melding_om_samisk_sprak_norsk.pdf.xml

Samisk er tøft !	Sámegiella lea čaffat !
Sametingsrådets melding om samisk språk	Sámediggeráđi dieđáhus sámegiela birra
1 Innledning... 5	1 Álggahus... 5
2 Redegjøring av begrepet språkpolitikk... 5	2 Giellapolitihka doahpaga čilgen... 5
3 Grunnlaget for Sametingets språkarbeid... 6	3 Sámedikki giellabarggu vuođđu... 6
3.1 Statens ansvar overfor det samiske språk... 6	3.1 Stáda ovddasvástádus sámegielas... 6
3.2 Lover som styrker bruken av det samiske språk... 6	3.2 Lágat mat nannejit sámegiela geavaheami... 6
3.3 ILO-konvensjonen nr. 169... 6	3.3 ILO-konvenšuvdna nr. 169... 6
3.5 Stortingsmeldinger... 7	3.4 Álgoálbmotgielaid dahje minoritehtagielaid Eurohpá lihttu... 7
3.6 Sametingsplanen... 7	3.5 Stuoradiggedieđáhusat... 7
3.7 Samarbeidsavtaler med fylkeskommuner... 7	3.6 Sámediggeplána... 7
3.8 Nordisk språksamarbeid... 8	3.7 Ovttasbargošiehtadusat fylkkagielddaiguin... 8
3.8.1 Samisk språknemnd... 8	3.8 Davviriikkalaš giellaovttasbargu... 8 3.8.1 Sámi giellalávdegoddi... 8
4 Om samisk språk generelt... 9	4 Giela birra oppalaččat... 9
5 Sametingets prioriterte tiltak... 10	5 Sámedikki doaibmabijut... 10
5.1.1 Prioriterte tiltak... 11	5.1 Sámegiela čalmmustahttin... 10 5.1.1 Vuoruhuvvon doaibmabijut... 11
5.2.1 Prioriterte tiltak... 12	5.2 Dárbu sámegillii... 11 5.2.1 Vuoruhuvvon doaibmabijut... 12
5.3.1 Prioriterte tiltak... 13	5.3 Giellaplánat... 13 5.3.1 Vuoruhuvvon doaibmabijut... 13
5.4.1 Prioriterte tiltak... 13	5.4 Diehtojuohkin... 13 5.4.1 Vuoruhuvvon doaibmabijut... 14
5.5.1 Prioriterte tiltak... 15	5.5 Sámegiela hálddašanguovllu suohkanat... 14 5.5.1 Vuoruhuvvon doaibmabijut... 15
5.6.1 Prioriterte tiltak... 16	5.6 Prošeaktaruđat... 16 5.6.1 Vuoruhuvvon doaibmabijut... 16
5.7.1 Prioriterte tiltak... 16	5.7 Sámegiela hálddašanguovllu viiddideapmi... 16 5.7.1 Vuoruhuvvon doaibmabijut... 16
5.8.2 Prioriterte tiltak... 17	5.8 Giellaguovddážat... 17 5.8.1 Sámegiel giellagelbbolašvuođaguovddáš... 17 5.8.2 Vuoruhuvvon doaibmabijut... 17
5.10 Terminologi og samarbeid... 18	5.9.1 Vuoruhuvvon doaibmabijut... 18
5.10.1 Sametingets terminologigrupper... 18	5.10 Terminologiija ja ovttasbargu... 18 5.10.1 Sámedikki tearbmajoavkkut... 18 5.10.2 Vuoruhuvvon doaibmabijut... 19
5.11.2 Skoler og barnehager... 20	5.11 Mánát ja nuorat... 19 5.11.1 Mánáid ja nuoraid sámegielovdáneapmi... 20 5.11.2 Skuvllat ja mánáidgárddit... 20 5.11.4 Vuoruhuvvon doaibmabijut... 21
5.12.1 Prioriterte tiltak... 21	5.12 Giellaovddidanbarggut vuoras olbmuid várás... 21 5.12.1 Vuoruhuvvon doaibmabijut... 22
5.13.1 Prioriterte tiltak... 22	5.13 Giellaovddidanbarggut sámiid ja earáid várás, geat eai máhte sámegiela... 22 5.13.1 Vuoruhuvvon doaibmabijut... 22
5.14.1 Prioriterte tiltak... 23	5.14 Giellaovddidanbarggut sámiid ja earáid várás, geat máhttet sámegiela... 23 5.14.1 Vuoruhuvvon doaibmabijut... 23
5.15.1 Prioriterte tiltak... 24	5.15 Teknologiija... 23 5.15.1 Vuoruhuvvon doaibmabijut... 24
5.16 Media og litteratur... 24	5.16 Media ja girjjálašvuohta... 25 5.16.2 Vuoruhuvvon doaibmabijut... 26
5.18 Evaluering av samisk språk... 26	5.17 Sámi báikenamat ja galben... 26 5.17.1.
5.18.1 Evaluering av samelovens språkregler... 26	Vuoruhuvvon doaibmabijut... 26
5.18.2 Prioriterte tiltak... 26	5.18 Sámegiela evalueren... 26 5.18.1 Sámelága giellanjuolggadusaid evalueren... 27 5.18.2 Vuoruhuvvon doaibmabijut... 27
6.1.4 Prioriterte tiltak... 29	6.1 Davvisámegiella... 27 6.1.1 Davvisámegiela dilli... 27 6.1.2 Sámedikki giellapolitihkka davvisámiguovlluin... 29 6.1.3 Ulbmilat... 29 6.1.4 Vuoruhuvvon doaibmabijut... 29
6.2.2 Sametingets språkpolitikk i sørsamisk område... 30	6.2 Oarjelsámegiella... 33 6.2.1 Oarjelsámegiela dilli... 33 6.2.2 Sametingets språkpolitikk i sørsamisk område... 34 6.2.3 Ulbmilat... 35 6.2.4 Vuoruhuvvon doaimmat... 35
6.3.2 Sametingets språkpolitikk i lulesamisk område... 34	6.3.2 Sámedikki giellapolitihkka julevsámi guovllus... 41 6.3.3 Ulbmilat... 41 6.3.4 Vuoruhuvvon doaimmat... 42
6.3.3 Målsetting... 34	7 Ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusat... 44
6.3.4 Prioriterte tiltak... 35	8 Girjjálašvuohta... 45
8 Litteratur... 37 Med denne meldingen om samisk språk vil Sametingsrådet gi grunnlag for en vid og helhetlig dialog om samisk språkpolitikk.	Dáinna dieđáhusain sámegiela birra háliida Sámediggeráđđi addit vuođu viiddes ja oppalaš ságastallamii sámi giellapolitihkas.
Meldingen er et utgangspunkt for Sametingets språkpolitiske arbeid.	Dieđáhus lea vuolggasadjin Sámedikki giellapolitihkalaš bargguide.
Sametinget bør ha det overordnede ansvaret for arbeidet med samisk språkutvikling, og skal ikke arbeide kun for utvikling av samisk språk, men også i forhold til holdninger og kulturforståelse.	Sámedikkis berre leat bajitdási ovddasvástádus bargat sámegiela giellaovddiidemiin, ii ge galgga bargat dušše ovdánahttit sámegiela, muhto maiddái miellaguottuid ja kulturipmárdusa ektui.
Dersom samisk språk, kultur og samfunnsliv skal ha en framtid, er det nødvendig å etablere tospråklige samfunn der hvor dette er mulig.	Jus sámegielas, sámi kultuvrras ja servodateallimis galgá leat boahtteáigi, de lea dárbbašlaš ásahit guovttegielalaš servodagaid doppe gos dat lea vejolaš.
Grunnlaget for denne meldingen er Sametingsplanen 2002-2005, Undersøkelsen om bruk av samisk språk 2000, Sametingsrådets redegjørelse for arbeidet med samisk språk som ble lagt fram på plenumsmøtet i februar 2002, sak 05/02, og dagens språksituasjon.	Dán dieđáhusa vuođđu lea Sámediggeplána 2002-2005, Iskkadeapmi sámegiela geavaheami birra 2000, Sámediggeráđi čilgehus barggu birra mii guoská sámegillii guovvamánu 2002 dievasčoahkkimis áššis 05/02 ja dálá gielladilli.
Sametingets mål er at samisk språk skal bevares og utvikles.	Sámedikki áigumuš lea ahte sámegiella galgá suodjaluvvot ja ovddiduvvot.
Med språket vokser man opp til en bestemt kultur og samfunn, og blir sosialisert inn i fellesskapet.	Gielain olmmoš bajásšaddá dihto kultuvrii ja servodahkii ja sosialiserejuvvo oktavuhtii.
Morsmålet er grunnlaget for tenking, med morsmålet kan en enklest fremme sine tanker.	Eatnigiella lea jurddašeami vuođđu, eatnigielain olmmoš máhttá buoremusat buktit ovdan jurdagiiddis.
Om morsmålet kan man bruke metaforen livet eller hjertets språk.	Eatnigiela birra sáhtášii maiddái atnit metafora eallin dahje váimmu giella.
Språket er en av de mest grunnleggende delene i samisk kultur.	Giella lea ge okta sámi kultuvrra vuđoleamos beliin.
I språket finnes verdiene, erfaringene og kunnskapen til den samiske befolkningen.	Gielas leat buot sámi álbmoga árvvut, vásáhusat ja máhtolašvuohta.
Siden språket brukes til å føre kulturarven fra generasjon til generasjon styrker det identiteten.	Go giellain sáhttá fievrridit kulturárbbi buolvvas bulvii, de dat nanne identitehta.
All kunnskap om sitt språk styrker individets og hele den språklige minoritetens identitet.	Buot diehtu iežas giela birra nanne sihke olbmo ja olles gielalaš minoritehta identitehta.
Språkets verdi betyr mye for menneskets selvforståelse og selvrealisering.	Giela árvu mearkkaša ollu olbmo iešipmirdeapmái ja iešrealiseremii.
Et felles språk er en av de viktigste identitetsskapende faktorer i et hvilket som helst samfunn.	Oktasaš giella lea okta deháleamos identitehtahábmejeaddji osiin vaikko guđe servodagas.
Det er derfor viktig at samisk språk inkorporeres innenfor alle felt i oppbyggingen av det samiske samfunnet.	Lea danne dehálaš ahte sámegiella ovttastahttojuvvo juohke suorggis sámi servodaga huksemis.
Med språkpolitikk forstås den virksomhet som berører språkets offentlige posisjon.	Giellapolitihkain ipmirduvvo giela almmolaš (virggálaš) sajádahkii guoskevaš doaimmaid.
I ordbøker er det definert slik: ” politikk, som omhandler det enkelte språks (offentlige) posisjon i et flerspråklig land ”.	Sátnegirjji čilgehusa mielde dat lea ” politihkka, mii guoská iešguđet gielaid (almmolaš) sajádahkii máŋggagielat riikkas ”.
Med språkpolitikk eller språkplanlegging menes også styring av språkbruken i samfunnet.	Giellapolitihkain dahje giellaplánemiin oaivvilduvvo maid giellageavaheami stivren servodagas.
Med dette menes blant annet definering og styring av språkets samfunnsmessige status (f.eks. lover og forskrifter).	Dáinna oaivvilduvvo ee. giela servodatlaš stáhtusa meroštallan ja stivren (omd. lágat ja láhkaásahusat).
Språkpolitikk innbefatter også språkvern.	Giellapolitihkain oaivvilduvvo maid giellagáhtten.
Til dette hører bl.a. regler for skriveform, ny terminologi og bruk av fremmedord og lånord (Cooper 1989:29-34).	Dása gullet ee. mearrádusat čállinhámiin, ođđa terminologiijain, amas sániid geavaheamis ja loatnasániin (Cooper 1989:29-34.)
Også tiltak om gjennomføringen av språkvern i praksis bør komme inn under dette.	Dása berrejit maid gullat doaibmabijut maid bokte giellagáhtten čađahuvvo geavatlaččat.
Mange land er flerspråklige.	Ollu riikkat leat máŋggagielat riikkat.
Av den grunn er det viktig at språklige minoriteters stilling styrkes og at deres språklige rettigheter vernes.	Danne lea dehálaš ahte gielalaš minoritehtaid sajádat nannejuvvo ja ahte sin gielalaš vuoigatvuođat suodjaluvvojit.
Også i EU har språklig mangfoldighet og bevaring av denne i den siste tiden vært et sentralt spørsmål.	Maiddái Eurohpa Uniovnnas lea maŋimuš áiggiid leamaš gielalaš diversitehta ja dan gáhtten guovddáš gažaldat.
I dagens europeiske nasjonalstater har det vært snakk om pluralisme, som bla. betyr anerkjennelse av et kulturelt og språklig mangfold og utviklingen av dette innenfor et land.	Dálá eurohpalaš našunálariikkain lea leamaš sáhka pluralismmas, mainna oaivvilduvvo ee. kultuvrralaš ja gielalaš máŋggadáfotvuođa dohkkeheapmi ja dan ovdánahttin ovtta riikka siskkobealde.
Denne diskusjonen berører i nordområdene særskilt samene.	Dát ságastallan guoská davviriikkain earenoamážit sápmelaččaide.
Den norske stat er i henhold til ulike gjeldende lover og forskrifter forpliktet til å ta ansvar for det samiske språket.	Norgga stáda lea iešguđet lágaid ja láhkaásahusaid bokte geatnegáhtton váldit ovddasvástádusa sámegielas.
Samisk og norsk er likestilte språk i Norge.	Sámegiella ja dárogiella leat ovttadássásaš gielat Norggas.
3.2 LOVER SOM STYRKER BRUKEN AV DET SAMISKE SPRÅK	3.2 LÁGAT MAT NANNEJIT SÁMEGIELA
Den 12. juni 1987 i Ot.prp. 60 og Innst. nr. 3 (1990-91) vedtok Stortinget Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven).	Stuoradiggi mearridii geassemánu 12. b. 1987 Ot.prp. 60 ja Innst. nr. 3 (1990-91) lága Sámedikki ja eará sámi vuoigatvuođaid hárrái (Sámeláhka).
Loven omhandler regler for Sametinget.	Láhka addá mearrádusaid Sámedikki birra.
Den 21. desember 1990 fikk Sameloven et lovtillegg om bruk av samisk språk; Samelovens språkregler.	Sámeláhka oaččui juovlamánu 21. b. 1990 lasáhusa sámegiela geavaheami birra; sámelága giellanjuolggadusaid.
Disse trådte i kraft 01.01.1992.	Dát bohte fápmui 01.01.92.
Det prinsipielle grunnlaget for bruken av samisk språk i Norge er Samelovens språkregler.	Sámegiela geavaheami prinsihpalaš vuođđu Norggas leat sámelága giellanjuolggadusat.
Hovedmålsettingen med Samelovens språkregler er å fremme og bevare samisk språk og på den måten styrke bruken av samisk i offentlige sammenhenger.	Sámelága giellanjuolggadusaid váldoulbmil lea ovddidit ja seailluhit sámegiela ja dakko bokte nannet sámegiela geavaheami almmolaš oktavuođain.
Samelovens språkregler er minimumsregler.	Sámelága giellanjuolggadusat leat vuolimus dási njuolggadusat.
Dette betyr at alle offentlige organer oppfordres til å ta hensyn til samiskspråklige brukere, også i videre forstand enn loven krever.	Dat máksá ahte buot almmolaš orgánat ávžžuhuvvojit vuhtiiváldit sámegielat geavaheddjiid, maiddái viidábut go láhka gáibida.
I Sameloven er forvaltningsområdet for samisk språk definert.	Sámelágas lea definerejuvvon sámegiela hálddašanguovlu.
Området omfatter Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger og Tana kommuner i Finnmark og Kåfjord kommune i Troms, samt institusjoner og etater i Finnmark og Troms fylkeskommune som dekker forvaltningsområdet for samisk språk.	Dán guvlui gullet Kárášjoga, Guovdageainnu, Unjárgga, Porsáŋggu ja Deanu gielddat Finnmárkkus ja Gáivuona suohkan Romssas, ja ásahusat ja etáhtat Finnmárkku ja Romssa fylkkasgielddain mat gokčet sámegiela hálddašanguovllu.
I dette området har befolkningen rett til å motta offentlige tjenester på samisk hvis de ønsker det.	Dán guovllus lea olbmuin riekti oažžut bálvalusaid sámegillii jus dan háliidit.
Forøvrig er det i Norge Grunnloven (§ 110 A), Stadnamnlova, Opplæringslova, Barnehageloven, Pasientrettighetsloven, Helsepersonelloven og Kirkeloven som skal ivareta samisktalendes rett til å benytte og fremme sitt eget språk.	Muđui leat Norggas Vuođđoláhka (§ 110 A), Báikenammaláhka, Oahpahusláhka, Mánáidgárdeláhka, Pasientariekteláhka, Dearvvašvuođabargiidláhka ja Girkoláhka, mat galget áimmahuššat sámegielagiid rievtti geavahit ja ovddidit gielaset.
3.3 ILO-KONVENSJONEN NR.	3.3 ILO-KONVENŠUVDNA NR..
Den Norske stat er forpliktet både rettslig og politisk til å styrke samisk språk og tilrettelegge forholdene for samisk opplæring og bruk av samisk.	Norgga stáda lea sihke rievttálaččat ja politihkalaččat geatnegahttojuvvon nannet sámegiela ja láhčit dilálašvuođaid sámegiela oahpaheapmái ja geavaheapmái.
I ILO-konvensjonen nr. 169 om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater står det bl.a. i artikkel 28 at ” Det skal treffes tiltak for å bevare og fremme utvikling og bruk av de opprinnelige språk for vedkommende folk ”.	ILO-konvenšuvnnas nr. 169 eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji riikkain daddjojuvvo ee. 28 artihkkalis ahte ” Galgá bidjat johtui doaimmaid mat seailluhit ja ovddidit dáid álbmogiid iežaset gielaid ahtanuššama ja geavaheami ”.
Den europeiske pakten om region- eller minoritetsspråk (European Charter for regional or minority languages) ble vedtatt 5.11.1992 av Europarådet med det formål å verne minoritetsspråk, slik at europeisk kultur bevares som en forent og mangfoldig kultur.	Álgoálbmotgielaid dahje minoritehtagielaid Eurohpá lihttu (The European Charter for Indigenous or Minority Languages) dohkkehuvvui Eurohparáđis 5.11.1992 áigumušain gáhttet vehádatgielaid vai eurohpalaš kultuvra seillošii ovttastuvvon ja máŋggabealat kultuvran.
Paktens 7. artikkel forplikter nasjonalstatene til å gjennomføre konkrete tiltak for å bevare regional- og minoritetsspråk, slik at de blir synlige både i innbefatter at statene skal rapportere om landets gjennomførte politikk og foretak innenfor de felt som avtalen krever.	Lihtu 7. artihkal geatnegahttá álbmotstáhtaid čađahit konkrehta doaibmabijuid, mat seailluhivčče guovlo- ja vehádatgielaid, nu ahte dat bohtet oidnosii politihkas, lágain ja geavadis. Lihtu 15. artihkal ásaha raporterenvuogi, mii sisttisdoallá ahte stádat galget raporteret riikkas čađahuvvon politihka ja doaimmaid birra dain surggiin maid lihttu gáibida.
Norge har ratifisert denne pakten.	Norga lea nannen (ratifiseren) dán lihtu.
I løpet av hver stortingsperiode framlegges ei melding om de tiltak som er gjennomført for å styrke samenes språk, kultur og samfunnsliv.	Okte juohke stuoradiggeáigodagas ovdanbiddjojuvvo dieđáhus daid doaibmabijuid birra mat dahkkojuvvojit sámiid giela, kultuvrra ja servodateallima váfisteami dihte.
Frem til år 2003 er det skrevet 3 meldinger om Norges samepolitikk: St.meld. nr 52 (1992-93), St.meld. nr 41 (1996-97) med Tilleggsmeld. St.meld. Nr. 18 (199798) og St.meld. nr 55 (2000-2001) med Tilleggsmeld St.meld. nr. 33 (2001-2002).	Jagi 2003 rádjái leat čállojuvvon 3 dieđáhusa Norgga sámepolitihka birra: St.dieđ. nr. 52 (1992-93), St.dieđ. nr. 41 (1996-97) oktan Lassedieđáhusain St.dieđ. Nr. 18 (1997-98) ja St.dieđ. nr 55 (2000-2001) oktan Lassedieđáhusain St.dieđ. nr. 33 (2001-2002).
St. mld. nr. 33 (2001-2002) ble behandlet av Sametinget i sak 34/02.	Sámediggi meannudii St.dieđ. nr. 55 (2000-2001) Sámepolitihka birra oktan gullevaš Lassedieđáhusain St.dieđ. nr. 33 (2001-2002) áššis 34/02.
Sametinget uttalte i saken at det er viktig å verne om samisk språk og arbeide for at det samiske språket blir et eget språk i alle deler av samfunnet.	Sámediggi celkkii áššis, ahte lea dehálaš suodjalit sámegiela ja bargat dan ala ahte sámegiella šaddá sierra giellan buot servodatosiin.
Samisk er et truet språk.	Sámegiella lea áitojuvvon giella.
Av den grunn er det viktig å legge forholdene til rette slik at samisk språk styrkes og fremmes i alle samiske språkområder.	Danne lea dehálaš láhčit dilálašvuođaid nu ahte sámegiella nannejuvvo ja ovddiduvvo buot sámi giellaguovlluin.
Sametinget sa seg fornøyd med Regjeringens ønske om å synliggjøre samisk kultur, historie og samiske stedsnavn, både i det offentlige og i skolesystemet.	Sámediggi celkkii ahte lea duhtavaš dainna go Ráđđehusas lea áigumuš buktit oidnosii sámi kultuvrra, historjjá ja sámi báikenamaid, sihke almmolaččat ja skuvladoaimmahagas.
Sametinget var også tilfreds med at Regjeringen vil at samisk språk blir benyttet aktivt i det offentlige.	Sámediggi lei maid duhtavaš go Ráđđehus háliida ahte sámegiella aktiivvalaččat geavahuvvo almmolaččat.
Det er bra at Regjeringen legger forholdene til rette for at kommuner og fylkeskommuner kan ha flerspråklige navn.	Lea buorre go Ráđđehus láhčá dilálašvuođaid nu, ahte suohkanat ja fylkkagielddat sáhttet geavahit máŋggagielat namaid.
Sametinget uttalte også i sak 34/02 at det er viktig å verne om samiske stedsnavn på lik linje med andre kulturminner, og at i denne sammenheng har staten et ansvar.	Sámediggi celkkii maid áššis 34/02 ahte lea dehálaš suodjalit sámi báikenamaid eará kulturmuittuiguin dássálaga, ja dán oktavuođas lea stádas ovddasvástádus.
Som følge av dette er det viktig at de samiske stedsnavn kommer til syne i form av offentlig bruk.	Dán geažil lea dehálaš ahte sámi báikenamat bohtet oidnosii dainna lágiin ahte dat almmolaččat geavahuvvojit.
Sametinget vedtok høsten 2002 i sak 45/02 Sametingsplanen for perioden 2002-2005.	Sámediggi mearridii 2002 čavčča áššis 45/02 Sámediggeplána áigodahkii 2002-2005.
I kapittelet om samisk språk er hovedmålet: ” Vi klarer oss med samisk ”.	Sámegiela ektui lea dás váldomihttomearri: ” Sámegielain birge ”.
Et levende språk forutsetter at den samiske befolkningen aktivt går inn for å bruke samisk språk i hverdagen – både hjemme og i det offentlige.	Sámegiela áimmahuššan, revitaliseren, vitaliseren ja ovdáneapmi dáhttu geavahit giela árjjalaččat buot árgabeaivvi diliin – sihke ruovttus ja almmolaččat.
Samelovens språkregler omfatter institusjoner og etater i fylkene Troms og Finnmark som betjener forvaltningsområdet for samisk språk.	Sámelága giellanjuolggadusat fátmmastit ásahusaid ja etáhtaid Romssa ja Finnmárkku fylkkagielddain mat bálvalit sámegiela hálddašanguovllu.
Fylkeskommunene har utarbeidet handlingsplaner hvor de redegjør for hvordan de vil arbeide for å oppfylle språkreglenes krav.	Fylkkagielddat leat ráhkadan doaibmaplánaid main boahtá ovdan maid sii áigot bargat vai olahit giellanjuolggadusaid gáibádusaid.
Dette er Sametinget fornøyd med, da det offentlige sammenhenger.	Sámediggi lea duhtavaš dáinna, go dat čájeha ahte fylkkagielddain lea dáhttu bargat dan guvlui ahte sámegielagat galget beassat geavahit iežaset giela almmolaš oktavuođain.
Sametinget godkjente samarbeidsavtalen med Troms fylkeskommune i sak 42/02.	Sámediggi dohkkehii ovttasbargošiehtadusa Romssa fylkkasuohkaniin áššis 42/02.
Samarbeidsavtalens formål er å legge forholdene til rette for at samene kan fremme og bevare sitt språk og sin kultur i Troms fylke.	Ovttasbargošiehtadusa ulbmil lea láhčit dili nu ahte sámit sáhttet ovddidit ja seailluhit gielaset ja kultuvrraset Romssa fylkkas.
Samarbeidsavtalen inneholder artikler som forplikter Sametinget og Troms fylkeskommune til å samarbeide om utvikling av samisk språk i Troms fylke.	Dán ovttasbargošiehtadusas leat artihkkalat mat geatnegahttet Sámedikki ja Romssa fylkkasuohkana ovttasbargat sámegiela ovddidemiin Romssa fylkkas.
I sak 36/03 godkjente Sametinget samarbeidsavtalen med Finnmark fylkeskommune.	Áššis 36/03 dohkkehii Sámediggi ovttasbargošiehtadusa Finnmárkku fylkkagielddain.
Formålet med denne avtalen er å styrke og synliggjøre samisk kultur, språk og samfunnsliv.	Dán ovttasbargošiehtadusa ulbmil lea nannet ja čalmmustahttit sámi kultuvrra, giela ja servodateallima Finnmárkku fylkkas.
Avtalen forplikter Sametinget og Finnmark fylkeskommune til å samarbeide om utvikling av samisk språk.	Dát ovttasbargošiehtadus geatnegahttá Sámedikki ja Finnmárkku fylkkagieldda ovttasbargat sámegiela ovddidemiin.
Sametinget er i samarbeid med fylkeskommunene i de sørsamiske områdene i gang med å utarbeide en samarbeidsavtale som skal til godkjenning i 2004.	Sámediggi lea ovttas oarjelsámiguovllu (lullisámiguovlu) fylkkagielddaiguin ráhkadeame ovttasbargošiehtadusa mii galgá dohkkeheapmái 2004:s.
Denne avtalens formål er å bevare og fremme samisk språk og kultur i Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Hedmark fylker.	Dás lea ulbmil seailluhit ja ovddidit sámegiela ja sámi kultuvrra Norlanda, Davvi-Trøndelaga, Lulli-Trøndelaga ja Hedmarka fylkkain.
3.8.1 Samisk språknemnd	3.8.1 Sámi giellalávdegoddi
Samisk språknemnd ble etablert av Samekonferansen i 1971.	Sámi giellalávdegoddi vuođđuduvvui Sámekonfereanssas 1971:s.
I 1997 ble sametingene i Finland, Sverige og Norge enige om å igangsette et felles språkarbeid.	Sámedikkit Suomas, Ruoŧas ja Norggas sohpe oktasaš giellabargguid álggaheami 1997:s.
Samisk språknemnd ble administrativt lagt under Samisk parlamentarisk råd i 2002.	Sámi giellalávdegoddi sirdojuvvui 2002:s hálddahuslaččat Sámi Parlamentáralaš ráđi vuollásažžan.
Samisk språknemnd er det samiske folkets felles vedtaksorgan for faglige spørsmål vedrørende samisk språk.	Sámi giellalávdegoddi lea sámi álbmoga oktasaš mearridanorgána sámegiela fágagažaldagain.
Samisk språknemnd har 12 medlemmer og de skal representere de samiske språkgruppene i Sverige, Finland, Norge og Russland.	Sámi giellalávdegottis leat 12 lahtu ja sii galget ovddastit Ruoŧa, Suoma, Norgga ja Ruošša beale sámi guovllu giellajoavkkuid.
Medlemmene velges for fire år av gangen.	Lahtut nammaduvvojit njealji jahkái hávális.
Samisk parlamentarisk råd utnevner medlemmene til Samisk språknemnd.	Sámedikkit ja Ruošša sámi searvvit evttohit parlamentáralaš ráđđi nammada lahtuid Sámi giellalávdegoddái.
Samisk språknemnd skal ha representanter for sør-, lule-, nord-, enare-, skolte-, kildin- og tersamisk.	Sámi giellalávdegottis galget leat ovddasteaddjit oarjel-, julev-, davvi-, anáraš-, nuortalaš-, gieldda- ja darjjesámegielas.
Formålet med språknemnda er å bevare og utvikle den kulturarv som tilhører det samiske språket, og fungere som et faglig rådgivende organ.	Sámi giellalávdegotti ulbmil lea seailluhit ja ovddidit dan kulturárbbi, mii gullá sámegillii ja ná doaibmat fágalaš áššedovdiorgánan.
Samisk språknemnd skal samkjøre og tilpasse tiltak som hører til bruk og røkt av samisk språk, og fungere som et bindeledd mellom de samiske språkorganene i landene, og koordinere samisk språkarbeid.	Sámi giellalávdegoddi galgá ovttastahttit ja heivehit oktii sámegiela geavaheapmái ja dikšumii guoskevaš doaimmaid ja doaibmat riikkasis sámi giellaorgánaid gaskasaš dieđiheaddjin ja koordineret sámi giellabarggu.
I tillegg er Samisk språknemnds formål å bidra til at den formelle statusen for samisk språk heves opp til samme nivå i hele det samiske området.	Dasa lassin lea Sámi giellalávdegotti ulbmil oažžut sámegiela virggálaš sajádaga ovtta dássái olles sámi guovllus.
språknemnd bl.a. skal:	Dán vuođul gullet bargguide e.e:
1) bevare og fremme samiske språk 2) drive felles terminologi- og normeringsarbeid 3) holde kontakten med institusjoner i Sápmi og internasjonalt	2) doaimmahit oktasaš terminologiija- ja normerenbarggu
3.8.2 Samarbeid mellom Samisk språknemnd og språkorganene i sametingene	3.8.2 SÁMI GIELLALÁVDEGOTTI JA SÁMEDIKKIID SÁMEGIELORGÁNAID OVTTASBARGU
I Samisk språknemnds arbeidsinstruks § 37 står det at Samisk språknemnds formelle samarbeidsorganer er sametingenes språkorganer i Norge, Sverige og Finland.	Sámi giellalávdegotti bargoortnega 37. §:s čuožžu ahte Sámi giellalávdegotti formála ovttasbargoorgánat leat Norgga, Ruoŧa ja Suoma sámedikkiid giellaorgánat.
Samarbeidsorganer i Russland er Kola sameforening og Sameforeningen for Murmanskregionen.	Ovttasbargoorgánat Ruošša bealde leat Guoládaga sámi searvi ja Murmánskka guovllu sámi searvi.
Språkspørsmål fra disse organene som behøver beslutninger fra et felles samisk språkorgan, blir behandlet i Samisk språknemnd.	Daid orgánaid giellaáššit, mat gáibidit oktasaš sámegiela orgána dási meannudeami, meannuduvvojit Sámi giellalávdegottis.
Andre samarbeidsorganer er universiteter, høgskoler, og andre sentrale fagorganer.	Eará ovttasbargoorgánat leat universitehtat, allaskuvllat ja eará guovddáš fágaorgánat.
Disse kan brukes til hjelp allerede i saksbehandlingsfasen.	Dat sáhttet geavahuvvot veahkkin juo ášševálmmaštallanmuttus.
De kan også sende observatører til Samisk språknemnds plenumsmøter.	Dát sáhttet maid sáddet dárkojeaddji Sámi giellalávdegotti čoakkámii.
OM SAMISK SPRÅK GENERELT	GIELA BIRRA OPPALAČČAT
Det samiske språket snakkes i fire land og samisk har ti forskjellige språkgrupper; nord-, lule-, sør-, ume-, pite-, enare-, skolte-, kildin-, ter- og akkalasamisk.	Sámegiela hupmet njealji riikkas, ja sámegielas leat logi iešguđetge giellajoavkku; davvi-, julev-, oarjel-, ubmi-, bihtán-, anáraš-, nuortalaš-, gieldda-, darjje ja ahkkilsámegiella.
Den største språkgruppen er nordsamisk som snakkes i Norge, Sverige og Finland.	Stuorimus giellajoavku lea davvisámegiella, mii hubmojuvvo Norggas, Suomas ja Ruoŧas.
I Norge og Sverige snakkes det i tillegg lule- og sørsamisk.	Norggas ja Ruoŧas hupmet maid julev- ja oarjelsámegiela.
I Norge og Finland snakkes også skoltesamisk, men det er få som behersker skoltesamisk i Norge.	Norggas ja Suomas hupmet maid nuortalašgiela, muhto Norgga bealde leat unnan geat hupmet nuortalašgiela.
I Finland snakkes i tillegg enaresamisk.	Suomas hupmet vel anárašgiela.
Det er få som behersker ume- og pitesamisk, og det snakkes kun i Sverige.	Ubmi- ja bihtámsámegielagiid lohku lea unni, ja daid hupmet dušše Ruoŧas.
I Russland er det fire forskjellige språkgrupper; skolte-, kildin-, ter- og akkalasamisk.	Ruoššas leat njeallje sierra giellajoavkku; nuortalaš-, gieldda-, darjje- ja ahkkilsámegiella.
Kildinsamisk er den største språkgruppen, med antakelig 650 personer som snakker det språket.	Gielddasámegiella lea stuorimus, árvvu mielde hupmet s. 650 olbmo dan.
Akkalasamisk er nesten utryddet (Sammallahti 1998:1).	Ahkkilsámegiella lea juo measta oalát jávkan (Sammallahti 1998:1).
Internasjonalt er samisk et truet språk fordi det er få som bruker språket.	Riikkaidgaskasaččat lea sámegiella áitojuvvon go leat unnán sámegiela hubmit.
De samisktalende bor spredt, og i små språksamfunn.	Sámegielagat ásset bieđggus ja smávva giellabirrasiin.
Språkbevaring ved hjelp av lovgivning har vært, og er fremdeles nødvendig.	Giellasuodjaleapmi lágaiguin lea leamaš ja lea ain dárbbašlaš.
Sameloves språkregler er sentrale i Sametingets språkarbeid.	Sámelága giellanjuolggadusat leat guovddážis Sámedikki giellabarggus.
Det er viktig at tospråklighetspolitikken inkorporeres i alle deler av samfunnet.	Lea dehálaš ahte guovttegielalašvuođapolitihkka šaddá oassin juohke sajis servodagas.
Samelovens formålsparagraf omfatter hele det samiske folket.	Sámelága ulbmilparagráfa fátmmasta olles sámi álbmoga.
Historisk er lulesamisk og sørsamisk språk lite brukt i offisielle sammenhenger og i skrift.	Historjjálaččat lea julevsámegiella ja oarjelsámegiella adnojuvvon unnán almmolaš doaimmain ja čállojuvvon hámis.
Fornorskningen har bidratt til at bruken av samisk språk i hjemmene har minsket og nesten blitt borte.	Dáruiduhttin lea váikkuhan dasa ahte giellageavaheapmi ruovttuin lea geahppánan ja measta nohkan.
Sametinget har prioritert språktiltak i disse områdene og siden 1996 har det vært satt i gang språktiltak med formål å vitalisere samisk språk.	Sámediggi lea vuoruhan gielladoaimmaid diein guovlluin, ja nu leat ge 1996 rájes álggahuvvon gielladoaimmat maid ulbmil lea ealáskahttit sámegiela.
Samiske språkutviklingsprosjekt er igangsatt både i sør- og lulesamiske områder.	Sámegiela ovddidanprošeavttat leat álggahuvvon sihke oarjelsámi- ja julevsámiguovlluin.
Det er viktig å vitalisere og fremme språket i de områdene der det samiske språket står svakt.	Lea dehálaš ealáskahttit ja ovdánahttit sámegiela dain guovlluin gos giella lea rašes dilis.
Samisk språk er truet, spesielt utenfor forvaltningsområdet for samisk språk.	Sámegiella lea áitojuvvon erenoamážit olggobealde sámegiela hálddašanguovllu.
Norsk påvirker samisk språk i stor grad.	Dárogiella báidná sámegiela sakka.
Men man bør påse at samisktalende også innenfor forvaltningsområdet har muligheter til å bruke og fremme sitt språk.	Siskkobealde hálddašanguovllus berre maid bearráigeahččat ahte sámegielagiidda lea vejolaš geavahit ja ovdánahttit gielaset.
Ved igangsetting av tiltak er det viktig å ta hensyn til at det er store forskjeller i behovene til de ulike språkene.	Lea dehálaš váldit vuhtii ahte dain iešguđet sámegielain leat iešguđetlágán dárbbut go doaibmabijuid álggaha.
Samisk språk vil ikke utvikles dersom språket ikke brukes og er synlig, og hvis forholdene ikke legges til rette slik at det kan leve, bevares og utvikles.	Sámegiella ii ovdán jus giella ii geavahuvvo ii ge boađe oidnosii ja jus dasa ii láhččojuvvo dilálašvuohta eallit, gáhttejuvvot ja ovdánit.
SAMETINGETS PRIORITERTE TILTAK	SÁMEDIKKI DOAIBMABIJUT
I denne meldingen om samisk språk behandles det samiske språks betydning på alle samfunnsnivåer, og det foreslås tiltak som har betydning for utvikling, bruk og styrking av samisk språk i samfunnet.	Dán dieđáhusas sámegiela birra gieđahallojuvvo sámegiela mearkkašupmi buot servodatdásiin ja evttohuvvojit doaibmabijut, main lea mearkkašupmi sámegiela ovdáneapmái, geavaheapmái ja dan nannemii servodagas.
Disse tiltakene regnes ikke som fullstendige, men som utgangspunkt for hvilke tiltak Sametinget vil støtte og prioritere.	Dát doaibmabijut eai logahallojuvvo dievaslažžan, muhto leat vuolggasadjin ja mállen dasa makkár doaimmaid ja doaibmabijuid Sámediggi áigu doarjut ja vuoruhit.
Det er viktig at tiltak som settes i verk for å bevare, utvikle og fremme de samiske språkene blir godt planlagt, og at de gjennomførte tiltakene evalueres.	Lea dehálaš ahte doaibmabijut mat biddjojuvvojit johtui seailluhit, ovdánahttit ja ovddidit sámegielaid plánejuvvojit bures, ja ahte čađahuvvon doaibmabijut evaluerejuvvojit.
Evalueringen skal være grunnlaget for fremtidig planlegging og gjennomføring, slik at en ser hvilken nytte de har hatt, samt hvordan man bør arbeide videre i framtiden.	Evalueren galgá leat vuođđun boahtteáiggi plánemii ja čađaheapmái, nu ahte oaidná makkár ávki dain lea leamaš, ja movt boahtteáiggis berre bargat.
5.1 SYNLIGGJØRING AV SAMISK SPRÅK	5.1 SÁMEGIELA ČALMMUSTAHTTIN
Forståelse for samisk kultur er nødvendig for at det samiske språket skal kunne anerkjennes.	Sámi kulturipmárdus lea dárbbašlaš vai sámegiella dohkkehuvvošii.
Det er nødvendig slik at det blir lettere for samisktalende å bruke språket sitt.	Dát lea dehálaš vai sámegielagiidda lea álkit geavahit iežaset giela.
For at språket skal overleve, er det ikke nok at språket kun høres og snakkes, det må også synes.	Vai giella seailu, de ii leat doarvái ahte dat dušše gullo ja hubmojuvvo, dat ferte maid oidnot.
Hvis man skal lære seg å lese samisk, er det viktig å kunne se samiske tekster.	Jus galgá oahppat njuovžilit lohkat sámegiela, lea dehálaš oaidnit čállojuvvon giela.
Det finnes lite skriftlig samisk på skilt, plakater, i butikker og andre offentlige steder.	Lea unnán čállojuvvon sámegillii galbbain, plakáhtain, rámbuvrrain ja eará almmolaš báikkiin.
Tospråklige skilt langs offentlige veier og plakater i byer, på hoteller, i busser, fly, butikker og offentlige etater er tiltak som ville synliggjort samisk språk i folks hverdag.	Guovttegielat galbbat almmolaš luottain ja plakáhtat gávpogiin, hoteallain, bussiin, girdiin, gávppiin ja almmolaš etáhtain leat dakkár doaibmabijut, mat čalmmustivčče sámegiela olbmuid árgabeaivvis.
Når språket blir mer synlig, er det med på å styrke verdien av det og folk blir også vant til å lese samisk i forskjellige kontekster.	Go sámegiella oidno eambbo, de dat maid nanne sámegiela árvvu ja olbmot maid hárjánit lohkat iešguđetlágán sámegiel teavsttaid.
Det kan det være mange årsaker til dette; de kan ikke skrive samisk, tar seg ikke råd til å få oversatt tekster, de bryr seg ikke om samisk, eller andre grunner.	sámegiela čállit, eai ráske jorgalahttit čállosiid, eai beroš sámegielas, dahje eará sivat.
Sametinget mener det er viktig at også private bedrifter aktivt bruker samisk språk, og vil derfor oppmuntre og hjelpe bedrifter ved å gi råd og veiledning.	Sámedikki mielas lea dehálaš ahte maiddái priváhta fitnodagat atnet sámegiela ja háliida danne movttiidahttet ja veahkehit fitnodagaid dainna lágiin ahte ráđđe ja bagadallá.
Det er få lover, forskrifter, retningslinjer og skjemaer som er oversatt til samisk.	Unnán lágat, láhkaásahusat, njuolggadusat ja skovit leat jorgaluvvon sámegillii.
De lovene som er oversatt, er kun oversatt til nordsamisk.	Dán rádjái leat lágat jorgaluvvon dušše davvisámegillii.
Sametinget vil bidra til at relevante lover, forskrifter og retningslinjer oversettes til samisk, og at de oversettes til alle tre samiske språk i Norge.	Sámediggi áigu váikkuhit ahte relevánta lágat, láhkaásahusat ja njuoggadusat jorgaluvvojit sámegillii, ja ahte jorgaluvvojit buot sámegielaide mat hubmojuvvojit Norggas.
Sentrale samisk umiddelbart.	Guovddáš eiseválddiin fertejit leat buorit dábit nu ahte ođđa lágat, láhkaásahusat, njuolggadusat ja skovit dalánaga jorgaluvvojit sámegillii.
Aviser er viktige virkemidler for å venne seg til å se skriftlig samisk, og derfor er det nødvendig å styrke de samiskspråklige avisenes stilling.	Aviissat leat dehálaš gaskaoamit hárjánit oaidnit čállojuvvon sámegiela, ja danne lea dehálaš nannet sámegiel aviissaid.
Samisk språk skal ikke bare synes i oversatte saksdokumenter, men også på veiskilt, plakater, melkepakker, bedriftsskilt, kalendere osv..	Sámegiella ii galgga oidnot dušše jorgaluvvon áššebáhpiriin, muhto maiddái luoddagalbbain, plakáhtain, mielkepáhkain, fitnodatgalbbain, kaleandariin jna..
5.1.1 Prioriterte tiltak	5.1.1 Vuoruhuvvon doaibmabijut
Sametinget vil arbeide for at samisk språk og kultur synliggjøres på lokalt, regionalt og nasjonalt plan.	Sámediggi áigu bargat dan ala ahte sámegiella ja kultuvra čalmmustahttojuvvo báikkálaš, guovllulaš ja našuvnnalaš dásis.
Sametinget vil oppmuntre og hjelpe bedrifter til å bruke samisk i hverdagen.	Sámediggi áigu movttiidahttit ja veahkehit priváhta fitnodagaid atnit sámegiela árgabeaivvis.
Sametinget vil bidra til at relevante lover, forskrifter, retningslinjer og skjemaer oversettes til samisk, og at de oversettes til alle tre samiske språk i Norge.	Sámediggi áigu váikkuhit ahte relevánta lágat, njuoggadusat ja skovit jorgaluvvojit sámegillii, ja ahte jorgaluvvojit buot sámegielaide Norggas.
Samisktalende skal ha mulighet til å bruke samisk språk på alle samfunnsnivå og - sektorer, for på den måten erfare at det er naturlig å snakke samisk, og at man klarer seg med samisk i samfunnet.	Sámegielagiin galgá leat vejolašvuohta geavahit sámegiela buot servodatdásiin ja – surggiin, vai dakko bokte oidnet ahte lea lunddolaš hupmat sámegiela ja ahte dainna birge servodagas.
Når samisk språk blir benyttet i alle deler av samfunnet, så er det med på å svekke motviljen mot bruk av samisk i samfunnet.	Go sámegiella geavahuvvo buot servodatsurggiin, de dat dahká ahte vuosteháhku sámegiel geavaheapmái servodagas unnu.
Det vil igjen styrke oppvekstvilkårene for samisktalende barn, slik at de blir trygge i et flerspråklig samfunn.	Dat fas nanne sámegielat mánáid bajásšaddandili, nu ahte sii šaddet oadjebassan máŋggagielat servodagas.
Når man får snakke samisk tillegges språket verdi fordi det blir nødvendig å beherske og bruke det samiske språket.	Go beassá hupmat sámegiela de biddjojuvvo árvu gillii go šaddá dárbbašlaš máhttit ja geavahit sámegiela.
Ofte har folk behov for å bruke tolk for å kunne gjøre seg forstått.	Máŋgii lea olbmuin dárbu geavahit dulkka vai gulahallet.
Kommunale og offentlige institusjoner må sørge for at de har tolker som har fagkompetanse og holder et akseptabelt språknivå.	Suohkana ásahusat ja almmolaš ásahusat fertejit fuolahit ahte sis leat dulkkat geain lea fágamáhttu ja dohkálaš gielladássi.
I dag finnes det ingen samisk tolkeutdanning i Norge.	Dál ii gávdno Norggas sámegiel dulkaoahppu.
Det gjør at man ikke kan autorisere tolker.	Dát fas dagaha ahte ii leat vejolaš autoriseret dulkkaid.
Sametinget vil jobbe for at det blir etablert en fast samisk tolkeutdanning i Norge.	Sámediggi áigu bargat vai šaddá fásta sámegiel dulkaoahppu Norggas.
Språket utvikler seg ikke kun ved hjelp av lovpåbud og tvang, men når man har en positiv vilje til å bruke samisk.	sámegiela.
Man skal ikke behøve å forklare hvorfor man velger å snakke samisk, fordi det er en grunnleggende rettighet samisktalende har.	Olmmoš ii galgga dárbbašit čilget manne vállje hupmat sámegiela danne go sámegielat olbmo vuoigatvuohta lea beassat hupmat iežas eatnigiela.
Det er viktig å oppmuntre folk til å snakke samisk overalt i samfunnet.	Lea dehálaš movttiidahttit olbmuid hupmat sámegiela juohke sajis servodagas.
Sametinget har iverksatt en intern kampanje ” Vi klarer oss med samisk ” for Sametingets ansatte.	Sámediggi lea álggahan siskkáldas giellaávžžuhusdoaimma " Sámegielain birge ” Sámedikki bargiid várás.
En slik kampanje bør også initieres for hele den samiske befolkningen.	Dákkár giellaávžžuhusdoaimma berre álggahuvvot maiddái olles sámi álbmoga váste.
Sametinget tar ansvaret for at sør- og lulesamer får mulighet til å bruke og utvikle språket sitt.	Sámediggi váldá ovddasvástádusa bearráigeahččat ahte oarjel- ja julevlsámegielagiidda lea vejolaš geavahit ja ovdánahttit gielaset.
Derfor vil Sametinget arbeide for økt bruk av sør- og lulesamisk.	Danne áigu Sámediggi bargat dan badjelii ahte oarjel- ja julevsámegiella adnojuvvo eanet ah ` eanet.
Mer bruk av samisk språk er nødvendig hvis Norges informasjonspolitikk og målene om kontinuerlig offentlig forvaltning og brukertilpassede offentlige tjenester også skal gjelde for den samiske befolkningen.	Eanet sámegielgeavaheapmi dárbbašuvvo jus riikka diehtojuohkinpolitihka, birrajándor almmolaš hálddašeami ja geavaheddjiide heivehuvvon almmolaš bálvalusaid mihttomearit galget gustot maiddái sámi álbmogii.
Offentlige institusjoner skal prioritere bruk av samisk både muntlig og skriftlig.	Almmolaš ásahusat galget vuoruhit sámegiela geavaheami sihke njálmmálaččat ja čálalaččat.
Ansatte som kan skrive å opprette et tilsynsorgan som kan kontrollere offentlige etaters og institusjoners bruk av samisk språk.	Lea dárbu ásahit bearráigeahččanorgána, mii sáhttá dárkkistit almmolaš etáhtaid ja ásahusaid sámegielgeavaheami.
Sametinget er opptatt av at det samiske språket i offentlige sammenhenger ikke bare må bli et " oversettelsesspråk ", hvor skriftlig materiale oversettes fra norsk til samisk.	Sámedikki mielas lea dehálaš ahte sámegiella almmolaš oktavuođain ii šatta dušše " jorgalusgiellan ", ahte čállosat jorgaluvvojit dárogielas sámegillii.
Det er viktig å motivere saksbehandlerene til å bruke samisk i sitt arbeid, og at dokumenter om nødvendig oversettes fra samisk til norsk.	Lea dehálaš movttiidahttit áššemeannudeddjiid atnit sámegiela bargodilis ja ahte áššebáhpirat jorgaluvvojit sámegielas dárogillii jus lea dárbu.
For samiskspråklige brukere av offentlige tjenester er det en forutsetning at de møter tjenestemenn som behersker deres språk.	Almmolaš bálvalusaid sámegielat geavaheddjiide lea eaktun ahte sii deivet muhtima gii máhttá sin giela go deaivvadit virgeolbmuin.
Sametinget vil være et godt forbilde for andre institusjoner ved at samisk språk er hovedspråk i forvaltningen som administrasjons- og kommunikasjonsspråk.	Sámediggi áigu leat buorren ovdagovvan eará ásahusaide sámegiela geavaheamis dainna lágiin ahte sámegiella lea váldogiella hálddašeamis hálddahusas ja gulahallamis.
Det kan for mange være en tung følelsesmessig bør å ikke ha fått muligheten til å lære seg samisk.	Ollugiidda, geat eai leat beassan sámegiela oahppat, sáhttá dat leat lossa noađđin mii čuohcá dovdduide.
Likevel må man ikke skape forventninger til de samisktalende om å snakke norsk av den grunn.	Liikká ii ábut vuordit ahte sámegielagat dárustišgohtet dan geažil.
Også for dem er det en tung bør å måtte ” vike ” fra sitt morsmål.	Maiddái sidjiide lea lossa noađđin ” hilgut ” eatnigielaset.
For disse to gruppene må det innarbeides forståelse og toleranse for hverandres situasjon.	Ferte bargojuvvot dan ala ahte dát bealit atnet gierdavašvuođa guđet guoimmiset dillái.
De samisktalende må ikke miste motet til å snakke samisk, i solidaritet med de som ikke har lært seg samisk og dermed redusere bruken av samisk.	Sámegielagat eai ábut unnidit iežaset giellageavaheami, eai ge manahit movtta sámástit solidaritehta geažil singuin geat eai leat oahppan sámegiela.
5.2.1 Prioriterte tiltak	5.2.1 Vuoruhuvvon doaibmabijut
Sametinget vil jobbe for at det etableres en fast samisk tolkeutdanning i Norge.	Sámediggi áigu bargat dan ala ahte ásahuvvo fásta sámegiel dulkaoahppu Norggas.
Sametinget vil oppmuntre alle til å bruke samisk språk i alle sammenhenger på alle plan i samfunnet.	Sámediggi áigu movttiidahttit juohkehačča geavahit sámegiela buot oktavuođain buot dásiin servodagas.
Sametinget ønsker å starte språkkampanjen ” Vi klarer oss med samisk ” for hele den samiske befolkningen.	Sámediggi háliida álggahit giellaávžžuhusdoaimma " Sámegielain birge " olles sámi álbmoga vaste.
Sametinget vil arbeide for at bruken av sør- og lulesamisk språk styrkes.	Sámediggi áigu bargat vai oarjel- ja julevsámegiela geavaheapmi nannejuvvo.
Sametinget vil arbeide for at det opprettes et tilsynsorgan som kan kontrollere offentlige etaters og institusjoners bruk av samisk språk.	Sámediggi áigu bargat dan ala ahte ásahuvvo bearráigeahččanorgána, mii sáhttá dárkkistit almmolaš etáhtaid ja ásahusaid sámegielgeavaheami.
Sametinget vil være et godt forbilde for andre institusjoner ved at samisk språk er hovedspråk i forvaltningen som administrasjons- og kommunikasjonsspråk.	váldogiella hálddašeamis hálddahus- ja gulahallangiellan.
Sametinget vil tilby samiskopplæring til representanter og ansatte som ikke behersker samisk språk.	Sámediggi áigu fállat sámegiel oahpahusa áirasiidda ja hálddahusbargiide geat eai hálddaš sámegiela.
De eksisterende språkplanene som Sametinget har vedtatt på 90-tallet er gamle og bør fornyes.	Dála giellaplánat maid Sámediggi lea mearridan 90-loguin leat boarrásat ja berrejit ođastuvvot.
Nord-, lule- og sørsamisk trenger nye språkplaner med tiltak tilpasset dagens behov.	Davvi-, julev- ja oarjelsámegiella dárbbašit ođđaset giellaplánaid main doaimmat leat heivehuvvon dálá dillái.
Det er meget viktig at man lager språkplaner for alle samiske språk, der målet er å fremme språket og å styrke dets plass i samfunnet.	Lea hui dehálaš ahte buot sámegielaid várás ráhkaduvvojit giellaplánat, maid ulbmil lea ovddidit giela ja nannet daid sajádaga servodagas.
Sametinget krever også at kommuner og fylkeskommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, lager språkutviklingsplaner.	Sámediggi gáibida maid ahte gielddat ja fylkkagielddat sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde ráhkadit giellaovddidanplánaid.
5.3.1 Prioriterte tiltak	5.3.1 Vuoruhuvvon doaibmabijut
Sametinget vil fornye sin språkpolitikk på alle samiske språkområder.	Sámediggi áigu ođastit iežas giellapolitihka buot sámi giellaguovlluin.
Sametinget krever at kommuner og fylkeskommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, lager språkutviklingsplaner.	Sámediggi gáibida ahte gielddat ja fylkkagielddat sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde ráhkadit giellaovddidanplánaid.
Staten, offentlige myndigheter og kommuner har et spesielt ansvar når det gjelder informasjon og opplysning i forhold til samene.	Stádas, almmolaš eiseválddiin ja suohkaniin lea erenoamáš ovddasvástádus diehtojuohkimis ja čuvgehusas sámi álbmoga várás.
Sametinget har lenge vektlagt informasjon i forhold til forpliktelser og rettigheter, spesielt vedrørende språk og opplæring.	Sámediggi lea guhká juo deattuhan diehtojuohkima geatnegasvuođaid ja vuoigatvuođaid birra, erenoamážit giela ja oahpaheami birra.
Det samiske folket er blitt vant til at samisk språk sjelden brukes i ulike offentlige og private sammenhenger.	Sámi álbmot lea hárjánan ahte sámegiella hárve geavahuvvo iešguđetlágán almmolaš ja priváhta oktavuođain.
Dette har ført til at samer ikke etterspør informasjon og tjenester på samisk.	Dát dagaha ahte sápmelaččat eai jearat sámegiel dieđuid eai ge bálvalusaid.
For at informasjon og tjenester på samisk språk skal komme til syne, er det viktig at det samiske folket selv kjenner sine rettigheter.	Vai sámegiel dieđuit ja bálvalusat boađášedje oidnosii, lea dehálaš ahte sámi álbmot ieš diehtá vuoigatvuođaidis.
Det er nødvendig å iverksette informasjons- og motiveringstiltak overfor offentlige myndigheter, etater og offentlige organer når det gjelder bruk av samisk språk.	Lea dárbbašlaš álggahit diehtojuohkin- ja movttiidahttinbarggu almmolaš eiseválddiid, etáhtaid ja almmolaš orgánaid ektui sámegiela geavaheami birra.
Spesielt viktig er det å synliggjøre offentlige myndigheters forpliktelser til å fremme tjenester på samisk.	Erenoamáš dehálaš lea čalmmustahttit almmolaš eiseválddiid geatnegasvuođaid ovddidit sámegiel bálvalusaid.
En viktig del av slike tjenester er å publisere informasjon på internett om forpliktelser og rettigheter i forhold til samisk språk både innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk.	Okta dehálaš oassi dákkár bálvalusain lea bidjat internehttii geatnegasvuođa- ja vuoigatvuođadieđuid sámegiela ektui sihke sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde ja olggobealde.
Sametinget vil arbeide for at informasjon om tospråklighet prioriteres slik at foreldre ser at det er verdifullt å lære samisk språk til sine barn.	Sámediggi áigu bargat dan ovdii ahte diehtojuohkin guovttegielalašvuođa birra vuoruhuvvo vai váhnemat oidnet ahte lea mávssolaš mánáide oahpahit sámegiela.
Sametinget vil vurdere å starte et prosjekt om tospråklighet hvor formålet er informasjon til foreldre og andre som arbeider med barn.	Sámediggi áigu veardidit álggahit prošeavtta man ulbmil lea váhnemiidda ja sidjiide geat barget mánáiguin muitalit guovttegielalašvuođa birra.
Sametinget vil også utarbeide et informasjonsskriv om tospråklighet som sendes til alle husstander i utvalgte geografiske områder.	Sámediggi áigu maid ráhkadit diehtojuohkingihppaga guovttegielalašvuođa birra maid sádde buot dáluide mearriduvvon geográfalaš guovlluin.
Skrivet skal innholde informasjon om tospråklighet, språklige råd, veiledning, og vedtak som er gjort av Sametinget. Skrivet kan også inneholde reportasjer om de som har fått økonomisk støtte fra Sametinget til språkprosjekter.	Gihpa galgá sisttisdoallat dieđuid guovttegielatvuođa birra, gielalaš reportášaid sin birra geat leat Sámedikkis ožžon ekonomalaš doarjaga giellaprošeavttaide.
5.4.1 Prioriterte tiltak	5.4.1 Vuoruhuvvon doaibmabijut
Sametinget vil oppfordre kommuner og statlige etater til aktivt å informere befolkningen om deres rettigheter i forhold til bruk av samisk språk.	Sámediggi áigu ávžžuhit suohkaniid ja stáda ásahusaid aktiivvalaččat dieđihit álbmogii vuoigatvuođaid birra mat sis leat sámegiela geavaheami ektui.
Sametinget vil fortsette sitt informasjonsarbeid om forpliktelser og rettigheter angående samisk språk og opplæring.	Sámediggi áigu joatkit diehtojuohkima geatnegasvuođaid ja vuoigatvuođaid sámi giela ja oahpaheami birra.
Sametinget vil motivere offentlige myndigheter, etater og offentlige organer til bruk av samisk språk.	Sámediggi áigu movttiidit almmolaš eiseválddiid, etáhtaid ja almmolaš orgánaid geavahit sámegiela.
Sametinget vil vurdere å starte et prosjekt om tospråklighet hvor formålet er informasjon til foreldre og andre som arbeider med barn.	Sámediggi áigu veardidit álggahit prošeavtta man ulbmil lea váhnemiidda ja sidjiide geat barget mánáiguin muitalit guovttegielalašvuođa birra.
geografiske områder.	Sámediggi áigu ráhkadit diehtojuohkingihppaga guovttegielalašvuođa birra maid sádde buot dáluide mearriduvvon geográfalaš guovlluin.
5.5 KOMMUNER I FORVALTNINGSOMRÅDET FOR SAMISK SPRÅK	5.5 SÁMEGIELA HÁLDDAŠANGUOVLLU
Siden 1993 har Sametinget tildelt tospråklighetsmidler til kommunene og fylkeskommunene innenfor forvaltningsområdet for samisk språk.	Sámediggi lea 1993 rájes juohkán sámegiela hálddašanguovllu suohkaniidda ja fylkkasuohkaniidda guovttegielalašvuođaruđaid.
I tabellen er det en oversikt over hvor mye midler som er tildelt kommunene og fylkeskommunene hvert år.	Tabeallas oaidná man ollu ruhta lea juolluduvvon guđege suohkanii ja fylkkasuohkanii juohke jagi.
(I 1000 kr)	(1000 ruvnnuin)
Porsanger 2 054 2 263 2 453 2 422 2 380 2 674 2 314 2 161 2 060	Unjárga 1 748 1 559 1 645 1 591 1 413 1 551 1 285 1 309 1 609 Deatnu 2 340 2 525 2 443 2 448 2 299 2 398 2 116 2 190 2 489 Porsáŋgu 2 054 2 263 2 453 2 422 2 380 2 674 2 314 2 161 2 060 Kárášjohka 3 268 2 930 2 860 2 670 3 089 2 817 2 813 2 802 3 102 Guovdageaidnu 3 963 3 752 3 745 3 507 3 646 3 113 3 072 3 021 3 321 Gáivuotna 1 173 1 748 1 755 1 947 1 781 1 764 1 387 1 504 1 404 Finnmárku 1 760 1 500 1 016 1 057 Romsa Submi 16 308 16 650 16 401 15 484 15 975 15 593 13 486 13 486 15 850
Porsanger 3 662 4 324 5 160	Unjárga 2 262 2 206 2 850 Deatnu 4 138 4 066 5 020 Porsáŋgu 3 662 4 324 5 160
Kautokeino 5 492 6 431 7 690	Guovdageaidnu 5 492 6 431 7 690 Gáivuotna 2 512 2 669 3 410 Finnmárku 1 057 1 232 1 400
Sum 25 050 28 050 33 850 Støtten skal sikre at kommuner og fylkeskommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk har ressurser til å betjene på to språk slik Sameloven krever.	Submi 25 050 28 050 33 850
Kommunenes og fylkeskommunenes ansvar er å legge forholdene til rette for at samiske barn, unge og voksne kan henvende seg på samisk til kommunale og fylkeskommunale institusjoner.	Suohkaniid ja fylkkasuohkaniid ovddasvástádus lea ge láhčit dili nu ahte sámi mánát, nuorat ja rávisolbmot besset geavahit sámegiela buot oktavuođain suohkaniid ja fylkkasuohkaniid ásahusain.
Sametinget krever at kommuner og fylkeskommuner som mottar tospråklighetsmidler må evaluere bruken av midlene, der evalueringen utgjør en rapport.	Sámediggi gáibida ahte suohkanat ja fylkkagielddat geat ožžot guovttegielalašvuođaruđaid galget evalueret movt ruđat leat adnojuvvon, ja ahte evaluerema boađus lea raporta.
Evalueringen skal være grunnlaget for fremtidig planlegging og gjennomføring av deres fremtidige tiltak.	Evalueren galgá leat boahtteáiggi plánema ja doaibmabijuid čađaheami vuođđu.
Sametinget ser viktigheten av et godt samarbeid med kommunene og fylkeskommunene.	Sámedikki mielas lea dehálaš ahte lea buorre ovttasbargu suohkaniiguin ja fylkkasuohkaniiguin.
Sametinget vil ta initiativ til faste møter med kommunene innenfor forvaltningsområdet for samisk språk.	Sámediggi áigu álggahit fásta čoahkkimiid hálddašanguovllu suohkaniiguin.
På disse møtene vil Sametinget fremme sine forventninger til kommunene og høre kommunenes forventninger.	Dáin čoahkkimiin áigu Sámediggi buktit ovdan iežas vuordámušaid ja gullat suohkaniid vuordámušaid.
Sametinget forventer at kommuner og fylkeskommuner bruker mer av tospråklighetsmidlene til utvikling av samisk språk.	Sámediggi vuordá ahte suohkanat ja fylkkasuohkanat atnet eanet guovttegielalašvuođaruđain giellaovdánahttimii.
Kommunene bør i høyere grad prioritere skolen og den oppvoksende slekt ved bruk av tospråklighetsmidler.	Suohkanat berrejit eambbo vuoruhit skuvlla ja bajásšaddi gearddi go atnet guovttegielalašvuođaruđaid.
Sametinget forventer også at kommunene lager tospråklighetsplaner med språkutviklingstiltak for samisk språk.	Sámediggi vuordá maid ahte suohkanat ráhkadit guovttegielalašvuođaplánaid mas leat giellaovddidandoaimmat sámegiela ektui.
Ofte er det få ressurser og knapp tid hos institusjonene, og da kan det være lett å overse at man har forpliktelser i forhold til språkreglene, blant annet styrke samisk som administrasjonsspråk.	Dávjá leat ásahusain unnán resurssat ja áigi, ja dalle sáhttá leat bahá vajálduhttit, ahte leat geatnegasvuođat giellanjuolggadusaid ektui, ee. nanosmahttit sámegiela hálddašangiellan.
Offentlige samiske institusjoner bør være gode forbilder for andre institusjoner, og vise at det er mulig å følge språkreglene og at samisk fungerer som forvaltningsspråk.	Sámi almmolaš ásahusat berrejit leat buorrin ovdagovvan eará ásahusaide, ja čájehit ahte lea vejolaš čuovvut giellanjuolggadusaid ja ahte sámegiella doaibmá hálddahusgiellan.
Sametinget har deltatt i kommunenes og fylkeskommunenes Giellagiella-forum som arrangeres et par ganger i året.	Sámediggi lea oassálastán suohkaniid ja fylkkasuohkaniid Giellagiella-forumii mii lágiduvvo moatte geardde jagis.
Dette er et forum for språkarbeidere i kommunene og fylkeskommunene, hvor de diskuterer språkspørsmål.	Dát lea suohkaniid ja fylkkasuohkaniid giellabargiid forum, gos sii ságastallet giellagažaldagaid birra.
Sametinget synes det er fordelaktig å delta på disse, da man blir kjent med språkarbeiderne i kommunene og fylkeskommunene, og får vite hvordan sitasjonen for samisk språk er på de forskjellige stedene.	Sámedikki mielas lea buorre go beassá oassálastit dáidda, danne go de oahpásnuvvá suohkaniid ja fylkkasuohkaniid giellabargiiguin, ja beassá gullat makkár sámegiela dilli lea guđege báikkis.
På den måten får man informasjon om tiltak som er gjennomført, samt hvordan de har tenkt å arbeide framover med samisk språk.	Nu oažžu dieđuid doaibmabijuid birra maid sii leat čađahan ja movt áigot ovddosguvlui bargat sámegiela ektui.
5.5.1 Prioriterte tiltak	5.5.1 Vuoruhuvvon doaibmabijut
Sametinget vil ta initiativ til faste møter med kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk, hvor man drøfter bruken av samisk språk i kommunene.	Sámediggi áigu álggahit fásta čoahkkimiid hálddašanguovllu suohkaniiguin gos ságastallá sámegiel geavaheami suohkaniin.
Sametinget vil oppfordre kommunene til å prioritere språkutviklingstiltak.	Sámediggi áigu ávžžuhit suohkaniid vuoruhit giellaovddidandoaimmaid.
I 2004 tildeler Sametinget 5 millioner kroner til samiske språkprosjekter.	Sámediggi juohká jagis 2004 5 miljovnna ruvnno sámegiela prošeavttaide.
Hvert år mottar Sametinget søknader for ca. 14 millioner kroner, og Sametinget ser derfor behovet for å øke tilskuddsrammen.	Jahkásaččat bohtet prošeaktadoarjjaohcamat su. 14 miljovnna ruvnno ovddas ja Sámediggi oaidná danne dárbbu lasihit prošeaktaruđaid.
I denne planperioden er områder utenfor forvaltningsområdet for samisk språk prioritert.	Guovllut sámegiela hálddašanguovllu olggobealde gullet Sámedikki áŋgiruššansurggiide dán plánaáigodagas.
Sametinget vil i sterke språkmiljøer.	Sámediggi áigu plánaáigodagas vuoruhit giellaealáskahttima dáid guovddáš sámi guovlluid olggobealde, gos eai leat nu nanu giellabirrasat.
5.6.1 Prioriterte tiltak	5.6.1 Vuoruhuvvon doaibmabijut
Sametinget vil årlig vedta satsingsområder for prosjektmidlene, og prioritere støtte til disse.	Sámediggi áigu jahkásaččat mearridit áŋgiruššansurggiid prošeaktadoarjagiid ektui, ja vuoruhit juolludemiid daid mielde.
I forbindelse med språkprosjektenes støtteordninger vil Sametinget arbeide for at midlene tildeles de områder hvor samisk språk ikke står så sterkt.	Giellaprošeavttaid doarjjaortnegiid olis áigu Sámediggi bargat dan ovdii ahte ruhta juolluduvvo daidda guovlluide gos sámegiella ii leat nu nanus.
5.7 UTVIDELSE AV FORVALTNINGSOMRÅDET FOR SAMISK SPRÅK	5.7 SÁMEGIELA HÁLDDAŠANGUOVLLU
Våren 2002 sendte Sametinget forespørsel til seks kommuner om de var interessert i å bli innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk.	2002 giđa sáddii Sámediggi jearaldaga 6 suohkanii ahte lea go sis beroštupmi searvat sámegiela hálddašanguvlui.
Disse kommunene var Tysfjord, Snåsa, Skånland, Evenes, Lavangen og Tjeldsund.	Dát suohkanat ledje Divttasvuotna, Snåasa, Skánit, Evenášši, Loabát ja Dielddanuorri.
Høsten 2003 sendte Sametinget samme forespørsel til Storfjord kommune.	2003 čavčča sáddii Sámediggi seamma jearaldaga Omasvuona suohkanii.
Hittil er det bare én kommune; Tysfjord kommune, som har behandlet saken i kommunestyret.	Dán rádjái lea okta suohkan; Divttasvuona suohkan, meannudan dán ášši suohkanstivrras.
De vedtok at de vil bli innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk.	Sii mearridedje ahte sii háliidit šaddat oassin sámegiela hálddašanguovllus.
I den forbindelse gjorde Sametinget enstemmig vedtak i sak 02/03 om at Kultur- og kirkedepartementet må fremme lovendringsforslag av Samelovens § 1-3 slik at forvaltningsområdet for samisk språk kan utvides.	Dan oktavuođas mearridii Sámediggi ovttajienalaččat áššis 02/03 bivdit Kultur- ja girkodepartemeantta ovddidit Sámelága §1-3 láhkarievdadusevttohusa nu ahte sámegiela hálddašanguovllu sáhttá viiddiduvvot.
Sametinget ser det som viktig at kommuner hvor det bor mange samer, og som aktivt har arbeidet for å fremme samisk språk, kan fremme ønske om å bli inlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk.	Sámediggi oaidná dehálažžan ahte suohkanat, gos orrot ollu sápmelaččat ja mat áŋgirit leat bargan sámegiela ovddidemiin, sáhttet ovddidit sávaldaga šaddat oassin sámegiela hálddašanguovllus.
Sametinget vil fortløpende vurdere å sende forespørsel til flere kommuner om å bli innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk.	Sámediggi áigu áiggis áigái veardidit sáddet eanet suohkaniidda fálaldaga searvat sámegiela hálddašanguvlui.
Kommuner som ønsker det, kan få informasjon fra Sametinget om hva det innebærer å være innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk.	Jus suohkanat háliidit de sáhttá Sámediggi juohkit dieđuid dan birra maid dat mearkkaša leat oassin sámegiela hálddašanguovllus.
Sametinget forutsetter at staten øker bevilgningene til tospråklighet etter hvert som forvaltningsområdet for samisk språk utvides med flere kommuner.	Sámediggi eaktuda ahte stáda lasiha guovttegielalašvuođaruđaid dađistaga go sámegiela hálddašanguovlu viiddiduvvo.
5.7.1 Prioriterte tiltak	5.7.1 Vuoruhuvvon doaibmabijut
Sametinget vil fortløpende vurdere å sende forespørsel til flere kommuner om å bli innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk.	Sámediggi áigu áiggis áigái veardidit jearrat eanet suohkaniin lea go sis beroštupmi searvat sámegiela hálddašanguvlui.
Kommuner som ønsker det, kan få informasjon fra Sametinget om hva det innebærer å være innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk.	oassin sámegiela hálddašanguovllus.
I 2004 var det syv etablerte språksentre i Norge.	2004:s ledje ásahuvvon čieža giellaguovddáža Norggas; Gáivuonas, Porsáŋggus, Deanus, Unjárggas, Evenáššis, Moskavuonas ja Divttasvuonas.
Disse ligger i kommunene Kåfjord, Porsanger, Tana, Nesseby, Tromsø, Evenes / Skånland og Tysfjord.	Giellaguovddážat ja ovttasdoaibmanarenat leat dehálaš faktorat ealli giellabirrasa oččodeamis ja nannemis.
Språksentre og samhandlingsarenaer er viktige faktorer for å etablere og styrke levende språkmiljøer.	Danne leat giellaguovddážiid ásaheamit buorit giellaovddidandoaibmabijut.
Sametinget ser at i områder hvor det er etablert språksentre Språksentrene som allerede er etablert, bør kunne få utvide sine virkeområder slik at de fungerer som regionale språksentre.	Giellaguovddážat mat leat juo ásahuvvon, berrejit beassat viiddidit doaibmaguovlluid vai doaimmašedje guovllulaš giellaguovddážin.
Det burde være naturlig å se på språklige variasjoner i forhold til språksentrene, slik at etablering av nye språksentre også følger de naturlige språkgrensene.	Galggašii leat lunddolaš geahččat giellaguovddážiid giela variašuvnnaid ektui iešguđet guovlluin, nu ahte ođđa giellaguovddážiid ásaheapmi čuovvu maiddái lunddolaš giellarájiid.
Sametinget synes det er spesielt viktig at det etableres språksentre i de sørsamiske områder.	Sámedikki mielas lea erenoamáš dehálaš ahte oarjelsámi guovlluide ásahuvvojit giellaguovddážat.
Det er også viktig at det etableres flere språksentre utenfor, men også innenfor forvaltningsområdet for samisk språk.	Lea maiddái dehálaš ahte sihke olggobeallái, muhto maiddái siskkobeallái sámegiela hálddašanguovllu ásahuvvojit eanet giellaguovddážat.
Det vil være naturlig å etablere språksentre i samråd med kommuner og eksisterende institusjoner i området.	Lea lunddolaš ahte giellaguovddážat ásahuvvojit ovttasráđiid suohkaniiguin ja ásahusaiguin mat leat juo guovllus.
5.8.1 Kompetansesenter for samisk språk	5.8.1 Sámegiel giellagelbbolašvuođaguovddáš
Sametinget ser behovet for at det opprettes et kompetansesenter for samisk språk i Norge.	Sámediggi oaidná dárbbu ahte Norgii ásahuvvo sámegiel giellagelbbolašvuođaguovddáš.
Dette skal være et samisk forsknings- og fagsenter og skal fungere som et ressurssenter for samiske språkspørsmål.	Dát galgá leat sámegiela dutkan- ja fágaguovddáš, ja doaibmat resursaguovddážin sámegielgažaldagain.
Sametinget vil støtte opprettelsen og virksomheten til et slikt senter.	Sámediggi áigu doarjut dakkár guovddáža ásaheami ja doaimmaid.
5.8.2 Prioriterte tiltak	5.8.2 Vuoruhuvvon doaibmabijut
Sametinget vil i planperioden medvirke til etablering av flere språksentre.	Sámediggi áigu plánaáigodagas váikkuhit eanet giellaguovddážiid ásaheami.
Det er spesielt viktig å få opprettet språksentre i sørsamiske områder.	Earenoamážit lea dehálaš ásahit giellaguovddážiid oarjelsámi guovlluide.
Sametinget vil støtte opprettelsen og drift av et kompetansesenter for samisk språk.	Sámediggi áigu doarjut sámegiel giellagelbbolašvuođaguovddáža ásaheami ja doaimma.
5.9 SAMISK SPRÅKNEMND	5.9 SÁMI GIELLALÁVDEGODDI
De utfordringer som gjelder for bevaring og utvikling av samisk språk, er felles for samer i Norge, Sverige og Finland.	Hástalusat, mat čatnasit sámegiela seailluheapmái ja ovddideapmái, leat oktasaččat sámiide Norggas, Ruoŧas ja Suomas.
Det er derfor ønskelig å styrke samarbeidet om samisk språk på tvers av landegrensene.	Danne lea ge sávahahtti nannet ovttasbarggu rájiid rastá sámegiela dáfus.
En sentral utfordring i dette samarbeidet er å få en felles samisk språkpolitikk i Norden.	Guovdilis hástalus dán ovttasbarggus lea oktasaš sámi giellapolitihka ásaheapmi Davviriikkain.
Samisk språknemnds arbeid har vært stillstående i flere år.	Sámi giellalávdegoddi doaibma lea leamaš bisánan máŋga jagi.
I mellomtiden har sametingenes språkorganer i de respektive land arbeidet med språkbevaring og – utvikling innenfor landegrensene.	Dan botta leat sámedikkiid giellaorgánat iešguđet riikkas bargan gielladikšun- ja ovddidanbargguid riikkarájiid siskkobealde.
Det har vært lite eller intet samarbeid på tvers av landegrensene.	Ovttasbargu rájiid badjel lea leamaš unnán dahje ii leat leamaš obanassiige.
Sametinget synes det er viktig at samarbeidet mellom Samisk språknemnd og sametingenes språkorganer blir mer effektivt.	Sámedikki mielas lea dehálaš ahte Sámi giellalávdegotti ja sámedikkiid giellaorgánaid gaskkas šaddá njuovžileabbo ovttasbargu.
Opprettelse av nordisk samisk orddatabank er en av de viktigste sakene, og Sametinget vil delta i dette arbeidet.	Oktasaš davviriikkalaš sámi sátnebáŋkku vuođđudeapmi lea okta deháleamos áššiin, ja Sámediggi áigu searvat dan bargui.
5.9.1 Prioriterte tiltak	5.9.1 Vuoruhuvvon doaibmabijut
Sametinget vil ha en felles samisk språkpolitikk i Norden.	Sámediggi háliida oktasaš sámi giellapolitihka Davviriikkain.
Sametinget vil delta i arbeidet med etablering av en felles nordisk samisk orddatabank.	Sámediggi áigu searvat davviriikkalaš sámi sátnebáŋkku ásaheapmái.
Terminologiutvikling er viktig i språkutviklingsarbeidet, og samisk orddatabank er viktig i formidlingen av samisk terminologi.	Terminologiijaovddideapmi lea dehálaš giellaovddidanbarggus ja sámi sátnevuorká lea dehálaš sámegiel doahpagiid gaskkusteamis.
Terminologiarbeidet har hittil vært tilfeldig, og har ikke vært effektivt nok.	Terminologiijabargu lea dán rádjái leamaš sáhtedohko, iige leat leamaš doarvái beaktil.
Sametinget vil arbeide for at terminologiarbeidet styrkes og bli mer effektivt, og utfordrer derfor kommuner og andre til å delta i terminologiarbeidet.	Sámediggi áigu bargat dan ala ahte terminologiijabargu nannejuvvo ja šaddá beaktileabbon ja hástala suohkaniid ja earáid searvat terminologibargguide.
Sametinget vil sette inn ressurser for å bekjentgjøre nye, godkjente termer slik at befolkningen både blir kjent med, og begynner å bruke disse.	Sámediggi áigu bidjat resurssaid ođđa, dohkkehuvvon tearpmaid almmuheapmái vai álbmot sihke dovda- ja geavahišgoahtá daid.
Samisk orddatabank skal videreutvikles og fornyes i denne perioden.	Sámi sátnevuorká galgá dán áigodagas ovddiduvvot ja ođasmahttojuvvot.
I dag fungerer ikke de samiske fontene i Samisk orddatabank, og det må derfor finnes ei løsning på hvordan man får de spesielle samiske fontene til å fungere.	Dálá dilli lea nu ahte Sámi sátnevuorkkás sámegiel bustávat eai oidno, ja danin fertege gávdnat čovdosa dasa movt oažžut sámegiela erenoamáš čálamearkkaid doaibmat dihtorastimis.
I dag er det bare nordsamiske ord i orddatabanken, men den skal fornyes slik at man blant annet også kan legge inn sør- og lulesamiske termer.	Dál lea dušše davvisámegielterminologiija Sámi sátnevuorkkás, muhto dat galgá maid ođasmahttojuvvot, nu ahte dasa earret eará maid sáhttá bidjat dohkkehuvvon oarjel- ja julevsámegielterminologiija.
Terminologiarbeidet skal først og fremst gjøres i de sektorer hvor det er spesielt behov for det.	Terminologiijabargu galgá dahkkojuvvot ovddimusat dain surggiin gos lea erenoamáš dárbu.
Eldre terminologi må sikres slik at det ikke forsvinner.	Dološ terminologiija ferte sihkarastejuvvot vai dat ii láhppo.
Det er viktig med tiltak som er med på å bevare, formidle og lære bort slike termer.	Doaibmabijut mat leat mielde seailluheame, gaskkusteame ja oahpaheame dákkár tearpmaid, leat dehálaččat.
I nord-, lule- og sørsamisk må det utvikles flere termer med tanke på bruk i skolen.	Davvi, - julev ja oarjelsámegillii fertejit ráhkaduvvot eanet tearpmat mat leat oaivvilduvvon skuvllaid várás.
Det er ofte slik at det må utvikles terminologi som gjør det mulig å bruke samisk språk f.eks. i barnehager, skoler, media og i dagligtalen i den moderne verden.	Lea dávjá nu ahte ferte ráhkadit dakkár terminologiija mii dahká vejolažžan geavahit sámegiela omd. mánáidgárddiin, skuvllain, mediain ja dábálaš hupmangielas ođđaáigásaš máilmmis.
Det er nødvendig å styrke samarbeidet på tvers av landegrensene slik at terminologiarbeidet i alle samiske språk kan koordineres.	Lea dárbbašlaš nannet ovttasbarggu rájiid rastá vai sáhttit ovttastahttit (koordineret) terminologiijabarggu buot sámegielain.
Det er viktig med koordinering, samling og revidering av ord slik at en unngår mer språkforvirring i samisk fordi hvert land har forskjellige termer til samme sak.	Sániid koordineren, čohkken ja dárkkisteapmi lea dehálaš vai eanet giellamoivi ii boađáše sámegillii danne go iešguđet riikkas soitet leat sierra tearpmat seamma áššái.
5.10.1 Sametingets terminologigrupper	5.10.1 Sámedikki tearbmajoavkkut
Sametinget har oppnevnt terminologigruppe for alle de tre samiske språkene i Norge.	Sámediggi lea nammadan tearbmajoavkkuid buot golmma sámegielaide Norggas.
Terminologigruppene vurderer forslag på nye ord og termer, og disse godkjennes av Sametingets språkstyre.	Tearbmajoavkkut árvvoštallet ođđa sátne- ja tearbmaevttohusaid, ja Sámedikki giellastivra dohkkeha daid.
Den nordsamiske terminologigruppen har gjennom årene gransket mange ordlister, mens de lule- og sørsamiske terminologigruppene ikke har hatt så stor aktivitet.	Davvisámegiel ii leat leamaš nu stuora aktivitehta.
Det finnes mange tradisjonelle ord som er like i de tre samiske språkene, for eksempel menneske (olmmoš, almetjh, ulmusj), barn (mánná, maana, mánná), far (áhčči, aehtjie, áhttje), gamme (goahti, gåetie, goahte).	Gávdnojit ollu árbevirolaš sánit mat leat ovttalágánat dan golmma sámegielas, ovdamearkka dihte olmmoš, (almetjh, ulmusj), mánná (maana, mánná), áhčči (aehtjie, áhttje), goahti (gåetie, goahte).
Sametinget er opptatt av at de tre samiske språkene utvikler seg i en enhetlig retning i stedet for at forskjellene blir ennå større.	Sámedikki mielas lea dehálaš ahte dat golbma sámegiela ovdánit seamma guvlui ovdalii go ahte erohusat sturrot vel eanet.
Derfor bør man i størst mulig grad sammenstille alle tre språkene når man skal lage nye termer på samisk.	Danne berre eanemus lági mielde oktiiheivehit dan golbma giela go galgá ođđa sániid ráhkadit.
Selv om man sammenstiller, så skal man selvsagt skrive og normere ordene etter de respektive språkenes rettskrivinger.	Vaikko vel heiveha ge oktii, de galgá dieđusge čállit ja normeret sániid iešguđet giela riektačállima ektui.
5.10.1 Prioriterte tiltak	5.10.2 Vuoruhuvvon doaibmabijut
Terminologiarbeidet i samisk språk må styrkes og bli mer effektivt.	Sámegiel terminologiijabargu ferte nannejuvvot ja šaddat beaktileabbon.
Sametinget vil fornye samisk orddatabank blant annet slik at man i tillegg til nordsamisk også kan legge inn lule-og sørsamisk terminologi.	Sámediggi áigu ođasmahttit sámi sátnevuorkká, nu ahte dasa sáhttá bidjat davvisámegiel termonologiijii lassin maid julev- ja oarjelsámegiela terminologiija.
barnehager.	Sámegiel terminologiija ferte ovddiduvvot erenoamážit doppe gos dasa lea eanemus dárbu, ee. skuvllain ja mánáidgárddiin.
Terminologiarbeid på tvers av landegrenser må styrkes og koordineres.	Terminologiijabargu riikkarájiid badjel ferte nannejuvvot ja koordinerejuvvot.
5.11 BARN OG UNGE	5.11 MÁNÁT JA NUORAT
Det finnes få arenaer der både barn, unge og eldre kan møtes.	Leat unnán arenat gos sihke mánát, nuorat ja vuorraset olbmot sáhttet deaivvadit.
Sametinget mener det er særdeles viktig at forholdene legges til rette for at barn og unge får anledning til å snakke samisk i alle deler av samfunnet.	Sámedikki mielas lea erenoamáš dehálaš, ahte dilálašvuođat láhččojuvvojit nu, ahte mánáin ja nuorain lea vejolašvuohta geavahit giela juohke dásis servodagas.
Bevaring og utvikling av samisk språk er avhengig av at barn og unge får en reell mulighet til å bruke språket sitt daglig.	Sámegiela gáhtten ja ovddideapmi lea dan duohken ahte mánát ja nuorat ožžot duohta vejolašvuođa geavahit gielaset beaivválaččat.
Det må oppmuntres til revitalisering av samisk språk i de områdene der det er behov for det.	Ferte movttiidahttit ealáskahttit giela dain guovlluin gos dasa lea dárbu.
For å nå disse målene må man sette inn ressurser for å legge forholdene til rette slik at barn og unge kan lære seg samisk språk, og for at de som kan samisk får mulighet til å utvikle språket.	Jus áigu joksat dáid mihttomeriid, de ferte bidjat eanet návccaid dasa ahte mánáide ja nuoraide láhččojuvvo dilálašvuohta beassat oahppat sámegiela, ja sidjiide geat giela máhttet, ferte láhčit dilálašvuođa nu ahte besset gielain ovdánit.
Språksentre er nyttige arenaer der flere generasjoner kan møtes, og på den måten bidra til å utvikle barn og unges språk.	Giellaguovddážat leat ávkkálaš arenat gos sohkabuolvvat besset deaivvadit ja nu besset mánát ja nuorat ovdánahttit gielaset.
Man ser viktigheten i at barn og unge oppdager gleden i å både høre, se, lære og bruke samisk språk.	Lea dehálaš ahte mánát ja nuorat fuomášit ahte lea suohtas sihke gullat, oaidnit, oahppat ja geavahit sámegiela.
Sametinget vil initiere til en ungdomskampanje: ” Samisk er tøft ”.	Sámediggi áigu álggahit nuoraidávžžuhusdoaimma ” Sámegiella lea čaffat ”.
Tospråklighet er en rikdom for mennesket.	Guovttegielalašvuohta lea stuora riggodat olbmui.
Om dette behøves det mer bevissthet og informasjon.	Dán birra dárbbašuvvo eambbo diđolašvuohta ja diehtu.
Sametinget vil arbeide for at opplysningsarbeid om tospråklighet prioriteres slik at foreldre har lyst og ser viktigheten av å lære sine barn samisk.	Sámediggi áigu bargat dan ovdii ahte diehtojuohkin guovttegielalašvuođa birra vuoruhuvvo vai váhnemat háliidit ja atnet dehálažžan oahpahit sámegiela mánáidasaset.
Forholdene må legges til rette for at barn og unge kan utvikle sitt språk og for å hindre tilbakegang.	Ferte láhčit dili nu ahte sámegielat mánáid ja nuoraid giella ovdána ii ge mana maŋosguvlui.
Barnehager, skoler, fritidstilbud og andre sammenkomster hvor samisktalende barn møtes er med på å fremme og styrke barn og unges språkkunnskaper.	Mánáidgárddit, skuvllat, astoáiggefálaldagat ja eará oktasaš deaivvadeamit gos sámegielat mánát deaivvadit leat mielde nanneme ja ovdánáhtteme mánáid ja nuoraid giellamáhtu.
Språket forflyttes fra én generasjon til en annen og derfor er det viktig at barn og unge også får arenaer hvor de kan snakke med eldre mennesker.	Giella manná buolvvas bulvii, danne lea dehálaš ahte mánát ja nuorat maid ožžot arenaid gos besset vuorraset olbmuiguin hupmat.
Gjennom samtaler med eldre samisktalende mennesker, kan barna bedre lære språkets mangfoldige nyanser som gjør språket rikere.	Ságastaladettiineaset vuorraset sámegielat olbmuiguin, sáhttet sii oahppat giela nyánssaid mat riggodit giela.
Barn og unge som ikke har så solide språkkunnskaper i samisk må få mulighet til å besøke miljøer der språket står sterkt.	Mánát ja nuorat, geain ii leat nanu sámegiella, fertejit oažžut vejolašvuođa boahtit dakkár birrasii gos giella lea nanus.
Samisk språk må høres og synliggjøres slik at barn og unge opplever det som levende, og at man kan klare seg med samisk i samfunnet.	Giella ferte gullot ja oainnusin dahkkojuvvot vai mánát ja nuorat dovdet ahte sámegiella lea ealli giella ja ahte dainna birge servodagas.
For barna er det verdifullt å oppdage at samisk språk er nødvendig for kommunikasjonen.	Mánáide lea mávssolaš fuomášit ahte sámegiella dárbbašuvvo gulahallama dihte.
Lokal språkrøkt er en effektiv metode som har vist gode resultater i områder der det samiske språket har vært, eller fremdeles er i en svak stilling.	Báikkálaš giellalávgun lea beaktilis vuohki mii lea buktán buriid bohtosiid dain guovlluin gos giella lea leamaš dahje ain lea rašes dilis.
Sametinget vil vurdere å støtte sammenkomster for barn og unge der samisk språkopplæring er i sentrum, og samisk brukes som kommunikasjonsspråk.	Sámediggi áigu veardidit doarjut deaivvademiid mánáide ja nuoraide gos sámegiela oahppan lea guovddážis ja sámegiella lea gulahallangiellan.
Skoler og barnehager er betydningsfulle språkarenaer for barn, men ofte er det slik at den språklige framgangen stagnerer i ungdomsskolen.	Skuvllat ja mánáidgárddit leat mánáide dehálaš arenat oahppat giela, muhto dávjá lea nu ahte gielalaš ovdáneapmi bisána nuoraidskuvllas.
Formidlingen av kunnskaper om samisk språk og kulturarv har i større og større grad blitt overført til opplæringsinstitusjonene, noe som gir dem et stort ansvar for å ivareta og fremme samisk språk og kultur.	Sámegiela ja sámi kulturárbemáhtu gaskkusteapmi lea eanet ja eanet sirdojuvvon oahpahusásahusaide, mii bidjá daidda stuora ovddasvástádusa áimmahuššat ja ovddidit sámi giela ja kultuvrra.
Sametinget mener at skolene ikke har klare mål og holdninger i forhold til utviklingen av samisk språk hos elevene, og at dette arbeidet i stor grad er avhengig av den enkelte lærer.	Sámediggi oaivvilda ahte skuvllain eai leat čielga ulbmilat ja guottut ohppiid sámegiela ovddideami ektui, nu ahte dát lea buori muddui ovttaskas oahpaheaddji duohken.
Derfor mener Sametinget at kommunene i større grad bør kanalisere tospråklighetsmidler til planlegging og evaluering ved skolene, og til økt bevissthet om skolenes egne holdninger og valg i forbindelse med formidling, bevaring, fremming og utvikling av samisk språk og kultur.	Danne oaivvilda Sámediggi ahte suohkanat berrejit eanet kanaliseret guovttegielalašvuođaruđaid skuvllaid plánemii ja evalueremii, ja skuvllaid iežaset guottuid ja válljemiid diđolašvuhtii mii guoská sámegiela ja sámi kultuvrra gaskkusteapmái, seailluheapmái, ovdánahttimii ja ovddideapmái.
Det er viktig at skolene benytter nye samiskspråklige bøker slik at det blir interessant for barn og unge å lese.	Lea dehálaš ahte skuvllain leat ođđa sámegiel girjjit nu ahte mánáide ja nuoraide lea miellagiddevaš lohkat.
Sametinget vil oppfordre kommunene til å kjøpe inn samiskspråklige bøker, slik at barn og unge får bli kjent med den nye samiske litteraturen etter hvert som den blir skrevet.	Sámediggi áigu hástalit suohkaniid oastit sámegiel girjjiid, nu ahte mánát ja nuorat besset oahpasnuvvat ođđa sámegiel girjjálašvuođain dađistaga go dat čállojuvvo.
Man bør likevel huske at skolen alene ikke klarer å bevare og fremme samisk språk, det må finnes flere arenaer der språket brukes aktivt.	Berre goittotge muitit ahte skuvla ii akto nagot seailluhit ja ovddidit giela, ferte gávdnat eará arenaid gos giella áŋgirit geavahuvvo.
Sametinget ser det som viktig at det opprettes utvekslingsordninger for studenter slik at ungdom som ønsker det kan bo hos samisktalende familier for å lære seg samisk.	Sámedikki mielas lea dehálaš ahte ásahuvvojit studeantalonohallanortnegat studeanttaide vai nuorat geat dan háliidit ožžut orrut sámegielat bearrašiid luhtte oahppan dihte sámegiela.
Slike utvekslingsordninger kan tilpasses både de som snakker samisk fra før og for de som ikke snakker samisk fra før.	Dákkár studeantalonohallanortnegiid sáhttá heivehit sihke sidjiide geat máhtte sámegiela ovdalaččas, ja sidjiide geat eai máhte sámegiela.
Slike utvekslingsordninger skal være åpne for alle som vil lære seg samisk.	Dákkár studeantalonohallanortnegat galget leat rabas buohkaide geat háliidit oahppat sámegiela.
Sametinget må sikre at barn utenfor forvaltningsområdet for samisk språk har de samme rettighetene til samiskopplæring på skolen, som barn innenfor forvaltningsområdet.	Sámediggi ferte sihkkarastit ahte mánáin, geat orrot olggobealde sámegiela hálddašanguovllu, leat seamma vuoigatvuođat beassat oahppat sámegiela skuvllain, go mánáin, geat orrot siskkobealde hálddašanguovllu.
Skoleåret 2003/04 er det 986 barn som har nordsamisk som førstespråk og 674 barn som har nordsamisk som andrespråk.	2003/04 skuvlajagi leat 986 máná geain lea davvisámegiella vuosttašgiellan ja 674 máná geain lea nubbingiellan.
3 barn har sørsamisk som førstespråk, mens 79 har det som andrespråk.	3 mánás lea oarjelsámegiella vuosttašgiellan ja 79 mánás fas nubbingiellan.
I Norge er det i barnehageåret 2003/2004 44 samiske barnehager.	Norggas leat mánáidgárdejagis 2003/04 44 sámi mánáidgárddi.
I tillegg finnes det 14 barnehager i Norge som har samiskopplæring.	Dasa lassin leat Norggas vel 14 dáža mánáidgárddi gos lea sámegieloahpahus.
Også barnehagenes aktiviteter bør befestes for å sikre vitalisering av samisk språk, og dermed bevare det.	Mánáidgárddiid doaimmaid maid ferte nannet vai sihkkarastá sámegiela ealáskahttima ja dákko bokte maid giela seailuma.
For 2004 bevilger Stortinget ca. 10 mill. kr til samiske barnehager.	Ráđđehus juolluda 2004:s su. 10 milj. r sámi mánáidgárddiide.
Det er flest kvinnelige lærere og førskolelærere i skoler og barnehager.	Leat eanas nissonolbmot geat leat oahpaheaddjin ja ovdaskuvlaoahpaheaddjin skuvllain ja mánáidgárddiin.
For barns sosialisering og identitetsforming hadde det vært bra om det arbeidet flere menn i skolene og barnehagene.	Mánáid sosialiseremii ja identitehtahábmemii livččii buorre jus skuvllain ja mánáidgárddiin barggašedje eambbo dievdoolbmot.
Det er derfor viktig å få flere samisktalende menn til å ta førskolelærer- og lærerutdanning.	Danne lea dehálaš oažžut eanet sámegielat dievdoolbmuid váldit ovdaskuvlaoahpaheaddje- ja oahpaheaddjeoahpu.
Sametinget vil vurdere å støtte rekrutteringstiltak for å prøve å få flere samisktalende menn til å ta førskolelærer- og lærerutdanning.	Sámediggi áigu veardidit doarjut rekruterendoaimmaid maid ulbmil lea oččodit eanet sámegielat dievdoolbmuid váldit ovdaskuvlaoahpaheaddje- ja oahpaheaddjeoahpu.
Det er av stor betydning at lærere og barnehagearbeidere har gode kunnskaper i samisk språk, og at det lages gode læremidler på samisk i alle fag.	Lea dehálaš ahte oahpaheddjiin ja mánáidgárddebargiin lea buorre gelbbolašvuohta sámegielas, ja ahte ráhkaduvvojit buorit oahpponeavvut sámegillii buot fágaide.
Sametinget ønsker å gi støtte til produksjon av elektroniske hjelpemidler for samiskundervisning.	Sámediggi áigu doarjut elektrovnnalaš veahkkeneavvuid ráhkadeami sámegiel oahpahussii.
Sametinget vil initiere til en ungdomskampanje: ” Samisk er tøft ”.	Sámediggi áigu álggahit nuoraidávžžuhusdoaimma ” Sámegiella lea čaffat ”.
Sametinget vil vurdere å støtte sammenkomster for barn og unge, der samisk språkopplæring er i sentrum, og hvor samisk brukes som kommunikasjonsspråk.	Sámediggi áigu veardidit doarjut deaivvademiid mánáide ja nuoraide gos sámegiela oahppan lea guovddážis ja sámegiella lea gulahallangiellan.
Sametinget vil arbeide for at barn og unge har like vilkår for å utvikle sitt språk, både innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk.	Sámediggi áigu bargat vai mánáin ja nuorain leat ovttalágán vejolašvuođat ovdánahttit gielaset sihke olggobealde ja siskkobealde sámegiela hálddašanguovllu.
Sametinget vil oppfordre kommunene til å kjøpe inn samiskspråklige bøker, slik at barn og unge blir kjent med den nye samiske litteraturen etter hvert som den blir skrevet.	Sámediggi áigu hástalit suohkaniid oastit sámegiel girjjiid, nu ahte mánát ja nuorat besset oahpasnuvvat ođđa sámegiel girjjálašvuođain dađistaga go dat čállojuvvo.
Sametinget ser det som viktig at det opprettes utvekslingsordninger for studenter slik at ungdom kan bo hos samisktalende familier for å lære seg samisk.	Sámedikki mielas lea dehálaš ahte ásahuvvojit studeantalonohallanortnegat vai nuorat ožžot orrut sámegielat bearrašiid luhtte oahpahallan dihte sámegiela.
Sametinget vil vurdere å støtte rekrutteringstiltak for å få flere menn til å ta førskolelærer- og lærerutdanning.	Sámediggi áigu veardidit doarjut rekruterendoaimmaid vai oažžu eanet dievdoolbmuid váldit ovdaskuvlaoahpaheaddje- ja oahpaheaddjeoahpu.
Sametinget vil støtte produksjon av elektroniske hjelpemidler til samiskundervisning.	Sámediggi áigu doarjut elektrovnnalaš veahkkeneavvuid ráhkadeami sámegieloahpahussii.
Sametinget anser det for viktig at de eldres språksituasjon blir ivaretatt.	Sámediggi atná dehálažžan ahte vuoras olbmuid gielladilli váldojuvvo vuhtii.
Det er viktig at forholdene legges til rette slik at eldre kan bruke sitt morsmål i alle omsorgssituasjoner.	Lea dehálaš ahte vuoras olbmuide láhččojuvvo dilálašvuohta nu ahte sii besset geavahit eatnigielaset buot ovdamorašoktavuođain.
For eldre, som bor på institusjoner, må man gjenskape den tryggheten som et levende språkmiljø gir.	addá. Galgá maid váldit vuhtii daid sámegielat olbmuid, geat buozalmasvuođa geažil leat giela massán.
En må også ivareta de samisktalende som på grunn av sykdom har mistet språket.	Movt buozalmasvuođa ipmirda lea nannosit čadnojuvvon kultuvrii.
Det er derfor viktig at de som arbeider innenfor helse- og sosialsektoren har kjennskap til den samiske kulturen og tenkemåten.	Danne lea dehálaš ahte sii geat barget dearvvašvuođa- ja sosiálasuorggis dovdet sámi kultuvrra ja jurddašanvuogi.
Det er viktig at kommuner og offentlige myndigheter legger forholdene til rette for at ansatte som arbeider med eldre samer, får den nødvendige språk- og kulturopplæringen.	Lea hui dehálaš ahte suohkanat ja almmolaš eiseválddit barget dan ala ahte bargit, geat barget vuoras sámegielat olbmuiguin, ožžot dárbbašlaš giella- ja kulturoahpahusa.
Terminologi som gjelder helse- og sosialsektoren er nytt i samisk.	Dearvvašvuođa- ja sosiálasuorggi terminologiija lea ođas sámegielas.
For at en skal kunne bruke samisk språk i denne sektoren må det utvikles samiske termer.	Vai sámegielain birge dán suorggis ferte ovddidit dearvvašvuođa- ja sosiálasuorggi sámegiel tearpmaid.
Sametinget vil støtte termprosjekter innen helse- og sosialsektoren.	Sámediggi áigu doarjut dearvvašvuođa- ja sosiálasuorggi tearbmaprošeavttaid.
5.12.1 Prioriterte tiltak	5.12.1 Vuoruhuvvon doaibmabijut
Sametinget vil støtte termprosjekter innen helse- og sosialsektoren.	Sámediggi áigu doarjut dearvvašvuođa- ja sosiálasuorggi tearbmaprošeavttaid.
5.13 SPRÅKTILTAK FOR SAMER OG ANDRE SOM IKKE KAN SAMISK	5.13 GIELLAOVDDIDANBARGGUT SÁMIID JA
Fornorskningspolitikken som har vært praktisert har forårsaket at mange samer ikke har fått opplæring i samisk.	Dáruiduhttinpolitihkka mii lea čađahuvvon lea dagahan ahte ollu sápmelaččat eai leat beassan oahppat sámegiela.
For mange kan det være vondt og følsomt.	Dát sáhttá ollugiidda leat hui lossat.
Sametinget vil støtte arbeidet for at alle som ønsker det skal få lære seg samisk.	Sámediggi áigu doarjut barggu nu ahte buohkat geat háliidit, ožžot oahppat sámegiela.
Det langsiktige målet skal være at vi kan kommunisere og klare oss med samisk i det daglige.	Guhkit áigge mihttomearrin galgá leat ahte mii gulahallat ja birget sámegielain beaivválaš eallimis.
Samisk skal vitaliseres og revitaliseres i samiske områder hvor språket holder på å forsvinne eller er borte.	Sámegiella galgá vitaliserejuvvot ja revitaliserejuvvot sámi guovlluin gos giella lea jávkame dahje lea jávkan.
I slike områder er eldre folk verdifulle ressurser i forhold til å styrke, lære og utvikle samisk språk.	Dakkár guovlluin lea mávssolaš geavahit vuorraset olbmuid resursan sámegiela nannet, oahpahit ja ovddidit.
Sametinget vil støtte vitaliserings- og revitaliseringsprosjekter for samisk språk i disse områdene.	Sámediggi áigu doarjut sámegiela vitaliseren- ja revitaliserenprošeavttaid dáin guovlluin.
Språk og kultur hører tett sammen.	Giella ja kultuvra gullet nannosit oktii.
Ord og uttrykk er lettere å lære dersom en får utføre praktisk arbeid som ordene hører til.	Sániid ja doahpagiid oahppá álkibut jus dáidda gullevaš doaimmaid beassá bargat.
Hvis en vil lære for eksempel notfiskeord, må en forsøke å fiske med not.	Jus omd. nuohttunsániid áigu oahppat, de ferte geahččalit nuohttut.
Språkrøkt, som også er kulturtiltak, har vist seg å fungere godt som språkopplæring.	Giellalávgumat, main leat kulturdoaimmat oassin, leat čájehuvvon bures doaibmat giellaoahpaheapmin.
5.13.1 Prioriterte tiltak	5.13.1 Vuoruhuvvon doaibmabijut
Sametinget vil støtte arbeidet for gratis samiskopplæring til de som ønsker det.	Sámediggi áigu doarjut barggu vai oažžu nuvtta sámegieloahpahusa sidjiide geat dan háliidit.
5.14 SPRÅKTILTAK FOR SAMER OG ANDRE SOM KAN SAMISK	EARÁID VÁRÁS, GEAT MÁHTTET SÁMEGIELA
Både innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk og i områder der samisk står sterkest, er språket i tilbakegang.	Sihke sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde ja olggobealde, ja báikkiin gos sámegiella lea nannoseamos, manná sámegiella maŋos.
Derfor er det nødvendig å gjennomføre språkbevaringstiltak også innenfor forvaltningsområdet.	Danne lea dárbu maiddái hálddašanguovllu siskkobealde čađahit giellagáhttendoaimmaid.
Det er mange ord og uttrykk som holder på å bli borte selv i de områdene hvor samisk snakkes mest.	Leat ollu sánit ja dadjanvuogit mat leat láhppome vel dain guovlluin ge gos sámegiella hubmojuvvo eanemus.
Sametinget vil støtte språkutviklingstiltak også i disse områdene.	Sámediggi áigu doarjut gielladoaimmaid maiddái dáin guovlluin.
Språk og kultur hører tett sammen.	Giella ja kultuvra gullet nannosit oktii.
Ord og uttrykk er lettere å lære dersom en får utføre praktisk arbeid som ordene hører til.	Sániid ja doahpagiid oahppá álkibut jus dáidda gullevaš doaimmaid beassá bargat.
Hvis en vil lære for eksempel notfiskeord, må en forsøke å fiske med not.	Jus omd. nuohttunsániid áigu oahppat, de ferte geahččalit nuohttut.
Språkrøkt, som også er kulturtiltak, har vist seg å fungere godt som språkopplæring.	Giellalávgumat, main leat kulturdoaimmat oassin, leat čájehuvvon bures doaibmat giellaoahpaheapmin.
I mange områder i verden er alfabetiseringstiltak viktige for demokratiutviklingen.	Máŋgga guovllus máilmmis leat alfabetiserendoaimmat dehálaš oassin demokratiijaovdáneamis.
Språkundersøkelsen som Samisk språkråd utførte i 2000 (Undersøkelse om bruken av samisk språk) viser at i alle samiske områder er det generelt dårlige skrivekunnskaper i samisk.	Sámi giellaráđi giellaiskkadeapmi 2000:s (Iskkadeapmi sámegiela geavaheami birra) čájeha ahte buot sámi guovlluin lea čállinmáhttu heittot.
Det er viktig å lage egen metodikk og egne læremidler for dem som har samisk som morsmål.	Lea dehálaš ráhkadit sierra metodihka ja oahpponeavvuid sidjiide geain lea sámegiella eatnigiellan.
Sametinget ser behov for å starte et alfabetiseringsprogram i alle samiske områder.	Sámediggi oaidná dárbbaslažžan álggahit alfabetiserenprográmmaid buot sámi guovlluin.
Programmets hovedmål må være at voksne, som på grunn av fornorskningen ikke har lært å lese og skrive samisk, får mulighet til å lære det.	Prográmma váldoulbmil galgá leat dat, ahte rávisolbmot, geat dáruiduhttima geažil eai leat beassan oahppat lohkat ja čállit sámegiela besset oahppat dan.
Å lese og skrive sitt eget morsmål er en grunnleggende menneskerettighet.	Lohkat ja čállit iežas eatnigiela lea okta vuođđu olmmošvuoigatvuođain.
Termarbeid og utvikling av ordlister er et viktig arbeid for Sametinget.	Tearbmabargu ja sátnelisttuid ráhkadeapmi lea Sámediggái dehálaš bargu.
Like viktig er det å tilgjengeliggjøre ordlistene for befolkningen.	Seamma dehálaš lea sátnelisttuid lágidit álbmogii.
Eksempelvis kan nevnes juridiske ord.	Ovdamearkan leat juridihka sánit.
Enhver kan måtte møte i en rettssak, enten som tiltalt eller som vitne, og det er derfor viktig at termene er kjent i samfunnet.	Juohke okta sáhttá dikki ovdii gártat juogo áššehažžan dahje vihtánin, ja dan dihte lea dehálaš ahte tearpmat leat servodagas oahppásat.
Sametinget vil gjøre samiske ordlister tilgjengelig for befolkningen.	Sámediggi áigu lágidit sámegiel sátnelisttuid gávdnanláhkái álbmogii.
Sametinget vil støtte språkutviklingstiltak innenfor forvaltningsområdet for samisk språk herunder tiltak som forener språk og kultur.	Sámediggi áigu doarjut giellaovddidandoaimmaid sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde, dákko doaimmaid mat ovttastahttejit giela ja kultuvrra.
Sametinget vil starte et alfabetiseringsprogram i alle samiske områder for samer som ikke har lært å lese og skrive samisk.	Sámediggi áigu álggahit alfabetiserenprográmmaid buot sámi guovlluin sámiide geat eai leat oahppan lohkat ja čállit sámegiela.
Sametinget vil gjøre samiske ordlister tigjengelige for befolkningen.	Sámediggi áigu lágidit sámegiel sátnelisttuid gávdnanláhkái álbmogii.
Moderne teknologi gir det samiske språket gode utviklingsmuligheter.	Ođđaáiggeteknologiija addá sámegillii buriid ovdánanvejolašvuođaid.
Blant annet er samisk språkopplæring ved hjelp av lyd- og bildestudioer og opprettelsen av Samisk orddatabank på internett muligheter som teknologiens kontinuerlige utvikling har bidratt med. Mellommenneskelig og offentlig kommunikasjon skjer stadig oftere via data og andre teknologiske hjelpemidler som mobiltelefon, SMS osv..	Ee. sámegiel oahpahusa leavvan jietna- ja govvastudioid bokte ja Sámi sátnevuorkká ásaheapmi interneahtas leat dakkár vejolašvuođat maid eanet dihtora ja eará teknologalaš veahkkeneavvuid geavaheami bokte nugo mátketelefovnnain, SMS:in jna..
Ny teknologi gir også anledning til å lage samiskspråklige dataspill.	Ođđa teknologiija addá maid vejolašvuođa ráhkadit sámegiel dihtorspealuid.
Dataspill er populære blant barn og unge, og kan på den måten være med på å påvirke språket.	Dihtorspealut leat bivnnuhat mánáid ja nuoraid gaskkas, ja sáhttet nu maid váikkuhit giela.
Sametinget mener det vil være betydningsfullt at samiskspråklige dataspill blir produsert, og vil støtte slike initiativ.	Sámedikki mielas livččii dehálaš ahte ráhkaduvvojit sámegiel dihtorspealut, ja áigu doarjut dakkár vuolggahemiid.
På andre språk finnes det allerede en mengde dataspill som er populære også blant samisk ungdom.	Eará gielaide gávdnojit juo ollu dihtorspealut mat leat bivnnuhat maiddái sámi nuoraid gaskkas.
Slike dataspill ville vært viktig å få oversatt til samisk, fordi samisk ungdom bruker tid på det uansett, og på den måten vil de kunne se og høre samisk mens de spiller.	Dakkár spealuid livččii dehálaš jorgalit sámegillii danne go nuorat aŋkke atnet áiggi daidda, ja nu beasašedje gullat ja oaidnit sámegiela spealadettiin.
Oversetting av spill vil tilføre samisk språk mange nye termer, og slik bidra til utvikling av språket.	Spealuid jorgaleapmi buvttášii ollu ođđa tearpmaid sámegillii, ja nu ovdánahttašii sámegiela.
Sametinget vil støtte slike oversettinger.	Sámediggi áigu doarjut dákkár jorgalemiid.
Korrekturprogram for tekstbehandling vil være et løft for de samiske språkene framover.	Korrektuvraprográmma teakstagieđahallamii livččii veahkkin ovddideame sámegielaid boahtteáiggis.
Sametinget har fått utredet mulighetene for å utvikle en full pakke med retteprogram, slik det foreligger for bokmål og nynorsk, for alle samiske språk i Norge.	Sámediggi lea guorahallan lea go vejolaš ráhkadit ollislaš divvunprográmma buot golmma sámegillii Norggas, seammaládje go girjedárogielas ja ođđadárogielas.
Konklusjonen fra utredningen er entydig – det er fullt mulig å utvikle slike program for samiske språk.	Dán guorahallama boađus lea čielggas - lea vejolaš ráhkadit dákkár prográmma sámegielaide.
Det er også mulig å utvikle en talesyntese for de samiske språk.	Lea maid vejolaš ráhkadit hupmansyntesa sámegielaide.
Talesyntesen kan brukes som et tilleggsverktøy i kombinasjon med ordinært korrekturprogram.	Hupmansyntesa sáhttá adnojuvvot liigereaidun ovttas dábálaš korrektuvraprográmmain.
Erfaringen viser at bruk av talesyntese støtter lese- og skriveprosessen, og syntetisk tale vil gjøre det mulig for samisktalende, som ikke har fått skriveopplæring, til å begynne og skrive samisk.	Vásáhusat čájehit ahte hupmansyntesa veahkeha lohkan- ja čállinproseassa, ja syntehtalaš hupman dahká ahte sámegielagat geat eai leat oahppan čállit sámegiela sáhttet álgit čállit sámegiela.
Talesyntese vil i tillegg gi muligheter for å utvikle læreverktøy for spesialundervisning, og utvikle digitaliserte tjenestetilbud for den samiske befolkningen.	Hupmansyntesa addá maid vejolašvuođaid ráhkadit oahpponeavvuid erenoamášoahpahussii ja ráhkadit digitaliserejuvvon fálaldagaid sámi álbmogii.
Utviklingen av disse hjelpemidlene vil kreve mer satsing på samisk språkteknologi.	Dáid veahkkeneavvuid ráhkadeapmi gáibida stuorat áŋgiruššama sámegiela giellateknologiija ektui.
De seneste årene er det igangsatt forskningsprogrammer innen språkteknologi som også omfatter samiske språk, men denne satsingen er fortsatt altfor liten og lite målrettet.	Maŋemus jagiid leat álggahuvvon dutkanprográmmat giellateknologiijas maiddái sámegiela váras, muhto dát áŋgiruššan lea vuos ilá unnan iige leat doarvái ulbmillaš.
Det er derfor viktig med en bred og målrettet satsing på dette området.	Danne lea dehálaš ahte álggahuvvo viiddis ja ulbmillaš áŋgiruššan dán suorggis.
Det språkteknologiske miljøet i Norden som i dag finnes for samisk språk har etterlyst forskere med samisk som morsmål, da det vil være en meget stor fordel.	Sámegiela giellatekonologiijabiras mii dál lea Davviriikkain, lea ohcalan dutkiid geain lea sámegiella eatnigiellan, go dat livččii stuora ovdamunni.
Sametinget mener det er viktig at språkteknologistudenter og - forskere.	Sámedikki mielas lea dehálaš ahte eiseválddit ja oahpahusásahusat barget eambbo rekrutteren dihte sámegielat giellateknologiijastudeanttaid ja - dutkiid.
5.15.1 Prioriterte tiltak	5.15.1 Vuoruhuvvon doaibmabijut
Sametinget vil støtte produksjon av samiskspråklige dataspill og oversetting av spill som allerede finnes.	Sámediggi áigu doarjut sámegiel dihtorspealuid ásaheami ja doarjut dakkár spealuid jorgaleami.
Sametinget vil arbeide for finansiering av korrektur- og talesynteseprogrammet.	Sámediggi áigu bargat vai oažžu ruhtadeami korrektuvra- ja hupmansyntesaprográmmii.
Media og litteratur påvirker språket, derfor er det viktig at disse er bevisst sin språkbruk.	Mediat ja girjjálašvuohta váikkuhit giela, dan dihte lea dehálaš ahte dát leat dihtomielalaččat giela dáfus.
Andre produksjoner, som teater og musikk, er også viktige språkformidlere. Også disse må være bevisste sin språkbruk.	Eará ovdanbuktimat nugo teáhter ja musihkka, leat maid dehálaš giellaovddideaddjit, ja lea dehálaš ahte maiddái dat leat dihtomielalaččat giela dáfus.
Populær- og kiosklitteratur kan være gode språkutviklingsmedier, og Sametinget oppfordrer til større produksjon av nevnte litteraturgenre på samisk.	Populára ja ” joavdelas ” girjjálašvuohta sáhttá leat buorre giellaovddidandoaibma, ja Sámediggi ávžžuha eanet buvttadit dánlágán girjjálašvuođa.
Det finnes lite samiskspråklig litteratur for ungdom.	Nuoraide lea unnán sámegiel girjjálašvuohta.
Š-bladet er et ungdomsblad som ungdom ser ut til å verdsette, men det blir bare utgitt fire ganger i året.	Š-bláđđi lea nuoraidbláđđi masa nuorat orrot bures liikome, muhto dat ii almmuhuvvo eará go njeallje geardde jagis.
Sametinget vil gi fast støtte til Š-bladet og ser viktigheten av at også andre samiskspråklige ungdomsblader kan utgis.	Sámediggi áigu Š-bláđđái addit fásta doarjaga, ja oaidná ahte lea dehálaš ahte maiddái eará sámegiel nuoraidbláđit sáhttet almmuhuvvot.
Sametingets språkstyre var i november 2003 i Wales, og der sliter de med de samme problemene.	Sámedikki giellastivra finai 2003 skápma Walesis gos lea seamma váttisvuohta.
Der hadde de ansatt forfattere til å skrive bøker for ungdom, og dette tiltaket var meget vellykket.	Doppe ledje bálkáhan girječálliid čállit girjjiid nuoraide, juoga mii lei lihkostuvvan hui bures.
Sametinget vil adoptere dette tiltaket og vurdere en stipendordning for samiske ungdomslitteraturforfattere.	Sámediggi áigu veardidit ásahit stipeandaortnega sámi nuoraidgirječálliide.
Videreføring av samiske språkkunnskaper er samtidig en videreføring av samisk kultur.	Giellamáhtolašvuođa fievrrideapmi lea seammás sámi kultuvrra fievrrideapmi.
Forbedringer i medietilbudet for samiske barn og unge er i så måte en stor utfordring.	Mediafálaldaga buorideapmi sámi mánáide ja nuoraide lea nappo stuora hástalus.
Populære medier i ungdomskulturen slik som film, tv, video, popmusikk og internett er for det meste bare på norsk og engelsk.	Filmmain, TV:s, videoin, bivnnuhis musihkas ja interneahtas, mat leat dehálaš mediat nuoraidkultuvrras, lea eanas dárogiella ja eaŋgalasgiella.
Populær kultur som formidles gjennom massive medier gjør at samisk språk i stadig økende grad mister fotfeste.	Bivnnuhis kultuvra, mii gaskkustuvvo nanu mediaid bokte, dagaha ahte sámegiella dađis massá coavcci.
Barn og unge bør derfor få mulighet til å se at også samisk kan brukes i de medier de bruker til daglig.	Mánáide ja nuoraide ferte nappo addojuvvot vejolašvuohta vásihit, ahte maiddái sámegiella sáhttá geavahuvvot dain mediain maid sii geavahit beaivválaččat.
I så henseende er det ønskelig å få flere samiskspråklige tilbud til barn og unge som for eksempel blader som Donald Duck, tidsskrifter, internett, og TV- og radioprogrammer.	Danne lea sávahahtti ahte ásahuvvojit eanet sámegiel fálaldagat mánáide ja nuoraide nugo omd. bláđit dego Vulle Vuojaš, áigečállagat, interneahtta ja TV- ja radioprográmmat.
Lule- og sørsamiskse bøker, blader, aviser og radio- og TV-nyhetssendinger mangler fullstendig.	Julev- ja oarjelsámegiel girjjit, bláđit, aviissat ja radio- ja TV-ođassáddagat váilot oalát.
Ulike tilbud som synliggjør disse språkene vil være av stor betydning.	Iešguđetlágán fálaldagat mat čalmmustahttejit dáid gielaid livčče hui mávssolaččat.
Dagens barn og unge vokser opp i et flerkulturelt miljø.	Dálá mánát ja nuorat šaddet bajás máŋggakultuvrralaš birrasis.
Samiske barn og unge er godt kjent med den vestlige kulturen, bl.a gjennom film og video.	Oarje-máilmmi kultuvra lea oahpis sámi mánáide ja nuoraide, ee. filmmaid ja videoid bokte.
Det er derfor nødvendig at slike tilbud blir oversatt til samisk slik at samiske barn og unge får høre sitt eget språk mens de ser på nevnte medier.	Lea dárbu dákkár fálaldagaid jorgalit sámegillii vai sámi mánát ja nuorat besset iežaset giela gullat go dáid gehččet.
Den samiske befolkningen kan se daglige samiskspråklige nyhetssendinger på TV. Dette er en samproduksjon av NRK.	Sámi álbmot beassá vásihit beaivválaš ođassáddagiid TV:s. Dát ráhkaduvvojit NRK.
, SVT og YLE, og det har også bidratt til et eget nettsted med samiske nyheter.	, SVT ja YLE ovttasbarggu olis, mii lea maid vuolggahan sierra neahttasiidduid davviriikkalaš sámi ođđasiin sámegillii.
De samiskspråklige TV-nyhetssendinger sendes ikke på helligdager og i sommerferien, og blir forskyvet viktig at det sendes daglige nyhetssendinger på samisk, og at sendetidene utvides.	Sámegiel ođassáddagat eai oidno TV:s bassebeivviid eai ge geasseluomuid áiggi, ja duvdásit eret dahje váldojuvvojit eret jus NRK vuoruha eará prográmmaid, nugo valáštallansáddagiid. Sámedikki mielas lea dehálaš ahte sámegiel ođassáddagat sáddejuvvojit juohke beaivvi, ja sáddenáiggit viiddiduvvot.
Utover nyhetssendingene finnes det få samiskspråklige programmer på TV, slik som kulturprogrammer og magasiner.	Earret ođassáddagiid de gávdnojit unnán earálágán sámegiel prográmmat TV:s, nugo kulturprográmmat ja magasiinnat.
Samisk barne-TV sendes kun én gang i uka.	Sámi Mánáid-TV sáddejuvvo okte vahkkus.
For ungdom finnes ingen samiskspråklige tilbud på TV. Daglige barne- og ungdomssendinger ville vært verdifullt.	Nuoraide ii leat makkár ge sámegiel TV-fálaldat. Beaivválaš mánáid- ja nuoraidsáddagat livčče mávssolaččat.
Det er også viktig å få til nye arenaer der ungdom kan bruke samisk språk, som f.eks. Samenet og mobiltelefoner.	Lea maid dehálaš ovddidit ođđa arenaid gos nuorat sáhttet sámegiela geavahit, nugo omd. Samenet ja mátketelefovnnat (mobiltelefovnnat).
Sametinget vil støtte tiltak som fremmer slike tilbud.	Sámediggi áigu doarjut doaimmaid mat ovddidit dákkár fálaldagaid.
Sametinget vil gi fast støtte til Š-bladet, og ser viktigheten av at også andre samiskspråklige ungdomsblad utgis.	Sámediggi áigu Š-bláđđái addit fásta doarjaga, ja oaidná ahte lea dehálaš ahte maiddái eará sámegiel nuoraidbláđit almmuhuvvojit.
Sametinget vil vurdere en stipendordning for samiske ungdomslitteraturforfattere.	Sámediggi áigu veardidit ásahit stipeandaortnega sámi nuoraidgirječálliide.
Sametinget vil støtte samiskspråklige tilbud for barn og unge på internett, video og i radioprogrammer.	Sámediggi áigu doarjut sámegiel fálaldagaid mánáide ja nuoraide interneahtas, videos ja
Sametinget vil arbeide for at samiskspråklige TV-nyhetssendinger sendes daglig og at sendetidene utvides.	Sámediggi áigu bargat vai sámegiel TV-ođassáddagat galget sáddejuvvot juohke beaivvi ja
Sametinget vil arbeide for at det igangsettes daglige samiskspråklige barne- og ungdoms TVsendinger.	Sámediggi áigu bargat vai ásahuvvojit beaivválaš sámegiel Mánáid- ja nuoraid TV-sáddagat.
5.17 SAMISKE STEDSNAVN OG SKILTING	5.17 SÁMI BÁIKENAMAT JA GALBEN
Samiske stedsnavn er verdifulle fragmenter av samisk språkarv.	Sámi báikenamat leat dehálaš oasit sámi giellaárbbis.
Det kulturelle mangfold som framstilles i samiske stedsnavn må komme til syne i alle samiske områder.	Dat kultuvrralaš máŋggabealatvuohta, mii boahtá ovdan sámi báikenamain, ferte oidnot buot sámi guovlluin.
Som følge av fornorskningen er det enkelte steder bare stedsnavn som vitner om samisk bosetning.	Dáruiduhttima geažil leat muhtin sajis báhcán dušše báikenamat mat muitalit ahte lea sámi guovlu.
Sametinget råder og veileder offentlige organer og andre i bl.a. skrivemåte og navngivning, og svarer på spørsmål vedrørende stedsnavn og bruken av dem.	Sámediggi rávve ja oaivada almmolaš orgánaid ja earáid ee. čállinvugiin ja namahemiin ja vástida gažaldagaide báikenamaid ja báikenamaid geavaheami birra.
Det er viktig å samle inn samiske stedsnavn for å gjøre disse kjent for allmennheten, og Sametinget vil støtte stedsnavnprosjekter.	Lea dehálaš čohkket sámi báikenamaid almmuhan dihte daid, ja Sámediggi áigu doarjut báikenammaprošeavttaid.
Sametinget vil også vurdere å sette i gang et større stedsnavn-prosjekt i samarbeid med de nordligste fylkeskommunene der målet er å få en mer systematisk samling av samiske stedsnavn.	Sámediggi áigu maid veardidit álggahit stuorát báikenammaprošeavtta ovttas davimus fylkkasuohkaniiguin gos ulbmil lea oažžut sámi báikenammačoahkkema eanet systemahtalažžan.
Mange steder møter man stor motvilje mot samiske stedsnavn.	Ollu báikkiin vuosttalduvvojit sámi báikenamat.
Sentrale myndigheter bør gjennomføre opplysningsarbeid om skilting på samisk slik at holdninger mot samisk språk og kultur ikke hindrer utøvelsen av stedsnavnloven.	Guovddášeiseválddit berrejit čađahit diehtojuohkima sámegillii galbema birra vai miellaguottut sámegillii ja - kultuvrii eai hehtte báikenammalága njuolggadusaid čuovvuma.
Stedsnavnloven gjelder ikke bare innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, men i alle områder i Norge hvor det er godkjente samiske stedsnavn.	Báikenammaláhka ii gusto dušše sámegiela hálddašanguovllus, muhto juohke sajis Norggas gos leat dohkkehuvvon sámi báikenamat.
5.17.1.	5.17.1.
Prioriterte tiltak	Vuoruhuvvon doaibmabijut
Sametinget vil støtte samiske stedsnavnprosjekter.	Sámediggi áigu doarjut sámi báikenammaprošeavttaid.
nordligste fylkeskommunene, iht. gjeldende samarbeidsavtaler.	Sámediggi áigu veardidit álggahit stuorat báikenammaprošeavtta ovttas davimus fylkkasuohkaniiguin, gustojeaddji ovttasbargošiehtadusaid mielde.
Sametinget vil be sentrale myndigheter om at det skiltes på samisk i henhold til stedsnavnloven.	Sámediggi áigu bivdit guovddáš eiseválddiid galbet sámegillii báikenammalága mielde.
5.18 EVALUERING AV SAMISK SPRÅK	5.18 SÁMEGIELA EVALUEREN
Det er viktig å evaluere hvordan det samiske språket utvikler seg i alle samiske områder.	Lea dehálaš evalueret movt sámegiella ovdána buot sámi guovlluin.
Det er også viktig å evaluere hvorvidt samisk språk er i bruk, om det leses samiske tekster og ved valgmulighet, hvilket språk som velges.	Lea maid dehálaš evalueret man muddui sámegiella geavahuvvo, lohket go olbmot sámegiel teavsttaid ja guđe gielat teavsttaid sii válljejit.
Det er også behov for å evaluere i hvilken grad samisk språk brukes i offentlige institusjoner.	Lea maid dárbu evalueret man muddui sámegiella geavahuvvo almmolaš ásahusain.
5.18.1 Evaluering av samelovens språkregler	5.18.1 Sámelága giellanjuolggadusaid evalueren
Samelovens språkregler har vært i kraft siden 1992.	Sámelága giellanjuolggadusat leat leamaš doaimmas jagi 1992 rájes.
Sametingets plenum vedtok enstemmig i sak 02/03 at språkreglene må evalueres.	Sámediggi lea dievasčoahkkimis áššis 02/03 ovttajienalaččat mearridan ahte giellanjuolggádusat fertejit evaluerejuvvot.
Reglene må tilpasses dagens situasjon og internasjonale språkbestemmelser.	Njuolggadusat fertejit heivehuvvot dálá dillái ja riikkaidgaskasaš giellamearrádusaide.
Sametinget har bedt Kultur- og kirkedepartementet om å gjennomføre evalueringen.	Sámediggi lea bivdán Kultur- ja girkodepartemeantta čađahit evaluerema.
Plenumsvedtaket er oversendt departementet og Sametinget venter snarlig igangsetting av evalueringen.	Dievasčoahkkima mearrádus lea sáddejuvvon departementii, ja Sámediggi vuordá ahte evalueren jođánit boahtá johtui.
Sametinget vil delta i evalueringen av Samelovens språkregler.	Sámediggi áigu searvat Sámelága giellanjuolggaduasid evalueremii.
Sametinget mener at det er nødvendig å etablere et tilsynsorgan som kan kontrollere hvorvidt kommunene følger Samelovens språkregler.	Sámediggi oaivvilda ahte ferte ásahuvvot bearráigeahččanorgána mii sáhttá vákšut čuvvot go suohkanat sámelága giellanjuolggadusaid.
Nordisk samisk institutt har i utredning nr. 1/2001 Kartlegging og utredning av offentlige samiske informasjonstjenester bl.a. konkludert med at det er behov for å ta en bred gjennomgang av Samelovens språkregler med tilhørende forskrifter.	Sámi Instituhtta lea čielgadeamis nr 1/2001 Almmolaš sámi diehtojuohkinbálvalusaid kárten ja guorahallan ee. gávnnahan ahte lea dárbu viidát guorahallat Sámelága giellanjuolggadusaid oktan láhkaásahusain.
Det bør vurderes om lovreglenes intensjoner er oppnådd, om loven bør omfattes av andre type tekster, tolke uttrykk og vurdere om ulike endringer i samfunnet bør føre til revisjon av reglene.	Guorahallamis galggašii geahččat leat go giellanjuolggadusaid ulbmilat ollašuvvon, berrejit go lágas leat earálágán teavsttat, dulkot cealkagiid ja veardidit galgá go rievdadit njuolggadusaid servodatrievdama ektui.
Utredningen viser også at det er en generell kunnskapsmangel med hensyn til hvilke organer som faktisk omfattes av Samelovens språkregler og med hvilken begrunnelse.	Čielggadeapmi čájeha maid ahte lea oppalaš diehtováilevašvuohta dan ektui ahte geaidda Sámelága giellanjuolggadusat gusket ja makkár ákkain.
Disse punktene mener Sametinget er en bekreftelse på at språkreglene må evalueres og tilpasses dagens situasjon.	Sámedikki oainnu mielde duođaštit dát čuoggát ahte giellanjuolggadusat fertejit evaluerejuvvot ja heivehuvvot dálá dillái.
5.18.2 Prioriterte tiltak	5.18.2 Vuoruhuvvon doaibmabijut
Sametinget vil ta initiativ til å evaluere bruken av samisk i offentlig sammenheng.	Sámediggi áigu vuolggahit evaluerema man muddui sámegiella geavahuvvo almmolaš ásahusain.
Sametinget vil delta i evalueringen av Samelovens språkregler.	Sámediggi áigu searvat Sámelága giellanjuolggadusaid evalueremii.
Nordsamisk er den største samiske språkgruppen og snakkes av omtrent 25 000 personer i Norge.	Davvisámegiella lea stuorimus giellajoavku, man hupmet birrasiid 25 000 olbmo Norggas.
Det er vanskelig å gi et tall for hvor mange nordsamer som ikke snakker samisk.	Lea váttis dadjat man ollu davvisápmelaččat leat geat eai huma sámegiela.
Nordsamisk snakkes hovedsaklig i Finnmark og Troms fylker, og i kommunene Tjeldsund og Evenes i Nordland.	Davvisámegiela hupmet eanas Finnmárkku ja Romssa fylkkain, ja Dielddanuori ja Evenášši suohkaniin Nordlandas.
Samisk språknemnd og Kirke- og utdanningsdepartementet godkjente dagens nordsamiske rettskriving i 1979.	Sámi giellalávdegoddi ja Girko- ja oahpahusdepartemeanta dohkkehedje dálá davvisámegiela čállinvuogi 1979:s.
Det er flere som snakker språket, og i tillegg er alle kommunene og fylkeskommunene som i dag er med i forvaltningsområdet for samisk språk lokalisert innenfor det nordsamiske språkområdet.	davvisámegiela, ja dasa lassin gullet buot sámegiela hálddašanguovllu suohkanat ja fylkkagielddat davvisámegiela guvlui.
Det betyr at de har flere rettigheter til å benytte samisk språk i offentlige sammenhenger, og også til å få undervisning på samisk.	Dat mearkkaša ahte sis leat eambbo rievttit geavahit sámegiela almmolaš oktavuođain, ja maiddái oažžut oahpu sámegielas.
Selv om det er flere som snakker nordsamisk, er det en tilbakegang også i det nordsamiske språket.	Vaikko leat ge eanebut geat hupmet davvisámegiela, de manná aŋkke davvisámegiella maid maŋos.
Ordforråd og språkkunnskaper blir stadig mindre, spesielt hos den yngre generasjon.	Sátneriggodat ja giellamáhttu unnu, erenoamážit nuorat gearddis.
I områder hvor samisk står sterkt er mange ikke bevisste i sin språkbruk.	Guovlluin gos sámegiella lea nanus leat ollugat geat eai leat diđolaččat gielaset ektui.
De bruker mange norske ord og påvirkes av norsk setningsstruktur.	Sii atnet ollu dárogielsániid ja dárogiella báidná sámegiel cealkkastruktuvrra.
Selv om mange i disse områdene behersker samisk, er språket veldig lite synlig.	Vaikko ollugat máhttet sámegiela dáin guovlluin, de aŋkke oidno sámegiella hui unnán.
Sametinget mener det er viktig at folk blir bevisste og utviser forståelse for at deres språk er truet, og kan forsvinne.	Sámedikki mielas livččii dehálaš oččodit olbmuide diđolašvuođa ja ipmárdusa ahte sin giella lea áitojuvvon ja sáhttá jávkat.
I andre nordsamiske språkområder står det samiske språket svakt.	Eará davvisámegielguovlluin lea sámegiella heajut dilis.
Mange har mistet språket og folk er derfor mer bevisste i forhold til språket.	Ollugat leat massán sámegiela ja danne lea olbmuin eambbo diđolašvuohta sámegiela ektui.
I disse områdene er det viktig å få i gang språkrevitaliserings-, - vitaliserings- og - bevaringstiltak.	Dain guovlluin lea ge dehálaš oažžut johtui giellarevitaliseren-, vitaliseren- ja seailluhandoaimmaid.
Stadig flere ønsker å lære seg samisk språk.	Eanet ja eanet olbmot háliidit oahppat sámegiela.
Overalt i de nordsamiske områdene er det vanskelig å finne begynnerkurs på nordsamisk.	Buot davvisámiguovlluin lea váttis gávdnat sámegielkurssaid álggahalliide.
I områder hvor samisk språk ikke står sterkt og hvor få unge kan samisk, er det vanskelig å rekruttere samisktalende til ulike stillinger.	Guovlluin gos sámegiella ii leat nanus ja gos unnán nuorra olbmot máhttet sámegiela, lea váttis oažžut sámegielat bargiid iešguđetlágán virggiide.
Dette går mest ut over barn og unge som gjerne vil lære samisk, og eldre som ikke kan norsk.	Dát čuohcá eanemus mánáide ja nuoraide geat áiggošedje oahppat sámegiela ja boarrásiidda geat eai máhte dárogiela.
I barnehageåret 2003/04 er det tilsammen 815 nordsamisktalende barn i barnehager.	Mánáidgárdejagis 2003/04 leat oktiibuot 815 davvisámegielat máná mánáidgárddiin.
Disse er fordelt på 45 barnehager og 71 avdelinger.	Dát leat juohkásan 45 mánáddgárdái ja 71 ossodahkii.
Skoleåret 2002/03 var det 2401 elever i grunnskolen som fikk opplæring i nordsamisk.	Skuvlajagi 2002/03 ledje 2401 oahppi vuođđoskuvllas geat ožžo oahpu davvisámegielas.
Dette tallet har økt fra år til år, se tabell:	Dát lohku lea sturron jagis jahkái; gč. tabealla:
Totalt	Oktiibuot
Elevtallet som får opplæring i samisk språk på videregående skole har ikke endret seg mye i løpet av de siste 10 årene.	Joatkkaskuvllas ii leat ohppiidlohku davvisámegiela oahpahusas rievdan namuhan veara maŋemus logi jagis.
Det har i hele denne perioden vært mellom 400 og 450 elever som har hatt nordsamisk fordelt på samisk som 1. språk, samisk som 2. språk, B-språk, C-språk og valgfag.	Leat čađat leamaš birrasii 400-450 oahppi geain lea leamaš davvisámegiel oahpahus juogo vuosttašgiellan, 2. giellan, B-giellan, C-giellan dahje válljenfágan.
På høgskole og universitetsnivå kan man studere nordsamisk språk ved Samisk høgskole i Kautokeino og ved Universitetet i Tromsø.	Allaskuvlla- ja universitehtadásis sáhttá davvisámegiela lohkat Sámi allaskuvllas ja Romssa universitehtas.
De fleste leser samisk grunnfag (samisk I og II), men det er også mange som tar samisk semesteremne. Høgskolen og universitetet driver også med desentralisert opplæring i samisk.	Eanas studeanttat lohket sámegiela vuođđofága (sámegiella I ja II), muhto leat maid ollu studeanttat geat gáiddusoahpahusa.
6.1.2 Sametingets språkpolitikk i nordsamisk område	6.1.2 Sámedikki giellapolitihkka davvisámiguovlluin
Sametinget har i Sametingsplanen 2002-2005 under kapittel 4 Et levende språk fra generasjon til generasjon skissert hovedmålsettingene for samisk språk.	Sámediggi lea Sámediggeplánas 2002-2005 4. kapihttalis Ealli giella buolvvas bulvii namuhan váldomihttomeriid sámegielaid ektui.
Sametinget har ikke laget en egen språkplan for hele det nordsamiske området, men det er utarbeidet språkplaner for kyst- og fjordstrøkene, og plan for Ofoten og Sør-Troms området.	Sámediggi ii leat ráhkadan sierra giellaplána olles davvisámi guvlui, muhto lea ráhkadan riddo- ja vuotnaguovllu giellaplána ja Ofuohta ja Lulli-Romsa giellaplána.
Disse planene vil Sametinget oppdatere og i tillegg utarbeide plan for hele det nordsamiske området, også for indre-Finnmark.	Dáid plánaid áigu Sámediggi ođastit ja dasa lassin ráhkadit oppalaš giellaplána mii guoská maid Sis-Finnmárkui.
6.1.3 Målsettinger	6.1.3 Ulbmilat
Sametinget mener det er viktig at folk blir bevisste og får forståelse for at også nordsamisk språk er truet, og kan forsvinne.	Sámedikki mielas livččii dehálaš oččodit olbmuide diđolašvuođa ja ipmárdusa ahte davvisámegiella maid lea áitojuvvon ja sáhttá jávkat.
I nordsamiske områder hvor samisk språk står svakt er det viktig å sette igang språkvitalisering og bevaringstiltak.	Davvisámiguovlluin gos sámegiella lea heajut dilis lea dehálaš oažžut johtui giellaealáskahttin- ja seailluhandoaimmaid.
Sametinget vil derfor oppfordre foreninger og institusjoner til å arrangere nordsamiske språkkurs.	Sámediggi áigu danne ávžžuhit servviid ja ásahusaid lágidit davvisámegielkurssaid.
Språkrevitaliseringsprosjekter er også nødvendige og viktige i områder der samisk språk " står sterkt ".	Giellarevitaliserenprošeavttat leat maid dárbbašlaččat ja dehálaččat guovlluin gos giella lea " nanus ".
Det bør være mulig å anvende nordsamisk som kommunikasjonsspråk i informasjons- og kommunikasjonsteknologien.	Davvisámegiela ferte sáhttit geavahit gulahallangiellan diehtojuohkin- ja gulahallanteknologiija oktavuođas.
I motsatt fall vil sannsynligvis ikke det nordsamiske språket overleve.	Muđui giella árvideamis ii boađe ceavzit.
Arbeidet med å løse problemene ved bruk av de spesielle nordsamiske fontene på data og internett må effektiviseres, og Sametinget vil forsøke å organisere dette som et nordisk samarbeidsprosjekt.	Ferte árjjaleappot geahččalit čoavdit daid váttisvuođaid, mat čatnasit davvisámegiela erenoamáš mearkkaid geavaheapmái dihtorastimis ja interneahta geavaheamis, ja Sámediggi áigu geahččalit organiseret dán barggu davviriikkalaš ovttasbargoprošeaktan.
For at løsningen skal skje snarlig og bli tilfredsstillende, bør nordiske myndigheter iverksette konkrete tiltak.	Vai dát váttisvuođat čoavdášuvašedje johtilit ja dohkálaččat, fertejit davviriikkaid eiseválddit álggahit konkrehta doaibmabijuid.
Viktigheten av å få de nordsamiske spesialfontene inn i mobiltelefonens tastatur må også understrekes.	Lea maid dehálaš ahte davvisámegielaid erenoamáš čálamearkkaid sáhttá atnit mátketelefovnnaid boallobeavddis (tastaturain).
Sametinget vil støtte tiltak som øker kunnskapen om og bruken av tradisjonelle termer.	Sámediggi áigu doarjut doaimmaid mat lasihit árbevirolaš tearbmaid máhtu ja geavaheami.
Sametinget vil støtte språksrevitaliserings-, - vitaliserings- og - bevaringstiltak i nordsamiske områder.	Sámediggi áigu veardidit doarjut giellarevitaliseren-, vitaliseren- ja seailluhandoaimmaid davvisámi guovlluin.
Sametinget vil kreve at myndighetene iverksetter konkrete tiltak for å løse problemet ved bruk av de spesielle nordsamiske fontene på internett, i Samisk orddatabank og i mobiltelefoner.	Sámediggi áigu gáibidit ahte eiseválddiid álggahit konkrehta doaibmabijuid čoavdin dihte davvisámegiela erenoamáš čálamearkkaid geavahanváttisvuođaid interneahtas, Sámi sátnevuorkkás ja mátketelefovnnain.
6.2.1 Språksituasjonen i sørsamisk område	6.2.1 Oarjelsámegiela dilli
Det sørsamiske bosettingsområdet på norsk side av riksgrensen strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør, der sørsamisk er det sydligste av de nåværende samiske språkene.	Oarjelsámi ássanguovlu Norgga bealde riikaráji lea Saltfjellet davvin gitta Elgåi Hedmarkas lulde, gos oarjelsámegiella lea lulimus sámegiella dálá sámegielain.
Bosettingsmønsteret er spredt og fordelt utover et stort geografisk område.	Ássanminsttar lea bieđggus ja lea juhkkojuvvon stuorra geográfalaš guovllu badjel.
I en sammenlikning med andre samiske områder har reindriften som kulturbærende faktor betydd mer for sørsamene som gruppe enn for andre samegrupper i det samiske bosettingsområdet.	Go buohtastahttá eará sámi guovlluiguin, de lea boazodoallu kulturguoddin mearkkašan eambbo oarjelsámiide go eará sámijoavkkuide sámi ássanguovllus.
Det er vanskelig å gi et eksakt folketall for sørsamer da folketellingen fra 1970 ikke omfattet den sørsamiske befolkningen.	Lea váttis dadjat juste man ollugat oarjelsápmelaččat leat, go álbmotlohkan 1970:s ii guoskkat oarjelsámiid.
NOU 1984:18 antyder at det i dag finnes ca. 2000 sørsamer i Norge og Sverige, og at det er rimelig at ca. halvparten av disse bor i Norge.	NAČ 1984:18 geažuha ahte dalle ledje sulli 2000 oarjelsámi Norggas ja Ruoŧas, ja ahte árvideamis orrot sulli bealli dain Norggas.
Det er også vanskelig å angi eksakte tall på dem som snakker sørsamisk.	Lea maid váttis dadjat man ollusat sis hupmet oarjelsámegiela.
Den sørsamiske rettskrivningsnormalen som brukes i dag ble godkjent av Samisk Språknemnd i 1976, og av Kirke- og undervisningsdepartementet i Norge og Skolöverstyrelsen i Sverige i 1978.	Dálá oarjelsámegiel riektačállima dohkkehii Sámi Giellalávdegoddi 1976:s ja Girko- ja oahpahusdepartemeanta Norggas ja Skolöverstyrelsen Ruoŧas 1978:s.
Innenfor det sørsamiske området finnes det to sameskoler, en i Hattfjelldal i Nordland og en i Snåsa i Nord-Trøndelag.	Oarjelsámi guovllus leat guokte sámeskuvlla, okta Aarportes Nordlandas ja nubbi Snåasas DavviTrøndelagas.
Disse to sameskolene gir også tilbud til elever som leser sørsamisk i sine hjemkommuner.	Dát guokte sámeskuvlla addet maid fálaldaga ohppiide geat lohket oarjelsámegiela iežaset ruovttusuohkaniin.
I tilegg til disse har Brekken oppvekstsenter i Sør-Trøndelag tilbud om undervisning i sørsamisk.	Dasa lassin lea Brekken bajásšaddanguovddážis Lulli-Trøndelagas oarjelsámegiel oahpahusfálaldat.
Brekken oppvekstsenter er sammen med sameskolene i Snåsa og Hattfjelldal utpekt som ressursskoler innen sørsamisk undervisning gjennom prosjektet ” Sørsamisk opplæring ved heimeskolen ” ved Utdanningsdirektøren i Nordland.	Brekken bajásšaddanguovddáš lea oktan Snåasa ja Aarporte sámeskuvllaiguin nammaduvvon oarjelsámi oahpahusa resurssaskuvlan " Oarjelsámi oahpahus ruovttuskuvllas " prošeavttas maid Nordlanda Oahpahusdirektevra lea álggahan.
Elgå oppvekstsenter i Hedmark startet i 1995/1996 med tilbud i sørsamisk språk.	Elgå bajásšaddanguovddáš Hedmarkas álggahii 1995/1996:s oarjelsámegiel fálaldaga.
Røros og Grong videregående skole har undervising i sørsamisk som 2. språk ved egen skole, og gir tilbud til andre skoler i og utenfor det sørsamiske området.	Joatkkaskuvllain Rørosas ja Gråangke lea oarjelsámegiela nubbingiella oahpahus iežas skuvllas, ja addet maid fálaldaga eará skuvllaide siskkobealde ja olggobealde oarjelsámi guovllu.
Barnehagene og skolene er viktige støttespillere, der samisk i barnehagene er den mest effektive metoden for utvikling av tospråklighet.	Mánáidgárddit ja skuvllat leat dehálaš veahkit, ja sámegiella mánáidgárddis lea buot beaktileamos vuohki ovddidit guovttegielalašvuođa.
Derfor har Sametinget bevilget midler til et femårig språkmotiveringsprosjekt ved Elgå oppvekstsenter.	Danne lea Sámediggi juolludan doarjaga viđajagi giellamovttiidanprošektii Elgå bajásšaddanguovddážis.
Prosjektet startet høsten 2001 og målsettingen er å legge forholdene til rette ved å sette inn ekstra ressurser for barnehagebarn, slik at de tidlig får lære seg sørsamisk.	Prošeakta álggii 2001 čavčča ja ulbmil lea láhčit dilalašvuođaid dainna lágiin ahte bidjat eanet návccaid mánáidgárdemánáide, nu ahte sii árrat besset oahppat oarjelsámegiela.
I prosjektbeskrivelsen utarbeidet av Samisk Språkråd er budsjettet på 4,2 mill. kr over fem år.	Prošeaktačilgehusas maid Sámi giellaráđđi lea ráhkadan lea bušeahtta 4,2 mill. r. viđa jagis.
Prosjektet har på kort tid gitt positive ringvirkninger for skolen, og den undervisningen som foregår der.	Prošeakta lea oanehis áiggis buktán buriid váikkuhusaid skuvlii ja dan oahpahussii mii doppe lea.
Utover dette prosjektet har Sametinget gitt midler til ulike tilbud til sørsamiske barn i de kommunale	Lassin dán prošektii lea Sámediggi addán doarjaga iešguđetlágán fálaldagaide oarjelsámi mánáide suohkanmánáidgárddiin.
Sametinget etablert et barnehagetilbud til sørsamiske barn.	2003 čavčča lea maid Snåasa suohkan ovttas Sámedikkiin álggahan mánáidgárdefálaldaga oarjelsámi mánáide.
Hvis en ser på det sørsamiske samfunnet som helhet med alle de oppgaver som det står overfor, så gjenstår mye nybrottsarbeid.	Jus geahččá oarjelsámi servodaga obbalaččat buot daiguin bargguiguin mat das leat, de lea ain ollu mii ferte dahkkojuvvot.
Mangelen på lærerkrefter med sørsamisk språkkompetanse og kompetanse innen en rekke andre fagområder som forskning, produksjon av læremidler, media og litteratur m.m., er med på å forsinke arbeidet med utvikling av det sørsamiske samfunnet, og kan også bidra til stagnasjon. Dette er et faremoment, spesielt innen barnehage og skole.	Oahpaheaddjit geain lea oarjelsámegiel máhttu váilot, ja váilevaš gelbbolašvuohta ollu eará surggiin nugo dutkamis, oahpponeavvuid ráhkadeamis, medias ja girjjálašvuođas jna., hehtte oarjelsámi erenoamážit mánáidgárddiin ja skuvllain.
Sametinget mener derfor at det er stort behov for utdanning og kompetanseheving i sørsamisk i hele det sørsamiske området.	Sámediggi oaivvilda danne ahte lea stuora dárbu oarjelsámegiel oahpahussii ja gelbbolašvuođaloktemii olles oarjelsámi guovllus.
Språksituasjonen er så kritisk at dersom det ikke gjøres en kraftanstrengelse for å berge det sørsamiske språket, vil det etter all sannsynlighet dø ut.	Gielladilli lea nu heitot ahte jus ii bija ollu návccaid gádjut oarjelsámegiela, de dat jáhkkimis jávká.
Sametinget vil oppfordre myndighetene til å tilrettelegge slik at de som ønsker å ta høyere utdanning innen sørsamisk språk kan gjøre det innenfor et normalt utdanningsforløp.	Sámediggi ávžžuha eiseválddiid láhčit dilálašvuođaid nu ahte sii geat háliidit váldit alit oahpu oarjelsámegielas galget beassat dan dahkat dábálaš oahppoáiggis.
Etablering av et kontinuerlig tilbud til de som vil lære seg sørsamisk både muntlig og skriftlig, er en viktig del av språkvitaliseringsarbeidet.	Ásahit geažosáiggi fálaldaga sidjiide geat háliidit oahppat oarjelsámegiela sihke njálmmálaččat ja čálalaččat, lea dehálaš oassi giellaealáskahttenbarggus.
Sametinget ønsker å etablere et slikt tilbud.	Sámediggi háliida ásahit dákkár fálaldaga.
Sametinget vil også arbeide for at det etableres en egen stipendordning for de som vil studere sørsamisk.	Sámediggi áigu maid bargat ahte ásahuvvo sierra stipeandaortnet sidjiide geat háliidit lohkat oarjelsámegiela.
6.2.2 Sametingets språkpolitikk i sørsamisk område	6.2.2 Sámedikki giellapolitihka oarjelsámi guovllus
Hovedmålet for Sametingets politikk i det sørsamiske samfunnet er – ” å styrke og videreføre det sørsamiske språket, identitet, kultur og samiske samfunn ved å gi samene i området muligheter til kulturutfoldelse og næringsutvikling på egne premisser ”.	Sámedikki oarjelsámiservodaga politihka váldoulbmil lea - ” nannet ja fievrredit viidáseappot oarjelsámegiela, identitehta, kultuvrra ja sámi servodaga nu ahte guovllu sámiide addojuvvojit vejolašvuođat kultur- ja ealáhusovdánahttimii sin iežaset eavttuid vuođul ”.
Sametinget har initiert samisk språktiltak i det sørsamiske området ved å sette i gang en utredning med mandat til – ” å fremme forslag til tiltak på ulike sektorer som styrker bruken av samisk språk i det sørsamiske dialektområdet ”.	Sámediggi lea álggahan sámi gielladoaimmaid oarjelsámi guovllus go lea álggahan čielggadeami mas lea váldi - " ovddidit doaibmabidjoevttohusaid iešguđetlágán surggiin mat nannejit sámegiel geavaheami oarjelsámi giellaguovllus ".
Innstillingen fra utredningsgruppa ble behandlet og vedtatt i Sametinget i 1993. Utredningsgruppa arbeidet etter en overordnet målsetting der " sørsamisk språk og kultur skal bevares og gis mulighet for videre utvikling ".	Čielggadanjoavkku evttohus meannuduvvui ja mearriduvvui Sámedikkis 1993:s čielggadanjoavku barggai ovtta bajitdási ulbmila mielde gos " oarjelsámi giella ja kultuvra galgá seailluhuvvot ja beassat viidásit ovdánit ”.
Målsettingen hadde følgende målprioriteringer:	Ulbmilis ledje čuvvovaš oasseulbmilat:
- sørsamisk skal kunne brukes aktivt både muntlig og skriftlig	- oarjelsámegiella galgá sáhttit geavahuvvot sihke njálmmálaččat ja čálalaččat
- sørsamisk språk må gis status	- oarjelsámegillii ferte addojuvvot árvvu
- styrke sørsamiske barns identitet	- nannet oarjelsámi mánáid identitehta
- styrke samisk fellesskapsfølelse	- nannet sámi oktavuođadovddu
Dette er den første planen for sørsamisk språk som er gjort i Sametingets regi.	Dát lea vuosttaš plána oarjelsámegiela váste maid Sámediggi lea ráhkadan.
Tiltakene som ble foreslått ble så en oppgave for daværende Samisk Språkråd og Samisk språknemnd.	Doaibmabijut mat evttohuvvo šadde dasto bargun dalá Sámi giellaráđđái ja Sámi giellalávdegoddái.
Språkplanen gikk også inn på deler innen utdanning der prosjekter ble initiert og midler bevilget gjennom Samisk Utdanningsråd.	Giellaplána guoskkahii maid osiid oahphusas gos prošeavttat álggahuvvo ja doarjja addojuvvui Sámi oahpahusráđi bokte.
Sametingets sørsamiske handlingsplan, vedtatt av Sametinget i september 2002 i sak 32/02, er et ytterligere verktøy for bevaring og styrking av sørsamisk språk.	Sámedikki oarjelsámi doaibmaplána, maid Sámediggi mearridii 2002 čakčamánus áššis 32/02, lea vel okta reaidu mainna seailluha ja nanne oarjelsámegiela.
Handlingsplanen inneholder mål, innsatsområder og relaterer til både språk og utdanning, der språksentrene er spesielt viktige arenaer i de områdene der samisk språk står svakt.	Doaibmabijuid evttohusat lea juhkkojuvvon guovtti oassái ja gusket sihke gillii ja oahpahussii, gos giellaguovddážat leat dehálaš arenat dain guovlluin gos sámegiella lea rašes dilis.
Etablering av språksentre i de ulike regionen i sørsamisk område er et av Sametingets mål.	Giellaguovddážiid ásaheapmi iešguđet oarjelsámi guovlluin lea okta Sámedikki ulbmiliin.
En slik etablering kan i neste omgang utvikle språklige arenaer for sørsamisk.	Dákkár ásaheapmi sáhttá fas nuppevuorus ovdánahttit oarjelsámegielarenaid.
Sametinget har også tatt initiativ til at det skal inngås en samarbeidsavtale om oppfølgingen av bl.a. språk- og utdanningssaker med fylkeskommunene i Nordland, Nord- og Sør-Trøndelag og Hedmark og øvrige statlige organer i det sørsamiske området.	Sámediggi lea maid vuolggahan barggu oažžut ovttasbargošiehtadusa fylkkasuohkaniiguin Nordlandas, Davvi- ja Lulli-Trøndelagas ja Hedmarkas ja eará stáhta orgánaiguin oarjelsámi guovlluin, vai sáhttá giđa.
Det er også stort behov for ny terminologi i sørsamisk tilegnet dagens moderne språkbruk.	Lea maid stuorra dárbu ođđa oarjelsámegiel terminologiijii mii heive dálá ođđaáigásaš giellageavaheapmái.
Sametinget vil bevilge midler til sørsamiske språkprosjekter.	Sámediggi áigu juolludit doarjaga oarjelsámi giellaprošeavttaide.
6.2.3 Målsetting	6.2.3 Ulbmilat
For å kunne nå de målene som Sametinget har satt, er det viktig å arbeide fram en samlet språkopplæringsplan der en samordner eksisterende og tiltenkte ressurser til det sørsamiske området.	Vai sáhttá joksat daid ulbmiliid maid Sámediggi lea bidjan, de lea dehálaš ráhkadit oktasaš giellaoahppaplána, gos oktiiheiveha dálá ja jurddašuvvon ressursaid oarjelsámi guovllus.
Sametinget mener det er viktig å initiere en politikk med kortsiktige og langsiktige mål, der tilrettelegging av et helhetlig utdanningstilbud og kompetanseheving er nøkkelfaktorer og der alle må få samme mulighet til å lære seg samisk språk.	Sámedikki mielas lea dehálaš álggahit politihka mas leat oanehisáiggi ja guhkesáiggi mihtut, gos ollislaš oahpahusfálaldaga heiveheapmi ja gelbbolašvuođalokten leat čoavddafaktorat ja gos buohkat fertejit oažžut seamma vejolašvuođa oahppat sámegiela.
Utarbeidelse av en språkopplæringsplan i det sørsamiske området der etablering av språk- og / eller kompetansesentra inngår, gir muligheter til å kanalisere de ulike tiltakene og initiere prosjekter der behovet er størst.	Oarjelsámiguovllu giellaoahppaplána ráhkadeapmi mas giella- ja/dahje gelbbolašvuođaguovddážiid ásaheapmi lea oassin, addá vejolašvuođa kanaliseret iešguđetge doaimmaid ja álggahit prošeavttaid doppe gos lea eanemus dárbu.
Dette vil Sametinget gjøre i samarbeid med fylkeskommunene i det sørsamiske området.	Dán áigu Sámediggi dahkat ovttas fylkkasuohkaniiguin oarjelsámi guovllus.
Det er også viktig at det lages et felles språkmålsettingsprogram for sørsamisk, hvor alle offentlige institusjoner som arbeider med sørsamiske spørsmål deltar.	Lea maid dehálaš ahte ráhkaduvvo oktasaš giellaulbmilprográmma oarjelsámegiela váste, gos buot almmolaš ásahusat mat barget oarjelsámi gažaldagaiguin oassálastet.
Et slikt program må ha kort- og langsiktige mål, og vil bidra til at alle arbeider mot de samme målene.	Dákkár prográmmas fertejit leat oanehisáiggi ja guhkesáiggi ulbmilat, mat dasto dagahivčče ahte buohkat barget seamma ulbmiliid ektui.
Sametinget vil vurdere å iverksette et slikt samarbeid.	Sámediggi áigu árvvoštallat álggahit dákkár ovttasbarggu.
Et annet viktig arbeidsfelt i det sørsamiske området er å undersøke behovet for virkemidler til styrking av sørsamisk språk.	Eará dehálaš bargosuorgi oarjelsámi guovllus lea guorahallat gaskaoapmedárbbu maiguin nanne oarjelsámegiela.
Sametinget mener det er nødvendig å undersøke hvor og hvorfra man kan hente hjelp til språkarbeid, hvilke menneskelige og språklige ressurser som finnes for sørsamisk språkvitaliseringsarbeid.	Sámediggi oaivvilda ahte lea dárbu guorahallat gos sáhttá viežžat veahki giellabargguide, makkár olmmošlaš ja gielalaš ressursat gávdojit oarjelsámegiela ealáskahttenbargui.
Det sørsamiske området har også en lang tradisjon for samarbeid over riksgrensen.	Oarjelsámi guovlu lea maid guhka ovttasbargan riikarájiid rastá.
Sametinget ser viktigheten av å tilrettelegge for, og styrke dette samarbeidet som har stor betydning for hele det sørsamiske samfunnet.	Sámediggi oaidná dehálažžan ahte láhčit dilálašvuođaid ja nannet dán ovttasbarggu mii lea hui mávssolaš olles oarjelsámi guvlui.
6.2.4 Prioriterte tiltak	6.2.4 Vuoruhuvvon doaimmat
Sametinget vil oppfordre myndighetene til å tilrettelegge muligheter for de som ønsker å ta høyere utdanning innen sørsamisk språk slik at de kan gjøre det innenfor et normalt utdanningsforløp.	Sámediggi ávžžuha eiseválddiid láhčit dilálašvuođaid nu ahte sii geat háliidit váldit alit oahpu oarjelsámegielas galget beassat dan dahkat dábálaš oahppoáiggis.
Sametinget vil arbeide for etablering av kontinuerlige tilbud til de som vil lære seg sørsamisk både muntlig og skriftlig.	Sámediggi áigu bargat vai ásahuvvo geažosáiggi fálaldat sidjiide geat háliidit oahppat oarjelsámegiela sihke njálmmálaččat ja čálalaččat.
sørsamiske språket.	Sámediggi áigu bargat ahte ásahuvvo sierra stipeandaortnet sidjiide geat háliidit lohkat oarjelsámegiela.
Sametinget vil initiere et samarbeid med fylkeskommunene i de sørsamiske områdene om utforming av en felles språkopplæringsplan.	Sámediggi áigu vuolggahit ovttasbarggu fylkkasuohkaniiguin oarjelsámi guovlluin ráhkadan dihte oktasaš giellaoahppaplána.
Sametinget vil oppfordre offentlige institusjoner som arbeider med sørsamiske spørsmål om å utarbeide et felles sørsamisk språkmålsettingsprogram.	Sámediggi áigu ávžžuhit almmolaš ásahusaid mat barget oarjelsámi gažaldagaguin ráhkadit oktasaš oarjelsámi giellaulbmilprográmma.
Sametinget vil arbeide for at det på radio og TV blir økt sendetid på sørsamisk.	Sámediggi áigu bargat vai rádios ja TV:s lasihuvvojit sáddagat oarjelsámegillii.
Sametinget vil arbeide for at det etableres sørsamiske språksentre.	Sámediggi áigu bargat vai ásahuvvojit giellaguovddážat oarjelsámi guovlluide.
Det lulesamiske bosettingsområdet i Norge ligger i Nordland fylke og strekker seg fra området rundt Saltenfjorden i sør til Ballangen kommune i nord.	Julevsámi ássanguovlu Norggas lea Nordlanda fylkkas ja manná Sáltovuonas lulde gitta Bálága suohkanii davvin.
Den lulesamiske bosettingen er mest konsentrert i Nord-Salten-regionen.	Eanemus julevsámit ásset Davvi-Sáltu guovllus.
Tysfjord er den kommunen som har flest lulesamiske innbyggere.	Divttasvuotna lea dat suohkan gos orrot eanemus julevsámit.
Så lenge det har vært bosetting i Tysfjord og regionen for øvrig, har det vært samisk bosetting der.	Nu guhká go Divttasvuonas ja guovllus muđui lea leamaš ássan, de lea doppe leamaš sámi ássan.
Den tradisjonelle samiske bosettingen fant man stort sett i fjordarmene.	Árbevirolaš sámi ássan lea leamaš keailluin.
Helt fram til 1950-60-tallet var det ganske vanlig at mange lulesamer ikke behersket norsk når de begynte på skolen.	Gitta 1950/60 jagiide lei oalle dábálaš ahte ollu julevsámit eai máhttán dárogiela go álge skuvlii.
I det lulesamiske bosettingsområdet i Norge er det ca. 1000 personer som er samer, eller har en forelder eller beste - oldeforelder med samisk bakgrunn.	Julevsámi ássanguovllus Norggas leat sulli 1000 olbmo geat leat sápmelaččat, dahje geain lea váhnen dahje áddjá / áhkku / máttáráhkku / máttáráddjá geas lea sámi duogáš.
Hvor mange som bruker lulesamisk til daglig er vanskelig å anslå, men det er ikke urimelig å anta at ca. 400 -500 personer behersker lulesamisk.	Man ollugat hupmet julevsámegiela beaivválaččat lea váttis mearrat, muhto árvideames leat birrasiid 400-500 olbmo geat máhttet julevsámegiela.
Man antar at et klart mindretall bruker samisk som dagligspråk ved siden av norsk.	Árvideames lea unnitlohku sis geat atnet sámegiela beaivválašgiellan dárogiela bálddas.
Det er helst den eldre generasjonen, og barn og ungdom som får førstespråksundervisning på skolen, som bruker samisk som dagligspråk ved siden av norsk.	Lea eanas vuorrasit geardi, ja mánát ja nuorat geain lea vuosttašgiellaoahpahus skuvllas geat atnet sámegiela beaivválašgiellan dárogiela bálddas.
Spesielt i tiden etter andre verdenskrig har lulesamisk språk hatt stor tilbakegang som dagligspråk blant befolkningen og må i dag langt på vei kunne karakteriseres som et truet språk.	Erenoamážit maŋŋel nuppi máilmmisoađi lea julevsámegiella mannan ollu maŋás, ja otne ferte lohkat ahte julevsámegiella lea áitojuvvon giella.
Det lulesamiske språkets framtidige muligheter er derfor avhengig av at lulesamisk blir dagligspråk og et naturlig kommunikasjonsmiddel for befolkningen.	Julevsámegiela boahtteáiggi vejolašvuođat leat ge dan duohken ahte julevsámegiella šaddá álbmoga beaivválašgiellan ja lunddolaš gulahallangiellan.
Det ble utgitt en lulesamisk grammatikk i 1977 og en lulesamisk / svensk ordbok i 1979.	1977:s almmuhuvvui julevsámegiel grammatihkka ja 1979:s almmuhuvvui julevsámi-ruoŧa sátnegirji.
Lulesamisk fikk godkjent sitt eget skriftspråk i 1983.	Julevsámegiel čállinvuohki dohkkehuvvui 1983:s.
Utgivelsen av ordboka og grammatikken og godkjenningen av skriftspråket var viktige virkemidler som gjorde det mulig å igangsette formell opplæring i lulesamisk språk i skolen.	Sátnegirjji ja grammatihka almmuheapmi ja čállingiela dohkkeheapmi ledje dehálaš veahkkeneavvut mat dahke vejolažžan álggahit almmolaš julevsámegiel oahpahusa skuvllas.
Det ble dannet en privat samisk barnehage på slutten av 80-tallet på tettstedet Drag.	80-jagiid loahpas álggahuvvui priváhta mánáidgárdi Ájluovttas.
Formålet var å styrke lulesamisk språk og gi barna gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i et samisk språkmiljø.	Ulbmil lei nannet julevsámegiela ja addit mánáide buriid ovdánan- ja aktivitehtavejolašvuođaid sámi birrasis.
Høsten 1998 ble det etablert en samisk barnehage i Musken med støtte fra bl.a. Samisk språkråd.	1998 čavčča ásahuvvui sámi mánáidgárdi Måskái ee. Sámi giellaráđi doarjagiin.
Framtida for denne barnehagen er svært usikker, for den er avhengig av Tysfjord kommunes økonomi.	Dán mánáidgárddi boahtteáigi lea eahpesihkar, go dat lea Divttasvuona suohkana ekonomiija duohken.
Erfaringene med den hvor samisk språk står i en svært vanskelig situasjon.	Mánát šaddet guovttegielagat guovllus gos sámegiella lea hui váttis dilis.
Sametinget vil i framtiden støtte driften av barnehager i de lulesamiske områdene.	Sámediggi áigu boahtteáiggis doarjut mánáidgárddiid doaimmaid julevsámi guovllus.
Tilbud om samiskundervisning som andrespråk ved skolene i Tysfjord kom ikke i gang før tidlig på 1980 tallet.	Julevsámegiel fálaldat nubbingielagiidda Divttasvuona skuvllain ii boahtán johtui ovdal 1980-jagiid álggus.
Det er nå også etablert egne klasser for samisk som førstespråk ved Drag skole.	Dál leat Ájluovtta skuvllas ásahuvvon sierra luohkát sámegiel vuosttašgielagiidda.
Utenom disse skolene er det tidvis gitt tilbud i lulesamisk som andrespråk ved andre skoler i Nordland fylke, samt for enkeltelever utenfor fylket.	Earret dáid skuvllaid, de lea muhtomin fállojuvvon julevsámegiel oahpahus nubbingielagiidda eará skuvllain Nordlanda fylkkas, ja ovttaskas ohppiide olggobealde fylkka.
Ved den videregående skolen på Hamarøy gis det tilbud om lulesamisk som førstespråk.	Hábmira joatkkaskuvllas addojuvvo julevsámegiel oahpahus vuosttašgielagiidda.
Mangel på lærere med kompetanse i lulesamisk språk har medført at disse tilbudene ikke har vært faste årlige skoletilbud.	Unnán oahpaheaddjit geain lea julevsámegiel máhttu lea dagahan ahte dát fálaldagat eai leat leamaš fásta jahkásaš skuvlafálaldagat.
Fra og med 1999 har Árran lulesamiske senter gitt fjernundervisning i lulesamisk som andrespråk, og nå også førstespråksundervisning på videregående nivå, i og utenfor Nordland fylke.	1999 rájes lea Árran julevsámi guovddáš fállan julevsámegiel gáiddusoahpu nubbingielagiidda, ja dál maiddái oahpahusa vuosttašgielagiidda joatkkaskuvladásis siskkobealde ja olggobealde Nordlanda fylkka.
Utfordringen for skolen er å møte denne motivasjonen positivt og slik styrke undervisningen for samiske barn.	Skuvlla hástalus lea vuostáiváldit dán movtta positiivalaččat ja nu nannet oahpahusa sámi mánáide.
Fra 1980, da det for første gang ble igangsatt lulesamisk undervising, og fram til høsten 2002, har elevtallet med lulesamisk i grunnskolen økt betydelig.	1980 rájes, go vuosttaš gearddi álggahuvvui julevsámegiel oahpahus, ja gitta 2002 čakčii lea ohppiidlohku geain lea julevsámegieloahpahus skuvllas, lassánan ollu.
Også antall elever i grunnskolen som har lulesamisk som førstespråk, har økt betraktelig fra 1991 da opplæring i, og på lulesamisk som førstespråk startet.	Maiddái ohppiidlohku geain lea julevsámegiella vuosttašgiellan lea lassánan ollu 1991 rájes go oahpahus julevsámegielas ja julevsámegillii álggahuvvui.
Fortsatt er lulesamisk ofte et hjemmespråk som er lite brukt i offentlige sammenhenger.	Ain lea julevsámegiella dávjá ruovttugiella mii unnán adnojuvvo almmolaš oktavuođain.
Det er sjelden man hører eldre samer snakke samisk seg i mellom når de møtes på offentlige steder.	Lea hárve ahte gullá vuorrasit olbmuid sámásteame gaskaneaset go deaivvadit almmolaš báikkiin.
De yngre derimot snakker samisk der det er naturlig for dem.	Nuorat baicca hupmet sámegiela doppe gos sidjiide lea lunddolaš.
For de yngre er presset på språket mer tydelig fra samfunnet rundt dem, der det meste foregår på norsk.	Nuorat dovdet deattu sámegiela vuostá hui čielgasit lagasbirrasis, gos eanas hubmojuvvo dárogillii.
Det er også viktig å la elevene få tilgang til samiskspråklige miljøer utenfor klasserommene - i hjemmene og i lokalmiljøet.	Lea maid dehálaš ahte oahppit besset boahtit sámegielat birrasiidda olggobealde luohkkálanja – ruovttuin ja lagasbirrasis.
Fordi lulesamisk språk ikke har utviklet så mye ny terminologi som dagens samfunn krever, blir det for de unge ofte lettere å bruke norsk i samtaler seg i mellom.	Go julevsámegillii ii leat ráhkaduvvon nu ollu ođđa terminologiija maid dálá servodat gáibida, de šaddá nuoraide dávjá álkit dárustit go ságastit gaskaneasest.
Tilgang på samiske medier bidrar til å stimulere språkbruken i det lulesamiske samfunnet.	Sámi mediat váikkuhit giellageaveaheami lassáneapmái julevsámi servodagas.
I 1975 ble de første lulesamiske radiosendingene etablert og ble senere utvidet til sendinger hver fjortende dag.	1975:s ásahuvvojedje vuosttaš julevsámegiel radiosáddagat ja viiddiduvvo maŋŋel nu ahte lei sátta juohke nuppi vahkku.
I 1996 ble det faste sendninger to ganger i uken.	1996:s šadde fásta sáddagat guovtte geardde vahkus.
Sametinget mener at sendetid på lulesamisk må utvides.	Sámediggi oaivvilda ahte julevsámegiel sáddenáigi ferte viiddiduvvot.
Det er også nødvendig med flere lulesamiske journalister for å gi lytterne et større tilbud.	Lea maid dárbbašlaš oažžut eanet julevsámegielat journalisttaid vai guldaleaddjit ožžot viidát fálaldaga.
Sametinget vil arbeide for dette.	Sámediggi áigu bargat dan ovdii.
I lokalavisa ” NordSalten ” har det vært sporadiske avisartikler på lulesamisk.	Báikkálaš " NordSalten " aviissas leat muhtomin leamaš aviisačállosat julevsámegillii.
I 2003 ble lulesamiske innlegg en fast del av avisa.	2003:s šadde dát bistevaš oassin aviissas.
NRK. – Sámi Radio, Sametinget og Høgskolen i Bodø har opprettet distriktskontorer i Tysfjord.	NRK-Sámi Radio, Sámediggi ja Bodø Allaskuvla leat ásahan báikkálaš kantovrraid Divttasvutnii.
Alle disse institusjonene har bidratt til etablering av mange arbeidsplasser relatert til samisk språk, kultur og samfunnsliv, og lulesamisk er i atskillig større grad synliggjort gjennom disse virksomhetene.	Buot dát ásahusat leat buktán ollu bargosajiid mat gullet sámi gillii, kultuvrii ja servodateallimii, ja julevsámegiella lea ollu eambbo čalmmustahtton dáid doaimmaid bokte.
Samisk brukes i mange flere situasjoner enn før, men altså av færre personer.	Sámegiella adnojuvvo ollu eanet diliin go ovdal, majoritehtagiela ektui vaikko vel addojuvvo ge julevsámegiel oahpahus mánáidgárddiin ja skuvllain.
Likevel er situasjonen i dag at lulesamisk språk taper terreng for majoritetsspråket til tross for at det gis lulesamisk undervisning i barnehage og skole.	Gávdnojit unnán julevsámegiel arenat, ja skuvlašilljus gullo unnán sámegiella.
Få lulesamiske språkarenaer finnes, og i skolegården hører man lite samisk. Det er framtid.	Leat unnit julevsámegielagat dál go moaddelot jagi ovdal ja dát dieđosge váikkuha giela boahtteáigái.
6.3.2 Sametingets språkpolitikk i lulesamisk område	6.3.2 Sámedikki giellapolitihkka julevsámi guovllus
Sametinget oppnevnte i 1991 en gruppe som skulle foreslå tiltak som styrker samisk språk i ulike sektorer i lulesamisk språkområde.	Sámediggi nammadii 1991:s joavkku mii galggai evttohit doaibmabijuid mat nannejit sámegiela iešguđet suorggis julevsámi giellaguovllus.
Gruppen konkluderte med at om det lulesamiske språk skal heve sin status må det satses på å gjøre språket mer tilgjengelig og synlig.	Joavku gávnnahii ahte jus julevsámegiela stahtus galgá badjánit, ferte bargat nu ahte giella čalmmustahtto ja ahte lea álki beassat oahppat dan.
Et av tiltakene var å arbeide for at Tysfjord kommune skulle komme inn under forvaltningsområdet for samisk språk, noe Tysfjord kommune nå har søkt om.	Okta doaibmabijuin lei bargat oažžut Divttasvuona suohkana sámelgiela hálddašanguovllu oassin, ja dan lea Divttasvuona suohkan dál ohcan.
Høyere status for lulesamisk vil i seg selv være en motivasjon for å lære språket.	Jus julevsámegiela stahtus badjána, de dat iešalddis movttiida julevsámegiela oahppamii.
I planen er det foreslått en rekke tiltak for styrking av samisk språk i lulesamisk språkområde innenfor områdene læremiddelutvikling, utdanning, presse og kringkasting, språkkurs og bibliotektjenester.	Plánas leat evttohuvvon máŋga doaibmabiju, mat galget nannet sámegiela julevsámi giellaguovllus, mat gullet surggiide oahpponeavvoovdánahttin, oahpahus, preassa ja álbmotmedia, giellakursa ja girjerájusfálaldat.
I 1993 oppnevnte Sametinget en gruppe som skulle foreslå tiltak for å styrke samisk språk i Ofoten og Sør-Troms.	1993:s nammadii Sámediggi joavkku mii galggai evttohit doaibmabijuid nannen dihte sámegiela Ofuohtas ja Lulli-Romssas.
Gruppen uttrykte sterk bekymring for utviklingen av det samiske språket i området.	Joavku ovddidii ahte vuorjašuvvá sámegiela diliin dán guovllus.
Hele området faller utenfor forvaltningsområdet for samisk språk.	Olles guovlu lea olggobealde sámegiela hálddašanguovllu.
Utredningen påpekte viktigheten av å få til en selvmotivert språkvekst i befolkningen.	Guorahallan čujuhii ahte lea dehálaš ahte álbmot ieš movttiiduvvo giela ovddidit.
Som et ledd i en slik satsing ble det foreslått økt bruk av IKT for å sikre samisk undervisning i både grunnskolen, videregående skole og voksenopplæring.	Oassin dákkár áŋgiruššamis evttohuvvui atnit DGT sihkkarastin dihte sámegiel oahpahusa sihke vuođđoskuvllas, joatkkaskuvllas ja rávisolbmooahpahusas.
Sametinget fulgte opp disse utredningene, bl.a. gjennom " Handlingsplan for kyst- og fjordområder, 19972001 ", der det bl.a. heter om samisk språkutvikling i dette og andre områder: " Sametinget har prioritert utviklingen av språklige tiltak med sikte på å fremme samisk språk utenfor forvaltningsområdet gjennom utarbeidelse av planer med tiltak for det sørsamiske og lulesamiske området samt Ofoten, Senja og Sør-Troms-området. "	Sámediggi čuovvolii dáid guorahallamiid ee. " Riddo- ja vuotnaguovlluid doaibmaplánain, 1997-2001 ", gos ee. čuožžu sámegielovdáneami birra dán ja eará guovlluin: " Sámediggi lea plánaid ráhkademiin, main leat doaibmabijut oarjelsámi ja julevsámi ja Ofuohta, Sáčča ja Lulli-Romssa guovlluide, vuoruhan gielladoaimmaid ovdáneami, maid ulbmil lea ovddidit sámegiela olggobealde sámegiela hálddašanguovllu. "
Sametinget gir også støtte til begynneropplæring gjennom Sámásta-prosjektet (kursbok 1 og 2, internett, samt radioprogram) som er et fellesprosjekt mellom Norge og Sverige.	Sámediggi addá maid doarjaga álgooahpaheapmái Sámásta-prošeavtta bokte (1. ja 2. kursagirji, interneahtta ja rádioprográmmat) mii lea oktasaš prošeakta gaskal Norgga ja Ruoŧa.
Et annet fellesprosjekt er også oversettelsen av Ådå Testamennta og Julevsáme sálmmagirjje.	Eará oktasaš prošeakta lea maiddái jorgalahttit Ådå Testamennta ja Julevsáme sálmmagirjje.
Disse fellesprosjektene må betegnes som vellykkede, men tross disse gjenstår mye normeringsarbeid.	Dát oktasaš prošeavttat leat lihkostuvvan bures, muhto ain váilu ollu normerenbargu.
Arbeid med ny terminologi er også en viktig del i det språkutviklingsarbeidet som gjøres.	Ođđa terminologiijain bargat lea maid dehálaš oassi giellaovddidanbarggus mii ferte dahkkot.
6.3.3 Målsetting	6.3.3 Ulbmilat
Framtiden for det lulesamiske språket er avhengig av at lulesamisk blir et naturlig kommunikasjonsmiddel i dagliglivet.	Julevsámegiela boahtteáigi lea dan duohken ahte julevsámegiella šaddá lunddolaš gulahallangaskaoapmin árgabeaivvis.
Etablering av samiskspråklige miljøer utenfor klasserommene, i hjemmene og i lokalmiljøet vil fremme muntlig samisk språk både innenfor skolen og andre samiske institusjoner som i sin tur vil bidra til en selvmotivert språkvekst i befolkningen.	Álggahit sámegielat birrásiid klássalanja olggobealde, ruovttuin ja lagasbirrasis ovddida njálmmálaš sámegiela sihke skuvlla siskkobealde ja eará sámi ásahusain mat fas dagahit iešmotiverejuvvon giellalassaneami álbmogis.
Mangel på lærere og språkarbeidere med kompetanse i lulesamisk språk har medført at tilbudene innen samisk språkopplæring ved enkelte skoler ikke har vært faste årlige skoletilbud.	Leat unnan oahpaheaddjit ja giellabargit geain lea julevsámegiel gelbbolašvuohta, ja dat lea dagahan ahte muhtun skuvllain ii leat sámegiela oahpaheapmi leamaš bistevaš jahkasaš fálaldat.
En tilrettelegging av utdanningstilbud og kompetanseheving innen samisk språk er derfor nøkkelfaktorer som på sikt styrker samisk språk.	Oahpahusfálaldaga heiveheapmi ja gelbbolašvuođa lokten sámegielas leat čoavddaoasit julevsámegiela sihke njálmmálaččat ja čálalaččat, lea dehálaš oassi giellavitaliserenbarggus.
Etablering av et kontinuerlig tilbud til de som vil oppfordre myndighetene til å tilrettelegge slik at de som ønsker å ta høyere utdanning innen lulesamisk språk kan gjøre det innenfor et normalt utdanningsforløp.	Sámediggi áigu ávžžuhit eiseválddiid láhčit dilálašvuođaid nu ahte sii geat háliidit váldit alit oahpu julevsámegielas, sáhttet dan dahkat dábálaš oahppoáiggis.
Utarbeidelse av en språkopplæringsplan i det lulesamiske området der etablering av språk- og / eller kompetansesentra inngår, gir muligheter til å kanalisere de ulike tiltakene og initiere prosjekter der behovet er størst.	Julevsámiguovllu giellaoahppaplána ráhkadeapmi mas giella- ja/dahje gelbbolašvuođaguovddážiid ásaheapmi lea oassin, addá vejolašvuođa kanaliseret iešguđetge doaimmaid ja álggahit prošeavttaid doppe gos lea eanemus dárbu.
Dette vil Sametinget gjøre i samarbeid med fylkeskommunen i det lulesamiske språkområdet.	Dán áigu Sámediggi dahkat ovttas julevsámiguovllu fylkkasuohkaniin.
tinget vil også arbeide for at det etableres en egen stipendordning for de som vil studere lulesamisk.	Sámediggi áigu maid bargat dan nala ahte ásahuvvo sierra stipeandaortnet sidjiide geat háliidit lohkat julevsámegiela.
Utvikling av læremidler, utgivelser av lulesamisk-norsk / norsk-lulesamisk ordbok, lulesamiske lydbøker, som det i dag finnes kun to av, er andre midler for styrking av språket.	Oahpponeavvuid ráhkadeapmi, julevsámegiela-dárogiela / dárogielajulevsámegiela sátnegirjji almmuheapmi, julevsámegiel jietnagirjjit mat odne gávdnojit dušše guokte, leat eará neavvut mat nannejit giela.
Satsing på barn og unge ved utarbeidelse av ny terminologi og utgivelse / oversetting av bøker, utvikling av dataspill for barn og ungdom og minispråkkurs i lulesamisk, er tiltak som vil stimulere til språkopplæring.	Mánáid ja nuoraid vuoruhit go ođđa terminologiija ráhkada ja almmuha / jorgalahttá girjjiid, buvttadit dihtorspealuid mánáide ja nuoraide ja minigiellakurssat julevsámegillii leat doaimmat mat arvvosmahttet giellaoahpaheami.
Sametinget vil støtte tiltak som fremmer det lulesamiske språket.	Sámediggi áigu doarjut doaimmaid mat ovddidit julevsámegiela.
Det å utvikle nye ord og termer som behøves i vår moderne tid, er et tidkrevende arbeid.	Dat ahte ovddidit ođđa sániid ja tearpmaid maidda lea dárbu modearna áiggis, lea áddjás bargu.
Sametinget mener det er viktig å utvikle ny terminologi slik at man klarer seg med lulesamisk i dagens samfunn.	Sámediggi oaivvilda ahte lea dehálaš ovddidit ođđa terminologiija nu ahte birge julevsámgielain otná servodagas.
Et godt samarbeid med språkmiljøer på svensk side gjennom felles terminologi og normeringsarbeid vil bidra til styrking av lulesamisk.	Buorre ovttasbargu giellabirrasiin ruoŧa bealde oktasaš terminologiija ja normerenbarggu oktavuođas dagaha ahte julevsámegiella šaddá nanus.
Dersom lulesamisk skal ha ei framtid, må det tilrettelegges for lulesamisk på samfunnsnivå, gruppenivå og individnivå.	Jus julevsámegielas galgá leat boahtteáigi, de ferte julevsámegillii láhčit saji servodatdássái, joavkkodássái ja oktagas olbmo dássái.
En forutsetning er at lulesamisk blir offisielt beskyttet i lovverk og offentlige forordninger.	Eaktun lea ahte julevsámegiella almmolaččat suddjejuvvo lágain ja almmolaš ásahusain.
Det er viktig at det utarbeides et felles språkmålsettingsprogram for lulesamisk, hvor alle offentlige institusjoner som arbeider med lulesamiske spørsmål deltar.	Lea dehálaš ahte ráhkaduvvo oktasaš giellaulbmilprográmma julevsámegiela váste, gos buot almmolaš ásahusat mat barget julevsámegiela gažaldagaiguin oassálastet.
Et slikt program må ha kort- og langsiktige mål, og vil bidra til at alle arbeider mot de samme målene.	Dákkár prográmmas fertejit leat oanehis- ja guhkesáigge ulbmilat, mat dasto dagahivčče ahte buohkat barget seamma ulbmiliid ektui.
Sametinget vil vurdere å iverksette et slikt samarbeid.	Sámediggi áigu árvvoštallat álggahit dákkár ovttasbarggu.
6.3.4 Prioriterte tiltak	6.3.4 Vuoruhuvvon doaimmat
Sametinget vil arbeide for at det på TV og i radio blir økt sendetid på lulesamisk.	Sámediggi áigu bargat vai TV:s ja rádios lasihuvvojit sáddagat julevsámegillii.
Sametinget vil oppfordre myndighetene til å tilrettelegge muligheter for de som ønsker å ta høyere utdanning innen lulesamisk språk, slik at de kan gjøre det innenfor et normalt utdanningsforløp.	Sámediggi ávžžuha eiseválddiid láhčit dilálašvuođaid nu ahte sii geat háliidit váldit alit oahpu julevsámegielas galget beassat dan dahkat dábálaš oahppoáiggis.
Sametinget vil arbeide for etablering av tilbud til de som vil lære seg lulesamisk både muntlig og skriftlig.	Sámediggi áigu bargat vai ásahuvvo geažosáiggi fálaldat sidjiide geat háliidit oahppat julevsámegiela sihke njálmmálaččat ja čálalaččat.
Sametinget vil initiere et samarbeid med fylkeskommunen i det lulesamiske området om utforming av en felles språkopplæringsplan.	Sámediggi áigu bargat vai ásahuvvo sierra stipeandaortnet sidjiide geat háliidit lohkat julevsámegiela.
Sametinget vil arbeide for at det opprettes en stipendordning for de som vil lære seg lulesamisk.	Sámediggi áigu doarjut doaimmaid mat ovddidit julevsámegiela.
Sametinget vil oppfordre offentlige institusjoner som arbeider med lulesamiske spørsmål om å utarbeide et felles språkmålsettingsprogram.	oktasaš giellaoahppaplána.
For å gjennomføre prioriterte tiltak har Sametinget behov for et godt og nært samarbeid med både departementer, fylkeskommuner, kommuner, samiske organisasjoner, samiske institusjoner og den samiske befolkningen for øvrig.	Sámediggi áigu ávžžuhit almmolaš ásahusaid mat barget julevsámi gažaldagaguin ráhkadit oktasaš julevsámi giellaulbmilprográmma.
Cooper, Robert L (1989): Language planning and social change Cambridge University Press, Cambridge.	Vai sáhttá čađahit vuoruhuvvon doaimmaid de lea Sámedikkis dárbu buori ja lagas ovttasbargui sihke departementtaiguin, fylkkasuohkaniiguin, suohkaniiguin, sámi organisašuvnnaiguin, sámi ásahusaiguin ja muđui sámi álbmogiin.
Den europeiske pakta for regions- eller minoritetsspråk (European Charter for regional or minority languages)	Evttohuvvon vuoruhuvvon doaibmabijut dieđáhusas meannuduvvojit dábálaččat jahkásaš bušeahttašiehtadallamiin.
Sammallahti, Pekka (1998): The Saami language An introduction, Davvi Girji, Karasjok	Sammallahti, Pekka (1998): The Saami language An introduction, Davvi Girji, Karasjok