suohkaniin.	En omfattende presentasjon av STN-området med kart, tabeller, endringer over tid, hvilke kommuner og områder som er med, og mye annet finnes i SSB-publikasjonen 2014/1 «Samisk statistikk 2014 š.
Davvi-Romssas ja márkosámis ja julevsámis lei sullii liika ollu njiedjan proseanttaid mielde eanadoalus / boazodoalus go Kárášjogas / Guovdageainnus lei lassáneapmi.	I tabeller og figurer vil STN-området bli sammenlignet med to andre områder.
Figuvra 2.5 čájeha rievdamiid áigodagas 2003-2012 muhtun ealáhussurggiin.	Det ene er et område som skal representere lignende bosetning.
Erenoamážit dearvvašvuođa - ja sosiálabálvalus lassána, ja dat buot guovlluin.	Det omfatter alle områder nord for Saltfjellet, men ikke STN-området, og heller ikke de fire folkerike kommunene Tromsø, Bodø, Harstad og Alta.
Kárášjogas / Guovdageainnus lassána erenoamáš ollu, ja maiddái Davvi-Romssas ja julevsámi guovllus.	Det andre sammenligningsområdet er «hele landetš. Dette området inkluderer STN-området og «nord for Saltfjelletš-området.
Dan guovtti iežá almmolaš ealáhussuorggis dás – almmolaš hálddahusas, politiija, suodjalus ja eará ja oahpahusas, lea eará ovdáneapmi.	Norge nord for Saltfjellet deles inn i ti geografiske områder fordelt på de tre nordligste fylkene. Seks av disse er STN-områder.
Nuorta-Finnmárkku ja julevsámi guovllus lea lassáneapmi hálddahusas, muhto Kárášjogas / Guovdageainnus ja Davvi-Romssas lea lassáneapmi oahpahusas.	Fordelt fylkesvis er det fem områder i Finnmark (tre STN-områder), tre i Troms (to STN-områder) og to i Nordland (ett STN-område).
Figuvra 2.4 Rievdamat muhtun ealáhusjoavkkuin SED-guovllus 2003-2012. Proseanta.	3.2 Sysselsetting
dihte lea ealáhus sturron 800 proseanttain Davvi-Romssas, 125 proseanta Guovdageainnus ja Kárášjogas ja 82 proseanta julevsámi guovllus.	Tabell 3.1 viser noen generelle trekk ved sysselsettingen i de ulike områdene.
Ealáhusat nugo gálvogávppašeapmi, huksen ja rusttet leat njiedjan eanas SED-guovlluin áigodagas, dat ealáhusat gullet suorgái maid Telemarksforskning gohčodat regionála ealáhusat (huksen ja rusttet, engrosgávppašeapmi, fievrrideapmi ja gávppálaš bálvalusat).	Kort kan man si at STN-området samlet hadde lavere sysselsettingsprosent, litt lavere sysselsetting blant kvinner, flere sysselsatte innen primærnæringene, færre med universitet / høyskole, færre pendlere, færre innvandrere, og at de sysselsatte var litt eldre sammenlignet med landet sett under ett.
Guovlulaš ealáhusat orrot čoahkkaneame guovlluid guovddážiidda, ja ealáhusaid ovdáneapmái váikkuha ealáhusmárkana lassáneapmi muđui ja almmolaš doibmii, lassin olmmošlohkorievdamii.	STN-området samlet målt mot øvrige områder nord for Saltfjellet viste de samme tendensene, med unntak av pendlerandelen.
Guovlulaš ealáhusain sámi guovllus lea leamaš veaháš ovdáneapmi, maiddái fitnuid mielde, buohtastahtton muđui riikkain (Vareide og Nygaard 2013).	Tabell 3.1 Antall bosatte og sysselsatte 15–74 år, etter områder og ulike kjennemerker. 4. kvartal 2012.
Seamma guoská maiddái dasa maid Telemarksforskning (2010, 2011 ja 2012 ja Vareide ja Nygaard 2014) gohčoda «basisšealáhusat.	Kilde: SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk.
Dat leat industriija, vuođđoealáhusat ja teknologalaš bálvalusat.	Unntatt personer bosatt i Alta, Tromsø, Harstad og Bodø.
Leat unnán bargosajit stuorru fidnosurggiin nugo teknologalaš bálvalusain dahje oljo- ja gássaháhkamis oktan vuollelágideddjiiguin.	Tabell 3.2 viser sysselsettingsstatistikk for Norge samlet, og for ulike delområder i Norge nord for Saltfjellet.
Go mii divodit fidnosuorgestruktuvrra, de lea ovdáneapmi básalašealáhusain rievtti mielde leamaš buoret go vurdojuvvon ” (Vareide ja Nygaard 2013).	Antall sysselsatte i alderen 15–74 år i STN-området omfattet nesten
Eanadoallu / boazodoallu leat mihá nannoseappot sámi guovlluin go muđui riikkas ja riikkaoasis, ja lea maiddái relatiivvalaččat stuorit, vaikko goappaš surggiin lea 10 proseanta njiedjan áigodagas 20032012. Mariidna sektoris lea leamaš sullii seamma olu njiedjan dán guovllus go riikkaoasis ja riikkas. Minerálaealáhus lea sturron maŋimus logijagi. Dat čatnasa eaŋkilfitnodagaide mat leat muhtun suohkaniin guovllus.	Antall bosatte Andel sysselsatte Andel kvinner blant de sysselsatte Andel sysselsatte innen primærnæring Andel sysselsatte med universitet / høyskoleutdanning Andel av de sysselsatte som er utpendlere Andel av de sysselsatte som er innvandrere Gjennomsnitts- alder for de sysselsatte Norge3 768 00568,7 %46,9 %2,5 %35,9 %33,8 %12,9 %
Guosseealáhusat leat fitnodagat main kundarat fertejit persovnnalaččat fitnat.	STN-områder41 85664,5 %45,7 %9,5 %25,3 %24,6 %7,8 % STN.
Guosseealáhusaid ovdáneapmái váikkuhit ollu olmmošlohkorievdamat.	, Finnmark vest2 91166,4 %41,0 %17,0 %21,6 %25,5 %11,5 % STN.
Guovllu iežas álbmot lea dávjjimusat stuorimus kunddarjoavku guosseealáhusain.	, Finnmark øst2 94762,0 %44,5 %16,3 %23,2 %20,5 %15,0 % STN.
Go olmmošlohku unnán ovdána, de dat maiddái váikkuha negatiivvalaččat guosseealáhusaide.	, Finnmark Indre9 51970,3 %48,1 %9,5 %30,9 %16,5 %8,1 % STN.
Muhto go lea váldán vuhtii olmmošlogu ovdáneami, de leat goitge guosseealáhusat ovdánan buorebut go vurdojuvvon (Vareide ja Nygaard 2013).	, Nord-Troms13 77365,3 %45,7 %8,7 %24,1 %25,0 %6,3 % STN.
Son gávnnahii ahte kulturealáhusat dahke 4,5 proseanta guovllu barggolašvuođas.	, Sør- / Midt-Troms10 59367,8 %45,5 %7,6 %23,7 %33,0 %6,5 % STN.
Dat lea veaháš eanet go Davvi-Norggas muđui, muhto vuollelis go olles riikkas.	, Nordre Nordland2 11367,0 %43,5 %4,7 %23,4 %22,9 %7,1 %
Eanet nissonat go dievddut leat bargguin kulturealáhusain, fitnodatstruktuvra ealáhusas lea dávjá smávvadoaibma.	Øvrige områder nord for Saltfjellet133 03064,6 %46,4 %5,8 %27,1 %17,8 %9,1 % Finnmark vest, ikke STN11 23663,3 %45,9 %6,0 %29,4 %10,9 %15,6 % Finnmark øst, ikke STN15 90667,2 %47,5 %4,8 %30,3 %10,7 %14,3 % Sør- / Midt-Troms, ikke STN24 85559,8 %45,8 %5,3 %26,9 %24,4 %6,6 % Nordre Nordland, ikke STN81 03365,4 %46,5 %6,2 %26,2 %18,1 %7,8 %
Earret kulturealáhusain mat leat hálddašuvvon almmolaččat dahje almmolaš eaiggáduvvon institušuvnnain.	27 000 personer, noe som utgjorde 1,0 prosent av totalt antall sysselsatte i Norge i denne aldersgruppen i 2012.
Kárášjoga suohkan mas lea eanemus barggolašvuohta kulturealáhusas, das lea 17 proseanta kulturbargguin (Lie 2012).	Tabell 3.2 Bosatte, sysselsatte 15–74 år og sysselsettingsprosenter 2012
2.5.1 Rievdamat iešguđet sajiin SED-guovllus	Antall bosatteAntall sysselsatteSysselsettingsprosenter
Guhtta SED-guovllu leat juhkkon váldoáššálaččat geografiija mielde.	Kilde: SSBs Registerbaserte sysselsettingsstatistikk.
Dat leat golbma guovllu Finnmárkkus; Nuorta-Finnmárku, Sis-Finnmárku ja Oarje-Finnmárku, okta guovlu DavviRomssas ja okta Nordlánddas.	Unntatt personer bosatt i Alta, Tromsø, Harstad og Bodø.
Olmmošlogu mielde lea unnimus guovlu - julevsámi guovlu Nordlánddas- ollu unnit go stuorimus guovlu, dat mii gohčoduvvo Vuotna Oarje-Finnmárku.	Andelen som var sysselsatt i STN-området, er lavere enn i Norge sett under ett, og også lavere enn sammenligningsområdet nord for Saltfjellet i 2012.
Geografiija lea maiddái čuohcan guovlluid ealáhusaide, nugo ahte lea go sáhka vuotna- ja riddosuohkaniin vai siseatnansuohkaniin.	Dette gjelder også når vi sammenligner kvinner og menn hver for seg.
Guovlluid juohku váldá vuhtii dan, ja dat čuovvu maiddái hálddahuslaš rájiid nugo suohkan- / fylkkarájiid.	Ser vi på de enkelte delområdene innenfor STN-området, varierte det ganske mye.
Muhto guovlluid lea maiddái váikkuhan man stuora gaska lea stuorit guovddážiidda, leat go suohkanat govttolaš láhkosis bargojohtimiid ektui stuorit bargomárkaniidda.	For eksempel var sysselsettingsprosenten blant kvinner i STN-området i nordre Nordland 57,7 prosent, noe som var åtte prosentpoeng lavere enn sysselsettingsprosenten for Norge sett under ett.
Olmmošlohkoovdáneapmi ii leat iešalddis vuolggasadji guđa guovllu juohkimii.	Kvinner i STN-området i indre Finnmark, derimot, hadde en sysselsettingsprosent på 67,6.
Juohkin ii váldde dan vuhtii, vaikko sihke gaska ja olmmošlohkoovdáneapmi váldojuvvojit mielde raporttain mat leat SED-guovllu ovdáneami birra.	Dette var nesten to prosentpoeng høyere enn landstallet. Indre Finnmark var også det eneste av de viste områdene der kvinner hadde høyere sysselsettingsprosent enn menn i 2012.
24 suohkana, seamma go Telemarksforskningas.	IaltMennKvinnerIaltMennKvinnerIaltMennKvinner Norge3 768 0051 920 1651 847 8402 589 0001 375 1901 213 81068,7 %71,6 %65,7 %
Figuvra 2.5 SED-guovllu barggolašvuođa rievdan 2003-2012.	, Finnmark vest2 9111 6261 2851 8051 06562,0 %65,5 %57,6 % STN.
Proseanta. (Gáldu:SSB)	, Finnmark øst2 9471 5941 3531 9251 06965,3 %67,1 %63,3 % STN.
Barggolašvuođalassáneapmi SED-guovllus lei vuollelis go riikkas muđui 2000-logus, ja maiddái vuollelis go muđui Davvi-Norggas.	, Finnmark Indre9 5194 9824 5376 3743 3083 06667,0 %66,4 %67,6 % STN., Nord-Troms13 7737 3296 4448 9034 8314 07264,6 %65,9 %63,2 % STN.
SED-guovllus leat doaresbealsuohkanat ja dat leat unna suohkanaččat unnán ássiiguin.	, Sør- / Midt-Troms10 5935 5974 9966 7093 6563 05363,3 %65,3 %61,1 % STN., Nordre Nordland2 1131 1601 26459,8 %61,6 %57,7 %
Čuovvovaččat geahččat mii mat leat dán guđa guovllu ovdáneami dovdomearkkat sihke barggolašvuođa ja álbmoga ektui 2000-logus.	Øvrige områder nord for Saltfjellet133 03068 71964 31188 36047 32041 04066,4 %68,9 %63,8 % Finnmark vest, ikke STN11 2365 9035 3337 9014 2763 62570,3 %72,4 %68,0 % Finnmark øst, ikke STN15 9068 2797 62710 7805 6575 12367,8 %68,3 %67,2 % Sør- / Midt-Troms, ikke STN24 85512 86511 99016 7089 0597 64967,2 %70,4 %63,8 % Nordre Nordland ikke STN81 03341 67239 36152 97128 32824 64365,4 %68,0 %62,6 %
2.5.1.1 Guokte guovllu eanemus ovdánemiin	NorgeØvrige områder nord for SaltfjelletSTN-områder
SED-guovllu Nuorta Vuotna guovllus lea guolástusealáhusas stuorimus lassáneapmi, 32 proseanta lassánemiin áigodagas.	Kilde: SSBs Registerbaserte sysselsettingsstatistikk.
Guolástusealáhus barggaha 15 proseanta dán guovllus, ja lea dainna lágiin stuora ealáhus.	Øvrige områder nord for Saltfjellet omfatter ikke personer bosatt i Alta, Tromsø, Harstad og Bodø.
Gálvogávppašeapmi lassánii maiddái veaháš, muhto eanadoalus / boazodoalus lei 3 proseanta njieddju.	Fra 2006 ble aldersgrensen for å bli regnet som sysselsatt senket fra 16 til 15 år, i tråd med internasjonale anbefalinger.
Maiddái almmolaš hálddahusa barggolašvuohta lassána guovllus namuhuvvon áigodagas, muhto dat ii guoskan guovllu stuorimus barggolašvuođa suorgái – dearvvašvuođa-	Samtidig ble aldersdefinisjonen endret fra alder ved utgangen av året til alder ved utgangen av referansetidspunktet.
ja sosiálabálvalusat, mat lassánedje dušše 1 proseanttain.	~ 44 ~ Differansene i sysselsettingsprosentene mellom de tre områdene var relativt stabile i perioden 2002 til 2012.
Baicca lassánedje almmolaš hálddahus, suodjalus ja politiija ja eará 29 proseanttain, ja oahpahus njiejai 30 proseanta.	Verdien for STN-området samlet har ligget cirka fem prosentpoeng under landstallet i denne tiårsperioden.
Kárášjogas / Guovdageainnus ledje 2761 barggolačča jagi 2012, dat lea 5 proseanta lassáneapmi jagi 2003 rájes.	Sysselsettingen i Norge har økt med tre prosent fra 2008 til 2012.
Boazodoallu dat lasiha barggolašvuođa.	I samme periode har Norges befolkning økt mer.
Eanadoallu, boazodoallu ja industriija leat stuorimus priváhta ealáhusat, mas lea 16 proseanta bargiin.	For STN-området har ikke antall bosatte personer endret seg nevneverdig i samme periode, men antall sysselsatte personer har gått ned med to prosent.
Dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusat lassánit maiddái, 27 proseanttain.	Sysselsettingen i jordbruk og fiske utgjorde omkring 10 prosent av de sysselsatte i STN- området i 2012, og for landet samlet utgjorde disse næringene noe over to prosent.
Kárášjogas / Guovdageainnus leat 49,5 proseanta barggus almmolaš sektoriin, mas stuorimus joavku lea dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusat.	Primærnæringenes andel har sunket fra 2008 til 2012 både for STN-området og landet som helhet.
Oahpahus barggaha 14 proseanta, ja lea lassánan 8 proseanttain áigodagas.	Tabell 3.3 Antall sysselsatte etter næringer 2008 og 2012
Dasa lea ágga vuosttažettiin NRK Sápmi mas lea váldokantuvra	Andel 2008 Andel 2012
Gávppašeapmi ovddasta 6 proseanta barggolašvuođas, ja lea njiedjan 14 proseanttain 2003 rájes 2012 rádjái.	Prosentvis endring av antall 2008
Doppe leat guokte joatkkaskuvlla ja Sámi allaskuvla, lassin dábálaš vuođđoskuvllaide. Almmolaš hálddahus ja earát barggahit 13 proseantta, dasa lea maiddái rehkenaston Sámediggi hálddahusain ja eará almmolaš institušuvnnat. Almmolaš hálddahus lea goitge unnon 11 proseanttain jagiid 2003-2012, mii čilgejuvvo suohkan sektora unnidemiin ja Suodjalusa unnidemiin Guovdageainnus (Angell ja earát 2014).	01 Jordbruk, jakt og viltstell1 5955,8 %1 3505,0 %-15 % 03 Fiske, fangst og fiskeoppdrett1 4385,2 %1 1804,4 %-18 % 10 - 33 Industri1 5965,8 %1 8626,9 %17 % 41 - 43 Bygge og anleggsvirksomhet2 5239,1 %2 3878,8 %-5 % 47 Detaljhandel2 1978,0 %2 0187,5 %-8 % 49 - 53 Transport og lagring1 8186,6 %1 7316,4 %-5 % 84 Offentlig administrasjon og forsvar2 0367,4 %2 1578,0 %6 % 85 Undervisning2 6179,5 %2 6129,7 %0 % 86-88 Helse- og omsorgstjenester6 38523,1 %6 37223,6 %0 % Andre næringer5 39019,5 %5 31119,7 %-1 %
2.5.1.2 Guokte guovllu unnán lassánemiin	Kilde: SSBs Registerbaserte sysselsettingsstatistikk.
Guokte guovllu main lea lassáneapmi; Davvi-Romsa gos leat 3282 barggolačča ja mii lea unnimus guovlluin, julevsámi guovlu gos leat 1646 barggolačča, čájehit maiddái gova gos lassáneapmi lei sihke dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusas (19 proseanta Davvi-Romssas, 13 proseanta julevsámi guovllus) ja priváhtaealáhusas.	I alt2 525 000100 %2 589 000100 %3 % 01 Jordbruk, jakt og viltstell54 1922,1 %43 3451,7 %-20 % 03 Fiske, fangst og fiskeoppdrett15 9690,6 %15 2910,6 %-4 % 10 - 33 Industri255 94910,1 %229 1928,9 %-10 % 41 - 43 Bygge og anleggsvirksomhet191 1587,6 %201 9047,8 %6 % 47 Detaljhandel218 2308,6 %208 9638,1 %-4 % 49 - 53 Transport og lagring145 9355,8 %142 4065,5 %-2 % 84 Offentlig administrasjon og forsvar141 2925,6 %158 0326,1 %12 % 85 Undervisning194 5877,7 %203 1427,8 %4 % 86-88 Helse- og omsorgstjenester477 68318,9 %510 77319,7 %7 % Andre næringer830 00532,9 %875 95233,8 %6 %
Sihke Davvi-Romssas ja julevsámi guovllus lea dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalus stuorimus barggolašvuođasuorgi.	Offentlig administrasjon
DavviRomssas dahká dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalus 30 proseanta barggolašvuođas, ja doppe lea leamaš áigodagas 19 proseanta lassáneapmi.	Prosentandelen av de sysselsatte som i 2012 jobbet innen offentlig administrasjon, var høyere i STN-området enn i landet som helhet.
Julevsámi guovllus lea dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid barggolašvuohta 25 proseanta, ja lea lassánan 13 proseanttain maŋemus logijagi.	Fra 2008 til 2012 har antall sysselsatte innen offentlig administrasjon økt både i STN-området (6 prosent) og landet som helhet (12 prosent).
Lassáneapmi lea leamaš eanemusat vuođđodearvvašvuođabálvalusain. Almmolaš hálddahus jna. ja oahpahus dahká 9 proseanta dan loahppa barggolašvuođas Davvi-Romssas.	Det samme gjelder to andre næringer der det offentlige er en betydelig arbeidsgiver: undervisning og helse / omsorg.
Muhto surggiin lea leamaš goabbatlágan rievdan; oahpahus lea lassánan 6 proseanttain jagi 2003 rájes, almmolaš hálddahus jna. lea njiedjan 11 proseanttain. Áigodagas lea dáhpáhuvvon sámi gelbbolašvuođa ovddideapmi Árran julevsámi 16 guovddážis Ájluovttas, mas lea	Offentlig ansatte utgjør en høyere prosentandel av de sysselsatte i STN-området, og det er lavere vekst i antall sysselsatte i STN-området enn for landet som helhet.
Sámedikkis báikkálaš kontuvra, NRK Sápmi bargit, oktan giellaoahpahusain ja sámi mánáidgárddiin.	Industri og fiske / fangst / fiskeoppdrett
Dat goabbáge barggaheaba 9 ja 5 proseanta.	Tabell 3.3 viser at STN-området hadde en oppgang i sysselsettingen i industrien.
Industriijafitnodat Norcem AS Sementfabrikk Gásluovttas lea vásihan 11 proseanta njiedjama 2003 rájes, seammás go minerálafitnodat Norwegian Crystallites AS Ájluovttas lea sturron.	Denne oppgangen skyldes sannsynligvis endret definisjon av de ansatte innen «slakting av fiskš.
Mátkkoštanealáhus ja gálvogávppašeapmi lea lihka dehálaš julevsámi guovllus, mat barggahit goabbáge 8 proseanta.	Før 2012 var disse plassert under «Fiske, fangst og fiskeoppdrettš (eller mer presist «produksjon av matfisk, bløtdyr, krepsdyr og pigghuder i hav- og kystbasert akvakulturš, næringskode 03.211).
Seammás go mátkkoštanealáhus lea njiedjan 26 proseanttain, de lea gálvogávppašeapmi lassánan 14 proseanttain 2003 rájes 2012 rádjái.	Fra og med 2012 er sysselsatte innen «slakting av fiskš flyttet til industri, innenfor undergruppen «slakting, bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer ellersš (næringskode 10.209).
Huksen ja rusttet barggaha 7 proseanta ja lea lassánan 57 proseanttain 2003 rájes.	Denne definisjonsendringen gjør det vanskelig å tolke endringstallene.
Minerálaroggan dahká 5 proseanta ja lea lassánan 82 proseanttain 2003 rájes.	Tabell 3.4 Gjennomsnittlig alder for sysselsatte 15–74 år etter næring 2008 og 2012
Guolástus dahká 4 proseanta ja lea njiedjan 42 proseanttain 2003 rájes.	Øvrige områder nord for
Divttasvuona suohkan lea leamaš sámi giellalága hálddašanguovllus 2006 rájes.	STN-områder
Davvi-Romssas lassánii gálvogávppašeapmi áigodagas 25 proseanta.	SaltfjelletNorge
Gálvogávppašeapmi lea unna ealáhusaš guovllus, vuollil 8 proseanta dain geat leat barggus.	Kilde: SSBs Registerbaserte sysselsettingsstatistikk.
Huksen ja rusttet lea guovllus lassánan 57 proseanta áigodagas, minerálaroggan 82 proseanta.	Unntatt personer bosatt i Alta, Tromsø, Harstad og Bodø.
Minerálaealáhus barggaha 5 proseanta ja huksen ja rusttet bures 8 proseanta.	Sysselsattes alder Gjennomsnittsalderen for sysselsatte i STN-området i 2012 var 43,4 år.
2.5.1.3 Guokte guovllu gos lea njieddju	Det er nesten to år høyere enn landsgjennomsnittet.
Vuotna Oarje-Finnmárku, ja vuosttažettiin márkosámi guovllus njiejai barggolašvuohta áigodagas.	Gjennomsnittsalderen i STN-området var høyest for sysselsatte innen fiske, fangst og fiskeoppdrett, og lavest innen detaljhandelen.
Márkosámi guovllus njiejai proseanttaid mielde eanemus.	I disse to næringene var gjennomsnittsalderen henholdsvis 46,5 og 35,8 år.
Go váldá vuođu barggolašvuođalogus, de lea Vuotna Oarje-Finnmárku stuorimus guovlu SED-guovllus.	Innen jordbruk var gjennomsnittsalderen lavere i STN-området enn i de to andre geografiske områdene.
Guovllus leat 4811 barggolačča, lagabui golmma gearddi nu ollu go julevsámi guovllus.	I denne næringen var gjennomsnittsalderen 46,2 år, noe som var 1,6 år lavere enn landsgjennomsnittet.
Áigodagas 2003 rájes 2012 rádjái njiejai barggolašvuohta guovllus 3 proseanttain.	For nesten alle næringer har gjennomsnittsalderen økt fra 2008 til 2012.
Rievdamat golmma stuora almmolaš barggolašvuođajoavkkuin – almmolaš hálddahus / politiija / suodjalus jna., oahpahus, dearvvašvuohta ja sosiálabálvalus ledje sivvan barggolašvuođa njiedjamii.	Dette gjelder for alle de tre geografiske områdene. Unntaket er fiske, fangst og fiskeoppdrett og delvis offentlig administrasjon og forsvar, der gjennomsnittsalderen har gått ned med noen måneder.
Vuosttaš namuhuvvon ealáhus njiejai 23 proseanttain, oahpahus 9 proseanttain, seammás go dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusas, stuorimus barggaheaddji guovllus, ii lean njieddju.	Pensjonsreformen som ble innført fra 1. januar 2011, har blant annet som formål å
Dearvvašvuođa ja sosiálabálvalusat – 21 proseanta barggolaččain, lea guovllus stuorimus barggolašvuođasuorgi. Dán guovllus barggolašvuohta lea leamaš bissovaš maŋemus logijagi.	I alt42,643,441,742,341,041,7 01 Jordbruk, jakt og viltstell44,946,246,948,946,047,8 03 Fiske, fangst og fiskeoppdrett46,646,545,144,843,443,1 10-33 Industri41,441,539,841,241,842,7 41-43 Bygge og anleggsvirksomhet41,041,740,741,139,440,0 47 Detaljhandel35,335,834,534,733,333,9 49-53 Transport og lagring44,545,844,645,243,044,0 84 Offentlig administrasjon og forsvar45,145,743,643,444,043,6 85 Undervisning45,146,245,545,845,145,1 86-88 Helse- og omsorgstjenester43,444,042,743,342,242,6 Andre næringer41,142,540,541,540,341,2
Almmolaš hálddahus, suodjalus jna. barggahit 10 proseanta, njieddju das lea 23 proseanta.	~ 46 ~ stimulere folk til å stå lenger i arbeid, og kan være en viktig årsak til at gjennomsnittsalderen har gått opp.
Dat lea vuosttažettiin suodjalusa unnideami dihte Porsáŋggus, ja muđui suohkan doaimmaid unnideapmi, mii lea heiveheapmi dan ektui go olmmošlohku lea njiedjan.	Bedre helse, høyere utdanning og økt kvinneandel har også på ulike måter påvirket gjennomsnittsalderen blant de sysselsatte.
Oahpahus barggaha 9 proseanta ja lea njiedjan 9 proseanta 2003 rájes (Angell ja earát 2014).	Figur 3.2 Sysselsatte etter alder, andel av sysselsatte i samme aldersgruppe og område. 4. kvartal 2012
Guolástus lea stuorimus priváhta ealáhus, mas lea 14 proseanta barggolašvuohta.	Kilde: SSBs Registerbaserte sysselsettingsstatistikk.
Ealáhus lea njiedjan 5 proseanttain 2003 rájes.	Øvrige områder nord for Saltfjellet omfatter ikke personer bosatt i Alta, Tromsø, Harstad og Bodø.
Gálvogávppašeapmi dahká 12 proseanta ja lea njiedjan 6 proseanttain.	Figur 3.2 viser andelen sysselsatte personer fordelt på femårige alderstrinn for de tre geografiske områdene i 2012.
Fievrrideapmi ovddasta 6 proseanta barggolašvuođas ja lea áigodagas lassánan 16 proseanttain.	Den viser for eksempel at 7,7 prosent av de sysselsatte i STN-området var i alderen 30–34 år.
Mátkeealáhus barggaha maiddái 6 proseanta ja lea lassánan 8 proseanttain maŋemus logijagi.	For landet samlet sett var 10,5 prosent av de sysselsatte i alderen 30–34 år.
Márkosámi guovllus lea leamaš 10 proseanta barggolašvuođanjieddju áigodagas.	Hovedtrekkene i figuren viser at STN.
Rievdan golmma almmolaš barggolašvuođasurggiin čilge ollu manne nu lea.	/ Norge nord for Saltfjellet hadde høyere andel av de sysselsatte i den yngste aldersgruppen (15–19 år) og de eldste aldersgruppene (over 45 år).
Badjelaš bealli barggolaččain dán guovllus – 51,7% - leat bargguin dain surggiin.	I aldersgruppen 20–44 år lå andelene i hovedsak under tilsvarende andeler for Norge samlet sett.
Guovtti almmolaš barggolašvuođasuorggis lei stuora njieddju, almmolaš hálddahus jna. njiejai 23 proseanta, oahpahus 29 proseanta.	STN-området skiller seg ut med at de hadde lavest andel av de sysselsatte i de to aldersgruppene fra 25–34 år, og høyest andel sysselsatte i de tre aldersgruppene over 55 år, sammenlignet med de to andre områdene.
Dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusat lassánedje dušše 1 proseanttain.	STN-områderØvrige områder nord for SaltfjelletNorge
Huksen ja rusttet baicca lassánii 4 proseanttain.	3.4 Sysselsetting og utdanning
Nordkapp lea mielde dán suohkanjoavkkus.	Andelen av de sysselsatte i Norge som hadde universitets- / høyskoleutdanning, var 36 prosent for fjerde kvartal 2012.
Angell ja earáid (2014) mielde sáhttá dákko	I STN-området var tilsvarende andel 25 prosent.
leat juoga mii ii leat registrerejuvvon, go lea ollu áigodatbargu ja dát statistihkka mihtiduvvo čakčat, maŋŋil go váldoáigodat geassi lea nohkan.	Andelen som hadde videregående skole som høyeste utdanning, var relativt lik i de tre områdene, og lå på 42 til 45 prosent, der øvrige områder nord for Saltfjellet hadde den høyeste andelen.
Tabell 2.3 Muhtun SED-guovlluid barggolašvuođarievdan. Proseanta.	Tabell 3.5 Sysselsatte 15–74 år fordelt etter utdanning og kjønn, 4. kvartal
Barggolačča	I altGrunnskole
Barrgolašv. lassáneapmi 2003-2012. %	Videregående skole Universitet / høyskole, lavere nivå Universitet / høyskole, høyere nivå
Barggolašvuođaovdáneapmi Priváhta	Menn, STN-områder14 6435 3236 8112 016
Almmolaš Vuotna Nuorta-Finnmárku Unjárga, Deatnu, Gáŋgaviika, Davvesiida	Kilde: SSBs Registerbasert sysselsettingsstatistikk.
6 Guolast.: +32% Gálvogávp: + 4% Eanad./boazod.: -3%	Unntatt personer bosatt i Alta, Tromsø, Harstad og Bodø.
+ 29%. Oahpahus: -30 %. Dearvvašv./sosiála: + 1%	Menn, øvrige områder nord for Saltfjellet47 32014 40422 9957 6502 271
Kárášjohka / Guovdageaidnu Kárášjohka, Guovda-geaidnu	Menn, Norge1 375 190325 676628 214277 042144 258
5 Eanad./boazod.:	Kvinner, STN-områder12 3373 3324 6783 797
jna.: + 5% Gálvogávp: - 14% Almm. háldd, jna: -23% Oahpahus: -9%	Kvinner, øvrige områder nord for Saltfjellet41 04010 45816 54012 1721 870
Davvi-Romsa Návuotna Gáivuotna, Omasvuotna, Ivgu	Kvinner, Norge1 213 810240 625464 676398 448110 061
2 Huksen / rusttet: +25% Gálvogávp: - 8% Guolás jna: -42% Eand / boazod: -23%	Andeler
Off adm: - 11%9 Oahpah.:	Menn, STN-områder100 %36 %47 %14 %3 %
-10 Eanad / boazod: -33% Guolás: - 4 Huksen / rusttet: + 4% Gálvogávp: -14% Fievrrid: -21%	Menn, øvrige områder nord for Saltfjellet100 %30 %49 %16 %5 %
Almm háldd jna: -23% Oahpahus: - 29% Dearvv./sos: +1%	Menn, Norge100 %24 %46 %20 %10 %
ealáh: -26% Minerálrogg+82 %	Kvinner, STN-områder100 %27 %38 %31 %4 %
Almm háldd jna.: +28% Oahpahus: -8% Dearvv / sos:+13 %	Kvinner, øvrige områder nord for Saltfjellet100 %25 %40 %30 %5 %
2.6 Iešguđetge SED-guovlluid ovdáneami dovdomearkkat	Kvinner, Norge100 %20 %38 %33 %9 %
Barggolašvuođalassáneapmi SED-guovlluin lea unnit go riikkaoasis ja riikkas muđui maŋemus logijagi áigodaga, ja dat rievddada guovllu siskkobealde.	Det var færre sysselsatte kvinner enn menn i STN-området i 2012.
Njealji guovllus guđa guovllus dahje oasseguovllus lei barggolašvuođalassáneapmi, ja guovtti guovllus lei njiedjan.	Til tross for dette var det flere kvinner enn menn blant sysselsatte i STN-området som hadde høyere utdanning.
Njiedjan juohkása máŋgga ealáhusa gaskkas, eaige leat seamma ealáhusat mat sturrot dahje unnon iešguđetge guovlluin.	Dette er sammenhenger som gjaldt alle de tre områdene, men det var mest markant i STN-området.
Álbmothivvodaga rievdan logijagiáigodagas lea baicca eanet oktasaš buot osiide guovllus; buot guovlluin lea olmmošlohku njiedjan.	Andelen med høyere utdanning i STN-området var 35 prosent blant kvinner, og 17 prosent blant menn.
Muhto maiddái das leat erohusat, iige juohke guovllus leat seamma ollu njiedjan.	Tilsvarende for Norge sett under ett var 42 og 31 prosent.
Tabell 2.4 Barggolašvuođa rievdan SED-guovllu oasseguovlluin 2002-2012 ja olmmošlohku 2000-2013 (Gáldu: SSB., Sámi statistihkka 2014)	Tabell 3.6 Gjennomsnittsalder for sysselsatte personer med høyskole- / universitetsutdanning.
Márkosámi guovlu	4. kvartal 2012.
-> Julevsámi guovlu Vuotna / riddo Oarje-Finnmárku	Kilde: SSBs Registerbaserte sysselsettingsstatistikk.
Barggolašvuođanjieddju ja ollu olmmošlohkonjieddju	Unntatt personer bosatt i Alta, Tromsø, Harstad og Bodø.
Nu dahket dát suohkanat Oarje-Finnmárkkus oasseguovllu SED-guovllus gos lea eanemus negatiiva ovdáneapmi logijagiáigodagas 2002-2012. Olmmošlohkonjiedjan lea 18 proseanta áigodagas, ja guovlu lea vásihan 3 proseanta barggolašvuođanjiedjama.	I STN-området hadde sysselsatte personer med høyere utdanning en høyere gjennomsnittsalder enn sysselsatte med tilsvarende utdanning i landet sett under ett.
Guokte bargi viđa bargis barget almmolaš sektoris, ja guolástus lea stuorimus priváhta ealáhus.	Fordelt på kjønn var gjennomsnittsalderen høyere for menn enn for kvinner.
Barggolašvuođanjieddju ja unnán olmmošlohkonjieddju Maiddái dán joavkkus lea dušše okta guovlu: márkosámi guovlu.	STN-områder Øvrige områder nord for SaltfjelletNorge Begge kjønn44,443,542,4 Menn46,445,343,8 Kvinner43,342,341,1
Almmolaš sektor dahká 45 proseanta barggolašvuođas, earret dearvvašvuođa ja sosiálabálvalusaid, main lei veaháš lassáneapmi áigodagas.	Figur 3.3 Aldersfordeling for sysselsatte kvinner / menn 15–74 år i STN-området og Norge med høyskole / universitetsutdanning.
Eará almmolaš sektorat leat njiedjan sakka.	4. kvartal 2012.
Lassáneapmi ja unnán olmmošlohkonjieddju	Kilde: SSBs Registerbaserte sysselsettingsstatistikk.
Golbma oasseguovllus SED-guovllus lea barggolašvuođalassáneapmi ja unnán olmmošlohkonjieddju.	Figur 3.3 viser samlet andel kvinner og menn med høyere utdanning, og hvordan disse fordeler seg etter aldersgrupper.
Vuotna / riddo Nuorta-Finnmárkkus lea leamaš stuorimus barggolašvuođaslassáneapmi, 6 proseanttain áigodagas.	Den røde heltrukne linjen viser hvordan de 4 327 kvinnene i STN-området med høyere utdanning i tabell 3.5 fordeler seg etter alder.
Lassáneapmi lea priváhta sektoris, vuosttažettiin guolástusealáhusas, muhto maiddái almmolaš hálddahusas.	Ut fra figuren kan vi se at litt over 14 prosent av kvinnene med høyere utdanning i STN-området var i alderen 35–39 år.
Logijagiáigodagas lea guovllus leamaš olmmošlogu njiedjan vuollelaš 9 proseanta.	Tilsvarende var det bare litt over 10 prosent av mennene med høyere utdanning som var i samme aldersgruppe.
Kárášjogas / Guovdageainnus lea barggolašvuohta lassánan 5 proseanttain jagiid 2003-2012.	I figuren ser vi videre at i de eldre aldersgruppene er fordelingen motsatt.
Dat lea nubbin eanemus lassáneapmi buot guovlluin mat leat SED-guovllus.	Nesten 12 prosent av mennene i STN-området med høyere utdanning var i alderen 60 til 64 år.
Dain suohkaniin Sis-Finnmárkkus lea seammás njiedjan olmmošlohku 7,3 proseanttain.	Tilsvarende for kvinner var litt over seks prosent.
Barggolašvuođa lassáneapmi lea sihke priváhta sektoris – mii dáppe lea boazoealáhus- ja almmolaš sektoris, erenoamážit dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusas, muhto maiddái media / kulturealáhusas ja oahpahusas.	Generelt ser vi at kvinner med høyere utdanning hadde høyere andeler i unge aldersgrupper enn tilsvarende for menn. For landet sett under ett var det tilsvarende tendenser, men forskjellen mellom kjønnene var mindre.
Davvi-Romssas lea maiddái leamaš unnimus barggolašvuođalassáneapmi dan golmma guovllus dán joavkkus, 2 proseanta.	Grunnlaget for tabeller og figurer er Statistisk sentralbyrås registerbaserte sysselsettingsstatistikk for 4. kvartal det enkelte år.
Seammás lea Davvi-Romsa vásihan unnimus olmmošlohkonjiedjama áigodagas buot guovlluin SED-guovllus; 3,5 proseanta.	Populasjonen omfatter bosatte personer 15–74 år som har utført arbeid av minst én times varighet i referanseuken, eller som var midlertidig fraværende fra slikt arbeid.
Barggolašvuođalassáneapmi lea leamaš almmolaš sektoris, erenoamážit	Denne statistikken er basert på flere ulike registre med ulik presisjon.
dearvvašvuođa / sosiálabálvalusain, mat dahke 30 proseanta barggolašvuođas.	For personer i små jobber, frilansere, ordførere, en del næringsdrivende og noen andre grupper kan tallene være litt upresise.
Priváhta sektoris lea leamaš barggolašvuođanjieddju buot ealáhussurggiin, ja erenoamážit vuođđoealáhusain guolástusas ja eanadoalus.	Om og hvordan dette slår ut i forhold til tabeller og figurer i denne artikkelen, er ikke undersøkt. Mer statistikk om sysselsatte, og mer om datagrunnlaget finnes på ssb.no/regsys.
2.7 Hástalusat ovddosguvlui	Menn, STN-områdetKvinner, STN-områdetMenn, NorgeKvinner, Norge
Olmmošlohkorievdan lea leamaš positiiva 2007 rájes, 0,6 proseanta lassánemiin jahkásaččat, dat lea bealli lassánanleahtus riikkagaskameari ektui. Lassáneapmi dáhpáhuvvo eanet sisafárremiin.	Opplysninger om STN-området og annet som ikke er hentet fra sysselsettingsstatistikken, er i hovedsak hentet fra ssb.no/befolkning/statistikker/samisk.
Dát joavku lea njiedjan, ja erenoamážit nissonoassi joavkkus lea njiedjan. Riegádahttojit unnit mánát, maiddái suohkaniin main ovdal lea leamaš relatiivvalaš ollu riegádahttinbadjebáza.	Definisjon av høyere utdanning Universitets- / høyskoleutdannelse, lavere nivå – - Alle som har fullført en universitets- og høgskoleutdannelse av en varighet på inntil
Dássážii lea barggolašvuođalassáneapmi sámi guovlluin leamaš vejolaš eanas dan dihte go sisafárren guovlluide lea lassánan. Áigodagas leat boahtán eanet sisafárrejeaddjit, ja	– - Alle som har fullført 120 studiepoeng eller mer i universitets- og høgskolesystemet fra og med 1998/99, men som ikke har fullført en høyere gradsutdannelse.
~ 36 ~ sisafárrejeaddjit leat eanet bargagoahtán. Dás lea sáhka eanas bargosisafárremis, ja erenoamážit bargosisafárrejeddjiin Nuorta-Eurohpás.	Universitets- / høyskoleutdannelse, høyere nivå – - Alle som har fullført en universitets- og høyskoleutdannelse på mer enn fire år.
Gaskal 40 ja lagabui 52 proseanta dain geat leat barggus guovllus barget almmolaš sektoris.	– - Alle som har fullført en forskerutdannelse uansett periode.
Dat bargosajit eaige leat nu gitta gilvvus ja ekonomalaš konjunktuvrrain go dábálaš eksportaealáhusat guolástus ja mátkeealáhusa leat.	Mer utdanningsstatistikk og definisjoner knyttet til utdanningsstatistikk finnes på www.ssb.no/utdanning/statistikker/utniv/aar /.
Dat soaitá erenoamáš dehálaš boahttevaš jagiid suohkanrájiid vejolaš rievdadan proseassa dáfus.	3.6 Flere tilnærminger basert på sysselsettingsstatistikken
Angell ja earát (2014) gávnnahedje ahte bargguhisvuohta davvin lea njiedjame riikkagaskameari dássái.	I denne artikkelen er det valgt figurer og tabeller for å belyse noen få utvalgte temaer ved hjelp av SSBs sysselsettingsstatistikk.
Dievdduid gaskkas leat goitge ain eanet go muđui riikkas, muhto bargguhisvuohta ja bargooassálastin nissoniid gaskkas lea lahka riikkagaskadási.	De omtalte temaene kan beskrives grundigere ved å ta med flere dimensjoner, som yrke, arbeidstid, utdanningstype, antall ansatte hos arbeidsgiver, sivilstatus osv..
Bargojohttin lea oassin Davvi-Norgga bargoeallimis, ja eanet johtet eret davvinorgga suohkaniin go sisa (Angell ja earát 2013).	For å danne seg et mer omfattende bilde av utviklingen av sysselsettingen i STN-området kan man også gå videre på noen av områdene nevnt nedenfor.
Bargojohttin lea lassánan 2000-logus, ja erenoamážit guovlluin main lea oanehis gaska bargomárkanguovddážiidda.	Analyser av enkeltnæringer Finnes det næringer som går bra i STN-området ?
Siskkáldas bargojohttin riikkaoasis lea vuosttažettiin lassánan guovlluin main lea oanehis gaska guovddážiidda main lea alla bargomárkanintegrašuvdna.	Hvor er disse ?
Eanet dievddut go nissonat johtet barggu geažil, dat guoská buot guovlluide SED-guovllus.	Er det næringer som forsvinner ? Hvor blir det av de sysselsatte ?
Figuvra 2.6 čájeha bargojohttiid olggos guovllus, lohku lea stuorimus guovlluin mat leat lahka stuorit bargomárkana, nugo gávpogiid Tromssa, Hámmárfeasta, Álttá dahje Čáhcesullo.	Enkeltnæringer / områder som er satsningsområder Er det næringer / områder som har fått særskilt støtte/oppfølging ?
Bargomátkkošteapmi olggos lea stuorimus DavviRomssas, eatnasat Romsii.	Hvordan har det gått med disse ? Øker sysselsettingen ?
Erenoamážit Davvi-Romssas sáhttá bargojohttin olggos mielde čilgeme barggolašvuođalassáneami ja ahte olmmošlohku ii leat njiedjan eanet go lea guovllus.	Man kan se på utviklingen i sysselsettingen i enkeltnæringen over tid fordelt på ulike geografiske områder.
Figuvra 2.6 Barggolaččat agis 15-74 geain bargobáiki lea olggobealde ássansuohkana.	Sysselsetting innen offentlig sektor Hvor stor er offentlig sektor ?
2012, 4. kvartála.	Har andelen endret seg ?
(Gáldu: SSB)	Hvem jobber der ?
Jagi 1990 riegádedje 650 máná SED-guovllus, ja 2010 lei lohku 330.	Hvordan er utviklingen i antall arbeidsplasser i STN-området ?
Dat lea lagabui 50 proseanta njiedjan. Šattolašvuođalohku sámi guovlluin lei 2,08 jagi 1990, de lei seamma lohku 1,73 guoktelogi jagi maŋŋil.	Denne artikkelen viser sysselsatte personer som er bosatt i STN-området.
statistihkka).	Men det sier ikke noe om hvor de jobber.
Olmmošlohkorievdan jagi 2030 rádjái orru čájeheame ahte jus SED-suohkaniin galgá lassánit olmmošlohku de lea eaktun sisafárren.	Det er mulig å fordele alle jobber (inkludert bijobb og personer på korttidsoppdrag) etter arbeidssted og å se på pendling til / fra STN-området.
Dáin suohkaniin lea álbmogis unnán potensiála “ iešlassáneapmái ”.	Sysselsetting og utdanning Utdanningsnivå Man kan se på utdanningsnivå i ulike næringer.
Guhkes áiggi badjel leat nuorra rávisolbmot eanet fárren eret go fárren suohkaniidda, ja de maiddái leat unnit olbmot dan ahkejoavkkus geat riegádahttet mánáid.	Hva er alder ved fullført utdanning, antall som tar videreutdanning som voksen ?
Nugo Angell ja earát (op cit, s 7) čállet: ” Vel stuorit hástalus lea boarásnuvvi álbmot mii SED-guovllus lea, ja dat boahtá vaikko makkár eavttut doaimmahuvvet olmmošlohkoovdáneami ektui. ”	Sammenhengen mellom utdanning og jobb, sysselsettingsandeler fordelt etter utdanning er også interessant.
Álbmot mii boarásnuvvá, unnán nuorat daid gaskkas, ja dušše moadde guovllu gos lea riegádahttinbadjebáza lea hástaleaddji vuolggasadji.	Status til de ikke-sysselsatte Hvem er de ? Er de under utdanning ?
Maŋemus jagiid sisafárremat Davvi-Norgii leat dahkan guvlui barggolašvuođalassáneami vejolažžan.	Er de sesongarbeidere (disse kommer stort sett ikke med i statistikken) ? Arbeidsledige ? Uføre ?
Eanet bargosisafárren Nuorta-Eurohpás,	Folk i jobb som flytter vor blir de av, hvem er de ?
mas lea oassin oanehisáigge bargosisafárren, lea leamaš dehálaš barggolašvuođalassáneapmái.	Flytter de til andre STN-områder ?
Muhto lassáneapmái lea maiddái váikkuhan dat go eanet sisafárrejeaddjit leat álgán bargat.	Flytter de til byene i nord ? Eller i sør ?
SED-guovllus lea leamaš eanet lassáneapmi almmolaš sektora barggolašvuođas go priváhta sektoris áigodagas 2003-2012.	Flytter kvinnene ? Flytter menn ?
Vuollelaš bealli dain geat leat barggus SED-guovllus leat barggus almmolaš sektoris.	Flytter de som har høy / lav utdanning ?
Dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalus lea dat stuorimus suorgi almmolaš bargosajiin, ja lea suorgi mii barggaha eanet ahte eanet bargiid jagis jahkái.	Sysselsatte personer i STN-området, hvor kommer de fra ?
Dat guoská buot guđa guvlui SED-guovllus.	Hvor bodde de da de gikk på ungdomsskolen.
Seammás go dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalus lea sektor mii stuorru almmolaš barggolašvuođas, de njidjet logut eará sektoriin.	Er det noen næringer som har høy andel sysselsatte som kommer fra nærområdet ?
Dat guoská ovdamearka dihte almmolaš hálddahussii, suodjalussii, politiija ja eará ja oahpahussii.	Er det ulike utdanningsnivå avhengig av oppvekststed ?
Stáhta hálddahusa oppalaš unnideapmi oktan suodjalusa unnidemiin orru stuorit go almmolaš hálddahusa stuorideapmi, ja de vuosttažettiin sámi hálddahusa dáfus.	Personer på korttidsopphold i landet Øker andelen i STN-området ?
Áidna čilgehus dat ii goitge leat.	Er det ulike andeler i ulike STN-områder ?
Dasa boahtá maiddái digaštallan geasuheaddjivuođas.	I hvilke næringer er de sysselsatt ?
Girjjálašvuohta:	Flere jobber, deltidsarbeid ?
Slaastad, Tove Irene: Samisk statistikk 2014/Sámi statistihkka 2014, Statistisk sentralbyrå, Rapporter 2014/1	Er dette mer utbredt i STN-området enn i andre områder ?
4 Ceavzilis boazoealáhus ?	4 Ei bærekraftig reindrift ?
Jan Åge Riseth, Dutki I, dr. scient., Norut Tromsa Čoahkkáigeassu Ceavzilvuohta boazoealáhusas lea hui relevánta ja áigeguovdilis áššečuolbma leamaš gaskariikkalaš politihkas ja boazodoallopolitihkas dan maŋemus logi jagis.	Jan Åge Riseth, forsker I, dr.scient., Norut Tromsø Sammendrag Bærekraft i reindrifta er ei meget relevant og aktuell problemstilling både ut fra internasjonal politikk og reindriftspolitikken de siste to tiårene.
Guoskevaš boazodoalloláhka dadjá ahte boazoealáhusas galgá leat sihke ekologalaš, ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzilvuohta.	Gjeldende reindriftslov sier at reindrifta skal være både økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig.
Dat konkrehtalaš mearkkašupmi dás lea dássážii dušše meroštallon ekologalaš ceavzilvuođas Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta bagadusas, mii ráhkaduvvui 2008.	Den konkrete betydningen av dette er foreløpig bare definert for økologisk bærekraft – gjennom en veileder fra Landbruks- og matdepartementet fra 2008.
Dan oktavuođa ektui guoskkaha gaskariikkalaš oktasašresursadutkan.	For et mer overordnet utgangspunkt bruker jeg tilnærminger fra internasjonal fellesressursforskning.
Kapihttalis boahtá ovdan ealáhusekonomalaš govva Norgga boazodoalus ja čatná dán sihke luonddugeografiijai ja riektehistorjjálaš dilálašvuođaide.	Kapitlet gir en næringsøkonomisk oversikt over reindrifta i Norge og knytter denne både til naturgeografi og rettshistoriske forhold.
Dát čájeha hui máŋggabealat gova lullin gitta nuortasdavás.	Den presenterer et meget mangfoldig bilde fra sør til nordøst.
Boazoservviin guovddáš Lulli-Norggas lea guhkes historjá ja leat báinnahallan lullisámi guođoheddjiide, go sii leat leamaš oahpaheaddjin sidjiide.	Tamreinlaga i det sentrale Sør-Norge har ei lang historie og er påvirka av å ha hatt sørsamiske gjetere som læremestre.
Dáin boazobargin lea eanemus buvttadeapmi olles Norgga boazodoalus, go sii njuvvet ollu, lea alla buvttadeapmi ja stabiila ja buorre ekonomiija.	Disse reindriftene har den høyeste produktiviteten av all reindrift i Norge med høyt slakteuttak, høy produktivitet og stabil og god økonomi.
Lullisámi boazodoallu lullelis Stjørdala lea hui váttis historjá go politihkalaš hedjoneapmi čuozai hui garrasit dáppe.	Sørsamisk reindrift sør for Stjørdalen har ei meget vanskelig historie da det politiske tilbakeslaget fikk spesielt sterke konsekvenser her.
Trollheimen boazodoallu massii buot sin rivttiid.	Reindrifta i Trollheimen mistet alle rettigheter.
Dat duođaštuvvui Alimusrievttis nu maŋŋit go 1981.	Dette ble bekreftet av Høyesterett så sent som i 1981.
Eanandoallodepartemeanta ja Stuoradiggi sihkkaraste dán boazodoalu boahtteáiggi ođđa lága bokte 1984.	Landbruksdepartementet og Stortinget sikra framtida for denne reindrifta gjennom en ny lov i 1984.
Boazosámiide Plassje-guovllus lea leamaš stuora noađđi go boandaservodat ja eiseválddit leat garrasit lassánan ja viidon.	Reindriftssamene i Røros-området har vært utsatt for hardt press fra det ekspanderende bondesamfunnet og myndighetene.
Lei buot vearrámus birrasiid ovddit jahkečuohtemolsuma áigge, go dalle šadde mearehis stuora buhtadusaid máksit čuoččuhuvvon vahágiid ovddas eanandollui, mii nohkkohii ollu boazosápmelaččaid.	Det var verst omkring forrige århundreskifte, da urimelige erstatninger for påstått skade på jordbruket ruinerte mange reindriftssamer.
Maŋŋel soađi ja earenoamážiid 1970-logus leat boazosápmelaččat dán guovllus olahan ođđa ja eambbo buvttadeaddji boazodoalu, muhto leat ain ferten rahčat sihke boanddaid ja riekteeiseválddiid vuostá, geat leat boares guottuide báinnahallan.	I etterkrigstida og spesielt fra 1970-tallet av har reindriftssamene i dette området skapt ei ny og mer produktiv reindrift, men har fortsatt måttet slåss for sine rettigheter mot både bønder og rettsvesen som har vært påvirket av gamle holdninger.
Boazodoallit vuite viimmat ollislaš ipmárdusain iežaset rivttiid ektui Alimusrievttis 2001. Sii leat goitge ferten gillát njiedjama dan alla buvttadeamis, go boraspiret leat nu ollu lassánan.	Reineierne vant endelig fram med full aksept for sine rettigheter i en høyesterettsdom fra 2001, men har spesielt det siste tiåret måttet tåle nedgang i den høye produktiviteten på grunn av økte rovdyrstammer.
Boazodoallu Davvi-Trøndelagas lei maid mielde dan alla buvttadanrevolušuvnnas 1980-logus, muhto leat álggu geahčen 1990-logu rájes dađistaga šaddan dovdat ođđa boraspirepolitihka váikkuhusaid.	Reindrifta i Nord-Trøndelag var også med på produktivitetsrevolusjonen på 1980-tallet, men har siden tidlig på 1990-tallet i stadig sterkere grad fått føle konsekvensene av den nye rovdyrpolitikken.
Massinproseanta lea veahážiid mielde lassánan ja sihke njuovvanbohccot ja buvttadeapmi lea njiedjan alla dásis gaska dássái.	Tapsprosenten har gradvis vært økende, og både slakteuttak og produktivitet har blitt redusert fra et høyt til et middels nivå.
Nordlándda ja Tromssa boazodoalloguovlluide lea goappašagaide čuohcan, go Norgga ja Ruoŧa rádjesoahpamuš 1751 mielddisbuvttii ahte Norga oaččui badjelmeare geasseorohagaid ja Ruoŧŧa ges badjelmeare dálveorohagaid. Go našunalisma ideologiija doaibmagođii	Nordland og Troms reindriftsområder er begge preget av at grenseoppgjøret mellom Norge og Sverige i 1751 førte til at Norge fikk overskudd på sommerbeiter, mens Sverige fikk overskudd på vinterbeiter.
~ 53 ~ gaskamutto gitta loahpageahčái 1800-logu, de mielddisbuvttii dat garra bearráigeahču boazodollui. Sii galge ovddidit eanandoallo viidáneami ja maiddái olgguštit Ruoŧa boazosápmelaččaid, earenoamážiid Tromssa sulluin.	Da nasjonalistiske ideologier slo inn fra midten og slutten av 1800-tallet, førte dette til sterk kontroll av reindrifta for å fremme jordbrukets ekspansjon og også til tiltakende utestenging av svenske reindriftssamer, iverksatt fra og med 1923, blant annet fra øyene i
Norga-Ruoŧŧa leaba dál dohkkehuvvon konvenšuvnna haga ja sáhttá jearrat leago Norgga sierranas guhkideapmi 1972-konvenšuvdna doallevaš, mii dahkkui 2005.	Troms. Norge og Sverige er for tida uten en gyldig konvensjon, og det kan stilles spørsmål ved om Norges ensidige forlengelse av 1972-kovensjonen i 2005 er gyldig.
Dat maŋemus konvenšuvdnašiehtadallamat leat leamaš hui váddásat, muhto okta sámi bargojoavku lea aiddo báliid almmuhan árvalusa ođđa konvenšuvdnatekstii.	De siste konvensjonsforhandlingene har vært meget vanskelige, men ei samisk arbeidsgruppe har nylig lagt fram forslag til en ny konvensjonstekst.
Stuora oassi Finnmárkku boazodoalus lea eahpedássedis dilis.	Store deler av reindrifta i Finnmark er i ubalanse.
Earret Buolbmát / Várjjat mii lea čađahan buvttadanrevolušuvnna ja doaibmá buriin badjelbáhcagiin.	Unntaket er Polmak / Varanger, som har gjennomført produktivitetsrevolusjonen og går med godt overskudd.
Boazolohku Kárášjogas ja 10 siskkit orohaga Guovdageainnus leat dan maŋemus 30 jagis lihkadan gaskal historjjálaš buoremus ja heajumus dási, ja mii ain lea alit go dat boares dásit.	Reintallet i Karasjok og de ti indre distriktene i Kautokeino har i løpet av de siste 30 årene beveget seg mellom historiske topper og bunner som fortsatt er høyere enn de gamle nivåene.
Finnmárkku duoddara guohtonávkkástallan lea danne arvat eambbo garrasit go ovdal.	Beiteutnyttinga på Finnmarksvidda er derfor langt mer intens enn tidligere.
Eiseválddiid gozihanprográmma duođašta ahte jeagelšaddu Finnmárkku duoddaris lea arvat buoret go lei vurdojuvvon.	Myndighetenes overvåkingsprogram dokumenterer at gjenveksten av lav på Finnmarksvidda er langt bedre enn forventet.
Boazologu lassáneapmi 2000-logus mielddisbuktá goitge ahte guohtondilálašvuohta fas lea jođánit hedjoneame.	Ny vekst i reintallet på 2000-tallet medfører likevel at beitetilstanden igjen er under rask forverring.
Maŋŋil NBRa gáibádusa, guorahallama ja ságastallama oaččuimet ođđa boazodoallolága 2007.	Etter krav fra NRL, utredning og dialog fikk man en ny reindriftslov i 2007.
Earret ceavzilvuođa, de čalmmustahttá dát láhka boazodoalu iežas ásahusaid ja proseassaid, muhto leat spiehkastatmearrádusat mat addet guovddášeiseválddiide vejolašvuođa mearridit badjel boazodoalloorgánaid.	Foruten bærekraft fokuserer denne loven reindriftas egne institusjoner og prosesser, men har unntaksbestemmelser som gir sentrale myndigheter muligheter til å overstyre reindriftsorganene.
Eiseválddit leat dál geavahan dan ja leat álggahan bággonjuovvanproseassaid, vai unnidivčče boazologu.	Myndighetene har nå brukt dette til å sette i gang tvangsprosesser for å få til reintallsreduksjon.
Balan ahte diet doaimmat bohtet botnjat ja baicca goazadit, go dan ahte ovddidit ealáhusa iežas dárbbašlaš proseassaid.	Jeg frykter at disse tiltakene vil fungere som en avsporing og heller bremse enn fremme næringas egne nødvendige prosesser.
Oktasašresursadutkama bohtosat leat čielgasat: Leat resursageavaheaddjit ieža geat fertejit váldit ovddasvástádusa čoavdit iežaset váttisvuođaid.	Fellesressursforskninga sine resultater er entydige: Det er ressursbrukerne selv som må ta ansvaret for å løse sine egne problemer.
Eiseválddiid rolla ferte leat doarjut proseassaid mat huksejit ásahusaid ja čovdet váttisvuođaid.	Myndighetenes rolle må være å støtte opp om prosesser som bygger institusjoner og løser problemer.
(2) Konsultašuvdnaortnet adno eambbo aktiivvalaččat vai ovddida dan geatnegahtton gulahallama boazosápmelaččaiguin, NBRain ja Sámedikkiin. (3) Eiseválddit fertejit Finnmárkku boazodollui ja boazodoalloorgánaide addit ráfi mearridit doaibmanjuolggadusaid ja dasto unnidit boazologu. (4) Sámi bargojoavkku, maid Norgga Sámediggi lea jođihan, árvalii ođđa boazoguohtonkonvenšuvnna Ruoŧain.	Jeg tilrår at: – myndighetene utvikler en politikk for å styrke beskyttelsen av reindriftas driftsområder og vektlegger reindriftas positive bidrag til å opprettholde et åpent landskap og biodiversitet – konsultasjonsordningen brukes mer aktivt for å utvikle en forpliktende dialog med reindriftsamene, NRL og Sametinget – myndighetene må gi reindrifta i Finnmark og reindriftas organer ro til å gjennomføre fastsetting av bruksregler og påfølgende reduksjon av reintall.
Dan ferte ohcat ratifiserejuvvot, vai doaibmagoahtá jođáneamos lági mielde. (5) Eiseválddit fertejit hábmet boraspirepolitihka mii čielgaseappot vuhtiiváldá boazodoalu ja eará guohtoneana geavaheddjiid.	– forslaget til ny reinbeitekonvensjon med Sverige fra den samiske arbeidsgruppa ledet av Sametinget i Norge må søkes ratifisert og iverksatt snarest – myndighetene må utforme en rovdyrpolitikk som tar mye klarere hensyn til reindrifta og andre beitebrukere
4.1 Álgu	4.1 Innledning
Sámi statistihka guorahallanjoavku lea mu dáhtton čállit kapihttala boazodoallopolitihka birra.	Analysegruppa for samisk statistikk har invitert meg til å skrive et kapittel om reindriftsstatistikk.
Hástalus lei dasto gávdnat fáttá mii vuosttažettiin lea mávssolaš ja beroštahtti sihke ealáhussii, sámi organisašuvnnaide ja sámi ja dáčča eiseválddiide.	Utfordringa ble da å finne et tema som for det første vil bli oppfattet som viktig og interessant av både næringa, samiske organisasjoner og samiske og norske myndigheter.
Dasto ferte maid leat fáddá man birra leat doarvái dieđut čállit.	For det andre må det være et tema som det finnes tilstrekkelig datagrunnlag til å skrive om.
Čoavddus šattai čállit ceavzilvuođa birra, sihke go lea dat almmolaš mihttu boazodoalu ektui, nugo 2007 boazodoallolágas boahtá ovdan, muhto maiddái go lea mihttu mii lea guovddáš rolla gaskariikkalaš biras- ja ovdánahttinpolitihka birra, nugo dat lea ovdánan dan maŋemus kvárta jahkečuođis.	Løsninga er blitt å skrive om bærekraft, både fordi dette er den offisielle målsettinga for reindrifta slik den er formulert i reindriftsloven av 2007, men også fordi det er en målsetting som spiller en framtredende rolle i internasjonal miljø- og utviklingspolitikk, slik den har utviklet seg det siste kvarte århundret.
Fáddá lea earenoamáš beroštahtti go ráđđehusjulggaštus 2013 geažuhii ahte áigot addit olggos stuoradiggedieđáhusa boazodoalu ceavzilvuođa birra.	Temaet er ekstra interessant siden regjeringserklæringa 2013 signaliserte at man vil legge fram ei ny stortingsmelding om bærekraft i reindrifta.
Ealáhusstatistihkka mii boahtá ovdan Resursarehketdoalus ja Obbalašrehketdoalus, maid Boazodoallohálddahus olggosaddá jahkásaččat, addá buori vuođu guorahallat máŋga beali dálá boazodoalu ceavzilvuođa hárrái.	Foreliggende næringsstatistikk gjennom Ressursregnskapet og Totalregnskapet som utgis årlig av Reindriftsforvaltningen, gir et godt grunnlag for å vurdere mange sider av bærekrafta i dagens reindrift.
Oaivvildan lea dárbbašlaš čujuhit ahte boazodoalu ceavzilvuohta, nugo politihkalaš ulbmilin, ii lean almmotge nu diehttelas.	Jeg synes at det er viktig å peke på at bærekraft som overordna politisk målsetting for reindrifta ikke er noen selvfølge.
Daid maŋemus jahkečuđiid leat boazosápmelaččat vásihan oalle dramáhtalaš molsašumiid našunálastáhta sámi- ja boazodoallopolitihkas.	I løpet av de siste hundreårene har reindriftssamene opplevd til dels dramatiske skifter i nasjonalstatenes same- og reindriftspolitikk.
Celkojuvvon ulbmil Lappekodicillen (1751) lei dat «Lappiske Nations Conservationš, ja ráđđenvuohki mii ásahuvvui lei nugo oaivvilduvvon dovddus sámi iešhálddašeapmi našunálastáhtaid rámmaid siskkobealde.	Den uttrykte målsettinga for Lappekodicillen (1751) var den «Lappiske Nations Conservationš, og regimet den etablerte, innebar i tråd med dette en anerkjent samisk selvforvaltning innenfor nasjonalstatenes rammer.
Dan maŋemus oasis 1800-logus jorggihii diet oalát.	I løpet av siste halvdel av 1800-tallet snudde dette fullstendig.
Politihkalaš bargu sisttisdoalai rádjegiddemiid, orohatjuohkimiid, masa šattai oktasašovddasvástádus ja guođohangeatnegasvuohta eanandoalu ektui, boazodoallogielddus, dárkkisteaddji sámefálddiid ja dakkár buhtadustyránna, mii muhtin orohagain sáddii boazoeaiggádiid gefiidkássii (Fjellheim 2012).	Den politiske praksisen omfattet grensestengninger, distriktsinndeling med fellesansvarlighet og vokteplikt av hensyn til jordbruket, tamreinforbud, kontrollerende lappefogder og et erstatningstyranni som i enkelte distrikter sendte de fleste reineierne på fattigkassa (Fjellheim 2012).
Dat vuosttaš Norgga-Ruoŧa boazoguohtonkonvenšuvdna álggahuvvui 1919 ja mielddisbuvttii earenoamáš ollu gáržžideami Ruoŧa boazosápmelaččaid guohtonriektái Norggas, earret eará Tromssa fylkka sulluin.	Den første norsk-svenske reinbeitekonvensjonen ble inngått i 1919 og medførte en meget omfattende innskrenkning av svenske reindriftssamers beiterett i Norge, bl.a. ble de utestengt fra øyene i Troms.
Dat politihkalaš ulbmil boazodoalu ektui sáhttá gehččot dego heaittihanulbmilin ja celkui dáinna lágiin boazodoallolága mearrádusevttohusas: Saalenge Flytlappernes Næring nyder Lovgivningens Beskyttelse, har den Følgelig Krav paa at bydes saadanne Vilkaar, at den kan bestaa.	Den politiske målsettinga for reindrifta kan karakteriseres som en avviklingsmålsetting og ble formulert slik i en innstilling til reindriftslov: Saalenge Flytlappernes Næring nyder Lovgivningens Beskyttelse, har den Følgelig Krav paa at bydes saadanne Vilkaar, at den kan bestaa.
Men i og med dens Stilling som en historisk Overlevering, der ikke i ringe Grad virker som en Hemsko paa Udviklingen af bedre og formaalstjeneligere Samfundsinteresser, er Grænserne for dens Krav givne.	Men i og med dens Stilling som en historisk Overlevering, der ikke i ringe Grad virker som en Hemsko paa Udviklingen af bedre og formaalstjeneligere Samfundsinteresser, er Grænserne for dens Krav givne.
Og disse Grænser maa etter Forholdets Natur blive vikende (Indredepartementet 1904).	Og disse Grænser maa etter Forholdets Natur blive vikende (Indredepartementet 1904).
Diet ulbmil, mii vuođđuduvvui dan nammii ahte boazodoallu lea dušše gillájeaddji / gierdevaš ealáhus ja mii ferte addit saji eará beroštumiide, earenoamážiid eanandollui.	Denne målsettinga slår altså fast at reindrifta kun omfattet tålt bruk og hadde vikeplikt overfor andre interesser, særlig jordbruket.
Diet lei vuođđun dan vuosttaš riikaviidosaš boazodoalloláhkii mii mearriduvvui 1933 ja mii doaimmai gitta 1978 rádjái.	Den lå til grunn for den første landsomfattende reindriftsloven, som ble endelig vedtatt i 1933 og var i kraft helt til 1978.
Dat ovddit láhka, 1883 oktasašsámeláhka ja dat vuosttaš Norgga-Ruoŧa boazoguohtonkonvenšuvdna duvdilii Lappekodicillena eret ja álggahii oktasaččat ođđa “ vuođđolága ”, mii guoskkahii boazosápmelaččaid ja stáhtaeiseválddiid oktavuođaid, ja nu	Forgjengeren, felleslappeloven av 1883 og den første norsk-svenske reinbeitekonvensjonen satte i praksis Lappekodicillen til side og dannet til sammen en ny «grunnlovš for relasjonene mellom reindriftssamene og statsmyndighetene, og dermed også mellom reindriftssamene og omgivelsene, særlig bøndene.
1980 rájes gohčoduvvui Boazodoallohálddahussan, maŋemus jahkemolsašumi rájes ges Stáhta Boazodoallohálddahus, gitta 1.7.2014 rádjái go de rievddai namma Eanandoallodirektoráhtta, Boazodoalloossodat.	Fra og med 1980 Reindriftsadministrasjonen, inntil siste årsskifte Reindriftsforvaltningen, etter årsskiftet Statens reindriftsforvaltning, siden 1.7.2014 Landbruksdirektoratet, Reindriftsavdelingen.
Norga-Ruošša 1826, Norga- Suopma 1852 ja Ruoŧŧa-Suopma 1889 1883 Oktasašsámiláhka mii gustui Ruŧŧii ja Norgii lullelis Finnmárkku Suohkaniin Lulli-Norggas mat eai lean mielde dain orohatjuohkimin 1890-logus lullelis Finnmárkku, ja Finnmárkkus ges 1935 rájes.	Felleslappeloven av 1883 som gjaldt for Sverige og Norge sør for Finnmark. I kommuner i Sør-Norge som ikke var kommet med i den etablerte distriktsinndelinga. Fra 1890-tallet sør for Finnmark, i Finnmark fra 1935.
~ 55 ~ maiddái gaskal boazosápmelaččaid ja sin birrasiid, earenoamážiid boanddaid.	~ 54 ~ omkring forrige århundreskifte.
Lea čájehuvvon ahte dát lei hui gáibideaddji.	Dette har vist seg å bli meget krevende.
Sihke dat geográfalaš rámmat boazodoalus ja dat vuođđoprinsihpat lágas eai leat vel dál ge ollinge rievdaduvvon.	Både de geografiske rammene for reindrifta og grunnprinsippene i lovverket er fortsatt langt på vei uendret.
Lea maiddái čájehuvvon ahte ollu dain ovdánemiin, maid leat vuoitán, leat maid áitojuvvon biddjot ruovttoluotta.	Det har også vist seg at flere av de framskrittene som er vunnet, er blitt truet av tilbakeslag.
Go boazosápmelaččat nu garrasit vuortnuhuvvojedje ja báhkkehuvvojedje eanandoalu viidáneami dihte ja eiseválddiid reguleremiid dihte, de sii organiseregohte.	Som en reaksjon på det sterke presset fra jordbrukets ekspansjon og myndighetenes reguleringer organiserte reindriftssamene seg.
Sii dolle vuosttaš riikkačoahkkima Troandimis 1917, muhto manai vel 30 jagi ovdal go ásahedje bistevaš riikaviidosaš organisašuvnna; Norgga Boazosápmelaččaid Riikasearvvi (NBR).	De holdt et første landsmøte i Trondheim i 1917, men det gikk enda 30 år før de fikk etablert en permanent landsomfattende organisasjon: Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL).
Dat vuosttaš praktihkalaš bohtosat boazosápmelaččaid organisašuvdnarahčamis bohte easka loahpas 1960-logu, go de dohkkehuvvui boazodoallu eanandoalloealáhussan.	De første praktiske resultatene av reindriftssamenes organisasjonsstrev kom på slutten av 1960-tallet og innebar at reindrifta ble akseptert som landbruksnæring.
Oktanaga dainna go stáhta ásahii fágaskuvlla, dutkanstašuvnna ja bagadallanbálvalusa, de mearridii Alimusriekti 1968 ahte boazodoalus lea guhkit áigge eanangeavaheami vuođul bággolonistanvuoigatvuođalaš suodjalus, seamma ládje go eananeaiggáduššamis lea.	Parallelt med at staten etablerte fagskole, forskningsstasjon og veiledningstjeneste, slo Høyesterett i 1968 fast at reindrifta på grunnlag av alders tids bruk hadde ekspropriasjonsrettslig beskyttelse på linje med fast eiendom.
Viidásit gulahallan vuođđuduvvui dan ala ahte NBR ja Eanandoallodepartemeanta vuolláičálle váldošiehtadusa boazodollui 1976.	Videre dialog la grunnlaget for at NRL og Landbruksdepartementet i 1976 signerte Hovedavtalen for reindriftsnæringen.
Diet reforbma nannejuvvui ođđa boazodoallolágain 1978.	Denne reformen ble styrket av en ny reindriftslov i 1978.
Mávssoleamos politihkalaš ulbmiliin dain dokumeanttain lei ekonomalaš mihttu, mas galggai olahit buoremus lági mielde dietnasa ja eanemus lági mielde buvttadit bierggu. Seammás galggai luondduvuođu fuolahit ja kultuvrralaš ulbmilin ges lei gáhttet boazodoalu mávssolaš oassin sámi kultuvrras.	De viktigste uttrykte politiske målsettingene i disse dokumentene var en økonomisk målsetting om å oppnå best mulig inntekt og høyest mulig kjøttproduksjon samtidig som naturgrunnlaget ble ivaretatt, samt en kulturell målsetting om å bevare reindrifta som en viktig faktor i samisk kultur.
Diet duppalreforbma ođđa lágain ja váldošiehtadusain besse viimmat eret dan heaittihanmihtus.	Denne dobbeltreformen med ny lov og hovedavtalen var det endelige bruddet med avviklingsmålsettinga.
Belohahkii oktanaga dainna, de šaddagođii viidát etnopolitihkalaš lihkadus, go Norgga Sámiid Riikasearvi ásahuvvui 1968.	Delvis parallelt med dette vokste det også fram en bredere etnopolitisk bevegelse omkring Norske Samers Riksforbund (stiftet 1968).
Birrasiid 1980 álge viiddis miellačájeheamit ja ákšuvnnat Alta-Guovdageainnu eanu buođđudeami vuostá, mii rievddai birasáššis álgoálbmotáššin, dan vuođul go ledje guokte nealgudeami nuorra sápmelaččain Stuoradikki olggobealde.	Omkring 1980 utviklet omfattende demonstrasjoner og aksjoner mot utbygginga av Alta-Kautokeino-vassdraget seg fra miljøsak til urfolkssak, ikke minst som følge av to sultestreiker med unge samer foran Stortinget.
Diet šattai vuođđun ođđa sámepolitihkkii, mii maid dagahii vuođđolágarievdadeami(1988), Sámedikki ásaheami (1989) ja ahte Norga dohkkehii sápmelaččaid álgoálbmogiin (1990).	Dette la grunnlaget for en ny samepolitikk som omfattet grunnlovsendring (1988), etablering av Sametinget (1989) og at Norge anerkjente samene som urfolk (1990).
Proseassa dassá go Finnmárkkuláhka mearriduvvui, de mielddisbuvttii dat 2005 šiehtadusa gaskal eiseválddiid ja Sámedikki, mii earret eará attii boazodollui konsultašuvdnarivttiid sihke politihkalaš rievdadusaid ja luonddu sisabahkkemiid ektui.	Prosessen fram til vedtak av finnmarksloven førte også til en avtale mellom myndighetene og Sametinget i 2005 – en avtale som bl.a. ga reindrifta konsultasjonsrettigheter både med tanke på politiske endringer og naturinngrep.
Dat váikkuhii boazodoalloláhkii.	Dette fikk også konsekvenser for reindriftslovgivningen.
Láhkalávdegottis ledje eanas oassi boazosápmelaččat, mas jođiheaddji lei luohttevaš olmmoš boazosápmelaččaid gaskas.	Lovkomiteen bestod av et flertall av reindriftssamer og hadde en leder som nøt bred tillit blant reindriftssamene.
Ođđa láhka mii mearriduvvui 2007, čalmmustahttá boazodoalu iežas reguleren dárbbuide ja dan árbevirolaš siidaásahusa, juoga mii lea guovddáš oassin lágas, ja mii lei duššindahkkon 1978 lágas. Orohagaide ges lea addon ovddasvástádus ieža muddet boazologu ja guohtoneanangeavaheami.	Den nye loven som ble vedtatt i 2007, fokuserer reindriftas egne behov for regulering og den tradisjonelle siidainstitusjonen, som ble oversett i reindriftsloven av 1978, har fått en sentral plass i loven, mens reinbeitedistriktene i utgangspunktet har fått ansvaret for regulering av reintall og beitebruk.
Dieinna lea boazodoallu boahtán ovtta lávkki viidásit ja leat olahan válddi boazodoallolágas.	Med dette er reindrifta kommet et skritt videre og har oppnådd å få en bemyndigende reindriftslov.
Dán kapihttalis áiggun vuosttažettiin geahččat ceavzilvuođa doahpaga ja guorahallat movt dat meroštallo ja ipmirduvvo, ja viidásit ovdanbuktit eavttuid movt daid sáhttá árvvoštallat.	I dette kapitlet skal jeg først gå inn på bærekraftbegrepet og analysere hvordan det defineres og forstås, og videre å legge fram kriterier for hvordan det kan evalueres.
Áiggun dasto dan atnit vuođđun, daid lohkomateriálaid vuođul mat leat gávdnomis, ja de guorahallat makkár dilis Norgga boazodoallu lea.	Jeg skal så bruke dette som et grunnlag for, ut fra tilgjengelig tallmateriale, å analysere hvordan situasjonen er i reindrifta i Norge.
Loahpas áiggun čoahkkáigeassit dán ja veardádallat boahtteáiggi vejolašvuođaid ja áitagiid.	Til slutt skal jeg oppsummere dette og gi en vurdering av muligheter og trusler i framtida.
Ceavzilvuođa doaba šattai álbmogii dovddusin maŋŋil go Máilmmikommišuvdna biras ja ovdánahttima birra (Brundtlankommišuvdna) váldui atnui.	Bærekraftbegrepet ble allment kjent etter at det ble tatt i bruk av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (Brundtlandkommisjonen).
Kommišuvnna ásahii ON go galge árvalit ovdánahttinstrategiijaid, mat sáhtte veahkehit čoavdit biras- ja geafivuođaváttisvuođaid máilmmis.	Kommisjonen var opprettet av FN for å foreslå utviklingsstrategier som kunne bidra til å løse miljø- og fattigdomsproblemene i verden.
Loahpparaporta “ Min oktasaš boahtteáigi ” olggosaddui 1987 ja mas geavahuvvui doaba ceavzilis ovdáneapmi.	Sluttrapporten Vår felles framtid kom i 1987 og brukte begrepet bærekraftig utvikling.
Dat válddáhalai movt biras, ekonomiija ja sosiála ovdáneapmi ledje čavgadit čadnon oktii.	Det skildret hvordan miljø, økonomi og sosial utvikling var tett knyttet sammen. Hovedbudskapet
Váldosáhka raporttas lei ahte máilmmiservodat ferte heivehit iežas ja dahkat dan mii gáibiduvvo, vai sihkkarastá ceavzilis ovdáneami.	~ 55 ~ i rapporten var at verdenssamfunnet må innrette seg og gjøre det som kreves for å sikre en bærekraftig utvikling.
Dat mearkkaša ahte sihkkarastá vai dálá olbmuid dárbbut gokčojuvvot, nu ahte ii goarit boahttevaš buolvvaid, nu ahte eai oaččo gokčojuvvot iežaset dárbbuid.	Det betyr å sikre at behovene til dagens mennesker blir dekket, uten at dette svekker grunnlaget for framtidige generasjoner til å få dekket behovene sine.
Diet doaba doahttaluvvui jođánit biraslihkadusas ja gaskariikkalaš ja sisriikkalaš politihkas.	Dette begrepet fikk raskt gjennomslag både i miljøbevegelsen og i internasjonal og nasjonal politikk.
Dat stuora gaskariikkalaš biraskonferánsa, maid ON lágidii 1992 Rio de Janeiros Brasilas, lei stuora ávkin dasa.	Den store internasjonale miljøkonferansen som FN arrangerte i 1992 i Rio de Janeiro i Brasil, bidro vesentlig til dette.
Dán konferánssas, gos eanas stáhtaovddasteaddjit oasálaste, mearriduvvojedje máŋga dehálaš konvenšuvnna (Dálkkádatkonvenšuvdna, Biologalaš máŋggabealatvuođa konvenšuvdna ja Agenda 21).	På denne konferansen, hvor de fleste av verdens statsledere deltok, ble flere viktige konvensjoner (Klimakonvensjonen, Konvensjonen om biologisk mangfold og Agenda 21) vedtatt.
Norggas bođii ceavzilvuođadoaba boazodoallopolitihkkii juo 1992 Stuoradiggedieđáhusas “ Ceavzilis boazodoallu ”.	I Norge kom bærekraftbegrepet inn i reindriftspolitikken allerede med stortingsmeldinga En bærekraftig reindrift, som ble lagt så tidlig som i 1992.
Stuoradiggedieđáhusa vuolggasaji ulbmil lei ahte ealáhusa sáhtii ovdanbuktit golmmain mihtuin: - (1) Buvttadanmihttu, celko ahte guohtonresurssat galget ávkkástallot eanemus lági mielde biebmobuvttadeapmái, almma heajudahttimis luondduvuođu.	I stortingsmeldinga tok man utgangspunkt i at målsettinga for næringa kunne uttrykkes som tre mål: – Et (1) produksjonsmål, uttrykt som at beiteressursene skal utnyttes til størst mulig matproduksjon uten at naturgrunnlaget forringes.
- (2) Dienasmihttu, celko ahte boazobargit galget sihkkarastit dietnasa ja birgejumi seamma ládje go eará fidnojoavkkut, ja ahte sisaboađut galget juhkkot nu ahte addá ekonomalaš ceavzilis doaibmanovttadagaid.	– Et (2) inntektsmål, uttrykt som at utøverne skal sikres inntekt og levekår på linje med andre yrkesgrupper, og at inntektene skal fordeles slik at det gir økonomisk bærekraftige bruksenheter.
Dás lea eahpenjuolga beaktilvuođagáibádus boazoealáhussii.	I dette ligger det et indirekte effektivitetskrav til reindriftsnæringen.
- (3) Kultuvrralašmihttu, celko ahte boazodoalus lea mearrideaddji mearkkašupmi sámi kultuvrra ovdáneamis.	– Et (3) kulturmål, uttrykt som at reindriften har avgjørende betydning for utviklingen av samisk kultur.
Dát lea dulkojuvvon dainna lágiin ahte seailluhit sámi kultuvrra sáhttá buoremusat olahit go stuorimus lági mielde lea boazobargiálbmot, mii mearkkaša ahte eanemus lági mielde boazobargiin lea sámi duogáš.	Dette har vært tolket som at en bevaring av samisk kultur best kan oppnås gjennom en størst mulig reindriftsbefolkning, dvs. at flest mulig med samisk bakgrunn får utøve reindrift.
Diet golbma mihtu jorgaluvvojedje ceavzilvuođadiskurssas ja gohčoduvvo ekologalaš, ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzilvuohtan.	Disse tre målene ble oversatt til begreper fra bærekraftdiskursen og betegnet som henholdsvis økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft.
Diet leat maid doahpagat maid gávdnat dálá boazodoallolágas.	Dette er også de begrepene vi finner igjen i dagens reindriftslov.
2007 boazodoallolágas § 1 (Lága ulbmil) daddjo earret eará.: ”	I reindriftsloven av 2007 § 1 (Lovens formål) heter det bl.a.:
Sámi boazoguohtonguovllus galgá láhka heivehit ekologalaš, ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzilis boazodoalu, man vuođđu lea sámi kultuvra, árbevierru ja vierut galget leat ávkin alcces boazodoalloálbmogii ja muđui servodahkii.	For det samiske reinbeiteområdet skal loven legge til rette for en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift med basis i samisk kultur, tradisjon og sedvane til gagn for reindriftsbefolkningen selv og samfunnet for øvrig.
Go dieid mihtuid galgá olahit, de galgá láhka addit vuođu ulbmilaš organiseremii ja hálddašeapmái boazodoalus.	For å nå disse mål skal loven gi grunnlag for en hensiktsmessig organisering og forvaltning av reindriften.
Boazodoallu galgá seailluhuvvot mávssolaš vuođđun sámi kultuvrii ja servodateallimii....	Reindriften skal bevares som et viktig grunnlag for samisk kultur og samfunnsliv. …
Olggobealde daid sámi boazoguohtonguovlluin galgá láhka láhčit dili vai ávkkástallat ekologalaččat ja ekonomalaččat boazoguohtonresurssaid báikkálaš kultuvrra ja árbevieru vuođu mielde dain guovlluin gosa lea addon lohpi doaimmahit boazodoalu njuolggadusaid mielde § 8. ”	Utenfor det samiske reinbeiteområdet skal loven legge forholdene til rette for en økologisk og økonomisk bærekraftig utnytting av reinbeiteressursene med basis i lokal kultur og tradisjon i de områder hvor det er gitt tillatelse til reindrift etter reglene i § 8.
Áigumušat leat čielgasat.	Intensjonene er klare.
Boazodoalus galgá leat sihke ekologalaš, ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzilvuohta.	Reindrifta skal være både økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig.
Go galgá áigumušain olahit praktihkalaš politihkkii, de ferte vástidit muhtin gažaldagaid nugo: (1) Makkár fáktorat váikkuhit ceavzilvuhtii, ja movt dat doibmet ovttas ?	For å komme fra intensjoner til praktisk politikk må man svare spørsmål som: – Hvilke faktorer påvirker bærekrafta, og hvordan virker de sammen ?
(2) Movt mii sáhttit veardidit dahje mihtidit, dahje man ceavzil lea boazodoallu, dahje man guvlui ceavzilvuohta ovdána ?	– Hvordan kan vi vurdere eller måle om, eller i hvilken grad, reindrifta er bærekraftig, ev. i hvilken retning bærekrafta utvikler seg ?
Diet leat gažaldagat fasihttavástádusa haga, muhto lean gávdnan guokte vuolggasaji.	Dette er spørsmål uten fasitsvar, men jeg har funnet to utgangspunkter.
Bajit dásis gávdnojit ávkkálaš lahkoneamit gaskariikkalaš oktasašresursadutkama siskkobealde (Ostrom 1990, Ostrom et al.	På et overordnet nivå finnes det nyttige tilnærminger innen internasjonal fellesressursforskning (Ostrom 1990, Ostrom et al.
1994).	1994).
(2008) ráhkadan sierra indikáhtoriid / dovdomearkkaid, mat addet buori vuolggasaji go galgá veardidit ekologalaš ceavzilvuođa.	På et mer konkret nivå har LMD (2008) utviklet egne indikatorer som gir et godt utgangspunkt for å vurdere økologisk bærekraft.
Daid eará ceavzilvuođadimenšuvnna eavttuide eai leat sierra eavttut, nu ahte dás fertet veardidit árvvu mielde.	For de øvrige bærekraftdimensjonene foreligger det ikke egne kriterier, så her er vi henvist til å gjøre mer skjønnsmessige vurderinger.
Lahkoneamit mat leat vižžon oktasašresursadutkamis, leaba Riseth ja Vatn (2009) ráhkadan rámmavuogádaga mainna guorahallá boazodoalu ceavzilvuođa, geahča govus 4.1.	Ut fra tilnærminger hentet fra fellesressursforskninga har Riseth og Vatn (2009) utviklet et rammeverk for å analysere bærekraft i reindrifta, se figur 1.
Diet rámmavuogádat geavahuvvui guorahallat manne Oarje-Finnmárkku ja Trøndelag-guovlluid boazodoallu, vaikko lei ge oktasaš sisriikkalaš boazodoallopolitihkka, 1980-logus ovdánii hui goabbat ládje (Riseth, 2009).	Dette rammeverket ble brukt til å analysere hvorfor reindrifta i Vest-Finnmark og Trøndelags-områdene, til tross for en ganske enhetlig nasjonal reindriftspolitikk, på 1980-tallet kom inn i meget ulike utviklingsforløp (Riseth, 2009).
Danielsen ja Riseth (2010) leaba maid geavahan seamma rámmavuogádaga guorahallat eavttuid Trollheimen boazodoalus.	Danielsen og Riseth (2010) har også brukt det samme rammeverket for å analysere vilkårene for reindrifta i Trollheimen.
Rámmavuogádat lea huksejuvvon dan ektui man ceavzil eanangeavaheapmi lea, boahtá das man bures buvttadanvuogádagat ja ásahus vuogádagat heivejit oktii.	Rammeverket bygger på følgende forutsetning: Hvorvidt beitebruken blir bærekraftig, avhenger av hvor godt produksjonssystemet og det institusjonelle systemet passer sammen.
Hálddahusstrategiijat ovttaskas boazodoallái ja siidii ovddiduvvo dássedit gaskal stivrendárbbu, maid buvttadanvuogádat lea hábmen, ja stivrenkapasitehta dan duohta ráđđenvuogi ektui.	Forvaltningsstrategiene til den enkelte reineier og siida utvikles i balanse mellom, på den ene sida, styringsbehovet skapt av produksjonssystemet, og på den andre sida styringskapasiteten til det faktiske regimet.
Nugo ipmirduvvon, de eahpeceavzilis heiveheamit bohtet jáhkkimis šaddat, jus lea unnán stivrenkapasitehta dárbbu ektui mii lea.	Underforstått, ikke bærekraftige tilpasninger vil mest sannsynlig oppstå dersom styringskapasiteten er for liten i forhold til behovet.
Mávssoleamos oasit buvttadanvuogádagas leat luondduriggodagat, boazoeaiggádat ja teknologiija, ja dat váldooasit stivrenráđđenvuogis ges leat siskkáldas (sámi) ásahusat ja stuora servodaga ásahusat (politihkka, láhkaásahusat ja márkanat).	De viktigste elementene i produksjonssystemet er naturressurser, reineiere og teknologi, mens hovedelementene i styringsregimet er interne (samiske) institusjoner og storsamfunnets institusjoner (politikk, lovgivning og markeder).
Dat mávssoleamos hálddašanstrategiijat gustojit buvttadanvuogádagaide (teknologiija ja eallostruktuvra), eanangeavaheapmái ja guohtondeddui (boazolohku areálaovttadaga ektui).	De viktigste forvaltningsstrategiene gjelder produksjonsmetoder (teknologi og flokkstruktur), beitebruk og beitebelegg (reintall pr. arealenhet).
Makkár hálddašanstrategiija boazoeaiggát vállje, mielddisbuktá guohtonheiveheami.	Reineiernes valg av forvaltningsstrategier fører til en beitetilpasning.
Man ceavzil lea heiveheapmi, dan sáhttá árvvoštallat daid eavttuid vuođul makkár iešguđet lágan aspeavttat / oainnut leat dan heiveheamis; ekologalaš, ekonomalaš ja kultuvrralaš.	Hvor bærekraftig denne tilpasningen er, kan evalueres ut fra kriterier for forskjellige aspekter av denne tilpasningen: økologisk, økonomisk og kulturelt.
Geavahan sáni duohtavuođas, vai deattuhan mávssolašvuođa das ahte leat diet oasit ráđđenvuogádagas (mearrádusvuogádagas) mat duohtavuođas doibmet, dahje leat dat mearrádusat maid mielde dábálaččat barget.	Jeg bruker ordet faktisk for å understreke at det er de delene av regimet (regelsystemet) som reelt er i kraft, dvs. de reglene som vanligvis etterleves, som er viktige.
Čállojuvvon njuolggadusat maid mielde eai bargga, das lea ráddjejuvvon mearkkašupmi.	Skrevne regler som ikke praktiseres, har begrenset betydning.
Govus 4.1 Buvttadan- ja ásahuslašvuogádat (Riseth ja Vatn čállosa mielde, 2009:91)	Teknologi Interne institusjoner Eksterne institusjoner
Buvttadanvuogádat: Stivrendárbu Ásahuslaš vuogádat: Stivrenkapasitehta Okta rámmavuogádat ii leat bienasta bitnii málle.	Et rammeverk er ikke en detaljert modell.
Livčče rievttabut dadjat ahte dat lea dakkár guorahallanskovvi, mii muitala movt dehálaš fáktorat sohpet oktii dahje váikkuhit nubbi nubbái.	Det vil være riktigere å si at det er et analyseskjema som angir hvordan viktige faktorer kan virke sammen / påvirker hverandre.
Okta ovdamearka sáhttá čájehit movt rámmavuogádaga sáhttá atnit ovtta guorahallamis.	Et eksempel kan illustrere hvordan rammeverket kan brukes i en analyse.
Loahpageahčen 1960-logu álggii teknihkalaš revolušuvdna boazodoalus.	Fra slutten av 1960-tallet startet en teknologisk revolusjon i reindrifta.
Álggos lei oahpásmuvvan ja dasto leavvagohte muohtaskohterat, eambbo biilavuodjin, ATV ja veaháš vel helikopter nai.	Den forløp med introduksjon og spredning av snøskuter, økende bruk av biler, ATV og til dels bruk av helikopter.
Moatti logi jagis rievddai dilli olbmuid ja elliid deahkkefámuin dasa ahte dárbbašišgohte mohtorfámuid ja fossiila energiija.	I løpet av et par tiår gikk man fra omfattende avhengighet av menneskers og dyrs muskelkraft til omfattende avhengighet av motorkraft og fossil energi.
Seammás go diet rievdadii birrasa gaskavuođaid ja eambbo vejolašvuohta šattai stivret ealu unnit olmmošlaš návccaiguin, de dat maid mielddisbuvttii dramáhtalaš gollolassáneami.	Samtidig som dette endret relasjonene til omverdenen og økte mulighetene til å styre flokken med mindre menneskelige ressurser, innebar det en dramatisk kostnadsøkning.
Movt daid ges galggai gokčat ?	Hvordan skulle dette dekkes ?
Eambbo bohccuid ?	Mer rein ?
Eambbo buvttadanmunni juohke bohcco nammii ?	Høyere produktivitet per rein ?
Eará sisaboađut ?	Andre inntekter ?
Iešguđetlágan vástádusat addet vuođu iešguđetlágan hálddašanstrategiijai.	Ulike svar gir grunnlag for ulike forvaltningsstrategier.
Dien namuhuvvon guorahallamis adnui rámmavuogádat identifiseret oktasaš čilgehusaid mat fátmmastit sihke luondduresursafáktoriid ja historjjálaš fáktoriid ásahuslačča olis (Riseth ja Vatn, 2009).	I den nevnte undersøkelsen ble rammeverket brukt til å identifisere sammensatte forklaringer som involverte både naturressursfaktorer og historiske faktorer på den institusjonelle siden (Riseth og Vatn, 2009).
4.2.2 Ceavzilvuođa guorahallan	4.2.2 Evaluering av bærekraft
Go ceavzilvuođa galgá guorahallat, de leat sohppojuvvon eavttut ekologalaš ceavzilvuhtii (geahča teakstaboksa 2).	For evaluering av bærekraft foreligger det nå omforente kriterier for økologisk bærekraft (se tekstboks 2).
Jus galgá ipmirdit logihka dain eavttuin, de lea dárbbašlaš dovdat dan teorehtalaš duogáža daidda eavttuide.	For å forstå logikken i disse kriteriene er det imidlertid nødvendig å kjenne den teoretiske bakgrunnen for disse kriteriene.
Govus 4.2 Buvttadeapmi ja boazolohku (Kosmo ja Lenvik 1985:24)	Figur 4.2 Produktivitet og reintall (Kosmo og Lenvik 1985:24)
Teoriija lea šaddan dovddusin Plassjemálle namahusain (Lenvik 1989) ja mii prinsihpalaččat galgá duppaliid optimaliseret (geahča govus 2).	Teorien er blitt kjent som Røros-modellen (Lenvik 1989) og går i prinsippet ut på en dobbelt optimalisering (se figur 4.2).
Álggos optimalisere guohtondeattu, dasto optimalisere eallostruktuvrra alla njiŋŋelas loguin ja miessevuovdimiin.	Først optimaliserer man beitebelegget, og så optimaliserer man flokkstrukturen ved høy simleandel og kalveslakt.
Dien vuogi mielde sáhttá duppalastit buvttadeami dan ektui go galgá heivehit alla guohtondeattu. Árbevirolaš eallostruktuvrras leat varrásat dahje varihat vuovdinboazun.	På denne måten kan man fordoble produktiviteten i forhold til en tilpasning med høyt beitebelegg og tradisjonell flokkstruktur basert på okserein eller varit som slaktedyr.
Ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzilvuhtii eai gávdno diekkár sullásaš eavttut.	For økonomisk og kulturell bærekraft fins det ikke tilsvarende kriterier.
Riikarevišuvdna (2012) lea cuiggodan EBD (Eanadoallo- ja biebmodepartemeanta) go eai leat mearridan diekkár eavttuid daid eará oassemihttomeriide ja oidnet danne ahte departemeantas “ váilot dehálaš eavttut go galgá oažžut dieđuid movt joksat mihtuid ja mii maid lea relevánta stivreninformašuvdnan ” (Riikarevišuvdna 2012:10).	Riksrevisjonen (2012) har kritisert LMD for at det ikke er fastlagt slike kriterier for de andre delmålene, og anser derfor at departementet «mangler viktige forutsetninger for å få informasjon om måloppnåelse og dermed også relevant styringsinformasjonš (Riksrevisjonen 2012:10).
Go diekkár eavttut eai gávdno daid eará oassemihttomeriide de mu vuolggasadji šaddá eambbo lahkoneapmin; rámmavuogádat govus 1 ja hábmenprinsihpat maid čájehan teakstaboksa 1.	Når slike kriterier ikke foreligger for de andre delmålene, vil jeg ta utgangspunkt i en mer overordna tilnærming; rammeverket i figur 1 samt designprinsippene som jeg presenterer i tekstboks 1.
Luondduvuođđuduvvon doaimmas boahtá ekologalaš ceavzilvuohta leat guovddážis.	For en naturbasert virksomhet vil den økologiske bærekrafta være grunnleggende.
Go galgá leat ekonomalaš ceavzilvuohta boazodoalus, de ferte maid leat ekologalaš ceavzilvuohta.	For å være økonomisk bærekraftig må reindrifta også være økologisk bærekraftig.
Dasa lassin bohtet buvttadeapmi, vahátdássi, gollodássi, juohkin ja doarjjadássi leat deháleamos fáktorat ekonomalaš ceavzilvuhtii.	I tillegg vil produktivitet, tapsnivå, kostnadsnivå, fordeling og tilskuddsnivå være de viktigste faktorene for økonomisk bærekraft.
Áiggun guoskkahit dieid čuoggáid, muhto váldofokus boahtá leat ekologalaš ceavzilvuohta ja maid stuora oassin min digaštallamis čatnasa ekonomalaš dilálašvuođaide go galgá guorahallat ekologalaš ceavzilvuođa.	Jeg vil berøre disse punktene, men jeg vil rette søkelys mot den økologiske bærekrafta og også i stor grad knytte vår diskusjon av økonomiske forhold opp mot vurdering av den økologiske bærekrafta.
Dat kultuvrralaš ceavzilvuohta soaitá leat dat dimenšuvdna maid lea váddáseamos doaimmahit, muhto áiggun namuhit ahte diet ipmárdus goit čatnasa báikkálaš sámi árbevirrui, árvvusatnit ja gudnejahttit boazosápmelaččaid árbejuvvon čehppodaga ja váttisvuođačoavdinstrategiijaid, ja maiddái movt doalahit boazodoalu dan viidodagas mii addá vuođu ealli sámi báikkálašservodahkii.	Den kulturelle bærekrafta er kanskje den dimensjonen som er vanskeligst å operasjonalisere, men jeg vil anføre at denne dimensjonen i det minste inkluderer tilknytning til lokal samisk tradisjon, respekt for og verdsetting av reindriftssamenes nedarvede kunnskaper og problemløsningsstrategier samt at man opprettholder reindrifta i et omfang som gir grunnlag for et levende samisk lokalsamfunn.
Dan ektui oainnán ahte eambbo iešstivrejupmi, mii eaktuduvvo 2007 boazodoallolágas, lea hui dehálaš oassi go galgá vuhtiiváldit dien dimenšuvnna / ipmárdusa.	I så måte anser jeg det økte selvstyret som forutsettes i reindriftsloven av 2007, for å være et vesentlig element med tanke på å ivareta denne dimensjonen.
Earret dien de áiggun namuhit ahte diet golbma namuhuvvon ceavzilvuođa dimenšuvnna maiddái eaktudit dássedisvuođa ja vuorddehahttivuođa stivrenvuogádagas, dain ásahuslaš ortnegiin.	Foruten dette vil jeg legge til grunn at alle de tre nevnte dimensjonene av bærekraft også forutsetter et stabilt og forutsigbart styringssystem – de institusjonelle ordningene.
Dan ferte dahkat vai vuhtiiváldá dan namuhuvvon iešstivrenoainnu.	Dette ikke minst for å ivareta det nevnte selvstyreaspektet.
Danne áiggun ovdanbuktit daid nu gohčoduvvon nanu oktasašresursaásahusaid hábmenprinsihpaid, ja geavahit daid vuolggasadjin.	Jeg vil derfor presentere de såkalte designprinsippene for robuste fellesressursinstitusjoner (se tekstboks 1)og bruke dem som et utgangspunkt.
Diet prinsihpat leat namuhuvvon teakstaboksa 1.	Halvannet års okse. Tekstboks 1.
Dutkosiin boahtá ovdán guohtonvuogádagat, čáhccenrusttegat, vuovddit, báikkálaš guolásteamit jna..	• Ressursen må være klart avgrenset.
Oktasaš diein dutkosiin lei ahte dat guoskkahedje hui ollu geavaheddjiid, ja ahte vuogádagaid stivrejedje ieža.	• Personer som blir berørt av reglene, kan vanligvis delta i justering av dem.
Teakstaboksa 2 Ceavzilvuođa dovdomearkkat  Areála dain iešguđet jagi áigodaga guohtoneatnamiin.	• Myndighetene må respektere lokalsamfunns-medlemmenes (ressursbrukernes) rett til å utvikle sine egne regler.
 Válddahallan guohtoneatnamiid dilis ja makkár doaibman dilli lea.	• Det må finnes et etablert system for egen overvåking av medlemmenes opptreden (som ressursbrukere).
Ealli bohccuid deattuid sáhttá geavahit go dárbbaša.	• Det må finnes et system med graderte sanksjoner (for regelbrudd).
 Biergobuvttadeapmi, galle kilo biergu lea buvttaduvvon juohke bohcco nammii giđđa ealu ektui.	• For flernivåsystemer der ressursuttak og - forsyning, overvåkning og sanksjoner, konfliktløsning og andre styringsaktiviteter er organisert på flere nivåer, må man ha regler for alle nivåene (Ostrom 1990:90–92, min oversettelse med utfyllinger i parentes).
 Miesseproseanta dássedisvuohta, man ollu miesit leat čakčat.	Disse prinsippene er gjengitt i tekstboks 1.
 Ovdalaš vásáhusat boazologus, mii lea čájehuvvon ahte šaddet buorit deattut, buorre biergobuvttadeapmi ja buorre miessešaddu.	Prinsippene ble avdekket gjennom et stort antall empiriske studier, gjennomført over store deler av verden, av styring av fellesressurser.
Daid sáhttá atnit jus dárbbaša.	Studiene omfattet beitesystemer, vanningsanlegg, skoger, lokale fiskerier osv..
 Eará boazodoallofágalaš árvvoštallamat vurdojuvvon ealu vuoimmi ja dili ektui.	Forskninga viste at det er ekstremt stor variasjon i hvilke konkrete regler som brukes i systemer som har vist seg bærekraftige over lang tid.
Čájehuvvo maid ahte čuovvovaš norpmaid ferte joksat ekologalaš ceavzilis boazologus: Gaskamearálaš njuovvandeattut	På den annen side var det heller ingen spesifikke regler som kunne sies å være mer vellykket enn andre.
 Njiŋŋelasat: 27 – 29 kg  Gaskamearálaš biergobuvttadeapmi: 8 -9 kg juohke bohcco nammii giđđaealu ektui  Miesseproseanta variašuvdna juohke jagis čakčat: 10 – 15 %	Bare etter å ha gitt seg i kast med dette store mangfoldet av robuste systemer var det mulig å identifisere generelle prinsipper som syntes å ligge under de robuste institusjonene.
Dat gávcci identifiserejuvvon prinsihpa (fáktora) ledje dat mat gávdnojedje dain eanas nanu ásahusain, muhto dain váilo vuogádagat, maiguin de manai hejot.	De åtte identifiserte prinsippene (faktorene) var de som ble funnet for de fleste robuste institusjoner, mens de manglet i systemer som det gikk dårlig med.
Prinsihpat leat oalgguhan geahččat viidásit dutkamiid, ja lea oidnojuvvon hui heivvolažžan dutkamiidda unnit ja homogena vuogádagaide.	Prinsippene har inspirert et stort antall videre studier og er ansett som særlig velegnede for studier av mindre og homogene systemer.
Áiggun čujuhit earenoamážiid (3), (4), (5) ja (7), go dat buohkat barget dan badjelii ahte konkretiseret iešstivrendimenšuvnna báikkálaš resursahálddašeamis, juoga mii maid lea okta dain deháleamos áššiin dan ođđa 2007 Boazodoallolágas.	Jeg vil peke på at særlig prinsippene (3), (4), (5) og (7) alle bidrar til å konkretisere selvstyredimensjonen i lokal ressursforvaltning, som også er ett av de viktigste nye elementene i reindriftsloven av 2007.
Dasto áiggun ovdanbuktit daid ekologalaš ceavzilvuođa eavttuid.	Jeg skal så presentere de etablerte kriteriene for økologisk bærekraft.
Go ođđa boazodoalloláhka doaibmagođii geassemánu 15. beaivvi 2007, de válljii Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta (EBD) bargojoavkku ođđajagimánus 2008.	4.2.2.2 Bærekraftighetsindikatorer I forbindelse med iverksettinga av ny reindriftslov av 15. juni 2007 nedsatte Landbruks- og matdepartementet (LMD) en arbeidsgruppe i januar 2008.
Bargojoavkkus ledje mielde áirasat boazodoalus, dutkamis ja hálddahusas. Sii árvaledje eavttuid mat adnojit prosessii mearridit ekologalaš ceavzilis boazologu.	Den var satt sammen av representanter fra reindriftsnæringa, forskning og forvaltning, og utviklet forslag til kriterier til bruk i prosessen med fastsetting av økologisk bærekraftig reintall.
Bargojoavkkus lei čuovvovaš mandáhtta: ” Ođđa lága mielde addo boazodollui alcces ovddasvástádus mearridit alimus boazologu dan olis go galget hábmet ieža orohahkii doaibmanjuolggadusaid.	Arbeidsgruppa fikk følgende mandat: I henhold til den nye loven gis reindriften nå selv et ansvar for fastsettelse av øvre reintall i forbindelse med utforming av distriktets bruksregler.
Doaibmanjuolggadusat galget sihkarastit vai ekologalaš ceavzilvuođain ávkkástallá guohtonresurssaid.	Bruksreglene skal sikre en økologisk bærekraftig utnytting av beiteressursene.
Orohatstivrras galget iešheanálaččat čielggadit doaibman ja guohtun árvvoštallamiid, mat galget leat vuođđun dan mearriduvvon boazolohkui.	Distriktsstyret skal på selvstendig grunnlag gjøre rede for de drifts- og beitemessige vurderinger som ligger til grunn for det fastsatte reintallet.
Orohatstivrra mearrádus sáddejuvvo de loahpalaš dohkkeheapmái Boazodoallostivrii.	Arbeidsgruppen bes komme med forslag på kriterier / indikatorer som skal bidra til en god og effektiv ressursforvaltning.
Bargojoavku galgá árvalit eavttuid / indikáhtoriid, mat galget doaibmat bagadeaddji momeantalistun ja doarjjan orohatstivrraide ja eiseválddiide go galget mearridit alimus boazologu.	Kriteriene / indikatorene skal fungere som en veiledende momentliste og et korrektiv for distriktsstyrene og myndighetene i forbindelse med fastsetting av reintall.
Ferte deattuhuvvot ahte eavttut / indikáhtorat eai galgga leat ođđa vuohki movt mearridit boazologu eiseválddiid bealis. ”	Det må presiseres at kriteriene / indikatorene ikke skal være en ny metode for fastsetting av reintall fra myndighetenes side.
Bargojoavkku váldokonklušuvdna lei ahte bohcco vuoibmi lea dat buoremus indikáhtor dasa jus boazolohku lea heivehuvvon resursavuđđui.	Arbeidsgruppas hovedkonklusjon var at reinens kondisjon er den beste indikator på om et reintall er tilpasset ressursgrunnlaget.
Danne árvaledje eavttuid mat čatnasedje bohcco vuoibmái go galgá mearridit mii lea ekologalaš heivehuvvon boazolohku orohagaide ja maiddái ahte boazodoalu eambbo kvalitatiiva árvvoštallamat bohcco vuoimmi ektui galget geavahuvvot veahkkin indikáhtoriidda.	De foreslo derfor kriterier knyttet til reinens kondisjon for å angi hva som indikerer et økologisk tilpasset reintall for distriktene, og at også reindriftens mer kvalitative vurderinger av reinens kondisjon skal brukes som supplerende indikatorer.
Maŋŋil gulaskuddanáigodaga ráhkaduvvui ráva ealáhussii ja eiseválddiide, go galge mearridit boazologu juohke orohahkii.	Etter en høringsrunde ble det utarbeidet en veileder til bruk for næringa og myndighetene i forbindelse med fastsetting av reintallet for det enkelte distrikt.
Bargojoavkku rapportta vuođul ráhkaduvvui “ Ráva go galgá mearridit ekologalaš ceavzilis boazologu ”, mii olggosaddui juovlamánus 2008 (EBD.	På bakgrunn av arbeidsgruppas rapport ble det utarbeidet «Veileder for fastsetting av økologisk bærekraftig reintallš utgitt i desember 2008 (LMD.
, 2008).	, 2008).
Dat mii rávvaga vuođul galgá leat mielde árvvoštallamis, go mearrida ekologalaš ceavzilis boazologu, lea čállon teakstaboksa 2.	Det som ifølge veilederen skal inngå i vurderingen når man fastsetter et økologisk bærekraftig reintall, er angitt i tekstboks 2.
Boazologu ákkastallamis ja stivrenorgánaid boazologu árvvoštallamis galgá viidásit geahččat makkár deattut ja buvttadeapmi lea leamaš 5 jagi áigodagas, ja movt vuordá ovdánit dainna boazologuin maid árvalit boazologu eavttuid mielde positiivvalaš dahje negatiivvalaš guvlui.	I argumentasjonen for reintallet og styringsorganenes vurdering av reintallet skal det videre skjeles til hvordan vekt og produksjon har vært i et femårsperspektiv, og hvilken utvikling man forventer med det reintall som foreslås i utviklingen av reintallskriteriene i «positiv eller negativš retning.
Maŋŋil go boazolohku lea mearriduvvon, de galgá norpmaid ovdáneami čuovvut golmma jagi badjel ja jahkásaš rievddadeapmi galgá almmuhuvvot orohagaid jahkedieđáhusain. Stivrenorgánat galget sáhttit čuovvut mielde movt orohagat barget dan badjelii ahte doalahit dahje olahit ekologalaš ceavzilis resursahálddašeami, dainna boazologuin mii lea mearriduvvon.	Etter at reintallet er fastsatt, skal utviklingen i normene følges i perioder på tre år, og årlig variasjon skal synliggjøres i distriktets årsmeldinger slik at styringsorganene kan følge med på hvordan distriktet bidrar til å opprettholde eller nå økologisk bærekraftig ressursforvaltning med det reintall som blir vedtatt.
4.3 Dálá dilálašvuohta	4.3 Dagens situasjon
Go galgá ipmirdit boazodoalu heivehaneavttuid, de dárbbašit čielga dieđuid boazodoalu luonddugeografiijas.	For å forstå reindriftas tilpasningsvilkår trenger vi grunnleggende oversikt over reindriftas naturgeografi.
Maŋŋil dan čielggadeami áiggun muitalit guovlluid mielde ealáhusekonomalaš dieđuid, mii galgá leat vuolggasadjin ceavzilvuođaguorahallamis.	Etter denne introduksjonen skal jeg presentere regionvise næringsøkonomiske data som et utgangspunkt for bærekraftanalysen.
4.3.1 Luonddugeografiija	 Arealet av de ulike årstidsbeitene.
Dálkkádat ja geologiija oktii leat luonddugeográfalaš vuođđun bohcco dilis eanadaga ektui ja dan maŋŋil ges boazodoalu doaibmanmálle go guoská daid jahkásaš johtalemiid gaskal áigodaga guohtoneatnamiin, earenoamážiid dálve- ja geasseorohagain.	 En redegjørelse av beitenes tilstand og de driftsmessige forholdene.  Gjennomsnittlige slaktevekter for de ulike alders- og kjønnskategorier. Levende vekter kan brukes ved behov.  Kjøttavkastning, kilo kjøtt produsert per rein i vårflokk.
Govus 4.3 Doaibmanmálle, boazolohku ja guohtondeaddu Fennoskandias (Pape & Löffler 2012)	Det vises også til at følgende normer bør oppnås ved et økologisk bærekraftig reintall:
Go galgá ipmirdit dan logihka Norgga doaibmanmálles, de ferte geahččat obbalaš sámi ja fennoskandialaš geahčastagas.	Figur 4.3 Driftsmønster, reintall og beitebelegg i Fennoskandia (Pape & Löffler 2012) For å forstå den overordna logikken i driftsmønsteret i Norge er det nødvendig å se det i et allsamisk og fennoskandisk perspektiv.
Historjjálaččat ja guohtonekologalaččat leat dat lunddolaš geasseorohagat dain guovlluin, maiddái Ruoŧa ja Suoma geasseorohagat, Tromssa ja Finnmárkku rittu guvlui, go daid álgo málliid leat sihke rádjegiddemat ja boazoguohtonkonvenšuvnnat ráddjen.	Historisk og beiteøkologisk ligger de naturlige sommerbeitene for disse områdene, også de svenske og finske, ut mot kysten i Troms og Finnmark, da det opprinnelige mønsteret er modifisert både av grensestengninger og reinbeite-konvensjoner.
Guovllut mat dál geavahuvvojit geasseorohahkan leat ovdamearkka dihte ovdalaš čakčaorohagat.	Områder som nå brukes som sommerbeiter, er for eksempel tidligere høstbeiter.
Váldooasit ja logihkka dálá doaibmanmálles Fennoskandias boahtá ovdan govus 3.	Hovedtrekkene og logikken i dagens driftsmønster i Fennoskandia går fram av figur 4.3.
Nugo govus čájeha, de lea Norgga boazodoallu vuođđuduvvon guhkit áigodat johtalemiide ja oalle bures sajáiduvvan birrajagi guohtumiidda.	Som figuren viser, har vi i Norge både reindrift basert på lengre sesongmessige flyttinger og relativt stasjonær helårsreindrift.
Sáhttit mearkkašit ahte visot njuolat mat govvidit giđđajohtima guovllu čujuhit váriide.	Vi kan merke oss at alle piler som illustrerer vårflyttingas retning, peker mot fjellet.
Eanas dain váriin leat Skandiat (maiddái gohčoduvvon Kjølen), hárjjit mat vuođđudit ráji gaskal Norgga ja Ruoŧa ja mas Skandinavia namma lea boahtán.	Det meste av disse fjellene utgjøres av Skandene (også kalt Kjølen), fjellryggen som danner grunnlaget for grensen mellom Norge og Sverige og har gitt opphav til navnet Skandinavia.
Gaskal Tromssa ja Finnmárkku manná várreráidu eambbo meara bealde.	Gjennom Troms og i Finnmark går fjellkjeda lenger ut mot havet.
Johtaleamit várreráiddu guvlui manná sihke nuorttabealde ja oarjjabealde.	Flyttingene mot fjellkjeda går både østfra og vestfra.
Fosenis gitta Tromsii lea mis riddoguovllo boazodoallu, mii lea vuođđuduvvon dan ektui ahte dálveorohagain ii leat bistevaš muohta dahje jiekŋun.	Fra Fosen til Troms har vi ei kystvendt reindrift som er basert på vinterbeiter uten permanent snødekke eller tilfrysning.
Sáhttit maid mearkkašit ahte boazodoallu Finnmárkkus, nugo lea eanas Ruoŧas ja Hedemárkkus / Lulli-Trøndelagas maid, de lea dain guovlluin ollesáigge johttáleaddji boazodoallu, gos leat guhkit johtolagat ja kontinentála dálveguohtumat.	Vi kan også merke oss at reindrifta i Finnmark, i likhet med det meste av Sverige og Hedmark / Sør-Trøndelag, er helnomadisk med lengre flyttinger og kontinentale vinterbeiter.
Eanas birrajagi boazodoallu Norggas lea vuođđuduvvon lagasvuhtii merrii, guovlluide gos iešguđetlágan dálkkádatguovllut molsašuvvet, go de leat iešguđetlágan dálveguohtumat.	Det meste av helårsreindrifta i Norge er basert på relativ nærhet til havet, i områder hvor veksling mellom ulike klimasoner gir tilgang til alternative vinterbeiter, mens den sørligste reindrifta i Hedmark likner på skogsreindrifta i Sverige og Finland.
Lulimus boazodoallu Hedemárkkus sulastahttá ges vuovdeboazodoalu Ruoŧas ja Suomas.	Med tørre og kalde vintre.
4.3.2.	4.3.2.
Ealáhusekonomalaš oppalašgovva	Næringsøkonomisk oversikt
Dat oppalašgovva vuođuštuvvo dan guokte jahkásaš almmuheami Boazodoallohálddahusas; Resursarehketdoallu boazoealáhusas ja Obbalašrehketdoallu boazoealáhusas.	Denne oversikten tar utgangspunkt i de to årlige publikasjonene fra Reindriftsforvaltningen; Ressursregnskap for reindriftsnæringen og Totalregnskap for reindriftsnæringen.
Resursarehketdoallu lea jahkásaš raporta ealáhusa resursadili birra ja stuora oassi lea huksejuvvon boazoeaiggádiid iežaset dieđihuvvon dieđuid vuođul.	Ressursregnskapet er en årlig rapport om ressurssituasjonen i næringa og bygger for en stor del på reineiernes egne innmeldte opplysninger.
Obbalaš rehketdoallu lea jahkásaš raporta ekonomalaš dili birra ealáhusas ja olggosaddo seagáš áššáiosolaččain Ekonomalaš lávdegottis, mii lea vuođđomateriála boazodoallošiehtadallamiidda.	Totalregnskapet er en årlig rapport om den økonomiske situasjonen i næringa og utgis av det partssammensatte Økonomisk utvalg som grunnlagsmateriale for reindriftsforhandlingene.
Dát ealáhusekonomalaš ovdanbuktin lea čállon guovddáš dieđuid vuođul, mat eanas čájehuvvojit tabeallaid mielde.	Presentasjonen av næringsøkonomien her er basert på sentrale data i hovedsak i tabellform.
Statistihkka mii almmuhuvvo ii leat áibbas ollislaš.	Statistikken som presenteres, er ikke helt fullstendig.
Veaháš danne go dieđut eai leat registrerejuvvon ja veaháš danne go logut mat gávdnojit, daid ii sáhte buohtastahttit.	Delvis skyldes dette at data ikke er registrert, og delvis skyldes det at de tallene som finnes, ikke er sammenliknbare.
Čuovun dan almmolaš guovlojuogu ja lean válljen álgit lulde.	Jeg følger den offisielle regioninndelinga og har valgt å starte sørfra.
26 Goike ja galbma dálvvit	Figur 4.4 Reindrifta i Sør-Norge og Trøndelag (Økonomisk utvalg 2013:151).
Govus 4.4 Boazodoallu Lulli-Norggas ja Trøndelagas (Ekonomalaš lávdegoddi 2013:151)	Forfatteren takker for tillatelse fra Landbruksdirektoratet til å benytte figurer fra Ressursregnskapet og Totalregnskapet.
4.3.2.1 Boazosearvvit Lulli-Norggas	4.3.2.1 Tamreinlagene i Sør-Norge Tamreinlagene driver reindrift i sørnorske fjellbygder.
Boazoservviin lea guhkes historjá, duođaštuvvon gitta 1780-jagiide maŋos (Bitustøyl 2013).	Tamreinlagene har ei lang historie, dokumentert tilbake til 1780-åra (Bitustøyl 2013).
Dál leat dušše njeallje vel báhcán Jotunheimenii, mii lea dat váldoguovlu. Ovdal gal doaimmahedje ealáhusa viiddis guovlluin dain guovddáš lulli-Norgga váriin.	Nå er det bare fire tilbake, med Jotunheimen som det sentrale området, men tidligere har drifta foregått over store deler av det sentrale sørnorske fjellmassivet.
«Den langt viktigaste perioden for tamreindrifta var perioden etter 1880, og i mange område, t. d. Hardangervidda, fram til midten av 1950-talet, i Setesdal så seint som til 1979 og Hol i Hallingdal til 1982 š (op. cit.:60).	«Den langt viktigaste perioden for tamreindrifta var perioden etter 1880, og i mange område, t.d. Hardangervidda, fram til midten av 1950-talet, i Setesdal så seint som til 1979 og Hol i Hallingdal til 1982 š (op. cit.:60).
Ealáhus doaimmahuvvo stáhta oktasašmeahcis, muhtimat maiddái searveopmodagain ja priváhta eatnamiin.	Drifta utøves i hovedsak på statsallmenning, i noen områder også på sameier og privat grunn.
Formálalaččat doaimmahuvvo ealáhus EBD konsešuvnnain boazodoallolága vuođul	Formelt er drifta basert på konsesjon fra LMD etter reindriftsloven.
Tabealla 4.1 Boazolohku, eallostruktuvra ja vahágat.	Tabell 4.1 Reintall, flokkstruktur og tap.
Boazosearvvit.	Tamreinlagene.
(Boazodoallohálddahus 1981-1991, Boazodoallohálddahus 2001-2014) Boazolohku Njiŋŋelaslohku (%) Miessešaddu (% - Vahát %-rávis bohccot - - - Vahát %-miesit - - - 1) miesit čakčat (maŋŋil vahága), 2) riegáduvvon misiin Tabealla 4.1 čájeha boazoservviin leat hui dássedis boazologut ja alla njiŋŋelaslohku.	(Reindriftsadministrasjonen 1981–1991, Reindriftsforvaltningen 2001–2014) Reintall Simleandel (% Kalvetilgang (% - Tapsprosent voksne - - - Tapsprosent kalv - - - 1) kalv om høsten (etter tap), 2) av fødte kalver Tabell 4.1 viser at tamreinlagene har meget stabile reintall og høy simleprosent.
Go eaktuda ahte njiŋŋelasat leat doarvái lossadat, de mearkkaša dat ahte eallostruktuvra lea hui buvttadeaddji.	Forutsatt at simlene er tunge nok, betyr dette at flokkstrukturen er meget produktiv.
Go leat nu ollu njiŋŋelasat, de mearkkaša ahte riegádit ollu miesit.	Relativt mange simler betyr at det fødes mange kalver.
Miessevahágat leat maid unnán, mii mearkkaša ahte njiŋŋelasain leat ollu miesit ain čakčat.	Kalvetapene er også svært lave, og det betyr at en svært høy andel av simlene har kalv ved foten om høsten.
Tabealla 4.2 Njuovvanbohccot, buvttadanmunni ja njuovvandeattut.	Tabell 4.2 Slakteuttak, produktivitet og slaktevekter.
Boazosearvvit.	Tamreinlagene.
(Boazodoallohálddahus 1981-1991, Boazodoallohálddahus 2001-2014) Njuovvanproseanta Njuovvanbohccot juohke ealihanbohcco nammii - - 17,0 17,1 16,3 18,0	(Reindriftsadministrasjonen 1981–1991, Reindriftsforvaltningen 2001–2014) Slakteprosent Slakteuttak pr. livrein - - 17,0 17,1 16,3 18,0 Produksjon pr. livrein - - - 17,1 15,7 18,6 Gjennomsnittlig slaktevekt, kg – simle (> 2 år) - - 37,7 37,0 37,0 40,0 – okse 1–2 år - - 39,5 37,0 37,0 43,4 – kalv - 23,4 24,4 24,4 26,1
Buvttadeapmi juohke ealihanbohcco nammii - - - 17,1 15,7 18,6	Forutsatt levende vekt over 70 kg (slaktevekt 35 kg) vil samtlige simler normalt ta kalv (Lenvik 1989).
Gaskamearálaš njuovvandeaddu, kg - njiŋŋelas (>2 jagi) - - 37,7 37,0 37,0 40,0 - varis 1-2 jahkásaš - - 39,5 37,0 37,0 43,4 - miessi - 23,4 24,4 24,4 26,1 Boazosearvvit lea dan guovlu Norggas, gos buot eanemus buvttadit.	Tamreinlagene er det området i Norge som klart utpeker seg med den høyeste produktiviteten.
Njuovvanproseanta lea hui allat ja njuovvandeattut leat maid ollu eambbo go eavttut mat leat bájuhuvvon teakstaboksa 2.	Slakteprosenten er svært høy, og slaktevektene ligger også høyt over kriteriene gjengitt i tekstboks 2.
Oaidnit maid ahte vahágat leat unnán.	Vi ser videre at tapene er svært lave.
Govus 4.5 ja 4.6 čájehit daid sisaboađuid dan maŋemus logi jagis.	Figurene 4.5 og 4.6 gir en oversikt over inntektene det siste tiåret.
Govus 4.5 Sisaboađut boazoservviin 2003-13 (Ekonomalaš lávdegoddi 2013:135)	Figur 4.5 Inntektene i tamreinlagene 2003–2013 (Økonomisk utvalg 2013:135)
Govus 4.5 čájeha ahte biergosisaboađut leat eanemus, muhto ahte stáhtadoarjagat maid leat dássedis ja stuora oassin sisaboađuin.	Figur 4.5 viser at kjøttinntektene dominerer, men at statstilskudd også utgjør en stabil og betydelig andel.
Govus 4.6 Sisaboađut, golut ja badjelbáza boazoservviin 2003-13 (Ekonomalaš lávdegoddi 2013:136)	Figur 4.6 Inntekter, kostnader og overskudd i tamreinlagene 2003–2013 (Økonomisk utvalg 2013:136)
Govus 4.6 čájeha stuora ja veahá badjelbáza lassáneami olles áigodagas.	Figur 4.6 viser et betydelig og noe økende overskudd gjennom hele perioden.
Govvosat mas lea boksa gos čuočču “ brudd innterker ” ja daid govvosat mat bohtet maŋŋil dás lea vižžon Totalregnskapet, sivva dása lea go čájehuvvo Økonomisk utvalg (2013:8-9) mii čilge ahte lei boasttuvuođat rapporteremis njuovaheaddjis áigodagas 2006-09 lea sisaboahtu biergus de ii sáhte dán áigodagas áibbas doahtastaddit daid, daid jagit das maŋŋelis.	Boksen med ” Brudd inntekter ” i denne figuren og en rekke påfølgende figurer hentet fra Totalregnskapet skyldes en henvisning til Økonomisk utvalg (2013:8-9) som forklarer at på grunn av feil i rapporteringene fra slakteriene i perioden 2006-09 er kjøttinntektene for denne perioden ikke fullt ut sammenliknbare med de påfølgende årene.
Lulli-Trøndelaga / Hedemárkku boazodoalloguvlui gullet golbma boazoorohaga dán ásahuvvon boazodoalloguovllus, mas guoktásis lea oktasaš dálveorohat, guovllus lahka Femundena gitta Stjørdalii oktan Trollheimeniin, gos doaimmahuvvo ealáhus earenoamáš riektevuođuin, eambbo oarjelis.	4.3.2.2 Sør-Trøndelag / Hedmark reindriftsområde Sør-Trøndelag / Hedmark reindriftsområde omfatter tre reinbeitedistrikter innenfor det etablerte reindriftsområdet, hvorav to har et felles vinterbeitedistrikt, i regionen langs riksgrensen fra Femunden til Stjørdalen samt Trollheimen, som drives på et spesielt rettsgrunnlag, lenger vest.
Tabealla 4.3 Olbmot, boazolohku, eallostruktuvra ja vahágat.	Tabell 4.3 Personer, reintall, flokkstruktur og tap.
Lulli-Trøndelaga / Hedemárku.	Sør-Trøndelag / Hedmark.
(Boazodoallohálddahus 1981-1991, Boazodoallohálddahus 2001-2014) Eará Siidaoasit - Olbmot - Boazolohku 13600 13345 14616 13015 13429 13805 12977 Njiŋŋelaslohku (% - Miessešaddu (% - - Vahát %-rávis bohccot - - - Vahát %-miesit - - - - Tabealla 4.3 čájeha guovllus lea dássedis boazolohku, alla njiŋŋelaslohku ja alla miessešaddu, mii lea veahá njiedjan guhkit áigge badjel.	2014) Øvre Siidaandeler - Personer - Reintall 13600 13345 14616 13015 13429 13805 12977 Simleandel (% - Kalvetilgang (% - - Tapsprosent voksne - - - Tapsprosent kalv - - - - Tabell 4.3 viser at området har et stabilt reintall, en høy simleandel og en relativt høy kalvetilgang, men den er noe synkende over tid.
Diet čatnasa dasa go miessevahágat maid lassánit.	Dette har sammenheng med at kalvetapene også øker.
Vahátdássi guovllus lea mihá eambbo go boazoservviin.	Tapsnivået i området er klart høyere enn i tamreinlagene.
Tabealla 4.4 Njuovvanbohccot, buvttadanmunni ja njuovvandeattut.	Tabell 4.4 Slakteuttak, produktivitet og slaktevekter.
Lulli-Trøndelaga / Hedemárku (Boazodoallohálddahus 1981-1991, Boazodoallohálddahus 2001-2014) 1991 2001 2005 2010 2013 Njuovvanproseanta Njuovvanbohccot, kg juohke eallibohcco nammii - - 15,0 12,7 11,7 13,5	Sør-Trøndelag / Hedmark.
Buvttadeapmi, kg juohke eallibohcco nammii - 13,6 14,3 12,9 11,9 12,0	(Reindriftsadministrasjonen 1981–1991, Reindriftsforvaltningen 2001–
Gaskamearálaš njuovvandeaddu, kg - njiŋŋelas (>2 jagi) - - 33,6 31,8 34,8 33,0 - varis 1-2 jagi - - 33,6 32,0 34,2 33,9 - miessi - 20,2 22,1 21,5 22,1 21,2 Lulli-Trøndelagas / Hedemárkkus buvttadit ollu, muhto unnit go boazosearvvit dahket, ja buvttadeapmi njiedjá guhkit áigge badjel, sivas go miessevahágat lassánit.	2014) 1991 2001 2005 2010 2013 Slakteprosent Slakteuttak, kg pr. livrein - - 15,0 12,7 11,7 13,5 Produksjon, kg pr. livrein - 13,6 14,3 12,9 11,9 12,0 Gjennomsnittlig slaktevekt, kg – simle (> 2 år) - - 33,6 31,8 34,8 33,0 – okse 1–2 år - - 33,6 32,0 34,2 33,9 – kalv - 20,2 22,1 21,5 22,1 21,2 Sør-Trøndelag / Hedmark har høy produktivitet, men den er lavere enn i tamreinlagene, og den går noe ned over tid, som følge av økende kalvetap. Slakteprosenten er også høy.
Njuovvanproseanta lea maiddái allat. Njuovvandeattut leat maid ollu eambbo go teakstaboksa 2 lea bájuhuvvon.	Slaktevektene ligger dessuten høyt over kriteriene gjengitt i tekstboks 2.
Govus 7 ja 8 čájehit sisaboađuid dan maŋemus logi jagis.	Figurene 4.7 og 4.8 gir en oversikt over inntektene det siste tiåret.
Govus 4.7 Sisaboađut Lulli-Trøndelagas / Hedemárkkus 2003-13 (Ekonomalaš lávdegoddi 2013:132).	Figur 4.7 Inntektene i Sør-Trøndelag / Hedmark 2003–2013 (Økonomisk utvalg 2013:132).
Govus 4.8 Sisaboađut, golut ja badjelbáza Lulli-Trøndelagas / Hedemárkkus 2003-13 (Ekonomalaš lávdegoddi 2013:133)	Figur 4.8 Inntekter, kostnader og overskudd i Sør-Trøndelag / Hedmark 2003–2013 (Økonomisk utvalg 2013:133)
Govvosat 4.7 ja 4.8 čájehit ahte sisaboađut guovllus leat alladat, muhto stáhtadoarjagat ja vahátmávssut leat eambbo go boazoservviin.	Figurene 4.7 og 4.8 viser at inntektene i området er høye, men at statstilskudd og erstatninger utgjør en høyere andel enn i tamreinlagene.
Badjelbáza lea allat ja dásset.	Overskuddet er høyt og stabilt.
4.3.2.3 Davvi-Trøndelaga boazodoalloguovlu	4.3.2.3 Nord-Trøndelag reindriftsområde Nord-Trøndelag reindriftsområde omfatter seks reinbeitedistrikter.
Davvi-Trøndelaga boazodoalloguovllus leat guhtta boazoguohtonorohaga, njealjis dain leat lahka riikaráji, gaskal Stjørdala ja Nordlándda ráji, ja manná gitta Troandinvutnii, Namsenii, ja dat guokte eará leaba lahka rittu Fosenis ja olggumusas Namdalas.	Fire av disse ligger langs riksgrensen, mellom Stjørdalen og Nordlands grense, og strekker seg mot Trondheimsfjorden og Namsen, mens de to siste ligger mot kysten på Fosen og ytterst i Namdalen.
Tabealla 4.5 Davvi-Trøndelaga.	Tabell 4.5 Nord-Trøndelag.
Olbmot, boazolohku, eallostruktuvra ja vahágat (Boazodoallohálddahus 1981-1991, Boazodoallohálddahus 2001-2014) Eará Siidaoasit - Olbmot - Boazolohku 15900 10170 12475 13060 11976 13281 14074 Njiŋŋelaslohku (% Miessešaddu (% - - Vahát %-rávis bohccot - - - Vahát %-miesit - - - -) váilot muhtin ráje logut go daid ii sáhtán buohtastahttit Nugo boahtá ovdán tabealla 4.5, de lea guovlu ollu stuorit go Lulli-Trøndelaga / Hedemárku olbmuid ektui.	Personer, reintall, flokkstruktur og tap (Reindriftsadministrasjonen 1981–1991, Reindriftsforvaltningen 2001–2014) Øvre Siidaandeler - Personer - Reintall 15900 10170 12475 13060 11976 13281 14074 Simleandel (% Kalvetilgang (% - - Tapsprosent voksne - - - Tapsprosent kalv - - - -) Mangler en del tall da oppgavene ikke er sammenliknbare Som det framgår av tabell 4.5, er området noe større enn Sør-Trøndelag / Hedmark i antall personer.
Eallostruktuvra lea hui buvttadeaddji, muhto guovllus lea dan guokte maŋemus logi jagis miessešaddu dramáhtalaččat njiedjan, go vahágat leat sakka lassánan.	Flokkstrukturen er meget produktiv, men området har de to siste tiårene vært utsatt for en nokså dramatisk nedgang i kalvetilgangen som følge av økte tap.
Ekonomalaš lávdegoddi (2014) ovdanbuktá ahte dán guovllus ožžot eanemus buhtaduvvot dan oasi vahágiin maid boraspiret leat goddán.	Økonomisk utvalg (2014) anfører at dette området er det området som får erstattet den største andelen av sine tap som tatt av fredet rovvilt.
Eará sániiguin dadjat, Davvi-Trøndelagas buoremusat duođaštit boraspirevahágiid riikkas.	Med andre ord har Nord-Trøndelag de best dokumenterte rovdyrtapene i landet.
Tabealla 4.6 Njuovvanbohccot, buvttadanmunni ja njuovvandeattut.	Tabell 4.6 Slakteuttak, produktivitet og slaktevekter.
Davvi Trøndelaga (Boazodoallohálddahus 1981-1991, Boazodoallohálddahus 2001-2014).	Nord-Trøndelag (Reindriftsadministrasjonen 1981–1991, Reindriftsforvaltningen 2001–2014).
Njuovvanproseanta Njuovvanbohccot, kg juohke eallibohcco nammii - - 10,4 9,5 7,5 7,2	Slakteprosent Slakteuttak, kg pr. livrein - - 10,4 9,5 7,5 7,2 Produksjon, kg pr. livrein - 15,8 9,6 7,9 7,9 7,7 Gjennomsnittlig slaktevekt, kg – simle (> 2 år) - - 32,5 31,9 33,7 32,1 – okse 1–2 år - - 30,2 30,3 31,2 29,4 – kalv 21,4 21,8 20,3 20,0 20,7 19,2 Ifølge tabell 4.6 har Nord-Trøndelag meget høye til høye slaktevekter, stort sett klart over indikatorvektene i tekstboks 2, mens slakteuttak og produksjon etter å ligget meget høyt tidligere er kommet ned på et middels nivå.
Buvttadeapmi, kg juohke eallibohcco nammii - 15,8 9,6 7,9 7,9 7,7	Dette har klar sammenheng med de økende og store tapene.
Gaskamearálaš njuovvandeattu, kg - njiŋŋelas (>2 jagi) - - 32,5 31,9 33,7 32,1 - varis 1-2 jagi - - 30,2 30,3 31,2 29,4 - miessi 21,4 21,8 20,3 20,0 20,7 19,2 Tabealla 4.6 mielde lea Davvi-Trøndelagas hui alla njuovvandeattut, mihá eambbo go indikáhtordeattut teakstaboksa 2, ja njuovvanbohccot ja buvttadeapmi, leat maŋŋil go leat leamaš alla dásis, njiedjan gaskageardán dássái.	Nord-Trøndelag har lave kystfjell slik at store deler av området har et relativt kystprega (suboseanisk) klima som kan bety regn eller mildvær om vinteren.
Dies lea čielgasit čatnasit daidda vahágiidda mat leat sakka lassanan.	Distriktene har alternative vinterbeiter i flere klimasoner slik at de normalt kan finne sikre beiter.
Govus 4.9 Sisaboađut Davvi-Trøndelagas 2003-13 (Ekonomalaš lávdegoddi 2013:129).	Figur 4.9 Inntektene i Nord-Trøndelag 2003–2013 (Økonomisk utvalg 2013:129).
Govus 4.9 boahtá ovdán ahte buhtadusat leat stuora oassin sisaboađuin Davvi-Trøndelagas, seammás go biergosisaboađut leat njiedjagoahtán. Dan maŋemus viđa jagis leat buhtadusat leamaš dat stuorimus oassin sisaboahtoboastas.	Av figur 4.9 går det fram at erstatninger utgjør en økende del av inntektene i Nord-Trøndelag, mens kjøttinntektene er synkende slik at erstatningene de siste fem årene har utgjort den største inntektsposten.
Buhtadusat buhtadit stuora oasi sisaboađuin, mat leat unnon go leat unnit vuovdán bohccuid.	Erstatningene kompenserer i betydelig grad for inntektsbortfallet ved redusert slakting.
Govus 4.10 Sisaboađut, golut ja badjebáza Davvi-Trøndelagas 2003-13 (Ekonomalaš lávdegoddi 2013:130)	Figur 4.10 Inntekter, kostnader og overskudd i Nord-Trøndelag 2003–2013 (Økonomisk utvalg 2013:130)
Govus 4.10 boahtá ovdán ahte sisaboađut leat alladat ja guovllus lea ollu badjebáza.	Av figur 4.10 går det fram at inntektene er høye, og at området har store overskudd.
Nordlándda boazodoalloguovllus leat 12 orohaga, mat fátmmastit olles fylkka davvin gitta Vestasjieggái (Vestfjorden) ja Ofuhttii, geahča govus 11.	4.3.2.4 Nordland reindriftsområde Nordland reindriftsområde har 12 reinbeitedistrikter som omfatter hele fylket nord til Vestfjorden og Ofoten, se figur 4.11.
Govus 4.11 Nordlándda boazodoalloguovlu.	Figur 4.11 Nordland reindriftsområde.
mielddus) Nugo kommenterejuvvon dasa mii čatnasa govus 4.3, de johtalit várreráidduid guvlui geasseorohahkan goappeš bealde ráji (Norgga ja Ruoŧa).	Reinbeitedistrikter og konvensjons-områder (Statens reindriftsforvaltning 2014:upaginert vedlegg) ‘ Som kommentert i tilknytning til figur 4.3 flyttes reinen mot fjellkjeda til sommerbeiter fra begge sider (Norge og Sverige).
Historjjálaččat lea rádjerasttildeaddji boazodoallu leamaš hui viiddis.	Historisk har den grenseoverskridende reindrifta vært meget omfattende.
Loahpas 1800-logu rájes lea Norgga olgoriikapolitihkka leamaš ráddjet Ruoŧa boazoeaiggádiid boazodoalu Norggas eanemus lági mielde, vuosttažettiin Norgga-Ruoŧa boazoguohtonkonvenšuvnnaid bokte 1919 ja 1972.	Siden slutten av 1800-tallet har det vært norsk utenrikspolitikk å begrense svenske reindriftssamers reindrift i Norge mest mulig, først og fremt gjennom de norsk-svenske reinbeitekonvensjonene av 1919 og 1972.
Govus 4.11 lea dála Ruoŧa sámiid konvenšuvdnaguovllut ránisin merkejuvvon.	I figur 4.11 er nåværende konvensjons-områder for svenske samers reindrift markert med skravering.
Vaikko leatge ráddjen, de lea dan boazodoalus leamaš miehtá 1900-logu ain ollu gerddiid eambbo bohccot go Norgga sápmelaččain ledje birrajagi boazodoalus, geahča govus 4.12.	Til tross for begrensningene gjennom hele 1900-tallet er denne reindrifta fortsatt flere ganger større i antall rein enn norske reindriftssamers helårsreindrift, se figur 4.12.
Govus 4.12 Fylkkaid mielde boazolohku Nordlánddas ja Tromssas.	Figur 4.12 Fylkesvise reintall for Nordland og Troms.
Ruoŧa bohccuid lohku Nordlánddas lea dat lohku čearuin main leat guođohanrievttit Norgga bealde ráji (konvenšuvdnaguovllut) (Tømmervik ja Riseth 2011:17)	Svensk rein i Nord-land angir reintallet til de samebyer som har beiterettigheter på norsk side av grensen (konvensjonsområder) (Tømmervik og Riseth 2011:17)
Čuovvovaččat čájeha statistihka Norgga sápmelaččaid boazodoalu guovllus.	I det følgende presenteres statistikken for norske samers reindrift i området.
Nordlándda boazoguohtonguovllus leat 12 boazoguohtonorohaga.	Nordland reinbeiteområde har tolv reinbeitedistrikter.
Tabealla 4.7 Nordlánda.	Tabell 4.7 Nordland.
Olbmot, boazolohku, eallostruktuvra ja vahágat (Boazodoallohálddahus 1981-1991, Boazodoallohálddahus 2001-2014) Eará Siidaoasit - Olbmot - Boazolohku 8925 11580 11433 13774 15667 14318 Njiŋŋelaslohku (% - Miessešaddu (% - - Vahát %-Rávis bohccot - - - Vahát %-miesit - - - - Tabealla 4.7 čájeha ahte guovllus leat seamma ollu siidaoasit go Davvi-Trøndelagas, muhto guovllus leat goitge eambbo olbmot.	Personer, reintall, flokkstruktur og tap (Reindriftsadministrasjonen 1981–1991, Reindriftsforvaltningen 2001–2014) Øvre Siidaandeler - Personer - Reintall 8925 11580 11433 13774 15667 14318 Simleandel (% - Kalvetilgang (% - - Tapsprosent voksne - - - Tapsprosent kalv - - - - Tabell 4.7 viser at området er på samme nivå i antall siidaandeler som Nord-Trøndelag, men at området samtidig har et større antall personer.
Boazolohku lea dásset.	Reintallet er stabilt.
Eallostruktuvra ii buvttat nu ollu go Davvi-Trøndelaga, ja miessešaddu lea vuollin ja lea ain njiedjame, go leat ollu vahágat, mat ain leat lassáneame.	Flokkstrukturen er noe mindre produktiv enn i Nord-Trøndelag, men kalvetilgangen er lav og synkende, fordi tapene er høye og tiltakende.
Okta oassi dain leat formálalaččat máŋga orohaga, muhto mat doibmet oktan orohahkan / siidan.	En del av disse består av formelt flere distrikter som drives sammen som en enhet.
Tabealla 4.8 Njuovvanbohccot, buvttadanmunni ja njuovvandeattut.	Tabell 4.8 viser at slakteprosenten er synkende og relativt lav.
Buvttadeapmi njiedjá ja lea dál hui vuollin.	Produktiviteten går nedover og er nå blitt meget lav.
Sivvan dasa leat ollu vahágat, earenoamáš miessevahágat.	Dette skyldes de høye tapene, særlig kalvetapene.
Johtalusas vuojáhallojit ollu bohccot (earenoamážiid Nordlandsbanenis), mii lea hui stuora oassin vahágiin.	Trafikkdrepte dyr (spesielt på Nordlandsbanen) utgjør en vesentlig del av tapene.
Njuovvandeattut leat buorit, ollu eambbo go teakstaboksa 2 norpmain.	Slaktevektene er imidlertid meget høye, klart over normene i tekstboks 2.
Diet vástida dasa ahte bohccuin dán guovllus šaddet stuorrát ja buorebut nákcejit goavvi dálvviid. (Tveraa et al.	Dette samsvarer med at reinsdyrene i disse områdene utvikler mer robust kroppsstørrelse og høyere toleranse mot vanskelige vintre (Tveraa et al.
2007).	2007).
Govus 4.13 Sisaboađut Nordlánddas 2003-13 (Ekonomalaš lávdegoddi 2013:126)	Figur 4.13 Inntektene i Nordland 2003–2013 (Økonomisk utvalg 2013:126)
Govus 4.13 čájeha seamma minstara go Davvi-Trøndelagas; biergosisaboađut leat njiedjan ja buhtadusmávssut leat lassánan.	Figur 4.13 viser samme mønster som i Nord-Trøndelag: reduserte kjøttinntekter og økte erstatningsutbetalinger.
Daid maŋemus jagiid leat buhtadussisaboađut arvat eambbo go biergosisaboađut.	De siste årene har erstatningene blitt vesentlig høyere enn kjøttinntektene.
Govus 4.14 Sisaboađut, golut ja badjelbáza Nordlánddas 2003-13 (Ekonomalaš	Figur 4.14 Inntekter, kostnader og overskudd i Nordland 2003–2013 (Økonomisk utvalg 2013:127)
Govus 4.14 čájeha ahte guovllus leat alla olggosgolut, mat leat ain lassáneame.	Figur 4.14 viser at området har høye og økende kostnader.
Ekonomalaš lávdegoddi (2014) cuiggoda go golut leat arvat eambbo go biergosisaboađut.	Økonomisk utvalg (2014) påpeker at kostnadene ligger betydelig over kjøttinntektene.
Go olggosgolut lassánit, de mielddisbuktá ahte badjelbáza njiedjá.	De økte kostnadene medfører at overskuddet er nedadgående.
Tromssa boazodoalloguovllus lea eanas Tromssa fylka gitta Ivgui ja Nordlándda fylkkas davábealde Vestasjiekki (Vestfjorden) gitta Iinnasullui, geahča govus 4.15.	4.3.2.5 Troms reindriftsområde Troms reindriftsområde omfatter det meste av Troms nord til Lyngen samt Nordland fylke nord for Vestfjorden vestover til og med Hinnøya, se figur 4.15.
Govus 4.15 Tromssa boazodoalloguovlu.	Figur 4.15 Troms reindriftsområde.
Boazoguohtonorohagat ja konvenšuvdnaguovllut (Stáhta boazodoallohálddahus 2014:eahpepaginerejuvvon mielddus (upaginert vedlegg)	Reinbeitedistrikter og konvensjonsområder (Statens reindriftsforvaltning 2014:upaginert vedlegg)
Ruoŧa boazosápmelaččaid konvenšuvdnaguovlu lea Sis-Tromssas, gos váldoguovlu lea Beardu ja Málatvuopmi.	Svenske reindriftssamers konvensjonsområder ligger i indre Troms med tyngdepunktet i Bardu og Målselv.
Geográfalaččat ja historjjálaččat lea guovllus máŋga seammaláganvuođa go Nordlándda boazoguohton guovllus.	Geografisk og historisk er det mange likheter mellom dette området og Nordland reinbeiteområde.
Goappaš guovlluin leat hui ollu geasseguohton resurssat ja nugo govus 12 čájeha, de lea dáppe ain Ruoŧa beale bohccuin geasseorohat.	Begge områdene har stort overskudd på sommerbeiteressurser og har som figur 4.12 viser, fortsatt omfattende sommerbeiting av svenske samers rein.
Ovdal go dat vuosttaš Norgga-Ruoŧa boazoguohtonkonvenšuvdna doaibmagođii 1923, de ledje Ruoŧa boazosápmelaččain bohccot eanas sulluin dáppe.	Før den første norsk-svenske reinbeitekonvensjonen trådte i kraft i 1923, hadde svenske samer reindrift på de fleste øyene.
Tromssa boazoguohton guovllus leat 14 orohaga Norgga sápmelaččaid boazodoalus.	Troms reinbeiteområde har 14 distrikter med norske samers reindrift.
Golbma orohaga leat konvenšuvdnaguovlu Ruoŧa sápmelaččaide ja okta orohat ii geavahuvvo.	Tre distrikter er konvensjonsområde for svenske samer, og ett distrikt er ubenyttet.
Golmma orohagas lea dálveorohat Oarje-Finnmárkkus ja leat statistihka mielde rehkenaston dan guvlui.	Tre av distriktene har vinterbeite i Vest-Finnmark og er regnet med i statistikken for det området.
Tabealla 4.9 Tromsa.	Tabell 4.9 Troms.
Olbmot, boazolohku, eallostruktuvra ja vahágat (Boazodoallohálddahus 1981-1991, Boazodoallohálddahus 2001-2014) Siidaoasit Olbmot Boazolohku Njiŋŋelaslohku (% - Miessešaddu (% - Vahát %-Rávis bohccot - -	Personer, reintall, flokkstruktur og tap (Reindriftsadministrasjonen 1981–1991, Reindriftsforvaltningen 2001–2014) Siidaandeler Personer Reintall Simleandel (% - Kalvetilgang (% - Tapsprosent voksne - - Tapsprosent kalv - - -
Vahát %-miesit - - - Tabealla 4.9 čájeha njiŋŋelaslohku lea vuollelis go Nordlánddas, seammás go miessešaddu lea vuollin ja lea dakkár mii rievddada.	Tabell 4.9 viser at simleandelen er noe lavere enn i Nordland, mens kalvetilgangen er lav og varierende.
Tabealla 4.10 Njuovvanbohccot, buvttadanmunni ja njuovvandeattut.	Tabell 4.10 Slakteuttak, produktivitet og slaktevekter.
Gaskamearálaš njuovvandeattut, kg - njiŋŋelas (>2 jagi) - - 41,4 35,2 34,6 36,4 - varis 1-2 jagi - - 35,3 33,3 30,1 35,9 - miessi - 22,1 22,9 22,4 21,7 22,1 Njuovvanproseanta lea hui vuollin.	Nordland (Reindriftsadministrasjonen 1981–1991, Reindriftsforvaltningen 2001–2014) Slakteprosent Slakteuttak, kg pr. livrein - - 2,4 4,7 3,8 3,1 Produksjon, kg pr. livrein - 5,4 0,0 6,9 3,9 2,7 Gjennomsnittlig slaktevekt, kg – simle (> 2 år) - - 41,4 35,2 34,6 36,4 – okse 1–2 år - - 35,3 33,3 30,1 35,9 – kalv - 22,1 22,9 22,4 21,7 22,1 Slakteprosenten er meget lav.
Resursarehketdoallu čilge dan dáinna lágiin: «Diesa lea hástaleaddji dálveorohagaid dilálašvuođat sivvan ja go leat ollu boraspirevahágatš (Stáhta	Ressursregnskapet forklarer dette slik: «Dette skyldes utfordrende vinterbeiteforhold og tap til rovdyrš (Statens reindriftsforvaltning 2014:28).
Oassi dain leat formálalaččat máŋga orohaga, muhto mat doibmet ovttas.	Produksjonen er lav og variabel, men de gjennomsnittlige slaktevektene er høye.
Govus 4.16 Sisaboađut Tromssas 2003-13 (Ekonomalaš lávdegoddi 2013:123)	Figur 4.16 Inntektene i Troms 2003–2013 (Økonomisk utvalg 2013:123)
Govus 4.16 mearkkašit ahte buhtadussisaboađut leat arvat eambbo go biergosisaboađut, ja leat oalle rievddadeaddji.	I figur 4.16 legger vi merke til at erstatningsinntektene er gjennomgående klart høyere enn kjøttinntektene, men ganske variable.
Govus 4.17 Sisaboađut, golut ja badjelbáza Tromssas 2003-13 (Ekonomalaš lávdegoddi 2013:124)	Figur 4.17 Inntekter, kostnader og overskudd i Troms 2003–2013 (Økonomiskutvalg 2013:124)
Govus 4.16 ja 4.17 oaidnit nugo Nordlánddas ge, de leat golut Tromssas arvat eambbo biergosisaboađut.	Av figur 4.16 og 4.17 ser vi at i likhet med Nordland er kostnadene i Troms betydelig høyere enn kjøttinntektene.
Sturrodaga ja viidodaga dihte leat dađistaga álgán Finnmárkku guovlluid juohkit unnit osiide.	4.3.2.6 Vest-Finnmark reindriftsområde På grunn av størrelsen og omfanget har man etter hvert begynt å dele inn Finnmarks-områdene i underområder.
Dakkár juohkin lea dušše geavahuvvon daid maŋemus jagiid, nu ahte boarrásiid statistihkat eai čilge nu bures.	Slik inndeling er imidlertid bare brukt for de siste årene slik at eldre statistikk er mindre utfyllende.
Govus 4.18 Govva Finnmárkku oasseguovlluin (Ekonomalaš lávdegoddi 2013:151)	Figur 4.18 Oversikt over delområder i Finnmark (Økonomisk utvalg 2013:151)
Govus 4.18 čájeha ahte dat unnit oasit sierra leat mihá stuoribut go juohke ovttaskas guovlu lullelis.	Figur 4.18 viser at underområdene hver for seg er betydelig større enn hvert av områdene lenger sør.
Oarje-Finnmárkku boazoguohtonguovllus leat 25 geasseorohaga, mat leat juhkkojuvvon golmma guvlui, 7 (Nuorta-), 12 (Guovda-) ja 6 (Oarje-) johtolagat.	Vest-Finnmark reinbeiteområde har 25 sommerbeitedistrikter, som er fordelt på tre soner, med henholdsvis 7 (Øst), 12 (Midtre) og 6 (Vestre) distrikter.
Juohke johtolagas lea oktasaš giđđa- / čakča- ja dálveorohagat.	Hver av sonene har ett vår / høst- og vinterbeitedistrikt.
Govus 4.19 čájeha movt guđege johtolagas lea boazolohku ovdánan Oarje-Finnmárkkus.	Figur 4.19 viser reintallsutviklinga for hver av de tre sonene i Vest-Finnmark.
Govus 4.19 Boazolohku.	Figur 4.19 Reintall.
Johtolagat Oarje-Finnmárkkus	Soner i Vest-Finnmark
Govus 4.19 čájeha ahte boazolohku lea leamaš sullii seamma dásis buot johtolagain.	Figur 4.19 viser at reintallsutviklinga er omtrent den samme for alle tre soner.
Govus 4.20 čájeha eará juohkáseami.	Figur 4.20 viser en annen inndeling.
Dat 10 siskkimus orohaga, leat dat orohagat mat leat lagamus čakčaorohagaid, ja danne lea sis vejolašvuohta áigá johtit dohko, go leat vuosttažiin	De ti indre distriktene er de sommerbeitedistriktene som ligger i direkte kontakt med høstbeiteområdene, og som derfor har mulighet til å foreta en tidlig innflytting fordi de er først i flyttekøen.
Hálddahus raporttat duođaštit maid movt muhtin siiddat leat atnán ávkki dan sajádagas. (Riseth 2000, 2009).	Rapportene fra administrasjonen bekrefter også hvordan en del siidaer har benyttet seg av denne posisjonen (Riseth 2000, 2009).
Dat 15 olggut orohagat, johtet sulluide ja njárggaide ja leat danne maŋemusas ráiddus.	De 15 ytre distriktene ligger på øyer eller ytterst på halvøyer og er dermed sist i samme kø.
Govus 4.20 Boazolohku siskkit ja olggut orohagain Oarje-Finnmárkkus (Iežan čoahkkáigeassu resursarehketdoalu dieđuid vuođul)	Figur 4.20 Reintall indre og ytre distrikter i Vest-Finnmark (Egen sammenstilling basert på ressursregnskapsdata)
Govus 4.20 čájeha ahte dat olggut orohagat leat vuoittahallit dan siskkáldas gilvvus Oarje-Finnmárkku boazodoalus.	Figur 4.20 viser at de ytre distriktene er taperne i den interne konkurransen i reindrifta i Vest-Finnmark.
Nugo oaidnit govvosis, de lea dan guovtti joavkkus erohus 5000 bohcco 1948. 65 jagis lea boazolohku bures beliin lassánan dain olggut orohagain, muhto ii leat rievddadan nu ollu, ja dain siskkit orohagain ges lea boazolohku njealjegeardániid lassánan.	Som vi ser av figuren, var forskjellen på de to gruppene vel 5000 rein i 1948, men i løpet av 65 år er reintallet godt og vel fordoblet for de ytre distriktene, men uten store svingninger, mens det er nesten firedoblet for de indre.
Leatge maid dát orohagat mat leat álggahan dan dramáhtalaš variašuvnna Oarje-Finnmárkku boazologus.	Det er også disse distriktene som gir opphav til den dramatiske variasjonen i reintallet i Vest-Finnmark.
Movt dat lea dáhpáhuvvan eanadaga ektui boahtá ovdan govus 4.21.	Hvordan dette artet seg i terrenget, går fram av figur 4.21.
Sállan, Fála, Gearretnjárga, Fiettar, Oarje-Sievju, Nuorta-Sievju, Stierdná, Cuokcavuotna, Seakkesnjárga	Ytre distrikter
ja Silda, Silvvetnjárga, Ráidna, Ittunjárga, Ivgoláhku, Skárfvaggi ja Árdni / Gávvir.	Indre distrikter
Govus 4.21 Dađistaga guorban giđđa- / čakča- ja dálveorohagat Guovdageainnus ja Kárášjogas (Riseth ja Vatn 2009:99 maŋŋil Johansen ja Karlsen 2002)	Figur 4.21 Gradvis overbeiting av vår / høst- og vinterbeitene i Kautokeino og Karasjok (Riseth og Vatn 2009:99 etter Johansen og Karlsen 2002)
«Sámi boazodoallu billista biologalaš máŋggabealátvuođa Finnmárkku duoddaris.	Figuren viser at overbeitinga starta i nordvest på deler av vår- og høstbeitene og fortsatte innover vinterbeitene.
Váttisvuohta lea ealuid sturrodat.	Mønsteret var det samme i Karasjok, men startet seinere.
Dálveguohtoneatnamat miehtá Sis-Finnmárkku leat measta oalát billohuvvan.	Problemet er størrelsen på reinsdyrflokkene. Vinterbeiteområdene i hele indre Finnmark er omtrent ødelagt.
Áidna vuohki gáhttet Finnmárkku duoddara lea bissehit boazodoalu viđalot gitta čuođi jahkái.	Den eneste muligheten for å redde Finnmarksvidda er å stoppe reindriften i femti til hundre år.
Muhto dat ii dáidde politihkalaččat vejolaš.	Men det er nok ikke politisk mulig.
š Diet namuhuvvui Odeldiggedigaštallamis boazodoallolága birra miessemánu 31. beaivvi 2007.	Dette ble også brukt i odelstingsdebatten om reindriftsloven 31. mai 2007.
Ovddádusbellodaga politihkar jearai sárdnestuolus leago stáhta doarvái garas váldit atnui daid váikkuhangaskaomiid, masa láhka addá vejolašvuođa, go galgá unnidit boazologu.	En taler fra Fremskrittspartiet tok opp spørsmålet om staten er tøff nok til å ta i bruk de virkemidler som loven gir adgang til for å redusere reintallet til utsagnet over, med referanse til at dette ble sagt av «en av landets fremste eksperterš.
Dan son jearai cealkámuša ektui (dás badjelis) maid “ muhtin riikka čeahpimus ekspearta ” lea dadjan ”, vaikko guorahallamat čájehedje áibbas eará.	Undersøkelser viser altså noe helt annet.
Nugo eará artihkalčállit maid leat čujuhan, de ii rehkenasto dát buorráneapmi bistevažžan, ja dutkamat maŋŋil leat maid duođaštan ahte seammás go boazolohku lea lassánan fas ođđasit, de leat maid jeageleatnamat guorban (Hans Tømmervik, pers. med.).	Men som artikkelforfatterne også peker på, regner man ikke med at denne forbedringen er varig, og senere studier har også bekreftet at samtidig som reintallet har økt på nytt, har også lavbeitene igjen blitt redusert (Hans Tømmervik, pers. med.).
Diet dutkamat eai leat vuos almmuhuvvon.	Disse studiene er imidlertid foreløpig ikke publisert.
Áiggun maŋŋil válddáhallat eará osiid dan ovdánanminstaris go čoahkkáigeasán olles Finnmárkku maŋŋil, muhto álggos áiggun ovdanbuktit ealáhusstatistihka.	Jeg skal komme tilbake til andre sider ved dette utviklingsmønsteret under oppsummeringen for hele Finnmark seinere, men først skal jeg presentere næringsstatistikken.
Tabealla 4.11 Oarje-Finnmárku.	Tabell 4.11 Vest-Finnmark.
Olbmot, boazolohku, eallostruktuvra ja vahágat. (Boazodoallohálddahus 1981-1991, Boazodoallohálddahus 2001-2014) Eará Siidaoasit - Olbmot - Boazolohku 78150 71333 91178 57318 90983 97013 105092 Eallostruktuvra- njiŋŋelasproseanta Nuortajohtolat - - - - - Guovdajohtolat - - - - - Oarjjabealli - - - - - Oarje-Finnmárku - - Miessešaddu (% Nuortajohtolat - - - - - Guovdajohtolat - - - - - Oarjjabealli - - - - - Oarje-Finnmárku - - Vahát %-rávis bohccot Nuortajohtolat - - - - - Guovdajohtolat - - - - - Oarjjabealli - - - - - Oarje-Finnmárku - - - Vahát %-miesit Nuortajohtolat - - - - - Guovdajohtolat - - - - - Oarjjabealli - - - - - Vest-Finnmark - - -	Personer, reintall, flokkstruktur og tap (Reindriftsadministrasjonen 1981–1991, Reindriftsforvaltningen 2001–2014) Øvre Siidaandeler - Personer - Reintall 78150 71333 91178 57318 90983 97013 105092 Flokkstruktur – simleprosent Østre sone - - - - - Midtre sone - - - - - Vestre sone - - - - - Vest-Finnmark - - Kalvetilgang (% Østre sone - - - - - Midtre sone - - - - - Vestre sone - - - - - Vest-Finnmark - - Tapsprosent voksne Østre sone - - - - - Midtre sone - - - - - Vestre sone - - - - - Vest-Finnmark - - - Tapsprosent kalv Østre sone - - - - - Midtre sone - - - - - Vestre sone - - - - - Vest-Finnmark - - -
Tabealla 4.11 čájeha ahte Oarje-Finnmárkkus lea njiŋŋelasproseanta dađistaga lassánan, muhto miessešaddu lea ollu rievddadan, seamma ládje go boazolohku lea dahkan ja lea dál hui heittot.	Tabell 4.11 viser at Vest-Finnmark etter hvert har fått en høy simleprosent, men at kalvetilgangen i store trekk har variert i samsvar med svingningene i reintallet og nå er meget dårlig.
Tabealla 4.12 Njuovvanbohccot, buvttadanmunni ja njuovvandeattut.	Tabell 4.12 Slakteuttak, produktivitet og slaktevekter.
Oarje-Finnmárku (Boazodoallohálddahus 1981-1991, Boazodoallohálddahus 2001-2014) Njuovvanproseanta Nuortajohtolat - - - - Guovdajohtolat - - - - Oarjjabealli - - - - Oarje-Finnmárku Njuovvanbohccot, kg juohke ealli bohcco nammii Nuortajohtolat - - - - 7,2 4,4 Guovdajohtolat - - - - 6,6 5,3 Oarjjabealli - - - - 7,1 3,9 Oarje-Finnmárku - - 4,2 8,0 6,9 4,6 Buvttadeapmi, kg juohke ealli bohcco nammii Nuortajohtolat - - - - 7,7 3,2 Guovdajohtolat - - - - 6,9 5,1 Oarjjabealli - - - - 7,4 4,3 Oarje-Finnmárku - 6,7 1,2 8,0 7,3 4,2 Gaskamearálaš njuovvandeattut, kg - njiŋŋelas (>2 jagi) Nuortajohtolat - - - - 28,3 27,4 Guovdajohtolat - - - - 26,2 24,1 Oarjjabealli - - - - 27,6 26,5 Oarje-Finnmárku - 29,1 25,8 27,0 25,6 - varis 1-2 jagi (varit) Nuortajohtolat - - - - 26,0 22,7 Guovdajohtolat - - - - 23,6 23,3 Oarjjabealli - - - - 25,5 22,7 Oarje-Finnmárku - 24,7 25,0 24,7 22,9 - miessi Nuortajohtolat - - - - 18,1 17,1 Guovdajohtolat - - - - 16,8 15,7 Oarjjabealli - - - - 16,9 16,5 Oarje-Finnmárku - 17,8 17,7 16,5 17,3 16,3 Tabealla 4.12 čájeha vaikko njuovvanproseanta rievddada ja lea hui vuollin, ja buvttadeapmi maid lea njiedjan maŋemus jagiid, de lea goitge dat vuollelis go buvttadeapmi.	Vest-Finnmark (Reindriftsadministrasjonen 1981–1991, Reindriftsforvaltningen 2001–2014) Slakteprosent Østre sone - - - - Midtre sone - - - - Vestre sone - - - - Vest-Finnmark Slakteuttak, kg pr. livrein Østre sone - - - - 7,2 4,4 Midtre sone - - - - 6,6 5,3 Vestre sone - - - - 7,1 3,9 Vest-Finnmark - - 4,2 8,0 6,9 4,6 Produksjon, kg pr. livrein Østre sone - - - - 7,7 3,2 Midtre sone - - - - 6,9 5,1 Vestre sone - - - - 7,4 4,3 Vest-Finnmark - 6,7 1,2 8,0 7,3 4,2 Gjennomsnittlig slaktevekt, kg – simle (>2 år) Østre sone - - - - 28,3 27,4 Midtre sone - - - - 26,2 24,1 Vestre sone - - - - 27,6 26,5 Vest-Finnmark - 29,1 25,8 27,0 25,6 – okse 1–2 år (varit) Østre sone - - - - 26,0 22,7 Midtre sone - - - - 23,6 23,3 Vestre sone - - - - 25,5 22,7 Vest-Finnmark - 24,7 25,0 24,7 22,9 – kalv Østre sone - - - - 18,1 17,1 Midtre sone - - - - 16,8 15,7 Vestre sone - - - - 16,9 16,5 Vest-Finnmark - 17,8 17,7 16,5 17,3 16,3 Tabell 4.12 viser at selv om slakteprosenten varierer, er den gjennomgående lav, og at produksjonen har gått nedover de siste årene likevel er lavere enn produksjonen.
Diet čatnasa dasa go eatnamat leat vel eambbo guorban daid maŋemus jagiid.	Dette har sammenheng med sterkt økende beitebelegg.
Dan duođaštit njuovvandeattut (veaháš gal spiehkasta) mat leat arvat vuollelis go norbmalogut ja maid vuollelis go buot guovllut lulábealde Finnmárkku.	Dette bekreftes av slaktevektene, som også går nedover og (med ett lite unntak) er klart under normtallene og lavere enn i alle områder sør for Finnmark.
Govus 4.22 Sisaboađut Oarje-Finnmárkkus 2003-13 (Ekonomalaš lávdegoddi 2013:120)	Figur 4.22 Inntektene i Vest-Finnmark 2003–2013 (Økonomisk utvalg 2013:120)
Govus 4.22 čájeha sisaboađut eai leat dássedat veaháge ja leat maid njiedjan áiggi mielde.	Figur 4.22 viser at inntektene er relativt ustabile og har gått en del ned over tid.
Stáhtadoarjagat leat maid njiedjan dan áigodagas, sivas go leat eambbo gáibádusat šaddan jus galgá olahit doarjaga.	Statstilskuddene har gått nedover i perioden på grunn av skjerpa krav til å oppnå tilskudd.
Govus 4.23 Sisaboađut, golut ja badjebáza Oarje-Finnmárkkus 2003-13 (Ekonomalaš lávdegoddi 2013:121)	Figur 4.23 Inntekter, kostnader og overskudd i Vest-Finnmark 2003–2013 (Økonomisk utvalg 2013:121)
Govus 4.23 čájeha ahte badjelbáza lea unnán ja njiedjá áiggi mielde.	Figur 4.23 viser at overskuddet er lite og synker over tid.
Govus 4.21 ja 4.22 oaidnit ahte golut leat eambbo go biergosisaboađut.	Av figur 4. 21 og 4.22 ser vi at kostnadene er høyere enn kjøttinntektene.
Tabealla 4.13 lea Nuorta-Finnmárku juhkkon golmma oassái, nu ahte Kárášjohka juohkása guovtti oassái Porsáŋgguvuonas, geahča maiddái govus 4.18.	4.3.2.7 Øst- Finnmark reindriftsområde I tabell 4.13 er Øst-Finnmark delt i tre slik at Karasjok deles i to soner av Porsangerfjorden, se også figur 4.18.
Tabealla 4.13 Nuorta-Finnmárku.	Tabell 4.13 Øst-Finnmark.
Olbmot, boazolohku, eallostruktuvra ja vahágat (Boazodoallohálddahus 1981-1991, Boazodoallohálddahus 2001-2014) Siidaoasit Olbmot Boazolohku Eallostruktuvra- njiŋŋelasproseanta Buolbmát / Várjjat - - Kárášjoga nuortajohtolat - -	Personer, reintall, flokkstruktur og tap (Reindriftsadministrasjonen 1981–1991, Reindriftsforvaltningen 2001–2014) Siidaandeler Personer Reintall Flokkstruktur-simleprosent Polmak / Varanger - - Karasjok østre sone - - Karasjok vestre sone - - Øst-Finnmark Kalvetilgang (% Polmak / Varanger - - Karasjok østre sone - - Karasjok vestre sone - - Øst-Finnmark.
Kárášjoga oarjjabealli - - Nuorta-Finnmárku. Vahát %-rávis bohccot Buolbmát / Várjjat - - Kárášjoga nuortajohtolat - -	Tapsprosent voksne Polmak / Varanger - - Karasjok østre sone - - Karasjok vestre sone - - Øst-Finnmark Tapsprosent kalv Polmak / Varanger - - - Karasjok østre sone - - - Karasjok vestre sone - - - Øst-Finnmark - - Polmak / Varanger skiller seg ut med en svært produktiv flokkstruktur, bra kalvetilgang og begrensa tap.
Kárášjogas lea alla njiŋŋelasproseanta, muhto oaidnit dáppe lea maid nugo Guovdageainnus, ahte vahágat ja miessešaddu rievddadit boazologu ektui, ja daid maŋemus jagiid leat leamaš vuollegis logut.	Karasjok har også relativt høy simleprosent, men som for Kautokeino ser vi også her at tap og kalvetilgang varierer med reintallet. Tallene for de siste årene er meget svake.
Tabealla 4.14 Njuovvanproseanta, buvttadanmunni ja njuovvandeattut Nuorta-Finnmárku (Boazodoallohálddahus 1981-91, Boazodoallohálddahus 2001-14) Njuovvanproseanta Buolbmát / Várjjat - - Kárášjoga nuortajohtolat - -	Tabell 4.14 Slakteuttak, produktivitet og slaktevekter.
Kárášjoga oarjjabealli - - 5,2 4,5 Nuorta-Finnmárku - 9,8 4,5 9,1 7,1 4,4 Gaskamearálaš njuovvandeattut, kg njiŋŋelas (>2 jagi) Buolbmát / Várjjat - - 31,2 29,8 30,5 28,3 Kárášjoga nuortajohtolat - - 30,5 27,2 29,0 29,8	Øst-Finnmark (Reindriftsadministrasjonen 1981–1991, Reindriftsforvaltningen 2001–2014) Slakteprosent Polmak / Varanger - - Karasjok østre sone - - Karasjok vestre sone - - Øst-Finnmark Slakteuttak, kg pr. livrein Polmak / Varanger - - 8,4 12,1 10,6 13,1 Karasjok østre sone - - 3,7 7,6 7,5 5,9 Karasjok vestre sone - - 5,5 4,5 Øst-Finnmark - 5,5 9,1 7,7 7,7 Produksjon, kg pr. livrein Polmak / Varanger - - 7,2 12,4 9,3 8,8 Karasjok østre sone - - 2,8 9,7 7,2 -0,3 Karasjok vestre sone - - 5,2 4,5 Øst-Finnmark - 9,8 4,5 9,1 7,1 4,4 Gjennomsnittlig slaktevekt, kg – simle (>2 år) Polmak / Varanger - - 31,2 29,8 30,5 28,3 Karasjok østre sone - - 30,5 27,2 29,0 29,8 Karasjok vestre sone - - 25,8 26,2 Øst-Finnmark - - 31,2 28,0 28,1 28,1 – okse 1–2 år (varit) Polmak / Varanger - - 28,2 32,1 30,9 26,2 Karasjok østre sone - - 27,7 29,5 27,3 26,1 Karasjok vestre sone - - 25,4 23,5 Øst-Finnmark - - 28,2 30,0 26,9 25,1 - kalv Polmak / Varanger - - 18,9 19,4 19,6 17,8 Karasjok østre sone - - 17,8 18,4 17,6 16,9 Karasjok vestre sone - - 16,3 15,7 Øst-Finnmark - 18,0 18,9 19,0 18,4 17,4 I tabell 4.14 skiller Polmak / Varanger seg ut med meget høyt slakteuttak og høyt slakteuttak pr. livrein og en produksjon og slaktevekter i samsvar med normene.
Kárášjogas lea vuollegis njuovvanproseanta ja lea buvttadeapmi mii rievddada boazologu ektui.	Karasjok har lave slakteprosenter og en produksjon som varierer med reintallet.
Galgat mearkkašit ahte logut ledje dohkkehahtti 2005, maŋŋil go máŋga jagi lei ráddjejuvvon boazolohku.	Vi skal merke oss at tallene var brukbare i 2005, etter flere år med et mer begrensa reintall.
Njuovvandeattut leat maid eanas vuollelis norpmaid vuolábealde.	Slaktevektene er også i stor grad under normene.
Guokte boahtte govvosa čájeha Kárášjoga ekonomiija.	De to neste figurene presenterer økonomien for Karasjok.
Govus 4.25 Sisaboađut Kárášjogas 2003-13 (Ekonomalaš lávdegoddi 2013:117)	Figur 4.25 Inntektene i Karasjok 2003–2013 (Økonomisk utvalg 2013:117)
Biergosisaboađut leat Kárášjogas rievddadan ja leat maid njiedjan go njuovvandeattuid leat hedjonan.	Kjøttinntektene i Karasjok har vært varierende og er også redusert på grunn av lavere slaktevekter.
Dat maid mielddisbuktá unnit stáhtadoarjagiid.	Dette fører til reduserte statstilskudd.
Govus 4.26 Sisaboađut, golut ja badjelbáza Kárášjogas 2003-13 (Ekonomalaš	Figur 4.26 Inntekter, kostnader og overskudd i Karasjok 2003-2013 (Økonomisk utvalg 2013:118)
Go sisaboađut unnot ja golut dađistaga lassánit, de mielddisbuktá dat unnit badjelbáhcaga.	Kombinasjonen av reduserte inntekter og gradvis økende kostnader fører til redusert overskudd.
Dat guokte boahtte govvosa čájehit Várjjaga / Buolbmága ekonomiija.	De to neste figurene presenterer økonomien for Varanger / Polmak.
Govus 4.27 Sisaboađut Buolbmágis / Várjjagis 2003-13 (Ekonomalaš lávdegoddi	Figur 4.27 Inntektene i Polmak / Varanger 2003–2013 (Økonomisk utvalg 2013:114)
Govus 4.27 čájeha ahte biergosisaboađut leat oalle dássedit lassánan Buolbmágis / Várjjagis.	Figur 4.27 viser nokså jevnt stigende kjøttinntekter for Polmak / Varanger.
Govus 4.28 Sisaboađut, golut ja badjelbáza Buolbmágis / Várjjagis 2003-13 (Ekonomalaš lávdegoddi 2013:115)	Figur 4.28 Inntekter, kostnader og overskudd i Polmak / Varanger 2003– (Økonomisk utvalg 2013:115)
Go buohtastahttá govus 4.27 ja 4.28, de čájeha ahte Buolbmágis / Várjjagis leat mihá buoret ekonomiija go eará guovlluin Finnmárkkus.	En sammenlikning av figur 4.27 og figur 4.28 viser at Varanger / Polmak har en mye bedre økonomi enn de andre områdene i Finnmark.
4.3.2.8 Čoahkkáigeassu Finnmárkkus	4.3.2.8 Oppsummering Finnmark Finnmark har som nevnt de klart beste naturgitte vilkårene for reindrift innenfor Norges grenser.
Doppe lea asehis álbmás eananvuođđu, gos leat buorit jeageleatnamat ja galbma dálvvit unnán muohttagiin, mii dagaha dássedis ja sihkkaris dálveguohtumiid siseatnamis, seammás go sulluin ja njárggain leat rássás šattolaš ja álbmás eananvuođut váriin, gos leat ruonas geasseguohtumat.	Fattig berggrunn med gode lavbeiter og tørt og kaldt vinterklima med lite snø gir stabile og sikre vinterbeiter i innlandet, mens næringsrik berggrunn i fjellområdene på øyer og halvøyer gir frodige sommerbeiter.
Paradoksa dás lea ahte dan maŋemus njealjelot jagis lea čájehuvvon ahte lea addán vuolggasaji mealgat stuorit váttisvuhtii.	Paradoksalt nok har dette i løpet av de siste førti årene vist seg å gi opphav til et betydelig problem.
1960-logus lei ollu eambbo dálveguohtoneana go dárbbašuvvui Finnmárkku duoddaris.	På 1960-tallet var det klart overskudd på vinterbeite på Finnmarksvidda.
Viiddis guovllut lahka Suoma ráji eai geavahuvvon ja lei buorre sadji dálvesiiddaid gaskkas. Geahča maiddái govus 4.21 ja movt dat rievddai gitta jahkeduhátmolsumii.	Store områder inn mot finskegrensen var ubenyttet, og det var godt rom mellom vintersiidaene, se også figur 4.21 og den videre utviklinga fram mot årtusenskiftet.
Govus 4.29 čájeha Finnmárkku boazologu guovlluid mielde čađa gaska maŋŋel soađi.	Figur 4.29 viser regionaliserte reintall for Finnmark for hele etterkrigsperioden.
Oaidnit ahte vaikko boazologut Buolbmágis / Várjjagis lea rievddadan ollu, de lea Guovdageainnus ja Kárášjogas eambbo dramáhtalaččat rievddadan.	Vi ser at selv om reintallene i Polmak / Varanger har variert betydelig, er svingningene mye mer dramatiske i både Karasjok og Kautokeino.
Goappaš guovlluin lassánii boazolohku beliin 25 jagi áigodagas ja bođii historjjálaččat eanemus dássái birrasiid 1990.	For begge ble reintallet fordoblet i løpet av en 25-årsperiode og nådde historiske toppnivåer omkring 1990.
Dasto njidje logut jođánit ja ealut unno beliin 10-12 jagi áigodagas.	Så avtok tallene raskt og ble halvert i løpet av en ti- til tolvårsperiode.
Dan rájes leat ealut fas lassánan jođánit ja lahkonan fas dan eanemus dási rádjái.	Siden har reinflokkene igjen vokst raskt og nærmet seg de samme toppnivåene.
Govus 4.29 Boazolohku giđđaealus 1946-2012.	Figur 4.29 Reintall i vårflokk 1946–2012.
Várjjat / Buolbmát, Kárášjohka ja Guovdageaidnu (Ieš guorahallan resursarehketdoalu dieđuid)	Varanger / Polmak, Karasjok og Kautokeino (Egen sammenstilling basert på ressursregnskapsdata)
Mearkkašanveara dán rievddadanminstaris Kárášjogas ja Guovdageainnus, ja nu maid Finnmárkku duoddaris, lea ahte boazologut eai lassán ja njieja guhkes áigodagaid, muhto (1) dat eahpedábálaš stuora rievddadeapmi, ja (2) dat vuolemus dássi 2001 leat baicca ollu eambbo go dat ovdalaš stuorimus árvvut.	Det bemerkelsesverdige med utviklingsmønsteret i Karasjok og Kautokeino, og dermed på Finnmarksvidda, er derfor ikke at reintallene går opp og ned i lange sykluser, men (1) den uvanlig store variasjonen, og (2) at bunnpunktene i 2001 faktisk ligger høyere enn tidligere toppverdier.
Dát čájeha ahte boazolohku rievddada dál birrasiid beali stuorit dásis go ovdal.	Dette tyder på at reinbestanden på Finnmarksvidda nå varierer omkring dobbelt så høye nivåer som før.
Go buohtastahttá Buolbmágiin / Várjjagiin de eai leat doppe dat alimus boazologut ollu eambbo go alimus lohku, mii lei 1950-logus (Tømmervik et al.	Til sammenlikning er ikke de høyeste reintallene i Polmak / Varanger særlig mye høyere enn de høyeste på 1950-tallet (Tømmervik et al.
2009).	2009).
Lea historjjálaš rievdan dáhpáhuvvan, mii mielddisbuktá ahte Finnmárkku duoddara guohtonvuođđu ávkkástallo eambbo garraseabbo go ovdal.	Det har altså skjedd en historisk endring som innebærer at beitegrunnlaget på Finnmarksvidda utnyttes langt mer intenst enn tidligere.
Oinnolaš čilgehus dása lea go teknologalaš revolušuvdna álggii 1960-logus, mas olbmuid ja bohccuid fámuid sadjái bođii mohtorfápmu muohtaskohteriin, biillain, meahccevuojániiguin ja helikopteriin.	Den åpenbare forklaringa på dette er at den teknologiske revolusjonen som begynte på 1960-tallet, hvor muskelkraft – fra rein og mennesker – ble erstattet med motorkraft fra snøskuter, bil, terrengkjøretøyer og helikopter, gjorde det mulig.
Kárášjohka 28600, Guovdageaidnu 62061 1972 Kárášjogas 27596, 1965 Guovdageainnus 55455 28078 2011, 27608 1989 24000 1956	Karasjok 28600, Kautokeino 62061 Karasjok 27596 i 1972, Kautokeino 55455 i 1965 28078 i 2011, 27608 i 1989 24000 i 1956
Seammás go mohtorfievrrut adde eambbo vejolašvuođa vánddardit ja lihkadit ja eambbo bearráigeahččat ealuid, de maid golut sakka lassánedje (Tømmervik et al.	~ 85 ~ kontroll med reinflokkene, førte de samtidig til en kostnadseksplosjon (Tømmervik et al.
2009, Riseth 2000, 2009).	2009, Riseth 2000, 2009).
Seamma revolušuvdna báinnii olles boazodoalu moatti logi jagis, muhto lea mearkkašahtti ahte ii leat dat dagahan sullásaš váikkuhusaid guohtonheiveheapmái eará sajiin Norggas.	Den samme revolusjonen gjennomsyret hele reindrifta i løpet av et par tiår, men påfallende nok har den ikke fått tilsvarende konsekvenser for beitetilpasninga i andre deler av Norge.
Buolbmát / Várjjat ovddastit ovttas lullisámi guovlluid daid čielgaseamos kontrásttaid Kárášjohkii ja Guovdageidnui.	Polmak / Varanger representerer sammen med sørsamisk område de klareste kontrastene til Karasjok og Kautokeino.
Doppe lea boazolohku ráddjejuvvon ja eallostruktuvra lea rievdaduvvon, mat leat vuođđun dássedis ja buori ekonomiijai, vaikko lea ge hedjonan boraspirevahágiid dihte 1990-logu rájes.	Der la begrensning i reintall og endret flokkstruktur grunnlaget for stabil og god økonomi, selv om denne til dels er svekket av rovdyrtap fra og med 1990-tallet.
Lea čielggas ahte boazoeaiggádat dain guovlluin leat heivehan eará strategiijaid, vai nagodit dustet daid ođđa goluid.	Det er åpenbart at reineierne i disse områdene har valgt andre tilpasningsstrategier for å møte det nye kostnadspresset.
Kontrástat leat, nugo ovdalis leat oaidnán, sihke guohtondilálašvuođain, njuovvandeattuin, buvttadeamis, vahágiin ja ekonomiijas.	Kontrastene viser seg som vi har sett foran, både i beitetilstand, slaktevekter, produksjon, tap og økonomi.
Seammás go boazolohku lea lassánan, de leat maid njuovvandeattut njiedjan sihke Guovdageainnus ja Kárášjogas, ja leat daid maŋemus jagiid leamaš vuolábealde daid mearriduvvon norpmaid ceavzilvuođa dási ektui.	Samtidig som reintallene har økt, har slaktevektene gått ned både i Kautokeino og Karasjok, og har nå de siste årene ligget under de fastsatte normene for bærekraftig nivå.
Vahágat, earenoamážiid miessevahágat, leat leamaš alladat daid maŋemus jagiid.	Tapene, særlig av kalv, har også vært høye de siste årene.
Man ollu bohccot leat eatnama ektui guđege guovllus Finnmárkkus lea čájehuvvon govus 30.	Tetthetene av rein i forskjellige deler av Finnmark er presentert i figur 4.30.
Govus 4.30 Man ollu bohccot eatnama ektui Finnmárkkus (Stáhta	Figur 4.30 Tetthet av rein i Finnmark (Statens reindriftsforvaltning 2014:18)
Govus 4.30 duođašta dan ahte boazolohku eatnama ektui Buolbmágis / Várjjagis lea eambbo dásset go dain eará guovlluin Finnmárkkus.	Figur 4.30 bekrefter at tettheten av rein i Polmak / Varanger er mer stabil enn i de andre underregionene.
Dat obbalaš guohtondeaddu Finnmárkku duoddaris lea stuoris, earenoamážiid guovlluin gos máŋga orohaga johtet gaskal dálve- ja geasseorohagaid.	Det totale beitepresset på Finnmarksvidda er stort, særlig i områder som brukes av flere reinbeitedistrikter under flytting mellom vinter- og sommerbeiter.
Govus 4.20 lean čájehan ahte Oarje-Finnmárkkus leat dat siskkimus orohagat (naniorohagat), mat leat dálveorohagaid lagamusas, gos leat eanemus bohccot eatnamiid ektui ja gos leat dat geahppaseamos njuovvandeattut, seammás go riddoorohagain leat unnit bohccot eatnamiid ektui ja losit njuovvandeattut.	I figur 4.20 har jeg vist at i Vest-Finnmark er det de indre distriktene, som ligger nærmest vinterbeiteområdene, som har størst reintetthet og de laveste slaktevektene, mens kystdistriktene gjennomgående har lavere reintetthet og høyere slaktevekter.
Ii leat leamaš vejolaš oaidnit sullásaš minstara Kárášjogas.	Det har ikke vært mulig å avdekke et tilsvarende mønster for Karasjok.
Várjjagis / Buolbmágis ges čájehit ahte njuovvandeattut leat bisson norpmaid siskkobealde, seammás go buvttadeapmi lea doalahuvvon alla dásis.	For Varanger / Polmak, derimot, viser gjennomgangen foran at slaktevektene har holdt seg innenfor normene, samtidig som produksjonen har holdt seg på et rimelig høyt nivå.
Dán oasis čoahkkáigeasán muhtin daid deháleamos čuoggáid maid lean dás ovdalis čađahan guovlluid mielde.	4.3.2.9 Helhetlig oppsummering Dette avsnittet oppsummerer en del av de viktigste poengene i den regionale gjennomgangen foran.
Govus 4.31 Boazologu ovdáneapmi – guovlluin lullelis Finnmárkku (Stáhta boazodoallohálddahus 2014:20)	Figur 4.31 Reintallsutvikling – områdene sør for Finnmark (Statens reindriftsforvaltning 2014:20)
Govus 4.31 čájeha ahte boazolohku Lulli-Trøndelagas / Hedemárkkus lea oalle dásset, seammás go boazolohku eambbo rievddada Davvi-Trøndelagas ja oalle ollu Tromssas ja Nordlánddas.	Figur 4.31 viser at reintallet i Sør-Trøndelag / Hedmark er nokså stabilt, mens det svinger en del i Nord-Trøndelag og nokså mye i Troms og Nordland.
Govus 4.32 Gaskamearálaš biergosisaboađut juohke bohcco nammii.	Figur 4.32 Gjennomsnittlige kjøttinntekter pr. rein.
Buvttadeapmi juohke bohcco nammii (Ekonomalaš lávdegoddi 2013:22)	Produksjon pr. rein (Økonomisk utvalg 2013:22)
Govus 4.32 čájeha ahte Norggas leat stuora erohusat buvttadeami ja biergosisaboađuid ektui juohke bohcco nammii.	Figur 4.32 viser at det er store forskjeller i produktivitet og kjøttinntekter pr. rein i Norge.
Boazosearvvit leat positiivvalaččat earenoamáš dilis.	Tamreinlagene er i en positiv særstilling.
Buolbmágis / Várjjagis ja Lulli-Trøndelagas / Hedemárkkus lea maid alla dássi.	Polmak / Varanger og Sør-Trøndelag / Hedmark er også på et høyt nivå.
Davvi-Trøndelaga lea maid boahtán norpma vuolábeallái.	Videre har Nord-Trøndelag kommet under normen.
Tromsa, Nordlánda ja Kárášjohka leat ain vuollelis dásis, ja dat eará johtolagat Finnmárkkus leat hui vuollin.	Troms, Nordland og Karasjok er enda lavere, mens de øvrige Finnmarks-sonene er meget langt nede.
Govus 4.33 Gaskamearálaš biergosisaboađut juohke siidaoasi nammii.	Figur 4.33 Gjennomsnittlige kjøttinntekter pr. siidaandel.
Gaskamearálaš boazolohku juohke siidaoasi nammii. (Ekonomalaš lávdegoddi 2013:21)	Gjennomsnittlig reintall pr. siidaandel (Økonomisk utvalg 2013:21)
Govus 4.33 čájeha ahte biergosisaboađut juhke siidaoasi ektui leat dušše Buolbmágis / Várjjagis ja Lulli-Trøndelagas / Hedemárkkus.	Figur 4.33 viser at kjøttinntektene pr. siidaandel er høye bare i Polmak / Varanger og Sør-Trøndelag / Hedmark.
Oaidnit maid ahte muhtin johtolagat Finnmárkkus bohtet riikadássái, sivas go siidaoasis leat ollu bohccot.	Vi ser at noen av Finnmarks-sonene kommer opp mot et landsgjennomsnitt på grunn av et relativt høyt reintall i siidaandelen.
Govus 4.34 Sisaboađut ja golut juohke bohcco nammii (Ekonomalaš lávdegoddi 2013:54)	Figur 4.34 Inntekter og kostnader pr. rein (Økonomisk utvalg 2013:54)
Govus 4.34 čájeha ahte leat dušše boazosearvvit, Buolbmát / Várjjat ja Lulli-Trøndelaga / Hedemárku mat gokčet, dahje measta nagodit gokčat, goluid biergosisaboađuiguin. Davvi-Trøndelagas, Nordlánddas ja Tromssas ges leat buhtadusat stuora ávkin ealáhussii.	Figur 4.34 viser at det bare er tamreinlagene, Polmak / Varanger og Sør-Trøndelag / Hedmark som dekker, eller er i nærheten av å dekke kostnadene sine med kjøttinntekter, og at erstatninger spiller en meget viktig rolle i Nord-Trøndelag, Nordland og Troms.
Govus 4.35 Obbalaš sisaboađut ja golut juohke siidaoasi ektui (Ekonomalaš lávdegoddi 2013:56) Govus 4.35 čájeha ahte eanas Finnmárkku guovlluin lea unnán badjelbáza dahje vel negatiivvalaš boađus ge juohke siidaoasi ektui, seammás go Buolbmágis / Várjjagis ja guovlluin lullelis Finnmárkku leat gaskageardán dásis dahje lea stuora badjelbáza.	Figur 4.35 Totale inntekter og kostnader per siidaandel (Økonomisk utvalg 2013:56) Figur 4.35 viser at de fleste Finnmarks-sonene har lite overskudd eller til og med negativt resultat pr. siidaandel, mens Polmak / Varanger og områdene sør for Finnmark har et middels eller stort overskudd.
Maŋŋil go lean dáid čađa mannan, de áiggun geahččalit buohtastahttit eambbo daid teorehtalaš lahkonemiid ja geassit sisa daid ekologalaš ja historjjálaš fáktoriid dan čilgehussii maid gávnnahan.	Etter denne gjennomgangen skal jeg søke å sammenholde resultatene mer med de teoretiske tilnærmingene og trekke inn økologiske og historiske faktorer i forklaringa av funnene.
Nugo govus 1 čájeha, de dárbbaša boazodoalu ceavzilvuohta sihke kritihkalaš ovttaskas fáktoriid ja balánssa gaskal buvttadanvuogádaga ja dan ásahuslaš vuogádaga.	Som figur 4.1 illustrerer, er bærekrafta i reindrifta avhengig av både kritiske enkeltfaktorer og balansen mellom produksjonssystemet og det institusjonelle systemet.
Buvttadanvuogádaga bealde leat luondduresurssat guovddážis, vuosttažettiin guohtonkapasitehta.	På produksjonssystemsida står naturressursbasen, først og fremst beitekapasiteten, sentralt.
Ásahuslačča bealis dárbbaša sihke siskkáldas ja olgguldas ásahusaid.	På den institusjonelle sida er man avhengig av både interne og eksterne institusjoner.
Balánsa dán guovtti gaskkas sáhttá šaddat mearrideaddjin.	Ikke minst vil balansen imellom dem kunne bli avgjørende.
4.4.1 Guovllut lullelis Finnmárkku	4.4.1 Områdene sør for Finnmark
Boazoservviin ja Lulli-Trøndelaga boazodoalus leat oalle sihkkaris dálveguohtoneatnamat, ja Davvi-Trøndelagas ges lea eambbo riddodálkkádat.	Tamreinlagene og reindrifta i Sør-Trøndelag har relativt sikre vinterbeiteforhold, mens Nord-Trøndelag er mer preget av kystklima.
Nugo logut čájehit, de lea boazodoallu dain lulimus guovlluin, gos lea buoremus vuođđu ja gos lea bures heivehuvvon buvttadanvuođđu optimaliserejuvvon boazologuin ja eallostruktuvrrain, geahča govus 2.	Som tallmaterialet påviser, er reindrifta i de sørligste områdene i utgangspunktet godt tilpasset produksjonsgrunnlaget med både optimalisert reintall og en optimalisert flokkstruktur, jf. figur 4.2.
Boazoservviin leat guhkes árbevierut Lulli-Norgga várregilážiin.	Tamreinlagene representerer lange tradisjoner i sørnorske fjellbygder.
Máŋgga searvvis leat sápmelaš guođoheaddjit leamaš oahpaheaddjin ja nu leat ožžon mávssolaš máhtu sámi kultuvrras. (Bitustøyl 2013).	Mange av lagene har i perioder hatt samiske gjetere som læremestre og fått viktige impulser fra samisk kultur (Bitustøyl 2013).
Boazodoallolága § 8 addá buriid vejolašvuođaid boazoservviide bargat bohccuiguin, nu guhká go ii čuoza goddeealuide guovllus.	Reindriftslovens § 8 gir gode muligheter for tamreinlag så lenge drifta ikke kommer i konflikt med villreinområder.
Boazoservviin lea alla buvttadeapmi ja unnán vahágat.	Tamreinlagene kommer spesielt godt ut med høy produktivitet og lave tap.
Sámi boazodoalus ges lea Trollheimen gos lea buoremus dássi.	Reindrifta i Trollheimen er på toppnivå innen samisk reindrift.
Doppe buvttadit hui ollu ja leat lossa njuovvandeattut.	Den er meget produktiv med meget høye slaktevekter.
Sámi boazodoalloguovlluin lei Lulli-Trøndelagas / Hedemárkkus, Riast / Hylling, geat álggahedje buvttadanrevolušuvnna Norgga boazodoalus birrasiid 1980 (Riseth 2000, 2009).	Innenfor det samiske reindriftsområdet var det reindrifta i Sør-Trøndelag / Hedmark, med Riast / Hylling som et førende distrikt, som gikk i spissen for produktivitetsrevolusjonen i reindrifta i Norge omkring 1980 (Riseth 2000, 2009).
Dien guovllus leat ain dál buorit bohtosat, nugo leat maid oaidnán, muhto buvttadit dál veahá unnit go ovdal, go leat massigoahtán boraspiriide.	Dette området har som vi ser i gjennomgangen, fortsatt gode resultater, men har nå noe redusert produktivitet i forhold til tidligere på grunn av økende tap til rovdyr.
Lullisámi boazodoalus lulábealde Stjørdala lea hui suivadis historjá.	Sørsamisk reindrift sør for Stjørdalen har ei spesielt vanskelig historie.
Politihkaš hejoheami dihte loahpageahčen 1800-logu čuzii garrasit guvlui.	Det politiske tilbakeslaget på slutten av 1800-tallet fikk særlig sterke virkninger her.
Muhtin guovlluin dáppe ii sáhtán šat joatkit boazodoaluin nugo eará guovlluin, sivas go boandaservodat lei lassáneame váriid guvlui.	For deler av denne regionen skyldtes det delvis at bruken av landområdene her nok ikke var like kontinuerlig som i mange andre områder.
1800-logus lei hirbmat našunalisttalaš áigodat, goas boanddain lei hui stuora dadjamuš politihkalaččat.	Men den viktigste årsaken var at bondesamfunnet var i ekspansjon opp mot fjellet, og at 1800-tallet var en meget nasjonalistisk epoke hvor bøndenes kår hadde stort politisk gjennomslag.
Sápmelaččaide Trollheimenis čuzii hui garrasit go Trollheimen ii šaddan boazoorohahkan oktasašsámelágas, ja doppe šattai gielddus bargat bohccuiguin birrasiid ovddit jahkečuođimolsuma.	Samene i Trollheimen kom spesielt ille ut da Trollheimen ikke ble reinbeitedistrikt etter felleslappeloven og også ble rammet av tamreinforbud omkring forrige århundreskifte.
Trollheimen sápmelaččain lei danne guhká eahpesihkkaris dilálašvuohta.	Trollheim-samene hadde derfor lenge en høyst usikker tilværelse.
1970-logus manne godde berošteaddji eananeaiggádat diggái boazodoalu vuostá guohtonrivttiid dihte.	På 1970-tallet fremmet villreininteresserte grunneiere sak mot reindrifta om beiteretten.
Alimus riekti celkkii duomus 1981 ahte Trollheimen boazodolliin ii lean iešheanálaš riekti bargat bohccuiguin vieris eatnamiin.	Høyesterett avsa i 1981 dom for at reineierne i Trollheimen ikke hadde selvstendig rett til å utøve reindrift på fremmed grunn.
1984 ovddidii Ráđđehus sierra lága (Trollheimen-lága), maid Stuoradiggi ja Eanandoallodepartemeanta mearrideigga juolludit boazodollui konsešuvnna bargat bohccuiguin.	I 1984 fremmet Regjeringa en egen lov (Trollheimen-loven) som ble vedtatt av Stortinget, og Landbruksdepartementet innvilget konsesjon for reindrift.
Vaikko diet čovddii váttisvuođaid lobálašvuođa dáfus, de leat dat formálalaš rámmat dán boazodoalus fágalaš árvvoštallama ektui ain hui gáržžit, eai ge leat doarvái sihkkarat.	Selv om dette løste lovlighetsproblemet, er de formelle rammene for denne reindrifta ut fra en faglig vurdering fortsatt altfor trange og heller ikke sikre nok.
Boazodoallu Trollheimenis doaimmahuvvo bures ja berrešii oažžut vejolašvuođa viidánit ja lasihit boazologu, go dat maid leat sáhttán dahkat dan maŋemus 30 jagis (Danielsen og Riseth 2010).	Reindrifta i Trollheimen er veldrevet og burde få mulighet til å ekspandere og drive med et høyere reintall enn den har hatt etter avtaleverket de siste 30 år (Danielsen og Riseth 2010).
Oktasašsámelága ja guorahallamiin dan nu gohčoduvvon «Boazosápmelaččaid lávdegottisš («Fjeldfinnkommisjonerš) (Berg 1990), maid “ dieđalaš ” teoriijat dorjo, dagahedje sápmelaččaid sisafárrejeaddjin, geat maŋŋil leat boahtán daidda guovlluide (Junge 2005). Diet maid dagahii váttisvuođaid orohagaide cakkadit iežaset beroštumiid boanddaid vuostá, geat lassánedje guvlui ja ásahedje geassesajiid boazodoalu eanemus adnon geasseguohtumiidda (livvasajiide).	Felleslappeloven og utredninger fra såkalte «Fjeldfinnkommisjonerš (Berg 1990), støttet av «vitenskapeligeš teorier som gjorde samene til sene innvandrere i disse områdene (Jünge 2005), gjorde det også meget vanskelig for reindrifta innenfor reinbeitedistriktene å forsvare sine interesser mot bønder som ekspanderte og anla setervoller på reindriftas mest intensivt brukte sommerområder (melketrøer).
Diet mielddisbuvttii ahte diet boazodoallu manai ollu maŋos birrasiid ovddit jahkečuođimolsuma (Fjellheim 2012).	Dette førte til sterk tilbakegang for denne reindrifta omkring forrige århundreskifte (Fjellheim 2012).
Go ođđasit organiserejedje ja ođđa čuvgejupmi šattai boazodoalus Plassje guovlluin maŋŋel soađi gitta 1980-lohkui, de ovdánedje ollu 1980-logu rájes buvttadeami ektui ja ekonomalaččat.	Reorganisering og nyorientering av reindrifta i Røros-området i etterkrigstida og fram mot 1980-tallet førte til stor produksjonsmessig og økonomisk framgang fra omkring 1980.
Ledje ge lullisápmelaččat geat ovddas manne NBRas dan áigodagas go galge vuođđudit dan ođđa boazodoallopolitihka, go álggahedje boazodoallo váldošiehtadusa (1976) ja go ođđa boazodoalloláhka (1978) bođii.	Sørsamene var også førende i NRL i den avgjørende epoken da grunnlaget for den nye reindriftspolitikken med både hovedavtalen for reindrifta (1976) og ny reindriftslov (1978) ble lagt.
Dat dagahii ahte ožžo boazodoallopolitihka mii heivii sin doaibmanmállii (Riseth 2000, 2009).	Dette gjorde at de fikk en reindriftspolitikk som passet med deres driftsopplegg (Riseth 2000, 2009).
Earenoamážiid 1990-logus čájehuvvui ahte vaikko boazodoallopolitihkka, suorgepolitihkkan, lei bures mannan lullisámi guovlluin, de gáhttejuvvojedje boazoguohtoneatnamat ain hui hejot.	Særlig utover 1990-tallet skulle det vise seg at selv om reindriftspolitikken, som sektorpolitikk, var vellykket i sørsamisk område, var vernet av reindriftsarealene fortsatt altfor svakt.
Plassje guovllus manne ollu eananeaiggádat diggái 1980- ja 1990-logus boazodoalu vuostá.	I Røros-området reiste grunneiere en rekke rettsaker på 1980- og 1990-tallet.
Boazodoallu vuoittahalai máŋgga áššis ja ožžo Alimusriekteduomuid iežaset vuostá dainna ákkain mii goaridii boazodoalu rivttiid, maiddái siskkobealde iežaset orohagaid.	Reindrifta tapte flere av disse og fikk høyesterettsdommer mot seg med begrunnelser som undergrov reindriftas rettsstilling også innenfor reinbeitedistrikt.
Rievdadeami mii bođii boazodoallolágas 1996 nannii boazodoalu sajádaga veahá, muhto Alimusrievtti plenumduopmu (Selbu-duopmu) lei buoret, mii celkkii ahte boazodoallo rievttit galge veardiduvvot iežaset eavttuid vuođul.	Ei endring av reindriftsloven i 1996 styrket reindriftas posisjon noe, men viktigere var en plenumsdom i Høyesterett (Selbu-dommen) som slo fast at reindriftas rettigheter skulle vurderes ut fra dens egne forutsetninger.
Lea garra sisabahkken ja lea juoga mii ain lassána gávpogiid lahka servodaga lustadoaimmaid dihte (Lie et al.2006).	Presset fra rekreasjonssamfunnet er betydelig og øker over tid i relativt bynære områder (Lie et al. 2006).
Davvi-Trøndelaga boazoguohtonguovllus ledje, gitta álggu geahčái 1990-logu, hui buorit buvttadanlogut.	Nord-Trøndelag reinbeiteområde hadde fram til begynnelsen av 1990-tallet også meget gunstige produktivitetstall.
Sivas go boraspiret leat lassánan, de leat orohagain dál oalle ollu vahágat.	Som følge av økende rovdyrstammer har distriktene nå høye, til dels meget høye, tap.
Dat lea mielddisbuktán ahte buvttadeapmi lea njiedjan alla dásis gaskageardán dássái.	Dette har ført til at produksjonen er redusert fra meget høy til middels.
Go Norga bijai johtui Bernkonvenšuvnna vilda elliid ja šattuid birra, de ii beassan boazodoallu dasa maidege váikkuhit.	Norges implementering av Bernkonvensjonen om ville dyr og planter skjedde også uten at reindrifta fikk innflytelse på dette.
Boraspiriid lassáneapmi lea dagahan ahte masset ollu bohccuid ráfáidahtton boraspiriide.	Økende rovdyrstammer har medført betydelig økning av tap til freda rovdyr.
Eanemus dovdo dat Davvi-Trøndelagas ja lea mielddisbuktán čalbmáičuohcci unnit buvttadeami dan maŋemus moaddelogi jagis.	Dette har fått størst utslag i Nord-Trøndelag og ført til markert nedgang i produktiviteten de to siste årtiene.
Boraspirestatistihkkii ii leat nu álki váikkuhit ja duođašteapmi maid ii leat álki. Boazodoallofágalaš árvvoštallamat ges lohket ahte muhtin orohagat sáhttet šaddat heaitit, go sii masset nu ollu njiŋŋelasaid (buvttadanbohccuid) (Danell 2010).	Rovdyrstatistikken er ikke så enkel å trenge inn i, og dokumentasjonskravene er også vanskelige å oppfylle, men reindriftsfaglige vurderinger tilsier at reindrifta i enkelte distrikter kan stå i fare for å kollapse fordi det tapes for mange produksjonsdyr (Danell 2010).
Nordlánda ja Tromsa leat dat guovllut gos ii leat nu buorre dálvedálkkádat (Tveraa m. fl.2007), ja njuovvandeaddomateriála ealáhuslistus maid duođašta daid čálliid čoahkkáigeasu, go bohccot dain guovlluin leat mihá stuoribut ja de cevzet maid buorebut goavvi dálvviid.	Nordland og Troms utgjør kjerneområder i regionen med ugunstig vinterklima (Tveraa mfl.. 2007), og slaktevektmaterialet i næringsoversikten bekrefter oppsummeringen til Tveraa mfl. av at reinsdyrene i disse områdene utvikler mer robust kroppsstørrelse og høyere toleranse mot vanskelige vintre.
Guorahallamat mat čájehit ahte goappaš guovlluin šaddet unnán miesit ja buvttadit unnán, sivas go masset nu ollu boraspiriide.	Gjennomgangen viser også at begge områder har redusert kalvetilvekst og produktivitet som følge av økte rovdyrtap.
Goappaš guovlluin lea liiggás guohtoneanakapasitehta (Boazoguohtonkommišuvdna 1967, Boazoguohtonkommišuvdna 2001).	Begge områdene har også overskudd på barmarksbeitekapasitet (Reinbeitekommisjon 1967, Reinbeitekommisjon 2001).
Ealáhuslistu čájeha maid ahte unnimus okta orohat ii adno boazodoalus.	Næringsoversikten foran viser til og med at minst ett distrikt ikke benyttes til reindrift.
Dálá dilli dan rádjerasttildeaddji boazodoalus gaskal Norgga ja Ruoŧa lea leamaš eahpečielggas juo máŋga jagi.	Dagens situasjon for den grenseoverskridende reindrifta mellom Norge og Sverige har vært uavklart i flere år.
Dat Norgga-Ruoŧa boazoguohtonkonvenšuvdna, maid soabadalle 1972, nogai 2002. Vihtta jagi jotke ain doaimmaid nugo ovdal ge dahke, dan botta go vurde šiehtadallamiid.	Den norsk-svenske reinbeitekonvensjonen av 1972 utløp i 2002 og ble rutinemessig forlenget med fem år i påvente av forhandlinger.
Okta fágalávdegoddi celkkii 2001 ahte dat ođđa konvenšuvdna galgá láhčit dili vai dat rádjerasttildeaddji boazodoallu šaddá ekologalaš, ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzil.	En fagkommisjon la i sin innstilling i 2001 til grunn at den nye konvensjonen skal legge til rette for en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig grenseoverskridende reindrift.
Lávdegoddi oaivvildii ahte go goappašagain leat beroštumiid goabbat bealde ráji, de fertejit boazosápmelaččat ieža šiehtadit báikkálaš šiehtadusaid, ja stáhta ges ferte ráhkadit njuolggadusaid vai dat šaddá vejolažžan (Pavall 2007).	Kommisjonen tok utgangspunkt i at når det er kryssende interesser på tvers av grensen, er det reindriftssamene selv som må inngå lokale avtaler, mens statene må bidra med et regelverk som gjør dette mulig (Pavall 2007).
Maŋŋil dán lea leamaš gulaskuddanáigodagat ja stáhtat leat šiehtadallan guktii, maŋemus loahpahuvvui 2009.	Etter dette har det vært gjennomført høringsrunder og forhandlinger mellom statene i to omganger; de siste ble sluttført i 2009.
Konvenšuvdna vuolláičállui goappaš stáhtain 2009, muhto ii ratifiserejuvvon.	Konvensjonen ble undertegnet av begge statene i 2009, men ble ikke ratifisert.
Konvenšuvdnaárvalusa proseassa lea leamaš hui váttis.	Prosessen omkring det nye konvensjonsforslaget har vært meget vanskelig.
Dan botta go vurde dan ođđa konvenšuvnna mearridii Norga 2005 ovttabeallásaš lága mii guhkidii 1972 konvenšuvnna, seammás go Ruoŧŧa ges lea dan oaivilis ahte go ii leat konvenšuvdna, de lea Lappekodicilla mii doaibmá.	I påvente av den nye konvensjonen vedtok Norge i 2005 en lov som innebar en ensidig forlengelse av 1972-konvensjonen, mens Sverige har holdt seg til at uten konvensjon er det Lappekodisillen som gjelder.
Go ii leat dohkkehuvvon konvenšuvdna doaimmas, de lea dat dagahan goabbat lágan váikkuhusaid sihke Norgga beale ja Ruoŧa beale boazosápmelaččaide.	Fraværet av en gyldig konvensjon har derfor fått ulike konsekvenser for norske og svenske reindriftssamer.
Ruoŧa boazosápmelaččat eahpidit rievttalašvuođa dan 2005 Norgga lágas ja leat joatkán johtit Tromsii lobi haga, dan lága ektui. Norgga eiseválddiid ges leat bákkuin vuojehan ealuid eret, vel dakkár guovlluin nai maid Norgga boazosápmelaččat eai ane (Ávgolatnjárga).	Svenske reindriftssamer bestrider rettmessigheten av den norske loven av 2005 og har foretatt innflyttinger til Troms i strid med denne loven, mens norske myndigheter har foretatt tvangsutdriving, til og med fra områder som ikke er brukt av norske reindriftssamer (Lenvikhalvøya).
Orru dego nu ahte Ruoŧa eiseválddit dorjo iežaset sápmelaččaid dás go oaivvildit ahte lea Lappekodicilla mii gusto, muhto Ruoŧa šiehtadallan ovddasteaddji Lars Norberg lea geažuhan ahte dat ii leat nu ovdamunni.	Det kunne umiddelbart virke som om svenske myndigheter støttet «sineš samer gjennom sin henvisning til at Lappekodisillen gjelder, men Sveriges forhandlingsleder 2003–2005 Lars Norberg har avslørt et mindre flatterende bilde.
2004 jerrojuvvui Ruoŧa boazodolliin vuosttaš geardde maid sii oaivvildedje konvenšuvdnašiehtadallamiid birra.	I konvensjonsforhandlinger i 2004 ble svenske reindriftssamer for første gang spurt om hva de mente.
Jearaldat lei áigo go viidásit dohkkehit guhkiduvvot 1972-konvenšuvnna.	Spørsmålet var om de ville akseptere videre forlenging av 1972-konvensjonen.
Vástádus lei ovttajienalaččat ii.	Svaret ble et unisont nei.
Maŋŋil go Ruoŧŧa logai ahte eai áiggo guhkidit konvenšuvnna, ovdanbuvttii Norberg strategiija Ruŧŧii, mas Ruoŧa boazosápmelaččat galge gáibidišgoahtit ruovttoluotta guovlluid maid ledje massán 1972 konvenšuvnnas.	Etter at Sverige sa nei til en forlenging, presenterte Norberg en strategi for at Sverige skulle kreve at svenske reindriftsamer fikk tilbake områder de hadde tapt i 1972.
Dakka maŋŋil dien, de šattai dat hárjánan diplomáhtta heaitit ámmáhis (Norberg 2007).	Kort tid etter dette ble den erfarne diplomaten løst fra sitt oppdrag (Norberg 2007).
Čakčamánu 2012 oaččuiga Norgga ja Ruoŧa Sámedikkit ovttas Ruoŧa Sámiid Riikabellodagain ja Norgga Boazosápmelaččaid	Sametingene i Norge og Sverige fikk i september 2012 sammen med Svenska Samernas Riksförbund og Norske Reindriftssamers Landsforbund som oppdrag fra norsk og svensk regjering å arbeide videre
Riikkaservviin ovddasvástádusa Norgga ja Ruoŧa ráđđehusain bargat viidásit oažžut fas Norgga-Ruoŧa boazoguohtonkonvenšuvnna, mii vuhtii váldá buohkaid rivttiid ja beroštumiid buori vuogi mielde.	~ 91 ~ med å få til en norsk-svensk reinbeitekonvensjon som ivaretar alle parters rettigheter og interesser på en god måte.
Riikarasttildeaddji sámi bargojoavku, maid Norgga Sámediggi jođihii, buvttii ovdan árvalusa ođđa konvenšuvdnatekstii njukčamánu 2014.	En grenseoverskridende samisk arbeidsgruppe ledet av Sametinget i Norge la i mars 2014 fram forslag til en ny konvensjonstekst.
Dál lea dan guovtti stáhta duohken fuolahit ahte 42 boazoorohaga ja čearu viimmat ožžot fas ortnet dilálašvuođaid riikarájiid rastá.	Nå er det opp til de to statene å sørge for at 42 reinbeitedistrikter og samebyer endelig får ordnede forhold på tvers av riksgrensen.
4.4.2 Finnmárku	4.4.2 Finnmark
Finnmárkkus ledje 2013 73 % buot bohccuin Norggas mat gullet Norgga stáhtaborgáriidda, ja lea maid eanas ožžon dan almmolaš fuomášumi maid boazodoallu oažžu, maiddái eiseválddiid bealis.	Finnmark omfatter pr. 2013 så mye som 73 % av all tamrein tilhørende norske statsborgere og har også fått det vesentlige av den offentlige oppmerksomheten som reindrifta får, inkludert myndighetenes oppmerksomhet.
Nugo maid boahtá ovdán dan ovddit oassekápihttalis, de ii leat stáhta lihkostuvvan iežas politihkain oažžut boazologu unnut Kárášjogas ja Guovdageainnus.	Som det også går fram av forrige delkapittel, har statens politikk med tanke på å regulere reintallet i Karasjok og Kautokeino vært fullstendig mislykket.
Dasa leat máŋga siva.	Årsakene til dette er sammensatt.
Okta vuđolaš váttisvuohta lea ahte ii lean ollislaš guorahallan dán boazodoalu heivehandilálašvuhtii, go ođastumiid loahpageahčen 1970-logu álggahuvvojedje.	Et grunnleggende problem er at det ikke forelå en helhetlig analyse av tilpasningssituasjonen for denne reindrifta da reformene fra slutten av 1970-tallet ble iverksatt.
Praksisas álggahedje doaimmaid mat ledje ráhkaduvvon ovttas lullisámi boazodoaluin, gos lea ollu unnit hivvodat ja lea áibbas eará politihkalaš historjá (Riseth 2000, 2009).	I praksis innførte man tiltak som i hovedsak var utviklet i dialog med sørsamisk reindrift, som foregår i en langt mindre skala og har en annen politisk historie (Riseth 2000, 2009).
Dilli Várjjagis / Buolbmágis sulastahttá eambbo dan lullisámi málle, go doppe leat unnit boazoeaiggádat ja go sii áigá ráhkadedje strategiijaid mas barget dan ala ahte njuvvet eambbo misiid ja vai šaddá ekonomalaš badjelbáza.	Situasjonen i Varanger / Polmak likner mer på den sørsamiske både gjennom at det er færre reineiere, og at de tidlig utviklet strategier som fokuserte både kalveslakt og økonomisk overskudd.
Ásahuslaš guorahallan deattuha ahte rievdamat 1960- ja 1970-logus, sihke teknologalaš revolušuvdna ja eambbo ovttaiduhttimin stuora servodagain, dagahedje eambbo stivrendárbbu, juoga maid boazodoalu iežas ásahusat eai nákcen dahkat.	En institusjonell analyse legger vekt på at endringene fra 1960- og 70-tallet, både den teknologiske revolusjonen og en større integrasjon i storsamfunnet, skapte et styringsbehov som reindriftas egne institusjoner ikke var sterke nok til å ivareta.
Geassesiidarájiid ja rabas viiddis eatnamat, gos leat unnán lunddolaš rájit, ja ollu boazodoallobearraša ja siidda, dahke maid daid guovlluid hui raššin viidáneapmái (Riseth & Vatn 2009).	Sommerbeitegrensning og et åpent landskap med få naturlige grenser og et stort antall reindriftshushold og siidaer gjorde også disse områdene ekstra sårbare for ekspansjon (Riseth & Vatn 2009).
Kárášjogas ja Guovdageainnus ledje boazodoallošiehtadusa doarjjaortnegat veahkkin praksisas lasihit boazologu (Riseth 2000, 2009, Hausner et al.	Når det gjelder Karasjok og Kautokeino, stimulerte tilskuddsordninger over reindriftsavtalen i praksis også til å investere i økt reintall (Riseth 2000, 2009, Hausner et al.
2012).	2012).
Mielhálddašanorgánat (Guovllustivra ja Boazodoallostivra) – main ledje eanas boazosápmelaččat, mearridedje nu alla alimus boazologuid Finnmárkku duoddarii 1980-logus, ahte boazodoalloláhka ii veahkehan ráddjet daid.	Medforvaltningsorganene (områdestyrer og reindriftstyret), som alle hadde flertall av reineiere, fastsatte så vidt høye øvre reintall at reindriftsloven ikke bidro til å begrense reintallet på Finnmarksvidda på 1980-tallet.
Okta oassi dán govas lea maid ahte máŋga bozolaš boazoeaiggáda ja siidda eai háliidan gáržžidemiid (Karlstad 1998).	Det er også en del av bildet at mange store reineiere og siidaer ikke ønsket restriksjoner (Karlstad 1998).
Go boazolohku goitge njiejai 1990-logus, dáhpáhuvai dat dan dihte go ledje moadde goavvi dálvvi.	Når reintallet likevel ble halvert i løpet av 1990-tallet, skyldes dette i stor grad noen meget vanskelige vintre.
Stuoradiggedieđáhus “ Ceavzilis boazodoallu ” (St. meld 28 (1991-92)) guorahalai boazodoallopolitihka ja adde eambbo iešstivrema ealáhussii.	Stortingsmeldinga En bærekraftig reindrift (St. meld 28 (1991–1992)) evaluerte reindriftspolitikken og la opp til økt selvstyre i næringa.
Loahpas 1990-logu gáibidii NBR čielggadit ođđa boazodoallolága, boazodoalu dárbbuid ektui.	På slutten av 1990-tallet stilte NRL krav om å få utredet en ny reindriftslov, i pakt med næringas egne behov.
Dien doahttaledje eiseválddit.	Dette ble tatt til følge av myndighetene.
Ođđa boazodoallolága láhkalávdegottis ledje eanas boazosápmelaččat ja jođiheaddji lei geasa lei nanu luohttámuš boazosápmelaččaid gaskkas.	Lovkomiteen for utredning av ny reindriftslov bestod av et flertall av reindriftssamer og hadde en leder som nøt bred tillit blant reindriftssamene.
Čielggadeamis (NAČ.	Utredninga (NOU.
2001:35) adde siidadilálašvuhtii guovddáš saji, juoga maid 1978 boazodoalloláhka ii vuhtiiváldán.	2001:35) ga siidainstitusjonen, som ble oversett i reindriftsloven av 1978, en sentral plass.
Orohagat ožžo ovddasvástádusa mearridit alcceseaset boazologu go ráhkadit doaibmanjuolggadusaid.	Reinbeitedistriktene fikk i utgangspunktet ansvaret for å regulere reintallet gjennom å lage bruksregler.
Dat heive bures oktii dainna ođđaáigásaš oktasašresursadutkamiin (geahča teakstaboksa 1), mas eanemus lági mielde lea iešstivren ja mas ráddje eiseválddiid	Dette rimer godt med moderne fellesressursforskning som (jf. tekstboks 1) tilrår mest mulig selvstyre og begrenset myndighetsinnblanding.
~ 95 ~ seaguheamis. Dasto lei ollu oktavuohta ja gulahallan departemeanttain, Sámedikkiin ja NBR dan áigodagas go barge guorahallamiin dasságo ođđa láhka mearriduvvui 2007, ja orru leamaš oalle ovttajienalašvuohta dasa ahte dál ožžo dohkálaš boazodoallolága (Gundersen & Riseth, 2013).	~ 92 ~ lovvedtak i 2007, og det synes å ha vært en rimelig samstemmighet om at man nå fikk en tjenlig reindriftslov (Gundersen & Riseth, 2013).
Go ođđasit boazolohku lassánišgođii, de lei guovddáš eiseválddiide, earenoamážiid Stuoradikki fágalávdegoddái, cuogga ovdalaš fuolastumiid fas boltut bajás.	Den nye reintallsveksten ga imidlertid ny næring til gammel frustrasjon for sentrale myndigheter, særlig fagkomiteen i Stortinget.
Finnmárkku boazolohku lea ovddiduvvon guovddáš boazodoallopolitihkalaš gažaldahkan máŋgii Stuoradiggedigaštallamiin 1980-logu rájes.	Reintallet i Finnmark har blitt framhevet som det sentrale reindriftspolitiske spørsmålet i gjentatte stortingsdebatter helt siden 1980-tallet.
Guokte stáhtaráđi, Sponheim (2005) ja Brekk (2011), celkkiiga media bokte ahte bággonjuovvandoaimmaiguin ferte unnidit boazologu.	To statsråder, Sponheim (i 2005) og Brekk (i 2011), kom begge med medieutspill om tvangstiltak for å redusere reintallet.
Jáhkkimis lei sudnos dárbu gáhttet iežaska Stuoradikki kritihka vuostá.	Sannsynligvis hadde de behov for å verne seg mot kritikk fra Stortinget.
Lei goitge Riikarevišuvnna raporteren mii dagahii ahte guovddáš eiseválddit praktihkalaččat rievdadedje politihkalaš linnjá gulahallamis konfrontašuvdnii.	Det skulle imidlertid bli Riksrevisjonens rapportering som førte til at sentralmyndighetene i praksis skiftet politisk linje fra dialog til konfrontasjon.
Riikarevišuvdna lea olggosaddán guokte raporta mas fáddán lea ceavzilis boazodoallu Finnmárkkus.	Riksrevisjonen har avgitt to rapporter med temaet bærekraftig reindrift i Finnmark.
Vuosttážis (2003) bođii ovdán go galge meannudit ođđa boazodoallolága, ja dat (Riikarevišuvdna 2012) bođii maŋŋil go ođđa boazodoalloláhka lei doaibmagoahtán ja boazolohku lei jođánit lassáneame miehtá 2000-logu, seammás go ledje váilevaš mearrádusat bajimus boazologu ektui.	Den første (fra 2003) inngikk i behandlingen av ny reindriftslov, mens den andre (Riksrevisjonen 2012) kom etter at den nye loven var iverksatt og etter rask stigning i reintallene gjennom hele 2000-tallet og mangelfull oppfølging av nye vedtak om øvre reintall.
Go Stuoradiggi meannudii Riikkarevišuvnna raportta ođđajagimánu 2013, de gáibidedje ahte departemeantas galggai leat ovddasvástádus gáibidit ahte Boazodoallostivra mearrida heivvolaččat unniduvvon boazologu muhtin orohagaide ja siiddaide, mat eai lean ráhkadan láhkamearriduvvon unnidanplánaid.	Ved Stortingets behandling i januar 2013 av Riksrevisjonens rapport stilte man departementet til ansvar med krav om å pålegge Reindriftsstyret å vedta forholdsmessig reduksjon av reintallet for en rekke distrikter og siidaer som ikke har utarbeidet lovbestemte reduksjonsplaner.
Dan leaba departemeanta ja Stáhta boazodoallohálddahus oskkáldasat dahkan.	Dette er blitt lojalt fulgt opp av departementet og Statens reindriftsforvaltning.
Dás áiggun geahčadit Riikkarevišuvnna guokte raportta.	Jeg skal her ta utgangspunkt i den siste av Riksrevisjonens to rapporter.
Váldogávdnosat dán raporttas leat čuovvovaččat: (1) «Mihttu oažžut ekologalaš ceavzilis boazodoalu ii leat vel olahuvvon.	Hovedfunnene i denne rapporten var følgende: Målet om en økologisk bærekraftig reindrift er fremdeles ikke realisert.
Stuora oassi Finnmárkku duoddaris lea guorban, sivas go leat badjelmeare ollu bohccot.	Store deler av Finnmarksvidda er overbeitet, som følge av et for høyt reintall.
š (2) «Leat ain oinnolaš headjuvuođat Eanandoallo- ja biebmodepartemeantas stivremis, dan ektui movt joksat ceavzilis boazodoalu, vaikko stivren lea šaddan buoret.	Det er fremdeles vesentlige svakheter i Landbruks- og matdepartementets styring for å nå målet om bærekraftig reindrift, selv om styringen er forbedret.
Oassemihttu oažžut ekologalaš ceavzilis boazodoalu gal lea doaimmahuvvon, muhto ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzilvuođa mihtuid eai leat doarvái doaimmahan.	Delmålet om økologisk bærekraft er operasjonalisert, mens delmålene om økonomisk og kulturell bærekraft ikke er tilstrekkelig operasjonalisert.
š (3) «Lea čájehuvvon ahte boazodoalloláhka ja boazodoallošiehtadus leat báneheamit go galgá sihkkarastit ceavzilis boazodoaluš (Riikarevišuvnna 2012:9).	Det er avdekket svakheter ved bruken av reindriftsloven og reindriftsavtalen for å sikre en bærekraftig reindrift. (Riksrevisjonen 2012:9) I sine merknader går revisjonen først igjennom omfanget av overbeiting.
Revišuvnna mearkkašumiin cuiggodit man ollu lea eanan guorban ja čujuhit maid ahte gaskamearálaš njuovvandeattut ja biergobuvttadeamit eai olát ekologalaš ceavzilvuođa eavttuid rádjeárvvuid, ja mearkkašahttet ahte boazolohku ferte 20 proseanttain unniduvvot.	Videre viser man til at gjennomsnittlige slaktevekter og kjøttavkastning ikke er i samsvar med grenseverdiene i kriteriene for økologisk bærekraft, og påpeker at reintallet må reduseres med 20 prosent.
Revišuvdna oaidná maid Stuoradikki mihttu ii leat čađahuvvon ja čujuhit ahte Finnmárkku boazoeaiggádiid ekonomalaš dilli lea vearáskan ja dadjet maid ahte «ii leat vejolaš veardádallat leago boazodoallu ekonomalaš ja kultuvrralaččat ceavzil, go mihtuid eai leat doarvái bures doaimmahanš.	Revisjonen anser også at Stortingets mål ikke er realisert, og påpeker at den økonomiske situasjonen for reineierne i Finnmark er forverret. Videre sier revisjonen at det ikke er «mulig å vurdere om reindriften er økonomisk og kulturelt bærekraftig fordi målene ikke er tilstrekkelig operasjonalisertš.
Stivrema váilivuođaid mearkkašupmái čujuha revišuvdna ahte sihke váilevaš čielggadeapmi movt álbmotrievttalaš geatnegasvuođaid galget vuhtiiváldit ja movt konsultašuvdnašiehtadusa sáhttá buorebut geavahit.	I sine merknader til svakhetene i styringen peker revisjonen både på manglende avklaring av hvordan de folkerettslige forpliktelsene skal ivaretas, og hvordan konsultasjonsavtalen kan brukes bedre.
Čujuhuvvo maid ahte ii leat nu buorre go departemeanta ii leat fuolahan ahte Boazodoallostivrra mearrádus alimus boazologu ektui ii leat čađahuvvon.	Det pekes også på at det er uheldig at departementet ikke har sørget for å realisere Reindriftsstyrets vedtak om øvre reintall.
Go guoská boazodoallošiehtadussii, de cuiggoda revišuvdna váilevaš diehtojuohkima doarjjaortnegiid váikkuhusaid ektui, go guoská dasa movt olahit ceavzilis boazodoalu mihtuid.	Når det gjelder reindriftsavtalen, peker revisjonen på manglende informasjon om tilskuddsordningenes effekter med hensyn til bidrag til å nå mål om bærekraftig reindrift.
Riikarevišuvdna oaivvilda ahte proseassa oažžut dohkkehuvvot	Riksrevisjonen mener prosessen med å få vedtatt bruksregler som skal avklare beitebruk og fastsette øvre reintall, har tatt for lang tid, og understreker også hvor viktig det er å fastsette bruksregler med øvre reintall for vinterbeitedistriktene. I tillegg peker man på at
Dasa lassin čujuhit ahte departemeanta ferte eambbo ovddasvástádusa váldit ráhkadit unnidanplánaid ja čađahit boazologu unnideami.	~ 93 ~ departementet må ta et tydeligere ansvar for å utarbeide reduksjonsplaner og gjennomføre reduksjonen.
Riikarevišuvnna ávžžuhusat ledje mearkkašumiid mielde ja nugo namuhuvvon, de leaba departemeanta ja Stuoradiggi čuovvolan ášši nugo revišuvdna lea ávžžuhan.	Riksrevisjonens anbefalinger var også i tråd med merknadene, og som nevnt har departement og Storting fulgt opp saken i tråd med det revisjonen har lagt opp til.
Mu kommentárat Riikkarevišuvnna árvvoštallamii ja eiseválddiid čuovvoleapmái lea máŋggabealat.	Mine kommentarer til Riksrevisjonens vurdering og myndighetenes oppfølging er flersidig.
Ii leat gal oba eahpádus ge revišuvnna duohta čilgehus guohtondilálašvuođa ja doaibmaekonomiija birra lea duohta.	Det er ingen tvil om at revisjonens faktiske beskrivelse av beiteforhold og driftsøkonomi er korrekt.
Diehttelas ii leat veahá ge buorre go eiseválddit eai leat nagodan čuovvolit iežaset mearrádusaid, ja eaige leat mearridan alimus boazologu daidda eanemus hearkkimus guovlluide, dálveorohagaide.	Det er selvsagt også meget uheldig at myndighetene ikke har klart å følge opp sine egne vedtak, og at man ikke har vedtatt øvre reintall for de mest sårbare områdene, vinterbeitene.
Dasa bisána ge mu ovttaoaivilvuohta.	Her stopper imidlertid også min enighet.
Viidásit oaivvildan ahte sihke (1) Riikarevišuvnna árvvoštallamat ja ávžžuhusat eai leat logihkalaččat ákkastallon ja (2) ahte sihke revišuvnna ávžžuhusat ja guovddášeiseválddiid čuovvoleapmi lea čielgasit báinnahallon instrumeantalaš mihtuin – gaskageardán jurddašemiin.	Jeg vil hevde både at (1) Riksrevisjonens vurderinger og tilrådinger er inkonsistente, og at (2) både revisjonens tilrådinger og oppfølgingen fra sentralmyndighetene er påfallende gjennomsyret av en instrumentalistisk mål-middel-tenkning.
Dán áiggun lagabui čilget.	Jeg skal kommentere dette nærmere.
Vuosttažettiin ii leat Riikarevišuvdna logihkalaččat ákkastallan go (a) cuiggoda eiseválddiid go eai leat doaimmahan oassemihtuid ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzilvuođa ektui ja nu maid váilot dárbbašlaš stivrejumi dieđut seammás go (b) ávžžuha eambbo beaktilis stivrema ja deattuha buorebut čađahit mearrádusaid.	Riksrevisjonen er for det første inkonsistent når man (a) kritiserer myndighetene for ikke å ha operasjonalisert delmålene om økonomisk og kulturell bærekraft og dermed mangler nødvendig styringsinformasjon, samtidig som man (b) tilrår mer effektiv styring og legger mer styrke i gjennomføringen av vedtak.
Movt dán galgá ipmirdit ?	Hvordan skal dette forstås ?
Jus ekologalaš ceavzilvuohta boahtá ovdalii go ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzilvuohta, manne de lea nu dehálaš stivrejumi dieđuin daid eavttuid ektui ?	Dersom målet om økologisk bærekraft er fullstendig overordnet målene om økonomisk og kulturell bærekraft, hvorfor er det da så viktig med styringsinformasjon i forhold til disse kriteriene ?
Nubbi lea áibbas čielggas ahte Riikarevišuvdna, ja nu maid departemeanta ja Stuoradiggi, almma makkárge vuođuštusa, rievdadit stivrema ovttabeallásaš stivremin, mas geahččá badjin vulos (command and control): «Boazodoallolága ektui galget orohagat doaibmanjuolggadusaid boktet čielggadit guođoheami ja mearridit alimus boazologu.	For det andre er det påfallende at Riksrevisjonen legger opp til, og at departement og Storting uten videre legger til grunn, et skifte til ensidig ovenfra-og-ned-styring (command and control): «I henhold til reindriftsloven skal reinbeitedistriktene gjennom bruksregler avklare beitebruk og fastsette øvre reintall.
Doaibmanjuolggadus lea eaktu mainna olaha ekologalaš ceavzilis boazodoalu mihtu.	Bruksregler er en forutsetning for å nå målet om en økologisk bærekraftig reindrift.
Vaikko lea ge leamaš hoahppu oažžut mearriduvvot doaibmanjuolggadusaid, main lea alimus boazolohku mearriduvvon, de lea proseassa ádjánan njeallje ja bealle jagi.	Til tross for at det har hastet med å få vedtatt bruksregler med øvre reintall for å kunne regulere reintallet til et økologisk bærekraftig nivå, har prosessen tatt fire og et halvt år.
Riikarevišuvnna árvvoštallama mielde lea dat beare guhkes áigiš (Riikarevišuvdna 2012:9).	Etter Riksrevisjonens vurderinger er dette for lang tidš (Riksrevisjonen 2012:9).
Eiseválddiid eai leat gierdevaččat go proseassat gaskal boazodoalu ja boazodoalloeiseválddiid manná nu njozet.	Myndighetene er altså utålmodige fordi prosessene som går mellom reindrifta og reindriftsmyndighetene, går for sakte.
Diet ii leat ođas.	Dette er ikke nytt.
Diet lea čađa gaskka leamaš fáddán Stuoradiggedigaštallamiin boazodoallolága ektui, ja juoga mii geardduhuvvo ovdalaš Stuoradiggedigaštallamiin 1980-logu rájes (Gundersen og Riseth 2013).	Det var også et gjennomgående tema i stortingsdebatten om reindriftsloven, og en gjentakelse av tidligere stortingsdebatter helt fra 1980-tallet (Gundersen og Riseth 2013).
Orru dego dál lea eambbo jáhkku daidda bággoláhkavuođuide dan ođđa lágas go 1978-lágas, go dál mearridit ná.	Det kan virke som om grunnen til at man bestemmer seg nå, er at man har større tiltro til tvangshjemlene i den nye loven enn i 1978-loven.
Go viidábut geahččá, de ii leat nu imaš go guovddášeiseválddit leat báinnahallan stivrenvuohkái mas badjin geahččá vulos, muhto lea mearkkašahtti go leat dat seamma guovddášeiseválddit mat eai leat lihkostuvvan 1980-logu rájes mearridit ja čađahit stivrema badjin vulos, ja go de 2007 leat mearridan ođđa lága, mii addá boazodollui alcces eambbo fámu orohagaid ja siiddaid bokte, de ii leat eiseválddiin gierdevašvuohta diktit daid ođđa ásahusaid bures boahtit johtui, ovdal go de báhkkegohtet sisa ja stivregohtet olles proseassa.	Sett i et bredere perspektiv er det ikke utypisk at sentralmyndigheter er preget av styring ovenfra og ned, men det påfallende er at når de samme sentralmyndighetene siden 1980-tallet har mislyktes med å vedta og gjennomføre styring ovenfra og ned, og så, i 2007, har vedtatt en ny reindriftslov som gir økt myndighet til reindrifta selv gjennom distrikter og siidaer, så har myndighetene ikke tålmodighet til å la de nye institusjonene komme ordentlig i virksomhet før de må gripe inn og overstyre hele prosessen.
Retoralaččat sáhttá jearrat: Mii lea njeallje ja bealle jagi positiivvalaš bohtosiid haga 30 jagi ektui ?	Retorisk kan man spørre: Hva er fire og et halvt år mot over 30 år uten positive resultater ?
Vaikko leage ovttajienalaš Stuoradiggi duogábealde dán, de fuolastuvan dasa movt eiseválddiid stivrengeahččaleapmi váikkuha váttisvuođaid čoavdimii.	Selv om det står et samstemmig Storting bak dette, er jeg bekymret for hvordan myndighetenes nye styringsforsøk vil virke inn på problemløsningen.
Sáhttá vel váikkuhit dasa ahte moive ja maŋida dan.	I verste fall kan det bidra til både å forkludre og utsette den.
Dan doaivvun go heivehuvvon unnideapmi (bákkuin čađahuvvo, jus lea dárbu) čielgasit čuohcá nuoraide (geain leat unnán bohccot) ja earáide geat juo leat unnidan ealuideaset, seammás go “ stuorámusaide ” boahtá leat buorrin.	Dette fordi forholdsmessig reduksjon (med, om nødvendig, tvangsmessig gjennomføring) klart vil ramme unge (med lite rein) og andre som har tilpasset seg gjennom å redusere, mest, mens de store nok en gang kommer relativt best ut.
Eará sániiguin dadjat, de orru čielggas ahte doaibmabijuin lea unnán legitimitehta ealáhussii, ja dat baicca čuohcá siskkáldas riidduide, iige čoavdde daid.	Med andre ord, det er mye som tyder på at tiltakene vil ha liten legitimitet i næringa, og at de heller vil bidra til å skjerpe interne konflikter enn å løse dem.
Mávssoleamos lea várra dat ahte ii ávkkut unnidit boazologu dakkaviđe, jus eai nagot ásahit stargadis čovdosiid, mii hehtte boazologu lassánit fas ođđasit.	Det viktigste er kanskje at det vil hjelpe lite å redusere reintallet umiddelbart dersom man ikke klarer å etablere stabile løsninger som hindrer reintallet i å vokse på nytt.
Dat eaktudivčče unnimusat siskkáldas ovttaoaivilvuođa daidda guoski boazoeaiggádiidda.	Det vil forutsette et minimum av intern enighet mellom de berørte reineiere.
Muđui jahkán sáhttá vuordit juo dainna guohtondeattuin mii dál lea, ahte luondu ieš stivregoahtá, muhtumin goit, ja unnidišgoahtá ealuid, nugo dáhpáhuvai 1990-logus.	For øvrig er det all grunn til å forvente at med det høye beitepresset som det er nå, så vil naturen selv, før eller siden, sørge for reduksjonen, slik det skjedde på 1990-tallet.
Sihke elliidsuodjaleami ja ekonomalačča hárrái, de berrejit dieđusge dat guoskevaš boazoeaiggádat ieža váldit ovddasvástádusa njuovvat ovdal go nu dáhpáhuvvá.	Både av dyrevernmessige og økonomiske hensyn bør de aktuelle reineierne selvsagt ta ansvaret for å slakte før dette skjer.
Sáhttit goitge maid dadjat ahte dássážii eai leat boazoeaiggádat Guovdageainnus ja Kárášjogas, dahje eai leat doarvái sis, geat leat nagodan ja háliidan ovttasbargat, vai doalahit ealáhusa ceavzilvuođa.	Vi kan likevel konstatere at så langt har ikke reineierne i Kautokeino og Karasjok, eller tilstrekkelig mange av dem, klart, eller ønsket, å samarbeide slik at de vedlikeholder næringas bærekraft.
Vaikko dat alla boazolohku lea čielga váttisvuođa, de áiggun cuiggodit eiseválddiid go eai beroš dain mávssoleamos oahpuin oktasašresursadutkamis: Lihkostuvvan resursahálddašeapmi eaktuda ahte resursageavaheaddjit ieža, dán oktavuođas boazodoallit, ožžot ovddasvástádusa čoavdit iežaset váttisvuođaid.	Selv om det høye reintallet er et betydelig problem, vil jeg peke på at myndighetene ser bort fra en av de viktigste lærdommene fra fellesressursforskninga: Vellykket ressursforvaltning avhenger av at ressursbrukerne selv, i dette tilfellet reindriftssamene, får ansvaret for å løse sine egne problemer.
Nugo maid namuhuvvon, de lei dát maid okta váldoáigumušain dan ođđa lágas.	Som nevnt var dette også en hovedintensjon med den nye loven.
Oktasašresursadutkamis (geahča teakstaboksa 1) boahtá ovdán ahte ferte huksejuvvot ásahuslaš vuogádagat, gos resursageavaheaddjit ieža stivrejit njuolggadusaid ja gos ieža sáhttet čoavdit riidduid.	Fellesressursforskninga (se tekstboks 1) slår altså fast at det må bygges opp institusjonelle systemer hvor ressursbrukerne selv har kontrollen over regler og konfliktløsningsmekanismer.
Dat leat dakkár vuogádagat mat šaddet stargadat ja sáhttet doaibmat máŋggaid buolvvaid (Ostrom 1990).	Det er slike systemer som blir robuste og kan fungere over mange generasjoner (Ostrom 1990).
Lea čielggas ahte leaba Guovdageaidnu ja Kárášjohka gos ii leat balansa ovttasbarggus gaskal buvttadanvuogádaga ja dan ásahuslašvuogádaga (geahča govus 1).	Det er tydelig at det for Kautokeino og Karasjok er betydelig ubalanse i samspillet mellom produksjonssystemet og det institusjonelle systemet (se figur 1).
Lea dárbu nannet dan ásahuslaš rievdadankapasitehta.	Det er behov for å styrke den institusjonelle endringskapasiteten.
Oainnán 2007 boazodoallolága bargu lei hui vuđolaš dan ektui.	Jeg oppfatter arbeidet med reindriftsloven av 2007 som grunnleggende i så måte.
4.5.	4.5.
Čoahkkáigeassu ja konklušuvdna	Oppsummering og konklusjon
Álggus čujuhin ahte ceavzilvuohta lea hui áigeguovdilis fáddá sihke gaskariikkalaš biraspolitihkas ja ahte das lea leamaš hui dehálaš rolla boazodoallopolitihka digaštallamiin juo badjel 20 jagi.	Innledningsvis pekte jeg på at bærekraft er et meget aktuelt tema ut fra både internasjonal miljøpolitikk og fordi begrepet har spilt en vesentlig rolle i debatten om reindriftspolitikken i over 20 år.
Deattuhin maid ahte historjjálaččat ii leat ceavzilvuođa mihttu leamaš diehttelassan boazodoallopolitihkas.	Jeg understreket også at sett i historisk lys er det ingen selvfølge å ha bærekraft som målsetting i reindriftspolitikken.
2007 Boazodoalloláhka vuođuštuvvo dan ala ahte boazodoallo galgá leat sihke ekologalaš, ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzil.	Reindriftsloven av 2007 legger til grunn at reindrifta skal være både økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig.
Lean čujuhan ahte jus galgá sáhttit veardidit jus dát áigumušat duođas duohtandahkkojit, de ferte sáhttit vástidit makkár fáktorat váikkuhit ceavzilvuhtii ja movt dat doibmet ovttas.	Jeg har pekt på at for å kunne vurdere om disse intensjonene faktisk blir virkeliggjort, må man svare både på hvilke faktorer som påvirker bærekrafta, og hvordan de virker sammen.
Mii fertet maid sáhttit veardidit ja mihtidit man buorre ceavzilvuohta lea, dahje movt dat ovdána.	Vi må også være i stand til å vurdere eller måle hvor god bærekrafta er, eller hvordan den utvikler seg.
Bajit plána ektui lea mu vuolggasadji iežan ráhkaduvvon rámmavuogádat, mii lea heivehuvvon oktasašresursadutkama lahkoneapmin.	På et overordnet plan har jeg tatt utgangspunkt i et egenutviklet rammeverk basert på en tilnærming fra fellesressursforskninga.
Dat lea vuođđun oktavuhtii gaskal buvttadanvuogádaga ja ásahuslašvuogádaga, mii boahtá leat ceavzilvuođa mearrideaddjin.	Dette legger til grunn at samspillet mellom produksjonssystemet og det institusjonelle systemet vil være avgjørende for bærekrafta.
Dasto lean váldán mielde daid nu gohčoduvvon nanu oktasašresursaásahusaid hábmenprinsihpaid ja lohkan ahte dat berrejit leat ráđđeaddin dasa movt ceavzilvuođa vugiin sáhttá hálddašit sosiálaekologalaš vuogádagaid, mat leat heivehuvvon oktasašresurssaide.	~ 95 ~ sagt at de bør være retningsgivende for hvordan sosialøkologiske systemer som er basert på fellesressurser, kan forvaltes på en bærekraftig måte.
4.5.1 Ceavzilvuohta máŋgga dimenšuvnnas	4.5.1 Bærekraft i flere dimensjoner
2007 Boazodoalloláhka ii čilge dađi eambbo maid dat iešguđetlágan ceavzilvuođa doahpagat mearkkašit ja makkár oktavuohta dain lea.	Reindriftsloven av 2007 utdyper ikke nærmere hva man legger i de ulike bærekraftbegrepene, og hva som er sammenhengen mellom dem.
Nugo namuhuvvon, de ferte ekologalaš ceavzilvuohta leat vuođđun luondduresursa ealáhusas.	Som nevnt foran må økologisk bærekraft være grunnleggende for ei naturressursbasert næring.
Ekologalaš ceavzilvuohta lea danne dakkár movt buoremus lági mielde váldá vára luondduvuođus.	Den økologiske bærekrafta dreier seg derfor om å ta best mulig vare på naturgrunnlaget.
Ekonomiija meroštallo dávjá báikedollui mas leat vátna resurssat.	Økonomi defineres ofte som husholdering med knappe ressurser.
Dat kultuvrralaš ceavzilvuohta čujuhuvvo lassin boazodoalloláhkii, maiddái §110a vuođđoláhkii, álbmotriektái ja Norgga geatnegasvuhtii sápmelaččaid ektui nugo eamiálbmogiin.	Den kulturelle bærekrafta viser i tillegg til reindriftsloven også til grunnlovens § 110 a, til folkeretten og til Norges forpliktelse overfor samene som urfolk.
Dássážii lea dušše ekologalaš ceavzilvuohta maid EBD lea doaimmahan, go lea ásahan indikáhtoriid ekologalaš ceavzilis boazolohkui (2008).	Foreløpig er økologisk bærekraftig operasjonalisert bare gjennom at LMD har etablert indikatorer for økologisk bærekraftig reintall (2008).
Sáhttá leat ágga cuiggodit daid eavttuid, movt dat váikkuhit ceavzilvuhtii, go dat eai fátmmas boazodoalu iežas oasi biologalaš máŋggabealatvuhtii dahje olgguldas áitagiid, mat bohtet boazodoalu vuostá, nugo guohtoneatnamiid massin.	Det kan være grunn til å peke på at disse kriteriene ikke inkluderer verken reindriftas bidrag til biologisk mangfold eller hvordan ytre trusler mot reindrifta, som tap av beiteland, påvirker bærekrafta.
Movt seailluhit luondduvuođu viidáseabbo eará go guohtuma ektui, dan birra ii leat mihkkege eavttuin.	Ivaretakelse av ressursgrunnlaget i en videre forstand enn gjennom beitebelegget omfattes med andre ord ikke av kriteriene.
Boazodoalu buvttadanteoriija (Lenvik 1989, Kosmo ja Lenvik 1985) ráhkada gaskavuođa gaskal ekologiija ja ekonomiija.	Reindriftas produksjonsteori (Lenvik 1989, Kosmo og Lenvik 1985) etablerer en forbindelse mellom økologi og økonomi.
Dat ásahuvvon ceavzilvuođaeavttut huksejit vuosttaš oasi dán teoriijas; optimaliseret guohtuma.	De etablerte bærekraftkriteriene bygger på første trinn i denne teorien, optimalisering av beitebelegget.
Nubbi oassi lea optimaliseret eallostruktuvrra, mii lea oassi dan ekonomalaš ceavzilvuođas, buvttadeami dáfus.	Det andre trinnet, optimalisering av flokkstrukturen, er et element i den økonomiske bærekrafta, i form av produktivitet.
Eará mávssolaš oasit ekonomalaš ceavzilvuođas fertejit leat vahát- ja gollodásit, muhto ferte maid vuhtii váldit eará ekonomalaš fáktoriid.	Andre viktige elementer i den økonomiske bærekrafta må være taps- og kostnadsnivå, men man må også ta hensyn til andre økonomiske faktorer.
Kultuvrralaš ceavzilvuohta lea boazodoalu árvvuin eará go dat ahte buvttadit bohcco buktagiid iežaset atnui ja gálvvuid maid sáhttá vuovdit ja dinet márkaniin.	Den kulturelle bærekrafta dreier seg om reindriftas verdi utover det at den produserer reinprodukter til eget forbruk og varer som kan omsettes med fortjeneste på et marked.
Dat fertejit leat, nugo namuhuvvon, čatnasit sámi árbevieruide ja báikkálaš várregiliárbevieruide. De berre gudnejahttit ja árvvus atnit boazosápmelaččaid árbedieđuid ja strategiijaid movt čoavdit váttisvuođaid, seammás go doalaha boazodoalu dakkár dásis, mas lea vuođđu ealli sámi báikkálašservodahkii.	Den må som nevnt omfatte tilknytning til samiske tradisjoner og lokale fjellbygdtradisjoner, respekt for, og verdsetting av, reindriftssamenes nedarvede kunnskaper og problemløsningsstrategier, samt opprettholdelse av reindrifta i et omfang som gir grunnlag for levende samiske lokalsamfunn.
Dássážii ii leat politihkalaččat guorahallon makkár balánsa galgá leat gaskal daid ipmárdusaid.	Det er foreløpig heller ikke drøftet politisk hvilken balanse det skal være mellom disse dimensjonene.
Boazoealáhus sáhttá ovdamearkka dihte leat ekologalaš ceavzil, mas leat unnán ovttadagat mat leat ekonomalaš ceavzilat, seammás go kultuvrralaš ceavzilvuohta sáhttá leat rašši, danne go ii vuhtiiváldde árbejuvvon árbevieruid, dahje ahte boazodoalloálbmot lea nu unni dahje leat heajos čanastagat sámi servodahkii.	Reindrifta kan for eksempel være økologisk bærekraftig og ha et lite antall enheter som er økonomisk bærekraftige, mens den kulturelle bærekrafta kan være lav fordi man tar for lite hensyn til nedarvede tradisjoner, eller at reindriftsbefolkningen blir for liten eller tilknytningen til det samiske samfunnet blir for svak.
4.5.2 Árvvoštallan	4.5.2 Vurdering
Go geahččá stuorit oktavuođaide, de áitet luonddu sisabahkkemat boazodoalu luondduvuođu, mii fas biđge sihke guohtoneatnamiid ja doaibmaguovlluid, ja muosehuhttá sihke bohccuid guođudettiin ja doaimmahettiin ealáhusa.	Sett i større sammenheng er reindriftas naturgrunnlag truet av naturinngrep som representerer fragmentering av både beiteland og driftsområder, og forstyrrelse både under beiting og driftsoperasjoner.
Earret eará davviguovlluidpolitihkain ja eiseválddiid áŋgiruššan ruvkedoaimmaide lea ágga vuordit ahte boazodoalu guohtoneatnamiidda lassánit	Ikke minst gjennom nordområdepolitikken og myndighetenes satsing på gruvedrift er det grunn til å forvente et tiltakende arealpress mot reindriftas naturgrunnlag framover.
Diet čuohcá olles boazoealáhussii Norggas.	Dette rammer all reindrift i Norge.
Dien oktavuođas fuolastuvan go eiseválddit leat heaittihan guovllustivrraid.	I denne forbindelsen anser jeg det som bekymringsfullt at myndighetene har avviklet områdestyrene.
Ealáhusas váilu dál guovllu politihkalaš sektororgána.	Næringa mangler nå et regionalt politisk sektororgan.
Oktavuohta sihke fylkkasuohkanii ja Sámediggái lea čielgasit hedjonan (Riseth 2014).	Forbindelsen både til fylkeskommunen og Sametinget er dermed tydelig svekket (Riseth 2014).
Klimárievdamat, mat dál dáhpáhuvvet, dagahit hástalusaid boazoealáhussii (Riseth ja earát 2009), earret eará sáhttá guovlluid vuovdiluvvan, nugo Finnmárkku duoddaris, dagahit ahte guohtoneanakapasitehta unnu (Karlsen ja earát 2012).	De pågående klimaendringene skaper mange utfordringer for reindrifta (Riseth mfl.. 2009), ikke minst kan skogsutbredelsen på områder som Finnmarksvidda bidra til betydelig reduksjon av vinterbeitekapasiteten (Karlsen mfl.. 2012).
Bievlaeatnamiin lea boazodoallu ieš mii veahkeha ollu, vai ii vuovdiluva nu bahul, go doalaha doarvái guohtondeattu.	På barmarksområdene vil reindrifta selv være en viktig bidragsyter til å holde tilgroinga i sjakk gjennom å opprettholde et tilstrekkelig beitepress.
Den Herder ja earát (2004) duođaštedje ahte doppe gos leat eambbo go 3-4 bohcco juohke km, doppe ii vuovdiluvvan nu bahul Davvi-Suomas.	Den Herder mfl. (2004) viste at en reintetthet høyere enn 3–4 rein / km holder tilbake vierkratt i Nord-Finland.
Diet dutkan čađahuvvui guovlluin gos lei unnán šaddogeardi, nugo čearuin.	Denne studien var utført på områder med fattig vegetasjon.
Doppe gos lea buoret šaddogeardi, doppe sáhttet leat arvat eambbo bohccot (Olofsson & Oksanen 2005, Riseth & Oksanen 2007, Tømmervik ja earát.	På rikere berggrunn vil en kunne ha betydelig større reintall (Olofsson & Oksanen 2005, Riseth & Oksanen 2007, Tømmervik mfl..
2010) ovdal go biologalaš valljivuohta njiedjá.	2010) før det biologiske mangfoldet reduseres.
Seammás go boazoguohtun vissis mearis lea mávssolaš, vai ollu hearkkes duottaršattut cevzet (Olofsson & Oksanen 2005).	Samtidig er reinbeiting av et visst omfang viktig for at mange sårbare fjellplanter skal overleve (Olofsson & Oksanen 2005).
Daid bajit áitagiid ektui, nugo lean čilgen ovdalis, de lea jeageleatnamiid guorban ráddjejuvvon váttisvuohta boazodoalus Kárášjogas ja Guovdageainnus.	Med tanke på de overordnede truslene som jeg har skissert ovenfor, er reindriftas overbeiting av lavbeitene i Karasjok og Kautokeino et begrenset problem.
Lea maid dehálaš muitit daid vuordemeahttumis positiivvalaš bohtosiid maid gozihanprográmma dagai dáin jeageleatnamiin: Ođđasit šaddan dáhpáhuvai mihá jođáneabbo go ovdalaš dutkamat dadje (Tømmervik ja earát 2012).	Det er også grunn til å minne om det uventet positive resultatet fra overvåkingsprogrammet for disse lavbeitene: Gjenveksten var langt raskere enn tidligere studier tilsa (Tømmervik mfl.. 2012).
Goitge lea ágga deattuhit ahte stuora oassi Kárášjoga ja Guovdageainnu boazodoalus ii leat ekologalaš dahje ekonomalaš ceavzil.	Likevel er det grunn til å understreke at store deler av reindrifta i Karasjok og Kautokeino verken er økologisk eller økonomisk bærekraftig.
Guorban jeageleatnamat dagahit (nugo Suomas) ahte lassibiebman lea lassánan earret eará suinniiguin, mii media bokte lea beaggán ahte lea šaddagoahtán birasváttisvuohtan.	De sterkt reduserte lavbeitene fører også (som i Finland) til økende tilleggsforing, bl.a. med silo, som også har fått medieoppslag som et begynnende miljøproblem.
Diet ja lassigollu mii dainna šaddá, mielddisbuktá ahte boazodoalus ii leat šat dat ovdamunni ahte lea heivehuvvon birget dušše dainna lunddolaš guohtumiin.	I tillegg er det en stor ekstrakostnad, og det bringer reindrifta ut av den fordelaktige tilpasninga med kun å være avhengig av naturlig beite.
Lean maid fuolastuvvan dainna go eiseválddiid stivrenáŋgirvuohta sáhttá mielddisbuktit botnjat eret dain dárbbašlaš proseassain, main mearrida bajimus boazologuid ja unnideapmái.	Jeg har også framført en bekymring for at myndighetenes styringsiver kan medføre en avsporing fra de nødvendige prosessene med reintallsfastsetting og reduksjon.
Berrešii baicca bargat dan guvlui ahte gávnnahit luohtehahtti vugiid mas buohkaide lea ávki.	Søkelyset burde i stedet rettes mot å finne tillitsskapende metoder for reduksjon hvor alle aktører kunne komme positivt ut.
Fertet maid eambbo fokus leat dálveguohtoneatnamiid ektui.	Dessuten bør man se nærmere på vinterbeiteområdene.
Nordlánddas ja Tromssas lea golbma stuora váttisvuođa.	Nordland og Troms har tre store problemer.
Vuosttáš lea váttis dálvvit.	Det ene er vanskelige vintre.
Dan oasis mainna sáhttá juoidá dahkat lea oččodit sihkkarit dálveguohtoneatnamiid Ruoŧas Norgga-Ruoŧa boazoguohtonkonvenšuvnna bokte.	Den delen av det man i hvert fall kan gjøre noe med, er å få økt tilgang til sikrere vinterbeiter i Sverige gjennom den norsk-svenske reinbeitekonvensjonen.
Nubbi ges lea ahte áibbas unnán ávkin atnet geasseguohtonresurssain.	Det andre er en altfor liten utnytting av sommerbeiteressursene.
Dien sáhtášii čoavdit go Ruoŧa boazosápmelaččat beasašii guođohit dain eatnamiin. Dien ferte maid Norgga-Ruoŧa boazoguohtonkonvenšuvnna bokte čoavdit.	Dette kan også løses gjennom å øke svenske reindriftssamers bruk av sommerområdene – også dette gjennom den norsk-svenske reinbeitekonvensjonen.
Danne lea hui dárbu ahte eiseválddit čuovvolit sámi bargojoavkku barggu, maid Norgga Sámediggi lea jođihan, vai oažžu ratifiseret konvenšuvnna nugo sámi oasálaččat leat soahpan.	Det er derfor svært viktig at myndighetene følger opp arbeidet til den samiske arbeidsgruppa ledet av Sametinget i Norge og får ratifisert konvensjonen slik de samiske partene er blitt enige om.
Goalmmát váttisvuohta lea boraspire lassáneapmi.	Det tredje problemet er veksten i rovdyrstammene.
Davvi-Trøndelagas lea dát váttisvuohta ain stuorit go Nordlánddas ja Tromssas, ja lea maid hui stuora váttisvuohta vel Lulli-Trøndelagas / Hedemárkkus maid.	I Nord-Trøndelag er dette problemet enda større enn i Nordland og Troms, og det er også et klart problem i Sør-Trøndelag / Hedmark.
Lea hui čielgasit dárbu ollu unnidit boraspiriid, vai fas olahit ceavzilvuođa dan dássái go lea vejolaš dain guovlluin.	Det er helt nødvendig med en betydelig reduksjon av rovdyrstammene for å gjenvinne bærekrafta på det nivået som er mulig i disse områdene.
Trollheimen boazodoallu dárbbaša viidát rámmaid (Danielsen og Riseth 2010).	Reindrifta i Trollheimen trenger romsligere rammer (Danielsen og Riseth 2010).
Boazoservviid boazodoalus ii leat materiálain sáhttán oaidnit ceavzilvuođaváttisvuođaid.	Materialet har ikke kunnet bringe fram bærekraftproblemer i tamreinlagenes reindrift.
Oainnán dat deháleamos ceavzilvuođaváttisvuođat, mat boazoealáhusas leat, leat olgguldas dilálašvuođat, nugo sisabahkkemat guohtoneatnamiidda, ja boraspirepolitihkka mii ii váldde vuhtii luonddu ealáhusaid.	Jeg anser at det vesentlige av reindriftas bærekraftproblemer skyldes ytre forhold som generelt og økende press på driftsarealene og en rovdyrpolitikk som ikke tar hensyn til naturbaserte næringer.
Stuora oassi Guovdageainnu ja Kárášjoga boazodoalus ii leat ekologalaš ja ekonomalaš balánssas.	Store deler av reindrifta i Kautokeino og Karasjok er i økologisk og økonomisk ubalanse, men tilpasningen av reintallet kan ikke skje på en anstendig og effektiv måte uten at myndighetene respekterer reindriftssamenes kultur og selvbestemmelse i samsvar
Boazologu heiveheapmi gal ii sáhte dáhpáhuvvat ávddalaš ja beaktilis vugiin, nu guhká go eiseválddiid eai doahttal boazosápmelaččaid kultuvrra ja iešmearrideami, nugo Norga lea riikkaidgaskasaččat geatnegahtton.	~ 97 ~ med Norges internasjonale forpliktelser.
Guovllustivrraid heaittiheapmi dáhpáhuvai goitge, vaikko sihke NBR ja Sámediggi garrasit vuosttaldedje.	Nedleggingen av områdestyrene skjedde på tross av tydelige protester fra både NRL og Sametinget.
Vai boazodoalu lea ceavzilvuohta, de ávžžuhan čuovvovaččat: Eiseválddit fertejit boahtte Stuoradiggedieđáhusas boazodoalu ceavzilvuođa birra ovddidit politihka, mii čielgaseappot gáhtte boazodoalu doaibmaguovlluid.	For å styrke bærekrafta i reindrifta vil jeg tilrå følgende: Myndighetene må benytte den kommende stortingsmeldinga om bærekraft i reindrifta til å utvikle en politikk for å styrke beskyttelsen av reindriftas driftsområder.
Eiseválddit fertejit maid deattuhit man positiivvalaš lea go boazodoallu doalaha rabas eanadagaid ja biodiversitehta.	Myndighetene må også vektlegge reindriftas positive bidrag til å opprettholde et åpent landskap og biodiversitet.
Konsultašuvdnaortnet mii álggahuvvui 2005, ferte eambbo aktiivvalaččat geavahuvvot, vai ovddida geatnegahtton gulahallama boazosápmelaččaiguin, NBR ja Sámedikkiin.	Konsultasjonsordningen som ble etablert i 2005, må brukes mer aktivt for å utvikle en forpliktende dialog med reindriftssamene, NRL og Sametinget.
Dat livčče eambbo nugo eiseválddit leat gaskariikkalaččat geatnegahtton.	Det vil være mer i samsvar med myndighetenes internasjonale forpliktelser.
Eiseválddit fertejit Finnmárkku boazodollui ja boazodoallo orgánaide addit ráfi mearridit doaibmanjuolggadusaid ja nu maid unnidit boazologu.	Myndighetene må gi reindrifta i Finnmark og reindriftas organer ro til å fastsette bruksregler og påfølgende reduksjon av reintall.
Gulahallan ovddida guovttebealat luohttámuša ja ovddida buriid miellaguottuid.	Dialog fremmer gjensidig tillit, og det utvikler gode holdninger.
Sámi bargojoavku, maid Norgga Sámediggi jođihii, árvalii boazoguohtonkonvenšuvnna Ruoŧain. Dan ferte ohcat ratifiserejuvvot ja doibmii bidjat jođáneamos lági mielde.	Forslaget fra den samiske arbeidsgruppa ledet av Sametinget i Norge til ny reinbeitekonvensjon med Sverige må søkes ratifisert og iverksatt snarest.
Eiseválddit fertejit hábmet boraspirepolitihka, mii čielgaseabbo vuhtiiváldá boazoealáhusa ja eará guohtoneana geavaheddjiid.	Myndighetene må utforme en rovdyrpolitikk som tar mye klarere hensyn til reindrifta og andre beitebrukere.
Referánssat Berg, Bård A. 1990.	Referanser Berg, B. A. (1990).
Myndighetenes behandling av konflikten mellom reindriftssamer og bønder i Nordland, Trøndelag og det søndenfjeldske på 1880 og 1890-tallet.	Myndighetenes behandling av konflikten mellom reindriftssamer og bønder i Nordland, Trøndelag og det søndenfjeldske på 1880- og 1890-tallet.
En undersøkelse med utgangspunkt i forarbeider og innstillinger fra Lappekommisjonene av 1889 og 1892.	En undersøkelse med utgangspunkt i forarbeider og innstillinger fra Lappekommisjonene av 1889 og 1892.
Hovedoppgave i historie.	Hovedoppgave i historie.
Institutt for samfunnsvitenskap.	Institutt for samfunnsvitenskap.
Universitetet i Tromsø.	Tromsø: Universitetet i Tromsø.
Våren 1990.	Bitustøyl, K. (2013).
Bitustøyl, Kjell (2013) Sørsamiske kulturimpulsar i sør- ei underkjent historie.	Sørsamiske kulturimpulsar i sør – ei underkjent historie.
I: Fossum, Birgitta (red) Åarjel – saemieh.	I: B. Fossum (red..) Åarjel – saemieh.
Samer i sør.	Samer i sør.
Årbok nr. 11.	Årbok nr. 11.
Saemien Sijte 50 år.	Saemien Sijte 50 år, s. 59–71.
Saemien Sijte. Snåsa:59-71.	Snåsa: Saemien Sijte.
Danell, Öje (2010). ”	Danell, Ö. (2010).
Renskötseln och rovdjuren. ”	Renskötseln och rovdjuren.
Rangifer Report 14: 78-79.	Rangifer Report 14, s. 78–79.
Danielsen, Inge Even & Riseth, Jan Åge (2010): Sikring av en bærekraftig reindrift i Trollheimen.	Danielsen, I.E., og Riseth, J. Å. (2010). Sikring av en bærekraftig reindrift i Trollheimen.
Gjennomgang og vurdering av den driftsmessige situasjonen.	Gjennomgang og vurdering av den driftsmessige situasjonen.
Utredningsoppdrag for Landbruks- og Matdepartementet.	Utredningsoppdrag for Landbruks- og matdepartementet.
Rapport 11/2010.	Rapport 11/2010.
Norut Tromsø. Tromsø.	Tromsø: Norut Tromsø.
den Herder, M., Virtanen, R.,& Roininen, H., 2004.	den Herder, M., Virtanen, R., og Roininen, H. (2004).
Effects of reindeer browsing ontundra willow and its associated insect herbivores.	Effects of reindeer browsing on tundra willow and its associated insect herbivores.
Journal of Applied Ecology, 41, 870–879.	Journal of Applied Ecology, 41, s. 870–879.
Fjellheim, Sverre. 2012.	Fjellheim, S. (2012).
Gåebrien Sijte- en sameby i Rørostraktene.	Gåebrien Sijte – en sameby i Rørostraktene.
Røros.	(1904).
Gundersen, F. og J. Å. Riseth (2013):Diskurser om utviklingen av reindriften, samiske	Kosmo, A. J., og Lenvik, D. (1985). Ressurstilpasningen i reindriften. Landbruksøkonomisk Forum, 2/85:23–27. Lenvik, D. (1989). Utvalgsstrategi i reinflokken.
~ 103 ~ 5 Mii dáhpáhuvvá mearrasámi vuonaid guolástusaiguin ?	5 Hva skjer med fiskeriene i de sjøsamiske fjordene ?
Else Grete Broderstad, dr. polit. fágalaš jođiheaddji, Sámi dutkamiid guovddáš, UiT Norgga árktalaš universitehta	Else Grete Broderstad, dr.polit. faglig leder, Senter for samiske studier, UiT Norges arktiske universitet
Einar Eythórsson, dr. polit, seniordutki, Norgga Kulturmuitodutkama Instituhtta	Einar Eythórsson, dr.polit, seniorforsker, Norsk institutt for kulturminneforskning
Čoahkkáigeassu: Dán artihkkalis geahčadit riddo- ja vuotnaguolásteami ovdáneami Finnmárkku ja Davvi	Sammendrag:
Romssa suohkaniin main leat mearrasámi ássit, dan vuođul maid lohkat Guolástusdirektoráhta statistihkas sálažiid ja smávit guolástanfatnasiid birra ja SGD:a statistihkas suohkaniid guolásteddjiidloguin.	I denne artikkelen ser vi på utviklingen i kyst- og fjordfisket i kommuner med sjøsamisk befolkning i Finnmark og Nord-Troms ut ifra Fiskeridirektoratets statistikk over fangster og antall mindre fiskefartøyer og SSBs statistikk over antall fiskere etter kommune.
Finnmárkku ja Davvi-Romssa dáfus, go geahččá daid oktan joavkun, lea čielga njieddji trenda logus guollefatnasiin vuollel 11 mehtera ja guolásteddjiidlogus (sihke joavku I:s ja joavku II:s) eanaš riddosuohkaniin.	For Finnmark og Nord-Troms sett under ett er det en klar nedadgående trend i antall fiskebåter under 11 meter og antall fiskere (både gruppe I og gruppe II) i de fleste kystkommuner.
Njiedjan vuhtto erenoamážit áigodagas maŋŋel jagi 2000.	Nedgangen er særlig tydelig i perioden etter 2000.
Spiehkastagat oppalaš govas leat guolástusat «gonagasreabbáguovllusš; vuotnasuohkanat nuorttabealde Davvinjárgga.	Et unntak fra dette generelle bildet er fiskeriene i «kongekrabbeområdetš; fjordkommuner øst for Nordkapp.
Doppe lea lohku fatnasiin, vuollel 11 mehtera, guolásteddjiidlohku ja bivdosálašárvu, sihke gonagasreabbá- ja dorskebivddus, lassánan áiggis maŋŋel 2008.	Der har antall båter under 11 meter, antall fiskere og fangstverdi, både når det gjelder kongekrabbe og torsk, økt i tiden etter 2008.
Ovdáneapmi Nuorta-Finnmárkkus čájeha ahte vuotnaguolásteapmi ain sáhttá leat geasuheaddji fidnoválljen ja elešis ealáhus jus rámmaeavttut leat sajis.	Utviklingen i Øst-Finnmark viser at fjordfiske fortsatt kan framstå som et attraktivt yrkesvalg og en livskraftig næring hvis rammebetingelsene legges til rette.
Seammás čájehit logut, go geahččá Finnmárkku ja Davvi-Romssa oktan joavkun, ahte smávvaskáláguolásteamis lea ovdáneapmi leamaš balddihahtti negatiiva jo guhkit áiggi.	Samtidig viser tallene for Finnmark og Nord-Troms sett under ett at utviklingen i småskalafisket har vært urovekkende negativ over lengre tid.
Čoavddus min oaivilis ii leat bidjat struktureriid smávimus fatnasiidda, mii vel lasi dáidá unnidit dán fanasjoavkku ja jávkadit guolástanvuoigatvuođaid vuonaid báikegottiin.	Løsningen er etter vårt syn ikke å innføre strukturkvoter for de minste båtene, som ytterligere vil redusere denne flåtegruppen og fjerne fiskerettigheter fra lokalsamfunnene i fjordene.
Stuorámus hástalus, go jurdda lea nannet ássama vuođu mearrasámi vuotnaguovlluin, lea baicca čoavdit vuostáiváldinváttisvuođaid, vai smávvaskáláguolásteddjiin leat sihkkaris ja diehttevaš vuovdinvejolašvuođat lagasguovlluineaset.	Den største utfordringen med tanke på å styrke grunnlaget for bosettingen i de sjøsamiske fjordområdene er derimot å løse mottaksproblemene, slik at småskalafiskerne har sikre og forutsigbare leveringsmuligheter i sine nærområder.
5.1 Álggahus	5.1 Innledning
Artihkal lea muhtin muddui huksejuvvon ovddeš dutkamiid vuođul das movt mearrasámi báikegottit Porsáŋggus ja Várjjagis (Unjárgga gielddas) leat responderen ekologalaš nuppástuvvamiidda ja molsašuvvamiidda vuotnaguolásteami hálddašeamis (Broderstad ja Eythórsson 2014).	Artikkelen bygger til dels på en tidligere studie av hvordan sjøsamiske lokalsamfunn i Porsanger og Varanger (Nesseby kommune) har respondert på økologiske endringer og endringer i forvaltningen av fisket i fjordene (Broderstad og Eythórsson 2014).
Responsan dán oktavuođas ipmirdit leat ovdáneapmi guolásteddjiidlogus joavku I:s ja joavku II:s áigodagas 1983-2013.	Med respons forstår vi her utviklingen i antall fiskere i gruppe I og gruppe II i perioden 1983–2013.
Leat válljen guovdilastit unnimus fatnasiid – lohku fatnasiin vuollel 11 mehtera, mat gullet dáidda suohkaniidda, ja daid bivdosállašiid	Vi har valgt å sette søkelys på de minste båtene – antall fartøy under 11 meter tilhørende disse kommunene, samt verdien av deres leveranser.
Giite Bjørn Hatteng veahki ovddas govvosiiguin mat čájehit ovdáneami váldo- ja liigeámmátguolásteddjiid logus.	Takk til Bjørn Hatteng for hjelp til figurene som viser utviklingen i antall hoved- og biyrkefiskere.
~ 104 ~ árvvuid. Materiála sisttisdoallá maiddái eará válljejuvvon suohkaniid Finnmárkkus ja DavviRomssas.	~ 101 ~ trend i antall fiskebåter under 11 meter og antall fiskere (både gruppe I og gruppe II) i de fleste kystkommuner.
Lohkomateriála maid dás čájehit, leat viežžan Guolástusdirektoráhtas.	Nedgangen er særlig tydelig i perioden etter 2000.
Njiedjan lea erenoamáš čalbmáičuohcci áigodagas maŋŋel 2000, muhtin suohkaniin lea njiedjan mearkkašahtti jagis 2002 gitta 2004 rádjái, mii sáhttá čadnon hilgunortnegii mii bidjui johtui 2002 rájes.	I noen kommuner er det en påfallende nedgang fra 2002 til 2004, som kan ha sammenheng med kondemneringsordningen som ble iverksatt fra 2002.
Vássán viđa jagis oaidnit ahte smávit fatnasiid logu ja guolásteddjiidlogu njiedjan lea bisánan dahje jorggihan guovlluin nuorttabealde Davvisiidda, erenoamážit vuotnasuohkaniin Porsáŋggus, Deanus ja Unjárggas.	For de siste fem årene ser vi at nedgangen i antall mindre fartøyer og fiskere har stoppet opp eller snudd i området øst for Nordkapp, spesielt i fjordkommunene Porsanger, Tana og Nesseby.
Rahpaseappot lohpi gonagasreabbábivdui fatnasiidda vuollel 11 mehtera orru čilgehussan dasa, go jo eat oainne sullasaš trenda suohkaniin Oarje-Finnmárkkus ja Davvi-Romssas.	Åpnere adgang til fiske etter kongekrabbe for fartøygruppen under 11 meter ser ut til å forklare dette, siden vi ikke ser tilsvarende trend i kommuner i Vest-Finnmark og Nord-Troms.
Guollefatnasat joavku I:s, beassanráddjejuvvon joavku mas fanaskvohtat, lea juhkkojuvvon njealji guhkkodatjovkui, 21-28 mehtera, 15-21 mehtera, 11-15 mehtera ja vuollel 11 mehtera.	Fiskefartøyer i gruppe I, adgangsbegrenset gruppe med fartøykvoter, er delt opp i fire lengdegrupper, 21–28 meter, 15–21 meter, 11–15 meter og under 11 meter.
Golbma vuosttaš joavkku leat fátmmastuvvon nu gohčoduvvon strukturearreortnegii, mii mielddisbuktá ahte guovtti fatnasa eriid sáhttet bidjat oktii go nuppi fatnasa bistevaččat heaittihit guolásteamis.	De tre førstnevnte gruppene er inkludert i den såkalte strukturkvoteordningen, som betyr at kvoter fra to fartøyer kan slås sammen når ett av dem tas permanent ut av fisket.
Joavku vuollel 11 mehtera lea otná dilis váldon eret strukturearreortnegis, muhto Ráđđehus lea 2014 giđa evttohan ahte dán joavkku maiddái galgá fátmmastit ortnegiin.	Gruppen under 11 meter er pr. i dag unntatt fra strukturkvoteordningen, men Regjeringen har våren 2014 foreslått at denne gruppen også skal inkluderes i ordningen.
Fatnasat joavku II:s, rabas joavku, guolástit joavkoeriin.	Fartøyer i gruppe II, åpen gruppe, fisker på en gruppekvote.
Joavku II galgá dahkat vejolažžan guolástit eará ealáhusaiguin sparrolaga, mii lea leamaš dábálaš birgenláhki mearrasámi guovlluin.	Gruppe II skal gjøre det mulig å fiske i kombinasjon med andre næringer, noe som har vært en vanlig tilpasning i sjøsamiske områder.
Mearrasámi vuotnaguovlluin lea dábáleamos fanasmálle šárka vuollel 11 mehtera guhku, juogo joavku I:s (ollesáiggeguolásteaddjit) dahje joavku II:s (oasseáiggeguolásteaddjit).	I de sjøsamiske fjordområdene er den vanligste fartøytypen en sjark under 11 meters lengde, enten i gruppe I (heltidsfiskere) eller gruppe II (deltidsfiskere).
Guolástanlobi reguleremat mat gusket fatnasiidda vuollel 11 mehtera goappaš joavkkuin, erenoamážit joavku II:i, leat danin hui dehálaččat mearrasámiguovlluid guolásteapmái.	Reguleringer av adgangen til fiske for båter under 11 meter i begge grupper, men spesielt i gruppe II, er derfor svært viktige for fisket i de sjøsamiske områdene.
5.2 Porsáŋgu ja Várjjat	5.2 Porsanger og Varanger
Vuohki movt báikkálaš riddoservvodagat gieđahallet nuppástuvvamiid, ja man muddui sii vedjet bisuhit báikkálaš guolásteami, muitala juoidá das makkár vejolašvuođat gávdnojit vuosttildit rievdamiid mat áitet dáid báikegottiid eksisteanssa.	Måten lokale kystsamfunn håndterer endringer på, og hvorvidt de er i stand til å opprettholde et lokalt fiske, sier noe om hvilke muligheter som finnes for å stå imot endringer som truer eksistensen til disse lokalsamfunnene.
Ollu báikegottit riddoguovlluin leat vásihan hirbmat rievdamiid vássán 30 jagis.	Mange lokalsamfunn i fjordområder har gjennomgått dramatiske endringer de siste 30 årene.
Muhtumiid dáin rievdamiin orrot leamen veadjemeahttumat máhcahit, negatiiva ipmárdusas.	Noen av disse endringene ser ut til å være irreversible i en negativ forstand.
Muhto muhtimin nagodit báikegottit heivehit iežaset, dahje vaikko ávkkástallat rievdamiin jus eavttut leat sajis.	Men i noen tilfeller kan lokalsamfunnene tilpasse seg, eller til og med dra nytte av disse endringene hvis forutsetningene for dette er til stede.
Bajábealde namuhuvvon artihkkalis (Broderstad ja Eythórsson 2014) sirret gaskal birgenstrategiijaid mat gustojit oanehit áigodahkii (oaneheappo go 10 jagi) ja heivehanstrategiijaid main lea guhkit áiggegaskkadat.	I ovennevnte artikkel (Broderstad og Eythórsson 2014) gjør vi et skille mellom mestringsstrategier som gjelder for en kortere periode (kortere enn ti år) og tilpasningsstrategier som har et lengre tidsspenn.
Oanehis áigegeahčasteamis gieđahallet báikkálaččat nuppástuvvamiid dainna lágiin ahte gávdnet eará bargguid dan bottu go vurdet buoret áiggiid, vai oalle johtilit fas besset máhccat guolásteapmái.	På kort sikt håndteres endringene lokalt ved at folk finner andre jobber i påvente av bedre tider, slik at de relativt raskt kan returnere til fisket.
Seammás sáhttet eiseválddit bidjat johtui heahtedillegoahcci doaibmabijuid.	Samtidig kan myndighetene gripe inn med krisehemmende tiltak.
Jus rievdamat orrot bistevaččat, de gáibiduvvojit eanet bissovaš heiveheamit.	Hvis endringene framstår som varige, kreves det mer permanente tilpasninger.
Dakkár eanet bissovaš heiveheamit báikegoddedásis gáibidit ovttasbarggu gaskal ollu oasálaččaid maiddái regionála ja našunála Geahča maiddái Guolástus- ja riddodepartemeantta fáktáárkkaid C-7-2 og C-8-1.	Slike mer permanente tilpasninger på lokalsamfunnsnivå krever samhandling med mange aktører også på regionalt og nasjonalt nivå.
Eiseválddiid doaimmat rievdadit rámmaeavttuid lea ollu dilálašvuođain ovdehussan heiveheapmái.	En forutsetning for tilpasning er i mange tilfeller at myndighetene griper inn for å endre i rammebetingelsene.
Dás eat áiggo lagabui geahččat dán teorehtalaš rámmavuogádaga.	Vi vil ikke gå nærmere inn på dette teoretiske rammeverket her.
Čiekŋaleappo guorahallan das movt dakkár strategiijaid leat vuolggahan iešguđetlágán dásiin áiggiid čađa, gáibida eanet dutkama.	En dypere analyse av hvordan slike strategier er blitt initiert på ulike nivåer over tid, krever videre forskning.
5.3 Ekologalaš nuppástuvvamat	5.3 Økologiske endringer
Vuotnavuogádagat Porsáŋggus ja Várjjagis leat vásihan mihtilmas ekologalaš nuppástuvvamiid vássán golmma logijagis.	Fjordsystemene i Porsanger og Varanger har gjennomgått markante økologiske endringer gjennom de siste tre tiårene.
Anita Maurstad ja Jan Sundet (1998) leaba ráhkadan kártta mii vuollelis oidno.	Kartet under er laget av Anita Maurstad og Jan Sundet (1998).
Dan vuođđun leat jearahallamat guolásteddjiiguin 1996:s, ja muitala riddodorski ja gođđadorski aktiiva gođđosajiin gaskamuttus 1990-logu, ja guorranan dahje guolásteami dihte gurrejuvvon gođđobáikkiin.	Det er basert på intervjuer med fiskere i 1996, og forteller om aktive gyteplasser for kysttorsk og skrei på midten av 1990-tallet, og om forlatte eller utfiskede gyteplasser.
Vaikko gođđosajiid oppalašgovva árvideamis ii leat ollislaš, de aŋkke addá oppalašgeahčastaga vuonaid báikkálaš gođđama lávdamis ja guolásteami dihte gurrejuvvon / guđđojuvvon gođđobáikkiid mahtodagas.	Selv om oversikten over gyteplasser trolig ikke er fullstendig, gir den et oversiktsbilde av utbredelsen av lokal gyting i fjordene og omfanget av utfiskede / forlatte gyteplasser.
Goappaš vuonain leat leamaš sullasaš nuppástuvvamat, muhto eai aktanis.	I begge fjordene har det skjedd lignende endringer, men ikke samtidig.
Jearahallamiid vehkiin, maid Fávllis prošeavttaid dutkit dahke Porsáŋggus, ja analysa Johan Albert Kalstada jearahallanmateriálas Várjjagis (Kalstad, Bjørklund ja Eythórsson 2011), sáhttit juohkit dán guovtti vuona ekologalaš nuppástuvvamiid njealji šláddjii.	Ved hjelp av intervjuer fra Porsanger, foretatt av forskere i Fávllis-prosjektene og en analyse av et intervjumateriale fra Varanger etter Johan Albert Kalstad (Kalstad, Bjørklund og Eythórsson 2011), kan vi dele de økologiske endringene i disse to fjordene inn i fire kategorier.
Das lea sáhka: 1) dealjá leavvamis vuonaide, 2) riddodorski jávkamis ja gođđosajiin mat eai šat leat, 3)	Det er snakk om: 1) invasjon av grønlandssel, 2) kysttorsk som er blitt borte, og gyteplasser som ikke er mer, 3) reduksjon i tareskog og 4) kongekrabbens inntog.
Fávllis-prošeavttat / fierpmádat lea leamaš Sámi dutkamiid guovddážis, UiT Norgga árktalaš universitehtas.	Tabellen under viser at de økologiske endringene har skjedd til ulike tider.
Sámi gelbbolašvuođaguovddážat leat leamaš guovddáš oasálaččat dutkanovttasbarggus, ja nu maiddái kanadalaš ja amerihká dutkit.	Invasjonen av grønlandssel skjedde først i Varanger og nesten ti år senere i Porsanger, men grønlandsselen forsvant samtidig fra de to fjordene.
Báikkálaš ekologalaš máhttu vuonain (váldodeaddu Porsáŋgguvuonas) lea leamaš okta dutkama váldofáttáin.	Det er også forskjell når det gjelder kysttorsk; i Varanger
~ 106 ~ stárravuovddi unnumis ja 4) gonagasreappá leavvamis. Njealját rievdama orru veadjemeahttun máhcahit.	Fávllis-prosjektene / - nettverket har vært lokalisert ved Senter for samiske studier, UiT Norges arktiske universitet.
Tabealla vuollelis čájeha ahte ekologalaš rievdamat leat dáhpáhuvvon iešguđetge áiggis.	Samiske kompetansesentra har vært sentrale aktører i forskningssamarbeidet så vel som kanadiske og amerikanske forskere.
Dealjá leavvan álggii álggos Várjjagis ja goasii 10 jagi maŋŋil Porsáŋggus, muhto dealjá jávkkai aktanis dan guovtti vuonas.	Lokal økologisk kunnskap i fjorder (med hovedvekt på Porsangerfjorden) har vært et hovedtema i forskningen.
Riddodorski dáfus lea maiddái erohus, Várjjagis lei jávkosis birrasiid 10 jagi.	var den borte i omtrent ti år.
Aktanis go dorski máhcai Várjjagii, de jávkkai Porsáŋggus.	Samtidig som torsken kom tilbake i Varanger, ble den borte i Porsanger.
25 jagis ii leat máhccan, ii Leaibevuonas, iige siskelis vuonas, vaikko olggumusas vuonas soitet gođđosajit orrumin ealáskeame.	Etter 25 år er den ikke kommet tilbake, hverken til Olderfjord eller de indre deler av fjorden, selv om det kan være tegn til liv på gytefelt i ytre del av fjorden.
Stárravuovdi jávkkai goappaš vuonain, ja lea muhtin muddui šaddan fas Várjjagis, muhto ii Porsáŋggus.	Tareskogen forsvant i begge fjordene og er delvis kommet tilbake i Varanger, men ikke i Porsanger.
Várjjagii bođii gonagasreabbá 1990-logu álggus ja ádjánii 10 jagi ovdalgo reabbá joavddai Porsáŋgui.	I Varanger kom kongekrabben på begynnelsen av 1990-tallet, og det tok ti år før krabben nådde Porsanger.
Gonagasreabbá navdet orron guvlui.	Kongekrabben er antatt å være kommet for å bli.
Tabealla 5.1 Skoválaš oppalašgovva ekologalaš rievdamiin Várjjagis ja Porsáŋggus 1979 rájes Várjjat Porsáŋgu Áigodat Máhcaheaddji / Ii máhcaheaddji Áigodat Máhcaheaddji / Ii máhcaheaddji	Tabell 5.1 En skjematisk oversikt over økologiske endringer i Varanger og Porsanger siden 1979 Varanger Porsanger Tidsperiode Reversibel / Irreversibel Tidsperiode Reversibel / irreversibel Invasjon av grønlandssel 1979–1989 Reversibel 1987–1989 Reversibel Kysttorsk og gytefelt blitt borte 1979–1989 Reversibel 1987– Irreversibel ?
Stárravuovddi unnun 1980-lohku Máhcaheaddji 1980-lohku Gonagasreabbá leavvan 1990- Ii máhcaheaddji 2000- Ii máhcaheaddji	Reduksjon i tareskog 1980-tallet Reversibel 1980-tallet Invasjon av kongekrabbe 1990– Irreversibel 2000– Irreversibel
5.4 Rievdamat guolástushálddašeamis ja politihkas	5.4 Endringer i fiskeriforvaltning og politikk
Nuppástuvvamat guolástuspolitihkas ja hálddašeamis gusket sihke stuorát reforpmaide ja doaibmabijuide guovdilaston šlájaide ja guovlluide.	Endringer i fiskeripolitikk og forvaltning handler både om større reformer og om tiltak som er spisset mot arter og regioner.
Vuođđun rievdademiide maid leat bidjan johtui leat molsašuddi motiivvat, nugo responsa ekologalaš nuppástuvvamiidda, resursasuodjaleapmi ja ráfáidahttinjearaldagat, dáhttu bajidit ekonomalaš dinema ja resurssajuogadanjearaldat.	Endringene har vært iverksatt basert på varierende motiver som respons på økologiske endringer, ressursvern og fredningsspørsmål, ønske om økt økonomisk inntjening og ressursfordelingsspørsmål.
Mii leat válljen guovdilastit njealje hálddašanrievdama main lea leamaš mearkkašupmi báikkálaš guolástusaide dan guovtti vuonas.	Vi har valgt å legge vekt på fire forvaltningsendringer som har hatt betydning for lokale fiskerier i de to fjordene.
1) Individuála fanasearreortnega ásaheapmi 1990:s, riddofatnasiid váste.	Innføring av den individuelle fartøykvoteordningen for kystflåten i 1990.
2) Hilgunortnet 2002-2009. 3) Gonagasreappá hálddašanráđđema gárgedeapmi 2002-2008. 4) Konkrehta hálddašandoaibmabijuid ásaheapmi, maid vuođđun lei mearrasámi guolástusa ja sámi báikegottiid vuhtiiváldin.	Kondemneringsordningen 2002–2009. Utviklingen av forvaltningsregimet for kongekrabben 2002–2008. Etablering av konkrete forvaltningstiltak begrunnet ut fra hensyn til sjøsamisk fiske og samiske lokalsamfunn.
Danin go mii guovdilastit fanasjoavkku vuollel 11 mehtera, de eat leat geahččan dađi eanet strukturortnega (vejolašvuohta ovttastahttit eriid), danin go dat ii leat leamaš áššáigullevaš dán fanasjovkui.	Siden vi setter søkelys på fartøygruppen under 11 meter, har vi ikke sett spesielt på virkningene av strukturordningen (muligheten til å slå sammen kvoter), i og med at den ikke har vært aktuell for denne fartøygruppen.
Guolásteaddjit ja guolástusservodagat fertejit heivehit iežaset, ja responderet, nuppástuvvamiidda guolástuspolitihkas ja hálddašeamis, lassin ekologalaš nuppástuvvamiidda, guollemárkana rievdamiidda ja lagasguovllu guollevuostáiváldindilálašvuhtii.	Fiskere og fiskerisamfunn må forholde seg til og respondere på endringer i fiskeripolitikk og forvaltning i tillegg til økologiske endringer, endringer i markedet for fisk og mottakssituasjonen i nærområdet.
Regionála resursaváili dahje guollevuostáiváldimiid vátnun sáhttá danin čuohcat báikkálaš ovdáneapmái.	Regional ressurssvikt eller bortfall av fiskemottak kan derfor virke inn på utviklingen lokalt.
Stuorát statistihkalaš materiálas lea vejolaš oaidnit guolástuspolitihka ja hálddašeami nuppástuhttimiid váikkuhusaid.	I et større statistisk materiale er det mulig å se utslag av endringer i fiskeripolitikk og forvaltning.
Buohtastahttimat gaskal Porsáŋggu, Deanu ja	Sammenligningen mellom Porsanger, Tana og Nesseby og andre utvalgte fjordområder og fiskevær i Finnmark og Nord-Troms viser likheter og ulikheter i tallmaterialet, og kan si noe om hvordan de ulike mestrings- og tilpasningsstrategiene har virket.
~ 107 ~ Unjárgga ja eará válljejuvvon vuotnaguovlluid ja guollebivdohápmaniid Finnmárkkus ja Davvi-Romssas čájehit ovttalágánvuođaid ja erohusaid lohkomateriálas, ja sáhttet muitalit juoidá das movt iešguđetlágán birgehallan- ja heivehanstrategiijat leat doaibman.	5.4.1 Fartøykvoteordningen
Fanasearreortnega álggahedje vástádussan nuortadavvi-atlánta dorskemáddodaga duođalaš njiedjamii.	Fartøykvoteordningen ble innført som en respons på en alvorlig nedgang i den nordøstatlantiske torskebestanden.
Eaktun oažžut nu gohčoduvvon fanaseari lei ahte fanas galggai bivdán dihto meari dorski vássán golmma jagis gitta 1989 rádjái.	Vilkåret for å få en såkalt fartøykvote var at fartøyet hadde fisket et visst kvantum torsk i de tre foregående årene fram til 1989.
Finnmárkkus lei daid jagiid maiddái njuorjoleavvan, mii dagahii ahte dorskeálvvut ledje unnit.	I Finnmark var dette også år med selinvasjon, som førte til at torskefangstene ble små.
Danin čujuhuvve eanaš smávvaskáláguolásteaddjit maksimálaearreortnegii (joavku II) mii mielddisbuvttii unnán bivdosálašvejolašvuođaid, erenoamážit vuosttaš jagiid maŋŋel 1990.	Dermed ble de fleste småskalafiskerne i Finnmark henvist til en maksimalkvoteordning (gruppe II) som innebar små fangstmuligheter, spesielt i de første årene etter 1990.
Dán dilálašvuođa olis livččii sáhttán vuordit fáhkka njiedjama guolásteddjiidlogus álggogeahčen 1990-logus.	Gitt denne situasjonen kunne man forventet en brå nedgang i antall fiskere på begynnelsen av 1990-tallet.
Goitge oaidnit Guolástusdirektoráhta lohkomateriálas ahte njiedjan guolásteddjiidlogus vatnasa guhkit áigodaga badjel, ja garraseappot njiedjan lei jagiin 2000:s 2005:a rádjái.	Imidlertid ser vi fra tallmaterialet til Fiskeridirektoratet at nedgangen i antall fiskere strekker seg over et lengre tidsrom, med en sterkere nedgang i årene 2000 til 2005.
Govvosis vuolábealde, mii čájeha ovdáneami guolásteddjiidlogus Unjárgga, Deanu ja Porsáŋggu suohkaniin 1983-2013, vuosihuvvo čielgasit ahte garraseamos njiedjan guolásteddjiidlogus joavku II:s bođii 2000-logus.	Fra figuren under, som viser utviklingen i antall fiskere i kommunene Nesseby, Tana og Porsanger fra 1983 til 2013, går det klart fram at den største nedgangen i antall fiskere i gruppe II kom på 2000-tallet.
Govus 5.2 Guolásteddjiidlohku joavku I:s ja joavku II:s Unjárggas, Deanus ja Porsáŋggus, 1983-2013 (Guolástusdirektoráhtta)	Figur 5.2 Antall fiskere i henholdsvis gruppe I og gruppe II i Nesseby, Tana og Porsanger, 1983–2013 (Fiskeridirektoratet)
Porsáŋggu dáfus čájehit logut ahte guolásteddjiidlogus lei mearkkašahtti njiedjan maiddái jagiin ovdal 1990.	Når det gjelder Porsanger, viser tallene at det var en betydelig nedgang i antall fiskere også i årene før 1990.
Das maŋŋil njiejai dássedit.	Senere skjedde det en jevn reduksjon.
Njiedjan Porsáŋggus váldoámmát guolásteddjiid (joavku I) gaskkas lei gaskal 1988 ja 1995 30 %.	Nedgangen i Porsanger blant hovedyrkefiskere (gruppe I) mellom 1988 og 1995 var på 30 %.
Seamma áigodagas lassánii lohku dán joavkkus Várjjagis ovcciin proseanttain.	I samme tidsperiode økte antallet i denne gruppen i Varanger med 9 %.
Liigeámmát guolásteddjiin (joavku II) lohku lassánii Unjárggas 125 %:n; 16 rájes gitta 36 rádjái seamma áigodagas.	Antallet biyrkefiskere (gruppe II) i Nesseby økte med 125 % fra 16 til 36 i samme periode.
Porsáŋggus njiejai joavku II guolásteddjiidlohku roahkka 10 %:n dán áigodagas, 38 guolásteaddjis 34 guolásteaddjái.	I Porsanger gikk antall gruppe II-fiskere ned med vel 10 % i perioden, fra 38 til 34 fiskere.
Deanus váldoámmátguolásteddjiidlohku njiejai 39 rájes 27 rádjái (-31% áigodagas 1988-1995.	I Tana gikk antallet hovedyrkefiskere ned fra 39 til 27 (– 31 % i perioden 1988–1995.
Lohku liigeámmátguolásteddjiin Deanus lassánii seammás 34 rájes gitta 42 rádjái (+34 % Olles Finnmárkkus seamma áigodagas váldoámmátguolásteddjiidlohku unnui 2222 rájes gitta 1650 rádjái, njiedjan mii dahká 26 % dan bottu go	Antallet biyrkefiskere i Tana økte samtidig fra 34 til 42 (+34 % I hele Finnmark ble antallet hovedyrkefiskere i samme periode redusert fra 2222 til 1650, en nedgang på 26 % mens antall deltidsfiskere økte med 9 % fra 701 til 765.
Ovdáneapmi Unjárggas lei danin iešlágán muđui Finnmárkku ektui, dan bottu go Porsáŋgu ja Deatnu bisso lagabus fylkagaskameari.	Utviklingen i Nesseby var derfor utypisk sammenlignet med resten av Finnmark, mens Porsanger og Tana var nærmere fylkesgjennomsnittet.
Jagi 1995 rájes gitta 2005 rádjái lei garra njiedjan joavku II:s sihke Porsáŋggus ja Várjjagis, namalassii 80 % ja 74 %.	Fra 1995 til 2005 var det stor nedgang i gruppe II både i Porsanger og Varanger, på henholdsvis 80 % og 74 %.
Dán áigodagas goasii beliin unnui váldoámmátguolásteddjiidlohku Porsáŋggus, Unjárggas njiejai dat joavku 20 %:n.	I denne perioden ble antall hovedyrkefiskere i Porsanger nesten halvert. I Nesseby var det en reduksjon på 20 % i denne gruppen.
Govus 5.2 čájeha aŋkke ahte ovdáneapmi jorggihii jagiin 2010-2012, njiedjan jorggihii buot golmma suohkanis; gárte eanet guolásteaddjit sihke joavku I:i ja joavku II:i.	~ 105 ~ Figur 5.2 viser imidlertid at utviklingen tok en ny vending i årene 2010–2012. Nedgangen snudde i alle de tre kommunene; det ble flere fiskere i både gruppe I og gruppe II.
Ákkaid dán molsašupmái geahččat maŋibus.	Vi kommer tilbake til årsakene til dette.
Govus 5.3 čájeha obbalaš ovdáneami guolásteddjiidlogus olles Finnmárkkus jagiin 1980 – 2011.	Figur 5.3 viser utviklingen i antall fiskere totalt, for hele Finnmark fra 1980 til 2011.
Vuostálasvuođas dasa maid livččii vuordit, jus lei nu ahte stuora oassi guolásteddjiin fáhkkestaga «bálkestuvvo gáddáiš 1990:s, de eat sáhte vuohttit fáhkka njiedjama dakkaviđe maŋŋil fanasearrevuogádaga ásaheami.	Hvis det var slik at et stort antall fiskere brått ble «kastet på landš i 1990, kunne man forvente en klar nedgang i antall fiskere like etter. Men man kan ikke lese en brå nedgang umiddelbart etter innføringen av fartøykvotesystemet.
Baicca oaidnit oalle dássedis njiedjama 1980-logu rájes gitta 2008 rádjái.	Derimot ser vi en relativt jevn nedgang fra 1980-tallet og fram til 2008.
Njiedjan orru jođáneappot áigodagas gaskal 2000 ja 2008 go buohtastahttá jagiiguin maŋŋil 1990.	Nedgangen ser ut til å gå raskere i perioden 2000 til 2008 sammenlignet med årene etter 1990.
Okta ágga dasa sáhttet leat rievdamat fanasearrevuogádagas 2000-logus mat dagahedje vejolažžan ovttastit eriid (strukturortnet), mii álggos gustui fatnasiidda mat ledje nu unnit go 15 mehtera, ja maŋŋil 11 mehtera.	En årsak kan være endringer i fartøykvotesystemet på 2000-tallet som gjorde det mulig å slå sammen kvoter (strukturordningen), som først gjaldt fartøyer ned til 15 meters lengde, og senere ned til 11 meter.
Dasa lassin čađahedje hilgunortnega jagiin 2002 gitta 2009 rádjái, fatnasiidda vuollel 15 mehtera.	I tillegg ble det gjennomført en kondemneringsordning i årene 2002 til 2009 for fartøyer under 15 meter.
Sihke strukturortnet ja hilgunortnet dagahedje ahte ollu fatnasat luhpe guolásteamis.	Både strukturordningen og kondemneringsordningen førte til at mange fartøyer ble tatt ut av fisket.
Go guolástusfatnasat vátno de dieđusge maiddái unnit guolásteddjiide lei dárbu.	Med færre fiskefartøyer blir det rimeligvis behov for færre fiskere.
Ulbmil strukturortnega ásahemiin ja smávit fatnasiid kondemneremiin lea maiddái leamašan lasihit buvttadanmuni guolástusa bargofámus.	Hensikten med innføring av strukturkvoter og kondemnering av mindre fartøyer har også vært å øke produktiviteten for arbeidskraften i fiskeflåten.
Liigeváikkuhus dakkár ortnegiin mat ovttageardánit guovdilastet guolástusa bevttolašvuođa, lea ahte muhtin guolástusservodagat nohkkojit eriin ja fatnasiin, nu ahte olles guolástusservodaga ekonomalaš vuođđu jávká.	En bieffekt av slike ordninger som ensidig fokuserer på fiskeflåtens effektivitet, er at enkelte fiskerisamfunn blir tappet for kvoter og fartøyer, slik at det økonomiske grunnlaget for hele lokalsamfunn faller bort.
Jus čađahit ráđđehusa evttohusa viiddidit strukturearreortnega nu ahte maiddái gusto fatnasiidda vuollel 11 mehtera, de eahpitkeahttá nanne dán trenda, mii váillida diehttevašvuođa ja lasiha servodatekonomalaš vahága báikegottiin ja suohkaniin mat leat dasa sorran.	Hvis regjeringens forslag om å utvide strukturkvoteordningen til også å gjelde fartøygruppen under 11 meter blir gjennomført, vil denne trenden utvilsomt forsterkes. Det medfører større uforutsigbarhet og samfunnsøkonomiske tap for de involverte lokalsamfunn og kommuner.
Statistihkka mii vuosihuvvo čuovvovaš oasis čájeha garra njiedjama guolásteddjiidlogus ja fatnasiin vuollel 11 mehtera riddo- ja vuotnasuohkaniin Finnmárkkus ja Davvi-Romssas.	Statistikken som presenteres i følgende avsnitt, viser en drastisk nedgang i antall fiskere og fartøy under 11 meter i kyst- og fjordkommuner i Finnmark og Nord-Troms.
Erenoamážit áigodagas maŋŋil jahkeduhátmolsašumi lea dat ovdáneapmi laskan, earet ovtta guovllus, «gonagasreabbáguovllusš nuorttabealde Davvinjárgga.	Spesielt i tiden etter årtusenskiftet har denne utviklingen skutt fart, med unntak av ett område, «kongekrabbeområdetš øst for Nordkapp.
Oassin njiedjama sivas leat aktiiva doaibmabijut unnidit logu fatnasiin vuollel 11 mehtera (hilgunortnet 2002-2009), muhto dakkár doaibmabijut čilgejit duššo oasi njiedjamis.	Nedgangen skyldes til dels aktive tiltak for å redusere antall båter i gruppen under 11 meter (kondemneringsordningen 2002–2009), men slike tiltak forklarer bare en del av reduksjonen.
Govus 5.3 Guolásteddjiidlohku obbalaččat Finnmárkku fylkkas (Statistihkalaš	Figur 5.3 Antall fiskere totalt i Finnmark fylke (Statistisk sentralbyrå)
Jovkui mas fatnasat vuollel 15 mehtera, ja erenoamážit jovkui vuollel 11 mehtera mat eai leat fátmmastuvvon strukturortnegii, lei hilgunortnegis stuora váikkuhus.	For fartøygruppen under 15 meter, og spesielt gruppen under 11 meter som ikke er inkludert i strukturordningen, fikk kondemneringsordningen stor betydning.
Foanda, maid stáhta njuolga ruhtadii ja guolásteapmi fas divvagiin, lonistii boares guollefatnasiid, ulbmiliin jávkadit daid doaibmevaš guolásteamis.	Et fond, finansiert både av staten direkte og en avgift på fiskeflåten, kjøpte ut eldre fiskebåter med den hensikt å fjerne dem fra aktivt fiske.
Finnmárkkus lonistedje 98 fatnasa dáinna lágiin áigodagas gaskal 2002 ja 2009.	I Finnmark ble 98 fartøyer kjøpt ut på denne måten i perioden 2002 til 2009.
Dat dahke 20 % dorskebivddu oassálastilobiin áššáigullevaš fanasjoavkkus.	Disse utgjorde 20 % av deltakeradgangene i torskefisket i den aktuelle fartøygruppen.
Kondemneremat Finnmárkkus mákse 52,8 miljovnna, goasii okta njealjádasoassi hilgunortnega golus riikadásis.	Kondemneringene i Finnmark kostet 52,8 millioner, nesten en fjerdedel av kostnaden ved kondemneringsordningen på landsbasis.
Govus 5.4 čájeha ovdáneami registrerejuvvon guolástusfatnasiid logus unnimus joavkkus, vuollel 10 mehter guhku fatnasiin, áigodagas gaskal 1995 ja 2011.	Figur 5.4 viser utviklingen i antall registrerte fiskefartøyer i den minste gruppen, båter under 10 meters lengde, i perioden 1995 til 2011.
Dat čájeha ahte lohku dán joavkkus eanet go beliin unnui 2002 rájes 2008 rádjái, njiedjan mii dahká birrasiid 600 fatnasa.	Den viser at denne gruppen ble mer enn halvert i antall fra 2002 til 2008, en nedgang på ca. 600 båter.
Danin lea čielggas ahte vaikko hilgunortnega váikkuhusat leat oassin sivas, de eai daga kondemnerejuvvon fatnasat eanet go 10-15 % fatnasiin mat leat jávkan statistihkas dan namuhuvvon guđa jagis.	Det er derfor tydelig at selv om virkningene av kondemneringsordningen er en del av forklaringen, utgjør kondemnerte båter ikke mer enn 10–15 % av de båtene som er forsvunnet ut av statistikken i løpet av de ovennevnte seks årene.
Govus 5.4 Lohku registrerejuvvon guolástusfatnasiin vuollel 10 mehtera, main lea mutuvra, Finnmárkkus gaskal 1995-2011 (Statistihkalaš guovddášdoaimmahat)	Figur 5.4 Antall registrerte fiskefartøy med motor under 10 meter i Finnmark, 1995–2011 (Statistisk sentralbyrå)
Go jurddaša dan hirbmat njiedjama Finnmárkku smávva fatnasiid logus 2000-logus, de lea gelddolaš jearrat movt njiedjan, sihke fanas- ja guolásteddjiidlogus, lea juohkásan mearrasámi vuotnaguovlluid ja rittu guollebivdohápmaniid gaskkas.	Med tanke på den dramatiske nedgangen i antall små fiskebåter i Finnmark på 2000-tallet er det interessant å spørre hvordan nedgangen, både i antall båter og fiskere, er fordelt mellom sjøsamiske fjordområder og fiskevær på kysten.
Govus 5.5 čájeha ovdáneami guolásteddjiidlogus guovtti guollebivdohápmanis Nuorta-Finnmárkkus, Báhcavuonas ja Bearalvákkis, jagiin 1985-2011.	Figur 5.5 viser utviklingen i antall fiskere i to fiskevær i Øst-Finnmark, Båtsfjord og Berlevåg for 1985–2011.
Dán sáhttá buohtastahttit govus 2:n, mii čájeha vástideaddji loguid vuotnasuohkaniin Porsáŋggus, Deanus ja Unjárggas.	Denne kan sammenlignes med figur 5.2, som viser tilsvarende tall for fjordkommunene Porsanger, Tana og Nesseby.
Vuostálasvuođas vuotnasuohkaniidda čájehit guollebivdohápmaniid logut fáhkka njiedjama váldoámmátguolásteddjiidlogus dakkaviđe maŋŋel fanasearrevuogádaga ásaheami jagis 1990, muhto dasto oalle dássedis logu 1995 rájes 2011 rádjái, go geahččá joavkku I ja joavkku II oktan joavkun.	I motsetning til fjordkommunene viser tallene for fiskeværene en brå nedgang i antall hovedyrkefiskere umiddelbart etter at fartøykvotesystemet ble innført i 1990, men deretter et relativt stabilt antall fra 1995 til 2011, gruppe I og gruppe II sett under ett.
Unnimus guhkkodatjoavku guolástushálddahusa doaimmas ledje ovdal fatnasat vuollel 10 mehtera, muhto dan rievdadedje maŋŋil vuollel 11 mehterii.	Den minste lengdegruppen fiskeriforvaltningen opererer med, var tidligere fartøyer under 10 meter, men den ble senere endret til under 11 meter.
Statistihkalaš guovddášdoaimmahat atná ain joavkku mas leat fatnasat vuollel 10 mehtera.	Statistisk sentralbyrå bruker fortsatt kategorien fartøy under 10 meter.
Govus 5.5 Guolásteddjiidlohku joavku I:s ja joavku II:s Bearalvákkis ja Báhcavuonas jagiin 1983-2013 (Guolástusdirektoráhtta)	Figur 5.5 Antall fiskere i henholdsvis gruppe I og gruppe II i Berlevåg og Båtsfjord i 1983–2013 (Fiskeridirektoratet)
Govus 5.6 čájeha ahte lohku fatnasiin vuollel 11 m Báhcavuonas ja Bearalvákkis bissu muhtin muddui rievdameahttumin ja orru veaháš lassáneame jagis 2009-10 ja dan rájes.	Figur 5.6 viser at antallet båter under 11 meter i Båtsfjord og Berlevåg holder seg noenlunde konstant og viser en svak økning fra og med 2009–2010.
Lagamus čilgehussan dasa lea gonagasreabbábivdu, maid guoskkahit maŋŋelaš.	Den nærliggende forklaringen er kongekrabbefisket som vi skal komme tilbake til.
Aŋkke ii leat fanaslogu lassáneapmi lihka stuoris go fatnasiin vuollel 11 m Unjárggas, Deanus ja Porsáŋggus vrd govus 5.13.	Imidlertid er ikke økningen i antall båter like stor som for båter under 11 meter i Nesseby, Tana og Porsanger, jf. figur 5.13.
Govus 5.6 Fatnasiid, vuollel 11 m, logu ovdáneapmi Báhcavuonas ja Bearalvákkis (Guolástusdirektoráhtta)	Figur 5.6 Utviklingen i antall båter under 11 meter i Båtsfjord og Berlevåg (Fiskeridirektoratet)
Vai sáhttit guorahallat gustojit go trendat maid oaidnit Porsáŋggus, Deanus ja Unjárggas (govus 5.2) maiddái eará riddo- ja vuotnasuohkaniidda Finnmárkkus, de geahččat vástideaddji loguid golmma suohkanis Oarje-Finnmárkkus; Ákŋoluovttas, Láhpis ja Álttás (govus 5.7).	For å undersøke om trendene vi ser for Porsanger, Tana og Nesseby (figur 5.2) også gjelder andre kyst- og fjordkommuner i Finnmark, har vi sett på tilsvarende tall for tre kommuner i Vest-Finnmark: Hasvik, Loppa og Alta (figur 5.7).
Oktasaš dain suohkaniin (nugo maiddái Unjárggas, Deanus ja Porsáŋggus) lea ahte ii leat registrerejuvvon makkárge njiedjan registrerejuvvon guolásteddjiid logus golmma vuosttaš	Felles for disse kommunene (som for Nesseby, Tana og Porsanger) er at det ikke er registrert noen nedgang i antall registrerte fiskere i de tre første årene etter 1990.
~ 112 ~ jagis maŋŋel 1990. Jagi 1994 rájes 2000 rádjái njiejai ollesáiggeguolásteddjiidlohku hirbmadit buot golmma suohkanis, ja njiedjan lea Ákŋoluovttas ja Láhpis joatkán jagis jahkái gitta 2011 rádjái.	Fra 1994 til 2000 var det sterk nedgang i antall heltidsfiskere i alle tre kommuner, og nedgangen har fortsatt fra år til år fram til 2011 i Hasvik og Loppa.
Dán golmma suohkanis lassánii oasseáiggeguolásteddjiidlohku (joavku II) veaháš 1990-logus, muhto gahčai fas fáhkkestaga maŋŋel jagi 2000.	I de tre kommunene økte antall deltidsfiskere (gruppe II) en del på 1990-tallet, men falt brått etter 2000.
Govus 5.8 čájeha ahte lohku lea dássedit njiedjan fatnasiin vuollel 11 m dan golmma suohkanis Oarje-Finnmárkkus.	Figur 5.8 viser at det har vært en jevn nedgang i antall fiskefartøy under 11 meter i disse tre kommunene i Vest-Finnmark.
Dán govvosis leat fanasjoavkkut vuollel 10 m ja gaskal 10-10,99 bidjon oktii.	I denne figuren er båtgruppene under 10 meter og mellom 10 og 10,99 slått sammen.
Govus 5.7 Guolásteddjiidlohku joavku I:s ja joavku II:s Ákŋoluovttas, Láhpis ja Álttás jagiin 1983-2013	Figur 5.7 Antall fiskere i henholdsvis gruppe I og gruppe II i Hasvik, Loppa og Alta i 1983–2013 (Fiskeridirektoratet)
Govus 5.8 Guollefatnasiid, vuollel 11 m, logu ovdáneapmi Ákŋoluovttas, Láhpis ja Álttás (Guolástusdirektoráhtta)	Figur 5.8 Utviklingen i antall fiskebåter under 11 meter i Hasvik, Loppa og Alta (Fiskeridirektoratet)
Mii leat vel lassin geahčadan viđa vuotnasuohkana loguid Davvi-Romssas: Návuonas, Ráissas, Gáivuonas, Ivguvuonas ja Omasvuonas.	Vi har i tillegg sett på tallene for fem fjordkommuner i Nord-Troms: Kvænangen, Nordreisa, Kåfjord, Lyngen og Storfjord.
~ 113 ~ iešguđetlágán trendaid jagiin maŋŋel 1990, muhto buohkain lea čielga njiedjan goappaš guolásteaddjijoavkkus áiggis maŋŋel 2000, nugo maiddái Porsáŋggus, Deanus ja Unjárggas.	Disse kommunene viser litt forskjellige trender for årene etter 1990, men alle fire har en tydelig nedgang i begge grupper fiskere i tiden etter 2000, på samme måte som Porsanger, Tana og Nesseby.
Návuonas ja Ráissas gahčai guolásteddjiidlohku joavku I:s johtilit 1991 rájes, ja njiedjan jotkkii 2000-logus.	I Kvænangen og Nordreisa falt antall fiskere i gruppe I raskt fra 1991, og nedgangen fortsatte på 2000-tallet.
Joavku II:s lassánii lohku goappaš suohkaniin jagiin 1990 rájes 1995 rádjái, muhto dasto gahčai johtilit.	I gruppe II økte antallet i begge kommuner i tiden fra 1990 til 1995, men falt deretter raskt.
Govus 5.9 Guolásteddjiidlohku joavku I:s ja joavku II:s Návuonas ja Ráissas, 1983-2013 (Guolástusdirektoráhtta)	Figur 5.9 Antall fiskere i henholdsvis gruppe I og gruppe II i Kvænangen og Nordreisa, 1983–2013 (Fiskeridirektoratet)
Govus 5.10 Guolástusfatnasiid, vuollel 11 m, logu ovdáneapmi Návuonas ja Ráissas (Guolástusdirektoráhtta)	Figur 5.10 Utviklingen i antall fiskebåter under 11 meter i Kvænangen og Nordreisa (Fiskeridirektoratet)
~ 114 ~ Gáivuonas gahčai guolásteddjiidlohku joavku I:s hirbmadit jagiin ovdal 1990, muhto stáđásmuvai jagiin 1990 rájes gitta 2000 rádjái.	I Kåfjord falt antall fiskere i gruppe I sterkt i årene før 1990, men stabiliserte seg i årene fra 1990 til 2000.
Jagi 2000 rájes gitta 2012 rádjái lea fas leamaš garra njiedjan dán joavkkus.	Fra 2000 til 2012 har det igjen vært sterk nedgang i denne gruppen.
Gáivuonas lei mihtilmas lassáneapmi joavku II:s jagiin birrasiid 1990, muhto maŋŋel 1994 lea maiddái joavku II:s leamaš hirbmat geahppáneapmi.	I Kåfjord var det en markert økning i gruppe II i årene rundt 1990, men etter 1994 har det også vært sterk nedgang i gruppe II.
Omasvuonas ja Ivguvuonas lea leamaš sullasaš tendeansa, go dássedit lea lohku unnon goappaš joavkkuin.	I Storfjord og Lyngen har det vært en lignende tendens, med gradvis nedgang i begge grupper.
Govus 4.11 Guolásteddjiidlohku joavku I:s ja joavku II:s Gáivuonas, Omasvuonas ja Ivguvuonas (Guolástusdirektoráhtta)	Figur 5.11 Antall fiskere i gruppe I og gruppe II i Kåfjord, Storfjord og Lyngen (Fiskeridirektoratet)
Govus 4.12 Guolástusfatnasiid, vuollel 11 m, logu ovdáneapmi Gáivuonas, Omasvuonas ja Ivguvuonas (Guolástusdirektoráhtta)	Figur 5.12 Utviklingen i antall fiskebåter under 11 meter i Kåfjord, Storfjord og Lyngen (Fiskeridirektoratet)
ja fatnasiid, vuollel 11 m, logu ovdáneamis buot vuotnasuohkaniin dán válljenmunis, earet Porsáŋggus, Deanus ja Unjárggas gos lea leamaš čielga lassáneapmi sihke guolásteddjiid- ja	Til tross for lokale variasjoner er det klare likhetstrekk mellom utviklingen i antall fiskere og fartøy under 11 meter i alle fjordkommunene i utvalget, med unntak av Porsanger, Tana og Nesseby, som har en klar økning i både antall fiskere og fartøy.
~ 115 ~ fanaslogus. Dát suohkanat leat guovllus nuorttabealde Davvinjárgga, guovlu gos lea kommersiála gonagasreabbábivdu.	Disse kommunene er i området øst for Nordkapp, et område med kommersiell fangst av kongekrabbe.
5.4.3 Gonagasreabbá hálddašanráđđen	I figur 5.2 så vi en plutselig økning i antall fiskere i Porsanger og Nesseby i årene 2010–2012.
Govus 5.2:s oinniimet fáhkka lassáneami guolásteddjiidlogus Porsáŋggus ja Unjárggas jagiin 2010-2012, mii lea vuostálasvuohtan trendii mii lei suohkaniin oarjeleappos Finnmárkkus ja Davvi-Romssas.	Økningen står i kontrast til trenden i kommunene lenger vest i Finnmark og i Nord-Troms.
Lagamus čilgehussan Porsáŋggu ja Unjárgga guolásteddjiidlogu lassáneapmái lea gonagasreappá fidnen, ja erenoamážit dat ođđa regulerenráđđen gonagasreappá guovdu nuorttabealde Davvinjárgga, maid ásahedje 2008:s.	Den mest nærliggende forklaringen på økningen i antall fiskere i Porsanger og Nesseby er tilgangen på kongekrabbe, og spesielt det nye reguleringsregimet for kongekrabbe øst for Nordkapp, som ble innført i 2008.
Danin go Ruošša gáibidii oamastit gonagasreabbámáddodaga, de ii šaddan kommersiála bivdu lobálažžan Norggas ovdal jagis 2002.	Siden Russland gjorde krav på eierskap til bestanden av kongekrabbe, ble ikke kommersielt fiske av den tillatt i Norge før i 2002.
Jagi 1994 rájes gitta 2002 rádjái ožžo aŋkke muhtin Unjárgga ja ránnjásuohkaniid guolásteaddjit vejolašvuođa searvat nu gohčoduvvon dutkanguolásteapmái.	Fra 1994 til 2002 fikk likevel noen fiskere fra Nesseby
Porsáŋggus ii álgán gonagasreabbábivdu ovdal 2005:s.	I Porsanger startet ikke kongekrabbefisket opp før i 2005.
Odne lea kommersiála gonagasreabbábivdu lobálaš nuorttabealde Davvinjárgga.	I dag er kommersielt fiske etter kongekrabbe tillatt øst for Nordkapp.
Kommersiála bivddu rahpe 2008 rájes smávva fatnasiidda vuollel 11 mehtera, mat gulle suohkaniidda Davvinjárggas ja das nuorttas.	Dette kommersielle fisket ble fra 2008 åpnet for små båter under 11 meter, hjemmehørende i kommunene fra Nordkapp og østover.
Dasto heaittihedje ovddeš áiggi gáibádusa, ahte galggai duođaštit bivdán dihto meari dorski Nuorta-Finnmárkkus kvalifiseret	Det tidligere kravet om at man måtte kunne dokumentere fangst av en viss mengde torsk i Øst-Finnmark for å kvalifisere til å delta i krabbefisket, ble dermed avskaffet.
reabbábivdooassálastimii. Dát rievdadeapmi ilmmai gáibádusa dihte mii bođii smávvaskáláguolásteddjiin, Sámedikkis, mii deattuhii lagašvuođa- ja sorjjasvuođaprinsihpa, ja sámi guolástus- ja bivdoorganisašuvnnas Bivdis.	Denne endringen kom i stand etter press fra småskalafiskere, fra Sametinget, som vektla nærhets- og avhengighetsprinsippet, og fra den samiske fiskeri- og fangstorganisasjonen Bivdi.
Iešvuohta dán ortnegis lea ahte dat oidá smávva fatnasiid dihto guovllus.	Det særegne ved denne ordningen er at den favoriserer de små båtene fra en bestemt region.
Govus 13:s oaidnit movt lohku fatnasiin vuollel 11 m jagi 2008 rájes lea lassánan Unjárggas, Deanus ja Porsáŋggus.	Av figur 13 ser vi hvordan antallet båter under 11 meter siden 2008 har økt i Nesseby, Tana og Porsanger.
Fanasjoavkkut vuollel 10 m ja gaskal 10-10,99 leat dás bidjon oktii.	Båtgruppene under 10 meter og mellom 10 og 10,99 er her slått sammen.
Govus 5.13 Ovdáneapmi fatnasiidlogus, vuollel 11 m, mat gullet Unjárgii, Porsáŋgui ja Detnui (Guolástusdirektoráhtta)	Figur 5.13 Utviklingen i antall båter under 11 meter, hjemmehørende i Nesseby, Porsanger og Tana (Fiskeridirektoratet)
~ 116 ~ Gonagasreabbábivddu lea vejolaš ovttastahttit dorskebivdduin, daningo dat guokte guolásteami leat goabbatge áiggis.	Kongekrabbefisket lar seg kombinere med torskefisket fordi de to fiskeriene skjer til ulike tider.
Vejolašvuohta ovttastahttit guovttelágán guolásteami mat addet sisaboađu eanaš oasis jagis lea áibbas čielgasit ággan dasa manin guolásteddjiidlohku Nuorta-Finnmárkkus lea lassánan, nugo oaidnit govus 2:s.	Muligheten til å kombinere to typer fiske som skaper inntekter gjennom større del av året, er åpenbart årsaken til at det har skjedd en økning i antall fiskere i Øst-Finnmark, noe vi ser av figur 5.2.
Govus 5.14 čájeha bivdosálašárvvu gonagasreabbá- ja dorskebivddus maid fatnasat vuollel 11 m leat háhkan ja buktán gáddái Porsáŋggus, Deanus ja Unjárggas.	Figur 5.14 viser fangstverdi av kongekrabbe- og torskefiske tatt fra båter under 11 meter som er landet i Porsanger, Tana og Nesseby.
Das oaidnit čielgasit movt jagi 2008 regulerenrievdan lea váikkuhan jo vuosttaš jagi rájes Porsáŋggus.	Her ser man et tydelig utslag av reguleringsendringen i 2008 for Porsanger allerede fra første år.
Jagiin 2012 ja 2013 lea gonagasreappáid gáddái buktimis čielgasit stuorát árvu Porsáŋggus ja Deanus go dorski gáddái buktimis.	I 2012 og 2013 har landingene av kongekrabbe klart større verdi i Porsanger og Tana enn torskelandingene.
Obbalaččat lea duššo Unjárggas gos dorski gáddái buktin lea stuorát dahje ovtta dásis gonagasreabbábuktimiin, seammás go gonagasreappáid gáddái buktimat ledje stuorrát vuosttaš jagiid maŋŋel go bivdu álggii.	Samlet sett er det kun i Nesseby at landingene av torsk er større eller på samme nivå som kongekrabbelandingene, samtidig som landingene av kongekrabbe var store de første årene etter at dette fisket startet.
Govus 5.14 Bivdosálašárvu gonagasreappáin ja dorskiin maid fatnasat vuollel 11 m leat háhkan ja gáddái buktán Porsáŋggus, Deanus ja Unjárggas (Guolástusdirektoráhtta)	Figur 5.14 Fangstverdi av kongekrabbe og torsk tatt fra båter under 11 meter, landet i Porsanger, Tana og Nesseby (Fiskeridirektoratet)
Govus 5.15 čájeha dorskeguolásteami bivdosálašárvvu fatnasiin vuollel 11 m mat gullet dán seamma golmma suohkanii.	Figur 5.15 viser fangstverdien av torskefisket fra båter under 11 meter hjemmehørende i de samme tre kommunene.
Jagi 2013:s oaidnit govus 14:s ahte eai leat buktán dorskiid gáddái Porsáŋggus, ja goitge lea árvu dorski bivdosálašárvvus fatnasiin mat leat čálihuvvon Porsáŋgui badjelaš 3 miljovnna.	I 2013 ser vi av figur 5.14 at det ikke er landet torsk i Porsanger, likevel er fangstverdien av torsk fra fartøy registrert i Porsanger i overkant av 3 millioner.
Earet hui unna oasáš jagis 2013, de eai buktán dorskiid gáddái eai Deanus ge.	Med unntak av en svært liten andel i 2013 landes det heller ikke torsk i Tana.
Muhto govus 15 čájeha ahte bivdosálašárvu dorskiin lei badjelaš 6,1 miljovnna 2012:s ja 5,5 miljovnna 2013:s fatnasiin mat gulle Detnui.	Men figur 5.15 viser en fangstverdi av torsk på i overkant av 6,1 millioner i 2012 og 5,5 millioner i 2013 fra båter hjemmehørende i Tana.
Govus 5.15 Dorski bivdosálašárvu fatnasiin vuollel 11 m, mat gullet Unjárgii, Detnui ja Porsáŋgui (Guolástusdirektoráhtta)	Figur 5.15 Fangstverdi av torsk tatt fra båter under 11 meter hjemmehørende i Nesseby, Tana og Porsanger (Fiskeridirektoratet).
Govus 5.16 čájeha gonagasreabbábivddu bivdosálašárvvu Unjárgga, Deanu ja Porsáŋggu suohkaniin.	Figur 5.16 viser fangstverdien for kongekrabbefisket i kommunene Nesseby, Tana og Porsanger.
Vaikko Unjárgga fatnasiin lei stuorámus bivdosálašárvu gonagasreabbábivddus vuosttaš jagiid maŋŋel 2000, de lea bivdosálašárvu dál stuorámus fatnasiin Deanus ja Porsáŋggus.	Mens båter fra Nesseby hadde størst fangstverdi fra kongekrabbefisket de første årene etter 2000, er fangstverdien nå størst for båter fra Tana og Porsanger.
DeatnuTana	Porsanger
Govus 5.16 Gonagasreabbá bivdosálašárvu fatnasiin vuollel 11 m mat gullet Unjárgii, Detnui ja Porsáŋgui (Guolástusdirektoráhtta)	Figur 5.16 Fangstverdi av kongekrabbe tatt fra båter under 11 meter hjemmehørende i Nesseby, Tana og Porsanger (Fiskeridirektoratet)
Jus buohtastahttit dorski bivdosálašárvvu fatnasiin vuollel 11 mehtera mat gullet válljejuvvon suohkaniidda Oarje-Finnmárkkus ja Davvi-Romssas, de oaidnit govus 4.15:s ahte dán árvvus lea laskama tendeansa 2007 rájes Unjárggas, Deanus ja Porsáŋggus, dan bottu go tendeansa njiedjá seamma áigodagas Álttás, Láhpis ja Ákŋoluovttas, vrd govus 5.17.	Sammenligner vi med fangstverdien for torsk tatt fra båter under 11 meter tilhørende utvalgte kommuner i Vest-Finnmark og Nord-Troms, ser vi av figur 5.15 at denne verdien har en økende tendens fra 2007 i Nesseby, Tana og Porsanger, mens tendensen er nedadgående i samme tidsrom i Alta, Loppa og Hasvik, jf. figur 5.17. Tallene for Lyngen, Storfjord og Kåfjord viser en del svingninger fra år til år, men en mindre tydelig tendens for perioden sett undet ett (jf. figurene 5.17 og 5.18.)
Ivguvuona,	fangstverdi av kongekrabbe (1000 kr) fra båter under 11 m UnjarggaNesseby
DeatnuTana	Porsanger
~ 118 ~ Omasvuona ja Gáivuona logut vuosihit veaháš rievddadeami jagis jahkái, muhto eai čájet nu čielga tendeanssa go geahččá áigodaga oppalohkái (vrd govus 5.17 ja 5.18).	Figur 5.17 Fangstverdi av torskefiske tatt av båter under 11 meter hjemmehørende i Hasvik, Loppa og Alta
Govus 5.17 Dorskebivddu bivdosálašárvu fatnasiin vuollel 11 m mat gullet Ákŋoluktii, Láhpii ja Áltái	fangstverdi av torsk (1000 kr) fra båter under 11 m 2015 Hasvik
Govus 5.18 Dorskebivddu bivdosálašárvu fatnasiin vuollel 11 m mat gullet Gáivutnii, Omasvutnii ja Ivguvutnii	Figur 5.18 Fangstverdi av torskefiske tatt av båter under 11 meter hjemmehørende i Kåfjord, Storfjord og Lyngen
Dorskebivddu ovdáneami válljejuvvon suohkaniin «gonagasreabbáguovllusš sáhttá čujuhit dasa ahte lassánan doaibma maid gonagasreabbá lea addán guvlui nuorttabealde Davvinjárgga, eanet fatnasiiguin ja eanet doaibmi guolásteddjiiguin, lea maiddái buktán mihtilmas lassáneami dan guovllu dorskebivddus áigodagas 2007/2008 rájes.	Utviklingen i torskefisket i de utvalgte kommunene i «kongekrabbeområdetš kan tyde på at den økte aktiviteten som kongekrabben har medført i området øst for Nordkapp, med flere båter og flere aktive fiskere, også har ført til en merkbar økning i torskefisket i dette området i perioden fra 2007/2008.
Dat lea vuostálasvuohtan dan golmma válljejuvvon suohkana ektui Oarje-Finnmárkkus, dan bottu go dan golmma válljejuvvon Davvi-Romssa suohkanis logut leat dássedeappot.	Det står i kontrast med de tre utvalgte kommunene i Vest-Finnmark, mens tallene er mer stabile for de tre utvalgte kommunene i Nord-Troms.
~ 119 ~ 5.4.4 Eará hálddašandoaibmabijut maid vuođustussan lea mearrasámi guolástusa ja sámi báikegottiid vuhtiiváldin	5.4.4 Andre forvaltningstiltak begrunnet ut fra hensyn til sjøsamisk fiske og samiske lokalsamfunn
Lassin gonagasreabbáreguleremiidda, maid ferte dadjat ahte leat ásahuvvon ea.ea. báikkálaš ja sámi vuotnabivddu vuhtiiváldima vuođuštusain, ásahedje vuotnalinnjáid 2004:s ulbmiliin suddjet vuotnadorski, man máddodat lea rukseslisttus.	I tillegg til kongekrabbereguleringene, som må sies å være etablert blant annet med begrunnelse i lokale og samiske fjordfiskehensyn, ble fjordlinjene innført i 2004 for å verne kysttorsken, som er en rødlistet bestand.
Guollebivddu snoranuhtiin ja eará aktiiva bivdoneavvuiguin gilde álgovuorus vuotnalinnjáid siskkobealde, juoga mii maiddái lei ovdalašáiggi vuotnabivdogáibádus.	Fiske med snurrevad og andre aktive redskaper ble i utgangspunktet forbudt innenfor fjordlinjene, noe som også var et gammelt fjordfiskekrav.
Guolástus- ja riddodepartemeantta 26.01.2013 láhkaásahusas dadjá ahte lea lobiheapme fatnasiidda, mat leat 15 m dahje badjel, bivdit siskkobealde vuotnalinnjáid mat leat namuhuvvon láhkaásahusas.	I Fiskeri- og kystdepartementets forskrift av 26.01.2013 heter det at det er forbudt for fartøy på eller over 15 meter å fiske innenfor fjordlinjene som er angitt i forskriften.
Joatkevaččat lea lobiheapme bivdit snoranuhtiin riddodorski gođđo- ja šaddansajiin vuonain.	Videre er det forbudt å fiske med snurrevad på kysttorskens gyte- og oppvekstområder i fjordene.
Guolástus- ja riddodepartemeantta gárttat (2010) dás vuollelis čájehit vuotnalinnjáid Nuorta-Finnmárkkus ja Oarje-Finnmárkkus ja Davvi-Romssas.	Kartene under fra Fiskeri- og kystdepartementet (2010) viser fjordlinjene i Øst-Finnmark og VestFinnmark og Nord-Troms.
Govus 5.19 Vuotnalinját Finnmárkkus ja Davvi-Romssas	Figur 5.19 Fjordlinjer i Finnmark og Nord-Troms
~ 120 ~ Jagi 2011:s fátmmastuvvui vuotnalinnjáortnet oassin šiehtadussii gaskal Sámedikki ja Guolástus- Ja riddodepartemeanta.	I 2011 inngikk fjordlinje-ordningen som en del av en avtale mellom Sametinget og Fiskeri- og kystdepartementet.
Vuotnalinját leat aŋkke gáržžohallan, 2013:s šadde ollu spiehkasteamit stuorát fatnasiid gildosis, ja lea evttohuvvon jávkadit vuotnalinnjáid, earet guovlluin gos sápmelaččat ásset Davvi-Norggas.	Fjordlinjene står imidlertid under press, i 2013 ble det gjort en rekke unntak fra forbudet mot større fartøyer, og det har vært tatt til orde for å fjerne fjordlinjene, med et unntak av områder med samisk befolkning i Nord-Norge.
Vuotnalinját ja vejolaš sierralobit stuorát fatnasiid ja aktiiva bivdoneavvuid gildosis linnjáid siskkobealde lei vuosttaš stuora ášši maid meannudedje Vuotnaguolástuslávdegottis, mii lea ráđđeaddi orgána maid álggahedje 2013:s oassin Riddoguolástuslávdegotti čielggadeami (NÁČ.	Fjordlinjene og mulige dispensasjoner fra forbud mot større båter og aktive redskaper innenfor dem var den første store saken som ble tatt opp til behandling i Fjordfiskenemnda, et rådgivende organ som ble opprettet i 2013 som en del av oppfølgingen av Kystfiskeutvalgets innstilling (NOU.
2008:5) čuovvuleamis.	2008:5).
Vuotnaguolástuslávdegottis leat guhtta miellahtu, main golbmasa lea Sámediggi válljen ja earáid fas dat golbma davimus fylkasuohkanat.	~ 116 ~ Fjordfiskenemda har seks medlemmer, hvorav tre er utpekt av Sametinget og de øvrige av de tre nordligste fylkeskommunene.
Oassin ráđđehusa Riddoguolástuslávdegotti čielggadeami čuovvuleamis bidje maiddái sierran 3000 tonna dorski lassihivvodahkan, maid juogadedje fatnasiidda vuollel 11 mehtera Sámedikki ealáhusovddidandoarjaga doaibmaguovllus (STN-guovllus).	Som en del av regjeringens oppfølging av Kystfiskeutvalgets innstilling ble det også satt av et tilleggskvantum på 3000 tonn torsk til fordeling på fartøy under 11 meter i virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet (STN-området).
Dat mearkkaša albmailmmis ahte unnimus fatnasat STN-guovlluin leat maŋemus jagiid ožžon lasihuvvon guolástusvuoigatvuođaid, gitta 12 tonna dorski juohke fatnasa nammii.	Det betyr i praksis at de minste båtene i STN-områder i de siste årene har fått økte fangstrettigheter på opp til 12 tonn torsk for hver båt.
Vuotnalinnját ja vejolašvuohta lassi dorskesállašiidda unnimus fanasjoavkkus sámi guovlluin leat eahpitkeahttá addán positiivvalaš beavttu, muhto dát doaibmabijut eai leat addán oinnolaš váikkuhusa guolásteddjiid- ja guolástusfanasloguin statistihkas, nugo sáhttit oaidnit “ gonagasreabbáguovllu ” statistihkas.	Fjordlinjer og muligheter til økt torskefangst for den minste fartøygruppen i de samiske områdene har utvilsomt hatt en positiv effekt, men disse tiltakene har ikke gitt synlige utslag i statistikken over antall fiskere og fiskebåter, slik som vi kan lese ut av statistikken for «kongekrabbeområdetš.
Ákkat manin dat eai vuhtto statistihkas, sáhttet leat olu, earet eará dorskehatti njiedjan, ja dieđusge nai guollevuostáiváldimiid vátni ollu vuotnaguovlluin.	Grunnene til at dette ikke har slått ut i statistikken, kan være flere, blant annet prisfall på torsk, og ikke minst mangel på fiskemottak i mange fjordområder.
Maŋemus guovtti logijagis lea vuostáiváldinstašuvnnaid logu njiedjan eanet ahte eanet ráddjen vuotnaguolásteami ovdáneamis.	De siste to tiårene har nedgangen i antall mottaksstasjoner i stadig større grad begrenset utviklingen av fjordfiske.
Vai easttadit dan leat Norges Råfisklag, suohkanat ja Sámediggi dorjon báikkálaš vuostáiváldinrusttegiid huksemiid mearrasámi guovlluin.	For å motvirke dette har Norges Råfisklag, kommuner og Sametinget støttet utviklingen av lokale mottaksanlegg i kystsamiske områder.
Dát bargu lea eahpitkeahttá buktán bohtosiid soames guovlluin, muhto guolástusindustriija konsentrašuvnna ja álelassii eanet guolleindustriijafitnodagaid heaittiheami geažil lea ollu guovlluin leamaš stuora hástalussan bisuhit báikkálaš vuostáiváldimiid, mat gáibidit vuovdinšiehtadusaid stuorát industriijafitnodagaiguin.	Dette arbeidet har utvilsomt gitt resultater i noen områder, men med konsentrasjon i fiskeindustrien og avvikling av stadig flere fiskeindustribedrifter har det mange steder vært en stor utfordring å opprettholde lokale mottak, som er avhengige av leveringsavtaler med større industribedrifter.
Sámediggi ja ođđa Vuotnaguolástuslávdegoddi leat maŋemuš áiggiid geahčadišgoahtán vuostáiváldindilálašvuođa, mii dál neaktá stuorámus hehttehussan vuotnaguolásteami positiivvalaš ovdáneamis sámi guovlluin.	Sametinget og den nye Fjordfiskenemnda har i det siste tatt opp mottakssituasjonen, som nå synes å være den største flaskehalsen for positiv utvikling av fjordfisket i de samiske områdene.
Mii leat dán artihkkalis geahččan riddo- ja vuotnaguolástusa ovdáneami suohkaniin main mearrasápmelaččat ásset Finnmárkkus ja Davvi-Romssas, Guolástusdirektoráhta statistihka vuođul bivdosállašiin ja unnit guolástusfatnasiin, ja SGD:a statistihkas suohkaniid guolásteddjiidloguin.	Vi har i denne artikkelen sett på utviklingen i kyst- og fjordfisket i kommuner med sjøsamisk befolkning i Finnmark og Nord-Troms, ut ifra Fiskeridirektoratets statistikk over fangster og antall mindre fiskefartøyer og SSBs statistikk over antall fiskere etter kommune.
Go leat veaháš báikkálaš variašuvnnat, de logut addet dakkár gova ahte obbalaš njiedjan guolásteddjiidlogus vuosttaš jagiid maŋŋil go ásahedje bivdoeriid riddofatnasiidda 1990:s lea leamaš unnit go maid livččii vuordán, muhto sirdašupmi guolásteamis váldoámmáhis (joavku I) lassiámmáhii (joavku II) dáin jagiin vuhtto bures ollu diein suohkaniin.	Med en del lokale variasjoner gir tallene inntrykk av at den samlede nedgangen i antall fiskere i de første årene etter innføring av fangstkvoter i kystflåten i 1990 har vært mindre en forventet, men overgangen fra fiske som hovedyrke (gruppe I) til biyrke (gruppe II) i disse årene kommer tydelig til uttrykk i flere av kommunene.
~ 121 ~ vel mannán maŋŋil jagi 2000 goappaš guolásteaddjijoavkkuin, erenoamážit joavku II:s.	Et gjennomgående trekk er at nedgangen har fortsatt, og at den har skutt fart etter 2000 for begge grupper fiskere, spesielt gruppe II.
Spiehkasteamit obbalaš govas leat guolástusat “ gonagasreabbáguovllus ”; vuotnasuohkaniin nuorttabealde Davvinjárgga.	Et unntak fra dette generelle bildet er fiskeriene i «kongekrabbeområdetš – fjordkommuner øst for Nordkapp.
Doppe lea lohku fatnasiin, vuollel 11 mehtera, guolásteddjiidlohku ja bivdosálašárvu, sihke gonagasreappá ja dorski dáfus, lassánan jagiin maŋŋil 2008.	Der har antall båter under 11 meter, antall fiskere og fangstverdi, både når det gjelder kongekrabbe og torsk, økt i tiden etter 2008.
Mii leat viggan gávdnat gaskavuođaid gaskal statistihkalaš trendaid ja maŋemus jagiid smávvaskáláguolásteami rámmaeavttuid nuppástuhttimiid mearrasámi guovlluin, erenoamážit das mii gusto guolástuspolitihkkii ja regulerendoaibmabijuide.	Vi har forsøkt å se sammenhenger mellom statistiske trender og endringer i rammebetingelsene for småskalafisket i de sjøsamiske områdene i de senere årene, spesielt når det gjelder fiskeripolitikk og reguleringstiltak.
Ákkastallamat doaibmabijuide leat leamaš iešguđetlágánat, muhtimiid leat čađahan vai nannejit mearrasámiguovlluin ássama, muhtima ákkastallet resurssasuodjalemiin, earáin fas ulbmil lasihit buvttadanmuni ja gánnáhahttivuođa riddofatnasiin.	Begrunnelsene for tiltakene har vært ulike, noen har vært gjennomført for å styrke bosettingen i de sjøsamiske områdene, noen er begrunnet med ressursvern, mens andre har til hensikt å øke produktivitet og lønnsomhet i fiskeflåten. Kondemneringsordningen, som hører til den siste kategorien, har hatt tydelig
Hilgunortnegis, mii gullá dán maŋimus šláddjái, lea leamaš čielga beaktu dan dáfus ahte lea unnidan logu fatnasiin vuollel 11 mehtera, muhto sáhttá goitge duššo čilget oasáža dan garra njiedjamis mii dán joavkkus lea leamašan.	~ 117 ~ effekt i form av et redusert antall båter under 11 meter, men kan likevel bare forklare en mindre del av den sterke nedgangen i denne gruppen.
Nuppástuhttimat gonagasreappá hálddašanráđđemis jagi 2008:s lea dat doaibmabidju mii čielgasepmosit vuhtto statistihkas, lassánan doaimmaiguin ja vuotnaguolásteami laskamiin guovllus nuorttabealde Davvisiidda.	Endringene i forvaltningsregimet for kongekrabbe i 2008 er det tiltaket som gir tydeligst utslag i statistikken, i form av økt aktivitet og vekst i fjordfisket i området øst for Nordkapp.
dorskebivdovuoigatvuođain fatnasiidda vuollel 11 mehtera sámi guovlluin, lea eahpitkeahttá leamaš positiivvalaš beaktu, muhto dát beaktu orru vuosttilduvvome eará rámmaeavttuiguin mat leat negatiivvalaččat ovdánan, erenoamážit guoská dát vuostáiváldindilálašvuhtii vuotnasuohkaniin.	Tiltakene som ble satt i verk som oppfølging av Kystfiskeutvalgets innstilling, spesielt økte torskerettigheter for flåten under 11 meter i samiske områder, har utvilsomt hatt en positiv effekt, men denne effekten ser ut til å motvirkes av at andre rammebetingelser har utviklet seg negativt, spesielt gjelder det mottakssituasjonen i fjordkommunene.
Dássážii eai leat dát doaibmabijut buktán mearkkašahtti bohtosiid statistihkkii.	Så langt har disse tiltakene ikke gitt noen synlige utslag på statistikken.
Ovdáneapmi Nuorta-Finnmárkkus čájeha ahte vuotnaguolásteapmi ain sáhttá leat geasuheaddjin fidnoválljemis, ja elešis ealáhus, jus rámmaeavttut leat sajis.	Utviklingen i Øst-Finnmark viser at fjordfiske fortsatt kan framstå som et attraktivt yrkesvalg, og en livskraftig næring hvis rammebetingelsene legges til rette.
Seammás čájehit logut, go geahččá Finnmárkku ja Davvi-Romssa oktan joavkun, ahte ovdáneapmi smávvaskáláguolásteamis lea leamaš balddihahtti negatiiva jo guhkit áiggi.	Samtidig viser tallene for Finnmark og Nord-Troms sett under ett at utviklingen i småskalafisket har vært urovekkende negativ over lengre tid.
Čoavddus min mielas ii leat sisafievrridit strukturortnegiid smávimus fatnasiid váste, mii dáidá vel lasi unnidit dán fanasjoavkku ja jávkadit guolástusvuoigatvuođaid vuonaid báikegottiin.	Løsningen er etter vårt syn ikke å innføre strukturkvoter for de minste båtene – noe som vil redusere denne flåtegruppen ytterligere og fjerne fiskerettigheter fra lokalsamfunnene i fjordene.
Stuorámus hástalus, go jurddaša nannet mearrasámi vuotnaguovlluid ássama vuođu, lea baicca čoavdit vuostáiváldinváttisvuođaid, vai smávvaskáláguolásteddjiide leat sihkkaris ja diehttevaš vuovdinvejolašvuođat lagasguovlluineaset.	Den største utfordringen med tanke på å styrke grunnlaget for bosettingen i de sjøsamiske fjordområdene er derimot å løse mottaksproblemene, slik at småskalafiskerne har sikre og forutsigbare leveringsmuligheter i sitt nærområde.
Referánssat:	Referanser:
NAČ 2008: 5 Guolástanvuoigatvuohta ábis olggobealde Finnmárkku.	NOU 2008: 5. Retten til fiske i havet utenfor Finnmark.
Čielggadeapmi lávdegottis mii nammaduvvui gonagaslaš resolušuvnnas geassemánu 30. b. 2006.	Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 30. juni 2006.
Evttohuvvon Guolástus- ja riddodepartemeanta bokte guovvamánu 18. b. 2008, Oslo, Norga.	Avgitt til Fiskeri- og kystdepartementet 18. februar 2008, Oslo, Norway.
6 Sámi logut	6 Samiske tall
6.1 Álggahus	6.1 Innledning
Dán kapihttalis almmuhit muhtin guovddáš tabeallaid, mat govvidit dili muhtin mávssolaš osiin sámi duohtavuođas.	I dette kapitlet presenteres en del sentrale tabeller som gir et bilde av situasjonen på viktige områder av den samiske virkeligheten.
Dat leat fásta tabeallat mat leat mielde juohke almmuhusas ja mat dainna lágiin čájehit movt áššit rievddadit áiggi mielde.	Dette er faste tabeller som vil gå igjen i hver utgave av publikasjonen, og som dermed vil gi innsikt i hvordan ting utvikler seg over tid.
Dán almmuhusa kapihttalis leat 16 tabealla ja vihtta govvosa 7 guovllus, mat buohkat čuvgejit mávssolaš fáttáid sámi servodagas.	Kapitlet inneholder i denne utgaven 16 tabeller og fem figurer fordelt på sju områder som alle belyser viktige temaer innenfor det samiske samfunnet.
Vuosttáš fáddá lea álbmot, mas deattuhuvvo čájehit movt álbmothivvodat rievddada ja makkár dilálašvuođat váikkuhit olmmošlogu rievddadeapmái (Riegádan / jápmán / sisafárren / eretfárren).	Det første temaet er befolkning, hvor det er lagt vekt på å vise hvordan folkemengden utvikler seg, og hvilke forhold som påvirker befolkningsutviklingen (fødte / døde / innflytting / utflytting).
Čájehuvvo movt ahki ja sohkabealli gullet oktii ja dilli čájehuvvo iešguđet geográfalaš dásis.	Sammensetningen etter alder og kjønn vises, og situasjonen belyses på ulike geografiske nivåer.
Oahpahusas leat logut oahpahusdási ektui, mas SED-guovlu buohtastahtto eará guovlluiguin davábealde Sáltoduoddara ja Norggain.	Utdanning gir tall for utdanningsnivå hvor STN-området sammenliknes med øvrige områder nord for Saltfjellet og Norge.
Dás čájehuvvo tabealla mii čájeha man oallugat heitet joatkkaskuvllas, ja leat golbma tabealla mat muitalit movt sámegiella ovdána, nugo mánáidgárddiin, vuođđoskuvllain ja joatkkaskuvllain.	Her vises en tabell som belyser frafall i videregående skole, og det er tre tabeller som gir informasjon om hvordan samisk språk utvikler seg, henholdsvis i barnehagen, grunnskolen og videregående skole.
Sisaboahtu ja Barggahus čájehuvvo guovtti tabealla bokte, main boahtá ovdán olbmuid gaskamearálaš sisaboahtu ja vearru, ja barggahuvvon olbmuid sohkabeali ja ealáhusa ektui.	sysselsetting er belyst gjennom to tabeller: gjennomsnittlig inntekt og skatt for personer, og sysselsatte personer etter kjønn og næring.
Dasto leat guokte ealáhustabealla, mas okta tabealla čájeha fitnodagaid ealáhusváldosurggiid mielde ja nubbi mii fas earenoamážiid geahčada boazoealáhusa.	Det er videre to næringstabeller: en tabell viser bedrifter etter næringshovedområde og en viser reindriftsnæringa spesielt.
Loahpas leat guokte válgatabealla, mat leat ráhkaduvvon 2013 Sámediggeválgga vuođul. Dain bohtet ovdán bellodagaid / válgalisttuid dohkkehuvvon jienat ja válljejuvvon áirasat Sámediggái.	Til slutt er det to valgtabeller basert på sametingsvalget i 2013, som viser godkjente stemmer etter parti / valgliste og innvalgte representanter på Sametinget.
6.2 Muhtin mearkkašumit tabeallaide	6.2 Noen kommentarer til tabellene
Olmmošlohku SED-guovlluin lea daid maŋemus jagiid šaddan dássedin, ja bisánan birrasiid 55 600 olbmui. Olmmošlohku lea čađa áiggi njiedjan 1990 rájes, go dalle lei olmmošlohku 10 000 olbmuin eambbo.	Folketallet i STN-området har de siste årene stabilisert seg på rundt 55 600 personer etter en sammenhengende nedgang siden 1990, da folketallet var 10 000 høyere.
Goitge eat sáhte oaidnit olmmošlogu lassáneami SED-guovllus dan maŋemus njealji jagis, vaikko olmmošlohku Norggas leage lassánan lagabui 190 000 olbmuin dahje 3,8 proseanttain dain seamma jagiin.	Det er likevel ingen vekst å spore i STN-området de siste fire årene, selv om folketallet i Norge har økt med nær 190 000 personer eller 3,8 prosent i de samme årene.
~ 124 ~ SED-guovllus riegádedje unnit mánát 2013, nugo lea leamaš 2000-logu álggu rájes.	Det var fødselsunderskudd i STN-området i 2013, som det har vært siden begynnelsen av 2000-tallet.
Mis lea positiivvalaš nettosisafárren, mii dásse dan go mánát riegádit unnit, ja mii fas doalaha olmmošlogu muhtin muddui dássedin.	Vi har imidlertid en positiv nettoinnflytting som balanserer fødselsunderskuddet slik at befolkningstallet holder seg noenlunde stabilt.
Dan golmma maŋemus jagis lea dat positiivvalaš nettosisafárren hui ođas.	Den positive nettoinnflyttingen er ny for de tre siste årene.
Juohke jagi 1990 rájes leat eambbogat fárren eret SED-guovllus, go sii geat leat sisafárren.	I alle år siden 1990 har det vært flere som har flyttet ut av STN-området enn det har vært personer som har flyttet inn.
Sivvan dan positiivvalaš nettosisafárremii lea go olgoriikkas fárrejit guvlui.	Årsaken til den positive nettoinnflyttingen er utelukkende innflytting fra utlandet.
Go SED-guovlu vásihii 2013 ahte olbmot fárrejedje eará suohkaniidda Norggas, de lei nettosisafárren olgoriikkas eambbo go 500 olbmuin.	Mens STNområdet opplevde et flyttetap til andre kommuner i Norge, var nettoinnflyttingen fra utlandet i
Olmmošlohku lea buoremusat doalahuvvon suohkaniin nugo Ráissas ja Omasvuonas Tromssas ja Kárášjogas ja Guovdageainnus Finnmárkkus.	~ 119 ~ 2013 på over 500 personer. Folketallet har holdt seg best i kommunene Nordreisa og Storfjord i Troms og Karasjok og Kautokeino i Finnmark.
Dien njealji suohkanis lea olmmošlohku unnán lassánan dahje lea bisson seamma dásis go 1990.	Disse fire kommunene har hatt en svak befolkningsvekst eller holdt nivået sammenliknet med 1990.
Ahkečoahkkádus SED-guovllus lea rievdan dan maŋemus 25 jagis.	Alderssammensetningen i STN-området har endret seg de siste 25 årene.
29 proseanta ássiin lei 60 jagi ja boarrásit 2014, ja 1990 lei diet oassi 20 proseanta.	29 prosent av innbyggerne var 60 år og over i 2014, mens andelen var om lag 20 prosent i 1990.
Seammás lea oassi olbmuin geat leat vuollel 40 jagi njiedjan 57 proseantas 1990 gitta 44 prosentii 2014.	Tilsvarende har andelen personer under 40 år minket fra 57 prosent i 1990 til knappe 44 prosent i 2014.
Ahkečoahkkádus lea maid muđui Norggas rievdan, muhto SED-guovllus lea diet rievdan arvat eambbo.	Alderssammensetningen har også endret seg i resten av Norge, men endringene er klart større i STN-området.
SED-guovllus heitet eanebut joatkkaskuvllas go muđui riikkas.	Frafallet i videregående skole i STN-området er høyere enn i resten av landet.
Sis geat álge vuosttaš jagi joatkkaskuvlii 2008, sis ii lean 40 proseanta olahan lohkan- dahje fidnogelbbolašvuođa vihtta jagi maŋŋil.	Av kullet som startet på videregående trinn 1 i 2008, hadde 40 prosent ikke oppnådd studie- eller yrkeskompetanse fem år senere.
Vástideaddji logut dain eará guovlluin davábealde Sáltoduoddara lei 37 proseanta ja 29 proseanta ges olles Norggas.	Tilsvarende tall for øvrige områder nord for Saltfjellet var 37 prosent og 29 prosent for hele Norge.
Ohppiidlohku geain lei davvisámegiella vuosttašgiellan vuođđoskuvllas 2013 lei seamma dásis go 2012, muhto tendeansa čájeha ahte diet lea njiedjame.	Antall elever med nordsamisk som førstespråk i grunnskolen lå i 2013 om lag på samme nivå som i 2012, men tendensen viser en fallende kurve.
2006 rájes lea diet lohku njiedjan sullii 100 ohppiin.	Siden 2006 har antallet gått ned med om lag 100.
Ohppiidlohku, geain lei davvisámegiella nubbingiellan, lea njiedjan 1500 oahppis 2006 gitta 1070 oahppái 2013.	Tilsvarende har antall elever med nordsamisk som andrespråk blitt redusert fra vel 1500 elever i 2006 til 1070 i 2013.
Lei gal nu ahte nubbingiela ohppiidlohku lassánii veahá 2012 rájes (+16), muhto lea goitge arvat unnit go čieža gávcci jagi áigi lei.	Riktignok gikk tallet for antall personer med samisk som andrespråk noe opp fra 2012 (+16), men nivået ligger betydelig under hva det var for sju – åtte år siden.
Tabealla 6.1 Álbmotlohku ođđajagimánu 1. beaivvi, riegádan, jápmán, ja fárremat.	Tabell 6.1 Folkemengde per 1. januar, fødte, døde og flyttinger.
Govvus 6.2 Olmmošlohku ovdáneami SED-guovlluid *, 2000 - 2013	STN-området* i alt
Álbmotlohku ođđajagimnáu 1. beaivvi	Folkemengde per 1. januar Levendefødte**
Jápmán	Kvinner
Sisafárremat ***	*** Gjelder flyttinger til / fra andre steder i Norge og utlandet.
Eretfárremat***	På grunn av registreringsrutinene og avvik i kvaliteten på flyttedata for grunnkretser i enkelte kommuner vil fødte-døde + innflytting-utflyttin
sisafárren Álbmotlassáneapmit ***	Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå.
Oktiibuot Dievdoolbmot Nissonolbmot Oktiibuot	Figur 6.1 Folketallsutviklingen fra 2000 til 2013 i STN-området
* SED-guovlluid juohkin 1.1.2012 lea vuođđun	* Inndeling av STN-området per 1.1.2012 er lagt til grunn
Tabealla 6.2 Álbmotlohku SED-guovllus*, sohkabeali ja agi mielde ođđajagimánu 1. beaivvi	Tabell 6.2 Folkemengde i STN-området*, etter kjønn og alder per.
Sohkabealli Ahki	1. januar
Oktiibuot65 14763 85059 97257 86755 93455 63555 63155 65255 619100,0	* Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet.
0-5 jagi4 8075 1244 5563 7483 3703 2853 2483 1663 0895,6 6-15 jagi 8 5427 8497 7017 7196 9986 6976 5196 3886 26811,3 16-66 jagi42 75641 78538 90237 72236 36136 31236 31836 30536 14865,0 67 jagi ja boarrásit9 0429 0928 8138 6789 2059 3419 5469 79310 11418,2	Inndeling av STN-området per 1/1-2012 er lagt til grunn. Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå.
t33 95533 16031 10129 98728 95128 85828 86228 92128 904100,0 0-9 jagi4 1184 2334 0123 4422 9352 8122 8062 7652 7229,4 10-19 jagi5 1624 2213 9114 0273 9873 9733 8663 7483 63812,6 20-29 jagi5 5565 6254 2193 4623 0873 1463 2603 3443 42211,8 30-39 årjagi4 7814 4424 3114 1303 3253 1783 0362 9862 95710,2 40-49 jagi4 6094 9184 3834 0314 1004 0934 1634 1804 16414,4 50-59 jagi3 4293 6184 2714 5924 2144 1344 0984 1104 07914,1 60-69 jagi3 1793 0172 9943 2593 9824 1174 2004 2024 24914,7 70-79 jagi2 2082 1562 0882 1022 2782 3242 3302 4472 5478,8 80-89 jagi1 0113,4 90 jagi ja boarrásit0,5	Kjønn Alder2014 2014 i prosent
t31 19230 69028 87127 88026 98326 77726 76926 73126 715100,0 0-9 jagi3 8514 0223 6943 3142 9172 7902 7772 7312 72210,2 10-19 jagi4 9713 9573 6623 6613 6073 5343 4683 4323 33512,5 20-29 jagi4 4994 7313 6022 9132 7232 7832 8322 8432 93811,0 30-39 jagi4 0333 8263 6533 6052 9482 8562 7502 7072 6239,8 40-49 jagi3 7484 0203 7373 5863 6153 6303 6403 6483 67013,7 50-59 jagi2 9143 1113 6273 8553 6273 5603 5533 5493 54613,3 60-69 jagi3 1202 7792 7152 9393 5043 5893 6843 7133 73414,0 70-79 jagi2 6862 6822 4852 2562 3152 3212 3272 4032 4489,2 80-89 jagi1 2051 3831 4451 4671 4101 3731 3555,1 90 jagi ja boarrásit1,3	Kvinner31 19230 69028 87127 88026 98326 77726 76926 73126 715100,0
Govvus 6.2 Álbmotlohku SED-guovllus*, sohkabeali ja agi mielde ođđajagimánu 1. beaivvi	Figur 6.2 Folkemengde i STN-området*, aldersgrupper, andel
* SED-guovlluid juohkin 1.1.2012 vuođđul	* Inndeling av STN-området per 1.1.2012 er lagt til grunn
Tabealla 6.3 Álbmotlohkuođđajagimánu 1. beaivvi, suohkaniid mielde mat ollásii dahje belohahki leat meroštallon SED-guovlun*	Tabell 6.3 Folkemengde 1. januar, etter kommuner som helt eller delvis er definert som STN-området*
SED-guovlu oktiibuot 65 147 63 850 59 972 57 867 55 934 55 631 55 652 55 619	STN-området i alt 65 147 63 850 59 972 57 867 55 934 55 631 55 652 55 619 2030 Sør-Varanger, STN 1 869 1 790 1 517 1 476 1 602 1 543 1 506 1 501
2030 Mátta-Várjjat, SED 1 869 1 790 1 517 1 476 1 602 1 543 1 506 1 501 2030 Mátta-Várjjat eará guovllut 7 772 8 123 8 015 7 987 8 136 8 317 8 462 8 589 2027 Unjárga 1 037 1 048 2025 Deatnu 3 195 3 272 3 074 3 037 2 912 2 896 2 900 2 883 2023 Gáŋgaviika 1 424 1 455 1 288 1 114 1 009 1 008 1 063 1 098 2022 Davvesiida, SED.	2030 Sør-Varanger, øvrige områder 7 772 8 123 8 015 7 987 8 136 8 317 8 462 8 589
2022 Davvesiida, eará guovllut 1 253 1 140 1 073 1 051 1 001 1 017 1 001 1 018 2021 Kárášjohka 2 652 2 788 2 901 2 876 2 789 2 763 2 721 2 698 2020 Porsáŋgu 4 475 4 461 4 451 4 299 3 991 3 946 3 968 3 963 2019 Davvinjárga, SED 2019 Davvinjárga, eará guovllut 3 218 3 177 2 850 2 786 2 590 2 633 2 626 2 636 2018 Muosat, SED. 2018 Muosat, eará guovllut 1 440 1 386 1 229 1 199 1 097 1 078 1 057 1 070 2017 Fálesnuorri 1 394 1 266 1 106 1 080 1 026 1 010 1 036 1 051 2014 Láhppi 1 687 1 552 1 426 1 266 1 087 1 087 1 070 1 027 2012 Áltá, SED 1 625 1 472 1 245 1 152 1 013 2012 Áltá, eará guovllut 13 232 14 866 15 592 16 476 17 667 18 285 18 671 18 878 2011 Guovdageaidnu 2 953 3 141 3 068 2 997 2 949 2 927 2 923 2 931	2027 Nesseby 1 037 1 048 2025 Tana 3 195 3 272 3 074 3 037 2 912 2 896 2 900 2 883 2023 Gamvik 1 424 1 455 1 288 1 114 1 009 1 008 1 063 1 098 2022 Lebesby, STN 2022 Lebesby, øvrige områder 1 253 1 140 1 073 1 051 1 001 1 017 1 001 1 018 2021 Karasjok 2 652 2 788 2 901 2 876 2 789 2 763 2 721 2 698 2020 Porsanger 4 475 4 461 4 451 4 299 3 991 3 946 3 968 3 963 2019 Nordkapp, STN 2019 Nordkapp, øvrige områder 3 218 3 177 2 850 2 786 2 590 2 633 2 626 2 636 2018 Måsøy, STN 2018 Måsøy, øvrige områder 1 440 1 386 1 229 1 199 1 097 1 078 1 057 1 070 2017 Kvalsund 1 394 1 266 1 106 1 080 1 026 1 010 1 036 1 051 2014 Loppa 1 687 1 552 1 426 1 266 1 087 1 087 1 070 1 027 2012 Alta, STN 1 625 1 472 1 245 1 152 1 013 2012 Alta, øvrige områder 13 232 14 866 15 592 16 476 17 667 18 285 18 671 18 878 2011 Kautokeino 2 953 3 141 3 068 2 997 2 949 2 927 2 923 2 931
1943 Návuotna 1 615 1 602 1 435 1 401 1 316 1 284 1 245 1 234 1942 Ráisa 4 697 4 905 4 821 4 744 4 757 4 807 4 850 4 854 1941 Skiervá 3 082 3 081 2 934 3 003 2 881 2 880 2 905 2 881 1940 Gáivuotna 2 819 2 677 2 369 2 288 2 207 2 210 2 208 2 221 1939 Pmásvuotna 1 836 1 939 1 872 1 934 1 888 1 909 1 942 1 941 1938 Ivgu 3 595 3 479 3 225 3 158 3 152 3 028 3 013 2 992 1936 Gálsa 2 774 2 611 2 496 2 372 2 371 2 355 2 317 2 334 1933 Báhccavuotna 6 378 6 085 5 749 5 560 5 515 5 502 5 562 5 593 1925 Orjješ-Ráisa, SED. 1925 Orjješ-Ráisa, eará guovllut 2 727 2 818 2 668 2 716 2 757 2 772 2 801 2 850 1923 Siellat 2 586 2 505 2 346 2 244 2 211 2 214 2 220 2 223 1920 Loabát 1 149 1 117 1 052 1 029 1 012 1 016 1 012 1 014 1919 Rivttát 1 483 1 416 1 345 1 268 1 150 1 136 1 119 1 135 1913 Skánit 3 409 3 303 3 109 2 954 2 855 2 972 2 940 2 951 1902 Tromsa, SED 1 416 1 209 1 039 1902 Tromsa, eará guovllut 49 132 54 467 58 106 61 638 66 460 68 325 69 547 70 792	1943 Kvænangen 1 615 1 602 1 435 1 401 1 316 1 284 1 245 1 234 1942 Nordreisa 4 697 4 905 4 821 4 744 4 757 4 807 4 850 4 854 1941 Skjervøy 3 082 3 081 2 934 3 003 2 881 2 880 2 905 2 881 1940 Kåfjord 2 819 2 677 2 369 2 288 2 207 2 210 2 208 2 221 1939 Storfjord 1 836 1 939 1 872 1 934 1 888 1 909 1 942 1 941 1938 Lyngen 3 595 3 479 3 225 3 158 3 152 3 028 3 013 2 992 1936 Karlsøy 2 774 2 611 2 496 2 372 2 371 2 355 2 317 2 334 1933 Balsfjord 6 378 6 085 5 749 5 560 5 515 5 502 5 562 5 593 1925 Sørreisa, STN 1925 Sørreisa, øvrige områder 2 727 2 818 2 668 2 716 2 757 2 772 2 801 2 850 1923 Salangen 2 586 2 505 2 346 2 244 2 211 2 214 2 220 2 223 1920 Lavangen 1 149 1 117 1 052 1 029 1 012 1 016 1 012 1 014 1919 Gratangen 1 483 1 416 1 345 1 268 1 150 1 136 1 119 1 135 1913 Skånland 3 409 3 303 3 109 2 954 2 855 2 972 2 940 2 951 1902 Tromsø, STN 1 416 1 209 1 039 1902 Tromsø, øvrige områder 49 132 54 467 58 106 61 638 66 460 68 325 69 547 70 792
1853 Evenášši, SED 1853 Evenášši, eará guovllut 1 494 1 293 1 228 1 143 1 101 1 101 1 122 1 141 1850 Divttasvuotna 2 622 2 465 2 302 2 150 2 007 1 956 1 978 2 000 1849 Hápmir, SED 1849 Hápmir, eará guovllut 1 995 1 919 1 731 1 606 1 533 1 562 1 565 1 594 1805 Narviika, SED 1805 Narviika, Eará guovllut 18 143 18 497 18 266 18 188 18 087 18 167 18 209 18 419	1853 Evenes, STN 1853 Evenes, øvrige områder 1 494 1 293 1 228 1 143 1 101 1 101 1 122 1 141 1850 Tysfjord 2 622 2 465 2 302 2 150 2 007 1 956 1 978 2 000 1849 Hamarøy, STN 1849 Hamarøy, øvrige områder 1 995 1 919 1 731 1 606 1 533 1 562 1 565 1 594 1805 Narvik, STN 1805 Narvik, øvrige områder 18 143 18 497 18 266 18 188 18 087 18 167 18 209 18 419
* Sámedikki ealáhusdoaimmaid doarjjaortnegat.	* Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet.
SED-guovlluid juohkin 1/1-2012 lea vuođđun dás.	Inndeling av STN-området per 1/1-2012 er lagt til grunn.
Gáldu: Álbmotstatistihkka, Statistihkalaš guovddášdoaimmahat.	Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå.
Tabealla 6.4 Álbmotlohku ođđajagimánu 1. beaivvi 2014 ja roevdamat 2013, Norggas davábealde Sáltoduoddara	Tabell 6.4 Folkemengde 1. januar 2014 og endringene i 2013, Norge nord for Saltfjellet
Álbmotlohku 1.1.2013 Eallinaga riegádan * JápmánRiegádanbadjelbázaNetto sisafárrenÁlbmotlohku Oktiibuot Olgoriikkalaš sisafárrejeaddjitOktiibuot Olgoriiki fárrenOktiibuotProseanta Okttibuot Norggas davábealde Sáltoduoddara396 5324 250 3 51021 8206 20019 1981 5802 622 3 3580,8399 890 SED-guovlu**** oktiibuot55 652472 639-2 9552 716--0,155 619 Eará guovllut***** oktiibuot340 8803 778 2 87118 8655 50016 4821 4032 383 3 3911,0344 271 Nuorta-Finnmárku24 730220 228-1 6821 3501,325 054 SED-guovlu3 7891,43 841 Eará guovllut20 941176 188-1 4101 1281,321 213 Sis-Finnmárku12 512121 117 475 --- 0,312 SED12 512121 117 475 --- 0,312 Oarje-Finnmárku37 292481 2972 1951 9901,037 678 SED3 843 770 --- 1,93 Eará guovllut33 449455 2521 9741 7611,433 908 Davvi Tromsa18 480157 225 457 --- 0,118 SED18 480157 225 457 --- 0,118 Lulli- / Gaska-Tromsa141 9381 612 1 0548 3352 2737 2381 097 1 6551,2143 593 SED14 270105 177-0,314 314 Eará guovllut127 6681 507 8777 5012 0956 549952 1 6111,3129 279 Davvi-Nordlánda161 5801 659 1 5898 1382 3147 147991 1 0530,7162 633 SED2 758-0,12 762 Eará guovllut158 8221 640 1 5547 9802 2717 044936 1 0490,7159 871	Folkemengde 1.1.2013 Levendefødte* Døde FødselsoverskuddNetto innflyttingFolkemengde 1.1.2014 I altAv dette fra utlandet I altAv dette til utlandetI alt Prosent Norge nord for Saltfjellet i alt396 5324 250 3 51021 8206 20019 1981 5802 622 3 3580,8399 890 STN-området**** i alt55 652472 639-2 9552 716--0,155 619 Øvrige områder***** i alt340 8803 778 2 87118 8655 50016 4821 4032 383 3 3911,0344 271 Øst-Finnmark24 730220 228-1 6821 350332 3241,325 054 STN3 78944 401,43 841 Øvrige områder20 941176 188-1 4101 128282 2721,321 213 Indre Finnmark12 512121 117 475 --- 0,312 STN12 512121 117 475 --- 0,312 Vest-Finnmark37 292481 2972 1951 990205 3861,037 678 STN3 84326 45 770 --- 1,93 Øvrige områder33 449455 2521 9741 761213 4591,433 908 Nord-Troms18 480157 225 457 --- 0,118 STN18 480157 225 457 --- 0,118 Sør- / Midt-Troms141 9381 612 1 0548 3352 2737 2381 097 1 6551,2143 593 STN14 270105 177-0,314 314 Øvrige områder127 6681 507 8777 5012 0956 549952 1 6111,3129 279 Nordre Nordland161 5801 659 1 5898 1382 3147 147991 1 0530,7162 633 STN2 75819 35-0,12 762 Øvrige områder158 8221 640 1 5547 9802 2717 044936 1 0490,7159 871 Innflytting **UtflyttingFolketilvekst***
* Eallinaga riegádan rehkenastto ohki, mii eallá go riegáda.	* Som levendefødte regnes foster som viser livstegn ved fødselen.
** Guoská eret- / ja sisafárremii Norggas / Norgii ja olgoriikii ja muđui eará guovlluide *** Álbmotlassáneapmi rehkenastto dat gaska mii šaddá ođđajagimánu 1. beaivvi rájes gitta ođđajagimánu 1. beaivái jagi maŋŋelis.	** Gjelder flytting til / fra andre steder i Norge og utlandet og flyttinger innen området *** Folketilveksten regnes som differansen mellom 1. januar i det aktuelle året og 1. januar det påfølgende år.
Registrerendábit ja go leat erohusat fárrendáhta kvaliteahtas vuođđobiiriin, de čájehit muhtin suohkaniin eará loguid ássiin geat leat riegádan - jápmán + sisafárren - eretfárren.	På grunn av registreringsrutinene og avvik i kvaliteten på flyttedata for grunnkretser i enkelte kommuner vil fødte - døde + innflytting - utflytting vise andre tall.
Suohkaniid dásis ii leat dain loguin nu stuora erohus.	På kommunenivå vil disse forskjellene være små.
**** Sámedikki ealáhusdoaimmaid doarjjaortnegat.	**** Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet.
SED-guovlu 1.1.2012 lea vuođđun.	Inndelingen av STN-området per 1.1.2012 er lagt til grunn.
***** Guovlu davábealde Sáltoduoddara mat eai gula Sámedikki doaibmaguovlluid doarjjaortnegiidda.	***** Området nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet.
Gáldu: Álbmotstatistihkka, Statistihkalaš guovddášdoaimmahat.	Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå
Govvus 6.3 Olmmošlohku ovdáneami SED - guovlus*, 2013	Figur 6.3 Befolkningsutvikling STN - området*, 2013
SED - NoartaFinnmárku	STN - Indre Finnmark
SED - SisFinnmárku	STN - Vest Finnmark
SED - Davvi Tromsa	STN - Nord Trms
SED - Lulli- / GaskaTromsa	STN - Sør / midt Troms STN - Nordre Nordland
SED - Davvi Norlánda	FolketilvekstNetto innflyttingFødselsoverskudd
Tabealla 6.5 Sisafárren ja eretfárren SED-Guvlui / guovllus *,sohkabeali ja agi mielde 2013	Tabell 6.5 Innflytting og utflytting til / fra STN-området*, etter kjønn og alder i 2013
Norggas oktiibuot 2013 Eará guovlluin davábealde Sáltoduoddara**	Norge i alt 2013 Øvrige områder nord for Saltfjellet** Resten av landet Utlandet
Oktiibuot Dievddut Nissonat Oktiibuot Dievddut Nissonat Oktiibuot Dievddut Nissonat Oktiibuot Dievddut Nissonat	Totalt Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner
Sisafárren oktiibuot 1 888 1 306	Innflytting i alt 1 888 1 306
* Sámedikki ealáhusdoaimmaid doarjjaortnegat.	* Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet.
SED-guovlluid juohkin 1/1-2012 lea vuođđun dás.	Inndelingen av STN-området per 1.1.2012 er lagt til grunn.
** Guovlu davábealde Sáltoduoddara mii ii leat Sámedikki ealáhusdoaimmaid doarjjaortnegiid siskkobealde.	** Området nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet.
Govvus 6.4 Nettosisafárren SED-guvlui / guovllus*, 2013	Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå Tabell 6.4 Nettoutflytting til / fra STN-området*, 2013
* Sámedikki ealáhusdoaimmaid doarjjaortnegat.	* Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet.
SED-guovlluid juohkin 1/1-2012 lea vuođđun dás.	Inndelingen av STN-området per 1.1.2012 er lagt til grunn.
** Guovlu davábealde Sáltoduoddara mii ii leat Sámedikki ealáhusdoaimmaid doarjjaortnegiid siskkobealde.	Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå
Gáldu: Álbmotstatistihkka, Statistihkkalaš guovddášdoaimmahat	Øvrige områdernord forSaltfjelletResten av landet
Tabealla 6.6 Persovnnat 16 jagi ja eambbo, maŋŋil eanemus oahpu maid leat čađahan.	Tabell 6.6 Personer 16 år og over, etter høyeste fullførte utdanning.
Suohkanat mat leat ollasii dahje belohahki meroštallon SED-guovlun*, golggotmánu 1. beaivvi 2012.	Kommuner som er helt eller delvis definert som STN-området*, 1. oktober 2012.
Proseanta	Prosent
Universitehta ja allaskuvlla dássi, oanehis***	I alt Grunnskolenivå Vidergående skole-nivå**
Universitehta ja allaskuvlla dáss, guhkes****	Universitets- og høgskolenivå, kort***
Oktiibuot Vuođđoskuvlla dássi Joatkkaskuvlla dássi**	Universitets- og høgskolenivå lang**** STN-området i alt 41,3 39,7 16,3 2,7
SED-guovlu oktiibuot 41,3 39,7 16,3 2,7 Eará guovllut***** oktiibuot 32,1 40,9 21,0 6,1	Øvrige områder***** i alt 32,1 40,9 21,0 6,1
2030 Mátta-Várjjat, SED 41,4 39,5 15,3 3,8 2030 Mátta-Várjjat, eará guovllut 31,4 41,0 22,4 5,2 2027 Unjárga 39,7 40,1 16,1 4,1 2025 Deatnu 40,9 38,4 17,4 3,3 2023 Gáŋgaviika 47,3 37,1 13,9 1,7 2022 Davvesiida, SED 38,7 49,1 11,1 1,1 2022 Davvesiida, eará guovllut 45,6 34,7 16,9 2,7 2021 Káršjohka 39,5 31,9 24,1 4,5 2020 Porsáŋgu 35,2 42,7 19,0 3,1 2019 Davvinjárga, SED 57,6 29,7 10,8 2,0 2019 Davvinjárga, eará guovllut 39,7 41,1 16,1 3,0 2018 Muosát, SED 58,3 30,5 7,3 4,0 2018 Muosát, eará guovllut 45,7 38,7 13,4 2,2 2017 Fálesnuorri 52,7 33,0 13,1 1,2 2014 Láhppi 43,7 38,1 15,0 3,3 2012 Áltá, SED 44,6 38,8 14,5 2,0 2012 Áltá, eará guovllut 32,7 38,4 23,8 5,0 2011 Guovdageaidnu 43,7 29,8 22,1 4,4	2030 Sør-Varanger, øvrige områder 31,4 41,0 22,4 5,2 2027 Nesseby 39,7 40,1 16,1 4,1 2025 Tana 40,9 38,4 17,4 3,3 2023 Gamvik 47,3 37,1 13,9 1,7 2022 Lebesby, STN 38,7 49,1 11,1 1,1 2022 Lebesby, øvrige områder 45,6 34,7 16,9 2,7 2021 Karasjok 39,5 31,9 24,1 4,5 2020 Porsanger 35,2 42,7 19,0 3,1 2019 Nordkapp, STN 57,6 29,7 10,8 2,0 2019 Nordkapp, øvrige områder 39,7 41,1 16,1 3,0 2018 Måsøy, STN 58,3 30,5 7,3 4,0 2018 Måsøy, øvrige områder 45,7 38,7 13,4 2,2 2017 Kvalsund 52,7 33,0 13,1 1,2 2014 Loppa 43,7 38,1 15,0 3,3 2012 Alta, STN 44,6 38,8 14,5 2,0 2012 Alta, øvrige områder 32,7 38,4 23,8 5,0 2011 Kautokeino 43,7 29,8 22,1 4,4
1943 Návuotna 41,6 41,8 15,2 1,4 1942 Ráisa 37,6 41,4 17,8 3,1 1941 Skiervá 44,1 39,3 14,9 1,7 1940 Gáivuotna 45,8 37,3 14,8 2,1 1939 Omásvuotna 39,4 40,5 17,8 2,4 1938 Ivgu 43,2 39,4 15,0 2,4 1936 Gálsa 50,6 36,3 11,1 2,0 1933 Báhccavuotna 43,0 43,1 12,2 1,6 1925 Orjješ-Ráisa, SED 37,9 44,7 16,6 0,8 1925 Orjješ-Ráisa, eará guovllut 31,6 45,4 20,4 2,7 1923 Siellat 30,7 45,1 19,9 4,4 1920 Loabát 40,3 39,2 18,1 2,3 1919 Rivttát 39,0 42,2 16,6 2,3 1913 Skánit 34,2 43,9 19,3 2,7	1942 Nordreisa 37,6 41,4 17,8 3,1 1941 Skjervøy 44,1 39,3 14,9 1,7 1940 Kåfjord 45,8 37,3 14,8 2,1 1939 Storfjord 39,4 40,5 17,8 2,4 1938 Lyngen 43,2 39,4 15,0 2,4 1936 Karlsøy 50,6 36,3 11,1 2,0 1933 Balsfjord 43,0 43,1 12,2 1,6 1925 Sørreisa, STN 37,9 44,7 16,6 0,8 1925 Sørreisa, øvrige områder 31,6 45,4 20,4 2,7 1923 Salangen 30,7 45,1 19,9 4,4 1920 Lavangen 40,3 39,2 18,1 2,3 1919 Gratangen 39,0 42,2 16,6 2,3 1913 Skånland 34,2 43,9 19,3 2,7 1902 Tromsø, STN 52,2 37,5 9,5 0,8 1902 Tromsø, øvrige områder 26,2 36,6 24,7 12,5
1853 Evenássi, SED 35,3 49,1 13,3 2,3 1853 Evenášši, eará guovllut 31,2 50,1 15,4 3,3 1850 Divttasvuotna 41,0 42,2 14,4 2,4 1849 Hápmir, SED 42,2 43,2 14,1 0,5 1849 Hápmir, eará guovllut 32,2 44,0 19,3 4,5 1805 Narviika, SED 33,2 50,0 12,9 3,9 1805 Narviika, eará guovllut 27,9 45,8 21,1 5,2	1853 Evenes, STN 35,3 49,1 13,3 2,3 1853 Evenes, øvrige områder 31,2 50,1 15,4 3,3 1850 Tysfjord 41,0 42,2 14,4 2,4 1849 Hamarøy, STN 42,2 43,2 14,1 0,5 1849 Hamarøy, øvrige områder 32,2 44,0 19,3 4,5 1805 Narvik, STN 33,2 50,0 12,9 3,9 1805 Narvik, øvrige områder 27,9 45,8 21,1 5,2
* Sámedikki ealáhusdoaimmaid doarjjaortnegat.	* Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet.
SED-guovlluid juohkin 1/1-2012 lea vuođđun dás.	Inndelingen av STN-området per 1.1.2012 er lagt til grunn.
** Oktan " joatkkaskuvlla lasáhusa " dási, mii lasiha joatkkaskuvlla dási, muhto ii lohkko alit oahppun.	** Inkludert nivået " påbygging til videregående utdanning ", som omfatter utdanning som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning.
*** Sisttisdoallá alit oahpu gitta njealji jahkái.	*** Omfatter høyere utdanning t.o.m. fire år.
**** Sisttisdoallá alit oahpu eambbo go njeallje jagi, ja dutkanoahpu.	**** Omfatter høyere utdanning på mer enn fire år, samt forskerutdanning.
***** Guovlu davábealde Sáltoduoddara mii ii gula Sámedikki doaibmaguovlluid doarjjaortnegiid siskkobeallái.	***** Området nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet.
Tabealla 6.7 Oahppit* geat álge joatkkaskuvlii vuosttáš ceahkkái čakčat 2007, makkár stáhtusdási oláhedje maŋŋil vihtta jagi joatkkaskuvlaoahpu, studeantasuorgi ja sohkabealli. Proseanta Oahpahusprográmma joatkkaskuvlla ceahkki 1 ja sohkabealli	Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå Tabell 6.7 Elever* som startet på videregående opplæring trinn1 første gang høsten 2007, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem år, studentretning og kjønn.
Oahppit oktiibuot	Prosent Utdanningsprogram i Videregående trinn 1 og kjønn
Olahan lohkan- dahje fidnogelbbolašvuođa**	Elever i alt
Ii olahan lohkan- dahje fidnogelbbolašvuođa	Fullført med studie- eller yrkeskompetanse**
Čađahan dábálaš áiggis	Ikke oppnådd studie- eller yrkeskompetanse
Čađahan guhkit áiggis go dábálaččat	Fortsatt i videregående opplæring
Čađahan JKII dahje váødán fágageahččaleami, ii ceavzán	Gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, ikke bestått
Heaitán belohagas	Sluttet underveis
Dievdoolbmot 66,5 9,7 5,1 6,3 12,5 Nissonolbmot 64,4 9,7 5,3 8,5 12,1	STN-området*** i alt 39,7 13,2 10,9 8,0 28,2 Studieforberedende utdanningsprogram 63,6 10,5 5,2 8,4 12,2 ¨Menn 59,1 11,8 5,5 11,8 11,8 ¨Kvinner 66,5 9,7 5,1 6,3 12,5 ¨Studiespesialisering 64,4 9,7 5,3 8,5 12,1
Oahppospesialiseren 66,7 16,7 4,2 4,2 8,3 Falástallanoahppu 46,7 13,3 6,7 13,3 20,0 Fidnofágalaš oahpposuorggit 25,2 14,8 14,4 7,8 37,8	¨Idrettsfag 66,7 16,7 4,2 4,2 8,3 ¨Musikk, dans og drama 46,7 13,3 6,7 13,3 20,0 Yrkesfaglig studieretninger 25,2 14,8 14,4 7,8 37,8
Dievdoolbmot 22,8 13,1 14,8 7,2 42,1 Nissonolbmot 29,0 17,5 13,7 8,7 31,1 Huksen- ja ráhkadusteknihkka 18,8 16,7 20,8 2,1 41,7	¨Menn 22,8 13,1 14,8 7,2 42,1 ¨Kvinner 29,0 17,5 13,7 8,7 31,1 ¨Bygg- og anleggsteknikk 18,8 16,7 20,8 2,1 41,7
* Oahppit molssaevttolaš oahpus leat maid mielde dás ** Čađahan oahpu mearkkaša ahte oahppi / oahpahalli lea ceavzán buot jagiid joatkkaskuvllas, mainna oažžu duođaštusa dahje fága- / sváinnasreivve *** Sámedikkiealáhusdoaimmaid doarjjaortnegat.	* Elever i alternativ opplæring er inkludert ** Fullført opplæring betyr at eleven / lærlingen har bestått alle årstrinn i videregående opplæring som fører til vitnemål eller fag- / svennebrev *** Virkeområdet for Sametingetstilskuddsordninger til næringslivet.
SED-guovlluid juohkin 1.1 2012 lea vuođđun.	Inndelingen av STN-området per 1.1.2012 er lagt til grunn.
**** Guovlu davábealde Sáltoduoddara mii ii leat Sámedikki ealáhusdoaimmaid doarjjaortnegiid sisskobealde. Gáldu: Oahpahusstatitihkka, Statistihkkalaš guovddášdoaimmahat	**** Området nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå
Govvus 6.5 Oahppilit* geat lea álgán juktaskuvlii, álgu dássái čakčat 2007, ja mii lea bohtus vitta jagi maŋŋil, orrunbáikeektui.	Figur 6.5 Elever* som startet på videregående opplæring trinn1 første gang høsten 2007, etter status for oppnådd nivå i videregående opplæring etter fem år, i forhold til bostedsområde.
Proseantat	Prosent
Tabealla 6.8 Mánáidgárddit main lea sámegielfálaldat ja mánáidlohku geat vuostáiválde fálaldaga 2005-2013	STN-området*** i alt
Jahki 2011 2012 Sámegielfálaldat mánáidgárddit oktiibuot Mánáidlohku: Sámi mánáidgárddit ja sámegielossodagat dárogielat mánáidgárddiin Mánáidlohku: Dárogielat mánáidgárddit main lea eará sámegielfálaldat Mánáidlohku	Øvrige områder nord for Saltfjellet**** i alt
Gáldu: Sámediggi	Kilde: Sametinget
Tabealla 6.9 Galle oahppi geain sámegiella lea 1. dahje 2. giellan.	Tabell 6.9 Antall elever med samisk som 1. eller 2. språk.
Vuođđoskuvla golggotmánu 1. beaivvi.	Grunnskolen per 1. oktober.
Miehtá riikka.	Hele landet.
Oahppi oktiibuot *** 619 038 616 388 614 033 613 928 614 020 614 413 614 894 615 327	2006-2013 2006* 2007* 2008* 2009* 2010* 2011* 2012* 2013* Elever i alt *** 619 038 616 388 614 033 613 928 614 020 614 413 614 894 615 327
Oahppit geain sámegiella lea oahpahusgiella** oktiibuot	Elever med samisk som opplæringsmålform** i alt
Oahppit geain davvisámegiella lea 1. giellan	Elever med nordsamisk som førstespråk
Oahppit geain davvisámegiella lea 2.giellan* 1 508 1 370 1 342 1 194 1 145 1 092 1 054 1 070	Elever med nordsamisk som andrespråk* 1 508 1 370 1 342 1 194 1 145 1 092 1 054 1 070
Oahppit geain julevsámegiella lea 1. giellan	Elever med lulesamisk som førstespråk
Oahppit geain julevsámegiella lea 2.giellan*	Elever med lulesamisk som andrespråk*
Oahppit geain lullisámegiella lea 1.	Elever med sørsamisk som førstespråk
Oahppit geain lullisámegiella lea 2. giellan*	Elever med sørsamisk som andrespråk*
* Sámegiella nubbingiellan sisttisdoallá ohppiid, geat čađahit dássi1-4 ja dássi 1-7 sámi oahppoplána vuođul.	* Samisk som andrespråk omfatter elever som gjennomfører nivå 1-4 og nivå 1-7 etter samisk lærerplan.
** Oahppit, geain sámegiella lea oahpahusgiella, ožžot buot oahpahusa sámegillii.	** Elever som har samisk som opplæringsmålform, får all undervisning på samisk.
Gáldu: Oahpahusstátistihkka, Statistihkalaš guovddášdoaimmahat	Dette gjelder elever i de kommunene som kommer inn under det samiske forvaltningsområdet
Tabealla 6.10 Ohppiidlohku geain sámegiella lea joatkkaskuvlla fágasuorggis, juhkkojuvvon fylkkaid mielde gos lea eambbo go vihtta oahppi.	*** Fra og med skoleåret 2011/2012 er spesialskoler og ordinære skoler slått saman i grunnskolestatistikken.
Miehtá riikka ja Norggas davábealde Sáltoduoddara,	Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå
¨Reanttut ruhtabidju 6 300 4 800 5 100	Skoleåret 2012/2013
¨Unnimus geasus 62 700 61 100 63 600	Skoleåret 2013/2014
Dábálaš sisaboahtu maŋŋil earenoamáš gessosa 287 900 226 100 261 700	Første-språk Andre-språk Totalt Første-språk Andre-språk Totalt Første-språk Andre-språk Totalt Første-språk Andre-språk Totalt Første-språk Andre-språk Totalt
Dán oasis****:	Hele landet
Allavearru 5 700 2 300 3 800	Finnmark
Oktasašvearru 33 600 25 100 29 900	Resten 4** 2** 7* 6*** 10** 5*** * Resten av landet inkluderer også fylkene Nordland og Nord-Trøndelag **Resten av landet inkluderer også Nord-Trøndelag ***Resten av landet inkluderer også Nordland Kilde: Utdanningsdirektoratet
Ássiid lohku geat leat 17 jagi ja boarrásit 3 993 697 45 359 250 989 * Sámedikki ealáhusdoaimmaid doarjjaortnegat.	Tabell 6.11 Gjennomsnittlig inntekt og skatt for bosatte personer 17 år og eldre.
SED-guovlluid juohkin 1/1-2012 lea vuođđun dás.	Inndelingen av STN-området per 1.1.2012 er lagt til grunn.
** Guovlu davábealde Sáltoduoddara mat eai gula Sámedikki ealáhusdoaimmaid doarjjaortnegiid siskkobeallái.	** Området nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet.
*** Sihke vearrogeatnegas ja vearohis oasusvuoitu **** Supmi dássejuvvon vearus (oktan opmodatvearuin) lea vuoliduvvon vearrogessosiin, ja muhtin vearut ges leat ovdal go vearrogeasus lea gesson.	*** Både skattepliktig og skattefritt aksjeutbytte **** Sum utlignet skatt (inkl. formuesskatt) er redusert med skattefradrag, mens de enkelte skattene er før skattefradrag blir trukket ut.
Gáldu: Persovnnaid vearrostatistihkka, Statistihkkalaš guovddášdoaimmahat	Kilde: Skattestatistikk for personer, Statistisk sentralbyrå
Tabealla 6.12 Barggahuvvon olbmot 15-74 jagi*, sohkabeali ja ealáhusaid vuođul.	Tabell 6.12 Sysselsatte personer 15-74 år*, etter kjønn og næring.
Norggas davábealde Sáltoduoddara.	Norge nord for Saltfjellet.
4. kvartála	4. kvartal
Oktiibuot Dievddut Nissonat Oktiibuot Dievddut Nissonat	I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner
SED-guovlu** oktiibuot 27 595 26 920 14 725 12 195 100,0 100,0 100,0 100,0	STN-området** i alt 27 595 26 920 14 725 12 195 100,0 100,0 100,0 100,0 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 3 079 2 554 2 138 11,2 9,5 14,5 3,4 05-09 Bergvergsdrift og utvinning 1,1 1,6 2,7 0,3
05-09 Ruvkedoaibma ja roggan 1,1 1,6 2,7 0,3 10-33 Industriija 1 596 1 917 1 477 5,8 7,1 10,0 3,6	10-33 Industri 1 596 1 917 1 477 5,8 7,1 10,0 3,6 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 1,5 1,5 2,4 0,4
35-39 Elektrisitehta, čáhci ja čorgen 1,5 1,5 2,4 0,4 41-43 Huksen- ráhkadusdoaibma 2 523 2 403 2 252 9,1 8,9 15,3 1,2	41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 2 523 2 403 2 252 9,1 8,9 15,3 1,2
45-56 Gálvogávppašeapmi, hotealla ja restaurántadoaibma 5 543 5 176 3 234 1 942 20,1 19,2 22,0 15,9 58-63 Diehtojuohkin ja kommunikašuvdna 1,2 1,3 1,4 1,1	45-56 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 5 543 5 176 3 234 1 942 20,1 19,2 22,0 15,9 58-63 Informasjon og kommunikasjon 1,2 1,3 1,4 1,1
64-66 Ruhtadeapmi ja dáhkádus 0,6 0,4 0,4 0,4 68-82 Fitnodatlaš bálvalusdoaibma, opmodatdoaibma 1 673 1 523 6,1 5,7 6,0 5,2 84 Almmolaš hálddašeapmi, suodjalus ja sosiáladáhkádus 2 036 2 129 1 157 7,4 7,9 7,9 8,0	68-82 Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift 1 673 1 523 6,1 5,7 6,0 5,2 84 Offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring 2 036 2 129 1 157 7,4 7,9 7,9 8,0
85 Oahpahus 2 617 2 559 1 712 9,5 9,5 5,8 14,0 86-88 Dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusat 6 385 6 324 1 221 5 103 23,1 23,5 8,3 41,8	86-88 Helse- og sosialtjenester 6 385 6 324 1 221 5 103 23,1 23,5 8,3 41,8 90-99 Andre sosiale og personlige tjenester 2,9 3,3 2,7 4,1
Ii dieđihuvvon 0,6 0,6 0,7 0,5 * 2005 rájes vuoliduvvui vuolimus ahkemearri 16 jagis 15 jahkái, go galgá sáhttit rehkenasttot barggahusas, gaskariikkalaččat ávžžuhusaid vuođul.	* Fra 2005 ble nedre aldersgrense for å bli regnet som sysselsatt senket fra 16 til 15 år, i tråd med internasjonale anbefalinger.
Ahkedefinišuvdna maid rievdaduvvui seammás; ahki jagi loahpas rievddai ahki referánsaáigodaga lohppii.	Samtidig ble aldersdefinisjonen endret fra alder ved utgangen av året til alder ved utgangen av referansetidspunktet.
** Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet.	** Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet.
Inndeling av STN-området per 1/1-2012 er lagt til grunn.	Inndeling av STN-området per 1/1-2012 er lagt til grunn.
*** Guovllut davábealde Sáltoduoddara mat eai leat Sámedikki ealáhusdoaimmaid doarjjaortnegiid siskkobealde.	*** Områder nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet.
Gáldu: Registrerema vuođul barggahusstatistihkka, Statistihkkalaš guovddášdoaimmahat Tabealla 6.13 Barggahuvvon olbmot 15-74 jagi*, sohkabeali ja ealáhusaid vuođul.	Tabell 6.13 Virksomheter etter næringshovedområder og størrelsesgrupper etter antall ansatte.
Norggas davábealde Sáltoduoddara.	STN-området i alt.
4. kvartála	1. januar 2014.
EaláhusguovluGalleProseanta	Utvalgte geografiske områder
Oktiibuot	Geografisk område
uot Dievd dut Nissona t SED-guovlu** ok tiibuot27 59526 980 14 64312 337 100,0 100,0 100,0100,0 01-03 Eanandoallu, vuovdedoallu ja guolásteapmi3 0792 5752 15611,29,514,73,4 05-09 Ruvkedoaibma ja roggan1,11,62,80,3 10-33 Industriija1 5961 8621 4375,86,99,83,4 35-39 Elektrisitehta, čáhci ja čorgen1,51,52,40,5 41-43 Huksen- ráhkadusdoaibma2 5232 3872 2459,18,815,31,2 45-56 Gálvogávppašeapmi, hotealla ja restaurántadoaibma 5 5435 1303 1581 97220,119,021,616,0 58-63 Diehtojuohkin ja kommunikašuvdna1,21,21,41,1 64-66 Ruhtadeapmi ja dáhkádus0,60,40,40,4 68-82 Fitnodatlaš bálvalusdoaibma, opmodatdoaibma1 6731 5316,15,76,25,1 84 Almmolaš hálddašeapmi, suodjalus ja sosiáladáhkádus2 0362 1571 1897,48,08,17,8 85 Oahpahus2 6172 6121 7639,59,75,814,3 86-88 Dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusat6 3856 3721 1885 18423,123,68,142,0 90-99 Eará sosiála ja persovnnlaš bálvalusat2,93,22,54,0 Ii dieđihuvvon0,60,70,90,5	Kvinner
** Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet.	Ektefelle / samboer
Inndeling av STN-området per 1/1-2012 er lagt til grunn.	Barn av innehaver / kontakt-person
*** Guovllut davábealde Sáltoduoddara mat eai leat Sámedikki ealáhusdoaimmaid doarjjaortnegiid siskkobealde.	Andre Hele landet 3 018 1 557 1 461 2 005
Gáldu: Registrerema vuođul barggahusstatistihkka, Statistihkkalaš guovddášdoaimmahat	Finnmark 2 205 1 147 1 058 1 531 ¨STN 2 015 1 048 1 375 ¨Øvrige områder
Válljejuvvon geográfalaš guovllut	Troms ¨STN ¨Øvrige områder
Geográfalaš guovluOktiibuotSohkabealliStáhtus siidaoasis	Nordland i alt ¨STN ¨Øvrige områder ¨Områder sør for Saltfjellet
Gáldu: Boazodoallohálddáhus	Resten av landet Prosent av hele landet 100,0 51,6 48,4 17,9 8,4 7,3 66,4
DievdoolbmotNissonolbmot	Kilde: Reindriftsforvaltningen
Eaiggát / oktavu ođapersovdna Náittusguoibmi / ovttasássi Eaiggáda / oktav uođapersovnn a mánátEarát Miehtá riikka3 0181 5571 4612 005	Reindriftsårene 2002/2003-2012/2013 Reinbeite-område 2002/ 2003/ 2004/ 2005/ 2006/ 2007/ 2008/ 2009/ 2010/ 2011/ 2012/ 2013**
Finnmárku2 2051 1471 0581 531 ¨SED2 0151 0481 375 ¨Eará guovllut	Øst-Finnmark 63 389 73 664 78 332 81 126 83 982 89 740 86 315 88 868 87 283 83 957 74 454
Tromsa ¨SED ¨Eará guovllut	Polmak / Varanger 21 623 24 179 24 664 25 073 25 227 27 279 24 885 27 325 28 078 27 212 23 776
Nordlánda oktiibuot ¨SED ¨Eará guovllut ¨Guovllut davábealde Sáltoduoddara	Vest-Finnmark 84 214 96 536 92 714 89 030 94 262 98 106 96 009 98 548 97 957 107 055 105 092
Muæui riikkas	Sør-Trøndelag / Hedmark
Proseanta miehtá riikkas100,051,648,417,98,47,366,4	Tamreinlagene 12 189 12 190 12 155 12 181 12 545 12 767 12 324 12 105 12 259 12 058 12 392
Tabella 6.15 Boazologu giđđaealus 31.3*, ealáhusgovlut.	* 31. mars benyttes fordi 1. april er fristen for å gi melding om reindriften det siste driftsåret til distriktsstyret. ** Ukorrigerte tall.
Guohtunjáhkki 2002/2003 – 2012/2013	Kilde: Reindriftsforvaltningen
Tabealla 6.16 Sámediggeválga 2013.	Tabell 6.16 Sametingsvalget 2013.
Dohkkehuvvon jienat, bellodaga / válgalistu ja válgabiire vuođul	Valgkrets 1.
2.	Østre 2.
Ávjovári	Ávjovári 3.
3. Davvi 4.	Nordre 4.
5. Viesttarmeara	Gáisi 5.
6.	Vesthavet 6.
Lullisámi	Sørsamisk 7.
Lulli-Norga	Sør-Norge
Oktiibuot 9 919 1 640 2 676 1 444 1 414 1 240	I alt 9 919 1 640 2 676 1 444 1 414 1 240 NSR Norske Samers Riksforbund 2 397 -
NSR Norgga Sápmelaččaid Riikasearvi 2 397 - Guovddášbellodat - Sámeálbmotbellodat - - - - -	Senterpartiet - Samefolkets parti - - - - -
Bargiidbellodat 2 093 Árja 1 145 - - Ovddádusbellodat - Olgeš -	Det norske Arbeiderparti 2 093 Árja 1 145 - -
Fdáloniid listu - - - - - - Johttisápmelaččaid listu - - - - - - Risttalaš Álbmotbellodat - - - - - - Davvikalkalohttaálbmot - - - - - Åarjel-Saemiej Gielh (ÅaSG) - - - - - -	Fastboendes Liste - - - - - - Johttisápmelaccaid listu - - - - - -
Gurut - - - - - - NSR ja Sámeálbmot bellodaga oktasašlistu - - - - - - Ealáhus ja luonddu / Næring og natur - - - - - -	Venstre - - - - - - Norske Samers Riksforbund og Samefolkets Partis fellesliste - - - - - -
Sámit lulde - - - - - - Gáldu: Válgastatistihkka, Statistihkalaš guovddášdoaimmahat.	Samer sørpå / Sámit lulde - - - - - - Kilde: Valgstatistikk, Statistisk sentralbyrå.
Tabealla 6.15 Sámediggeválga 2013.	Tabell 6.17 Sametingsvalget 2013.
Válljejuvvon áirasat, bellodaga / válgalistu, sohkabeali ja válgabiire vuođul.	Valgte representanter, etter parti / valgliste*, kjønn og valgkrets
OktiibuotBellodat / válgalistu	Parti / valgliste A NSR ÁRJA FRP H
VálgabiireBbNSRÁRJAOvddádusbellodatOlgeš OktiibuotNissonolbmotOktiibuotNissonolbmotOktiibuotNissonolbmotOktiibuotNissonolbmotOktiibuotNissonolbmotOktiibuotNissonolbmot Miehtá riikka	I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner
1.	Hele landet 1.
Nuorta ---	Østre - - - - -
2.	2.
Ávjovári --- 3.	Ávjovári - - - - 3.
4.	Nordre - - - - - - 4.
Gáisi--5.	Gáisi - - - 5.
Viesttarm ear a --- 6.	Vesthavet - - - - - 6.
Lullisám i --- 7. Lulli	Sørsamisk - - - - - - - -
Norgga ---	7. Sør-Norge - - - - - - - Hele landet
NSR.	NSR.
/ SaB OlJOHTDAVVIKSÅSGDÁLONIID	/ SPF. JOHT NORDK SS ÅSG FASTB
OktiibuotNissonolbmotOktiibuotNissonolbmotOktiibuotNissonolbmotOktiibuotNissonolbmotOktiibuotNissonolbmotOktiibuotNissonolbmot	I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner Hele landet -
Gáldu: Válgastatistihkka, Statistihkalaš guovddášdoaimmahat.	1.
1. Nuorta --- 2.	Østre - - - - - - - - - - 2.
Ávjovári --- 3. Davvi ---	Ávjovári - - - - - - - - -
4.	3. Nordre - - - - - - - - - - 4.
Gáisi --- 5.	Gáisi - - - - - - - - - - - - 5.
7. LulliNorgga ---	Vesthavet - - - - - - - - - - - - 6.
Guovdageaidnu, september 2014	Sørsamisk - - - - - - - - - - 7.
Norut Alta-Áltá Rapport 2013-7.	Sør-Norge - - - - - - - -
Slaastad, Tove Irene: Samisk statistikk 2014/Sámi statistihkka 2014, Statistisk sentralbyrå, Rapporter 2014/1	Hele landet - - - - - - - - - - * A (Det norske Arbeiderparti), NSR (Norske samers riksforbund), FRP (Fremskrittspartiet), H (Høyre), NSR.
várit / hortje: 25–27 kg	/ SPF.
Seainnus / Návggastat, Lákkonjárga, Joahkonjárga, Spalca, Orda, Beaskádas, Ábborašša, Fávrossorda, Cohkolat og Beahcegealli. Sállan, Fála, Gearretnjárga, Fiettar, Oarje-Sievju, Nuorta-Sievju, Stierdna, Cuokcavuotna, Seakkesnjarga	(Norske Samers Riksforbund og Samefolkets Partis fellesliste), JOHT (Johttisápmelaccaid listu), NORDK (Nordkalottfolket), SS (Samer sørpå / Sámit lulde) og ÅSG (Åarjel-Saemiej Gielh (ÅaSG) FASTB (Dáloniid listu / Fastboende Liste).
Ealáhus ja luonddu / Næring og natur - - - - - -	Kilde: Valgstatistikk, Statistisk sentralbyrå.