samiske_tall_6_-_web.pdf.xml

Čujuhus: Hánnoluohkká 45, NO-9520 GuovdageaidnuTelefuvdna: +47 78 44 84 00postmottak@samiskhs.nowww.samiskhs.no	Denne skriftserien ble etablert for å formidle Nordisk Samisk Institutts (NSI) forskningsresultater.
Raporttat-čálaráidu ásahuvvui Sámi Instituhta raporttaid almmuheami várás.	NSI ble tilknyttet Sámi allaskuvla / Sámi University College i 2005.
Sámi Instituhtta laktojuvvui Sámi allaskuvlii 2005:s.	Sámi allaskuvla ble etablert 1989.
Sámi allaskuvla vuođđuduvvui 1989:s, ja dat lea oahpahus- ja dutkanásahus man ulbmil lea seailluhit ja ovddidit sámi giela, kultuvrra ja servodateallima buotsá-mi perspektiivvas.	Sámi allaskuvla er en institusjon for høyere utdanning og har som formal å styrke og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv sett I et allsamisk perspektiv.
Raporta / Rapport 1/2013Namma/Tittel/Title: Sámi logut muitalit 6. Čielggaduvvon sámi statistihkka 2013/Samiske tall forteller 6.	” Det er også vanskelig å angi eksakte tall på dem som snakker sørsamisk, men man antar at under halvparten av sørsamene behersker språket ”
© Sámi allaskuvla 2013	(Aubert 1978:53)
Sámi logut muitalit 6	Aubert, Vilhelm (1978).
Čielggaduvvon sámi statistihkka 2013	Den samiske befolkning i Nord-Norge.
Álgosátni	Oslo: Statistisk sentralbyrå
Sámi logut muitalit / Samiske tall forteller čalmmustahttet Aasen-ávvudeami go njeallje artihkkala leat giela birra.	Finnmark i 1982/83 og 1998/99 ” Maal og Minne 1. S.41-63.
Kaisa Rautio Helander ja Yngve Johansen čálliba sámegiela oainnusindahkama birra geaidnošilttain guoktelogigolbma jagi maŋŋil go sámegiella šattai almmolašgiellan riikkas.	Eira, Inger Marie Gaup (2001). Samisk språk i Norden - Status og domeneutredning.
Jon Todal lea geahččan sámegiela statistihkaid birra, mat leat gávdnamis, daid iešguđet servodatsurggiin, vai sáhttá dadjat movt giella vejolaččat rievddada.	Utredning nr 3. Kautokeino: Sámi Instituhtta / Nordisk Samisk Institutt.
Dán jagi čállá Magritt Brustad giellafáddái lassin davvi biebmosihkarvuođa birra.	Johansen, Yngve (1986).
Paul Inge Severeide almmuha “ gozihanartihkkala ”, mii galggašii šaddat jahkásažžan.	Kroppsøvingsfaget på ungdomsskoletrinnet og elever med samisk miljøtilhørighet iFinnmark fylke.
Tabeallat dán ja boahttevaš artihkkaliin galget gozihit movt muhtin guovddáš servodatsuorggit rievddadit jagis jahkái.	Hovudoppgåve. Levanger: Levanger lærerhøgskole.
Mii Sámi statistihkaid guorahallanjoavkkus áigut giitit Ođasmáhttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta ossodatjođiheaddji, Máret Guhttora, earenoamáš buori ovttasbarggu ovddas, mii lea leamaš dan rájes go joavku álggahuvvui 2007 ja gitta dassážii go Máret manai ealáhahkii diibmá.	Johansen, Yngve (1999). Etnisitet og skolemotivasjon blant ungdom i samiske områder. Kautokeino: Sámi allaskuvla.
Guovdageaidnu, čakčamánnu 2013	Statistikkens historie i Norge.
Sámi statistihkaid guorahallanjoavku Else Grete Broderstad Magritt Brustad Kevin Johansen Paul Inge Severeide Jon Todal (Jođiheaddji)	Kommunal- og regionaldepartementet (2002). Utgifter knyttet til tospråklighet i kommunene og fylkeskommunene. Rapport fra arbeidsgruppe. Oslo.
Čoahkkáigeassu	Problems of Survival.
Lea čielga tendeansa statistihkain mat ovdanbuktojuvvojit ahte guovttegielatvuođa juolludeamit gielddaide ja fylkkagielddaide eai leat goassege juksan dakkár dási ahte gokčet goluid mat gielddat ja fylkkagielddat oaivvildit alddiset leat guovttegielatvuođa dihte.	Michalsen, Rune (2007). Utvidelsen av forvaltningsområdet for samisk språk gjennom endringa av sameloven § 3-1. rettslige virkninger og vern av samisk språk.
Juolludeamit ovttaskas gielddaide ja fylkkagielddaide leat ovddimusat leamaš seammá dásis 2005 rájes.	Masteroppgave i rettsvitenskap.
Dát máksá ahte ruhtadoarjja lea geahppánan go váldá vuhtii konsumahaddeindeavssa.	Tromsø: Universitetet i Tromsø.
Juolludeamit ohcanvuđot giellaprošeavttaide leat molsašuvvan jagis jahkái.	NOU 1984: 18. Om samenes rettsstilling. Oslo: Universitetsforlaget.
Juolludeamit geahppánit veaháš jagiin 2001-06.	Norges officielle statistik V. 182 (1912).
Dat lassánit 296,9 proseanttain áigodagas 2007-09, ja de geahppána fas 24,0 proseanttain jagi 2013 rádjái.	Folketællingen i Norge. 1. december 1910.
Sámi giellaguovddážiid doaibmadoarjjajuolludeamit lassána garrasit áigodagas 2001-13 álggu 1,6 miljovnna kruvnnus gitta 10,8 miljovnna kruvdnui.	Finner og lapper. Hjemvendte norskamerikanere. Dissentere.
Lassáneami sivvan lea sihke giellaguovddážiid meari lassáneapmi ja duođalaš lassáneapmi ovttaskas giellaguovddážii.	Blinde, døve og sindssyke. Kristiania: Det statistiske centralbyraa / Aschehoug & Co.
Sámegiela rivttiid ollašuvvan Norgga bealde dihto almmolaš geavahusas, namalassii johtolatgalbbain.	17 (1933). Folketellingen i Norge. 1. desember 1930. Samer og kvener. Andre lands statsborgere.
Guorahallanguovlun leat válljejuvvon guhtta suohkana, mat jagi 1992 mearriduvvojedje gullat sámegiela hálddašanguvlui.	Blinde, døvstumme, åndssvake og sinnssyke.. Oslo: Det statistiske centralbyraa / Aschehoug & Co.
Artihkkalis suokkarduvvo, mo sámelága giellanjuolggadusat ja báikenammaláhka leat váldon vuhtii almmolaš galbemis.	Norges offisielle statistikk XI 236 (1956): Folketellingen 1. desember 1950. Åttende hefte.
Analysa čájeha, ahte vaikko Sámelága giellanjuolggadusat ja báikenammaláhka leat leamaš fámus juo badjel 20 jagi, de sámegiela hálddašanguvlui gullevaš guđa suohkanis eai leat dát lágat vel systemáhtalaččat vuhtii váldojuvvon almmolaš johtolatgalbbain.	Personer født i utlandet - Fremmede statsborgere - Bruken av samisk og kvensk. Oslo: Statistisk sentralbyrå.
Sámegiella dahje sámegielat tearpmat leat hui sporádalaččat adnon johtolatgalbbain.	Pettersen, Torunn (2006). Etnisk identitet i offisiell statistikk – noen variasjoner og utfordringer generelt og i en samisk kontekst spesielt ”. I Stordal, Vigdis (red..):
Ng. galbanormálas váilot njuolggadusat, mo sámelága giellanjuolggadusat berrejit váldojuvvot vuhtii johtolatgalbbain.	Samisk identitet. Kontinuitet og endring. Guovdageaidnu / Kautokeino: Sámi Instituhtta / Nordisk Samisk Institutt. S. 53–84.
Sámi báikenamaid virggálaš atnu lea regulerejuvvon báikenammalágas.	Pettersen, Torunn (2012). ” Samene i Norge. 40 000 i 40 år ? ”
Analysa čájeha, ahte sámi báikenamatge eai adnojuvvo johtolatgalbbain vel systemáhtalaččat.	i Samiske tall forteller 5. Kommentert samisk statistikk 2008 – 2012. Guovdageaidnu: Sámi allaskuvla. S.18-21.
Guorahallamat čájehit ahte muhtin lágan árbevirolaš borramušaid, nappo lagasbirrasa biepmuid, ávkkástallet relatiivalaččat ollu Davvi- Norgga ruovttudoaluin.	Ravna, Ellen (2000). Undersøkelse av bruken av samisk språk.
Báikkálaš biepmuin lea dávjá biebmoávnnasvallji, muhto soames biepmuin sáhttet leat, lassin ollu biebmoávdnasiidda, maiddái birasmirkkot.	Om bruken av samisk språk blant privatpersoner i samiske områder, offentlige institusjoner, samiske
Dat gusto dávjá biepmuide maid mearas viežžá.	Rapport. Tana: Samisk Nærings- og Utredningssenter.
Dokumentašuvnnat leat leamaš váilevaččat persisteanta orgánalaš birasmirkkuid ja lossametállaid sisdoalu dáfus bohccobierggus.	Tabellhefte. Undersøkelse av bruken av samisk språk blant privatpersoner i samiske områder.
Ođđa dutkamat leat aŋkke	Tana-Oslo: Opinion og SEG.
5 čájehan ahte bohccobierggus iešguđet orohagain Norggas leat hui unnán birasmirkkot ja ii leat vuođđu jáhkkit ahte bohccobierggu borran lea dearvvašvuođavárran olbmuide birasmirkkuid geažil.	Sametingets språkstyre (2008). Bruken av samiske språk. Undersøkelse. Guovdageaidnu: Sametinget.
Baicca lea nuppe ládje, ahte ollu biebmoávdnasat leat bohccobierggus mearkkašahtti eanet go buohtastahttá vuoksábiergguin.	Torp, Eivind (1986): ” Registrering av etnisitet i folketellinger. ” I: Heimen. Nr. 2, 1986. S. 67-77.
Mullju, dahje varas dorski, vuoivvas ja meađđemat, leat leamaš ja leat ain dehálaččat doalahit buori D vitamiinna dási davviguovlluid mearraálbmogis skábman.	Skålnes, Sigrid og Margrete Gaski (2000). Tospråklig tjenesteyting.
Álbmoga leat aŋkke váruhan borramis vuotnaguliid guollevuoivasa, birasmirkosisdoalu geažil.	Brukerundersøkelse i forvaltnings-området for Samelovens språkregler. Prosjektrapport 2000:17. Oslo: NIBR.
Gealdda gaskal árktalaš biebmodoalu positiiva beliid, nugo alla biebmoávnnashivvodat, ja negatiiva beliid, mat fas muitalit birasmirkkuid gávdnoštumis dán biebmodoalus, bájuhit dávjá Árktalaš dilemman.	Statens utdanningskontor i Finnmark / Stáhta oahppokantuvra Finnmárkkus (1999).
Ii leat diehtu man mađe eahpesihkarvuohta čadnon biebmodorvvolašvuođagažaldahkii árbevirolaš biebmodoalu dáfus lea váikkuhan sámi álbmoga biebmo- ja borramušdábiid válljemii.	Opplæring i samisk i grunnskolen i Finnmark skoleåret 1999/200. Vadsø.
Rávvagat	OsloKongsvinger.
1. Ferte bargat viidásit vai oažžut nu buori go vejolaš ođasmahtton loguid das man oallugat ipmirdit, máhttet hupmat, lohkat ja čállit sámegillii.	Statistisk sentralbyrå: Samisk statistikk 2008 / Sámi statistihkka 2008.
Dili rievdan galgá gozihuvvot.	OsloKongsvinger.
2. Ferte gozihit vai ođasmahtton logut sámegiela gaskkustuvvojit gaskariikkalaččat.	Statistisk sentralbyrå: Samisk statistikk 2010 / Sámi statistihkka 2010: OsloKongsvinger.
3. Ferte bargat dan badjelii ahte oažžut nu buori go vejolaš obbalašgeahčastaga sámegiela oahpaheamis ruovttuin.	Sørlie, Kjetil og Broderstad, Ann Ragnhild (2011).
Dili rievdamiid berre gozihit ja oahpaheami ferte movttiidahttit.	Flytting til byer fra distriktsområder med samisk bosetting. Tromsø / Oslo: UNIT / NIBR.
4. Berre iskkat makkár eavttut leat sámegiela geavaheapmái ja movt dat duođai doaibmá sosiála mediain.	Todal, Jon (2003). “ The Impact of Norwegian language policy at the micro-level: Saami language maintenance and school-based revitalization. ” I, Huss, Leena mfl. (red.): Transcending Monolingualism. Linguistic Revitalisation in Education. Swets & Zeitlinger Publishers. S.117 – 129.
5.	I Sámi logut muitalit / Samiske tall forteller 1.
Ferte ráhkaduvvot vuogádat mii sáhttá mihtidit ja gozihit buorráneami	Guovdageaidnu: Sámi allaskuvla. S.60 – 71.
dahje hedjoneami sámegiella geavaheamis almmolaš hálddahusain.	Språkrevitalisering og samisk-norsk tospråklighet i offentlige etater.
6. Almmolaš skuvlastatistihkaid vuođul maid juo leat oaidnán, de ferte johtui bidjat konkrehtalaš doaibmabijuid, vai bisseha sámegiela nubbingiela ohppiidlohku ii šat njieja, ja seammás háhkat eambbo ohppiid (geahča muđui artihkkaliid Sámi logut muitalit 1, 2, 3, 4 ja 5, main lea cuiggodeapmi juste dan birra).	En studie av bruken av samisk som forvaltningsspråk i kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk. Kautokeino: Samisk språkråd.
Sámediggi juolluda juohke jagi miljovnnaid moanaid prošeavttaide, muhto ii leat diehtu man ávkkálaš ovttaskas prošeavttat leat sámi giellabarggus.	Angell, Elisabeth, Áila Márge Varsi Balto, Eva Josefsen, Paul Pedersen & Vigdis Nygaard 2012: Kartlegging av samisk perspektiv i kommunesektoren.
Sámediggi galggašii dan dihte árvvoštallat gáibidišgoahtit iežasárvvoštallama prošeaktaoamasteaddjis mas ulbmilolaheapmi ja čađaheapmi boahtá ovdan.	Norut Northern Researc Institute. Norut rapport 2012:5.
Sámediggi galggašii maid systemáhtalaččat bargat loahpparaporttaiguin dakkár vuogi mielde ahte earát sáhttát ávkkástallat vásáhusaiguin.	Oppdragsgiver: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Oslo.
Sámediggi galggašii maid ráhkadit čilgehusa das maid doarjjavuostáiváldi galggašii čállit loahpparaportii.	Forskrift om forvaltningsområdet for samisk språk 2005: 657: Lovdata: Online
7 Sámediggi lea juo vuhtiiváldán oasis kritihkas mii lea boahtán Sámi giellaguovddážiin.	Sámedikki rehketdoallu 2005: Stortingsmelding nr 7 (2006-2007).
Dat leat ožžon eanet doaibmadoarjaga ja sin doaimmat leat buorebut sihkkaraston ovddosguvlui.	Om Sametingets virksomhet i 2005. Arbeids og inkluderingsdepartementet.
Lea ain buoridanmunni dan dáfus ahte Sámediggi sáhttá dahkat ovttasbargošiehtadusaid giellaguovddážiin mas dat geatnegahttojuvvojit čađahit muhtin kursafálaldagaid ja ožžot dan ovddas eanet doaibmadoarjaga.	Online:
8 Norggas lea buorre giellapolitihkka, mii váldá vuhtii maiddái sámi álbmoga gielalaš rivttiid.	Kevin Johansen, Cand.polit. Tromsøn Universiteeteste / Universidad de Granada.
Váttisvuohtan lea dattetge ain, ahte oppalaš giellapolitihkka ii leat vel bures implementerejuvvon báikkálaš dássái.	Senijovreraeriestæjja Nordlaanten Fylhkenålma
Guovtte- ja máŋggagielat tearpmaid ja báikenamaid anus johtolatgalbbain leat maiddái ekonomalaš konsekveanssat.	Jon Todal gærjesne Samiske tall forteller 4.
Dieđut lihkuhisvuođa dearvvašvuođabeavttuin Norggas leat hui váilevaččat.	(Langs lange spor – om samisk forskning og høyere utdanning)
Radioaktiiva eksponeren lei eanemusat biepmu bokte; dat váikkuhii erenomážit muhtin gielddaid sávza- ja bohccobiergobuvttadeapmái.	Utvalg for samisk forskning og høyere utdanning (Butenschøn-utvalget).
Lihkuhisvuođa maŋŋel eai leat goassege dahkan álbmotbaserejuvvon guorahallamiid borasdávdagávdnoštumis suonjareksponerema ektui Norgga lullisámi guovllus.	Avlevert Kunnskapsdepartementet 20.6.2012
Sisdoallu	Notat fra NIFU
Čoahkkáigeassu Rávvagat Mandáhtta ja vuođus	- Samiske tall forteller 4. Sámi allaskuvla 2011
1.1 Lađastallanjoavkku mandáhtta	NOU 2000:3. Avgitt september 1999
1.2 Ráđđádallamat gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki	Kvalitetsreformen. Om samisk høyere utdanning og forskning
1.3 Máhttovuođu dárbun 1.4 Guorahallanjoavku Man ollu rievddada sámegiela dillii Norggas ?	- Todal, Jon: «Samisk språk i barnehage og skule 2011/12š gærjesne: Samiske tall forteller 5.
Okta máhttočoahkkáigeassu 2.1 Sámegielagiid lohku Norggas	Sámi allaskuvla 2012
2.1.1 UNESCO ja Ethnologue	For visning til russiske mål skal skiltelementet vise stedsnavnet med både latinske og kyrilliske skrifttegn.
2.1.2 Olmmošlohkamat Norggas 2.1.3 Logut eará guorahallamiid vuođul 2.1.4 Loahppaárvvoštallama mearkkašumit sámegielagiid logus 2.2 Sámegiela giellasirdin ruovttuin 2.2.1 Davvisámegiela giellasirdin Finnmárkkus 1967 – 1985	For vegvisning til mål i andre land skal vedkommende lands skrivemåte benyttes for de aktuelle stedsnavn, hvis ikke annet er fastsatt i visningslista.
2.2.2 Miellaguottuid rievdan sámegiela giellasirdimii	Deanušaldi – Tana bru Vuonnabahta – Varangerbotn
2.2.4 Davvisámegiela giellasirdin Sámi jienastuslogu jienasteddjiid gaskkas 2012 2.2.5 Loahppaárvvoštallama mearkkašumit 2.3 Logut sámegiella fágain vuođđoskuvllas 1990 - 2012 2.3.1 Gáldut vuođđoskuvlla giellastatistihkkii	Ved all utskifting av gamle vegvisningsskilt og oppsetting av nye skilt skal det kontrolleres om skrivemåten av visningsmålene er i samsvar med reglene i stadnamnlova. Den viktigste kilden er Sentralt stedsnavnregister ved Statens kartverk.
2.3.2 Rievddadeamit ohppiidlogus	stedsnavnene er en viktig del av landets kulturarv.
2.3.3 Loahppaárvvoštallama mearkkašumit sámegiela ohppiidlogus 42 2.4 Muhtin logut dálá davvisámegiela čállingielas 2.4.1 Lohkat ja čállit davvisámegillii 2.4.2 Davvisámegielat aviissat 2.4.3 Loahppaárvvoštallama mearkkašumit 2.5 Sámegiella almmolaš hálddašeamis	Skiltmyndighetene har et særlig ansvar for å forvalte denne kulturarven ved bruken av stedsnavn på offentlige trafikkskilt. Vegvisningsskiltene er særlig iøynefallende og formidlere av stedsnavn.
2.5.1 Sámegiela hálddašeami dutkamat 1990-logus	FOR 2005: Forskrift om forvaltningsområdet for samisk språk.
2.5.2 Iskkadeamit sámegiela hálddašeamis maŋŋil 2000 2.5.3 Loahppaárvvoštallama mearkkašumit 2.6 Čoahkkáigeassu ja árvalusat doaibmabijuide 2.6.1 Čoahkkáigeassu 2.6.2 Árvalusat doaibmabijuide	Helander, Kaisa Rautio 2001: Samiske og norske kommunenavn i Norge - dobbeltnavn eller tospråklige navn ? – Namn i en föränderlig värld. Rapport från den tolfte nordiska namnforskarkongressen.
Sámedikki doarjjaortnegat sámegielaide 3.1 Álgu	Kommuneloven 1992: LOV 1992-09-25 nr 107: Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven).
3.2 Guovttegielat doarjja gielddaide ja fylkkagielddaide	Kulturdep. 1984: Brev 9.7.1984 fra Det kongelige kultur- og vitenskapsdepartement til Statens vegvesen i Finnmark. (ref. 4369 Ku 84 OGU.: MSL)
3.2.1 Láhkaásahus	Sist endret: LOV-2008-06-27-51
3.2.2 Historihkka 3.2.3 Juolludeamit gielddaide ja fylkkagielddaide áigodagas 1993-2005 3.2.4 Juolludeami gielddaide ja fylkkagielddaide áigodagas 2007-2013	Stadnamnlova 1990: LOV-1990-05-18-11: Lov om stadnamn. Sist endret: LOV-200506-17-90, LOV-2005-06-10-53.
3.2.5 Árvvoštallamat	Statens vegvesen.
3.3 Giellaguovddážat	Statens vegvesen.
3.3.1 Historihkka 3.3.2 Juolludeami giellaguovddážiidda 3.3.3 Giellaguovddážiid doaimmat 3.4 Sámedikki ohcanvuđot doarjagat sámegielaide 3.4.1 Historihkka	Sink
3.4.2 Ohcanvuđot gielladoarjagiid juolludeamit	Kylling
3.4.3 Gielladoarjagiid geavaheapmi 3.5 Sámedikki iežas giellabarggut 3.5.1 Historihkka 3.5.2 Juolludeamit sámegiela seailluheapmái ja ovddideapmái 3.6 Buoridanevttohusat	Lammekjøtt
3.7 Loahpaheapmi	Folke-mengde 1.1.
4.7 Studijepoengedorjemasse noerhtesaemien gïelesne 4.8 Raeriestimmieh Galbbaid giellaatnu muitala 5.1 Vuolggasadji ja ulbmil 5.2 Sámegiella virggálaš giellan Norggas	I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner STN-området i alt 26 751 26 980 14 643 12 337
5.2.1 Sámelága giellanjuolggadusat	35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 1,6 1,5 2,4 0,5
5.2.2 Sámi báikenamat ja báikenammaláhka	41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 2 305 2 387 2 245 8,6 8,8 15,3 1,2
5.2.3 Suohkanláhka ja suohkaniid guovtte- ja golmmagielat namat 105 5.2.4 Luoddaeiseválddiid rávvehusat: galbanormála 5.3 Luoddagalbbaid luohkkájuohku Statens Vegvesen galbameroštallama mielde 5.4 Galbagiella – galbbaid giellaanu analysa	68-82 Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift 1 510 1 531 5,6 5,7 6,2 5,1 84 Offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring 2 074 2 157 1 189 7,8 8,0 8,1 7,8 85 Undervisning 2 698 2 612 1 763 10,1 9,7 5,8 14,3
5.4.1 Hálddahuslaš rájiid galbbat: riikka-, fylkka- ja suohkanrádjegalbbat	86-88 Helse- og sosialtjenester 6 437 6 372 1 188 5 184 24,1 23,6 8,1 42,0
5.4.2 Tuneallaid galbbat	90-99 Andre sosiale og personlige tjenester 3,1 3,2 2,5 4,0
5.4.3 Dábálaš báikenammagalbbat	Uoppgitt 0,9 0,7 0,9 0,5 Øvrige områder i alt 171 828 174 543 92 153 82 390
5.4.4 Luoddačujuhangalbbat 5.4.5 Gaskačujuhangalbbat 5.4.6 Bálvalusgalbbat 5.4.7 Ii-geográfalaš galbbat 5.4.8 Diehtotávvalat	35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 2 392 2 460 2 003 1,4 1,4 2,2 0,6
5.4.9 Sámi báikenamaid atnu dábálaš báikenamma-, luodda- ja gaskačujuhangalbbain	41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 12 949 13 590 12 559 1 031 7,5 7,8 13,6 1,3
5.5 Oktiigeassu: Mo luodda dás ovddosguvlui ? Biebmodorvvolašvuohta davvin 6.1 Álggaheapmi 6.2 Árktalaš dilemma 6.3 Birasmirkkot davviguovlluid biepmuin	45-56 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 40 088 40 302 23 931 16 371 23,3 23,1 26,0 19,9 58-63 Informasjon og kommunikasjon 3 311 3 368 2 398 1,9 1,9 2,6 1,2
6.3.1 Persisteanta orgánalaš birasmirkkot (POPs)	86-88 Helse- og sosialtjenester 40 359 40 819 8 329 32 490 23,5 23,4 9,0 39,4
6.3.2 Lossametállat 6.4 Davvi-Norgga báikkálaš biepmut ja árktalaš dilemma 6.4.1 Bohccobierggu ja eará bohccoorgánaid borran 6.4.2 Mullju – árbevirolaš biebmu davvin 6.5 Dárbbašlaš eanet dutkat	90-99 Andre sosiale og personlige tjenester 5 352 5 333 2 183 3 150 3,1 3,1 2,4 3,8
Sámi logut	Samtidig ble aldersdefinisjonen endret fra alder ved utgangen av året til alder ved utgangen av referansetidspunktet.
7.1 Álgu	Mielddus, kapihtal 5 – Vedlegg til kapittel 5
7.2 Álbmot 7.3 Oahpahus 7.4 Sámegiella 7.5 Sisaboahtu 7.6 Barggahus	Dábálaš báikenammagalbbat – vanlige stedsnavnsskilt
7.7 Ealáhus	Samiske tall forteller
7.8 Válga	Kommentert samisk statistikk 2013
1 Mandáhtta ja vuođus	Analysegruppa for samisk statistikk
res. suoidnemánu 1. b. 2005.	Kevin Johansen Paul Inge Severeide
1.1 Lađastallanjoavkku mandáhtta	Oppsummering
Fágalaš lađastallanjoavku galgá juohke jagi ovdal golggotmánu 1. b. buktit raportta Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartementii ja Sámediggái. Raporta galgá, nu guhkas go vejolaš, addit bajiidgeahčastaga ja árvvoštallama Norgga sámi servvodaga dilis ja ovdáneami sárgosiin.	Det er en klar tendens i statistikkene som legges fram, at bevilgningene til tospråklighet i kommuner og fylkeskommuner ikke har kommet opp på et nivå der de dekker utgiftene kommunene og fylkeskommunene mener de har på grunn av tospråklighet.
Raporta šaddá vuođđun jahkásaš bušeahttabargui ja konsultašuvnnaide gaskal stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki.	Bevilgningene til den enkelte kommune og fylkeskommune har stort sett vært de samme siden 2005.
Lađastallanjoavkkus lea ovddasvástádus ovddidit ja dađistaga buoridit jahkásaš raporttaid oppalašgeahčastagaid ja analysaid ovdanbuktinvugiid.	Det vil si at det er en reell nedgang i bevilgningene til tospråklighet når man tar hensyn til konsumprisindeksen.
Raporttaid galgá nu bures go vejolaš sáhttit álkit buohtastahttit áigodagaid gaskkas.	Bevilgningene til søkerbaserte språkprosjekter viser stor variasjon fra år til år.
Raportta galget ráhkadit čuožžovaš statistihkaid ja/dahje eará áššáigullevaš dataid ja árvvoštallan-, guorahallan- ja dutkanbargguid dieđuid vuođul.	Bevilgningene går noe ned i årene 2001–2006.
Lađastallanjoavkkus lea ovddasvástádus háhkat čuožžovaš statistihkaid ja dárbbašlaš dataid ja dieđuid raportta ráhkadeapmái.	De øker med 296,9 prosent i perioden 2007–2009, mens de minker med 24,0 prosent i årene fram til 2013.
Lađastallanjoavkku sáhttet bivdit buktit ollislaš árvvoštallamiid ja vaikko vel čiekŋudit osiid materiálas daid sierra dárbbuid ektui mat Ráđđehusas dahje Sámedikkis sáhttet leat.	Bevilgningen av driftsstøtte til samiske språksentre øker kraftig i perioden 2001 til 2013 fra 1,6 til 10,8 millioner kroner.
1.2 Ráđđádallamat gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki	Økningen skyldes både en stor økning i antall språksentre og en reell økning til det enkelte senter.
Sápmelaččain lea álgoálbmogiin dat vuoigatvuohta ahte singuin galgá ráđđádallojuvvot buot áššiin mat njuolga váikkuhit sin dillái.	Fagpersoner med kompetanse i samisk på høgere nivå er nødvendig for å sikre at samfunnets behov for samisk kompetanse blir dekket.
Dát vuoigatvuohta lea sis ILO-konvenšuvnna nr. 169 álgoálbmogiid ja olmmoščearddaid birra iešheanalis stáhtain 6. artihkkala mielde.	I ei tid der behov for høgere samisk kompetanse er økende, er det viktig å få et bilde av om studiepoengproduksjonen i samisk, basert på avlagte eksamener i språket ved høgere utdanningsinstitusjoner, er økende eller går ned.
Bargovugiid ulbmiliin lea:  Váikkuheames stáhta geatnegasvuođa ollášuhttimis das ahte ráđđádallat álgoálbmogiiguin.	Studieprogrammer i samisk på høgere nivå vil være med på å styrke samiske språks status både i samiske samfunn, og i storsamfunnet.
 Oččodit ovttamielalašvuođa gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki go árvvoštallojuvvo ásaheames lágaid dahje doaimmaid mat sáhttet váikkuhit sámiid beroštumiide.	Artikkelen ser på tendensen i høgere utdanning i samisk de siste fem årene, både for sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk.
 Láhčet vejolašvuođa ovdánahttit guimmešduođa gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki man váikkuhus lea ahte sámiid kultuvra ja servodagat nannejuvvojit.	Eksamener i samisk språk er i denne perioden avlagt ved Samisk høgskole, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nord-Trøndelag.
Ráđđádallanbargovugiin gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki čállojuvvo ná 5. paragráfas bistevaš čoahkkimiid birra:  Ahte galget lágiduvvot jahkebeallasaš politihkalaš čoahkkimat gaskal sámi áššiid stáhtaráđi ja Sámediggepresideanta.	Rettighetene for bruk samisk språk i Norge undersøkes på en offentlig arena, nemlig i forhold til valg av språk på trafikkskilt.
Fágastáhtaráđđi searvá čoahkkimiidda dárbbu mielde.	Som analyseområde er valgt de seks kommunene som i 1992 ble med i forvaltningsområdet for samisk språk.
Bistevaš jahkebeallasaš čoahkkimiin galget ságastallat servodaga dili ja ovddidandárbbuid, dehálaš prinsihpalaš áššiid ja doaibmi proseassaid.	Formålet her er å analysere, hvordan samelovens språkregler og stedsnavnloven er tatt hensyn til i den offentlige skiltingen.
 Ahte galget lágiduvvot jahkebeallásaš čoahkkimat gaskal Sámedikki ja departemeanttaid gaskasaš sámi áššiid ovttastahttinlávdegotti. Čoahkkimiin galget earret eará boahttevaš áigodaga áigeguovdilis sámepolitihkalaš áššiid.	Analysen viser at selv om samelovens språkregler og stedsnavnloven har vært i kraft allerede over 20 år, er ikke disse lovene tatt hensyn til systematisk på offentlige trafikkskilt i de seks kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk.
Stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš ráđđádallanvuogádaga 8. paragráfa prosedyrat meannudit čielggadan ja máhttovuođu dárbbuid.	Det samiske språket eller samiske termer er meget sporadisk tatt hensyn til på trafikkskilt.
Máhttovuođu birra čuožžu ná:  Gielda- ja guovlodepartemeanta ja Sámediggi nammadit ovttas fágalaš guorahallanjoavkku mii earret eará sámi statistihka vuođul jahkásaččat ovddida raporta sámi servodaga dili ja ovddidandovdomearkkaid birra.	Veimyndighetene mangler retningslinjer i den såkalte skiltnormalen, på hvilken måte samelovens språkregler skal tas hensyn til på trafikkskilt. Den
Raporta geavahuvvo vuođđun go dihto áššiid birra leat ráđđádallamat ja ráđđádallamiin sámi servodaga ovddidandárbbuid birra ovtta dain jahkebeallásaš čoahkkimiin gaskal sámi áššiid stáhtačálliid ja Sámediggepresideanta.	4 offentlige bruken av samiske stedsnavn er regulert i henhold til stedsnavnloven.
Stáhta ja Sámediggi galget bargat olaheames ovttamielalašvuođa ovddas sihke fápmudusa ektui ja das geat galget čađahit vejolaš čielggadanbarggu.	Analysen viser at samiske stedsnavn ennå ikke brukes systematisk på trafikkskilt.
Stáhta ja Sámediggi geatnegahttojuvvojit fuolahit dieđuid ja ávdnasiid mat dárbbašuvvojit čielggadeami čađaheames.	Undersøkelser har vist at noen typer tradisjonskost, dvs. mat fra lokalmiljøet, blir benyttet i relativt stor grad i husholdningen i Nord-Norge.
Dán oktavuođas nammaduvvo sierra guorahallanjoavku man bargun lea ovddidit jahkásaš raportta.	Lokal mat er ofte rik på næringsstoffer, men noen matvarer kan i tillegg til høyt innhold av næringsstoffer også inneholde miljøgifter.
1.4 Guorahallanjoavku	Dette gjelder da ofte mat fra havet.
Bargo- ja searvidahttindepartemeanta ja Sámediggi leaba soahpan ahte ovttas nammadit jođiheaddji, nubbinjođiheaddji ja golbma lahttu guorahallanjovkui, man doaibmaáigodahkan lea njealji jagi.	Dokumentasjonen har vært mangelfull med hensyn til innholdet av persistente organiske miljøgifter og tungmetaller i reinkjøtt.
Sii geat leat nammaduvvon leat: Jon Todal, jođiheaddji (Sámi allaskuvla-Samisk høgskole) Magritt Brustad, nubbinjođiheaddji (Institutt for samfunnsmedisin, UiT Norgga árktalaš universitehta- UiT Norges arktiske universitet) Else Grete Broderstad (Sámi dutkamiid guovddáš, UiT Norgga árktalaš universitehta- UiT Norges arktiske universitet) Paul Inge Severeide (Statistalaš guovddášdoaimmahat-Statistisk sentralbyrå) Kevin Johansen (Nordlánda Universitehtta-Universitetet i Nordland) Prošeaktajođiheaddjin lea Yngve Johansen, guhte bargá beallevirggis.	Nyere forskning har imidlertid vist at reinkjøtt fra ulike reinbeitedistrikt i Norge inneholder svært lave nivåer av miljøgifter, og at det ikke er grunn til å tro at konsum av reinkjøtt utgjør noen helserisiko for mennesker grunnet miljøgifter.
2 Man ollu rievddada sámegiela dillii Norggas ?	Tvert imot har reinkjøttet vist seg å inneholde betraktelig høyere nivåer av en rekke næringsstoffer sammenliknet med storfekjøtt.
Jon Todal, professor dr.art., Sámi allaskuvla / Samisk høgskole, Guovdageaidnu	Mølja, eller fersk torsk, lever og rogn, har vært, og er fortsatt viktig for å opprettholde god vitamin D-status for kystbefolkningen i nord i mørketiden.
Okta máhttočoahkkáigeassu	Befolkningen er derimot advart mot å spise fiskelever fra fjordfisk, grunnet innholdet av miljøgifter.
Statistihkka lea ávkkálaš reaidu politihkalaš barggus go galgá nannet unnitlogugiela.	Spenningsfeltet mellom de positive sidene med arktisk kost, slik som den høye næringstettheten, og de negative, som dreier seg om miljøgifter i denne kosten, refereres ofte til som det arktiske dilemma.
Jus galgá oažžut buori almmolaš giellaplánema, de lea dárbbašlaš diehtit man oallugat ipmirdit giela, man oallugat hupmet, lohket ja čállet giela, ja man boarrásat sii leat ja gos sii orrot, man ollu bearrašat eahpeformálalaččat oahpahit giela buolvvaid gaska ruovttuin, man oallugiin lea oktavuohta gielain mánáidgárddiin ja skuvllain, man ollu gullo giella dain áigeguovdileamos mediain ja man mađe sáhttá hupmat giela almmolaš ásahusain.	I hvilken grad usikkerhet knyttet til mattrygghetsspørsmål i relasjon til tradisjonskost har påvirket den samiske befolkningens valg av mat og matvaner, er ikke kjent.
Vaikko oažžu ge buot daid loguid, de ii leat dat doarvái, jus galgá oažžut buori giellaplánema.	Sametinget bevilger millioner hvert år til en hel rekke prosjekter, men har ikke kunnskap om hvilket bidrag det enkelte prosjektet har i det samiske språkarbeidet.
Jus gálgá sáhttit dulkot giela, de fertet maid oažžut loguid, maid sáhttá buohtastahttit ja main oaidná giela rievdamiid guhkit áigge badjel. Ferte áinnas diehtit movt giella rievddada, ovdal go sáhttá makkárge doaibmabijuid bidjat johtui.	Sametinget bør av denne grunnen vurdere å stille krav til egenevaluering fra prosjekteiere av måloppnåelse og gjennomføring, og Sametinget bør stille krav om at resultater fra prosjektene publiseres på nettstedet for læremidler www.ovttas.no eller andre egnede nettsteder.
Eanas dutkamat mat sámegiela ektui leat dahkkon, leat dutkojuvvon grammatihka ja giellahistorjjá birra. Diekkár dutkamis geahččá njuolgut dan giela, beroškeahttá makkár servodatdilálašvuođas lea.	Sametinget bør også foreta en systematisk bearbeiding av de skriftlige sluttrapportene samt forbeholde seg retten til å bearbeide sluttrapportene på en slik måte at andre kan dra nytte av erfaringene.
Daid maŋemus jagiid gal leat veahá dutkanbarggut čađahuvvon, mas leat geahččan sámegiela servodaga dili ektui maid.	Sametinget bør utarbeide en meny over hva en sluttrapport fra tilskuddsmottaker bør inneholde.
Eanas daid namuhuvvon bargguin leat guorahallan gažaldagaid, mat gusket giellarievdamii, giela ealáskahttimii ja čearddalaš identitehtii.	Sametinget har allerede delvis tatt til seg den kritikken som har kommet fra de samiske språksentrene.
Vuođđodieđuid daidda dutkamiidda leat ožžon go leat vuđolaččat jearahallan olbmuid.	De har fått økt sitt driftstilskudd og fått en mer forutsigbar drift.
Logut ja statistihkat leat ge hárve oassin sámegiela dutkamis.	De er dermed blitt bedre rustet til å gjennomføre sine primære oppgaver.
Dás galgat lagabui geahččat mii goitge dain almmuhuvvon kvantitatiiva gálduin ja almmuhuvvon kvantitatiiva dutkan sámegielas. Daid raporttaid ja artihkkaliid maid geahččat, sisttisdollet ollu statistihkaid ja kvantitatiiva dieđuid maid mii digaštallat dás.	Det ligger fortsatt et forbedringspotensial i at Sametinget kan inngå driftsavtaler med språksentrene der de forplikter seg til å gjennomføre visse kursoppgaver mot at de mottar et større driftstilskudd.
17 Lávdegotti vuođđojurdda lea ahte mii leat geahččan loguid mat sáhttet veahá muitalit movt sámegiela dilli rievddada.	Med få lærekrefter i samisk ved de norske institusjonene er det hensiktsmessig å samarbeide over riksgrensa om samiske studietilbud.
Mii leat geahččan viđa oasis: (1) man ollu lea obbalaš lohku geat hupmet sámegiela, (2) kvantitatiiva dutkan, mii	Imidlertid møter man her på problemer ved at høgskoleloven i Sverige ikke tillater felles kurs der eksamen avlegges ved ulike institusjoner.
muitala man ollu oahpahuvvo sámegiella ruovttuin, (3) statistihkka mas oaidná makkár giella lea válljejuvvon vuođđoskuvllas maŋŋil 1990, (4) dutkan mas oaidná man ollu sámegiella lea anus almmolaš ásahusain maŋŋil go leat šaddan sámegiela hálddašanguovlun ja (5) logut mat čájehit makkár sámi čállingiela dilli lea.	Sametinget bør spille inn til Kunnskapsdepartementet at det utarbeides ordninger som gjør at man kan tilby samiske kurs i samarbeid med svenske og finske institusjoner og fortsatt avlegge eksamen ved eget lærested.
UNESCO rukseslistu áitojuvvon gielaid birra ja neahttabáiki Ethnologue. Languages of the World leat dávjá gáldut dakkár loguide.	Mangel på lærekrefter i samisk medfører at lærestedene ikke alltid kan tilby de samme kursene hvert studieår.
Dás galgat lagabui geahččat maid dat guokte riikkaidgaskasaš gáldut muitalit sámegielagiid birra.	Da er det viktig med forutsigbare ordninger som
UNESCO logut	6 gjør at studentene kan planlegge utdanninga ved at det gis lett tilgjengelig informasjon om når de ulike samiskspråklige studietilbudene starter opp.
Danne lea mávssolaš makkár dieđuid UNESCO addá sámegiela birra.	Lærestedene bør legge slike planer for flere studieår fram i tid.
Tabealla 2.1 dás vuollelis leat UNESCO logut mat čájehit man oallugat hupmet guhtta iešguđetlágan sámegiela.	Felles samiske kurs for lærerstudenter og andre studenter er ikke tillatt i dag.
18 Tabealla 2.1 Ollislaš lohku sámegielagiin, geat hupmet guhtta iešguđetlágán sámegiela UNESCO1 loguid vuođul	Det bør sikres muligheter for at lærerstudenter kan følge kurs som egentlig er tilegnet andre studenter, da det ofte ikke er kapasitet til å holde to parallelle kurstilbud i samisk.
Sámegiella Sámegielagiid ollislaš lohku Nuortalašgiella Davvisámegiella 30 000 Julevsámegiella 2 000 Bihtánsámegiella Upmisámegiella Lullisámegiella	For å sikre ei ytterligere økning i studiepoengproduksjonen vil det spesielt for sørsamisk og lulesamisk være et stor ubenyttet potensial i begynnerkurs som kan kvalifisere til opptak på bachelorutdanning i samisk.
Tabealla čájeha sámegielagiid logu oktiibuot dain riikkain gos daid guhtta namuhuvvon sámegiela hupmet.	Studiepoengproduksjon i samisk vil fortsatt være viktig for å dekke samfunnsbehov og styrke statusen for samiske språk.
Lullisámegielagiid gáldun čujuhuvvo neahttabáiki risten.no, neahttabáiki, maid Norgga Sámediggi hálddaša.	Derfor bør det om noen år på nytt ses på utviklinga i studiepoengproduksjonen i samisk.
Mii sáhttit mannat viidásit daidda gálduide maid UNESCO lea atnán.	I Norge har man en god språkpolitikk som tar hensyn også til samenes språklige rettigheter.
Sammalahti (1998) girjji leat atnán gáldun dasa ahte leat 20 upmisámegielaga, muhto Sammalahti (1998) girjjis ii gávdno dakkár lohku.	Problemet er likevel at en helhetlig språkpolitikk ennå ikke er godt nok implementert på lokalt plan.
UNESCO lea almmuhan neahttabáiki risten.no gáldun dasa ahte leat 500 geat hupmet lullisámegiela. Go dien gáldu guorahallat, de oaidnit risten.no dadjá ahte lullisápmelaččat Norggas ja Ruoŧas leat oktiibuot sullii 2000.	Både samelovens språkregler og stedsnavnloven har begge vært i kraft i over 20 år, men offentlige organer både på lokalt og regionalt nivå synes fremdeles å mangle gode rutiner for oppfølging av lovene i praktisk virksomhet, f.eks. hva angår offentlig skilting.
Dan lohkui man oallugat hupmet lullisámegiela, dadjá risten.no ná:	Bruk av to- og flerspråklige termer og stedsnavn på trafikkskilt har også økonomiske konsekvenser.
Logut leat vižžon 31.01 2013 neahttabáikkis http://www.unesco.org/culture/languages-atlas / Bájuhuvvon 31.01 2013 neahttabáikkis http://www.risten.no/bakgrunn/hist/info_sorsamisk_no.html	Når man i Norge har gjeldende språklover, bør sentrale myndigheter garantere for økonomiske rammer til å gjennomføre lovpålagte oppgaver.
UNESCOs lea riekta go lohká 500 sápmelačča leat “ vuollel bealli ” 2000 sápmelaččas, muhto lea goitge eahpečielggas manne UNESCO risten.no gáldus boahtá ovdan ahte lohku lea juste 500.	Det er også kommunenes plikt å se til at lovene blir fulgt, at samelovens språkregler følges bl.a. i forbindelse termbruk på trafikkskilt og at samiske stedsnavn tas i offentlig bruk i henhold til bestemmelsene i stedsnavnloven.
UNESCO almmuha ahte leat 2000 geat hupmet julevsámegiela, ja dasa lea Sammalahti 1998 adnon gáldun.	Radioaktiv forurensning som følge av Tsjernobyl-ulykken rammet sørsamisk befolkning i Midt-Norge spesielt.
Dás lohká Sammalahti ahte “ ” … the number of Lule Saami speakers is between 2000 and 3000””…the number of Lule Saami speakers is between 2000 and 3000 ” (Sammallahti 1998:1).	Kunnskaper om helseeffekter av denne ulykken i Norge er svært mangelfull.
Sammalahti lea ieš lingvista dahje gielladutki, ja dat girji man birra dás lea sáhka lea čállon grammatihka birra.	Radioaktiv eksponering var i stor grad matbåren; spesielt saue- og reinkjøttproduksjonen i noen kommuner ble hardt rammet.
Iige son leat ieš guorahallan man oallugat hupmet julevsámegiela, juoga maid ii leat dárbu dahkat go leat grammatihka girjji čálliime.	Det har aldri vært gjort befolkningsbaserte undersøkelser på kreftforekomst i forhold til stråleeksponering i etterkant av denne ulykken i sørsamisk område i Norge.
Iige Sammalahti leat almmuhan gálduid ge iežas loguide, iige leat čilgen eará ládje movt lea gávnnahan ahte leat 2-3000 julevsámegielaga.	Forskning på andre helseutfall som psykososiale tilstander og egenvurdert helse hos befolkningen bosatt i sørsamisk område, og personer knyttet til reindriften spesielt, er ønskelig for å kunne få mer kunnskap om i hvilken grad denne gruppen ble rammet og fortsatt er preget av denne hendelsen
Sus leat varas logut bihttansámegielagiid birra (jagiin 2008 – 2011), ja daid sáhttá dárkkistit. Dáid dieđuid vuođul leat UNESCO logut sámegielagiid ektui hui eahpesihkkarat.	Oppsummering Tilrådninger Mandat og grunnlag 1.1 Analysegruppas mandat 1.2 Konsultasjonene mellom statlige myndigheter og Sametinget
Ethnologue logut	1.3 Behov for et kunnskapsgrunnlag
Neahttabáiki Ethnologue.	2.1.2 Norske folketeljingar
Dađi bahábut almmuhit dán báikki dávjá gáldun go lea sáhka áitojuvvon unnitlogu gielaid birra.	2.2.4 Nordsamisk språkoverføring blant innmelde i Sametingets valmanntal 2012
Ethnologue neahttabáikkis sáhttá gávdnat dieđuid Norgga sámegielaid birra nugo tabealla 2 čájeha dás vuollelis.	2.5.3 Konkluderande merknader
Tabealla 2.2 Sámegielagiid lohku njealji sámegielas Norggas Ethnologue dieđuid vuođul	2.6 Oppsummering og forslag til tiltak 2.6.1 Oppsummering 2.6.2 Forslag til tiltak Sametingets midler til samiske språk 3.1 Innledning
Julevsámegiella 1000 - 2000 Davvisámegiella 30 000– 40 000 15 000	3.2 Tospråklighetstilskudd til kommunene og fylkeskommunene
Ethnologue logut tabealla 2.2 gusket dušše Norgii, ja danne ii sáhte njuolgut buohtastahttit UNESCO loguiguin tabealla 2.1, mas logut gusket buot dan njealji riikii oktiibuot.	3.2.1 Lovverket
Ethnologue almmuhii amerihkálaš gielladutki, Michael Krauss, gáldun iežas loguide.	3.2.2 Historikk
Muhto goitge leat árvvoštallamat dahkkon olbmuin, geain lea alla gelbbolašvuohta. Dasto oaidnit ahte árvvoštallamat gaskamutto 1990-logu leat ain gustojeaddji logut.	3.2.3 Bevilgninger til kommunene og fylkeskommunene i perioden 1993–2005 3.2.4 Bevilgninger til kommunene og fylkeskommunene i perioden 2007–2013 3.2.5 Evalueringer 3.3 Språksentrene
2.1.2 Olmmošlohkamat Norggas	3.3.1 Historikk
Ovtta áigodagas eambbo go čuođi jagis ledje Norgga olmmošlohkanskoviin gažaldagat main galge ovdan boahtit dieđut movt sámegiella ja kvenagiella leat Tabealla logut leat vižžojuvvon 31.01 2013 neahttabáikkis	3.3.2 Bevilgninger til språksentrene 3.3.3 Språksentrenes aktivitet 3.4 Sametingets søkerbaserte språktilskudd 3.4.1 Historikk 3.4.2 Bevilgninger av søkerbaserte språktilskudd
21 anus. Vuosttaš dakkár olmmošlohkan čađahuvvui 1845.	3.4.3 Bruk av språktilskudd
Sápmelaččat gulle dakkár jovkui.	3.5 Sametingets eget språkarbeid
Muhto de ledje fas dakkár gažaldagat mielde 1950 olmmošlohkamis ja 1970 lohkamis (muhto ii 1960). Maŋŋil 1970 eai leat olmmošlohkamiin jearran sámegiela ja sámi čearddalašvuođa birra.	3.5.1 Historikk 3.5.2 Bevilgninger til bevaring og utvikling av samisk språk 3.6 Forslag til forbedring 3.7 Oppsummering Studiepoengproduksjon i samisk i høgere utdanning
XI 1956 og Aubert 1978).	4.1 Innledning
Sámegielagiid lohku Norggas olmmošlohkamiid vuođul lei nugo tabealla 3 čájeha dás vuollelis.	4.2 Samisk høgere utdanning i et historisk perspektiv 4.3 Betydningen av samisk språk ved universiteter og høgskoler 4.4 Ansvarsfordeling for samisk i høyere utdanning 4.5 Studiepoengproduksjon i sørsamisk 4.6 Studiepoengproduksjon i lulesamisk 4.7 Studiepoengproduksjon i nordsamisk
22 Tabealla 2.3 Sámegielagiid lohku Norggas nugo olmmošlohkamiin lea ovdanboahtán 1891-1970	Språkvalg på skilt forteller 5.1 Innledning og mål 5.2 Samisk som offentlig språk i Norge 5.2.1 Samelovens språkregler 5.2.2 Samiske stedsnavn og stedsnavnloven
Jahki Sámegielaga Olmmošlohku Norggas 20 786 2 000 917 19 677 2 240 032 18 590 2 391 782 20 735 2 649 775 20 704 2 814 194 8 778 3 156 950 10 535 3 874 133	5.2.3 Kommuneloven og to- og trespråklige navn på kommuner
Mii oaidnit ahte sámegielagiid lohku olmmošlohkamiid vuođul lea leamaš eanemusat sullii 20 000 dan njealjelot jagis, 1891-1930, ja lohku lei fáhkkestaga eambbo go beliin njiedjan 1930 gitta 1950.	5.3 Kategorisering av veiskilt i følge Statens vegvesens instrukser 5.4 Skiltspråk – analyse av språkvalg på veiskilt 5.4.1 Skilt på administrative grenser: riks-, fylkes- og kommunegrenseskilt 5.4.2 Tunellnavneskilt
Statistikkens historie i Norge (Lie og Hansen 2001:123-153).	5.4.3 Vanlige stedsnavnskilt
Dása sáhttet váikkuhan vuogit movt leat	5.4.6 Serviceskilt
Oslo: Universitetsforlaget. S.	5.4.7 Ikke-geografiske skilt
83-87. Logut dan ráiddus, mas čájeha dan obbalaš olmmošlogu Norggas, lean ožžon Statistihkalaš guovddášdoaimmahaga ossodatjođiheaddjis, Paul Inge Severeides, cuoŋománus 2013.	5.4.8 Opplysningstavler 5.4.9 Bruk av samiske stedsnavn på vanlige stedsnavnskilt, veivisningsskilt og avstandsskilt 5.5 Sammendrag: Hvor går veien videre ? Mattrygghet i nord
23 dieđuid čohkken.	6.1 Innledning
Maŋŋil soađi lei ođđasit huksema áigi, ja dárogiella lei máŋgasa mielas čadnon ođasmahttimii, juoga maid ođđasit huksen mielddisbuvttii, seammás go sámegiella gulai geafivuhtii ja ovddeš áigái.	6.2 Det arktiske dilemma 6.3 Miljøgifter i mat fra nordområdene 6.3.1 Persistente organiske miljøgifter (POPs) 6.3.2 Tungmetaller 6.4 Lokal mat fra Nord-Norge og det arktiske dilemma
Statistihkalaš guovddášdoaimmahagas ledje ieža maid eahpesihkkarat dolle go 1950 olmmošlohkama dieđut deaivása.	6.4.1 Inntak av reinkjøtt og organer fra rein
(Norges offisielle statistikk XI 236 1956:22)	6.4.2 Mølja- tradisjonskost fra nord
Sáhtii leat váttis sidjiide, geat galge lohkat, sirret geat gulle guđege giellajovkui.	6.5 Behov for videre forskning Samiske tall 7.1 Innledning 7.2 Befolkning 7.3 Utdanning
Dasto lean geahččan movt lohkki lea	7.4 Samisk språk
24 registreren skuvlamánáid giela skuvlainternáhtas Njávdámis Finnmárkkus.	7.5 Inntekt 7.6 Sysselsetting 7.7 Næring 7.8 Valg
Njávdán lei guovlu gos ledje earenoamáš máŋga giela, ja dat lei hui dábálaš leat máŋggagielat (nuortalašgiella, davvisámegiella, kvenagiella, dárogiella ja ruoššagiella).	Retningslinjer for Faglig analysegruppe for samisk statistikk er fastsatt av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 12. september 2011 i medhold av Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget av 11. mai 2005, fastsatt ved kgl. res. 1. juli 2005 Formålet med vedtaket var å styrke faktagrunnlaget for vurderinger og beslutninger i konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget.
Daniel Mortensson ii orron guhkkin eret Elgås, mii dál lea Engerdal suohkan Hedemárkkus. Su eatnigiella lei lullisámegiella.	Faglig analysegruppe skal innen 1. oktober hvert år legge fram en rapport til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Sametinget.
Sus lei oahpaheaddjioahppu, ja son lei earenoamáš dárrolaš ja čeahppi čállit dárogillii.	Rapporten skal, så langt mulig, gi oversikt over og analyse av situasjon og utviklingstrekk i det samiske samfunnet i Norge.
Mortensson lei čoahkkinjođiheaddji dan vuosttaš davviriikkalaš sámepolitihkalaš čoahkkimis 1917.	Rapporten legges til grunn for det årlige budsjettarbeidet og for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget.
Olmmošlohkamis son ii leat čállon ahte lea sámegielat. Sutnje ii leat mihkkege merkejuvvon giela vuollái.	Analysegruppen kan drøfte og formidle sine funn gjennom faglige artikler og kronikker, og gruppen kan invitere til og delta i faglige konferanser, seminarer og lignende.
Iige su bearaš leat čállojuvvon leat sámegielagin 1910, vaikko mii báikkálaš dieđuid mielde diehtit ahte su mánát hupme sámegiela.	Analysegruppen har ansvaret for å utvikle og jevnlig forbedre metoder for presentasjon av oversikter og analyser i de årlige rapportene.
Son lei stuoradiggeáirras Isak Saba, gii čálii sámi našunálalávlaga Sámi soga lávlla.	Rapporten bør i størst mulig grad være sammenlignbar fra en periode til en annen.
Eará soaittáhat geahččan olmmošlohkamis 1910 čájeha ahte mánát, geat orro skuvlainternáhtas Njávdámis Mátta-Várjjagis Finnmárkkus, leat buohkat čállojuvvon dárogielagiin.	Utarbeidelsen av rapporten skal ta utgangspunkt i foreliggende statistikk og / eller annen relevant data og informasjon fra evaluerings-, utrednings- og forskningsarbeid.
Diet soaittáhat geahččamiin 1910 čájehuvvo ahte sámegielagat gehččojuvvo heajubun maiddái olmmošlohkamiin ovdal 1950.	Analysegruppen har ansvaret for å fremskaffe foreliggende statistikk og nødvendig data og informasjon for utarbeidelse av rapporten.
Dat viiddis máŋggagielatvuohta sáhtii leat dagahan registrerema váttisin.	Analysegruppen bestemmer selv hvilke temaer som behandles i de årlige rapportene.
Statistihkalaš guovddášdoaimmahat čálii dan birra 1956:	Blant temaer som kan være aktuelle å behandle er
Sihke dat ahte sirret joavkkuid giela vuođul ja šaddovuolgaga ektui šattai váddásit dađi mielde go áigi golai. Sápmelaččat ja kvenat seahkánedje dađi mielde dáččaiguin, ja sápmelaččat ja kvenat maid ieža seahkánedje.	Av mandatet framgår det at følgende samfunnsområder er særlig aktuelle å behandle:  Språk  Oppvekst, utdanning og forskning  Likestilling  Helse og sosial, herunder befolkningsutvikling, demografi, inntekt  Næringer, herunder sysselsetting, næringsstruktur, tradisjonelle næringer  Miljø- og ressursforvaltning, endringer i det materielle kulturgrunnlaget, deltakelse og innflytelse  Kulturarbeid og allmennkultur, herunder kunstuttrykk, media  Sivile samiske samfunn, herunder organisasjons- og institusjonsutvikling Analysegruppen kan påpeke mangel på kilde- og kunnskapsgrunnlag og behov for utvikling av statistikk innen temaer gruppen anser for relevante.
Servodatovdáneapmi lea dasa lassin mielddisbuktán ahte leat eambbo «Bodde det samer i Tromsø ? Hva folketellingene forteller – og ikke forteller. š («Orro go sápmelaččat Tromssas ?	Analysegruppen kan bli bedt om utfyllende vurderinger og eventuelt nærmere bearbeidelse av deler av materialet i forhold til særlige behov som Regjeringen og Sametinget måtte ha.
25 sápmelaččat ja kvenat geat hupmet dárogiela lassin iežaset gillii.	1.2 Konsultasjonene mellom statlige myndigheter og Sametinget
Maŋemus go olmmošlohkamis lei gažaldat giela birra lei 1970.	Som urfolk har samene rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem.
Statistihkalaš guovddášdoaimmahagas ráhkadedje 1978 dakkár guorahallama, mas ledje gažaldagat ja vástádusat sámi gullevašvuođa birra 1970 olmmošlohkamis.	Denne retten er nedfelt i ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater artikkel 6.
Lei Vilhelm Aubert gii čađahii dien guorahallama. Aubert ákkastalai dás ahte maiddái 1970 lei (roavva) spiehkasteapmi, go eai lean nu oallugat geat almmuhedje iežaset sámegiela ja čearddalašvuođa birra, dan sivas go olbmot almmuhedje iežaset gullat baicca dáčča álbmogii dan sadjái go sápmelažžan. Sivvan maid son oaivvilda leat dan “ vearuraporteremii ”, lei ahte leat sápmelažžan heajuhuvvui viidát Davvi-Norggas. Gažaldat sápmelaš gullevašvuođa birra jerrui 1970 dušše Davvi-Norggas.	Formålet med prosedyrene er å:  Bidra til en praktisk gjennomføring av statens forpliktelse til å konsultere med urfolk  Søke å oppnå enighet mellom statlige myndigheter og Sametinget når det overveies å innføre lover eller tiltak som kan påvirke samiske interesser direkte  Legge til rette for utvikling av et partnerskapsperspektiv mellom statlige myndigheter og Sametinget som virker til styrking av samisk kultur og samfunn  Utvikle felles forståelse for situasjonen og utviklingsbehovet i samisk samfunn I prosedyrer for konsultasjon mellom statlige myndigheter og Sametinget heter det videre i paragraf 5 om de faste møtene:
Son čielggadii hui dárkilit movt son lei boahtán juste dien lohkui, muhto deattuhii maid man eahpesihkkaris logut dat ledje.	 Det skal avholdes faste halvårlige politiske møter mellom statsråden for samiske saker og Sametingspresidenten.
Muhto Aubert árvvoštallojuvvon logut leat ain anus juoga man nu sivas.	Fagstatsråden deltar på disse møtene etter behov.
Hui oallugat leat maŋŋil čujuhan juste lohkui 40 000, go galge čállit sápmelaččaid birra Norggas, ja čujuhuvvo juste dien lohkui dego diet livčče doallevaččat.	I de faste halvårlige politiske møtene skal en ta opp situasjonen og utviklingsbehovene for samfunn, saker av grunnleggende prinsipiell karakter og pågående prosesser.
Dasa ahte maŋit áiggis atnit Aubert loguid lea Torunn Pettersen čielggadan loguid kritihkalaš artihkkalis ” Samene i Norge. 40 000 i 40 år ? ” («Sápmelaččat Norggas. 40 000 40 jagi ?	 Det skal avholdes faste halvårlige møter mellom Sametinget og det interdepartementale samordningsutvalget for samiske saker.
Lohkamat dás duohko ráhkaduvvojit hálddahuslaš ja statistihkalaš registariid vuođul.	I møtene skal det blant annet redegjøres for aktuelle samepolitiske saker i kommende periode.
2.1.3 Logut eará guorahallamiid vuođul	1.3 Behov for et kunnskapsgrunnlag
Sáhttet maid eará vuogit go olmmošlohkamiid geavahit, go galgá rehkenastit sámegielagiid logu Norggas. Dalá Sámi giellaráđđi diŋgui birrasiid	I prosedyrer for konsultasjon mellom statlige myndigheter og Sametinget behandler paragraf 8 behov for utredninger og kunnskapsgrunnlag.
Dás áiggui giellaráđđi geahččalit oažžut ovdan man ollu ledje sámegielaga dien áiggis. Raporta mii bođii (Ravna 2000), lei čađahuvvon jearahallanskoviid ja telefonjearahallamiid bokte.	Den sier følgende om kunnskapsgrunnlaget:  Kommunal- og regionaldepartementet og Sametinget nedsetter i fellesskap en faglig analysegruppe som blant annet på bakgrunn av samisk statistikk årlig avlegger en rapport om situasjon og utviklingstrekk i det samiske samfunn.
Diein guovlluin válljejuvvojedje 11 523 telefonnummára, maidda riŋgejedje. 1480 nummaris eai vástidan, vaikko geahččaledje guđa geardde riŋget.	Rapporten legges til grunn for konsultasjoner i konkrete saker og for konsultasjoner om utviklingsbehov for samiske samfunn i ett av de halvårlige møtene mellom statsrådene for samiske saker og Sametingspresidenten.
4292 dan reasta nummaris eai háliidan vástidit giela birra gažaldagaid. Dat mearkkaša ahte oktiibuot ledje 5751 olbmo geat ledje mielde iskkadeamis ja vástidedje gažaldagaid. Vástádusat čájehedje ahte 4797 olbmo 5751 olbmos geat vástidedje, eai ipmirdan sámegiela.	 Når statlige myndigheter eller Sametinget mener det er behov for utredninger for å styrke faktagrunnlaget eller det formelle grunnlaget for vurderinger og beslutninger skal dette tilkjennegis så tidlig som mulig, og partene skal bringe spørsmål knyttet til mandat for eventuelle utredninger inne i konsultasjonsprosessen.
Dasto čađahuvvui čiekŋalit jearahallan giellamáhtu birra dan measta 1000 sámegielagis geat ledje mielde iskkadeamis.	Staten og Sametinget skal søke å oppnå enighet om både mandat, og hvem som skal stå for et eventuelt utredningsarbeid.
Sin gaskkas, geat eai lean sámegielaga, válljejuvvojedje summal sullii 1000 olbmo geaid jearahalle giellamiellaguottuid birra.	Staten og Sametinget har plikt til å bistå med nødvendige opplysninger og materiale som det er behov for ved gjennomføringen av utredningsarbeidet.
Dieid dieđuid vuođul, mat bohte ovdan dán iskkadeamis, rehkenasttii Ravna	Det nedsettes en analysegruppe til å komme med en årlig rapport.
(2000) ahte ledje eambbo go 16 000 olbmo badjel 18 jagi geat ipmirdedje dábálaš beaivválaš sámegiela dan geográfalaš guovllus gos iskkadeapmi čađahuvvui.	Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Sametinget er blitt enige om i fellesskap å oppnevne leder, nestleder og tre medlemmer til analysegruppa, dette med en funksjonstid på fire år.
Go de lasiha dan árvvoštallojuvvon logu sámegielagiin vuollel 18 jagi ja oktiibidjá man oallugat ipmirdit sámegiela eará guovlluin go dat mat ledje iskkadeamis mielde, de gávnnahii Ravna (2000) ahte ledje 25 000 olbmo Norggas geat ipmirdedje beaivválaš sámegiela. Dain ledje, nugo bođii ovdan vástádusain, gávcci proseanta geat dušše ipmirdedje sámegiela, muhto eai hupman ieža giela.	De oppnevnt er i perioden 2011- 2015: Jon Todal, leder (Sámi allaskuvla-Samisk høgskole) Magritt Brustad, nestleder (Institutt for samfunnsmedisin, UiT Norgga árktalaš universitehta- UiT Norges arktiske universitet) Else Grete Broderstad (Senter for samiske studier, UiT Norgga árktalaš universitehta- UiT Norges arktiske universitet) Paul Inge Severeide (Statistisk sentralbyrå) Kevin Johansen (Nordlánda Universitehtta-Universitetet i Nordland) Prosjektleder er Yngve Johansen, som er ansatt i halv stilling.
Dieid dieđuid vuođul árvalii raporta ahte 2000 ledje Norggas 23 000 geat máhtte sámegiela hupmat juoga man nu dásis.	«Det er også vanskelig å angi eksakte tall på dem som snakker sørsamisk, men man antar at under halvparten av sørsamene behersker språket.
Lea metodalaš váttisvuohta čađahit iskkadeami dien vuogi mielde.	2.1.2 Norske folketeljingar
Sámi giellaráđđi galggai iežas njuolggadusaid mielde ráhkadit dilálašvuođaraportta juohke njealját jagi ja addit dan Sámediggái.	For flere kommuner er det god grunn til å sette et spørsmålstegn ved tallene for 1950, f. eks. i Kåfjord, Kvænangen og Kistrand, hvor tallet på samer ser ut til å være i laveste laget.
Sámi giellaráđđi heaittihuvvui 2002 ja Iskkadeapmi Ravna (2000) ii šaddan šat čuovvoluvvot sullásaš dutkamiiguin maŋŋil.	Det er trolig at en del personer som egentlig burde vært ført opp som samisk, har oppgitt at de bruker norsk til daglig.
Danne diehtit unnán movt dilli lea rievdan maŋŋil 2000.	(Norges offisielle statistikk XI 236 1956:22)
Eurohpáráđđi iskka jeavddalaččat movt lihttu doahttala dain iešguđetge riikkain.	Både gruppering etter språk og avstamming ble imidlertid vanskeligere etter hvert som tiden gikk.
Eurohpáráđđi lea cuiggodan dán oktavuođas Norgga stáda, go sis eai leat ođasmahttojuvvon logut sámegielagiin.	Den samiske og den kvenske befolkning blandet seg etter hvert med den norske, og samene og kvenene blandet seg
Vástádussan dien cuiggodeapmái čálii Ođasmahttin- hálddahus ja girkodepartemeanta 2011 ahte sii dalle ledje fárrolaga Máhttodepartemeanttain váldán ovddasvástádusa ráhkadit ođđa raportta, mas galget “ kártet gielladili sámi álbmogis indiviidadásis ”. Sii čálle:	21 innbyrdes. Samfunnsutviklingen har dessuten etter hvert ført med seg at stadig større grupper av den samiske og kvenske befolkning bruker norsk ved siden av sitt eget språk. (Norges offisielle statistikk XI 236 1956:20)
“ Ulbmil dainna iskkademiin lea oaidnit man oallugat máhttet daid iešguđetlágan sámegielaid njálmmálaččat ja čálalaččat, ja makkár oktavuođain atnet giela, ja man ollu sámegiella adno ovttasbargogiellan mánáidgárddiin, skuvllain, bargguin, oahpahusain, astoáiggiin, báikkálašservodagain ja eaktodáhtolaš dahje politihkalaš bargguin.	Departementet skreiv: Formålet med undersøkelsen er å få en oversikt over hvor mange som behersker hvert av de samiske språkene muntlig og skriftlig, i hvilke sammenhenger de bruker språket, og i hvor stor grad samisk språk brukes som samhandlingsspråk i barnehage, skole, jobb, utdannelse, fritid, lokalsamfunn og i frivillig eller politisk arbeid.
Boađus iskkadeamis lea jurddašuvvon leat vuođđun giellaplánemii juohke dásis servodagas, nugo stáda, regiovnnaid ja suohkaniid dásis.	Resultatet av undersøkelsen er ment å være et grunnlag for språkplanleggingen på alle nivå i samfunnet, herunder på statlig, regionalt og kommunalt nivå.
Boađus galgá adnot ráhkadit ja álggahit doaibmabijuid mat galget bisuhit ja ovdánahttit sámegielaid ”.	Resultatene skal brukes til å utforme og iverksette tiltak som fører til bevaring og utvikling av de samiske språkene.
(Ođasmáhttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta 2011)	(Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 2011)
Diet plánejuvvon iskkadeapmi čađahuvvui, ja raportta bođii 2012 (Solstad 2012). Makkár rievdamiid gávnnahedje dan guoktenuppelohkái jagis mat ledje gollan dan rájes go Ravna 2000 raporta ilmmai ?	Av dette materialet er det nærliggende å slutte at to samisktalende foreldre stort sett er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for at barna skal vokse opp med samisk som morsmål. (Aubert 1978:53)
Solstad (2012) čujuhii siidu 27 Ravna (2000) ja namuhii muhtin headjuvuođaid mat ledje dahkkon dan namuhuvvon raporttas.	2.2.1 Språkoverføring av nordsamisk i Finnmark 1967–1985
Ággan dasa lea ahte “ Doppe leat sápmelaččat geat dovddastit iežaset sápmelažžan ja sidjiide soaitá de	Figur 2.1 Nordsamisk som førstespråk og som daglegspråk blant ungdomsskuleelevar i Finnmark 1982/83 og 1998/99
maid leat lunddolaš vástidit dakkár jearahallanskovi go dás lea sáhka ” (Solstad 2012:26).	Det ser ut til at flere barn lærer to språk i tospråklige familier nå enn i 1982/83. I
Solstad válljii 5000 dan 14000 gaskkas geat leat iežaset čálihan Sámedikki jienastuslohkui.	1982/83 ble som regel norsk valgt som enespråk i hjemmet i samisk-norske familier, mens informantene i den siste undersøkelsen i større grad oppgir at de er tospråklige.
Buot jienastuslogu julevsápmelačča ja lullisápmelačča ožžo reivve gažaldagaiguin.	En større prosentdel av informantene i 1998/99 oppgir at de bruker samisk aktivt.
Davvisápmelaččaid guovllus gal válljejuvvojedje.	(Dannemark og Johansen 2001:41)
Ledje lagabui 40 proseanta geat vástidedje.	2.2.2 Haldningsendring til samisk språkoverføring
Solstad (2012) gávnnahii máŋga miellagiddevaš fuomášumi.	2.2.3 Samisk språkoverføring ved tusenårsskiftet
Muhto diekkár rievddademiid lea veadjemeahttun gávnnahit go buohtastahttá daid dutkanraporttaid mat leat čállon.	2.2.4 Nordsamisk språkoverføring blant innmelde i Sametingets valmanntal 2012
2.1.4 Loahppaárvvoštallama mearkkašumit sámegielagiid logus	2.2.5 Konkluderande merknader
Dieid árvvus adnon gálduid logut sámegielaid birra, eai leat goitge eambbo dahje unnit luohtehahtti go logut maid sáhttá gávdnat ollu eará gálduin.	2.3.3 Konkluderande merknader om elevtalet i samisk
Vuogit leat ollu vuđoleappot válddáhallan ja čilgejuvvon Solstad 2012 go dat mii dás lea refererejuvvon.	2.4.1 Lesa og skrive nordsamisk
Eai maŋŋil ge leat dutkanraporttat lohkan eará.	2.4.2 Nordsamiskspråklege aviser
Maŋŋil 2000 eai leat čađahuvvon iskkadeamit mainna daid loguid sáhttá buohtastahttit.	Tabell 2.11 Opplagstal for nordsamiskspråklege aviser 2000–2012
Eai leat álo biddjon seamma definišuvnnat vuođđun dasa geat leat lohkkon sámegielagin.	2.4.3 Konkluderande merknader
Lea váttisvuohta go iskkadeamit eai dahkko jeavddalaččat ja dakkárat maid sáhttá buohtastahttit, nu ahte sáhttá čájehit man guvlui sámegielagiid lohku rievdá.	Fire år etter rapporten frå Øzerk og Eira (1996) kom det to nye rapportar som handla om bruk av samisk i forvaltninga: Undersøkelse av bruken av samisk språk, bestilt av Samisk språkråd (Ravna 2000) og Tospråklig tjenesteyting.
Eurohpáráđđi lea cuiggodan Norgga eiseválddiid dainna váilevašvuođain Norgga minoritehtapolitihkas, ja Norga ferte gávnnahit movt čoavdá dán ášši.	Brukerundersøkelse i forvaltningsområdet for Samelovens språkregler (Skålnes og Gaski 2000).
2.2 Sámegiela giellasirdin ruovttuin	2.5.3 Konkluderande merknader
Jus okta giella ii oahpahuvvo bearrašiin ruovttuin, de lea giella sakka áitojuvvon.	2.6 Oppsummering og forslag til tiltak
Go Aubert lei guorahallame 1970 olmmošlohkama (ovdalis namuhuvvon), de čálii son ná dan ektui go oahpahit sámegiela ruovttuin dan áiggis:	2.6.1 Oppsummering
Dahje sámegillii: «Dán materiála vuođul lea hui jáhkehahtti ahte guokte sámegielat váhnema leaba mávssolačča, muhto ii fal doarvái eaktun, jus mánát galget bajásšaddat sámegielain eatnigiellan. ”	2.6.2 Forslag til tiltak
Eará sániiguin dadjat: 1970 logus Norggas lei dainna lágiin ahte jus lei dušše nubbi váhnen gii humai sámegiela, de lei hárve ahte son oahpahii giela mánáide.	Litteratur
Dál lea guhkes áigi mannan dan rájes go Aubert dien čálii.	Aubert, Vilhelm (1978).
Gávdnojit dutkamat mat leat guoskkahan dien gažaldaga.	Den samiske befolkning i Nord-Norge.
2.2.1 Davvisámegiela giellasirdin Finnmárkkus 1967 – 1985	Oslo: Statistisk sentralbyrå.
Yngve Johansen čađahii 1980- ja 1990-logus guokte stuorit (ja dakkára maid sáhttá buohtastahttit) jearahallaniskkadeami Finnmárkku nuoraidskuvlla ohppiid gaskkas (Johansen 1986 ja Johansen 1999).	Johansen, Yngve (1986).
Iskkadeapmi lei lášmmohallama, skuvlamovtta ja čearddalašvuođa birra.	Kroppsøvingsfaget på ungdomsskoletrinnet og elever med samisk miljøtilhørighet i Finnmark fylke.
Fárrolaga Nils Dannemarkain almmuhii Johansen 2001 artihkkala gos guorahalaiga ja buohtastahtiiga dan guokte iskkadeami.	Hovudoppgåve. Levanger: Levanger lærerhøgskole.
giellaválljen Finnmárkkus 1982/83 ja 1998/99 ”).	Johansen, Yngve (1999).
Ledje sullii 80 proseanta ohppiin geat vástidedje goappaš iskkademiin, ja logut berrešii addit juogalágan vuođu dadjat movt vejolaš giellarievdamat leat nuoraid gaskkas Finnmárkkus leamaš 1980 ja 1990- loguin.	Etnisitet og skolemotivasjon blant ungdom i samiske områder. Kautokeino: Sámi allaskuvla.
Geahča maiddái Dannemark, Nils (2000). ”	Kommunal- og regionaldepartementet (2002).
Nuoraidskuvlaoahppit ja giellaválljen Finnmárkkus 1992/83 ja	Utgifter knyttet til tospråklighet i kommunene og fylkeskommunene.
1998/99 ” I Sámegiela dilli skuvllas ja lagasservodagas.	Krauss, Michael (1997). “ The indigenous languages of the North: a report on their present state ” I Shoji, Hiroshi, og Juha Janhunen (red.).
Kárášjohka: Sámediggi.	Northern Minority Languages.
S. 45 - 57	Problems of Survival.
31 Govva 1 dás vuollelis čájeha movt soai leaba buohtastahttán vástádusaid giellaanu ruovttugielas ja olbmážiid gaskkas 1998/99 ja 1982/83.	Osaka: National Museum of Ethnology, s. 1–34.
Govva 2.1 Davvisámegiella vuosttašgiellan ja Finnmárkku nuoraidskuvlaohppiid beaivválašgiella 1982/83 ja 1998/88	Lie, Einar (2001): Faktisk talt. Statistikkens historie i Norge. Universitetsforlaget.
1982/83 muitaledje 9,8 % ohppiin ahte sámegiella lei sin áidna ruovttugiella.	Utvidelsen av forvaltningsområdet for samisk språk gjennom endringa av sameloven § 3-1.
Diet proseanta njiejai 7,8 % 1998/99.	Rettslige virkninger og vern av samisk språk.
Maiddái dát raporterejuvvon giellageavaheapmi olbmáid gaskkas lassánii seamma ládje 1982/83 gitta 1998/99 Dannemark ja Johansena (2001) loguid vuođul.	Masteroppgave i rettsvitenskap. Tromsø: Universitetet i Tromsø.
Giellamáhttu ja giellaatnu nuoraidskuvlaohppiid gaskkas lea váikkuheaddjin makkár giela oahppit ohppe ruovttus mánnán.	NOU 1984: 18.
Govva 1 orru čájeheame ahte sámegiellaatnu njiedjan ruovttuin bisánii muhtumin 1980-logus.	Om samenes rettsstilling. Oslo: Universitetsforlaget.
Dannemark ja Johansen (2001) logut čájehit movt raporterejuvvon sámegiella Govva lea Dannemark og Johansen 2001:45 mielde.	Norges officielle statistik V. 182 (1912). Folketællingen i Norge.
Oahppit Guovdageainnu nuoraidskuvllas / Kautokeino barneskole eai leat mielde dan vuođđomateriálas.	1. december 1910. Finner og lapper. Hjemvendte norskamerikanere.
32 atnu lea proseanttaid mielde lassánan dien áigodagas.	Dissentere. Blinde, døve og sindssyke.
Čálliguovttos čoahkkáigeassiba nuoraid sámegiella geavaheami birra ná:	Kristiania: Det statistiske centralbyraa / Aschehoug & Co.
“ Lohkomateriála orru čájeheame ahte dat ovdána proseanttaid mielde.	Norges offisielle statistikk IX. 17 (1933).
(Dannemark ja Johansen 2001:41)	Folketellingen i Norge. 1. desember 1930.
Aubert čálii, nugo leat oaidnán, ahte 1978 orui nu ahte sámegiella áidna ruovttugiellan lei “ dárbbašlaš eaktu ”, jus mánáide galggai oahpahit sámegiela.	Andre lands statsborgere. Blinde, døvstumme, åndssvake og sinnssyke..
Soittii ahte dalle dohkkehuvvui buorebut jus eadni ja áhčči humaiga goabbat giela iežaska mánáiguin ?	Oslo: Det statistiske centralbyraa / Aschehoug & Co.
Muhto diet proseantaerohus Dannemark ja Johansena (2001) artihkkalis lea unni.	Norges offisielle statistikk XI 236 (1956): Folketellingen 1. desember 1950.
Lassáneapmi ohppiid gaskkas geat hupme sámegiela vuosttašgiela dásis lei 1,4% ja diet erohus lea beare unni jus galggašeimmet sáhttit lohkat ahte dat duođai lei ovdáneapmi.	Åttende hefte.
Danne fertet Dannemark ja Johansena loguid geahččat eará kvantitatiivalaš iskkademiiguin, mat maid sáhttet dadjat juoidá bearrašiid sámegiela oahpaheamis.	Personer født i utlandet – Fremmede statsborgere – Bruken av samisk og kvensk.
2.2.2 Miellaguottuid rievdan sámegiela giellasirdimii	Oslo: Statistisk sentralbyrå.
Dat mii dalle gohčoduvvui “ stáda oahpahuskantuvra ” Nordlánddas, Tromssas ja Finnmárkkus, álggahedje 1996 fárrolaga Sámi oahpahusráđiin guorahallat makkár eavttut leat oahppat sámegiela nubbingiellan vuođđoskuvllas Norggas.	Pettersen, Torunn (2006). Etnisk identitet i offisiell statistikk – noen variasjoner og utfordringer generelt og i en samisk kontekst spesielt ”.
Raporta dan iskkadeamis almmuhuvvui 1998 ja sisttisdoalai ollu tabeallaid ohppiid gielladilálašvuođain dan namuhuvvon joavkkus (Todal 1998).	I Stordal, Vigdis (red..):
Sihke ohppiide, váhnemiidda ja oahpaheddjiide sáddejuvvui skovvi.	Samisk identitet. Kontinuitet og endring.
69 proseanta ohppiin ja váhnemiin vástidedje jearahallamis, ja oahpaheaddjit vástidedje 77 proseanta.	Guovdageaidnu / Kautokeino: Sámi Instituhtta / Nordisk Samisk Institutt, s. 53–84.
Muhto dušše 5 % dain seamma etniin ja 4 % dain seamma áhčiin lohke ahte sii hupme “ eanemus sámegiela ” dahje “ aivve sámegiela ” iežaset mánáiguin ruovttus (Todal 1998:6266).	Pettersen, Torunn (2012). «Samene i Norge. 40 000 i 40 år ? š I: Samiske tall forteller 5.
Todal (1998) logut gustojit davvisámegillii, julevsámegillii ja lullisámegillii oktii Norgga bealde ráji.	Kommentert samisk statistikk 2008–2012. Guovdageaidnu: Sámi allaskuvla, s. 18–21.
Birrasiid 40 % sámegiela nubbingielaohppiin vuođđoskuvllain Norggas 1996 lei eadni dahje áhčči (dahje goappašagat), geat iežaset mielas hupme sámegiela bures, muhto geat goitge eai hupman giela iežaset mánáiguin.	Ravna, Ellen (2000). Undersøkelse av bruken av samisk språk.
Muhto diet váhnemat fertejit goitge háliidan mánát galge oahppat sámegiela, go eaktodáhtolaččat ledje mánáide válljen sámegiela skuvlafágan.	Om bruken av samisk språk blant privatpersoner i samiske områder, offentlige institusjoner, samiske organisasjoner og samiske bedrifter.
Maŋŋil sáhttet guottut sámegiela ektui rievdan váhnemiin.	Rapport. Tana: Samisk Nærings- og Utredningssenter.
Logut Todal (1998) čájehit maiddái ahte muhtin oassi sámegielat váhnemiin 1980-logus eai oahpahan sámegiela mánáidasaset, muhto muhtimat goitge 1990 logus rievdadedje guottuid ja válljejedje sámegiela skuvlafágan iežaset mánáide, vai sii goitge ohppet sámegiela.	Tabellhefte.
Diekkár vejolaš rievdan guottuin doarju ge Dannemark ja Johansen 2001 loguide, mat čájehit dien áiggi tendeanssa.	Undersøkelse av bruken av samisk språk blant privatpersoner i samiske områder. Tana-Oslo: Opinion og SEG.
Dás badjelis lea muitaluvvon Ravna (2000) giellaiskkadeami birra maid Sámi giellaráđđi álggahii.	Sametingets språkstyre (2008).
Diet iskkadeapmi čohkkii maiddái dieđuid giellaoahpaheami birra ruovttuin.	Bruken av samiske språk. Undersøkelse.
Ravna (2000) gávnnahii ahte sámegielat informánttat, geain ledje	Guovdageaidnu: Sametinget.
34 mánát, almmuhedje 34 % ahte sin mánát eai máhte sámegiela.	Skålnes, Sigrid, og Margrete Gaski (2000). Tospråklig tjenesteyting.
Diet guoskkahii váhnemiid, geain ledje “ mánát juohke agis ”.	Brukerundersøkelse i forvaltnings-området for Samelovens språkregler.
Diet čájeha ahte giellarievdan sámegielas dárogillii dáhpáhuvai oalle ollu ruovttuin.	Prosjektrapport 2000:17. Oslo: NIBR.
Sis geain ledje mánát badjel 18 jagi, lohke 28 % iežaset mánáid hupmat hui bures sámegiela (Ravna 2000:33-36).	Statens utdanningskontor i Finnmark / Stáhta oahppokantuvra Finnmárkkus (1999).
Mánát, geat ledje 2000 vuollel 18 jagi, ledje riegádan gaskal 1982 ja 2000.	Opplæring i samisk i grunnskolen i Finnmark skoleåret 1999/2000.
Rievdan ferte dáhpáhuvvan dien áiggis.	Vadsø.
2.2.4 Davvisámegiela giellasirdin Sámi jienastuslogu jienasteddjiid gaskkas 2012	Statistisk sentralbyrå: Samisk statistikk 2006 / Sámi statistihkka 2006. Oslo / Kongsvinger.
Diet raporta lei olbmuid birra, geat 2012 dieđihedje iežaset Sámedikki jienastuslohkui.	Statistisk sentralbyrå: Samisk statistikk 2008 / Sámi statistihkka 2008. Oslo / Kongsvinger.
Tabealla 2.4 vuollelis čájeha man stuora proseanta Solstad 2012 informánttain ipmirdedje davvisámegiela guđa iešguđet ahkejoavkkus.	Statistisk sentralbyrå: Samisk statistikk 2010 / Sámi statistihkka 2010. Oslo / Kongsvinger.
35 Tabealla 2.4 Man bures ipmirdat don davvisámegiela ?	Sørlie, Kjetil, og Ann Ragnhild Broderstad (2011).
Proseanttaid mielde ja joavkkuide juhkkon agi mielde 2012.	Flytting til byer fra distriktsområder med samisk bosetting.
18+ 30+ 40+ 50+ 60+ 70+ Oktiibuot Juo, buot dilálašvuođain Juo, ollu (go guoská oahpes áššiide) Dušše veahá oahpes dilálašvuođain In baljo veaháge, sáhtán dovdat soames sáni Supmi % 100 100 100 100 100 100 Logut 115 198 258 304 255 106	Todal, Jon (2008).
Tabealla speadjalastá giellasirdima mii bearrašiin lea davvisámegielas dárogillii.	Samisk språk i grunnskolen – jevn vekst og brått fall.
Tabealla 2.4 lea moalkát sirrejuvvon joavkkuide.	I: Sámi logut muitalit / Samiske tall forteller 1.
Sáhttá leat váttis diehtit mii lea erohus sin gaskkas geat ipmirdit sámegiela “ juohke dilálašvuođain ” ja sii geat leat vástidan ahte ipmirdit “ ollu sámegiela ”.	Guovdageaidnu: Sámi allaskuvla, s. 60–71.
Ja mii de lea erohusaid sis geat leat vástidan ahte ipmirdit “ dušše veahá ” ja sii geat “ eai ipmir baljo maidige ” ?	Øzerk, Kamil, og Inger Marie G. Eira (1996).
Jus galgat dahkat joavkkuid čielgaseabbon, de sáhttit unnidit logu njealjis guvttežii.	Språkrevitalisering og samisk-norsk tospråklighet i offentlige etater.
Vuosttaš jovkui bidjat sin geat iežaset lohket bures ipmirdit sámegiela ja nubbái fas sin geat máhttet unnán dahje eai maidige.	En studie av bruken av samisk som forvaltningsspråk i kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk.
Dasto oažžut bohtosa nugo tabealla 2.5 čájeha dás vuollelis:	Kautokeino: Samisk språkråd.
Proseanttaid mielde ja juhkkojuvvon agiide	3 Sametingets midler til samiske språk
18+ 30+ 40+ 50+ 60+ 70+ Bures dahje oalle bures 53 53 50 59 Veahá dahje ii maidige 47 48 50 41 Supmi % 100 101 100 100 100 100 Lohku 115 198 258 304 255 106	Sammendrag Det er en klar tendens i statistikkene som legges fram, at bevilgningene til tospråklighet i kommuner og fylkeskommuner ikke har kommet opp på et nivå der de dekker utgiftene kommunene og fylkeskommunene mener de har på grunn av tospråklighet.
Tabealla 2.5 čájeha ain čielga giellarievdama. Sii geat eanemusat ipmirdit sámegiela, leat badjel 70 jahkásaččat.	Bevilgningene til den enkelte kommune og fylkeskommune har stort sett vært de samme siden 2005.
Sin gaskkas ledje 82 % geat lohke iežaset Tabealla lea Solstad 2012:130-132 mielde.	Det vil si at det er en reell nedgang i bevilgningene til tospråklighet når man tar hensyn til konsumprisindeksen.
36 ipmirdit sámegiela “ bures ”.	Bevilgningene går noe ned i årene 2001–2006.
Nuorabuid gaskkas lea unnit proseanta.	De øker med 296,9 prosent i perioden 2007–2009, mens de minker med 24,0 prosent i årene fram til 2013.
Buot unnimus lei proseanta sin gaskkas geat ledje gaskal 40 ja 50 jagi, ja dás lea 50 % geat almmuhedje iežaset ipmirdit davvisámegiela bures.	Bevilgningen av driftsstøtte til samiske språksentre øker kraftig i perioden 2001 til 2013 fra 1,6 til 10,8 millioner kroner.
Dát čájeha ahte lea dáhpáhuvvan giellamolsun.	Økningen skyldes både en stor økning i antall språksentre og en reell økning til det enkelte senter.
Diet mearkkaša ahte giellamolsun lea bisánan.	3.1 Innledning
Tabealla 2.6 dás vuolábealde čájeha proseanttaid mielde juohkáseami sis geat 2012 vástidedje ahte máhtte hupmat davvisámegiela.	Sametinget bevilget i overkant av 70 millioner kroner i 2013 over fire budsjettposter der formålet helt eller delvis er å styrke og fremme samiske språk.
Tabealla 2.6 Man bures humat don davvisámegiela ?	I denne artikkelen behandles disse fire budsjettpostene.
Proseanttaid mielde ja juhkkon agi mielde 2012.	Artikkelen gir en oversikt over hvordan disse støtteordningene har kommet i stand, og hvordan Sametinget har fordelt disse midlene.
18+ 30+ 40+ 50+ 60+ 70+ Oktiibuot Juo, lea áibbas lunddolaš 36 32 28 40 43 63 Juo, eanas manná bures 9 10 13 15 Dušše muhtin dilálašvuođain 23 29 20 21 20 In, dušše soames sáni 34 33 43 29 24 12 Supmi % 100 100 100 100 100 100 Lohku 115 198 258 304 255 106	Det legges spesielt vekt på å vise den økonomiske utviklingen for disse støtteordningene.
Logut tabealla 6 čájehit seamma tendeanssa máhttit hupmat davvisámegiela, nugo tabealla 4 čájehii ahte ipmirdit giela.	Det finnes også andre støtteordninger som har som mål å fremme samisk språk, enn dem som er nevnt ovenfor.
Dat informántat geat ledje badjel 70 jahkásaččat, ledje sii guđet eanemusat lohke iežaset hupmat giela.	For eksempel bevilger Sametinget tilskudd til samiske barnehager, samiske organisasjoner og samisk litteratur og kunst- og kulturuttrykk.
Diet proseanta njiejai dain nuorat ahkejoavkkuin, ja unnimus proseanta lei informánttain gaskal 40 ja 50 jagi.	Staten bevilger pressestøtte til samiske aviser, og Fylkesmannen i Finnmark bevilger midler til undervisning i og på samisk i grunnskolen.
Dasto ledje eambbogat geat hupme sámegiela sin gaskkas geat ledje 18 ja 40 jagi.	Slike støtteordninger faller utenfor formålet med denne artikkelen.
Jus mii unnidit dan njeallje vástádus vejolašvuođa tabealla 2.6 guovtti vejolašvuhtii ja gohčodit daid “ human davvisámegiela bures dahje oalle bures ” ja “ human davvisámegiela unnán dahje in obanassiige ”, de šaddá proseanttaid mielde rievdan nugo tabealla 2.7 dás vuollelis.	Materialet til artikkelen er først og fremst hentet fra Sametingets budsjetter og Sametingets årsmeldinger for perioden 1993 til 2013. En del informasjon er hentet fra rapporten til ei arbeidsgruppe som utredet utgifter knyttet til tospråklighet i kommunene og fylkeskommunene, etter oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet (Kommunal- og regionaldepartementet 2002).
Tabealla lea Solstad 2012:130-132 mielde ráhkaduvvon.	Artikkelen bygger også på informasjon fra Finnuts evaluering av bruken av tospråklighetsmidlene (Kleven et al.
37 Tabealla 2.7 Man bures humat don davvisámegiela ?	2009), Noruts evaluering av samiske språksentre (Nygaard et al.
Proseanttaid mielde ja agi mielde juhkkojuvvon 2012	2012:6), Noruts kartlegging av samisk perspektiv i kommunesektoren (Angell et al.
18+ 30+ 40+ 50+ 60+ 70+ Bures dahje oalle bures Veahá dahje ii obanassiige Supmi % Loguid supmi	2012) og Noruts evaluering av Sametingets søkerbaserte tilskuddsordning for samiske språk (Josefsen et al. 2013:1).
Go buohtastahttá tabealla 6 ja 7 de čájeha ahte tendeansa šaddá dat seamma leaš dal unnit dahje eambbo joavkkut.	Lovtekster og forskrifter som det vises til, er hentet fra www.lovdata.no.
Sii geat 2012 ledje gaskal 40 ja 50 jagi, leat riegádan áigodagas 1962-72, ja sii geat ledje 18 ja 30 jagi leat riegádan áigodagas 1982 – 1994.	Bevilgninger til tospråklighet i kommuner og fylkeskommuner er den største budsjettposten som omhandles i denne artikkelen, og det er naturlig å bruke størst plass på nettopp denne.
Solstad (2012) loguid tendeansa, nugo leat oaidnán tabeallain 2.4, 2.5, 2.6 ja 2.7, lei ahte giellaoahpaheapmi bearrašiin lassánii 1980- ja álggus 1990-logu.	I artikkelen veksler jeg mellom å skrive «samisk språkš og «samiske språkš i henholdsvis entall og flertall.
Diet heivejit bures oktii daidda tendeanssaide, maid leat das ovdalis oaidnán, maid Todal (1998), Ravna (2000) ja Dannemark ja Johansen (2001) leat almmuhan.	For de fleste støtteordningene er det snakk om samiske språk, men jeg har valgt å holde meg til språkdrakten i originalkildene.
2.2.5 Loahppaárvvoštallama mearkkašumit	3.2 Tospråklighetstilskudd til kommunene og fylkeskommunene
Mis eai goitge leat logut man ollu bearrašiin dás lea sáhka.	3.2.1 Lovverket
Go buohtastahttit loguid Todal (1998), Ravna (2000), Dannemark ja Johansen (2001) ja Solstad (2012) de čájehit ahte 1980-logus rievddai dat muhtin muddui, go sámegielat bearrašat álge eambbo go ovdal sámegiela hupmat iežaset mánáiguin.	Sametinget har siden 1993 forvaltet en tilskuddsordning til samisk tolketjeneste og tospråklighet i kommunene og fylkeskommunene innenfor forvaltningsområdet for samisk språk.
Die lei treanda mii lea nannen sihke sámi giellamáhtu ja dan movt geavahit giela.	Ordningen ble etablert i 1985, og var da et tilskudd til samisk tolketjeneste.
Vaikko mánáidlohku, geat máhttet hupmat sámegiela, lea lassánan álggus 1980 logu, de ii dárbbaš dat mearkkašit ahte sámegielagiid obbalaš lohku lea eambbo dan áigodagas.	Kommunaldepartementet forvaltet ordningen til den i 1993 ble overført til Sametinget, som også er delegert myndighet til å fastsette retningslinjene.
Máŋgga gilážis, gos giellamolsun lei guhkás boahtán birrasiid	Da ordningen ble overført til Sametinget, var meningen at den skulle kompensere for merutgifter kommunene og fylkeskommunene hadde til tolketjenester, oversetting, språkkontorer, språksentre og økt saksbehandling pga. tospråklig forvaltning og tospråklig tjenesteyting (Kommunal- og regionaldepartementet 2002:4; 14).
38 1980, de ledje jáhkkimis eambbo sámegielat boarrásat geat jápme go sámegielat máná / nuora geat bajásšadde.	Status for samiske språk og bruk av språkene er regulert i lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (Sameloven 1987:56), som ble satt i kraft i 1989.
Dien ektui leat áigodagas maŋŋil 1980 leamaš guokte vuostálas tendeanssa.	I 1990 ble et nytt kapittel 3 Samisk språk (Sameloven 1990:78) lagt til sameloven, og dette kapitlet, som ofte omtales som språkloven eller samisk språklov, ble satt i kraft i 1992.
Dien gilvvu bohtosa mearrida lohku olbmuin, geain sámegiella lea aktiivvalaš beaivválašgiellan.	Bruk av samisk språk i offentlig sammenheng er også regulert i blant andre opplæringsloven, det samiske læreplanverket, barnehageloven, lov om sosiale tjenester, lov om pasientrettigheter, lov om helsepersonell, kirkeloven og stadnamnlova.
2.3 Logut sámegiella fágain vuođđoskuvllas 1990 - 2012	Disse lovbestemmelsene, og spesielt samelovens kapittel 3 Samisk språk, har aktualisert støtteordninger til tospråklighet.
Skuvla lea mávssolaš ásahus sihke giellagaskkusteapmái, giellaovdáneapmái ja bargui mii addá gillii váikkuhanfámu.	Sameloven slår fast at norsk og samisk er likeverdige språk (§ 1.5), og at befolkningen har rett til å bruke samisk i kontakt med offentlige organ og møte samisk språk i offentlig sammenheng i et forvaltningsområde som til å begynne med utgjorde de seks kommunene Nesseby, Tana, Karasjok, Porsanger, Kautokeino og Kåfjord.
Eanas unnitlogu gielain áŋggirdit bargat dan badjelii ahte ovddidit iežaset giela skuvlii.	De første fem ligger i Finnmark fylke, og den sistnevnte kommunen i Troms fylke.
Sámegieloahpahus ii boahtán johtui ovdal 1967 fas, álggos lohkan- ja čállinoahpahussan davvisámegillii soames mánáide Sis-Finnmárkkus, geain váhnemat eaktodáhtolaččat válljejedje dan.	Forvaltningsområdet for samisk språk har senere blitt utvidet med kommunene Tysfjord i Nordland fra 2005, Snåsa i Nord-Trøndelag fra 2008, Lavangen i Troms fra 2009 og Røyrvik i Nord-Trøndelag fra 2013.
Minsttarplánain 1987 álggii sámegieloahpahus Norggas fásta vugiid mielde, go de ledje fágaplánat sihke vuosttaš- ja nubbingillii ja doaibmi guovttegielatvuohta mii lei namuhuvvon mihttu goappaš surggiide ((Kyrkje og	De fire nordligste fylkeskommunene, Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag, er også omfattet av forvaltningsområdet (Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 2013; Forskrift om forvaltningsområdet for samisk språk 2005: 657).
utdanningsdepartementet 1987: 148 - 180, Girko- ja oahpahusdepartementa 1988: 7-8).	I forvaltningsområdet for samisk språk gjelder følgende krav for offentlige virksomheter (Sameloven; se også Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 2013):
1990 rájes gitta dálážii lea vejolaš gávdnat luohtehahtti loguid man oallugat leat válljen sámegiela vuosttaš- ja nubbingiellan vuođđoskuvllas Norggas.	 Kunngjøringer fra offentlige organ som særlig retter seg mot hele eller deler av befolkningen i forvaltningsområdet, skal skje både på samisk og norsk.
Jon Todal doavttirgráda nákkosgirjjis Jos fal gáhttet gollegielat bidjá son listu, mas son lea juste čájehan man oallugat leat válljen sámegiela vuođđoskuvllas juohke skuvlajagis 1990-logus.	Skjema til bruk overfor et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet, skal foreligge både på samisk og norsk (§ 3-2).
Logut dien nákkosgirjjis leat vižžon dalá Sámi oahpahusráđi jahkedieđáhusain ja suohkana reivviin. Dieđut leat belohahkii divvojuvvon báikkálašmáhtu vehkiin.	 Den som henvender seg på samisk til et lokalt offentlig organ i forvaltningsområdet, har rett til svar på samisk (§ 3-3).
Listu nákkosgirjjis čájehii loguid suohkaniid dásis, ja čájehii maiddái makkár fágaplána (vuosttašgiella, nubbingiella, sámi giella ja kultuvra) oahppit ledje válljen dain iešguđet suohkaniin. (Todal 2002:87-101)	 Den som ønsker å bruke samisk for å ivareta egne interesser overfor lokale og regionale offentlige helse- og sosialinstitusjoner i forvaltningsområdet, har rett til å bli betjent på samisk (§ 3-5).
39 Statistihkka lea 1990-logus fievrreduvvon viidásit, dieđusge ii leat nu dárkilit čilgejuvvon.	 Tilsatte i et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet har rett til permisjon med lønn for å skaffe seg kunnskap i samisk når organet har behov for slik kunnskap (§ 3-7).
2008 almmuhuvvui vuosttaš Sámi logut muitalit / Samiske tall forteller raporta, ja dan rájes lea skuvlastatistihkka jahkásaččat ođasmáhttojuvvon ja čielggaduvvon artihkkaliin.	 Kommunestyret kan bestemme at samisk skal være likestilt med norsk i hele eller deler av den kommunale forvaltningen (§ 3-9).
Todal (2002) loguin ja Sámi logut muitalit / Samiske tall forteller 1-5 loguin sáhttá ráhkadit gova nugo čájehuvvo tabealla 6 dás vuollelis.	Opplæringsloven, barnehageloven og stadnamnlova stiller også særlige krav til kommunene i forvaltningsområdet: Kommunen har ansvar for at barnehagetilbudet til samiske barn bygger på samisk språk og kultur (barnehageloven § 8).
Logut ravddamus olgeš ráiddus (ollislaš lohku vuođđoskuvllaohppiin Norggas) leat vižžon go persovnnalaččat lea gulahallan álbmotstatistihka ossodathoavddain, Paul Inge Severeide, Statistihkalaš guovddášdoaimmahagas.	Den samiske læreplanen – Kunnskapsløftet Samisk – skal brukes i grunnskolene i kommunen (forskrifter til opplæringsloven, § 1-1).
Tabealla 2.8 Sámegiel ohppiid lohku vuođđoskuvllas Norggas 1990/912011/2012	Ved vegskilting der flerspråklige stedsnavn benyttes, skal det samiske navnet stå først (forskrifter til stadnamnlova, § 7)
Oahppit Norggas oktiibuot	3.2.2 Historikk
1990/91 473 078 1991/92 467 501 1992/93 462 360 1993/94 468 061 1994/95 471 846 1995/96 478 540 1997/98 560 849* 1999/00 570 803 2005/06 622 031 2006/07 621 013 2007/08 618 589 2008/09 616 139 2009/10 615 927 2010/11 615 973 2011/12 614 413 * skuvlaođastusas 1997 šattai skuvla logijagi skuvla, mii ovdal ovcci jagi.	Sametinget har siden 1993 forvaltet en tilskuddsordning til samisk tolketjeneste og tospråklighet i kommunene og fylkeskommunene innenfor forvaltningsområdet for samisk språk.
Diet daguha ahte 1997 maŋŋil lea okta	Ordningen ble etablert i 1985, og var da et tilskudd til samisk tolketjeneste med en bevilgning på 0,6 mill. kroner.
jahki eambbo go ovdal 1997.	Bevilgningen ble gradvis økt, og tilskuddet ble utvidet til også å omfatte tospråklig forvaltning.
Ohppiid logut geat čuvvo dan ovdalaš fágaplána “ sámi giella ja kultuvra ”, lea tabeallas rehkenastojuvvon “ sámegiella nubbingiella ” loguide dassá go dat vuosttaš namuhuvvon fága váldui eret 2006.	Tabell 3.1 Støtteordninger til tospråklighet i kommuner og fylkeskommuner Støtteordning Organ Tidsrom Merknader Tilskuddsordning til samisk tolketjeneste og tospråklig forvaltning
40 Skuvlajagiin 1996/97 ja 1998/99 váilu olles lohku, ja skuvlajagiin 2000/2001 – 2004/05 váilot ges logut maid sáhttá buohtastahttit eará loguiguin tabeallas.	1985–92 Retningslinjene for tilskuddet er ikke undersøkt.
Die lea sivva manne tabealla 6 eai leat logut juste dien skuvlajagiin.	Tilskudd til tolketjenester og tospråklighet i kommuner og fylkeskommuner
Eai buot sámegiella nubbingiella logut áigodagas ovdal 2000 leat seamma go Todal (2002) sámegiella nubbingiella logut.	Sametinget 1993– Bevilgning gitt som et grunntilskudd og resten bevilget på grunnlag av folketall og antall elever med samisk i grunnskolen.
Sivvan dasa lea go Todal (2002) gieđahallá sierra juohke fágaplána, mii lea leamaš anus ja mii ii lean “ sámegiella vuosttašgiellan ”.	Fra 1999 også registrerte i Sametingets valgmanntall.
Tabealla 2.6 badjelis čájeha buot mii áigodagas 1990/91 gitta 1999/00 ii lean “ sámegiella vuosttašgiellan ”, dat lea oktiičaskon ja gohčoduvvui “ sámegiella nubbingiellan ”.	Skjønnsmidler til dekking av utgifter i forbindelse med tospråklighet i grunnskolen
Muhto dan ii leat vejolaš dahkat go eat dieđe man oallugiin lea riekti oažžut sámegieloahpahusa Norggas.	1995– Fordelt etter søknad fra kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk
2.3.2 Rievddadeamit ohppiidlogus	Tospråklighets-tilskudd til kommuner og fylkeskommuner
Sámegielohppiid oktiibuot lohku Jus buohtastahttit vuosttaš jagi tabeallas (1990/91) dainna maŋemus jagiin	Sametinget 2001–11 Slått sammen med skjønnsmidlene til tospråklighet i grunnskolen.
tabeallas (2011/12), de oaidnit ahte sámegielohppiidlohku lea lassánan Norgga vuođđoskuvllas. Dat mearkkaša 75 % lassáneapmi.	Fordelt til kommunene etter folketall, Sametingets valgmanntall og antallet elever med samisk i grunnskolen Tospråklighets-tilskudd til kommuner og fylkeskommuner
Gitta 2005/06 lassánii lohku jahkásaččat, ja dan jagi lei sámegielohppiid lohku 1843 eambbo go 1990/91 (mii mearkkaša +151 % 15 jagis).	Sametinget 2012– Gis som en basisdel, en betjeningsdel og en utviklingsdel.
Lohku lei de njiedjan birrasii seamma dássái go lei 1997/98.	2012–14 er en innkjøringsperiode.
Tabealla čájeha maid ahte vuosttašgiellaohppiid ja nubbingiellaohppiid lohku lea rievddadan goabbat ládje.	Retningslinjene tas fullstendig i bruk fra 2014.
Ohppiidlohku geain lea sámegiella vuosttašgiellan Ohppiidlohku geain lea sámegiella vuosttašgiellan lei 58 % eambbo 2011/12 go	Kommunaldepartementet forvaltet tilskuddsordningen til samisk tolketjeneste og tospråklighet til den i 1993 ble overført til Sametinget, som også er delegert myndighet til å fastsette retningslinjene.
1990/91.	Som det kommer fram av tabell 1, har retningslinjene for tospråklighetsmidlene variert en del over tid.
Dás lea lassáneapmi leamaš ollu eambbo jeavddalaš go sámegielohppiid lohku oktiibuot. Oaidnit maid tabeallas ahte vuosttašgiellaohppiid lohku lassánii jeavddalaččat ja ledje eanemusat 1043 oahppi skuvlajagis 2008/09, go de fas njiejai veahá jagiid maŋŋil.	Formålet med tilskuddsordningene har kort fortalt vært å kompensere for merutgifter kommunene og fylkeskommunene har til tolketjenester, oversetting, språkkontorer, språksentre og økt saksbehandling på grunn av tospråklig forvaltning og tospråklig tjenesteyting (Kommunal- og regionaldepartementet 2002: 4; 14; Arbeids- og inkluderingsdepartementet 2008).
Sámegiella vuosttašgiella ohppiidlogu lassáneami, mii lei 1990-logus gitta 2008/09, sáhttá belohahkii čilget ahte 2008/09 duođai ledje eambbo skuvlamánát geain lei sámegiella vuosttašgiellagelbbolašvuohta go gávccinuppelohkái jagi áigi.	Undersøkelser på 1990-tallet viste derimot at kommunene ikke fikk dekket de merutgiftene de hadde til tospråklighet, og det ble opprettet en ny ordning med skjønnsmidler som skulle dekke merutgifter til tospråklighet i grunnskolen.
Bohtosat Todal (1998), Ravna (2000), Dannemark ja Johansen (2001) ja Solstad (2012), maid juo leat muitalan ovdalis, dorjot diekkár árvvoštallama.	Denne ordningen kom i tillegg til støtteordningen til tospråklighet i kommunene og fylkeskommunene.
Muhto lei maiddái nu ahte muhtin oahppit, geain 1990-logus duođai lei sámegiella vuosttašgiellagelbbolašvuohta, goitge válljejedje dárogiela vuosttašgiellan skuvllas.	Fylkesmannen i Finnmark forvaltet fra 1995 til 2001 dette skjønnstilskuddet. Tilskuddet ble økt fra 1,9 millioner kroner i 2000 til 10,2 millioner kroner i 2001.
Diet ii soaitte leat leamaš nu dábálaš maŋŋil, ja dat rievdan sáhttá dagahan ahte sámegiella vuosttašgiella ohppiidlohku lassánii 2000 logus, almma ahte mánát geain duođai lei vuosttašgiellagelbbolašvuohta gielas lassánedje.	Sametinget overtok forvaltningen av disse midlene fra 2002, og fra da av er tildeling av skjønnsmidler for merutgifter til tospråklighet i grunnskolen innbakt i tilskuddsbeløpet til tospråklighet for kommuner og fylkeskommuner (Kommunal- og regionaldepartementet 2002: 15).
Ohppiidlohku geain sámegiella lei nubbingiellan Tabeallas oaidnit sámegiela nubbingielaohppiidlohku lassánii beliin 1990/91 rájes	Største del av bevilgningen (57 prosent) ble fordelt mellom kommunene på grunnlag av folketallet og antallet elever som har undervisning på eller i samisk i grunnskolen. Kommunene kunne også søke om midler til prosjekter med formål å fremme samisk språk.
gitta 2011/12. Dás rievddada goitge lohku dien áigodagas, go skuvlajagis 2005/06 lei ohppiidlohku 2057, mii lei eanemus goassege, ja de fas njiejai 1213 oahppái 2011/12.	Denne ordningen ble justert i 1999, og retningslinjene tok fra da av også hensyn til antall registrerte i Samemanntallet ved fordeling av tilskuddet.
Vejolaš sivat dan stuora njiedjamii maŋŋil 2005/06 leat gieđahallojuvvon Todal (2011).	Sametinget vedtok i 2001 nye retningslinjer for fordeling av tospråklighetstilskuddet.
Diet artihkal digaštallá sivaid nugo mánáidlohku lea njiedjan daid árbevirolaš sámi guovlluin dien áigodagas go dás lea sáhka, fágaplána Sámi giella ja kultuvra lea heaittihuvvon skuvlarievdadeamis 2006, váttisvuohta heivehit sámegielfága nubbingiellan skuvlaárgabeaivái olggobealde sámi hálddašanguovllu ja vearu guovttegielatmálle atnán skuvllain, gos addet sámegiela nubbingiella oahpu sihke siskkobealde ja olggobealde sámi hálddašanguovllu.	Det skulle heretter bli gitt et rammetilskudd til kommunene og fylkeskommunene i forvaltningsområdet for samisk språk. Tilskuddet innbefattet de midlene som tidligere ble gitt til kommunene, samt bevilgning til prosjekter i forvaltningsområdet for samisk språk (Sametingets årsmelding 1996, kapittel 3; Kommunal- og regionaldepartementet 2002:18–19).
2.3.3 Loahppaárvvoštallama mearkkašumit sámegiela ohppiidlogus	I praksis fortsatte man likevel å bruke de tidligere tildelingskriteriene fra 2001 i alle fall fram til 2009.
Giellaválljen skuvllas lea mávssolaš dovdomearka makkár dilis sámegiella lea servodagas.	Sametinget har i en e-post datert 30.01.2009 opplyst at: «Sametinget (har) i sin årlige budsjettbehandling bestemt størrelsen på beløpet som hver kommune og fylkeskommune har fått.
Eará servodatsurggiid ektui leat dá luohttevaš logut sámegielas.	forslag til Sametinget. I praksis har man brukt fordelingsnøkkelen som var i retningslinjene frem til 2001 når man har laget forslaget.
Dát logut čájehit maŋŋil 1990 leat ollu lassánan oahppit geat ožžot sámegieloahpahusa vuođđoskuvllas Norggas.	š (Kleven et al. 2009: 12) Dette betyr at man fordelte tospråklighetstilskuddet etter folketall, Sametingets valgmanntall og antallet elever som hadde undervisning på eller i samisk i grunnskolen.
Dat guoská sámegilli sihke vuosttaš- ja nubbingiellan, muhto sámegielohppiid lohku, geain sámegiella lei nubbingiellan, álggii fáhkkestaga njiedjat 2006.	Når man ser på støttebeløpene til kommunene og fylkeskommunene i perioden 2007–13, ser man at beløpene er identiske fra år til år for de fleste kommunene.
Jagiid maŋŋil njiejai lohku ollu, vaikko lohku 2011 lei vuos ollu eambbo go 1990.	Samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå, Grunnskolenes informasjonssystem på Internett og Sametinget variasjoner i både folketall, antall personer i Sametingets valgmanntall og antall elever som leser samisk som 1. eller 2. språk i grunnskolen.
42 Ohppiidlohku, geain sámegiella lei vuosttašgiellan, lassánii jeavddalaččat, ja mii maŋŋil bisui dássedin, dasa sáhtte leat máŋga siva.	54 Sametinget forklarer i en e-post 27.9.2013 at det ikke har fått økning fra sentrale myndigheter til tospråklighetstilskuddet.
Okta sivva sáhttá leat eahpeformálalaš sámegieloahpaheapmi ruovttuin lassánii dan maŋemus 25 jagis.	Dermed har man ikke hatt rom for å øke tilskuddet: «I 2009 satte Sametinget i gang arbeidet med revidering av retningslinjene.
Máŋga dutkanbarggu leat seamma oaivilis ahte diet giellaoahpaheapmi duođai lea lassánan (geahča maiddái kap ovdalis).	Etter 2009 ønsket derfor ikke Sametinget å gjøre store endringer i tildelingene før de nye retningslinjene trådte i kraft så lenge Sametinget ikke fikk økninger fra sentrale myndigheter til tospråklighetstilskuddet. š (Sametinget 2013)
2.4 Muhtin logut dálá davvisámegiela čállingielas	Bruken av tospråklighetsmidlene (Kleven et al.
Leat áibbas unnán badjel vihttalogi jahkásaš sámegielaga, geat skuvllas leat oahppan čállit sámegiela (dan birra kap. 2.3 álggus dás badjelis).	Ifølge de nye tildelingskriteriene går tospråklighetstilskuddet over fra å være kostnadsstyrt til å bli en målstyrt modell fra 2012.
Olbmot sáhttet máhttit lohkat ja čállit sámegillii, vaikko eai leat ge oahppan dan mánáidskuvllas, juoga maid máŋggas árvideamis leat dahkan.	De nye beregningsreglene er delt i tre deler:
Lea álkit oahppat lohkat ovtta giela, go čállit dan.	1. Basisdel.
Sidjiide geat čállingiela leat oahppan skuvllas lea leamaš álkit. Dás galgat oaidnit movt davvisámegiela lohkan- ja čállinmáhtolašvuohta lei 2012 Norgga beale ráji.	Basistilskuddet utgjør 35 prosent av den totale tospråklighetsrammen til kommunene og fordeles likt mellom forvaltningskommunene.
2.4.1 Lohkat ja čállit davvisámegillii	2.
Solstad (2012) raporttas lea tabealla mii čájeha davvisámegiela lohkan- ja čállinmáhtolašvuođa guđa ahkejoavkkus.	Betjeningsdel: Betjeningsdelen utgjør 40 prosent av den totale tospråklighetsrammen til kommunene og fordeles til forvaltningskommunene basert på følgende måleenheter: Antall elever med samisk som førstespråk i grunnskolen vektlegges 44 prosent.
Informánttat leat válljejuvvon sin gaskkas geat leat čálihan iežaset Sámedikki jienastuslohkui.	Antall elever med samisk som andrespråk i grunnskolen vektlegges 25 prosent, og antall innmeldte i Sametingets valgmanntall i kommunen vektlegges 31 prosent.
Tabealla 7 dás vuollelis čájeha man bures dat iešguđet ahkejoavkku iežaset mielas lohket davvisámegiela 2012.	3. Utviklingsdel: Utviklingsdelen utgjør 25 prosent av den totale tospråklighetsrammen til kommunene.
Tabealla 2.9 Man bures lohket davvisápmelaččat sámegiela ? Proseanttaid mielde ja juhkkojuvvon agiide	Den reguleres i henhold til aktivitet og gjennomførte tiltak fra år til år og i henhold til samarbeidsavtaler mellom den enkelte kommune og Sametinget.
18+ 30+ 40+ 50+ 60+ 70+ Oktiibuot Juo, manná bures lohkat juohkelágan teavsttaid 34 31 26 27 20 21	Størrelsen på utviklingstilskuddet for den enkelte kommune fastsettes av sametingsrådet.
Juo, nu guhká go teaksta lea dábálaš fáttá birra 14 16 16 18 18 25	De nye retningslinjene blir gradvis innført i perioden 2012–14.
Juo, go teaksta lea hui álki 23 24 17 21 22 23 In máhte lohkat sámegiela 30 30 41 33 40 32 Supmi % 100 100 100 100 100 100 Lohku 115 198 258 304 255 106	Da budsjettet for 2012 ble vedtatt, var ikke samarbeidsavtalene med kommunene og fylkeskommunene underskrevet.
43 Tabealla čájeha nuoramusaid gaskkas eatnasat lohke álkit “ juohkelágán teavsttaid ”, go dat boarráseappot 2012.	Dette gjorde at Sametinget ikke hadde grunnlag for å fastslå størrelsen på utviklingstilskuddet til den enkelte kommune og fylkeskommune i budsjettet for 2012.
Tabeallas oaidnit ahte 21 % sis, geat ledje badjel 70 jahkásačča, lohke máhttit lohkat juohkelágan teavsttaid álkit, seammás go 34 % vuollel 30 jagi lohke dan seamma.	I 2013 er tilskuddet fordelt etter de nye retningslinjene bortsett fra for utviklingsdelen av tilskuddet.
Muhto diekkár dulkomat tabealla ektui eai atte daid duohta erohusaid nuoramusain ja boarrásepmosiin.	Det skal fordeles etter forrige års aktivitet, og fordi Sametinget ikke hadde fått inn rapporter i
Álgovuorus han lei ollu stuorit proseanta badjel 70 jahkásaččain, geat hupme sámegiela, go sin gaskkas geat ledje vuollel 30 jagi (geahča tabealla 2.5 badjelis), ja dien dáfus šaddá ollu stuorit proseanta oassi dain nuorat sámegielagiin, go dain boarrásiid sámegielagiin, geat lohket sámegiela álkit.	55 forhold til de nye retningslinjene, hadde de ikke noe grunnlag å vurdere utviklingstilskuddet ut fra.
36 % dain nuoramusain iskkadeami válljejuvvon joavkkus hupme sámegiela njuovžilit (tabealla 2.5), ja 34 % lohke ges álkit (tabealla 2.7).	Derfor valgte Sametingets plenum å fordele utviklingstilskuddet slik at summen totalt ble den samme som tidligere år.
Dat mearkkaša ahte eanas oassi davvisámegielagiin vuollel 30 jagi lohket sámegiela álkit.	Kommunene sender nå rapportene for 2012 til Sametinget.
Badjel 70 jahkásaččain ledje 63 % geat hupmet sámegiela njuovžilit (tabealla 2.5), seammás go 21 % lohket álkit (2.7).	Dette er de første rapportene Sametinget får i henhold til samarbeidsavtalene som trådte i kraft 1.1.2012.
Diet čájeha stuora erohusa sámegiela lohkanmáhtolašvuođas sámegielagiid boarráseamos ja nuoramus ahkejoavkkuid gaskkas.	Disse rapportene danner grunnlag for beregning av utviklingstilskuddet for 2014.
Tabealla 2.10 dás vuollelis čájeha man bures dat iešguđet ahkejoavkkut iežaset mielas čálle davvisámegiela 2012.	Med andre ord blir 2014-budsjettet det første budsjettet hvor utviklingstilskuddet beregnes etter aktivitet og utførte tiltak, slik beregningsreglene tilsier (Sametinget 2013).
Tabealla 2.10 Man bures čállet davvisápmelaččat sámegiela ? Proseanttaid mielde ja juhkkojuvvon ahkejoavkkuide	3.2.3 Bevilgninger til kommunene og fylkeskommunene i perioden 1993–2005
18+ 30+ 40+ 50+ 60+ 70+ Oktiibuot Juo, lea áibbas lunddolaš 23 15 16 11 Juo, muhto ferten de eambbo 16 18 17 13 15 Dušše veahá, nugo álkis dieđuid ja dajaldagaid 25 16 20 20 24	Framstillingen under gir en oversikt over størrelsen på de bevilgede tospråklighetsmidlene til kommunene og fylkeskommunene fra 1993 til 2013. For 1996 og 1999 er fylkesmannens skjønnstilskudd til kommuner som ikke får dekket sine utgifter, lagt inn i tabellen.
In máhte čállit sámegillii 36 51 47 47 53 Supmi % 100 100 100 100 100 100 Lohku 115 198 258 304 255 106	Tabell 3.2 Tospråklighetsmidler kommuner 1993–2005 Kommune Nesseby 1 748 1 991 1 835 2 234 2 864 Tana 2 340 2 848 2 816 4 089 4 957 Porsanger 2 054 2 822 3 214 3 610 5 225 Karasjok 3 268 3 670 4 413 5 052 7 141 Kautokeino 3 963 4 045 4 472 5 421 7 601 Kåfjord 1 173 1 947 1 787 2 479 3 472 Sum: 14 546 17 323 18 537 22 885 31 260
Dát tabealla čájeha ain stuorit erohusaid boarráseamos ja nuoramus ahkejoavkku gaskkas, go lohkanmáhtolašvuođa ektui.	Tabell 3.3 Tospråklighetsmidler fylkeskommuner 1993–2005 Fylkeskommune Finnmark 1 760 1 016 1 057 1 400 Troms 1 190 Sum 1 760 1 865 2 590
Vaikko ledje ge 63 % dain boarrásepmosiin geat hupme sámegiela njuovžilit (tabealla 2.5), de ledje dušše 8% geat čálle giela álkit (tabealla 2.8).	Tabell 3.2 og tabell 3.3 viser utviklinga for de seks kommunene og de to fylkeskommunene som var innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk fra starten i 1993.
36 % nuoramusain hupme sámegiela njuovžilit (tabealla 2.5), ja 25 % čálle dan álkit (tabealla 2.8).	Framstillingen er med tre års intervall og ender i 2005.
Tendeanssaid maid Tabealla lea Solstad 2012:132 mielde	Fra 2006 er forvaltningsområdet utvidet med en kommune, Tysfjord i Nordland, og ei ny framstilling begynner etter dette.
44 oaidnit go geahččat buot daid tabeallaid 2.5, 2.6, 2.7 ja 2.8, de eat sáhte dulkot eará go ahte leat hui buorit bohtosat vuođđoskuvlla oahpahusas sihke sámegillii ja sámegielas.	Tabell 3.2 og tabell 3.3 viser også at de totale bevilgningene til tospråklighet i kommunene øker en del på 1990-tallet, mens bevilgningene til fylkeskommunene går ned. Noen kommuner opplever også en nedgang fra 1996 til 1999.
Boarrásepmosat eai beassan oahppat čállit sámegiela skuvllas, ja nuoramusain lei dakkár oahpahus čađa áiggi skuvllas.	Dette har sammenheng med forandringer av kriteriene for fordeling av midlene mellom kommunene og mellom fylkeskommunene.
2.4.2 Davvisámegielat aviissat	En markant økning både i kommunenes og fylkeskommunenes tilskudd til tospråklighet kommer mellom 2002 og 2005, da tospråklighetsmidlene til kommunene øker med 8,375 millioner kroner eller 36,6 prosent, og tospråklighetsmidlene til fylkeskommunene øker med 725 000 kroner eller 38,9 prosent.
Lea čanastat dasa man oallugat lohket sámegiela álkit, ja man stuora deaddilanlohku sámegielat aviissas sáhttá šaddat.	Økningen kommer etter at en arbeidsgruppe nedsatt av Kommunal- og regionaldepartementet konkluderte med at kommunene ikke fikk dekket sine faktiske utgifter til tospråklighet i kommuneforvaltningen og til økt administrasjon og drift innen grunnskolen.
Sámi logut muitalit / Samiske tall forteller 3 lea Johan Ailo Kalstad čállán ovtta artihkkala, maid lea gohčodan “ Sámi mediat - oppslutning, omfang og rammebetingelser ” (Kalstad 2010).	Selv etter utdeling av skjønnsmidler til kommunene i 2002 mente arbeidsgruppen at bare Nesseby fikk dekket sine faktiske utgifter til tospråklighet, mens det var et gap mellom de fem andre kommunenes utgifter og det de oppnår i tilskudd, på 12,334 millioner kroner (Kommunal- og regionaldepartementet 2002: 35).
Kalstad čilge dás “ sámi media ” eambbo go “ sámegielat media ”.	Mens tospråklighetsmidlene til kommunene utgjorde 22,885 millioner i 2002, økte dette beløpet til 31,260 millioner kroner i 2005.
Muhto son ráhkadii maid tabealla, mii čájehii movt diŋgojeddjiid lohku lea, earenoamážiid davvisámegielat, aviissain leamaš.	Fortsatt var dette 3,24 millioner kroner mindre enn det Kommunal- og regionaldepartementets arbeidsgruppe hadde konkludert med var full kompensasjon for utgiftene til tospråklighet i 2002.
Diet guokte sámegielat aviissa Áššu ja Min Áigi searvvaiga oktan aviisan 2008, man namma šattai Ávvir, ja mii álggi olggosaddot viđa geardde vahkkui.	3.2.4 Bevilgninger til kommunene og fylkeskommunene i perioden 2007–2013
Tabealla 2.11 dás vuollelis čájeha daid aviissaid deaddilanlogu rievddademiid jagiin 2000 gitta 2009 rádjái.	I perioden 2001 til 2011 benytter Sametinget de samme retningslinjer for tospråklighetsmidler til kommunene og fylkeskommunene.
Tabealla 2.11 Deaddilanlohku sámegielat aviissain 2000 - 2012	Disse nye tildelingskriteriene blir innført i perioden 2012–14.
Jahki 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2010 2011 2012 Áššu 969 1003 1129 1117 1084 1021 975 1008 - - - - Min Áigi 964 1142 1197 1072 1211 1179 1177 1104 - - - -	Tabell 3.4 Tospråklighetsmidler kommuner 2007–2013 Kommune 2007 Nesseby 2 850 2 863 2 863 2 863 3 021 3 021 3 021 Tana 5 069 5 082 5 082 5 082 5 082 5 082 5 082 Porsanger 5 299 5 313 5 313 5 313 5 313 5 313 5 313 Karasjok 7 307 7 320 7 320 7 320 7 320 7 320 7 320 Kautokeino 7 541 7 554 7 544 7 544 7 544 7 544 7 544 Kåfjord 3 463 3 476 3 476 3 476 3 476 3 476 3 476 Tysfjord 3 008 3 021 3 021 3 021 3 021 3 021 3 021 Snåsa 3 021 3 021 3 021 3 021 3 021 3 021 Lavangen 3 021 3 021 3 021 3 021 Røyrvik 2 500 Sum 34 537 37 650 37 650 40 671 40 829 40 829 43 329
Ávvir 1204 1271 1088 1047 Supmi 1933 2145 2326 2189 2295 2200 2152 2112 1204 1271 1088 1047	Kilder: Sametingets budsjetter 2007–2013
Dás oaidnit ahte dušše Min Áiggis lei stuorit deaddilanlohku 2004, go dan oktiičaskon aviissas Ávviris lei 2009.	Tabell 3.4 viser at tospråklighetsmidlene til kommunene totalt sett øker med 25,5 prosent i perioden 2007 til 2013.
Kalstad namuhii máŋga jáhkehahtti árvvoštallama manne dat manai nie deaddilanloguin, muhto ii ovttage árvvoštallamis leat dahkamuš gielain.	I samme periode utvides forvaltningsområdet for samisk språk med tre kommuner: Snåsa i 2008, Lavangen i 2010 og Røyrvik i 2013.
Leage maid váttis dulkot makkárge gielalaš sivaid daidda rievddademiide.	Tilskuddet til den enkelte kommune øker med 13 000 kroner fra 2007 til 2008.
Tabealla lea Kalstad 2011:36 mielde ja Tor Sara, Ávvir	Deretter er det bevilgede beløpet konstant mellom 2008 og 2013.
45 Nuppe dáfus leat oaidnán ahte sámegiela lohkanmáhtolašvuohta sámegielagiin lea buorránan.	Unntaket er Nesseby, som også får en økning på 158 000 kroner eller 5,5 prosent fra 2010 til 2011.
Muhto loguin badjána gažaldat man ollu vejolaš diŋgojeaddji sáhttet leat davvisámegielat aviissas.	Tabell 3.5 Tospråklighetsmidler fylkeskommuner 2007–2013 Fylkeskommune 2007 Finnmark 1 411 1 400 1 400 1 400 1 400 1 400 1 400 Troms 1 201 1 200 1 200 1 200 1 200 1 200 1 200 Nordland 1 201 1 300 1 300 1 300 1 300 1 300 1 300 Nord-Trøndelag 1 200 1 200 1 200 1 200 1 200 1 200 Sum 3 813 5 100 5 100 5 100 5 100 5 100 5 100
Mii sáhttá leat eanemus lohku ?	Kilder: Sametingets budsjetter 2007–2013
Mii diehtit ahte lohkkit ovtta aviissas leat álo eambbo go diŋgojeaddjit.	Tabell 3.4 og 3.5 viser at tospråklighetsmidlene til fylkeskommunene totalt sett øker med 1,223 millioner kroner eller 47,2 prosent fra 2005 til 2007.
Ja dán oktavuođas diehtit ahte stuora oassi dain vejolaš sámegielat diŋgojeddjiid ja lohkkiid mielas “ ii leat álki lohkat juohkelágan teavsttaid sámegillii ”.	Nesten hele økningen kommer av at Nordland fylkeskommune mottar 1,201 millioner kroner i 2007.
Diet guoská hui máŋgasii 2012, geat ledje badjel 50 jahkásaččat ja geat eai goassige beassan oahppat sámegiela skuvllas.	Dette skjer da Nordland fylkeskommune får forpliktelser i forhold til samelovens språkregler som en følge av at Tysfjord kommune blir innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk i 2006.
Sámegielat radiosáddagat olahit dan dihte hui ollu eambbogiidda go čálalaš sámegielat mediat goassige sáhttet dahkat.	Tabell 3.5 viser at tospråklighetsmidlene til fylkeskommunene totalt sett øker med 1,287 millioner
Váilu dutkan mii čájeha movt sámegiela čállingiella doaibmá dál lagasservodagain.	58 kroner eller 33,8 prosent i perioden 2007 til 2013.
Eat ge dieđe movt sámegiella doaibmá sosiála mediain.	Hele økningen kommer fra 2007 til 2008.
Livčče somá diehtit leago doppe álkit lohkat ja čállit sámegiela go “ dain boares mediain ” ?	Det skjer da Nord-Trøndelag fylkeskommune får forpliktelser i forhold til samelovens språkregler som en følge av at Snåsa kommune blir innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk.
Statistihkat Solstad 2012 čájehit hui stuora ávkki leamaš sámegieloahpahusas vuođđoskuvllas. Nannet lohkan- ja čállinmáhtolašvuođa sámegielagiid eatnigillii lea áibbas čielgasit nanneme sámegiela obbalaččat.	Forøvrig har tospråklighetstilskuddet til fylkeskommunene vært konstant i perioden 2007–2013, med et unntak av en liten nedgang til de tre nordligste fylkeskommunene mellom 2007 og 2008.
Dárbbašit eambbo dutkama movt nuoraid gaskkas duođai lea lohkan- ja čállingiella. Diekkár dutkan ii guoskka dušše giellafágaid ektui, muhto maiddái pedagogihkka ja mediafágat sáhtášii atnit dies ávkki.	Tabell 3.6 Tospråklighetsmidler kommuner 2005–2012 indeksregulert Kommune 2005–12 regulert 2005–12 Sum Nesseby 2 864 3 021 3 270 - Tana 4 957 5 082 5 659 - Porsanger 5 225 5 313 5 965 - Karasjok 7 141 7 320 8 152 - Kautokeino 7 601 7 544 8 677 -1 133 Kåfjord 3 472 3 476 3 964 - Sum 31 260 31 756 35 687 -3 931
2.5 Sámegiella almmolaš hálddašeamis	Kilde: Sametingets budsjetter 2005; 2012; SSB 2013
Ii oktage suohkan dahje eará hálddašanorgána lean geatnegáhtton atnit sámegiela ovdal go Sámeláhka doaibmagođii 1992.	Tabell 3.6 viser tospråklighetsmidlene som ble mottatt av de seks opprinnelige kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk for 2005 og 2012.
Go giellanjuolggadusat doaibmagohte Sámelágas 1992, de ásahuvvui maid sámegillii sierra geográfalaš hálddašanguovlu.	Det vises også hva summen skulle vært dersom den hadde vært indeksregulert i henhold til konsumprisindeksen for perioden 2005–12.
Dáppe galggai dárogiella ja sámegiella leat dássálaga hálddašeamis, ja sámegielas lei earenoamáš nanu riektesuodjalus.	Beregningen er utført med Statistisk sentralbyrås konsumprisindekskalkulator (SSB.
Sámegiela hálddašanguovlu (dás duohko gohčoduvvo hálddašanguovlun) fátmmasta dán logi suohkanan 2013 Guovdageaidnu,	2013).
Kárášjohka, Deatnu, Unjárga ja Porsáŋgu Finnmárkku fylkkas, Gáivuotna ja Loabát Tromssa fylkkas, Divttasvuotna Nordlánddas ja Snoasa ja Raavrhvijhke Davvi-Trøndelagas.	Beregningen viser at de seks kommunene reelt mottar totalt 3,9 millioner mindre i tospråklighetstilskudd i 2012 i forhold til 2005 når man tar hensyn til konsumprisindeksen.
Álggos ledje hálddašanguovllus dušše dat guhtta vuosttaš suohkana, mat dás ovdalis leat namuhuvvon.	Alle kommunene mottar reelt mindre i tilskudd.
Dat njeallje eará suohkana Loabát, Divttasvuotna, Snoasa ja Raavrhvijhke leat ieža háliidan maŋŋil searvat dasa.	Kautokeino kommune kommer dårligst ut ettersom kommunens reelle tilskudd er 1,1 millioner kroner mindre enn i 2005.
Dat mearkkaša ahte suohkanstivra lea mearridan stádas ohcat lobi dasa beassat mielde.	Nesseby kommune kommer best ut med en reell nedgang på 249 000 kroner.
earenoamáš sámegielalaš geatnegasvuohta, ja dávjá rehkenastojit mielde hálddašanguvlui.	Finnut har vurdert Sametingets formål med tilskuddsordningen slik det kommer fram i tildelingsbrevene til kommuner og fylkeskommunene i perioden 2003–2007.
Maiddái stáda ásahusain lea earenoamáš geatnegasvuohta, earenoamážiid go barget hálddašanguovlluin.	Formålet her er å bevare, styrke og fremme bruken av samisk språk i offentlig forvaltning.
Hálddašanguovllus gálget olbmot sáhttit sámegielain gulahallat almmolaš ossodagaiguin ja ásahusaiguin.	Den overordnede målsetningen er at kommuneforvaltningen fullt ut skal bli tospråklig slik at samisk og norsktalende får en likeverdig kommunal tjenesteyting.
Maiddái oahpahuslágas, mánáidgárdelágas ja báikenammalágas leat earenoamáš gáibádusat suohkaniidda hálddašanguovllus.	Det er også et formål at tilskuddet skal sikre enkeltpersoners rettigheter i henhold til samelovens språkregler.
Earret eará lea buohkain vuođđoskuvlaagis ja geat orrot hálddašanguovllus, automáhtalaččat riekti sámegieloahpahussii – sorjjasmeahttun ruovttugillii dahje čearddalašvuhtii.	Det siste året
Hálddašanguovlu lea reaidu, mii álkida eiseválddiid ollašuhttit geatnegasvuođaid, mat Norggas leat našunála lágaid ja riikkaidgaskasaš lágaid bokte sámegiela ektui.	Finnut evaluerer ordningen, er 2007. Da er formålet kun knyttet opp til kravene i sameloven om en tospråklig lokal og fylkeskommunal forvaltning (Kleven et al.
Diet ortnet dagaha ahte almmolaš doaibmabijut šaddet eambbo sihkkareabbo go muđui livčče leamaš, go hui oallugat sámegielagiin Norggas, árvvu mielde orrot siskkobealde daid geográfalaš guovlluid.	2009:4; 46).
Sámedikkis ja departemeanttas lea maŋŋil hálddašanguovllu ásaheamis 1992 leamaš dárbu čuovvut mielde movt sámegiela ásahemiin hálddašangiellan lea mannan.	Rapportene fra mottakerne og deres dialog med Sametinget viser en rekke eksempler på at man ønsker at midlene skal bidra til en generell styrking av samisk språk og kultur.
Go dien leat galgan guorahallat, de leat jagiid mielde diŋgon dutkama mas kvantitatiivalaččat leat lahkonan gažaldaga.	Kommunene og fylkeskommunene har da også brukt midlene til en rekke tiltak som ikke nødvendigvis er forankret i samelovens språkregler, men som kan kalles kulturelle tiltak, identitetsskapende og holdningsskapende tiltak (Kleven et al.
Mii galgat dás oaidnit dan dutkama bohtosiid.	2009: 46–47).
2.5.1 Sámegiela hálddašeami dutkamat 1990-logus	Finnuts rapport levner ingen tvil om at en rekke av de gjennomførte tiltakene definitivt har bidratt til å fremme samisk språk.
1996 ráhkadii Sámi giellaráđđi raportta mii gohčoduvvui: “ Giellaealáskahttin ja sámegiel- dárogiel guovttegielatvuohta almmolaš ásahusain.	Mange av tiltakene har også bidratt til å fremme og synliggjøre samisk kultur.
Guorahallan movt sámegiella adno hálddašangiellan suohkaniin sámegiella hálddašanguovllus ” (Øzerk og Eira 1996).	Uten tospråklighetsmidlene ville vesentlig færre tiltak vært gjennomført.
Soai čohkkiiga dieđuid giellamáhtu birra hálddašanguovllu suohkaniid bargiid gaskkas ja movt duođai adno sámegiella ja dárogiella dain	Enkelte kommuner har svart at de ikke ville brukt midler på samiske språktiltak i det hele tatt om ikke tospråklighetsmidlene hadde vært der (Kleven et al.
47 seamma hálddahusain.	2009:47–48).
Øzerk og Eira (1996) jugiiga daid suohkanbargiid njealji jovkui, mas joavku 1 lei nannoseamos go jurddaša guovttegielatvuođa birra.	Da kommunene ble bedt om å vurdere i hvilken grad tilskuddet har bidratt til å fremme bruken av samisk språk, var gjennomsnittsverdien 4,4 på en skala fra 1 til 5 (Kleven et al.
Dien jovkui bijaiga olbmuid geat ipmirdedje, lohke, hupme ja čálle sihke sámegiela ja dárogiela.	2009:47). Her må en huske på at dette er mottakernes egen vurdering av effekten av et tilskudd de mottar.
Joavku 4 lei heajumus go jurddaša guovttegielat hálddašeami.	Det er uansett interessant å registrere at de mener oppnåelsen av et delmål er høy.
Dan jovkui bijaiga olbmuid geat ledje dušše dárogielaga ja geat ollásii dárbbašedje dulkka ja jorgaleddjiid juohke dilálašvuođas gos sámegiella adnui, leaš dál njálmmálaččat vai čálalaččat.	Finnut konkluderer likevel med at bare kommunene Karasjok, Kautokeino og Troms fylkeskommune oppfyller kravene i samelovens språkregler fullt ut (Kleven et al. 2009:48).
Eanas olbmot gulle joavkkuide 2 ja 3, mat ledje joavkkut goabbat bealde, nugo ovdalis muitaluvvon.	Fram til 2007 ble det ikke stilt krav om regnskap i forbindelse med rapportering av bruken av språkmidlene, og Finnut har ikke kunnet gjøre noen grundige analyser av pengebruken.
Ledje goitge erohusat suohkaniid gaskkas.	Det har heller ikke vært mulig innenfor rammene av denne artikkelen.
Eanemus bargiid, mat gulle joavku 1 ledje gielddahálddahusas Unjárggas.	For 2007 ble det levert regnskap, men kvaliteten på regnskapene varierte i så stor grad at det ikke var mulig å vurdere hva pengene var brukt til.
Doppe ledje 31 % guovttegielalaš bargi, geat gulle dan nannoseamos jovkui.	Kun Porsanger kommune har avgitt et oversiktlig regnskap som også viser hva de har brukt tospråklighetsmidlene til (Kleven et al.
Gáivuonas ledje unnimus bargit dan joavkkus, dušše 5 % dan joavkkus.	2009: 51). Finnut kommer i rapporten med en god del tilrådinger for hvordan tospråklighetsmidlene kan fordeles, og hvordan rapportene med regnskap kan forbedres.
Dušše 13% suohkanbargiin Kárášjogas gulle dan heajumus (ovttagielat) jovkui, seammás go 78 % Gáivuonas gulle dan jovkui.	Sametinget har da også tatt hensyn til disse tilrådingene da de vedtok nye tildelingskriterier for tildeling av tospråklighetsmidlene (Sametinget sak 011/11).
Raporttas gehčče maid sámegiela duohta anu hálddahusain.	3.3 Språksentrene
Dás lei Guovdageaidnu bajimusas, go doppe sámegiella eanemus adnui čoahkkimiin, čállosiin, referáhtain jna..	Samisk språk- og kultursenter i Porsanger ble som det første samiske språksenter opprettet i 1994 (Nygaard et al. 2012:4).
Øzerk ja Eira loguin boahtá ovdan ahte ledje stuora erohusat giellamáhtu ja giellageavaheami ektui suohkanis suohkanii.	Språksentrene Várdobáiki sámi guovddáš i Evenes kommune og Árran julevsáme guovdásj i Tysfjord kommune ble etablert i 1999.
Diet erohusat speadjalastet dilálašvuođa olggobealde suohkanhálddahusa, go juo ledje nu stuora erohusat suohkanis suohkanii, dan ektui man nanus sámegiella lea beaivválašgiellan olbmuid gaskkas.	I løpet av 2000-tallet er det etablert samiske språksentre i ni andre kommuner, og 13 samiske språksentre får i 2013 tilskudd til drifta fra Sametinget.
Øzerk ja Eira (1996) ávžžuheigga suohkaniid áŋgiruššat veahkehit bargiid ovtta ceahki badjelii, geat gulle 2., 3., ja 4. jovkui.	I de første årene bidro Samisk språkråd med prosjektmidler som sentrene søkte på årlig (Nygaard et al. 2012: 5).
Álkimus livččii loktet ovtta ceahki joavku 2 joavku 1.	Sametinget opprettet i 2001 en ny ordning med direkte grunntilskudd til de samiske språksentrene som da fantes i Porsanger, Kåfjord, Tysfjord og Evenes.
Diet mielddisbuvttášii maid stuora positiivvalaš ávkki sámegiela čállingillii suohkaniin.	Fra 2002 ble det også gitt tilskudd til språksentret i Nesseby.
Øzerk og Eira (1996) vuogádat movt leaba juohkán bargiid njealji jovkui passiiva giellamáhtu ja aktiivvalaš giellamáhtolašvuođa vuođul, ja diet galggašii leat buorre vuođđu bargat viidásit sámegiela nannemin suohkaniin.	Tilskuddet både i 2001 og 2002 var på 400 000 kroner til hvert språksenter.
Vuogádat attii Sámi giellaráđđái ja Sámediggái reaiddu mainna boahtteáiggis mihtida man ollu ovdána dahje manná ruovttoluotta sámegiella dain iešguđet suohkanhálddahusain.	Formålet med støtteordningen var å skape mer forutsigbarhet for sentrenes drift og sikre den nødvendige driften.
48 Sámi giellaráđđi anii dien reaiddu viidásit ja almmuhii loguid jahkedieđáhusas movt dat lea ovdánan, dassážii go ráđđi biddjui Sámedikki vuollái 2002 ja rievdaduvvui Sámedikki giellastivran.	Språksentrene må selv sørge for finansiering til den øvrige virksomheten (Kommunal- og regionaldepartementet 2002:20).
2.5.2 Iskkadeamit sámegiela hálddašeamis maŋŋil 2000	3.3.2 Bevilgninger til språksentrene
Njeallje jagi maŋŋil Øzerk ja Eira (1996) raportta bohte guokte ođđa raportta, mat ledje hálddahusaid sámegiela anu birra: Undersøkelse av bruken av samisk språk	Sametinget bevilget i 2013 10,826 millioner kroner i driftsstøtte til 13 språksentre.
(Iskkadeapmi sámegiela geavaheami birra) (Ravna 2000) maid Sámi giellaráđđi	Tabell 3.7 Bevilgninger til samiske språksentre i perioden 2001–2013 Antall språksentre
lei diŋgon ja Tospråklig tjenesteyting.	Tilskudd pr. språksenter
Muhto dan ođđasit raporttas ledje máŋga ávkkálaš dieđu suohkaniid dilálašvuođain birrasiid 2000.	Kilder: Kommunal- og regionaldepartementet 2002; Sametingets budsjett 2007–2013, Nygaard et al. 2012:7
Skålnes ja Gaski (2000 aniiga aktiivvalaččat Øzerk ja Eira (1996) raportta ja Sámi giellaráđi jahkedieđáhusaid go galggaiga čilget dilálašvuođa.	Tabell 3.7 viser at bevilgningen til språksentre har hatt en relativt stor økning fra 1,6 millioner kroner i 2001 til 10,826 i 2013.
Muhto Skålnes ja Gaski (2000) lei eará bargu go dan guovtti eará dutkanbarggus, mat ovdalis leat namuhuvvon.	Dette må sees i sammenheng med at antall språksentre også har økt betydelig fra fire til tretten i perioden.
Skålnes ja Gaski galggaiga geahččat hálddašanguovllu geavaheddjiid čalmmiiguin ja kártet man duhtavaččat ledje sámegielat geavaheaddjit dainna guovttegielatvuođa bálvalusain.	Grunntilskuddet til det enkelte språksenter har derimot ikke hatt en så dramatisk økning, men det har økt fra 400 000 kroner til 602 000 kroner i perioden 2001 til 2013.
Soai gávnnaiga erohusaid hálddašanguovllu siskkobealde, muhto soai čoahkkáigesiiga ahte Sámelága giellanjuolggadusaid ásaheapmi lei ávkkuhan, ja eanas geavaheaddjit ledje duhtavaččat go besse iežaset eatnigielain gulahallat go almmolaš ásahusaiguin lea oktavuohta.	Dette er en økning på 50,5 prosent når man ikke tar hensyn til den generelle lønns- og prisveksten.
Geavaheddjiin ledje baicca duhtameahttumat eará diŋggaiguin go gielain, nugo guhkes vuordináiggit.	Når en tar hensyn til konsumprisindeksen, er økningen på 23,3 prosent (SSB. 2013).
Muđui lei mearkkašahtti go vejolašvuohta sámegielain gulahallat almmolašvuođas 2000 lei heajumus doppe gos geavaheddjiid mielas livčče buot eanemus mávssolaš, namalassii doaktára luhtte ja sosiálakantuvrras.	I 2013 er det også satt av en pott på tre millioner kroner til utviklingsprosjekter som språksentrene kan søke om midler fra (Sametingets budsjett 2013).
Skålnes ja Gaski (2000) raporta ii leat maŋŋil čuovvoluvvon earáin, vai livčče oaidnán man guvlui diet manná, go geahččá geavaheaddji čalmmiiguin.	3.3.3 Språksentrenes aktivitet
Jagiin maŋŋil go Sámi giellaráđđi heaittihuvvui, de ráhkadii dat ođđa Sámedikki giellastivra juobe guokte oanehis raportta, mas guorahalle sámegiela almmolaš	Noruts evaluering av de samiske språksentrenes drift tar for seg de ti språksentrene som i 2010 mottok grunntilskudd fra Sametinget.
49 hálddašeamis (Sámedikki giellastivra 2004 ja 2008).	Den viser at for alle språksentrene ligger språkkurs i bunnen for drifta.
Dás leat maid oalle ollu dárbbašlaš dieđut, muhto raporttain ii boahtán ovdan makkár treanda lei loguin guhkit áigge badjel.	Språksentrene skaper ofte språkarenaer for barn og unge, de driver med voksenopplæring i samisk og holdningsskapende arbeid.
Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta ruhtadii 2012 ovtta raportta mii gohčoduvvui Kartlegging av samisk perspektiv i kommunesektoren (Sámi oaidninsaji kárten suohkansuorggis) (Angell mfl.	Voksenopplæring har grovt sett vært todelt der en del er snakke-, lese- og skrivekurs for folk som kan en del samisk, eventuelt kan snakke, men ikke lese og skrive samisk.
2012), ja Sámediggi ruhtadii seamma jagi raportta Samisk språkundersøkelse (Sámi giellaiskkadeapmi) (Solstad mfl.	Den andre delen har vært forskjellige typer begynnerkurs for folk som ikke kan samisk.
2012). Goappaš raporttain 2012 gehčče movt sámegiella adno suohkanhálddahusain, ja ožžo ođđa ja mávssolaš dieđu movt dilli lea.	En del av språksentrene har også fjernundervisning til grunn- og videregående skoler som en viktig komponent i sitt arbeid.
Muhto diet eaba čatnasan daidda ovddit bargguide dainna lágiin ahte livčče vejolaš guorahallat tendeanssaid guhkit áigge badjel.	Noen av sentrene har vært tidlig ute med å tilby kompetansegivende kurs i samarbeid med universitet og høgskoler.
Orru ahte Sámi giellaráđis lei eambbo systemáhtalaš ja ulbmilaš jurddašeapmi sámegiela dilálašvuođaplánemis, go dat maid Sámedikkis ja departemeantas lea leamaš maŋŋil go Sámi giellaráđđi heaittihuvvui 2002.	Andre har ikke prioritert det, men mange av språksentrene har etter 2010 vært engasjert i Sametingets 5-årige voksenopplæringsprogram der de har gjennomført to typer kurs, enten skrivekurs i samisk for dem som har samisk som morsmål og / eller SAAL-kurs som begynneropplæring for ikke-samisktalende.
Dutkanraporttaid sisdoalus, maid leat diŋgon maŋŋil 2002, leat leamaš erohusat, ja guovddáš temát dilálašvuođaplánemis eai leat čuovvoluvvon.	SAAL-kursene er kompetansegivende. Kursdeltakerne må ha studiekompetanse og melde seg opp
2.5.3 Loahppaárvvoštallama mearkkašumit	62 som studenter ved Samisk høgskole og får etter avlagt eksamen studiepoeng (Nygård et al. 2012).
Loahppaárvvoštallan dás go leat geahčadan daid čilgehusaid ja dutkanraporttaid sámegiela hálddašeami birra, 1996 rájes gitta 2012 rádjái, šaddá ahte dain ii sáhte oaidnit makkár tendeanssat sámegiela geavaheamis leat leamaš suohkanhálddahusain hálddašanguovllu siskkobealde dán áigodagas.	Språksentrene topper listen over antall søknader om midler til språkprosjekter fra Sametinget. Dette er behandlet nedenfor i kapitlet Sametingets søkerbaserte språktilskudd, og nevnes ikke grundigere her.
Vaikko raporttat leat sihke beroštahtti ja buorit dutkamat iešalddis, de vudjot dat daid čohkkejuvvon dieđuid sisa muhtin dihto áigodagas, juohkehaččas iežas lahkonanvuogit, gažaldagat, doahpagat, joavkojuohkimat ja juohkehaččas iežas vuogit movt vállje informánttaid.	Det som er verdt å merke seg, er at ifølge Noruts rapport Evaluering av Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger for samisk språk (Josefsen et al.
Nie šaddá veadjemeahttun buohtastahttit bohtosiid, ja nu maid veadjemeahttun movt ovdánemiin lea mannan.	2013: 56) bruker språksentrene uforholdsmessig mye tid til søknadsskriving, rapportering og administrasjon.
Go daid raporttaid leat geahčadan dás, de orru ahte ovdalaš Sámi giellaráđis lei eambbo systemáhtalaš ja ulbmilaš jurddašeapmi dasa mii guoskái sámegiela dilálašvuođaplánemii, go dat mii Sámedikkis ja departemeantas lea leamaš maŋŋil go giellaráđđi heaittihuvvui 2002.	Siden språkkurs er en hovedoppgave for alle språksentrene, kom det fram forslag om at Sametinget heller burde gi språksentrene et oppdragsdokument der disse og eventuelt andre tiltak lå innbakt.
Dutkanraporttaid sisdoallu, mat leat diŋgojuvvon maŋŋil 2002, lea rievddadan, ja guovddáš fáttat dilálašvuođaplánemis eai leat čuovvoluvvon.	En kunne da også frigjøre ressurser til utviklingsarbeid som kunne bidra til at en kan nå flere og få bedre tilpassede kurs og andre tiltak på sikt.
2.6 Čoahkkáigeassu ja árvalusat doaibmabijuide	Det siste har Sametinget allerede fulgt opp i budsjettet for 2013 når de har økt grunntilskuddet til språksentrene (Sametingets budsjett 2013: se også tabell 7 ovenfor).
2.6.1 Čoahkkáigeassu	3.4 Sametingets søkerbaserte språktilskudd
Diet bargu ii leat dahkkon.	3.4.1 Historikk
Diehtit goitge ahte lea guhkit áiggi leamaš giellamolsun sámegielas dárogillii máŋgga bearrašis ja gilis, várra earenoamážiid dan vuosttaš golmmalogi jagis maŋŋil nuppi máilmmisoađi.	Sametinget har opp gjennom tiden hatt forskjellige søkerbaserte støtteordninger der ulike aktører har kunnet søke om tilskudd for språkprosjekter innenfor eller utenfor forvaltningsområdet for samisk språk (Josefsen et al. 2013:8).
Orru maid ollu mii čájeha ahte guottut ja doaimmat jorggihedje buorrin sámegillii muhtumin 1980-logus. Die lea treanda man birra livččiimet háliidan eambbo diehtit.	Grunnlaget for tilskuddsordningen utenfor forvaltningsområdet for samisk språk var på 1990- og begynnelsen av 2000-tallet fire ulike språkplaner som Sametinget hadde vedtatt.
Mis leat luohtehahtti logut sámegiela válljemii vuođđoskuvllas.	I 2001 var det avsatt 2,4 millioner kroner til dette (Kommunal- og regionaldepartementet 2002:20).
Danne mis leat sihkkaris dieđut dasa ahte stuorimus váttisvuohta dál lea go heitet sámegiela nubbingiela oahpahusas.	Samtidig kunne kommunene søke om prosjektstøtte fra midlene til tospråklighet i kommunene og fylkeskommunene.
Sámi logut muitalit / Samiske tall forteller cuiggodii dien dili juo dan vuosttaš raportas 2008, maid gohčodedje ” Samisk språk i grunnskolen – jevn vekst og brått fall ” dahje sámegillii “ Sámegiella vuođđoskuvllas - jeavddalaš lassáneapmi ja fáhkka njiedjan ”.	Fra 2003 ble det også mulig for andre aktører å søke om støtte til prosjekter innenfor forvaltningsområdet (Sametingets årsmelding 2004.
Lea baicca doaimmaid bidjat mii dárbbašuvvo, eaige eambbo guorahallamat.	Kapittel 2.5.7 kommuner).
Lea unnán kvantitatiiva dutkan dahkkon sámegiela čállingiela doaimmas ođđaáigásaš sámi servodagas.	Sametinget har også øremerket midler fra avsetningen fra Samefolkets fond til språkprosjekter etter 2007.
Dan birra dárbbašit mii eambbo diehtit.	Samefolkets fond ble opprettet av Stortinget i juni 2000 som en kollektiv erstatning til det samiske folket for tidligere tiders fornorskningspolitikk.
Nuoraide lea giella sosiála medias mávssolaš.	Det ble avsatt 75 millioner kroner i fondet.
Muhto movt giella adno sosiála mediain, dan birra mis ii leat makkárge kvantitatiiva diehtu.	Sametinget vedtok å begynne å bruke av midlene i 2007, og et av de tre satsningsområdene der midlene kan
Movt sámegiella geavahuvvo almmolaš hálddašeamis, lea unnán kártejuvvon – vaikko gávdnojit ge máŋga dutkanraportta fátta birra.	63 brukes, er språkprogrammer med målsetningen «Flere aktive språkbrukereš. Sametingets prosjektmidler til språk ble forvaltet av Samisk språkråd fram til 2002.
Ii mearkkaš ahte dutkanraporttat leat heittogat iešalddis go dat leat sierra, muhto go raporttaid ii sáhte buohtastahttit.	Frå 2002 til 2011 hadde Sametingets tilskuddsstyre forvaltningsansvaret for alle søkerbaserte tilskudd.
Dás ferte Sámediggi ja departemeanta guorahallat daid raporttaid maid leat ožžon, ja dasto diŋgot viidásit dutkama, mii čuovvu dehálaš osiid dainna lágiin ahte oažžut dieđuid jus vejolaččat lea rievdan áiggi mielde.	1. januar 2011 ble tilskuddsstyret nedlagt, og sametingsrådet overtok forvaltninga av alle Sametingets tilskuddsmidler, inkludert søkerbaserte tilskudd til språkprosjekter (Josefsen et al. 2013: 8).
2.6.2 Árvalusat doaibmabijuide	3.4.2 Bevilgninger av søkerbaserte språktilskudd
1. Ferte bargat viidásit vai oažžut nu buori go vejolaš ođasmahtton loguid das man oallugat ipmirdit, máhttet hupmat, lohkat ja čállit sámegillii. Dili rievdan galgá gozihuvvot.	Det har ikke blitt prioritert å skaffe data for tildelinger til språkprosjekter før 2001, da dette viste seg å være svært tidkrevende.
2. Ferte gozihit vai ođasmahtton logut sámegiela gaskkustuvvojit gaskariikkalaččat.	Tabell 3.8 viser bevilginger til språkprosjekter innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, utenfor forvaltningsområdet for samisk språk og avsetninger fra Samefolkets fond til språkprosjekter.
3. Ferte bargat dan badjelii ahte oažžut nu buori go vejolaš	Det kan nevnes at 2001 og 2002 bevilget Sametinget henholdsvis 2,406 og 2,450 millioner kroner til språkprosjekter utenfor forvaltningsområdet for samiske språk.
obbalašgeahčastaga sámegiela oahpaheamis ruovttuin.	I denne perioden var ikke språkprosjekter innenfor forvaltningsområdet for samiske språk søknadsberettiget.
Dili rievdamiid berre gozihit ja oahpaheami ferte movttiidahttit.	Av plasshensyn er tallene for 2001 og 2002 utelatt fra tabell 3.8.
4. Berre iskkat makkár eavttut leat sámegiela geavaheapmái ja movt dat duođai doaibmá sosiála mediain.	Fra 2012 er et nytt reglement for fordeling av søkerbasert språktilskudd på plass, og man skiller ikke i budsjettet mellom språkprosjekter innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk.
5. Ferte ráhkaduvvot vuogádat mii sáhttá mihtidit ja gozihit buorráneami	Tabell 3.8 Bevilgninger til språkprosjekter i perioden 2003–2013
dahje hedjoneami sámegiella geavaheamis almmolaš hálddahusain.	2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Innenfor forvaltnings-området
6. Almmolaš skuvlastatistihkaid vuođul maid juo leat oaidnán, de ferte johtui bidjat konkrehtalaš doaibmabijuid, vai bisseha sámegiela nubbingiela ohppiidlohku ii šat njieja, ja seammás háhkat eambbo ohppiid (geahča muđui artihkkaliid Sámi logut muitalit 1, 2, 3, 4 ja 5, main lea cuiggodeapmi juste dan birra).	7610 5910 Utenfor forvaltnings-området
Kartlegging av samisk perspektiv i kommunesektoren.	Samefolkets fond - - - - - 2000 4000 1500 1200 1200 1700
Kárášjohka: Sámediggi. S. 45	Sum uten Samefolkets fond
Girko- ja oahpahusdepartementa (1988).	Kilder: Sametingets årsmelding 2004; Josefsen et al.
Minstarplána vuođđoskuvlii. 2. oassi: Sámi fágaplánat. Oslo: Aschehoug.	2013:8; Sametingets regnskap 2005; Sametingets budsjett 2007 til 2013
Pettersen, Torunn og Gaup, Johanne (2001). Kartlegging og utredning av offentlige samiske informasjonstjenester.	Av tabell 3.8 kommer det fram at bevilgningene til samiske språkprosjekter øker fra 4,05 millioner kroner til 7,61 millioner kroner i perioden 2003 til 2013.
Utredning nr.1.	Dette
Pettersen, Torunn (2012). “ Sápmelaččat Norggas.	64 er en økning på 3,56 millioner kroner eller 87,9 prosent.
40 jagi 40 000 ? ” Sámi logut muitalit 5 Čielggaduvvon sámi statistihkka.	Når man tar hensyn til konsumprisindeksen i perioden, er økningen på 60,4 prosent.
Rasmussen, Torkel (2005). Jávohuvvá ja ealáska.	I perioden 2004 til 2006 er det en reell nedgang i bevilgningen fra 4,45 millioner til 3,49 millioner kroner eller 21,6 prosent.
Davvisámegielagiid demografiija ja buolvvaidgaskasaš sirdaseapmi Norggas ja Suomas.	Fra 2008 blir avsatte midler fra Samefolkets fond brukt til språkprosjekter, og det gir en merkbar oppgang i de totale bevilgningene til språkprosjekter.
Romsa: Romssa universitehtta.	I 2010 når dette en topp.
Sámi logut muitalit 1- 5 Čielggaduvvon sámi statistihkka. 2008 - 2012 Guovdageaidnu: Sámi allaskuvla.	Da brukes fire millioner kroner av de avsatte midlene fra Samefolkets fond, og det totale beløpet til samiske språkprosjekter kommer opp i 10,01 millioner kroner.
Sammallahti, Pekka (1998): The Saami languages: An introduction.	I femårsperioden 2008 til 2013 bruker Sametinget i overkant av 40 millioner kroner til søkerbaserte språkprosjekter.
Kárášjohka: Davvi Girji.	Av disse 40 millionene kom 11,6 millioner fra avkastningene til Samefolkets fond.
Skutnabb-Kangas, Tove (2000). Kommentárat raportii Iskkadeapmi sámegiela geavaheami birra.	Dersom midlene fra Samefolkets fond holdes utenfor beregningene, er det likevel en økning i bevilgningene til samiske språkprosjekter i perioden 2008 til 2011 både innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk.
Deatnu: SEG. / Sámi giellaráđđi.	Fra 2012 skiller man ikke mellom språkprosjekter innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, og fra 2011 til 2013 går summen til søkerbaserte språkprosjekter ned fra 7,61 til 5,91 millioner kroner når man holder midlene fra Samefolkets fond utenfor.
Todal, Jon (2000). ” Sámegielat mánáid lohku 1990-jagiin. ” I Sámegiela dilli skuvllas ja lagasservodagas. Kárášjohka: Sámediggi.	Dette er en nedgang på 22,3 prosent og en reell nedgang på 24,3 prosent når man tar hensyn til konsumprisindeksen (SSB.
S. 29 – 34.	2013).
Todal, Jon (2011).	Etter 2011 er det ikke tall å vise til for denne fordelingen.
Alvorleg nedgang for faget samisk som andrespråk ” I Sámi logut muitalit / Samiske tall forteller 4 Guovdageaidnu: Sámi allaskuvla, s. 19-42.	For 2011 nærmet størrelsen for budsjettet for de to ordningene seg hverandre, noe Sametinget har begrunnet med at forvaltningsområdet for samisk språk har blitt utvidet med flere kommuner de siste åra, og Sametinget har opplevd en økt søknadsmengde innenfor forvaltningsområdet (Josefsen et al.
UNESCO: Atlas of the World ' s Languages in Danger.	2013:9; Sametingets budsjett 2011).
Internettadresse: http://www.unesco.org/culture/languages-atlas / Øzerk, Kamil og Inger Marie G. Eira (1996).	I 2012 var det budsjettert med like mye midler til språkprosjekter som i 2011, totalt 8,81 millioner kroner.
Giellaođasmahttin ja sámegiel-darogiel guovttegielalaš-vuohta almmolaš ásahusain.	Denne summen er inkludert avkastninger fra Samefolkets fond.
Guorahallan movt sámegiella geavahuvvo hálddahusgiellan gielddain mat gullet Samegiela hálddašanguvlui.	Fra 2012 til 2013 går det bevilgede beløpet ned til 7,61 millioner inkludert avkastningen fra Samefolkets fond.
Guovdageaidnu: Sámi giellaráđđi.	Dette er en tilbakegang på 13,6 prosent.
3 Sámedikki doarjjaortnegat sámegielaide	3.4.3 Bruk av språktilskudd
Torkel Rasmussen, Sámegiela ja journalistihka lektor, Sámi allaskuvla, Guovdageaidnu	Reglementet for hvilke typer språkprosjekter det kan søkes tilskudd til, har vært revidert flere ganger.
Čoahkkáigeassu	65 generasjoner, språkleir for barn og unge, terminologiprosjekter, stedsnavnsprosjekter og til utvikling, oversetting eller tilpasning av applikasjoner til samisk.
Lea čielga tendeansa statistihkain mat ovdanbuktojuvvojit ahte guovttegielatvuođa juolludeamit gielddaide ja fylkkagielddaide eai leat goassege juksan dakkár dási ahte gokčet goluid mat gielddat ja fylkkagielddat oaivvildit alddiset leat guovttegielatvuođa dihte.	En undersøkelse om bruken av språkprosjektmidler de siste seks årene har stilt spørsmålene om språkprosjektmidlene styrker samisk språk, om de øker bruken av samisk, og om tilskuddsordningen når ut til den samiske befolkningen.
Juolludeamit ovttaskas gielddaide ja fylkkagielddaide leat ovddimusat leamaš seammá dásis 2005 rájes. Dát máksá ahte ruhtadoarjja lea geahppánan go váldá vuhtii konsumahaddeindeavssa.	Undersøkelsen slår fast at tilskuddsbeløpene i seg selv er små, men de bidrar til et mangfold av språkprosjekter i mange lokalsamfunn (Josefsen et al. 2013:6).
Juolludeamit ohcanvuđot giellaprošeavttaide leat molsašuvvan jagis jahkái.	70 prosent av søkerne får tilslag på støtte.
Juolludeamit geahppánit veaháš jagiin 2001-06.	Det store flertallet av gjennomførte språkprosjekter retter seg mot nordsamisk.
Dat lassánit 296,9 proseanttain áigodagas 2007-09, ja de geahppána fas 24,0 proseanttain jagi 2013 rádjái.	Av 238 tilsagn gikk 173 til nordsamiske prosjekter, 49 til sørsamiske prosjekter, 15 til lulesamiske prosjekter og ett til et pitesamisk prosjekt.
Sámi giellaguovddážiid doaibmadoarjjajuolludeamit lassána garrasit áigodagas 2001-13 álggu 1,6 miljovnna kruvnnus gitta 10,8 miljovnna kruvdnui.	Ingenting ble brukt til østsamiske prosjekter. Til tross for det høy antallet tilsagn til nordsamiske prosjekter kan man ikke si at nordsamisk har blitt prioritert – snarere tvert imot.
Lassáneami sivvan lea sihke giellaguovddážiid meari lassáneapmi ja duođalaš lassáneapmi ovttaskas giellaguovddážii.	En gjennomgang av prosjekter som ikke fikk støtte, viser at i prosent fikk flere av de lulesamiske og sørsamiske prosjektene støtte enn nordsamiske prosjekter (Josefsen et al.
3.1 Álgu	2013:15; 18).
Sámediggi juolluda badjelaš 70 miljovnna kruvnnu jagi 2013 njealji bušeahttapostii maid ulbmil ollásit dahje oasis lea nannet ja ovddidit sámegielaid.	Den største aktøren i språktilskuddsmarkedet er språksentrene.
Dán artihkkalis gieđahallojit dát njeallje bušeahttapoastta.	De mottok i femårsperioden 2007–11 støtte til 107 språkprosjekter.
Artihkkalis čájehuvvo mo dát	Kommunene følger på andreplass med 39 prosjekter.
57 doarjjaortnegat leat ásahuvvon ja mo Sámediggi lea juohkán ruhtadoarjagiid.	Grunnskoler og skolefritidsordninger har hatt 21 språkprosjekter og barnehager åtte.
Deattuhuvvo erenoamážit čájehit daid doarjjaortnegiid ekonomalaš ovdáneami.	Ikke offentlige samiske institusjoner som stiftelser og aksjeselskaper har fått tilsagn til 16 prosjekter, mens samiske interesseorganisasjoner har hatt 14 prosjekter.
Gávdnojit maid eará doarjjaortnegat maid ulbmil lea ovddidit sámegielaid go bajábeale namahuvvon doarjjaortnegat.	Norske offentlige institusjoner har fått midler til 13 samiske språkprosjekt, mens ti enkeltpersoner har fått tilsagn om slik støtte.
Sámediggi juolluda ovdamearkan doarjaga sámi mánáidgárddiide, sámi organisašuvnnaide ja sámi girjjálašvuhtii ja dáidda- ja kulturčalmmustemiide.	For øvrig har forlag fått bevilget støtte til seks prosjekter og et museum til ett prosjekt Det må sees på som overraskende at samiske organisasjoner og enkeltpersoner har fått tilsagn om støtte til henholdsvis 14 og 10 prosjekter.
Stáhta juolluda preassadoarjaga sámi áviissaide ja Finnmárkku fylkkamánni juolluda doarjaga oahpahussii mii lea sámegielas ja sámegillii vuođđoskuvllas.	Dette har kanskje en sammenheng med at gjennomføringen av prosjektene krever så mye av arrangøren at bare større organisasjoner som en kommune eller et språksenter har tilstrekkelig kompetanse (Josefsen et al.
Dán artihkkala ulbmil ii leat guorahallat dákkár doarjjaortnegiid.	2013:20; 46–50).
Artihkkala materiála lea ovddimusat vižžojuvvon Sámedikki bušeahtain ja jahkedieđáhusain áigodagas 1993-2013.	De forskjellige aktørene har fått støtte til 238 prosjekter som er spredt over et vidt spekter av tiltak.
Muhtin dieđut leat vižžojuvvon Gieldda- ja regionáladepartemeantta bargojoavkku raporttas mas árvvoštallá gielddaid ja fylkkagielddaid guovttegielatvuođagoluid (Gieldda- ja regionáladepartemeanta 2002).	De kan kort klassifiseres i opplæring i samisk, dokumentasjon av språk og stedsnavn, produksjon av samiskspråklig materiale, utvikling av ny terminologi og tilrettelegging for bruk av samisk.
Artihkal lea maid huksejuvvon Finnut dutkanlágádusa guovttegielatvuođaruđaid geavaheami árvvoštallamis (Kleven et al. 2009), Norut dutkanlágádusa Sámi giellaguovddážiid árvvoštallamis (Nygaard et al.	30 språkkurs har fått støtte, mens 22 språkbad- / språkreirprosjekter og seks kurs der samisk har vært undervisningsspråket, har fått støtte.
2012:6), Norut kártemis sámi perspektiivvas gielddasektoris (Angell et al.	26 tildelinger har gått til generelle språktiltak.
2012) ja Norut árvvoštallamis Sámedikki ohcanvuđot doarjjaortnegis sámegielaide (Josefsen et al.	Kategorien er en restkategori for prosjekter som ikke passet inn under andre kategorier eller ikke kunne identifiseres uten å ta et dypdykk i søknadene.
2013:1). Láhkateavsttat ja láhkaásahusat maidda čujuhuvvojit, leat vižžon neahttabáikkis www.lovdata.no.	Tilrettelegging av samiskspråklige arenaer har hatt 21 prosjekter, elleve prosjekter har lagt vekt på synliggjøring av samisk språk, og ti prosjekter har hatt
Juolludeamit gielddaid ja fylkkagielddaid guovttegielatvuhtii lea stuorámus bušeahttapoasta mii gieđahallojuvvo dán artihkkalis.	66 aktiviteter for barn og unge som hovedmål. Andre prosjekter har vært utgivelser på samisk (ni prosjekter), seminarer / arrangementer / festivaler (ni prosjekter), utarbeidelse av kursmateriale (ni prosjekter), oversetting til samisk (åtte prosjekter), teater og film (syv prosjekter).
Danne lea lunddolaš geavahit eanemus saji juste dasa.	Faglige aktiviteter, temakvelder, litteraturkvelder, ordlek og lignende er representert med fem prosjekter.
Artihkkalis čállojuvvo sihke “ sámegiella ” ja “ sámegielat ” nubbi ovttaidlogus ja nubbi eanetlogus.	Tradisjonelle samiske aktiviteter og kompetanseheving som kursing og utdanning av ansatte har begge hatt fem prosjekter.
Eanaš doarjjaortnegiin leage sáhka sámegielain, muhto lean válljen geavahit hámiid mat geavahuvvojit originála gálduin.	Tre prosjekter har finansiert samisklærernes lønn ved samisk undervisning på grunnskolenivå, reiser og ekskursjoner har hatt to prosjekter, og aktiviteter for eldre har hatt ett prosjekt (Josefsen et al. 2013:22–23).
3.2 Guovttegielat doarjja gielddaide ja fylkkagielddaide	3.5 Sametingets eget språkarbeid
3.2.1 Láhkaásahus	3.5.1 Historikk
Sámediggi lea 1993 rájes hálddašan doarjjaortnega sámi dulkonbálvalusaide ja gielddaid ja fylkkagielddaid guovttegielatvuhtii sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde.	Sametingets post for bevaring og utvikling av samisk språk er en samlepost for Nordisk samisk språksamarbeid og prosjekter i Sametingets egen regi. I 2013 bevilget Sametinget 3,5 millioner kroner til disse formålene.
Ortnet ásahuvvui 1985:s, ja lei dalle ruhtadoarjja sámi dulkonbálvalusaide.	Målet er at samisk språk brukes og er synlig på alle samfunnsområder.
Gielddadepartemeanta hálddašii ortnega gitta dassážii go sirdojuvvui Sámediggái 1993:s.	Strategiene for å oppnå målet er å skape gode rammevilkår for samisk språk gjennom dialog med lokale, regionale og sentrale myndigheter og andre aktører.
Dan rájes lea Sámediggái maid sirdojuvvon fápmudus mearridit doarjjaortnega njuolggadusaid.	Dette skal bidra til økt muntlig og skriftlig bruk av samisk språk, bedre status for språket, økt bevissthet om bruken av samisk språk og bedre grunnlag for videreutvikling av samisk språk (Sametingets budsjett 2013).
Dallego doarjjaortnet sirdojuvvui Sámediggái lei ulbmil ahte ortnet govččašii lassigoluid mat gielddain	3.5.2 Bevilgninger til bevaring og utvikling av samisk språk
58 ja fylkkagielddain ledje dulkonbálvalusaide, jorgalemiide, gielladoaimmahagaide, giellaguovddážiidda ja lassánan áššemeannudeapmái guovttegielat hálddašeami ja guovttegielat bálvalusaid dihte.	Tabell 3.9 viser at det i 2013 er satt av 3,5 millioner kroner til bevaring og utvikling av samisk språk.
(Gieldda- ja regionáladepartemeanta 2002: 4; 14).	Dette er en nedgang på 4,4 millioner fra 2012.
Sámegiela stáhtus ja geavaheapmi lea regulerejuvvon Lágas Sámedikki ja eará sámi riektediliid birra (Sámeláhka 1987:56) mii bođii fápmui 1989.	Budsjettposten «Bevaring og utvikling av samisk språkš er ny fra 2012, og det har vært vanskelig å gi et helt korrekt bilde av Sametingets innsats for å bevare og utvikle samiske språk i samarbeid med andre aktører som gjennom nordisk samarbeid og ved hjelp av prosjekter i egen regi.
Ođđa kapihtal 3 Sámegiella (Sámeláhka 1990: 78) lasihuvvui sámeláhkii 1990 ja bođii fápmui 1992 rájes.	Disse tiltakene befinner seg på forskjellige poster i budsjettene for de tidligere årene.
Dát kapihtal gohčoduvvo dávjá giellaláhkan dahje sámi giellaláhkan.	Det er først i 2012 at prosjekter i egen regi kommer inn som en egen post i budsjettet.
Sámegiela geavaheapmi almmolaš oktavuođain lea maiddái regulerejuvvon earret eará oahpahuslágas, sámi oahppoplánabuktosis, mánáidgárdelágas, lágas sosiála bálvalusaid birra, lágas pasieantavuoigatvuođain, lágas dearvvasvuođa-suorggibargiin, kirkolágas ja báikenammalágas.	Fra 2012 er Samisk språknemnd overført til posten Nordisk samisk språksamarbeid, og i
Dát láhkamearrádusat ja eandalit sámelága 3. kapihtal Sámi giella, leat dahkan doarjjaortnegiid guovttegielatvuhtii áigeguovdilin.	67 budsjettet for 2013 er prosjekter i egen regi og nordisk samisk språksamarbeid behandlet under samme underkapittel «Bevilgninger til bevaring og utvikling av samisk språkš (Sametingets budsjett 2012:17; 20; Sametingets budsjett 2013:32).
Sámelágas daddjojuvvo ahte dáro- ja sámegiela leat ovttaárvosaš gielat (§ 1.5) ja ahte álbmogis lea vuoigatvuohta geavahit sámegiela almmolaš oktavuođain Sámegiela hálddašanguovllus mii álggu rájes fátmmastii guhtta gieldda: Unjárgga, Deanu, Kárášjoga, Porsáŋggu, Guovdageainnu ja Gáivuona.	Det nordiske samiske språksamarbeidet har foregått i Samisk språknemnd siden 1997 som et samarbeid mellom Sametingene i Norge, Sverige og Finland (Sametingets årsmelding 1996, kapittel 5.2.9), og en gjennomgang av budsjetter og årsmeldinger fra perioden viser at Sametinget har brukt midler til allsamisk språksamarbeid i denne perioden, men det har ikke vært praktisk mulig å gi en fullstendig oversikt over bruken.
Vuosttas vihtta gieldda leat Finnmárkku fylkkas ja loahpas namahuvvon gielda Romssa fylkkas.	Tabell 3.9 Bevilgninger til bevaring og utvikling av samisk språk 2011–2013 2011 2012 2013
Sámegiela hálddašanguovlu gusto maiddái Norgga njealje davimus fylkii: Finnmárkku, Tromssa, Norlándda ja Davvi-Trøndelága. (Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta 2013; Forskrift om forvaltningsområdet for samisk språk 2005: 657)	Nordisk samisk språksamarbeid 941 1 000 1 500 Talesyntese 0 1 000 1 000 Samisk orddatabase Terminologi og stedsnavn Oppfølging av regjeringens handlingsplan for samiske språk 0 1 400 Sum 941 4 400 3 500
Sámegiela hálddašanguovllus gustojit čuovvovaš gáibádusat almmolaš doaimmaide (Sámeláhka; geahča maid Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta 2013):	Kilde: Sametingets budsjett 2013
 Dieđáhusat almmolaš orgánain mat galget olles dahje osiide álbmogis hálddašanguovllus, galget leat sihke sámegillii ja dárogillii. Skoviid maid galgá atnit báikkálaš dahje guovllu almmolaš orgánaide hálddašanguovllus, galget leat sihke sámegillii ja dárogillii (§ 3-2).	Sametinget har også støttet andre prosjekter i egen regi eller i samarbeid med andre, for eksempel ble opprettelsen av en samisk læremiddelsentral støttet med 3,5 millioner av budsjettmidler fra budsjettkapitlet Samisk språk i 2011.
 Sus gii sámegillii váldá oktavuođa báikkálaš almmolaš orgánain mii lea hálddašanguovllus, lea vuoigatvuohta oažžut vástádusa sámegillii (§ 3-3).	Dette ble da overført fra post 801 spesiell prosjekter i tidligere budsjett (Sametingets budsjett 2011).
 Sus guhte háliida sámegiela atnit suodjalan dihtii beroštumiidis báikkálaš ja guovlulaš almmolaš dearvvasvuođa- ja sosiálalágádusain, lea vuoigatvuohta oažžut bálvalusa sámegillii (§ 3-5).  Sis guđet barget báikkálaš dahje guovllu almmolaš orgánas mii lea hálddašanguovllus, lea vuoigatvuohta oažžut bálkáhuvvon virgelobi	Sametinget har også brukt språkmidler til forskjellige kortere eller lengre prosjekter som utvikling av elektronisk ordbok og til et datateknologiprosjekt som nå er overtatt av universitetet i Tromsø.
59 háhkan dihtii alcceseaset sámegielmáhtu go orgána dárbbaša dakkár máhtu (§ 3-7).	Talesyntesen som Sametinget støtter med en million kroner, er et dataprogram som simulerer menneskelig tale.
Oahpahusláhka, mánáidgárdeláhka ja báikenammaláhka bidjet maid erenoamáš gáibádusaid gielddaide sámegiela hálddašanguovllus: Lea gieldda ovddasvástádus addit sámi mánáide mánáidgárdefálaldaga mii lea huksejuvvon sámegielas ja – kultuvrras (mánáidgárdeláhka § 8).	Samisk talesyntese vil blant annet være et tilleggshjelpemiddel til korrekturprogram for samiske språk, og et skrivestøtteverktøy for dyslektikere og andre med større eller mindre skrive- og talevansker.
Go geavaha máŋggagielat báikenama geaidnogalbbain, de galgá sámegiel báikenamma leat bajimusat (báikenammaláhka ásahus § 7).	Prosjektet ble igangsatt i 2012 og skal ferdigstilles i 2013.
Sámediggi lea 1993 rájes hálddašan doarjjaortnega sámegiela dulkonbálvalusaide ja guovttegielatvuhtii Sámegiela hálddašanguovllu gielddain ja fylkkagielddain.	Samisk orddatabase som støttes med 500 000 kroner i 2013, er en ny nettjeneste med prosjektnavn «Risten 2 š.
Doarjjaortnet ásahuvvui 1985, ja lei dalle doarjja sámegiela dulkonbálvalusaide man juolludeapmi lei 0,6 miljovnna kruvnnu.	Den skal være et ord- og termsøkeverktøy for hele den samiske befolkningen og andre interesserte brukere med utgangspunkt i eksisterende ressurser.
Juolludeapmi lea dađistaga lassánan ja doarjjaortnet viiddiduvvui maiddái gokčat guovttegielat hálddašeami goluid.	Målet er at den nye tjenesten skal bidra til å gjøre eksisterende samiskspråklig terminologi lett tilgjengelig for allmennheten.
Dalle go sámelága giellanjuolggadusat bohte fápmui 1992 lei várrejuvvon 16,35 miljovnna ruvnnu dulkonbálvalusaide ja guovttegielatvuhtii sámegiela hálddašanguovllu gielddaide ja fylkkagielddaide.	I tillegg har Sametinget bevilget 500 000 kroner til et terminologi- og stedsnavnprosjekt i egen regi der fagmiljøer inviteres til et samarbeid med Sametinget for å sette i gang terminologi- og stedsnavnprosjekter. Dette skal
Govus 3.1 Guovttegielatvuođadoarjagat gielddaide ja fylkkagielddaide	68 bidra til utvikling av nødvendig terminologi samt registrering av samiske stedsnavn (Sametingets budsjett 2013:32–34).
Doarjjaortnet Orgána Áigodat Mearkkašumit Doarjjaortnet sámi dulkonbálvalusaide ja guovttegielat hálddašeapmái	Det har vært en utfordring å få fram sammenlignbare tall til denne artikkelen. Formål skifter, og regelverket endres.
1985-92 Doarjjaortnega njuolggadusat eai leat guorahallojuvvon	Når det gjelder bevilgningene til tospråklighet i kommuner og fylkeskommuner, har det vært vanskelig å vise hva pengene brukes til.
Doarjja dulkonbálvalusaide ja guovttegielatvuhtii gielddain ja fylkkagielddain	Grunnen til det er at det ikke kommer fram hverken i Sametingets budsjett eller i Sametingets årsmeldinger.
Sámediggi 1993- Juolludus addojuvvui sihke vuođđodoarjjaoassin ja loahppa juolluduvvui olmmošlogu ja oahppiidlogu vuođul dain geat lohket sámegiela vuođđoskuvllas.	Finnut kommer i rapporten Evaluering. Bruken av tospråklighetsmidlene (Kleven et al.
1999 rájes maid Sámedikki jienastuslogu olmmošlogu vuođul Smiehttanvuloš doarjja gokčat guovttegielatvuođa goluid vuođđoskuvllas	2009) med en god del tilrådinger for hvordan tospråklighetsmidlene kan fordeles og hvordan rapportene og regnskapene kan forbedres.
Finnmárkku fylkkamánni 1995- Juogaduvvon sámegiela hálddašanguovllu gielddaid ohcamušaid vuođul	Sametinget har da også tatt hensyn til disse tilrådingene da de vedtok å innføre nye tildelingskriterier for tildeling av tospråklighetsmidlene (Sametinget sak 011/11).
Guovttegielatvuođa-doarjja gielddaide ja fylkkagielddaide	Disse retningslinjene blir nå tatt i bruk, og det vil sannsynligvis gjøre det lettere å analysere bruken av midlene.
Sámediggi 2001-11 Biddojuvvon oktii smiehttanvuloš doarjagiin gokčat guovttegielatvuođa goluid vuođđoskuvllas. Juhkkojuvvon gielddaide olmmošlogu, Sámedikki jienastuslogu ja oahppiid logu mielde geat lohket sámegiela vuođđoskuvllas Guovttegielatvuođa-doarjja gielddaide ja fylkkagielddaide	Når det gjelder Sametingets søkerbaserte støtteordning til språkprosjekter, vises det til den kritikken som kommer fram i Noruts rapport Evaluering av Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger for samisk språk (Josefsen et al. 2013:59).
Sámediggi 2012- Addojuvvo vuođđooassin, bálvalanoassin ja ovddidanoassin. 2012-14 lea álggahanáigodat.	Sametinget bevilger millioner hvert år til en hel rekke prosjekter, men har ikke kunnskap om hvilket bidrag det enkelte prosjektet har i det samiske språkarbeidet.
Njuolggadusat váldojuvvojit atnui ollásit 2014 rájes.	Sametinget bør utarbeide en meny over hva en sluttrapport fra tilskuddsmottaker bør inneholde.
Gielddadepartemeanta hálddašii doarjjaortnega sámi dulkonbálvalusaide ja guovttegielatvuhtii gitta dassážii go sirdojuvvui Sámediggái 1993.	Sametinget har allerede delvis tatt til seg den kritikken som har kommet fra de samiske språksentrene.
Seammás sirdojuvvui Sámediggái fápmudusa mearridit njuolggadusaid.	De har fått økt sitt driftstilskudd og fått en mer forutsigbar drift.
Govvosis 3.1 boahtá ovdan ahte guovttegielatvuođadoarjaga njuolggadusat leat nuppástuvvan áiggi mielde.	De er dermed blitt bedre rustet til å gjennomføre sine primære oppgaver.
Doarjjaortnegiid ulbmilat leat, oanehaččat muitaluvvon, leamaš	Det ligger fortsatt et forbedringspotensial i at Sametinget kan inngå driftsavtaler med språksentrene der de forplikter seg til å gjennomføre visse kursoppgaver mot at de mottar et større driftstilskudd.
61 buhtadit lassigoluid mat gielddain ja fylkkagielddain leat dulkonbálvalusaide, jorgaleapmái, gielladoaimmahagaide, giellaguovddážiidda ja lassánan áššemeannudeapmái guovttegielat hálddašeami ja bálvaleami dihte.	Det er i denne artikkelen vist utviklingen for Sametingets bevilgninger til tospråklighet i kommuner og fylkeskommuner for perioden 1993–2013, for Sametingets bevilgninger til språksentrene i perioden 2001–2013, for Sametingets bevilgninger til søkerbaserte språkprosjekter for perioden 2001–2013 og for Sametingets bevilgninger til bevaring og utvikling av samisk språk for perioden 2011–2013.
(Gieldda- ja regionáladepartemeanta 2002: 4; 14; Bargo ja servodahttindepartemeanta 2008.)	Totalt bevilget Sametinget 70 millioner og 365 000 kroner over disse budsjettpostene som først og fremst har som formål å styrke og fremme samiske språk.
Guorahallamat 1990-logus čájehedje dattetge ahte gielddaid lassigolut guovttegielatvuođa dihte, eai buhtaduvvon, ja dasto ásahuvvui smiehttanvuloš doarjja mii galggai gokčat guovttegielatvuođa lassigoluid vuođđoskuvllas.	Sametingets bevilgninger til tospråklighetsmidler for kommuner og fylkeskommuner øker gjennom hele perioden, og i 2013 bevilget Sametinget 48,429 millioner kroner til kommuner og fylkeskommuner.
Dát ortnet bođii dalá guovttegielatvuođa doarjjaortnega gielddaide ja fylkkagielddaide lassin.	43,329 millioner ble fordelt mellom ti kommuner og 5,1 millioner kroner mellom fire fylkeskommuner.
Finnmárkku fylkkamánni hálddašii áigodagas 1995-2001 dán smiehttanvuloš doarjaga. Doarjja lassánii 1,9 miljovnna ruvnnus jagis 2000 gitta 10,2 miljovnna ruvdnui jahkái 2001.	Økningen på begynnelsen av 2000-tallet kommer for å dekke de reelle utgiftene kommunene og fylkeskommunene har til tospråklighet.
Sámediggi válddii dáid ruđaid hálddašeami badjelasas 2002 rájes, ja dan rájes lea doarjja guovttegielatvuhtii vuođđoskuvllas biddjon oktii guovttegielatvuođa doarjjaortnegiin gielddaide ja fylkkagielddaide.	Fra 2007 øker ikke bevilgningene til de enkelte kommunene, men økningen går til å dekke kostnadene ved at flere kommuner blir innlemmet i forvaltningsområdet til samisk språk.
(Gieldda- ja regionáladepartemeanta 2002: 15.)	Når en tar hensyn til konsumprisindeksen, har de enkelte kommunene og fylkeskommunene en reell nedgang i bevilgningene til tospråklighet.
Gielddaid ja fylkkagielddaid guovttegielatvuođa juolludeami njuolggadusat leat moanaid háviid rievdaduvvon.	Sametingets bevilgning til drift av språksentre øker fra 1,6 millioner til 10,826 millioner kroner i perioden 2001–2013.
1999 rádjái vuođđosubmi, mii lei 3,5 proseantta olles juolludeami, juogaduvvui dásselága Sámegiela hálddašanguovllu guđa gieldda gaskkas.	Antallet språksentre som får driftsstøtte, øker fra fire til tretten.
Stuorámus oassi juolludeamis (57 proseantta) juogaduvvui gielddaid gaskkas olmmošlogu vuođul ja vuođđoskuvlla oahppiid logu vuođul geat lohket sámegiela vuosttas dahje nubbingiellan skuvllas.	Driftstøtten øker for det enkelte språksenter øker fra 400 000 kroner i 2001 til 602 000 i 2013.
Gielddat sáhtte maid ohcat ruđa prošeavttaide maid ulbmil lei ovddidit sámegiela.	Sametingets bevilgning til søkerbaserte tilskudd var i 2001 på 2,406 millioner kroner.
Dát ortnet heivehuvvui 1999 ja njuolggadusat válde dan rájes maid vuhtii galle gieldaássi ledje Sámedikki jienastuslogus.	Midlene kunne da bare fordeles til språkprosjekter utenfor forvaltningsområdet for samisk språk.
Sámediggi mearridii 2001 ođđa njuolggadusaid maid mielde galggai juogadit guovttegielatvuođadoarjaga.	I perioden 2001–2006 ligger bevilgningens størrelse mellom 2,4 og 4,4 millioner kroner.
Das dohko galggai addit rámmajuolludeami Sámegiela hálddašanguovllu gielddaide ja fylkkagielddaide.	I 2007 tas midler fra avkastningen av Samefolkets fond i bruk til prosjekter, og de søkerbaserte tilskuddene til språkprosjekter når en topp på 10,01 millioner i 2009.
Doarjjaortnegis ledje dalle sihke ruđat maid ovdal ledje juolludan gielddaide ja juolludeamit giellaprošeavttaide Sámegiela hálddašanguovllus (Sámedikki jahkedieđáhus: Kapihtal 3; Gieldda- ja regionáladepartemeanta 2002: 18-19.)	Etter dette har det vært en nedgang i bevilgningene til søkerbaserte språkprosjekter, og i 2013 bevilget Sametinget 7,61 millioner til slike prosjekter.
Geavatlaččat Sámediggi jotkkii dattetge geavahit ovddeš juolludaneavttuid 2001 rájes ja goitge 2009 rádjái.	Sametingets bevilgning til bevaring og utvikling av samisk språk er en samlepost for nordisk samisk språksamarbeid og prosjekter i egen regi.
Sámediggi lea e-poasttas beaiváduvvon 30.01. 2009 čilgen ahte:	Sametinget bevilget 3,5 millioner kroner over denne budsjettposten i 2013.
Dan lea Sámediggi dahkan (Sámedigge- čálli čilgehus) ráđi evttohusa vuođul Sámediggái.	Angell, Elisabeth, Áila Márge Varsi Balto, Eva Josefsen, Paul Pedersen & Vigdis Nygaard (2012).
Geavatlaččat lea geavahan juogadančovdosa mii lei njuolggadusain 2001 rádjái go lea ráhkadan evttohusa.	Kartlegging av samisk perspektiv i kommunesektoren. Norut Northern Researc Institute.
(Kleven et al.	Norut rapport 2012:5.
2009: 12.)	Oslo.
Dat mearkkaša ahte lea juogadan guovttegielatvuođadoarjaga olmmošlogu, Sámedikki jienastuslogu ja oahppiid logu mielde geat lohket sámegiela vuođđoskuvllas.	Josefsen, Eva, Áila Márge Varsi Balto & Marit Solstad (2013). Evaluering av Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger for samisk språk.
Sámediggi čilge e-poasttas 27.09. 2013 ahte sii eai leat ožžon lassáneami guovddáš eiseválddiin guovttegielatvuođadoarjagii.	Norut rapport 2013: 1. Oppdragsgiver: Sametinget. Karasjok
Danne ii leat leamaš vejolaš lasihit doarjaga.	Kommunal- og regionaldepartementet (2002).
Sámediggi álggahii barggu rievdadišgoahtit njuolggadusaid 2009:s.	Utgifter knyttet til tospråklighet i kommunene og fylkeskommunene.
Danne	Oslo.
Sámediggi ii háliidan 2009 maŋŋá dahkat stuorát nuppástusaid juolludemiide ovdalgo ođđa njuolggadusat váldojuvvojit atnui nu guhká go Sámediggi ii ožžon lassáneami guovddáš eiseválddiin guovttegielatvuođadoarjagii.	Sametinget sak 011/11: Nye tildelingskriterier for tildeling av tospråklighetsmidlene: Sametingets plenum 8.–11. mars 2011. Møtebok 01/11. Sametinget Karasjok, s. 244–46.
(Sametinget 2013)	Oversendt fra Sametingets administrasjon 21. og 22. februar 2013.
Finnut buktá raporttastis Árvvoštallan.	Om Sametingets virksomhet i 2005.
Guovttegielatvuođadoarjaga geavaheapmi (Kleven et al.	Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
2009) viehka olu ávžžuhusaid mo sáhtášii juogadit guovttegielatvuođadoarjaga ja mo sáhtášii buoridit raporttaid ja rehketdoaluid.	4 Studiepoengproduksjon i samisk i høgere utdanning
Sámediggi leage váldán vuhtii daid ávžžuhusain go mearridii guovttegielatvuođadoarjaga ođđa juolludaneavttuid (Sámedikki ášši 011/11).	Kevin Johansen, Cand.polit. fra Universitetet i Tromsø / Universidad de Granada. Seniorrådgiver Fylkesmannen i Nordland
Dáid ođđa juolludaneavttuid mielde guovttegielatvuođadoarjja rievdá das ahte leat gollostivrejuvvon dasa ahte šaddat ulbmilstivrejuvvon 2012 rájes.	Sammendrag: Fagpersoner med kompetanse i samisk på høgere nivå er nødvendig for å sikre at samfunnets behov for samisk kompetanse blir dekket.
Ođđa modeallas lea golmmaoasat meroštallanvuohki das mo doarjja juolluduvvo sámegiela hálddašanguovllu gielddaide.	I ei tid der behov for høgere samisk kompetanse er økende, er det viktig å få et bilde av om studiepoengproduksjonen i samisk, basert på avlagte eksamener i språket ved høgere utdanningsinstitusjoner, er økende eller går ned.
1.	Artikkelen ser på tendensen i høgere utdanning i samisk de siste fem årene, både for sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk.
Vuođđooassi: Vuođđooassi lea proseantta ollislaš guovttegielatvuođarámmas gielddaide ja juogaduvvo luohtta hálddašangielddaid gaskkas.	Eksamener i samisk språk er i denne perioden avlagt ved Samisk høgskole, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nord-Trøndelag.
2. Bálvalanoassi: Bálvalanoassi lea proseantta ollislaš guovttegielatvuođarámmas gielddaide ja juogaduvvo hálddašangielddaide dáid mihttoovttadagaid vuođul: Galle vuođđoskuvllaoahppis lea sámegiella vuosttašgiellan deattuhuvvo 44 proseanttain.	Det har i en årrekke vært mye oppmerksomhet rundt samiske elevtall i skolen og i hvilken grad disse går opp eller ned.
Galle vuođđoskuvllaoahppis lea sámegiella nubbigiellan deattuhuvvo 25 proseanttain.	Høgere samisk språkutdanning har det derimot vært mindre interesse for.
Gallis gielddas leat čálihuvvan Sámedikki jienastuslohkui deattuhuvvo 31 proseanttain.	Høgere utdanning i samiske språk er av stor betydning for at samisk skal være et språk som brukes på alle arenaer i samfunnet.
3.	1.
Ovddidanoassi: Ovddidanoassi lea proseantta ollislaš guovttegielalašvuođarámmas gielddaide.	Rekonstruere språket 2. Besteforeldre og noen barnebarn snakker det 3.
Ovddidanoassi muddejuvvo doaimmaid ja čađahuvvon doaibmabijuid vuođul jagis jahkái, ja ovttaskas gieldda ja Sámedikki gaskasaš ovttasbargošiehtadusa vuođul.	Brukes i familien, heim og nabolag 4. Brukes under uformell utdanning 5.
Ovddidanoasi sturrodaga ovttaskas gildii mearrida sámediggeráđđi.	Skolespråk 6. Arbeidsspråk
Ođđa njuolggadusat váldojuvvojit dađistaga atnui áigodagas 2012-14.	Som vi ser av kategoriseringen, er det øverste nivået av språkbruk at språket brukes overalt og på et høgt nivå.
Dalle go 2012 bušeahtta mearriduvvui eai lean ovttasbargošiehtadusat gielddaiguin ja fylkkagielddaiguin vuolláičállojuvvon.	Jo nærmere et språk befinner seg kategori 8, jo sterkere vil språket stå.
Dat dagahii ahte Sámedikkis ii lean vuođuštusat mearridit ovddidanoasi ovttaskas gielddaide ja fylkkagielddaide 2012 bušeahtas.	For at samiske språk skal være levende samfunnsspråk og ikke bare nettverksspråk, må de altså helst brukes på de fleste domener i samfunnet, og samisktalende må være i stand til å bruke språket på disse arenaene.
2013:s lea juogadan doarjaga ođđa njuolggadusaid mielde earret ovddidanoasis.	Terminologiutvikling og bruk av samisk i høgere utdanning og forskning er sentrale momenter for å sikre at samisk kan brukes overalt og på et høgt nivå.
Dan galgá juogadit mannan jagi doaimmaid ektui, ja dannego Sámediggi ii lean ožžon raporttaid mat ledje čállojuvvon ođđa njuolggadusaid hárrái, de ii lean vuođđu maid mielde sáhtii árvvoštallat ovddidanoasi.	Derfor er det betydningsfullt å ha kunnskap om studiepoengproduksjonen i samisk og se utviklinga av den over tid.
Danne Sámedikki dievasčoahkkin válljii juohkit ovddidanoasi nu ahte submi šattai seammá go ovddit jagiid doarjagat. Gielddat sáddejit dál raporttaid jagi 2012 ovddas Sámediggái.	Dette kan bidra til at myndighetene treffer beslutninger om målrettede tiltak for å styrke bruken av samisk på høgt nivå, og for å vurdere hvor behovet for differensierte virkemidler er nødvendige.
Dát leat vuosttas raporttat maid Sámediggi oažžu maŋŋá go ođđa ovttasbargošiehtadusat leat boahtán fápmui 01.01. 2012 rájes.	Artikkelen omhandler studieproduksjonen ved høgere utdanningsinstitusjoner i Norge som tilbyr studier i samisk språk i høgere utdanning.
Dát raporttat leat vuođđun go árvvoštallá ovddidanoasi 2014 ovddas.	Tidsperspektivet vil være de fem foregående studieårene.
Nuppiin sániin lea 2014 bušeahtta vuosttas bušeahtta mas ovddidanoassi árvvoštallojuvvo doaimmaid ja čađahuvvon doaibmabijuid mielde, nu mo juolludaneavttuid mielde galggašii.	Avlagte doktorgrader tas ikke med i denne framstillinga.
(Sámediggi 2013.)	Her vises det til Samiske tall forteller 4.
3.2.3 Juolludeamit gielddaide ja fylkkagielddaide áigodagas 1993-	4.2 Samisk høgere utdanning i et historisk perspektiv
Vuolábealde ovdanbuktojuvvo oppalaš geahčastat juolluduvvon guovttegielatvuođadoarjaga sturrodagas áigodagas 1993-2003.	Universitetet i Oslo var den første institusjonen som tilbydde samisk høgere utdanning i Norge.
Jagiin 1996 ja 1999 lea lasihuvvon govvosii fylkkamánni smiehttanvuloš doarjja gielddaide maid guovttegielatvuođa golut eai lean buhtaduvvon.	Der var det et professorat i samisk så langt tilbake som på 1870-tallet.
Govus 3.2 ja govus 3.3 čájehit ovddideami dan guđa gielddas ja guovtti fylkkagielddas mat ledje fárus Sámegiela hálddašanguovllus álggu rájes 1993.	Etter hvert ble det også utvikla samiske kurs ved Universitetet i Tromsø.
Govvosiin leat golbma jagi ovdanbukton jagiid gaskkas ja dat loahpahuvvo jagi 2005.	I en periode var det dessuten samiske kurs ved blant annet lærerutdanninga i Alta.
Sámegiela hálddašanguovlu viiddiduvvui ovttain gielddain - Divtasvuona suohkaniin - Norlánddas jagi 2006 ja ođđa ovdanbuktin álgá dan maŋŋá.	Samisk høgskole ble oppretta i 1989. Formålet var å dekke det samiske samfunnets behov og styrke samisk kompetanse.
Govus 3.2 Guovttegielatvuođadoarjagat gielddaide 1993-2005	Særlig ble behovene til den samiske befolkning understreket, og utdanning i samisk språk har vært gitt ved UiT siden starten av.
Gielddat Unjárga 1 748 1 991 1 835 2 234 2 864 Deatnu 2 340 2 848 2 816 4 089 4 957 Poršáŋgu 2 054 2 822 3 214 3 610 5 225 Kárášjohka 3 268 3 670 4 413 5 052 7 141 Guovdageaidnu 3 963 4 045 4 472 5 421 7 601 Gáivuotna 1 173 1 947 1 787 2 479 3 472 Oktiibuot: 14 546 17 323 18 537 22 885 31 260	Som en følge av Stortingets behandling av St.meld. 34 (2001–2002) Kvalitetsreformen om høyere samisk utdanning og forskning ble universitetet tillagt et nasjonalt ansvar for samisk og urfolksrelatert forskning, utdanning og formidling.
Gáldut: Gieldda- ja regionáladepartemeanta 2002: 19; 21; Kleven et al. 2009: 12	Styrking av samisk språk ble videre et av de viktigste tiltakene i realiseringen av universitetets egen samiske strategiplan.
Govus 3.3 Guovttegielatvuođadoarjagat fylkkagielddaide 1993-2005	Samisk forskning og undervisning ved Universitetet i Tromsø, rapport juni 1989, NOU 2000:3 For nærmere beskrivelse av den tidlige utdanningen i samisk ved UiT, se vedlegg til Samisk forskning og høyere utdanning ved UiT, 1989
Fylkkagielda Finnmárku 1 760 1 016 1 057 1 400 Tromsa 1 190 Oktiibuot 1 760 1 865 2 590	Samisk høgskole og Universitetet i Tromsø tilbød i hovedsak kurs i nordsamisk.
Gáldut: Gieldda- ja regionáladepartemeanta 2002: 19-21; Kleven et al. 2009: 12	Studenter som ønsket høgere utdanning i lulesamisk og sørsamisk, reiste ofte til svenske universiteter for å gjennomføre språkstudiene der.
Govus 3.2 ja govus 3.3 čájehit ahte juolludeamit guovttegielatvuhtii gielddain lassánit veaháš 1990 – logus, muhto juolludeamit fylkkagielddaide geahppánit. Muhtin gielddat vásihit maiddái geahppáneami 1996 ja 1999 gaskkas.	I 1980 tok Lærerutdanningsrådet kontakt med Levanger lærerhøgskole (som ble en del av Høgskolen i Nord-Trøndelag etter høgskolereformen i 1994), med ønske om at Levanger lærerhøgskole skulle ta ansvar for å opprette en halvårsenhet i sørsamisk.
Dat nuppástusat bohtet das ahte juolludaneavttut gielddaid gaskkas ja fylkkagielddaid gaskkas rievdaduvvojit.	Studiet starta opp høsten 1981, og i 1988 ble det tilsatt en stipendiat i sørsamisk.
Lassáneapmi boahtá dan maŋŋá go bargojoavku maid Gieldda- ja regionáladepartemeanta lei nammadan, celkkii loahppaboađusin ahte gielddaid dalá golut guovttegielatvuođa dihte gieldda hálddašeamis ja vuođđoskuvllaid lassi hálddašeamis ja doaimmain, eai buhtaduvvon.	Bodø lærerhøgskole (som seinere ble Høgskolen i Bodø og så Universitetet i Nordland) oppretta et artiumkurs i lulesamisk tidlig på åttitallet.
65 duođalaš golut guovttegielatvuođa dihte.	I 1985 starta lulesamisk 1 på 30 studiepoeng.
Dan viđa eará gielddas lei erohus duođalaš goluin ja fidnejuvvon doarjagis 12,334 miljovnna ruvnnu.	En stipendiat i lulesamisk ble tilsatt i 1985, og i 1999 ble det tilsatt høgskolelektor.
(Gieldda- ja regionáladepartemeanta 2002: 35.)	Høgskolelektoren var et konkret resultat av stipendiatstillingen ved at den første hovedfagseksamenen i lulesamisk ble avlagt i 1999.
Dat lassánii 31,260 miljovdnii 2005 rádjái.	I 2000 ble en professor II i lulesamisk tilsatt.
Áin lei juolludeapmi 3,24 miljovnna ruvnnu uhcit go dan maid Gieldda- ja regionáladepartemeantta bargojoavku lei atnán dievaslaš buhtadussan guovttegielatvuođa goluide 2002.	I 2012 ble det første kullet på bachelor i lulesamisk tatt opp ved Universitetet i Nordland med hele 21 studenter.
3.2.4 Juolludeami gielddaide ja fylkkagielddaide áigodagas 2007-	4.3 Betydningen av samisk språk ved universiteter og høgskoler
Áigodagas 2001-2011 Sámediggi geavahii seammá njuolggadusaid guovttegielatvuođa doarjaga juohkimis gielddaide ja fylkkagielddaide.	For at samiske språk skal være levende samfunnsspråk, er det viktig at de kan brukes på de fleste domener i samfunnet, slik Fishman påpeker.
Sámedikki mearrádusa mielde áššis 011/11 Ođđa meroštallannjuolggadusat guovttegielalašvuođadoarjagiid juolludeapmái guovttegielatvuođadoarjja rievdá das ahte leat gollostivrejuvvon dasa ahte šaddat ulbmilstivrejuvvon 2012 rájes.	Derfor er det nødvendig at enkelte innehar høgere formalkompetanse i samiske språk.
Ođđa juolludaneavttut váldojuvvojit atnui áigodagas 2012-14.	Høgere utdanningstilbud i samisk er med på å øke samiske språks status både hos samer og i storsamfunnet.
Govus 3.4 Guovttegielatvuođadoarjagat gielddaide 2007-2013	En rekke studier har vist at å ta tilbake språket er en viktig del av selvbestemmelsen for urfolk og minoriteter.
Gielda Unjárga 2 850 2 863 2 863 2 863 3 021 3 021 3 021 Deatnu 5 069 5 082 5 082 5 082 5 082 5 082 5 082 Porsáŋgu 5 299 5 313 5 313 5 313 5 313 5 313 5 313 Kárášjohka 7 307 7 320 7 320 7 320 7 320 7 320 7 320 Guovdageaidnu 7 541 7 554 7 544 7 544 7 544 7 544 7 544 Gáivuotna 3 463 3 476 3 476 3 476 3 476 3 476 3 476 Divtasvuodna 3 008 3 021 3 021 3 021 3 021 3 021 3 021 Snoase 3 021 3 021 3 021 3 021 3 021 3 021 Loabát 3 021 3 021 3 021 3 021 Raavrhvijhke 2 500 Oktiibuot 34 537 37 650 37 650 40 671 40 829 40 829 43 329	I samfunnet er det en stadig økende etterspørsel etter kandidater med høg samiskspråklig kompetanse, både innenfor utdanning, i byråkratiet, som språkarbeidere og i medier, for å nevne enkelte institusjoner. Høgere utdanningstilbud i samisk er også avgjørende for at samisk skal kunne brukes som forskningsspråk.
Gáldut: Sámedikki bušeahtat 2007-2013	4.4 Ansvarsfordeling for samisk i høyere utdanning
Govus 3.4 čájeha ahte guovttegielatvuođadoarjja gielddaide oppalaččat lassána 25,5 proseanttain áigodagas 2007-13.	Samisk høgskole er i en helt spesiell posisjon ved at den har samisk som både undervisnings-, forsknings- og administrasjonsspråk og også har et overordna Begge institusjonene har vært eller er involvert i sørsamisk høgere utdanning, som det framkommer seinere i artikkelen.
Seammá áigodagas viiddiduvvo Sámegiela hálddašanguovllu golmmain gielddain. Snoase 2008:s, Loabát 2010:s ja Raavrhvijhke 2013:s.	Med kurs menes her emner og studier ved en høgere utdanningsinstitusjon som gir studiepoeng, og ikke det mer generelle begrepet kurs som omfatter alle slags former for kompetanseheving.
Doarjja ovttaskas gielddaide lassána 13 000 ruvnnuin 2007:s gitta 2008 rádjái.	På denne tida het det vekttall, ett vekttall tilsvarer tre studiepoeng.
Govus 3.5 Guovttegielatvuođadoarjagat fylkkagielddaide 2007-2013	75 ansvar for all samisk høgere utdanning i Norge.
Fylkkagielda Finnmárku 1 411 1 400 1 400 1 400 1 400 1 400 1 400 Tromsa 1 201 1 200 1 200 1 200 1 200 1 200 1 200 Norlánda 1 201 1 300 1 300 1 300 1 300 1 300 1 300 DavviTrøndelága	Sammen med universitetet i Tromsø står skolen for den største studiepoengproduksjonen i samisk, og det er i hovedsak i nordsamisk.
Govus 3.5 čájeha ahte guovttegielatvuođadoarjja fylkkagielddaide lassána 1,223 miljovnna ruvnnuin dahjege 47,2 proseanttain áigodagas 2005-07.	Høgskolen i Nord-Trøndelag (som på det aktuelle tidspunktet het Levanger lærerhøgskole) fikk det formelle ansvaret for sørsamisk høgere utdanning i 1986.
Measta olles lassáneapmi boahtá das ahte Norlándda fylkkagielda oažžu 1,201 miljovnna ruvnnu 2007:s.	Universitetet i Nordland (som på det aktuelle tidspunktet het Høgskolen i Bodø) ble av Utdannings- og forskningsdepartementet tildelt ansvaret for lulesamisk høgere utdanning i 1989.
Dát dáhpáhuvvá go Norlándda fylkkagielda oažžu geatnegasvuođaid sámelága giellanjuolggadusaid hárrái dan sivas ahte Divtasvuona suohkan šaddá oassin Sámegiela hálddašanguovllus	Som jeg har vist ovenfor, var det imidlertid høgere språkstudier i Nordland og Nord-Trøndelag også før de nevnte institusjonene fikk det formelle ansvaret fra departementet.
Govus 3.5 čájeha maid ahte guovttegielatvuođadoarjja fylkkagielddaide lassána 1,287 miljovnna ruvnnuin dahjege 33,8 proseanttain áigodagas 2007-13.	I noen tilfeller har kursene blitt utvikla i samarbeid mellom flere høgere utdanningsinstitusjoner, for eksempel tilbys sørsamisk 3 som et samarbeid mellom Høgskolen i Nord-Trøndelag og Universitetet i Tromsø.
Olles lassáneapmi boahtá jagi 2008.	Sametingets voksenopplæringsprogram i samisk har gitt resultat.
Dat dáhpáhuvvá dallego Davvi-Trøndelága fylkkagielda oažžu geatnegasvuođaid sámelága giellanjuolggadusaid hárrái dan sivas ahte Snoase tjielte (gielda) šaddá oassin Sámegiela hálddašanguovllus	Samisk høgskole tilbyr i 2012–2013 kurs gjennom voksenopplæringsprogrammet i flere samiske språk.
Muđui lea guovttegielatdoarjja ovttaskas fylkkagielddaide leamaš seammá áigodagas 2007-12 earret muhtin uhca geahpideapmi golmma davimus fylkkas 2007 ja 2008 gaskkas.	I sørsamisk tilbys kursene i samarbeid med Aajege – sørsamisk språk- og kompetansesenter i Røros.
67 Govus 3.6 Guovttegielatvuođadoarjagat gielddaide 2005-2012 indeaksaregulerejuvvon	4.5 Studiepoengproduksjon i sørsamisk
2005-12 regulerejuvvon 2005-12 Submi Unjárga 2 864 3 021 3 270 - Deatnu 4 957 5 082 5 659 - Porsáŋgu 5 225 5 313 5 965 - Kárášjohka 7 141 7 320 8 152 - Guovdageaidnu 7 601 7 544 8 677 -1 133 Gáivuotna 3 472 3 476 3 964 - Oktiibuot 31 260 31 756 35 687 -3 931	Som nevnt i innledningen har Høgskolen i Nord-Trøndelag ansvaret for sørsamisk i høgere utdanning, men det tilbys også kurs i samarbeid med Universitetet i Tromsø, og Samisk høgskole tilbyr kurs i samarbeid med Aajege.
Gáldut: Sámedikki bušeahtat 2005; 2012; SSB 2013	Tabell 4.1 Studiepoengproduksjon ved Høgskolen i Nord-Trøndelag
Govus 3.6 čájeha guovttegielatvuođadoarjaga maid dat guhtta gieldda mat ledje álggoálggus fárus Sámegiela hálddašanguovllus, leat ožžon jagiin 2005 ja 2012.	Sørsamisk 3 er et kurs på 2000-nivå som kvalifiserer for opptak til master.
2013). Árvvoštallan čájeha ahte dát guhtta gieldda duođalaččat ožžot 3,9 miljovnna ruvnnu uhcit guovttegielatvuođadoarjjan 2012:s go 2005:s.	Studiepoengene for dette kurset tilfaller Universitetet i Tromsø.
Buot gielddat fidnejit duođalaččat uhcit doarjaga.	Et fulltidsstudium over ett år tilsvarer 60 studiepoeng.
3.2.5 Árvvoštallamat	Sørsamisk 1 Sørsamisk begynneropplæring Sørsamisk 2 Sørsamisk litteratur og kultur Sørsamisk språkkunnskap Med joik som utgangspunkt Totalt
Finnut dutkanlágádus lea árvvoštallan Sámedikki ulbmiliid doarjjaortnegiin nu mo bođii ovdan juolludanreivviin gielddaide ja fylkkagielddaide áigodagas 2003-07.	Den totale studiepoengproduksjonen i sørsamisk viser her en prosentvis svært klar framgang, 418 prosent på fem år !
Ulbmilin lea leamaš seailluhit, nannet ja ovddidit sámegiela geavaheami almmolaš hálddašeamis.	Samtidig var det en sped begynnelse med bare 102 studiepoeng totalt i 2008.
Lea maid doarjjaortnega ulbmil sihkkarastit ovttaskasolbmuid vuoigatvuođaid sámelága giellanjuolggadusaid hárrái.	Deretter øker antall avlagte studiepoeng sterkt i 2009 og øker litt for 2010.
Maŋimuš jagi go Finnut árvvoštalai ortnega lei jagi 2007.	I 2011 får vi en nedgang før 2012 blir et rekordår med hele 426 studiepoeng.
Sámedikki ulbmil guovttegielatvuođadoarjagiin lea geavatlaččat ovdánan dihto guvlui nu ahte ulbmil lea stuorát go dušše deavdit gáibádusaid guovttegielat hálddašeapmái ja ollašuhttit sámelága giellanjuolggadusaid.	Noe av forklaringa på den klare framgangen i studiepoengproduksjonen i sørsamisk språk er at det har blitt en økende bevissthet og interesse for sørsamisk høgere utdanning.
Raporttat vuostáiváldiin ja sin gulahallamat Sámedikkiin čájehit moanaid ovdamearkkaiguin ahte háliida geavahit ruhtadoarjaga nannet sámegiela ja – kultuvrra oppalaš dásis.	En annen forklaring er at det er et økende studietilbud i sørsamisk.
Gielddat ja fylkkagielddat leatge geavahan doarjaga olu doaibmabijuide mat eai leat vealtameahttumit čatnasan sámelága giellanjuolggadusaide, muhto daid sáhttá baicce gohčodit kultuvrralaš doaibmabidjun ja identitehtahuksejeaddji ja doaladumi ráhkadeaddji doaibmabidjun. (Kleven et al. 2009: 46-47.)	Tidligere studerte mange sørsamisk på svensk side, men nå har man mer å velge i ved norske læresteder.
Finnut raporttas ii báze eahpádus das ahte ollu čađahuvvon doaibmabijut leat leamaš fárus ovddidit sámegiela.	I 2012 ble det avlagt eksamener i fem ulike sørsamiske fag, mens det i 2008 bare ble avlagt eksamen i ett kurs.
Ollu doaibmabijut leat maiddái ovddidan ja dahkan sámekultuvrra oainnusin.	Det ser derfor ut til at et større mangfold i studieporteføljen øker interessen for å studere samisk.
Guovttegielatvuođadoarjaga haga livčče mearkkašahtti uhcit doaibmabijut čađahuvvon.	Tabellen viser også at det er varierende kontinuitet i kurstilbud.
Muhtin gielddat leat vástidan ahte eai livčče álggage geavahan ruđa sámegiela doaimmaide jos eai livčče fidnen guovttegielatvuođa doarjaga. (Kleven et al. 2009: 47-48.)	Mens det har vært produsert studiepoeng i sørsamisk 2 i tre av fem år, har det bare vært avlagt eksamen i sørsamisk 1 ved ett tilfelle.
Dás galgá atnit muittus ahte lea vuostáiváldiid iežaset árvvoštallan muhtin doarjagis maid sii ožžot.	Noe overraskende er det at det bare er produsert totalt 90 studiepoeng i sørsamisk begynneropplæring.
Lea almmatge miellagiddevaš fuopmášit ahte sii atnet oasseulbmila ollašuhttima leat stuorisin.	Dette kurset krever ikke forkunnskaper i samisk språk på samme måte som sørsamisk 1 og sørsamisk 2.
Finnut cealká dattetge loahppaboađusin ahte dušše Kárášjoga gielda, Guovdageainnu suohkan ja Tromssa fylkkagielda ollašuhttet sámelága giellanjuolggadusaid gáibádusaid ollásit (Kleven et al. 2009: 48).	Fra andre steder har man observert en betydelig interesse for samiskkurs for nybegynnere, ikke minst ved Universitetet i Tromsø med bachelor og master i samisk som fremmedspråk.
Datge ii leat leamaš vejolaš dán artihkkala rámmaid siskkobealde.	Trolig vil en noe større kontinuitet kunne sikre større studentkull for sørsamisk.
2007 ovddas leat buktojuvvon rehketdoalut, muhto dáid rehketdoaluid kvalitehta lei nu máŋggalágan ahte ii lean vejolaš dallege árvvoštallat masa ruhta lei geavahuvvon.	Samtidig tilsier både få lærekrefter og et begrenset rekrutteringsgrunnlag at det neppe vil være hensiktsmessig å tilby alle kurs hvert år, selv om det hadde vært praktisk mulig.
Dušše Porsáŋggu gielda lei buktán čielga rehketdoalu mii maiddái čájehii masa sii ledje geavahan guovttegielatvuođadoarjaga. (Kleven et al.	426 studiepoeng i toppåret 2012 tilsvarer 7,1 ekvivalenter eller studentenheter, slik at det fortsatt er relativt få studenter det er snakk om.
2009: 51.) Finnut buktá iežas raporttas viehka olu ávžžuhusaid das mo sáhttá juogadit guovttegielatvuođadoarjaga ja mo sáhttá buoridit raporttaid oktan rehketdoaluiguin.	Uansett er det positivt at studiepoengproduksjonen i sørsamisk øker.
Sámediggi leage váldán vuhtii daid ávžžuhusain go mearridii ođđa juolludaneavttuide guovttegielatvuođadoarjaga juolludeapmái (Sámedikki ášši 011/11).	Hvis dette er en tendens som vedvarer, vil det ha stor betydning for språklig kompetanseoppbygging i sørsamisk.
3.3 Giellaguovddážat	Tabell 4.2 Studiepoengproduksjon ved Samisk høgskole Duodji og sørsamisk språkteori
Sámi giella- ja kulturguovddáš Porsáŋggus ásahuvvui vuosttas sámi giellaguovddážin 1994 (Nygaard et al.	Tabellen viser et kurs det har vært avlagt studiepoeng i ved en anledning.
2012: 4). Dasto čuovui Gáivuona suohkan seammá jagi go ásahii Sámi giellaguovddáža.	Samisk høgskole har et allsamisk perspektiv og slik sett et ansvar for alle samiske språk i hele Sápmi.
Giellaguovddážat Várdobáiki sámi guovddáš Evenášši suohkanis ja Árran julevsáme guovdásj Divtasvuona suohkanis ásahuvvojedje 1999:s.	Som vi så i tabell 1.1, har Høgskolen i Nord-Trøndelag hoveddelen av sørsamiske språkstudenter, i og med at de har et særskilt ansvar for sørsamisk.
Eará giellaguovddážat namahuvvojit vuolábealde.	Tabell 4.3 Studiepoengproduksjon i sørsamisk totalt
2012: 4; Sámedikki bušeahtta 2013: Kapihtal 4.4.1.)	Høgskolen i Nord-Trøndelag Samisk høgskole Totalt
Álgojagiin Sámi giellaráđđi juolludii prošeaktadoarjaga giellaguovddážiidda maidda guovddážat ohce jahkásaččat (Nygaard et al. 2012: 5).	Når vi her ser på sørsamisk studiepoengproduksjon totalt, bidrar produksjonen ved Samisk høgskole i 2010 til at den totale studiepoengproduksjonen i sørsamisk i 2010 ligger nær toppåret i 2012.
Dasto Sámediggi ásahii njuolga vuođđodoarjaga daid sámi giellaguovddážiidda mat dalle ledje ásahuvvon Porsáŋgui, Gáivutnii, Divtasvudnii ja Evenáššái.	I og med at Samisk høgskole kun produserte studiepoeng i sørsamisk dette ene året, er det vanskelig å trekke slutninger omkring temaet, men det er likevel nærliggende å anta at hvis flere institusjoner tilbyr kurs i samiske språk, vil den totale studiepoengproduksjonen i samisk øke.
2002 rájes addojuvvui maid doarjja giellaguovddážii mii lei Unjárggas.	Årsakene til dette kan være mange.
Doarjjasubmi sihke 2001:s ja 2002:s lei guhtege giellaguovddážii 400 000 ruvnnu.	Nærhet til lærestedet vet vi har en effekt når det gjelder søkningen til ulike kurs, også samisk.
Doarjjaortnega ulbmil lei ráhkadit čielgasut dili guovddážiid boahtte áiggi doaimmaid várás ja sihkkarastit dárbbašlaš doaimmaid.	I tillegg kan flere tilbydere bidra til et kompletterende samisk studietilbud ved at de har ulik vinkling og faglig tilnærming til kursene.
Giellaguovddážat galget ieža fuolahit ruhtadoarjaga iežaset eará doaimmaide.	Universitetet i Nordland har ansvar for lulesamisk høgere utdanning i Norge.
(Gieldda- ja regionáladepartemeanta 2002: 20.)	Kursene tilbys i stor grad som fleksible forelesninger med studiesamlinger ved Árran lulesamisk senter på Drag og ved campus i Bodø.
3.3.2 Juolludeami giellaguovddážiidda	Tabell 4.4 Studiepoengproduksjon i lulesamisk
Sámediggi juolludii 2013:s oktiibuot 10,826 miljovnna ruvnnu doaibmadoarjjan 13 giellaguovddážii.	Lulesamisk 1 Lulesamisk 2 Bachelor i lulesamisk Totalt
Govus 3.7 Juolludeami sámi giellaguovddážiidda áigodagas 2001-2013	Også i lulesamisk ser vi en positiv framgang i studiepoengproduksjonen.
Giellaguovddážiid mearri Doarjja juohke giellaguovddážii Oktiibuot 1 600 2400 3 600 4 176 5 200 5 670 10 826	I 2008 ble det ikke produsert et eneste studiepoeng i lulesamisk. I 2009 kom man i gang med 138 studiepoeng.
Gáldut: Gieldda ja regionáladepartemeanta 2002; Sámedikki bušeahtat, Nygaard et al.	Vi ser at for 2010 var det lulesamisk 1 som hadde en betydelig produksjon, 288 studiepoeng, mens lulesamisk 2 hadde en nesten like stor produksjon året etter.
2012: 7	Dette kan tyde på at
Govus 3.7 čájeha ahte juolludeapmi giellaguovddážiidda lea leamaš relatiiva stuorra lassáneapmi 1,6 miljovnna ruvnnu 2001:s gitta 10,826 miljovnna ruvdnui 2013:s.	78 det har vært samla opp en relativt stor gruppe studenter som har fulgt disse to kursene og så starta på bachelor i lulesamisk da det studietilbudet ble oppretta.
Ferte geahččat ášši dan oktavuođas ahte giellaguovddážiid lohku lea lassánan mearkkašan veara njealjis gitta golmmanuppelohkái dán áigodagas.	På den ene siden kan man frykte at lulesamisk dermed har brukt mye av potensialet, ved at det vil være få nye studenter å rekruttere når denne gruppa er ferdig med bachelor.
Vuođđodoarjagis ovttaskas giellaguovddážiidda ii leat leamaš ná dramáhtalaš lassáneapmi, muhto datge lea lassánan 400 000 ruvnnus gitta 602 000 ruvdnui áigodagas 2001-2013.	At det ikke har vært studiepoengproduksjon i lulesamisk 1 og lulesamisk 2 i 2012, betyr imidlertid ikke at ingen studenter har vært interessert i disse kursene, men at de ikke ble tilbudt dette året.
Lassáneapmi lea 50,5 proseantta jos ii váldde vuhtii dábálaš bálká- ja haddelassáneamis. Go váldá vuhtii konsumahaddeindeavssas lea lassáneapmi 23,3 proseantta (SSB.	Når kurs avvikles med jevne mellomrom i stedet for årlig, kan man ikke alltid si noe sikkert om etterspørselen øker eller minker.
2013). 2013:s lea maid várrejuvvon golbma miljovnna ruvnnu ovddidanprošeavttaide mas dušše giellaguovddážat sáhttet ohcat doarjaga. (Sámedikki bušeahtta 2013.)	Men med hele 21 studenter på bachelorprogrammet i lulesamisk ved Universitetet i Nordland kan man vente stor studiepoengproduksjon i lulesamisk i flere år framover.
3.3.3 Giellaguovddážiid doaimmat	4.7 Studiepoengproduksjon i nordsamisk
Árvvoštallan čájeha ahte buot giellaguovddážiin leat giellakurssat iežaset doaimma vuođđun.	Ved Samisk høgskole er praktisk talt alle kurs på samisk.
Dasa lassin máŋggat giellaguovddážat dahket iešguđetlágan dokumentašuvdnabargguid ja almmuhit sámegielat materiálaid.	I denne tabellen er det kun valgt ut kurs i samisk språk og ikke kurs på samisk eller kurs med samisk innhold.
Giellaguovddážat ráhkadit sámegielat giellašiljuid mánáide ja nuoraide, dat oahpahit sámegiela ollesolbmuide ja čađahit doaladumiide váikkuheaddji bargguid.	Når det gjelder kurstilbud på samisk, er Samisk høgskole i ei særstilling ved at de tilbyr nesten 100 kurs på samisk.
Nubbi oassi leages iešguđetlágan álgokurssat olbmuide geat eai máhte sámegiela.	Dette utgjør omtrent tre firedeler av alle kurs som tilbys på samisk ved høgere læresteder i Norge.
Muhtin giellaguovddážiin lea maid gáiddusoahpahus vuođđo- ja joatkkaskuvllaid oahppiide dehálaš komponeantan iežaset bargguin.	Tabell 4.5 Studiepoengproduksjon ved Samisk høgskole
Kursaoassálastiin galgá leat lohkangelbbolašvuohta ja almmuhit iežaset studeantan Sámi allaskuvlii ja ožžot eksámena maŋŋá oahppočuoggáid.	Tabell 4.5 viser at Samisk høgskole er den institusjonen som har produsert flest studiepoeng i samisk språk i perioden, med totalt 4752.
Nygård et al. 2012.)	I og med at Samisk
Giellaguovddážat leat stuorámus joavku mii ohcá doarjagiid Sámedikkis giellaprošeavttaide.	Ved Samisk høgskole gjennomføres som nevnt stort sett alle kurs på samisk.
Lea veara fuopmášit ahte raportta mielde mas Norut árvvoštallá Sámedikki ohcanvuđot doarjagiid sámegielaide (Josefsen et al.	På lærerutdanningene har de også egne emner i samisk.
2013: 56), geavahit giellaguovddážat menddo olu áiggi čállit ohcamušaid ja raporttaid ja hálddašeapmái eará doaimmaid ektui.	Disse er ikke medregnet her.
(Sámedikki bušeahtta 2013: geahča maid govvosa 3.7 bajábealde).	Langs lange spor – om samisk forskning og høyere utdanning (Butenschøn-utvalgets rapport 2012).
3.4 Sámedikki ohcanvuđot doarjagat sámegielaide	Nordsamisk semesteremne Nordsamisk innføringskurs 1 Nordsamisk morfologi og syntaks Samisk språk og litteratur 1 Samisk språk og samisk litteratur 2 Samisk språk og samisk litteratur 3 Bachelor i samisk språk og litteratur Samisk i praktisk læringssituasjon, innføringsstudium del 1 Samisk i praktisk læringssituasjon, innføringsstudium, del 2 Totalt
Sámedikkis lea iežas doaibmanáigodagas leamaš iešguđetlágan ohcanvuđot doarjjaortnegat main máŋggalágan doaibmit leat sáhttán ohcat doarjaga giellaprošeavttaide sihke Sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde ja olggobealde (Josefsen et al.	79 høgskole også har flest studietilbud, ser vi en klar sammenheng mellom studietilbud og studiepoengproduksjon ved at jo flere studietilbud et lærested tilbyr i samisk, jo større blir studiepoengproduksjonen.
2013: 8). Doarjjaortnega vuođuštus Sámegiela hálddašanguovllu olggobealde lei 1990-logus ja 2000-logu álggus njeallje iešguđetlágan giellaplána maid Sámediggi lei dohkkehan.	Innføringskurs i samisk har ikke like stor andel av studiepoengproduksjonen ved Samisk høgskole som ved andre læresteder, fordi en større andel av studentene her er morsmålbrukere i samisk.
Dasa lassin sáhtte gielddat Sámegiela hálddašanguovllus ohcat prošeaktadoarjaga doarjjaortnegis guovttegielatvuohta gielddain ja fylkkagielddain.	Tabellen viser også at 2009 var toppåret for studiepoengproduksjonen ved Samisk høgskole i denne perioden, og at tallene har gått opp og ned i perioden.
2003 rájes rahppojuvvui vejolašvuohta eará doaibmiide ohcat doarjaga prošeavttaide Sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde.	Dette skiller seg fra de andre lærestedene som tilbyr kurs i samisk på høgere nivå, ved at de har hatt økning stort sett hele tida.
(Sámedikki jahkedieđáhus 2004. Kapihtal 2.5.7 gielddat).	Det kan være ulike årsaker til denne forskjellen.
Sámedikki lea maid várren ruđa giellaprošeavttaide Sámeálbmot foandda dietnasis 2007 maŋŋá.	I andre artikler ses det på elevtallet som har samisk i grunnskolen og i videregående opplæring.
Stuorradiggi ásahii Sámeálbmoga foandda geassemánus kollektiivvalaš buhtadussan sámi álbmogii ovddeš áiggi dáruiduhttinpolitihka dihte.	Her kan man se at i byer og større tettsteder velger elever i større grad samisk nå, mens elevtallet ikke har økt i tradisjonelle samiske områder.
Sámediggi mearridii geavahišgoahtit ruđa 2007, ja okta golmma áŋgiruššansuorggis lea giellaprográmmat maid ulbmil lea “ eanet aktiiva giellageavaheaddjit ”.	Det kan tyde på at elevtallet i samisk til en viss grad har maksimalisert potensialet i samiske områder, men at det har vært et ubenyttet potensial i byer.
Sámi giellaráđđi hálddašii Sámedikki prošeaktadoarjjaortnegiid sámegielaide 2002 rádjái. Áigodagas 2002-11 lei Sámedikki juolludanstivrras hálddašanovddasvástádus buot ohcanvuđot doarjagiin.	Når den totale studiepoengproduksjonen i samisk øker, medfører det likevel at det samiske samfunnet er vinneren, uavhengig av ved hvilken institusjon studiepoengene produseres.
Ođđajagimánu 1. beaivvi rájes 2011 heaittihuvvui juolludanstivra ja Sámediggeráđđi válddii badjelasas hálddašit buot Sámedikki doarjjaruđaid oktan ohcanvuđot doarjagiin giellaprošeavttaide. (Josefsen et al. 2013: 8.)	Det er en styrke for samiske samfunn og for samiske studenter at de kan velge å studere samisk ved flere institusjoner, og det må også antas å være en kvalitativ styrke at flere institusjoner tilbyr kurs i samisk.
3.4.2 Ohcanvuđot gielladoarjagiid juolludeamit	Tabell 4.6 Studiepoengproduksjon ved Universitetet i Tromsø
Ii leat vuoruhuvvon háhkat dieđuid juolludemiin giellaprošeavttaide ovdal jagi 2001 dannego dasa gáibiduvvon olu bargu.	2009 2010 2011 2012 Samisk som fremmedspråk, innføringskurs I 420 160 Nordsamisk som fremmedspråk, Praktisk nordsamisk II
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Hálddašanguovllu siskkobealde 1600 2000 1160 1160 1360 1360 2200 2450 3450	Nordsamisk som fremmedspråk, grammatikk I Nordsamisk som fremmedspråk, grammatikk II 20 160 Nordsamisk som fremmedspråk, grammatikk III Samisk språkvitenskap, samisk språkhistorie og komparativ dialektologi Samisk språkvitenskap, språkstrukturen i nordsamisk II
7610 5910 Hálddašanguovllu olggobealde 2450 2450 2550 2330 2850 2850 3810 4160 4160	Samisk språkvitenskap, introduksjon til samisk lingvistikk Samisk språkvitenskap, språk i samfunnet og tospråklighet Samisk språkvitenskap, fordypning i samisk syntaks
Ruhta Sámeálbmot foandda haga 4050 4450 3710 3490 4210 4210 6010 6610 7610 7610 5910	Samisk språkvitenskap, teori og metode Samisk språkvitenskap, morfosyntaks og syntaks Samisk språkvitenskap, skrivekurs Spesialemne i samisk språkvitenskap Samisk litteraturvitenskap, nordsamisk urfolkslitteratur
Oktiibuot: 4050 4450 3710 3490 4210 6210 10010 8110 8810 8810 7610	Samisk litteraturkunnskap, eldre samisk diktning i et kulturhistorisk perspektiv
Gáldut: Sámedikki jahkedieđáhus 2004; Josefsen et al.	Samisk litteraturvitenskap, moderne samisk diktning
Govus 3.8 čájeha juolludemiid giellaprošeavttaide Sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde ja olggobealde ja dietnasat Sámeálbmoga foanddas mat leat geavahuvvon giellaprošeavttaide. Sáhttá namuhit ahte jagi 2001 ja 2002 Sámediggi juolludii 2,406 ja 2,450 miljovnna ruvnnu giellaprošeavttaide Sámegiela hálddašanguovllu olggobealde.	Samisk litteraturvitenskap, moderne prosa Spesialemne i samisk litteraturvitenskap Moderne samisk lyrikk Samisk teksttolkningshistorie og urfolkskritikk Samiske språkpraksiser Nordsamisk som fremmedspråk, nordsamisk litteratur / kulturkunnskap Mastergradsoppgave i samisk språk Totalt 320 745 900 1085
73 saji dihte leat jagi 2001 ja 2002 supmit guđđojuvvon namutkeahttá govvosis 3.8. Ođđa njuolggadusat leat váldojuvvon atnui 2012 rájes ohcanvuđot gielladoarjagiid gieđahallamis, iige earut šat bušeahtas prošeavttaid gaskkas mat leat Sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde ja olggobealde.	Som vi ser av tabellen, står Universitetet i Tromsø for den største studiepoengproduksjonen i samisk siste år, og institusjonen har også veldig mange ulike kurs å tilby.
Iige leat šat sierra poasta mas dietnasat Sámeálbmoga foanddas leat namuhuvvon, muhto Sámedikki bušeahtain lea mearkkašumiin fuopmášahttán ahte geavahuvvo 1,2 miljovnna ruvnnu jagi 2012 ja 1,7 miljovnna ruvnnu jagi 2013 Sámeálbmot foandda dietnasis giellaprošeavttaide. (Sámedikki bušeahtta 2012; 2013).	Universitetet i Tromsø har økning i studiepoengproduksjonen hvert år.
Lassáneapmi lea 3,56 miljovnna ruvnnu dahje 87,9 proseantta.	Fra 2009 til 2010 mer enn dobler de studiepoengproduksjonen.
Go váldá vuhtii dábálaš bálká- ja haddelassáneamis lea lassáneapmi 60,4 proseantta (SSB. 2013).	Økninga avtar noe etter det, men det er hele tida ei økning i produksjonen.
Dalle geavahuvvo njeallje miljovnna ruvnnu Sámeálbmoga foandda dietnasis ja submi sámi giellaprošeavttaide lea oktiibuot 10,01 miljovnna ruvnnu.	Hvis vi ser nærmere på hvilke kurs i samisk det avlegges flest studiepoeng i ved Universitetet i Tromsø, er nordsamisk som fremmedspråk klart størst.
Viđajagi áigodagas 2008-13 Sámediggi geavaha badjelaš 40 miljovnna ruvnnu ohcanvuđot giellaprošeavttaide.	De ulike kursene i nordsamisk som fremmedspråk står for over halvparten av den totale studiepoengproduksjonen de tre siste årene.
Dan 40 miljovnnas bohtet 11,6 miljovnna Sámeálbmot foandda dietnasis.	Denne produksjonen øker også for hvert år fra 2010 til 2012.
Jos dienas Sámeálbmot foanddas dollojuvvo olggobealde árvvoštallamiin áigodagas 2008-11, de lassánit liikká juolludeamit sámi giellaprošeavttaide sihke Sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde ja olggobealde.	Gjennom hele 2000-tallet har det vært ei bevisst strategisk satsing ved Universitetet i Tromsø på samisk begynneropplæring.
Geahpideapmi lea 22,3 proseantta ja duođalaš geahpideapmi lea 24,3 proseantta go váldá vuhtii dábálaš bálká- ja haddelassáneami (SSB. 2013).	Og nå starter UiT et nytt masterfag på lærerutdanningen som skal utdanne flere lærere til elever som ønsker samisk som andrespråk.
Juolludemiid juohkáseapmi prošeavttaide Sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde ja olggobealde čájeha ahte juolluduvvui eanet ruhta prošeavttaide Sámegiela hálddašanguovllu olggobealde go siskkobealde.	Tabellen viser en betydelig interesse for å lære samisk blant dem som ikke har samisk som morsmål og blant ikke-samer.
2011 rájes eai leat logut mat čájehivčče dákkár juohkáseami.	Det må kunne sies å være positivt, og det bidrar til å bygge tverrkulturell forståelse, et poeng som ble påpekt av FNs spesialutsending for urfolks rettigheter, James Anaya, i diskusjonen i etterkant av hans framlegging av FN-rapporten om samenes situasjon i Norden.
Jagi 2011 bušeahtas lahkonit dán guovtti ortnega bušeahttasturrodagat nubbi nuppi.	Det finnes flere eksempler fra andre minoritetsspråkområder på at det har hatt en positiv effekt for språket at andre også lærer og bruker det.
Sámediggi čilge sivvan dasa leat ahte Sámegiela hálddašanguovlu lea viiddiduvvon ođđa gielddaiguin ja Sámediggi lea ožžon eanet ohcamušaid Sámegiela hálddašanguovllus (Josefsen et al. 2013:9; Sámedikki bušeahtta 2011).	For at samisk skal kunne brukes på høgere nivå, er det viktig at det ikke bare avlegges studiepoeng i samisk som fremmedspråk, men at også morsmålbrukere tar høgere utdanning i samisk.
Jagi 2012 lei bušehttii bidjan seammá ollu ruđa go 2011 oktiibuot 8,81 miljovnna ruvnnu. Dán supmis leat maid dietnasat Sámeálbmot foanddas.	Hvis vi ser bort fra samisk som fremmedspråk, får man denne tabellen for nordsamisk studiepoengproduksjon ved Universitetet i Tromsø:
74 miljovnna ruvdnui oktan Sámeálbmot foandda dietnasiin. Geahpideapmi lea 13,6 proseantta.	Tabell 4.7 Studiepoengproduksjon eksklusiv begynnerkurs ved Universitetet i Tromsø
Giellaprošeavttaid njuolggadusat main bohtet ovdan makkár giellaprošeavttaide lea vejolaš ohcat doarjaga, leat moanaid háviid nuppástuvvon.	Tabell 4.7 viser at det er ei jevn stigning i avlagte studiepoeng i samiskspråklige kurs som ikke kan defineres som fremmedspråk / begynneropplæring.
2013:s sáhttá ohcat doarjaga: giellakurssaide ollesolbmuide, giellakurssaide maid ásahusat dahje organisašuvnnat ovttasráđiid lágidit rastá riikarájáid, giellašiljuide mat nannejit njálmmálaš giellafievrrideami buolvvaid gaskkas, giellaleairraide mánáide ja nuoraide, tearbmaprošeavttaide, báikenammaprošeavttaide ja prošeavttaide main ovddidit, jorgalit dahje heivehit applikašuvnnaid sámegillii.	Det betyr at interessen for å ta høgere utdanning i samisk øker omtrent like mye for morsmålbrukere som for andre, og viser at UiT har en sentral posisjon når det gjelder å sikre samisk språkutdanning i Norge og Norden.
(Josefsen et al. 2013:6.)	Avlagte studiepoeng eksklusiv samisk som fremmedspråk
70 proseantta ohcciin ožžoge doarjaga.	Tabell 4.8 Studiepoengproduksjon i nordsamisk totalt:
Stuorámus oassi čađahuvvon giellaprošeavttain lea davvisámegiela várás.	Samisk høgskole Universitetet i Tromsø Totalt
238 juolludeamis manne 173 davvisámegielat prošeavttaide, 49 máttasámegielat prošeavttaide, 15 julevsámegielat prošeavttaide ja okta biŧamsámegielat prošektii.	Som vi ser av tabell 4.8, har det vært en markant økning i studiepoengproduksjonen i nordsamisk fra 2008 til 2011, mens det er en nedgang for 2012.
Ii mihkkege geavahuvvon nuortasámegielat prošeavttaide. Vaikko ollu juolludeamit leat davvisámegielat prošeavttaide, de ii sáhte dadjat ahte davvisámegiella lea leamš vuoruhuvvon.	Slik Jon Todal har vist i Samiske tall forteller 4, har det de siste årene vært en nedgang i elevtallet i samisk som andrespråk i grunnskolen, etter at det i en periode var en markant oppgang i det samme elevtallet.
Baicce nuppegežiid. Go guorahallá makkár prošeavttat eai ožžon doarjaga, de čájehuvvo ahte proseanttaid mielde ožžo eanet mátta- ja julevsámegiela prošeavttat doarjaga go davvisámegielat prošeavttat. (Josefsen et al. 2013: 15; 18).	Kanskje kan dette gi utslag videre i utdanningsløpet ved at det er færre som er motivert for høgere utdanning i samisk, eller at det er strømninger i samfunnet som påvirker samisk både i grunnskolen, i videregående opplæring og i høgere utdanning som gjør at elevtallene øker eller minker på alle nivåer samtidig ?
Stuorámus doaibmi gielladoarjjamárkanis lea giellaguovddážat. Dat ožžo viđajagi áigodagas 2007-11 doarjaga 107 giellaprošektii. Gielddat bohtet nubbin 39 prošeavttain.	Vi vet at språkfag generelt har hatt en alvorlig nedgang i flere år både innenfor videregående opplæring og innen høgere utdanning der flere språkretninger har vært lagt ned de siste årene.
Vuođđoskuvllain ja skuvllaid astoáigedoaimmain leat leamaš 21 giellaprošeavtta ja mánáidgárddiin gávcci.	Dette viser at ungdom i mindre grad velger språk som studievalg.
Ii-almmolaš sámi ásahusat dego vuođđudusat ja oasussearvvit leat ožžon doarjaga 16 prošektii, ja sámi beroštumiidorganisašuvnnain leat leamaš 14 prošeavtta.	Også dette kan ha mange årsaker, men da regjeringa fjernet kravet om obligatorisk opplæring i andrespråk i videregående opplæring, ga de kanskje samtidig signaler om at språk ikke var veldig viktig ?
Norgga almmolaš ásahusat leat maid ožžon doarjaga 13 sámi giellaprošektii, ja logi ovttaskasolbmui lea juolluduvvon dákkár doarjja. Muđui leat lágádusat ožžon doarjaga guđa prošektii ja musea ovtta prošektii.	Likevel, hvis for eksempel spansk i mindre grad studeres ved norske læresteder, kan det være en ulempe for Norge, men spansk er fortsatt ikke et truet språk.
Ferte atnit mearkkašan veara ahte sámi organisašuvnnat ja ovttaskasolbmot leat ožžon doarjaga dušše 14 ja logi prošektii.	Hvis færre velger å studere samisk, kan det få store konsekvenser for samiske språk, som faktisk er truet.
75 giellaguovddážis lea doarvái gelbbolašvuohta čađahit daid.	Tabell 4.9 Total studiepoengproduksjon i samisk
Iešguđetge lágideaddjit leat ožžon doarjaga 238 prošektii maid doaimmat leat viehka viidát.	Tabell 4.9 viser økning i studiepoengproduksjonen i samisk fra 2008 til i dag.
26 juolludeami leat mannan oppalaš gielladoaimmaide.	2012 er toppåret, men 2010 har også en høg produksjon.
Árbevirolaš sámi doaimmain ja gelbbolašvuođaloktemis dego skuvlen ja oahpahus bargiide lea guđesge leamaš vihtta prošeavtta.	Det betyr at stadig flere studerer samisk, og stadig flere avlegger eksamen i samiskspråklige studier.
Golbma prošeavtta leat gokčán oahpaheaddjiid bálkká go oahpahusa lea leamaš sámegillii vuođđoskuvllas. Mátkkit ja oahppomátkkit leat leamaš guovtti prošeavttas.	Dette er svært positivt og har vært et uttalt ønske både fra Sametinget og fra statlige Jon Todal i Samiske tall forteller 4.
3.5 Sámedikki iežas giellabarggut	Sørsamisk Lulesamisk Nordsamisk Totalt
2013:s Sámediggi juolludii 3,5 miljovnna ruvnna daid ulbmiliidda.	83 myndigheter.
Mihttomearri lea ahte sámegiella geavahuvvo ja oidno buot servodatsurggiin. Strategiijat dan mihttomeari olaheamis lea gulahallama bokte báikkálaš, regionála ja guovddáš eiseválddiiguin ja eará aktevrraiguin háhkat buriid rámmaeavttuid sámegiela várás.	Ikke overraskende er studiepoengproduksjonen signifikant større for nordsamisk enn for lule- og sørsamisk, men sett i forhold til hvor mange språkbrukere de ulike samiske språkene har, er ikke studiepoengproduksjonen i lule- og sørsamisk mindre.
3.5.2 Juolludeamit sámegiela seailluheapmái ja ovddideapmái	Denne artikkelen har sett på studiepoengproduksjonen i samisk språk ved høgere utdanningsinstitusjoner i Norge.
Govus 3.9 čájeha ahte lea várrejuvvon 3,5 miljovnna ruvnnu sámegiela seailluheapmái ja ovddideapmái 2013.	Fire institusjoner tilbyr i dag slike kurs: Samisk høgskole, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Universitetet i Nordland og Universitetet i Tromsø.
Lea 1,4 miljovnna ruvdnosaš geahpideapmi 2012 ektui, muhto geavatlaččat lea 500 000 ruvdnosaš lassáneapmi 4,9 miljovnna ruvdnui danne go prošeakta “ Sámegiela giellakampánja ” lea sirdojuvvon poasttas “ Sámegiela seailluheapmi ja ovddideapmi ” vuollekapihttalii 4.3 Sámegiela geavaheapmi. (Sámedikki bušeahtta 2013.)	Som statistikken viser, har det vært økning i studiepoengproduksjonen i samisk, mens mange andre språkfag har lavere søkertall og lavere studiepoengproduksjon enn for fem år siden.
Govus 3.9 Juolludeamit sámegiela seailluheapmái ja ovddideapmái 2011	Slik sett må man kunne si at studiepoengproduksjonen i samisk bidrar til å oppnå høgere nivåer i Fishman sine stadier for språkbruk.
Bušeahttapoasta “ Sámegiela seailluheapmi ja ovddideapmi ” lei ođas 2012 bušeahtas ja danne lea váttis addit duođalaš gova Sámedikki barggus seailluhit ja ovddidit sámegiela ovttasbarggus eará doaibmiiguin dego Davviriikkalaš giellaovttasbarggus ja prošeavttaid bokte mat lea Sámedikki iežas hálddus. Dákkár doaibmabijut leat iešguđetge báikkiin ovddet jagiid bušeahtain. Easkka 2012:s leat prošeavttat Sámedikki iežas hálddus šaddan sierra poastan bušeahtas.	For å dekke et økende behov for høg kompetanse i samisk er det nødvendig å opprettholde studiepoengproduksjonen i alle samiske språk.
Davviriikkalaš sámi giellaovttasbargu lea dáhpáhuvvan Sámi giellalávdegottis 1997 rájes ovttasbargun Norgga, Ruoŧa ja Suoma Sámedikkiid gaskkas.	Butenschøn-utvalget påpeker at rekrutteringen til høgere utdanning i samisk starter allerede i barnehagen.
(Sámedikki jahkedieđáhus 1996: kapihtal 5.2.9), ja bušeahtaid ja jahkedieđáhusaid geahčadeamis dan áigodagas boahtá ovdan ahte Sámediggi lea geavahan ruđa miehta Sámi giellaovttasbargui dan áigodagas, muhto ii leat leamaš vejolaš addit oppalaš gova dan geavaheamis.	Det må altså jobbes med rekruttering til samiskspråklige tilbud både i barnehagen, grunnskolen, videregående opplæring og til universitet og høgskole.
Sámediggi lea maid dorjon eará prošeavttaid maid ieš dahje ovttas earáiguin lea čađahan. Ovdamearkan lea dorjon sámi oahpponeavvoguovddáža ásaheami 3,5 miljovnna ruvnnuin jagi 2011 bušeahttakapihttalis Sámi giella.	Det er viktig at ulike institusjoner har et hovedansvar for kurs i ulike samiske språk, men det bør ikke medføre at andre institusjoner ikke også skal kunne bidra til studiepoengproduksjon i faget.
Ruhta sirdojuvvui dalle poasttas 801 Erenoamáš prošeavttat mii lei geavahuvvon ovddet jagiid	Samarbeid mellom institusjonene er i denne sammenhengen viktig.
77 bušeahtain (Sámedikki bušeahtta 2011).	SAK 7-samarbeidet bør derfor styrkes ytterligere.
Hállansyntesa maid Sámediggi lea dorjon ovttain miljovnna ruvnnuin lea dihtorprográmma mii áđđestallá olbmo hállama.	Sjøl om studiepoengproduksjonen i alle tre samiske språk må sies å være god, er tallene sammenliknet med andre språk fortsatt relativt små.
Sámi hállansyntesa lea earret eará sámegiela divvunprográmma lasseveahkkeneavvu, ja maiddái čállinveahkki dysletihkariidda ja earáide geain leat stuorát dahje unnit čállin- ja hállanváttisvuođat.	Dette betyr at flere av kursene kan være i fare for å bli nedlagt fordi de ikke bidrar til inntjening for lærestedet.
Prošeakta álggahuvvui 2012:s ja galgá gárvvistuvvot 2013:s.	Fordi samiske språk er definert som definitivt truet og alvorlig truet av UNESCO, må disse ses i ei særstilling.
Sámi sátnedihtorbáŋku mii dorjojuvvo 500 000 ruvnnuin 2013:s lea ođđa neahttabálvalus, mas lea prošeaktanamma “ Risten 2 ”.	Praksis ved Universitetet i Tromsø bør derfor framstå som et eksempel til etterfølgelse for andre høyere utdanningsinstitusjoner som Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nord-Trøndelag.
Dat galgá leat sátne- ja tearbmareaidun olles sámi álbmogii ja eará geavaheddjiide dálá resurssaid vuođul. Ođđa fálaldaga ulbmilin lea ahte dáláš terminologiija lea álkit olahahtti buohkaide.	Til tross for lavere rekruttering og studiepoengproduksjon sammenlignet med andre fag, opprettholdes og satses det videre på de samiskspråklige studieretningene ved UiT.
Dasa lassin lea Sámediggi juolludan 500 000 ruvnnu terminologiija- ja báikenamatprošektii maid ieš čađaha. Prošektii fágabirrasat bovdejuvvojit ovttasbargui Sámedikkiin álggahit terminologiija- ja báikenammaprošeavttaid.	Statistikken påviser også at det er klar sammenheng mellom antall samiske kurs en institusjon tilbyr og den samlede studiepoengproduksjonen i samisk.
Ulbmil lea ahte dárbbašlaš terminologiija ovddiduvvo ja sámi báikenamat registrerejuvvojit. (Sámedikki bušeahtta 2013: 32-34.)	Derfor bør sentrale myndigheter og Sametinget vurdere incitamenter slik at institusjonene motiveres til å tilby flere samiskspråklige kurs.
Lea leamaš hástaleaddji bargu háhkat loguid dán artihkkalii maid sáhttá veardidit guhtet guimmiideasetguin.	Kartlegging av norske miljøer innen samisk forskning og høyere utdanning: omfang, rekruttering, finansiering, språk og samarbeid.
Ulbmilat nuppástuvvet ja njuolggadusat rievdaduvvojit.	Notat fra NIFU – Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.
Lea leamaš váttis oažžut čielgasa masa juolludeamit gielddaid ja fylkkagielddaid guovttegielatvuhtii geavahuvvojit.	NOKUT stiller kvantitative og kvalitative krav til institusjoner som skal tilby høgere utdanning, også for samisk.
Sivvan dasa lea ahte dat ii boađe ovdan Sámedikki bušeahtain, iige Sámedikki jahkedieđáhusain. Finnut (Kleven et al.	De kvalitative kravene må være de samme for samisk som for andre fag.
2009) buktá máŋggaid rávvagiid raporttas Árvvoštallan.	Samisk utdanning skal holde høg kvalitet.
Guovttegielatvuođa doarjagiid geavaheamit mo sáhttá juogadit guovttegielatvuođadoarjaga ja mo sáhttá buoridit raporttaid ja rehketdoaluid.	Derimot bidrar de kvantitative kravene til at enkelte institusjoner ikke oppretter kurs fordi de ikke oppfyller de formelle kvantitetskravene.
Sámediggi leage váldán vuhtii dáid rávvagiin go mearridii geavahišgoahtit ođđa juolludaneavttuid guovttegielatvuođadoarjaga juolludeamis (Sámediggi ášši 011/11).	Flere av de kvantitative kravene vil i overskuelig framtid være umulig å oppfylle for samiske kurs.
Dát njuolggadusat váldojuvvojit dál atnui, ja ođđa njuolggadusat dáidet dahket álkibun árvvoštallat doarjaga geavaheami.	Her bør Sametinget gå i dialog med NOKUT og Kunnskapsdepartementet for å finne hensiktsmessige løsninger på situasjonen.
Mii guoská Sámedikki ohcanvuđot doarjjaortnegii giellaprošeavttaide, de čujuhuvvo kritihkkii mii lea boahtán ovdan Norut dutkanlágádusa raporttas Evaluering av Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger for samisk språk	Mediesituasjonen for samisk opplæring og utdanning er ofte preget av negative enkelthenvendelser og spådommer om at samiske språk er i ferd med å dø ut.
Sámediggi galggašii dan dihte árvvoštallat gáibidišgoahtit iežasárvvoštallama prošeaktaoamasteaddjis mas ulbmilolaheapmi ja čađaheapmi boahtá ovdan.	For å sikre gode elevtall for samisk og en god studiepoengproduksjon i språket er det viktig å presentere samiske språk som nyttige og viktige.
Sámediggi galggašii maid gáibidit ahte prošeavttaid bohtosat almmuhuvvojit ovdamearkka dihte oahpponeavvuid neahttabáikkis www.ovttas.no dahje eará heivvolaš neahttabáikkiin.	Da Universitetet i Nordland fikk 21 studenter på første år av bachelorutdanninga i lulesamisk, var dette langt bedre enn forventet.
Sámediggi galggašii maid systemáhtalaččat bargat loahpparaporttaiguin dakkár vuogi mielde ahte earát sáhttát ávkkástallat vásáhusaiguin.	Universitetet i Nordland valgte å promotere lulesamisk som et språk i framgang og et verktøy for interessante jobbmuligheter.
Sámediggi galggašii maid ráhkadit čilgehusa das maid doarjjavuostáiváldi galggašii čállit loahpparaportii.	Dette hadde uten tvil en positiv effekt.
Sámediggi lea juo vuhtiiváldán oasis kritihkas mii lea boahtán Sámi giellaguovddážiin.	Med få lærekrefter i samisk ved de norske institusjonene er det hensiktsmessig å samarbeide over riksgrensa om samiske studietilbud.
Dat leat ožžon eanet doaibmadoarjaga ja sin doaimmat leat buorebut sihkkaraston ovddosguvlui.	Imidlertid møter man her på problemer ved at høgskoleloven i Sverige ikke tillater felles kurs der eksamen avlegges ved ulike institusjoner.
Lea ain buoridanmunni dan dáfus ahte Sámediggi sáhttá dahkat ovttasbargošiehtadusaid giellaguovddážiin mas dat geatnegahttojuvvojit čađahit muhtin kursafálaldagaid ja ožžot dan ovddas eanet doaibmadoarjaga.	Sametinget bør spille inn til Kunnskapsdepartementet at det utarbeides ordninger som gjør at man kan tilby samiske kurs i samarbeid med svenske og finske institusjoner og fortsatt avlegge eksamen ved eget lærested.
Sámediggi juolluda oktiibuot 70 miljovnna ja 365 000 ruvnnu daid bušeahttapoasttain maid mihttomearrin ovddimusat lea nannet ja ovddidit sámegielaid.	Mangel på lærekrefter i samisk medfører at lærestedene ikke alltid kan tilby de samme kursene hvert studieår.
Sámedikki juolludeamit doarjjaortnegii guovttegielatvuohta gielddain ja fylkkagielddain lassánit olles áigodagas ja Sámedikki juolluda oktiibuot 48,429 miljovnna ruvnnu gielddaide ja fylkkagielddaide 2013:s.	Da er det viktig med forutsigbare ordninger som gjør at studentene kan planlegge utdanninga ved at det gis lett tilgjengelig informasjon om når de ulike samiskspråklige studietilbudene starter opp.
Dat juogada 43,329 miljovnna ruvnnu logi gildii ja 5,1 miljovnna ruvnnu njealji fylkkagildii.	Lærestedene bør legge slike planer for flere studieår fram i tid.
Sámedikki juolludeamit giellaguovddážiid doaimmaide lassánii 1,6 miljovnna ruvnnus gitta 10,826 miljovnna ruvdnui áigodagas 2001-13.	Felles samiske kurs for lærerstudenter og andre studenter er ikke tillatt i dag.
Giellaguovddážat mat ožžot doaibmadoarjaga, lassánedje njealjis golmmanuppelohkái.	Det bør sikres muligheter for at lærerstudenter kan følge kurs som egentlig er tilegnet andre studenter, da det ofte ikke er kapasitet til å holde to parallelle kurstilbud i samisk.
Doaibmadoarjja guhtege guovddážii lassánii 400 000 ruvnnus 2001:s gitta 602 000 ruvdnui 2013:s.	For å sikre ei ytterligere økning i studiepoengproduksjonen vil det spesielt for sørsamisk og lulesamisk være et stor ubenyttet potensial i begynnerkurs som kan kvalifisere til opptak på bachelorutdanning i samisk.
Áigodagas 2001-06 lei juolludeami sturrodat 2,4 ja 4,4 miljovnna ruvnnu gaskkas.	Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen.
Sámediggi geavahišgoahtá dietnasa Sámeálbmot foanddas prošeavttaide 2007 maŋŋá ja ohcanvuđot doarjagat giellaprošeavttaide olahit bajimus dási 2009:s go juolluduvvui 10,01 miljovnna ruvnnu daidda.	Her tenkes det første og fremst på for eksempel hvor mange fagpersoner institusjonen må ha på fagområdet for å kunne opprette et studieprogram.
Dan maŋŋá lea juolludeamit ohcanvuđot giellaprošeavttaide geahppánan ja 2013:s Sámedikki juolluda 7,61 miljovnna ruvnnu dakkár prošeavttaide.	Butenschøn-utvalget drøfter denne problemstillinga i kapittel 8 i sin rapport.
Sámedikki juolludeamit sámegiela seailluheapmái ja ovddideapmái lea ođđa čoahkkepoasta 2012 rájes.	Studiepoengproduksjon i samisk vil fortsatt være viktig for å dekke samfunnsbehov og styrke statusen for samiske språk.
Lea váttis buohtastaddat jagiid 2012 ja 2013 loguid ovddit jagiid loguiguin.	Derfor bør det om noen år på nytt ses på utviklinga i studiepoengproduksjonen i samisk.
Gáldut	Kilder
Gieldda- ja regionáladepartemeanta.	Langfeldt, Liv, og Inge Ramberg (u. d.):
Josefsen, Eva, Áila Márge Varsi Balto & Marit Solstad 2013: Evaluering av Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger for samisk språk. Norut rapport 2013: 1. Barggaheaddji: Sámediggi.	Kartlegging av norske miljøer innen samisk forskning og høyere utdanning: omfang, rekruttering, finansiering, språk og samarbeid.
Kárášjohka.	Notat fra NIFU.
Árvvoštallan.	NOU 2000: 3.
Guovttegielatvuođa doarjagiid geavaheamit. Finnut Consult A / S. Barggaheaddji: Sámediggi.	Samisk lærerutdanning – mellom ulike kunnskapstradisjoner.
Kárášjohka.	Avgitt september 1999.
Norut raporta 2012: 16.	Samiske tall forteller 4 (2011).
Barggaheaddji: Sámediggi.	Sámi allaskuvla.
Kárášjohka.	St.meld. 34 (2001–2002).
Čoahkkingirji 01/11.	Kvalitetsreformen.
Sámediggi. Kárášjohka.	Om samisk høyere utdanning og forskning.
s, 234-43.	Todal, Jon (2012).
Sámedikki jahkedieđáhus 1996: Samisk språkarbeid.	«Samisk språk i barnehage og skule 2011/12š.
Online:	I: Samiske tall forteller 5.
Sámedikki jahkedieđáhus 2004: Online:	Sámi allaskuvla 2012.
SSB 2013: Statistihka guovddášdoaimmahaga konsumahaddeindeaksarehkkenmašiidna interneahtas.	Utvalg for samisk forskning og høyere utdanning (Butenschøn-utvalget) (2012).
- Guhkes bálgáid mielde – sámi dutkama ja alitoahpahusa birra	Guhkes bálgáid mielde – sámi dutkama ja alitoahpahusa birra (Langs lange spor – om samisk forskning og høyere utdanning).
5 Galbbaid giellaatnu muitala	5 Språkvalg på skilt forteller
Kaisa Rautio Helander, vuosttašamanueansa, PhD, Sámi allaskuvla, Guovdageaidnu	Kaisa Rautio Helander, 1. amanuensis, PhD, Samisk høgskole, Kautokeino Yngve Johansen, prosjektleder, Samisk høgskole, Kautokeino
Dán artihkkalis guorahallojuvvo sámegiela rivttiid ollašuvvan Norgga bealde dihto almmolaš geavahusas, namalassii johtolatgalbbain.	Sammendrag I denne artikkelen drøftes hvordan rettighetene for samisk språk i Norge gjennomføres på en offentlig arena, nemlig i forhold til valg av språk på trafikkskilt.
Guorahallanguovlun leat válljejuvvon guhtta suohkana, mat jagi 1992 mearriduvvojedje gullat sámegiela hálddašanguvlui.	Som analyseområde er valgt de seks kommunene som i 1992 ble med i forvaltningsområdet for samisk språk.
Artihkkalis suokkarduvvo, mo sámelága giellanjuolggadusat ja báikenammaláhka leat váldon vuhtii almmolaš galbemis.	Formålet i artikkelen er å analysere, hvordan samelovens språkregler og stedsnavnloven er tatt hensyn til i den offentlige skiltingen.
Analysa čájeha, ahte vaikko Sámelága giellanjuolggadusat ja báikenammaláhka leat leamaš fámus juo badjel 20 jagi, de sámegiela hálddašanguvlui gullevaš guđa suohkanis eai leat dát lágat vel systemáhtalaččat vuhtii váldojuvvon almmolaš johtolatgalbbain.	Analysen viser at selv om samelovens språkregler og stedsnavnloven har vært i kraft allerede over 20 år, er ikke disse lovene tatt hensyn til systematisk på offentlige trafikkskilt i de seks kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk.
Sámegiella dahje sámegielat tearpmat leat hui sporádalaččat adnon johtolatgalbbain.	Det samiske språket eller samiske termer er meget sporadisk tatt hensyn til på trafikkskilt.
Ng. galbanormálas váilot njuolggadusat, mo sámelága giellanjuolggadusat berrejit váldojuvvot vuhtii johtolatgalbbain.	Veimyndighetene mangler retningslinjer i den såkalte skiltnormalen, på hvilken måte samelovens språkregler skal tas hensyn til på trafikkskilt.
Sámi báikenamaid virggálaš atnu lea regulerejuvvon báikenammalágas.	Den offentlige bruken av samiske stedsnavn er regulert i henhold til stedsnavnloven.
Analysa čájeha, ahte sámi báikenamatge eai adnojuvvo johtolatgalbbain vel systemáhtalaččat.	Analysen viser at samiske stedsnavn ennå ikke brukes systematisk på trafikkskilt.
Suohkaniin lea maiddái geatnegasvuohta čuovvut Norgga lágaid ja ovddidit, ahte Sámelága giellanjuolggadusat čuvvojuvvojit ee. johtolatgalbbaid tearbmaanus ja ahte sámi báikenamat váldojuvvojit virggálaš atnui báikenammalága gáibádusaid mielde.	Det er også kommunenes plikt å se til at lovene blir fulgt, at samelovens språkregler følges bl.a. i forbindelse termbruk på trafikkskilt og at samiske stedsnavn tas i offentlig bruk i henhold til bestemmelsene i stedsnavnloven.
99 Guovtte- ja máŋggagielat tearpmaid ja báikenamaid anus johtolatgalbbain leat maiddái ekonomalaš konsekveanssat.	Bruk av to- og flerspråklige termer og stedsnavn på trafikkskilt har også økonomiske konsekvenser.
Go Norggas leat gielaide guoskevaš lágat fámus, de guovddáš eiseválddit berrejit dáhkidit, ahte leat maiddái ekonomalaš rámmat bidjat fápmui lágaid mielde gáibiduvvon doaimmaid.	Når man i Norge har gjeldende språklover, bør sentrale myndigheter garantere for økonomiske rammer til å gjennomføre lovpålagte oppgaver.
Norggas lea buorre giellapolitihkka, mii váldá vuhtii maiddái sámi álbmoga gielalaš rivttiid.	I Norge har man en god språkpolitikk som tar hensyn også til samenes språklige rettigheter.
Váttisvuohtan lea dattetge ain, ahte oppalaš giellapolitihkka ii leat vel bures implementerejuvvon báikkálaš dássái.	Problemet er likevel at en helhetlig språkpolitikk ennå ikke er godt nok implementert på lokalt plan.
Sihke sámelága giellanjuolggadusat ja báikenammaláhka leat leamaš fámus juo badjelaš 20 jagi, muhto báikkálaš ja guovllolaš dási almmolaš orgánain orrot ain váilume buorit rutiinnat, mo dát lágat galget váldojuvvot vuhtii geavatlaš doaimmain.	Både samelovens språkregler og stedsnavnloven har begge vært i kraft i over 20 år, men offentlige organer både på lokalt og regionalt nivå synes fremdeles å mangle gode rutiner for oppfølging av lovene i praktisk virksomhet.
5.1 Vuolggasadji ja ulbmil	5.1 Innledning og mål
Dán artihkkalis guorahallojuvvo sámegiela rivttiid ollašuvvan Norgga bealde dihto almmolaš geavahusas, namalassii johtolatgalbbain.	I denne artikkelen drøftes hvordan rettighetene for samisk språk i Norge gjennomføres på en offentlig arena, nemlig i forhold til valg av språk på trafikkskilt.
Guovddážis lea suokkardit, mo sámelága giellanjuolggadusat ja báikenammaláhka leat váldon vuhtii almmolaš galbemis.	Hovedsaken i artikkelen er å analysere, hvordan samelovens språkregler og stedsnavnloven er tatt hensyn til i den offentlige skiltingen.
Guorahallanguovlun leat válljejuvvon suohkanat, mat jagi 1992 mearriduvvojedje gullat sámegiela hálddašanguvlui, namalassii Finnmárkku fylkkas dát vihtta suohkana: Guovdageaidnu, Kárášjohka, Porsáŋgu, Deatnu ja Unjárga, ja Romssa fylkkas Gáivuona suohkan.	Som analyseområde er valgt de kommunene som i 1992 ble med i forvaltningsområdet for samisk språk, dvs. følgende kommuner fra Finnmark fylke: Kautokeino, Karasjok, Porsanger, Tana og Nesseby, og fra Troms fylke Kåfjord kommune.
Dán guđa suohkanis lea sámegiella leamaš guhkimusat almmolaš giellan, namalassii badjelaš 20 jagi.	I disse seks kommunene har samisk språk vært offentlig språk i over 20 år.
Danin aiddo dáid suohkaniid galbendili guorahallan sáhttá buktit dehálaš dieđuid das, makkár áigeperspektiivvain gielalaš vuoigatvuođat, mat leat nannejuvvon sámelága giellanjuolggadusain ja báikenammalágain, leat dássái ollašuvvan sámi guovllus Norggas.	Derfor kan undersøkelsen om skiltsituasjonen nettopp i disse kommunene gi viktig informasjon om tidsperspektiv for oppfyllelse av språklige rettigheter i henhold til samelovens språkregler og stedsnavnloven i det samiske området i Norge.
Analysa vuođđun leat johtolatgalbbat, mat čájehit dili nugo galbbaid atnu lei ovdal skábmamánu 2012 (ja Unjárgga gielddas Stuorravuonas Vuonnabahtii ovdal njukčamánu 2013).	Grunnlaget for analysen er veiskilt som viser situasjonen før november 2012 (og i Nesseby kommune, mellom strekningen Karlebotn – Varangerbotn før mars 2013).
Rievdadusat mat ležžet dáhpáhuvvan dan rájes, eai leat mielde dán guorahallamis.	Endringer etter dette er ikke med i materialet.
Johtolatgalbbaid joavkkus leat analysii válljejuvvon luodda- ja diehtogalbbat.	I analysen er det valgt trafikkskilt av typen veiskilt og opplysningstavler.
Galbbaid lea Finnmárkku suohkaniin govven Yngve Johansen, ja Gáivuona suohkanis leaba govven Ramona Pedersen ja Leif Ivar Nilsen.	Bildene fra Finnmark er tatt av Yngve Johansen og Ramona Pedersen og Leif Ivar Nilsen har fotografert skiltene i Kåfjord kommune.
Kaisa Rautio Helander lea govven jagi 2007 gova 10, mii ii gula dutkanguovllu galbbaid jovkui.	Kaisa Rautio Helander har i 2007 tatt bilde 10, som ikke hører til forskningsområdets skilt.
Yngve Johansen lea ráhkadan tabeallaid ja artihkkala čuvvosa govvalisttuid.	Yngve Johansen har laget tabeller og den vedlagde bildesamlingen av skilt.
Kaisa Rautio Helander lea čállán artihkkala analysa.	Kaisa Rautio Helander har skrevet analysen i artikkelen.
100 muddui sámegiella ja sámegiel báikenamat leat dohkkehuvvon dakkár luoddagalbemis, man stáda orgána Statens vegvesen fuolaha.	Formålet er å drøfte med en kvantitativ analyse, i hvilken grad samisk språk og samiske stedsnavn er tatt hensyn til i skiltingen, som Statens veivesen er ansvarlig for.
Dás ii dutkojuvvo dakkár galben, mii lea suohkaniid ovddasvástádussan, nugo omd. suohkaniid luottaid galbbat ja suohkaniid institušuvnnaid galben.	I denne analysen drøftes ikke skilting som kommunene er ansvarlige for, som f.eks. kommunale veier eller kommunale institusjoner.
Analysa vuolggasadjin leat fysalaš johtolatgalbbat ja daid giellaatnu.	Utgangspunkt for analysen er de fysiske trafikkskiltene og språkvalget i skiltingen.
Dás ii biddjojuvvo deaddu dasage, makkár báikkit álgoálggus leat dahje eai leat galbejuvvon.	I denne sammenhengen legges det ikke vekt på hvilke type steder som opprinnelig har vært skiltet eller ikke.
Dákkár perspektiiva livččii maiddái miellagiddevaš, daningo dat sáhtášii buktit dieđuid das, makkár orgánat mearridit guđe báikái biddjojuvvo galba ja makkár kriteraid vuođul (gč. Trafikkskilt 2012 a, 24; vrd. Helander 2008, 107, 196–198).	Et slik perspektiv er også interessant, fordi det kan gi informasjon om hvilke organer som bestemmer hvilke lokaliteter blir skiltet og i henhold til hvilke kriterier (se Trafikkskilt 2012 a, 24; jfr. Helander 2008, 107, 196–198).
Dán guorahallamis ii leat dattetge leamaš vejolašvuohta giddet fuomášumi dan perspektiivva guorahallamii.	I denne analysen har det ikke vært mulig å legge vekt på å undersøke dette perspektivet.
Kapihttalis 5.3 čilgejuvvojit dárkileappot, makkár galbajoavkkut leat mielde guorahallamis.	I kapittel 5.3 drøftes nærmere hvilke skiltgrupper som er med i analysen.
Mielddusin leat analysa johtolatgalbbaid govat.	Bilder av trafikkskilt i analysen finnes i vedlegget.
Go teavsttas čujuhuvvo galbbaid báikenamaide dahje tearpmaide, de dat leat mildosa galbalisttus.	Når det i teksten henvises til stedsnavn eller termer på skilt, finner man skiltene i vedlegget.
5.2 Sámegiella virggálaš giellan Norggas	5.2 Samisk som offentlig språk i Norge
Sámegiela atnui almmolaš luoddagalbemis váikkuhit golbma lága, namalassii sámelága giellanjuolggadusat, báikenammaláhka ja suohkanláhka.	Bruk av samisk språk i forhold til skilting forholder seg til tre lover som berører samisk språk og samiske stedsnavn, nemlig Samelovens språkregler, stedsnavnsloven og kommuneloven.
Sámelága giellanjuolggadusat gusket oppalaččat sámegiela geavaheapmái virggálaš giellan.	Samelovens språkregler angår bruk av det
Báikenammalága mielde hálddašuvvo báikenamaid virggálaš atnu, muhto suohkaniid virggálaš guovttegielat namat mearriduvvojit suohkanlága vuođul.	Den offentlige bruken av stedsnavn er regulert i stedsnavnsloven, mens kommunens offisielle tospråklige navn vedtas i henhold til reglene i kommuneloven.
Shohamy (2006, 51) čállá, ahte giellapolitihkka lea áigumušaid almmuheapmi dahje manifestašuvdna, muhto dábálaččat ii leat giddejuvvon nu olu fuomášupmi dasa, man muddui dát politihkka lea geavadis duohtandahkkon dahje implementerejuvvon.	Ifølge Shohamy (2006, 51) er språkpolitikk manifestering eller synliggjøring av intensjoner, men som oftest er det ikke knyttet så stor oppmerksomhet til hvordan denne politikken i praksis utøves og implementeres.
Son fuomášuhttá maiddái, ahte vaikko vel politihkalaš ulbmilat livčče eksplisihtalaččat, dat ii dattetge vel dáhkit dan, ahte giellapolitihkka ollašuvvá praktihkas.	Hun gjør også oppmerksom på at selv om de politiske målene er tydelige, garanterer det ikke at språkpolitikken alltid blir oppfylt i praksis.
Giellageavahus sáhttá muhtumin leat maid vuostálagaid mearriduvvon politihkain.	Språkbruk kan noen ganger være i strid med den vedtatte politikken.
Almmolaš johtolatgalbbaid guorahallan addá dieđuid das, mo Norgga bealde sámegillii guoskevaš giellapolitihkka lea ollašuvvame geavatlaš dilis.	Drøftingen av offentlig veiskilting gir informasjon om hvordan språkpolitikk angående det samiske språket i Norge er oppfylt i praksis.
Luoddagalbbaid giellaanu kvantitatiivvalaš guorahallan čalmmustahttá dan, man muddui sámegiella lea dohkkehuvvon gielalaš duovdagiid almmolaš giellan.	En kvantitativ gjennomgang av språkvalg på veiskilt viser i hvilken grad samisk er akseptert som offentlig språk i det språklige landskapet.
Ovdal go analyseret dárkileappot galbendili sámegiela hálddašanguovllu guđa suohkanis, de suokkardit oanehaččat guovddáš láhkavuođu, mii lea vuolggasadjin dasa, ahte sámegiella galgá váldojuvvot vuhtii galbendoaimmain.	Før vi presenterer en grundigere analyse av veiskilt i de seks kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk, drøftes kort lovgrunnlaget for bruk av samisk språk og samiske stedsnavn på trafikkskilt.
5.2.1 Sámelága giellanjuolggadusat	5.2.1 Samelovens språkregler
Láhka Sámedikki ja eará sámi vuoigatvuođaid birra (ng. Sámeláhka) lea boahtán Norggas fápmui jagi 1989.	Loven om Sametinget og andre samiske rettigheter (den såkalte sameloven) trådte i kraft 1989.
Sámelága giellanjuolggadusain leat nannejuvvon sámi álbmoga gielalaš vuoigatvuođat erenoamážit dain suohkaniin, mat leat meroštallojuvvon gullat sámegiela hálddašanguvlui.	I Samelovens språkregler er nedfelt språklige rettigheter til den samiske befolkning spesielt i de kommunene, som er definert som forvaltningsområdet for samisk språk.
Giellanjuolggadusat bohte fápmui jagi 1992.	Språkreglene trådte i kraft i 1992.
Sámegiela hálddašanguovlu lea dađistaga viiddiduvvon, nu ahte dál, jagi 2013 dasa gullet logi suohkana davvi-, julev- ja lullisámi guovllus (gč. dárkileappot Sámediggedieđáhus 2012; FOR 2005).	Samisk forvaltningsområde er etter hvert utvidet og utgjør i 2013 ti kommuner, både i nord-, lule- og sørsamiske områder (se nærmere Sametingsmelding 2012; FOR 2005).
Sámelága § 1-5 mielde sámegiela hálddašanguovllus leat sámegiella ja dárogiella seammaárvosaš gielat.	Ifølge § 1-5 i sameloven er samisk og norsk likeverdige språk i det samiske forvaltningsområdet.
Sámelága giellanjuolggadusain § 3-2 celkojuvvo ná:	Ifølge § 3-2 i samelovens språkregler
almmolaš orgánaid dieđáhusat, mat leat oaivvilduvvon juogo olles dahje oassái hálddašanguovllu álbmogis, galget leat sihke sáme- ja dárogillii (Sámeláhka 2008).	skal kunngjøringer fra offentlige organ som særlig retter seg mot hele eller deler av befolkningen i forvaltningsområdet, skje både på samisk og norsk. (Sameloven 2008)
Almmolaš luoddagalben lea guovddáš diehtu, mii lea oaivvilduvvon hálddašanguovllu álbmogii.	Offentlig veiskilting anses som sentral kunngjøring som retter seg mot befolkningen i forvaltningsområdet.
Danin guorahallat, man muddui luoddagalbemis leat dássážii vuhtiiváldojuvvon sámelága giellanjuolggadusat ja leago sámegiella mielde almmolaš galbbaid buohtalas giellan.	Derfor undersøker vi hvorvidt samelovens språkregler er tatt hensyn til ved skiltingen og om det samiske språket er likestilt med norsk på offentlige skilt.
Go almmolaš galbbaid giellaanu guorahallá, de leat das guokte beali: nuppe dáfus sáhttá guorahallat, makkár báikenamat ja man gillii adnojuvvojit galbbain, ja nuppe dáfus lea maiddái jearaldat, leago sámegiela terminologiija dohkkehuvvon almmolaš galbbaide buohtalagaid dárogiel tearpmaiguin.	Drøftingen av språkbruk på offentlige veiskilt tar utgangspunkt i to forhold: på den ene side kan man undersøke, hvilke stedsnavn og hvilket språk som benyttes på skilt og på den andre side om samiskspråklig terminologi er godtatt på offentlige skilt på lik linje med norsk.
Galbbat, maid luoddaeiseválddit gohčodit ii-geográfalaš galban, bálvalusgalban ja diehtotávvalin, leat dakkárat, main leat gielalaš tearpmat.	Skilt som Statens vegvesen kaller ikke-geografiske skilt, serviceskilt og opplysningstavler er typiske skilt som kan
Danin dakkár galbbaid giellaatnui váikkuhit maiddái sámelága giellanjuolggadusat.	89 inneholde språklige termer. Språkbruken på slike skilt hører derfor også inn under samelovens språkregler.
Govva 1.	Bilde 1.
Ovdamearkan ng. ii-geográfalaš galbbat, mat čájehit ahte muhtumin sámegiel	Eksempler på sk.
tearbma lea váldojuvvon vuhtii galbemis, muhto ii álo.	ikke-geografiske skilt, som viser at noen ganger er samiske termer tatt med, men ikke alltid.
Govat gurutbealde ja gasku leat Guovdageainnu suohkanis ja olgešbeale galbbat leat Unjárgga gielddas.	Bildene til venstre og i midten er fra Kautokeino og skiltene til høyre fra Nesseby kommune.
Govva 2.	Bilde 2.
Ovdamearkkat ng. bálvalusgalbbain, main muhtumin lea sámegiella tearbma	Eksempler på serviceskilt, hvor samisk term noen ganger er godtatt parallelt med den norske termen, men ikke alltid.
Ovdamearkkat leat gurutbealde Porsáŋggus, gasku Unjárggas ja olgešbealde Kárášjogas.	Til venstre er et eksempel fra Porsanger, i midten fra Nesseby og til høyre fra Karasjok.
Bálvalusgalbbaid báikenamaid atnu mearriduvvo báikenammalága mielde.	Bruken av stedsnavn på serviceskilt reguleres etter reglene i stedsnavnloven.
5.2.2 Sámi báikenamat ja báikenammaláhka	5.2.2 Samiske stedsnavn og stedsnavnloven
Sámelága giellanjuolggadusaid lassin Norggas lea maiddái báikenammaláhka, mii bođii fápmui jagi 1991 (Stadnamnlova 1990).	I tillegg til samelovens språkregler har vi i Norge også stedsnavnloven som trådte i kraft 1991 (Stadnamnlova 1990).
Norga lea áidna riika Davviriikkain, gos lea báikenammaláhka.	Norge er det eneste landet i Norden som har en stedsnavnlov.
Fuomášan veara lea dat, ahte báikenammaláhka guoská olles Norgii.	Det er viktig å legge merke til at denne loven gjelder for hele landet.
Danin sámi báikenamaid láhkasuodji ii fátmmas dušše fal sámegiela hálddašanguovllu suohkaniid, muhto buot guovlluid, gos sámi báikenamat leat anus (gč. báikenammalága § 9-2).	Med grunnlag i denne loven har samiske stedsnavn lovbeskyttelse ikke bare i det samiske forvaltningsområdet, men alle steder der samiske stedsnavn er i bruk (jf. stedsnavnloven § 9-2).
Sámegiela hálddašanguovllus lea sámi báikenamain rievtti mielde duppal láhkasuodji, daningo sihke sámelága giellanjuolggadusat ja báikenammaláhka nannejit sámi báikenamaid virggálaš anu.	I det samiske forvaltningsområdet har samiske stedsnavn dobbelt lovvern, fordi både samelovens språkregler og stedsnavnloven lovbeskytter bruk av samiske stedsnavn i det offentlige.
Báikenammalága láhkaásahusaid § 7-3 mielde sámegiela hálddašanguovllus galget báikenamat merkejuvvot dán ortnegis: sáme-, dáro-, kveanagiella.	Ifølge § 7-3 i forskrifter til stedsnavnloven skal «i forvaltningsområdet for samisk språk rekkjefølgja vere samisk, norsk, kvenskš.
Luoddaeiseválddiid iežaset rávvagiin, ng. galbanormálas geardduhuvvo dát seamma ortnet váldonjuolggadussan sámegiela hálddašanguovllus (omd. Trafikkskilt 2012 a, 57).	I vegmyndighetenes egne retningslinjer, i den såkalte skiltnormalen er denne rekkefølgen gjentatt som hovedregel i forvaltningsområdet for samisk språk (se f.eks. Trafikkskilt 2012 a, 57).
Go galbbaid báikenammaanu guorahallá ja dan, leatgo sámi namat váldon mielde galbbaide, de lea relevánta muitit, ahte báikenamat sáhttet leat guorahallanguovllus anus muhtumin ovtta, guovtti dahje golmma gillii.	Når man drøfter navnebruk på skilt og om samiske navn er akseptert på veiskilt, er det også relevant å huske på, at stedsnavnene i undersøkelsesområdet noen ganger er i bruk enten på et, to eller tre språk.
Jus báikkis lea namma dušše fal sámegillii, de báikenammalága láhkaásahusaid § 6 mielde dan nama galgá atnit virggálaš oktavuođain iige nama galgga jorgalit dahje heivehit eará gillii.	Hvis et sted har navn bare på samisk, skal dette navnet brukes uten oversetting eller tilpasning.
Dát njuolggadus lea mielde maiddái galbanormálas (gč.	Ifølge forskrifter § 6 til stedsnavnloven står det følgende: «Når eit namneobjekt har berre eit samisk namn, eit kvensk namn eller eit norsk namn, skal dette namnet brukast utan omsetjing eller tilpassingar.
103 Trafikkskilt 2012 a, 56). Geavadis dat mearkkaša dan, ahte jus omd. Luoddagalbbas lea sámegiel namma, de das ii dábálaččat váillo dárogiel namma, daningo dan báikkis ii dalle leat dárogiel namma.	š I praksis betyr det, at hvis et veiskilt bare har samisk navn, så mangler ikke norsk navn, fordi stedet ikke har et norsk navn.
Govva 3.	Bilde 3.
Ovdamearkkat sámi báikenamain Kárášjogas, Guovdageainnus ja Deanus. Dáin	Eksempler på samiske stedsnavn i Karasjok, Kautokeino og Tana.
báikkiin eai leat buohtalasnamat dáro- ja/dahje kveanagillii.	Disse stedene har ingen parallelle norske eller kvenske navn.
Báikenamat leat galbejuvvon báikenammalága láhkaásahusaid § 6 mielde.	Skiltene er satt opp etter stedsnavnlovens forskrifter § 6.
Go fas luoddagalbbas lea dušše fal dárogiel namma, de lea dávjá sáhka dan birra, ahte sámi namma ii leat dohkkehuvvon vel buohtalasnamman galbbaide.	På den annen side når et veiskilt bare har et norsk navn, er dette navnet nødvendigvis ikke det eneste navnet stedet har, men i mange tilfeller er det samiske navnet ennå ikke godkjent som parallellnavn på skiltet.
Govva 4.	Bilde 4.
Dárogiel namat Unjárggas, Gáivuonas ja Porsáŋggus.	Norske navn i Nesseby, Kåfjord og Porsanger.
Rovvejohka, Skardalen-nama buohtalasnamma lea Skárfvággi ja Stabbursnes lea Rávttošnjárga.	Nyborg heter på samisk Rovvejohka, Skardalen er Skárfvággi og Stabbursnes er Rávttošnjárga.
Ovdal go báikenammaláhka bođii fápmui, de olles sámi guovllu gilinamat leat leamaš dohkkehuvvon almmolaš galbbaide dušše fal dárogillii.	Før stedsnavnloven trådte i kraft, ble grender i samiske områder skiltet bare med norske navn.
Dán dillái leat historjjálaš, nammapolitihkalaš sivat, muhto dán oktavuođas ii leat vejolaš vuodjut duogášdillái dárkileappot (gč. eanet omd. Helander 2008; 2009 a, 2009 b; 2013 a; 2013 b.).	Dette forholdet har en historisk, navnepolitisk bakgrunn, men i denne sammenhengen er det ikke mulig å drøfte dette nærmere (se jf. Helander 2008, 2009 a, 2009 b; 2013 a; 2013 b).
Dát nammapolitihkalaš historjá váikkuha ain erenoamážit luoddagalbbaid giellaválljemii nugo kapihttala 5.4 kvantitatiivvalaš analysa čájeha.	Denne språkpolitikken påvirker fortsatt valg av språk på veiskilt, som den kvantitative analysen i kapittel 5.4 viser.
Báikenammalága § 9-1 mielde almmolaš orgánat galget atnit báikenamaid mearriduvvon čállinvugiid.	I følge stedsnavnlovens § 9-1, skal offentlige organer benytte stedsnavnenes godkjente eller vedtatte skrivemåter.
Jus man nu báikenammii ii leat ovddežis juo virggálaš anus dohkkehuvvon čállinvuohki, de báikenammalága § 5 mielde čállinvuohki galgá álggos mearriduvvot. Dat mearriduvvon čállinvuohki galgá dasto váldojuvvot almmolaš atnui.	Hvis noen stedsnavn ikke tidligere har fått fastsatt en godkjent skrivemåte for offentlig bruk, skal det etter reglene i stedsnavnloven først vedtas en skrivemåte og den vedtatte skrivemåte skal benyttes i offentlig sammenheng.
Norgga beale Sámis lea ain dat dilli eanaš guovlluin, ahte suohkanat galget vuos gieđahallat báikenammalága § 5-2 mielde giliid ja eará ássanguovlluid sámegiel namaid ja mearridit daid čállinvugiid.	Fremdeles er situasjonen den i de fleste kommuner i det samiske området, at kommunene må behandle navnesaker, slik at skrivemåter for grende- og bygdenavn på samisk blir vedtatt av kommunen.
104 suohkan ii leat vel mearridan sámegiel gilinama čállinvuogi.	Derfor er det ofte slik, at hvis navnet på en grend eller bygd er skrevet på norsk på skiltet, har kommunen nødvendigvis ikke ennå vedtatt skrivemåten på det samiske grendenavnet.
Gova 4 namat Nyborg ja Skardalen leat dakkár ovdamearkkat, ahte suohkanat eai leat mearridan gilinamaid sámegiel čállinvugiid Rovvejohka ja Skárfvággi báikenammalága mielde, vaikko nammaáššit leat dan lága mielde sáddejuvvon daidda suohkaniidda máŋga jagi dassái juo mearrideapmái.	Navnene på bilde 4, Nyborg og Skardalen, er eksempler på at kommunene ikke har vedtatt den samiske skrivemåten Rovvejohka og Skárfvággi på grendene, selv om navnesakene er sendt til kommunene i henhold til stedsnavnloven.
Nuppe dáfus fas sáhttá leat nu, ahte suohkan lea juo mearridan gilinammii buohtalas sámegiel nama čállinvuogi, muhto geaidnodoaimmahat ii leat váldán vuhtii dan sámegiela čállinvuogi almmolaš galbbain.	På den annen side kan det være at kommunen allerede har vedtatt den samiske skrivemåten på grendenavnet, men Statens veivesen har ikke tatt dette til etterretning ved skilting.
Dakkár ovdamearka lea govas 4 namma Stabbursnes, masa Porsáŋggu gielda lea mearridan juo jagi 1993 buohtalas sámi namman Rávttošnjárga.	Et slikt eksempel er navnet Stabbursnes på bilde 4, der navnet Rávttošnjárga er vedtatt av Porsanger kommune som parallelt samisk navn allerede i 1993.
Nammamearrádusas leat gollan juo guoktelogi jagi, muhto dát sámegiel namma ii leat velge váldon vuhtii galbemis (vrd. maiddái Helander 2013 a).	Det er 20 år siden navnevedtaket ble fattet, men det samiske parallellnavnet er fortsatt ikke tatt hensyn til i skiltingen (Helander 2013 a).
Norggas lea almmolaš báikenammaregisttar (ng. SSR), mii lea báikenammalága gáibádusaid mielde ásahuvvon (vrd. báikenammalága § 12).	Det fins et sentralt stedsnavnregister (SSR) i Norge, som er opprettet etter kravene i stedsnavnloven (jf. stedsnavnloven § 12).
Dán registaris leat dohkkehuvvon ja mearriduvvon báikenamaid čállinvuogit.	I dette registret finner man godkjente og vedtatte skrivemåter av stedsnavn.
SSR lea rabas buohkaide(gč.http://www.statkart.no/Kart/Stedsnavn/Sentralt-stadnamnregister-SSR).	SSR er åpen for alle brukere (se http://www.statkart.no/Kart/Stedsnavn/Sentralt-stadnamnregister-SSR /).
Báikenammavuorkká ulbmilin lea, ahte buot almmolaš orgánat ja earát, geat galget atnit dohkkehuvvon ja mearriduvvon nammahámiid, galget dárkkistit báikenamaid dán registaris ja atnit namaid báikenammalága mielde.	Formålet med stedsnavnregistret er at alle offentlige organer og andre som skal bruke godkjente og vedtatte navneformer, skal undersøke stedsnavn i registret og bruke navn i tråd med stedsnavnloven.
Dán artihkkalis lea namaid mearrideami stáhtus dárkkistuvvon aiddo fal SSRregistaris.	I denne artikkelen er status på vedtak av navn undersøkt nettopp i SSR-registret.
5.2.3 Suohkanláhka ja suohkaniid guovtte- ja golmmagielat namat	5.2.3 Kommuneloven og to- og trespråklige navn på kommuner
Sámegiela hálddašanguovllu suohkaniin leat virggálaš namat guovtti gillii, ja Porsáŋggu gieldda namma lea golmma gillii.	I forvaltningsområdet for samisk språk har kommuner offentlige kommunenavn på to språk og i Porsanger kommune er kommunenavnet på tre språk.
Govva 5.	Bilde 5.
Sámegiela hálddašanguovllu suohkaniin leat virggálaš namat guovtti dahje golmma	I forvaltningsområdet for samisk språk er de offisielle kommunenavnene på to eller tre språk.
Suohkaniid namat eai mearriduvvo báikenammalága mielde, muhto suohkanlága mielde (Kommuneloven 1992).	Kommunenavnet vedtas ikke i henhold til reglene i stedsnavnsloven, men på grunnlag av kommuneloven (Kommuneloven 1992).
Suohkanlága § 3-3 mielde suohkana nama rievdadeami mearrida Gonagas.	Ifølge § 3-3 i kommuneloven avgjøres endring i en kommunes navn av Kongen.
Geavadis suohkaniid guovtte- ja golmmagielat	I praksis har Kommunaldepartementet vedtatt to- og trespråklige kommunenavn.
105 namaid lea mearridan Gielddadepartemeanta.	92 kommunene.
Suohkannamaid virggálaš atnui váikkuhit sámelága giellanjuolggadusat (vrd. maiddái Helander 2001).	Offentlig bruk av kommunenavn reguleres av samelovens språkregler (jf. også Helander 2001).
Báikenamma- ja giellalágaid lassin johtolatgalbbaid giellaatnui váikkuhit ng. luoddaláhka ja dan láhkaásahusat.	I tillegg til stedsnavnloven og språklover reguleres språkbruk på trafikkskilt av veiloven og dens forskrifter.
Luoddaláhkaásahusaid vuođul ráhkaduvvon njuolggadusat leat čohkkejuvvon ng. galbanormálii (dár. skiltnormalen), man Luoddadirektoráhtta mearrida.	Med hjemmel i skiltforskriften er det samlet tekniske bestemmelser og retningslinjer i skiltnormalen. Den fastsettes av Vegdirektoratet.
Galbanormála galget luoddaeiseválddit, suohkanat ja politiija čuovvut (Trafikkskilt 2012 a, 3).	Bestemmelsene skal følges av alle skiltmyndigheter, også kommunene og politiet (Trafikkskilt 2012 a, 3).
Dán oktavuođas guorahallat oanehaččat, makkár njuolggadusat leat sámegiela ja sámi báikenamaid ektui galbanormálas.	I denne sammenhengen drøfter vi kort hvilke retningslinjer som fins i skiltnormalen angående samisk språk og samiske stedsnavn.
Čielga rávvagat, mo sámelága giellanjuolggadusat berrešedje váldojuvvot vuhtii erenoamážit dakkár johtolatgalbbain, main leat gielalaš tearpmat dahje makkár nu dieđut, orrot váilume luoddaláhkateavsttas ja rávvehusain.	Klare instrukser på hvilken måten samelovens språkregler må tas hensyn til spesielt ved trafikkskilt, som inneholder språklige termer eller informasjon, mangler i veiloven og retningslinjene.
Galbanormála oppalaš mearrádusain guorahallojuvvo galbbaid giellaatnu, muhto das giddejuvvo fuomášupmi girje- ja ođđadárogiela atnui (Trafikkskilt 2012 b, 37–38).	I de generelle bestemmelsene i skiltnormalen drøftes språkbruk på skiltene, men det legges vekt på bruken av bokmål og nynorsk (Trafikkskilt 2012 b, 37–38).
Guovttegielat tearbmaatnu sámegiela hálddašanguovllu suohkaniin sámi giellalága vuođul ii oba namuhuvvoge galbanormálas.	Tospråklig termbruk på grunnlag av samelovens språkregler i kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk er ikke nevnt i skiltnormalen.
Máŋggagielat báikenamaid atnu gal lea váldon vuhtii luoddaeiseválddiid rávvehusain.	Bruk av flerspråklige stedsnavn er nevnt i veimyndighetenes bestemmelser.
Galbanormálas addojuvvojit sihke rávvagat ja ráddjehusat máŋggagielat báikenamaid anu birra.	Det gis klare regler og begrensninger for bruk av flerspråklige stedsnavn.
Dat mearrádusat leat báikenammalága vuođul ráhkaduvvon (Trafikkskilt 2012 a, 54–57).	Bestemmelsene er basert på stedsnavnloven (Trafikkskilt 2012 a, 54–57).
Galbanormála rávvehusaid mielde báikenammagalbbain sáhttá atnit golbma giela, muhto diehtotávvaliin, luodda- ja gaskačujuhangalbbain ii galgga atnit eambbo go guokte giela (Trafikkskilt 2012 a, 57).	Ifølge skilnormalen kan det benyttes tre språk på stedsnavnskilt, men det bør ikke benyttes mer enn to språk på orienteringstavler, vegvisere og avstandsskilt. (Trafikkskilt 2012 a, 57).
Báikenammalága láhkaásahusain § 7-4 celko, ahte jus praktihkalaš sivaid geažil lea erenoamáš váttis atnit máŋga nama, de sáme-, dáro- ja kveanagiela gaskkas nama válljedettiin galgá deattuhit, guđemuš namas lea guhkimus árbevierru ja guđemuš nama dovdet buoremusat dan báikkis.	Ifølge § 7-4 i forskrifter til stedsnavnloven heter det: “ Der det av praktiske årsaker er særskilt vanskeleg å bruke fleire namn, skal det ved valet mellom norsk, samisk og kvensk leggjast vekt på kva for eit namn som har lengst tradisjon og er best kjent på staden. ”
Dát láhkaparagráfa giellaválljenprisihppa lea namuhuvvon maiddái galbanormálas, muhto láhkaásahusaid § 7–4 deattuhus “ praktihkalaš sivaid geažil erenoamáš váttis ” ii leat galbanormálas namuhuvvon.	Språkvalgprinsippet i forskriftene er også nevnt i skiltnormalen, men presiseringen “ av praktiske årsaker er særskilt vanskeleg ” i § 7-4 i forskriftene, er ikke nevnt i skiltnormalen.
Das celko baicce ná: Go lea dárbbašlaš válljet dáro-, sáme- ja kveanagiela nama gaskkas, de galgá deattuhit, guđemuš namas lea	Der er det endret til: Når det er nødvendig å velge mellom norsk, samisk og kvensk navn, skal det legges vekt på hvilket navn som har lengst tradisjon og er best kjent på stedet.
106 guhkimus árbevierru ja guđemuš nama dovdet buoremusat dan báikkis (Trafikkskilt 2012 a, 57).	(Trafikkskilt 2012 a, 57).
Dát njuolggadus lea dan dihte čielgasit láivvit go mii lea báikenammalága láhkaásahusaid § 7-4.	Denne regelen er derfor klart svakere enn det som er regelen i § 7-4 i forskrifter til stedsnavnloven.
Galbanormálas čuvvojuvvo maiddái báikenammalága láhkaásahusaid § 7 njealját oasi njuolggadus, man mielde dárogiela namanai sáhttá guođđit eret virggálaš anus čuovvovaš dáhpáhusain: dárogiel namma ii dárbbaš leat mielde, jus dat namma lea sámi dahje kveana namas dáruiduhttojuvvon hápmi, earrána unnán das iige leat dábálaš anus dárogiel hámis, omd. dárogiel Skaidi sámi namas Skáidi.	I skiltnormalen er det også tatt hensyn til § 7 fjerde ledd i forskrifter til stedsnavnloven. Ifølge denne paragrafen behøver det norske navnet ikke være med dersom det er en fornorsket form av det samiske eller kvenske navnet, skiller seg lite fra det, og ikke er i vanlig bruk i den norske formen, f.eks. norsk Skaidi av samisk Skáidi.
Sajáiduvvan dárogiel namaid, nugo omd. Kautokeino ja Karasjok, ii sáhte válljet eret.	Innarbeidede norske navn, som f.eks. Kautokeino og Karasjok, kan ikke velges bort.
Galbanormálas leat maiddái njuolggadusat namaid meari ja ortnega birra (Trafikkskilt 2012 a, 57).	Det fins også regler om mengden og rekkefølgen av navnene i skiltnormalen (Trafikkskilt 2012 a, 57).
Go adnojuvvojit máŋggagielat galbbat ja dain leat mearriduvvon atnit sihke doppit ja lagat guovllu báikkiid namat, de berre dábálaččat dušše juoppá goappá guovllu namma adnojuvvot.	I områder med flerspråklig skilting og hvor det er fastsatt både fjern- og regionalmål, bør vanligvis bare ett av disse målene benyttes.
Go galbbas adnojuvvo eanet go okta namma, de mearridanorgána mearrida namaid ortnega.	På skilt der det blir brukt mer enn ett navn, skal vedtaksmyndigheten fastsette rekkefølgen av navnene.
Báikki giellaatnu berre váldot dás vuhtii.	Ved fastsetting av rekkefølgen skal en ta hensyn til språkbruken på stedet.
Sámegiela hálddašanguovllus galget namat leat dán ortnegis: sáme-, dáro- ja kveanagiella.	I forvaltningsområdet for samisk språk skal rekkefølgen være samisk – norsk – kvensk.
Báikenamaid ortnegii guoskevaš njuolggadus čuovvu báikenammalága láhkaásahusaid § 7-3.	Regelen angående rekkefølgen av navnene følger § 7-3 i forskrifter til stedsnavnloven.
Lea mearkkašan veara, ahte galbanormálas ii namuhuvvo, ahte máŋggagielat báikenamaid atnu ii guoskka dušše fal sámegiela hálddašanguovllu suohkaniidda, muhto buot eará guovlluide maiddái, gos nammaatnu deavdá báikenammalága § 9-2 eavttuid (gč. maiddái kapihttala 5.2.2).	Det er verdt å legge merke til at det ikke nevnes i skiltnormalen at flerspråklig stedsnavnbruk gjelder ikke bare kommuner i forvaltingsområdet for samisk språk, men at dette gjelder også andre områder, der navnebruken oppfyller kriteriene i § 9-2 i stedsnavnloven (jf. også kapittel 5.2.2).
5.3 Luoddagalbbaid luohkkájuohku Statens Vegvesen galbameroštallama mielde	5.3 Kategorisering av veiskilt i følge Statens vegvesens instrukser
Dán artihkkala kvantitatiivvalaš analysas guorahallojuvvo, makkár galbbain ja man máŋga galbbas adnojuvvojit sámegiella ja sámi báikenamat.	I den kvantitative analysen av trafikkskilt undersøker vi på hvilke skilt og på hvor mange skilt samisk språk og samiske stedsnavn er benyttet.
Galbbaid klassifiserema vuođđun leat Stáda geaidnodoaimmahaga siskkáldas rávvehusat (Trafikkskilt 2012 a ja b).	Klassifiseringen av skilt bygger på Statens vegvesens interne retningslinjer (Trafikkskilt 2012 a og b).
Dás vuollelis čilgejuvvo oanehaččat galbajoavkkuid juohku, mii lea analysa vuođđun.	Nedenfor forklares kort klassifiseringen som analysen er basert på.
Nubbi vuohki lahkonit dán fáttá livččii analyseret, makkár sámegiel tearpmat ja báikenamat leat adnon ja man gallii guhtege tearbma ja báikenamma lea biddjon galbii.	En annen tilnærmingsmetode ville være å analysere, hvilke samiske termer og stedsnavn som benyttes, og hvor mange ganger hver term og hvert navn er brukt i skiltingen.
Dát lahkonanvuohki gáibidivččii mihá viidát suokkardallama, go masa dán oktavuođas lea vejolaš vuoddjut.	Denne tilnærmingsmåten ville kreve en mer omfattende undersøkelse enn hva som er mulig i denne sammenheng.
107 ságastallamii ovttaskas namaid anu. Dan lassin govus 5.1 kapihttalis 5.4.9 lea ráhkaduvvon ovdamearkan, mo galbbaid kvantitatiivvalaš guorahallama sáhttá lahkonit maiddái nu, ahte ovttaskas báikenamat leat vuolggasadjin ja daid atnu guorahallojuvvo iešguđegelágan galbajoavkkuin.	Figur 5.1 i kapittel 5.4.9 viser et eksempel på kvantitativ analyse som er basert på kombinasjon av stedsnavn og forskjellige skilttyper.
Ii-geográfalaš galbbaid guorahallan lea ráddjejuvvon nu, ahte analyseret tearmaanu.	I skiltgruppen ikke-geografiske skilt, er analysen begrenset til å berøre termbruk.
Báikenamaid guorahallan lea dan joavkkus guđđojuvvon eret.	Bruken av stedsnavn analyseres ikke i denne gruppen.
Bálvalusgalbbain leat tabeallat sirrejuvvon nu, ahte báikenamaid atnu ja gielalaš tearpmaid atnu guorahallojuvvojit sierra.	I serviceskilt-gruppen er tabellene differensiert slik, at bruk av stedsnavn og språklige termer analyseres hver for seg.
Analysas leat čuldojuvvon eret galbbat, mat čujuhit priváhtta fitnodagaide, daningo fitnodagaid namaid vállje priváhta riektesubjeakta.	Skilt som viser til private bedrifter, er ikke tatt med i analysen fordi navn på bedrifter velges av private rettsubjekter.
Dakkár tearbma- ja nammaválljen ja maiddái giellaatnu ii gula giellalága iige báikenammalága njuolggadusaide.	Et slikt term- og navnevalg reguleres ikke med språk- eller stedsnavnloven.
Analysas leat mielde čuovvovaš galbajoavkkut, ja dás leat daid galbbaid váldodovdomearkkat namuhuvvon oanehaččat:	Skiltene blir analysert på bakgrunn av følgende inndeling, og en kort beskrivelse av de ulike skiltgruppene nevnes her:
Rádjegalbbat, mat leat: Riikkarádje-, fylkkarádje- ja suohkanrádjegalbbat.	Grenseskilt: Riksgrenseskilt, fylkesgrenseskilt og kommunalgrenseskilt.
Sihke fylkkarádje- ja suohkanrádjegalbbat lea alihat, dain lea vilges teaksta ja juogo fylkka dahje suohkana vearjogovva.	Både fylkes- og kommunegrenseskilt er dypblå, med hvit skrift og fylkes- eller kommunevåpen.
Tuneallanammagalbbat: Galbbat leat alihat, ja dain lea vilges čála ja tunealla symbola.	Tunellnavneskilt: Skiltene er dypblå, med hvit skrift og tunellsymbol.
Dábálaš báikenammagalbbat: Galbbat leat alihat ja teaksta lea vielgat.	Vanlige stedsnavnsskilt: Skiltene er dypblå, med hvit skrift.
Luoddačujuhangalbbat: Galbbat leat fiskadat ja teaksta lea čállon čáhppes bustávaiguin.	Veivisningsskilt: Skiltene er gule, med svart skrift.
Dán joavkkus leat máŋga vuollejoavkku Stáda geaidnodoaimmahaga klassifiserenvuogi mielde, muhto dán analysas gieđahallojuvvojit luoddačujuhangalbbat oktan joavkun.	I veimyndighetenes klassifiseringssystem inneholder veivisningsskilt flere undergrupper. I denne analysen er veivisningsskilt analysert som en gruppe.
108 Gaskačujuhangalbbat: Galbbat leat fiskadat ja čála lea čáhppat. Galbbain almmuhuvvo gaska dábálaččat stuoribuš báikkiide dahje hierárkkalaččat nu, ahte doppimus báiki almmuhuvvo bajimusas ja lagat báikkit dan vulobealde.	Avstandsskilt: Skiltene er gule med svart skrift og angir avstanden til utvalgte, ofte større steder eller hierarkisk slik, at fjernt sted angis øverst og nærlokalitet under.
Bálvalusgalbbat: Galbbat leat alihat ja čála lea vielgat.	Serviceskilt: Skiltene er blå med hvit skrift.
Bálvalusgalbbain sáhttet leat maid symbolat, ja dat merkejuvvojit čáhppadin vilges vuođu ala.	Serviceskiltene kan også ha symboler, som er svarte på hvit bunn.
Dán analysas leat mielde bálvalusgalbbat, main sáhttet leat sihke báikenamat ja tearpmat.	I denne analysen kan serviceskilt både ha stedsnavn og en term.
Maiddái nationála turistaluottaid galbbat leat dán joavkkus mielde.	Skilt for nasjonale turiststier er også med i denne gruppen.
Ii-geográfalaš galbbat: Galbbat leat vielgadat ja teaksta lea	Ikke-geografiske skilt: Skiltene er hvite og teksten svart.
čáhppat. Ii-geográfalaš galbbain sáhttá almmuhuvvot maiddái gaska.	Ikke-geografiske skilt kan også opplyse om avstand.
Dáin galbbain sáhttet leat tearpmat, báikenamat ja fitnodagaid namat.	Disse skiltene kan ha termer, stedsnavn og bedriftsnavn.
Dán analysii leat válljejuvvon galbbat, main leat gielalaš tearpmat.	I analysen er valgt skilt, som inneholder språklige termer.
omd. čuovggaid anu, militeara guovlluid dahje muohtapluvenáiggiid birra.	Opplysningstavle: Skiltene eller tavlene opplyser eller er påminnelser til trafikantene om f.eks. lysbruk, militærområder, grenseopplysninger eller brøytetider.
Galbbain lea dábálaččat alit ivdni ja vilges teaksta, muhto sáhttet leat maid rukses galbbat, main lea čáhppes teaksta.	Skiltene er vanligvis blå med hvit tekst, men kan også være røde med svart tekst.
5.4.1 Hálddahuslaš rájiid galbbat: riikka-, fylkka- ja suohkanrádjegalbbat	5.4.1 Skilt på administrative grenser: riks-, fylkes- og kommunegrenseskilt
Analysas guorahallojuvvojit golmmalágan hálddahusrádjegalbbat: riikka-, fylkka- ja suohkanrádjegalbbat.	I analysen drøfter vi tre typer grenseskilt: riks-, fylkes- og kommunegrenseskilt.
Guorahallanguovllu suohkaniin leat oktii buot 5 riikkarádjegalbba.	I kommunene som er med i analysen, er det til sammen 5 skilt som viser til riksgrensen.
Buot galbbain lea riikka namma dušše fal dárogillii.	På alle skilt er rikets navn bare på norsk.
Dutkanguovllu riikkarádjegalbbaide lea mihtilmas, ahte dat eai leat galbejuvvon ovttalágan vuogi mielde.	For riksgrenseskiltene i undersøkelsesområdet er det typisk, at skiltene ikke er enhetlige.
Guovdageainnu suohkanis lea fylkka- ja suohkanrádjegalbbaid lágan alit-vilges galba ja guokte dábálaš báikenammagalbba málle	I Kautokeino kommune er det et blått-hvitt skilt som ligner på fylkes- og kommunegrenseskilt og to skilt som ligner på vanlige stedsnavnskilt.
Kárášjoga gielddas leat fas guokte fiskes-čáhppes galbba.	I Karasjok kommune er det to gult-svart skilt.
Deanu gielddas leat guokte riikarastildanbáikki, muhto dain eai leat makkárge riikkarádjegalbbat.	I Tana kommune er det to grenseoverganger, men det mangler riksgrenseskilt på disse stedene.
Govva 6.	Bilde 6.
Riikkarádjegalba Guovdageainnu suohkanis.	Riksgrenseskilt i Kautokeino kommune.
ja ođđadárogillii, muhto sámegiel riikkanamma Norga ii leat dohkkehuvvon mielde.	Navnet er både på bokmål og nynorsk, mens det samiske navnet Norga ikke er akseptert.
Govas 6 čájehuvvon galba Guovdageainnu suohkanis čuovvu hámi dáfus luoddaeiseválddiid rávvehusaid.	Utformingen av riksgrenseskiltet i Kautokeino kommune på bilde 6 følger retningslinjene i skiltnormalen.
Nammaválljen ii leat dattetge dán galbbasge rávvehusaid mielde, daningo riikkanamma ii leat čállon sámegillii muhto ođđadárogillii.	Likevel følger ikke navnevalget rådet i skiltnormalen, fordi riksnavnet ikke er skrevet på samisk men på nynorsk.
Analysaguovllu eará riikkarádjegalbbain lea riikka namma čállojuvvon dušše fal girjedárogillii.	I forskningsområdets andre riksgrenseskilt er riksnavnet skrevet bare på bokmål.
Dutkanguovllu suohkaniid riikkarádjegalbbain lea ain dievaslaš eahpesystemáhtalašvuohta sihke galbbaid hámis ja nammaanus.	Det er således inkonsekvens både i utformingen og navnebruk på analyseområdets riksgrenseskilt.
Golmma suohkanis leat fylkkarádjegalbbat.	I undersøkelsesområdet er det fylkesgrenseskilt i tre kommuner.
Buot dát galbbat leat seammás maiddái riikkarájiid alde, namalassii go Suomas boahtá Norgga beallái dán golmma suohkanii.	Alle skiltene ligger ved grensepassering fra Finland til Norge.
Dán analysii gullá maiddái Gáivuona suohkan Romssa fylkkas, muhto dan suohkanis ii leat fylkkarádji.	I denne analysen hører også Kåfjord kommune i Troms fylke med, men det fins ikke fylkesgrense i denne kommunen.
Danin Romssa fylkkarádjegalba ii leat mielde analysas.	Derfor er ikke Troms fylkes grenseskilt med i analysen.
Finnmárkku fylkka namma namuhuvvo oktii buot njealji galbbas.	Totalt er det fire skilt som viser til Finnmark fylke.
110 sámegiel buohtalasnamma dohkkehuvvon mielde.	På alle skiltene er fylkesnavnet skrevet bare på norsk, og det samiske parallellnavnet på fylket er ikke tatt med.
Govva 7.	Bilde 7.
Finnmárkku fylkka namma lea guorahallanguovllu almmolaš fylkkarádjegalbbain dušše	Navnet på Finnmark fylke er bare på norsk på fylkesgrenseskiltene i kommuner som er med i analysen
Sámelága giellanjuolggadusaid mielde gullet njeallje davimus fylkkasuohkana, Finnmárku, Romsa, Nordlánda ja Davvi-Trøndelága, sámegiela hálddašanguvlui (FAK.	Etter samelovens språkregler hører de fire nordligste fylkeskommunene, Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag under forvaltningsområdet for samisk språk (FAK.
2013).	2013).
Lea mearkkašan veara, ahte omd. Finnmárkku fylkkagielda geavaha sámi buohtalasnama iežas logoin omd. reiveárkkain ja Finnmárkku fylkkagieldda ruovttusiiddus interneahtas nugo govas 8 čájehuvvo.	Verd å merke seg er at Finnmark fylkeskommune benytter parallelle navn på f.eks. sin logo, brevpapir og fylkeskommunens hjemmeside på internett som bilde 8 viser.
Johtolatgalbbain ii leat sámi buohtalasnamma váldon vel atnui.	På trafikkskilt er ikke det samiske parallellnavnet på fylket tatt hensyn til.
Govva 8.	Bilde 8.
Finnmárkku fylkkagieldda namma guovtti gillii.	Navn på Finnmark fylkeskommune på to språk
Goalmmát hálddahuslaš rájiid galbajoavku, mii lea mielde dutkamušas, leat suohkanrájiid galbbat.	Den tredje skiltgruppen for administrative grenser, som er med i analysen, er kommunegrenseskilt.
Tabealla 5.2 Suohkanrádjegalbbat	Tabell 5.2 Kommunegrenseskilt
Sámi / dáru	Samisk / norsk
Guorahallanguovllu suohkaniin leat oktii buot 25 suohkanrádjegalbba, ja 18 dain galbbain leat guovtti gillii, golbma (3) galbba leat golmma gillii ja njealji (4)	I undersøkelsesområdet er det til sammen 25 kommunegrenseskilt, og 18 av skiltene er på to språk, tre skilt er på tre språk og på fire skilt er kommunenavnet skrevet bare på norsk.
Porsáŋggu gielda lea áidna gielda dán guđa suohkanis, mas lea suohkannamma virggálaččat golmma gillii (gč. gova 5).	Porsanger kommune er den eneste av de seks kommunene som har kommunenavn offisielt på tre språk (se bilde 5).
Dattetge suohkanrádjegalbbaid atnu juohkása Porsáŋggus nu, ahte bealli (3/6) galbbain leat galbejuvvon golmma gillii, ja bealli (3/6) leat ain dušše dárogillii.	Allikevel fordeler kommunegrenseskiltene i Porsanger seg slik, at halvparten (3/6) av skiltene er på tre språk og de andre tre (3/6) skiltene har kommunenavn bare på norsk.
Porsáŋgu lea maiddái áidna suohkan, gos dárogiel namma lea bajimusas suohkanrádjegalbbain.	Porsanger kommune er også den eneste av disse kommunene som har det norske kommunenavnet øverst.
Eará suohkaniin lea sámegiela suohkannamma bajimusas.	I de andre kommunene er det samiske kommunenavnet øverst.
Galbenvuohki, mas sámegiela namma lea bajimusas, čuovvu báikenammalága láhkaásahusaid § 7-3, man mielde sámegiela hálddašanguovllus galget báikenamat merkejuvvot dán ortnegis: sáme-, dáro-, kveanagiella.	Praksisen med samisk navn øverst følger reglene i stedsnavnlovens forskrifter § 7-3, der det står at rekkefølgen av navnene i forvaltningsområdet for samisk språk skal være: samisk, norsk og kvensk.
Galbanormála mieldenai dát ortnet berre čuvvojuvvot (Trafikkskilt 2012 a, 57).	Ifølge skiltnormalen bør denne rekkefølgen brukes (Trafikkskilt 2012 a, 57).
Gáivuonas, Guovdageainnus, Kárášjogas ja Unjárggas leat suohkaniid virggálaš guovttegielat namat váldon vuhtii suohkanrádjegalbbain daningo buot suohkanrádjegalbbat leat galbejuvvon guovtti gillii.	I Kåfjord, Kautokeino, Karasjok og Nesseby er alle kommunegrenseskilt på to språk, slik at kommunenes offentlige tospråklige navn er tatt hensyn til på disse skiltene.
Suohkana namat leat maiddái merkejuvvon galbbaide báikenammalága láhkaásahusain ja galbanormálas namuhuvvon ortnega mielde.	Kommunenes offisielle navn er også skiltet i forhold til rekkefølgen av navnene slik som nevnt i forskrifter § 7-3, med det samiske navnet øverst.
Deanu gielddas leat guhtta suohkanrádjegalbba, ja viđa galbbas (5/6) lea suohkana namma guovtti gillii, muhto ovtta galbbas (1/6) lea Deanu gieldda namma ain dušše dárogillii.	Tana kommune har seks kommunegrenseskilt, og fem av disse (5/6) har samisk og norsk kommunenavn, mens et skilt fortsatt bare har norsk kommunenavn.
Dutkanguovllus leat Gáivuonas ja Porsáŋggus guokte tunealla. Dain tuneallain	I undersøkelsesområdet er det både i Kåfjord og Porsanger to tuneller.
leat oktii buot njeallje galbba.	Disse stedene har til sammen fire skilt.
Tabealla 5.3 Tuneallanammagalbbat	Tabell 5.3 Tunellnavneskilt Samisk / norsk Norsk
Tuneallaid namaid merken juohkása nu, ahte Gáivuonas lea goappáge tunealla namma guovtti gillii ja fas Porsáŋggus lea goappáge tuneallas namma dušše dárogillii.	Fordelingen av tunellnavnene er slik at begge tunellene i Kåfjord har navn på to språk, men i Porsanger har begge tunellene bare norsk navn.
Bealli (4/8 dahje 50 % tuneallanamain, namalassii Gáivuona suohkana tuneallanammagalbbat, čuvvot danin sámelága giellanjuolggadusaid ja báikenammalága.	Halvparten (4/8 eller 50 % av tunellnavneskiltene følger dermed samelovens språkregler og stedsnavnloven.
Nubbi bealli, namalassii Porsáŋggu gieldda tuneallanammagalbbat, eai čuovo báikenammalága njuolggadusaid.	Den andre halvdelen, som er satt opp i Porsanger kommune gjør ikke det.
5.4.3 Dábálaš báikenammagalbbat	5.4.3 Vanlige stedsnavnskilt
Dábálaš báikenammagalbbaid joavkkus leat stuorámus oassi galbbain dakkárat, mat čujuhit giliide, ja danin dain galbbain leat gilinamat.	Under kategorien vanlige stedsnavnskilt er den største gruppen skilt som viser til grender eller bygder.
Dábálaš báikenammagalbbaid jovkui gullet maiddái galbbat, mat čujuhit omd. luonddubáikkiide nugo johkii, várreguvlui dahje artefávttaide nugo šaldái.	I tillegg er i kategorien vanlige stedsnavnskilt også skilt, som viser til f.eks. naturlokaliteter som elver og fjellområder eller artefakter som f.eks. bruer.
Govva 9.	Bilde 9.
Dábálaš báikenammagalbbat Unjárggas, Kárášjogas ja Deanus.	Vanlige stedsnavnskilt i Nesseby, Karasjok og Tana.
lea galbejuvvon gilli, gaskamuš govas johka ja olgešbealde lea šaldi.	Til venstre er parallelle bygdenavn, i midten et elvenavn og til høyre parallelle navn på en bru.
Stáda geaidnodoaimmahaga dieđuid mielde maiddái galbbat, main lea omd. diehtu, man máŋga metera meara bajábealde mii nu báikkiid lea, gullet dábálaš báikenammagalbbaid jovkui.	Ifølge opplysninger fra veimyndigheter hører også skilt med f.eks. informasjon om hvor mange meter over havet lokaliteten ligger, til kategorien vanlige stedsnavnskilt.
Danin dakkár galbbaid báikenamat leat dán analysas rehkenastojuvvon mielde dán jovkui.	Derfor er stedsnavn på slike skilt regnet med i denne gruppen.
Dutkanguovllu galbbain lea maiddái okta galba Deanu gielddas, mas lea diehtun Riksgrense Finland 300 m. Dát galba muittuha bálvalusgalbbaid ja diehtotávvaliid, muhto geaidnodoaimmahaga dieđuid mielde dát galbanai meroštallojuvvo dábálaš báikenammagalban.	I Tana kommune er et skilt med informasjon Riksgrense Finland 300 m. Dette skiltet ligner på serviceskilt og opplysningstavler, men ifølge opplysninger fra veimyndighetene hører dette skiltet også til vanlige stedsnavnskilt.
Dán galbbas leat rehkenastán riikkanama Finland mielde tabellii 5.4.	Derfor er riksnavnet Finland regnet med i tabellen 5.4.
Tabealla 5.4 Dábálaš báikenammagalbbat	Tabell 5.4 Vanlige stedsnavnskilt Samisk
Sámi / dáru	Samisk / norsk
Tabealla logut čájehit, man galle dábálaš báikenammagalbba leat oktii buot dan guđa suohkanis.	Tall i denne tabellen viser hvor mange vanlige stedsnavnskilt det totalt er i disse seks kommunene.
Dát logut eai njuolga muital dan, galle nama leat dain galbbain, daningo muhtumin sáhttá leat seamma namma máŋgga galbbas, jus omd. gilli lea galbejuvvon guovtti dahje máŋgga guovllus.	Disse tallene forteller ikke direkte hvor mange navn man finner på skiltene, fordi det samme navnet kan være skrevet på flere skilt hvis f.eks. en bygd er skiltet fra to eller flere retninger.
Vuorddehahtti livččii, ahte jus	Man skulle forvente, at navnebruk ville være likt skiltet hvis samme stedsnavn er på flere skilt. Men det er ikke alltid
Ná ii dattetge álo leat, go omd. Deanu gielddas leat njeallje dábálaš báikenammagalbba, mat čujuhit gillái, man sámi namma lea Deanušaldi ja dárogiel namma Tana bru.	99 tilfelle, fordi f.eks. i Tana kommune er det fire vanlige stedsnavnskilt, som viser til bygda som har samisk navn Deanušaldi og norsk navn Tana bru.
Golmma galbbas lea gilinamma dušše fal dárogillii, ja ovtta galbbas lea gili goabbáge buohtalasnamma dohkkehuvvon mielde.	På tre skilt er bygdenavnet bare på norsk og på ét skilt forekommer begge parallellnavnene.
Danin dán galbajoavkku galbendilis leat ain eahpesystemáhtalašvuođat.	Således finner man fortsatt denne typen usystematisk skilting i denne kategorien.
Gáivuona suohkanis ja Unjárgga gielddas ii leat oktage dábálaš báikenammagalba, mas lea namma čállojuvvon dušše sámegillii.	I Kåfjord og Nesseby kommuner er det ingen vanlige stedsnavnskilt som har navn bare på samisk.
Dáin suohkaniin leat ovttagielat galbbat, main lea namma čállojuvvon dárogillii.	I disse kommunene er det enspråklige skilt, der stedsnavnet er på norsk.
Unjárgga gielddas leat guokte galbba dahje 13 % dán joavkku galbbain dárogillii.	I Nesseby kommune er det to skilt eller 13 % av skilt av denne gruppen på norsk.
Giláža namma Nyborg (gč. gova 4) lea áidna namma dán galbajoavkkus, mii ii leat vel guovtti gillii galbejuvvon, daningo Unjárgga gielda ii leat vel mearridan buohtalasnama Rovvejohka giláža virggálaš čállinvuohkin.	Grendenavnet Nyborg (bilde 4) er det eneste i denne skiltkategorien som fortsatt ikke er skiltet på to språk. Dette fordi Nesseby kommune ennå ikke har vedtatt det samiske parallellnavnet Rovvejohka som offentlig skrivemåte.
Gáivuona suohkanis lea stuorámus oassi dábálaš báikenammagalbbain ain dušše fal dárogillii, namalassii 92 % dahje 11 galbba.	I Kåfjord kommune er den største andelen av vanlige stedsnavnskilt fortsatt bare på norsk, nemlig 92 % eller 11 skilt.
Dán suohkanis ii leat dáid galbbaid nammaanus vel váldon vuhtii báikenammaláhka, mii geatnegahttá suohkana mearridit maiddái sámi báikenamaid čállinvugiid ja dan maŋŋá luoddaeiseválddiid atnit maiddái sámi buohtalasnamaid galbemis.	I denne kommunen er ikke stedsnavnloven tatt hensyn til i navnebruk i denne kategorien. Etter reglene i loven skal kommunen vedta skrivemåten av samiske navn, og etter dette skal veimyndigheter bruke også samiske parallellnavn i skiltingen.
Sihke Unjárggas ja Gáivuonas leat guovttegielat galbbat, main leat namat sihke sáme- ja dárogillii.	Både i Nesseby og Kåfjord er det tospråklige skilt med samisk og norsk navn.
Gáivuona suohkanis lea dattetge dušše fal okta guovttegielat, dábálaš báikenammagalba (nammabárra Olmmáivággi ja Manndalen), mii lea 8 % suohkana dán joavkku galbbain.	I Kåfjord kommune er det bare et tospråklig, vanlig stedsnavnskilt (navneparet Olmmáivággi og Manndalen).
Unjárggas fas eanaš oassi dán joavkku galbbain (87 % leat juo galbejuvvon guovtti gillii, mii čuovvu báikenammalága njuolggadusaid.	Dette utgjør 8 % av denne skilttypen i kommunen. I Nesseby er de fleste stedene skiltet på to språk (87 % slik at disse skiltene følger stedsnavnloven.
Dáin galbbain nammaortnet čuovvu báikenammalága láhkaásahusaid § 7-3 ja galbanormála.	I Nesseby kommune følger rekkefølgen av navnene på skilt § 7-3 i forskrifter til stedsnavnloven og skiltnormalen.
Njealji suohkanis, namalassii Guovdageainnus, Kárášjogas, Porsáŋggus ja Deanus, leat dábálaš báikenammagalbbat, main báikenamma lea čállojuvvon dušše fal sámegillii.	I fire kommuner, Kautokeino, Karasjok, Porsanger og Tana finner man vanlige stedsnavnskilt som har stedsnavn bare på samisk.
Nugo juo kapihttalis 5.2.2 čilgejuvvui, de dat báikenamat, mat leat biddjon galbbaide dušše fal sámegillii, leat dakkár namat, maidda eai leat buohtalasnamat dáro- dahje kveanagillii (gč. gova 3).	Som forklart i kapittel 5.2.2, representerer stedsnavn som er skiltet bare på samisk, steder som ikke har noen navn på norsk eller på kvensk (se på bilde 3).
Eanaš oassi dain ovttagielat sámegiel galbbain leat biddjon dál maŋimuš jagiid áigge, go sihke sámelága giellanjuolggadusat ja maiddái báikenammaláhka leat juo leamaš fámus moaddelogi jagi.	Største parten av slike samiskspråklige skilt er satt opp i løpet av de siste årene, etter at både samelovens språkregler og stedsnavnloven har vært i kraft i 20 år.
114 Guovdageainnu suohkanis lea 20 galbbas báikenamma sámegillii, mii lea 91 % dán joavkku galbbain dan suohkanis.	I Kautokeino kommune finner man 20 skilt med samisk navn. Dette er 91 % av skiltene i kommunen i denne kategorien.
Guovtti galbbas (9 % lea báikenamma guovtti gillii.	På to skilt (9 % er stedsnavnet på to språk.
Dát lea guovddášgili Guovdageainnu namma, mas lea dárogiel nammahápmi Kautokeino maiddái mielde.	Dette er navnet på den sentrale bygda i kommunen, Guovdageaidnu som også er skrevet med det norske navnet Kautokeino.
Kárášjogas leat 9 galbbas dahje 69 % dán joavkku galbbain sámegiel namma.	I Karasjok kommune er 9 skilt eller 69 % av skiltene i denne kategorien satt opp med samisk navn.
Dan lassin leat njeallje galbba dahje 31 % galbbain guovtti gillii.	I tillegg er fire skilt eller 31 % av skiltene tospråklige.
Dán njealji galbbas lea okta ja seamma nammabárra, namalassii gilinamma Kárášjohka ja Karasjok.	På disse fire skiltene er det et og samme navnepar, nemlig bygdenavnet Kárášjohka og Karasjok.
Deanu gielddas lea measta bealli, namalassii 27 galbba dahje 46 % dábálaš báikenammagalbbain dakkárat, main lea báikenamma sámegillii.	I Tana kommune er nesten halvparten, nemlig 27 skilt eller 46 % av vanlige stedsnavnskilt skiltet på samisk.
Porsáŋggu gielddas lea okta dábálaš báikenammagalba dahje 4 % buot dán joavkku galbbain dušše sámegillii.	I Porsanger kommune er ét vanlig stedsnavnskilt eller 4 % av alle skiltene i denne gruppen skiltet bare på samisk.
Porsáŋggu gielda lea áidna dán guorahallanguovllu gielddain, gos dábálaš báikenammagalbbat leat golmma gillii.	Porsanger kommune er den eneste kommunen i undersøkelsesområdet, der man finner vanlige stedsnavnskilt på tre språk.
Gielddas leat 16 galbba dahje 55 % galbbain golmma gillii.	100 skiltene på tre språk.
Dáin galbbain leat dohkkehuvvon buot golbma, mearriduvvon nama almmolaš atnui, mii čuovvu sihke báikenammalága ja galbanormála njuolggadusaid.	På disse skiltene er alle tre vedtatte navn godkjent for offentlig bruk. Dette er i tråd med stedsnavnloven og skiltnormalen.
Porsáŋggus lea vel 12 galbbas dahje 41 % galbbain báikenamma dušše dárogillii.	I Porsanger kommune er fortsatt 12 skilt eller 41 % av skiltene bare på norsk.
Dán joavkkus leat namat, maid čállinvuogit leat mearriduvvon sihke sáme- ja kveanagillii, muhto dát buohtalasnamat eai leat vel váldon vuhtii báikenammagalbbain.	I den gruppen fins det navn, som har vedtatte skrivemåter også på samisk og kvensk, men disse parallellnavnene er ennå ikke tatt hensyn til i skiltingen.
Deanu gielddas leat ain 20 galbba dahje 34 % buot dábálaš báikenammagalbbain dárogillii.	I Tana kommune er fortsatt 20 skilt eller 34 % av vanlige stedsnavnskilt på norsk.
Sámi buohtalasnamat eai leat váldojuvvon daidda galbbaide.	Samiske parallellnavn er ikke skiltet.
Deanu gieldda dábálaš báikenammagalbbaid dárkilis guorahallan čájeha, ahte gielddas lea ain čielga geográfalaš erohus, gos sámi báikenamat leat váldojuvvon vuhtii dán joavkku galbbain ja gos fas eai.	En nærmere undersøkelse av vanlige stedsnavnskilt i Tana kommune viser, at det fins fortsatt en klar geografisk forskjell i kommunen i hvilke områder samiske stedsnavn er tatt med i denne skiltgruppen og i hvilke områder de ikke er akseptert.
Deanu gielddas Deanušaldi gilis bajás, namalassii ovddeš Buolbmága gieldda hálddahusguovllus, leat maŋimuš jagiid áigge galbejuvvon olu gilážat ja sámi báikenamat leat váldon almmolaš atnui.	Fra Tana bru og oppover elva i Tana kommune, nemlig i området som hører til tidligere Polmak kommune, har man i de siste årene skiltet flere bygder og samiske stedsnavn er tatt i offentlig bruk.
Eará guovlluin Deanu gielddas eai leat gilážiid sámi báikenamat vel váldon vuhtii dábálaš báikenammagalbbain, vaikko sámi namaid čállinvuogit livččege juo dohkkehuvvon nugo omd. Vestertana ~ Deanodat dahje mearriduvvon nugo omd. Torhop ~ Gohppi (1994).	I andre områder i Tana kommune er ikke samiske parallellnavn på bygder tatt hensyn til i vanlige stedsnavnskilt, selv om skrivemåten av samiske navn kan være godkjent som f.eks. Vestertana ~ Deanodat eller vedtatt som f.eks. Torhop ~ Gohppi (1994).
Oassi dán joavkku galbbain leat dakkárat, ahte Deanu gielda ii leat vel mearridan sámi buohtalasnamaid čállinvugiid báikenammalága mielde.	En del av skiltene er slike, der Tana kommune ennå ikke har vedtatt skrivemåter for samiske parallellnavn i henhold til reglene i stedsnavnloven.
Olles guorahallanguovllus (earret Porsáŋggu gielddas) leat dábálaš báikenammagalbbain sullii viđadas dahje 21 % dakkár galbbat, mas lea sihke sámegiel ja dárogiel namma mielde galbbas.	I hele undersøkelsesområdet (unntatt Porsanger kommune) er det på vanlige stedsnavnskilt omtrent en femtedel eller 21 % av skiltene, som har navn på samisk og på norsk.
Dáidda galbbaide lea mihtilmas, ahte báikkiid	Det er typisk for disse skiltene, at lokalitetenes opprinnelige navn er samiske navn.
115 namat leat álgoálggus sámegillii ja ovddeš nammapolitihkalaš doaimmaid boađusin leat báikkiide dađistaga sajáidahttojuvvon maiddái dárogiel namat, omd. nu ahte sámi namma lea jorgaluvvon dárogillii (nugo omd. Fanasgieddi > Båteng Deanu gielddas ja Ođđajohka > Nyelv Unjárgga gielddas) dahje nu ahte namma, mii adnojuvvo dárogillii, lea rievtti mielde sámi nama boares čállinvuohkeheivehus, nugo omd. Buolbmát > Polmak (eanet dán áššis omd. Helander 2008; 2009 c; 2013 b.).	Som resultat av tidligere navnepolitiske tiltak er også norskspråklige navn blitt laget f.eks. ved at et samisk navn ble oversatt til norsk (som f.eks. Fanasgieddi gt; Båteng i Tana kommune og Ođđajohka gt; Nyelv i Nesseby kommune) eller at et navn, som brukes på norsk, er en eldre samisk skrivemåtetilpasning, som f.eks. Buolbmát gt; Polmak (se nærmere i f.eks. Helander 2008; 2009 c; 2013 b).
Dárogiel namat leat guhká leamaš dohkkehuvvon áidna namman johtolatgalbbaide.	De norske navnene har lenge vært akseptert som de eneste navnene på trafikkskilt.
Go sámi namat leat dál dohkkehuvvome virggálaš atnui, de váldojuvvojit sámiid gielalaš rievttit vuhtii ja báikenammalága ulbmilat leat ollašuvvame nugo dat galget.	Når de samiske navnene nå etterhvert blir akseptert i offentlig bruk, vil de språklige rettighetene til den samiske befolkningen bli tatt hensyn til og formålet med stedsnavnloven vil bli oppfylt.
Dábálaš báikenammagalbbaid joavkkus leat sámegillii oktii buot 57 galbba dahje 38 % mii lea stuorámus oassi dán joavkku galbbain.	På vanlige stedsnavnskilt utgjør samiske navn til sammen 57 skilt eller 38 % av skiltene, som er den største andelen i denne kategorien.
Sámegillii ja dárogillii leat 32 galbba dahje 21 % dáro-, sáme- ja kveanagillii leat 16 galbba dahje 11 % ja 45 galbba dahje 30 % galbbain leat dain suohkaniin dušše fal dárogillii.	Parallelle navn på samisk og norsk utgjør 32 skilt eller 21 % av skiltene, trespråklige navn på norsk, samisk og kvensk utgjør 16 skilt eller 11 % av skiltene og 45 skilt eller 30 % av skiltene er i disse kommunene bare på norsk.
Lea fuomášahtti, ahte suohkaniid mielde leat mearkkašahtti erohusat nugo tabealla 5.4 čájeha.	Det er verdt å merke seg at det er betraktelige forskjeller mellom kommunene som tabell 5.4 viser.
Gáivuona suohkanis Romssa fylkkas lea dušše ovtta galbbas, mii vástida 8 % galbbain, váldojuvvon vuhtii báikenammalága gáibádus dohkkehit maiddái sámi buohtalasnama almmolaš atnui.	101 i 8 % av skiltene, tatt hensyn til stedsnavnlovens krav om å akseptere også det samiske parallellnavnet i offentlig bruk.
Oktii buot 92 % Gáivuona suohkana dán joavkku galbbain leat ain dušše fal dárogillii.	Totalt 92 % av skiltene i denne kategorien i Kåfjord kommune er fortsatt bare på norsk.
Dán suohkana dilli orošii čujuheame maiddái fylkkaid gaskasaš erohusaide.	Situasjonen i kommunen ser også ut til å gjenspeile forskjellene mellom fylkene.
Finnmárkku fylkka geaidnodoaimmahat lea guorahallanguovllu suohkaniin váldigoahtán vuhtii báikenammalága njuolggadusaid dábálaš báikenammagalbbaid giellaanus, muhto nu ii oro dahkkon vel Romssa fylkkas, ii Gáivuona suohkanisge, mii lea gullan sámegiela hálddašanguvlui juo jagi 1992 rájes.	Vegmyndighetene i Finnmark fylke har begynt å følge regelverket i stedsnavnloven ved språkvalg på vanlige stedsnavnskilt, men slik ser ikke ennå ut å være tilfelle i Troms fylke, ikke engang i Kåfjord kommune, som har hørt til forvaltningsområde for samisk språk siden 1992.
5.4.4 Luoddačujuhangalbbat	Veivisningsskilt forekommer vanligvis ved veikryss.
Luoddačujuhangalbbat leat dábálaččat luoddaearuin, ja dán analysa galbajoavkkus leat rievtti mielde guovttelágan galbbat.	I denne analysen er det to typer skilt i denne kategorien.
Nuppi jovkui gullet dat galbbat, mat čujuhit báikkálaččat suohkana giliide dahje eará lagašbirrasa báikkiide.	Til den ene gruppen hører skilt, som lokalt viser til bygder i kommunen eller til andre nærliggende steder.
Davvisámegiela čállinvuogis leat sihke d ja đ, mat leat sierra grafemat.	Slike skilt viser vanligvis til lokaliteter utenfor hovedveien.
116 mat čujuhit dobbelii ja danin dat leat rávan luoddaearuin, guđe guvlui berre vuoddját dahje joatkit mátkki.	Til den andre gruppen hører skilt, som viser til fjernmål og slike skilt viser derfor hvilken retning man bør følge.
Luoddačujuhangalbbaid vuođul leat ráhkaduvvon golbma tabealla.	Det er laget tre tabeller av veivisningsskilt.
Galbbaid váldojuogu vuođđun lea dat, čujuhitgo galbbaid báikenamat dakkár báikkiide, mat leat sámegiela hálddašanguovllu suohkaniin vai dakkár báikkiide, mat leat hálddašanguovllu olggobealde.	Hovedkriteriet for skiltinndelingen er, om stedsnavn på skilt viser til steder, som er innenfor kommuner i forvaltningsområdet for samisk eller til steder, som er utenfor forvaltningsområdet.
Goalmmát tabeallas leat mielde báikenamat, mat čujuhit báikkiide Davvi-Suomas.	I den tredje tabellen er tatt med stedsnavn, som viser til steder i Nord-Finland.
Go luoddačujuhangalbbaid juohká hálddašanguovllu siskko- ja olggobeallái čujuheaddji galbbaide, de lea das seammás maid erohus báikkálaš dási lokalitehtaid ja doppit guovllu báikkiid namaid anu gaskkas.	Når veivisningsskiltene blir kategorisert i forhold til forvaltningsområdet, viser denne inndelingen samtidig også forskjellen mellom lokale mål og fjernmål og valg av navn på slike steder.
Ovtta galbbas sáhttet leat máŋga nama ja muhtumat dain sáhttet čujuhit hálddašanguovllu siskkobeale suohkaniidda ja nuppit fas báikkiide hálddašanguovllu olggobealde.	På et skilt kan det være flere navn og noen av navnene kan vise til steder innenfor forvaltningsområdet og andre navn til steder utenfor forvaltningsområdet.
Dan dihte tabeallaid logut čujuhit báikenamaide ja dasa, mainna lágiin báikenamat leat daidda galbbaide merkejuvvon.	Derfor viser tallene i tabellene til stedsnavnene, og til navnebruken på skiltene.
Dát logut eai čujut njulgestaga galbbaid reála mearrái, muhto buorebutge báikenamaid mearrái ja giellaatnui dain galbbain.	Tallene viser dermed ikke til den reelle mengden av skilt, men heller til mengden av stedsnavn og språkbruk på skiltene.
Tabellain ii leat viidáseappot sirrejuvvon guđe suohkana báikkiide namat čujuhit, muhto juogu kriteran lea, gullágo báiki hálddašanguovllu suohkanii vai ii.	Videre er det ikke spesifisert hvilke kommuner navnene viser til, men den primære inndelingen er basert på tilhørighet til forvaltningsområdet eller ikke.
Lea fuomášan veara nugo juo kapihttalis 5.2.2 lea čilgejuvvon, ahte báikenammaláhka guoská maiddái sámegiela hálddašanguovllu olggobeale suohkaniidda.	Det er verdt å legge merke til, som allerede nevnt i kapittel 5.2.2, at stedsnavnloven gjelder også kommuner utenfor forvaltningsområdet for samisk språk.
Dan dihte dakkár suohkaniinnai berrejit sámegiel báikenamat váldojuvvot vuhtii virggálaš oktavuođain báikenammalága njuolggadusaid mielde.	Derfor må bruk av samiske stedsnavn i offentlige sammenheng også i slike kommuner følge reglene i stedsnavnloven.
Tabealla 5.5 Luoddačujuhangalbbaid namat dakkár báikkiide, mat leat sámegiela hálddašanguovllus	Tabell 5.5 Stedsnavn på veivisningsskilt til steder innenfor forvaltningsområdet for samisk språk
117 Luoddačujuhangalbbain, mat čujuhit hálddašanguovllu siskkobeale suohkaniid báikkiide, lea stuorámus oassi namain merkejuvvon dušše fal dárogillii, oktii buot 174 báikenama.	På veivisningsskilt, som viser til steder innenfor forvaltningsområdet, er største delen av navnene oppført bare på norsk, totalt 174 stedsnavn.
Dat lea 67 % dahje guokte goalmmádasoasi galbbain adnojuvvon namain.	Dette utgjør 67 % eller to tredjedeler av navnene som er brukt på disse skiltene.
Dán nammajoavkkus leat máŋga dakkár nama, maid sámegiela buohtalasnamat leat juo mearriduvvon báikenammalága mielde nugo omd. namat Kolvik ~ Sarvvesvuotna Porsáŋggus ja Høyholmen ~ Suoidnesuolu Deanus.	I denne gruppen er det mange navn, som allerede har vedtatte parallelle skrivemåter ifølge stedsnavnloven som f.eks. Kolvik ~ Sarvvesvuotna i Porsanger og Høyholmen ~ Suoidnesuolu i Tana.
Luoddačujuhangalbbaid nammaanus eai leat dattetge váldon vuhtii sámegiela buohtalasnamat, ja danin báikenammalága ja galbanormála njuolggadusat eai leat čuvvojuvvon.	I navnebruken på veivisningsskilt er det ikke tatt hensyn til samiske parallellnavn. Slikt navnevalg følger således ikke intensjonene i stedsnavnloven og skiltnormalen.
Gáivuona suohkanis leat buot luoddačujuhangalbbain dušše fal dárogiel namat, oktii buot 54 nama.	I Kåfjord kommune er det på alle veivisningsskilt bare norske navn, totalt 54 navn.
Ii ovttage galbbas leat váldojuvvon vuhtii sámegiela buohtalasnamma.	Ikke på et eneste skilt er det samiske parallellnavnet tatt med.
Nugo kapihttalis 5.4.3 čilgejuvvui, de Gáivuona suohkanis lea dušše fal okta dábálaš báikenammagalba guovtti gillii, namalassii nammabárra Olmmáivággi ~ Manndalen.	Som forklart i kapittel 5.4.3, fins det i Kåfjord kommune bare et vanlig stedsnavnskilt på to språk, nemlig navneparet Olmmáivággi ~ Manndalen.
Luoddačujuhangalbbain ii dátge sámi namma leat vel dássái dohkkehuvvon almmolaš atnui.	På veivisningsskilt er ikke heller dette samiske navnet ennå akseptert i offentlig bruk.
Unjárgga gielddasnai leat buot luoddačujuhangalbbaid namat ain dušše fal dárogillii, oktii buot 13 nama.	Også i Nesseby kommune er alle navn på veivisningsskilt bare på norsk, totalt 13 navn.
Dán joavkkus leat buohtalasnamat, mat leat juo mearriduvvon báikenammalága mielde ja leat biddjon dábálaš báikenammagalbbaide eará suohkaniin, muhto luoddačujuhangalbbaide eai leat dakkár buohtalasnamat vel biddjon.	I denne gruppen er det paralle navn som allerede er vedtatt i henhold til stedsnavnloven og er satt på vanlige stedsnavnskilt i andre kommuner. Likevel er ikke samme navn ennå tatt hensyn til på veivisningsskilt.
Dákkár namat leat omd. Deanušaldi ~ Tana bru Deanus ja Leavdnja ~ Lakselv ~ Lemmijoki Porsáŋggus.	Slike navn er f.eks. Deanušaldi ~ Tana bru i Tana kommune og Leavdnja ~ Lakselv ~ Lemmijoki i Porsanger kommune.
Unjárgga gielddas lea galbejuvvon luoddačujuhanvugiin gilinamma Karlebotn.	I Nesseby kommune er grendenavnet Karlebotn skiltet med veivisningskilt.
Gielda lea mearridan dán báikki sámi buohtalasnama Stuorravuonna čállinvuogi juo jagi 1995.	Kommunen har vedtatt den parallelle samiske skrivemåten Stuorravuonna allerede i 1995.
Dát namma ii leat merkejuvvon vel makkárge galbii buohtalagaid Karlebotn-namain.	Dette navnet er ikke tatt hensyn til på noen skilt parallelt med navnet Karlebotn.
Deanu, Porsáŋggu ja Kárášjoga gielddain leat luoddačujuhangalbbat, main leat namat juogo sámegillii, sámegillii ja dárogillii dahje dušše dárogillii.	I Tana, Porsanger og Karasjok kommuner har veivisningsskilt navn enten på samisk, samisk og norsk eller bare på norsk.
Porsáŋggu gielddas leat 88 % luoddačujuhangalbbaid báikenamain ain dušše fal dárogillii, oktii buot 54 nama.	I Porsanger kommune er 88 % av veivisningskilt eller totalt 54 navn fortsatt bare på norsk.
Dán joavkkus leat maiddái namat, maid čállinvugiid Porsáŋggu gielda lea mearridan sámegilliinai juo 1990-logu álggus, nugo omd. Snekkernes ~ Snihkkárnjárga (1993), Sandvik ~ Njárga (1994) ja Kolvik ~ Sarvvesvuotna (1994).	(1993), Sandvik ~ Njárga (1994) og Kolvik ~ Sarvvesvuotna (1994).
Sámi buohtalasnamat eai leat váldojuvvon vuhtii luoddaKarasjok ~ Kárášjohka.	De samiske parallellnavnene er ikke tatt hensyn til på veivisningskilt, selv om skrivemåtene er vedtatt i henhold til stedsnavnloven allerede for 20 år siden.
Dat lea golmma galbbas, mii lea 5 % galbbain.	Dette navneparet forekommer på tre skilt, som utgjør 5 % av skiltene.
Dárogiel namma lea merkejuvvon bajimussii dain galbbain ja danin namaid ortnet ii čuovo báikenammalága láhkaásahusaid § 7-3 čujuhangalbbain, vaikko čállinvuogit leat báikenammalága mielde mearriduvvon juo 20 jagi dassái.	Det norske navnet er merket øverst på skiltene og følger dermed ikke rekkefølgen for navnene etter regelen i § 7-3 i forskrifter til stedsnavnloven og heller ikke etter regelen i skiltnormalen.
Porsáŋggu gielddas leat luoddačujuhangalbbaid namain 7 % sámegillii.	I Porsanger kommune er 7 % av veivisningsskiltene på samisk.
Geavadis dat lea dušše fal ovtta giláža namma Suovdi, mii lea njealji galbbas.	I praksis gjelder dette bare ét grendenavn Suovdi, som er merket på fire skilt.
Dán gilis lea namma dušše fal sámegillii ja danin luoddačujuhangalbba namma sáhttá leat dušše sámegillii.	Denne grenden har navn bare på samisk.
Porsáŋggu gielddas lea maiddái luoddačujuhangalba, mas lea nammahápmi Igeldas.	I Porsanger kommune finner man også veivisningsskilt med navnet Igeldas.
Dán analysas nammahápmi lea dulkojuvvon dárogielas adnojuvvon namman daningo sámegiela rievttes nammahápmi lea Ikkaldas.	I denne analysen tolkes navnet som et navn som brukes på norsk fordi den korrekte samiske skrivemåten er Ikkaldas.
Lea čielggas, ahte jura luoddagalbbas adnojuvvon čállinvuohki Igeldas lea áiggi mielde leamaš doarjjan sajáidahttime aiddo dan nammahámi dárogiela atnui.	Det er klart at nettopp skrivemåten Igeldas som er brukt på veiskilt, har i årene løp bidratt til at denne navneformen har blitt innarbeid som norskspråklig navneform.
Porsáŋggu gielda lea jagi 1993 mearridan, ahte giláža namat leat dárogillii Igeldas ja sámegillii Ikkaldas.	I 1993 har Porsanger kommune vedtatt, at navnet på bygda på norsk er Igeldas og på samisk Ikkaldas.
Sámi namma ii leat 20 jagis vel váldojuvvon vuhtii luoddačujuhangalbba nammaanus.	Det samiske navnet er ikke i løpet av 20 år tatt hensyn til på veivisningsskilt.
Deanu gielddas lea guđa galbbas dušše sámi namma, mii lea 11 % buot dán joavkku galbbain.	I Tana kommune finner man på seks skilt bare samisk navn, og dette utgjør 11 % av alle skilt i denne kategorien.
Namma Kárášjohka lea guovtti galbbas ja namma Gárgogeahči lea njelljii galbejuvvon.	Navnet Kárášjohka er skrevet på to skilt og navnet Gárgogeahči fins på fire skilt.
Muđuid lea Deanu gielddas ain stuorámus oassi, 61 % dahje 35 nama hálddašanguovllu luoddačujuhangalbbain dušše fal dárogillii.	Ellers i Tana kommune er største delen, nemlig 61 % eller 35 navn på veivisningsskilt innenfor forvaltningsområdet merket bare på norsk.
16 nama dahje 28 % namain leat guovtti gillii, sihke sáme- ja dárogillii.	16 navn eller 28 % av navnene er på to språk, både på samisk og norsk.
Lea mearkkašahtti, ahte Guovdageainnu suohkanis leat 12 galbbas (28 % namma dušše fal dárogillii.	Det er verdt å legge merke til at i Kautokeino kommune fins på 12 skilt eller 28 % av skiltene navn bare på norsk.
Ovcci galbba báikenamma čujuha sámegiela hálddašanguovllu suohkaniid guovddáš giliide, Kautokeino 5 galbbas ja Karasjok 4 galbbas.	På ni skilt viser stedsnavnet til forvaltningområdets sentrale bygder, Kautokeino på 5 skilt og Karasjok på 4 skilt.
Dáid giliid dárogiel namaide leat mearriduvvon álgoálgosaš sámegiel namat Guovdageaidnu ja Kárášjohka juo ovdal go báikenammaláhka bođii fápmui.	De originale samiske navnene Guovdageaidnu og Kárášjohka på disse bygdene er vedtatt allerede før stedsnavnloven trådte i kraft.
Gilinamma Guovdageaidnu lea dohkkehuvvon virggálažžan juo jagi 1979 ja namma Kárášjohka jagi 1989.	Bygdenavnet Guovdageaidnu er godkjent som et offisielt navn allerede i 1979, og navnet Kárášjohka er godkjent i 1989.
Dát sámi namat eai leat velge (jagi 2013) váldon systemáhtalaččat vuhtii luoddačujuhangalbbain.	Disse samiske navnene er ennå ikke (i 2013) tatt systematisk hensyn til på veivisningskiltene.
Guovdageainnu suohkanis juohkásit dán joavkku luoddačujuhangalbbat nu, ahte galbbaid báikenamat leat merkejuvvon juogo dušše sámegillii dahje dušše dárogillii.	I Kautokeino kommune fordeler veivisningsskiltene seg slik at navnene på skiltene er merket enten bare på samisk eller bare på norsk.
Dakkár luoddačujuhangalbbat, main livčče buohtalas sáme- ja dárogiel namat nugo omd. Kárášjohka ~ Karasjok, eai Guovdageainnu suohkanis vel leat.	Veivisningsskilt med parallelle samiske og norske navn som f.eks. Kárášjohka ~ Karasjok fins ennå ikke i Kautokeino kommune.
Sihke Kárášjogas ja Guovdageainnus leat eanemustá galbbat, mat čujuhit dakkár giliide, main lea namma dušše fal sámegillii nugo omd. Vullošnjárga Kárášjogas ja Čunovuohppi Guovdageainnus.	Både i Karasjok og Kautokeino kommune forekommer mest skilt som viser til grender som har navn bare på samisk som f.eks. Vullošnjárga i Karasjok og Čunovuohppi i Kautokeino.
Kárášjoga gielddas leat 24 nama sámegillii ja dat lea 63 % galbbain.	I Karasjok kommune er 24 navn på samisk. Dette
Guovdageainnu suohkana luoddačujuhangalbbain lea oktii buot 28 galbbas dahje 70 % galbbain namma dušše sámegillii.	104 utgjør 63 % av skiltene. Av veivisningsskilt i Kautokeino kommune har til sammen 28 skilt eller 70 % av skiltene navn bare på samisk.
119 gilážiid namat leat álgoálggus jura sámegillii ja dáidda báikkiide eai oba leatge buohtalasnamat eará gillii.	En slik navnebruk på skilt gjenspeiler reell bruk av samiske stedsnavn i disse samiske kommunene, fordi navn på grendene er opprinnelige samiske navn og disse stedene har ikke parallellnavn på andre språk.
Máŋga dain namain leat mearriduvvon rievttes sámegiela čállinvugiin juo ovdal go báikenammaláhka bođii fápmui.	Mange av disse samiske navnene er vedtatt med korrekt samisk skrivemåte allerede før stedsnavnloven trådte i kraft.
Jagi 1984 Kulturdepartemeanta mearridii SisFinnmárkkus muhtin gilážiid namaid čállinvugiid riekta davvisámegillii, nugo omd. Gárggoluoppal ja Goaskinnjavvi (Kulturdep.	I 1984 vedtok Kulturdepartementet noen grendenavn på den gjeldende nordsamiske skrivemåten i Indre Finnmark, som f.eks. Gárggoluoppal og Goaskinnjavvi (Kulturdep.
1984).	1984).
Dát Kulturdepartemeantta mearridan sámi gilinamaid čállinvuogit, mat biddjojuvvojedje dađistaga 1980-logus johtolatgalbbaide, leat áidna dákkár luoddačujuhangalbbat olles sámi guovllus Norggas, main sámi báikenamat leat rievttes čállinvugiin merkejuvvon galbbaide ovdal go báikenammaláhka bođii fápmui.	Disse vedtatte samiske skrivemåtene som etterhvert i løpet av 1980-tallet har blitt skrevet på trafikkskilt, er de eneste slike veivisningskilt i hele det samiske området i Norge, der samiske stedsnavn er brukt med korrekte skrivemåter på skilt før stedsnavnloven trådte i kraft.
Tabealla 5.6 Luoddačujuhangalbbaid namat dakkár báikkiide, mat leat sámegiela hálddašanguovllu olggobealde	Tabell 5.6 Stedsnavn på veivisningsskilt til steder utenfor forvaltningsområdet for samisk språk
Dán joavkku luoddačujuhangalbbaide leat čállojuvvon dárogillii 152 nama oktii buot 156 namas.	I denne gruppen av veivisningsskilt er 152 navn av totalt 156 navn skrevet på norsk.
Dat lea 97 % dán joavkku báikenamain.	Dette utgjør 97 % av stedsnavnene i denne gruppen.
Lea hui mearkkašahtti, ahte buot eará suohkaniin earret Unjárggas, leat visot sámi hálddašanguovllu olggobeale báikkiid namat luoddačujuhangalbbain aivve fal dárogillii.	Det er verdt å merke seg at i alle andre kommuner untatt Nesseby, er alle navn som viser til steder utenfor forvaltingsområdet, merket på norsk på veivisningsskilt.
Unjárgga gielddas lea okta nammabárra dohkkehuvvon luoddačujuhangalbbaide guovtti gillii.	I Nesseby kommune er et navnepar akseptert på to språk på veivisningsskilt.
Dát namma čujuha gillái Mátta-Várjjaga gielddas, ja gili namma lea merkejuvvon galbii dárogillii Bugøynes ja kveanagillii Pykeijä.	Dette navnet viser til en bygd i Sør-Varanger kommune, og navnet på bygda er merket på skiltet på norsk Bugøynes og på kvensk Pykeijä.
galbbain sáhttá atnit guokte nama (Trafikkskilt 2012 a, 57).	Som drøftet i kapittel 5.2.4, er det mulig å bruke to navn på veivisningsskilt (Trafikkskilt 2012 a, 57).
Dán gili sámegiel namma lea	Det samiske navnet på bygda er Buođggát, men Sør-Varanger kommune har ennå ikke vedtatt denne skrivemåten som et offisielt navn.
Dán galbajoavkku báikenamain leat dakkár namat sámegiela hálddašanguovllu olggobealde, maidda leat juo mearriduvvon sámegiel buohtalasnamat, nugo omd.	I denne kategorien fins det stedsnavn utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, som allerede har vedtatte parallelle skrivemåter på samisk, som f.eks. Čáhcesuolu (vedtatt 1993) og Áltá (vedtatt 2005).
2005). Dát namat eai leat váldon vuhtii luoddačujuhangalbbaid giellaanus.	Slike skrivemåter er ikke tatt hensyn til ved språkvalg på veivisningsskilt.
Suohkaniid dábálaš báikenammagalbbain dát seammá sámi buohtalasnamat leat gal juo mielde.	På vanlige stedsnavnskilt i kommunene er de ovenfornevnte samiske parallellnavnene i bruk.
Dán joavkku galbbain lea maiddái namma Kirkenes, masa lea báikenammalága mielde evttohuvvon sámi ja kveana buohtalasnamma juo 1990-logus.	105 som i henhold til stedsnavnloven har blitt foreslått det parallelle samiske og kvenske navnet allerede på 1990-tallet.
Várjjaga gielda ii leat vel dássáige mearridan daid árbevirolaš buohtalasnamaid.	Sør-Varanger kommune har til nå ikke vedtatt de tradisjonelle parallelle navnene.
Dan sajis gávpoga dárogiel namma	Derimot har det vært mulig å få Kirkenes skrevet med kyrillisk alfabet på skilt i Sør-Varanger kommune.
Govva 10. 2000-logu álggus biddjon luoddačujuhangalbbat Mátta-Várjjaga gielddas.	Bilde 10. Veivisningsskilt som er satt opp i begynnelsen av 2000-tallet i Sør-Varanger kommune
Gova 10 galbbat eai gula dán dutkamuša analysaoassái, daningo dát galbbat leat Mátta-Várjjaga gielddas.	Skiltet på bilde 10 hører ikke til analyseområdet, fordi skiltene er i Sør-Varanger kommune.
Dát govva lea dattetge ovdamearkan, mo báikenammaláhka rihkkojuvvo.	Dette bildet er allikevel med som eksempel på hvordan stedsnavnloven ikke følges.
Deanu gielda lea mearridan juo 1990-logus Tana bru buohtalas sámi namman Deanušaldi, muhto namma ii leat dohkkehuvvon dás mielde luoddačujuheapmái.	Tana kommune har allerede på 1990-tallet vedtatt det parallelle samiske navnet Deanušaldi for navnet Tana bru, men det samiske navnet er ikke tatt hensyn til på veivisningsskiltet.
Kyrillalaš alfabehtain čállojuvvon Kirkenes-namma lea dohkkehuvvon galbii, vaikko dasa ii leat makkárge vuođđu báikenammalágas.	Kirkenes-navnet skrevet på kyrillisk er akseptert på skiltet, selv om bruken av dette navnet ikke har grunnlag i stedsnavnloven.
Luoddaeiseválddiid rávvehusain leat oppalaš rávvagat, mo sáhttá čujuhit báikkiide, mat leat eará riikkain (Trafikkskilt 2012 a, 57).	I veimyndighetenes retningslinjer fins generelle råd, hvordan man skal vise til steder, som ligger i andre land (Trafikkskilt 2012 a, 57).
Rávvehusain namuhuvvojit maiddái Ruošša beale báikkit ná:	For visning til russiske mål skal skiltelementet vise stedsnavnet med både latinske og kyrilliske skrifttegn.
Gova 10 vuolit galbba báiki, Girkonjárga, lea Norgga bealde Mátta-Várjjaga gielddas, iige dat galba čujut Ruošša beallái.	Stedet på det nedre skiltet på bilde 10 Kirkenes, ligger i Sør-Varanger kommune i Norge, og skiltet viser derfor ikke til Russland.
Danin dán galbbas lea galbanormála njuolggadus boastut dulkojuvvon.	På dette skiltet er skiltnormalen tolket feilaktig.
Dákkár galben rihkku báikenammalága, daningo guovllu árbevirolaš gielat eai leat dohkkehuvvon galbbaide, muhto baicce nama merken kyrillalaš alfabehtain lea vuoruhuvvon.	En slik skilting bryter med stedsnavnloven, fordi områdets tradisjonelle språk ikke er tatt hensyn til på skiltet, men navnet med kyrilliske skrifttegn er prioritert.
Dát ovdamearka čájeha, mo fylkka luoddaeiseválddit ovttas ovttaskas suohkaniin sáhttet rihkkut sihke sámelága giellanjuolggadusaid ja báikenammalága.	Dette eksemplet viser, hvordan fylkets veimyndigheter sammen med enkelte kommuner kan bryte både samelovens språkregler og stedsnavnloven.
Luoddačujuhangalbbaide gullá maiddái čuovvovaš galbajoavku, mas leat mielde dakkár báikenamat, mat čujuhit Davvi-Supmii.	Til kategorien veivisningsskilt hører også den neste gruppen, der skiltene inneholder navn som viser til steder i Nord-Finland.
Tabealla 5.7 Luoddačujuhangalbbat Suoma beale báikkiide	Tabell 5.7 Stedsnavn på veivisningsskilt til steder i Finland
Kárášjoga, Deanu, Guovdageainnu ja Unjárgga gielddas leat 25 luoddačujuhangalbba, mat čujuhit stuorábuš báikkiide Davvi-Suomas.	I Karasjok, Tana, Kautokeino og Nesseby kommuner fins 25 veivisningsskilt som viser til større steder i Nord-Finland.
Galbbaid nammaatnu čájeha, ahte fylkka luoddaeiseválddit leat eanaš háviid dohkkehan maiddái sámi namaid luoddačujuhangalbbaide.	Språkvalg på skiltene viser, at fylkets veimyndigheter i de fleste tilfellene har akseptert også samiske navn på veivisningsskilt.
Dát lea galbanormála njuolggadusaid mielde daningo rávan lea atnit daid čállinvugiid, mat adnojuvvojit dan riikkas, gosa galbbat čujuhit (Trafikkskilt 2012 a, 57):	Dette er i tråd med skiltnormalen fordi det tilrådes å bruke skrivemåter som er i bruk i det landet skiltene viser til (Trafikkskilt 2012 a, 57):
Dán joavkku luoddačujuhangalbbaid báikkit leat sámiid ruovttuguovllus Suomas, ja danin dain báikkiin leat virggálaš namat sihke sámegillii ja suomagillii (Sámi giellaláhka 2003).	Steder som veivisningsskilt i denne gruppen viser til, er i det såkalte hjemområdet for samene i Finland, og derfor har disse lokalitetene offisielle navn både på samisk og finsk (Sámi giellaláhka 2003).
Suoma beale báikkit, mat leat Norgga beale galbbain, leat davvisáme- ja suomagillii Eanodat ~ Enontekiö, Ohcejohka ~ Utsjoki, Avvil ~ Ivalo.	De stedene i Finland, som fins på skilt på norsk side, er på nordsamisk og finsk Eanodat ~ Enontekiö, Ohcejohka ~ Utsjoki, Avvil ~ Ivalo.
Ovtta galbbas Kárášjoga gielddas lea Ivalo buohtalasnamman anáraš namma Avveel iige davvisámegiel namma Avvil, mii livččii vuorddehahtti daningo galbbat leat Norgga bealde davvisámegiela guovllus.	På et skilt i Karasjok kommune er det samiske parallellnavnet for Ivalo merket på enaresamisk Avveel og ikke på nordsamisk Avvil, som hadde vært mer forventet fordi skiltene er i det nordsamiske området i Norge.
Deanus, Guovdageainnus ja Unjárggas leat Suoma beale namat čállojuvvon báikenammalága váldonjuolggadusa mielde nu, ahte sámegiel namma lea vuosttažin ja dasto suomagiel namma.	I Tana, Kautokeino og Nesseby kommuner er navnene på skiltene skrevet ifølge hovedregelen i stedsnavnloven, nemlig slik at det samiske navnet står øverst og det finske navnet under dette.
Kárášjoga gieldda luoddačujuhangalbbain lea dattetge eará ortnet, daningo suomagiel namma lea čállojuvvon bajimussii ja dasto sámi namma.	I Karasjok kommune er rekkefølgen allikevel forskjellig, fordi det finske navnet er skrevet øverst og det samiske navnet under dette.
Unjárgga gielddas lea nammabárra Avvil ~ Ivalo.	I Nesseby kommune finner man navneparet Avvil ~ Ivalo.
Golmma galbbas lea goabbáge buohtalasnamma mielde, muhto ovtta galbbas lea dušše suomagiel namma Ivalo merkejuvvon galbii.	På tre skilt er begge parallellnavnene tatt med, men på ét skilt er bare det finske navnet Ivalo merket på skiltet.
Olles luoddačujuhangalbbaid joavkku nammaanus lea ain stuora eahpesystemáhtalašvuohta.	Det mangler fortsatt systematikk i språkvalg for hele veivisningsskilt-kategorien.
Dalle go báiki lea sámi hálddašanguovllu siskkobealde, de lea muhtumin sámi buohtalasnamma dohkkehuvvon mielde galbii. Muhtumin fastten	Når et sted er innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, er det samiske parallellnavnet noen ganger akseptert på skilt.
122 sullasaš galbbain seammá buohtalasnamma ii leat váldon mielde.	I andre lignende tilfeller er ikke samme navn tatt hensyn til i skiltingen.
Danin luoddačujuhangalbbain ii leat vel oppanassiige systemáhtalaš vuohki, goas sámi báikenamma biddjo galbii ja goas ii, vaikko máŋgga nama čállinvuohki lea mearriduvvon juo 1990-logus.	Derfor er det ennå ikke noe systematikk i når et samisk navn får plass på skilt og nårtid ikke, selv om mange skrivemåter er vedtatt allerede på 1990-tallet.
Dan lassin lea mearkkašan veara, ahte sámi hálddašanguovllu olggobeale báikkiide čujuheaddji galbbain váilot systemáhtalaččat sámi buohtalasnamat.	I tillegg er det verdt å legge merke til, at på skilt som viser til steder utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, mangler systematisk samiske parallellnavn.
Dakkár galbenvuohki lea báikenammalága vuostá, daningo dat láhka ii leat ráddjejuvvon guoskat dušše fal sámegiela hálddašanguovllu suohkaniidda.	107 fordi denne loven gjelder ikke bare kommuner som hører til forvaltningsområdet for samisk språk, men også andre kommuner.
Suoma beale báikkiid nammabárat leat áidna namat Norgga beale sámi hálddašanguovllu olggobealde, mat leat luoddačujuhangalbbain čállojuvvon guovtti gillii ja main lea sámegiela báikenammanai dohkkehuvvon galbii.	De eneste navneparene utenfor forvaltningsområdet for samisk språk som er merket på to språk på skiltene, er parallelle navn i Finland.
Dát nammabárat čájehit čielgasit, ahte luoddaeiseválddit sáhttet atnit nammabáraid maiddái luoddačujuhangalbbain, muhto das fuolakeahttá Norgga beale báikkiid namat eai leat galbejuvvon guovtti gillii báikenammalága njuolggadusaid mielde.	Bruken av navneparene på skilt viser samtidig, at veimyndighetene kan bruke parallelle navn også på veivisningsskilt, men allikevel er ikke steder i Norge skiltet med to språk i henhold til stedsnavnloven.
Dan lassin Norgga beale suohkanatge eai leat vel dohkkehan buot buohtalasnamaid, mat berrešedje dasto adnojuvvot luoddačujuhangalbbain.	I tillegg har heller ikke alle kommuner vedtatt alle samiske parallellnavn, noe som er forutsetningen for at navnene kan brukes på offentlige skilt.
Gaskačujuhangalbbaid analysas guorahallojuvvojit báikenamat golmma tabeallas seamma láhkai go luoddačujuhangalbbainnai.	I analysen av avstandsskilt drøftes stedsnavn i tre tabeller på samme måte som i kategorien veivisningsskilt.
Tabeallaid juohku čuovvu maiddái seammá málle go luoddačujuhangalbbaid tabeallain.	Inndelingen av tabellene følger også samme mønster som i tabeller for veivisningsskilt.
Tabealla 5.8 Gaskačujuhangalbbat báikkiide, mat leat sámegiela hálddašanguovllus	Tabell 5.8 Stedsnavn på avstandsskilt til steder innenfor forvaltningsområdet for samisk språk
Sámi Sámi / dáru Dáru / sámi Dáru N % N % N % N % Gáivuona suohkan / Kåfjord kommune 1 100 Guovdageainnu suohkan / Kautokeino kommune 22 48 Kárášjoga gielda / Karasjok kommune 4 11 7 18 Porsáŋggu gielda / Porsanger kommune / Porsangin komuuni Deanu gielda / Tana kommune 2 10 19 Unjárgga gielda / Nesseby kommune 1 25 Oktii buot 27 17 18 11 1 114	Samisk Samisk / norsk Norsk / samisk Norsk
123 Gáivuona suohkanis lea okta gaskačujuhangalba, man báiki lea sámegiela hálddašanguovllus.	I Kåfjord kommune fins ét avstandsskilt som viser til et sted innenfor forvaltningsområdet.
Dát leat Olderdalen, mii lea Gáivuona suohkanis.	Det er Olderdalen, som er i Kåfjord kommune.
Galba lea dušše dárogillii.	Skiltet er bare på norsk.
Gáivuona gaskačujuhangalbbain eai leat hálddašanguovllu eará suohkaniid namat mielde daningo dat suohkan lea geográfalaččat sierra viđa eará suohkanis, mat gullet dán analysii.	På avstandsskilt i Kåfjord kommune er ikke navn fra andre kommuner fra forvaltningsområdet med, fordi denne kommunen ligger geografisk sett adskilt fra de andre fem kommunene som hører til denne analysen.
Porsáŋgu lea nubbi gielda, gos ii leat oktage gaskačujuhangalba, mas sámi hálddašanguovllu báikenamma livččii adnojuvvon guovtti gillii riekta báikenammalága mielde.	Porsanger en den andre kommunen, der det ikke er et eneste avstandsskilt, der stedsnavnet i forvaltningsområdet er merket korrekt på to språk i henhold til
Ovtta galbbas lea nammabárra Karasjok ~ Kárášjohka, muhto namaid ortnet ii čuovo báikenammalága láhkaásahusaid váldoKarasjok. njuolggadusa iige galbanormálage.	108 stedsnavnloven. På ét skilt er navneparet Karasjok ~ Kárášjohka merket, men rekkefølgen av navnene følger ikke hovedregelen i forskrifter til stedsnavnloven og ikke heller skiltnormalen.
Porsáŋggu gielddas lea maiddái gaskačujuhangalba, mas lea dušše dárogiel namma	I Porsanger kommune er det også et avstandsskilt, der bare det norske navnet Karasjok er skrevet.
Porsáŋggu gielddas lea guovddášgili namma Lakselv merkejuvvon 14 gaskačujuhangalbii.	I Porsanger kommune er navn på hovedbygda Lakselv skrevet på 14 avstandsskilt.
Dán gilinamas leat juo 1990-logus mearriduvvon golmma gillii virggálaš namat, muhto ain, 20 jagi nammamearrádusa maŋŋá, lea dušše dárogiel namma anus gaskačujuhangalbbain.	Allerede på 1990-tallet har kommunen vedtatt skrivemåten på bygda på tre språk, men fortsatt etter 20 år siden navnevedtaket er bare det norske navnet i bruk på avstandsskilt.
Lea mearkkašahtti, ahte gaskačujuhangalbbain leat sámi guovllu guovddáš giliid báikenamat nugo Guovdageaidnu ja Kárášjohka hui eahpesystemáhtalaš vuogi mielde váldon vuhtii galbemis.	På avstandsskiltene er de sentrale bygdenavnene i det samiske området som navnene Kautokeino og Karasjok meget usystematisk tatt hensyn til i skiltingen.
Eanaš háviid leat dáid giliid dárogiel namat Kautokeino ja Karasjok adnojuvvon gaskačujuhangalbbain.	I de fleste tilfellene er bare de norske navnene Kautokeino og Karasjok brukt på avstandsskilt.
Guovdageainnu suohkanis lea namma Karasjok adnojuvvon 5 gaskačujuhanKautokeino lea ain dušše dárogillii 18 galbbas.	I Kautokeino kommune er navnet Karasjok brukt på 5 avstandsskilt. Også bygdenavnet Kautokeino forekommer fortsatt bare på norsk på 18 skilt.
Kárášjoga gielddas leat namat adnojuvvon eahpesystemáhtalaččat ná: namma Karasjok lea 9 gaskačujuhangalbbas ja nammabárra Kárášjohka ~ Karasjok lea 4 galbbas.	I Karasjok kommune er navnene usystematisk brukt på følgende måte: navnet Karasjok fins på 9 avstandsskilt og navneparet Kárášjohka ~ Karasjok forekommer på 4 skilt.
Nugo ovddabealde juo namuhuvvui, Porsáŋggu gielddas lea namaid ortnetges nuppe gežiid Karasjok ~ Kárášjohka, mii lea ovtta gaskačujuhangalbbas. Maiddái gilinamma galbbas.	Som nevnt ovenfor, er rekkefølgen av navnene i Porsanger kommune omvendt Karasjok ~ Kárášjohka, som forekommer på ét avstandsskilt.
Guovdageainnu suohkanis leat oktii buot 22 nama dahje 48 % dán joavkku namain, mat leat merkejuvvon gaskačujuhangalbbaide sámegillii.	I Kautokeino kommune er totalt 22 navn eller 48 % av navnene i denne gruppen av avstandsskilt merket på samisk.
Lea dehálaš fuomášit, ahte galbbaide leat merkejuvvon golbma báikki, namalassii Gievdneguoika, Šuoššjávri ja Biedjovággi.	Det er viktig å legge merke til, at det fins navn på tre steder på disse skiltene, nemlig Gievdneguoika, Šuoššjávri og Biedjovággi.
Namma Šuoššjávri lea čállojuvvon njelljii Kárášjoga gielddas gaskačujuhangalbbaide.	Navnet Šuoššjávri er skrevet fire ganger på avstandsskilt i Karasjok kommune.
Deanu gielddas lea 41 gaskačujuhangalbbas báikenamma merkejuvvon dárogillii.	I Tana kommune er stedsnavnet på 41 avstandsskilt skrevet på norsk.
Dat lea 79 % dahje measta njeallje viđadasoasi dán joavkku galbbain. Gosii ovtta	Dette utgjør 79 % eller nesten fire femtedeler av skiltene i denne kategorien.
124 viđadasoasis, namalassii 19 % galbbain dahje 10 galbbas leat báikenamat merkejuvvon guovtti gillii.	Nesten i en femtedel, nemlig19 % av skiltene eller på til sammen 10 skilt er navnene skrevet på to språk.
Ovtta galbbas lea namma sámegillii.	På ét skilt, er navnet skrevet på samisk.
Deanu gielddas lea mearkkašan veara, ahte buohtalas báikenamat leat adnojuvvon erenoamáš eahpesystemáhtalaččat: 21 galbbas lea namma Tanabru, muhto 4 galbbas guovtti gillii Deanušaldi ~ Tanabru.	I Tana kommune er det verdt å legge merke til, at parallelle navn er brukt meget usystematisk: på 21 skilt forekommer navnet Tana bru, men på 4 skilt finner man navnet på to språk Deanušaldi ~Tana bru.
5 galbbas lea nammabárra Kárášjohka ~ Karasjok, ja 9 galbbasges lea namma dušše fal dárogillii Karasjok.	På 5 skilt fins navneparet Kárášjohka ~ Karasjok, og på 9 skilt er navnet merket bare på norsk.
Sihke Deanušaldi ja Kárášjohka leat mearriduvvon buohtalasnamat, muhto luoddaeiseválddit eai leat váldán vuhtii buohtalasnamaid oppanassiige konsekveanta vuogi mielde.	Både navnet Deanušaldi og Kárášjohka er vedtatte parallelle navn, men veimyndighetene har ikke tatt hensyn til parallelle navn på en konsekvent måte.
Deanu gieldda gaskačujuhangalbbain lea maiddái báikenamma Levajok oktii buot 8 galbbas.	I Tana kommune er navnet Levajok merket på 8 skilt.
Gielda lea mearridan juo jagi 1994 gilážii maiddái álgoálgosaš sámegiela nama Leavvajohka.	Allerede i 1994 har kommunen vedtatt også den samiske skrivemåten Leavvajohka som grendenavn.
Dábálaš báikenammagalbbas gal lea dán báikki namma Leavvajohka čállon riekta, muhto gaskačujuhangalbbain atnet luoddaeiseválddit ain dušše fal boares dáruiduhtton nammahámi.	På vanlige stedsnavnskilt er stedets riktige navn Leavvajohka skrevet korrekt, men på avstandsskilt bruker veimyndigheter fortsatt bare den gamle fornorskede navneformen.
Tabealla 5.9 Gaskačujuhangalbbat báikkiide, mat leat sámegiela hálddašanguovllu olggobealde	Tabell 5.9 Avstandsskilt til steder utenfor forvaltningsområdet for samisk språk
Sámi hálddašanguovllu guđa suohkanis leat gaskačujuhangalbbain oktii buot 144 báikenama, mat čujuhit báikkiide sámegiela hálddašanguovllu olggobealde.	I de seks kommunene som hører til forvaltningsområdet for samiske språk fins til sammen 144 stednavn på avstandsskilt som viser til steder utenfor forvaltningsområdet.
Buot dát namat leat merkejuvvon dárogillii.	Alle disse navnene er merket på norsk.
Galbbain ii leat obanassiige váldojuvvon vuhtii, ahte báikenammaláhka guoská maiddái sámegiela hálddašanguovllu olggobeale suohkaniidda.	Ved navnevalg på avstandsskiltene er det ikke tatt hensyn til, at stedsnavnloven angår også kommuner utenfor forvaltningsområdet for samisk språk.
Sámi buohtalasnamat berrešedje váldojuvvot vuhtii maiddái dákkár galbbain.	Derfor burde det tas hensyn til samiske parallellnavn også på slike skilt.
Dán joavkku galbbain leat báikenamat nugo Vadsø, Alta ja Skibotn, ja daidda namaide leat juo mearriduvvon sámi buohtalasnamat (gč. kapihttala 5.4.4).	I denne kategorien finner man navn som f.eks. Vadsø, Alta og Skibotn, og disse navnene har allerede vedtatte parallelle navn på samisk (se på kapittel 5.4.4).
Dan lassin galbbain leat máŋga nama, maidda suohkanat eai leat vel mearridan sámegiela čállinvugiid, nugo omd. Kirkenes ja Ifjord.	På skiltene er det i tillegg mange navn som kommunene ennå ikke har vedtatt parallelle samiske skrivemåter for som f.eks. Kirkenes og Ifjord.
125 Guovdageainnu suohkanis leat golbma gaskačujuhangalbba, main ii leat báikenamma muhto dárogiel tearbma Riksgrensen.	I Kautokeino kommune fins tre avstandsskilt som ikke har stedsnavn men en norsk term Riksgrensen.
Dát galbbat eai leat mielde 5.9 tabealla loguin, daningo galbbain ii leat báikenamma.	Disse skiltene er ikke tatt med i tabell 5.9 fordi skiltene ikke har et stedsnavn.
Mearkkašahtti lea, ahte galbbain adnon tearbma lea dušše dárogillii eaige sámelága giellanjuolggadusat leat váldon vuhtii.	Det er allikevel verdt å merke seg, at termen er brukt bare på norsk og at samelovens språkregler ikke er tatt hensyn til.
Gaskačujuhangalbbain, maid namat čujuhit Suoma beallái, leat bealli namain (7 nama) čállojuvvon sáme- ja suomagillii ja bealli namain (7 nama) leat merkejuvvon suomagillii.	Avstandsskilt, som inneholder navn som viser til steder i Finland, er halvparten (eller 7 navn) skrevet på samisk og finsk og halvparten (7 navn) er skrevet på finsk.
Dat namat, mat leat dušše suomagillii, leat dattetge dakkárat, maidda leat buohtalasnamat sámegillii ja mat leat Suoma bealde virggálaš anus maiddái sámegillii, nugo omd. Gáregasnjárga ~ Karigasniemi dahje Avvil ~ Ivalo.	For navn som er skrevet bare på finsk, fins det også parallelle navn på samisk som er i offentlig bruk i Finland, som f.eks. Gáregasnjárga ~
Norgga beale galbbain leat buohtalasnamat nugo omd. Avvil ~ Ivalo muhtumin adnojuvvon galbbain, muhto eai systemáhtalaččat.	Karigasniemi eller Avvil ~ Ivalo. På skilt på norsk side er parallelle navn som f.eks. Avvil ~ Ivalo noen ganger brukt på skilt, men ikke på en systematisk måte.
Nugo kapihttalis 5.4.4 tabealla 5.7 analysas čájehuvvui, de luoddačujuhangalbbain leat sáme- ja suomagiel namat adnojuvvon juo oalle systemáhtalaččat.	Som vist i kapittel 5.4.4 i analysen av tabell 5.7, er samiske og finske navn merket ganske systematisk på veivisningsskilt.
Gaskačujuhangalbbain eai leat nammabárat vel konsekveanta váldon vuhtii.	Men på avstandsskilt er navneparene ennå ikke konsekvent tatt hensyn til.
Suoma bealde čuvvojuvvo sámi giellaláhka systemáhtalaččat almmolaš luoddagalbemis (gč. omd. Helander 2013 a).	På finsk side følges Samisk språklov systematisk i offentlig skilting (se f.eks. Helander 2013 a).
Danin Norgga bealdenai berrejit Davvi-Supmii čujuheaddji báikenamat merkejuvvot seamma láhkai go mo dat adnojuvvojit Suoma bealde, namalassii goappáge gillii (vrd. maiddái Trafikkskilt 2012 a, 57).	Derfor bør man i Norge bruke navn i Nord-Finland på samme måte som de er brukt i Finland, nemlig på begge språk (jf. også Trafikkskilt 2012 a, 57).
5.4.6 Bálvalusgalbbat	5.4.6 Serviceskilt
Bálvalusgalbbaid joavkkus guorahallojuvvojit sihke galbbat, main leat báikenamat ja galbbat, main leat tearpmat.	I kategorien serviceskilt undersøkes både skilt med stedsnavn og skilt som inneholder termer.
Fitnodagaid namat leat čuldojuvvon eret analysas nugo juo kapihttalis 5.3 lea čilgejuvvon.	Navn på bedrifter er ikke med i analysen som forklart i kapittel 5.3.
Tabealla 5.11 Bálvalusgalbbaid báikenamat	På 22 serviceskilt er stedsnavn skrevet på samisk.
Bálvalusgalbbain lea 22 galbbas sámegiel báikenamma.	Dette utgjør litt over en fjerdedel eller 27 % av skiltene.
Dat lea badjelaš okta njealjádasoassi dahje 27 % galbbain.	Disse skiltene finner man i Kautokeino, Karasjok, Tana og Nesseby.
Dat galbbat leat Guovdageainnus, Kárášjogas, Deanus ja Unjárggas nugo omd. Ássebákti Kárášjogas.	Som eksempel kan nevnes navnet Ássebákti i Karasjok.
Dáin namain eai leat buohtalasnamat dáro- dahje kveanagillii.	Navn i denne gruppen har ikke parallelle navn på norsk eller på kvensk.
16 galbbas, mii lea 19 % namain, lea sihke sáme- ja dárogiel namma mielde.	På 16 skilt eller 19 % av navnene er både det samiske og norske navnet med.
Dalle go báikkis lea maiddái dárogiel namma, de sámi báikenamma ii leat álo dohkkehuvvon mielde buohtalasnamman.	Når stedet har også et norsk navn, er ikke det samiske navnet alltid akseptert som parallellnavn.
Dat mearkkaša, ahte luoddaeiseválddit eai čuovo dán joavkkusge konsekveanta nammaanu, muhto erohusat orrot dás manname suohkaniid mielde.	Dette betyr at veimyndigheter ikke foretar konsekvente navnevalg,
Guovttegielat namat leat bálvalusgalbbain Gáivuonas, Guovdageainnus, Kárášjogas ja Unjárggas.	111 da det ser ut til å være kommunevise forskjeller. Tospråklige navn på serviceskilt fins i Kåfjord, Kautokeino, Karasjok og Nesseby.
Gáivuona galbbain lea rievtti mielde ásahusa namma, mii lea galbejuvvon guovtti gillii.	På skilt i Kåfjord kommune fins navn på en institusjon som er skiltet på to språk.
Deanu ja Porsáŋggu gielddaid bálvalusgalbbain eai leat váldon sámi buohtalasnamat mielde, vaikko namat livčče muđuid anus guovtti gillii nugo omd. Rávttošvuopmi ~ Stabbursdalen ja Vuollegeavŋŋis ~ Storfossen.	I Tana og Porsanger er ikke samiske parallellnavn tatt hensyn til på serviceskilt, selv om samme navn ellers er i bruk på to språk som f.eks. Rávttošvuopmi ~ Stabbursdalen og Vuollegeavŋŋis ~ Storfossen.
127 Deanu gielddas leat báikenamat dárogillii 85 % galbbain ja Porsáŋggus lea 88 % namain dárogillii.	I Tana kommune er 85 % av navnene på norsk og i Porsanger er 88 % av navnene på norsk.
Dáid suohkaniid bálvalusgalbbaid nammaválljemis eai leat dan dihte čuvvojuvvon báikenammalága ja galbanormála njuolggadusat.	I navnevalg på serviceskilt i disse kommunene er ikke reglene i stedsnavnloven og i skiltnormalen tatt hensyn til.
Porsáŋggu gielddas lea golmma galbbas namma Silfar Canyon.	I Porsanger kommune forekommer navnet Silfar Canyon på tre skilt.
Dát namma lea ráhkaduvvon turisttaid váste eaŋgalsgillii.	Dette navnet er laget på engelsk for turister.
Guovllu gielat eai leat dán galbbas obanassiige váldon vuhtii.	Kommunens egne språk er ikke tatt med på skiltet.
Tabealla 5.12 Bálvalusgalbbaid tearpmat	Tabell 5.12 Termer på serviceskilt
Bálvalusgalbbaid tearbmaatnu lea eanaš dušše dárogillii sámegiela hálddašanguovllu suohkaniin, daningo 43 tearpma 51 tearpmas leat dárogillii.	Termvalg på serviceskilt er for det meste bare på norsk i de seks kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk, fordi 43 av 51 termer er på norsk.
Dat lea 84 % dán galbajoavkku tearbmaanus.	Dette utgjør 84 % av termene i denne kategorien.
Guovdageainnu suohkanis lea njealji galbbas giellan sámegiella, mii vástida 8 % bálvalusgalbbain.	I Kautokeino kommune fins fire skilt på samisk, og dette utgjør 8 % av serviceskiltene.
Kárášjoga gielddas leat njealji galbbas buohtalagaid sáme- ja dárogiella.	I Karasjok kommune er samisk og norsk brukt parallelt på fire skilt.
Dat mearkkaša, ahte easkka 8 % bálvalusgalbbain lea sihke sáme- ja dárogiella váldon vuhtii galbbaid tearbmaanus.	Dette betyr at bare på 8 % av serviceskiltene er både samisk og norsk tatt hensyn til ved termvalg på skiltene.
Dutkanguovllus leat ain suohkaniid mielde erohusat dađi mielde, makkár sámegiel tearpmat leat váldon atnui bálvalusgalbbain ja leago sámegiella dohkkehuvvon dan galbajoavkkus buohtalagaid dárogielain vai ii.	I undersøkelsesområdet er det fortsatt forskjeller mellom kommunene alt etter hvilke samiske termer som er tatt hensyn til på serviceskilt og om samisk er akseptert brukt parallelt med norsk på skiltene.
Kárášjoga gielddas leat bálvalusgalbbat, main tearpmat leat biddjon sihke sáme- ja dárogillii, nugo omd. kulturmuittut ~ kulturminner (gč. gova 2).	I Karasjok kommune fins det serviceskilt der termene er skrevet både på samisk og norsk, som f.eks. kulturmuittut ~ kultuminner (se bilde 2).
Seammá tearbma Unjárgga bálvalusgalbbain lea merkejuvvon dušše dárogillii.	Samme term på serviceskilt i Nesseby kommune er skrevet bare på norsk.
Kárášjoga gielddas lea maiddái sámi musea ~ samisk museum čállojuvvon bálvalusgalbbaide guovtti gillii.	I Karasjok kommune fins også termene sámi musea ~ samisk museum skrevet på begge språk på serviceskilt.
Eará suohkaniid sullasaš galbbain lea adnon dárogiel tearbma museum iige sámegiel tearbma musea leat váldon mielde.	I andre kommuner fins på lignende skilt bare den norske termen museum og den samiske termen musea har ikke fått plass på disse skiltene.
Dát ovdamearkkat čájehit, ahte bálvalusgalbbaid tearbmaanus eai čuvvojuvvo sámelága giellanjuolggadusat vel systemáhtalaččat.	Disse eksemplene viser at samelovens språkregler ikke følges systematisk i språkvalg ved serviceskilt.
5.4.7 Ii-geográfalaš galbbat	5.4.7 Ikke-geografiske skilt
Dán analysas leat ráddjen guorahallat ii-geográfalaš galbbain dušše tearpmaid giellaanu.	Vi har begrenset analysen til bare å omfatte språklige termer ved ikke-geografiske skilt.
Maiddái ii-geográfalaš galbbain berre váldit vuhtii sámelága giellanjuolggadusaid § 3–2 sámegiela hálddašanguovllu suohkaniin.	I forvaltningsområdet for samisk språk gjelder også § 3-2 i samelovens språkregler ved språkvalg på ikke-geografiske skilt.
Tabealla 5.13 Ii-geográfalaš galbbaid tearbmaatnu	Tabell 5.13 Bruk av termer på ikke-geografiske skilt
Suoma / dáru / eaŋgl	Samisk Samisk / norsk Finsk / norsk / engelsk
Sámi / eaŋgl	Samisk / engelsk Norsk
Ii-geográfalaš galbbain leat tearpmat adnojuvvon ain eanemustá dárogillii sámegiela hálddašanguovllu suohkaniin, 86 % dahje 161 galbbas.	I kommunene i forvaltningsområdet for samisk er termbruk på ikke-geografiske skilt fortsatt mest på norsk, 86 % eller på 161 skilt.
Tearpmat nugo omd. taxi ja radio adnojuvvojit olu gielain eaige dat leat rievtti mielde dušše dárogiel tearpmat, muhto buorebutge riikkaidgaskasaš tearpmat.	Termer som f.eks. taxi og radio brukes på mange språk og de er egentlig ikke norskspråklige termer, men er mer å anse som internasjonale termer.
Go galbbain leat dárogiel tearpmat nugo omd. vegkirke, eldresenter ja idrettsplass, de sámegiela hálddašanguovllu suohkaniin galggaše sámelága giellanjuolggadusaid mielde váldit vuhtii maiddái sámegielat tearbmaanu.	Når det forekommer norskspråklige termer som vegkirke, eldresenter og idrettsplass på skilt, skal man i henhold til samelovens språkregler også ta hensyn til den samiskspråklige termbruken i forvaltningsområdet for samisk språk.
Dán galbajoavkku áidna tearbma, mii lea galbejuvvon dušše sámegillii, lea golfbána Kárášjoga gielddas (7 % Guovdageainnu, Kárášjoga ja Deanu gielddain leat muhtin ovdamearkkat das, ahte tearbmaatnu lea dohkkehuvvon muhtumin guovtti gillii ii-geográfalaš galbbaide.	Den eneste termen i denne kategorien som er skiltet på samisk, er termen golfbána i Karasjok kommune (7 % I Kautokeino, Karasjok og Tana kommuner har man eksempler på at termvalg noen ganger er akseptert på to språk.
Kárášjoga gielddas leat tearpmat nugo ráđđeviessu ~ rådhus, apotehka ~ apotek ja kulturmuittut ~ kulturminner.	I Karasjok kommune fins termer som ráđđeviessu ~ rådhus, apotehka ~ apotek og kulturmuittut ~ kulturminner.
Guovdageainnu suohkanis lea guovtti gillii omd. boazonjuovahat ~ reinslakteri.	I Kautokeino kommune fins på to språk termen boazonjuovahat ~ reinslakteri.
Guovttegielat galbbaid oassi ii leat go vuos 10 % galbbaid tearbmaanus.	Bruken av tospråklige skilt utgjør bare 10 % av den totale mengden av termene.
Nugo tabealla čájeha, de ii-geográfalaš galbbaid giela válljemis leat erohusat suohkaniid mielde, daningo Gáivuona suohkanis ja Porsáŋggu ja Unjárgga gielddain ii leat	Som tabellen viser, er det forskjeller mellom kommunene, fordi i kommunene Kåfjord, Porsanger og Nesseby er ikke samiske termer tatt hensyn til på skiltene.
Unjárgga gielddas lea guovtti ii-geográfalaš galbbas nammabárra Enarestien ~ Anarášmáđii, muhto danin go dát leat báikenamat, de dat eai leat tabealla loguin mielde.	I Nesseby kommune fins et ikke-geografisk skilt med navneparet Enarestien ~ Anárašmáđii, men fordi disse er stedsnavn, er de ikke tatt med i tabellen. Den
Danin lea dilli ain nu, ahte sámelága giellanjuolggadusat eai leat vel mangeláhkai systemáhtalaččat váldon vuhtii sámegiela hálddašanguovllu suohkaniid iigeográfalaš galbbain.	113 generelle situasjonen er fortsatt slik, at samelovens språkregler ikke er systematisk tatt hensyn til på ikke-geografiske skilt i de kommunene som hører til forvaltningsområdet.
Diehtotávvaliid tabeallas eai leat Gáivuona suohkan ja Unjárgga gielda mielde, daningo dain suohkaniin eai leat diehtotávvalat.	I tabellen om opplysningstavler er ikke Kåfjord og Nesseby kommuner med, fordi det ikke fins opplysningstavler i disse kommunene.
Tabealla 5.14 Diehtotávvalat	Tabell 5.14 Opplysningstavler Norsk / finsk
Dáru / suoma	Norsk / engelsk / russisk
Dáru / eaŋgals / ruošša	Norsk / engelsk / tysk / finsk
Dáru / eaŋgals / duiskka / suoma	Norsk N Andel N Andel N Andel N Andel
Dutkanguovllu suohkaniin leat oktii buot 19 diehtotávvala.	I kommunene i undersøkelsesområdet fins det totalt 19 opplysningstavler.
Ii ovttage diehtotávvalis leat diehtu čállojuvvon sámegillii, mii mearkkaša, ahte sámelága giellanjuolggadusaid § 3–2 giellagáibádus ii leat váldon vuhtii.	Ikke på et eneste skilt finner man informasjon på samisk. Dette betyr, at språkkrav nevnt i § 3-2 i samelovens språkregler ikke er tatt hensyn til.
Mearkkašan veara leat diehtotávvalat Kárášjoga ja Deanu gielddas, mat leat riikkaráji lahka.	I kommunene Karasjok og Tana finner man opplysningstavler i nærheten av riksgrensen.
Dain galbbain lea diehtu Suoma ja Norgga ráji tuollostašuvnnaid birra, ja nu dát diehtu guoská sihke Norgga ja Suoma beale olbmuide.	På disse skiltene er det informasjon om tollstasjoner ved grensen mellom Finland og Norge. Denne informasjonen angår derfor personer både i Norge og Finland.
Sihke Norggas ja Suomas lea fámus sámi giellaláhka, muhto ii dainge galbbain leat diehtu biddjon sámegillii.	Begge land har en samisk språklov, men heller ikke på disse skiltene finner man informasjon på samisk.
5.4.9 Sámi báikenamaid atnu dábálaš báikenamma-, luodda- ja gaskačujuhangalbbain	5.4.9 Bruk av samiske stedsnavn på vanlige stedsnavnskilt, veivisningsskilt og avstandsskilt
Dán kapihttalis buohtastahttojuvvo, mo sámegiela hálddašanguovllu guđasuohkana guovddášgiliid namat leat galbejuvvon golmma galbajoavkkus: dábálaš báikenamma-, luoddačujuhan- ja gaskačujuhangalbbain.	I dette kapitlet sammenligner vi på hvilken måte sentrale bygdenavn i forvaltningsområdets seks kommuner er tatt hensyn til i tre skiltkategorier: vanlige stedsnavnskilt, veivisningsskilt og avstandsskilt.
Dán oasi analysii leat válljejuvvon Romssa fylkkas Olmmáivággi ~ Manndalen ja Finnmárkkus Guovdageaidnu ~ Kautokeino, Kárášjohka ~ Karasjok, Lakselv ~ Leavdnja ~ Lemmijoki, Deanušaldi ~ Tana bru ja Vuonnabahta ~ Varangerbotn.	I analysen har vi valgt følgende navn: i Troms fylke Olmmáivággi ~ Manndalen og i Finnmark fylke
Govus 5.1 Johtolatgalbbat sámegiela hálddašanguovllu guđa suohkanis.	Figur 5.1 Trafikkskilt i seks kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk.
Ovdamearkan leat suohkaniid guovddáš giliid namat.	Navn på sentrale bygder i kommunene er brukt som eksempler
Olmmáivággi – Manndalen Guovdageaidnu – Kautokeino	Deanušaldi – Tana bru Vuonnabahta – Varangerbotn
Kárášjohka – Karasjok Leavdnja – Lakselv – Lemmijoki	StedsnavnskiltVeivisningsskiltAvstandsskilt
BáikenammagalbaLuoddačujuhangalbaGaskačujuhangalba	StedsnavnskiltVeivisningsskiltAvstandsskilt
BáikenammagalbaLuoddačujuhangalbaGaskačujuhangalba	StedsnavnskiltVeivisningsskiltAvstandsskilt
BáikenammagalbaLuoddačujuhangalbaGaskačujuhangalba	StedsnavnskiltVeivisningsskiltAvstandsskilt
BáikenammagalbaLuoddačujuhangalbaGaskačujuhangalba	SamiskSamisk - norskNorsk - samisk - kvenskNorsk
Oktii buot sámegiela hálddašanguovllu guđa suohkanis	SamiskSamisk - norskNorsk - samisk - kvenskNorsk
BáikenammagalbaLuoddačujuhangalbaGaskačujuhangalba	StedsnavnskiltVeivisningsskiltAvstandsskilt
BáikenammagalbaLuoddačujuhangalbaGaskačujuhangalba	StedsnavnskiltVeivisningsskiltAvstandsskilt
BáikenammagalbaLuoddačujuhangalbaGaskačujuhangalba	StedsnavnskiltVeivisningsskiltAvstandsskilt
Ovttaskas nammabáraid analysa čájeha, ahte Kárášjohka lea áidna namma, mii lea dušše sámegillii galbejuvvon guovtti luoddačujuhangalbbas.	Analysen av de enkelte navneparene viser, at Kárášjohka er det eneste navnet som er skiltet bare på samisk på to veivisningsskilt.
Muđuid leat buot eará namat adnojuvvon juogo buohtalasnamman, dahje dušše fal dárogiel namma lea adnojuvvon galbbas.	Ellers er alle andre navn brukt som parallelle navn eller bare det norske navnet er tatt med på skiltet.
Go buohtastahttá dán govvosa dábálaš báikenamma-, luoddačujuhan- ja gaskačujuhangalbbaid, de sámi namaid mearri dađistaga unnu luodda- ja gaskačujuhangalbbain.	Når man sammenligner vanlige stedsnavnskilt, veivisnings- og avstandsskilt på denne figuren, så viser det seg at antall samiske navn avtar på veivisnings- og avstandsskilt.
Dábálaš báikenammagalbbain lea sámegiel buohtalasnamma 11 guovttegielat ja 3 golmmagielat galbbas. Dat lea 80 % dán nammajoavkku dábálaš báikenammagalbbain.	Samiske parallellnavn fins på 11 tospråklige og 3 trespråklige skilt, som utgjør 80 % av vanlige stedsnavnskilt i denne kategorien.
Áidna namma, mii ii leat systemáhtalaččat dábálaš báikenammagalbbas, lea Deanušaldi, mii lea vel golmma galbbas dušše dárogillii.	Det eneste navnet som ikke er systematisk merket på vanlige stedsnavnskilt, er navnet Deanušaldi som fortsatt på tre skilt er bare på norsk.
Romssa bealde lea gal dábálaš báikenammagalbbas 100 % guovtti gillii, muhto dás lea sáhka dušše ovtta galbbas, masa lea biddjon namma Olmmáivággi ~ Manndalen báikenammalága mielde guovtti gillii.	I Troms fylke er 100 % av vanlige stedsnavnskilt merket på to språk, men dette gjelder riktignok bare ét skilt som har navneparet Olmmáivággi ~ Manndalen merket riktig på begge språk i tråd med stedsnavnloven.
Luoddačujuhangalbbain lea sámi buohtalasnamma mielde sullii 40 % galbbain, namalassii 24 galbbas oktii buot 58 galbbas.	Samiske parallellnavn er med på veivisningsskilt i omtrent 40 % av skiltene, nemlig på 24 skilt av totalt 58 skilt.
Romssa fylkkas fas luoddačujuhangalbbain lea 100 % nammaatnu dušše fal dárogillii.	I Troms fylke er navnevalget på veivisningsskilt 100 % på norsk.
Geavadis dat mearkkaša, ahte namma Manndalen lea 11 luoddačujuhangalbbas, iige sámi buohtalasnamma Olmmáivággi leat dain galbbain váldojuvvon mielde.	I praksis betyr dette at navnet Manndalen forkommer på 11 skilt, mens det samiske parallellnavnet Olmmáivággi ikke er tatt hensyn til på disse skiltene.
Ii ovttage gaskačujuhangalbbas leat Romssa fylkkas báikenamma guovtti gillii.	I Troms fylke finner man heller ikke på et eneste avstandsskilt stedsnavn merket på to språk.
Nammabáraid dárogiel namma adnojuvvo áidna namman eanemustá gaskačujuhangalbbain, oktii buot 90 galbbas. Sáme- ja dárogillii leat namat merkejuvvon 18 geardde, mii lea badjelaš 10 % gaskačujuhangalbbaid mearis.	Det norske navnet i navneparene er oftest merket som det eneste navnet på avstandsskilt, til sammen på 90 skilt, mens på 18 skilt er navnene skrevet på samisk og norsk, som utgjør litt over 10 % av det totale antall avstandsskilt.
Lea mearkkašahtti, ahte omd. sámi namma Guovdageaidnu ii adnojuvvo ovttage gaskačujuhangalbbas, muhto dárogiel namma Kautokeino lea oktii buot 22 galbbas dán dutkanguovllus.	Det er verdt å legge merke til at f.eks. det samiske navnet Guovdageaidnu ikke forekommer på et eneste avstandsskilt, men det norske navnet Kautokeino fins til sammen på 22 skilt i det undersøkte området.
Galbanormálas lea čielga ráva, ahte guovttegielat namat sáhttet adnojuvvot sihke luodda- ja gaskačujuhangalbbain (gč. kap. 5.2.4 ja maiddái Trafikkskilt 2012 a, 57).	Ifølge skiltnormalen kan tospråklige navn brukes både på veivisnings- og avstandsskilt (se kapittel 5.2.4 og
Dát njuolggadus ii leat dattetge dássážii čuvvojuvvon systemáhtalaččat.	Denne tilrådingen er til nå allikevel ikke tatt hensyn til systematisk.
Govus 5.1 čájeha čielgasit, ahte vaikko dát sámi buohtalasnamat lea juo máŋga jagi dassái mearriduvvon, de dat illá váldojuvvojit virggálaš atnui, dahje ahte nammabáraid atnu ii leat Norgga beale Sámis vel lahkage systemáhtalaš.	Figur 5.1. viser klart, at selv om de samiske parallellnavnene er vedtatt allerede for mange år siden, tas de knapt i offentlig bruk, eller at bruken av navneparene ennå er usystematisk i det samiske området i Norge.
5.5 Oktiigeassu: Mo luodda dás ovddosguvlui ?	5.5 Sammendrag: Hvor går veien videre ?
Dán artihkkalis lea čájehuvvon, ahte vaikko sámelága giellanjuolggadusat ja báikenammaláhka leat leamaš fámus juo badjel 20 jagi, de sámegiela hálddašanguvlui gullevaš guđa suohkanis eai leat dát lágat vel systemáhtalaččat vuhtii váldojuvvon almmolaš johtolatgalbbain.	Denne artikkelen viser, at selv om samelovens språkregler og stedsnavnloven har vært i kraft allerede over 20 år, er ikke disse lovene tatt hensyn til systematisk på offentlige trafikkskilt i de seks kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk.
Sámelága giellanjuolggadusain § 3-2 celko, ahte dieđáhusat, mat leat oaivvilduvvon juogo olles dahje oassái hálddašanguovllu álbmogis, galget leat sihke sáme- ja dárogillii (Sámeláhka 2008).	Ifølge § 3-2 i samelovens språkregler skal kunngjøringer fra offentlige organ som særlig retter seg mot hele eller deler av befolkningen i forvaltningsområdet, skje både på samisk og norsk (Sameloven 2008).
Johtolatgalbbaid terminologiija gullá dakkár dieđuide, mii lea guovllu álbmogii oaivvilduvvon, ja danin sámelága giellanjuolggadusaid berre váldit vuhtii maiddái johtolatgalbbaid giellaválljemis ja tearbmaanus.	Terminologi på trafikkskilt hører under slike kunngjøringer som er rettet mot befolkningen i området, og derfor må samelovens språkregler tas hensyn til i språkvalg og termbruk på trafikkskilt.
Analysa čájeha, ahte sámegiella dahje sámegielat tearpmat leat hui sporádalaččat váldon vuhtii johtolatgalbbain.	Analysen viser at det samiske språket eller samiske termer er meget sporadisk tatt hensyn til på trafikkskilt.
Ii-geográfalaš galbbaid ja	På ikke-geografiske skilt og serviceskilt er det kommunevise forskjeller i valg av språk på terminologi.
Diehtotávvaliin ii leat sámegiella váldon vel vuhtii obanassiige.	På opplysningstavler er ikke samisk brukt i det hele tatt.
Luoddaeiseválddiin váilot njuolggadusat, mo sámelága giellanjuolggadusat berrejit váldojuvvot vuhtii johtolatgalbbain, dalle go sámegiela hálddašanguovllu suohkaniin adnojuvvojit tearpmat dahje gielalaš dieđut.	Veimyndighetene mangler retningslinjer, på hvilken måte samelovens språkregler skal tas hensyn til på trafikkskilt, når termer eller språklig informasjon brukes i kommuner som hører til forvaltningsområdet for samisk språk.
Galbanormálas leat namuhuvvon girje- ja ođđadárogiella, muhto ii sámegiella eaige sámelága giellanjuolggadusat (vrd. Trafikkskilt 2012 b, 37).	I skiltnormalen er bokmål og nynorsk nevnt men ikke samisk og samelovens språkregler (jf. Trafikkskilt 2012 b, 37).
Johtolatgalbbaid sámegiela terminologiijabargu ii sáhte leat dušše ovttaskas suohkana ovddasvástádussan, muhto terminologalaš gažaldagat galget dárkkistuvvot ja guorahallojuvvot sámi giellaorgánain, vai almmolaš galbbain adnojuvvojit normerejuvvon ja dohkkehuvvon sámegiel tearpmat.	Samisk terminologiarbeid i forbindelse med trafikkskilt kan ikke være bare den enkelte kommunes ansvar. Terminologispørsmål må løses av samiske språkorganer, slik at normerte og godkjente termer kan brukes ved skilting.
Galbanormálii berre dan dihte lasihit njuolggadusaid, mo sámegiella galgá váldojuvvot vuhtii sámegiela hálddašanguovllus ja ahte tearpmaid ja sámegiel dajaldagaid galget sámi giellaorgánat dárkkistit ja dohkkehit.	Skiltnormalen bør derfor i tillegg også inneholde retningslinjer om hvordan samisk språk skal benyttes i forvaltningsområdet og at terminologi og samisk tekst må gjennomgås og godkjennes av samiske språkorgan.
Sámegiela vuhtiiváldin maiddái almmolaš galbemis lea oassi sámi álbmoga gielalaš vuoigatvuođaid ollašuhttimis.	Hensyntagen til samisk språk i offentlig skilting er også en del av virkeliggjøringen av den samiske befolkningens språklige rettigheter.
Dan dihte almmolaš orgánaid geatnegasvuohta lea fuolahit, ahte maiddái dat giellaláhka čuvvojuvvo.	Derfor må det være offentlige organers plikt å se til at også samisk språklov følges.
Sámi báikenamaid virggálaš atnu lea regulerejuvvon báikenammalágas.	Offisiell bruk av samiske stedsnavn er regulert gjennom stedsnavnloven.
Analysa čájeha, ahte dábálaš luoddagalbbain leat sámiid gielalaš rievttit dássážii ollašuvvan buoremusat, daningo ovttagielat sámi namaid ja buohtalasnamaid leat dađistaga galbegoahtán.	Vår analyse viser at samenes språklige rettigheter til nå har blitt best fulgt opp ved navnebruk på vanlige stedsnavnskilt ved at stadig flere enspråklige samiske navn og parallellnavn tas i bruk.
Analysa čájeha dattetge, ahte sámi báikenamat eai adnojuvvo johtolatgalbbain vel systemáhtalaččat.	Analysen viser dog at samiske stedsnavn ennå ikke brukes systematisk på trafikkskilt.
Vaikko máŋggat galbbat leat biddjon maŋimuš 20 jagi áigge go báikenammaláhka lea leamaš fámus jagi 1991 rájes, de muhtumin leat sámi namat dohkkehuvvon mielde, nuppe vuoro fas seammalágan galbbain lea anus dušše dárogiel namma.	Selv om det er satt opp mange skilt i løpet av de over 20 årene siden stednavnloven trådte i kraft, så er situasjonen fremdeles den at enkelte ganger er bruk av samiske navn akseptert, andre ganger brukes på samme type skilt kun norsk navn.
Analysaguovllus leat maiddái erohusat suohkaniid mielde, daningo muhtumin nammabárra lea váldon vuhtii ovtta suohkana galbbain, muhto ii nuppi suohkana seammalágan galbbain.	I undersøkelsesområdet er det også kommunevise forskjeller, da noen navnepar er brukt i en kommunes skilting, men ikke på samme type skilt i en annen kommune.
Danin sámegiel báikenamaid anus leat ain eahpesystemáhtalašvuođat dan guđa suohkanis.	Det er derfor fremdeles en usystematisk bruk av samiske stedsnavn i de seks kommunene.
Fylkkaid luoddaeiseválddiin orrot váilume buori siskkáldas rutiinnat, mo nannet johtolatgalbbaid giellaanu čuovvuma ja dárkkisteami, daningo dálá dilli ii leat dohkálaš lágaid ulbmiliid ektui.	Fylkenes veimyndigheter synes å mangle gode indre rutiner på hvordan styrke oppfølging og kontroll av bruk av språk på trafikkskilt. Nåværende situasjon er ikke akseptabel i henhold til formålet med lovene.
Lea čielggas, ahte ii sáhte vuordit, ahte go man nu báikenama čállinvuohki mearriduvvo, de dat galggašii dakkaviđe biddjot galbbaide.	Det er selvsagt ikke å vente at like etter at det er fattet endelig vedtak om skrivemåte av navn, så skal de straks være å finne på veiskilt.
Lea dattetge gažaldat, man guhká dahje man galle jagi galgá vuordit ovdal go mearriduvvon čállinvuohki váldojuvvo vuhtii báikenamaid almmolaš anus. Báikenammaláhkii	Men det er likevel spørsmål om hvor lenge eller hvor mange år man skal vente før vedtatt skrivemåte blir tatt i bruk i offentlig skilting.
134 dárbbašuvvojit čielgasat njuolggadusat dan birra, makkár áiggis mearriduvvon čállinvuogit galget leat almmolaš anus.	Derfor trenger man klarere retningslinjer i stedsnavnloven om tidsfrister for når vedtatte skrivemåter av stedsnavn skal tas i offentlig bruk.
Galbanormálas leat njuolggadusat, ahte báikenamaid galgá kontrolleret ovdal go ođđa galbbat biddjojuvvojit (Trafikkskilt 2012 a, 56).	Skiltnormalen inneholder retningslinjer om at navneformer skal kontrolleres før det settes opp nye skilt (Trafikkskilt 2012 a, 56).
Njuolggadusain čuožžu ná:	I retningslinjene heter det:
Dát guorahallan lea čájehan, ahte luoddaeiseválddit eai čuovo álo dán njuolggadusa erenoamážit luodda- ja gaskačujuhangalbbaid giellaanus, daningo mearriduvvon sámi buohtalasnamat eai biddjo álo ođđa galbbaide.	Denne undersøkelsen viser at veimyndighetene ikke alltid følger denne bestemmelsen, spesielt ved bruk av stedsnavn på vei- og avstandsskilt, fordi vedtatte samiske parallellnavn ikke alltid tas med på nye skilt.
Dat mearkkaša dan, ahte ođđa galbbat biddjojuvvojit báikenammalága njuolggadusaid vuostá.	Det betyr at nye skilt settes opp i strid med stedsnavnlovens bestemmelser.
Sámi hálddašanguovllu suohkaniin leat maŋimuš jagiid áigge ođastuvvon erenoamážit luodda- ja gaskačujuhangalbbat nugo gova 11 ovdamearkkat čájehit.	I kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk er det de senere år satt opp nye skilt, spesielt vei- og avstandsskilt slik som eksemplene på bilde 11 viser.
Galbbain leat ain báikenamat dušše fal dárogillii.	På disse skiltene finner man stedsnavn bare på norsk.
Govva 11. 2000-logus ođastuvvon luodda- ja gaskačujuhangalbbat Guovdageainnus ja	Bilde 11. Nye vei- og avstandsskilt i Kautokeino og Karasjok satt opp på 2000-tallet.
Gova 11 galbbat čájehit, ahte juo 1990-logus mearriduvvon sámegiel báikenamaid čállinvuogit eai leat dohkkehuvvon galbbaide báikenammalága ja galbanormála njuolggadusaid mielde.	Skiltene på bilde 11 viser at vedtatte samiske navneformer fra 1990-tallet ikke er akseptert på skilt slik bestemmelsene i stedsnavnloven og skiltnormalen tilsier.
Dát leat ovdamearkkat, mo báikenammaláhka ja galbanormála eai čuvvojuvvo.	Dette er eksempler på hvordan stedsnavnloven og skiltnormalen ikke følges.
Báikenammalága láhkaásahusain § 7-4 celko, ahte jus lea praktihkalaš sivaid geažil earenoamáš váttis atnit máŋga nama, de sáhttá válljet namaid gaskkas dihto kriteraid mielde.	I § 7-4 i forskrifter til stedsnavnloven heter det at dersom det av praktiske årsaker er særlig vanskelig å bruke flere navn, kan valg av navn skje etter bestemte kriterier.
Nugo galbbaid nammaatnu lea dálá dilis, de sámi namat eai leat dábálaččat guđđojuvvon eret dán paragráfa vuođul.	Slik navnebruken er på skilt i dag, så er vanligvis samiske navn ikke utelatt med begrunnelser i denne paragrafen.
Ii sáhte leat praktihkalaččat erenoamáš váttis atnit omd. luoddačujuhangalbbas sámi buohtalasnama, go seammalágan luoddačujuhusain lea muhtumin biddjon sámi buohtalasnamma galbii.	Det kan ikke være det at det av praktiske grunner er spesielt vanskelig for eksempel på veivisningsskilt å ta med samisk parallellnavn, fordi det på samme type veivisningsskilt noen ganger er tatt med.
Gova 11 galbbain lea maiddái veadjemeahttun dulkot, ahte livččii praktihkalaš sivaid geažil erenoamáš váttis atnit maiddái sámegiel namaid dain galbbain nugo eaktun lea láhkaásahusaid mielde. Dát galbenvuohki čujuha baicce	Fraværet av samiske navn på skiltene på bilde 11 kan ikke forstås slik at det skulle være spesielt vanskelig å ta med samiske navn slik det forutsettes i lovens forskrifter.
135 dasa, ahte lea ain sáhka eahpesystemáhtalašvuođas dan hárrái, mo sámi báikenamat váldojuvvojit vuhtii johtolatgalbbain.	Denne måten å fremstille navn på viser at det ikke er noe systematikk i hvordan samiske stedsnavn behandles på trafikkskilt.
Lea dattetge mearkkašahtti, ahte galbanormálas lea njuolggadussan, ahte go lea dárbbašlaš válljet dáro-, sáme- ja kveanagiela nama gaskkas, de galgá deattuhit, guđemuš namas lea guhkimus árbevierru ja guđemuš nama dovdet buoremusat dan báikkis.	Det er likevel verdt å merke seg at skiltnormalen sier at når det er nødvendig å velge mellom norsk, samisk og kvensk navn, så skal det legges vekt på hvilket navn som har lengst tradisjon og hvilket navn som er mest kjent på stedet.
(Trafikkskilt 2012 a, 57).	(Trafikkskilt 2012 a, 57).
Dát njuolggadus, ahte go lea dárbbašlaš válljet nama, ii čuovo báikenammalága láhkaásahusaid § 7-4, man mielde galgá leat praktihkalaš sivaid geažil earenoamáš váttis atnit máŋga nama, ovdal go sáhttá válljet eret buohtalasnamaid.	Denne bestemmelsen, at når det er nødvendig å velge navn, følger ikke forskriftene i stedsnavnloven § 7-4 som sier at det må foreligge praktiske årsaker som gjør det spesielt vanskelig å bruke et navn, før man kan velge bort parallellnavn.
Galbanormála njuolggadus berre danin rievdaduvvot čavgabun nu, ahte dat čuovvu láhkaásahusaid.	Skiltnormalen bør på dette punkt revideres slik at den følger lovens forskrifter bedre.
Dán artihkkala analysa čájeha maiddái, ahte sámi báikenamat, mat leat sámegiela hálddašanguovllu olggobealde, illá váldojuvvojit vuhtii johtolatgalbbain.	Analysen i denne artikkelen viser også at samiske stedsnavn utenfor forvaltningsområdet, knapt tas hensyn til på trafikkskilt.
Báikenammaláhka ii guoskka dušše fal sámi hálddašanguovllu suohkaniid sámi namaide, muhto buot sámi namaid virggálaš atnui, go dat devdet báikenammalága § 9-2 kriteraid.	Stedsnavnloven angår ikke bare samiske stedsnavn i kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk, men gjelder offentlig bruk av alle samiske stedsnavn etter kriteriene i stednavnloven § 9-2.
Galbanormálii lea dárbu lasihit čielga dieđuid dán ášši birra, daningo dat ii leat oba namuhuvvonge dálá njuolggadusain.	Det er nødvendig med et klart punkt om dette i skiltnormalen, fordi dette ikke engang er nevnt i dagens retningslinjer.
Galbbaid analysa orru čujuheame dasa, ahte fylkkaid luoddadoaimmahagat dulkojit báikenammalága nu, ahte dat guoská dušše sámi hálddašanguovllu suohkaniidda.	Som analysen viser, er det mye som tyder på at fylkenes veimyndigheter tolker stedsnavnloven som om den bare gjelder kommunene i forvaltningsområdet.
Dát dulkojupmi ii leat báikenammalága mielde, ja berre danin deattuhuvvot ja čilgejuvvot buorebut galbanormálas.	En slik tolkning av stedsnavnloven er ikke riktig og det er derfor nødvendig at dette understrekes og klargjøres bedre i skiltnormalen.
Guovtte- ja máŋggagielat tearpmaid ja báikenamaid anus johtolatgalbbain leat maiddái ekonomalaš konsekveanssat.	Bruk av to- og flerspråklige termer og stedsnavn på trafikkskilt har også økonomiske konsekvenser.
Go Norggas leat gielaide guoskevaš lágat fámus, de guovddáš eiseválddit berrejit dáhkidit, ahte leat maiddái ekonomalaš rámmat bidjat fápmui lágaid mielde gáibiduvvon doaimmaid, nugo jura omd. ođastit galbbaid nu, ahte dat devdet lágaid gáibádusaid.	Når man i Norge har gjeldende språklover, bør sentrale myndigheter garantere for økonomiske rammer til å gjennomføre lovpålagte oppgaver, som for eksempel fornying av skilt slik at de oppfyller lovens krav.
Fylkkaid luoddadoaimmahagaide berre ekonomalaččat dáhkiduvvot vejolašvuohta dađistaga ođastit johtolatgalbbaid giellalága ja báikenammalága njuolggadusaid mielde.	Fylkenes veimyndigheter må garanteres økonomiske muligheter slik at de kan fornye trafikkskilt i henhold til bestemmelsene i språkloven og stedsnavnsloven.
Suohkaniin lea maiddái geatnegasvuohta čuovvut Norgga lágaid ja fuolahit, ahte sámelága giellanjuolggadusat čuvvojuvvojit ee. johtolatgalbbaid tearbmaanus ja ahte sámi báikenamat váldojuvvojit virggálaš atnui báikenammalága gáibádusaid mielde.	Det er også kommunenes plikt å se til at lovene blir fulgt, at samelovens språkregler følges bl.a. i forbindelse termbruk på trafikkskilt og at samiske stedsnavn tas i offentlig bruk i henhold til bestemmelsene i stedsnavnloven.
Báikenammalága § 5-2 mielde suohkanat mearridit ee. gilinamaid čállinvugiid.	I følge stedsnavnloven § 5-2 er det kommunenes oppgave å fatte vedtak om blant annet skrivemåter av bygdenavn.
Dát analysa lea čájehan, ahte leat máŋggat namat, mat leat sáddejuvvon suohkaniidda mearrideapmái, muhto suohkanat eai leat dássái mearridan buohtalas sámi namaid čállinvugiid. Dákkár dáhpáhusain suohkanat eai	Vår analyse viser at det fins mange navn som er sendt til vedtak i kommunene, men kommunene har til nå ikke fattet vedtak om
136 čuovo báikenammalága, muhto baicce easttadit sámi báikenamaid beassamis virggálaš atnui (gč. maiddái Helander 2013 a, b).	I slike tilfeller følger ikke kommune loven, men legger tvert i mot hindringer i veien for å kunne ta samiske stedsnavn i offentlig bruk (se også Helander 2013 a, b).
Suohkanat berrejit maiddái aktiivvalaččat čuovvut, ahte mearriduvvon sámi namat váldojuvvojit systemáhtalaš atnui.	Kommunene må også aktivt følge opp og se til at vedtatte samiske navn tas i systematisk bruk.
Go omd. namain nugo Karasjok, Kautokeino, Manndalen, Karlebotn, Lakselv, Tana bru eai leat vel sámi buohtalasnamat váldojuvvon systemáhtalaš atnui, de berrejit suohkanat maiddái ásahit buoret rutiinnaid čuovvut, ahte nammamearrádusat vuhtii váldojuvvojit almmolaš oktavuođain.	Når for eksempel ved navn som Karasjok, Kautokeino, Manndalen, Karlebotn, Lakselv, Tana bru, de samiske parallellnavnene ennå ikke er tatt i bruk systematisk, viser det at kommunene må få i stand bedre rutiner for å se til at navnevedtak følges opp i offentlige sammenhenger.
Báikenammalága § 10-1 mielde lea váidinvejolašvuohta, mii guoská sihke nama čállinvuohkái ja nama atnui.	I følge stedsnavnloven § 10-1har man anledning til å klage både når det gjelder skriveåten av navn og bruk av navnet.
Jus namma adnojuvvo boastut dahje dat ii adnojuvvo virggálaš oktavuođain, de ášši sáhttá váidit dan departementii, man vuollái ášši gullá.	Dersom det gjelder feil bruk av navn eller at navnet ikke brukes i offentlig sammenheng, kan saken påklages til gjeldene departement.
Jus fas nama čállinvuohki ii mearriduvvo, de dan sáhttá váidit báikenammaváiddalávdegoddái.	Dersom det ikke fattes vedtak om skrivemåte, kan klage sendes til klagenemnda for stedsnavnsaker.
Ná celko báikenammalágas:	I stedsnavnloven heter det:
Nugo dát analysanai čájeha, de leat olu báikenamat, mat eai leat vel váldojuvvon virggálaš atnui.	Som denne analysen viser, så fins det mange stedsnavn som ennå ikke er tatt i offentlig bruk.
Dasa lassin leat olu sámi namat, maid čállinvuogit eai leat vel mearriduvvon.	I tillegg er det mange stedsnavn som mangler vedtak om skrivemåten.
Das fuolakeahttá sámi báikenamaide guoskevaš áššit leat unnán váidojuvvon.	Tross dette finner man få klagesaker om samiske stedsnavn.
Dat sáhttá čujuhit ee. dasa, ahte omd. organisašuvnnat main lea váidinvuoigatvuohta, eai dovdda báikenammalága doarvái bures, vai dieđášedje váidinvejolašvuođa birra.	Dette kan blant annet tyde på at for eksempel organisasjoner som har klagerett, ikke kjenner stedsnavnloven godt nok til å vite om mulighetene til å klage.
Sámediggedieđáhusas sámegiela birra lea čilgejuvvon, ahte sámelága giellanjuolggadusatge eai čuvvojuvvo, muhto ovttaskas olbmuide orru leame váttis diehtit, mo galget váidit giellalága rihkkumiid.	I sametingsmelding om samisk språk fremkommer det at samelovens språkregler ikke blir fulgt, men at det synes vanskelig for enkeltmennesker å vite hvordan man kan klage på brudd på språkloven.
Sámediggi evttoha árvvoštallat ásahit bearráigeahččoortnega, mii bearráigeahččá almmolaš etáhtaid (Sámediggedieđáhus 2012, 23).	Sametinget foreslår at det opprettes et tilsynsorgan, som overvåker offentlige etater (Sametingsmelding 2012, 22–23).
Lea čielggas, ahte dákkár gozihanorgána doibmii galggašii gullat sihke sámelága giellanjuolggadusaid čuovvun ja dan lassin maiddái báikenammalága goziheapmi.	Det er åpenbart at et slikt tilsynsorgan bør ha som oppgave å se til at Samelovens språkregler følges og i tillegg også se til at stedsnavnloven blir fulgt.
Norggas lea buorre giellapolitihkka, mii váldá vuhtii maiddái sámi álbmoga gielalaš rivttiid.	I Norge har man en god språkpolitikk som tar hensyn også til samenes språklige rettigheter.
Váttisvuohtan lea dattetge ain, ahte oppalaš giellapolitihkka ii leat vel bures implementerejuvvon báikkálaš dássái daningo almmolaš orgánat nugo máŋggat suohkanat ja fylkkaid luoddaeiseválddit eai čuovo vel systemáhtalaččat lágaid.	Problemet er likevel at en helhetlig språkpolitikk ennå ikke er godt nok implementert på lokalt plan, fordi offentlige organer som kommuner og fylkesvegmyndigheter ikke følger lovene på en systematisk måte.
Sihke sámelága giellanjuolggadusat ja báikenammaláhka leat leamaš fámus juo badjelaš 20 jagi, muhto báikkálaš ja guovllolaš dási almmolaš orgánain orrot ain váilume buorit rutiinnat, mo dát lágat galget	Både samelovens språkregler og stedsnavnloven har begge vært i kraft i over 20 år, men offentlige organer både på lokalt og regionalt nivå synes fremdeles å mangle gode rutiner for oppfølging av lovene i praktisk virksomhet.
váldojuvvot vuhtii geavatlaš doaimmain. Luoddaeiseválddiid iežaset rávvehusain (Trafikkskilt 2012 a, 54) deattuhuvvo, ahte	I vegmyndighetenes egne tilrådinger (Trafikkskilt 2012 a, 54) understrekes det at stedsnavnene er en viktig del av landets kulturarv.
Maiddái sámi báikenamain lea seammaárvosaš riekti kulturárbin go dárogiel báikenamain.	Også samiske stedsnavn har en likeverdig rett til å tas vare på som kulturarv.
Danin luoddaeiseválddiid geatnegasvuohta lea atnit fuola, ahte maiddái sámi báikenamat fuolahuvvojit luoddagalbendoaimmain seamma prinsihpaid mielde go dárogiel namatnai.	Derfor er det vegmyndighetenes plikt å sørge for at også samiske stedsnavn får en likeverdig behandling etter de samme prinsippene som norske stedsnavn.
Gáldut	Kilder
FAK 2013: Sámelága giellanjuolggadusat ja sámegielaid hálddašanguovlu.	Helander, Kaisa Rautio 2001: Samiske og norske kommunenavn i Norge – dobbeltnavn eller tospråklige navn ?
Helander, Kaisa Rautio 2008: Namat dan nammii.	– Namn i en föränderlig värld.
Sámi báikenamaid dáruiduhttin Várjjaga guovllus Norgga uniovdnaáiggi loahpas.	Rapport från den tolfte nordiska namnforskarkongressen.
Dieđut 1, 2008.	Skrifter utgivna av Svenska litteratursällskapet i Finland.
Sámi allaskuvla, Guovdageaidnu.	Helsingfors. 246–259.
Helander, Kaisa Rautio 2009 a: Sámi báikenammadutkan – gielladiehtaga ja fágaidrasttideaddji bálgáid alde.	Kommuneloven 1992: LOV 1992-09-25 nr 107: Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven).
– Sáhkavuoruin sáhkan.	Kulturdep.
Dieđut 1, 2009. Sámi allaskuvla, Guovdageaidnu.	1984: Brev 9.7.1984 fra Det kongelige kultur- og vitenskapsdepartement til Statens vegvesen i Finnmark. (ref. 4369 Ku 84 OGU.:
22–41.	MSL)
Sámediggedieđáhus 2012: Sámediggedieđáhus sámegiela birra.	Sameloven 2008: LOV 1987-06-12 nr 56: Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven).
http://www.samediggi.no/Giella/Samediggediedahus-samegiela-birra	Sist endret: LOV-2008-06-27-51
Sámi giellaláhka 2003: Nr 1086 Sámi giellaláhka.	Trafikkskilt 2012 a: Trafikkskilt.
Addojuvvon Helssegis juovlamánu 15 beaivve 2003. http://www.finlex.fi/fi/laki/ajantasa/2003/20031086	Statens vegvesen. Tekniske bestemmelser og retningslinjer for anvendelse og utforming (Skiltnormal).
6 Biebmodorvvolašvuohta davvin	Veg- og transportavdelingen, Vegdirektoratet.
Magritt Brustad, Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš, Romssa Universitehta Ammar Ali Hassan, Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš, Romssa Universitehta Torkjel M Sandanger, Servodatmedisiinnalaš instituhtta, Romssa Universitehta	Magritt Brustad, Senter for samisk helseforskning, Universitetet i Tromsø Ammar Ali Hassan, Senter for samisk helseforskning, Universitetet i Tromsø Torkjel M. Sandanger, Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø
Guorahallamat čájehit ahte muhtin lágan árbevirolaš borramušaid, nappo lagasbirrasa biepmuid, ávkkástallet relatiivalaččat ollu Davvi- Norgga ruovttudoaluin.	Sammendrag Undersøkelser har vist at noen typer tradisjonskost, dvs. mat fra lokalmiljøet, blir benyttet i relativt stor grad i husholdningen i Nord-Norge.
Báikkálaš biepmuin lea dávjá biebmoávnnasvallji, muhto soames biepmuin sáhttet leat, lassin ollu biebmoávdnasiidda, maiddái birasmirkkot.	Lokal mat er ofte rik på næringsstoffer, men noen matvarer kan i tillegg til høyt innhold av næringsstoffer også inneholde miljøgifter.
Dat gusto dávjá biepmuide maid mearas viežžá.	Dette gjelder da ofte mat fra havet.
Dokumentašuvnnat leat leamaš váilevaččat persisteanta orgánalaš birasmirkkuid ja lossametállaid sisdoalu dáfus bohccobierggus.	Dokumentasjonen har vært mangelfull med hensyn til innholdet av persistente organiske miljøgifter og tungmetaller i reinkjøtt.
Ođđa dutkamat leat aŋkke čájehan ahte bohccobierggus iešguđet orohagain Norggas leat hui unnán birasmirkkot ja ii leat vuođđu jáhkkit ahte bohccobierggu borran lea dearvvašvuođavárran olbmuide birasmirkkuid geažil.	Nyere forskning har imidlertid vist at reinkjøtt fra ulike reinbeitedistrikt i Norge inneholder svært lave nivåer av miljøgifter, og at det ikke er grunn til å tro at konsum av reinkjøtt utgjør noen helserisiko for mennesker grunnet miljøgifter.
Baicca lea nuppe ládje, ahte ollu biebmoávdnasat leat bohccobierggus mearkkašahtti eanet go buohtastahttá vuoksábiergguin.	Tvert imot har reinkjøttet vist seg å inneholde betraktelig høyere nivåer av en rekke næringsstoffer sammenliknet med storfekjøtt.
Mullju, dahje varas dorski, vuoivvas ja meađđemat, leat leamaš ja leat ain dehálaččat doalahit buori D vitamiinna dási davviguovlluid mearraálbmogis skábman.	Mølja, eller fersk torsk, lever og rogn, har vært, og er fortsatt viktig for å opprettholde god vitamin D-status for kystbefolkningen i nord i mørketiden.
Álbmoga leat aŋkke váruhan borramis vuotnaguliid guollevuoivasa, birasmirkosisdoalu geažil.	Befolkningen er derimot advart mot å spise fiskelever fra fjordfisk, grunnet innholdet av miljøgifter.
Gealdda gaskal árktalaš biebmodoalu positiiva beliid, nugo alla biebmoávnnashivvodat, ja negatiiva beliid, mat fas muitalit birasmirkkuid gávdnoštumis dán biebmodoalus, bájuhit dávjá Árktalaš dilemman.	Spenningsfeltet mellom de positive sidene med arktisk kost, slik som den høye næringstettheten, og de negative, som dreier seg om miljøgifter i denne kosten, refereres ofte til som det arktiske dilemma.
Ii leat diehtu man mađe eahpesihkarvuohta čadnon biebmodorvvolašvuođagažaldahkii árbevirolaš biebmodoalu dáfus lea váikkuhan sámi álbmoga biebmo- ja borramušdábiid válljemii.	I hvilken grad usikkerhet knyttet til mattrygghetsspørsmål i relasjon til tradisjonskost har påvirket den samiske befolkningens valg av mat og matvaner, er ikke kjent.
6.1 Álggaheapmi	6.1 Innledning
Báikkálaš biebmu lea árbevirolaččat leamaš dehálaš oassi davviguovllu álbmoga biebmodoalus.	Lokal mat har tradisjonelt utgjort en viktig del av kostholdet hos befolkningen bosatt i nordområdene.
Ođđa biebmodoallodutkamat čájehit ahte biebmu, maid leat bivdán, čoaggán dahje guolástan lagasbirrasis, ain sáhttá dahkamin mealgadaš oasi davviguovllu álbmoga biebmodoalus.	Nyere kostholdsforskning har vist at mat fanget, høstet eller fisket i nærområdet fortsatt kan utgjøre en betydelig del av kosten til befolkningen i nord.
Davviguovllu árbevirolaš biebmodoalu guovddášlaš biepmuid biebmoávdnasiid guorahallamat leat vuosihan alla meriid ollu essensiála biebmoávdnasiin.	Analyser av næringsstoffer i sentrale matvarer i tradisjonskost i nord har vist høy næringstetthet av en rekke essensielle næringsstoffer.
Seammás lea lassánan fuolastuvvan das go davviguovlluid biepmuide lea erenoamážit čuohcan guhkemátkkiid fievrriduvvon nuoskkideapmi gálduin mealgat lullelis.	Samtidig har det vært en økende bekymring rundt det faktum at mat fra nordområdene har vært spesielt utsatt for langtransportert forurensning fra kilder lengre sør.
Meara biepmuid, nugo meara njiččehasaid, ja maiddái guollevuoivasa ja buoiddes guoli, ávkkástallan lea maiddái leamaš fuolastuvvama ággan birasmirkosisdoalu geažil.	Bruk av mat fra havet, slik som marine pattedyr, men også fiskelever og feit fisk, har vært gjenstand for bekymring grunnet innhold av miljøgifter.
Gealdda gaskal árktalaš biebmodoalu positiiva beliid, nugo alla biebmoávnnashivvodat, ja negatiiva beliid, mat muitalit luonddumirkkuid gávdnomis dán biebmodoalus, bájuhuvvo dávjá Árktalaš dilemma namahusain.	Spenningsfeltet mellom de positive sidene med arktisk kost, slik som den høye næringstettheten, og de negative, som da omhandler tilstedeværelsen av miljøgifter i denne kosten, refereres ofte til som det arktiske dilemma.
Eanaš dutkamiid dán fáttás leat dahkan riikkain nugo Ruonáeatnamis, árktalaš Kanadas ja USA:s, ja de áinnas eamiálbmotkonteavsttas, daningo biebmodoaluid maid leat čalmmustahttán árktalaš dilemma olis dávjá leat assosieren dáid guovlluid guhtet eamiálbmotjoavkkuid árbevirolaš biepmuide.	Det meste av forskningen rundt denne tematikken har vært gjort i land som Grønland, Arktisk Canada og USA, og da gjerne ut fra en urfolkskontekst fordi kosthold som er aktualisert angående det arktiske dilemma, ofte har vært assosiert med tradisjonskost til ulike urfolksgrupper bosatt i disse områdene.
Dát artihkal muitala árktalaš dilemmas, ja váldočalmmustahttimin lea čoahkkáigeassit makkár dieđut ja dutkamat gávdnojit biebmodorvvolašvuođas čadnon árbevirolaš biepmuide sámi ja dáčča ássanguovlluin Norggas.	Denne artikkelen omhandler det arktiske dilemma der det sentrale er å kunne oppsummere hva som finnes av kunnskap og forskning fra områder med samisk og norsk bosetning i Norge, angående mattrygghet relatert til tradisjonskost.
Biebmodorvvolašvuohta lea guovddáš fáddá davviguovlluid eamiálbmogiid biebmodoalu ja biepmuid dutkamis.	Mattrygghet er et sentralt tema i forskning på kosthold og ernæring blant urfolk i nordområdene.
Árktalaš dilemma dávjá atnet namahussan gaskkustanhástalusaide mat leat čadnon biebmodorvvolašvuhtii davviguovlluin.	Det arktiske dilemma brukes ofte som betegnelse på kommunikasjonsutfordringer knyttet til mattrygghet i nordområdene.
Ollu biepmus maid leat viežžan luonddus davvin, erenoamážit mearas vižžon biepmus, leat alla essensiála biebmoávnnasmearit.	Mye av maten som er høstet fra naturen i nord, spesielt mat fra havet, inneholder høye konsentrasjoner av essensielle næringsstoffer.
Biebmodoalloguorahallamat árktalaš Kanada eamiálbmotjoavkkuin leat čájehan ahte guorahallamiid oasseváldit ožžo mearkkašahtti eanet essensiála biebmoávdnasiid daid beivviid go borramuššan lei dábálaš árbevirolaš biebmu, buohtastahttojuvvon beivviiguin go borramuššan lei eanet “ ođđaáigásaš biebmu ”.	Kostholdsundersøkelser fra urfolksgrupper i arktisk Canada har vist et betydelig høyere inntak av essensielle næringsstoffer for studiedeltakerne på dager der maten besto av typisk tradisjonskost, sammenliknet med dager der de spiste mer «moderne kostš.
Biebmoávdnasiid D vitamiinna, ruovddi ja siŋkka ávkkástallan lei eanet go duppalduvvon daid beivviid go biebmu bođii lagasbirrasis.	For næringsstoffene vitamin D, jern og sink var inntaket mer enn fordoblet på dager der kosten besto av mat fra lokalmiljøet.
Guorahallamat Ruonáeatnama inuihtain čájehit ahte go biebmodoallu lea rievdan árbevirolaš biepmuin ja lagasbirrasis vižžon biepmuin eanet oarjemáilmmi biebmodollui, de lea muhtin biebmoávdnasiid	Undersøkelser fra inuitter på Grønland har vist at når kostholdsendringer har beveget seg fra tradisjonskost og bruk av lokalt høstet mat til et mer vestlig kosthold, har inntaket av noen næringsstoffer gått ned.
Báikkálaš biepmu geavaheami njiedjan leat maiddái assosieren sohkardávdda tiipa 2 lassáneapmái ja buoidumii.	Reduksjon i bruk av lokal mat har også vært assosiert med økning i diabetes type 2 og forekomst av overvekt. I tillegg til at lokal mat er relatert til en
Lassin dasa ahte báikkálaš bibmui leat čadnon ollu positiiva dearvvašvuođabealit danin go das lea alla biebmoávnnashivvodat ja unnán “ guoros kaloriijat ”, de dakkár biepmuid ávkkástallamis maiddái seastá ruhtaolggosgoluid.	124 rekke positive helseaspekter på grunn av den høye næringstettheten og det lave innholdet av «tomme kalorierš, er bruk av slik kost også kostnadsbesparende.
Báikkálaš biepmuid ávkkástallan lea nai veahkkin doalahit ja viidásit doalvut máhtu movt báikkálaš biebmoriggodagain ávkkástallá, seammás go daid biepmuid sáhttá atnit sosiála ja kultuvrralaš árvvuid dovdomearkan.	Bruk av lokal mat er i tillegg med på å opprettholde og videreføre kunnskap om hvordan utnytte matressursene lokalt, samtidig som maten kan betraktes som markør for sosiale og kulturelle verdier.
Iešguhtetlágan birasmirkkuid gávdnon lea aŋkke dagahan iešguđet dását eahpesihkarvuođa čadnon dasa man dorvvolaš báikkálaš biepmu lea ávkkástallat dearvvašvuođa dáfus.	Tilstedeværelse av ulike typer miljøgifter har imidlertid ført til ulik grad av usikkerhet angående i hvilken grad det er helsemessig trygt å benytte lokal mat.
Hástalusat mat gusket dasa movt balanserejuvvon vugiin gaskkustit dieđuid áššis, mas positiiva beliid vihkkedallet negatiiva beliid ektui, leat vuođđun dan nu gohčoduvvon árktalaš dilemmas.	Utfordringer knyttet til balansert kommunikasjon av informasjon om disse forhold, der de positive sidene vektes opp mot de negative, er kjernen i det såkalte arktiske dilemmaet.
6.3 Birasmirkkot davviguovlluid biepmuin	6.3 Miljøgifter i mat fra nordområdene
6.3.1 Persisteanta orgánalaš birasmirkkot (POPs)	Persistente organiske miljøgifter (POPs) er fremmedstoffer som nedbrytes veldig langsomt i naturen.
Eanaš dain ávdnasiin leat buoiddis suddi ávdnasat, mii dagaha ahte sáhttet vurkejuvvot erenoamážit buoidevallji mariinna biebmogollosii.	De fleste av disse stoffene er fettløselige, noe som gjør at de kan lagres spesielt i den fettrike marine næringskjeden.
Danin go mariidna biebmogollosis leat nu ollu lađđasat, de čoaggása eanemus mirko biebmogollosa bajimus oassái, gos dát buoiddis suddi ávdnasat lasket buoidevallji gođđosiin ja orgánain (fig. 1).	I og med at de marine næringskjedene består av mange ledd, vil konsentrasjonene bli høyest på toppen av næringskjedene, hvor disse fettløselige stoffene anrikes i fettrike vev og organer (fig. 1).
Dat dagaha ahte mariidna biebmogollosis lea eanet POPs go terestalaš biebmogollosis (fig. 2).	Dette gjør at den marine næringskjeden inneholder høyere nivåer av POPs enn den terrestriske næringskjeden (fig. 2).
Ovdamearkkat POPs ávdnasiin leat dioksiinnat, polyklorerejuvvon bifenylat (PCB) ja pesticiidat (DDTs).	Eksempler på POPs er dioksiner, polyklorerte bifenyler (PCB) og pesticider (DDTs).
142 Figuvra 6.1 Mariidna biebmogoallus lea buoidevalljái ja das leat ollu lađđasat.	Figur 6.1 Den marine næringskjeden er fettrik og består av mange ledd.
Juohke lađđasis gollosis lassána buoiddis suddi birasmirkkuid hivvodat.	For hvert ledd i kjeden øker nivåene av fettløselige miljøgifter.
mariidna biebmogollosis, ja danin birasmirkkot eai čoaggás seamma mađe.	Figur 6.2 Den terrestriske næringskjeden har ikke like mange ledd som den marine næringskjeden, og derfor oppkonsentreres ikke miljøgifter i samme grad.
Ollu ain eat dieđe POPs:a váikkuhusain olbmuid dearvvašvuhtii, erenoamážit go jurddaša veahážiid eksponerema áiggi badjel, mii boahtá biepmu bokte.	Mye er fortsatt ukjent angående POPs effekt på menneskers helse, spesielt med tanke på laveksponeringen over tid som bidraget fra mat representerer.
Struktuvrralaččat lea dain birasmirkkuin hápmi mii sulastahttá muhtun goruda iežas hormovnnaid, ja lea ballu ahte daid ávdnasiid nu gohčoduvvon hormonáđastahtti beavttut sáhttet leat vahágin dearvvašvuhtii.	Strukturelt har disse miljøgiftene en form som ligner på noen av kroppens egne hormoner, og man frykter at såkalt hormonhermende effekter av disse stoffene kan være helseskadelige.
Davvin leat unnán báikkálaš POPs-gáldut.	Det finnes få lokale kilder til POPs i nord.
Dat ávdnasat gávdnojit davviguovlluin eanemusat dan sivas go leat boahtán áibmorávnnjiiguin gálduin Norgga rájiid olggobealde, allaindustrialiserejuvvon riikkain Eurohpás, Davvi-Amerihkás ja Asias (fig. 3).	Tilstedeværelse av disse forbindelsene i nordområdene er i all hovedsak forårsaket av at disse stoffene transporteres med luftstrømmer fra kilder utenfor Norges grenser fra høyindustrialiserte land i Europa, Nord-Amerika og Asia (fig. 3).
143 Figuvra 6.3 Persisteanta orgánalaš birasmirkkot (POPs) fievrriduvvojit Árktalaš guvlui meara ja áibmorávnnjiid bokte.	Figur 6.3 Persistente organiske miljøgifter (POPs) transporteres til Arktis med hav og luftstrømmer.
Deanut mat golget Árktalaš guvlui maiddái váikkuhit.	De store elvene som renner ut i Arktis, bidrar også.
Ollu birasmirkkuid, nugo PCB.	Konsentrasjoner av mange miljøgifter som PCB.
, DDT ja dioksiidaid, mearit birrasis ja olbmuin leat njiedjan sakka maŋemus 20 jagis.	, DDT, og dioksiner i miljøet og mennesker har gått kraftig ned i løpet av de siste 20 årene.
Nu ollu go 70 % njiedjan lea geažuhuvvon.	En reduksjon på så mye som 70 % har vært antydet.
Dán estimáhta vuođđun leat POPs mihtideamit olbmuid čižžemielkkis ja varraiskosiin.	Dette estimatet er basert på målinger av POPs i morsmelk og blodprøver hos mennesker.
Sivvan njiedjamii leat gildosat ja garra njuolggadusat dáid ávdnasiid atnima ja luoitima dáfus luonddus.	Årsaken til denne nedgangen er forbud og strengt regelverk for bruk og utslipp av disse stoffene i naturen.
Eará birasmirkojoavkkuid dássi orru lassánan gitta dáid gieskkaid rádjái, ovdamearkka dihte dollaárri ávdnasat ja soames perfluorerejuvvon ovttastusat.	Andre miljøgiftgrupper har vist økning i nivåer inntil ganske nylig, for eksempel flammehemmende stoffer og noen perfluorerte forbindelser.
The Arctic Monitoring Programme bohtosat jagiin 1998, 2002 ja 2009 leat čájehan ahte persisteanta orgánalaš birasmirkkuid dásit leat obbalaččat vuollegaččat davviguovlluin, go buohtastahttá tempererejuvvon guovlluiguin máddelis.	Resultatene fra The Arctic Monitoring Programme fra årene 1998, 2002 og 2009 har vist at nivåene av persistente organiske miljøgifter er generelt lave i nordområdene sammenliknet med tempererte regioner i sør.
Lossametállat gávdnojit lunddolaččat luonddus dahje sáhttet olbmuid geažil ihttán.	Tungmetaller finnes naturlig i naturen eller kan være menneskeskapt.
Lunddolaš lossametállagáldut sáhttet leat iešguđetlágán báktešlájat, eanagiera dahje dollaváriid jamahus, ja dábáleamos olmmošdagahuvvon gáldut leat eanandoallodoaimmat, ruvkedoaimmat, iešguđethámat industriijat ja	Naturlige kilder til tungmetaller kan være ulike bergarter, jordskorpa eller vulkanske utbrudd, mens de vanligste menneskeskapte kildene er jordbruksaktivitet, gruvedrift, ulike former for industri og avfallsdeponeringer.
144 doapparbeaitagat. Biebmu lea olbmuide lossametállaid dáfus váldoeksponerengáldu, ja eksponeren áimmu bokte dahje njuolggoguoskkahusain liikái dahje čalmmiide váikkuha unnibuš.	Mat er hovedeksponeringskilden til tungmetaller for mennesker, mens eksponering fra luft eller direktekontakt med hud eller øyne bidrar i mindre grad.
Eallisilba, ladju, nihkkel ja kadium leat guovddáš lossametállat main beare alla dásit sáhttet negatiivalaččat váikkuhit olbmuid dearvvašvuhtii.	Kvikksølv, bly, nikkel og kadmium er sentrale tungmetaller der for høye nivåer vil kunne gi negative helseeffekter hos mennesker.
Doivot ahte dain ávdnasiin, doarvái stuora meriin, galgá sáhttit leat ea.ea. neurologalaš beaktu ja lasihit šattohisvuođa vára.	Det er antatt at disse stoffene i store nok konsentrasjoner vil kunne gi blant annet neurologiske effekter og økt risiko for infertilitet.
Molsun lajoheames bensiidnii lea sakka unnidan áibmogearddálaš ladjogahččama Eurohpá ja Davvi-Amerihká badjel, ja kadium ges čájeha iešguđetlágán trendaid.	Overgang til blyfri bensin har gitt en kraftig reduksjon i atmosfærisk nedfall av bly over Europa og Nord-Amerika, mens kadmium viser litt ulike trender.
Alimus lossametállamearit davviguovlluin leat lahka veaike- / nihkkelsuddadanbáikkiid Nihkkelis ja Monchegorskas Guoládatnjárggas, ja Norilskas Sibirjás.	De høyeste konsentrasjonene av tungmetaller i nordområdene forekommer nær kopper- / nikkelsmelteverkene ved Nikel og Monchegorsk på Kolahalvøya, og Norilsk i Sibir.
Gávdnojit duššo moadde guorahallama main leat geahčadan sihke birasmirko- ja biebmoávnnassisdoalu Davvi-Norgga báikkálaš biepmuin nu gohčoduvvon arktalaš dilemma-perspektiivvas.	Det finnes noen få undersøkelser der både innhold av miljøgifter og næringsstoffer i lokale matvarer fra Nord-Norge har vært studert i et såkalt arktisk dilemma-perspektiv.
Dat gusket mullju nammasaš guolleborramuššii (varas dorski, vuoivvas ja meađđemat) ja bohccobirgui ja eará buktagiidda bohccos.	Dette gjelder for fiskemåltidet mølja (fersk torsk, lever og rogn) og reinkjøtt og andre produkter fra rein.
Dát kapihtal čoahkkáigeasságe danin bohtosiid dutkamiin maid leat dahkan Davvi-Norggas dán fáttás, dáid biepmuid guovdu.	Dette kapitlet oppsummerer derfor resultater fra forskning som er gjort i Nord-Norge når det gjelder dette temaet i relasjon til disse matvarene.
6.4.1 Bohccobierggu ja eará bohccoorgánaid borran	6.4.1 Inntak av reinkjøtt og organer fra rein
Bohccobiergu ja eará orgánat bohccos leat leamaš ja leat ain guovddáš gáhppálagat muhtin oasi Norggabeale sámi álbmoga biebmodoalus.	Reinkjøtt og andre organer fra rein har vært og er sentrale bestanddeler i kostholdet til deler av den samiske befolkningen i Norge.
Biebmodoalloguorahallamat leat čájehan ahte ollu borret bohccobierggu erenoamážit sápmelaččat geat orrot nannámis, muhto maiddái riddoguovlluin ávkkástallá sámi álbmot veaháš eanet bohccobierggu go sii geat eai leat sápmelaččat.	Kostholdsundersøkelser har vist til høyt inntak spesielt i samisk befolkning bosatt på innlandet, men også ved kysten har samisk befolkning et noe høyere inntak av reinkjøtt enn ikke-samisk befolkning.
Borrat ollu bohccobierggu leat navdán unnidit varrasonahatvára álbmogis.	Høyt inntak av reinkjøtt har vært assosiert med lavere risiko for jernmangel i befolkningen.
Dieđut sihke birasmirkkuin ja bohccobierggu biebmoávnnassisdoalus lea guhká leamaš váilevaš Norggas.	Kunnskap om både miljøgifter og næringsinnhold i reinkjøtt har lenge vært mangelfull i Norge.
Dat lei guovddáš oalgguhussan “ Bohccobierggu biebmoávdnasat / Reinkjøtt som næringsmiddel ” prošeavtta álggaheapmái.	Dette var en sentral motivasjonsfaktor for at man satte i gang prosjektet «Reinkjøtt som næringsmiddelš.
Jagis 2012 válganii prošeavttas doavttergrádačálus.	I 2012 resulterte dette prosjektet i en doktorgradsavhandling.
Dutkanbohtosat maid čuovvovaččat namuhit leat oaivenjuolggaduslaččat viežžan dán doavttergrádaprošeavttas.	Forskningsresultater som kommenteres i det følgende, er i hovedsak hentet fra dette doktorgradsprosjektet.
Bohccobiergu ja POPs Bohccuin leat váldonjuolggaduslaččat gávdnan vuollegis persisteanta orgánalaš ovttastusaid (POPs) meriid, earet guovlluin maidda báikkálaš industriija guoská.	Reinkjøtt og POPs I rein er det i all hovedsak funnet lave nivåer av persistente organiske forbindelser (POPs), bortsett fra i områder som er berørt av lokal industri.
Aliduvvon dioksindási leat mihtidan soames ovttaskas bohccos Várnjárggas.	Forhøyet nivå av dioksin har vært målt i noen få enkeltdyr på Varangerhalvøya.
Easkabáliid almmuhuvvui čálus bohccuid ja bohccuid iešguđetlágán orgánaid (vuoivasa, buoiddi, ađđama ja deahki) POPs-dási mihtuin, maid leat dahkan datačoakkáldaga vuođul iešguđetlágán boazodoaloorohagain Norggas.	Nylig er det publisert et arbeid på nivå av POPs i rein og ulike organer fra rein (lever, talg, marg og muskel) basert på datainnsamling fra ulike reinbeitedistrikt i Norge.
Konklušuvdna čállosis lea ahte POPs-dássi bohccuin lea hui vuollegaš, iige nagot dahkat mihtidanveara dearvvašvuođavára konsumeanttaide, ii sidjiide ge geat ollu borret bierggu.	Konklusjonen fra dette arbeidet er at POPs-nivået i rein er svært lavt og ikke vil kunne utgjøre noen målbar helserisiko hos konsumentene, selv hos de som har et høyt inntak.
Bohccobiergu ja lossametállat Elliide, mat eanas áiggi jagis dahje olles jagi guhtot olgun, sáhttet lossametállat leat stuorát váttisvuohtan go POPs.	Reinkjøtt og tungmetaller I dyr som går ute på beite størstedelen av eller hele året, kan tungmetaller være et større problem enn POPs.
Leat gávdnan oalle alla kadium- ja ladjodásiid Norgga bohccuid monemuččain ja vuoivasiin (Biebmobearráigeahčču, 2003).	Det er funnet til dels høye nivåer av kadmium og bly i nyre og lever fra rein i Norge (Mattilsynet, 2003).
Lea maiddái čájehuvvon ahte lea mihtilmas davvi-lulli gradieanta, mas oaidnit ahte vuollegeamos dásit leat Norgga davit osiin.	Det har også vært påvist en markert nord-sør-gradient, hvor de laveste nivåene er påvist i nordlige deler av Norge.
Namuhuvvon doavttergrádabarggus “ Bohccobierggu biebmoávdnasat ” prošeavtta olis duođaštuvvui dát davvi-lulli erohus kadiuma guovdu, muhto geográfalaš erohusat eai aŋkke buot čujuhan ovtta guvlui.	I nevnte avlagte doktorgradsarbeid fra prosjektet «Rein som næringsmiddelš ble denne nord-sør-forskjellen bekreftet for kadmium, men de geografiske forskjellene var likevel ikke entydige.
Figuvra 4 vuosiha geográfalaš erohusaid bohccobierggu kadium- ja ladjodásiin guhtege orohagas Norggas.	Figur 4 viser geografiske forskjeller i nivå av kadmium og bly i reinkjøtt fra ulike reinbeitedistrikt i Norge.
Fávrrosordda gorálaš alla dási sáhttá vejolaččat čilget dainna ahte lossametállat, mat bohtet ruvkedoaimmas ránnjáorohagas Ábboráššas, fievrriduvvojit biekkain orohahkii ja akkumulerejuvvojit eanet dáppe go gáldoorohagas.	En mulig forklaring til på det relativt høye nivået i Fávrrosorda kan være at tungmetaller fra gruvedriften i nabodistriktet Ábborassa fraktes med vinden til dette distriktet og akkumuleres i større grad her enn i kildedistriktet.
Dat lea albmoneapmi maid maiddái leat oaidnán eará davviriikkalaš riikkain, ahte guovllus lagamusas ruvkedoaibmarusttega leat vuollegeappot lossametállaárvvut go ránnjáorohagain.	Dette er et fenomen som også er observert i andre nordiske land, at området nærmest gruvedriftsanlegget har lavere konsentrasjoner av tungmetaller enn nabodistriktene.
Doavttergrádabarggus loahppaboađusin lea ahte bohccobierggu, sorjjasmeahttumit guđe riikkas boahtá, lea dorvvolaš konsumeanttaide borrat, danin go lossametállaárvvuid maid leat gávdnan leat ollu vuollegeappot go rádjeárvvu maid leat bidjan vejolaš dearvvašvuođavahágahtti beaktun olbmuide.	128 nivåene av tungmetaller som er påvist, er betydelig lavere enn grenseverdier som er satt for potensielt helsefarlig effekt for mennesker.
Doavttergrádabarggus gávdne muhtin muddui alla kadiumdásiid bohccovuoivasis.	I doktorgradsarbeidet ble det påvist til dels høye nivåer av kadmium i reinlever.
Muhto goitge konkluderejuvvo ahte dat ii ovddas dearvvašvuođavára, danin go ollet badjel ávžžuhuvvon rádjeárvvu mii lea bidjon dearvvašvuođavahágin kadiuma dáfus, dasa gáibiduvvo ahte borrá máđoheames ollu bohccovuoivasa, namalassii 2,7 kg juohke mánu ovtta jagis.	Men det konkluderes likevel med at dette ikke representerer en helserisiko fordi det kreves et urealistisk høyt inntak av reinlever for å komme over anbefalt grenseverdi som er fastsatt som helseskadelig for kadmium. Vi snakker da om et inntak av reinlever tilsvarende 2,7 kg per måned i løpet av ett år.
146 Figuvra 6.4 Geográfalaš variašuvnnat kadium- ja ladjosisdoalus boazodoalloorohagain (Gáldu: Hassan A, 2012)	Figur 6.4 Geografiske variasjoner i innhold av kadmium og bly fra ulike reinbeitedistrikt
(ng / g njuoskadeaddu.	Kilde: Hassan A, 2012
Biebmoávdnasat bohccobierggus Norgga biebmogálvotabeallas leat leamaš veaháš váilevaš dieđut bohccobierggu biebmoávnnassisdoalus.	Næringsstoffer i reinkjøtt Den norske matvaretabellen har hatt til dels manglede opplysninger om næringsinnhold i reinkjøtt.
“ Bohccobierggu biebmoávdnasat ” doavttergrádaprošeavtta bokte leat háhkan nanu duođaštusaid das makkár iešguđetlágán biebmoávdnasat leat bohccobierggus.	Gjennom doktorgradsprosjektet «Reinkjøtt som næringsmiddelš har solid dokumentasjon på reinkjøtts innhold av ulike næringsstoffer blitt fremskaffet.
Dan barggus leat oassin analysas iskosat 100 heakkas, iešguđetlágán boazodoalloorohagain.	I dette arbeidet er prøver fra 100 dyr fra ulike beitedistrikt inkludert i analysen.
Figuvra 6.5 B12 vitamiinna (Ŧg/100 g njuoskadeaddu) sisdoallu iešguđetlágán elliid bierggus (Gáldu: Hassan A, 2012)	Figur 6.5 Innhold av vitamin B12 (Ŧg/100 g våtvekt) i kjøtt fra ulike dyr
Vitamiidna B12)	Kilde: Hassan A, 2012
Figuvrrat 6.5-6.7 vuosihit essensiála biebmoávdnasiid1 B12, ruovddi, siŋkka ja selena sisdoalu bohccobierggus buohtastahttojuvvon eará biergošlájaiguin.	Figurene 6.5–6.7 viser innholdet av de essensielle næringsstoffene B12, jern, sink og selen i reinkjøtt i forhold til andre kjøtt-typer.
Daid figuvrraid vuođul oaidnit ahte biebmoávnnassisdoallu bohccobierggus lea mearkkašahtti alladeappot buot namuhuvvon biebmoávdnasiid dáfus, buohtastahttojuvvon eará elliidšlájaiguin mat dávjá leat oassin biebmodoalus Norggas.	Ut fra disse figurene framkommer det at næringsinnhold i reinkjøtt er betydelig høyere for alle de nevnte næringsstoffene, sammenliknet med andre dyrearter som ofte inngår i kostholdet i Norge.
Dábálaččat lea gulustuvvon ahte fuođđobuktagiin, nugo bohcco- ja sarvvabierggus, lea alladeappot biebmoávnnashivvodat go omiin.	Generelt har det vært kjent at viltprodukter slik som rein- og elgkjøtt har høyere næringsstofftetthet enn kjøtt fra husdyr.
Duođaštusat das leat ain váilevaččat sarvvabierggu hárrái.	Dokumentasjonen på dette er fortsatt mangelfull for elgkjøtt.
Stuorámus erohus gaskal bohccobierggu ja eará biergošlájaid gávdnui B12	Den største kontrasten mellom reinkjøtt og andre kjøtt-typer ble funnet for vitamin B12, med en firedobling, eller mer i forskjell (fig. 6.5).
vitamiinnas, mas erohus lei njealjegeardánit, dahje eanet (fig. 6.5).	Med essensielle næringsstoffer menes næringsstoffer som mennesket er avhengig av å få tilført via kosten fordi kroppen ikke er i stand til å produsere disse stoffene i tilstrekkelig grad selv.
Figuvra 6.6 Ruovddi ja siŋka sisdoallu (mg/100 g njuoskadeaddu) iešguđetlágán elliid bierggus (Gáldu: Hassan A, 2012)	Figur 6.6 Innhold av jern og sink (mg/100 g våtvekt) i kjøtt fra ulike dyr
(Boazu, Láppis, Šibit, Spiidni, Vuonccis.	Kilde: Hassan A, 2012
Ruovdi, Siŋka) Ruovdeárvvut ledje veaháš badjelis bohccobierggus go dain eará biergobuktagiin, muhto ii lean nu mearkkašahtti erohus go dain eará namuhuvvon biebmoávdnasiin.	Jernnivåene i reinkjøtt var noe høyere enn de andre kjøtt-produktene, men ikke så markant forskjellige som de andre nevnte næringsstoffene.
Duššo okta dutkamuš lea dahkkon biebmoávdnasiid árvvuin ja bohccobiergoborramis, mas gávnnahedje ahte ollu bohccobiergoborran assosierejuvvo vuollegeappot varrasonahat várain.	Det er kun gjort en studie på nivåer av næringsstoffer og reinkjøttspising der man fant at høyt inntak av reinkjøtt blitt assosiert med lavere risiko for jernmangel.
Seammalágán dutkamušaid eai leat dahkan eará biebmoávdnasiin.	Tilsvarende studier er ikke gjort for andre næringsstoffer.
Figuvra 6.7 Selena sisdoallu (Ŧg/100 g njuoskadeaddu) iešguđetlágán elliid bierggus (Gáldu: Hassan A, 2012)	Figur 6.7 Innhold av selen (Ŧg/100 g våtvekt) i kjøtt fra ulike dyr
(Boazu, Láppis, Šibit, Spiidni, Vuonccis.	Kilde: Hassan A, 2012
Bohccobiergu lea silis.	Reinkjøtt er et magert kjøtt.
Figuvra 8 čájeha ahte buoideproseanta bohccobierggus lea seamma go vuoncábierggus.	Figur 8 viser at fettprosenten i reinkjøtt er tilsvarende det som er i kyllingkjøtt.
Norgga biebmoeiseválddit leat álbmoga ávžžuhan unnidit animálalaš buoiddi borrama, vai eastadit buozalmasvuođaid.	Norske ernæringsmyndigheter har anbefalt redusert inntak av animalsk fett i befolkningen for å forebygge sykdom.
Bohccobiergu orru danin dearvvašlaš válljejupmin, ja bohccobierggu atnit biergomolssaeaktun sáhttá leat ávkin olaheamis biebmodoalu mii čuovvu almmolaš biebmorávvagiid.	Reinkjøtt fremstår derfor som et sunt valg, og bruk av rein som kjøttalternativ kan være fordelaktig for å tilstrebe et kosthold i tråd med offisielle kostråd.
Figuvra 6.8 Buoidesisdoallu bohccos eará elliid bierggu ektui	Figur 6.8 Fettinnhold i rein i forhold til kjøtt fra andre dyr
(Vuonccis, Spiinnebiergu, Lábbábiergu, Gálbbebiergu, Šibitbiergu, Bohccobiergu)	Lammekjøtt
Radioaktiivvalašvuohta bohccuin Maŋŋel jagi 1986 Tsjernobyla lihkuhisvuođa čuozai radioaktiiva gahččan garrasepmosit Nordlándda fylkka lulimus oassái ja Trøndelagai.	Radioaktivitet i rein Etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 ble reinbeitedistriktene i sørlige del av Nordland fylke og Trøndelag hardest rammet av radioaktivt nedfall.
Radioaktiiva cesiuma (137 Cs) lea leamaš duođaleamos váttisvuohtan dan sivas go das lea guhkes beallidanáigi, birrasiid 30 jagi.	Radioaktivt cesium (137 Cs) har vært det mest alvorlige problemet grunnet den lange halveringstiden på om lag 30 år.
Biebmobearráigeahčču jeavddalaččat iská radioaktiivvalaš sisdoalu bohccobierggus.	Mattilsynet gjør regelmessige målinger av radioaktivt innhold i reinkjøtt.
Iskosiid bohtosat čájehit ahte radioaktiivvalaš sisdoallu bohccuin lea sakka njiedjan ja lea mealgat vuollegeappot go maid mihtidedje vuosttaš jagiid maŋŋel Tsjernobyl-lihkuhisvuođa.	Måleresultatene viser at det radioaktive innholdet i rein har gått kraftig ned og er betydelig lavere enn det som ble målt de første årene etter Tsjernobyl-ulykken.
Bohccuin geográfalaš guovlluin gos vel sáhttá radioaktiivavárra, sáhttet aŋkke ain leat alla árvvut.	Rein fra utsatte geografiske områder kan imidlertid fortsatt ha høye verdier.
Danin lea áigeguovdil joatkit gozihemiin ja doaibmabijuiguin, nugo ealli elliin iskat radioaktiivadási, biebmat ovdal njuovadeami ja duos dás ain iskat gorudiid, vai hehtte beare alla eksponerema.	Det er derfor aktuelt med videre overvåking og tiltak som målinger av levende dyr, nedfôring før slakting og stikkprøvekontroll av slaktet for å hindre for høy eksponering.
Biebmobearráigeahčču lea almmuhan biebmodoallorávvagiid bohccobierggu borrama hárrái.	Tabell 1 viser hvor mye reinkjøtt du kan spise, avhengig av hvor forurenset maten er.
Olbmuide lea rádjeárvun bidjon eanemusat 80 000 becquerela jahkái.	Grenseverdien for mennesker er satt til maksimum 80 000 becquerel i året.
Tabealla 6.1 Biepmu radioaktiivvalašvuođa rádjeárvvut (Gáldu: matportalen.no)* Radioaktiivvalašvuohta biepmus Bohccobierggu borran	Tabell 6.1 Grenseverdier for radioaktivitet i mat (kilde: matportalen.no)*
600 Bq / kg (becquerel j. kilos) 100 kg j. jagi 10 borrama vahkus 1 000 Bq / kg.	600 Bq / kg (becquerel pr. kg) 100 kg per år 10 måltider i uka
60 kg j. jagi 6 borrama vahkus 2 000 Bq / kg. 30 kg j. jagi 3 borrama vahkus 3 000 Bq / kg. 20 kg j. jagi 2 borrama vahkus 4 000 Bq / kg. 15 kg j. jagi 3 borrama j. 14. b..	1 000 Bq / kg 60 kg per år 6 måltider i uka 2 000 Bq / kg 30 kg per år 3 måltider i uka 3 000 Bq / kg 20 kg per år 2 måltider i uka 4 000 Bq / kg 15 kg per år 3 måltider hver 14. dag
* Rehkenastimis leat vuhtii váldán ahte oažžut maiddái muhtin mađe radioaktiiva ávdnasiid eará biebmogálvvuin.	* I beregningene er det tatt hensyn til at vi også får noe radioaktive stoffer fra andre matvarer.
6.4.2 Mullju – árbevirolaš biebmu davvin	6.4.2 Mølja- tradisjonskost fra nord
Gođđadorskemullju lea guollemális mas lea varas dorski, vuoivvas ja meađđemat, ja lea nanu árbevierru Davvi-Norggas.	Fiskeretten skrei-mølja bestående av fersk torsk, lever og rogn har sterke tradisjoner i Nord-Norge.
Mulju borret dábálaččat ođđajagimánus njukčamánnui go dorski boahtá vuonaide gođđit.	Mølja spises primært fra januar til mars når skreien kommer inn i fjordene for å gyte.
Historjjálaš válddahusat Finnmárkkus muitalit ahte dán biepmu leat ollu borran ja ahte vuoivvas aktan vuoivvasbuiddiin lei goasii váldogáldun riddoálbmoga buoideborramii.	Historiske beskrivelser fra Finnmark forteller om et høyt inntak av denne retten, og at leveren sammen med leverfettet til dels utgjorde hovedkilden til fettinntaket for befolkningen langs kysten.
Sáidemullju, maid dávjá geasset borre, lei maiddái guovddáš gáldu buoiddi ja ollu essensiála biebmoávdnasiid háhkamii.	Mølja fra sei, oftest spist om sommeren, var også en sentral kilde til fett og en rekke essensielle næringsstoffer.
Čuovvovaš válddahusa leat viežžan Láhpi doaktára medisiinnalaš muitalusain jagis 1866... Okta, erenoamážit sápmelaččaid gaskas, hui árvvusadnon biebmu lea borramuš mas lea sáiddi vuoivvas, maid mollejit báhtái čáhppesmurjjiid fárus ja návddašit sullii nu go buvrru; dat lea muhtin guovlluin goasii váldobiebmun geasset... ”	… En, især af Finner, meget yndet Ret bestaar av Lever af Seien, der knuses i Gryden sammen med Krøkebær og nydes omtrent som Grød; dette utgjør paa sine Steder til dels Hovedretten om Sommeren … ”
Ođđa biebmodoallodutkamušat Davvi-Norggas leat čájehan ahte mulju ain orru dehálaš oassi álbmoga biebmodoalus, erenoamážit riddoguovlluin.	Nyere kostholdsforskning fra Nord-Norge har vist at mølja fortsatt kan betraktes som en viktig bestanddel i kosten hos befolkningen spesielt i kystnære strøk.
Ollu riddosuohkaniin vástidit gitta 70 proseanta álbmogis ahte borret mulju čieža gearddi dahje dávjjibut juohke áigodagas.	I en rekke av kystkommunene svarer opp mot 70 prosent av befolkningen at de spiser mølja sju ganger eller oftere per sesong.
Mulju biebmoávdnasat Dorskevuoivasis, maŋŋel go lea vuššon, leat mihtidan biebmoávnnassisdoalu buoiddis-suddi A, D ja E vitamiinnaid dásiid, lassin buoiddesuvrriide.	Møljas næringsinnhold Næringsinnholdet i torskelever etter at den er kokt, har blitt målt for de fettløselige vitaminene A, D og E i tillegg til fettsyrer.
Iskosiid bohtosat čájehedje ahte gaskamearálaš mulljoborramis oažžu guoktenuppelohkái ávžžuhuvvon D vitamiidna beaivemeari, oktanuppelohkái ávžžuhuvvon A vitamiidna beaivemeari ja ovtta ávžžuhuvvon E vitamiidna beaivemeari, lassin 14 g guhkesviđjját omega-3 buoidesuvrriide.	Resultatene fra disse undersøkelsene viste at et gjennomsnittlig møljemåltid inneholder tolv anbefalte dagsdoser av vitamin D, elleve anbefalte dagsdoser av vitamin A og én anbefalt dagsdose av vitamin E i tillegg til 14 g langkjedede omega-3-fettsyrer. Til
Jus buohtastahttá, de sisttisdoallá okta mánáidbaste dievva medisiinnalaš guollevuodja 1,2 grámma omega-3 ja ovtta beaivemeari diein eará vitamiinnain.	133 sammenlikning inneholder en barneskje medisintran 1,2 gram omega-3 og én dagsdose av de andre vitaminene.
Erenoamážit D vitamindili dáfus álbmogis lea mullju-árbevierus leamaš ollu mearkkašupmi, sihke historjjálaččat ja maiddái gitta min áigái.	Spesielt for vitamin D-statusen i befolkningen har mølja-tradisjonen vist seg å være av stor betydning, både historisk, men også inn i vår tid.
D vitamiidna ráhkaduvvo váldonjuolggaduslaččat liikkis go beaivi goardá.	Vitamin D produseres i hovedsak i huden ved soleksponering.
Dálvet, go ii leat beaivvádat dahje unnán oidno beaivváš, de lea D vitamiinna borran mulju bokte čájehuvvon sáhttit buhtadit váilevaš beaivečuovgga ja nu eastadit D-vitaminváilli álbmogis.	I vinterhalvåret med ingen eller begrenset sollys har vitamin D fra møljespising vist seg å kunne kompensere for manglende sollys og dermed hindre vitamin D-mangel i befolkningen.
D vitamiidna lea dehálaš bisuhit dávttiid dearvvašin, muhto doivot ahte dán vitamiinnas sáhttet maiddái leat ollu eará buorit váikkuhusat dearvvašvuhtii.	Vitamin D er viktig for å opprettholde god beinhelse, men det er antatt at dette vitaminet også kan ha en rekke andre positive effekter på helsa.
Ollu čujuha dasa ahte dát árbevirolaš biebmu, mullju, varas dorskiin, vuoivasiin ja meađđemiin, ja biebmoávnnasvalljodagainis, ain odne lea áigeguovdil ja árvvolaš go lea sáhka olbmuid D vitamiidnadilis davvin.	Mye tyder på at tradisjonskosten mølja med fersk torsk, lever og rogn med sin høye næringstetthet fortsatt i dag er aktuell og av betydning for vitamin D-statusen til mennesker som bor i nord.
Mullju ja POPs Guorahallamat main POPs dásiid leat mihtidan, leat čájehan ahte gaskamearálaš mulljuvitku addá, lassin ollu essensiála biebmoávdnasiidda, maiddái oktiibuot 24 Ŧg PCB.	Mølja og POPs Undersøkelser der nivåer av POPs er målt, har vist at en gjennomsnittlig møljeporsjon gir i tillegg til en rekke essensielle næringsstoffer også totalt 24 Ŧg PCB.
Dásiid leat iskan vuoivasis ja vuoivvasbuoiddis.	Nivåene er målt i lever og leverfettet.
Joatkevaš guorahallamat leat čájehan ahte olbmuin, geat ollu borret guollevuoivasa ja vuoivvasbuoiddi, eai leat lassánan POPs árvvut varas, go buohtastahttá olbmuiguin geat unnán dahje eai obanassiige bora daid.	Videre undersøkelser har vist at personer som har et høyt inntak av fiskelever og leverfett, ikke har forhøyede nivåer i blod av POPs sammenliknet med personer som har lavt eller ikke noe inntak.
Leat leamaš digaštallamat das galgágo ávžžuhit heaitit mulju borramis daningo das leat birasmirkkot.	Det har vært diskutert hvorvidt møljespising bør frarådes grunnet dets innhold av miljøgifter.
Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) meannudii jearaldaga ” Et helhetssyn på fisk og annen sjømat i norsk kosthold ” nammasaš rapporta olis 2006:s.	Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) behandlet dette spørsmålet i forbindelse med utarbeidelsen av en rapport kalt «Et helhetssyn på fisk og annen sjømat i norsk kostholdš fra 2006.
Das namuhit earet eará ahte guollevuoivasa váldonjuolggaduslaččat borret Davvi-Norggas ja ahte iskosat Barentsábi guliid vuoivasiin čájehit mealgat unnit birasmirkodásiid go guliin máddelis.	Her nevnes blant annet at fiskelever i hovedsak spises i Nord-Norge, og at målinger fra fiskelever i fisk fra Barentshavet viser betraktelig lavere nivåer av miljøgifter enn fisk lenger sørfra.
VKM:a risikoguorahallamis válljejedje guođđit guollevuoivvasoasi, daningo obbalaš geavahus lea unnán ja bárisgeavaheaddjit ásset guovlluin gos báikkálaš guliin leat vuollegeappot dásit dain birasmirkkuin.	I VKMs risikoanalysen ble det valgt ikke å ta med bidrag fra fiskelever, fordi det allmenne konsumet er lavt, og fordi høykonsumentene bor i områder der lokal fisk har lavere nivå av disse miljøgiftene.
Namuhan veara lea ahte Biebmobearráigeahčču váruha olbmuid borramis guollevuoivasa dorskiin maid	Advarselen gis på bakgrunn av en ny undersøkelse av torskelever fra 15 havner og fjorder, og at det er fastsatt grenseverdi for summen av dioksiner og dioksinliknede PCB i fiskelever.
Guorahallamat maid dahke Davvi-Norggas čájehedje baicca ahte guollevuoivvasborramis leat unnán váikkuhusat olbmuid birasmirkodásiide.	Studiene fra Nord-Norge derimot viste at nivåer av miljøgifter hos mennesker er lite påvirket av fiskeleverinntak.
Birasmirkoeksponeren biepmu bokte sámi álbmogis Eai leat dahkon álbmotbaserejuvvon guorahallamat sámi álbmogis čearddalaš joavkun birasmirkkuid (orgánalaš ja lossametállat) dásiid dáfus.	Matbåren miljøgifteksponering i samisk befolkning Det er ikke gjort befolkningsbaserte studier blant den samiske befolkningen som etnisk gruppe på nivåer av miljøgifter (organiske og tungmetaller). Ut fra
Dieđuin, mat leat Sámeguovllu luonddu birasmirkkuid dásiin, vuordit olbmuin leat vuollegis árvvuid ollu dain ovttastusain.	134 kunnskap om nivåer av miljøgifter i naturen i Sápmi vil man forvente lave nivåer av flere av disse forbindelsene i menneskene.
Go geahččá dieđuid mat muitalit ahte bohccobierggus leat vuollegis birasmirkoárvvut, de livččii hui gelddolaš geahččat leat go bohccobierggu bárisgeavaheddjiin vuollegeappot birasmirkoárvvut go muđui álbmogis, ja leatgo báikkohagaid erohusat.	Sett i lys av kunnskapen om lave nivåer av miljøgifter i rein ville det derfor være svært interessant å se om høykonsumenter av reinkjøtt har lavere nivå av miljøgifter sammenliknet med resten av befolkningen, og om det er lokale variasjoner.
Ságaškuššamis mii guoská davviguovlluid biebmodorvvolašvuhtii ja nuoskideapmái, lea bohccuid, ja olbmuid mat daid borret, dásiid bienalaččabut kárten hui dehálaš, ja áinnas vel go čatná dan daidda alla biebmoávnnasárvvuide mat leat dain seamma orgánain ja osiin dán eallis.	I debatten rundt matvaresikkerhet og forurensing av nordområdene er en mer detaljert kartlegging av nivåer i reinen og menneskene som spiser den, svært viktig, og særlig sett i sammenheng med den høye næringsverdien i de samme organene og delene av dyret.
Risikoperspektiiva ja risikogaskkusteapmi Okta hástalus dain dilálašvuođain go eiseválddiide lea leamaš áigeguovdil váruhit olbmuid dihto biepmuin beare alla birasmirkodásiid dihte, lea ahte biebmu mii lea molssaeaktun ii leat leamaš buorre dearvvašvuhtii.	Risikoperspektiv og risikokommunikasjon En utfordring i de tilfeller der det har vært aktuelt for myndigheter å gå inn og advare mot enkelte mattyper grunnet for høyt innhold av miljøgifter, er at alternativ mat ikke nødvendigvis er positiv for helsa.
Soames eamiálbmotjoavkkuide árktalaš guovlluin main lea ráddjejuvvon biebmoválljenvárri, dáidet borranrávvagiin, mat ovdamearkka dihte váruhit borramis iešguđetlágán mearranjiččehasaid, leat heajos váikkuhusat jus álbmogis dat leat goasii váldobiebmun, daningo buorit molssaevttolaš biepmut eai leat bálljo olámuttus.	For noen urfolksgrupper i arktiske områder med begrenset mattilgang vil kostråd som for eksempel fraråder inntak av ulike marine pattedyr, kunne få negative konsekvenser i befolkninger der dette utgjør til dels hovedkosten, fordi god alternativ kost i liten grad er tilgjengelig.
Vel dain nai álbmogiin main stuora biebmoválljenvárri, nugo Norggas lea dilli, de sáhttá govahallat ahte doppe maiddái borranrávvagat mat váruhit báikkálaš biepmuid borramis dahje daid borrama unnidit, sáhttet dagahit ahte eanebut borret biepmuid mat eai leat dearvvašlaččat ja nu čuvvot maid dat dearvvašvuođaváikkuhusat maid dat addet.	Selv i befolkninger med rik tilgang på variert mat, slik situasjonen er i Norge, vil man også kunne se for seg at kostråd som advarer mot lokal mat eller oppfordrer til begrenset inntak, kan medføre høyere inntak av andre mer usunne matvarer, med de helsekonsekvenser det kan gi.
Borrandábiid gáidan ovdamearkka dihte mearrabiepmus eanet prosseserejuvvon dahje buoiddes biergobuktagiidda ii leat ávkin álbmotdearvvašvuhtii.	En bevegelse i kostvaner for eksempel bort fra mat fra havet og over på mer prosessert mat eller feite kjøttprodukter vil ikke gagne folkehelsen.
Dán fáddái gullevaš dieđalaš girjjálašvuođas lea leamaš sávahahtti nagodit juohkit álbmogii dieđuid mat leat balanserejuvvon risikoipmárdusa ektui.	I vitenskapelig litteratur rundt dette temaet har det vært fremhold som ønskelig at man tilstreber informasjon til befolkningen som er balansert i forhold til risikoforståelse.
Fágavierut čadnon birasmirkorájiide ja toksikologiijai leat dábálaččat leamaš čadnon nu gohčoduvvon “ nolla-gierdilvuhtii ” ja “ ovddalgihtii váruhit - prinsihppii ”.	Fagtradisjoner knyttet til miljøgiftsgrenser og toksikologi har tradisjonelt relatert til såkalt «null-toleranseš og «føre-var-prinsippš.
Dan sáhttá čatnat dasa go ollu dutkan ja guorahallan dán fáttás lea leamaš gullevaš eastadanbargui čadnon birasmirkkuid eksponeremii bargodilálašvuođain.	Dette kan ses i sammenheng med at mye forskning og utredning på dette feltet har vært relatert til forebyggende arbeid knyttet til yrkeseksponering av miljøgifter.
Birasmirkodásit mat leat biepmuin leat dávjá nu vuollegaččat ahte vejolaš dearvvašvuođaváikkuhusaid ii sáhte mihtidit.	De nivåer av miljøgifter som finnes i maten, er ofte i så lave konsentrasjoner at mulige helseeffekter ikke er målbare.
152 mat čájehit ahte rievdadit biebmodoallodábiid silis buktagiin buoiddibut, áinnas prosesserejuvvon, biebmogálvvuide, sáhttá dagahit čielga vahága dearvvašvuhtii, maid sáhttá mihtidit.	Derimot er det mye dokumentasjon som viser at å bevege kostholdsvanene bort fra magre produkter og over til mer fete, gjerne prosesserte matvarer, kan gi tydelig målbare negative helseeffekter.
Jus birasmirkkuin ballamis lonuha davviguovllu árbevirolaš biepmuid, nugo bohccobierggu dahje mulju, eará biebmogálvvuiguin main lea unnit biebmoávnnaslaš ja eanet dielgŋá buoidi, de obbalaš dearvvašvuođabeaktu sáhttá leat unnit ávkkálaš go vejolaš dearvvašvuođaáitta maid birasmirkkot ovddastit.	Dersom man i frykt for miljøgifter bytter ut tradisjonskost fra nord, slik som reinkjøtt eller skreimølja, med andre matvarer med lavere næringsrettet og mer mettet fett, vil den totale helseeffekten kunne være mer ufordelaktig enn det den mulige helsetrusselen miljøgiftene representerer.
Logut birasmirkodásiin maid leat Norgga sámeálbmoga varraiskosiin mihtidan eai leat almmuhuvvon.	Det er ikke publisert tall på nivåer av miljøgifter målt i blodprøver fra den samiske befolkningen i Norge.
Dearvvašvuođa- ja eallinlágidutkamis, maid Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš dál lea jođiheame, lea birasmirkoeksponeren álbmogis okta fáddán dutkamušas.	Den pågående Helse- og livsstilsundersøkelsen i regi av Senter for samisk helseforskning har miljøgifteksponering i befolkningen som et av temaene i studien.
Doaivumis dat guorahallan bukte dieđuid sámi álbmoga birasmirkodásiin.	Det er å anta at denne undersøkelsen vil kunne bidra med kunnskap om nivåer av miljøgifter i samisk befolkning.
Radioaktiiva nuoskkideapmi Tjernobyllihkuhisvuođa geažil lea čuohcan erenoamáš garrasit lullisámi álbmogii Gaska-Norggas.	Radioaktiv forurensning som følge av Tsjernobyl-ulykken rammet sørsamisk befolkning i Midt-Norge spesielt.
Dieđut lihkuhisvuođa dearvvašvuođabeavttuin Norggas leat hui váilevaččat.	Kunnskaper om helseeffekter av denne ulykken i Norge er svært mangelfull.
Radioaktiiva eksponeren lei eanemusat biepmu bokte; dat váikkuhii erenomážit muhtin gielddaid sávza- ja bohccobiergobuvttadeapmái.	Radioaktiv eksponering var i stor grad matbåren; spesielt saue- og reinkjøttproduksjonen i noen kommuner ble hardt rammet.
Lihkuhisvuođa maŋŋel eai leat goassege dahkan álbmotbaserejuvvon guorahallamiid borasdávdagávdnoštumis suonjareksponerema ektui Norgga lullisámi guovllus.	Det har aldri vært gjort befolkningsbaserte undersøkelser på kreftforekomst i forhold til stråleeksponering i etterkant av denne ulykken i sørsamisk område i Norge.
Dutkamušat eará dearvvašvuođadilálašvuođain, nugo psykososiála dilis ja olbmuid, geat ásset lullisámi guovllus ja erenoamážit geat leat čadnon boazodollui, iežaset árvvoštallon dearvvašvuođas, lea sávahahtti vai galgá sáhttit háhkat eanet dieđuid das man muddui dán álbmogii lea váikkuhan ja ain váikkuha dat dáhpáhus.	Forskning på andre helseutfall som psykososiale tilstander og egenvurdert helse hos befolkningen bosatt i sørsamisk område, og personer knyttet til reindriften spesielt, er ønskelig for å kunne få mer kunnskap om i hvilken grad denne gruppen ble rammet og fortsatt er preget av denne hendelsen.
Dutkamušat eamiálbmotjoavkkuin earet eará arktalaš Kanadas leat problematiseren birasmirkkuide gullevaš borranrávvagiid ja movt dat čuhcet árbevirolaš borrandábiide ja daid rievdamii.	Undersøkelser fra urfolksgrupper blant annet fra arktisk Canada har problematisert miljøgiftsrelaterte kostråd og dets effekt på tradisjonelle kostvaner og endringer av disse.
Man muddui eahpesihkarvuohta čadnon biebmodorvvolašvuođagažaldahkii árbevirolaš biepmuid dáfus lea váikkuhan sámi álbmoga biebmo- ja borrandábiid válljemii ii leat dovddus.	I hvilken grad usikkerhet knyttet til mattrygghetsspørsmål i relasjon til tradisjonskost har påvirket den samiske befolkningens valg av mat og matvaner er ikke kjent.
7 Sámi logut	Referanser
Statistihkalaš guovddášdoaimmahat	7 Samiske tall
7.1 Álgu	7.1 Innledning
Dán kapihttalis čájehit muhtin guovddáš tabeallaid mat govvidit dilálašvuođa dehálaš surggiin sámi duohtavuođas.	I dette kapitlet presenteres en del sentrale tabeller som gir et bilde av situasjonen på viktige områder av den samiske virkeligheten.
Dát leat fásta tabeallat, mat bohtet leat juohke almmuhuvvon čállosis ja mii maid čájeha movt áššit rievddadit áiggi mielde.	Dette vil være faste tabeller som går igjen i hver utgave av publikasjonen, og som dermed også vil gi innsikt i hvordan ting utvikler seg over tid.
Váldoáššin dás lea ahte tabeallat eai čielggaduvvo dađi eambbo.	Tabellene vil i hovedsak stå ukommentert.
Dát galget leat dakkárat mas lohkkit ieža galget beassat viežžat dieđuid njuolga álkis ja čorgadis tabeallain.	Dette skal være et sted hvor leserne henter fakta direkte fra enkle og oversiktlige tabeller.
Dán čállosis leat 16 tabealla juhkkojuvvon 7 guvlui, mat buohkat čuvgejit mávssolaš temáid sámi servodagas.	Kapitlet inneholder i denne utgaven 16 tabeller fordelt på 7 områder som alle belyser viktige temaer innenfor det samiske samfunnet.
Vuosttáš temá lea álbmot, mas deattuhuvvo čájehit movt olmmošlohku rievddada ja makkár dilálašvuođat daguhit olmmošlogu rievddadeapmái (riegádan / jápmán / sisafárren / eretfárren).	Det første temaet er befolkning, hvor det er lagt vekt på å vise hvordan folkemengden utvikler seg, og hvilke forhold som påvirker befolkningsutviklingen (fødte / døde / innflytting / utflytting).
Čohkkehus agi ja sohkabeale vuođul čájehuvvo ja dat dilálašvuohta čuvgejuvvo iešguđege geográfalaš dásiin.	Sammensetningen etter alder og kjønn vises, og situasjonen belyses på ulike geografiske nivåer.
Oahpahus addá loguid oahpahusdássái, gos SED-guovlu buohtastahtto eará guovlluiguin Sáltoduoddara davábealde ja Norggain.	Utdanning gir tall for utdanningsnivå hvor STN-området sammenliknes med øvrige områder nord for Saltfjellet og Norge.
Dás čájehit tabealla mii čájeha man oallugat heitet joatkkaskuvllain, ja de leat golbma tabealla mat čájehit movt sámegiella ovdána, nugo mánáidgárddiin, vuođđoskuvllas ja joatkkaskuvllas.	Her vises en tabell som belyser frafall i videregående skole, og det er tre tabeller som gir informasjon om hvordan samisk språk utvikler seg, henholdsvis i barnehagen, grunnskolen og videregående skole.
Sisaboahtu ja Barggolašvuohta čájehuvvo guovtti tabeallas, gaskamearálaš sisaboahtu ja vearru olbmuin, ja bargiolbmot agi ja ealáhusa mielde.	Inntekt og sysselsetting er belyst gjennom to tabeller, gjennomsnittlig inntekt og skatt for personer, og sysselsatte personer etter kjønn og næring.
Dasa lassin leat guokte ealáhustabealla, mat čájehit fitnodagaid ealáhusaid váldosurggiid vuođul ja nubbi mii earenoamážiid guoskkaha boazoealáhusa.	Det er videre to næringstabeller hvor en tabell viser bedrifter etter næringshovedområde og en ser spesielt på reindriftsnæringa.
Loahpas leat guokte válgatabealla, mat čájehit bellodagaid / válgalisttuid dohkkehuvvon jienaid ja Sámedikki válljejuvvon áirasat.	Til slutt er det to valgtabeller som viser godkjente stemmer etter parti / valgliste og innvalgte representanter på Sametinget.
Logut 2013 válggain eai lean gárvásat go dát čálus deaddiluvvui, nu ahte dás leat 2009 Sámediggeválgga logut mielde.	Tallene fra valget i 2013 var ikke tilgjengelige da denne publikasjonen gikk i trykken, så dataene her er fra Sametingsvalget i 2009.
7.2 Álbmot	7.2 Befolkning
Tabealla 7.2.1 Olmmošlohku ođđajagimánu 1. beaivvi, riegádan, jápmán ja fárremat.	Tabell 7.2.1 Folkemengde per 1. januar, fødte, døde og flyttinger.
SED-guovlu* oktiibuot	STN området* i alt
Olmmošlohku ođđajagimánu 1.	Folkemengde per.
Sisafárremat*** Eretfárremat*** Netto sisafárren Álbmotlassáneapmi**	1. januar Levende- fødte** Døde Fødsels- over- skudd
Oktiibuot Dievdoolbmot Nissonolbmot Oktiibuot Proseanttaid mielde 65 147 33 955 31 192 63 850 33 160 30 690 59 972 31 101 28 871 2 591 3 005 - - -0,5 59 664 30 919 28 745 - 2 493 2 741 - - -0,8	I alt Menn Kvinner I alt l Prosent 65 147 33 955 31 192 63 850 33 160 30 690 59 972 31 101 28 871 2 591 3 005 - - -0,5 59 664 30 919 28 745 - 2 493 2 741 - - -0,8
* Sámedikki ealáhusdoaimmaid doarjjaortnegiid doaibmaguovlu.	55 631 28 862 26 769 - 2 562 2 291 0,0 55 652 28 921 26 731 … … … … … … … * Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet.
Mearriduvvon SED-guovlu, mii lei 1/1-2012, lea biddjon vuođđun.	Inndeling av STN-området per 1.1.2012 er lagt til grunn.
** Eallinaga riegádan rehkenastojit ogit, main lea leamaš heagga go riegádedje.	** Som levendefødte regnes foster som viser livstegn ved fødselen.
*** Guoská sisa- / eretfárremiidda Norgga báikkiin ja olgoriikkas.	*** Gjelder flyttinger til / fra andre steder i Norge og utlandet.
****Álbmotlassáneapmin rehkenasto erohus mii lea gaskal ođđajagimánu 1. beaivvi dan jagis rájes gitta ođđajagimánu 1. beaivái jagi maŋŋil.	**** Folketilveksten regnes som differansen mellom 1. januar i det aktuelle året og 1. januar det påfølgende året.
Registrerendábiid dihte ja spiehkastemiin fárrendieđuid kvalitehta dihte vuođđobirrasiin muhtin suohkaniin, de čájehit riegádan-jápmán-sisafárren-eretfárren logut čájehit eará loguid.	På grunn av registreringsrutinene og avvik i kvaliteten på flyttedata for grunnkretser i enkelte kommuner vil fødte – døde + innflytting – utflytting vise andre tall.
Suohkaniid dásis leat diet erohusat smávvát, muhto sáhttet leat mearkkašahtti muhtin suohkaniin, nugo SED-guovlluid statistihkas.	På kommunenivå vil disse forskjellene være små, men de kan være betydelige for deler av enkelte kommuner, som i statistikk for STN-områdene.
Gáldu: Álbmotstatistihkka, Statistihkalaš guovddášdoaimmahat.	Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå
Tabealla 7.2.2 Olmmošlohku ođđajagimánu 1. beaivvi SED-guovllus*, sohkabeale ja agi vuođul	Tabell 7.2.2 Folkemengde i STN-området*, etter kjønn og alder per 1. januar
80-89 jagi 2 027 2 203 2 273 2 305 2 342 2 351 2 379 2 384 4,3 90 jagi ja boarrásit 0,8	Kjønn Alder 2013 i prosent
Nissonolbmot 31 192 30 690 28 871 27 880 26 983 26 777 26 769 26 731 100,0	Kvinner 31 192 30 690 28 871 27 880 26 983 26 777 26 769 26 731 100,0
* Sámedikki ealáhusdoaimmaid doarjjaortnegiid guovlu.	* Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet.
Mearriduvvon SED-guovlu, mii lei 1/1-2012, lea biddjon vuođđun.	Inndeling av STN-området per 1.1.2012 er lagt til grunn.
157 Tabealla 7.2.3 Olmmošlohku ođđajagimánu 1. beaivvi, suohkaniid mielde mat leat ollásii dahje belohahkii definerejuvvon SEDguovlun*	Tabell 7.2.3 Folkemengde 1. januar, etter kommuner som helt eller delvis er definert som STN-området*
SED-guovlu oktiibuot 65 147 63 850 59 972 57 867 55 934 55 631 55 652 -14,6	STN-området i alt 65 147 63 850 59 972 57 867 55 934 55 631 55 652 -14,6 2030 Sør-Varanger, STN 1 869 1 790 1 517 1 476 1 602 1 543 1 506 -19,4
2030 Mátta-Várjjat, SED 1 869 1 790 1 517 1 476 1 602 1 543 1 506 -19,4 2030 Mátta-Várjjat, eará guovllut 7 772 8 123 8 015 7 987 8 136 8 317 8 462 8,9	2030 Sør-Varanger, øvrige områder 7 772 8 123 8 015 7 987 8 136 8 317 8 462 8,9
2027 Unjárga 1 037 1 048 -14,9	2027 Nesseby 1 037 1 048 -14,9
2025 Deatnu 3 195 3 272 3 074 3 037 2 912 2 896 2 900 -9,2 2023 Gáŋgaviika 1 424 1 455 1 288 1 114 1 009 1 008 1 063 -25,4 2022 Davvesiida, SED -32,5	2025 Tana 3 195 3 272 3 074 3 037 2 912 2 896 2 900 -9,2 2023 Gamvik 1 424 1 455 1 288 1 114 1 009 1 008 1 063 -25,4 2022 Lebesby, STN -32,5
2022 Davvesiida, eará guovllut 1 253 1 140 1 073 1 051 1 001 1 017 1 001 -20,1	2022 Lebesby, øvrige områder 1 253 1 140 1 073 1 051 1 001 1 017 1 001 -20,1
2021 Kárášjohka 2 652 2 788 2 901 2 876 2 789 2 763 2 721 2,6 2020 Porsáŋgu 4 475 4 461 4 451 4 299 3 991 3 946 3 968 -11,3 2019 Davvinjárga, SED -23,5	2020 Porsanger 4 475 4 461 4 451 4 299 3 991 3 946 3 968 -11,3 2019 Nordkapp, STN -23,5
2019 Davvinjárga, eará guovllut 3 218 3 177 2 850 2 786 2 590 2 633 2 626 -18,4	2019 Nordkapp, øvrige områder 3 218 3 177 2 850 2 786 2 590 2 633 2 626 -18,4
2018 Muosát, SED -54,1	2018 Måsøy, STN -54,1
2018 Muosát, eará guovllut 1 440 1 386 1 229 1 199 1 097 1 078 1 057 -26,6 2017 Fálesnuorri 1 394 1 266 1 106 1 080 1 026 1 010 1 036 -25,7	2018 Måsøy, øvrige områder 1 440 1 386 1 229 1 199 1 097 1 078 1 057 -26,6
2014 Láhppi 1 687 1 552 1 426 1 266 1 087 1 087 1 070 -36,6 2012 Áltá, SED 1 625 1 472 1 245 1 152 1 013 -40,0 2012 Áltá, eará guovllut 13 232 14 866 15 592 16 476 17 667 18 285 18 671 41,1	2014 Loppa 1 687 1 552 1 426 1 266 1 087 1 087 1 070 -36,6 2012 Alta, STN 1 625 1 472 1 245 1 152 1 013 -40,0 2012 Alta, øvrige områder 13 232 14 866 15 592 16 476 17 667 18 285 18 671 41,1
1940 Gáivuotna 2 819 2 677 2 369 2 288 2 207 2 210 2 208 -21,7 1939 Omasvuotna 1 836 1 939 1 872 1 934 1 888 1 909 1 942 5,8 1938 Ivgu 3 595 3 479 3 225 3 158 3 152 3 028 3 013 -16,2	1940 Kåfjord 2 819 2 677 2 369 2 288 2 207 2 210 2 208 -21,7 1939 Storfjord 1 836 1 939 1 872 1 934 1 888 1 909 1 942 5,8 1938 Lyngen 3 595 3 479 3 225 3 158 3 152 3 028 3 013 -16,2
1925 Orjješ-Ráisa, eará guovllut 2 727 2 818 2 668 2 716 2 757 2 772 2 801 2,7	1925 Sørreisa, STN -14,8 1925 Sørreisa, øvrige områder 2 727 2 818 2 668 2 716 2 757 2 772 2 801 2,7
1919 Rivttat 1 483 1 416 1 345 1 268 1 150 1 136 1 119 -24,5 1913 Skánit 3 409 3 303 3 109 2 954 2 855 2 972 2 940 -13,8 1902 Tromsa, SED 1 416 1 209 1 039 -42,7	1902 Tromsø, STN 1 416 1 209 1 039 -42,7 1902 Tromsø, øvrige områder 49 132 54 467 58 106 61 638 66 460 68 325 69 547 41,6
1902 Tromsa, eará guovllut 49 132 54 467 58 106 61 638 66 460 68 325 69 547 41,6 1853 Evenášši, SED 7,6 1853 Evenášši, eará guovllut 1 494 1 293 1 228 1 143 1 101 1 101 1 122 -24,9	1853 Evenes, STN 7,6 1853 Evenes, øvrige områder 1 494 1 293 1 228 1 143 1 101 1 101 1 122 -24,9
1850 Divttasvuotna 2 622 2 465 2 302 2 150 2 007 1 956 1 978 -24,6 1849 Hamarøy, SED -28,7	1850 Tysfjord 2 622 2 465 2 302 2 150 2 007 1 956 1 978 -24,6 1849 Hamarøy, STN -28,7
1849 Hamarøy, eará guovllut 1 995 1 919 1 731 1 606 1 533 1 562 1 565 -21,6	1849 Hamarøy, øvrige områder 1 995 1 919 1 731 1 606 1 533 1 562 1 565 -21,6
1805 Narviika, SED -33,9	1805 Narvik, STN -33,9
1805 Narviika, eará guovllut 18 143 18 497 18 266 18 188 18 087 18 167 18 209 -0,4	1805 Narvik, øvrige områder 18 143 18 497 18 266 18 188 18 087 18 167 18 209 -0,4
* Sámedikki ealáhusdoaimmaid doarjjaortnegiid guovlu.	* Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet.
Mearriduvvon SED-guovlu, mii lei 1/1-2012, lea biddjon vuođđun.	Inndeling av STN-området per 1.1.2012 er lagt til grunn.
Tabealla7.2.4 Olmmošlohku ođđajagimánu 1. beaivvi 2013 ja rievdadusat 2012, Norggas davábealde Sáltoduoddara	Tabell 7.2.4 Folke Folkemengde 1. januar 2013 og endringene i 2012, Norge nord for Saltfjellet
Regionála sirren, Norggas davábealde Sáltoduoddara	Regional inndeling, Norge nord for Saltfjellet
Eallinaga riegádan*	Folke-mengde 1.1.
Jápmán Riegádeami badjebáza	Endringer i 2012 Folke-mengde.
Sisafárremat** Eretfárremat** Netto sisafárren	1.1. Levende- fødte* Døde Fødselsover- skudd
Oktiibuot Proseanta	I alt Av dette fra utlandet
Norggas davábealde Sáltoduoddara oktiibuot	Norge nord for Saltfjellet i alt 393 016 4 221 3 477 744 21 567 6 108 18 808 1 287 2 759 3 516 0,9 396 532
SED-guovlu ****oktiibuot 55 631 - 2 969 2 698 0,0 55 652	STN-området**** i alt 55 631 - 2 969 2 698 0,0 55 652
Nuorta-Finnmárku 24 476 1 655 1 420 235 254 1,0 24 730 ¨SED 3 791 - - -0,1 3 789	Øvrige områder***** i alt 337 385 3 777 2 857 920 18 598 5 353 16 110 1 143 2 488 3 491 1,0 340 880
¨Eará guovllut 20 685 1 385 1 189 196 256 1,2 20 941 Sis-Finnmárkkus 12 532 - 8 -20 -0,2 12 512 ¨SED 12 532 - 8 -20 -0,2 12 512	Øst-Finnmark 24 476 1 655 1 420 235 254 1,0 24 730 ¨STN 3 791 - - -0,1 3 789 ¨Øvrige områder 20 685 1 385 1 189 196 256 1,2 20 941
Oarje-Finnmárku 36 779 2 290 1 959 331 513 1,4 37 292 ¨SED 3 854 - 54 -11 -0,3 3 843 ¨Eará guovllut 32 925 2 001 1 724 277 524 1,6 33 449	¨Øvrige områder 32 925 2 001 1 724 277 524 1,6 33 449 Nord-Troms 18 473 - 0,0 18 480 ¨STN 18 473 - 0,0 18 480
Davvi-Nordlánda 160 579 1 654 1 600 8 034 2 353 7 091 943 1 001 0,6 161 580 ¨SED 2 741 - 0,6 2 758 ¨Eará guovllut 157 838 1 637 1 559 7 882 2 314 6 986 896 984 0,6 158 822	¨Øvrige områder 125 937 1 513 7 330 1 908 6 211 537 1 119 1 731 1,4 127 668 Nordre Nordland 160 579 1 654 1 600 8 034 2 353 7 091 943 1 001 0,6 161 580 ¨STN 2 741 - 0,6 2 758 ¨Øvrige områder 157 838 1 637 1 559 7 882 2 314 6 986 896 984 0,6 158 822
* Eallinaga riegádan rehkenastojit ogit, main lea leamaš heagga go riegádedje.	* Som levendefødte regnes foster som viser livstegn ved fødselen.
** Guoská sisa- / eretfárremiidda Norgga báikkiin ja olgoriikkas ja muđui fárremat guovllu siskkobealde.	** Gjelder flyttinger til / fra andre steder i Norge og utlandet og flyttinger innen området.
*** Álbmotlassáneapmin rehkenasto erohus mii lea gaskal ođđajagimánu 1. beaivvi dan jagis rájes gitta ođđajagimánu 1. beaivái jagi maŋŋil.	*** Folketilveksten regnes som differansen mellom 1. januar i det aktuelle året og 1. januar det påfølgende år.
Registrerendábiid dihte ja spiehkastemiin fárrendieđuid kvalitehta dihte vuođđobirrasiin muhtin suohkaniin, de čájehit riegádan-jápmán-sisafárren-eretfárren logut čájehit eará loguid.	På grunn av registreringsrutinene og avvik i kvaliteten på flyttedata for grunnkretser i enkelte kommuner vil fødte – døde + innflytting – utflytting vise andre tall.
Suohkaniid dásis leat diet erohusat smávvát.	På kommunenivå vil disse forskjellene være små.
**** Sámedikki ealáhusdoaimmaid doarjjaortnegiid doaibmaguovlu.	**** Virkeområdet for sametingets tilskuddsordninger til næringslivet.
Mearriduvvon SED-guovlu, mii lei 1/1-2012, lea biddjon vuođđun ***** Guovlu davábealde Sáltoduoddara mii lea olggobealde Sámedikki ealáhusdoaimmaid doarjjaortnegiid doaibmaguovllu.	Inndelingen av STN-området per 1.1.2012 er lagt til grunn. ***** Området nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet.
Gáldu: Álbmotstatistihkka, Statistihkalaš guovddášdoaimmahat	Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå
159 Tabealla 7.2.5 Sisafárren ja eretfárren SED-guvlui / guovllus*, sohkabeali ja agi mielde 2012	Tabell 7.2.5 Innflytting og utflytting til / fra STN-området*, etter kjønn og alder i 2012
Ahki Sisa- ja eretfárremat Norggas oktiibuot Eará guovllut davábealde Sáltoduoddara**	Alder Flytting til / fra Norge i alt Øvrige områder nord for Saltfjellet** Resten av Norge Utlandet
Oktiibuot Dievdoolbmot Nissonolbmot Oktiibuot Dievdoolbmot	I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner Innflytting i alt 1 807 849 1 154
Nissonolbmot	Nettoinnflytting i alt - - - - - - - - -
* Sámedikki ealáhusdoaimmaid doarjjaortnegiid doaibmaguovlu.	* Virkeområdet for sametingets tilskuddsordninger til næringslivet.
Mearriduvvon SED-guovlu, mii lei 1/1-2012, lea biddjon vuođđun.	Inndelingen av STN-området per 1.1.2012 er lagt til grunn.
** Guovlu davábealde Sáltoduoddara, mii lea olggobealde Sámedikki ealáhusdoaimmaid doarjjaortnegiid doaibmaguovllu.	** Området nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet.
Gáldu: Álbmotstatistihka, Statistihkalaš guovddášdoaimmahat	Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå
7.3 Oahpahus	7.3 Utdanning
Tabealla 7.3.1 16 jahkásaččat ja boarráseappot, geain lea alimus čađahuvvon oahpahus.	Tabell 7.3.1 Personer 16 år og over, etter høyeste fullførte utdanning.
Suohkanat mat leat ollásii dahje belohahkii definerejuvvon SED-guovlun*.	Kommuner som er helt eller delvis definert som STN-området*.
Golggotmánu 1. beaivvi 2012.	1. oktober 2012.
Proseanta	Prosent
Suohkan Oktiibuot	Grunnskole-nivå
Vuođđoskuvladássi	Videregående skole-nivå**
Universitehta- ja allaskuvladássi, oanehis***	Universitets- og høgskolenivå, kort***
Universitehta- ja allaskuvladássi, guhkes****	Universitets- og høgskolenivå, lang****
SED-guovlu oktiibuot 100,0 41,3 39,7 16,3 2,7 Eará guovllut ***** oktiibuot 100,0 32,1 40,9 21.0 6,1	$STN-området i alt 100,0 41,3 39,7 16,3 2,7 $Øvrige områder***** i alt 100,0 32,1 40,9 20,821.0 6,1
2030 Mátta-Várjjat, SED 100,0 41,4 39,5 15,3 3,8 2030 Mátta-Várjjat, eará guovllut 31,4 41,0 22,4 5,2	2030 Sør-Varanger, STN. 100,0 41,4 39,5 15,3 3,8 2030 Sør-Varanger, øvrige områder 100,0 31,4 41,0 22,4 5,2
2027 Unjárga 100,0 39,7 40,1 16,1 4,1 2025 Deatnu 100,0 40,9 38,4 17,4 3,3 2023 Gáŋgaviika 100,0 47,3 37,1 13,9 1,7 2022 Davvesiida, SED 100,0 38,7 49,1 11,1 1,1 2022 Davvesiida, eará guovllut 100,0 45,6 34,7 16,9 2,7	2027 Nesseby 100,0 39,7 40,1 16,1 4,1 2025 Tana 100,0 40,9 38,4 17,4 3,3 2023 Gamvik 100,0 47,3 37,1 13,9 1,7 2022 Lebesby, STN 100,0 38,7 49,1 11,1 1,1 2022 Lebesby, øvrige områder 100,0 45,6 34,7 16,9 2,7
2021 Kárášjohka 100,0 39,5 31,9 24,1 4,5 2020 Porsáŋgu 100,0 35,2 42,7 19,0 3,1 2019 Davvinjárga, SED 100,0 57,6 29,7 10,8 2,0 2019 Davvinjárga, eará guovllut 100,0 39,7 41,1 16,1 3,0	2021 Karasjok 100,0 39,5 31,9 24,1 4,5 2020 Porsanger 100,0 35,2 42,7 19,0 3,1 2019 Nordkapp, STN 100,0 57,6 29,7 10,8 2,0 2019 Nordkapp, øvrige områder 100,0 39,7 41,1 16,1 3,0
2018 Muosát, SED 100,0 58,3 30,5 7,3 4,0 2018 Muosát, eará guovllut 100,0 45,7 38,7 13,4 2,2 2017 Fálesnuorri 100,0 52,7 33,0 13,1 1,2 2014 Láhpi 100,0 43,7 38,1 15,0 3,3 2012 Áltá, SED 100,0 44,6 38,8 14,5 2,0 2012 Áltá, eará guovllut 100,0 32,7 38,4 23,8 5,0 2011 Guovdageaidnu 100,0 43,7 29,8 22,1 4,4	2018 Måsøy, STN 100,0 58,3 30,5 7,3 4,0 2018 Måsøy, øvrige områder 100,0 45,7 38,7 13,4 2,2 2017 Kvalsund 100,0 52,7 33,0 13,1 1,2 2014 Loppa 100,0 43,7 38,1 15,0 3,3 2012 Alta, STN 100,0 44,6 38,8 14,5 2,0 2012 Alta, øvrige områder 100,0 32,7 38,4 23,8 5,0 2011 Kautokeino 100,0 43,7 29,8 22,1 4,4
1943 Návuotna 100,0 41,6 41,8 15,2 1,4 1942 Ráisa 100.0 37.6 41.4 17.8 3.1 1941 Skiervá 1940 Gáivuotna 100.0 100,0 44.1 45,8 39.3 37,3 14.9 14,8 1.7 2,1 1939 Omasvuotna 100,0 39,4 40,5 17,8 2,4	1943 Kvænangen 100,0 41,6 41,8 15,2 1,4 1942 Nordreisa 100.0 37.6 41.4 17.8 3.1 1941 Skjervøy 1940 Kåfjord 100.0 100,0 44.1 45,8 39.3 37,3 14.9 14,8 1.7 2,1 1939 Storfjord 100,0 39,4 40,5 17,8 2,4
1938 Ivgu 100,0 43,2 39,4 15,0 2,4 1936 Gálsa 100.0 50.6 36.3 11.1 2.0 1933 Balsfjord 100.0 43.0 43.1 12.2 1.6 1925 Orjješ-Ráisa, SED 100,0 37,9 44,7 16,6 0,8 1925 Orjješ-Ráisa, eará guovllut 100,0 31,6 45,4 20,4 2,7	1938 Lyngen 100,0 43,2 39,4 15,0 2,4 1936 Karlsøy 100.0 50.6 36.3 11.1 2.0 1933 Balsfjord 100.0 43.0 43.1 12.2 1.6 1925 Sørreisa, STN 100,0 37,9 44,7 16,6 0,8 1925 Sørreisa, øvrige områder 100,0 31,6 45,4 20,4 2,7
1913 Skánit 100,0 52,2 37,5 9,5 0,8 1902 Tromsa, SED 100,0 26,2 36,6 24,7 12,5	1902 Tromsø, STN 100,0 52,2 37,5 9,5 0,8 1902 Tromsø, øvrige områder 100,0 26,2 36,6 24,7 12,5
1853 Evenášši, SED 100,0 35,3 49,1 13,3 2,3 1853 Evenášši, eará guovllut 100,0 31,2 50,1 15,4 3,3	1853 Evenes, STN 100,0 35,3 49,1 13,3 2,3 1853 Evenes, øvrige områder 100,0 31,2 50,1 15,4 3,3
1850 Divttasvuotna 100,0 41,0 42,2 14,4 2,4 1849 Hápmir, SED 100,0 42,2 43,2 14,1 0,5 1849 Hápmir, eará guovllut 100,0 32,2 44,0 19,3 4,5 1805 Narviika, SED 100,0 33,2 50,0 12,9 3,9 1805 Narviika, eará guovllut 100,0 27,9 45,8 21,1 5,2 Eará suohkanat davábealde Sáltoduoddara 100,0 34.0 41,9 19.6 4,5	1805 Narvik, STN 100,0 33,2 50,0 12,9 3,9 1805 Narvik, øvrige områder 100,0 27,9 45,8 21,1 5,2 100,0 34.0 41,9 19.6 4,5
* Sámedikki ealáhusdoaimmaid doarjjaortnegiid doaibmaguovlu.	* Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet.
Mearriduvvon SED-guovlu, mii lei 1/1-2012, lea biddjon vuođđun.	Inndelingen av STN-området per 1.1.2012 er lagt til grunn.
**Dás lea mielde “ Joatkkaskuvlla oahpahusa lasáhus ”, mii mearkkaša oahpahus mii lasiha joatkkaskuvlla, muhto mii ii leat dohkkehuvvon alit oahpahussan *** Sisttisdoallá alit oahpahusa gitta njealji jagi rádjái.	** Inkludert nivået «Påbygging til videregående utdanningš, som omfatter utdanning som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning. *** Omfatter høyere utdanning t.o.m. fire år.
**** Sisttisdoallá alit oahpahusa eambbo go njeallje jagi ja dutkanoahpahus vel ***** Guovlu davábealde Sáltoduoddara, mii lea olggobealde Sámedikki ealáhusdoaimmaid doarjjaortnegiid doaibmaguovllu Gáldu: Oahpahusstatistihkka, Statistihkalaš guovddášdoaimmahat	**** Omfatter høyere utdanning på mer enn fire år, samt forskerutdanning. ***** Området nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet. Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå
Tabealla 7.3.2 Oahppit* geat álge joatkkaskuvlla vuosttáš ceahkkái vuosttaš geardde čakčat 2007, ja geat čađahedje joatkkaskuvla oahpahusa dási maŋŋil vihtta jagi, oahpposuorgi ja sohkabealli. Proseanta	Utdanningsprogram i videregående trinn 1 og kjønn
Oahpahusprográmma Joatkkaskuvllas vuosttáš ceahkis ja sohkabealli Oahppit oktiibuot Nagodan oahppo- dahje fidnooahppogelbbolašvuođa** Ii nagodan oahppo- dahje fidnooahppogelbbolašvuođa	Elever i alt Fullført med studie- eller yrkeskompetanse** Ikke oppnådd studie- eller yrkeskompetanse
Čađahan normerejuvvon áiggis Čađahan, muhto guhkit áiggis go normerejuvvon áiggis Áin joatkkaskuvla oahpahusas 2010 Čađahan JKII dahje váldán fágareivvegeahčč aleami, ii ceavzán Heaitásan oahpahusas	Fullført på normert tid Fullført på mer enn normert tid Fortsatt i videregående opplæring 2010
SED-guovlu*** oktiibuot 39,7 13,2 10,9 8,0 28,2	STN-området*** i alt 39,7 13,2 10,9 8,0 28,2
Studeren ráhkkanahtti oahpahusprográmma 63,6 10,5 5,2 8,4 12,2	Studieforberedende utdanningsprogram 63,6 10,5 5,2 8,4 12,2
¨Dievdoolbmot 59,1 11,8 5,5 11,8 11,8 ¨Nissonolbmot 66,5 9,7 5,1 6,3 12,5	¨Menn 59,1 11,8 5,5 11,8 11,8 ¨Kvinner 66,5 9,7 5,1 6,3 12,5
Falástallansuorgi 66,7 16,7 4,2 4,2 8,3 Musihkka, dánsun ja dráma 46,7 13,3 6,7 13,3 20,0	Studiespesialisering 64,4 9,7 5,3 8,5 12,1 Idrettsfag 66,7 16,7 4,2 4,2 8,3 Musikk, dans og drama 46,7 13,3 6,7 13,3 20,0
Fidnofágalaš oahpposuorggit 25,2 14,8 14,4 7,8 37,8	Naturbruk 21,2 36,4 12,1 3,0 27,3 Design og håndverk 13,9 19,4 13,9 11,1 41,7
¨Dievdoolbmot 22,8 13,1 14,8 7,2 42,1 ¨Nissonolbmot 29,0 17,5 13,7 8,7 31,1	Elektrofag 20,3 13,6 18,6 15,3 32,2 Restaurant- og matfag 11,6 7,0 18,6 - 62,8 Service og samferdsel 30,3 21,2 12,1 15,2 21,2
Dearvvašvuođa- ja sosiálafága 37,8 9,5 13,5 9,5 29,7	Teknikk og industriell produksjon 28,2 12,9 12,1 4,0 42,7
Luonddudoallu 21,2 36,4 12,1 3,0 27,3 Design- ja giehtaduodji 13,9 19,4 13,9 11,1 41,7	Medier og kommunikasjon 34,8 8,7 4,3 21,7 30,4
Eará guovllut davábealde Sáltoduoddara ****oktiibuot	Øvrige områder nord for Saltfjellet**** i alt 4 674 45,8 15,3 7,6 8,0 23,3
Studeren ráhkkanahtti oahpahusprográmma 2 126 65,6 12,6 3,0 9,3 9,5	$Studieforberedende utdanningsprogram 2 126 65,6 12,6 3,0 9,3 9,5
¨Dievdoolbmot 61,0 12,4 3,5 13,0 10,1 ¨Nissonolbmot 1 183 69,3 12,8 2,5 6,3 9,1	¨Menn 61,0 12,4 3,5 13,0 10,1 ¨Kvinner 1 183 69,3 12,8 2,5 6,3 9,1 Studiespesialisering 1 676 64,1 12,8 3,3 9,1 10,6
Oahppospesialiseren 1 676 64,1 12,8 3,3 9,1 10,6 Falástallansuorgi 73,7 12,6 0,7 9,7 3,2 Musihkka, dánsun ja dráma 66,9 10,5 2,9 9,9 9,9	Idrettsfag 73,7 12,6 0,7 9,7 3,2 Musikk, dans og drama 66,9 10,5 2,9 9,9 9,9 Yrkesfaglige studieretninger 2 548 29,2 17,5 11,5 7,0 34,8
Fidnofágalaš oahpposuorggit 2 548 29,2 17,5 11,5 7,0 34,8 ¨Dievdoolbmot 1 492 26,1 18,0 12,1 6,6 37,3 ¨Nissonolbmot 1 056 33,7 16,8 10,6 7,6 31,3	¨Menn 1 492 26,1 18,0 12,1 6,6 37,3 ¨Kvinner 1 056 33,7 16,8 10,6 7,6 31,3
* Oahppit molssaevttolaš oahpahusas leat mielde.	Medier og kommunikasjon 62,1 7,9 5,3 8,4 16,3 * Elever i alternativ opplæring er inkludert.
**Čađahan oahpahusa mearkkaša ahte oahppi / oahpahalli lea ceavzán buot jahkecehkiid joatkkaskuvla oahpahusas, mas oažžu duođaštusa dahje fága / sváinnasreivve.	** Fullført opplæring betyr at eleven / lærlingen har bestått alle årstrinn i videregående opplæring som fører til vitnemål eller fag- / svennebrev.
*** Sámedikki ealáhusdoaimmaid doarjjaortnegiid doaibmaguovlu.	*** Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet.
Mearriduvvon SED-guovlu, mii lei 1/1-2012, lea dasa biddjon vuođđun.	Inndelingen av STN-området per 1.1.2012 er lagt til grunn.
**** Guovlu davábealde Sáltoduoddara, mii lea olggobealde Sámedikki ealáhusdoaimmaid doarjjaortnegiid doaibmaguovllu.	**** Området nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet.
Gáldu: Oahpahusstatistihkka, Statistihkalaš guovddášdoaimmahat	Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå
Jahki	7.4 Samisk språk
Gáldu: Sámediggi	Sametinget
Tabealla 7.4.2 Ohppiidlohku geain sámegiella lea 1. ja 2. giellan.	Tabell 7.4.2 Antall elever med samisk som 1. og 2. språk.
Vuođđoskuvllas golggotmánu 1. beaivvi.	Grunnskolen per 1. oktober.
Miehtá riikka.	Hele landet.
2006-2012	2006–2012
2006* 2007* 2008* 2009* 2010* 2011* 2012* Oahppit oktiibuot*** 619 038 616 388 614 033 613 928 614 020 614 413 614 894	2006* 2007* 2008* 2009* 2010* 2011* 2012* Elever i alt*** 619 038 616 388 614 033 613 928 614 020 614 413 614 894
Oahppit geain davvisámegiella lea vuosttašgiellan	Elever med samisk som opplæringsmålform** i alt
Oahppit geain davvisámegiella lea nubbingiellan* 1 508 1 370 1 342 1 194 1 145 1 092 1 054	Elever med nordsamisk som førstespråk Elever med nordsamisk som andrespråk* 1 508 1 370 1 342 1 194 1 145 1 092 1 054
Oahppit geain julevsámegiella lea vuosttašgiellan	Elever med lulesamisk som førstespråk Elever med lulesamisk som andrespråk*
Oahppit geain lullisámegiellan lea vuosttašgiellan	Elever med sørsamisk som førstespråk Elever med sørsamisk som andrespråk*
* Sámegiela nubbingiela oahppit geat čađahit 1-4 dási ja 1-7 dási sámegiel oahppoplána mielde.	* Samisk som andrespråk omfatter elever som gjennomfører nivå 1–4 og nivå 1–7 etter samisk læreplan.
** Oahppit geain sámegiella lea oahpahusgiella oahpahuvvojit aivve sámegillii.	** Elever som har samisk som opplæringsmålform, får all undervisning på samisk.
Diet guoská ohppiide geat orrot sámi hálddašanguovllu suohkaniin.	Dette gjelder elever i de kommunene som kommer inn under det samiske forvaltningsområdet.
***Skuvlajagi 2011/2012 rájes leat earenoamášskuvllat ja dábálaš skuvllat biddjon vuođđoskuvlastatistihkain oktii.	*** Fra og med skoleåret 2011/2012 er spesialskoler og ordinære skoler slått saman i grunnskolestatistikken.
Gáldu: Oahpahusstatistihkka, Statistihkalaš guovddášdoaimmahat	Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå
Tabealla 7.4.3 Ohppiidlohku geain sámegiella lea fágasuorgin joatkkaskuvllas, juhkkojuvvon fylkkaid mielde gos leat eambbo go vihtta oahppi.	Skuleåret 2009/2010 Skuleåret 2010/2011 Skuleåret 2011/2012 Skuleåret 2012/2013 Første- språk Andre-språk Totalt Første- språk Andre-språk Totalt Første- språk Andre-språk Totalt Første- språk Andre-språk Totalt
2009-2012	7.5 Inntekt
Skuvlajahki 2009/ 2010 Skuvlajahki 2010/2011 Skuvlajahki2011/2012 Skuvlajahki 2012/2013	Tabell 7.5.1 Gjennomsnittlig inntekt og skatt fra ligninger for bosatte personer 17 år og eldre.
1. giell a 2. giell a Oktiibu ot 1. giell a 2. giell a Oktiibu ot 1. giell a 2. giell a Oktiibu ot 1. giell a 2. giell a Oktiibu ot Miehtá riikka	Hele landet STN-området* Øvrige områder** Bruttoinntekt 376 300 323 100 354 900 Personinntekt lønn 270 000 205 600 256 100 Næringsinntekt 20 200 18 500 17 800 Pensjoner og trygd 64 600 76 700 67 200 Renter bankinnskudd 5 700 4 200 4 500 Mottatt aksjeutbytte*** 8 100 4 100 4 500
Muđui 4** 7** 7* 6*** 10**	Underskudd i næring, inkl. tidligere år 4 400 3 200 2 800
7.5 Sisaboahtu	Medlemsavgift til folketrygden 25 800 23 600 24 100
Miehtá riikka ja Norggas davábealde Sáltoduoddara, 2011	Antall personer 17 år og eldre 3 932 300 45 100 266 500
* Sámedikki ealáhusdoaimmaid doarjjaortnegiid doaibmaguovlu.	* Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet.
Mearriduvvon SED-guovlu, mii lei 1/1-2012, lea dasa biddjon vuođđun.	Inndelingen av STN-området per 1.1.2012 er lagt til grunn.
** Guovllut davábealde Sáltoduoddara olggobealde Sámedikki ealáhusdoaimmaid doarjjaortnegiid.	** Områder nord for Saltfjellet utenfor virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet.
#3 Sihke vearrogeatnegas ja vearoheames oasusvuoittu Gáldu: Persovnnaid vearrostatistihka, Statistihkalaš guovddášdoaimmahat	*** Både skattepliktig og skattefritt aksjeutbytte. Kilde: Skattestatistikk for personer, Statistisk sentralbyrå
Miehtá riikka SED-guovlu* Eará guovllut**	7.6 Sysselsetting
Bruttosisaboahtu 376 300 323 100 354 900	Norge nord for Saltfjellet, 4. kvartal
Persovdnasisaboađu bálká 270 000 205 600 256 100 Ealáhussisaboahtu 20 200 18 500 17 800 Penšuvdna ja oadju 64 600 76 700 67 200 Reanttut báŋkoduksa (bankinnskudd) 5 700 4 200 4 500	I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner STN-området i alt 26 751 26 980 14 643 12 337
Vuostáiváldán oasusvuoittu#3 8 100 4 100 4 500	35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 1,6 1,5 2,4 0,5
Sisaboahtogeasus 101 200 92 600 100 500	41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 2 305 2 387 2 245 8,6 8,8 15,3 1,2
Unnimusgeasus 60 100 58 600 61 200 Vealgereanttut 23 900 21 700 22 900 Vuolláibáza ealáhusas, oktan ovddit jagiiguin 4 400 3 200 2 800	45-56 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 5 267 5 130 3 158 1 972 19,7 19,0 21,6 16,0 58-63 Informasjon og kommunikasjon 1,3 1,2 1,4 1,1
Allavearrovuođđu 352 300 301 500 339 300 Dábálaš sisaboahtu maŋŋil sierra gessosa 276 100 227 900 253 000	68-82 Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift 1 510 1 531 5,6 5,7 6,2 5,1 84 Offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring 2 074 2 157 1 189 7,8 8,0 8,1 7,8 85 Undervisning 2 698 2 612 1 763 10,1 9,7 5,8 14,3
Sisaboahtovearru oktiibuot 71 000 61 700 61 300	86-88 Helse- og sosialtjenester 6 437 6 372 1 188 5 184 24,1 23,6 8,1 42,0
Vearrosuohkan ja fylka 32 700 29 000 28 800	Uoppgitt 0,9 0,7 0,9 0,5 Øvrige områder i alt 171 828 174 543 92 153 82 390
Allavearru 5 400 2 100 3 600 Oktasašvearru 32 900 26 100 29 600	35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 2 392 2 460 2 003 1,4 1,4 2,2 0,6
Miellahttomáksu álbmotodjui 25 800 23 600 24 100	41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 12 949 13 590 12 559 1 031 7,5 7,8 13,6 1,3
17 jahkásaččaid ja boarráseappuid lohku 3 932 300 45 100 266 500	86-88 Helse- og sosialtjenester 40 359 40 819 8 329 32 490 23,5 23,4 9,0 39,4
7.6 Barggahus	90-99 Andre sosiale og personlige tjenester 5 352 5 333 2 183 3 150 3,1 3,1 2,4 3,8
Tabealla 7.6.1 Barggahus olbmot 15-74 jahkásaččat*, sohkabeali ja ealáhusa vuođul.	* Fra 2005 ble nedre aldersgrense for å bli regnet som sysselsatt senket fra 16 til 15 år, i tråd med internasjonale anbefalinger.
Norggas davábealde Sáltoduoddara, 4. kvartála	Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk, Statistisk sentralbyrå.
7.7 Ealáhus	7.7 Næring
Tabealla 7.7.1 Fitnodagat, ealáhusaid váldosurggiid* ja sturrodagaid mielde.	Tabell 7.7.1 Bedrifter, etter næringshovedområde* og størrelsesgrupper.
SED-guovlu oktiibuot.	STN-området i alt.
Ođđajagimánu 1. beaivvi 2013.	1. januar 2013.
Ealáhus Fitnodagat Bargit oktiibuot Bargiid haga 1-4 5-9 10-19 20-49 50-99 100-	Næring Bedrifter Ansatte i Uten 1–4 5–9 10–19 20– 50– 100–
bargi bargi bargi bargi bargi bargi	i alt alt ansatte an-satte an-satte ansatte an-satte an-satte an-satte
SED-guovlu oktiibuot 6 595 18 818 3 946 1 636 A – Eanandoallu, vuovdedoallu ja guolásteapmi 2 098 1 797 - - B – Báktedoaibma ja daid ávkkástallan C - Industriija 1 442 D – Elrávdnje-, gása, lievde- ja lieggačáhceávkkástallan - - E – Čáhcelágádus, luoittahat- ja doapparčorgen - - F – Huksen- ja ráhkadusdoaibma 1 423 - G – Gávppašeapmi, mohtorvuojániid divodeapmi 1 869 - - H – Fievrredeapmi ja rádjan - - I – Idjadan- ja guossohandoaibma - -	STN-området i alt 6 595 18 818 3 946 1 636 A - Jordbruk, skogbruk og fiske 2 098 1 797 - - B - Bergverksdrift og utvinning C - Industri 1 442
J – Diehtojuohkin ja kommunikašuvdna - K – Ruhtadan- ja dáhkádusdoaibma - - - L – Gávpejorru ja fástaopmodagaid jođiheapmi - - - M – Fágalaš, dieđalaš ja teknihkalaš bálvalusdoaibma - - N – Gávppálaš bálvalusdoaibma - O – Almmolaš hálddahus ja suodjalus, oadjoortnegat almmolaš hálddašeami	I - Overnattings- og serveringsvirksomhet - - J - Informasjon og kommunikasjon - K - Finansierings- og forsikringsvirksomhet - - - L - Omsetning og drift av fast eiendom - - - M - Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting - - N - Forretningsmessig tjenesteyting - O - Offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underordnet offentlig forvaltning 1 353 - P - Undervisning 2 376 Q - Helse- og sosialtjenester 5 779 R - Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter - - S - Annen tjenesteyting - - Uoppgitt - - - - -
vuolde 1 353 - P - Oahpahus 2 376 Q – Dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusat 5 779 R – Kultuvrralaš doaibma, guoimmuheapmi ja astoáigedoaimmat - - S – Eará bálvalusdoaibma - - Ii almmuhuvvon - - - - -	Tabell 7.7.2 Personer tilknyttet reindrift per 31. mars 2011, etter kjønn og tilhørighet til siidaandelen. Utvalgte geografiske områder
* Ealáhussirren lea dan ođđa standárda SN2007 vuođul.	I alt Kjønn Status i siidaandelen
Mearriduvvon geográfalaš	Geografisk område Menn Kvinner Innehaver / Kontaktperson
Náittosguoibmi / ovttasorrru Eaiggáda / oktavuođapers. mánná	Ektefelle / samboer Barn av innehaver / kontaktperson
Earát	Andre
Miehtá riika 3 018 1 557 1 461 2 005 Finnmárku 2 205 1 147 1 058 1 531 ¨SED 2 015 1 048 1 375 ¨Eará guovllut	$Hele landet 3 018 1 557 1 461 2 005 Finnmark 2 205 1 147 1 058 1 531 ¨STN 2 015 1 048 1 375
Tromsa ¨SED ¨Eará guovllut	¨Øvrige områder Troms
Nordlánda oktiibuot ¨SED ¨Eará guovllut ¨Guovllut lulábealde Sáltoduoddara	¨STN ¨Øvrige områder Nordland i alt
Muđui riikka Proseanta miehtá riikka 100,0 51,6 48,4 17,9 8,4 7,3 66,4	Resten av landet Prosent av hele landet 100,0 51,6 48,4 17,9 8,4 7,3 66,4
Gáldu: Boazodoallohálddahus.	Kilde: Reindriftsforvaltningen
Tabealla 7.8.1 Sámediggeválga 2009.	Tabell 7.8.1 Sametingsvalget 2009.
Dohkkehuvvon jienat, bellodaga / válgalistu ja válgabiire vuođul	Godkjente stemmer, etter parti / valgliste og valgkrets
Bellodat / listu Miehtá riika Válgabiire	Parti / liste Hele landet Valgkrets
6.	1.
Miehtá riika -	Østre 2.
Ávjovári - - - - - - - - - 3.	Ávjovári 3.
Davvi - - - - - - - -	Nordre 4.
4. Gáisi - - - - - - - - - - 5.	Gáisi 5.
Viesttarmeara - - - - - - - - - - 6.	Vesthavet 6.
Lullisámi - - - - - - - -	Sør- samisk 7.
7. Lulli-Norga - - - - - - - - * Bb (Bargiidbellodat), NSR (Norgga sápmelaččaid riikasearvi), O (olgeš), NSR.	Sør-Norge $I alt 9 448 1 686 2 647 1 357 1 344 NSR Norske Samers Riksforbund 1 986 - Senterpartiet -
Suohkanrádjegalbat - kommunegrenseskilt	Samefolkets parti - - - - Det norske Arbeiderpartiet 2 534 Árja - - Fremskrittspartiet - -
Porsáŋggu gielda - Porsanger kommune - Porsangin komuuni	Høyre - - Norske Samers Riksforbund og Samefolkets Partis fellesliste - - - - - -
Porsáŋggu gielda - Porsanger kommune - Porsangin komuuni	Sosialistisk Venstreparti - - - - - - Samenes Folkeforbund (tidl. Samenes Valgforbund) -
Porsáŋggu gielda - Porsanger kommune - Porsangin komuuni	Fastboendes Liste - - - - - - Felleslista - - - - - - Johttisápmelaccaid listu - - - - - - Kristelig Folkeparti - - - - - -
Guovdageaidnu, september 2013	Nordkalottfolket - - - - - - Ofelas - - - - - - Samer bosatt i Sør-Norge - - - - - -
Else Grete Broderstad Magritt Brustad	Tabell 7.8.2 Sametingsvalget 2009.
Jon Todal, professor dr.art., Sámi allaskuvla / Samisk høgskole, Guovdageaidnu	Valgte representanter, etter parti / valgliste*, kjønn og valgkrets
I Sámegiela dilli skuvllas ja lagasservodagas.	Valgkrets I alt Parti / valgliste
Ávvir 1204 1271 1088 1047 I alt 1933 2145 2326 2189 2295 2200 2152 2112 1204 1271 1088 1047	I alt Kvinner Ap NSR ÁRJA FrP H
I Sámegiela dilli skuvllas ja lagasservodagas. Kárášjohka: Sámediggi, s. 45–57.	I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner
Digitalarkivet.	$Hele landet - 1.
Utredning nr. 3.	Østre - - - - - - -
Fishman, Joshua (1991).	5. Vesthavet - - - - - - 6.
2. oassi: Sámi fágaplánat.	Sørsamisk - - - - - - - - 7.
Oslo: Aschehoug.	Sør-Norge - - - - - -
Utredning nr. 1.	NSR.
2008–2012.	/ SPF.
Davvisámegielagiid demografiija ja buolvvaidgaskasaš sirdaseapmi Norggas ja Suomas.	JOHT NORDK SBS ÅSG I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner I alt Kvinner
Kárášjohka: Davvi Girji.	$Hele landet -
Deatnu: SEG.	1.
/ Sámi giellaráđđi.	Østre - - - - - - - - 2.
Todal, Jon (2000). ”	Ávjovári - - - - - - - - - 3.
Kárášjohka: Sámediggi, s. 29–34.	Nordre - - - - - - - - 4.
Todal, Jon (2011).	Gáisi - - - - - - - - - -
UNESCO: Atlas of the World ' s Languages in Danger.	5. Vesthavet - - - - - - - - - - 6.
Norut raport 2012:16.	Sørsamisk - - - - - - - - 7.
Dieđut 1, 2008.	Sør-Norge - - - - - - - -
Helander, Kaisa Rautio 2009 a: Sámi báikenammadutkan – gielladiehtaga ja fágaidrasttideaddji bálgáid alde. – Sáhkavuoruin sáhkan. Dieđut 1, 2009. Sámi allaskuvla, Guovdageaidnu.	* Ap (Arbeiderpartiet), NSR (Norske samers riksforbund), FrP (Fremskrittspartiet), H (Høyre), NSR.
22–41.	/ SPF.
Addojuvvon Helssegis juovlamánu 15 beaivve 2003. (= Samisk språklov i Finland) http://www.finlex.fi/fi/laki/ajantasa/2003/20031086	(Norske Samers Riksforbund og Samefolkets Partis fellesliste), JOHT (Johttisápmelaccaid listu), NORDK (Nordkalottfolket), SBS (Samer bosatt i Sør-Norge) og ÅSG (Åarjel-Saemiej Gielh (ÅaSG)