samiske_tall_forteller_5_norsk_og_samisk_versjon.pdf.xml

Čujuhus: Hánnoluohkká 45, NO-9520 GuovdageaidnuTelefuvdna: +47 78 44 84 00postmottak@samiskhs.nowww.samiskhs.no	Denne skriftserien ble etablert for å formidle Nordisk Samisk Institutts (NSI) forsknings-resultater.
Raporttat-čálaráidu ásahuvvui Sámi Instituhta raporttaid almmuheami várás.	NSI ble tilknyttet Sámi allaskuvla / Sámi University College i 2005.
Sámi Insti-tuhtta laktojuvvui Sámi allaskuvlii 2005:s.	Sámi allaskuvla ble etablert 1989.
Sámi allaskuvla vuođđuduvvui 1989:s, ja dat lea oahpahus- ja dutkanásahus man ulbmil lea seailluhit ja ovddidit sámi giela, kultuvrra ja servodateallima buotsámi perspektiivvas.	Sámi allaskuvla er en institusjon for høyere utdanning og har som formal å styrke og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv sett I et allsamisk perspektiv.
Raporttat-čálaráidu ásahuvvui Sámi Instituhta raporttaid almmuheami várás. Sámi Instituhtta laktojuvvui Sámi allaskuvlii 2005:s.	Denne skriftserien ble etablert for å formidle Nordisk Samisk Institutts (NSI) forskningsresultater.
Raporta / Rapport 1/2012Namma/Tittel/Title: Sámi logut muitalit 5.	NSI ble tilknyttet Sámi allaskuvla / Sámi University College i 2005.
Čielggaduvvon sámi statistihkka 2012/Sa-miske tall forteller 5.	Sámi allaskuvla ble etablert 1989.
Kommentert samisk statistikk 2012 Olggošgovva / Omslagsbilde / Cover: Sámi allaskuvlaHábmen / Utforming / Layout: Sámi allaskuvla Deaddilan / Trykk / Print: Bjørkmanns, AltaJorgaleddjit / oversettere / translators: Kari Mákreda J. Utsi, Ellen Sara Eira BuljoKorrekturlohkki / korrekturleser / proofreader: Aud Søyland	Sámi allaskuvla er en institusjon for høyere utdanning og har som formal å styrke og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv sett I et allsamisk perspektiv.
Čielggaduvvon sámi statistihkka 2012/Samiske tall fortel-ler 5.	Samiske tall forteller 5
© Sámi allaskuvla 2012	Kommentert samisk statistikk 2012
Jon Todal, leder (Sámi allaskuvla-Samisk høgskole)	tradisjonelle samiske busetjingsområda spesielt ?
Sámi logut muitalit 5	av Samiske tall forteller i 2008.
Čielggaduvvon sámi statistihkka 2012	Guovdageaidnu i september 2012, Fagleg analysegruppe for samisk statistikk,
Else Grete Broderstad, Magritt Brustad, Kevin Johansen, Paul Inge Severeide, Jon Todal	Kevin Johansen, Paul Inge Severeide,
Čoahkkáigeassu	Oppsummering
Olmmošlohku Norggas meattildii 5 miljovnna ássái loahpageahčen njukčamánu 2012 is.	Innbyggertallet i Norge passerte 5 millioner innbyggere i slutten av mars 2012.
Leat vásihan earenoamáš ollu lassáneami daid máŋemus jagiid.	Vi har opplevd særlig stor vekst de siste årene.
Dušše 2011 is lassánii olmmošlohku 65 500 persovnnain.	Bare i 2011 hadde vi en befolkningsvekst på 65 550 personer.
Dat lea stuorimus lohku go goassege lea leamaš daid ollislašloguid ektui, mii mearkkaša ahte olmmošlohku lassánii 1,3 proseanttain.	Det er den høyeste i historien i absolutte tall og innebar en vekst i prosent på 1,3.
Váikkuhus álbmotlassáneami ektui riegádanbadjebáza njiedjan dan maŋemus guovttilotjagis.	Et generelt trekk er at effekten av fødselsoverskudd på befolkningsveksten er blitt redusert de siste tjue årene.
Sisafárren lea dađistaga váikkuhan eanemusat olmmošlogu lassáneapmái.	Innvandring har etter hvert fått klart størst betydning.
Sisafárren lassánii 2005 rájes ollu, go dalle lassánišgođii bargosisafárren.	Det store hoppet i innvandringen fikk vi fra 2005, da arbeidsinnvandringen virkelig skjøt fart.
EEO riikkaid orrun- ja bargonjuolggádusat rivde ja dasa lassin šattai Eurohpas finánsaroassu, mat leat dagahan dan garra sisafárrema Norgii.	Endringer i reglene for å bo og arbeide i EØS-land, kombinert med finanskrise i Europa, har bidratt til den sterke innvandringen til Norge.
Oslos ja Akershusas lassánii olmmošlohku lagabui 25 000 olbmuin dušše 2011 is.	Oslo og Akershus hadde størst folkevekst med nær 25 000 personer bare i 2011.
Nubbe guovlu gos olmmošlohku lassánii garrasit lei Rogalánddas ja veahá Hordalánddas, gos Stavanger ja Bergen ledje bivnnuheamos guovddáš báikki.	Det andre området der folketallet vokste kraftig, var Rogaland og delvis Hordaland med henholdsvis Stavanger og Bergen som sentrale midtpunkt.
Maiddái davvin lea olmmošlohku lassánan. Oktasaš dan golmma Davvi-Norgga fylkkas lea ahte leat dat guovddáš gávpogat gos olmmošlohku vuosttažettiin lassána.	Også i nord er det vekst, men felles for alle de tre nord norske fylkene er at det er de sentrale byene som først og fremst vokser.
Bådåddjo, Tromsa ja Áltá leat váldobáikkit, mat geasuhit eanemus olbmuid ja dagahit ahte olmmošlohku bissu alladin. Dat seammás maid dagaha ahte boaittobeale báikkit muhtun muddui guorranit ja guovddáš báikkiide fas dovdomassii lassanit olbmot.	Bodø, Tromsø og Alta er vekstsentrene som trekker til seg folk og bidrar dels til å holde folketallet i de nordligste fylkene oppe, men samtidig bidrar de også til en viss avfolkning i distriktene og en tydelig sentralisering innen landsdelen.
Jus geahčastit fylkadássái makkár suohkaniin lea olmmošlohku eanemusat ja unnimusat lassánan dan maŋemus viđa jagis, de oaidnit čielga geográfalaš erohusaid.	Går vi på nivå under fylker og ser hvilke kommuner som har hatt størst og minst vekst de siste fem årene, finner vi klare geografiske forskjeller.
Dan 34 suohkanis, gos olmmošlohku lassánii 10 proseantain dahje eambbo, dain gávdnat 21 suohkana dahje birrasiid 60 proseanta dain guovddáš fylkkain nugo Oslos, Akershusas, Rogalánddas ja Hordalánddas.	Blant de 34 kommunene som hadde en vekst på 10 prosent eller mer, finner vi 21 kommuner eller om lag 60 prosent i de sentrale fylkene Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland.
Dan 24 suohkanis gos olmmošlohku njiejai 5 proseanttain dahje eambbo, dain leat olles 75 proseanta, mat gullet dan golmma davimus fylkii.	Blant de 24 kommunene med nedgang på 5 prosent eller mer er hele 75 prosent av dem å finne i de tre nordligste fylkene.
Guhkit áiggi ektui dagaha eretfárren stuora servodatlaš váikkuhusaid unna boaittobeale báikkážiid servodahkii.	4 I mange distriktskommuner går folketallet ned. På sikt vil fraflytting få store samfunnsmessige konsekvenser for et lite distriktssamfunn.
Dan maŋemus 40 jagis leat ollugat fárren eret daid árbevirolaš sámi suohkaniin giliide ja gávpogiidda Norggas.	De siste 40 årene har det vært stor utflytting fra mange tradisjonelle samiske kommuner til tettsteder og byer i Norge.
Danne lea lassánan sámi ja máŋggaetnálaš veahkadat, geat orrot dain Norgga gávpogiin.	Det er derfor en betydelig samisk eller fleretnisk populasjon bosatt i de norske byene.
Sámi dearvvašvuođa dutkanguovddáš lea fárrolaga Norgga gávpot- ja regiovnnadutkama instituhtain (Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR)) dahkan registtardutkama 2011-2012, mas guhkit áigge leat dutkan álbmoga mii leat eretfárren. Guorahallama vuođđu lea Našunála álbmotregisttar, gos leat buot Norgga álbmoga birra dieđut earret eará ássanbáikkiid, barggahusaid, fárremiid ja oahpuid ektui.	En registerstudie som følger utflyttet befolkning over tid, er gjennomført av Senter for samisk helseforskning i samarbeid med Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) i 2011–2012 Grunnlaget for analysene er Det nasjonale folkeregisteret, hvor all informasjon om blant annet bosted, sysselsetting, flytting og utdanninger er registrert for hele Norges befolkning.
Dan registtaris leat dieđut 1964 rájes juo.	Registeret har informasjon tilbake til 1964.
Dutkit leat čuvvon mielde buot persovnnaid, geat leat bajasšaddan muhtin dihto suohkaniin, dan rájes go sii leat leamaš 15 jahkásaččat dassážii go 2008 ledje 33-57 jahkásaččat (dál 36-60 jahkásaččat).	Alle personer med oppvekst i forhåndsdefinerte kommuner er fulgt fra de var 15 år til de ved inngangen til 2008 var i alderen 33–57 år (nå i alderen 36–60 år).
Dat lea oktiibuot 25 jahkebuolvva, geat leat riegádan áigodagas 1950-74.	Det utgjør totalt 25 årskull, født i perioden 1950–74.
Suohkanat, mat dán dutkamis leat mielde, leat válljejuvvon danne go dain orrot sihke sápmelaččat ja dáččat, oktiibuot 23 sámi-dáru suohkaniin Finnmárkkus davvin gitta Davvi-Trøndelágai lullin.	Kommunene i studien er valgt ut fra at de har både en samisk og norsk bosetning, totalt 23 samisk-norske kommuner fra Finnmark fylke i nord til Nord-Trøndelag i sør.
Dutkamis ledje mielde oktiibuot 22997 nuora, main 11546 ledje bártni ja 11451 ledje nieidda.	Undersøkelsen tok utgangspunkt i totalt 22 997 ungdommer – 11 546 gutter og 11 451 jenter.
Sis lea juohke goalmmát fárren ruovttusuohkanis eret ja leat bistevaččat orrugoahtán gávpogiin, oktiibuot 8318 persovnna (36% Leat eambbo nissonolbmo go dievdoolbmo, geat fárrejit gávpogiidda ja bisánit dohko, namalassii 39 proseanta nissonolbmuin ja 33 proseanta dievdoolbmuin.	Av disse har nesten hver tredje ungdom flyttet ut fra sin oppvekstkommune og bosatt seg permanent i en by, totalt 8318 personer (36 % Flere kvinner enn menn flytter til byer og blir boende, henholdsvis 39 prosent kvinner og 33 prosent menn.
Leat eambbo nuorra dievdoolbmot go boarrásit ahkejoavkkut, geat fárrejit gávpogiidda.	Yngre menn flytter i økende grad sammenliknet med de eldste aldersgruppene.
Okta stuora oassi, 40 proseanta, fárrenrávnnjis boaittobealbáikkiin mannet lagamus gávpotguvlui.	En stor andel, 40 prosent, av flyttestrømmen fra distriktene går til nærmeste byområde.
Sápmelaččat sámi guovddášguovlluin leat hui áŋgirat demokratiijas.	Samiske kjerneområdene er svært aktive innenfor den representative demokratiet.
Ollu surggiin čájehuvvo ahte leat dat sápmelaččat, geat leat Sámedikki jienastuslogus, geat leat eanemus áŋgirat maiddái dáčča politihkalaš kanálain, ja áinnas áŋgireappot vel go sii geat eai leat sápmelaččat seamma guovlluin.	På en rekke områder viser det seg at det er de samene som står i Sametingets valgmanntall, som er de mest aktive også i den norske politiske kanalen, og gjerne mer aktive enn ikke-samer i de samme områdene.
Dássážii lea unnán mii čujuha ahte sierra sámepolitihkalaš kanála ilbman lea daguhan unnit beroštumi dáčča politihkalaš kanálii sámi álbmoga gaskkas.	Så langt er det lite som tyder på at framveksten av en egen samepolitisk kanal har ført til mindre interesse for den norske politiske kanalen blant den samiske befolkningen.
Orru baicca nu ahte sierra sámepolitihkalaš kanála ilbman lea obbalaččat lasihan politihkalaš beroštumi ja áŋgiruššama sámi álbmogis, ja erenoamážit sin gaskkas geat leat válljen leat Sámedikki jienastuslogus.	Snarere ser det ut som om framveksten av en egen samepolitisk kanal har ført til økt generell politisk interesse og aktivitet blant den samiske
Eará sániiguin, eai váillo dehálaš struktuvrralaš ja strategalaš hástalusat sámi servvodagas.	5 befolkningen, og da særlig blant dem som har valgt å stå i Sametingets valgmanntall.
Sámi logut muitalit čállosis geahčadeimmet vuđolaččat giellaválljema máŋggalágán loguid mánáidgárddiin ja skuvllain, ja ollu saji bijaimet ságaškuššat dan stuora njiedjama mii áiggi badjel lea leamaš sámegiella nubbegiellan fágas.	Vi finner også forskjeller mellom de manntallsregistrerte og de uregistrerte samene med hensyn til politisk orientering og aktivitet.
Ollu dain sojuin maid leat oaidnán maŋemus jagiid, jotket maiddái skuvlajagi 2011/12, ja mii čujuhit diimmáš artihkkalii gos gávdná čiekŋaleappot kommentáraid go daid maid dás buktit.	Hva dette eventuelt på sikt vil kunne føre til, er usikkert, men i en vurdering av det klare skillet mellom registrerte og uregistrerte samer som denne artikkelen tydeliggjør, kommer en ikke utenom hvordan den enkelte opplever og vurderer Sametinget og dets arbeid.
Čielga sodju 2011/12 loguin lea dat stuora lassáneapmi ohppiidlogus geain lea sámegiella fágan joatkkaskuvllas. Dat lea buorre sámegiela boahtteáigái.	I de samiske kjerneområdene er svært lav tillit til Sametinget hos dem som har valgt å ikke stå i Sametingets valgmanntall, og at denne mangelen på tillit er noe de deler med den ikke-samiske befolkningen i de samme områdene.
Buorre lea maiddái dat ahte lohku ohppiin geain lea sámegiella vuosttašgiellan vuođđoskuvllas bissu relatiivalaččat stáđisin. Mánáidgárddiid sámegiela logut leat maiddái relatiivalaš dássedat (goit go atná muittus mánnábeassádatloguid obbalaš njiedjama Davvi-Norggas).	De samepolitiske utfordringene knyttet til dette blir ikke mindre av at vi også finner at en stor del av dem som står i manntallet, ikke nødvendigvis er så veldig opptatt av samepolitikken, og verken har høy tillit til Sametinget som institusjon eller den jobben som blir gjort der.
Ain lea vuođđoskuvllaid nubbegielagiin bárti. Doppe oaidnit oppalaš njiedjama 41% skuvlajagis 2005/2006 gitta 2011/12.	Det mangler med andre ord ikke på viktige strukturelle og strategiske utfordringer for det samiske samfunnet.
Go guorahallat lagabui demográfalaš dili sámisuohkaniin, de gávdnat bohtosiid mat eai leat beare buorit.	Analyserer vi den demografiske situasjonen i disse kommunene nærmere, finner vi resultater som ikke er spesielt gunstige.
Olmmošlogu njiedjan ii leat soaittahagas, muhto lea boađus guhkes áigge proseassas, mas olmmošlogu lassáneapmi ja riegádeamibadjebáza lea veahážiid mielde rievdan stuora badjebáhcagis gitta mearkkašahtti vuolláibáhcagii.	Nedgangen i folketallet er ikke tilfeldig, men resultat av en langvarig prosess hvor den mest stabile vekstkomponenten, fødselsoverskuddet, gradvis har endret retning fra solid overskudd til markert underskudd.
Sisriikkalaš fárren rievddadda eambbo guhkit áigge badjel, muhto dat lea leamaš negatiivvalaš dan logi maŋemus jagis, mii fas nanne riegádanvuolláibahcaga beavttu.	Den innenlandske flyttebalansen varierer mer over tid, men har vært klart negativ de siste ti årene og forsterker derfor effekten av fødselsunderskuddet.
Demográfalaš oasit nugo sohkabealli ja ahki eai čuvggodahte dan dili.	De demografiske faktorene som kjønn og alder gjør ikke bildet lysere.
Álbmot lea boarásmuvvame ja dat oassi nissonolbmuin geat leat mánnáoažžunagis leat njiedjame.	Det er en aldrende befolkning, og andelen kvinner i fertil alder er synkende.
Olgoriikka sisafárren lea veahkehan positiivvalaččat, muhto dat lea eahpesihkkaris fáktor mii sáhttá ollu rievddadit, ja das lea mearri man ollu sáhttá veahkehit dássedis álbmotovdáneapmái.	Innvandringen fra utlandet har de siste årene bidratt positivt, men det er en usikker faktor som kan variere mye og bare i begrenset grad bidra til en stabil befolkningsutvikling.
Lea veara čuovvut ovdáneami dárkilit dás ovddosguvlui.	Det er verd å følge utviklingen framover nøye.
Sisáfárren olgoriikkas čiegada máŋgga dáfus struktuvrralaš bonjuvuođa, mii sáhttá garrasit ruovttoluotta časkit jus olgoriikka sisafárren bisana.	Innvandringen fra utlandet skjuler på mange måter en strukturell skjevhet som kan slå kraftig tilbake når innvandringen eventuelt bremser opp.
Boahtá čielgasit ovdan ahte, ovdamearkadihtii Fálesnuorri ja Láhppi suohkaniin leat stuora hástalusat oažžut álbmoga ássama dássedin.	Det er tydelig at region 3, her representert med Kvalsund og Loppa kommuner, står overfor store utfordringer når det gjelder å stabilisere bosetningen.
Lea stuora eretfárren leamaš máŋgga buolvva čađa juo, iige oro vel mihkkege mii čájáha ahte dat unnu.	Utflyttingen er stor gjennom flere generasjoner og viser ingen avtagende tegn.
Sivvan dasa sáhttá leat ahte ii leat vejolaš oahpu gazzat lagasbirrasis, ja ahte leat unnán bargosajit guovllus.	Årsaker det kan pekes på, er manglende muligheter for utdanning i nærmiljøet, samt mangel på arbeidsplasser.
Dain suohkaniin leat stuora hástalusat ássama ektui ja oažžut dan dássedin, lasihit sisafárrema ja oaččuhit olbmuide hálu orrut báikkis.	Disse kommunene har store utfordringer med tanke på å stabilere bosetningen, øke innflyttingen og mobilisere til bolyst.
Guovlu 1, gos lea Kárášjoga gielda ja Guovdageainnu suohkan, lea eanemus dássedis ássan.	Område 1 med kommunene Karasjok og Kautokeino har den mest stabile bosetningen.
Čilgehusat leat dieđusge máŋga, muhto orru ollu ávkkuhan go leat huksen sámi ásahusaid dan maŋemus logi jagis, čilge ollu.	Forklaringene er nok flere, men det er nærliggende å tro at det har sammenheng med den samiske institusjonsbyggingen som har vært gjennomført de siste tiårene, forklarer mye.
Logut čájehit ahte leat oalle oallugat geat gaskaboddosaččat fárrejit sámi-dáru suohkaniidda, geat fas 3 jagi maŋŋil fárrejit viidásit.	Tall viser at det er en betydelig andel personer som flytter midlertidig til de samisk-norske kommunene i vår studie, og som etter tre år flytter videre.
Danne sáhtášii ge ássama oažžut dássedin ja lasihit olmmošlogu, go movttidahttá sin, geat vejolaččat fárrejit viidásit, bisanit báikái.	Det er derfor muligheter til å stabilisere og øke bosetningen i kommuner ved å motivere potensielle videreflyttere til å bli bofaste.
Guovlluin, gos ránnjasuohkan lea gávpotsuohkan, sáhttá leat vejolaččat maid eambbo bargojohtin.	7 For nabokommuner til byer, ligger det muligens ennå en mulighet for økt pendling.
Bargojohtima birra leat eanemus muitalan olbmot, geat dovdet báikkálašguovllu ja dovdet bargo- ja bargojohtinvejolašvuođaid regiovnnas.	Pendling er mest uttalt blant personer som kjenner lokalområdet og vet om jobb- og pendlermuligheter i regionen.
Lea leamaš ollu eretfárren sámi boaittobealsuohkaniin gávpogiidda Norggas.	Det har vært en betydelig utflytting fra norsk - samiske distriktskommuner til byer i Norge.
Dat mielddisbuktá ahte sii geat leat fárren, sis lea sámi ja máŋggakultuvrralaš duogáš.	Dette innebærer at mange av dem som har flyttet, har samisk og flerkulturell bakgrunn.
De maid vurdojuvvo ahte sii dahje sin mánát aktiivvalaččat doalahit iežaset sámi duogáža dain gávpogiin gos orrot.	Ventelig vil det kunne innebære at disse eller barna deres aktiviserer sin samiske bakgrunn i de byene de bor i.
Das maid leat váikkuhusat gávpotsuohkaniid fálaldagaide sápmelaččaid ektui.	Dette vil ha konsekvenser for bykommunens tilbud til den samiske del av befolkningen.
Maiddái gávpotsuohkanat fertejit heivehit ja álggahit kultuvrralaš ja gielalašfálaldagaid iežaset almmolaš fálaldagaid ektui.	Også bykommunene må tilrettelegge og implementere samiske kulturelle og språklige tilbud i de offentlige tjenestetilbudene sine.
Registrerenguorahallamat addit duogáš dieđuid ja álbmoga ektui dieđuid, maid guorahallamis áigu čuovvolit.	Registerstudier gir bakgrunnsinformasjon og en oversikt over den befolkningen som en studie ønsker å følge.
Muhto go galgá gávnnahit vástádusaid fárrema ektui, dasa maid mearkkašit bajasšaddanbáikki gaskavuođat, makkár giela vállje hupmat ja makkár gullevašvuohta lea dan gávpogii gosa lea válljen fárret, de ferte earalágán iskkadanvuogi čađahit.	Men for å finne svar på årsaker til flytting, betydning av relasjoner til oppvekststed, valg av språk og tilhørighet til byen det er flyttet til, må det brukes en annen studiemetode.
Ferte dutkojuvvot eanet.	Her må det forskes mer.
Dutkan projeakta Gilážis gávpogii guorahallamis, joatká bargat fárrenlogoin.	Forskningsprosjektet Fra bygd til by vil fortsette med å gå bak flyttetallene.
Sápmelaččat Norggas leat garrasit integrerejuvvon dáčča politihkalaš vuogádahkii, leaš dál registrerejuvvon jienastuslohkui dahje eai, ja vaikko vel garrasepmosit gusto sidjiide geat leat registrerejuvvon.	Samer i Norge er sterkt integrert i det norske politiske systemet enten de er registrert i Sametingets valgmanntall eller ikke, og det gjelder kanskje i sterkest grad de som er registrert.
Dássážii lea unnán mii čujuha dan guvlui ahte lea gilvu vuogádagaid gaskkas.	Så langt er det lite som peker i retning av konkurranse mellom systemene.
Orru baicca nu ahte áŋgiruššan ovtta kanálas addá áŋgiruššama nuppis.	Det virker derimot som om aktivitet i den ene kanalen fører til aktivitet i den andre.
Okta dain stuorámus strategalaš hástalusain Sámedikkis, sihke oanehit ja guhkit áiggis, lea man muddui Sámediggi galgá bargat eanet iešstivrejumi ovddas dan bokte ahte nu ollu go vejolaš ráddje iežas dáčča vuogádaga ektui, dahje jus baicca galgá deattuhit ja nannet oktavuođa dáčča politihkalaš vuogádagain.	En av de største strategiske utfordringene til Sametinget, både på kort og på lang sikt, er i hvilken grad Sametinget skal gå i retning av økt selvstyre gjennom å avgrense seg fra det norske så godt det lar seg gjøre, eller om en heller skal vektlegge og styrke selve relasjonen til det norske politiske systemet.
Okta dehálaš hástalus, mii lea nannosit čadnon dasa maid badjelis leat dadjan, gusto dan oalle garra erohussii mii lea šaddagoahtime gaskal registrerejuvvon sápmelaččaid ja sápmelaččaid geat eai leat registrerejuvvon.	En viktig utfordring nær knyttet til det vi har sagt ovenfor, gjelder det nokså skarpe skillet som vokser fram mellom registrerte og uregistrerte samer.
Muhto eai sii ge, geat eai leat registrerejuvvon, oro marginaliserejuvvon dáčča politihkalaš vuogádagas, vaikko sii veaháš unnit oassálastet muhtin surggiin muđui álbmoga ektui, ja čájehit unnán dahje eai obage beroštumi sámediggevuogádahkii.	Men heller ikke de uregistrerte samene framstår som marginalisert i det norske politiske system, selv om de har en noe lavere deltakelse på en del områder enn det befolkningen samlet har, og viser liten eller ingen interesse for sametingssystemet.
Barggus geahččalit lasihit olbmuid jienastuslohkui ja sihkarastit eanet representativitehta ja legitimitehta sámediggevuogádahkii, lea stuora dárbu erenoamáš heivehuvvon doaibmabijuide mat leat oaivvilduvvon juste dan sápmelašjovkui.	8 I arbeidet med å skape økt legitimitet for sametingssystemet, er det særlig viktig med tiltak rettet mot denne gruppen av samer som ikke har skrevet seg inn i valgmantallet.
Okta hirbmat heajos váikkuhus dakkár ovdáneamis sáhttá leat ahte Sámedikki jienastuslohku eanet ahte eanet neaktá ulbmiliin sápmelaččaid registreret.	Dersom en ikke lykkes med det, kan en videre styrking av Sametinget i det norske politiske systemet medføre at i alle fall deler av denne gruppen vil føle seg direkte marginalisert innenfor samepolitikken.
Gávdnosat čujuhit dasa ahte lea dárbu áibbas ođđa ja ollu nannoseappot dádjadeapmái Sámedikki bealis sápmelaččaid guvlui sin báikkálašservvodagain, mas eanet deattuhit ovttaskas sápmelaččain.	Mye tyder på at det vil være viktig med en helt ny og langt sterkere orientering fra Sametingets side mot samene i deres lokalsamfunn, med økt vektlegging på praktiske utfordringer for den enkelte same.
Dakkár proseassas lea dárbbašlaš ahte ii badjelgeahča daid sápmelaččaid geat jo leat registrerejuvvon Sámedikki jienastuslohkui.	I en slik prosess gjelder det å ikke overse de samene som alt er registrert i Sametingets valgmanntall.
Mii oaidnit ahte Sámedikkis lea hui unnán legitimitehta sin gaskkas geat eai leat sápmelaččat.	Vi ser at Sametinget har svært lav legitimitet blant ikke-samer.
Guhkit áigge perspektiivvas lea mearrideaddji ahte Sámediggi hukse iežas legitimitehta sin guovdu geat eai leat sápmelaččat.	I et lengre tidsperspektiv er det avgjørende at Sametinget øker sin legitimitet overfor ikkesamer.
Sámepolitihkka han ii doaimma vakuumas, ja dat dárbbaša doarjaga servvodagas olggobealde sámi servvodaga, vai galgá sáhttit ovdánit buori ládje.	Samiske politikere er avhengig av støtte fra ikke-samer for å kunne utvikle det samiske samfunnet på en god måte.
(Viidásit) Ovddidit gaskavuođaid ásahusaide ja suohkaniidda mat gáhttejit ollu eanet go dihto sámi áššiid, dáidá dađistaga šaddat deháleappot boahttevaš jagiin.	Å (videre) utvikle relasjoner til institusjoner og kommuner som ivaretar langt mer enn det som er spesifikt samisk, vil trolig bare bli viktigere og viktigere i årene som kommer.
Lea gollan fargga 25 jahki vuosttaš sámediggeválgga rájes, ja lea áigi ásahit albma ja bistevaš sámi válgadutkanprográmma.	Det er snart 25 år siden det første sametingsvalget, og det er på høy tid med et skikkelig og kontinuerlig samisk valgforskningsprogram.
Dat livčče veahkkin áddet ovdáneami sámi servodagas	Dette vil være til hjelp for å forstå utviklinga innenfor det samiske samfunnet.
Čoahkkáigeassu... 4	Oppsummering... 4
Rávvagat... 7 Mandáhtta ja vuođus... 14 1.1 Lađastallanjoavkku mandáhtta... 14 1.2 Ráđđádallamat gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki... 15 1.3 Máhttovuođu dárbun... 16 1.4 Guorahallanjoavku... 17 Sápmelaččat Norggas – 40 jagi 40 000 ?...	Mandat og grunnlag... 14 1.1 Analysegruppas mandat... 14 1.2 Konsultasjonene mellom statlige myndigheter og Sametinget... 15 1.3 Behov for et kunnskapsgrunnlag... 16 1.4 Analysegruppa... 17
18 Gos lohku lea ilbman ?...	18 Hvor stammer tallet fra ?...
18 1970-lohkan spiehkastat... 19 Logut goatnjilis... 19 Jienastuslohku ii leat olmmošlohku... 20 Galgágo olbmuid lohkat ?...	18 1970-tellinga et unntak... 19 Tall i bakevja... 19 Samemanntallet som ikke er det... 20 Identiteter i bevegelse... 20 Bør folk telles ?...
20 Eamiálbmogiid dárbbut... 21 Álbmotlohku lassána ollu, muhto movt dat juohkása ?...	20 Urfolks behov... 21
22 3.1 Álgu... 23 3.2 Norga stuorru... 23 3.3 Álbmotlassáneapmi juohke sajis ?...	22 3.1 Innledning... 23 3.2 Norge i vekst... 23 3.3 Befolkningsvekst overalt ?...
26 3.4 Eambbo lassáneami sivaid birra... 28 3.5 Sentraliseren davvin... 32 3.6 Ovdáneapmi viđá maŋemus jagis – lassánan- ja njiedjansuohkanat... 35 3.7 Álbmotovdáneapmi sámi guovlluin... 39 3.8 Loahppa... 41 4 Orrun- ja fárrentreanddat dáru- ja sámisuohkaniin 40 jagi áigodagas,	26 3.4 Mer om vekstfaktorene... 28 3.5 Sentralisering i nord... 32 3.6 Utviklingen de siste fem årene – vekst og nedgangskommuner... 35 3.7 Befolkningsutviklingen i de samiske områdene... 40 3.8 Avslutning... 42
go guoská barggahusaid ektui... 44 4.1 Álgu... 46 4.2 Doabačilgehus... 47 4.3 Metoda ja dieđuidčohkken... 48 4.4 Fárrenrávdnji Norgga gávpogiidda... 51 4.4.1 Veaháš eambbo go juohke goalmmát orru gávpogis... 51 4.4.2 Sohkabeliid earenoamášvuođat fárrenminsttaris... 52 4.4.3 Fárrenárbevierut mearridit makkár gávpogiidda fárrejit... 54 4.5 Fárrenminsttar regiovnnaid ja sohkabeali ektui... 56 4.5.1 Fárrenminsttar juohke guovllus... 58 4.6 Barggahus ja bargojohtin sámi-dáru boaittobealsuohkaniin... 62 4.6.1 Barggahusdássi... 62 4.6.2 Bargu orrunbáikkis dahje bargojohtin... 63	Bo- og flyttetrender i norsk-samiske kommuner gjennom 40 år i relasjon til sysselsetting... 44 4.1 Innledning... 46 4.2 Begrepsavklaring... 47 4.3 Metode og datainnsamling... 48 4.4 Flyttestrømmene til byer i Norge... 51 4.4.1 Litt mer enn hver tredje bor i by... 51 4.4.2 Kjønnsspesifikke flyttemønstre... 52 4.4.3 Flyttetradisjoner bestemmer hvilken by det flyttes til... 54 4.4.4 Tromsø har størst tilflytting... 55 4.5 Flyttemønster for regioner og kjønn... 56 4.5.1 Flyttemønster for hvert område... 58 4.6 Sysselsetting og pendling i samisk-norske distriktskommuner... 62 4.6.1 Sysselsettingsnivå... 63 4.6.2 Jobb på bosted eller pendling... 64 4.7 Fra bygd til by... 67
4.7 Gilis gávpogii... 66 4.8 Loahppa... 68 Sápmelaččat bellodagain ja válggain... 71 5.1 Álgosátni... 72 5.2 Datavuođus... 74 5.3 Oassálastin válggain ja bellodatgullevaš doaimmain... 78 5.4 Duppal bellodatmiellahttovuohta... 85 5.5 Sámediggeválggaid jienastanvuoigatvuođa váikkuhusat ?...	Samer i parti og valg... 72 5.1 Innledning... 73 5.2 Datagrunnlag... 75 5.3 Deltakelse i valg og partirelaterte aktiviteter... 78 5.4 Dobbelt partimedlemskap... 89 5.5 Effekter av stemmerett ved sametingsvalg ?...
86 5.6 Oalgguhus dieđihit jienastuslohkui... 90 5.7 Duhtavašvuohta Sámediggái... 94 5.8 Hástalusat ja ávžžuhusat... 99 Sámegiella mánáidgárddiin ja skuvllain 2011/12... 102 6.1 Sámegiella mánáidgárddiin... 102 6.1.1 Oppalaš logut sámegielas mánáidgárddiin... 103 6.1.2 Davvisámegiella mánáidgárddiin... 105 6.1.3 Julevsámegiella mánáidgárddiin... 106 6.1.4 Lullisámegiella mánáidgárddiin... 107 6.2 Sámegiella vuođđoskuvllas... 108	91 5.6 Motivasjon for manntallsinnmeldelse... 94 5.7 Tilfredshet med sametinget... 97 5.8 Utfordringer og anbefalinger... 101
Tabeallat	Tabeller
Tabealla 3.1 Álbmotovdáneapmi Oslos, lassánan- ja njiedjansuohkanat 2007 – 2012... 37 Tabealla 3.2 Ahkejuohkáseapmi dan guovtti suohkanjoavkkuin 2012... 38 Tabealla 4.1 Jahkebuolvvaid sturrodat ja man oallugat leat fárren gávpogiidda áigodagas 1950-1974... 51 Tabealla 4.2 Boaittobealsuohkaniid 15 jahkásaččaid jahkebuolva, geat leat riegádan 1950-1974 ja man oallugat sis leat fárren gávpogii... 52 Tabealla 4.3 1950-1974 jahkebuolva, geat leat fárren sámi-dáru guovlluin gávpogiidda.	Tabell 3.1 Befolkningsutviklingen i Oslo, vekst- og nedgangskommunene 2007–2012.. 37 Tabell 3.2 Aldersfordeling i de to kommunegruppene 2012... 39 Tabell 4.1 Størrelse på årskullene og antall flyttet til by for perioden 1950–1974... 51 Tabell 4.2 Årskull 15-åringer i distriktskommunene født 1950–1974 og antall flyttet til by....
Obbalaš lohkuman ollu leat fárren juohke guvlui ja proseantaid mielde juohke gávpotregiovdnii....	52 Tabell 4.3 Flytting til byer fra samisk-norske områder for årskullene født 1950–1974.... 55 Tabell 4.4 Bofaste og ulike type flyttere i samisk-norske distriktsområder,
55 Tabealla 4.4 Fástaássit ja iešguđetlágán fárrejeaddjiot sámi-dáru boaittobealguovllus, dievddut riegádan 1950-74... 57 Tabealla 4.5 Fástaássit ja iešguđetlágán fárrejeaddjiot sámi-dáru boaittobealguovllus, nissonolbmot riegádan 1950 – 1974... 57 Tabealla 4.6 Barggahusdássi 2008.	menn født 1950–1974... 57 Tabell 4.5 Bofaste og ulike typer flyttere i samisk-norske distriktsområder, kvinner født 1950–1974... 57 Tabell 4.6 Sysselsettingsnivå 2008.
Buot jahkebuolvva 1950-74... 62 Tabealla 4.7 Barggahus buot sámi-dáru boaittobealsuohkaniin, dievdoolbmot... 63 Tabealla 4.8 Barggahus buot sámi-dáru boaittobealsuohkaniin, nissonolbmot... 64 Tabealla 4.9 Barggahus ja bargojohtin juohke dan čieža guovllus, sihke dievdoolbmot ja nissonolbmot... 65 Tabealla 5.2 Válgaoassálastin ja oassálastin bellodatgullevaš politihkalaš doaimmain.	Alle årskull født 1950–1974... 63 Tabell 4.7 Sysselsetting for alle samisk-norske distriktskommuner, menn... 64 Tabell 4.8 Sysselsetting for alle samisk-norske distriktskommuner, kvinner... 65 Tabell 4.9 Sysselsetting og pendling i hvert av de samisk-norske områdene, menn og kvinner... 66 Tabell 5.1 Valgdeltakelse og deltakelse i partirelatert politisk aktivite Prosent... 79 Tabell 5.2 Valgdeltakelse og deltakelse i partirelatert politisk aktivitet.
Proseanta … … … … … … … … … … … … … … … … … … … … … … 83 Tabealla 5.3 Duppal bellodatmiellahttovuohta registrerejuvvon sápmelaččaid gaskkas.	Prosent.... 83 Tabell 5.3 Valgdeltakelse og deltakelse i partirelatert politisk aktivitet.
Proseanta....	Prosent... 88
85 Tabealla 5.4 Sámediggeválggaid jienastanvuoigatvuođa váikkuhusat.	Tabell 5.3 Dobbelt partimedlemskap blant registrerte samer.
89 Tabealla 5.6 Deháleamos oalgguhus dieđiheapmái, dan áiggi ektui goas dieđihii jienastuslohkui. Proseanta....	Prosent... 90 Tabell 5.4 Effekter av stemmerett ved sametingsvalg.
91 Tabealla 5.7 Oalgguhus dieđihit jienastuslohkui ja beroštupmi sámepolitihkkii.	Prosent... 91 Tabell 5.5 Hyppighet av stemmegivning ved norske valg. Gjennomsnitt på
Proseanta... 92 Tabealla 5.8 Oalgguhus sisadieđiheapmái ja persovnnalaš áŋgiruššan válgga ektui.	skala fra 1 (“ Jeg har aldri stemt ” ”) til 5 (“ Jeg har stemt ved alle valg ” “ Jeg har stemt ved alle valg ”)....
Proseanta.... 93 Tabealla 5.9 Luohttevašvuohta ásahusaide.	93 Tabell 5.6 Viktigste motivasjon for å melde seg inn i forhold til tid for innmeldelse i manntallet.
Gaskamearri ceahkkálasas 0 (hui unnán luohttámuš) rájes 10 (hui ollu luohttámuš) rádjái... 94	Prosent... 94 Tabell 5.7 Motivasjon for innmeldelse i manntallet og interesse for
Tabealla 5.10 Luohttevašvuohta iešguđetlágán ásahusaide.	samepolitikk.
luohttámuš) rájes 10 (hui ollu luohttámuš) rádjái....	Prosent... 95 Tabell 5.8 Motivasjon for innmelding og personlig engasjement for valget.
96	Prosent... 96 Tabell 5.9 Tillit til institusjoner.
Tabealla 6.15 Lohku ohppiin geain lea sámegiella fágabiires Nordlánddas,	Gjennomsnitt på skala fra 0
Davvi-Trøndelagas ja Lulli-Norggas olggobealde Davvi-Trøndelaga... 115	Figur 3.1 Norges folkemengde 1750–2012 og antall år for passering av neste million..
Govva 3.1 Norgga álbmotlohku 1750-2012 ja man galle jagi golle ovdalgo ain rasttildiiain miljovnnain ássiin... 24 Govva 3.2 Riegádanbadjebaza, nettosisafárren ja álbmotlassáneapmi.	24 Figur 3.2 Fødselsoverskudd, nettoinnflytting og folkevekst.
Olles riikkas 1951-2011.... 25 Govva3. 3 Álbmotlassáneapmi suohkana guovddášgráda ektui 1980-2011.	Hele landet 1951–2011... 25 Figur 3.3 Befolkningsvekst etter kommunenes sentralitetsgrad 1980–2011.
Proseantaid mielde... 27 Govva 3.4 Álbmothivvodat ođđajagimánu 1. beaivvi ja rievdadusat dan jagi.	Prosent... 27 Figur 3.4 Folkemengde 1. januar og endringer i løpet av året.
Nordlánda 1951- 2011... 29 Govva 3.5 Álbmothivvodat ođđajagimánu 1. beaivvi ja rievdadusat dan jagi.	Nordlánda / Nordland 1951–2011... 29 Figur 3.5 Folkemengde 1. januar og endringer i løpet av året.
Romsa 1951-2011... 29 Govva 3.6 Álbmothivvodat ođđajagimánu 1. beaivvi ja rievdadusat dan jagi.	Romsa / Tromsø 1951–2011... 29 Figur 3.6 Folkemengde 1. januar og endringer i løpet av året.
Finnmárku 1951-2011... 30 Govva 3.7 Nettosisafárren.	Finnmárku / Finnmark 1951–2011... 30 Figur 3.7 Nettoinnflytting.
Sisriikkalaččat ja olgoriikkas Norgii proseanttaid mielde álbmoga ektui.	Innlands og fra utlandet i prosent av folkemengden.
2011... 31 Govva 3.8 Álbmotlassáneapmi Nordlánddas ja Bådåddjos 1951-2012... 32 Govva 3.9 Álbmotlassáneapmi Tromssas ja Tromssa gávpogis 1951-2012... 33 Govva 3.10 Álbmotlassáneapmi Finnmárkkus ja Álttás 1951-2012... 34 Govva 3.11 Indekserejuvvon olmmošlohku, mii vuođđuduvvo 1990 dieđuide. Váldolistu..	2011... 31 Figur 3.8 Folketilvekst Nordland og Bodø 1951–2012... 32 Figur 3.9 Folketilvekst Tromsø og Tromsø 1951–2012... 33 Figur 3.10 Folketilvekst Finnmark og Alta 1951-2012... 34 Figur 3.11 Indeksert folketall basert på 1990.
40 Govva 3.12 Indekserejuvvon olmmošlohku, mii vuođđuduvvo 1990 dieđuide.	Hovedoversikt... 40 Figur 3.12 Indeksert folketall basert på 1990.
Sámi guovllut... 41 Govva 4.1 Sámi- dáru suohkanat gos fárrejit eret ja gávpogat / gávpotguovllu gosa fárrejit... 50 Govva 4.2 Proseantaid mielde eretfárren sohkabeliid ja jahkebuolvva ektui... 53 Govva 4.3 Proseantaid mielde ollislaš fárrenlohku gávpogiidda... 56	STN-områder... 41 Figur 4.1 Samisk-norske kommuner det flyttes fra, og byer / byområder det flyttes til... 50 Figur 4.2 Prosentvis utflytting etter kjønn og årskull... 53 Figur 4.3 Prosentvis total innflytting til byene... 56
Sámi statistihka fágalaš lađastallanjoavkku njuolggadusat leat čakčamánu 12. b. 2011 mearriduvvon Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanttas, miessemánu 11. b. 2005 Stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš konsultašuvnnaid prosedyrat - lága olis, mii mearriduvvui gon. res. suoidnemánu 1. b. 2005.	Retningslinjer for Faglig analysegruppe for samisk statistikk er fastsatt av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 12. september 2011 i medhold av ” Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget ” av 11. mai 2005, fastsatt ved kgl. res. 1. juli 2005.
Mearrádusa ulbmilin lei nannet stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš konsultašuvnnaid árvvoštallamiid ja mearrádusaid faktavuđđosa.	Formålet med vedtaket var å styrke faktagrunnlaget for vurderinger og beslutninger i konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget.
Fágalaš lađastallanjoavku galgá juohke jagi ovdal golggotmánu 1. b. buktit raportta Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartementtii ja Sámediggái.	Faglig analysegruppe skal innen 1. oktober hvert år legge fram en rapport til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Sametinget.
Raporta galgá, nu guhkas go vejolaš, addit bajilgeahčastaga ja árvvoštallama Norgga sámi servvodaga dilis ja ovdáneami sárgosiin.	Rapporten skal, så langt mulig, gi oversikt over og analyse av situasjon og utviklingstrekk i det samiske samfunnet i Norge.
Raporta šaddá vuođđun jahkásaš bušeahttabargui ja konsultašuvnnaide gaskal stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki.	Den legges til grunn for det årlige budsjettarbeidet og for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget.
Lađastallanjoavku galgá ságaškuššat ja gaskkustit gávdnosiiddis fágalaš artihkkaliid ja kronihkaid bokte, ja joavku sáhttá bovdet ja oassálastit fágalaš konferánssain, seminárain ja eará sullásaš lágidemiin.	Analysegruppen kan drøfte og formidle sine funn gjennom faglige artikler og kronikker, og gruppen kan invitere til og delta i faglige konferanser, seminarer og lignende.
Lađastallanjoavkkus lea ovddasvástádus ovddidit ja dađistaga buoridit jahkásaš raporttaid oppalašgeahčastagaid ja analysaid ovdanbuktinvugiid.	Gruppen har ansvaret for å utvikle og jevnlig forbedre metoder for presentasjon av oversikter og analyser i de årlige rapportene.
Raporttaid galgá nu bures go vejolaš sáhttit álkit buohtastahttit áigodagaid gaskkas.	Rapporten bør i størst mulig grad være sammenlignbar fra en periode til en annen.
Raportta galget ráhkadit čuožžovaš statistihkaid ja/dahje eará áššáigullevaš dataid ja árvvoštallan-, guorahallan- ja dutkanbargguid dieđuid vuođul.	I arbeidet med rapporten skal man ta utgangspunkt i foreliggende statistikk og / eller annen relevant data og informasjon fra evaluerings-, utrednings- og forskningsarbeid.
Lađastallanjoavkkus lea ovddasvástádus háhkat čuožžovaš statistihkaid ja dárbbašlaš dataid ja dieđuid raportta ráhkadeapmái.	Analysegruppen har ansvaret for å framskaffe foreliggende statistikk og nødvendig data og informasjon som trengs i arbeidet med å utarbeide rapporten.
Lađastallanjoavku mearrida ieš makkár fáttáid meannuda jahkásaš raporttain.	Gruppen bestemmer selv hvilke temaer som behandles i de årlige rapportene.
Fáttát maid sáhttá leat áigeguovdil meannudit leat:	Blant temaer som kan være aktuelle å behandle, er:
• Bajásšaddan, oahpahusa ja dutkama	• Oppvekst, utdanning og forskning
• Dásseárvvu	• Likestilling
• Dearvvašvuođa ja sosiála, dákko bakte olmmošlogu rievdan, demografiija, dienas	• Helse og sosial, herunder befolkningsutvikling, demografi, inntekt
• Ealáhusat, dákko bakte barggahus, ealáhusstruktuvra, á árbevirolaš ealáhusat	• Næringer, herunder sysselsetting, næringsstruktur, tradisjonelle næringer
• Biras- ja resursahálddašeapmi, ávnnaslaš kulturvuođu rievdadusat, searvan ja váikkuheapmi	• Miljø- og ressursforvaltning, endringer i det materielle kulturgrunnlaget, deltakelse og innflytelse
• Kulturbargu ja dábálaš kultuvra, dákko bakte dáiddašlája, media	• Kulturarbeid og allmennkultur, herunder kunstuttrykk, media
• Siviila sámi servodat, dás organisašuvdna- ja ásahusovdáneapmi	• Sivile samiske samfunn, herunder organisasjons- og institusjonsutvikling
Lađastallanjoavku sáhttá cuiggodit váilevaš gáldu- ja máhttovuđđosa ja dárbbu ovddidit statistihka fáttáid siskkobealde maid joavku atná relevántan.	Faglig analysegruppe kan påpeke mangel på kilde- og kunnskapsgrunnlag og behov for å få utviklet statistikk over temaer gruppen anser for relevante.
Lađastallanjoavkku sáhttet bivdit buktit ollislaš árvvoštallamiid ja vaikko vel čiekŋudit osiid materiálas daid sierra dárbbuid ektui mat Ráđđehusas dahje Sámedikkis sáhttet leat.	Analysegruppen kan bli bedt om utfyllende vurderinger og eventuelt nærmere bearbeidelse av deler av materialet med tanke på særlige behov som Regjeringen og Sametinget måtte ha.
1.2 Ráđđádallamat gaskal stáhta eiseválddiid ja	1.2 Konsultasjonene mellom statlige myndigheter og Sametinget
Sápmelaččain lea álgoálbmogiin dat vuoigatvuohta ahte singuin galgá ráđđádallojuvvot buot áššiin mat njuolga váikkuhit sin dillái.	Som urfolk har samene rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem.
Dát vuoigatvuohta lea sis ILO-konvenšuvnna nr. 169 álgoálbmogiid ja olmmoščearddaid birra iešheanalis stáhtain 6. artihkkala mielde.	Denne retten er nedfelt i ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater artikkel 6.
Bargovugiid ulbmiliin lea:	Formålet med prosedyrene er å:
• Váikkuheames stáhta geatnegasvuođa ollášuhttimis das ahte ráđđádallat álgoálbmogiiguin.	• Bidra til en praktisk gjennomføring av statens forpliktelse til å konsultere med urfolk
• Oččodit ovttamielalašvuođa gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki go árvvoštallojuvvo ásaheames lágaid dahje doaimmaid mat sáhttet váikkuhit sámiid beroštumiide.	• Søke å oppnå enighet mellom statlige myndigheter og Sametinget når det overveies å innføre lover eller tiltak som kan påvirke samiske interesser direkte
• Láhčet vejolašvuođa ovdánahttit guimmešvuođa gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki man váikkuhus lea ahte sámiid kultuvra ja servodagat nannejuvvojit.	• Legge til rette for utvikling av et partnerskapsperspektiv mellom statlige myndigheter og Sametinget som virker til styrking av samisk kultur og samfunn
• Ovdánahttit oktasaš ipmárdusa sámi servodaga dili ja ovdánahttindárbbuid birra.	• Utvikle felles forståelse for situasjonen og utviklingsbehovet i samisk samfunn
Ráđđádallanbargovugiin gaskal stáhta eiseválddiid ja Sámedikki čállojuvvo ná 5. paragráfas bistevaš čoahkkimiid birra:	15 I prosedyrer for konsultasjon mellom statlige myndigheter og Sametinget heter det videre i paragraf 5 om de faste møtene:
• Ahte galget lágiduvvot jahkebeallasaš politihkalaš čoahkkimat gaskal sámi áššiid stáhtaráđi ja Sámediggepresideanta.	• Det skal avholdes faste halvårlige politiske møter mellom statsråden for samiske saker og Sametingspresidenten.
Fágastáhtaráđđi searvá čoahkkimiidda dárbbu mielde.	Fagstatsråden deltar på disse møtene etter behov.
Bistevaš jahkebeallasaš čoahkkimiin galget ságastallat servodaga dili ja ovddidandárbbuid, dehálaš prinsihpalaš áššiid ja doaibmi proseassaid.	I de faste halvårlige politiske møtene skal en ta opp situasjonen og utviklingsbehovene for samfunn, saker av grunnleggende prinsipiell karakter og pågående prosesser.
• Ahte galget lágiduvvot jahkebeallásaš čoahkkimat gaskal Sámedikki ja departemeanttaid gaskasaš sámi áššiid ovttastahttinlávdegotti.	• Det skal avholdes faste halvårlige møter mellom Sametinget og det interdepartementale samordningsutvalget for samiske saker.
Čoahkkimiin galget earret eará boahttevaš áigodaga áigeguovdilis sámepolitihkalaš áššiid.	I møtene skal det blant annet redegjøres for aktuelle samepolitiske saker i kommende periode.
1.3 Máhttovuođu dárbun	1.3 Behov for et kunnskapsgrunnlag
Stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš ráđđádallanvuogádaga 8. paragráfa prosedyrat meannudit čielggadan ja máhttovuođu dárbbuid.	I prosedyrer for konsultasjon mellom statlige myndigheter og Sametinget behandler paragraf 8 behov for utredninger og kunnskapsgrunnlag.
Máhttovuođu birra čuožžu ná:	Den sier følgende om kunnskapsgrunnlaget:
• Gielda- ja guovlodepartemeanta ja Sámediggi nammadit ovttas fágalaš guorahallanjoavkku mii earret eará sámi statistihka vuođul jahkásaččat ovddida raporta sámi servodaga dili ja ovddidandovdomearkkaid birra.	• Kommunal- og regionaldepartementet og Sametinget nedsetter i fellesskap en faglig analysegruppe som blant annet på bakgrunn av samisk statistikk årlig avlegger en rapport om situasjon og utviklingstrekk i det samiske samfunn.
Raporta geavahuvvo vuođđun go dihto áššiid birra leat ráđđádallamat ja ráđđádallamiin sámi servodaga ovddidandárbbuid birra ovtta dain jahkebeallásaš čoahkkimiin gaskal sámi áššiid stáhtačálliid ja Sámediggepresideanta.	Rapporten legges til grunn for konsultasjoner i konkrete saker og for konsultasjoner om utviklingsbehov for samiske samfunn i ett av de halvårlige møtene mellom statsrådene for samiske saker og Sametingspresidenten.
• Go stáhta eiseválddit dahje Sámediggi oaivvildit ahte čielggadeapmi dárbbašuvvo vai nanne árvvoštallama ja mearrideami fáktavuođu dahje formálalaš vuođu de dan berrejit dieđihit nu fargga go vejolaš, ja bealit galget ovddidit gažaldagaid mat gusket vejolaš čielggadeami fápmudussii ráđđádallamiid oktavuođas.	• Når statlige myndigheter eller Sametinget mener det er behov for utredninger for å styrke faktagrunnlaget eller det formelle grunnlaget for vurderinger og beslutninger skal dette tilkjennegis så tidlig som mulig, og partene skal bringe spørsmål knyttet til mandat for eventuelle utredninger inne i konsultasjonsprosessen.
Stáhta ja Sámediggi galget bargat olaheames ovttamielalašvuođa ovddas sihke fápmudusa ektui ja das geat galget čađahit vejolaš čielggadanbarggu.	Staten og Sametinget skal søke å oppnå enighet om både mandat, og hvem som skal stå for et eventuelt utredningsarbeid.
Stáhta ja Sámediggi geatnegahttojuvvojit fuolahit dieđuid ja ávdnasiid mat dárbbašuvvojit čielggadeami čađaheames.	Staten og Sametinget har plikt til å bistå med nødvendige opplysninger og materiale som det er behov for ved gjennomføringen av utredningsarbeidet.
Dán oktavuođas nammaduvvo sierra guorahallanjoavku man bargun lea ovddidit jahkásaš raportta.	Det nedsettes en analysegruppe til å komme med en årlig rapport.
Bargo- ja searvadahttindepartemeanta ja Sámediggi leaba soahpan ahte ovttas nammadit jođiheaddji, nubbinjođiheaddji ja golbma lahttu guorahallanjovkui, man doaibmaáigodahkan lea njealji jagi.	Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Sametinget er blitt enige om i fellesskap å oppnevne leder, nestleder og tre medlemmer til analysegruppa, dette med en funksjonstid på fire år.
Sii geat leat nammaduvvon leat:	De oppnevnt er i perioden 2011- 2015:
Jon Todal jođiheaddji (Sámi allaskuvla-Samisk høgskole) Magritt Brustad nubbinjođiheaddji (Sámi dearvvašvuođadutkama	Magritt Brustad, nestleder (Senter for samisk helseforskning, Romssa universitehta-Universitetet i Tromsø)
guovddáš, Romssa universitehta-Universitetet i Tromsø) Else Grete Broderstad (Sámi dutkamiid guovddáš, Romssa universitehtaPaul Inge Severeide (Statistalaš guovddášdoaimmahat-Statistisk sentralbyrå) Kevin Johansen (Nordlánda Universitehtta-Universitetet i Nordland) Universitetet i Tromsø)	Kevin Johansen (Nordlánda Universitehtta-Universitetet i Nordland)
Prošeaktajođiheaddjin lea Yngve Johansen, guhte bargá beallevirggis.	Prosjektleder er Yngve Johansen, som er ansatt i halv stilling.
Čuovvovaš teaksta lea kronihkkamánus mii deaddiluvvui Ságat áviissas golggotmánu 6. b. 2011 (40.000 samer i 40 år) ja maiddái Nordlys áviissas golggotmánu 10. b. 2011 veaháš oaniduvvon hámis (40 000 i 40 år – må det være sånn ?).	17 Den følgende teksten er et kronikkmanus som ble publisert i avisa Ságat 6. oktober 2011 (40 000 samer i 40 år) samt i Nordlys 10. oktober 2011 i en litt forkortet versjon (40 000 i 40 år – må det være sånn ?).
Leat bivdán beassat ođđasit deaddilit kronihka daningo dat govvida mohkkáivuođa mii guoská sápmelaččaid logu mearrádallamii.	Vi har bedt om å få trykke kronikken på nytt fordi den tar opp kompleksiteten i det å skulle estimere antall samer.
Teaksta lea vuosttaš golmma artihkkalis dan jagáš “ Sámi logut muitalit ” čállosis mii lea demografiija birra.	Teksten er den første av tre artikler i årets utgave av " Samiske tall forteller " som omhandler demografi.
Sápmelaččat Norggas – 40 jagi 40 000 ?	Samene i Norge – 40 000 i 40 år ?
Torunn Pettersen, Stipendiáhta Sámi dearvvašvuođadutkama guovddážis, Servvodatmedisiinna instituhtta, Romssa Universitehta ja Dutki Sámi allaskuvllas	Torunn Pettersen, Stipendiat ved Senter for samisk helseforskning, Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø og forsker ved Sámi allakuvla / Samisk høgskole
Ii oktage dieđe juste man galle sápmelačča orrot otná Norggas.	Ingen vet akkurat hvor mange samer som bor i dagens Norge.
Aŋkke čuoččuhuvvo dávjá ahte Oslo lea Norgga stuorámus sámesuohkan, ja ahte duššo muhtin proseantaoasáš sápmelaččain leat boazodoalus.	Likevel hevdes det ofte at Oslo er Norges største samekommune, og at bare en viss prosentandel av samene driver med rein.
Dábálaš jearaldat Norgga sápmelaččaid birra Norggas lea man gallis sii “ duohtavuođas ” leat.	Et vanlig spørsmål om samene i Norge er hvor mange de " egentlig " er.
Dábálaš vástádus sisttisdoallá dávjá 40 000 logu, vejolaččat vuolit dássin meroštallamis mii manná 50-60 000 rádjái.	Et typisk svar inneholder som regel tallet 40 000, eventuelt som nedre del av et anslag på opp mot 50 000–60 000.
Muhto ii oktage sáhte duođaštit daid loguid, ja seamma loguid leat atnán fargga njeallje logijagi, almmá lassáneami ja maŋosmannama haga.	Men ingen kan dokumentere disse tallene, og de samme tallene har vært brukt i snart fire tiår, uten verken framgang eller tilbakegang.
Fertego leat nu ?	Må det være sånn ?
Ja galgágo leat nu ?	Og bør det være sånn ?
Gos lohku lea ilbman ?	Hvor stammer tallet fra ?
Olmmošlohkamis 1970:s jearai Statistihkalaš guovddášdoaimmahat (SGD) njeallje liigegažaldaga sámegiela ja identitehta birra sis geat orro dihto suohkaniin ja biirriin olggobealde daid stuora gávpogiid Norggas davábealde Sáltoduoddara.	I folketellinga i 1970 stilte Statistisk sentralbyrå (SSB) fire tilleggsspørsmål om samisk språk og identitet til bosatte i utvalgte kommuner og kretser utenom de store byene i Norge nord for Saltfjellet.
9 175 olbmo lohkanguovllus dieđihedje dalle ahte atne iežaset sápmelažžan, 10 535 vástidedje ahte sin iežaset vuosttašgiella lei sámegiella, dan bottu go birrasiid 16 800 ja 19 600 lei unnimusat okta váhnen dahje áddjá dahje áhkku geas lei sámegiella vuosttašgiellan.	9 175 personer i telleområdet oppga da at de regnet seg som samer, 10 535 svarte at deres eget førstespråk var samisk, mens henholdsvis om lag 16 800 og 19 600 hadde minst én forelder eller besteforelder med samisk som førstespråk.
Sosiologa Vilhelm Aubert, gii árvvoštalai sámi lohkandataid SGD ovddas, deattuhii ahte daid loguid fertii várrogasat dulkot.	18 Sosiologen Vilhelm Aubert, som analyserte de samiske tellingsdataene for SSB, understreket at disse tallene måtte tolkes med varsomhet.
Dain ledje namalassii, oaivvildii son, ollu boasttuvuođagáldut ja gáržžádusa.	De var nemlig, mente han, preget av flere feilkilder og begrensninger.
Erenoamážit ledje lohkanguovllus jáhkkimis oallugat geat eai lean háliidan dieđihit sámi dovdomearkkaid.	Spesielt var det i selve telleområdet trolig en god del som ikke hadde ønsket å opplyse om samiske kjennetegn.
Lohkanguovlu lei dasalassin hirbmadit ráddjejuvvon geográfalaččat – sihke davvi-lulli ja daningo stuorát gávpogiid ledje guođđán.	Telleområdet var dessuten svært geografisk begrenset – både nordsør og ved at større byer var utelatt.
Ii Romssa gávpot, iige Oslo lean dan lohkamis mielde.	Verken Tromsø by eller Oslo var altså med i denne tellingen.
Norggas oppalaččat geažidii Aubert analysastis ahte jagi 1970:s várra sáhtte leat birrasiid 40 000 olbmo " [...] geaid eallineaktu soames ládje lea báidnašuvvan das ahte sis lea muhtin mađe sápmelaš duogážis. "	For Norge totalt antydet Aubert i sin analyse at det per 1970 antagelig kunne være rundt 40 000 personer " [...] hvis livsvilkår på et eller annet vis er preget av at de har et innslag av det samiske i sin bakgrunn ".
Maŋŋel 1970 eai leat šat ovttage olmmošlohkamis leamaš sámi jearaldagat, eai davvin, eaige lulde.	Etter 1970 har ingen folketelling hatt med samiske spørsmål, verken i nord eller sør.
Goitge atnit ain 40 000 logu go meroštit riika sámeálbmoga logu – vaikko Norgga álbmot ollislaččat lea dan rájes lassánan badjel miljovnnain.	Likevel brukes fortsatt tallet 40 000 for å tallfeste landets samebefolkning – selv om Norges samlede befolkning siden da har økt med over en million.
1970-lohkan spiehkastat	1970-tellinga et unntak
Sámi jearaldagat 1970-lohkamis ledje dan áiggis spiehkastagat.	De samiske spørsmålene i 1970-tellinga var på den tida et unntak.
Go duođas čađahedje “ sápmelašlohkama ” 1970:s, de lei daningo sámi organisašuvnnat ledje jo gitta viđalot-jagi rájes jearahan ođasmahttojuvvon loguid sámeálbmoga ja sin eallinlági birra.	Grunnen til at det faktisk ble gjennomført en " sametelling " i 1970, var at samiske organisasjoner helt siden femtitallet hadde etterspurt oppdaterte tall om samebefolkningen og dens levekår.
Ovdal Nuppi máilmmisoađi ledje aŋkke olmmošlohkamiin goasii 100 jagi, iešguđet ládje, váldán mielde man gallis Norggas ledje sápmelaččat dahje hupme sámegiela.	Før andre verdenskrig hadde imidlertid folketellingene i nesten 100 år, på ulike måter, hatt med tall for hvor mange i Norge som var samer eller som snakket samisk.
Go dat bargovuohki nogai maŋŋel 1945, de ledje SGD:s guokte ákka dasa: Okta lei ahte " čearda " doaba lei gártan hirbmat váigadis dillái soađi dilálašvuođaid dihte.	Da denne praksisen tok slutt etter 1945, oppga SSB to grunner: Den ene var at begrepet " rase " hadde kommet i sterk miskreditt på grunn av forholdene under krigen.
Nubbi lei ahte stuora oassi sápmelaččain dalle elle juste seamma ládje go álbmot muđui.	Den andre var at en stor del av samene da levde nøyaktig på samme måte som den øvrige befolkningen.
Logut goatnjilis	Tall i bakevja
Odne gal lea maŋŋit áigi atnit olmmošlohkanskovi jearahit sámi identitehta ja sámegiela anu ruovttus ja ovddit buolvvain.	I dag er toget gått for å kunne benytte et folketellingsskjema til å spørre om samisk identitet og om samisk språkbruk i egen heim og tidligere slektsledd.
2011 rájes oainnat ii galgga olmmošlohkan Norggas doaibmat nu ahte olbmot vástidit gažaldatskoviide.	Fra og med 2011 skal nemlig folketelling i Norge ikke lenger foregå ved at folk svarer på spørreskjema.
Dan sajis galgá baicca SGD iešguđetlágán registariin viežžat dieđuid maid dárbbašit dan oktavuođas.	I stedet skal SSB bruke ulike registre til å innhente opplysningene som trengs i den forbindelse.
Dallego Sámedikki ásahedje 1989:s, ásahedje sierra jienastuslogu masa sii, geat galge oassálastit sámediggeválggain, galge dieđihit.	Da Sametinget ble etablert i 1989, ble det opprettet et eget manntall hvor de som skulle delta ved sametingsvalg, måtte melde seg inn.
Sii, geain sámelága bokte lea vuoigatvuohta dieđihit dasa, leat olbmot geat leat jienastanvuoigatvuođalaš agis, geat atnet iežaset sápmelažžan ja geain alddiineaset dahje unnimusat ovtta váhnemis, ádjás, áhkus dahje máttarváhnemis lea dahje lei sámegiella ruovttugiellan.	De som etter sameloven har rett til å gjøre det, er personer i stemmerettsalder som erklærer at de oppfatter seg selv som same, samt at de selv eller minst én forelder, besteforelder eller oldeforelder har eller har hatt samisk som hjemmespråk.
Muhto daningo dieđiheapmi jienastuslohkui lea vuoigatvuohta, iige geatnegasvuohta, de ii leat oktage gii sáhttá diehtit man gallis sis geain lea dat vuoigatvuohta, albmailmmis atnet dan.	Men fordi innmelding i manntallet er en rett og ikke en plikt, er det er ingen som kan vite hvor mange av dem som har denne retten, som faktisk benytter seg av den.
Sámedikki jienastuslohku dasto ii leat buot sápmelaččaid olmmošlohku, muhto baicca lohku dieđihuvvon sápmelaččain geat leat badjel 18 jagi.	Samemanntallet er altså ikke et manntall over alle samer, men over innmeldte samer over 18 år.
Dat leat sápmelaččat geat háliidit aktiivvalaččat searvat sámediggeválggaide – dahje geat goit háliidit čalmmustahttit sámi gullevašvuođaset.	Dette er samer som ønsker å delta aktivt ved sametingsvalg – eller som i hvert fall vil markere sin samiske tilhørighet.
Sámelága samemanntall sáni sajis leatge maiddái atnigoahtán Sámedikki jienastuslogu doahpaga.	Ordet samemanntall i sameloven er da også blitt byttet ut med Sametingets valgmanntall.
Identitehtat rievdame	Identiteter i bevegelse
Seammás lea gelddolaš ahte dát jienastuslohku lea lassánan 5 500 dieđihuvvon olbmos vuosttaš sámediggeválggain 1989:s gitta goasii 14 000 olbmui 2009:s.	Det er samtidig interessant at dette manntallet har økt fra 5 500 innmeldte ved det første sametingsvalget i 1989 til nesten 14 000 i 2009.
Lassáneami sáhttá doaivvu mielde iešguđet ládje čilget.	Økningen kan trolig forklares på flere måter.
Muhto dat govvida goit aŋkke ahte sihke sámi identitehtii ja movt olbmot meannudit sámi sohkamáddagiiddiset, dasa ii leat bidjon válmmas čoavddus.	Men den illustrerer nok uansett at både samisk identitet og folks håndtering av sine samiske slektsrøtter ikke er fastlagt en gang for alle.
Historihkarat leat atnán boares olmmošlohkodataid vuođđun digaštallat movt ja manin dihto áigodagain orro šaddame eanet dáččat ja unnit sápmelaččat davvinorgga giliin.	Historikere har benyttet gamle folketellingsdata til å ta opp hvordan og hvorfor det i visse perioder tilsynelatende ble flere nordmenn og færre samer i nordnorske bygder.
Sáhttá roahkka leat nu ahte dálá áiggi rievdan eavttut dasa ahte leat sápmelaš Norggas, jorgalahttá proseassa: Gártet eanebut geat aktiviserejit ja dovddahit sámi identitehta sihke gávpogiin ja giliin.	Det kan godt hende at våre dagers endrede betingelser for det å være same i Norge bidrar til en omvendt prosess: At det blir flere som aktiviserer og tilkjennegir en samisk identitet både i by og bygd.
Juovlaeváŋgiljom muitala ahte Jovsset ja Márja vulggiiga Betlehemii daningo keaisár Augustus lei gohččon ahte olles máilbmi galggai čálihuvvot olmmošlohkui.	Juleevangeliet forteller at Josef og Maria dro til Betlehem på keiser Augustus ’ befaling om at all verden skulle innskrives i manntall.
Álbmogiid logu meroštallan dasto ii leat mihkkege ođđasiid.	Det å tallfeste befolkninger er altså ikke noe nytt.
Dasalassin lea fápmu lohkamis – ja das go ii loga.	Det ligger dessuten makt i å gjøre det – og i å la være å telle noe.
Odne lea goasii juohke riikas muhtin lágan olmmošlohkan.	I dag har praktisk talt alle land i verden en form for folketelling.
65 proseanta váldet lohkui álbmoga etnalaš čohkkehusa loguid, muhtin ládje.	65 prosent tar med tall om befolkningens etniske sammensetning, på en eller annen måte. Men
Muhto vaikko juoga lea dábálaš, de aŋkke sáhttá leat riidduvuloš.	20 selv om noe er utbredt, kan det være omstridt.
Ja etnisitehtadieđuid háhkan lea muhtin muddui garra riidduvuloš.	Og innhenting av etnisitetsdata er til dels svært omstridt.
Galgágo dahkat vai ii ?	Skal det gjøres eller ikke ?
Makkár oktavuođain ja gii galgá dahkat dan ?	I hvilke sammenhenger, og av hvem ?
Makkár kategoriijaid galgá atnit, ja movt čađahit ?	Hvilke kategorier skal benyttes, og hvordan skal man gå fram ?
Sápmelaččaide ja eará eamiálbmogiidda dagaha eamiálbmotdilálašvuohta ahte sii leat álbmogat sierra stáhtaid haga.	For samer og andre urfolk tilsier urfolkssituasjonen at de er folk uten egne stater.
Eamiálbmogiin lea danin hárve vejolašvuohta ieža mearridit galgetgo sin olbmuid “ olmmošlohkat ”.	Urfolk har derfor sjelden mulighet til selv å avgjøre hvorvidt deres eget folk skal " folketelles ".
Seammás sáhttá maiddái eamiálbmogiin, ásahusaideaset bokte, leat dárbu diehtit man gallis sii leat, ja gos ja movt sii ellet.	Samtidig kan også urfolk, via sine institusjoner, ha behov for å vite hvor mange de er, samt hvor og hvordan de lever.
Eai beasa eamiálbmogatge dan guovddáš rollas mii lohkodatain lea otná servvodagas, politihkas, hálddašeamis ja dutkamis.	Heller ikke urfolk unngår den sentrale rollen som talldata spiller i dagens samfunn, i politikk, forvaltning og i forskning.
Sammat ii leat nu dehálaš diehtit juste man gallis sápmelaččat leat.	Kan hende er det ikke så viktig å vite akkurat hvor mange samene er.
Muhto de goit lea dehálaš maiddái oažžut oidnosii maid eat beasa diehtit – nugo ovdamearkka dihte mii stuorámus sámesuohkan lea ja man stuora oassi sápmelaččain leat iešguđet ealáhusas.	Men i så fall er det viktig å også få fram hva man da ikke kan vite – som for eksempel hva som er den største samekommunen, og hvor stor andel av samene som utøver ulike næringer.
3 Álbmotlohku lassána ollu, muhto movt dat juohkása ?	21 3 Stor befolkningsvekst, men hvordan fordeler den seg ?
Čoahkkáigeassu	Sammendrag
Olmmošlohku Norggas meattildii 5 miljovnna ássái loahpageahčen njukčamánu 2012 is.	Norge passerte 5 millioner innbyggere i slutten av mars 2012.
Leat vásihan earenoamáš ollu lassáneami daid máŋemus jagiid.	Vi har opplevd særlig stor vekst de siste årene.
Dušše 2011 is lassánii olmmošlohku 65 500 persovnnain.	Bare i 2011 hadde vi en befolkningsvekst på 65 550 personer.
Dat lea stuorimus lohku go goassege lea leamaš daid ollislašloguid ektui, mii mearkkaša ahte olmmošlohku lassánii 1,3 proseanttain.	Det er den høyeste i historien i absolutte tall og innebar en vekst i prosent på 1,3.
Artihkkalis geahččat lagabui dien lassáneami ja geahččat earenoamážiid movt dat lea juohkásan geográfalaččat, ja makkár diŋggat lassáneamis sáhttet váikkuhan daid iešguđetge guovlluide iešguđetge áiggis.	Artikkelen går nærmere inn på denne veksten og ser spesielt på hvordan den har fordelt seg geografisk, og hvilke vekstkomponenter som har slått ut i de ulike regionene til ulik tid.
Leat earenoamážiid válljen geahččat ovdáneami dain davimus guovlluin.	Det er lagt særlig vekt på å se utviklingen i de nordligste områdene.
Go obbalaččat geahččá, de lea álbmotlassáneami ektui riegádanbadjebáza njiedjan dan maŋemus guovttilotjagis.	Et generelt trekk er at effekten av fødselsoverskudd på befolkningsveksten er blitt redusert de siste tjue årene.
Sisafárren lea dađistaga váikkuhan eanemusat olmmošlogu lassáneapmái.	Innvandring har etter hvert fått klart størst betydning.
Sisafárren lassánii 2005 rájes ollu, go dalle lassánišgođii bargosisafárren.	Det store hoppet i innvandringen fikk vi fra 2005, da arbeidsinnvandringen virkelig skjøt fart.
EEO riikkaid orrun- ja bargonjuolggádusat rivde ja dasa lassin šattai Eurohpas finánsaroassu, mat leat dagahan dan garra sisafárrema Norgii.	Endringer i reglene for å bo og arbeide i EØS-land, kombinert med finanskrise i Europa, har bidratt til den sterke innvandringen til Norge.
Olmmošlohku lea goitge eanemusat lassánan dain guovddáš guovlluin.	Befolkningsveksten er likevel primært i de sentrale områdene.
Oslos ja Akershusas lassánii olmmošlohku lagabui 25 000 olbmuin dušše 2011 is.	Oslo og Akershus hadde størst folkevekst med nær 25 000 personer bare i 2011.
Nubbe guovlu gos olmmošlohku lassánii garrasit lei Rogalánddas ja veahá Hordalánddas, gos Stavanger ja Bergen ledje bivnnuheamos guovddáš báikki.	Det andre området der folketallet vokste kraftig, var Rogaland og delvis Hordaland med henholdsvis Stavanger og Bergen som sentrale midtpunkt.
Maiddái davvin lea olmmošlohku lassánan. Oktasaš dan golmma Davvi-Norgga fylkkas lea ahte leat dat guovddáš gávpogat gos olmmošlohku vuosttažettiin lassána.	Også i nord er det vekst, men felles for alle de tre nordnorske fylkene er at det er de sentrale byene som først og fremst vokser.
Bådåddjo, Tromsa ja Áltá leat váldobáikkit, mat geasuhit eanemus olbmuid ja dagahit ahte olmmošlohku bissu alladin. Dat seammás maid dagaha ahte boaittobeale báikkit muhtun muddui guorranit ja guovddáš báikkiide fas dovdomassii lassanit olbmot.	Bodø, Tromsø og Alta er vekstsentrene som trekker til seg folk og bidrar dels til å holde folketallet i de nordligste fylkene oppe, men samtidig bidrar de også til en viss avfolkning i distriktene og en tydelig sentralisering.
Jus geahčastit fylkadássái makkár suohkaniin lea olmmošlohku eanemusat ja unnimusat lassánan dan maŋemus viđa jagis, de oaidnit čielga geográfalaš erohusaid.	Går vi på nivå under fylker og ser hvilke kommuner som har hatt størst og minst vekst de siste fem årene, finner vi klare geografiske forskjeller.
Dan 34 suohkanis, gos olmmošlohku lassánii 10 proseantain dahje eambbo, dain gávdnat 21 suohkana dahje birrasiid 60 proseanta dain guovddáš fylkkain nugo Oslos, Akershusas, Rogalánddas ja Hordalánddas.	Blant de 34 kommunene som hadde en vekst på 10 prosent eller mer, finner vi 21 kommuner eller om lag 60 prosent i de sentrale fylkene Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland.
Dan 24 suohkanis gos olmmošlohku njiejai 5 proseanttain dahje eambbo, dain leat olles 75 proseanta, mat gullet dan golmma davimus fylkii.	Blant de 24 kommunene med nedgang på 5 prosent eller mer er hele 75 prosent av dem å finne i de tre nordligste fylkene.
Go vuđoleabbot geahččat daid suohkaniid, de gávdnat demográfalaš erohusaid, mat dagahit hástalusaid boahtteáigái.	Går vi dypere inn i disse kommunene, finner vi demografiske forskjeller som gir utfordringer for framtida.
3.1 Álgu	3.1 Innledning
Norggas gárte 5 miljovnna ássii loahpageahčen njukčamánu 2012 is.	Norge passerte 5 millioner innbyggere i slutten av mars 2012.
Dat lei ođđa olahus Norgga olmmošlogu historjjas, ja lei 37 jagi áigi maŋemus olahusa go Norggas šadde 4 miljovnna ássi.	Det var en milepæl i norsk befolkningshistorie, 37 år etter forrige milepæl, da vi passerte 4 millioner.
Norggas lea olmmošlohku earenoamáš ollu lassánan daid maŋemus jagiid, alla sisafárrema geažil.	Veksten i Norge har vært rekordstor særlig de siste årene, primært på grunn av en høy innvandring.
Alla riegadanlogut leat maid lasihan olmmošlogu.	Men også relativt høye fødselstall har bidratt til veksten.
Olmmošlogu sturrodat mearriduvvo das man ollu riegádit ja jápmet olbmot, ja das man ollu fárrejit sisa dahje eret báikkis.	Befolkningsstørrelsen bestemmes av antall fødsler og dødsfall samt inn- og utflytting.
Diet diŋggat sáhttet rievddadit ollu áiggiid čađa, ja dasa váikkuhit iešguđetlágan dilálašvuođat nugo ekonomiija, bargomárkan ja muđui servodatdilálašvuohta.	Disse faktorene kan variere mye over tid, påvirket av ulike forhold som økonomi, arbeidsmarked og samfunnsforhold generelt.
Geográfalaččat sáhttá maid ollu rievddadit.	Geografisk kan det også svinge mye.
Muhtin báikái sáhttet lássánit olbmot ja muhtin earás fas unnot olbmot.	Et sted kan oppleve stor befolkningsvekst, mens et annet kan ha betydelig nedgang.
Dát artihkkal čajeha movt olmmošlohku Norggas lea ovdánan maŋŋil soađi, mas earenoamážiid deattuhit dan golbma davimus fylkka.	Denne artikkelen gir et bilde av befolkningsutviklingen i Norge etter krigen med spesiell vekt på utviklingen i de tre nordligste fylkene.
Váldoulbmilin lea čájehit makkár oasit leat eanemusat váikkuhan ovdaneapmái ja movt olmmošlogu lassáneapmi lea juohkásan geográfalaččat.	Hovedhensikten er å gi en oversikt over hvilke faktorer som har betydd mest for utviklingen, og hvordan befolkningsveksten har fordelt seg geografisk.
Olmmošloguovdáneapmi dain sámi guovlluin čilgejuvvui vuđolaččat ovtta artihkkalis “ Sámi logut muitalit 3 ”.	Befolkningsutviklingen i de samiske områdene (STN-områdene) ble grundig beskrevet i en artikkel i Samiske tall forteller 3.
Dán artihkkalis in leat dan dihte guoskkahan sámi guovlluid, muhto loahpas kapihttalis leat muhtin váldo govvosat ovddit artihkkalis ođasmáhtton ođđaseamos loguiguin.	Denne artikkelen er derfor ikke spesielt viet det samiske området, men i slutten av kapittelet er noen av de mest sentrale figurene fra forrige artikkel oppdatert med de nyeste tallene.
Dán artihkkala fertet obbalaččat geahččat jus galgat ipmirdit movt olmmošlohku ovdána. Dan dahkat go geahččat álbmotovdáneami sisriikkalaččat, guovlluid mielde ja sámi guovlluid ektui.	Denne artikkelen må først og fremst sees på som en oversiktsartikkel som kan gi kunnskap til å forstå den befolkningsutviklingen vi ser både nasjonalt, regionalt og i de samiske områdene.
1665 as ledje Norgga álbmogis 440 000 ássi, eatge mii olahan miljovnna ássái ovdal go 1822 is.	I 1665 var Norges folkemengde på 440 000 innbyggere, og vi passerte ikke 1 million før i 1822.
Dan nuppi miljovnna olaheimmet 68 jagi maŋŋá, 1890 is, dan goalmmáda ges 1942 is, 52 jagi maŋŋil.	Den andre millionen ble nådd etter 68 år, i 1890, og den tredje i 1942, etter 52 år.
1975 as, 33 jagi maŋŋil, olahii Norga 4 miljovnna ássi, ja njukčamánu 2012 is jovssaimet dan viđát miljovnna.	I 1975, etter 33 år, nådde Norge 4 millioner, og i mars 2012 rundet vi altså den femte millionen.
Govva 3.1 Norgga álbmotlohku 1750-2012 ja man galle jagi golle ovdalgo ain rasttildii ain miljovnnain ássiin	Figur 3.1 Norges folkemengde 1750–2012 og antall år for passering av neste million
Olaheimmet 5 miljovnna ássi jođáneappot go oktage dábálaš olmmoš ja áššedovdi lei vuordán.	Passeringen av 5 millioner kom raskere enn både menigmann og eksperter hadde forventet.
Nu maŋŋit go 2005 as einnostii SGD iežaset olmmošlogu rehkenastimis ahte Norga olaha 5 miljovnna ássi 2019 is (váldomolssaeaktu).	Så sent som i 2005 spådde SSB i sin framskrivning at Norge ville passere 5 millioner i 2019 (hovedalternativet).
Vel dat alimus molssaeaktu olahit 5 miljovnna ássi maid einnostuvvui easka 2015 is.	Selv det høyeste alternativet med størst forventet vekst antydet en passering i 2015.
Dan ođđa olmmošlogurehkenastimis (2012) leat dál dat ođđa duohta rievdadusat čállon ja váldomolssaeaktu dan ođđa modealla mielde olaha Norga 6 miljovnna ássi 2029 is, dušše 17 jagi maŋŋil go olaheimmet 5 miljovnna ássi.	Den nye framskrivningen (2012) er nå oppdatert med de siste faktiske endringene, og hovedalternativet i den nye modellen spår at Norge vil passere 6 millioner allerede i 2029, altså bare 17 år etter at vi rundet 5 millioner.
Norga lea earenoamáš stuora lassáneami vásihan daid maŋemus jágiid.	Norge har opplevd særlig stor vekst de siste årene.
Dušše 2011 is lassáneimmet 65 550 persovnnain.	Bare i 2011 hadde vi en befolkningsvekst på 65 550 personer.
Dat lea historjjalaččat stuorimus lohku, go geahččat daidda ollislašloguide, mii mearkkaša ahte olmmošlohku lassánii 1,3 proseanttain.	Det er den høyeste i historien i absolutte tall og innebar en vekst i prosent på 1.3.
Eurohpas ledje dušše Durkkus ja Luxembourgas, gos proseanttaid mielde lassánedje eambbo olbmot go Norggas.	I Europa var det bare Tyrkia og Luxembourg som hadde større prosentvis vekst enn Norge.
Norgga álbmotlássáneapmi lea dál stuorit go muđui máilmmis.	Folkeveksten i Norge er nå høyere enn den globale befolkningsveksten.
Máilmmi álbmot lassána dađistaga njozebut, mii dál lea dušše 1.1 proseanttain jagis.	Jordas befolkning vokser stadig saktere, og er nå nede i en vekst på drøye 1.1 prosent i året.
Norggas lassánit dál olbmot eambbo go Kiinnas, USAs, Lulli-Afrihkkas ja Brasilas.	Veksten i Norge er også høyere enn i land som Kina, USA., Sør-Afrika og Brasil.
Go geahččat dan maŋemus viđajagi áigodaga (2007-2011), de lassánii Norgga olmmošlohku 305 000 persovnnain dahje 6,5 proseanttain.	Ser vi på den siste femårsperioden (2007–2011), økte folketallet i Norge med 305 000 personer, eller 6,5 prosent.
Dat ovddit viđajagi áigodagas (2002-2006) lassánii olmmošlohku 157 000 persovnnain dahje 3,5 proseanttain.	Tilsvarende var veksten i forrige femårsperiode (2002–2006) på 157 000 personer, eller 3,5 prosent.
Olmmošlogu lassáneapmi lea boađus das man ollu riegadit ja jápmet olbmot, ja das man ollu fárrejit báikái dahje eret báikkis.	Befolkningsvekst er et resultat av antall fødte, døde, utvandrede og innvandrede.
Eambbo konkrehtalaččat mearriduvvo olmmošlohku riegádanbadjebahcaga ektui (man ollu leat riegádan,	Mer konkret bestemmes folketilveksten av forholdet mellom fødselsoverskudd (fødte minus døde) og nettoinnvandring (innvandrede minus utvandrede).
Historjjálaččat leat diet oasit rievddadan ollu.	24 Historisk sett har disse faktorene variert mye.
1866-1933 áigodagas lei Norga riika, gos olbmot fárrejedje eret.	I perioden 1866–1930 var Norge et utpreget utvandringsland.
Álggugeahčen 1880 jagiin lei olggosfárren nu stuoris ahte olmmošlohku njiejai veahá.	I begynnelsen av 1880-årene var utvandringen så stor at folketallet faktisk gikk litt tilbake.
1882 is olggosfárrejedje lagabui 29 000 olbmo, mii lea alimus lohku goassege.	I 1882 utvandret det nær 29 000 personer, som er det høyeste noensinne.
Riegádanbadjebaza lei dattege dan mađe stuoris, ahte jus eat geahča dien guovtti jahkái, de lei mis goitge olmmošlogu lassáneapmi.	Fødselsoverskuddet var likevel såpass høyt at ser vi bort fra de to årene på 1880-tallet, hadde vi fortsatt befolkningsvekst.
Govva 3.2 Riegádanbadjebaza, nettosisafárren ja álbmotlassáneapmi.	Figur 3.2 Fødselsoverskudd, nettoinnflytting og folkevekst.
Olles riikkas 1951-2011.	Hele landet 1951–2011
1950 logu rájes gitta 1970 logu radjái lei sisafárren ja olggosfárren seamma dásis, nu ahte nettosisafárremis ii lean nu ollu dadjamuš álbmotlassáneapmái.	Fra rundt 1950 og til 1970 var innvandring og utvandring om lag på samme nivå slik at nettoinnvandringen spilte en ubetydelig rolle for befolkningsveksten.
Olles dien áigodagas lei mis alla riegádanbadjebaza, birrasiid 30 000 olbmuin, mii dastto sihkarastii jeavddalaš álbmotlassáneami.	I hele denne perioden hadde vi et relativt høyt fødselsoverskudd rundt 30 000, som dermed sikret en jevn befolkningsvekst.
Álggugeahčen 1970-logu rievdagođii diet.	Fra begynnelsen av 1970-tallet endret dette seg.
Sisafárren lassánii eambbo go olggosfárren ja riegádanbadjebaza njiejai.	Innvandringen økte i større grad enn utvandringen, og fødselsoverskuddet sank.
Veahá spiehkastagain loahpageahčen 1980-logu, lea sisafárren leamaš eambbo go olggosfárren olles áigodagas.	Med et lite unntak under lavkonjunkturen på slutten av 1980-tallet har innvandringen vært større enn utvandringen i hele perioden fram til i dag.
Riegádanbadjebaza njiejai 30 000 ássis 1950- ja 1960-logus gitta birrasiid 10 000 ja 20 000 ássái 1975 as.	Fødselsoverskuddet er redusert fra rundt 30 000 på 1950- og 1960-tallet til et sted mellom 10 000 og 20 000 fra rundt 1975.
2005 as lassánii sisafárren, go bargosisafárren duođas lassánii.	Det store hoppet i innvandringen fikk vi fra 2005 da arbeidsinnvandringen virkelig skjøt fart.
EEO riikkaid orrun- ja bargonjuolggádusat rivde ja dasa lassin šattai Eurohpas finánsaroassu, mat leat dagahan dan garra sisafárrema Norgii.	Endringer i reglene for å bo og arbeide i EØS-land kombinert med finanskrise i Europa har bidratt til den sterke innvandringen til Norge.
Leat earenoamážiid daid ođđa EO riikkaid olbmot, geat leat lasihan sisafárrema.	Det er særlig personer fra de nye EU-landene som har bidratt til høy innvandring. I
Bealli dain EO riikkaid sisafárrejeddjiin 2011 is bohte Polenis ja Litauenis.	25 2011 utgjorde for eksempel personer fra Polen og Litauen halvparten av innvandrerne fra EU.
Oktiibuot lea nettosisafárren dan maŋemus viđajagi áigodagas leamaš 211 000 persovnnain.	Samlet har nettoinnvandringen i den siste femårsperioden vært på 211 000 personer.
Dat lea sulli seamma ollu go nettosisafárren lea leamaš daid ovddit 23 jagis, namalassii 1984 rájes gitta 2006 radjái, ja eambbo go golmmageardániid eambbo go 17 jagi das ovdal fas (namalassii 1967 rájes gitta 1983 radjái).	Det er omtrent det samme som nettoinnvandringen var i de 23 foregående årene, altså fra 1984 til 2006, og mer enn tre ganger så mye som de 17 årene før der igjen (altså mellom 1967 og 1983).
Nugo namuhuvvon de lea riegádanbadjebaza leamaš 10 000 ja 20 000 olbmo gaskkas jahkásaččat dan maŋemus 35 jagis.	Som nevnt har fødselsoverskuddet ligget mellom 10 000 og 20 000 per år de siste 35 årene.
Jus ii geahča sisa- ja olggosfárremii, de čájeha dát ahte váldá gaskal 50 ja 100 jagi ovdalgo álbmot lassána miljovnnain.	Ser man bort fra inn- og utvandring, tilsier det at det tar mellom 50 og 100 år før befolkningen øker med 1 million.
Jus ii livčče sisafárren Norgii, de livččii Norgga álbmogis 2012 is leamaš birrasiid 4,4 miljovnna ássi.	Uten innvandringen ville Norges befolkning i 2012 ha vært om lag 4,4 millioner.
3.3 Álbmotlassáneapmi juohke sajis ?	Hvordan fordeler så denne befolkningsveksten seg ?
Daguha go diet ovdáneapmi eambbo sentraliserema vai juohkása go lassáneapmi jeavddalaččat miehtá riikka, nu ahte guovlluin ja suohkaniin lassána olmmošlohku ?	Bidrar utviklingen til ytterligere sentralisering, eller fordeler veksten seg jevnt utover landet slik at alle regioner og kommuner øker sitt folketall ?
Dan maŋemus guovttilot jagis lea riegádeamilassáneapmi obbalaččat unnon.	Et generelt trekk er at effekten av fødselsoverskudd på befolkningsveksten er blitt redusert de siste tjue årene.
Sisafárren lea dađistaga eanemusat váikkuhan olmmošlogu lassáneapmái.	Innvandring har etter hvert fått klart størst betydning.
2011 logut čájehit ahte 203 suohkanis lei riegádanvuolláibaza.	Et bilde på det er tallene fra 2011 som viser at 203 kommuner hadde et fødselsunderskudd.
Dat alla sisafárren daguhii ahte 100 dáin suohkaniin goitge lassánedje olbmot.	Den høye innvandringen gjorde at nærmere 100 av disse kommunene likevel fikk befolkningsvekst.
Oktiibuot ledje 311 suohkana, main lassánedje olbmot 2011 is.	Totalt var det 311 kommuner med befolkningsvekst i 2011.
Olmmošlohku lea goitge eanemusat lassánan dain guovddáš guovlluin.	Veksten er likevel primært i de sentrale områdene.
Oslos ja Akershusas lassánii olmmošlohku lagabui 25 000 olbmuin dušše 2011 is.	Oslo og Akershus hadde størst folkevekst med nær 25 000 personer i 2011.
Nubbe guovlu gos olmmošlohku lassánii garrasit lei Rogalánddas ja veahá Hordalánddas, gos Stavanger ja Bergen ledje bivnnuheamos guovddáš báikkit.	Det andre området der folketallet vokste kraftig, var Rogaland og delvis Hordaland med henholdsvis Stavanger og Bergen som sentrale midtpunkt.
Maiddái davvin gávdnat guovlluid gos olmmošlohku lassánii 2011 is.	Også i nord finner vi områder med vekst i 2011.
Bådåddjos, Tromssas ja Álttás lassánii olmmošlohku 1,2, 1,3 ja 1,1 proseanttain. Dasa lassin ledje 2011 is 18 suohkana dan golmma davimus fylkkas, gos olmmošlohku lassánii badjel 1 proseanttain.	I tillegg til byene Bodø, Tromsø og Alta med en vekst på henholdsvis 1,2, 1,3 og 1,1 prosent var det 18 kommuner i de tre nordligste fylkene som hadde en befolkningsvekst på mer enn 1,0 prosent i 2011.
12 dain suohkaniin livčče olmmošlohku njiedjan, jus ii livčče leamaš positiiva nettosisafárren.	Hele 12 av disse kommunene ville hatt befolkningsnedgang hvis det ikke hadde vært for en positiv nettoinnflytting.
Govva3. 3 Álbmotlassáneapmi suohkana guovddášgráda ektui 1980-2011.	Figur 3.3 Befolkningsvekst etter kommunenes sentralitetsgrad 1980–2011.
Proseantaid mielde	Prosent
Govva 3 čájeha ovdáneami suohkaniid guovddášgráda ektui.	Figur 3 viser utviklingen etter kommunenes sentraliseringsgrad.
Dás leat suohkanat juhkkon njealji guovddášgráda ektui, mas 0 lea unnimus guovddáš suohkan ja 3 lea eanemus guovddáš suohkan (geahča sierra rámma).	Her er kommunene delt inn i fire sentralitetsgrader hvor 0 er de minst sentrale og 3 de mest sentrale kommunene (se egen ramme).
Nugo oaidnit de leat eanemus guovddáš suohkaniin leamaš eanemus lassáneapmi olles áigodagas 1980 rájes.	Som vi ser, har de mest sentrale kommunene hatt størst vekst i hele perioden siden 1980.
2011 is lassánii olmmošlohku dain eanemus guovddáš suohkaniin 1,7 proseanttain, ja unnimis guovddáš suohkaniin ii lassánan olmmošlohku eará go 0,2 proseanttain.	I 2011 økte folketallet i de mest sentrale kommunene med 1,7 prosent, mens folketallet bare økte med 0,2 prosent i de minst sentrale kommunene.
Goitge lei 2010 dat jahki go olmmošlohku lassánii eanemusat dain unnimus guovddáš suohkaniin 1980 rájes.	Likevel var 2010 det første året folketallet i de minst sentrale kommunene vokste siden 1980.
Sivvan dasa lea dat stuora sisafárren, mii váikkuha álbmotovdáneapmái measta buot suohkaniin miehtá riika.	Grunnen til dette er den store innvandringen, som påvirker befolkningsutviklingen i nesten alle landets kommuner.
Jus ii livčče sihke sisa- ja olggosfárren riikkas, de livčče olmmošlohku njiedjan 0,8 proseanttain dain unnimus guovddáš suohkaniin.	Uten migrasjon til og fra utlandet ville folketallet i de minst sentrale kommunene ha sunket med 0,8 prosent.
Maiddái dain eará suohkanjoavkkuin livčče arvat unnit lassánan olmmošlohku, jus ii livčče sisa- ja olggosfárren leamaš.	Men også de andre kommunegruppene ville fått betydelig lavere vekst uten migrasjon.
Dat eanemus guovddáš suohkanat livčče dalle lassánan dušše 0,7 proseanttain, iige 1,7 proseanttain.	De mest sentrale kommunene ville da bare ha vokst med 0,7 prosent, og ikke 1,7 prosent.
Guovddášvuohta: Čilge suohkana geográfalaš sajádaga, go geahččá čoahkkebáikkiid iešguđet sturrodagaid ektui.	Sentralitet: Beskriver en kommunes geografiske beliggenhet sett i forhold til tettsteder av ulik størrelse.
Go galgá čilget makkár vejolašvuođat ovtta suohkana álbmogis leat mannat bargomátkkiide ovtta dahje máŋgga čoahkkebáikái vissis áigemeari sisa, de leat juohkán suohkaniid njealji guovddášdássái, mas 0 lea unnimus guovddážis ja 3 lea eanemus guovddáš suohkan.	For å beskrive de muligheter befolkningen i en kommune har for arbeidsreiser til et eller flere av disse tettstedene innenfor gitte tidsrammer, har en delt kommunene inn i fire sentralitetsnivåer hvorav 0 er de minst sentrale og 3 de mest sentrale kommunene.
3.4 Eambbo lassáneami sivaid birra	3.4 Mer om vekstfaktorene
Riegádanbadjebáza Man ollu riegádit ja jápmet olbmot lea dehálaš oassi álbmotlassáneapmái.	Forholdet mellom fødte og døde er altså en viktig faktor til befolkningsvekst.
Sisriikkalaččat lea riegádanbadjábaza, nugo ovdalis namuhuvvon, njiedjan 1970-logu rájes, birrasiid 30 000 ássis gitta gaskal 10 000-20 000 ássái.	Nasjonalt har som nevnt fødselsoverskuddet blitt redusert siden 1970-tallet, fra rundt 30 000 til mellom 10 000 og 20 000.
Sivvan dasa lea go mánát eai riegádan nu ollu.	Årsaken til dette er færre fødsler.
Dat man galle máná juohke nissonis leat njiejai sakka 1970- ja 80-logus. 1950- ja 60-logus ledje 3,0 máná juohke nissonis gitta 1,66 mánnái 1983-84, goas lei dat unnimus lohku.	Antall barn per kvinne (SFT) gikk dramatisk ned på 1970-og 80 tallet, fra rundt 3,0 på 1950- og 60-tallet til 1,66 på det laveste i 1983–84.
Lohku lea lassánan veahá 1990-2000-loguin, muhto lea guhkin eret dan dásis mii lei ovdal 1970. 2011 is riegádedje 1,88 máná juohke nissona nammii.	Tallet har steget noe på 1990-2000-tallet, men er langt fra å nå det nivået vi hadde før 1970. For 2011 var SFT 1,88.
Šattolašvuođa čoahkkáigeassu (samlet fruktbarhet (SFT.)):	Samlet fruktbarhet (SFT.):
Ahkáiguoski šattolašvuođa mearri lea 15-49 jagi.	Summen av ettårige aldersavhengige fruktbarhetsrater 15– 49 år.
Dan sáhttá dulkot dainna lágiin ahte man ollu mánáid juohke nissonolmmoš gaskamearálaččat riegádahttá, muhto de eaktuda ahte nissoniid šattolašvuohta bissu ja eaige sii jáme.	Det kan tolkes som antall barn hver kvinne i gjennomsnitt vil føde under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden varer ved, og at dødsfall ikke forekommer.
Vai álbmotlohku ii galgga njiedjat guhkit áigge vuollái, de ferte juohke nissonolbmos leat gaskamearálaččat eambbo go 2,06-2,07 máná, jus ii geahča sisa- ja olggosfárren loguide.	For at det ikke skal bli befolkningsnedgang på lang sikt, må SFT være større enn 2,06–2,07 (reproduksjonsnivået), når vi ser bort fra inn- og utvandring.
Historjjálaččat leat eambbo mánát riegádan boaittobealsuohkaniin go dain guovddáš suohkaniin.	Historisk har fødselsratene jevnt over vært høyere i utkantkommuner enn i de sentrale kommunene.
1968-69is riegádedje Oslos gaskamearálaččat 2,0 máná juohke nissonolbmo nammii, seammás go Finnmárkkus riegádedje 3,4 máná, mii lei stuorimus lohku buot fylkkaid ektui Norggas.	I 1968–69 var for eksempel SFT i Oslo 2,0, mens tilsvarende tall for Finnmark var 3,4, som for øvrig var det høyeste SFT av alle fylker.
Daid maŋit jagiid lea diet erohus unnon ja boaittobealbáikkiin ii leat šat nu alla riegádemiid lohku guovddáš guovlluid ektui.	I de senere årene har denne forskjellen avtatt, og utkantområdene har ikke særlig høyere fødselsrater enn de sentrale områdene.
2011 is riegádedje Finnmárkkus 1,89 máná juohke nissona nammii, seammás go Oslos lei diet lohku 1,78 máná.	I 2011 var for eksempel SFT i Finmark målt til 1,89, mens tilsvarende tall for Oslo var 1,78.
Riegádanbadjebaza boaittobeal guovlluin lea dábálaččat leamaš dat mii lea sihkkarastan dássedis álbmotovdáneami.	Fødselsoverskuddet i utkanten har tradisjonelt vært helt avgjørende for å sikre en stabil befolkningsutvikling.
Nugo govvosat dás vuollelis čájehit, de leat riegádanbadjebaza leamaš hui nanus buot dain Davvi-Norgga fylkkain dan guovtti vuosttaš logi jagiid maŋŋil soađi.	Som figurene under viser, var fødselsoverskuddet i alle de nordnorske fylkene solide de to første tiårene etter krigen.
Lei hui dárbbašlaš doalahit olmmošlogu badjin, go nugo govvosat čájehit de lei buot golmma fylkkas negatiiva nettosisafárren miehtá 1950- ja 60-loguin.	Det var også nødvendig for å opprettholde folketallet, for som figurene viser, hadde alle de tre fylkene negativ nettoflytting på hele 1950- og 60-tallet.
Diet olggosfárren jotkkii, muhto de ledje stuorit variašuvnnat.	Denne flytteutviklingen fortsatte, men med noen større variasjoner.
Seammás njiejai riegádanbadjebaza, muhto badjánii fas veaháš 1990 logus.	Samtidig sank fødselsoverskuddet med en liten oppgang på 1990-tallet.
Dat historjjálaš ovttastumit gaskal nettosisafárrema ja riegádanbadjebáhcaga dáhpáhuvve 2008 is Nordlánddas, 2010 Finnmárkkus ja 2011 is Tromssas.	Den historiske krysningen mellom nettoinnflytting og fødselsoverskudd skjedde i 2008 for Nordland, 2010 for Finnmark og 2011 for Troms.
Oktiibuot dan golmma fylkkas 2011 is lei nettosisafárren beali eambbo go riegádanbadjebaza (14-827).	Samlet for de tre fylkene var nettoinnflyttingen dobbelt så høy som fødselsoverskuddet i 2011 (1664 – 827).
Govva 3.4 Álbmothivvodat ođđajagimánu 1. beaivvi ja rievdadusat dan jagi.	Figur 3.4 Folkemengde 1. januar og endringer i løpet av året.
Nordlánda 1951- 2011	Nordlánda / Nordland 1951–2011
Govva 3.5 Álbmothivvodat ođđajagimánu 1. beaivvi ja rievdadusat dan jagi.	Figur 3.5 Folkemengde 1. januar og endringer i løpet av året.
Romsa 1951-2011	Romsa / Tromsø 1951–2011
Gáldu:Statistihkkalaš guovddášdoaimmahat Govva 3.6 Álbmothivvodat ođđajagimánu 1. beaivvi ja rievdadusat dan jagi.	Figur 3.6 Folkemengde 1. januar og endringer i løpet av året.
Finnmárku 1951-2011	Finnmárku / Finnmark 1951–2011
Fárren Nettosisafárren muhtin fylkii dahje suohkanii lea sorjavaš guovtti oassái, namalassii sisriikkalašfárremii ja fárremii sihke riikii ja olggos riikkas.	Nettoinnflyttingen til et fylke eller en kommune er avhengig av to faktorer, innenlands flytting og flytting til og fra utlandet.
Govva dás vuollelis čájeha buot fylkkain fárrema sisa riikii ja olggos riikkas 2011 is.	Figuren under viser flytting fra inn- og utlandet for alle landets fylker i 2011.
Oaidnit ahte dan golmma davimus fylkii eai fárren nu ollu sisriikkalaččat, go dat vuoittahalle fárrema dáfus.	Vi ser at de tre nordligste fylkene har et betydelig innenlands flyttetap.
Go geahččá olmmošlogu ektui, de lea Finnmárku dat mii vuoittahallá eanemusat sisriikkalaš fárrema dáfus eará fylkkaid ektui.	Sett i forhold til folketallet har Finnmark det største innenlandske flyttetapet av alle fylker.
Diet jeavdašuvvá go lea stuora nettosisafárren olgoriikkas, mii dagahii ahte fylkkat bisso plussá bealde.	Dette oppveies av en større nettoinnflytting fra utlandet som gjør at fylkene går i pluss.
Maiddái Sogn ja Fjordane ja Møre ja Romsdal fylkkain fárrejedje olbmot eará fylkkaide, muhto alla sisafárren olgoriikkas doalahii olmmošlogu dássedin dain fylkkain.	Også Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal har flyttetap til andre fylker, men reddes av høy innvandring fra utlandet.
Lea imáš go Oslos maid lea veahá sisriikkalaš fárrentáhpa, muhto doppe lea nettosisafárren nu stuoris ahte doppe lassána goitge álbmot ollu.	Litt overraskende er det kanskje at Oslo også har et lite innenlands flyttetap, men her er nettoinnvandringen så stor at den sørger for en solid befolkningsvekst.
Akershusas ja Østfoldas, gos lea oanehis mátki Osloi, doppe lea alimus sisriikkalaš nettosisafárren.	Akershus og Østfold, med kort pendleravstand til Oslo, har den høyeste innenlandske nettoinnflyttingen.
Akershusas lei maid alla sisafárren olgoriikkas, nu ahte doppe lassánii olmmošlohku eanemusat 2011 is.	Akershus har også høy innvandring fra utlandet, slik at fylket totalt sett oppnår den største befolkningsveksten i 2011.
Govva 3.7 Nettosisafárren.	30 Figur 3.7 Nettoinnflytting.
Sisriikkalaččat ja olgoriikkas Norgii proseanttaid mielde álbmoga ektui.	Innlands og fra utlandet i prosent av folkemengden.
2011	2011
Jus geahččat dán suohkandásis, de lei 253 suohkanis fárrenvuolláibáza eará suohkániid ektui 2011 is.	Tar vi dette ned på kommunenivå, hadde 253 kommuner et flytteunderskudd i forhold til andre kommuner i 2011.
Dain 26 suohkanis, main lei táhpa eambbo go 2 proseanta, ledje bealli Davvi-Norgga suohkanat, earret eará nu stuora suohkanis go Čáhcesullos.	Av de 26 kommunene som hadde et tap på mer enn 2 prosent, er halvparten nordnorske kommuner, blant annet en såpass stor kommune som Vadsø.
Alla olgoriika sisafárren veahkehii daid suohkaniid, nu ahte loahpas eai lean go 114 suohkana, main olmmošlohku njiejai, maŋŋil go buot lassánanoasit ledje čohkkejuvvon.	Høy innvandring fra utlandet reddet likevel mange av disse kommunene slik at det til slutt var 114 kommuner som hadde nedgang i folketallet når en ser alle vekstfaktorene samlet.
Dan 114 suohkanis ledje 40 suohkana, dahje 35 proseanta, gullevačča Davvi-Norgii.	Av disse 114 kommunene lå 40, eller 35 prosent, i de tre nordligste fylkene.
Maŋŋil soađi lea dan golmma davimus fylkkas váldotendeansa leamaš ahte olbmot fárrejit Lulli-Norgga fylkkaide.	Hovedtendensen for de tre nordligste fylkene etter krigen har vært flyttetap til fylkene i sør.
Daid gerddiid go fylkkain lea leamaš positiiva nettosisafárren lea go olgoriikkas leat fárren fylkkaide, mii earenoamážiid lea dáhpáhuvvain dan maŋemus golmma jagis.	De gangene fylkene har hatt positiv nettoinnflytting, skyldes det innvandring fra utlandet, noe som særlig har gjort seg gjeldende de tre siste årene.
Earret dan de lei muhtin jagiid 1970-logus go sisriikkalaš fárrentáhpa šattai vuoitun mottiin čuđiin persovnnain.	Unntaket er noen år på 1970-tallet hvor det innenlandske flyttetapet ble snudd til gevinst på noen hundre personer.
Tromsa sierrana veahá duon guovtti fylkka ektui, go doppe lea máŋga jagi dagahan sisriikkalaš fárren ahte olmmošlohku lassánii.	Troms skiller seg litt ut fra de to andre fylkene ved at de har hatt flere år med innenlands flyttegevinst.
Tromssa universitehta, mii álggahuvvui 1972 is, lei várra dat mii lasihii fárrema muhtin jagiid 1970-logus. Tromssas lea maid golbma jagi lassánan sisriikkalaš fárren 1990-logus (1991, 1993 ja 1992).	Universitetet i Tromsø, som åpnet i 1972, bidro antakelig til flyttegevinst på deler av 1970-tallet, men Troms har også hatt innenlands flyttegevinst tre år på 1990-tallet (1991, 1993 og 1999).
Finnmárkui lea golbma jagi lassánan sisriikkalaš fárren (1973, 1991 ja 1992), ja Nordlánddas ges lea leamaš dat seamma dušše ovtta jagi maŋŋil soađi (1979).	Finnmark har hatt tre år med innenlands flyttegevinst (1973, 1991 og 1992), mens Nordland kun har hatt det samme ett år etter krigen (1979).
3.5 Sentraliseren davvin	3.5 Sentralisering i nord
Dán oasis galgat geahččat lassánankomponeanttaid čoahkis ja čájehit gova makkár álbmotovdáneapmi lea leamaš dan golmma davimus fylkkas 1950-logu rájes, mas earenoamážiid geahččat variašuvnnaid fylkkaid siskkobealde.	I denne delen skal vi se vekstkomponentene samlet og gi et bilde av befolkningsutviklingen i de tre nordligste fylkene fra rundt 1950, med særlig blikk på variasjonene innen fylkene.
Dušše Tromssas lea olmmošlohku jeavddalaččat lassánan maŋŋil soađi ja 2012 is lea alimus olmmošlohku mii goassege lea leamaš.	Bare Troms har hatt en jevn vekst i folketallet etter krigen og har i 2012 det høyeste folketallet noen gang.
Nordlánddas lei alimus olmmošlohku 1982 is, ja Finnmárku alimus olmmošlogu gávdnat 1975 as, dalle go Norgga olmmošlohku olahii njeallje miljovnna ássi.	Nordland hadde sitt toppnivå i 1982, mens vi må helt tilbake til 1975, året da Norge passerte fire millioner innbyggere, for å finne Finmarks høyeste folketall.
Govva 3.8 Álbmotlassáneapmi Nordlánddas ja Bådåddjos 1951-2012	Figur 3.8 Folketilvekst Nordland og Bodø 1951–2012
Nordlánddas leat Bådåddjos eanemus ássi, gos leat 48 000 ássi.	I Nordland dominerer Bodø med sine vel 48 000 innbyggere.
Gávpogis lea olmmošlohku sakka lassánan álggugeahčen 1950-logu rájes, go doppe lea measta golmmageardániid olmmošlohku lassánan.	Byen har hatt en voldsom vekst siden begynnelsen av 1950-tallet med en nær tredobling av folketallet.
Dušše 2005 as lea olmmošlohku lassánan 4000 ássiin, dahje 9 proseanttain, mii lea eambbo go olles riikkas lea gaskamearálaš lohku.	Bare siden 2005 har innbyggertallet vokst med 4 000 personer, eller 9 prosent, som er over landsgjennomsnittet.
Eará suohkanat fylkkas gos olmmošlohku lassánii 2012 is ledje Brønnøy ja Suorta.	Av andre kommuner i fylket var det bare Brønnøy og Sortland som oppnådde sitt befolkningsmessige toppår i 2012.
Narvikas lea olmmošlohku bisson dássedin 18 500 ássiin dan maŋemus 25 jagi, muhto lea goitge sulli 1000 ássin vuollelis go buoremus jagi, mii lei 1974 is.	Narvik har holdt folketallet stabilt på rundt 18 500 de siste 25 årene, men ligger om lag 1000 under toppåret i 1974.
Maiddái Nordlánddas leat suohkanat, gos olmmošlohku lea dramáhtalaččat njiedjan.	Også i Nordland er det kommuner med dramatiske befolkningsnedganger.
Vearrámusat lea Oarjelih Bájjdáris (Gildeskål) ja Rødøyas, gos olmmošlohku lea njiedjan lagabui 60 proseanttain álggugeahčen 1950-logu rájes.	Verst ute er Gildeskål og Rødøy med en nedgang på nær 60 prosent siden begynnelsen av 1950-tallet.
Maiddái Bievakas, Báidáris, Vevelstadas, Hábmeris, Vegas, Dønnas ja Bindalas lea olmmošlohku njiedjan birrasiid 50 proseanttain maŋŋil daid buoremus jagiid.	Også Bø, Beiarn, Vevelstad, Hamarøy, Vega, Dønna og Bindal har hatt nedgang i befolkningstallet på rundt 50 prosent siden toppårene.
Govva 3.9 Álbmotlassáneapmi Tromssas ja Tromssa gávpogis 1951-2012	Figur 3.9 Folketilvekst Tromsø og Tromsø 1951–2012
Tromssa hárrái lea Tromssa gávpot ovddasmanni álbmotovdáneami dáfus.	For Troms ’ vedkommende er Tromsø lokomotivet i befolkningsutviklingen.
Gávpogis leat 44 proseanta fylkka álbmogis. Nugo gávpot leat ovdánan ealáhusa, oahpahusa ja kultuvrra dáfus, de lea lunddolaš ahte Tromssa fylkkas lea jeavddalaččat olmmošlohku lassánan.	Byen utgjør 44 prosent av folketallet i fylket, og med den utviklingen byen har hatt både innenfor næringsliv, utdanning og kultur, er det naturlig at Troms fylke har hatt en jevn vekst i befolkningen.
Gávpogis lea olmmošlohku lassánan birrasiid 26 000 ássis, mii lei álggugeahčen 1950-logu (otná suohkanrájit biddjon vuođđun) gitta 70 000 ássái 2012 is.	Byen har vokst fra rundt 26 000 på begynnelsen av 1950-tallet (dagens kommuneinndeling lagt til grunn) til nær 70 000 innbyggere i 2012.
Jus eat geahča Tromssa gávpogii, de livčče Tromssa fylkkas leamaš áibbas eará álbmotovdáneapmi.	Ser vi bort fra Tromsø, ville Troms fylke hatt en helt annen befolkningsutvikling.
Alimus olmmošlohku lei gaskamuttos 1970-logus go dalle šadde doppe 100 000 ássi.	Toppåret var på midten av 1970-tallet da de tippet 100 000 innbyggere.
Dan maŋŋil leat fylkkas (earret Tromssa gávpoga) dađistaga unnon ássit, ja leat dál bas ládje 90 000 ássi.	Etter den tid har fylket (minus Tromsø) gradvis mistet innbyggere, og i dag er folketallet knappe 90 000.
Áidna suohkan Tromssas, earret Tromssa gávpoga, mii olahii iežas alimus olmmošlogu 2012 is lei Hárštá.	Ved siden av Tromsø var Harstad den eneste kommunen i Troms som oppnådde sitt høyeste folketall i 2012.
Muhtin suohkaniin lea dramáhtalaččat njiedjan olmmošlohku, nugo ovdamearkka dihte Bjarkøyas, gos olmmošlohku lea njiedjan 64 proseantain maŋŋil suohkanrievdadusa 1964 is.	Noen kommuner har hatt dramatisk nedgang, som for eksempel Bjarkøy, som har redusert folketallet med 64 prosent siden kommuneendringen i 1964.
Maiddái Ivvárstáđihis, Doaskus, Návuonas, Divrrahis ja Rivttagis lea olmmošlohku njiedjan birrasiid 50 proseantain daid buoremus jagiid maŋŋil.	Også Ibestad, Torsken, Kvænangen, Dyrøy og Gratangen har hatt befolkningsnedgang siden toppårene på rundt 50 prosent.
Finnmárkkus lei dušše Áltá ja Hámmárfeasta, gos olmmošlohku 2012 is lei eanet go goassege ovdal.	I Finnmark var det kun Alta og Hammerfest som nådde sitt befolkningsmessige toppår i 2012.
Áltá lea jeavddalaččat sturron ja doppe leat dál lagabui 10 000 ássi eambbo go 1964 is, dalle go Áltá ja Dálbmeluokta šattaiga oktan suohkaniin.	Alta har vokst jevn og trutt og har i dag nær 10 000 flere innbyggere enn i 1964, da Alta og Talvik ble slått sammen til en kommune.
Álttás lea olmmošlohku lassánan 9 proseantain 2005 rájes, ja lea de seamma dásis go Bådåddjo ja lea veahá eambbo go gaskamearálaččat lea olles riikkas.	Alta har hatt en befolkningsøkning på vel 9 prosent siden 2005, altså på nivå med Bodø og litt over landsgjennomsnittet for samme periode.
Hámmárfeastas ii leat olmmošlohku lassánan nu ollu go Álttás, muhto lea maŋŋil go oktiičaskkui Sállannuriin 1991 as lassánan 500 olbmuin.	Hammerfest har hatt en lavere vekst enn Alta, men har etter sammenslåingen med Sørøysund i 1991 økt sitt folketall med vel 500 personer. Som i de to andre nordnorske fylkene er
Finnmárkkus leat muhtin suohkaniin, seamma ládje go dan guovtti DavviNorgga fylkkain, olmmošlohku njiedjan garrasit.	det også her kommuner med kraftig nedgang i folketallet.
Muosat ja Láhppi suohkaniin lea 1960-logu rájes, njiedjan olmmošlohku birrasiid 60 proseanttain, ja Várggain, Ákŋoluovttas, Fálesnuoris, Davvesiiddas ja Bearralsvágis lea buohkain olmmošlohku njiedjan lagabui 50 proseanttain.	Måsøy og Loppa er redusert med rundt 60 prosent siden toppårene på 1960-tallet, mens Vardø, Hasvik, Kvalsund, Lebesby og Berlevåg alle har redusert sitt folketall med nær 50 prosent.
Govva 10 čájeha man ollu Álttás lea olmmošlohku lassánan 1951 rájes (115 proseanttain) ja movt muđui Finnmárkkus ges lea olmmošlohku njiedjan gaskamutto 1970-logu rájes.	Figur 10 viser den betydelige veksten Alta har hatt siden 1951 (115 prosent) og hvordan resten av Finnmark siden midten av 1970-tallet faktisk har hatt en nedgang i folketallet.
Álttá olmmošlogu lassáneapmi lea dagahan ahte Finnmárkku fylka lea muhtin muddui nagodan doalahit iežas olmmošlogu dan maŋemus golbmalogi jagi.	Altas vekst har gjort at Finnmark fylke noenlunde har klart å opprettholde folketallet sitt de siste tretti årene.
Govva 3.10 Álbmotlassáneapmi Finnmárkkus ja Álttás 1951-2012	Figur 3.10 Folketilvekst Finnmark og Alta 1951-2012
Oktasaš dan golmma davimus fylkkas lea ahte leat dat guovddáš gávpogat, gos olmmošlohku vuosttážettiin lassána.	Felles for alle de tre nordnorske fylkene er at det er de sentrale byene som først og fremst vokser.
Bådåddjo, Tromsa ja Áltá leat bivnnuhepmosat olbmuid gaskkas, ja doalahit fylkkaid olmmošlogu badjin, muhto seammás maid dagahit ahte boaittobeale báikkit muhtin muddui guorranit ja nu de maid šaddá čielga sentraliseren.	Bodø, Tromsø og Alta er vekstsentrene som ” suger ” til seg folk og til dels bidrar til å holde folketallet i fylkene opp. Men samtidig bidrar de også til en viss avfolkning i distriktene og dermed en tydelig sentralisering.
3.6 Ovdáneapmi viđá maŋemus jagis – lassánan- ja	3.6 Utviklingen de siste fem årene – vekst og
Álbmotovdáneapmi Norggas lea lassánan ollu daid maŋemus jagiid.	Befolkningsutviklingen i Norge har skutt fart særlig de siste årene.
2007 rájes lea olmmošlohku lassánan 6,5 proseanttain dahje lagabui 305 000 olbmuin.	Siden 2007 har folketallet vokst med 6,5 prosent eller nær 305 000 personer.
Nugo ovdalis juo namuhuvvon de lea lassáneapmi liikká hui iešguđetlágán ja muhtin suohkaniin ja guovlluin lea olmmošlohku hui ollu njiedjan.	Som nevnt tidligere er veksten likevel svært ulikt fordelt, og noen kommuner og regioner har hatt betydelig nedgang i folketallet.
Mii geahččat lagabui gos olmmošlohku lea eanemusat njiedjan ja gos eanemusat lea lassánan, ja geahččat makkár diŋggat leat váikkuhan eanemusat daidda rievdadusaide.	Vi skal se litt nærmere på hvor nedgangen og veksten har vært størst, og se hvilke komponenter som har betydd mest for disse endringene.
Dán áigodagas lea 34 suohkanis Norggas olmmošlohku lássánan 10 proseanttain dahje eambbo.	34 av landets kommuner har hatt en befolkningsvekst i denne perioden på 10 prosent eller mer.
24 suohkanis ges lea olmmošlohku njiedjan 5 proseanttain dahje eambbo.	På den andre siden av skalaen har 24 kommuner hatt en nedgang i folketallet på 5 prosent eller mer.
Gos dastto daid suohkaniid gávdnat ?	Hvor finner vi disse kommunene ?
Lassánansuohkanat Jus geahčestit vuos álggos daidda suohkaniidda, gos olmmošlohku lea lassánan, de leat 21 suohkana dahje birrasiid 60 proseanta gullevaččat guovddáš fylkkaide Oslos, Akershusas, Rogalánddas ja Hordalánddas.	Hvis vi konsentrerer oss om vekstkommunene først, er 21 kommuner eller om lag 60 prosent å finne i de sentrale fylkene Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland.
Dušše ovtta suohkana davábeal Troandima gávdnat dan joavkkus, ja dat lea Træna suohkan Nordlánddas.	Bare en kommune nord for Trondheim er representert i denne gruppen. Det er Træna kommune i Nordland.
Træna suohkan lea unni, ja doppe leat unnit go 500 ássi, nu ahte muhtin logenare ássi doppe dagahit stuora rievdadusaid proseanttaid dáfus.	Kommunen er imidlertid liten med, med under 500 personer, slik at en endring på noen titalls personer gjør store prosentvise utslag.
Suohkanat, gos eanemusat lassánit olbmot, daid gávdnat lahka Gardermoena.	De store vekstkommunene finner vi i Akershus i nær avstand til Gardermoen.
Ullensakeris, Sørumas, Åsas ja Gjerdrumas lea buohkain olmmošlohku lassánan eambbo go 15 proseantain.	Ullensaker, Sørum, Ås og Gjerdrum har alle en vekst på mer enn 15 prosent.
Bajimusas lea goitge muhtin Rogalándda suohkan, Rennesøy, gos olmmošlohku lea lassánan lagabui 25 proseanttain 2007 rájes.	Høyest rager likevel en Rogalands-kommune, Rennesøy, med en vekst på nær 25 prosent siden 2007.
Rennesøyas ádjána diibmobeale vuodjit Stavangerii, mii lea guovlu mii lassána ollu sihke ekonomalaččat ja álbmoga dáfus.	Rennesøy ligger en snau halvtimes kjøring fra Stavanger, et vekstområde både økonomisk og befolkningsmessig.
Maiddái Klepp ja Sola leaba vuoitit, go doppe lea olmmošlohku lassánan badjel 15 proseanttain.	Også Klepp og Sola er blant vinnerne med en vekst på over 15 prosent.
Njiedjansuohkanat Dan 24 suohkanis, gos olmmošlohku lea njiedjan 5 proseantain dahje eambbo, lea olles 75 proseanta dahje 18 suohkana dan golmma davimus fylkkas.	Blant de 24 kommunene med nedgang på 5 prosent eller mer er hele 75 prosent, eller 18 kommuner, å finne i de tre nordligste fylkene.
Finnmárkkus ja Nordlánddas leat goappásge vihtta suohkana ja Romssas ges gávcci.	Finnmark og Nordland er hver seg representert med fem kommuner, Troms med åtte.
Dušše guhtta suohkana lullelis Nordlándda leat mielde dán listtus.	Bare seks kommuner sør for Nordland er med på denne lista.
Lulimus suohkan lea Tokke Telemárkkus.	Den sørligste kommunen er Tokke i Telemark.
Vearrámus dilli lea ges guovtti suohkanis Tromssas, namalassii Bjarkøyas ja Ivvárstáđihis, gos 2007 rájes lea olmmošlohku njiedjan badjel 10 proseantain, mii lea áibbas nuppelágán go seamma áigodagas lei Rennesøyas, gos lassáneapmi lei 25 proseanta.	Verst stilt er de to kommunene fra Troms, Bjarkøy og Ibestad, med en nedgang siden 2007 på over 10 prosent, noe som står i sterk kontrast til Rennesøys vekst i samme periode på 25 prosent.
Njiedjansuohkanat (njiedjan 5 proseanttain dahje eambbo) Telemárku: Tokke Hordalánda: Granvin ja Fedje Davvi Trøndelaga: Lierne, Røyrvik ja Fosnes Nordlánda: Bindal, Grane, Dielddanuorri, Flakstad ja Bievát Tromsa: Bjarkøy, Ivvárstáđit, Rivttat, Divrrát, Doasku, Birgi, Ivgu ja Návuotna Finnmárku: Várggat, Láhppi, Fálesnuorri, Muosat ja Bearralváhki	Nedgangskommunene (nedgang på 5 prosent eller mer)
Mii daguha lassáneami ja njiedjama ?	Hva bidrar til vekst og nedgang ?
Jus geahččat dieid suohkaniid eambbo vuđoleabbo, de gávdnat beroštáhtti erohusaid.	Går vi disse kommunene nærmere i sømmene, finner vi interessante forskjeller.
Lassánansuohkaniin ii hirpmástuhtte go lea ollu sisriikkalaš sisafárren.	Vekstkommunene har ikke overraskende stor innenlandsk flyttegevinst.
Dasa lassin lea alla olgoriikka sisafárren.	I tillegg er innvandringen fra utlandet høy.
Go dien ovttastahttá alla riegádanbadjebáhcagiin, de lunddolaččat šaddá alla obbalaš lassáneapmi.	Når dette kombineres med høyt fødselsoverskudd, blir naturlig nok den totale veksten høy.
Njiedjansuohkaniin lea ges juste nuppelágán dilli. Doppe lea ollu eretfárren eará suohkaniidda ja riegádanbadjebáza lea unnán.	Nedgangs- kommunene har den motsatte situasjonen, med stort flyttetap til andre kommuner og negativt fødselsoverskudd.
Daidda suohkaniidda lea olgorikka sisafárren positiivvalaš ja veahkeha daid vai doppe olmmošlohku ii njieja ain eambbo.	Innvandring fra utlandet er på den annen side positiv for alle disse kommunene og redder dem fra en enda større befolkningsnedgang.
Tabealla 3.1 Álbmotovdáneapmi Oslos, lassánan- ja njiedjansuohkanat 2007 – 2012	Tabell 3.1 Befolkningsutviklingen i Oslo, vekst- og nedgangskommunene 2007–2012
Lassánansuohkanat Njiedjan- suohkanat Oslo	Vekstkommunene Nedgangskommunene Oslo
Galle % Galle % Galle % Olmmošlohku 1.1. 2007	Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent
Nettosisafárren olgoriikkas 24 026 5,1 2,4 39 363 7,2	Nettoinnvandring 24 026 5,1 2,4 39 363 7,2
Tabealla 1 čájeha movt dát lassáneapmi ja njiedjan juohkása eambbo konkrehtalaččat daid iešguđetge osiin.	Tabell 1 viser hvordan denne veksten og nedgangen fordeler seg mer konkret på de ulike komponentene.
Mii oaidnit ahte lea dat sisriikkalaš fárrentáhpa mii eanemusat njiejaha olmmošlogu dan 24 suohkanis, gos dat njiedjá eanemusat.	Vi ser at det er det innenlandske flyttetapet som bidrar mest til nedgangen for de 24 kommunene med størst befolkningsnedgang. Totalt
Oktiibuot másse dat suohkanat lagabui 6 proseanta álbmogis dien vuogi mielde.	37 mistet disse kommunene nær 6 prosent av befolkningen på den måten.
Go unnán riegádit mánát, dat njiejaha vel 3 proseanta olmmošlogus, muhto go olgoriikkas sisafárrejit olbmot, de gádju dat veahá dili ja ahte táhpa oktiibuot ii šatta eará go 6,4 proseanta.	Negativt fødselsoverskudd bidrar til ytterligere 3 prosent nedgang, mens en positiv nettotilflytting fra utlandet på 2,4 prosent redder situasjonen noe og gjør at det samlede tapet for gruppen ikke blir mer enn 6,4 prosent.
De lea lunddolaš jearrat leago dat olgoriikka nettosisafárren dáidda boaittobeale suohkaniidda, mii ovddasta dássedis sisafárrema.	Et naturlig spørsmål å stille er om nettotilflyttingen fra utlandet til disse utkantkommunene representerer en stabil innflytting.
Lea ollu mii čujuha dan guvlui ahte nu ii leat, go oassi dan sisafárrenbadjebáhcagis maid oaidnit ovtta jagis, šaddá muhtin jagiid maŋŋil fas sisriikkalaš fárrentáhpan.	Mye tyder på at den ikke er stabil, og at en del av det innflyttingsoverskuddet vi ser det ene året, om noen år er å finne i kategorien innenlandsk flyttetap.
Lassánansuohkaniin čujuhit buot oasit seamma guvlui.	For vekstkommunene drar alle komponentene i samme retning.
Eanemus ávki lea olgoriika sisafárremis, muhto suohkaniin lea maid čielga fárrenvuoitu, go eará suohkaniin fárrejit olbmot dohko ja go lea alla riegádanbadjebáza.	Størst effekt har innvandringen fra utlandet, men kommunene har også en klar flyttegevinst fra andre kommuner og et solid fødselsoverskudd.
Diet dagaha oktiibuot 13 proseanta álbmotlassáneami dan viđa maŋemus jagis, mii lea juohke dáfus hui alla lohku.	Totalt utgjør dette en befolkningsvekst de siste fem årene på 13 prosent, noe som i alle sammenhenger må karakteriseres som meget høyt.
Oslo lea okta dain lassánansuohkaniin, muhto lea sirrejuvvon dán tabeallas go lea nu stuoris, go dat váikkuha nu ollu dan joavkku bohtosiidda ja go lea veahá earálágán daid eará suohkaniid ektui.	Oslo er en av vekstkommunene, men er skilt ut i denne tabellen både fordi den er stor og i for stor grad påvirker resultatene for gruppen, og fordi den skiller seg litt ut sammenliknet med de andre kommunene.
Oslos lea hui ollu lassánan olmmošlohku, lagabui 12 proseantain.	Veksten er meget høy også i Oslo, nær 12 prosent, men som en ser, er det fødselsoverskuddet og ikke minst nettoinnvandringen fra utlandet som bidrar til veksten.
Doppe lea riegádanbadjebáza ja lea alla olgoriikka sisafárren lohku, mii dagaha ahte olmmošlohku lassána.	Den innenlandske flyttebalansen er i motsetning til de øvrige kommunene i gruppen svakt negativ.
Sisriikkalašfárrenbalánsa lea veahá negatiivvalaš, mii sirre suohkana eará suohkaniid ektui dán joavkkus.	Her spiller antakelig boligmangelen og de høye boligprisene inn og er en av årsakene til at en del flytter ut til nabokommunene for å bosette seg der og heller pendle inn til jobb i Oslo.
Sivvan dasa go olbmot fárrejit ránnjásuohkaniidda orrut ja baicca johtit bargui Osloi, sáhttá leat go Oslos váilot ásodagat ja go dat leat nu divrasat.	Alder og kjønn
Ahki ja sohkabealli Dan guovtti joavkkus leat goabbatlágán ahkejoavkkut.	Aldersfordelingen i de to gruppene er forskjellig.
Lassánansuohkaniin leat eanas nuorat olbmot.	Vekstkommunene har gjennomgående en yngre befolkning.
Nuorra rávisolbmot (16-44 jahkásaččat) leat birrasiid 45 proseanta lassánansuohkaniin ja 31 proseanta ges dain njiedjansuohkaniin.	Andelen yngre voksne (16–44 år) er om lag 45 prosent i vekstkommunene, mot 31 prosent i nedgangskommunene.
Nuppe dáfus leat boaresolbmot (67+) dain suohkaniin fas beali eambbo, go buohtastahttá lassánansuohkaniiguin.	Andelen eldre (67+) er på den annen side dobbelt så høy i disse kommunene sammenliknet med vekstkommunene.
Go lea nie heajos fárrenbalánsa daid maŋemus logi jagiid leamaš, de ii hirpmástuhtte go ahkejuohkáseapmi ii leat nu vuogas dain niedjansuohkaniin.	Med ugunstig flyttebalanse de siste tiårene er det ikke overraskende at aldersfordelingen ikke er spesielt gunstig i nedgangskommunene.
Tabealla 3.2 Ahkejuohkáseapmi dan guovtti suohkanjoavkkuin 2012	Tabell 3.2 Aldersfordeling i de to kommunegruppene 2012
Oktiibuot 1 141 046 31 519	Vekstkommunene Nedgangskommunene
Gáldu: Statistihkkalaš guovddášdoaimmahat	Antall Prosent Antall Prosent
Maiddái sohkabeliin lea erohus dan guovtti joavkkus.	Også kjønnsfordelingen er ulik i de to gruppene.
Lassánansuohkaniin leat eambbo nissonolbmot go dain eará suohkaniin, 49,9 proseanta, 48,7 proseanta vuostá.	I vekstkommunene er kvinneandelen høyere, 49,9 prosent mot 48,7 i de andre kommunene.
Jus geahččat lagabui ovtta diŋgga mii váikkuha riegádanbadjábahcagii, namalassii man ollu nissonolbmot leat mánnáoažžun agis, 15-49 jahkásaččat, de oaidnit čielga erohusa.	Ser vi nærmere på en faktor som har betydning for fødselsoverskuddet, nemlig andel kvinner i fødedyktig alder, 15–49 år, finner vi en tydelig forskjell.
Lassánansuohkaniin lea dat oassi 25,6 proseanta ja njiedjansuohkaniin ges lea 18,4 proseanta.	I vekstkommunene er andelen hele 25,6 prosent, mot 18,4 prosent i nedgangskommunene.
Diet govva maid dat logut čájehit ii leat beare buorre boaittobeale suohkaniidda.	Det bildet som tallene viser, er ikke spesielt gunstige for utkantkommunene.
Nugo maiddái Rustada artihkkal 2010 is (Sámi logut muitalit 3) čájeha, de lea álbmot boarásmuvvame ja dat oassi nissonolbmuin, geat leat mánáid riegádáhttin agis, leat njiedjame.	Som også Rustads artikkel fra 2010 viser (Samiske tall forteller 3), er det en aldrende befolkning, og andelen kvinner i fødedyktig alder er synkende.
Olgoriikka sisafárren váikkuha positiivvalaččat, muhto dat lea eahpesihkkaris fáktor, mii sáhttá ollu rievddadit ja mas lea rádji man ollu sáhttá veahkehit dasa, vai šaddá dássedis álbmotovdáneapmi.	Innvandringen fra utlandet bidrar positivt, men det er en usikker faktor som kan variere mye, og som bare i begrenset grad bidrar til en stabil befolkningsutvikling.
Dakkár dili mekanismmaid duogábeallái čatnasit dávjá dasa ahte bargosajit nohket ja ahte bargosájit eai lassán.	Mekanismene bak denne situasjonen er ofte knyttet til tap av arbeidsplasser og manglende vekst av nye arbeidsplasser.
Diet mielddisbuktá ahte nuorat rávisolbmot fárrejit eret báikkis, ja nuorat eai fárre šat ruovttoluotta ruovttubáikái.	Dette fører ofte til at yngre voksne flytter ut, og at utflyttet ungdom ikke kommer tilbake.
Sii fertejit gávdnat barggu eará báikkiin, ja boarrasit bargoveahka ges bissu bargguin mat sis leat, dassážii go mannet ealáhahkii.	Disse må finne seg jobb andre steder, mens eldre arbeidstakere i større grad holder på jobbene til de går ut av arbeidslivet.
Nuorra rávisolbmot mearkkašit maid dan ahte de riegádit unnit mánát suohkanis, seammás go ollu boaresolbmuid lohku dagaha eambbo jápmimiid.	Færre yngre voksne betyr også at det blir født færre barn i kommunen, mens en høy eldreandel gir flere dødsfall.
Diet unnida olmmošlogu lassáneami, mii mearkkaša ahte fertejit heaittihit eambbo bargosajiid, go ovdamearkka dihte mánáidgárddiid ja skuvllaid fertejit heaittihit dahje unnidit bargoveaga.	Dette gir lavere vekst i folketallet og ytterligere tap av arbeidsplasser fordi for eksempel skoler og barnehager må nedbemanne eller legges ned.
3.7 Álbmotovdáneapmi sámi guovlluin	3.7 Befolkningsutviklingen i de samiske områdene
Loahpas áigut geahččat makkár lea álbmotovdáneapmi leamaš dábálaš sámi guovlluin.	Vi skal til slutt se litt på hvordan befolkningsutviklingen har vært i de typiske samiske områdene.
Dien birra lea vuđolaččat čilgejuvvon “ Sámi logut muitalit 3 ”, nu ahte dás geahččat dušše movt dan maŋemus guovtti jagis lea ovdánan.	Dette temaet er grundig behandlet i Samiske tall forteller 3, så her skal vi bare se på utviklingen de siste to årene.
“ Sámi logut muitalit 3 ” čilgejuvvui movt ovdáneapmi lei 1990 rájes. Dan čoahkkáigeassu lei ahte sami guovlluin njiejai olmmošlohku eambbo go dain eará guovlluin davvelis Sáltoduoddara, go dat stuorimus gávpogat eai lohkkon mielde.	I Samiske tall forteller 3 ble utviklingen siden 1990 beskrevet, og konklusjonen var at de samiske områdene (STN) har hatt en større befolkningsmessig nedgang enn de øvrige områdene nord for Saltfjellet, når de største byene holdes utenfor.
Go geahčai olles riikka ektui, de lei erohus dramáhatalaš stuoris, go muđui riikkas lassánii olmmošlohku 15 proseantain 20 jagi áigodagas, seammás go sámi guovlluin njiejai olmmošlohku 16 proseantain seamma áigodagas.	I forhold til hele landet var forskjellen dramatisk ved at landet hadde en vekst på 15 prosent i 20-årsperioden, mens STN-områdene hadde en nedgang på 16 prosent i samme periode.
Govva 3.11 Indekserejuvvon olmmošlohku, mii vuođđuduvvo 1990 dieđuide.	Figur 3.11 Indeksert folketall basert på 1990.
Váldolistu	Hovedoversikt
Govva 12 čájeha ahte tendeansa mii lea leamaš 1990 rájes gitta 2009/2010 radjái joatká ain 2010 is ja 2011 is, vaikko riika dásis lea olmmošlohku lassánan earenoamáš ollu.	Figur 12 viser at denne trenden fra 1990 til årsskiftet 2009/2010 fortsetter i 2010 og 2011, til tross for at dette har vært to år med rekordstor nasjonal vekst.
Dan guovtti maŋemus jagi olmmošlogu njiedjan ii leat goitge nu stuoris, go de leat dan mađe ollu sisafárren olgoriikkas, mii lea bissehan olmmošlogu njiedjama.	Nedgangen de siste to årene er likevel ikke veldig stor, men det skyldes primært en positiv innflyttingen fra utlandet som bremser nedgangen, en nedgang som er et resultat av fødselsunderskuddet og nettotapet til andre kommuner.
Dat lea maid boađusin das go nu unnán leat riegádan mánát ja go olbmot leat fárren eará suohkaniidda.	De to siste årene sank folketallet i STN-områdene med 0,9 prosent.
Dan guovtti maŋemus jagis lea sámi guovlluin olmmošlohku njiedjan 0,9 proseantain.	De øvrige områdene nord for Saltfjellet når de store byene holdes utenfor, hadde en svak økning.
Dain eará guovlluin davábealde Sáltoduoddara lassánii olmmošlohku veaháš, ja de eai leat dat stuora gávpogat lohkkon mielde.	Alders- og kjønnsfordelingen endret seg naturlig nok lite i en så kort periode,
Ahke- ja sohkabeallejuohkáseapmi ii diehttelas ge rievdan ná oanehis áigodagas, muhto vel guovtti jagis maid oaidnit sámi guovlluin dan tendeanssa ahte leat unnit nissonolbmot ja boarrásit álbmot, juoga mii ain orru bissume.	40 men selv på to år ser vi at trenden i retning færre kvinner og en aldrende befolkning i STN-områdene ikke er på retur.
Ii vel alla sisafárren olgoriikkas ge leat rievdadan dien gova.	Selv ikke en relativt høy innvandring fra utlandet endrer på det bildet.
Jus juohkit sámi guovlluid iešguđet regiovnnaide, de oaidnit govva 13, ahte lea dušše Lulli / Gaska Romsa gos olmmošlohku lea lassánan dan guovtti maŋemus jagis.	Splitter vi opp STN-områdene i ulike regioner, ser vi av figur 13 at kun SørTroms / Midt-Troms har hatt vekst de to siste årene.
Maŋŋil go olmmošlohku lei veahá njiedjan, de lassánii 2011 is olmmošlohku 105 olbmuin dan regiovnnas.	Etter en liten nedgang i 2010 økte regionen folketallet med 105 personer i løpet av 2011.
Lea alla olgoriikka sisafárren mii lea lasihan olmmošlogu guovllus.	Det er en høy innflytting fra utlandet som har sikret denne veksten.
Regiovnnas lei riegádanvuolláibáza ja sullii balánsa sisriikkalaš fárremis.	Regionen hadde fødselsunderskudd og om lag balanse når det gjelder innenlandsk flytting.
Lea Skánit suohkan, gos 2011 is lea eanemus lassánan olmmošlohku, 76 olbmuin dahje 2,6 proseantain.	Det er primært Skånland kommune som står for veksten i regionen med en økning på 76 personer eller 2,6 prosent i 2011.
Govva 3.12 Indekserejuvvon olmmošlohku, mii vuođđuduvvo 1990 dieđuide.	Figur 3.12 Indeksert folketall basert på 1990.
Sámi guovllut	STN-områder
Stuorimus njiedjan dáhpáhuvai Davvi Nordlánddas.	Størst nedgang hadde nordre Nordland.
Doppe njiejai olmmošlohku 2 proseanttain guovtti jagi áigodagas.	Folketallet her sank med 2 prosent i løpet av toårsperioden.
Eará guovlluin lea veaháš rievddadan 2010 rájes, muhto buohkat leat massán ássiid.	De øvrige områdene har hatt små endringer siden 2010, selv om alle har mistet innbyggere.
Oarje-Finnmárkkus, gos sámi guovlluin lea olmmošlohku eanemusat njiedjan 1990 rájes, bisanii diet ovdáneapmi go doppe lei veahá lassáneapmi 0,1 proseantain.	Vest-Finnmark, som siden 1990 har hatt den største nedgangen av alle innenfor STN, klarte å stoppe denne utviklingen i 2011 da de hadde en liten vekst på 0,1 prosent.
Dieđusge die ii leat go áibbas moatti olbmos sáhka, muhto dien sáhttá dulkot ahte lea álgán ovdánit positiivvalaš guvlui.	Riktignok utgjør dette bare en håndfull personer, men det kan muligens tolkes som starten på en mer positiv utvikling.
Mii sáhttit duođaštit ahte Norggas lea olmmošlohku garrasit lassánan daid maŋemus jagiid.	Vi kan konstatere en betydelig befolkningsvekst i Norge de siste årene.
Man ollu dat lea lassánan lea hirpmástuhttán eatnasiid.	Styrken i veksten har overrasket de fleste.
Lea váttis einnostit boahtteáiggi, go dan lea SGD vásihan go leat einnostan movt álbmot ovdána, muhto lea ollu mii čujuha dan guvlui ahte álbmot lassána vel muhtin jagiid.	Det er vanskelig å spå om framtiden, det har ikke minst SSB erfart gjennom befolkningsprognosene sine, men mye tyder på at veksten vil fortsette enda en del år.
Sivvan dasa lea vuosttažettin dat stuora sisafárrenlohku.	Årsaken er først og fremst den store innvandringen.
Dat ekonomalaš konjunktuvra sáhttá jorggihit ja dilli EEO guovllus sáhttá buorránit guhkit áigge vuollái.	De økonomiske konjunkturene kan imidlertid snu, og situasjonen innenfor EØS-området kan bedres på sikt.
Dat fas váikkuha sisafárremii Norgii.	Det vil igjen ha betydning for innvandringen til Norge.
Muhtin eará mearka lea ahte lassáneapmi orru dakkár mii sentralisere.	Et annet tegn er at veksten har virket sentraliserende.
Olmmošlohku lassána eanemusat dain guovddáš guovlluin.	Befolkningsveksten finner vi primært i de sentrale områdene.
Oslos ja Akershusas oktan Rogalánddain lea olmmošlohku eanemusat lassánan. Hordalánda ii leat nu guhkin dain eret.	Oslo og Akershus har hatt den størst folketilveksten med Rogaland og delvis Hordaland ikke langt unna.
Maiddái davvin lassána olmmošlohku, muhto oktasaš dan golmma davimus fylkkas lea ahte leat dat guovddáš gávpogat gos olmmošlohku lassána.	Også i nord er det vekst, men felles for alle de tre nordnorske fylkene er at det er de sentrale byene som vokser.
Boaittobealesuohkanat rahčet doalahit olmmošlogu badjin, ja ollu suohkaniin lea olmmošlohku garrasit unnon daid maŋemus jagiid.	Distriktskommunene sliter med å holde folketallet oppe, og flere kommuner har hatt betydelig nedgang de siste årene.
Jus geahččat ovdáneami davvi suohkaniin guhkit áigge badjel, de oaidnit ahte olmmošlohku lea eambbo go beliin unnon.	Ser vi utviklingen i et lengre perspektiv, finner vi kommuner i nord som har mer enn halvert folketallet sitt.
Dat lea dramáhtalaš rievdan, mii sáhttá dagahit ahte suohkaniidda šaddá váttisin doalahit guovddáš doaimmaid dohkalaš dásis, earret eará šaddá váttisin geasuhit oahppan bargiid.	Det er dramatiske endringer som gjør at kommuner kan få problemer med å holde oppe sentrale funksjoner og virksomheter på et tilfredsstillende nivå blant annet fordi de kan få vansker med å tiltrekke seg personell med spesielle kvalifikasjoner.
Seammás sáhttá dat fas váikkuhit ahte olbmot eai hálit fárret dakkár suohkaniiddda gos nu lea.	Samtidig kan en slik situasjon igjen virke negativt på folks ønske om å flytte til slike kommuner.
Go guorahallat lagabui demográfalaš dili dain suohkaniin, de gávdnat bohtosiid mat eai leat beare buorit.	Analyserer vi den demografiske situasjonen i disse kommunene nærmere, finner vi resultater som ikke er spesielt gunstige.
Olmmošlogu njiedjan ii leat soaittahagas, muhto lea boađus guhkes áigge proseassas, mas olmmošlogu lassáneapmi ja riegádeamibadjebáza lea veahážiid mielde rievdan stuora badjebáhcagis gitta mearkkašahtti vuolláibáhcagii.	Nedgangen i folketallet er ikke tilfeldig, men resultat av en langvarig prosess hvor den mest stabile vekstkomponenten, fødselsoverskuddet, gradvis har endret retning fra solid overskudd til markert underskudd.
Sisriikkalaš fárren rievddadda eambbo guhkit áigge badjel, muhto dat lea leamaš negatiivvalaš dan logi maŋemus jagis, mii fas nanne riegádanvuolláibahcaga beavttu.	Den innenlandske flyttebalansen varierer mer over tid, men har vært klart negativ de siste ti årene og forsterker derfor effekten av fødselsunderskuddet.
Demográfalaš oasit nugo sohkabealli ja ahki eai čuvggodahte dan dili.	De demografiske faktorene som kjønn og alder gjør ikke bildet lysere.
Álbmot lea boarásmuvvame ja dat oassi nissonolbmuin geat leat mánnáoažžunagis leat njiedjame.	Det er en aldrende befolkning, og andelen kvinner i fertil alder er synkende.
Olgoriikka sisafárren lea veahkehan positiivvalaččat, muhto dat lea eahpesihkkaris fáktor mii sáhttá ollu rievddadit, ja das lea mearri man ollu sáhttá veahkehit dássedis álbmotovdáneapmái.	Innvandringen fra utlandet har de siste årene bidratt positivt, men det er en usikker faktor som kan variere mye og bare i begrenset grad bidra til en stabil befolkningsutvikling.
Sámi guovlluid logut čájehit seamma tendeanssa, vaikko daid maŋemus jagiid lea olmmošlohku hui ollu lassánan rikka dásis.	Tallene for de samiske områdene viser samme tendens til tross for at vi de siste årene har hatt rekordstor nasjonal vekst.
Dan guovtti maŋemus jagi njiedjan ii leat goitge nu stuoris, muhto sivvan dasa lea go olgoriika sisafárren goazasta olmmošlogu njiedjama.	Nedgangen de siste to årene er likevel ikke veldig stor, men det skyldes primært den positiv innflyttingen fra utlandet, som bremser nedgangen.
Lea veara čuovvut ovdáneami dárkilit dás ovddosguvlui.	Det er viktig å følge utviklingen framover nøye.
Sisáfárren olgoriikkas čiegada máŋgga dáfus struktuvrralaš bonjuvuođa, mii sáhttá garrasit ruovttoluotta časkit jus olgoriikka sisafárren bisana.	Innvandringen fra utlandet skjuler på mange måter en strukturell skjevhet som kan slå kraftig tilbake når innvandringen eventuelt bremser opp.
Referánssat	Referanser
Høydahl, Even og Rustad Øivind: Befolkningsvekst, men ikke over alt.	Rustad, Øivind 2010. Befolkningsutvikling i STN-området 1990–2010.
Samfunnsspeilet nr. 5-6 2009 Orrun- ja fárrentreanddat dáru- ja sámisuohkaniin 40 jagi áigodagas, go guoská barggahusaid ektui	43 4 Bo- og flyttetrender i norsksamiske kommuner gjennom 40 år i relasjon til sysselsetting
Ann Ragnhild Broderstad Dutki, dr.med., Sámi dearvvašvuođa dutkanguovddážis, Servodatmedisiinna instituhtas, Tromssa Universitehtas Medisiinnalaš klinihkka, Davvi-Norgga Universitehtabuohcciviesus, Hárštas	Ann Ragnhild Broderstad, forsker, dr.med, Senter for samisk helseforskning, Universitetet i Tromsø, og overlege, Medisinsk klinikkk, Universitetetssykehuset Nord-Norge, Harstad
Kjetil Sørlie Seniora dutki Norgga gávpot ja regiovnnadutkama instituhtas / Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR)	Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)
Čoahkkáigeassu	Sammendrag
Boaittobeale báikkiin fárret gávpogiidda lea dovddus ja lea fenoména mii lassána hui máŋgga boaittobeale suohkaniin.	Flytting fra distrikt til byer er et kjent og voksende fenomen for svært mange distriktskommuner.
Fárret eret ruovttusuohkanis lea dávjá bistevaš ja dat ahte fárret fas ruovttoluotta ruovttubáikái lea juoga mii ii dáhpáhuvvá nu dávjá, earenoamážiid boaittobealesuohkaniidda davvin.	De som flytter fra hjemkommunen, flytter ofte for godt, og det er ikke like vanlig at de flytter tilbake, spesielt gjelder det distriktskommuner i nord.
Guhkit áiggi ektui dagaha eretfárren stuora servodatlaš váikkuhusaid unna boaittobeale báikkážiid servodahkii.	På sikt vil fraflytting få store samfunnsmessige konsekvenser for et lite distriktssamfunn.
Dan maŋemus 40 jagis leat ollugat fárren eret daid árbevirolaš sámi suohkaniin giliide ja gávpogiidda Norggas.	De siste 40 årene har det vært stor utflytting fra mange tradisjonelle samiske kommuner til tettsteder og byer i Norge.
Danne lea lassánan sámi ja máŋggaetnálaš veahkadat, geat orrot dain Norgga gávpogiin.	Det er derfor en betydelig samisk eller fleretnisk populasjon bosatt i de norske byene.
Sámi dearvvašvuođa dutkanguovddáš lea fárrolaga Norgga gávpot- ja regiovnnadutkama instituhtain (Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR)) dahkan registtardutkama 2011-2012, mas guhkit áigge leat dutkan álbmoga mii leat eretfárren. Guorahallama vuođđu lea Našunála álbmotregisttar, gos leat buot Norgga álbmoga birra dieđut earret eará ássanbáikkiid, barggahusaid, fárremiid ja oahpuid ektui. Dan registtaris leat	En registerstudie som følger utflyttet befolkning over tid, er gjennomført av Senter for samisk helseforskning i samarbeid med Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) i 2011–2012 Grunnlaget for analysene er Det nasjonale folkeregisteret, hvor all informasjon om blant annet bosted, sysselsetting, flytting og utdanninger er registrert for hele Norges befolkning.
dieđut 1964 rájes juo.	Registeret har informasjon tilbake til 1964.
Dutkit leat čuvvon mielde buot persovnnaid, geat leat bajasšaddan muhtin dihto suohkaniin, dan rájes go sii leat leamaš 15 jahkásaččat dassážii go 2008 ledje 33-57 jahkásaččat (dál 36-60 jahkásaččat).	Alle personer med oppvekst i forhåndsdefinerte kommuner er fulgt fra de var 15 år til de ved inngangen til 2008 var i alderen 33–57 år (nå i alderen 36–60 år).
Dat lea oktiibuot 25 jahkebuolvva, geat leat riegádan áigodagas 1950-74.	Det utgjør totalt 25 årskull, født i perioden 1950–74.
Suohkanat, mat dán dutkamis leat mielde, leat válljejuvvon danne go dain orrot sihke sápmelaččat ja dáččat, oktiibuot 23 sámi-dáru suohkaniin Finnmárkkus davvin gitta Davvi-Trøndelágai lullin.	44 Kommunene i studien er valgt ut fra at de har både en samisk og norsk bosetning, totalt 23 samisk-norske kommuner fra Finnmark fylke i nord til NordTrøndelag i sør.
Dieđut čearddalaš duogáža birra gávdnojit álbmotlohkamis 1970.	Informasjon om etnisk bakgrunn finnes i folketellingene fra 1970.
Dasa lassin atne Dearvvašvuođa- ja birgenlágidutkama, maid Sámi dearvvašvuođadutkan guovddáš čađahii 20032004, duogáš duođaštussan, go galge válljet daid dihto suohkaniid.	I tillegg ble Helse- og levekårsundersøkelsen fra 2003–2004, utført ved Senter for samisk helseforskning, brukt som bakgrunnsdokumentasjon ved definisjon av utvalgskommuner.
Dutkamis ledje mielde oktiibuot 22997 nuora, main 11546 ledje bártni ja 11451 ledje nieidda.	Undersøkelsen tok utgangspunkt i totalt 22 997 ungdommer – 11 546 gutter og 11 451 jenter.
Sis lea juohke goalmmát fárren ruovttusuohkanis eret ja leat bistevaččat orrugoahtán gávpogiin, oktiibuot 8318 persovnna (36% main ledje 4489 nieidda ja 3829 bártni.	Av disse har nesten hver tredje ungdom flyttet ut fra sin oppvekstkommune og bosatt seg permanent i en by, totalt 8318 personer (36 % av dem 4489 kvinner og 3829 menn.
Leat eambbo nissonolbmo go dievdoolbmo, geat fárrejit gávpogiidda ja bisánit dohko, namalassii 39 proseanta nissonolbmuin ja 33 proseanta dievdoolbmuin.	Flere kvinner enn menn flytter til byer og blir boende, henholdsvis 39 prosent kvinner og 33 prosent menn.
Leat eambbo nuorra dievdoolbmot go boarrásit ahkejoavkkut, geat fárrejit gávpogiidda.	Yngre menn flytter i økende grad sammenliknet med de eldste aldersgruppene.
Okta stuora oassi, 40 proseanta, fárrenrávnnjis boaittobealbáikkiin mannet lagamus gávpotguvlui.	En stor andel, 40 prosent, av flyttestrømmen fra distriktene går til nærmeste byområde.
Buot gávpogiidda bohtet geográfalaččat lagamus boaittobeal guovlluin.	Alle byene rekrutterer fra nærliggende geografiske distriktsområder.
82 proseanta dievdoolbmuin ja 81 proseanta nissonolbmuin barget dahje leat barggahusas dain sámi-dáru guovlluin.	Sysselsettingen i de samisk-norske områdene er 82 % for menn og 81 % for kvinner.
Leat unnit dievdoolbmot, geat barget dain sámi-dáru guovlluin go muđui riikkas, muhto nissonolbmuid ektui ii leat erohus.	Det er litt færre menn i arbeid i de samisk-norske områdene enn i landet for øvrig, men for kvinner er det ingen forskjell.
Barggahusdássi rievddada dan čieža guovllus.	Det er stor variasjon i sysselsettingsnivået mellom de sju områdene.
Eai leat nu oallugat dain sámi-dáru suohkaniin, geat johtet guhkes gaskkaid barggu geažil, go muđui dahket riikkas.	Generelt pendles det mindre i de samisk-norske kommunene enn i landet som helhet.
Leat beali unnit nissonolbmot go dievdoolbmot, geat johtet guhkes gaskkaid barggu geažil, sihke min dutkamis ja muđui riikkas.	Kvinner pendler også bare halvparten av det menn gjør, dette gjelder både i vår studie og i landet for øvrig.
Nuppi oasis dán iskkádeamis galgat geahččat makkár eallindilli lea olbmuin, geat leat fárren giliin gávpogiidda.	Resultatene som er presentert i dette kapittelet, er deler av trinn 1 i studien Fra bygd til by.
Dán oasi vuođđun galgá leat jearahallanskovvi, maid leat sádden sidjiide, geat leat fárren gillin gávpogiidda, ja lea plánejuvvon čađahuvvot čakčat 2012 – dálvi 2013.	Trinn 2 er en undersøkelse som skal sette søkelys på levekår hos personer som har flyttet fra distriktsområder til bykommuner. Trinn 2 vil basere seg på spørreskjema utsendt til utflyttete personer, og er planlagt gjennomført høsten 2012 og vinteren 2013.
4.1 Álgu	4.1 Innledning
Álbmoga sturrodat lea sorjavaš máŋgga fáktorii, earret eará man ollu mánát riegádit, man ollu jápmet olbmot, man ollu fárrejit báikái dahje eret báikkis.	Befolkningsstørrelse er avhengig av mange faktorer, blant annet antall fødsler, dødsfall, tilflytting og fraflytting.
Dan maŋemus 20 – 30 jagis lea olmmošlohku hui ollu njiedjan máŋgga riddosuohkanis.	De siste 20–30 årene har antall innbyggere i mange kystkommuner blitt betydelig redusert.
Seammás go olmmošlohku lea lassánan gávpogiin, de lea boaittobealbáikkiin olmmošlohku njiedjan.	Samtidig har byene vokst proporsjonalt med synkende folketall i distriktene.
Lea dovddus ášši ahte olbmot fárrejit boaittobealbáikkiin gávpogiidda ja lea maiddái juoga mii lassána máŋgga boaittobealsuohkaniin (1-3), ja máŋgga sájis maid lea dárbu dan dahkat go galgá háhkat oahpu ja barggu.	Flytting fra distrikt til byer er et kjent og voksende fenomen for svært mange distriktskommuner (Juvkam ofl. 2010:16, Karlstad ofl. 2008:12, Sørlie 2001:5), og i mange tilfeller en nødvendighet for å skaffe seg utdannelse og jobb.
Danne leat eanas nuorat olbmot álbmogis geat fárrejit.	Det er derfor i hovedsak den yngste delen av befolkningen som flytter.
Fárren dagaha dávjá maid bistevaš fárrema eret suohkanis, ja ruovttoluotta fárren ii dáhpáhuvvá nu dávjá, earenoamážiid boaittobealsuohkaniidda davvin.	Utflytting fører ofte til permanent fraflytting fra hjemkommune, og tilbakeflytting er ikke så hyppig forekommende, spesielt for distriktskommuner i nord.
Leat eambbo nissonolbmot go dievdoolbmot (4) geat fárrejit, juoga mii daguha mánnáriegádeami ovdii, ja maiddái árbevirolašmáhtu viidásit fievrredeapmái, dain guoskevaš servodagain.	Kvinner flytter i større grad enn menn (Sørlie 2006), noe som påvirker tilveksten av barnetilskudd, samt tradisjonsoverføringer i de berørte samfunn.
Guhkit áigái dagaha fárren servodatlaš konsekveanssaid ovtta unna giláža servodahkii.	På sikt vil fraflytting få store samfunnsmessige konsekvenser for et lite distriktssamfunn.
Fárrenrávdnji gilážiin guovddáš báikkiide čuohcá maiddái gávpogiidda.	Også byene påvirkes av flyttestrømmen fra distrikt til mer sentrale strøk.
Dan maŋemus 40 jagis leat ollu olbmot fárren máŋgga árbevirolaš sámi suohkaniin stuorit báikkiide ja gávpogiidda Norggas.	De siste 40 årene har det vært stor utflytting fra mange tradisjonelle samiske kommuner til tettsteder og byer i Norge.
Danne leat Norgga gávpogiin hui ollu sápmelaččat ja máŋggačearddalaš veahkádat.	Det er derfor en betydelig samisk eller fleretnisk populasjon bosatt i de norske byene.
Muhto ii leat vejolaš jur juste dadjat man ollu lea dain eretfárrejeddjiin dáru, sámi dahje seahkánan kultuvrralaš duogáš.	Men det er ikke mulig å tallfeste hvor mange av utflytterne som har norsk, samisk eller blandet kulturell bakgrunn.
Sámi álbmot gávpogiin leat oktiilaš joavku, go máŋgasis leat ruohttasat iešguđege boaittobealguvlui, geain lea máŋggabealát kulturduogáš ja historja.	Den samiske befolkningen i urbane strøk er en sammensatt gruppe, mange med røtter i forskjellige distriktsområder og med mangfoldig kulturbakgrunn og historie.
Ovdal ii leat čađahuvvon makkárge eallindili iskkadeapmi eretfárren álbmoga ektui.	Det er ikke tidligere gjort egne levekårsundersøkelser for denne utflyttede befolkningen.
Diekkár iskkadeamit leat váddásat, go ii leat álki identifiseret eretfárrejeddjiid muđui juo stuora álbmotjoavkkus, mas leat máŋga iešguđetlágán joavkku (5).	Slike undersøkelser er vanskelige fordi det ikke er enkelt å identifisere utflytterne i en ellers stor befolkningsgruppe bestående av mange ulike grupper (Bhopal 2008).
Dieid sámi ja dáru suohkana fárrejeddjiid sáhttá identifiseret, go čuovvu máŋgga jagi badjel álbmoga, geat leat boaittobealsuohkaniin eret, registtar guorahallama bokte.	Men disse utflytterne fra kommuner med både samisk og norsk bosetning kan identifiseres ved å følge befolkningen fra distriktskommuner over mange år gjennom registeranalyser.
Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš ja NIBR leaba 2011 čađahan obbalaš guorahallama makkár lea olbmuid fárrenminsttar boaittobealguovlluin gávpogiidda, gos leat sihke sápmelaččat ja dáččat (6).	En helhetlig gjennomgang av flyttemønstre fra distriktsområder med samisk og norsk befolkning til byer ble derfor gjennomført av Senter for samisk helseforskning og Norsk institutt for by og regionforskning i 2011 (Sørlie ofl. 2011).
Ulbmiliin dainna lei gávnnahit man oallugat fárrejedje gávpogiidda 40 jagi áigodagas.	Formålet var å finne ut hvor mange som i løpet av en periode på 40 år hadde flyttet til byer.
Dán artihkkalis áigut ovdanbidjat orrun- ja fárrendieđuid 23 suohkanis DavviNorggas, gos orrot sihke sápmelaččat ja dáččat, ja seammás geahččat man oallugat álbmogis leat barggahusain ja gos sii barget.	I denne artikkelen vil vi presentere bo- og flyttedata fra 23 kommuner i NordNorge med samisk og norsk bosetning, og samtidig se på hvor stor andel av befolkningen som er sysselsatt, og hvor de jobber.
Dieđut olbmuid čearddalaš duogážiid birra eai leat, go dakkár dieđut eai gávdno Nášunála álbmotregisttaris, mas mii váldit vuođu iežamet guorahallamiidda.	Informasjonen om etnisk bakgrunn på individnivå foreligger ikke fordi en slik informasjon ikke finnes i Det nasjonale folkeregisteret som danner grunnlaget for våre analyser.
4.2 Doabačilgehus	4.2 Begrepsavklaring
Čuovvovaččat áigut vuos čilget muhtin doahpagiid, maid geavahit teavsttas (rámma 1).	I det følgende vil vi avklare en del begrep som brukes i teksten (ramme 1).
Registtarguorahallan Buot olbmot, geat orrot Norggas, leat registrerejuvvon máŋgga registtarii.	Registeranalyse Alle personer bosatt i Norge er registrert i flere register.
Ovdamearkka dihte dakkár registtariin leat Nášunála álbmotregisttar, Riegádahttinregisttar, Borasdávdaregisttar, Oadjoregisttar jna..	Eksempel på register er Det nasjonale folkeregister, Fødselsregisteret, Kreftregisteret, Trygderegisteret etc..
Dán artihkkala guorahallamis leat olbmuid birra dieđut, geat leat riegádan gaskal 1950 ja 1974, gos lea sin bajasšaddanbáiki ja gos lea sin orrunbáiki maŋŋil eallimis.	Analysene i denne artikkelen er basert på informasjon om oppvekststed og bosted senere i livet for årskullene født mellom 1950 og 1974.
Dás oaivvildit fástaorruid, olbmuid, geat leat ruovttoluotta fárren ja siskkáldasfárrejeddjiid muhtin vissis guovllus.	Lokalbefolkning Her forstått som summen av bofaste, tilbakeflyttere og internflyttere i et gitt område.
Dás oaivvildit olbmuid, geat eai leat goassege dieđihan iežaset fárren eret bajasšaddansuohkanis, maŋŋil go leat deavdán 15 jagi.	Bofaste personer Her forstått som personer som aldri har meldt flytting ut av oppvekstkommunen sin etter fylte 15 år.
Dás oaivvildit olbmuid, geat leat fárren nuppi suohkanii seamma regiovnna siskkobealde.	Internflyttere Her forstått som personer som har flyttet til en annen kommune i egen region.
Dás oaivvildit olbmuid, geat leat fárren eret iežaset regiovnnas.	De fraflyttede Her forstått som de som har flyttet ut fra egen region.
Eretfárrejeddjjiid gávdnat ovtta dan viđa joavkkus: muhtin gávpotjoavkkus, muhtin eará sámi-dáru suohkanis, muhtin eará suohkanis Davvi-Norggas, muhtin eará suohkanis LulliNorggas dahje juo olgoriikkas.	Fraflytterne finner vi igjen i en av fem soner: enten i en av bygruppene, i et av de andre samiskTilbakeflyttere Her forstått som personer som har flyttet ut og senere tilbake til oppvekstkommunen i løpet av den aldersfasen vi ser på.
Ruovttoluotta fárrejeaddjit Dás oaivvildit olbmuid, geat leat fárren eret ja maŋŋil fas ruovttoluotta bajasšaddansuohkanii dan agi olbmuin, maid mii leat geahččan.	Tilflyttere Her forstått som personer som har flyttet inn til en region og fortsatt bor der.
Dás oaivvildit olbmuid geat leat fárren muhtin regiovdnii ja gos ain orrot.	norske områdene, i en annen landkommune i Nord-Norge, i en annen landkommune i Sør-Norge, eller i utlandet.
Viidásitfárrejeaddjit Dás oaivvildit olbmuid geat leat fárren muhtin boaittobealregiovdnii ja maŋŋil fas eret doppe.	Videreflyttere Her forstått som personer som har flyttet inn til en av distriktsregionene og senere flyttet ut igjen.
Viidásitfárrejeaddjit ja sisafárrejeaddjit leat buohkat, geat leat dieđihan fárrema muhtin regiovdnii maŋŋil go leat deavdán 15 jagi.	Summen av videreflyttere og tilflyttere er alle som har meldt flytting inn til en region etter fylte 15 år.
Fárrenbalánsa Lea erohus gaskal bistevaš sisafárrema ja bistevaš eretfárrema.	Flyttebalanse Er differansen mellom permanent tilflytting og permanent fraflytting.
Fárrenbalánsa šaddá minus beallái go leat eanebut geat fárrejit bistevaččat eret iežaset ruovttusuohkanis, go dat geat fárrejit sisa suohkanii.	Flyttebalansen kommer i minus når flere flytter permanent fra sin hjemkommune enn de som flytter inn.
Fárrenbalánsa šaddá positiivvalaš go lea nuppelágán dilálašvuohta.	Flyttebalansen blir positiv ved motsatte forhold.
Eretfárrensuohkan Lea dat suohkan gos fárrejit eret.	Utflyttingskommune Er den kommunen det flyttes fra.
Eretfárrensuohkanat leat dán iskkadeamis juhkkojuvvon čieža regiovdnii, mat heivejit oktii geográfalaččat, historjjálaččat ja kultuvrralaččat.	Utflyttingskommunene i denne undersøkelsen er gruppert i sju regioner, som passer sammen geografisk, historisk og kulturelt.
Dasa lassin sáhttá osku, giellamáhttu ja váhnemiid ealáhus- ja bargoduogážat leat mávssolaš váikkuheaddjit, mat rasttildit daid iešguđetge šlájaid.	I tillegg kan religion, språkkunnskaper og foreldrenes nærings- eller yrkesbakgrunn være viktige påvirkningsfaktorer på tvers av disse kategoriene.
Sisafárrenbáikkit Min guorahallamis leat dát Norgga gávpogat, mat leat juhkkon logi gávpogii ja gávpotjoavkkuide.	Tilflyttingsstedene I vår undersøkelse er dette byene i Norge, fordelt på ti byer og grupper av byer.
Demografiija Álbmoga čoahkádusa guorahallan ja dan sturrodat vissis áigodagas.	Demografi Studiet av befolkningens sammensetning og størrelse på et gitt tidspunkt.
4.3 Metoda ja dieđuidčohkken	4.3 Metode og datainnsamling
Vuođđun dáidda guorahallamiidda lea našunála álbmotregisttar, gos leat olles Norgga álbmoga birra dieđut earret eará orrunbáikki, barggahusa, fárrema ja oahpuid ektui.	Grunnlaget for analysene er Det nasjonale folkeregisteret hvor all informasjon om blant annet bosted, sysselsetting, flytting og utdanninger er registrert for hele Norges befolkning.
Registtaris leat dieđut gitta 1964 radjái.	Registeret har informasjon tilbake til 1964.
Muhtin vissis suohkaniin leat buot olbmuid čuvvon dan rájes go leat leamaš 15 jahkásaččat, dassážii go šadde 33-57 jahkásaččat 2008 radjái (dál lea 36-60 jahkásaččat).	Alle personer med oppvekst i forhåndsdefinerte kommuner er fulgt fra de var 15 år, til de ved inngangen til 2008 var i alderen 33–57 år (nå i alderen 36–60 år).
Dat leat oktiibuot 25 jahkebuolvva, geat leat riegádan áigodagas 1950-1974.	Det utgjør totalt 25 årskull, født i perioden 1950–74.
Dat leat fas juhkkojuvvon viđa jahkejovkui.	Disse er igjen inndelt i fem femårsgrupper.
Suohkaniid dan guorahallamis leat válljen go doppe orrot sihke sámegielagat ja dárogielagat.	Kommunene i studien er valgt ut fra at de har både en samisk og en norsk bosetning.
Dieđut čearddalaš duogáža birra gávdnojit álbmotlohkamis 1970 (7).	Informasjon om etnisk bakgrunn finnes i folketellingene fra 1970 (Aubert 1978:27).
Dasa lassin adnui Dearvvašvuođa- ja birgenlágidutkan 2003-2004 duogášduođaštussan, go galge meroštallat válljejuvvonsuohkaniid (8).	I tillegg ble Helse- og levekårsundersøkelsen fra 2003–2004, utført ved Senter for samisk helseforskning, brukt som bakgrunnsdokumentasjon ved definisjon av utvalgskommuner (Lund ofl. 2007:89–184).
Guorahallamis boahtá ovdan bistevaš eretfárren oktiibuot 23 sámi-dáru suohkaniin Finnmárkkus davvin gitta Davvi-Trøndelahkii lullin.	Analysen omfatter varig utflytting fra totalt 23 samisk-norske kommuner fra Finnmark fylke i nord til Nord-Trøndelag i sør.
Go demográfalaš dilálašvuohta biddjo vuođđun, de biddjojit suohkanat oktii čieža guvlui (rámma 2):	Basert på demografiske forhold er kommunene satt sammen i sju områder (ramme 2):
Dáin válljejuvvon guovlluin leat oktiibuot 22997 olbmo, geat leat riegádan gaskal 1950 ja 1974, geat ain ledje eallime 2008 álggus.	I de utvalgte områdene er det totalt 22 997 personene født mellom 1950 til 1974 som fortsatt var i live ved inngangen til 2008.
Dain ledje 8318 (36% olbmo, geat ledje fárren giliin eret ja ássagoahtán čuovvovaš gávpogiin dahje gávpotguovlluin.	Av disse var det 8318 (36 % som hadde flyttet fra distriktene og blitt bofaste i en av følgende byer eller byområder.
Gávpogat leat maid juhkkon oktiibuot 10 gávpotjovkui, mat leat sorjavaččat demográfalaš dilálašvuođaide ja fárrenrávnnji grádai (rámma 3).	Byene er også gruppert i totalt ti bygrupper, avhengig av demografiske forhold og grad av flyttestrøm (ramme 3).
Guovlu 2 Unjárga, Deatnu, Porsáŋgu, Gáŋgaviika	Område 1 Karasjok og Kautokeino Område 2 Nesseby, Tana, Porsanger, Gamvik Område 3 Kvalsund, Loppa Område 4 Kåfjord, Storfjord, Lyngen, Kvænangen Område 5 Evenes, Skånland, Gratangen, Lavangen Område 6 Hamarøy, Tysfjord Område 7 Hattfjelldal, Grane, Namsskogan, Røyrvik, Snåsa
Guovlu 3 Fálesnuorri, Láhppi	Samlet resterende byer i Sør-Norge, totalt 27 kystbyer og 7 innlandsbyer: Sarpsborg, Fredrikstad, Halden, Moss, Drammen, Holmestrand, Horten, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Skien, Porsgrunn, Risør, Arendal, Grimstad, Kristiansand, Mandal, Farsund, Flekkefjord, Eigersund, Stavanger, Sandnes, Haugesund, Florø, Molde, Ålesund, Kristiansund (dvs. 27 kystbyer), og Kongsvinger, Hamar, Lillehammer, Gjøvik, Hønefoss, Kongsberg, Notodden (7 innlandsbyer)
Govva 4.1 čájeha registtara dain sámi-dáru boaittobealsuohkanis, mat leat mielde guorahallamiin ja gávpogiin Norggas.	49 Figur 4.1 viser en oversikt over de samisk-norske distriktskommunene som er inkludert i analysene og byene i Norge.
Kárta čalmmustahttá movt eanas gávpotsuohkana riikkas leat heivehuvvon Norgga rittu mielde.	Kartet synliggjør hvordan de fleste bykommuner i landet er lokalisert langs Norges kyststripe.
Govva 4.1 Sámi- dáru suohkanat gos fárrejit eret ja gávpogat / gávpotguovllu gosa fárrejit	Figur 4.1 Samisk-norske kommuner det flyttes fra, og byer / byområder det flyttes til
4.4 Fárrenrávdnji Norgga gávpogiidda	4.4 Flyttestrømmene til byer i Norge
4.4.1 Veaháš eambbo go juohke goalmmát orru gávpogis	4.4.1 Litt mer enn hver tredje bor i by
Juohke dan čieža boaittobealsuohkanis, min guorahallamis, lea stuora eretfárren leamaš.	Fra alle de sju distriktsområdene i undersøkelsen vår har det vært stor utflytting..
Iskkadeamis ledje okttibuot 22997 nuora, main 11546 ledje bártni ja 11451 ledje nieidda.	Undersøkelsen tok utgangspunkt i totalt 22 997 ungdommer, hvorav 11 546 var gutter og 11 451 var jenter.
Dain leat measta juohke goalmmát nuorra fárren eret iežas bajasšaddansuohkanis ja ásáiduvvan muhtin gávpogii, oktiibuot 8318 olbmo (36% main 4489 ledje nissonolbmo ja 3829 ledje dievdoolbmo.	Av disse har nesten hver tredje ungdom flyttet ut fra oppvekstkommunen sin og bosatt seg permanent i en by, totalt 8318 personer (36 % av dem 4489 kvinner og 3829 menn.
Dien fárrenminsttara gávdnat maiddái máŋgga Davvi-Norgga suohkanis, muhto muhtin riddosuohkanis lea eambbo eretfárren go gaskamearálaččat lea dain eará suohkaniin min guorahallamis.	Dette flyttemønsteret finner vi i mange nordnorske kommuner, men enkelte kystkommuner har større fraflytting enn gjennomsnittet i vår studie.
Tabealla 4.1 lea 15 jahkásaččaid lohku dain iešguđetge sámi-dáru guovlluin, maid leat čoahkkáigeassán áigodagas 1950 gitta 1974 radjái, ja man stuora oassi leat fárren gávpogiidda.	I tabell 4.1 er antall 15-åringer i de ulike geografiske samisk-norske områdene oppsummert for perioden 1950 til 1974, samt hvor stor andel som har flyttet til byer.
Tabealla 4.1 Jahkebuolvvaid sturrodat ja man oallugat leat fárren gávpogiidda áigodagas 1950-1974	Tabell 4.1 Størrelse på årskullene og antall flyttet til by for perioden 1950–
Man ollu olbmot Bajasšaddan guovllus Fárren gávpogii	Antall personer Vokst opp i området Flyttet til en by
Guovlu 1 595 (23) Guovlu 2 1616 (35) Guovlu 3 895 (49) Guovlu 4 1866 (37) Guovlu 5 1346 (40) Guovlu 6 831 (39) Guovlu 7 1169 (34)	N N (%) Områdene samlet 8318 (36) Område 1 595 (23) Område 2 1616 (35) Område 3 895 (49) Område 4 1866 (37) Område 5 1346 (40) Område 6 831 (39) Område 7 1169 (34)
Proseanta buot 15 jahkásaččain dain sámi-dáru guovlluin.	Prosent av alle 15-åringer i de samisk-norske områdene.
Leat guokte guovllu mat earenoamážiid sierranit.	To områder skiller seg spesielt ut.
Guovlu 2 ja 4 leat eanemus ássit, gaskal 4000-5000 olbmo guovllu nammii (tabealla 4.1).	Område 2 og 4 har flest innbyggere, mellom 4000 og 5000 personer pr. område (tabell 4.1).
Dá leat suohkanat Finnmárkku rittus ja davvin Tromssa fylkkas.	Dette er kommuner på kysten av Finnmark og nord i Troms fylke.
Regiovdna 2 lea Porsáŋggu gielda, gos leat eanemus olbmot.	I region 2 er det Porsanger kommune som bidrar mest til folketallet.
Guovlu 3 leat guokte suohkana OarjeFinnmárkkus, ja gos leat unnimus olbmot.	Område 3, som er to kommuner vest i Finnmark, har færrest antall individer.
Dat lea maiddái dán guovllus gos	Det er også fra denne regionen tendensen til å flytte til
eanemusat fárrejit gávpogiidda.	51 by er størst.
Bealli dain olbmuin orrot rávisolmmožin ain gávpogis.	Halvparten av disse bor i by som voksne.
Guovlu 1 leat Sis-Finnmárkku suohkanat, doppe lea juste nuppelágán tendeansa.	I område 1, som er kommunene i indre Finnmark, er det derimot motsatt tendens.
Unnit go juohke njealját Kárášjogas ja Guovdageainnus lea fárren gávpogii.	Mindre enn hver fjerde person som er oppvokst i Karasjok og Kautokeino, har flyttet til en by.
Finnmárku lea maiddái kontrástaid fylka.	Finnmark er altså kontrastenes fylke.
Dain eará guovlluin lullelis Finnmárkku, lea fárrentreanda gaskamearálaččat 36 proseanta.	I de andre områdene sør for Finnmark er flyttetrenden gjennomsnittlig på 36 prosent.
Tabealla 4.2 Boaittobealsuohkaniid 15 jahkásaččaid jahkebuolva, geat leat riegádan 1950-1974 ja man oallugat sis leat fárren gávpogii	Tabell 4.2 Årskull 15-åringer i distriktskommunene født 1950–1974 og antall flyttet til by.
Buolvasturrod at Fárren gávpogii	Kullstør
Goappeš sohkabealit Dievdoolbmot	% Kvinner
Nissonolbmot	Flyttet til by Begge kjønn N (%
N N (% % % Buot 25 jahkebuolvva 8318 (36) r. 1950-54, sulli 55 jagi 1773 (36) r. 1955-59, sulli 50 jagi 1557 (35) r. 1960-64, sulli 45 jagi 1662 (37) r. 1965-69, sulli 40 jagi 1682 (35) r. 1970-74, sulli 35 jagi 1644 (38)	Alle 25 årskullene 8318 (36) f. 1950–54, ca. 55 år 1773 (36) f. 1955–59, ca. 50 år 1557 (35) f. 1960–64, ca. 45 år 1662 (37) f. 1965–69, ca. 40 år 1682 (35) f. 1970–74, ca. 35 år 1644 (38)
4.4.2 Sohkabeliid earenoamášvuođat fárrenminsttaris	4.4.2 Kjønnsspesifikke flyttemønstre
Leat eambbo nissonolbmot go dievdoolbmot geat fárrejit gávpogiidda ja ásaiduvvet dohko, namalassii 39 proseanta nissonolbmuin ja 33 proseanta dievdoolbmuin (tabealla 4.2 ja govva 4.2).	Flere kvinner enn menn flytter til byer og blir boende, henholdsvis 39 prosent kvinner og 33 prosent menn (tabell 4.2 og figur 4.2).
Leat stuorit sohkabeliid erohusat fárrenminsttaris giliin gávpogiiddadán guorahallamis, go muđui lea riikkas.	Kjønnsforskjellene i flyttemønster er noe større i denne undersøkelsen enn i undersøkelser av fraflyttingen fra land til by i landet generelt.
Ovddit fárrenminsttar guorahallamat čájehit ahte nissonolbmot fárrejit dávjjit oanehis gaskkaid, namalassii ránnjásuohkanii bearašásaheami dihte (6).	Tidligere analyser av flyttemønster viser at kvinner flytter hyppigere over korte avstander, dvs. til nabokommunen pga. familieetableringer (Sørlie ofl. 2011).
Nu lea maid dilli dain válljejuvvon sámi-dáru suohkaniin min guorahallamis.	Dette er også tilfelle for de utvalgte samisk-norske distriktskommunene i vår studie.
Nissonolbmot dan 23 válljejuvvon suohkanis fárrejedje eambbo go dievdoolbmot daidda lagas boaittobealesuohkaniidda (logut eai čájehuvvo).	Kvinner fra de 23 utvalgte kommunene flyttet i større grad til andre nærliggende distriktskommuner enn menn (tall vises ikke).
Govva 4.2 Proseantaid mielde eretfárren sohkabeliid ja jahkebuolvva ektui	Figur 4.2 Prosentvis utflytting etter kjønn og årskull
Dievdoolbmot, geat fárrejit gávpogiidda, lassánit	Økning av menn som flytter til byer
Leat eambbo nuorat dievdoolbmot, geat fárrejit, go dat boarrasit ahkejoavkkut.	Yngre menn flytter i økende grad sammenliknet med de eldste aldergruppene.
Leat dat nuorat dievdoolbmot (sulli 35 jahkásaččat), geat ásáiduvvet gávpogiidda (37% juoga mii sáhttá mearkkašit ahte fárren lea ahkemuttodáhpáhus.	Det er de yngste mennene (ca. 35 år) som i størst grad bosetter seg i byene (37 % noe som kan ha en sammenheng med at flytting er et livsfasefenomen.
Dat nuoramusat fárrejit gávpogiidda oahpu dahje barggu geažil, eaige leat vel geargan fárrenproseassain.	De yngste flytter til byene i forbindelse med utdanning eller jobb og er ennå ikke ferdige med flytteprosessen.
Máŋggas eai leat vuos dan dihte fárren ruovttoluotta fas giliide.	Mange har derfor ikke flyttet tilbake til distriktene igjen.
Diet gohčoduvvojit ásaiduvvanfárremat ja dakkár fárremiiguin dávjá ii geargga ovdal go álggugeahčen 40 jagiin.	Dette kalles etableringsflyttinger, og slike flyttinger er ofte ikke ferdige før folk er i begynnelsen av 40-årene.
Dat nuoramus dievdojoavku, geat leat riegádan 1970 – 1974, fárrejit dávjjimusat gávpogiidda nugo Osloi, Tromsii, Áltái ja Hámmárfestii.	Den yngste gruppen av menn, født 1970–1974, flytter oftere til byene Oslo, Tromsø, Bodø, Alta og Hammerfest.
Diet guoská earenoamážiid guovlluide lulábealde Tromssa, davvin Nordlánddas, SisFinnmárkkus ja Nuorta-Finnmárkkus.	Dette gjelder spesielt for områdene sør i Troms, nord i Nordland, i indre Finnmark og i Øst-Finnmark.
Vaikko leatge nissonolbmot geat eanemusat fárejit boaittobealguovlluin gávpogiidda, de leat dievdoolbmot maid lassánan fárrenrávnnjis.	Selv om det totalt er flest kvinner som flytter til byer, har det vært en økning for menn i flyttestrømmen fra distrikter til byer.
Lassáneapmi dan gávpot-treanddas guoská eanemusat dievdoolbmuide, go ledje sulli 33 proseanta dievddolbmuin agis 55 jahkásačča, geat fárrejedje, ja dan nuoramus ahkejoavkkus ges ledje 37 proseanta (govva 4.2).	Økningen for denne by-trenden gjelder nærmest utelukkende menn, hvor ca. 33 % menn i aldersgruppen 55 år flyttet til by sammenlignet med 37 % i den yngste aldergruppen (figur 4.2).
Oasi dan lassáneamis sáhttá čilget ahte dievdoolbmot ásaiduvvet maŋŋil eallimis go nissonolbmot.	Noe av denne økningen kan forklares med at menn etablerer seg noe senere i livet enn kvinner.
Dan nuoramus ahkejoavkku dievdoolbmot, geat leat fárren gávpogiidda barggu dahje oahpu gazzama dihte, eai leat vuos ásaiduvvan bistevaččat.	Menn i den yngste aldergruppen som har flyttet til byer på grunn av jobb eller utdanning, har ennå ikke etablert seg endelig.
Máŋggas sáhttet dattege áiggi mielde fárret ruovttoluotta boaittobeal guovlluide.	Mange vil kanskje på sikt flytte tilbake til distriktene.
Muhto ii sáhte goitge eahpidit ahte lea šaddan dakkár fárrentreanda	Det kan likevel ikke utelukkes at det er etablert en ny flyttetrend også for menn i den yngste aldergruppen hvor de bosetter seg i byene for godt.
4.4.3 Fárrenárbevierut mearridit makkár gávpogiidda fárrejit	4.4.3 Flyttetradisjoner bestemmer hvilken by det flyttes til
Stuora oassi, 40 proseanta, sis geat fárrejit boaittobealbáikkiin fárrejit lagamus geográfalaš gávpotguvlui.	En stor andel, 40 prosent, av flyttestrømmen fra distriktene går til nærmeste byområde.
Buot gávpogiidda fárrejit dain geográfalaččat lagamus giliin.	Alle byene rekrutterer fra nærliggende geografiske distriktsområder.
Tabealla 4.3 čájeha proseantaid mielde man oallugat juohke guovllus leat fárren iešguđetge gávpogii.	Tabell 4.3 viser prosentvis hvordan flyttestrømmene fra hvert av områdene er konsentrert til de ulike byene.
Eanemusat fárrenrávnnjis (60% fárrejit Tromssa davimus suohkaniin Tromssa gávpogii.	Den mest konsentrerte flyttestrømmen (60 % går fra kommunene nord i Troms til Tromsø.
Guovlu 4 fárrejit unnimusat LulliNorgii.	Fra område 4 er det minst flytting til Sør-Norge.
Dasto boahtá guovlu 3, Oarje-Finnmárku, gos bealli fárre Áltái dahje Hámmárfestii.	Deretter kommer område 3, vest i Finnmark, der halvparten flytter til Alta eller Hammerfest.
Doppe gos goalmmádin eanemusat fárrenrávnnjis fárrejit giliin leat lulimusas Tromssas ja davimusas Nordlánddas (Guovlu 5), ja doppe fárrejit Hárštái ja Narviikai, olles 41 proseanta. Dasto čuovvu guovlu 6, Hápmir ja Divttasvuotna, gos 37 proseanta fárrejit Bådåddjoi.	Den tredje mest konsentrerte flyttestrømmen er fra distriktene sør i Troms og nord i Nordland (område 5) til Harstad og Narvik, med 41 % etterfulgt av område 6, Hamarøy og Tysfjord, hvor 37 % flytter til Bodø.
Osloi, Bergenii ja eará gavpogiidda Lulli-Norggas leat stuora oassi fárren guovlu 2 nuortan Finnmárkkus.	Oslo, Bergen og andre byer i Sør-Norge har mottatt en ganske stor andel fra område 2 øst i Finnmark.
Trøndelágagávpogiidda leat eanemusat boahtán fylkkaráji lahkosiin gaskal Nordlándda ja Davvi-Trøndelága (guovlu 7).	Trøndelags-byene har en sterk konsentrasjon fra området rundt fylkesgrensen mellom Nordland og Nord-Trøndelag (område 7).
Fálesnuoris ja Láhppis ges leat 51 proseanta fárren Áltái / Hámmárfestii.	Fra Kvalsund og Loppa har 51 % flyttet til Alta / Hammerfest.
Logut čájehit ahte stuora oassi fárrenrávnnjis leat fárredan lagamus gávpogiidda.	Tallene viser at flyttestrømmene i stor grad har gått til de nærmest beliggende byene.
Vaikko leatge eanet nissonolbmot go dievdoolbmot geat fárrejit, de eai leat goitge nissonolbmot eanetlogus, geat leat dan stuora rávdnjebáru mielde fárren lagamus gávpogiidda.	På tross av at flere kvinner enn menn har flyttet til byer, er det ingen overvekt av kvinner i de konsentrerte flyttestrømmene til nærmeste by.
Dan oktiibuot 70 fárrenrávnnjis, maid tabealla sisttisdoallá (7 sámi-dáru boaittobealesuohkaniin ja 10 gávpot joavkkus) leat badjelaš bealli (54% dan garra 11 rávnnjis.	Av de totalt 70 flyttestrømmene som tabellene inneholder (sju samisk-norske distriktskommuner og ti by-grupper), befinner litt over halvparten (54 % seg i 11 sterkt konsentrerte strømmer.
Go guoská gávpotfárremii, de sáhttá leat veara geahčestit gos fárrejeaddjit bohtet. Bohtet go dušše ovtta báikkis, vai bohtet go máŋgga guovllus.	Når det gjelder tilflytting til byene, kan det være et poeng å se hvor tilflytterne kommer fra, om de i hovedsak kommer fra ett område, eller om de kommer fra flere områder.
Lea dušše okta guovlu gos eai fárre lagamus gávpogii, namalassii Nordlándda ja Davvi-Trøndelaga rájis.	Den eneste regionen som hovedsakelig ikke har flytting til nærmeste by, er den som ligger på grensen mellom Nordland og Nord-Trøndelag.
Helgelánddagávpogat ja Muoffis, mat leat lagamus gávpogat, eai leat go 27 proseanta ožžon gávpotfárrejeddjiin iežaset lusa.	Helgelands-byene og Mo i Rana har som nærmeste byområde fått 27 % av by-flytterne.
Troandimii, Steinkjerai ja Namsosai leat 39 proseanta fárredan olbmot.	Trondheim med Steinkjer og Namsos har 39 % tilflytting.
Osloi ja daidda eará gávpogiidda Lulli-Norggas leat eatnasat dain eará fárrejeddjiin fárren.	Oslo og de andre byene i SørNorge har fått mesteparten av de øvrige som har flyttet.
Gielddat / suohkan nugo Kárášjohka, Guovdageaidnu, Unjárga, Deatnu, Porsáŋgu ja Gáŋgaviika leat veahá earálágánat eará guovlluid ektui, go fárrejeaddjit dain guovlluin fárrejit eanemusat Osloi dahje daidda eará gávpogiidda Lulli-Norggas.	Kommunene Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Tana, Porsanger og Gamvik skiller seg ut ved at de som flytter herfra, i langt større grad enn fra de andre områdene velger Oslo eller andre byer i Sør-Norge.
Birrasiid 20 proseanta leat ásaiduvvan Osloi, sullii seamma ollu go daidda eará gávpogiidda lulde.	Omtrent 20 % er bosatt i Oslo, omtrent like mange i andre byer sørpå.
Tabealla 4.3 1950-1974 jahkebuolva, geat leat fárren sámi-dáru guovlluin gávpogiidda.	Tabell 4.3 Flytting til byer fra samisk-norske områder for årskullene født 1950–1974.
Obbalaš lohkuman ollu leat fárren juohke guvlui ja proseantaid mielde juohke gávpotregiovdnii.	Totalt antall for hvert område og prosent til hver byregion.
4.4.4 Eanemusat fárrejit Tromsi	by % Byer, Sør-Norge %
Dan 25 jahkebuolvva, maid dán dutkamis leat guorahallan, de čájehuvvo ahte eanemusat fárrejit Tromsii.	Av de 25 årskullene som studien har analysert, går den totalt største flyttestrømmen til Tromsø.
Dan 8318 olbmos, geat 2008 rádjái ledje fárren gávpogii, ledje 1846 fárren Tromsii.	Av de 8318 personene som innen 2008 hadde bosatt seg i en by, var 1846 flyttet til Tromsø.
Buohtastáhttin dihte, de ledje 1109 olbmo fárren Osloi seamma áigodagas.	Til sammenlikning hadde 1109 personer flyttet til Oslo i samme periode.
Eará gávpogiidda Lulli-Norggas, oktan Bergeniin, de ledje daidda gávpogiidda fárren 1464 olbmo.	For byene for øvrig i Sør-Norge, inkludert Bergen, var tilflyttingen på totalt 1464 personer.
Proseantaid mielde ollislaš fárrenlogu daidda iešguđet gávpogiidda sáhttá oaidnit govva 4.3.	Prosentvis total innflytting til de ulike byene er presentert i figur 4.3.
Buot dán 23 boaittobealsuohkanis, mat leat mielde dán guorahallamis ja leat juhkkojuvvon čieža guvlui, orrot sihke sápmelaččat ja dáččat.	Alle de 23 distriktskommunene som er inkludert i analysene og kategorisert i sju områder, er kommuner med både samisk og norsk bosetning.
Danne leat dán áigodagas fárren eanemus Tromsii dain ássanguovlluin (govva 4.3).	Tromsø har derfor den største tilflyttingen fra disse bosetningsområdene i denne analyseperioden (figur 4.3).
Dasa lassin čájeha guorahallan ahte Tromsii fárrejit davimus suohkaniin Tromssas, gosa árbevirolaččat gullá stuora oassi sámi álbmogis.	I tillegg viser analysene at det er stor innflytting til Tromsø fra kommunene nord i Troms som tradisjonelt har en stor andel samisk befolkning.
Sivas go ii leat leamaš vejolaš guorahallat ovdal 1964, go ii leat gávdnon fárrenregisttar ovdal, de vejolaččat sáhttet Finnmárkkus maid eret fárredan guhkit áigge stuorit oassi álbmogis, go dat maid min guorahallan sáhttá čájehit.	Siden det ikke har vært mulig å gjøre analyser før 1964 fordi det ikke eksisterer flytteregister tidligere, kan det være mulig at det har vært en betydelig andel flytting fra Finnmark over lengre perioder enn det denne studien kan vise til.
Dievdoolbmot ja nissonolbmot Buot guovllut Guovlu	Nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms på slutten av andre verdenskrig førte til stor folkeforflytting til Sør-Norge og Oslo.
Oktiibuot lohku gávpogiidda	Men mange bosatte seg også
Čáhces./Girkonj.	55 i Tromsø.
Sin gaskkas, geat fárrejedje, ii leat vejolaš dadjat sihkkarit man oallugiin lei sámi duogáš.	Blant disse som flyttet, er det ikke mulig å stadfeste hvor mange som hadde samisk bakgrunn.
Oktiibuot lea stuora oassi buot guovlluin Tromssas ja Finnmárkkus, geat leat fárren Tromssa gávpogii, juoga mii lea hui lunddolaš go Tromsa lea riikaoasis stuorimus gávpot.	Totalt sett er omfanget på tilflytting fra alle områder i Troms og Finnmark til Tromsø stor, noe som er naturlig siden Tromsø er den største byen i landsdelen.
Govva 4.3 Proseantaid mielde ollislaš fárrenlohku gávpogiidda	Figur 4.3 Prosentvis total innflytting til byene
4.5 Fárrenminsttar regiovnnaid ja sohkabeali ektui	4.5 Flyttemønster for regioner og kjønn
Leat máŋga fáktora mat váikkuhit dasa man ollusat juohke áigodagas orrot muhtin suohkanis dahje guovllus.	Flere innvirkende faktorer avgjør hvor mange som til enhver tid er bosatt i en kommune eller et område.
Dat fásta ássit, fárrejeaddjit (ruovttoluotta fárrejeaddjit, siskkaldasfárrejeaddji ja sisafárrejeaddjit), man ollu fárrejit eret ja viidásit, lea dat mii loahpas šaddá fárrenbalánsan.	De bofaste, innflytterne (tilbakeflytterne, internflytterne og tilflytterne), antall fraflyttere og videreflyttere utgjør til slutt flyttebalansen.
Gaskamearálaš orrunáigi go viidásit fárre lea 3 jagi.	Gjennomsnittlig botid ved videreflytting er tre år.
Maiddái olgoriika álbmotlahtut leat lohkkon mielde viidásit fárrejeddjiid jovkui.	Også utenlandske statsborgere er tatt med i gruppen for videreflyttere.
Tabeallas 4.4 ja 4.5 čájehit fástaássiid ja daid iešguđet fárrenjoavkkuid dan čieža guovllus, sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid ektui.	I tabell 4.4 og 4.5 presenteres bofaste og de ulike flyttekategorier for hvert av de sju områdene, henholdsvis menn og kvinner for seg.
Buohkaid leat čuvvon dan rájes go ledje 15 jahkásaččat.	Alle er fulgt fra de var 15 år.
Eará gávpogat lullin	Andre byer i sør
Oslo	Trøndelags- Rana / Helgelands-
Hárštá / Narviika	Harstad / Narvik
Áltá / Hámmárfeasta	Alta / Hammerfest
Čáhcesuolu / Girko	Vadsø / Kirkenes
Bådåd Tabealla 4.4 Fástaássit ja iešguđetlágán fárrejeaddjiot sámi-dáru boaittobealguovllus, dievddut riegádan 1950-74	56 Tabell 4.4 Bofaste og ulike type flyttere i samisk-norske distriktsområder, menn født 1950–1974
Tabealla 4.5 Fástaássit ja iešguđetlágán fárrejeaddjiot sámi-dáru boaittobealguovllus, nissonolbmot riegádan 1950 – 1974	Tabell 4.5 Bofaste og ulike typer flyttere i samisk-norske distriktsområder, kvinner født 1950–1974
Dievddut juohke 100 15 jahkasaččas	Menn pr. 100
BUOHKAT Guovlu	15-åringer
Guovlu	Bofaste %
Guovlu	Tilbakeflyttere %
Guovlu	Internflyttere %
Guovlu	* herav til by %
Guovlu	Tilflyttere %
Guovlu	Videreflyttere %
Fárrenbalánsa % - - - - - - - -	Flyttebalanse % - - - - - - - -
Nissonolbmot juohke 100 15 jahkásaččas	Kvinner pr. 100
Guovlu	15-åringer
Guovlu	Bofaste %
Guovlu	Tilbakeflyttere %
Guovlu	Internflyttere %
Guovlu	* herav til by %
Guovlu	Tilflyttere %
Guovlu	Videreflyttere %
Fárrenbalánsa % - - - - - - - -	Flyttebalanse % - - - - - - - -
4.5.1 Fárrenminsttar juohke guovllus	4.5.1 Flyttemønster for hvert område
Guovlu 1 Buot dán čieža geográfalaš guovllus lea Kárášjoga gielddas ja Guovdageainnu suohkanis stuorimus oassi álbmogis, geat orrot fásta.	Blant alle de sju geografiske områdene har kommunene Karasjok og Kautokeino høyest andel bofast befolkning.
Jagiid mielde lea fárren gávpogii maid lassánan dáppe.	Med årene har likevel flytting til by økt også her.
Vuosttaš gitta njealját viđa jahkebuolvvas lassánii dat oassi 15 proseantas gitta 22 prosentii dievdoolbmuid gaskas, ja 18 proseantas gitta 27 prosentii nissonolbmuid gaskas.	Fra første til fjerde femårskull økte andelen som bodde i by, fra 15 til 22 % for menn, og fra 18 til 27 % for kvinner.
Sohkabeal erohus lea stuorit Sis-Finnmárkkus go muđui lea eará sámi guovlluin.	Kjønnsforskjellen er større i Indre Finnmark enn i andre samiske områder.
Jus eat geahča daidda nuoramus nissonolbmuide Álttás ja Hámmárfeastas, de orru nu ahte leat eambbo nissonolbmot go dievdoolbmot geat ohcalit Tromsii, Osloi ja dađi mielde daidda eará Lulli-Norgga gávpogiidda.	Ser vi bort fra de yngste kvinnene i Alta og Hammerfest, ser det ut til at kvinner i noe større grad enn menn søker eller har søkt seg mot Tromsø, Oslo og etter hvert andre byer i Sør-Norge.
Nuoraid dáfus orru čájeheame ahte nieiddaid ja bártniid ektui lea fárrenminsttar seamma, go guoská daidda geat fárrejit Osloi.	For de yngre ser det imidlertid ut til at flyttemønsteret er det samme for gutter og jenter som flytter til Oslo.
Eará fenomena mii lea Sis-Finnmárkkus earenoamáš lea ahte dat fástaorru bártnit lassánit.	Et annet fenomen som er spesielt for indre Finnmark, er at guttene i økende grad er bofaste.
Daid boarraseamos ahkejoavkkus ledje 39 proseanta fástaorrut, ja daid nuoramusaid gaskkas ii lean 53 proseanta goassege dieđihan iežaset fárren.	I den eldste aldergruppen var 39 % bofaste, mens 53 % av den yngste aldergruppen aldri har meldt flytting.
Nieiddat fárrejit eambbo go bártnit, sihke gávpogiidda ja eará boaittobeal suohkaniidda.	Jenter flytter mer enn gutter, både til byene og til andre distriktskommuner.
Ruovttoluottafárren, mii álggos lei eambbo go muđui riikkas, lea dál njiedjame daid nuoramus jahkebuolvvain, sihke nieiddaid ja bártniid ektui.	Tilbakeflyttingen, som til å begynne med var høyere enn landsgjennomsnittet, er imidlertid avtakende for de yngste årskullene både for menn og kvinner.
Leat eambbo nissonolbmot go dievdoolbmot, geat fárrejit ruovttoluotta ruovttusuohkanii.	Det er litt flere kvinner enn menn som flytter tilbake til hjemkommunene.
Ja viidásitfárrejeaddjit lea stuora joavku, goappaš sohkabelii ektui, go olles 72 proseanta dievdoolbmuin ja 74 proseanta nissonolbmuin fárrejit viidásit 3 jagi sisa.	Videreflytterne utgjør en stor gruppe for begge kjønn, hele 72 % menn og 74 % kvinner flytter videre innen tre år.
Guovlu2 Dat 4 suohkana; Unjárga, Deatnu, Porsáŋgu ja Gáŋgaviika gullet guovlu 2. Doppe lea fastaorrun dievdduid gaskkas nugo gaskamearálaččat lea riikadásis.	For de fire kommunene Nesseby, Tana, Porsanger og Gamvik, som utgjør område 2, er bofastheten for menn som på landsnivå.
Nissonolbmuid gaskkas lea fas áibbas nuppeládje.	For kvinner er den derimot svært lav.
Goappaš sohkabeliid ektui lea ruovttoluottafárrema lohku hui stuoris, vaikko dat lea veaháš unnon áiggi mielde.	For begge kjønn er det relativt høy tilbakeflytting, selv om den har avtatt litt over tid.
Olbmot unnán fárrejit guovllu siskkobealde ja daidda eará sámi-dáru guovlluide.	Det er lite flytting internt i regionen og til de andre samisk-norske områdene.
Eatnasat fárrejit eará boaittobealsuohkaniidda, ja ollu suohkaniidda Lulli-Norggas.	Flyttingene går i større grad til andre landkommuner, og mye til kommuner i Sør-Norge.
Ledje sulli seamma ollu nissonolbmot, geat fárrejedje LulliNorgga boaittobealesuohkaniidda go gávpogiidda.	Det er omtrent like mange kvinner som flytter til landkommuner i Sør-Norge som til byer i Sør-Norge. Menn flytter i
Dievdoolbmot fárrejit eanemusat gávpogiidda.	hovedsak til byer.
Nissonolbmot, geat válljejit fárret gávpogii, fárrejit Čáhcesullui ja Girkonjárgii.	Kvinner som velger å flytte til by, flytter i all hovedsak til Vadsø og Kirkenes.
Guovlu 2 ii leat makkárge tendeansa ahte nuorra ahkejoavkkut fárrejit eambbo, ii dievdoolbmuid iige nissonolbmuid gaskkas.	I område 2 er det ingen tendens til økt utflytting i de yngre aldergruppene, verken hos menn eller kvinner.
Ii leat diehtu mii dasa livčče sivvan, muhto sáhttá leat ahte fárren dáhpáhuvvá easka maŋŋil eallimis.	Årsaken er uviss, men kan skyldes at flytting skjer senere i livsløpet.
Lea ollu sisafárren suohkaniida guovlu 2 goappaš sohkabeliid ektui.	Det er høy tilflytting til kommunene i område 2 for begge kjønn.
Muhto viidásitfárrenlohku lea maid hui stuoris, go dán njealji gielddas lea alimus proseanta viidásitfárrejeddjiin buot dán čieža guovllus.	Men videreflyttingen er også svært høy, disse fire kommunene har den absolutt høyeste videreflyttingsprosenten av alle sju områder.
Okta čilgehus sáhttá leat go Porsáŋggu gielddas lea suodjalus.	Noe av forklaringen kan være at militæret har base i Porsanger kommune.
Guovlu 3 Fálesnuori ja Láhpi suohkaniin leat hui unnán nissonolbmot, geat orrot fásta.	I kommunene Kvalsund og Loppa er bofastheten svært lav for kvinner.
Dievdoolbmuid ektui gal lea measta nugo riikadásis lea.	For menn er den nesten som på landsnivå.
Leat unnán nissonolbmot, geat fárrejit ruovttoluotta.	Tilbakeflyttingen er lav for kvinner.
Dat dásit eai leat rievdan.	Nivåene har ikke endret seg.
Iige leat baljo siskaldasfárren Láhpis ja Fálesnuoris, juoga mii daid eará sámi-dáru guovlluin lea veahá eambbo.	Det er omtrent ingen internflytting mellom Loppa og Kvalsund, men i de andre samisk-norske områdene foregår det en viss internflytting.
Leat eambbo nissonolbmot go dievdoolbmot, geat fárrejit eará boaittobealesuohkaniidda Davvi-Norggas.	Flere kvinner enn menn flytter til andre landkommuner i NordNorge.
Guhkit áigodagas leat nissonolbmot eambbo fárredišgoahtán boaittobealesuohkaniidda Lulli-Norggas.	Over tid flytter kvinnene i økende grad til landkommuner i Sør-Norge.
Lea hui alla tendeansa fárret gávpogii, go sullii bealli lea fárren.	Tendensen til å flytte til by er svært høy, omtrent halvparten har flyttet.
Sohkabeale erohus lea nugo eará guovlluin maid.	Kjønnsforskjellen er som i andre områder.
Guhkit áigge ektui ii leat nissonolbmuin tendeansa fárret gávpogiidda, earenoamážiit Tromsii.	For kvinner er det en tendens til mindre flytting til byer over tid, spesielt til Tromsø.
Orru dego ahte muhtin nissonolbmot leat baicca fárren boaittobealesuohkaniidda Lulli-Norggas.	Det synes som om noen flere kvinner i stedet har flyttet til landkommunene i Sør-Norge.
Áltá ja Hámmárfeasta leat gávpogat gosa olbmot lunddolaččat eanemusat leat fárren, eaige leat heaitán dohko fárremis.	Alta og Hammerfest er byene det naturlig nok flyttes hyppigst til, og flyttingene til disse byene har ikke avtatt.
Lea unnán erohusat ahkejoavkkuid fárrenminsttaris.	Det er liten forskjell på flyttemønsteret mellom aldersgruppene.
Diet gusto sihke nissonolbmuide ja dievdoolbmuide.	Dette gjelder både for kvinner og menn.
Proseantaid mielde leat dán guvlui unnimusat sisafárren, go buohtastahttá dán guorahallama čiežain eará guovlluin.	Prosentvis tilflyttere er også lavest i område 3 sammenlignet med alle de sju områdene i studien.
Guovlu 4 Fástaássit Gáivuonas, Omásvuonas, Ivgus ja Návuonas leat lassáneame, muhto eai leat goitge dan dásis go muđui boaittobealsuohkaniin lea Norggas.	Bofastheten i Kåfjord, Storfjord, Lyngen og Kvænangen er økende, men er likevel ikke på samme nivå som bofastheten i distriktskommuner generelt i
Leat unnán geat fárrejit siskkáldasat regiovnnas ja eai baljo obanassiige oktage gii fárre eará sámi-dáru guovlluide.	59 Norge. Det er få som flytter internt i regionen og omtrent ingen som flytter til andre samisk-norske områder.
Leat ollu eambbo nissonolbmot go dievdoolbmot geat fárrejit eará boaittobealesuohkaniidda sihke Dávvi-Norggas ja Lulli-Norggas.	Langt flere kvinner enn menn flytter til andre landkommuner både i Nord-Norge og Sør-Norge.
Buot ahkejoavkkuin leat eambbo nissonolbmot go dievdoolbmot, geat fárrejit gávpogii.	I alle aldersgrupper flytter flere kvinner enn menn til byene.
Seammás leat eambbo nissonolbmot geat fárrejit gávpogit go dat geat báhcet báikkálašservodahki.	Samtidig er det flere kvinner som flytter til en by enn kvinner som blir igjen i lokalsamfunnet.
Dievdoolbmuin ges lea nuppeládje.	For menn er det motsatt.
Go guoská gávpotfárrema ektui, de leat stuorit sohkabeale erohusat Davvi-Tromssa suohkaniin go muđui eará guovlluin.	Kjønnsforskjellene når det gjelder flytting til byer, er større i kommunene i Nord-Troms sammenlignet med andre områder.
Nuoramus ahkejoavkku nissonolbmot fárrejit eanemusat Tromssa gávpogii.	I den yngste aldergruppen er det spesielt Tromsø som får tilflytting av kvinner.
Juohke njealját nissonolmmoš ja juohke viđát dievdoolmmoš, geat leat bajasšaddan Davvi-Tromssas, orrot dál Tromssa gávpogis.	Hver fjerde kvinne og hver femte mann som har vokst opp i Nord-Troms, bor i dag i Tromsø.
Ruovttoluottafárren lea nugo eanas boaittobeal suohkaniin, birrasiid 16 -19 proseanta.	Tilbakeflyttingen er som i distriktskommuner flest, rundt 16–19 prosent.
Ovdal fárrejedje hui ollu dievdoolbmot ruovttoluotta.	Tidligere var det svært høy tilbakeflytting for menn.
dan golmma vuosttaš viđa jahkebuolvvas fárrejedje hui oallugat ruovttoluotta, namalassii 23, 18 ja 22 proseanta, mii lea eambbo go muđui riikkas.	Spesielt for de tre første femårskullene var tilbakeflyttingen høy, henholdsvis 23, 18 og 22 prosent, høyere enn landsgjennomsnittet.
Viidásitfárren lea buot unnimus dain davimus suohkaniin Tromssas.	Videreflyttingen er lavest for alle områdene i Nord-Troms-kommunene.
Ja fárret Tromssa suohkaniidda ii ges leat beare dábálaš.	Midlertidig flytting til Nord-Troms-kommunene er derfor ikke spesielt vanlig.
Guovlu 5 Evenáššis, Skániin, Rivttagis ja Loabagis leat unnán geat orrot fásta.	I Evenes, Skånland, Gratangen og Lavangen er det lav bofasthet.
Dat ovdáneapmi lea goabbatlágán nissonolbmuid ja dievdoolbmuid ektui.	Utviklingen er imidlertid ulik for kvinner og menn.
Boaitobealguovlluin leat eambbo nissonolbmot, geat leat fástaorrut.	I distriktene er flere kvinner bofaste.
Seammás leat maid eambbo nissonolbmot go dievdoolbmot, geat fárredit guovllu siskkobealde ja maiddái eará boaittobealsuohkaniidda Davvi-Norggas, muhto diet tendeansa lea dál unnume.	Samtidig flytter kvinner mer enn menn internt i området samt til andre distriktskommuner i Nord-Norge, men denne tendensen er avtakende.
Lea áibbas moattis, geat fárrejit eará sámi guovlluide.	Svært få flytter til andre samiske områder.
Lulli-Tromssa dievdoolbmot fárrejit eambbo gávpogiidda, go earát gaskámearálaččat dahket válljejuvvonguovllus.	Menn i Sør-Troms flytter hyppigere til byer enn det som er gjennomsnittet for hele utvalgsområdet.
Hárštái ja Narvikii fárrejit eanemusat, earret dat nuoramus viđajahkebuolva, geat fárrejit eanemusat Osloi ja Tromsii.	Harstad og Narvik er byene det flyttes mest til, foruten det yngste femårskullet, hvor det er Oslo og Tromsø som velges.
Nissonolbmot ges fárrejit eanemusat ruovttoluotta daidda suohkaniidda.	For kvinner er det samtidig høy tilbakeflytting til disse kommunene.
Dievdoolbmuid gaskkas lea ruovttoluottafárren njiedjame ja leat miha unnit nuoramus dievdoolbmot go nissonolbmot, geat fárrejit ruovttoluotta.	For menn derimot er tilbakeflyttingen sterkt avtakende, og for de yngste mennene er den klart lavere enn for kvinner.
Dien sáhttá čilget dainna ahte nuoramus ahkejoavkkut eai leat vel bisanan, nu ahte ruovttoluotta fárrejeaddjit eai leat vel boahtán statistihkkii mielde.	Dette kan delvis forklares med at den yngste aldergruppen ennå ikke er etablert, slik at tilbakeflytterne ikke ennå er kommet med i statistikken.
Guovlu 4 ja 5 lea sullásaš fárrenminsttar, muhto fástaássan, fárren ja ruovttoluottafárren treanddat leat vel čielgaseabbot lullin Tromssa fylkkas.	Område 4 og 5 har tilsvarende flyttemønster, men trendene for bofasthet, flytting og tilbakeflytting er enda tydeligere i den sørlige delen av Troms fylke.
Guovlu 6 Hápmir ja Divttasvuona suohkaniin lea fástaássan njiedjan, earenoamažiid dan nuoramus viđajahkebuolvva gaskkas.	I kommunene Hamarøy og Tysfjord har det vært en kraftig nedgang i bofastheten, spesielt for det yngste femårskullet.
Diet gusto sihke nissonolbmuide ja dievdoolbmuide.	Dette gjelder både for kvinner og menn.
Dan viđa nuoramus jahkebuolvva nissonolbmuid gaskkas leat unnán, geat fárrejit ruovttoluotta.	For kvinner i yngste femårskull er tilbakeflyttingen lav.
Eará ahkejoavkkuide lea ruovttoluottafárren gaskamearálaš dásis boaittobealsuohkaniin.	For de øvrige aldersgruppene er tilbakeflyttingen på gjennomsnittlig nivå i distriktskommunene.
Eai ge leat nu oallugat geat fárrejit siskkaldasat ja eará sámi-dáru suohkaniidda.	Både interntflytting og flytting til andre samisk-norske områder er liten.
Eretfárren eará Davvi-Norgga boaittobealsuohkaniidda lea njiedjame, seammás go Lulli-Norgga boaittobealesuohkaniidda lea fárren lassánan.	Det er avtakende utflytting til andre landkommuner i NordNorge, mens utflyttingen øker til landkommuner i Sør-Norge.
Nuoramus ahkejoavku lea eanemusat fárren gávpogiidda, sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid ektui.	For den yngste aldergruppen har det vært en stor utflytting til by, både for kvinner og menn.
Dat mii eanemusat dan dagaha lea go eanebut leat fárredišgoahtán Bådåddjoi.	Det meste av dette skyldes økt utflytting til Bodø.
Dat go nuoramus ahkejoavkkus leat eanemusat fárren gávpogii, lea árvideames dat go eai leat vuos viidásitfárren eret gávpogis.	Økningen i utflytting til by for yngste aldergruppe skyldes sannsynligvis at videreflytting fra by ennå ikke er gjennomført.
Fárrenmateriálas ii leat čielggas gosa dievdoolbmot vejolaččat sáhtášii fárret viidásit, ja gosa de loahpas ásaiduvvat.	Det er ikke tydelig i flyttematerialet hvor de potensielle mannlige videreflytterne vil komme til å bosette seg.
Nissonolbmuid ektui gal lea eambbo čielggas ahte sii fárrejit ruovttoluotta ruovttusuohkanii ja eará Davvi-Norgga boaittobeale suohkaniidda.	For kvinner derimot er det mer åpenbart at de flytter tilbake til hjemkommunene og til andre distriktskommuner i Nord-Norge.
Dan guovtti suohkanis lea viddásitfárren measta seamma unnán go DavviTromssa suohkaniin.	I disse to kommunene er videreflyttingen nesten like lav som i Nord-Tromskommunene.
Iige leat nu dábálaš fárret dán guovtti suohkanii.	Midlertidig flytting til Hamarøy og Tysfjord er derfor ikke spesielt vanlig.
Guovlu 7 Juohke agát dievdoolbmot orrot eambbo fásta suohkaniin, nugo Árborddes, Granes, Namsskogan, Raavrhvijhkes ja Snoasas, earret dát boarráseamos viđa jahkebuolvva dievdoolbmot.	For menn er bofastheten i kommunene Hattfjelldal, Grane, Namsskogan, Røyrvik og Snåsa høy i alle aldersgrupper.
Nissonolbmot ges eai leat nu stáđđásit orron fásta doppe, muhto lea dat nuoramus jahkebuolva, geat leat eambbo orrugoahtán fásta.	Unntaket er det eldste femårskullet. Bofastheten for kvinner har vært lav, men er økende for de yngste årskullene.
Ruovttoluottafárren lea hui allat ja seammalagan goappaš sohkabellin.	Tilbakeflyttingen er jevnt høy og lik for begge kjønn.
Iige leat rievdan guhkes áiggis, muhto bisson dássedin.	Tilbakeflyttingen har ikke forandret seg over tid, men holdt seg konstant.
Dain suohkaniin fárredit nissonolbmot eambbo siskkaldasat dan viđa suohkanis.	Kvinner flytter mer internt i disse fem kommunene enn menn.
Leat dávjjit siskkáldasfárren go dan ahte fárrejit eará Davvi-Norgga suohkaniidda.	Internflytting forekommer hyppigere enn flytting til andre landkommuner i Nord-Norge.
Dáppe fárredit hui ollu Lulli-Norgga suohkaniidda.	Flyttingene til landkommuner i Sør-Norge er riktignok høy.
Muhto dat lea njiedjagoahtán nissonolbmuid gaskkas.	Imidlertid er denne tendensen avtagende for kvinner.
Eará sámi-dáru guovlluide fárredit unnán dahje eai obage.	Det er lite eller ingen flytting til andre samisk-norske områder.
Oktiibuot dán rádjeguovllus fárrejit veahá unnit daidda smávit gávpogiidda go dat mii lea gaskamearálaš dan dutkanmateriálas.	Totalt for dette grenseområdet flyttes det litt mindre til byer enn tilfellet er for gjennomsnittet i det samlede studiematerialet.
Dat man ollu fárrejit gávpogiidda lea leamaš seamma ollu buot suohkaniin dán guovllus, mii guoská goappaš sohkabeliide.	61 Omfanget av flyttingene til by har vært det samme for alle kommunene i område 7 og gjelder for begge kjønn.
Dat makkár gávpogii nissonolbmot fárrejit lea rievdan.	Når det gjelder kvinner, velger de derimot å flytte til andre byer enn tidligere.
Dan boarráseamos ahkejovkui lea dábáleamos leamaš fárret Trøndelágafylkkaide.	For de eldste aldersgruppene var flytting til Trøndelags-byene vanlig.
Leat beali eambbo nissonolbmot, geat fárrejedje Troandimii, Steinkjerai ja Namsosai, go Helgelánddagávpogiidda.	Det er dobbelt så mange kvinner som flyttet til Trondheim, Steinkjer og Namsos som til Helgelands-byene.
Nuorat nissonolbmuide ges lea šaddan dábálažžan fárret Helgelánddagávpogiidda.	For de yngste kvinnene er det blitt vanlig å flytte til Helgelands-byene.
Dievdoolbmot, geat fárrejit gávpogiidda, leat čađat válljen fárret Trøndelagagávpogiidda.	Menn som flytter til byer, har gjennom hele perioden foretrukket Trøndelags-byene.
Leat eambbo nissonolbmot go dievdoolbmot, geat fárrejit daidda suohkaniidda, nugo Árbordii, Granii, Namsskoganii, Raavrhvijhkii ja Snoasai ja sii bisanit maid dohko.	Det er flere kvinner enn menn som flytter til kommunene Hattfjelldal, Grane, Namsskogan, Røyrvik og Snåsa og blir bofaste.
Seammás lea viidásitfárren seamma dásis go davvin Nordlánddas.	Samtidig er videreflyttingen på samme nivå som nord i Nordland.
Logut tábeallain 4.4 ja 4.5 čájehit čielgasit ahte fárrenbalánsa suohkaniin lea negatiivvalaš buot dan čieža dutkanguovllus.	Tallene i tabell 4.4 og 4.5 viser tydelig at flyttebalansen i kommunene er negativ i alle de sju studieområdene.
Eará sániiguin dadjat, de masset suohkanat olbmuid, olles dan dutkanáigodaga.	Med andre ord taper kommunene innbyggere gjennom hele studieperioden.
Proseanttaid mielde rievddadit ruovttoluottafárrejeddjiid, sisafárrejeddjiid ja viidásitfárrejeddjiid logut guovllus guvlui.	Prosenttallene for tilbakeflyttere, tilflyttere og videreflyttere varierer fra område til område.
Lihkká lea vejolaš lasihit olmmošlogu dutkansuohkaniin, jus bargagoahtá dan badjelii ahte doalahit daid viidásitfárrejeddjiid joavkku báikkis.	Det er likevel et betydelig potensial for å øke innbyggertallet i studiekommunene gjennom å jobbe for å beholde videreflyttergruppen.
Jus bealli sis, geat válljejit fárret viidásit, bisanivččii sámi-dáru suohkaniidda, de lasihivčče dat suohkaniid olmmošlogu.	Kan halvparten av dem som velger å flytte videre, bli boende i de samisk-norske kommunene, kan dette gi betydelig uttelling når det gjelder antall innbyggere bosatt i kommunene.
4.6 Barggahus ja bargojohtin sámi-dáru	4.6 Sysselsetting og pendling i samisk-norske
Čuovvovaš kapihttalis čájehit listu man stuora oassi bargoagi álbmogis leat barggus, ja man oallugat barget sin iežaset ruovttusuohkaniin dahje johtet bargui eará suohkaniidda.	I følgende kapittel gis det en oversikt over hvor stor andel av den yrkesaktive delen av befolkningen som er i arbeid, samt hvor mange av disse som jobber i sine respektive bostedskommuner eller pendler til andre kommuner.
Barggahusa ja bargojohtima čájehit dan čieža guovllus, mat leat vuođđun min fárrenguorahallamiidda.	Sysselsetting og pendling presenteres i de sju områdene som danner utgangspunktet for flytteanalysene våre.
Oktiibuot orrot 14315 olbmo agis 3559 jahkásaččat dain suohkaniin, ja sin gaskkas leat 7457 dievdoolbmo ja 6768 nissonolbmo.	Totalt er det 14 315 personer i alderen 35–59 år i disse kommunene, 7457 menn og 6768 kvinner.
Mii leat válljen juohkit álbmoga njealji jovkui, dan ektui orrot go sii fásta vai leat go fárrejeaddjit: Ruovttoluottafárrejeaddjit iežaset suohkaniidda; siskkáldasfárrejeaddjit iežaset regiovnna siskkobealde; ja sisafárrejeaddjit eará regiovnnain.	62 Vi har valgt å dele befolkningen inn i fire grupper ut fra om de er bofaste eller flyttere: bofaste, tilbakeflyttere til kommunene sine, internflyttere innen egen region eller tilflyttere fra andre regioner.
Barggahusa geahččanguovllut ges leat juhkkojuvvon ná: bargu ruovttusuohkanis; johtit bargui eará suohkanii; ja ii leat barggus.	Sysselsetting er inndelt i: arbeid i egen kommune, pendling til annen kommune eller ikke i jobb.
Tabealla 4.6 Barggahusdássi 2008.	Tabell 4.6 Sysselsettingsnivå 2008.
Buot jahkebuolvva 1950-74	Alle årskull født 1950–1974
Riikkadási ektui leat 85 proseanta dievdoolbmuin ja 81 proseanta nissonolbmuin agiin 35-59 jahkásaččat, geat leat barggahusas riikkadási ektui.	På landbasis er den totale sysselsettingen 85 % for menn og 81 % for kvinner i aldersgruppe 35–59 år.
Sámi-dáru guovlluin leat vástideaddji logut 82 proseanta dievdoolbmuin ja 81 proseanta nissonolbmuin.	I de samisk-norske områdene er tilsvarende tall 82 % for menn og 81 % for kvinner.
Sámi-dáru guovlluin leat veahá unnit dievdoolbmot bargguin go muđui leat riikkas, muhto nissonolbmuid ektui ii leat erohus (tabealla 4.6).	Det er altså litt færre menn i arbeid i de samisknorske områdene enn i landet for øvrig, men for kvinner er det ingen forskjell (tabell 4.6).
Seammás lea hui stuora erohus barggahusdási ektui dan čieža guovllus.	Det er stor variasjon i sysselsettingsnivået mellom de sju områdene.
Dievddolbmuid ektui rievddada barggahusdássi 78 gitta 89 prosentii dan čieža	For menn varierer arbeidsdeltagelsen fra 78 til 89 % og for kvinner fra 77 til 85 %.
Goappaš sohkabeliin lea stuorimus barggahus guovlu 7, lullin Nordlánddas, gos 89 proseanta dievdoolbmuin ja 85 proseanta nissonolbmuin leat barggahusain.	For begge kjønn er det høyest sysselsetting i Område 7, sør i Nordland, hvor 89 % av menn og 85 % av kvinner er sysselsatt.
Diet lohku lea arvat eambbo go muđui lea riikkas.	Dette er også klart høyere enn på landsnivå.
Nissonolbmuid ektui lea unnimus barggahusa lohku guovlu 5, lullin Tromssas ja hui davvin Nordlánddas (77% ja dievdoolbmuid ektui ges lea buot Finnmárkku regiovnnain (78% SisFinnmárkkus).	For kvinner er sysselsettingen lavest i Område 5 sør i Troms og helt nord i Nordland (77 % for menn er den lavest i alle Finnmarks-regionene (78 % i indre Finnmark).
Guovlluin 1 ja 2 Finnmárkkus leat nissonolbmot eanemusat barggahusain (84% ja 82% juoga mii lea arvat eambbo go muđui riikkas.	I Finnmark er kvinnesysselsettingen derimot høy i områdene 1 og 2 (84 % og 82 % Dette er betydelig høyere enn landsnivået.
4.6.2 Bargu orrunbáikkis dahje bargojohtin	4.6.2 Jobb på bosted eller pendling
Leat eambbo nissonolbmot go dievdoolbmot, geat barget ruovttusuohkanis, juoga mii lea duohtavuohta olles riikkas.	Det er flere kvinner enn menn som arbeider i bostedskommunene sine. Det faktum at det på landsbasis er flere kvinner enn menn som har jobb innenfor bostedskommunene sine, er antakelig litt overraskende for de fleste.
Seamma minsttar lea maid dan 23 sámi-dáru suohkaniin, maid mii guorahallat, go 69 proseanta nissonolbmuin ja 58 proseanta dievdoolbmuin barget ruovttusuohkanis.	Det samme mønsteret ser vi også i de 23 samisk-norske kommunene som studien vår omhandler, 69 % av kvinnene og 58 % av mennene arbeider i bostedskommunen sin.
Tabealla 4.7 ja 4.8 čájehit lagasbirrasa barggut ja johtin bargguide, mii guoská nissonolbmuid ja dievdoolbmuid orrun- ja fárrenminsttarii.	Tabell 4.7 og 4.8 viser stedsnær jobb og pendling for menn og kvinner relatert til bo- og flyttemønster.
Tabealla 4.7 Barggahus buot sámi-dáru boaittobealsuohkaniin, dievdoolbmot	Tabell 4.7 Sysselsetting for alle samisk-norske distriktskommuner, menn
Buohkat FáO Rlf Skdf Sf Sá – Dá Riika	Alle (3173)
Buohkat 100 (3173) 100 (1928) 100 (246) 100 (2200) Barg suohk Johtin Ii bargu	Arb. kom. Pendler Ikke jobb
FáO = fásta orrut, Rlf = Ruovttoluottafárrejeaddjit Skdf = Siskkaldasfárrejeaddjit, Sf = Sisafárrejeaddjit Sá-Dá = Sámi-dáru guorahallansuohkana Riika = Olles riika	- no.. = Samisk-norske studiekommuner Land = Hele landet
Tabella 4.8 Barggahus buot sámi-dáru boaittobealsuohkaniin, nissonolbmot	Tabell 4.8 Sysselsetting for alle samisk-norske distriktskommuner, kvinner
Buohkat FáO Rlf Skdf Sf Sá – Dá Riika	Alle (1781)
Buohkat 100 (1781) 100 (1751) 100 (336) 100 (2900) Barg suohk Johtin Ii bargu	Tbf. = tilbakeflyttere
FáO = fásta orrut, Rlf = Ruovttoluottafárrejeaddjit Skdf = Siskkaldasfárrejeaddjit, Sf = Sisafárrejeaddjit Sá-Dá = Sámi-dáru guorahallansuohkana Riika = Olles riika	- no.. = Samisk-norske studiekommuner Land = Hele landet
Riikadásis johtet 32 proseanta dievdoolbmuin ja 22 proseanta nissonolbmuin barggu geažil.	Menn pendler langt mer enn kvinner, 32 % av mennene og 22 % av kvinnene pendler på landsbasis.
Seamma bargojohtinminsttar lea min dutkanguovllus maid, go 24 proseanta dievdoolbmuin ja 12 proseanta nissonolbmuin johtet barggu dihte.	Det samme pendlermønsteret ser vi i studieområdene, hvor 24 % menn og 12 % kvinner pendler.
Dán guorahallama čieža guovllus leat beali eambbo dievdoolbmot go nissonolbmot, geat johtet barggu geažil.	Men i studiens sju områder er det altså dobbelt så mange menn som kvinner som pendler.
Nissonolbmuid ektui lea dat obbalaš barggahus sámidáru suohkaniin seamma dásis go muđui riikkas (tabealla 4.8).	For kvinner er den totale sysselsettingen i de samisk-norske områdene tilsvarende som landsnivået (tabell 4.8).
Muhto dain guorahallansuohkaniin lea dievdoolbmuid obbalaš barggahus veahá unnit (82% go muđui riikkas, mii lea (85% (tabealla4.7).	For menn i studiekommunene er den totale sysselsettingen noe lavere, 82 % mot 85 % i landet for øvrig (tabell 4.7).
Dat čájeha ahte nissonolbmot ja dievdoolbmot sámi-dáru suohkaniin leat barggahusas sulli seamma ollu.	Kvinner og menn i de samisk-norske kommunene er altså sysselsatt i omtrent samme grad.
Jus geahččat obbalaččat dan njealji joavkku orrun- ja fárrenduogáža, de orru čájeheame ahte dan čieža guovllus lea dásseárvu, muhto leat gal stuora erohusat.	Ser vi på de fire gruppene etter bo- og flyttebakgrunn, tegnes det et bilde av tilnærmet likestilling når vi ser de sju områdene samlet. Men det er store regionale variasjoner.
Sámi-dáru guovlluin leat dát fásta orrut oktiibuot eambbo barggahusain, go dát geat leat fárren dáidda guovlluide.	Som på landbasis er sysselsettingen i de samisk-norske områdene i sum høyere for bofaste enn for folk som har flyttet.
Nu lea maid riikadásis. Dievdoolbmuid ektui, geat leat fárren siskkaldasat sámi-dáru guovlluin, spiehkasta veaháš diet, go sii leat 87 proseanta barggahusas, juoga mii lea eambbo go riikadásis (85% Barggahus lea unnimus dievdoolbmuid gaskkas, geat leat fárren ruovttoluotta bajasšaddansuohkaniidda (79% Diet sáhttá boahtit das go leat gaskkalduhttán oahpuin dahje leat fárren ruovttoluotta bajasšaddansuohkanii, dalle go leat oalle boarrásat, mii sáhttá dagahit ahte šaddá váttis oažžut barggu.	Unntaket er menn som har flyttet internt i de samisk-norske områdene, hvor sysselsettingen er på 87 % altså høyere enn på landsnivå (85 % Sysselsettingen er lavest for menn som har flyttet tilbake til oppvekstkommunene sine (79 % Dette kan ha sammenheng med avbrutt utdanning eller tilbakeflytting til hjemkommuner ved høy alder, da det blir vanskelig å finne nye jobber.
Sohkabeal erohusat barggahusas orrun ja fárrenduogáža ektui Orrun- ja fárrenduogáš mearkkaša eambbo dievdoolbmuide go nissonolbmuide, go guoská barggahusa ektui (tabealla 4.7 ja 4.8).	Bo- og flyttebakgrunn har større betydning for menn enn for kvinner (tabell 4.7 og 4.8).
Go geahččat dan čieža sámidáru regiovnna obbalaččat, de eai leat erohusat barggahusain nissonolbmuid ektui, geat fárrejedje ruovttoluotta, fárrejedje siskkáldasat dahje fárrejedje olggobeale báikái.	For kvinner er det ingen forskjell mellom tilbakeflyttere, internflyttere og tilflyttere utenfra, når vi ser på de sju samisk-norske regionene samlet.
Sivvan dasa sáhttá leat ahte nissonolbmot eai fárre nu ollu barggu oktavuođas go dievdoolbmot dahket.	65 Årsaken er sannsynligvis at flytting i mindre grad henger sammen med arbeid for kvinner enn for menn i disse områdene.
Guovllut sierra Tabealla 4.9 čájeha dan obbalaš barggahusa, bargu orrunbáikkisuohkanis ja bargojohtima juohke dan čieža sámi-dáru guovlluin, sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid ektui.	I tabell 4.9 presenteres den totale sysselsettingen, jobb i bostedskommune og pendling for hvert av de sju samisk-norske områdene, menn og kvinner.
Nugo ovdalis juo namuhuvvon, de leat stuora erohusat barggahusdási ektui.	Det er som tidligere nevnt stor variasjon i sysselsettingsnivået mellom de sju områdene.
Lea proseanttaid mielde eambbogat sámi-dáru suohkaniin, geat barget iežaset ruovttusuohkanis, sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid gaskkas, go buohtastahttá riikkain obbalaččat.	Det er prosentvis flere i de samisk-norske kommunene som jobber i bostedskommunene sine, både blant menn og kvinner, sammenliknet med landet som helhet.
Eanemusat dovdo nissonolbmuid ektui, go leat 69 proseanta geat barget doppe gos orrot, mii muđui riikkas lea 59 proseanta.	Tydeligst er dette for kvinner, hvor 69 % av kvinnene i de samisknorske områdene jobber hvor de bor, versus 59 % for landet i sin helhet.
Tabealla 4.9 Barggahus ja bargojohtin juohke dan čieža guovllus, sihke dievdoolbmot ja nissonolbmot	Tabell 4.9 Sysselsetting og pendling i hvert av de samisk-norske områdene, menn og kvinner
Dievdoolbmot Nissonolbmot	Mønsteret er helt identisk for kvinnene.
Proseanta Barggahus oktiibuot Bargu ruovttusuohkanis Bargojohtti Barggahus oktiibuot Bargu ruovttusuohkanis Bargojohtti	Det er færrest menn som jobber i bostedskommunene sine i Kvalsund og Loppa (område 3).
Riika obbalaččat Sámi-dáru guovllut obbalaččat Guovlu 1	For kvinner er det derimot i kommunene Evenes, Skånland,
Guovlu 2	Menn Kvinner
Guovlu 3	Total sysselsetting Jobb i bokommune Pendler
Guovlu 4	De samisk-norske områdene samlet
Guovlu 5	66 Gratangen og Lavangen (område 5) at det er færrest som jobber i bostedskommunene sine.
Dat leat suohkaniiguin Sis Finnmárkkus, Nuorta-Finnmárkkus, Divttasvuonas, Hápmiris ja suohkaniin fylkkarájis gaskal Nordlándda ja Davvi-Trøndelaga (tabealla 4.9).	Generelt pendles det mindre i de samisk-norske kommunene enn i landet som helhet.
Nissonolbmuid ektui lea maid sullásaš.	Kvinner pendler også bare halvparten av det menn gjør.
Leat beali unnit nissonolbmot go dievdoolbmot, geat johtet barggu dihte, sihke min guorahallamis ja muđui riikkas.	Dette gjelder både i vår studie og i landet for øvrig.
Eanemus bargojohtiid gávdnat Fálesnuoris ja Láhppis (guovlu 3) ja Evenáššis, Skániin, Rivttagis ja Loabagis (guovlu 5), ja dat guoská goappaš sohkabeliide.	Høyest andel pendlere både blant menn og kvinner finner vi i Kvalsund og Loppa (område 3) og Evenes, Skånland, Gratangen og Lavangen (område 5).
Doppe leat lagasbirrasis gávpogat, mii lea lunddolaš čilgehus dasa, nugo Hámmárfeasta (guovlu 3), Hárštá ja Narviika (guovlu 5).	Dette er naturligvis på grunn av nærliggende byer som Hammerfest for område 3 og Harstad og Narvik i område 5.
Leat unnán olbmot, geat johtet barggu geažil guovlu 1, mat leat suohkanat Sis-Finnmárkkus.	Det er få pendlere i område 1, som er kommunene i indre Finnmark.
4.7 Gilis gávpogii	Resultatene som er presentert i dette kapittelet, er deler av trinn 1 i surveyen Fra bygd til by.
Registtarguorahallamat sáhttet čájehit fárrenminsttara, movt sohkabealit juohkásit sin gaskkas, geat leat eretfárren ja sii geat ain orrot báikkis, ja movt juohkásit ágiid ektui.	Registerstudier kan vise flyttemønster, kjønnsfordelinger blant de utflyttede og de som blir boende, og aldersfordelingene.
Mii lea sivvan go olbmot fárrejit ja ásaiduvvet gávpogii, čearddalaš ja kultuvrralaš gullevašvuohta, makkár čatnasumit olbmuin leat ruovttusuohkanii, ja movt lea gielladilli.	Årsaker til flytting og til bosetting i by, etnisk og kulturell tilhørighet, betydning av relasjoner til oppvekststed, og ikke minst språksituasjonen må undersøkes nærmere.
Dan ferte lagabui guorahallat. Ragisttarguorahallamat dagahit danne vuođu, ja daid leat viidásit plánen guorahallat 2012-2013.	Registeranalysene danner dermed grunnlaget for den videre planlagte surveyen som skal gjennomføres i 2012–2013.
Ceahkki 2 dan surveyenis lea guorahallan, mas geahččat olbmuid birgejumi, geat leat fárren boaittobealsuohkaniin gávpotsuohkaniidda.	Trinn 2 i surveyen er en undersøkelse som skal sette søkelys på levekår hos personer som har flyttet fra distriktsområder til bykommuner.
Seammás addá dát guorahallan midjiide eambbo dutkkojuvvon máhtu sosiála diliid birra, birgejumi birra ja máŋggakultuvrralaš joavkkuid birra, geain leat ruohttasat guovlluin gos orrot sihke sápmelaččat ja dáččat.	Samtidig vil studien gi oss mer forskningsbasert kunnskap om sosiale forhold, levekår og miljø for de flerkulturelle gruppene med røtter i områder med både samisk og norsk bosetting.
Guorahallama mihttu lea geahččat movt demográfalaš, sosiála ja kultuvrralaš rievdadusat váikkuhit indiviidat návccaid doalahit kultuvrralaš duogáža ja gullevašvuođa.	Studiens overordnede formål er å se på hvordan demografiske, sosiale og kulturelle endringer påvirker individers evne til å beholde kulturell bakgrunn og tilhørighet.
Ekonomiija ja bargo- ja oahpahusvejolašvuođaid ferte geahččat dan oktavuođas movt indiviidaid ja joavkkuid návccat ja vejolašvuođat leat seailluhit iežaset kultuvrra ja duogáža.	Økonomi og arbeids- og utdanningsmuligheter skal sees i sammenheng med individers og gruppers evner og muligheter til å ivareta egen kultur og bakgrunn.
Guorahallama guovddáš fáttát leat makkár gaskavuohta lea álbmoga eanetlogus ja unnitlogus, ja makkár lea sohkabealleperspektiiva.	Relasjoner mellom majoritet og minoritet, samt kjønnsperspektiver, er sentrale temaer i studien.
Ceahkki 2 lea guorahallan mas lea epidemiologalaš dutkanvuogi birra.	67 Trinn 2 er en undersøkelse basert på epidemiologisk forskningsmetodikk.
Jearahallanskovi leat plánen sáddet eretfárren álbmogii, ja dan guorahallama leat plánen čađahit čakčat 2012 – dálvet 2013.	Spørreskjema er planlagt utsendt til en utflyttet befolkning, og studien er planlagt gjennomført høsten 2012 og vinteren 2013.
Čuovvovaš vihtta váldofáttá bohtet leat mielde Gilis gávpogii jearahallanskovis: 1) Fárren 2) Eanetlohku unnitlogu ektui 3) Dearvvašvuohta ja birgejupmi	Følgende fem hovedtemaer vil inngå i spørreskjemaet i Fra bygd til by:
4) Gullevašvuohta báikái ja kultuvrii 5) Giella	5) Språk
Fárren / johtin Mii áigut guorahallat fárrema PREDIKTORAID.	Vi vil studere prediktorer for flytting.
Fárrema, ekonomiija ja bargo- ja oahpahusvejolašvuođaid ferte geahččat dan oktavuođas movt indiviidat ja joavkkuin leat návccat ja vejolašvuođat ovdánahttit iežaset kultuvrra ja duogáža.	Flytting, økonomi og arbeids- og utdanningsmuligheter skal sees i sammenheng med individers og gruppers evner og muligheter til å utvikle egen kultur og bakgrunn.
Álbmoga eanetlohku unnitlogu ektui Ulbmil dainna fáttain, mas geahččat álbmoga eanetlogu unnitlogu ektui, lea kártet movt álbmot smávit boaittobealsuohkaniin heivehit iežaset ođđa eallinvuohkái ja movt dat váikkuha bajasšaddansuohkana gullevašvuođa dovdduide (9).	Det overordnede målet med temaet majoritet versus minoritet er å kartlegge hvordan en befolkning fra mindre distriktskommuner tilpasser seg et nytt levesett, og hvordan dette virker inn på følelsen av tilhørighet til oppvekstkommune (Thuen 2003).
Álbmoga eanetlogu ja unnitlogu gaskavuođat, ja sohkabealleperspektiiva leat dehálaš geahčestagat guorahallamis.	Relasjoner mellom majoritet og minoritet, samt kjønnsperspektiver, er viktige temaer i studien.
Dearvvašvuohta ja birgejupmi Guorahallan galggašii maid addit eambbo oahpu mii guoská dearvvašvuođa ja birgejumi guoskevaš fáttáide gávpotálbmogii. Áigut kártet muhtin	Studien vil også gi mer kunnskap om helse- og levekårsrelaterte temaer i en bybefolkning.
iešdieđihuvvon dávddaid ja geahččat muhtin buozanvuođai riskkafáktoriid.	Det vil bli kartlagt forekomster av noen selvrapporterte sykdommer og utvalgte risikofaktorer for sykdom.
Ovddeš dearvvašvuođa- ja birgejumiiskkademiin sámi ja dáčča guovlluin lea čájehan sámiálbmogis leat muhtin earenoamáš dearvvašvuođahástalusat, mat gáibidit eambbo dutkama (10).	Tidligere helse- og levekårsstudier gjort i samiske og norske rurale områder har vist at den samiske befolkningen står overfor noen spesifikke helseutfordringer som aktualiserer ytterligere forskning (Nystad ofl. 2010:17–24).
Vástideaddji máhttu ii gávdno máŋggačearddalaš sámi-dáru álbmogis gávpotsuohkaniin.	Tilsvarende kunnskap foreligger ikke fra en fleretnisk samisk-norsk befolkning i bykommuner. Informasjon om
Dearvvašvuođa- ja birgejumi birra dieđuid viežža jearahallanskovi dieđuin.	helse og levekår innhentes via spørreskjemaopplysninger.
Jearahallanskovi gažaldagain, mat gusket dearvvašvuođa birra, lea oassi das seammalágán go dearvvašvuođa- ja birgejumiiskkadeamis, SAMINOR 2 vuosttaš oasis, mii čađahuvvui 2012.	Spørsmålene i spørreskjemaet på temaet helse er identiske med en del av spørsmålene i helse- og levekårsundersøkelsen, SAMINOR 2, del 1, fra 2012.
Dan dahkat vai galgá buohtastahttit dan guovtti surveyeid (guorahallamiid), Gilis gávpogii ja SAMINOR 2.	Dette for at det skal være mulig å gjøre sammenligninger mellom de to surveyene, Fra bygd til by og SAMINOR 2.
Gullevašvuohta báikái ja kultuvrii Ulbmil dainna oasseprošeavttain lea guorahallat makkár lea báikáigullevašvuohta bajasšaddansuohkana ektui go dan ahte orrut gávpogis (9).	Hensikten med dette delprosjektet er å undersøke sammenheng mellom stedstilhørighet til oppvekstkommunen og det å være bosatt i by (Thuen 2003).
Mii váikkuha dan ipmárdussii mii lea iežas identitehta ja man ollu váikkuha bearaš ja biras iežas identitehta ipmárdussii ?	Hva påvirker oppfattelsen av egen identitet, og hvor stor betydning har familie og miljø i oppfattelsen egen identitet ?
Giella	Språk
Ulbmil giella fáttain lea gávnnahit man oallugat háliidit dahje atnet sámegielat mánáidgárde- ja skuvlafálaldagaid, mat juo gávdnojit dál (11-12).	Det overordna målet med temaet språk er å finne ut hvor mange som ønsker å bruke eller bruker eksisterende samiskspråklige barnehage- og skoletilbud i dag (Todal 2010:154–162, Todal 2009:115–147).
Seammás boahtit dán iskkadeamis kártet man dárbu lea diekkár fálaldagaide nuppi buolvva olbmuide, geat orrot gávpogiin Norggas, muhto geain leat ruohttasat boaittobealsuohkaniin Davvi-Norggas.	Samtidig vil studien kartlegge behovet for slike tilbud hos andre generasjon samer som er bosatt i byer i Norge, men med røtter fra rurale kommuner i Nord-Norge.
Guorahallamis galgá boahtit ovdan movt sámegielat oahppofálaldagat ovdánit dain iešguđet gávpotsuohkaniin.	Studien vil også kunne vise utviklingen av samiskspråklige undervisningstilbud i de ulike bykommuner.
Boahtá čielgasit ovdan ahte regiovdna 3, Fálesnuorri ja Láhppi suohkaniin leat stuora hástalusat oažžut álbmoga ássama dássedin.	Det er tydelig at region 3, her representert med Kvalsund og Loppa kommuner, står overfor store utfordringer når det gjelder å stabilisere bosetningen.
Lea stuora eretfárren leamaš máŋgga buolvva čađa juo, iige oro vel mihkkege mii čájáha ahte dat unnu.	Utflyttingen er stor gjennom flere generasjoner og viser ingen avtagende tegn.
Sivvan dasa sáhttá leat ahte ii leat vejolaš oahpu gazzat lagasbirrasis, ja ahte leat unnán bargosajit guovllus.	Årsaker det kan pekes på, er manglende muligheter for utdanning i nærmiljøet, samt mangel på arbeidsplasser.
Dain suohkaniin leat stuora hástalusat ássama ektui ja oažžut dan dássedin, lasihit sisafárrema ja oaččuhit olbmuide hálu orrut báikkis.	Disse kommunene har store utfordringer med tanke på å stabilere bosetningen, øke innflyttingen og mobilisere til bolyst.
Guovlu 1, gos lea Kárášjoga gielda ja Guovdageainnu suohkan, lea eanemus dássedis ássan.	Område 1 med kommunene Karasjok og Kautokeino har den mest stabile bosetningen.
Čilgehusat leat dieđusge máŋga, muhto orru ollu ávkkuhan go leat huksen sámi ásahusaid dan maŋemus logi jagis.	Forklaringene er nok flere, men det er nærliggende å tro at det har sammenheng med den samiske institusjonsbyggingen som har vært gjennomført de siste tiårene.
Dasa lassin lea boazodoallu hui nanus dain guovlluin.	I tillegg står reindrifta sterkt i disse områdene.
Boaittobealsuohkanat barget garrasit vai oččošedje sisafárrejeddjiid iežaset suohkaniidda.	Distriktene jobber energisk for å få flere tilflyttere til sine kommuner.
Dan sáhttá oaidnit earret eará das go sis leat čuoládansánit ja áŋggirdit vai movttidahtejit olbmuid fárret boaittobealbáikkiide.	Dette reflekteres gjennom blant annet slagord og kampanjer for å motivere flytting til distriktene. Men analysene våre viser at det er en betydelig andel personer som
Muhto min guorahallamat dán iskkadeamis čájehit ahte leat oalle oallugat geat gaskaboddosaččat fárrejit sámi-dáru suohkaniidda, geat fas 3 jagi maŋŋil fárrejit viidásit.	69 flytter midlertidig til de samisk-norske kommunene i vår studie, og som etter tre år flytter videre.
Danne sáhtášii ge ássama oažžut dássedin ja lasihit olmmošlogu, go movttidahttá sin, geat vejolaččat fárrejit viidásit, bisanit báikái.	Det er derfor muligheter til å stabilisere og øke bosetningen i kommuner ved å motivere potensielle videreflyttere til å bli bofaste.
Barggahus min guorahallansuohkaniin lea gaskamearálaččat veahá unnit go muđui lea riikkas, muhto erohusat eai leat nu stuorrat.	Sysselsettingen i studiekommunene våre er gjennomsnittlig litt lavere enn sysselsettingen i hele landet, men forskjellene er ikke store.
Leat baicca stuora erohusat regiovnnaid ektui.	Det er derimot forholdsvis store regionale forskjeller.
Guovllut, gos dievdoolbmot leat unnimus registrerejuvvon barggahusain, leat suohkaniin Sis-Finnmárkkus.	Områdene med lavest registrert sysselsetting blant menn er de tradisjonelle samiske kommunene i indre Finnmark.
Sáhttá leat stuora vejolašvuohta ahte dat eai leat duohtalogut, go máŋggas barget vuođđoealahusaiguin nu ahte dat eai registrerejuvvo makkárge bargoregisttarii.	Det er fullt mulig at dette ikke er helt reelle tall, da mange jobber i primærnæringer uten at dette registreres i noe arbeidsregister.
Guovlluin, gos ránnjasuohkan lea gávpotsuohkan, sáhttá leat vejolaččat maid eambbo bargojohtin.	For områder som er nabokommuner til byer, ligger det muligens ennå en mulighet for økt pendling.
Bargojohtima birra leat eanemus muitalan olbmot, geat dovdet báikkálašguovllu ja dovdet bargo- ja bargojohtinvejolašvuođaid regiovnnas.	Pendling er mest uttalt blant personer som kjenner lokalområdet og vet om jobb- og pendlermuligheter i regionen.
Lea leamaš ollu eretfárren sámi boaittobealsuohkaniin gávpogiidda Norggas.	Det har vært en betydelig utflytting fra norsk - samiske distriktskommuner til byer i Norge.
Dat mielddisbuktá ahte sii geat leat fárren, sis lea sámi ja máŋggakultuvrralaš duogáš.	Dette innebærer at mange av dem som har flyttet, har samisk og flerkulturell bakgrunn.
De maid vurdojuvvo ahte sii dahje sin mánát aktiivvalaččat doalahit iežaset sámi duogáža dain gávpogiin gos orrot.	Ventelig vil det kunne innebære at disse eller barna deres aktiviserer sin samiske bakgrunn i de byene de bor i.
Das maid leat váikkuhusat gávpotsuohkaniid fálaldagaide sápmelaččaid ektui.	Dette vil ha konsekvenser for bykommunens tilbud til den samiske del av befolkningen.
Maiddái gávpotsuohkanat fertejit heivehit ja álggahit kultuvrralaš ja gielalašfálaldagaid iežaset almmolaš fálaldagaid ektui, earret eará go guoská skuvlafálaldagaide ja dearvvašvuođabálvalusaide.	Også bykommunene må tilrettelegge og implementere samiske kulturelle og språklige tilbud i de offentlige tjenestetilbudene sine, blant annet gjelder det skoletilbud og helsetjenester.
Nugo álggus čáliimet, de sáhttet registrerenguorahallamat addit duogáš dieđuid ja álbmoga ektui dieđuid, maid guorahallamis áigu čuovvolit.	Som vi skrev innledningsvis, vil registerstudier gi bakgrunnsinformasjon og en oversikt over den befolkningen som en studie ønsker å følge.
Muhto go galgá gávnnahit vástádusaid fárrema ektui, dasa maid mearkkašit bajasšaddanbáikki gaskavuođat, makkár giela vállje hupmat ja makkár gullevašvuohta lea dan gávpogii gosa lea válljen fárret, de ferte earalágán iskkadanvuogi čađahit.	Men for å finne svar på årsaker til flytting, betydning av relasjoner til oppvekststed, valg av språk og tilhørighet til byen det er flyttet til, må det brukes en annen studiemetode.
Buohkat, geat leat registrerejuvvon ahte leat eretfárren muhtin dan 23 sámi-dáru suohkanis ja leat bistevaččat ássagoahtán muhtin gávpogis, sidjiide sáddejuvvo 2012 čavčča ja 2013 dálvvi mielde jearahallanskovvi.	Alle som er registrert som utflyttere fra en av våre 23 samisk-norske kommuner, og som har bosatt seg permanent i en by, vil i løpet av høsten 2012 eller vinteren 2013 få tilsendt et spørreskjema.
Skovis leat ollu gažaldagat ja dat addá midjiide dehálaš dieđuid manne olbmot fárrejit eret boaittobealesuohkaniin.	Skjemaet inneholder mange spørsmål og vil gi oss viktig informasjon om hvorfor distriktene opplever fraflytting.
Vai dát iskkadeapmi galgá addit midjiide dehálaš ipmárdusa ja jus dat galgá sáhttit leat doallevaš min lávdegoddái, de lea dehálaš ahte mii oažžut vástádusaid ruovttoluotta sis, geain mii jearrat.	For at denne undersøkelsen skal gi oss viktig kunnskap og være representativ for utvalget vårt, er vi helt avhengige av at de som blir forespurt, gir oss svar tilbake.
Bohtosat dan Gilážis gávpogii guorahallamis almmuhuvvojit sihke sisriikkalaš ja gaskariikkalaš áigečállagiin.	Funn fra studien Fra bygd til by vil bli publisert i både nasjonale og internasjonale tidsskrifter.
Referánssat	februar 2006.
5 Sápmelaččat bellodagain ja válggain	5 Samer i parti og valg
Čoahkkáigeassu	Sammendrag
Dát artihkal čájehan ahte sápmelaččat sámi guovddášguovlluin leat hui áŋgirat representatiiva kanála siskkobealde ja erenoamážit go lea sáhka bellodatgullevaš bargguin.	Denne artikkelen viser at samene i de samiske kjerneområdene er svært aktive innenfor den representative politiske kanalen og særlig med hensyn til partirelatert arbeid.
Ollu surggiin čájehuvvo ahte leat dat sápmelaččat, geat leat Sámedikki jienastuslogus, geat leat eanemus áŋgirat maiddái dáčča politihkalaš kanálain, ja áinnas áŋgireappot vel go sii geat eai leat sápmelaččat seamma guovlluin.	På en rekke områder viser det seg at det er de samene som står i Sametingets valgmanntall, som er de mest aktive også i den norske politiske kanalen, og gjerne mer aktive enn ikke-samer i de samme områdene.
Dássážii lea unnán mii čujuha ahte sierra sámepolitihkalaš kanála ilbman lea daguhan unnit beroštumi dáčča politihkalaš kanálii sámi álbmoga gaskkas.	Så langt er det lite som tyder på at framveksten av en egen samepolitisk kanal har ført til mindre interesse for den norske politiske kanalen blant den samiske befolkningen.
Orru baicca nu ahte sierra sámepolitihkalaš kanála ilbman lea obbalaččat lasihan politihkalaš beroštumi ja áŋgiruššama sámi álbmogis, ja erenoamážit sin gaskkas geat leat válljen leat Sámedikki jienastuslogus.	Snarere ser det ut som om framveksten av en egen samepolitisk kanal har ført til økt generell politisk interesse og aktivitet blant den samiske befolkningen, og da særlig blant dem som har valgt å stå i Sametingets valgmanntall.
Gávdnat maiddái erohusaid gaskal sápmelaččaid geat leat ja geat eai leat jienastuslohkui registrerejuvvon go lea sáhka politihkalaš dádjadeamis ja áŋgiruššamis.	Vi finner også forskjeller mellom de manntallsregistrerte og de uregistrerte samene med hensyn til politisk orientering og aktivitet.
Makkár váikkuhusat das sáhttet leat guhkit áiggis lea eahpečielggas, muhto árvvoštaladettiin dan čielga earu mii lea registrerejuvvon ja eai-registrerejuvvon sápmelaččaid gaskkas, maid dát artihkal čalmmustahttá, de eat sáhte garvit dan movt ovttaskasolmmoš vásiha ja árvvoštallá Sámedikki ja dan barggu.	Hva dette eventuelt på sikt vil kunne føre til, er usikkert, men i en vurdering av det klare skillet mellom registrerte og uregistrerte samer som denne artikkelen tydeliggjør, kommer en ikke utenom hvordan den enkelte opplever og vurderer Sametinget og dets arbeid.
Maid dát artihkal lea čájehan, lea ahte sámi guovddášguovlluin lea hui unnán luohttevašvuohta Sámediggái sin gaskkas geat leat válljen leat olggobealde Sámedikki jienastuslogu, ja ahte váilevaš luohttevašvuohta lea juoga maid sii juogadit singuin geat eai leat sápmelaččat seamma guovllus.	Det denne artikkelen har vist, er at det i de samiske kjerneområdene er svært lav tillit til Sametinget hos dem som har valgt å ikke stå i Sametingets valgmanntall, og at denne mangelen på tillit er noe de deler med den ikkesamiske befolkningen i de samme områdene. De samepolitiske utfordringene knyttet til dette blir ikke mindre av at vi også finner at en stor del av dem som
Sámepolitihkalaš hástalusat mat dasa leat čadnon, eai unno gal go maiddái gávnnahit ahte stuora oassi sis geat leat jienastuslogus eai dárbbu dihte beroš nu beare haga sámepolitihkas ja sis ii leat alla luohttevašvuohta Sámediggái ásahussan, iige dan bargui maid doppe dahket.	72 står i manntallet, ikke nødvendigvis er så veldig opptatt av samepolitikken, og verken har høy tillit til Sametinget som institusjon eller den jobben som blir gjort der.
Eará sániiguin, eai váillo dehálaš struktuvrralaš ja strategalaš hástalusat sámi servvodagas.	Det mangler med andre ord ikke på viktige strukturelle og strategiske utfordringer for det samiske samfunnet.
5.1 Álgosátni	5.1 Innledning
Sámi demokratiija ja oassálastin lea stuora ja viiddis fáddá.	Samisk demokrati og deltakelse er et stort og bredt tema.
Das lea sáhka beroštumis, váikkuhanfámus, representativitehtas, lobálašvuođas, luohttevašvuođas ja ollu earás, ja das dávjá lea gáddu ahte sápmelaččat ja eará eamiálbmogat leat politihkalaččat gáržžohallon ja ahte sis lea váttis joavdat ovddas daid dábálaš demokráhtalaš kanálaid bokte.	Det handler om interesse, innflytelse, representativitet, legitimitet, tillit og mye mer. Ofte blir det antatt at samer og andre urfolk er politisk marginalisert og har vanskelig for å nå frem gjennom de ordinære demokratiske kanalene.
Dán artihkkalis galgat geahčadit unna, muhto dehálaš, oasáža dán stuora fáttás, namalassii sápmelaččaid oassálastin representatiiva politihkalaš kanála siskkobealde.	I denne artikkelen skal vi se på en liten, men viktig flik av dette store temaet, nemlig samisk deltakelse innenfor den representative politiske kanalen.
Eará sániiguin, lea sáhka válgaoassálastimis ja miellahttovuođas dakkár lágan ásahusain maidda válgakanálain lea sorjjasvuohta; bellodagain ja bellodatsullásaš organisašuvnnain.	Med andre ord handler det om deltakelse i valg og medlemskap i den type institusjoner som valgkanalen er avhengig av: partier og partilignende organisasjoner.
Das eat galgga geahččat sápmelaččaid oassálastima iešguđetlágán eaktodáhtolaš organisašuvnnain, main maiddái sáhttet leat politihkalaš mihtut, dahje eanet ad hoc vuđđosaš politihkalaš initiatiivvain.	Her skal vi ikke se på samisk deltakelse i ulike frivillige organisasjoner som også kan ha politiske siktemål, eller i mer adhocbaserte politiske initiativ.
Dát dasto ii leat artihkal sámi oassálastimis ja organisašuvdnačanasteamis eanet buotbeallásaččat, iige politihkalaš relevánta oassálastimis oppalaččat sámi álbmogis.	Dette er med andre ord ikke en artikkel om samisk deltakelse og organisasjonstilknytning mer allment, ei heller om politisk relevant deltakelse samlet sett innenfor den samiske befolkningen.
Oassálastin válggain ja bellodagain dahká aŋkke áibbas guovddáš dimenšuvnna, eanaš háviid buot deháleamos dimenšuvnna, go geahčadit politihkalaš oassálastima.	Deltakelse i valg og partier utgjør imidlertid en helt sentral dimensjon, i de fleste tilfeller den aller viktigste dimensjonen, når vi studerer politisk deltakelse.
Ollu eará politihkkii dádjaduvvon oasseváldin lea čadnon dán kanálii, juogo doarjjan dahje molssaeaktun dasa mii doppe dáhpáhuvvá.	Mye annen politisk orientert deltakelse vil være relatert til denne kanalen, enten som støttende til, eller som alternativ til, det som foregår der.
Sámi demokratiija ja oasseváldima olis leat maiddái erenoamáš dilálašvuođat mat dagahit gelddolažžan geahčadit dárkileappot dán oassálastinkanála.	Når det gjelder samisk demokrati og deltakelse, er det dessuten særlige forhold som gjør det interessant å se nøyere på denne deltakelseskanalen.
Vuostálasvuohtan muđui álbmogii, sáhttet sápmelaččat oassálastit válggain sihke dáčča ja sámi politihkalaš kanála bokte, ja leat miellahtut sihke dáčča politihkalaš bellodagain ja bellodatsullásaš sámi organisašuvnnain.	I motsetning til resten av befolkningen kan samene delta i valg både gjennom den norske og den samiske politiske kanalen, og være medlemmer både i norske politiske partier og i partiliknende samiske organisasjoner.
Dat lea dát maid norgalaš stáhtadiehtti Anne Julie Semb (2011) gohčoda guovttesuorat dahje duppal politihkalaš stáhtalahttovuohtan, ja mii hástala gáttu ahte sámi álbmot lea politihkalaččat gáržžohallon.	Det er dette den norske statsviteren Anne Julie Semb (2011) kaller todelt eller dobbelt politisk medborgerskap, og det utfordrer forestillingen om den samiske befolkningen som politisk marginalisert.
Dán artihkkalis galgat duššo gaskkalaččat čatnasit diekkár stuora čuolmmaide.	73 I denne artikkelen skal vi bare indirekte knytte oss til slike store problemstillinger.
Artihkal lea vuosttažettiin empiralaččat dádjaduvvon, mas mii daid dieđuid vuođul mat leat gávdnamis, govvidit sámi oassálastima bellodagain ja válggain sihke sámi ja dáčča politihkalaš kanála siskkobealde.	Artikkelen vil primært være empirisk orientert, der vi med utgangspunkt i de data som er tilgjengelige, gir et bilde av samiske deltakelse i partier og valg både innenfor den samiske og den norske politiske kanalen.
Miellagiddevaš jearaldat mii de bohciida lea movt oassálastin dán guovtti iešguđetlágán kanálas lea čadnon oktii ja movt sáhttá váikkuhit nubbi nuppi.	Et interessant spørsmål som da reiser seg, er hvordan deltakelse i de to ulike kanalene henger sammen og kan påvirke hverandre.
Mearkkašago alla oassálastin sámediggeválggas ahte beroštit unnibut norgga stuoradigge- ja suohkanválggain ?	Betyr høy deltakelse i sametingsvalg at en er mindre opptatt av norske stortings- og kommunevalg ?
Čuohcágo ollu oassálastin ovtta kanálas nu ahte šaddá unnit oassálastin nuppi kanálas ?	Går mye deltakelse i den ene kanalen på bekostning av deltakelse i den andre ?
Leago sáhka gilvvohalli kanálain vai leago baicca sáhka latnjalas kanálain mat daguhit ahte dat sápmelaččat geat leat registrerejuvvon Sámedikki jienastuslohkui šaddet hui aktiivat válggain ja bellodagain čadnon sihke sámi ja dáčča politihkalaš kanálii ?	Er det snakk om konkurrerende kanaler, eller er det mer snakk om overlappende kanaler som gir seg utslag i at de samene som registrerer seg i Sametingets valgmanntall, blir svært aktive ved valg og i partier knyttet både til den samiske og den norske politiske kanalen ?
Movt oidnet dasto sápmelaččat, geain lea unnit sámepolitihkalaš beroštupmi, ovdamearkka dihte sii geat válljejit ahte eai registrere iežaset Sámedikki jienastuslohkui, sámediggevuogádaga ?	Hvordan ser i tilfelle mindre samepolitisk interesserte samer, for eksempel de som velger å ikke registrere seg i Sametingets valgmanntall, på sametingssystemet ?
Man duhtavaš lea ovttaskasolmmoš dainna bargguin maid Sámediggi dahká ?	Hvor fornøyd er den enkelte med den jobben Sametinget gjør ?
Leatgo mearkkašahtti erohusat Sámedikki árvvoštallamis gaskal sin geat leat registrerejuvvon Sámedikki jienastuslohkui ja geat sáhttet jienastit sámediggeválggain, ja earáid geat maiddái atnet iežaset sápmelažžan ?	Er det betydelige skiller mellom dem som har registrert seg i Sametingets valgmanntall og kan stemme ved sametingsvalg, og andre som også oppfatter seg som samer i vurderingen av Sametinget ?
Ja maid vejolaččat mearkkašit dakkár erohusat sápmelaččaid politihkalaš sajádahkii ?	Og hva betyr eventuelt slike skiller for samenes politiske stilling ?
Čuolmmat ja gávdnosat dan artihkkalis leat čadnon prinsihpalaš ja teorehtalaš hástaleaddji jearaldagaide maid mii duššo veaháš guoskkahit dás.	Problemstillinger og funn i denne artikkelen er knyttet til prinsipielle og teoretisk utfordrende spørsmål som vi bare i liten grad vil gå inn på her.
Dat gullá ovdamearkka dihte jearaldahkii ahte go lea demokráhtalaš hástalus ahte sápmelaččain, vuostálasvuođas earáide, lea jienastanvuoigatvuohta guovtti kanálas (man stuora fápmu galgá dasto Sámedikkis leat), dahje jearaldahkii ahte man mađe lassánan sámi iešmearrideapmi ja nannejuvvon Sámediggi lea hehttehussan sápmelaččaid integreremii dáčča servvodahkii.	Det gjelder for eksempel spørsmålet om når det er en demokratisk utfordring at samene, i motsetning til andre, har stemmerett i to kanaler (hvor stor makt må Sametinget da ha), eller spørsmålet om hvorvidt økt samisk selvbestemmelse og et styrket Sameting vil måtte gå på bekostning av samenes integrering i det norske samfunnet.
Vaikko mii das eat daid dehálaš digaštallamiid meannut eat teorehtalaččat, eatge daid ollislaš empiralaš viidodagain, de sáhttá fihtolaš lohkki oaidnit ahte empiriija dássážii ii čujut dan guvlui ahte sámi ja dáčča kanálat leat gilvaleaddjit.	Selv om vi ikke tar opp slike viktige diskusjoner verken teoretisk eller i sin fulle empiriske bredde her, vil den oppvakte leser se at empirien så langt ikke peker i retning av at den samiske og den norske kanalen konkurrerer med hverandre.
Artihkal addá maiddái dehálaš dieđuid daid sápmelaččaid, geat leat Sámedikki jienastuslogus ja geat eai leat, Sámedikki ja Sámedikki barggu árvvoštallamis, ja čalmmustahttá ahte Sámediggi ii váttisvuođaid haga doaimma ságadoallin buot sápmelaččaide.	Artikkelen gir også viktig informasjon om vurderingen av Sametinget og dets arbeid blant de samene som står i Sametingets valgmanntall, og de som ikke gjør det, og tydeliggjør at det ikke er uproblematisk for Sametinget å operere som talsmann for alle samer.
Artihkal addá obbalaš geahčastaga dain dávjá stuora erohusain mat leat gaskal daid sápmelaččaid geat goallostit dan vuogádahkii ja leat jienastuslogus, ja sin geat eai čuovvol.	Artikkelen gir generelt innblikk i de til dels store forskjellene som eksisterer mellom de samene som kobler seg på dette systemet, og som står i manntallet, og de som lar det være.
Mihttu dáinna artihkkaliin lea álgovuolggalaččat empiralaš, mas spaktat čájehit sámi oassálastima dan guovtti válgakanálas ja miellahttuvuođa dain organisašuvnnain maidda válgakanálat dárbbašit vai galget sáhttit doaibmat bures, namalassii bellodagat, nugo boahtá ovdan surveyguorahallamiin maŋemus logijagis.	74 Målsetningen med denne artikkelen er primært empirisk, der vi konsentrerer oss om å vise den samiske deltakelsen i de to valgkanalene og medlemskapet i de organisasjonene som valgkanalene er avhengige av for å kunne fungere på en god måte, altså partier, slik det kommer til uttrykk i surveyundersøkelser det siste tiåret.
Dat sáhttá leat dehálaš duogášdiehtun maid sáhttá atnit muittus eanet buotbeallásaš teorehtalaš ja normatiivalaš dádjaduvvon digaštallamiin sámepolitihka birra ja Sámedikki sajis dáčča servvodagas.	Dette kan imidlertid være viktig bakgrunnsinformasjon å ha med seg i mer allmenne teoretiske og normativt orienterte diskusjoner om samepolitikkens og Sametingets plass i det norske samfunnet.
Guorahallama vuđđosin leat golbma datačoahki.	Studien er basert på tre datasett.
Vuosttaš dain lea Medborgerundersøkelsen, dás sámegillii Boargárguorahallan, maid čađahedje jagis 2001 oassin Fápmo- ja demokratiijačielggadeamis, ja mii fátmmasta ollu jearaldagaid čadnon politihkalaš oasseváldimii ja stáhtalahttovuhtii (Strømsnes 2003).	Det første av disse er Medborgerundersøkelsen, som ble gjennomført i 2001 som en del av Makt- og demokratiutredningen, og som inkluderer en rekke spørsmål knyttet til politisk deltakelse og medborgerskap (Strømsnes 2003).
Lassin našunála álbmotlávdegottis, čađahedje guorahallama liigelávdegottis dan guđa suohkana siskkobealde mat dalle dahke sámegiela hálddašanguovllu Norggas (Gáivuotna, Guovdageaidnu, Porsáŋgu, Kárášjohka, Deatnu ja Unjárga).	I tillegg til et nasjonalt befolkningsutvalg ble undersøkelsen gjennomført i et tilleggsutvalg innenfor de seks kommunene som på det tidspunktet utgjorde det samiske språkforvaltningsområdet i Norge (Kåfjord, Kautokeino, Porsanger, Karasjok, Tana og Nesseby).
Guorahallama sáddejedje našuvnnafátmmasteaddji lávdegoddái mas ledje 5000 olbmo agis gaskal 18 ja 84 jagi, ja liigelávdegoddái mas ledje 1500 olbmo geat orro dan guđa sámi giellahálddašansuohkanis.	Undersøkelsen ble sendt til et landsomfattende utvalg på 5000 personer i alderen 18 til 84 år, og til et tilleggsutvalg på 1500 personer bosatt i de seks samiske språkforvaltningskommunene.
Álbmotlávdegottis 47 proseanta dain jerron olbmuin devde jearahallanskovi (N=2297), dan bottu go 43 proseanta vástidedje sis geat ledje gesson leat mielde liigelávdegottis (N=633).	Av befolkningsutvalget var det 47 prosent av de spurte som svarte på spørreskjemaet (N=2297), mens 43 prosent av dem som ble trukket ut til å være med i tilleggsutvalget, svarte (N=633).
Suohkanat mat leat oassin sámegielaid hálddašanguovllus leat unna suohkanaččat	Kommunene som inngår i det samiske språkforvaltningsområdet, er små kommuner når vi
olmmošloguid ektui – dain leat gaskal 900 ja 4100 ássi.	regner i folketall – med mellom 900 og 4100 innbyggere.
Dát lea juoga mas maiddái sáhttá leat mearkkašupmi politihkalaš oassálastima sturrodahkii.	Dette er noe som også kan ha betydning for omfanget av politisk deltakelse.
Lea sáhka earet eará das ahte unnit suohkaniin leat eanet politihkalaš vearvvat mat galget dievvat.	Det handler blant annet om at det i mindre kommuner er flere politiske verv som skal fylles.
Dasa lassin gávdnat dávjá veaháš eanet válgaoassálastima ja eanet bellodatmiellahttuvuođaid unna suohkanaččain (geahča Saglie ja Bjørklund (red.) 2005).	I tillegg finner en gjerne en noe høyere valgdeltakelse og flere partimedlemskap i små kommuner (se Saglie og Bjørklund (red..) 2005).
Mii lea danin, maiddái go leat atnán Boargárguorahallama, kontrolleren ássanbáikkiid sturrodagaid ektui.	Når vi bruker Medborgerundersøkelsen, har vi derfor også kontrollert for størrelsen på bosted.
Dán oktavuođas atnit guokte mihtu bieđggusássanguovlluide, main sirret sin geat orrot guovlluin main leat unnitgo 2000 ássi ja sin geat orrot guovlluin gos leat unnitgo 10.000 ássi.	Vi bruker i denne sammenheng to mål på spredtbygdhet, hvor vi skiller ut dem som bor i områder med mindre enn 2000 innbyggere, og dem som bor i områder med mindre enn 10 000 innbyggere.
Vuohki movt dát guorahallan lea hábmejuvvon rahpá buohtastahttinvejolašvuođaid máŋgga dásis.	75 ” samisk ” i denne undersøkelsen må en ha svart bekreftende på at en tilfredsstiller de kriteriene som skal til for å kunne registrere seg i Sametingets valgmanntall, og dermed har rett til å stemme ved sametingsvalg.
Min lahkonanvuohki lea buohtastahttit sápmelaččaid siskkobealde sámi giellahálddašanguovllu, singuin geat orrot seamma guovllus, muhto geat eai definere iežaset sápmelažžan, seammás go mii veardádallat dáid bohtosiid oppa álbmoga gaskameari bohtosiid ektui.	Det vil si at en må erklære at en føler seg som same, i tillegg til at minst en av ens foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre har eller har hatt samisk som hjemme-språk; eventuelt at en er barn av en som allerede er eller har vært registrert i samemanntallet.
Vai galgá lohkot ‘ sápmelažžan ’ dien guorahallamis, de galgá miehtat ahte gokčá daid eavttuid mat galget leat sajis jus galgá sáhttit registreret iežas Sámedikki jienastuslohkui ja nu leat vuoigatvuohta jienastit sámediggeválggain.	De i utvalget som ikke oppfyller kriteriene for å registreres i manntallet for sametingsvalg, blir referert til som ” ikke-samer ”.
Sidjiide lávdegottis, geat eai deavdde eavttuid registrerejuvvot sámediggeválggaid jienastuslohkui, atnit ‘ eai sápmelaččat ’ namahusa.	Det nasjonale befolkningsutvalget blir referert til som ” hele befolkningen ”.
Nubbi guorahallan maid atnit lea Borgerrolleundersøkelsen, dás sámegillii Boargárrollaguorahallan, (“ Stáhtalahttorolla guorahallan válljejuvvon Finnmárkosuohkaniin, mas deattuhit politihkalaš gullevašvuođa, beroštumi ja oassálastima ”) maid čađahedje 2006:s dan seamma viđa suohkanis Finnmárkkus mat maiddái ledje oassin Boargárguorahallama liigelávdegottis.	Den andre undersøkelsen vi bruker, er Borgerrolleundersøkelsen (“ Undersøkelse av borgerrollen i utvalgte Finnmarks-kommuner med vekt på politisk tilhørighet, interesse og deltakelse ”) som ble gjennomført i 2006 innenfor de samme fem Finnmarks-kommunene som også er inkludert i Medborgerundersøkelsens tilleggsutvalg.
Dán materiálas dasto ii leat Gáivuotna mielde.	I dette materialet er Kåfjord med andre ord ikke med.
Jearahanskovi sáddejedje dán guorahallamis buot ruovttudoaluide dan viđa suohkana siskkobealde (oktiibuot 4670), main 27 proseanta vástidedje (N=1172) (Semb 2010).	Spørreskjemaet ble i denne undersøkelsen sendt til samtlige husholdninger innenfor de fem kommunene (totalt 4670), hvorav 27 prosent svarte (N=1172) (Semb 2010).
Boargárrollaguorahallamis jerre jearaldagaid sihke das ahte gokčágo ovttaskasolmmoš eavttuid registreret iežas sámediggeválggaid jienastuslohkui ja leigo olmmoš duođai válljen registreret iežas.	I Borgerrolleundersøkelsen ble det stilt spørsmål både om den enkelte oppfylte kriteriene for å registrere seg i manntallet for sametingsvalg, og om man faktiske hadde valgt å registrere seg.
Go atnit dan datamateriála, de mis lea maiddái seammás vejolašvuohta geahččat erohusaid gaskal daid sápmelaččaid geat leat registreren iežaset Sámedikki jienastuslohkui, ja daid geat leat válljen leat olggobealde, lassin dasa ahte sáhttit buohtastahttit bohtosiid gávdnosiiguin maid gávdnat sin gaskkas geat eai leat sápmelaččat, muhto orrot seamma guovllus.	Når vi bruker dette datamaterialet, har vi dermed også mulighet for å studere forskjeller mellom de samene som har registrert seg i Sametingets valgmanntall, og dem som har valgt å stå utenfor, i tillegg til at vi kan sammenlikne resultatene med det som vi finner blant dem som ikke er samer, i det samme området.
Sii geat devdet eavttuid registreret sámediggeválggaid jienastuslohkui ja geat leat válljen registreret iežaset, sin gohčodit ‘ registrerejuvvon sápmelažžan ’.	De som oppfyller kriteriene for å registreres i manntallet for sametingsvalg og som har valgt å registrere seg, vil bli omtalt som ” registrerte samer ”.
Sin geat devdet eavttuid, muhto eai leat	De som ikke oppfyller kriteriene for å registreres i manntallet for sametingsvalg, blir omtalt som ” ikke-samer ”.
Representativitehtaiskosat čájehit ahte guorahallan, vaikko lei unnán vástideaddjiproseanta,	Den tredje undersøkelsen som vi skal bruke, er Sametingsvalgundersøkelsen som ble gjennomført like etter sametingsvalget i 2009.
Goitge lea dát vástádusproseanta mii ávžžuha várrogasvuođain dataid dulkot.	Representativitetstester viser at undersøkelsen, til tross for lav svarprosent, ser ut til å fange
registrerejuvvon, dadjat ‘ sápmelaččat geat eai leat registrerejuvvon ’.	opp fordelingen mellom de ulike respondentgruppene (se Semb 2010).
Sii geat eai deavdde eavttuid registreret sámediggeválggaid jienastuslohkui gohčodit ‘ eai sápmelaččat ’.	Det er likevel en svarprosent som fordrer en viss forsiktighet i tolkning av data.
Goalmmát guorahallan maid galgat atnit lea Sametingsvalgundersøkelsen / Sámediggeválgaguorahallan maid čađahedje jur maŋŋel 2009 sámediggeválgga.	76 gjennomført som telefonintervju, og den ble gjennomført blant manntallsførte samer i hele landet.
Vigge oktavuođaváldit oktiibuot 6487 olbmuin, ja 973 dain adde ollislaš jearahallamiid.	Totalt ble 6487 personer forsøkt kontaktet, og 973 av disse henvendelsene resulterte i et fullført intervju.
Vástidanproseantan dat dahká sullii 15 jus dan rehkenastá buohkain geaiguin leat geahččalan oažžut oktavuođa, iige sirre sin geaiguin ii lean vejolaš oažžut oktavuođa ja sin geat eai dáhtton searvat guorahallamii (Josefsen ja Saglie 2011).	Det gir en svarprosent på ca. 15 dersom en beregner det ut fra alle som er forsøkt kontaktet, og ikke skiller mellom dem som det ikke har vært mulig å oppnå kontakt med, og dem som ikke ønsket å delta i undersøkelsen (Josefsen og Saglie 2011).
Dat golbma guorahallama rahpet vejolašvuođa iešguđetlágan lahkonanvugiide, muhto mat bures ollistit guhtet guoibmáseaset.	De tre undersøkelsene åpner for ulike tilnærminger som på en god måte supplerer hverandre.
Boargárguorahallan rahpá vejolašvuođa buohtastahttit sápmelaččaid sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde singuin geat orrot seamma guovllus, muhto geat eai ane iežaset sápmelažžan, seammás go bohtosiid sáhttá buohtastahttit diliin mii lea oppa álbmogis (Selle ja Strømsnes 2008, 2010).	Medborgerundersøkelsen åpner for en sammenlikning av samer innenfor det samiske språkforvaltningsområdet med dem som bor i det samme området, men som ikke definerer seg som samiske, samtidig som resultatene kan sammenliknes med det som er situasjonen for befolkningen som helhet (Selle og Strømsnes 2008, 2010).
Oktiibuot leat 49 proseanta Boargárguorahallama liigeguorahallamis geat vástidit ahte devdet eavttuid registreret Sámedikki jienastuslohkui ja 51 proseanta geat eai deavdde eavttuid.	Samlet er det 49 prosent i Medborgerundersøkelsens tilleggsundersøkelse som svarer at de oppfyller kravene til registrering i Sametingets valgmanntall, og 51 prosent som ikke oppfyller disse.
Boargárrollaguorahallan dahká vejolažžan dadjat juoidá, ii duššo das mii earuha sápmelaččaid sis geat eai leat sápmelaččat dain guovlluin, muhto maiddái das mii sirre sápmelaččaid geat leat registreren iežaset sámediggeválggaid jienastuslohkui, sis geat eai leat registreren iežaset (Semb 2010).	Borgerrolleundersøkelsen gjør det mulig å si noe ikke bare om hva som skiller samer fra ikke-samer i disse områdene, men også om hva som skiller samer som har registrert seg i manntallet for sametingsvalg, fra dem som ikke har registrert seg (Semb 2010).
Dan materiálas leat 17 proseanta geat devdet eavttuid registreret jienastuslohkui, muhto geat eai leat registrerehan iežaset, 53 proseanta geat devdet eavttuid ja leat registreren iežaset ja 30 proseanta geat eai deavdde registrerema eavttuid.	I dette materialet er det 17 prosent som oppfyller kriteriene for å registrere seg i samemanntallet, men som ikke har registrert seg, 53 prosent som oppfyller kriteriene og har registrert seg, og 30 prosent som ikke oppfyller kriteriene for registrering.
Okta sivva	Sametingsvalgundersøkelsen gir i
Dađibahábut mis eai leat dieđut mat dahket vejolažžan sirret dán guovtti joavkku. Das dasto	Vi har dessverre ikke opplysninger som gjør oss i stand til å skille mellom disse to gruppene.
ii leat sáhka 15 proseanta vástidanproseantan nugo dábálaččat rehkenastá dan.	Det er altså ikke her snakk om en svarprosent på 15 slik en vanligvis beregner dette.
Guorahallamis lea goitge nu vuollin vástidanproseanta ahte galgá várrogasvuođain dulkot gávdnosiid.	Undersøkelsen har likevel en såpass lav svarprosent at det krever forsiktighet i tolkningen av funnene.
Guorahallama oasseváldiin vástidedje 47 proseanta ahte ledje registreren sámediggeválggaid	Av de personene som deltok i undersøkelsen, svarte 47 prosent at de var registrert i
jienastuslohkui.	manntallet for sametingsvalg.
Birrasiid 45 proseanta dan oasis álbmogis, dan viđa suohkanis, geain lei jienastanvuoigatvuohta stuoradiggeválggas 2005:s ledje maiddái registrerejuvvon sámediggeválgga jienastuslohkui seamma áiggis.	Om lag 45 prosent av den delen av befolkningen i disse fem kommunene som hadde stemmerett ved stortingsvalg i 2005, var også registrert i manntallet for sametingsvalg på samme tidspunkt.
Sii geat vástidedje “ in dieđe ” dahje geat eai vástidan jearaldagaide devdego eavttuid registreret sámediggeválggaid jienastuslohkui	De som svarte “ vet ikke ” eller som unnlot å svare på spørsmålene om man oppfylte kriteriene for registrering i valgmanntallet for sametingsvalg og / eller om man faktisk hadde registrert seg, er tatt ut av analysen.
erohussii sápmelaččaid relatiiva oassemearis Boargárguorahallama ja Boargárrollaguorahallama gaskkas lea ahte maŋit guorahallamis ii leat Gáivuona suohkan mielde, gos oassemearri sis geat definerejit iežaset sápmelažžan lea mearkkašahtti unnit go dain eará suohkaniin mat leat mielde goappaš datačohkiin.	tillegg mulighet for et ytterligere dypdykk ned i holdninger og adferd blant den delen av den samiske befolkningen som faktisk har registrert seg i manntallet, ettersom denne kun er gjennomført blant de stemmeberettigede til sametingsvalg (Josefsen og Saglie 2011).
Sámediggeválgaguorahallan addá vel vejolašvuođa lasi čiekŋudit geahčadettiin gáttuid ja geavahusaid mat leat dan oasis sámi álbmogis geat leat registreren iežaset jienastuslohkui, daningo guorahallama čađahedje duššo sin gaskkas geain lei jienastanvuoigatvuohta sámediggeválggain (Josefsen ja Saglie 2011).	I tabell 1 bruker vi data fra Medborgerundersøkelsen til å gi et oversiktsbilde av deltakelsen innenfor valgkanalen og i partirelaterte aktiviteter. Her sammenlikner vi samer og ikke-samer innenfor det samiske språkforvaltningsområdet med det som er situasjonen for befolkningen som helhet.
Vaikko mis das leat golbma guorahallama maid leat čađahan iešguđet áiggis, de atnit daid nubbi nuppi ollisteapmái, baicca go dulkot daid iešguđetlágán áigeboatkan daningo dat leat čađahuvvon iešguđet ládje, ja main muhtin muddui leat iešguđetlágán joavkkut maid buohtastahttet.	Derimot utmerker den samiske befolkningen seg med svært høy grad av deltakelse innenfor partirelaterte aktiviteter. Hele 31 prosent blant den samiske delen av utvalget oppgir at de er medlemmer i et politisk parti eller i en partipolitisk ungdomsorganisasjon, noe som er dobbelt så høyt som det vi finner i befolkningsutvalget (15 prosent).
Go lea sáhka guorahallama vástidanproseantas, de oaidnit ahte dat ii leat nu hui allat ovttage guorahallamis, muhto erenoamážit Sámediggeválgaguorahallamis lea dat mearkkašahtti unnit go dan maid livččii sávvan.	de samiske mennene oppgir at de er partimedlemmer, er det “ bare ” 24 prosent av kvinnene som svarer det samme (noe som likevel er en svært høy andel sammenliknet med de 13 prosentene vi finner blant kvinner i befolkningsutvalget). Det å være medlem i et politisk
Dat mii das lea bahá, lea ahte sáhttet šaddat meattáhusat daningo leat áinnas sii, geat leat eanemus aktiivat ja geain lea eanemus beroštupmi, geat maiddái servet jearahallanguorahallamiidda.	Det vi ser her, kan heller ikke forklares som utelukkende å være en konteksteffekt, siden vi finner den samme forskjellen mellom samer i språkforvaltningsområdet og nordmenn som bor innenfor de mest spredtbygde områdene i landet (selv om vi riktignok finner en høyere andel partimedlemmer i disse områdene sammenliknet med det som vi finner for befolkningen samlet).
Leat aŋkke erohusat daid joavkkuid gaskkas main mii dás vuosttažettiin beroštit, vaikko áibba logut dieđusge maiddái leat hirbmat mávssolaččat.	parti er i tillegg noe som er vanligere blant de eldste enn blant de yngste, men forskjellene mellom aldersgruppene er mindre i sameutvalget enn det som er tilfellet for befolkningen generelt.
Váttis lea fuobmát buriid ákkaid dasa ahte livčče galgan leat systemáhtalaš erohusat das geat dat leat geat vástidit sámi álbmotjoavkku siskkobealde buohtastahttojuvvon olles álbmogiin.	80 partimedlemskap, men om aktivt politisk engasjement. I tillegg til den høye andelen partimedlemmer innenfor den samiske befolkningsgruppen er det en betydelig høyere andel her enn i befolkningsutvalget som oppgir at de det siste året har deltatt i arbeidet i et politisk parti (14 prosent, mot 5 prosent i befolkningsutvalget), har deltatt på et politisk møte eller stevne (19 prosent, mot 9 prosent i befolkningsutvalget), har kontaktet en politiker (30 prosent, mot 15 prosent i befolkningsutvalget) og som for tiden har offentlige verv (16 prosent, mot 6 prosent i befolkningsutvalget). Og heller ikke her er det størrelsen på lokalsamfunnet som forklarer forskjellen.
ja/dahje ledjego albmailmmis registreren, leat guođđán analysas.	Det kommer også av de lave medlemstallene i organisasjoner som stiller til valg ved sametingsvalget.
Dat dagaha ahte registrerejuvvon sápmelažžat leat muhtin muddui badjelmeare ovddastuvvon analysain maid vuođđun leat Boargárrollaguorahallama dieđut.	I Sverige og Finland er ikke nasjonale politiske partier representert i sametingene, mens de fleste partier i Norge har etablert sin egen samepolitikk, og dermed bidratt til å integrere det samiske institusjonelt i det nasjonale politiske systemet.
Geahča Semb (2010: 84-88) gos lagabui čilge dán dili.	Her har særlig Arbeiderpartiet spilt en sentral rolle.
5.3 Oassálastin válggain ja bellodatgullevaš doaimmain	I Finland er det personvalg, slik at verken samiske eller finske partier er synlige i
Tabealla 1:s atnit mii Boargárguorahallama dieđuid addit oppalašgeahčastaga válgakanála ja bellodatgullevaš doaimmaid siskkobealde oassálastimis.	samepolitikken. I Sverige finnes det flere samiske politiske organisasjoner som er representert, men samene er svært lite integrert i det svenske politiske liv.
Das buohtastahttit sápmelaččaid ja sin geat eai leat sápmelaččat sámi giellahálddašanguovllu siskkobealde, olles álbmoga dilálašvuođain.	I Borgerrolleundersøkelsen, som ble gjennomført fem år etter Medborgerundersøkelsen, er det tydeligere skilt mellom medlemskap i norske og samiske politiske partier og organisasjoner.
Jearaldagat maid jerret, leat jienastedje go maŋemus stuoradiggeválggas, leatgo miellahtut muhtin politihkalaš bellodagas dahje muhtin bellodatpolitihkalaš nuoraidorganisašuvnnas, dahje leatgo maŋemus jagis jogo searvan muhtin politihkalaš bellodaga bargui, searvan muhtin politihkalaš čoahkkimii dahje čoakkalmassii dahje váldán oktavuođa muhtin politihkkariin daningo lea geahččalan buoridit dili servvodagas, ja loahpas čohkkájitgo almmolaš stivrrain, lávdegottiin dahje komitéain.	Det er spurt hvorvidt den enkelte er medlem i “ Et norsk politisk parti eller partipolitisk ungdomsorganisasjon ” eller “ Et samisk politisk parti, partipolitisk ungdomsorganisasjon eller samepolitisk organisasjon eller ungdomsorganisasjon ”. I tabell 2 ser vi hvordan dette varierer mellom registrerte samer, uregistrerte samer og ikke-samer.
Tabealla 5.1 Válgaoassálastin ja oassálastin bellodatgullevaš politihkalaš doaimmain.	Tabell 5.2 Valgdeltakelse og deltakelse i partirelatert politisk aktivitet.
Proseanta	Prosent.
Sápmelaččat	Samer
(301) Eai sápmelaččat	(301) Ikke-samer
(316) Olles álbmot	(316) Hele befolkningen
Miellahttu politihkalaš bellodagas	Stemte ved siste stortingsvalg
Politihkalaš čoahkkin dahje čoakkálmas	Politisk møte eller stevne
Oktavuođaváldán politihkkariin	Kontaktet en politiker
Stivrrat, lávdegottit, komitéat	Styrer, nemnder, komiteer
* Statistihkalaš signifikánta erohus (p <.05) gaskal sápmelaččaid ja oppa álbmoga	* Statistisk signifikant forskjell (p <.05) mellom samer og hele befolkningen  Statistisk signifikant forskjell (p <.05) mellom samer og ikke-samer i språkforvaltningsområdet.
Gáldu: Medborgerundersøkelsen 2001 Oaidnit ahte ii leat erohus gaskal sápmelaččaid ja olles álbmoga obbalaččat dasa mii gusto jienasteapmái stuoradiggeválggas.	Kilde: Medborgerundersøkelsen 2001
Das gávdnat alla oassálastindási buot joavkkuin.	Her finner vi et høyt deltakelsesnivå innenfor alle grupper.
Sámi álbmot čalbmái čuohcá hirbmat alla oassálastindásiin bellodatgullevaš doaimmaid siskkobealde.	Derimot utmerker den samiske befolkningen seg med svært høy grad av deltakelse innenfor partirelaterte aktiviteter.
Olles 31 proseanta lávdegotti sámi oasis vástidit ahte leat miellahtut soames politihkalaš bellodagas dahje bellodatpolitihkalaš nuoraidorganisašuvnnas, lohku mii lea duppalit nu ollu go maid gávdnat álbmotlávdegottis (15 proseanta).	Hele 31 prosent blant den samiske delen av utvalget oppgir at de er medlemmer i et politisk parti eller i en partipolitisk ungdomsorganisasjon, noe som er dobbelt så høyt som det vi finner i befolkningsutvalget (15 prosent).
Dat lea maiddái stuorát lohku go maid gávdnat sin gaskkas geat eai leat sápmelaččat sámegiela hálddašanguovllus, vaikko mis maiddái dás lea alla bellodatmiellahttolohku (21 proseanta).	Det er også høyere enn det vi finner blant ikke-samer innenfor det samiske språkforvaltningsområdet, selv om vi også her har å gjøre med en høy andel partimedlemmer (21 prosent).
Dat ahte sápmelaččat sierranit dien mađe alla bellodatmiellahttovuođaloguin lea maiddái hirpmahuhtti daningo dán joavkku siskkobealde lea veaháš vuollegeappot oahppodássi (erenoamážit vuorrasepmosiid gaskkas).	At samene skiller seg ut med en såpass høy andel partimedlemmer, er også overraskende med tanke på at det er et noe lavere utdannelsesnivå innenfor denne gruppen (og særlig blant de eldste).
Dan maid dás oaidnit eat sáhte čilget duššo fal konteakstaváikkuhussan, go mii gávdnat seamma erohusa gaskal sápmelaččaid giellahálddašanguovllus ja dáččaid geat orrot dain eanemus bieđggushuksejuvvon guovlluin riikkas (vaikko vel gávdnatge stuoribut bellodatmiellahttooassemeriid dáin guovlluin, buohtastahttojuvvon dainna maid gávdnat olles álbmogis oktiibuot).	Det vi ser her, kan heller ikke forklares som utelukkende å være en konteksteffekt, siden vi finner den samme forskjellen mellom samer i språkforvaltningsområdet og nordmenn som bor innenfor de mest spredtbygde områdene i landet (selv om vi riktignok finner en høyere andel partimedlemmer i disse områdene sammenliknet med det som vi finner for befolkningen samlet).
Okta ágga dan alla bellodatmiellahttomearrái sáhttá leat ahte oallugat geat leat miellahtut Norgga Sámiid Riikasearvvis (NSR) leat defineren dan politihkalaš bellodahkan.	En grunn til denne høye andelen partimedlemmer kan være at mange som er medlemmer av Norske Samers Riksforbund (NSR), har definert dette som et politisk parti.
Dat han ii leat boastutge, daningo NSR ii duššo leat dat deháleamos sámi kulturorganisašuvdna, muhto maiddái organisašuvdna mii searvá sámediggeválggaide.	Dette ville heller ikke være urimelig, ettersom NSR ikke bare er den viktigste samiske kulturorganisasjonen, men også en organisasjon som stiller til valg ved sametingsvalgene.
Organisašuvnnas leat birrasiid 1000 miellahttu válgajagiin ja mearkkašahtti unnit válggaid gaskkas.	Organisasjonen har rundt 1000 medlemmer i valgår og betydelig mindre mellom valgene.
Vaikko NSR ii definere iežas politihkalaš bellodahkan, de doaibma organisašuvdna bellodahkan	Selv om NSR ikke definerer seg
Dasa lassin oaidnit mearkkašahtti sohkabealleerohusaid (Selle ja Strømsnes 2008).	I tillegg ser vi en betydelig kjønnsforskjell (Selle og Strømsnes 2008).
Dan	Mens 34 prosent av
bottugo 34 proseanta sámi dievdduin dieđihit ahte sii leat bellodatmiellahtut, de “ duššo ” 24 proseanta nissoniin vástidit seamma (mii aŋkke lea hui alla lohku go buohtastahttá dainna 13 proseanttain maid gávdnat nissoniid gaskkas álbmotlávdegottis).	de samiske mennene oppgir at de er partimedlemmer, er det “ bare ” 24 prosent av kvinnene som svarer det samme (noe som likevel er en svært høy andel sammenliknet med de 13 prosentene vi finner blant kvinner i befolkningsutvalget).
Miellahttun leat soames politihkalaš bellodagas lea dasa lassin juoga mii lea dábáleappot vuorrasepmosiid gaskkas go nuoramusaid gaskkas, muhto erohus ahkejoavkkuid gaskkas lea unnit sámelávdegottis go dat mii lea dilli álbmogis oppalaččat.	Det å være medlem i et politisk parti er i tillegg noe som er vanligere blant de eldste enn blant de yngste, men forskjellene mellom aldersgruppene er mindre i sameutvalget enn det som er tilfellet for befolkningen generelt.
Našunála guorahallamiin gávdná dábálaččat čanastumiid gaskal oahpu ja oassálastima.	I nasjonale undersøkelser finner en som regel en sammenheng mellom utdannelse og
Boargárguorahallama loguid vuođul lea sámi álbmotjoavkkus veaháš unnit oahppu go geahččat olles álbmoga ektui.	deltakelse. Med utgangspunkt i Medborgerundersøkelsen har den samiske befolkningsgruppen en noe lavere utdannelse enn det som er tilfellet når vi ser på befolkningen som helhet.
Lea duppalit nu stuora oassi sápmelaččain geat dieđihit ahte sis lea 10-jagi vuođđoskuvla dahje unnit (30 proseanta 15 vuostá).	Det er en dobbelt så stor andel blant samene som oppgir at de har 10-årig grunnskole eller lavere (30 mot 15 prosent).
41 proseanta álbmotlávdegottis dieđihit ahte sis lea oahppu allaskuvla- dahje universitehtadásis, buohtastahttojuvvon 35 proseanttain sápmelaččaid gaskkas.	41 prosent i befolkningsutvalget oppgir at de har utdannelse på høyskole- eller universitetsnivå, sammenliknet med 35 prosent av samene.
sámediggeválggain ja barggus Sámedikki vuogádagas.	84 som et politisk parti, fungerer organisasjonen som et parti ved valg til Sametinget og i arbeidet i sametingssystemet.
Lea maiddái oktilis ságastallan NSR:s galgágo bellodatpolitihka sirret sierra organisašuvdnan.	Det foregår også en kontinuerlig diskusjon i NSR om hvorvidt det partipolitiske skal skilles ut i en egen organisasjon.
Lassin NSR:i ja Bargiidbeallodahkii (Bb), earet čielga báikkálaš listtuid main dávjá lea vuolgga báikkálaš beroštusservviin (dálonat, boazosápmelaččat ja sullásaččat), gávdno maiddái Sámeálbmot bellodat mii lea NSR:A olládagas.	I tillegg til NSR og Arbeiderpartiet (Ap) finnes det, foruten rene lokale lister som gjerne springer ut av lokale interesseorganisasjoner (fastboende, flyttsamer og lignende), også et Samefolkets parti som står NSR nær.
Dat bellodat ii leat duššo Sámedikkis ovddastuvvon, muhto maiddái suohkaniin ja Finnmárkku fylkadikkis.	Dette partiet er ikke bare representert i Sametinget, men også i kommuner og i Finnmark fylkesting.
Ii leat mihkkege mii hehtte leat sihke miellahttu NSR:s ja seammás miellahttu soames dáčča bellodagas.	Det er ingen ting i veien for å være medlem i NSR og samtidig være medlem av et norsk parti.
Dakkár “ duppal ” miellahttuvuođat sáhttet leat oassin ákkas manin leat nu alla logut, sihke go lea sáhka bellodatmiellahttuvuođas ja go lea sáhka oppalaš oassálastimis representatiiva kanálas – nappo, vejolaš sámi oassálastin guovtti kanála čađa (Semb 2011).	Slike “ doble ” medlemskap kan være noe av grunnen til de høye tallene, både når det gjelder partimedlemskap og når det gjelder deltakelse generelt i den representative kanalen – altså, den mulige samiske deltakelsen gjennom to ulike kanaler (Semb 2011).
Sámi lávdegotti dáfus lea dasto dat sierranasvuohta ahte lea alla oassálastindássi árbevirolaš bellodatgullevaš doaimmain.	Det samiske utvalget merker seg altså ut med høy grad av deltakelse innenfor tradisjonelle partirelaterte aktiviteter.
Iige leat duššo sáhka passiiva bellodatmiellahttovuođain, muhto aktiiva politihkalaš beroštumis.	Det er heller ikke bare snakk om passive partimedlemskap, men om aktivt politisk engasjement.
Lassin alla bellodatmiellahttooassemearrái sámi álbmotjoavkku siskkobealde, lea sin gaskkas mearkkašahtti alladeappot oassi go álbmotlávdegottis geat dieđihit ahte leat maŋemus jagis oassalastan barggus politihkalaš bellodagas (14 proseanta, álbmotlávdegotti 5 proseanta vuostá), oassálastán politihkalaš čoahkkimis dahje čoakkálmasas (19 proseanta, álbmotlávdegotti 9 proseanta vuostá), váldán oktavuođa politihkkariin (30 proseanta, álbmotlávdegotti 15 proseanta vuostá) ja geain dan áiggis ledje almmolaš vearvvat (16 proseanta álbmotlávdegotti 6 proseanta vuostá).	I tillegg til den høye andelen partimedlemmer innenfor den samiske befolkningsgruppen er det en betydelig høyere andel her enn i befolkningsutvalget som oppgir at de det siste året har deltatt i arbeidet i et politisk parti (14 prosent, mot 5 prosent i befolkningsutvalget), har deltatt på et politisk møte eller stevne (19 prosent, mot 9 prosent i befolkningsutvalget), har kontaktet en politiker (30 prosent, mot 15 prosent i befolkningsutvalget) og som for tiden har offentlige verv (16 prosent, mot 6 prosent i befolkningsutvalget).
Ja ii dás ge leat báikkálašservvodaga sturrodat mii čilge erohusaid.	Og heller ikke her er det størrelsen på lokalsamfunnet som forklarer forskjellen.
Lassin bellodatmiellahttovuhtii čuoldása sámi álbmot maiddái čielgasit dain geat eai leat sápmelaččat seamma guovllu siskkobealde, go guoskka politihkalaš čoahkkimiidda ja almmolaš vearvvaide.	I tillegg til partimedlemskap skiller den samiske befolkningen seg også tydelig fra den ikke-samiske befolkningen innenfor det samme området når det gjelder politiske møter og offentlige verv.
Dat čujuha dan guvlui ahte sápmelaččain dain suohkaniin lea relatiivalaččat eanet guovddáš rolla báikkálaš politihkas, sin ektui geat eai leat sápmelaččat.	Dette peker i retning av at samer i disse kommunene spiller en mer sentral rolle relativt sett enn ikke-samer i lokalpolitikken.
Dakkár mállet doaibma sáhttá leat čadnon sihke sámediggekanálii ja našunála (dahje báikkálaš)	Denne typen aktivitet kan være knyttet både til sametingskanalen og til den nasjonale (eller lokale) politiske kanalen, men spørreskjemaet gir oss ikke mulighet til å skille mellom disse.
Sáhttá eará sániiguin leat nu ahte olbmot dain eanemus mihtilmas sámesuohkaniin báikkálaš	Det kan med andre ord være at en i de mest typiske same-kommunene gjennom
politihka bokte barget sihke dáčča ja sámi politihkain oktanis, dahje sámepolitihkain dáčča politihkalaš institušuvnnaid bokte.	lokalpolitikken driver norsk og samisk politikk på en og samme tid, eller samisk politikk gjennom norske politiske institusjoner.
Dat mearkkaša maiddái ahte erohus gaskal dáčča ja sámi politihkalaš kanála ii leat nu ovttageardán go dávjá jurddaša.	Det betyr også at skillet mellom en norsk og en samisk politisk kanal ikke er så entydig som en ofte tenker seg.
politihkalaš kanálii, muhto jearahallanskovvi ii atte midjiide vejolašvuođa earuhit daid.	Det kommer også av de lave medlemstallene i organisasjoner som stiller til valg ved sametingsvalget.
Eará lágan čilgehus daidda alla loguide lea ahte ieš dan sámediggevuogádaga ásaheapmi liige politihkalaš orgánan lea mielddisbuktán ahte gáibiduvvo alladeappot aktivitehtadássi sámi álbmotjoavkku siskkobealde, earet eará daningo gártet eanet almmolaš vearvvat maid galgá deavdit go mis leat guokte goabbatlágán ovddasteaddji kanála.	85 En annen type forklaring på de høye tallene er at selve etableringen av sametingssystemet som et ekstra politisk organ har medført at det kreves et høyere aktivitetsnivå innenfor den samiske befolkningsgruppen, blant annet ved at det blir flere offentlige verv som skal fylles når vi har å gjøre med to ulike representative kanaler.
Dát lassána vel das daningo hupmat unna suohkanaččaid birra main relatiivalaččat galget leat eanet vearvvat maid galgá deavdit.	Dette blir forsterket av at vi her snakker om små kommuner hvor det relativt sett vil være flere verv som skal fylles.
Muhto, nugo leat oaidnán, de ássanbáikečoahkkevuohta guhkkin eret čilge olles erohusa gaskal sápmelaččaid ja álbmoga muđui.	Men som vi har sett, forklarer bostedstetthet langt fra hele forskjellen mellom samer og befolkningen generelt.
Soaitá aŋkke leat nu ahte sámediggevuogádaga ilbman lea lasihan politihkalaš beroštumi eanet ollislaččat dain guovlluin, ja ahte danin maiddái leat eanet aktiivat dáčča vuogádagas.	Det kan imidlertid være slik at framveksten av sametingssystemet har økt den politiske interessen mer allment i disse områdene, og at en derfor også er mer aktiv i det norske systemet.
Dat garra dádjadeapmi bellodatkanála guvlui, ja nu maiddái dáčča vuogádaga guvlui, earuha norggabeale sápmelaččaid ruoŧa- ja suomabeale dilálašvuođas.	Den sterke orienteringen mot partikanalen, og dermed også mot det norske, skiller samer i Norge fra det som er situasjonen i Sverige og Finland.
Seammás dat muitala man dehálaš ieš institušuvdnaásaheapmi sáhttá leat.	Det sier oss samtidig noe om hvor viktig selve institusjonsutformingen kan være.
Ruoŧas ja Suomas eai leat našunála politihkalaš bellodagat ovddiduvvon sámedikkiin, dan bottu go eanas bellodagat Norggas leat ásahan alccaset sierra sámepolitihka, ja nu daguhan ahte institušuvnnalaččat ovttaiduhttet sámi beali našunála politihkalaš vuogádahkii.	I Sverige og Finland er ikke nasjonale politiske partier representert i sametingene, mens de fleste partier i Norge har etablert sin egen samepolitikk, og dermed bidratt til å integrere det samiske institusjonelt i det nasjonale politiske systemet.
Erenoamážit Bargiidbellodagas lea dás leamaš guovddáš rolla.	Her har særlig Arbeiderpartiet spilt en sentral rolle.
Sápmelaččat Norggas leat dasto eanet go sápmelaččat Ruoŧas ja Suomas, ohcan politihkalaš váikkuhanfámu našunála bellodat- ja	Samer i Norge har altså i større grad enn det som er tilfelle blant samene i Sverige og Finland, søkt politisk innflytelse gjennom det nasjonale parti- og valgsystemet og det nasjonale politisk-administrative systemet mer generelt.
Gávdnosat čujuhit dasa ahte eanaš oassálastin lea njulgejuvvon, dahje goit čadnon, dáčča	Samtidig har det i Norge, i motsetning til i nabolandene, vært større åpenhet med tanke på å la de norske politiske partiene stille til valg til Sametinget. Det gjør de i økende
Dat boahtá maid dain vuollegis miellahtologuin organisašuvnnain mat loaiddastit válggaide sámediggeválggain.	deltakelsen utspiller seg innenfor norske politiske partier som også er aktive i samepolitikken, og da særlig i Ap..
Man muddui sápmelaččaid oassálastin daid bellodagaid siskkobealde álgovuolgagis leat oaivvilduvvon našunála vai sámi politihkalaš kanálii, das diehtit unnán.	I hvilken grad deltakelsen til samene innenfor disse partiene primært er rettet mot den nasjonale eller mot den samiske politiske kanalen, vet vi lite om.
Analysa dain dehálaš erohusain gaskal Norgga, Ruoŧa ja Suoma oainnát Josefsen (2001)	For en analyse av de viktige forskjellene her mellom Norge, Sverige og Finland, se Josefsen
Áidna norgga bellodahkan lea Ovddádusbellodagas (OvB) assimilerenpolitihkka	Som det eneste norske partiet har Fremskrittspartiet (FrP) en assimileringspolitikk overfor
sápmelaččaid guovdu, mii oaivenjuolggaduslaččat sulastahttá dan maid ovdal gávnnaimet Bargiidbellodagas.	samene som i hovedsak ligner på den som vi tidligere fant innenfor Arbeiderpartiet.
OvB:a garra sajádat norgga politihkas dáidá sáhttit gulbmára dagahit sámediggevuogádahkii.	FrPs sterke stilling i norsk politikk kan komme til å sette press på sametingssystemet.
Vaikko bellodat prinsihpalaččat lea olles sámediggevuogádaga vuostá, de oassálasttii Ovddádusbellodat vuosttaš geardde sámediggeválggaide jagis 2005, mas eai lihkostuvvan bures.	Selv om partiet på prinsipielt grunnlag er mot hele sametingssystemet, deltok Fremskrittspartiet for første gang i sametingsvalget i 2005, med liten suksess.
2009 válggain lihkostuvai bellodat ollu buorebut, ja oaččui golbma áirasa Sámediggái.	I 2009-valget hadde partiet imidlertid langt større suksess, og fikk valgt inn tre representanter i Sametinget.
válgavuogádaga čađa ja našunála politihkalaš-hálddahuslaš vuogádagas eanet ollislaččat.	samepolitikken. I Sverige finnes det flere samiske politiske organisasjoner som er representert, men samene er svært lite integrert i det svenske politiske liv.
Seammás lea Norggas, vuostálasvuođas ránnjáriikkaide, leamaš eanet rabasvuohta dan ektui ahte diktit dáčča politihkalaš bellodagaid searvat sámediggeválggaide.	Svenske partier har derfor ikke utviklet noen tydelig samepolitikk. Det har ikke vært spesielt aktuelt for dem å stille til valg til Sametinget, og de har heller ikke vært spesielt velkomne.
Dan dahket eanet ahte eanet, ja vaikko oallugat bártidit lihkostuvvamiin, de lea Bb:s, ovttas NSR:n, leat váldosajádat sámediggevuogádagas.	86 grad, og selv om mange sliter med å få gjennomslag, er Ap, sammen med NSR, hovedaktører i sametingssystemet.
Dat mearkkaša maiddái ahte dássážii ii leat leamaš makkárge segregeren Norgga sámepolitihkas – ovdamearkka dihte ii makkárge gáibádus ahte sápmelaččat eai galgga jienastit stuoradiggeválggain.	Det betyr også at det så langt ikke har skjedd noen segregering av samepolitikken i Norge – for eksempel ingen krav om at samer bør la være å stemme til stortingsvalg.
Gižžu lea leamaš galgetgo dáčča bellodagat leat ovddastuvvon sámediggevuogádagas, ja das lea NSR prinsihpalaččat leamaš vuostá ahte nu galget beassat.	Konflikten har gått på om de norske partiene bør være representert i sametingssystemet, og der NSR prinsipielt har vært imot at de skal være det.
Odne leat aŋkke dás vuoittahallan, iige dat leat šat dehálaš oassin sámepolitihkalaš diskurssas.	I dag er imidlertid dette en tapt sak, og ikke lenger en viktig del av den samepolitiske diskursen.
NSR lea politihkalaš rasttildeaddji organisašuvdna mii maiddái ávžžuha duvdagiiddis oassálastit dáčča válggain.	NSR er en tverrpolitisk organisasjon som også oppfordrer sine støttespillere til å delta ved norske valg.
NSR dasto ii leat duššo atnán mearrideaddji rolla ođđaáigásaš sámediggevuogádaga ilbmamis, muhto lea maiddái mobiliseren guovddáš byrokratiijai ja našunála politihkalaš vuogádahkii / válgakanálii.	NSR har altså ikke bare spilt en avgjørende rolle i fremveksten av det moderne sametingssystemet, men har også mobilisert når det gjelder det sentrale byråkratiet og det nasjonale politiske systemet / valgkanalen.
Dát strategiija lea min oaivilis leamaš mearrideaddji go lea sáhka dan lassánan čuožžovašvuođas maid sámediggevuogádat lea ožžon.	Denne strategien har etter vår oppfatning vært avgjørende for at sametingssystemet har fått økt relevans.
Dán lea Bargiidbellodat nannen, mii sihke dáčča ja sámi bellodahkan lea leamaš nu garrasit ovddiduvvon.	Dette har blitt forsterket av at Arbeiderpartiet, som både norsk og samisk parti, har vært så tungt representert.
Leat oaidnán ahte sápmelaččain oppalaččat lea alla oassálastindássi válggain ja bellodatgullevaš doaimmain.	Vi har sett at samene generelt sett har høy grad av deltagelse ved valg og i partirelaterte aktiviteter.
Muhto man muddui leat sámi ja dáčča bellodatkanálat gilvaleaddji kanálat ?	Men i hvilken grad fremstår den samiske og den norske partikanalen som konkurrerende kanaler ?
Boargárrollaguorahallamis, maid čađahedje vihtta jagi maŋŋel Boargárguorahallama, leat čielgaseappot earuhan gaskal miellahttuvuođa dáčča ja sámi politihkalaš bellodagain ja organisašuvnnain.	I Borgerrolleundersøkelsen, som ble gjennomført fem år etter Medborgerundersøkelsen, er det tydeligere skilt mellom medlemskap i norske og samiske politiske partier og organisasjoner.
sámepolitihkas. Ruoŧas leat ollu sámi politihkalaš bellodagat ovddastuvvon, muhto sápmelaččat leat unnán integrerejuvvon ruoŧa politihkalaš eallimii. Ruoŧa bellodagat eai leat danin ráhkadan makkárge čielga sámepolitihka.	Det er spurt hvorvidt den enkelte er medlem i “ Et norsk politisk parti eller partipolitisk ungdomsorganisasjon ” eller “ Et samisk politisk parti, partipolitisk ungdomsorganisasjon eller samepolitisk organisasjon eller ungdomsorganisasjon ”.
Ii leat leamaš erenoamáš áigeguovdil siddjiide oassálastit sámediggeválggaide, ja eaige sii leat leamaš erenoamáš bures boahtimatge.	I tabell 2 ser vi hvordan dette varierer mellom registrerte samer, uregistrerte samer og ikke-samer.
Dat čielga earru maid dás oaidnit gaskal Norgga ja dan guovtti eará davviriikkalaš riika	Det tydelige skillet vi ser her mellom Norge og de to andre nordiske landene er nok også en
dáidá maiddái leat okta ákkain dasa manin sámediggevuogádat lea ollu nannoseappot Norggas.	av grunnene til at sametingssystemet står så mye sterkere i Norge.
Ovttasbarggus ja oktavuođas našunála politihkalaš vuogádagain lea áibbas eará hápmi ja mearkkašupmi dáppe.	Samarbeidet og kontakten med det nasjonale politiske systemet får en helt annen form og betydning her.
Boađus leage maiddái ahte ruhta lea čuvvon, ja áibbas eará hivvodagas go ránnjáriikkain.	Resultatet er også at det har fulgt penger med i et helt annet omfang enn i nabolandene.
Tabealla 5.2 Válgaoassálastin ja oassálastin bellodatgullevaš politihkalaš doaimmain.	Tabell 5.3 Valgdeltakelse og deltakelse i partirelatert politisk aktivitet.
Proseanta	Prosent
Registrerejuvvon sápmelaččat (549) Sápmelaččat geat eai leat registrerejuvvon (173) Eai sápmelaččat (315)	 Statistisk signifikant forskjell (p <.05) mellom registrerte samer og uregistrerte
Miellahttu – dáčča politihkalaš bellodat	(549) Uregistrerte samer
Miellahttu – sámi politihkalaš	Medlem – samisk politisk parti
bellodat Jienastan maŋemus stuoradiggeválggas Jienastan maŋemus fylkadiggeválggas Jienastan maŋemus suohkanstivraválggas Jienastan maŋemus sámediggeválggas	Stemte ved siste stortingsvalg
* Statistihkalaš signifikánta erohus (p <.05) gaskal sin geat eai leat sápmelaččat ja sápmelaččaid (sihke registrerejuvvon ja sin geat eai leat registrerejuvvon).	Stemte ved siste fylkestingsvalg
 Statistihkalaš signifikánta erohus (p <.05) gaskal registrerejuvvon sápmelaččaid ja	Stemte ved siste kommunestyrevalg
sápmelaččaid geat eai leat registrerejuvvon.	Stemte ved siste sametingsvalg
Gáldu: Borgerrolleundersøkelsen 2006	Kilde: Borgerrolleundersøkelsen 2006
Joavku mii čuoldása unnimus oassálastimiin tabealla 2:s leat sápmelaččat geat eai leat registreren iežaset, juoga mii sáhttá čujuhit dasa ahte iešalddis registreren Sámedikki jienastuslohkui sáhttet adnot politihkalaš dahkun.	Den gruppen som skiller seg ut med lavest deltakelse i tabell 2, er de samene som ikke har registrert seg, noe som kan tyde på at registrering i Sametingets valgmanntall kan sees på som en politisk handling i seg selv.
Sápmelaččat geat devdet eavttuid registreret Sámedikki jienastuslohkui, muhto geat eai leat registreren iežaset, leat hárvebat miellahtut sihke dáčča politihkalaš bellodagain ja sámi politihkalaš bellodagain, ja hárvebat jienastit sihke Stuoradikki, fylkadikki ja suohkanstivrra válggain, vaikko maiddái sis nai lea oppalaččat alla oassálastindássi ja eai neavtte politihkalaččat marginaliserejuvvon.	Samene som oppfyller kriteriene for registrering i Sametingets valgmanntall, men ikke har registrert seg, er sjeldnere medlem både av norske politiske partier og samiske politiske partier, og de stemmer sjeldnere ved valg både til Storting, fylkesting og kommunestyre, selv om også disse riktignok har et generelt høyt deltakelsesnivå og ikke fremstår som politisk marginalisert.
Seammás geažuhit tabealla 2 gávdnosat ahte lea garra beroštupmi čadnon sámi bellodatpolitihkkii, mii dahká ahte sápmelaččat oppalaččat, nugo oinniimet Boargárguorahallama datain, jokset nie alla loguid go lea jearaldat oassálastimis politihkalaš bellodagain.	Samtidig indikerer funnene i tabell 2 at det er et sterkt engasjement knyttet til samisk partipolitikk som gjør at samene generelt, slik vi så i dataene fra Medborgerundersøkelsen, scorer så høyt når det spørres om deltakelse i politiske partier. En stor andel av de registrerte samene er medlemmer i et samisk politisk
Stuora oassi registrerejuvvon sápmelaččain leat miellahtut soames sámi politihkalaš bellodagas (21 proseanta), dan bottu go oassi geat dieđihit ahte leat miellahtut muhtin dáčča politihkalaš bellodagas lea ovttadássásaš gaskal registrerejuvvon sápmelaččaid ja sin geat eai leat sápmelaččat.	88 parti (21 prosent), mens andelen som oppgir at de er medlemmer i et norsk politisk parti, er lik for registrerte samer og ikke-samer.
Miellahttovuohta muhtin sámi politihkalaš bellodagas orru, vaikko dat ii hirpmahuhte, nannosit čadnon sámediggeválggaid oassálastimii, daningo leat hui unnán dain sápmelaččain geat eai leat registrerehan iežaset, geat dieđihit dakkár lágan miellahttovuođa.	Medlemskap i et samisk politisk parti ser, ikke overraskende, ut til å være svært nær knyttet til deltakelse i sametingsvalg, ettersom det er svært få blant de samene som ikke har registrert seg, som oppgir denne typen medlemskap.
Maiddái das mii gusto válgaoassálastimii iešguđetlágán válggain, oaidnit ahte oassálastindássi lea hui allat registrerejuvvon sápmelaččaid gaskkas.	Også når det gjelder valgdeltakelse ved ulike typer valg, ser vi at deltakelsen er svært høy blant de registrerte samene.
Buot lágan válggaide dieđihit badjel 90 proseanta registrerejuvvon sápmelaččain ahte sii leat oassalastan.	For alle typer valg opplyser over 90 prosent av de registrerte samene at de har deltatt.
Oaidnit maiddái ahte olles 92 proseanta registrerejuvvon sápmelaččain vástidit ahte oassálastte maŋemus sámediggeválggas, lohku mii lea mealgat badjelis go duohta válgaoassálastin (72,6 proseanta jagi 2005:s).	Vi ser også at hele 92 prosent av de registrerte samene svarer at de deltok ved siste sametingsvalg, noe som er betydelig høyere enn den faktiske valgoppslutningen (72,6 prosent i 2005).
Dát duođašta maiddái ahte lávdegotti válljemis lea váikkuhus, ja dan oaidnit das go sii geat leat aktiivat politihkas dávjá maiddái leat sii geaid lea álkimus oažžut vástidit jearahallanguorahallamiid.	Dette bekrefter også den utvalgseffekten en ser ved at de som er aktive i politikken, ofte også er de som er lettest å få til å svare på spørreundersøkelser.
Aŋkke eai leat duššo sámediggeválggaid ektui gos gávdnat dakkár bonjuvuođa.	Det er imidlertid ikke bare med tanke på sametingsvalget at vi finner denne skjevheten.
Stuoradiggeválgga ektui leat 94 proseanta guorahallamis vástidan ahte jienastedje, lohku mii maiddái lea ollu stuorát go norgga álbmoga oassálastin dien válggas (77,4 proseanta).	Når det gjelder stortingsvalget, er det 94 prosent i undersøkelsen som oppgir å ha stemt, noe som også er langt høyere enn oppslutningen i den norske befolkningen ved dette valget (77,4 prosent).
Ii leat eahpedábálaš dakkár lágan bohtosiid oažžut jearahallanguorahallamiin.	Det er ikke uvanlig å få denne typen utslag i spørreundersøkelser.
Sivvan dasa lea ahte sis, geain lea eanemus politihkalaš beroštupmi ja geat leat eanemus politihkalaš aktiivat, lea stuorámus beroštupmi vástidit dakkár lágan guorahallamiin, lassin dasa ahte eanebat go sii geat albmailmmis jienastedje, vástidedje ahte jienastedje, daningo dat orru eanemus sosiálalaččat dohkkehuvvon (Bernstein ja earát 2001; Bergh ja Saglie 2011).	Dette skyldes at de mest politisk interesserte og aktive også vil ha størst interesse av å svare på denne typen undersøkelser, i tillegg til at flere enn de som faktisk stemte, sier at de stemte ettersom dette blir sett på som mer sosialt akseptabelt (Bernstein m.fl.. 2001; Bergh og Saglie 2011).
Go buohtastahttit oassálastima sámediggeválggain, de gávdnat seamma bonjuvuođa.	Når vi sammenlikner oppslutningen ved sametingsvalg, ser vi den samme skjevheten her.
Sámediggeválgaguorahallamis dieđihit 85,8 proseanta respondeanttain ahte sii jienastedje jagi 2009 sámediggeválggain, lohku mii maiddái lea ollu badjelis go duohta válgaoassálastin (69,3 proseanta).	I Sametingsvalgundersøkelsen oppgir 85,8 prosent av respondentene at de stemte ved sametingsvalget i 2009, noe som også ligger godt over den faktiske valgoppslutningen (69,3 prosent).
Vaikko metodalaččat ii leat nu buorre go dakkár boasttuvuođat leat materiálas, de dat ii atte stuorát váttisvuođaid dakkár prošektii dego min prošektii, mas váldoulbmil lea geahččat vejolaš erohusaid joavkkuid gaskkas.	Selv om det metodisk sett ikke er ideelt med en slik skjevhet i materialet, vil det være mindre problematisk i et prosjekt som vårt, der hovedhensikten er å se på eventuelle forskjeller mellom grupper.
Okta ágga dan alla sámi oassálastimii bellodatgullevaš doaimmain, go buohtastahttit dainna maid gávdnat eará joavkkuin, sáhttá, nugo ovdal guoskkaheimmet, leat ahte sámi álbmogis lea vejolašvuohta doaibmat duppal politihkalaš kanálain.	En av grunnene til den høye samiske deltakelsen innenfor partirelaterte aktiviteter sammenliknet med det vi finner for de andre gruppene, kan, som vi har vært inne på, være at den samiske befolkningen har mulighet til å operere i doble politiske kanaler.
Vuollelis geahčadit danin lagabui duppal bellodatmiellahttovuođa gažaldaga.	Under ser vi derfor nærmere på spørsmålet om dobbelt partimedlemskap.
Tabealla 3 lea russolastabealla, mas iskat man meari miellahttuvuođat dáčča politihkalaš bellodagain ja sámi politihkalaš bellodagain leat latnjalaga daid sápmelaččaid gaskkas geat leat válljen registreret iežaset Sámedikki jienastuslohkui.	89 mellom medlemskap i norske politiske partier og samiske politiske partier blant de samene som har valgt å registrere seg i Sametingets valgmanntall.
Dieđuid maid atnit viežžat Boargárrollaguorahallamis.	Dataene som brukes, er fra Borgerrolleundersøkelsen.
Tabealla 5.3 Duppal bellodatmiellahttovuohta registrerejuvvon sápmelaččaid gaskkas.	Tabell 5.3 Dobbelt partimedlemskap blant registrerte samer.
Proseanta	Prosent
Miellahttu sámi politihkalaš bellodagas / bellodatpolitihkalaš nuoraidorganisašuvnnas Juo Ii Oppalaččat Miellahttu dáčča politihkalaš bellodagas / bellodatpoliti hkalaš nuoraidorganisašuvnnas Juo 31,9 %	Medlem av samisk politisk parti /
Oppalaččat 100 % (101) 100 % (386) 100 % (487)	partipolitisk ungdomsorganisasjon
Gáldu: Borgerrolleundersøkelsen 2006 Oaidnit dás ahte relatiiva stuora oassi registrerejuvvon sápmelaččain leat miellahtut sihke muhtin dáčča ja muhtin sámi bellodagas.	Kilde: Borgerrolleundersøkelsen 2006
Dain sápmelaččain geat leat registreren iežaset Sámedikki jienastuslohkui ja geat dieđihit ahte leat miellahtut muhtin sámi politihkalaš bellodagas (hui dávjá NSR:s), leat 32 proseanta geat maiddái vástidit ahte leat miellahtut muhtin dáčča politihkalaš bellodagas.	Vi ser her at en relativt stor andel av de registrerte samene er medlemmer både av et norsk og et samisk parti. Av de samene som har registrert seg i Sametingets valgmanntall, og som oppgir at de er medlemmer i et samisk politisk parti (i praksis svært ofte NSR), er det 32 prosent som også svarer at de er medlemmer i et norsk politisk parti.
Dasto ii leat nu ahte nubbi lea oahcin nubbái.	Det er altså ikke slik at det ene utelukker det andre.
Nappo ii oro nu ahte jus olbmos lea beroštupmi sámi politihkkii, de lea unnit beroštupmi dáčča politihkkii.	Det ser altså ikke ut til å være slik at dersom en engasjerer seg i samisk politikk, så er en mindre engasjert i det norske.
Vuollelis áigut lagabui geahčadit movt dát lea go gusto válgaoassálastimii.	Under skal vi se nærmere på hvordan dette ser ut når det gjelder valgdeltakelse.
Leago nu ahte jienasteapmi sámediggeválggain dagaha unnit beroštumi oassálastit stuoradiggeválggain ja báikkálašválggain, vai leago baicca nu ahte beroštupmi ovtta suorgái njoammu ja dagaha eanet beroštumi oppalaččat ?	Er det slik at stemmegivning ved sametingsvalg gir mindre engasjement når det gjelder deltakelse i stortingsvalg og lokalvalg, eller er det snarere slik at engasjement ett sted smitter og gir høyere engasjement generelt ?
5.5 Sámediggeválggaid jienastanvuoigatvuođa	Når vi ser nærmere på hvem det er som har dobbelt partimedlemskap, finner vi at dette er
Dás áigut spaktat daid sápmelaččaid geat leat registreren iežaset Sámedikki jienastuslohkui.	mer vanlig blant dem som har høy utdannelse, enn blant dem som har lavere utdannelse.
Háliidit diehtit man dávjá sii leat jienastan maŋŋel go ožžo jienastanvuoigatvuođa sámediggeválggaide, ja jienastitgo seamma dávjá stuoradiggeválggain ja báikkálašválggain dál dan ektui maid dahke ovdal go ožžo dien jienastanvuoigatvuođa (tabealla 4).	Det er også større sannsynlighet for å ha dobbelt partimedlemskap dersom man er eldre, og dersom man er mann.
Geahčadettiin lagabui geat leat geain lea duppal bellodatmiellahttuvuohta, de gávnnahit	5.5 Effekter av stemmerett ved sametingsvalg ?
ahte dat lea dábáleappot sin gaskkas geain lea alla oahppu go buohtastahttá singuin geain lea unnit oahppu.	Vi skal her konsentrere oss om de samene som har registrert seg i Sametingets valgmanntall.
Lea maiddái eanet jáhkehahtti ahte olbmos lea duppal bellodatmiellahttuvuohta jus lea vuorrasit ja jus lea dievdu.	Vi er interessert i hvor ofte de har stemt etter at de fikk stemmerett ved sametingsvalg, og om de stemmer like ofte ved stortingsvalg og ved lokalvalg nå som før de fikk slik stemmerett (tabell 4).
Tabealla 5.4 Sámediggeválggaid jienastanvuoigatvuođa váikkuhusat.	Tabell 5.4 Effekter av stemmerett ved sametingsvalg.
Proseanta	Prosent
Man dávjá jienastan sámediggeválggain ?	Hvor ofte stemt ved sametingsvalg ?
Lohku Proseanta	Antall Prosent
Jienastan duššo moatti válggas	Jeg har stemt bare ved noen få valg
Jienastan goasii juohke válggas	Jeg har stemt ved nesten alle valg
Jienastan seamma dávjá stuoradiggeválggain ?	Stemmer like ofte ved stortingsvalg ?
Lohku Proseanta	Antall Prosent
In seamma dávjá	Ingen endring
Jienastan seamma dávjá báikkálašválggain ?	Stemmer like ofte ved lokalvalg ?
Lohku Proseanta	Antall Prosent
In seamma dávjá	Ingen endring
Gáldu: Borgerrolleundersøkelsen 2006	Kilde: Borgerrolleundersøkelsen 2006
Tabealla čájeha, vuosttažettiin, ahte 65 proseanta dain sápmelaččain geat leat sámediggeválggaid jienastuslogus ja geat oassálaste guorahallamis, dieđihit ahte sii leat jienastan buot sámediggeválggain maŋŋel go ožžo jienastanvuoigatvuođa, lassin 17 prosentii geat vástidit ahte sii jienastedje goasii juohke válggas.	91 har stemt ved alle sametingsvalg etter at de fikk stemmerett, i tillegg til 17 prosent som oppgir at de har stemt ved nesten alle valgene.
Muhto vaikko oassálastin registrerejuvvon sápmelaččaid gaskkas lea allat, de ii leat aŋkke nu ahte Sámedikki jienastuslohku doaibmá duššo jienastuslohkun masa registrere vai sáhttá jienastit; lea maiddái muhtimiidda vuohkin dovddahit ja čalmmustahttit sámi identitehtaset, ja oaidnit ahte 4 proseanta dain sápmelaččain guorahallamis geat leat registrerejuvvon eai leat jienastan, vaikko sii leat bargan registreret iežaset jienastuslohkui.	Men selv om deltakelsen blant de registrerte samene er høy, er det likevel ikke slik at Sametingets valgmanntall utelukkende fungerer som et valgmanntall hvor man registrerer seg for å kunne stemme; for noen handler det også om å uttrykke og synliggjøre identitet som same. Vi ser at 4 prosent av de registrerte samene i undersøkelsen aldri har stemt, selv om de har tatt seg bryet med å registrere seg i manntallet.
Dasto čájeha vel tabealla čielgasit ahte oassálastin sámediggeválggain ii leat juoga mii lea oahcin oassálastimii eará válggain.	For det andre viser tabellen tydelig at deltakelse i sametingsvalg ikke er noe som går på bekostning av deltakelse i andre valg.
Dávjjimusat ii leat Sámedikki jienastuslohkui registreremis makkárge váikkuhus stuoradiggeválggaid dahje báikkálašválggaid oassálastimii; eatnasiin lea seamma oassálastindáhpi go ovdal.	I de fleste tilfeller har registrering i Sametingets valgmanntall ingen effekt på deltakelsen i stortingsvalg eller lokalvalg; de fleste har samme deltakelsesmønster som før.
83 proseanta respondeanttain dadjet ahte ii leat mihkkege rievdan maŋŋel go ožžo jienastanvuoigatvuođa sámediggeválggaide, go lea sáhka sin oassálastimis stuoradiggeválggain, ja 85 proseanta dadjet ahte ii leat rievdan mihkkege sin oassálastimis báikkálašválggain.	Det er 83 prosent av respondentene som sier at det ikke har vært noen endring når det gjelder deltakelsen deres i stortingsvalg, etter at de fikk stemmerett ved sametingsvalg. 85 prosent sier at det ikke har vært noen endring i deltakelsen deres ved lokalvalg.
Aŋkke lea gelddolaš oaidnit ahte eatnasiidda, geat vásihit ahte lea leamaš váikkuhus oassálastimii, de lea hupmu positiiva beavttus.	Imidlertid er det interessant å se at for de fleste av dem som opplever at det har hatt en effekt på deltakelsen, så er det snakk om en positiv effekt.
10 proseanta registrerejuvvon sápmelaččain vástidit ahte oassálastet dávjjibut stuoradiggeválggain dál go maid dahke ovdal go ožžo Sámediggái jienastanvuoigatvuođa, dan bottu go 9 proseanta dieđihit ahte oassálastet dávjjibut báikkálašválggain dál go ovdal go ožžo jienastanvuoigatvuođa sámediggeválggaide.	10 prosent av de registrerte samene svarer at de deltar oftere i stortingsvalg nå enn det de gjorde før de fikk stemmerett til Sametinget, mens 9 prosent oppgir at de deltar oftere i lokalvalg nå enn før de fikk stemmerett ved sametingsvalg.
Dát doarju ovddeš navddu ahte sámediggevuogádaga ilbman lea dagahan lassánan politihkalaš beroštumi oppalaččat, goit sidjiide geat leat registrerejuvvon Sámedikki jienastuslohkui.	Dette støtter tidligere antakelse om at fremveksten av sametingssystemet har ført til økt politisk interesse generelt sett, i alle fall for dem som er registrert i Sametingets valgmanntall.
Buohtastahttimii leat duššo 3 proseanta geat dadjet sii dál oassálastet hárvvibut stuoradiggeválggain, ja 2 proseanta geat dadjet sii oassálastet hárvvibut báikkálašválggain.	Til sammenlikning er det bare 3 prosent som sier at de nå deltar sjeldnere i stortingsvalg, og 2 prosent som sier at de deltar sjeldnere i lokalvalg.
Dasto ii leat mihkkege dás mii čujuha ahte dát leat vuogádagat mat leat gilvalangaskavuođas.	Det er altså ingenting her som tyder på at dette er systemer som står i et konkurranseforhold til hverandre.
Tabealla 5:s váldit ovtta lávki dobbelii ja geahččat lagabui erohusaid gaskal registrerejuvvon sápmelaččaid ja sin geat eai leat registrerejuvvon ja sin geat eai leat sápmelaččat, dasa mii gusto válgaoassálastima dávjodahkii ja dasa ahte biehttalit jienastit válggain. Vuođđun atnin Boargárrollaguorahallama dataid.	I tabell 5 går vi et steg videre og ser nærmere på forskjeller mellom registrerte og uregistrerte samer og ikke-samer når det gjelder hyppigheten av valgdeltakelse og det å la være å stemme ved valg, med utgangspunkt i data fra Borgerrolleundersøkelsen.
Vuolggasadjin lea gažaldat das leago goassege leamaš nu ahte respondeanta lea biehttalan jienasteamis stuoradiggeválggas, suohkanstivraválggas ja fylkadiggeválggas maŋŋel go oaččui jienastanvuoigatvuođa, ja tabealla čájeha	Utgangspunktet er et spørsmål om hvorvidt respondenten noen gang har latt være å stemme ved stortingsvalg, valg til kommunestyre og valg til fylkesting etter at vedkommende fikk stemmerett, og
gokko respondeanttat gaskamearálaččat bidjet iežaset ceahkkálasas mii lea 1 (“ In leat goassege jienastan ” ”) rájes 5 (“ Lean jienastan juohke válggas ” “ Lean jienastan juohke válggas ”) rádjái.	92 tabellen viser hvor respondentene i gjennomsnitt plasserer seg på en skala som går fra 1 (“ Jeg har aldri stemt ” ”) til 5 (“ Jeg har stemt ved alle valg ” “ Jeg har stemt ved alle valg ”).
Tabealla 5.5 Jienasteami dávjodat norgga válggain.	Tabell 5.5 Hyppighet av stemmegivning ved norske valg.
Gaskamearri ceahkkálasas 1 (“ In leat goassege jienastan ” ”) rájes gitta 5 (Lean jienastan juohke válggas ”) rádjái.	Gjennomsnitt på skala fra 1 (“ Jeg har aldri stemt ” ”) til 5 (“ Jeg har stemt ved alle valg ” “ Jeg har stemt ved alle valg ”).
Stuoradiggeválga 4,44 4,03  4,33	Stortingsvalg 4,44 4,03  4,33
Suohkanstivraválga 4,45 3,98  4,28	Valg til kommunestyre 4,45 3,98  4,28
Fylkadiggeválga 4,27 3,75  4,01	Valg til fylkesting 4,27 3,75  4,01
1 = in leat goassege jienastan, 5 = lean jienastan juohke válggas.	1 = jeg har aldri stemt, 5 = jeg har stemt ved alle valg.
 Statistihkalaš signifikánta erohus (p <.05) gaskal registrerejuvvon sápmelaččaid ja	 Statistisk signifikant forskjell (p <.05) mellom registrerte samer og uregistrerte samer.
Gáldu: Borgerrolleundersøkelsen 2006	Kilde: Borgerrolleundersøkelsen 2006
Oaidnit das ahte registrerejuvvon sápmelaččain lea buot válggain alladeappot oassálastindássi go sápmelaččain geat eai leat registrerejuvvon.	Vi ser her at de registrerte samene har et høyere deltakelsesnivå enn de uregistrerte samene når det gjelder alle typer valg.
Registrerejuvvon sápmelaččain leat (unnimusat) seamma alla oassálastindásis go sis geat eai leat sápmelaččat, dan bottu go sápmelaččat geat eai leat registrerejuvvon oassálastet hárvvibut.	De registrerte samene har et (minst) like høyt deltakelsesnivå som ikke-samene, mens samene som ikke har registrert seg, deltar sjeldnere.
Aŋkke ii leat sáhka mearehis stuora erohusain.	Det er likevel ikke snakk om dramatiske forskjeller her.
Eanas lohkoárvvut leat birrasiid 4, mii ceahkkálasas mearkkaša “ Lean jienastan goasii juohke válggas ”.	De fleste verdiene ligger rundt 4, som på skalaen betyr “ Jeg har stemt ved nesten alle valg ”.
Vuot ain oaidnit dasto ahte sámediggevuogádagas ja našunála politihkalaš vuogádagas ii oro vuostálasvuođa gaskavuohta gaskaneaska.	Igjen ser vi altså at sametingssystemet og det nasjonale politiske systemet ikke synes å stå i et motsetningsforhold til hverandre.
Gávdnosat orrot baicca čujuheame ahte registreren Sámedikki jienastuslohkui dagaha eanet áŋgiruššama maiddái dáčča politihkalaš kanálas; dahje nuppe vuoru ahte leat dat sápmelaččat, geain jo	I stedet peker funnene i retning av at det å registrere seg i Sametingets valgmanntall bidrar til større engasjement også knyttet til den norske politiske kanalen; alternativt at det er de samene som allerede er politisk interessert og engasjert, som velger å registrere seg i manntallet.
Dan viđa kategoriijas main dás lea sáhka leat ” In leat goassege jienastan ”, ” Lean jienastan	Under ser vi nærmere på hva som er motivasjonen for å melde seg inn i manntallet.
duššo moatti válggas ”, ” Lean duos dás ain jienastan ”, ” Lean jienastan goasii juohke válggas ” ja ” Lean jienastan juohke válggas. ”	noen få valg ”, ” Jeg har stemt av og til ”, ” Jeg har stemt ved nesten alle valg ”, og ” Jeg har stemt ved alle valg ”.
5.6 Oalgguhus dieđihit jienastuslohkui	5.6 Motivasjon for manntallsinnmeldelse
Nu go leat namuhan, de ii leat Sámedikki jienastuslohkui registreremis duššo sáhka jienastuslohkoregistreremis.	Som vi har vært inne på, handler ikke registrering i Sametingets valgmanntall bare om manntallsregistrering.
Sáhttá maiddái leat sáhka sámi identitehta dovddaheamis.	Det kan også handle om å uttrykke en identitet som same.
Čuovvovaččat galgat rasttildit fáddái manin ovttaskasolmmoš vállje registreret iežas Sámedikki jienastuslohkui, ja man meari dat rievddada go buohtastahttá áigemuttu ektui goas dieđihii jienastuslohkui.	Vi skal i det følgende gå over til å se på hvorfor den enkelte velger å registrere seg i Sametingets valgmanntall, og om dette varierer i forhold til når en meldte seg inn.
Galgat maiddái geahčadit man muddui oalgguhus jienastuslohkodieđiheapmái rievddada dan ektui man ollu berošta sámepolitihkas ja sámediggeválggain.	Vi skal også se hva motivasjonen for manntallsinnmeldelse har å si for hvor engasjert en er i samepolitikk og i sametingsvalget.
Oalgguhusa jienastuslohkodieđiheapmái leat das sirren gaskal sin geat dieđihedje jienastuslohkui vai lea váikkuhanfápmu sámepolitihkas, sin geat dieđihedje jienastuslohkui sámi identitehta dovddaheami dihte ja sin geat vástidit “ goappaš ”.	Når det gjelder motivasjon for innmeldelse, er det her skilt mellom dem som meldte seg inn for å påvirke samepolitikken, dem som meldte seg inn som et uttrykk for samisk identitet, og dem som svarer “ begge deler ”.
Dieđuid maid atnit dan oasis gávdnat jagi Sámediggeválgaguorahallamis.	Dataene som vi bruker i denne delen, er fra Sametingsvalgundersøkelsen 2009.
Álgit geahčadit mii lei oppalaš oalgguhus dieđiheapmái ja buohtastahttit dan dainna goas dieđiheapmi dáhpáhuvai (tabealla 6).	Vi starter med å se på generell motivasjon for innmeldelse i forhold til når innmeldelsen fant sted (tabell 6).
Tabealla 5.6 Deháleamos oalgguhus dieđiheapmái, dan áiggi ektui goas dieđihii jienastuslohkui.	Tabell 5.6 Viktigste motivasjon for å melde seg inn i forhold til tid for innmeldelse i manntallet.
Proseanta.	Prosent
Goas dieđihit iežat Sámedikki jienastuslohkui ?	Når meldte du deg inn i Sametingets valgmanntall ?
Goabbá čuovvovaš guovtti ákkas lei deháleamos dasa ahte dieđihit iežat Sámedikki jienastuslohkui ?	Hvilke av følgende to grunner var viktigst for at du meldte deg inn i Sametingets valgmanntall ?
Váikkuhit sámepolitihkkii Dovddahit sámi identitehta Goappaš, máŧoheapme válljet Oppalaččat	Påvirke samepolitikken Uttrykk for samisk identitet Begge deler, umulig å velge Total
1990-logus 16,2 % (63) 22,3 % (71) 14,9 % (30) 18,0 % (164) 2000-logus 34,6 % (135) 35,7 % (114) 29,7 % (60) 33,9 % (309) In dieđe 9,2 % (36) 10,7 % (34) 7,9 % (16) 9,4 % (86) Oppalaččat 100 % (390) 100 % (319) 100 % (202) 100 % (911)	Fra starten 40 % (156) 31,4 % (100) 47,5 % (96) 38,6 % (352) 1990-tallet 16,2 % (63) 22,3 % (71) 14,9 % (30) 18,0 % (164) 2000-tallet 34,6 % (135) 35,7 % (114) 29,7 % (60) 33,9 % (309) Vet ikke 9,2 % (36) 10,7 % (34) 7,9 % (16) 9,4 % (86) Total 100 % (390) 100 % (319) 100 % (202) 100 % (911)
Gáldu: Sámediggeválgaguorahallan 2009	Kilde: Sametingsvalgundersøkelsen 2009
Bergh ja Saglie (2011) čujuheaba sullásaš gávdnosiidda go geahččaba válgaoassálastima jagi 2009 válggain, namalassii ahte dat, vuostálasvuhtii dasa maid livččiimet jáhkkán, lea alladeappot sin gaskkas geat árrat dieđihedje, buohtastahttojuvvon singuin geat aittobáliid dieđihedje jienastuslohkui.	Vi skiller her mellom dem som meldte seg inn på 80-tallet (har vært med helt fra starten),
Lávdegoddi dán guorahallamis spiehkasta dain eará guorahallamiin daningo fátmmasta	dem som meldte seg inn på 1990-tallet, dem som meldte seg inn på 2000-tallet, og dem som svarer “ Vet ikke ”.
sápmelaččaid miehtá riika.	94 Vi ser at det ikke er noen tydelig sammenheng mellom motivasjon for innmeldelse i Sametingets valgmanntall og tidspunktet for å melde seg inn, selv om vi ser en svak tendens til at de som meldte seg inn helt fra starten, i større grad meldte seg inn for å påvirke samepolitikken, mens innmeldelse som uttrykk for samisk identitet ser ut til å være noe viktigere for de sist innmeldte.
Oaidnit goitge seamma hámiid go duššo geahččat dan guovtti válgabiire mat eanemus lágiin oktiivástidit daidda suohkaniidda mat leat oassin Boargárguorahallamis ja Boargárrollaguorahallamis, namalassii Nuortaguovllu válgabiire ja Ávjovári válgabiire (N=269).	Bergh og Saglie (2011) viser til lignende funn når de ser på valgdeltakelsen ved valget i 2009, nemlig at valgdeltakelsen, stikk i strid med det en gjerne ville anta, er høyere blant dem som meldte seg inn tidlig, enn blant dem som nylig har meldt seg inn.
Lassin dasa ahte bájuha váikkuhandáhtu ja veahkeha identitehta dovddaheamis, de sáhttit maiddái jurddašit ahte sisadieđiheapmi jienastuslohkui lea reflekšuvdna das man ollu berošta sámepolitihkas oppalaččat.	I tillegg til å reflektere et ønske om å påvirke og bidra til å uttrykke identitet kan vi også tenke oss at innmeldelse i manntallet er en refleksjon av hvor interessert man er i samepolitikk generelt sett.
Dan geahččat lagabui tabealla 7:s.	Det ser vi nærmere på i tabell 7.
Tabealla 5.7 Oalgguhus dieđihit jienastuslohkui ja beroštupmi sámepolitihkkii.	Tabell 5.7 Motivasjon for innmeldelse i manntallet og interesse for samepolitikk.
Proseanta.	Prosent
Man ollu beroštat sámepolitihkas ?	Hvor interessert er du i samepolitikk ?
Oaivvildat go ahte... Goabbá čuovvovaš ákkain lei deháleamos dasa ahte dieđihit Sámedikki jienastuslohkui ?	Vil du si at du er … Hvilke av følgende to grunner var viktigst for at du meldte deg inn i Sametingets valgmanntall ?
Váikkuhit sámepolitihkkii Dovddahit sámi identitehta Goappaš, máŧoheapme válljet Oppalaččat	Påvirke samepolitikken Uttrykk for samisk identitet Begge deler, umulig å velge Total
Hirbmadit beroštat 31,8 % (124) 17,3 % (55) 23,8 % (48) 25,0 % (227) Eatnat beroštat 45,1 % (176) 44,7 % (142) 53,5 % (108) 46,8 % (426) Unnán beroštat 20,8 % (81) 32,4 % (103) 21,8 % (44) 25,1 % (228) It beroš obage 2,3 % (9) 5,7 % (18) 1,0 % (2) 3,2 % (29) Oppalaččat 100 % (390) 100 % (318) 100 % (202) 100 % (910)	Meget interessert 31,8 % (124) 17,3 % (55) 23,8 % (48) 25,0 % (227) Ganske interessert 45,1 % (176) 44,7 % (142) 53,5 % (108) 46,8 % (426) Lite interessert 20,8 % (81) 32,4 % (103) 21,8 % (44) 25,1 % (228) Overhodet ikke interessert 2,3 % (9) 5,7 % (18) 1,0 % (2) 3,2 % (29) Total 100 % (390) 100 % (318) 100 % (202) 100 % (910) Kilde: Sametingsvalgundersøkelsen 2009
Gáldu: Sámediggeválgaguorahallan 2009	inkluderer samer i hele landet.
Ii nu hirpmahuhte go oaidnit ahte sii, geat dieđihedje jienastuslohkui vai besse váikkuhit sámepolitihkkii, beroštit eanet sámepolitihkas go sii geat vuosttažettiin dieđihedje iežaset vai besse dovddahit sámi identitehtaset, muhto ii sin gaskkas ge gal leat beroštupmi otná sámepolitihkkii beare allat.	95 Ikke så overraskende ser vi at de som meldte seg inn for å påvirke samepolitikken, er mer interessert i samepolitikk enn de som først og fremst meldte seg inn som et uttrykk for samisk identitet, men selv blant dem som meldte seg inn for å påvirke, er jo ikke interessen for dagens samepolitikk veldig høy.
21 proseanta sis, geat dieđihedje iežaset Sámedikki jienastuslohkui vai besse váikkuhit sámepolitihkkii, vástidit ahte unnán beroštit sámepolitihkas, dan bottu go 2 proseanta vástidit ahte eai beroš obage.	21 prosent av dem som meldte seg inn i Sametingets valgmanntall for å påvirke samepolitikken, svarer at de er lite interessert i samepolitikk, mens 2 prosent svarer at de ikke er interessert overhodet.
Daidda dieđuide lea vuođđun lávdegoddi maid gesse Sámedikki jienastuslogus, ja vaikko makkár oalgguhus leaš dieđiheapmái, de lea hirpmáhuhtti ahte dan mađe oallugat sis geat leat jienastuslohkui registrerejuvvon eai eanet beroš sámepolitihkas go dan maid dat logut muitalit.	Dataene her baserer seg på et utvalg trukket fra Sametingets valgmanntall, og uansett motivasjon for innmeldelse er det overraskende at såpass mange av de manntallsregistrerte ikke er mer interessert i samepolitikk enn det disse tallene gir uttrykk for.
Čuvgen dihte dakkár dilálašvuođaid geahččat mii tabealla 8:s bienalaččabut oktavuođaid gaskal oalgguhusa dieđihit Sámedikki jienastuslohkui ja man dehálaš maŋemus sámediggeválgga bohtosat ledje ovttaskasolbmui.	For å kaste lys over slike forhold går vi i tabell 8 litt mer detaljert til verks og ser på sammenhengen mellom motivasjonen for å melde seg inn i Sametingets valgmanntall, og hvor viktig resultatet av siste sametingsvalg var for den enkelte.
Tabealla 5.8 Oalgguhus sisadieđiheapmái ja persovnnalaš áŋgiruššan válgga ektui.	Tabell 5.8 Motivasjon for innmelding og personlig engasjement for valget.
Proseanta.	Prosent
Beroštitgo persovnnalaččat maŋemus sámediggeválgga bohtosiin mat ledje čakčat (2009) ?	Brydde du deg personlig om resultatet av sametingsvalget i høst (2009) ?
Goabbá čuovvovaš guovtti ákkas lei deháleamos dasa ahte dieđihit iežat Sámedikki jienastuslohkui ?	Hvilke av følgende to grunner var viktigst for at du meldte deg inn i Sametingets valgmanntall ?
Váikkuhit sámepolitihkkii Dovddahit sámi identitehta Goappaš, máŧoheapme válljet Oppalaččat	Påvirke samepolitikken Uttrykk for samisk identitet Begge deler, umulig å velge Total
Beroštin ollu dain 39,8 % (153) 23,0 % (72) 37,8 % (76) 33,5 % (301) Beroštin veaháš dain 38,0 % (146) 40,3 % (126) 45,3 % (91) 40,4 % (363) Mearkkašedje unnán munnje 22,1 % (85) 36,7 % (115) 16,9 % (34) 26,1 % (234) Oppalaččat 100 % (384) 100 % (313) 100 % (201) 100 % (898)	Brydde meg mye om det 39,8 % (153) 23,0 % (72) 37,8 % (76) 33,5 % (301) Brydde meg en del om det 38,0 % (146) 40,3 % (126) 45,3 % (91) 40,4 % (363) Det spilte liten rolle 22,1 % (85) 36,7 % (115) 16,9 % (34) 26,1 % (234) Total 100 % (384) 100 % (313) 100 % (201) 100 % (898) Kilde: Sametingsvalgundersøkelsen 2009
Tabeallas oaidnit ahte sii, geat leat cealkán ahte ágga dieđihit jienastuslohkui lea váikkuhit sámepolitihkkii, vástidit ahte sii beroštit “ ollu ” dahje “ veaháš ” válgabohtosiin (78 proseanta respondeanttain), dan bottu go 22 proseanta vástidit ahte bohtosat mearkkašedje unnán sidjiide.	Vi ser av tabellen at de som har oppgitt påvirkning av samepolitikken som grunn for innmeldelse i manntallet, i større grad svarer at de brydde seg “ mye ” eller “ en del ” om valgutfallet (78 prosent av respondentene), mens 22 prosent svarer at det spilte liten rolle.
Sin gaskkas, geat dadje ahte dieđihedje jienastuslohkui vuosttažettiin danin vai dovddahit sámi identitehtaset, lea ollu stuorát oassi geat vástidit ahte válgabohtosat mearkkašedje unnán sidjiide (37 proseanta) dahje geat vástidedje ahte sii beroštedje “ veaháš ” dain (40 proseanta).	Av dem som svarer at de meldte seg inn i manntallet først og fremst som et uttrykk for samisk identitet, er det en langt større andel som svarer at valgutfallet spilte liten rolle (37 prosent), eller som svarer at de brydde seg “ en del ” om det (40 prosent). Alt i alt er det bare hver tredje registrerte same som sier de bryr seg mye om resultatet av sametingsvalget, og resultatene
Oppalohkái lea duššo juohke goalmmát registrerejuvvon sápmelaš gii dadjá ahte berošta ollu sámediggeválgga bohtosiin, ja bohtosat nanne dasto dan eanet ollislaš gova maid oinniimet tabealla 7:s.	96 understreker dermed det mer generelle bildet som vi så i tabell 7.
Movt galgat árvvoštallat dakkár loguid lea han muhtin muddui čadnon dasa makkár dási vállje, muhto dat čujuha dan guvlui ahte guhkkin eret buot lea buorre oktavuođas mii lea gaskal sin geat leat registrerejuvvon jienastuslohkui (juoba han vel namuhitge sin geat eai leat registrerejuvvon) ja dan mii dáhpahuvvo Sámedikkis.	Hvordan vi skal vurdere slike tall, er jo i noen grad avhengig av hvor en legger listen, men det peker i retning av at langt fra alt er vel og bra med hensyn til forholdet mellom dem som er registrert i valgmanntallet (for ikke å snakke om de uregistrerte), og det som foregår i Sametinget.
Galgat danin dán artihkkala maŋemus oasis geahčastit njuolga Sámediggái, ja oaidnit man duhtavaččat ovttaskasolbmot leat Sámedikkiin, ja makkár áššiiguin sii oaivvildit Sámediggi galgá bargat.	I siste del av artikkelen skal vi derfor rette blikket direkte mot Sametinget, og se hvor fornøyd den enkelte er med Sametinget, og hvilke saker de mener Sametinget bør arbeide med.
5.7 Duhtavašvuohta Sámediggái	5.7 Tilfredshet med sametinget
Čuovvovaččat galgat geahčadit lagabui man duhtavaččat leat sámediggevuogádagain.	I det følgende skal vi se nærmere på tilfredsheten med sametingssystemet.
Álgit geahčadit man meari luohttevašvuohta iešguđetlágán politihkalaš ásahusaide, daid gaskkas Sámediggái, rievddada gaskal sápmelaččaid geat jogo leat dahje eai leat registrerejuvvon Sámedikki jienastuslohkui. Vuođđun atnit Boargárrollaguorahallama (tabealla 5.9) loguid.	Vi skal begynne med å se på hvorvidt tilliten til ulike politiske institusjoner, deriblant Sametinget, varierer mellom samer som enten er eller ikke er registrert i Sametingets valgmanntall med utgangspunkt i data fra Borgerrolleundersøkelsen (tabell 5.9).
Tabealla 5.9 Luohttevašvuohta ásahusaide.	Tabell 5.9 Tillit til institusjoner.
Gaskamearri ceahkkálasas 0 (hui unnán luohttámuš) rájes 10 (hui ollu luohttámuš) rádjái	Gjennomsnitt på skala fra 0 (svært liten tillit) til 10 (svært stor tillit)
Registrerejuvvon sápmelaččat (549) Sápmelaččat geat eai leat registrerejuvvon (173) Eai sápmelaččat (315)	(549) Uregistrerte samer
4,69 4,66 5,15 6,27 5,01 4,93 4,67 6,22 5,52	Den kommunale forvaltningen
* Statistihkalaš signifikánta erohus (p <.05) gaskal sin geat eai leat sápmelaččat ja sápmelaččaid (sihke registrerejuvvon ja sin geat eai leat registrerejuvvon).	* Statistisk signifikant forskjell (p <.05) mellom ikke-samer og samer (både registrerte og
 Statistihkalaš signifikánta erohus (p <.05) gaskal registrerejuvvon sápmelaččaid ja sin geat eai leat registrerejuvvon.	uregistrerte).  Statistisk signifikant forskjell (p <.05) mellom registrerte samer og uregistrerte samer.
Gáldu: Borgerrolleundersøkelsen 2006 Leat ollu gelddolaš gaskavuođat maid sáhttá oaidnit tabeallas.	Kilde: Borgerrolleundersøkelsen 2006
Vuosttažettiin oaidnit ahte luohttevašvuođadássi ollislaččat lea allat, ja seamma allat sápmelaččaid gaskkas go sin gaskkas geat eai leat sápmelaččat.	97 Det er flere interessante forhold å merke seg i denne tabellen. For det første ser vi at tillitsnivået generelt sett er høyt, og like høyt blant samene som blant ikkesamene.
Duopmostuoluide ja politiijaide lea respondeanttain eanemus luohttámuš.	Det er domstolene og politiet respondentene har størst tillit til.
Áidna mearkkašahtti erohus joavkkuid gaskkas lea ahte sápmelaččain, geat leat registrerejuvvon Sámedikki jienastuslohkui, lea ollu eanet luohttámuš Sámediggái go dain sápmelaččain geat eai leat registrerejuvvon, seammás go ii bálljo leat veahášge erohus gaskal sápmelaččaid geat eai leat registrerejuvvon ja sin geat eai leat sápmelaččat.	Den eneste betydelige forskjellen mellom gruppene er at samene som er registrert i Sametingets valgmanntall, har langt høyere tillit til Sametinget enn det de samene som ikke har registrert seg, har, samtidig som det nesten ikke er noen forskjeller mellom samer som ikke har registrert seg, og ikke-samer.
Goappaš dain joavkkuin lea Sámediggi maiddái dat ásahus masa sis lea buot unnimus luohttevašvuohta.	For begge disse gruppene er Sametinget også den institusjonen de har absolutt lavest tillit til.
Earru gaskal registrerejuvvon sápmelaččaid ja sápmelaččaid geat eai leat registrerejuvvon, lassin daid olbmuid, geat eai leat sápmelaččat, Sámedikki árvvoštallamii, lea hui gelddolaš, muhto goatnjedeappot árvvoštallan das mii dasa lea sivvan ja maid dat mielddisbuktá, gal ábbuda dan artihkkala earis badjel.	Skillet her mellom registrerte og uregistrerte samer, i tillegg til ikke-samene sin vurdering av Sametinget, er svært interessant, men en mer omfattende vurdering av hva dette kommer av, og hva det impliserer, sprenger rammene for denne artikkelen.
Viidásit oaidnit, registrerejuvvon sápmelaččain lea birrasiid seamma alla luohttevašvuohta Sámediggái go Stuoradiggái, dan bottu go luohttámuš stuoradiggái lea ollu badjelis go luohttámuš Sámediggái dan guovtti eará joavkkus.	De registrerte samene har videre omtrent like høy tillit til Sametinget som til Stortinget, mens tilliten til Stortinget er betydelig høyere enn tilliten til Sametinget for de to andre gruppene.
Oaidnit maiddái ahte orru tendeansa ahte sámi álbmogis dain suohkaniin lea eanet luohttámuš suohkanstivrii go sis geat eai leat sápmelaččat.	Vi ser også at den samiske befolkningen i disse kommunene tenderer til å ha større tillit til kommunestyret enn det ikkesamene har.
Sámediggeválgaguorahallamis, mii duššo fal fátmmasta registrerejuvvon sápmelaččaid, lea maiddái jearaldat luohttevašvuođas muhtin daidda seamma ásahusaide go Boargárrollaguorahallamis, maid leat jearran jienastuslohkui registrerejuvvon sápmelaččain miehtá riika (tabealla 10).	Sametingsvalgundersøkelsen, som jo bare inkluderer registrerte samer, har også med spørsmål om tillit til noen av de samme institusjonene som Borgerrolleundersøkelsen har, stilt til manntallsførte samer i hele landet (tabell 10).
Das oaidnit ahte lea eanemus luohttevašvuohta Stuoradiggái, ja nuppe bealde unnimus Sámediggái.	Her ser vi at tilliten til Stortinget er størst, mens tilliten til Sametinget er minst.
Dat sáhttá čujuhit dasa ahte go viiddidit lávdegoddeguovllu nu ahte geahččat sápmelaččaid miehtá riika, eatge duššo Finnmárkkus, de lea luohttámuš Sámediggái eanet ráddjejuvvon maiddái registrerejuvvon sápmelaččaid gaskkas.	Det kan tyde på at når vi utvider utvalgsområdet til å studere samer i hele landet og ikke bare i Finnmark, så er tilliten til Sametinget mer begrenset også blant registrerte samer.
Muhto nugo oinniimet tabealla 9:s de lei Sámediggi okta dain ásahusain masa lei unnimus luohttevašvuohta maiddái sámi guovddášguovlluin, gos goit stuora oassi álbmogis lea registrerejuvvon Sámedikki jienastuslohkui.	Men som vi så av tabell 9, var Sametinget blant de institusjonene en hadde minst tillit til også i samenes kjerneområder, der jo en stor del av befolkningen er registrert i Sametingets valgmanntall.
Tabealla 5.10 Luohttevašvuohta iešguđetlágán ásahusaide.	Tabell 5.10 Tillit til ulike institusjoner.
Gaskamearri ceahkkálasas 0 (ii luohttámuš) rájes 10 (hui ollu luohttámuš) rádjái.	Gjennomsnitt på skala fra 0 (ingen tillit) til 10 (svært stor tillit)
Registrerejuvvon sápmelaččat (973)	Registrerte samer (973)
Stuoradiggi 6,68	Stortinget 6,68
Sámediggi 5,40	Sametinget 5,40
Ráđđehus 6,53	Regjeringen 6,53
Gáldu: Sámediggeválgaguorahallan 2009	Kilde: Sametingsvalgundersøkelsen 2009
Tabealla 11:s rievdat oppalašvuođas eanet konkrehta dássái, go geahčadit man duhtavaččat respondeanttat leat bargguin maid Sámediggi lea dahkan dan rájes go ásahuvvui.	I tabell 11 går vi fra det generelle mot det noe mer konkrete og ser på hvor fornøyde respondentene er med den jobben Sametinget har gjort siden det ble etablert.
Maiddái das leat duššo mielde sii geat leat registrerejuvvon jienastuslohkui.	Også her er det bare de som er registrert i manntallet, som er inkludert.
Tabealla 5.11 Man duhtavaš leat bargguin maid Sámediggi lea dahkan ?	Tabell 5.11 Hvor fornøyd er du med jobben Sametinget har gjort ?
Proseanta.	Prosent
Lohku Proseanta	Antall Prosent
Hui duhtavaš 12,1	Svært fornøyd 12,1
Oalle duhtavaš 23,6	Nokså fornøyd 23,6
Oalle duhtameahttun 55,0	Nokså misfornøyd 55,0
Ii duhtavaš obage 9,3	Ikke fornøyd i det hele tatt 9,3
Gáldu: Sametingsvalgundersøkelse 2009 Maid oaidnit dan tabeallas lea mealgadaš duhtameahttunvuohta sámediggevuogádaga guovdu.	Kilde: Sametingsvalgundersøkelse 2009
55 proseanta guorahallama respondeanttain vástidit ahte leat oalle duhtameahttumat bargguin maid Sámediggi lea dahkan, dan bottugo 9 proseanta vástidit ahte sii eai obage leat duhtavaččat.	Det vi ser i denne tabellen, er en omfattende misnøye med sametingssystemet. 55 prosent av respondentene i undersøkelsen svarer at de er nokså misfornøyde med det arbeidet Sametinget har gjort, mens 9 prosent svarer at de ikke er fornøyd i det hele tatt.
Duhtameahttunvuohta mii das bájuhuvvo ii leat dieđusge áibbas vuordemeahttun go jurddaša tabealla 9 ja 10 bohtosiid, muhto mii árvvoštallat dan aŋkke hirpmahuhttin, ja go vel dasa lassin lea sáhka respondeanttain geat leat registrerejuvvon Sámedikki jienastuslohkui.	Misnøyen som kommer til uttrykk her, er kanskje ikke helt uventet med tanke på resultatene fra tabell 9 og 10, men vi vurderer den likevel som oppsiktsvekkende, og ikke minst siden det her er snakk om respondenter som er registrert i Sametingets valgmanntall. Noe av denne
Oassi dan duhtameahttunvuođas ja váilevaš luohttámušas – mii gal lea duođalaš Sámedikki legitimitehtii – bođii várra oidnosii das go Ovddádusbellodagain manai nu bures jagi 2009 sámediggeválggas.	misnøyen og manglende tilliten – som jo er alvorlig for Sametingets legitimitet – kom nok til uttrykk gjennom det gode valget Fremskrittspartiet gjorde ved sametingsvalget i 2009.
Orru goasii paradoksa go nu ollu sápmelaččat, geat leat gillen bargat registreret iežaset Sámedikki jienastuslohkui, válljejit jienastit bellodaga mii háliida heaittihit olles Sámedikki.	Det er nærmest som et paradoks å regne at såpass mange samer som har tatt seg bryet med å registrere seg i Sametingets valgmanntall, velger å stemme på et parti som ønsker å legge ned hele Sametinget.
Makkár áššiiguin dasto oaivvildit jienastuslohkoregistrerejuvvon sápmelaččat ahte Sámediggi vuosttažettiin galgá bargat ?	Hvilke saker mener så de manntallsregistrerte samene at Sametinget først og fremst bør jobbe med ?
Ja viidásit, leago mihkkege mii cuige dan guvlui ahte lea soahpameahttunvuohta dan ektui movt Sámediggi vuoruha, mii čilge váilevaš luohttámuša ja ahte leat nu duhtameahttumat Sámedikkiin.	Og videre, er det noe som peker i retning av at det er uenighet med hensyn til hvordan Sametinget prioriterer, som forklarer manglende tillit og at en i så liten grad er fornøyd med Sametinget ?
Dan geahččat lagabui tabealla 12:s.	Dette ser vi nærmere på i tabell 12.
Tabealla čájeha oaivvilditgo respondeanttat ahte Sámediggi deattuha beare unnán dahje ollu dihto politihkkasuorggi, vai leago “ doarvái ”.	Tabellen viser hvorvidt respondentene mener at Sametinget legger for lite eller for mye vekt på ulike politikkområder, eller om det er “ passe ”.
Politihkkasuorggit mat leat jearaldagain leat skuvla / oahpahus, kultuvra, giella, mohtorfievrojohtolat mehciin, boazodoallu, guolásteapmi ja bákte- / ruvkedoaibma.	Politikkområdene som det spørres om, er skole / utdanning, kultur, språk, motorferdsel i utmark, reindrift, fiskeri og bergverk / gruvedrift.
Tabealla 5.12 Sámediggi ja politihkkasurggiid vuoruheapmi.	Tabell 5.12 Sametinget og prioritering av politikkområder.
Proseanta	Prosent
Juohke politihkkasuorgái, vástit deattuhago du mielas Sámediggi beare unnán, doarvái vai beare ollu politihkkasuorggi.	For hvert politikkområde, angi om Sametinget etter din mening legger for lite, passe eller for mye vekt på politikkområdet.
Beare unnán Doarvái	For lite
Beare ollu N	For mye
Kultuvra 22 % (204) 65 % (596) 13 % (114) 100 % (914) Giella 33 % (311) 54 % (497) 13 % (117) 100 % (925) Mohtorfievrojohtolat mehciin 28 % (252) 35 % (307) 37 % (324) 100 % (883)	Skole / utdanning 41 % (364) 54 % (475) 5 % (41) 100 % (880) Kultur 22 % (204) 65 % (596) 13 % (114) 100 % (914) Språk 33 % (311) 54 % (497) 13 % (117) 100 % (925) Motorferdsel i utmark 28 % (252) 35 % (307) 37 % (324) 100 % (883) Reindrift 19 % (173) 40 % (360) 41 % (376) 100 % (909) Fiskeri 54 % (487) 36 % (328) 10 % (88) 100 % (903) Bergverk / gruvedrift 26 % (224) 48 % (411) 25 % (214) 100 % (849) Kilde: Sametingsvalgundersøkelsen 2009
Boazodoallu 19 % (173) 40 % (360) 41 % (376) 100 % (909)	Det er særlig to politikkområder som skiller seg ut i denne tabellen, og det er spørsmålet om reindrift og om motorferdsel i utmark.
Guolásteapmi 54 % (487) 36 % (328) 10 % (88) 100 % (903) Bákte- / ruvkedoaibma 26 % (224) 48 % (411) 25 % (214) 100 % (849)	På begge disse feltene er det en stor andel av respondentene som svarer at de mener at Sametinget legger
Goappaš daidda surggiide leat respondeanttat vástidan ahte oaivvildit Sámediggi beare ollu deattuha daid politihkkasurggiid (41 proseanta ja 37 proseanta).	100 for mye vekt på politikkområdet (henholdsvis 41 og 37 prosent).
Nuppe vuoru leat oallugat geat háliidit ahte eanet deattuha guolásteami ja skuvla- ja oahpahuspolitihka.	På den annen side er det mange som ønsker større vektlegging på fiskeri og på skole- og utdanningspolitikk.
Goitge lea unnán dain loguin mii iešalddis čujuha dan guvlui ahte lea eahpeluohttámuš Sámedikki vuoruhemiide, vaikko čájeha veaháš soahpameahttunvuođa vuoruhansurggiid dáfus.	Det er likevel lite ved disse tallene som i seg selv peker i retning av høy mistillit til Sametingets prioriteringer, selv om det viser en viss uenighet rundt satsningsområder.
Dakko ferte dasto leat juoga mii lea čiekŋaleappos ja lea eanet máŋggabeallásaš, ja mas dáidá juoga dahkamuš dainna movt ovttaskasolmmoš ipmirda sápmelačča rolla ja sajádaga dáčča servvodagas.	Her må det med andre ord være noe som stikker dypere og er mer komplekst, og som nok har å gjøre med hvordan den enkelte forstår samenes rolle og posisjon i det norske samfunnet.
Dat artihkal čájeha ahte sápmelaččat Norggas leat garrasit integrerejuvvon dáčča politihkalaš vuogádahkii, leaš dál registrerejuvvon jienastuslohkui dahje eai, ja vaikko vel garrasepmosit gusto sidjiide geat leat registrerejuvvon.	Denne artikkelen viser at samer i Norge er sterkt integrert i det norske politiske systemet enten de er registrert i Sametingets valgmanntall eller ikke, og det gjelder kanskje i sterkest grad de som er registrert.
Dássážii lea unnán mii čujuha dan guvlui ahte lea gilvu vuogádagaid gaskkas.	Så langt er det lite som peker i retning av konkurranse mellom systemene.
Orru baicca nu ahte áŋgiruššan ovtta kanálas addá áŋgiruššama nuppis.	Det virker derimot som om aktivitet i den ene kanalen fører til aktivitet i den andre.
Okta dain stuorámus strategalaš hástalusain Sámedikkis, sihke oanehit ja guhkit áiggis, lea man muddui Sámediggi galgá bargat eanet iešstivrejumi ovddas dan bokte ahte nu ollu go vejolaš ráddje iežas dáčča vuogádaga ektui (autonomiija), dahje jus baicca galgá deattuhit ja nannet oktavuođa dáčča politihkalaš vuogádagain (ovttasbargu).	En av de største strategiske utfordringene til Sametinget, både på kort og på lang sikt, er i hvilken grad Sametinget skal gå i retning av økt selvstyre gjennom å avgrense seg fra det norske (autonomi) så godt det lar seg gjøre, eller om en heller skal vektlegge og styrke selve relasjonen til det norske politiske systemet (samarbeid).
Eat áiggo ráđiid addit dán válljema ektui.	Vi skal ikke gi råd med hensyn til valg her.
Makkár oaidnoguottu vállje dáidá čadnon dasa movt oaidná sámepolitihka saji ja vejolaš ovdáneapmái ođđaáiggi servvodagas, ja man guvlui háliida sámi servvodaga rievdat.	Hvilket synspunkt en tar, vil jo avhenge av hvordan en ser på samepolitikkens plass og mulige utvikling i det moderne samfunnet, og i hvilken retning man ønsker å bevege det samiske samfunnet.
Das áigut duššo cuiget ahte lea ollu min datain mii čujuha dan guvlui ahte lea guorraseapmi dasa maid sáhttit gohčodit relašunála modeallan (ovttasbargu).	Her vil vi bare påpeke at det er mye i våre data som peker i retning av oppslutning om det vi kan kalle den relasjonelle modellen (samarbeid).
Jus dáhttu sirdásit guhkás nuppe guvlui, de lea unnán mii čujuha ahte oažžu “ dábálaš sápmelačča ” doarjjan.	Ønsker en å gå langt i motsatt retning, er det lite som tyder på at en vil ha den «vanlige sameš som støttespiller.
Okta dehálaš hástalus, mii lea nannosit čadnon dasa maid badjelis leat dadjan, ja maid dat artihkal čalmmustahttá, gusto dan oalle garra erohussii mii lea šaddagoahtime gaskal registrerejuvvon sápmelaččaid ja sápmelaččaid geat eai leat registrerejuvvon.	En viktig utfordring nær knyttet til det vi har sagt ovenfor, og som denne artikkelen synliggjør, gjelder det nokså skarpe skillet som vokser fram mellom registrerte og uregistrerte samer.
Muhto eai sii ge, geat eai leat registrerejuvvon, oro marginaliserejuvvon dáčča politihkalaš vuogádagas, vaikko sii veaháš unnit oassálastet muhtin surggiin muđui álbmoga ektui, ja čájehit unnán dahje eai obage beroštumi sámediggevuogádahkii.	Men heller ikke de uregistrerte samene framstår som marginalisert i det norske politiske system, selv om de har en noe lavere deltakelse på en del områder enn det befolkningen samlet har, og viser
Barggus geahččalit lasihit olbmuid jienastuslohkui ja sihkarastit eanet representativitehta ja legitimitehta sámediggevuogádahkii, lea stuora dárbu erenoamáš heivehuvvon doaibmabijuide mat leat oaivvilduvvon juste dan sápmelašjovkui.	101 liten eller ingen interesse for sametingssystemet. I arbeidet med å forsøke å utvide manntallet og sikre økt representativitet og legitimitet for sametingssystemet er det særlig viktig med spesialtilpassede tiltak rettet mot denne gruppen av samer.
Jus dainna ii lihkostuva, sáhttá Sámedikki viidásit nannen dáčča politihkalaš vuogádagas dagahit ahte goit oassi dan joavkkus dovdet iežaset njuolgut marginaliserejuvvon sámi politihkalaš vuogádaga siskkobealde, ja maiddái sáhttet guođđit sámi vuogádaga.	Dersom en ikke lykkes med det, kan en videre styrking av Sametinget i det norske politiske systemet medføre at i alle fall deler av denne gruppen vil føle seg direkte marginalisert innenfor det samiske politiske systemet, og til og med kan komme til å forlate det samiske.
Okta hirbmat heajos váikkuhus dakkár ovdáneamis sáhttá leat ahte Sámedikki jienastuslohku eanet ahte eanet neaktá ulbmiliin sápmelaččaid registreret.	En svært uheldig konsekvens av en slik utvikling vil være at Sametingets valgmanntall i stadig større grad fremstår som en registrering av samer.
Gávdnosat čujuhit dasa ahte lea dárbu áibbas ođđa ja ollu nannoseappot dádjadeapmái Sámedikki bealis sápmelaččaid guvlui sin báikkálašservvodagain, mas eanet deattuhit ovttaskas sápmelačča geavatlaš hástalusaid baiccago guovdilastit daid “ stuora prinsihpaid ”.	Funnene peker i retning av at det vil være viktig med en helt ny og langt sterkere orientering fra Sametingets side mot samene i deres lokalsamfunn, med økt vektlegging på praktiske utfordringer for den enkelte same heller enn konsentrasjon om de «store prinsipperš.
Lea ollu dán artihkkalis mii cuoigu dan guvlui ahte sámediggevuogádat berre ovdánahttit ollu nannoseappot ja čielgaseappot dádjadeami sámi sivilservvodaga guvlui ja suohkaniidda (service) ásahussan.	Det er mye i denne artikkelen som peker i retning av at sametingssystemet bør utvikle en langt sterkere og tydeligere orientering mot det samiske sivilsamfunnet og kommunene som (service) institusjoner.
Dakkár proseassas lea dárbbašlaš ahte ii badjelgeahča daid sápmelaččaid geat jo leat registrerejuvvon Sámedikki jienastuslohkui, go dat eai oro nu beare duhtavaččat dainna maid Sámediggi bargá, eaige oro hirbmosit berošteame sámepolitihkas.	I en slik prosess gjelder det å ikke overse de samene som alt er registrert i Sametingets valgmanntall, da disse ikke fremstår som så veldig fornøyde med hva Sametinget gjør, og heller ikke er veldig opptatt av samepolitikken.
Artihkal čájeha ahte Sámedikkis lea hui unnán legitimitehta sin gaskkas geat eai leat sápmelaččat.	Artikkelen viser at Sametinget har svært lav legitimitet blant ikke-samer.
Guhkit áigge perspektiivvas lea mearrideaddji ahte Sámediggi hukse iežas legitimitehta sin guovdu geat eai leat sápmelaččat.	I et lengre tidsperspektiv er det avgjørende at Sametinget øker sin legitimitet overfor ikke-samer.
Sámepolitihkka han ii doaimma vakuumas, ja dat dárbbaša doarjaga servvodagas olggobealde sámi servvodaga, vai galgá sáhttit ovdánit buori ládje.	Samepolitikken opererer jo ikke i et vakuum, og er avhengig av støtte fra det ikke-samiske samfunn for å kunne utvikle seg på en god måte.
(Viidásit) Ovddidit gaskavuođaid ásahusaide ja suohkaniidda mat gáhttejit ollu eanet go dihto sámi áššiid, dáidá dađistaga šaddat deháleappot boahttevaš jagiin.	Å (videre) utvikle relasjoner til institusjoner og kommuner som ivaretar langt mer enn det som er spesifikt samisk, vil trolig bare bli viktigere og viktigere i årene som kommer.
Soames maŋemus ášši ferte maiddái namuhit.	Et siste forhold må også nevnes.
Lea gollan fargga 25 jahki vuosttaš sámediggeválgga rájes, ja lea áigi ásahit albma ja bistevaš sámi válgadutkanprográmma.	Det er snart 25 år siden det første sametingsvalget, og det er på høy tid med et skikkelig og kontinuerlig samisk valgforskningsprogram.
Lea njuolgut imaš go dan eai ásahan jo 1989:s, ja lea vel ipmašeappot ahte ii gávdno odne.	Det er direkte merkelig at dette ikke ble opprettet allerede i 1989, og det er enda merkeligere at det ikke finnes i dag.
Válgadutkanprográmma buvttada áibbas guovddáš dieđuid sápmelaččaid birra válgaoktavuođain, ja livččii stuora ávkin sámepolitihka ovdáneapmái.	Et valgforskningsprogram vil produsere helt sentral informasjon om samer i valg, og vil være av stor verdi for samepolitikkens videre utvikling.
Čujuhusat	Referanser
Selle, Per ja Kristin Strømsnes (2010) “ Sámi Citizenship: Marginalisation or Integration ? ”	Bergh, Johannes, og Jo Saglie 2011.
, Acta Borealia 27(2): 66-90.	Stemmegivning ved sametingsvalg:
6 Sámegiella mánáidgárddiin ja skuvllain 2011/12	selvbestemmelse som skillelinje, i Eva Josefsen og Jo Saglie (red..):
Jon Todal, professor dr.art. Sámi allaskuvla, Guovdageaidnu	Sametingsvalg: Velgere, partier, medier.
Čoahkkáigeassu	Oslo: Abstrakt forlag AS, s. 138–158
Dat lea buorre sámegiela boahtteáigái.	Josefsen, Eva, og Jo Saglie 2011.
Buorre lea maiddái dat ahte lohku ohppiin geain lea sámegiella vuosttašgiellan vuođđoskuvllas bissu relatiivalaččat stáđisin.	Innledning: det samiske demokratiets utfordringer, i
Ain lea vuođđoskuvllaid nubbegielagiin bárti.	Eva Josefesen og Jo Saglie (red..):
Doppe oaidnit oppalaš njiedjama 41% skuvlajagis 2005/2006 gitta 2011/12.	Sametingsvalg: Velgere, partier, medier.
Vejolaš sivaid njiedjamii suokkardeimmet vuđolaččat jagi 2011 Sámi logut muitalit čállosis.	Oslo:
6.1 Sámegiella mánáidgárddiin	Abstrakt forlag AS, s. 9–31
Reive 13.04.2012 Sámedikki Oahpahusossodagas.	Gyldendal Akademisk
Danin lea leamaš váttis árvvoštallat loguid rievdamiid jagis jahkái, geahnohuhttetgo vai nanusmahttetgo ovdaskuvlamánáid sámegiela.	politisk interesse og deltakelse, i Ingrid Helgøy og Jacob Aars (red..):
Reivves 13.04.2012 čilge Sámediggi lagabui maid oaivvildit “ sámi mánáidgárdi ” ja “ dárogielat mánáidgárdi ” kategoriijain:	Flernivåstyring
“ Sámi mánáidgárdi mearkkaša ahte mánáidgárdedoaimma vuođđun lea sámegiella ja sámi kultuvra ja das lea sámegiella doaibma- ja beaivválašgiellan.	Scandinavia. Cambridge: Cambridge Scholars Publishing, s. 75–104.
Juogustus das lea ain guovtti kategoriijai, ja dat guokte kategoriija leat duohta dilis seamma go mat leat ovddeš Sámi logut muitalit gáhppálagain.	Strømsnes, Kristin 2003. Folkets makt.
Das leat aŋkke rievdadan kategoriijaid namahusaid, vai buorebut vástidit dan sisdollui mii Sámedikki reivves lea.	Medborgerskap, demokrati, deltakelse. Oslo:
6.1.1 Oppalaš logut sámegielas mánáidgárddiin	Gyldendal Akademisk
Tabealla 6.1 Lohku mánáidgárddiin main lei sámegielfálaldat jagiin 2005/06 – 2010/11	 ” Med samisk barnehage menes at barnehagens drift bygger på samisk språk og kultur
Jahki 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011	og har samisk som drifts- og dagligspråk.
Mánáidgárddit main sámegielfálaldat oktiibuot Sámi mánáidgárddit ja sámi mánáidgárdeossodagat dárogielat mánáidgárddiin Dárogielat mánáidgárddit main eará sámegielfálaldat	 Med norske barnehager [med samisk avdeling] menes barnehage som har samisk
Tabealla 6.1 čájeha ahte daid mánáidgárddiid lohku main lea sámegielfálaldat bissu dássedin.	avdeling, og avdelingens drift bygger på samisk språk og kultur og har samisk som drifts- og dagligspråk. ”
Tabealla 6.2 Lohku mánáin geat vuostáiválde sámegielfálaldaga mánáidgárddiin 2005 – 2010	Brev dagsett 13.04.2012 frå Opplæringsavdelinga i Sametinget v / Anna Kristine Skum Hætta
Jahki 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011	Samiske barnehagar og samiske
Lohku mánáin geain lei sámegielfálaldat oktiibuot Mánát sámi mánáidgárddiin ja sámi mánáidgárdeossodagain dárogielat mánáidgárddiin Mánát geain eará sámegielfálaldagat dárogielat mánáidgárddiin	barnehageavdelingar i norske
Lohku ovdaskuvlamánáin kategoriija 1:s njiejai 30:n, dan bottu go lohku mánáin kategoriija 2:s lassánii 36:n.	samiske barnehageavdelingar i norske
Nu leat dahkan tabeallain mat leat čuovvovaš oassekapihttaliin.	lulesamisk i alt
6.1.2 Davvisámegiella mánáidgárddiin	i alt
Tabealla 6.3 Lohku mánáin geat vuostáiválde davvisámegielat fálaldaga mánáidgárddiin jagiin 2006–2011	Nordsamisk
Jahki 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Lohku mánáidgárdemánáin geain lei davvisámegielat fálaldat oktiibuot Mánát davvisámegielat mánáidgárddiin ja davvisámegielat mánáidgárdeossodagain dárogielat mánáidgárddiin Mánát geain eará davvisámegielat fálaldagat dárogielat mánáidgárddiin	Sørsamisk
Geahča mii doppe leat čállon.	6.2.2 Elevtalet i samisk som førstespråk
6.1.3 Julevsámegiella mánáidgárddiin	Nordsamisk
Mánáid, geat vuostáiváldet julevsámegielat fálaldagaid, logu ovdáneapmi lea leamaš nugo oaidnit tabealla 6.4 vuollelis.	6.2.3 Elevtalet i samisk som andrespråk
Tabell 6.4 Lohku mánáin geat vuostáiválde julevsámegielat fálaldaga mánáidgárddiin jagiin 2006–2011	Tabell 6.8 Talet på grunnskuleelevar med samisk som andrespråk
Jahki 2006 2007 2008 2009 2010 2011	Nordsamisk
Lohku mánáin geain julevsámefálaldat oktiibuot Mánát julevsámegielat mánáidgárddiin ja julevsámegielat mánáidgárdeossodagain dárogielat mánáidgárddiin	Sørsamisk
Mánát eará julevsámegielat fálaldagain dárogielat mánáidgárddiin	opplæring
Lohku mánáin julevsámegielat mánáidgárddiin lea duppalaston jagis 2006 jahkái 2011.	opplæring
Dat lassáneapmi mánáidlogus geain lea julevsámegielat fálaldat lea vuosttažettiin čadnon dasa ahte fálaldagat leat lassánan.	samisk
6.1.4 Lullisámegiella mánáidgárddiin	samisk
Mánáid, geat vuostáiválde lullisámegielat mánáidgárdefálaldagaid maŋemus vihtta jagi, loguid rievdamat leat leamašan nugo oaidnit tabealla 6.5:s vuollelis.	andrespråk
Tabealla 6.5 Lohku mánáin geat vuostáiválde lullisámegielat fálaldaga mánáidgárddiin jagiin 2006– 2010	I alt Porsanger Karasjok Kautokeino Tana Snåsa Tysfjord Kåfjord Lavangen - -.
Jahki 2006 2007 2008 2009 2010 2011	Nesseby..
Lohku mánáin geain lullisámegielat fálaldat oktiibuot Lohku mánáin lullisámegielat mánáidgárddiin	Porsanger
Lohku mánáin geat vuostáiválde lullisámegielat fálaldaga dárogielat mánáidgárddiin	Tysfjord
Tabealla 6.5 čájeha ahte 2009 lei valljijahki, mii goasii beliin njiejai 2011:s.	Kåfjord
6.2 Sámegiella vuođđoskuvllas	Nesseby..
Maŋemus čieža jagis leat logut ohppiin, geat válljejit sámegiela vuođđoskuvllas, rievddadan nugo čuovvovaš tabeallat 6.8 gitta 6.11 čájehit.	Lågast er prosenten i Snåsa og Lavangen, med 12 og 10.
6.2.1 Oppalaš lohku ohppiin geain lea sámegiella fágabiires	Antall
Tabealla 6.6 Lohku vuođđoskuvlaohppiin geain lea sámegiella fágabiires	Befolkningsutvikling i STN-området 1990-2010: Samiske tall forteller 3.
Oktiibuot	Raporta / Rapport nr 1/2010
Oppalaš lohku ohppiin geain lei sámegiella fágabiires Norgga vuođđoskuvllain njiejai skuvlajagis 2010/11 skuvlajagi 2011/12 rádjái 92 ohppiin.	Andersen, Svanhild og Pettersen Torunn: Befolkningsutviklingen i samiske bosetningsområder – sentralisering og stabilitet.
Dat lea 4,1 % njiedjan ovtta jagis.	Samiske tall forteller 1. Raporta / Rapport nr 2/2008
Oktiibuot lea lohku njiedjan 902 ohppiin 2005/06 skuvlajagi rájes.	Brunborg, Helge og Tønnessen, Marianne: Befolkningsutviklingen.
6.2.2 Ohppiidlogut sámegielas vuosttašgiellan	Økonomiske analyser nr. 2/2012 Statistisk sentralbyrå
Tabealla 6.7 Lohku vuođđoskuvlaohppiin geain lei sámegiella vuosttašgiellan	Smedbye, Per og Karlstad, Stig: Driftkostnader og skattegrunnlag – Virkninger av befolkningsvekst og befolkningsnedgang i kommunene.
Oktiibuot	NIBR - rapport 2008:36
Lohku ohppiin geain lei sámegiella vuosttašgiellan Norgga vuođđoskuvllain njiejai 2010/11 skuvlajagis 2011/12 skuvlajahkái 31 ohppiin.	Sand, Steen, Carlsson og Nilsen: Langtidseffekter av omstillingsprogram.
Dat lea 3,2 % njiedjan.	Rapport 2010:1.
Tabealla 6.8 Lohku vuođđoskuvlaohppiin geain lei sámegiella nubbegiella	Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling AS.
Dat lea birrasiid 5 % njiedjan.	Søbye, Espen: Utviklingen frem mot 5 millioner innbyggere.
Dás sáhttit duššo gávnnahit ahte njiedjan lea joatkán maiddái 2011/12 skuvlajagis.	SSB magasinartikkel publisert mars 2012
Tabealla 6.9 Lohku nubbegielat sámegielohppiin sirrejuvvon fágaplána ektui	Søbye, Espen: Historien bak aldrende befolkning.
Nubbegiellaoahppit oktiibuot	Samfunnspeilet nr. 2 2012
Tabealla 6.9 čájeha ahte ohppiidlohku Nubbegiella 2 fágas njiejai 47 ohppiin (7% ja Nubbegiella 3 fágas 25 ohppiin (4% skuvlajagis 2010/11 skuvlajahkái 2011/12.	Brunborg, Texmon og Tønnessen: Befolkningsframskrivninger 2012-2100: Modell og forutsetninger.
6.2.4 Ohppiidlogut sámegielaid hálddašanguovllu siskkobealde	SSB magasinartikkel publisert 20. juni 2012
Duššo dáppe diehtit mii dan duohta logu ohppiin geat sáhttet válljet sámegiela.	Juvkam, Sørlie, Texmon: Demografisk utvikling i fem storbyer.
Galgat danin das lagabui geahčadit juogadeami duššo hálddašanguovllus.	NIBR – rapport 2010:16
Skuvlajagi 2011/12 ledje oktiibuot 2310 vuođđoskuvlaoahppi dán guovllu siskkobealde.	Lystad, Laila Holmen: Folketilveksten nær tredoblet siden år 2000.
Sii juohkásedje giellafálaldagaide ja suohkaniidda nu go tabealla 6.10 čájeha.	Samfunnsspeilet nr. 5-6 2011
Tabealla 6.10 Oahppit sámegielaid hálddašanguovllu siskkobealde skuvlajagi 2011/12 juhkkojuvvon giellafálaldagaide	Gávpot 2 Bergen
Oahppit oktiibuot hálddašanguovllus Oahppit geain ii leat oahpahus sámegielas Oahppit geain lea oahpahus sámegielas, oktiibuot Oahppit geain lea sámegiella vuosttašgiellan Oahppit geain lea sámegiella nubbegiellan	Reasta gávpogat Lulli-Norggas, oktiibuot riddogávpoga ja 7 siseanangávpoga: Sarpsborg, Fredrikstad, Halden, Moss, Drammen, Holmestrand, Horten, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Skien, Porsgrunn, Risør, Arendal, Grimstad, Kristiansand, Mandal, Farsund, Flekkefjord, Eigersund, Stavanger, Sandnes, Haugesund, Florø, Molde, Ålesund, Kristiansund (namalassii 27 riddogávpoga), ja Kongsvinger, Hamar, Lillehammer, Gjøvik, Hønefoss, Kongsberg, Notodden (7 siseanangávpoga)
Deatnu	MennKvinner
Divttasvuotna	NIBR-rapport 2010:16
Gáivuotna	Karlstad, S, Lie I Sentraliseringstendensene i norske regioner - befolkning og næringsliv.
Loabát - -.	Norut Alta rapport 2008:12.
Unjárga..	Norut Alta – Álta.
Tabealla 6.10 čájeha ahte 1218 vuođđoskuvlaoahppi hálddašanguovllu siskkobealde ožžot sámegieloahpahusa.	Sørlie K. Kommunedemografi-klassifisering og karakterstikk av befolkningsutviklingen i kommunene.
Dat dahká 57% buot vuođđoskuvlaohppiin geain lea sámegielas oahpahus Norggas.	NIBR-rapport 2001:05
Tabealla logut bohtet Oahpahusdirektoráhtas.	Sørlie, K. Bosettingspreferanser, flyttemotiver og flytteprosesser.
Direktoráhtta ii almmut loguid ohppiidjoavkkuin main leat vuollel vihtta oahppi.	Status og perspektiver omkring den regionale befolkningsutviklingen i Norge.
Seamma lea Unjárggas.	Notat til KRD 16. februar 2006.
Tabealla 6.11 Ohppiid juogustus proseanttain sámegielaid hálddašanguovllu siskkobealde skuvlajagi 2011/12	Norsk institutt for by- og regionforskning, Oslo
Unjárga..	Sørlie K, Broderstad AR.
Eanas oassi dain ožžot oahpahusa sámegielas vuosttašgiellan.	Flytting til byer fra distriktsområder med samisk bosetting.
Eanetgo juohke goalmmát oahppi hálddašanguovllus oaččui skuvlajagis 2011/12 oahpahusa sámegielas vuosttašgiellan.	Samarbeidsrapport NIBR / UiT- Senter for samisk helseforskning. 2011
Tabealla čájeha ahte leat stuora erohusat suohkaniid gaskkas.	Aubert V. Den samiske befolkningen i Nord-Norge.
Unnimus proseantat leat Snåasas ja Loabágis, 12 ja 10 proseanttain.	Oslo: Artikler fra Statistisk sentralbyrå 1978;107:27.
6.3 Sámegiella joatkkaskuvllas	Thuen, Trond (red..)
Tabealla 6.12 Lohku ohppiin geain lea sámegiella fágabiires joatkkaskuvllas, juhkkojuvvon fylkkaide main leat eanet go vihtta oahppi	2003: Sted og tilhørighet, Senter for kulturstudier, Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Olles riika Finnmárku Romsa Nordlánda DavviTr.	Samiske tall forteller (2010).
laga Muđui	Jon Todal.
Tabealla 6.12 čájeha čielga lassáneami ohppiidlogus dain ohppiin geain joatkkaskuvllas lea sámegiella fágabiires.	Samiske tall forteller (2009).
Lohku lea dál 473.	Jon Todal.
Dat lea 39% lassáneapmi jagi 2008/09 rájes 2011/12 rádjái.	Samisk språk i barnehage og skule (s. 115 – 147).
Tabealla 6.13 Lohku ohppiin sámegiella vuosttašgiellan fágas joatkkaskuvllas, juhkkojuvvon fylkkaide gos leat eanet go vihtta oahppi	Per Selle, professor dr.polit, Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen ja professor II Norut Alta – Àltàs.
* Muđui riika sisttisdoallá maiddái Nordlándda ja Davvi-Trøndelaga fylkkaid ** Muđui riika sisttisdoallá maiddái Davvi-Trøndelaga Tabealla 6.13 vuosiha ahte vuosttašgiellaohppiid lohku joatkkaskuvllain áigodagas gaskal 2008/09 ja 2011/12 lassánii 78 ohppiin, mii lea 41 % lassáneapmi.	Kristin Strømsnes, professor dr.polit, Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen ja dutki I Uni Rokkansentereris.
Tabealla 6.14 Lohku ohppiin geain lea sámegiella nubbegiellan joatkkaskuvllas, juhkkojuvvon fylkkaide gos leat eanet go vihtta oahppi	Bergh, Johannes ja Jo Saglie (2011) “ Stemmegivning ved sametingsvalg: selvbestemmelse som skillelinje ” Eva Josefsena ja Jo Saglie (doaim.)
Olles riika Finnmárku Romsa Nordlánda DavviTr.	Sametingsvalg: Velgere, partier, medier.
Eanemus jáhkehahtti sivva dasa lea ahte lea njiedjan vuođđoskuvllas ii vel leat joksan joatkkaskuvlla buolvvaid.	Oslo: Abstrakt forlag AS, s.138-158.
Logut mat leat tabeallain bajábealde eai muital maidege lullisámegiela ja julevsámegiela ovdáneamis erenoamážit joatkkaskuvllas.	Bernstein, Robert; Anita Chadha ja Robert Montjoy (2001) “ Overreporting Voting – Why it Happens and Why it Matters ”, Public Opinion Quarterly, 65(1), s.22-44.
Tabealla 6.15 Lohku ohppiin geain lea sámegiella fágabiires Nordlánddas, Davvi-Trøndelagas ja Lulli-Norggas olggobealde DavviTrøndelaga	Josefsen, Eva ja Jo Saglie (2011) “ Innledning: det samiske demokratiets utfordringer ”, Eva Josefesena ja Jo Saglie (doaim.)
Skuvlajahki	Sametingsvalg: Velgere, partier, medier.
Skuvlajahki 2009/2010	Oslo: Abstrakt forlag AS, s.9-31.
Skuvlajahki 2010/2011	Semb, Anne Julie (2010) “ At the edge of the Norwegian state ?
Skuvlajahki 2011/2012 Nordlánda ja lulás Tabeallas 6.17 oaidnit ahte ollislaš ohppiidlogus skuvlajagi 2011/12 dán guovllus ledje 35 oahppi, ja 2008/09 (mii lea vuosttaš skuvlajahki masa mis leat logut) lei lohku 33 oahppi.	Territorial and descent-based political membership among Norwegian Sami ”, Bo Bengtssona; Per Strømblada & Ann-Helén Baya (doaim.)
Dat čujuha ahte lea stáđisvuohta lulli- ja julevsámegielas fágan joatkkaskuvllas.	Diversity, Inclusion and Citizenship in Scandinavia.
Logut vuođđoskuvllaide leat vižžon neahttasiiddus https://www.wis.no/gsi/tallene njukčamánu 21. b. 2012.	Cambridge: Cambridge Scholars Publishing, s. 75104.
Logut mánáidgárddiide leat vižžon reivves mas lea dáhton 13.4.2012, mii bođii Sámedikki Oahpahusossodagas, Guovdageainnus, Anne Kristine Skum Hætta bokte.	Strømsnes, Kristin (2003) Folkets makt. Medborgerskap, demokrati, deltakelse.
Logut joatkkaskuvllaide leat vižžon reivves mas lea dáhton 27.3.2012, mii bođii Oahpahusdirektoráhtas Oslos, Trine Normann bokte	Oslo: Gyldendal Akademisk.