184_1.pdf.xml

Annet: Reindriftsnytt utgis fire ganger i året.	Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat
I hele høst har det vært store problemer med å bli kvitt reinkjøtt.	reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta.
Deler øst i to	Oaive ∏álus
De nye vinterbeitene foreslås tildelt hovedsakelig på bakgrunn av dokumenterbar bruk. Side 12–15	Golggotmánus finadin Alaskas 3beaivása™ konferánssas gos Alaska
Fullstendige tabeller med oversikt fra alle distriktene. Side 28–33	álgoálbmogat deaivvadit.
Kampen mot vindmøllene i gang	1898:s johte muhtun boazosápmela ∏∏at
Nye planer om vindmølleparkene kommer i ekspressfart.	Finnmárkkus Alaskai oahpahit inuihtaide boazodoalu birra.
Men svaret fra Miljøverndepartementet er nei.	Dál leat sin maŋisboahttit álggahan ∏ájáhusa mas
Det har hopet seg opp reinkjøtt både i Norge og i Finland.	ulbmil lea ∏ájehit movt sápmela ∏∏at elle Alaskas.
får levert dyr til slakt, uttalte Spon	Dákkár mátkkis, guhk
det gjelder beiteforhold for rein her i	kin dábálá™ bargodoaimmain, asten maiddái guorahallat veahá™ min árga
Finland. Det er også viktig å under	beaivvála™ eallima.
Reindriftens Utviklingsfond.	Ja buohtastahttit min dili sin diliin.
reklame. Finland sliter også med	Konferánssas lei sierra oassi vuoras
kedsføring.	olbmuid váste.
markedsføring av matproduktet rein	Konferánssa oasseváldit besse oahpásnuvvat máhtui
Må være tilgjengelig	guin ja vásáhusaiguin maid vuorasolbmot leat gazzan guhkes eallimis ja
har kjøtt å selge sørger for at reinkjøtt	árbevieruin mat leat huksejuvvon dakkár árvvuid nala maid lea dehála™ seailluhit.
blir tilgjengelig eller så har ikke	Min hástalus lea guora
denne kampanjen noen hensikt, sier	hallat movt dálá servodagas galgá gáhttet dan máhtu mii vuorasolb
aviser, internetannonsering og for	muin lea, ja movt dan galgá sirdit boahtteva™ buolvvaide.
fremover for å lette markedssituasjo	Boazodoalloálbmogis, nu go eará álgoálbmogiin, leat vuorasolbmot leama™ áibbas dárbba™la™ vuoππun
nen for reinkjøtt.	máhtu dáfus.
at en markedsanalyse skal være ferdig	Danne leat vuorasolbmot adnojuvvon hui árvvus. Dán
tilbud til NRL 24. januar.	vuoπul fertet alddiineamet jearrat muhtun gaΩaldagaid.
ked som etterspør det spesielle og	Leat go mii ™addan nu áŋgirat ja boaπusdiπola ∏∏at ahte eat astta guldalit vuorasolbmuid ja atnit fuola
vanlig forbruker at det ofte kan være	dan máhtus maid sii leat buolvvaid ∏aπa háhkan ?
paradokser vi må dypere inn i.	Lea go Sámis ™addan
ikke situasjonen er så vanskelig at det	nu ahte leat nuorat geat leat jierbmámusat ?
Det er ikke bare Norge som har en	Leat go vuorasolbmot muose
vare å selge bruker penger på å mar	heamit min mielas jus váldet sáni ∏oahkkimiin, danne go sii hupmet earaládje ja ádjánit guhkit go leimmet
kedsføre den.	eaktudan ?
Et slik spleiselag som	Lea go nu ahte vuorasolbmot eai leat ávkkála ∏∏at boazo
, Aslak J. Eira og represen	doalus ja muπui servodagas ?
reinkjøtt. Finnene har også måtte	Mun jáhkán ahte lea dehála™ ahte Boazo
for å få avsetning på det edle kjøttet.	doallohálddahus jearrá dáid gaΩaldagaid.
samene levde i Alaska.	Seamma dehála™ lea ahte NBR.
På en reise som denne, langt borte fra det man	, Sámi allaskuvla, Sámediggi ja
til daglig holder på med, fikk jeg også tid til å reflektere over hverdagen. Og	earát geat barget sámi á™™iiguin, jerret dáid gaΩaldagaid.
eldre sin egen sekvens.	Mii berret ∏oahk
Utfordringen ligger i hvordan man i dagens samfunn kan ta vare på den	kanit ja ságastallat movt galgat vára váldit árbevirola™ máhtus ja movt
som en helt nødvendig kunnskapsbase. Det har derfor blitt utvist stor respekt for de eldre. Med det	galgat vuorrásiidda háhkat arena gos sii besset juogadit ieΩaset máhtu minguin.
Opplever vi eldre mennesker	Muhto dalle fertejit á™™it
bidra med i reindriften og ellers i samfunnet ? Jeg tror det er viktig at vi på Rein	dáhpáhuvvat vuorasolbmuid eavttuid mielde ja sin gulahallanvugiid mielde.
driftsforvaltningen stiller oss disse spørsmålene. Like viktig er det at	Lea dehála™ ahte dát máhttu aktiivvala ∏∏at geavahuvvo luondduháldda™
NRL., Samisk Høgskole, Sametinget og andre som arbeider med samiske	eamis oppala ∏∏at, ja boazodoallohálddahusas erenoamáΩit.
Vi bør komme sammen og diskutere hvordan vi skal ta vare på tradisjonskunn	Okta vuohki movt NBR ja Boazo
skapen og hvordan vi skal gi eldre muligheten til å ha en arena hvor de	doallohálddahus sáhtá™e dán dahkat, lea bidjat gáibádusaid dutkanruπaid
gjennom deres måte å kommunisere på.	juolludeami oktavuoπas.
Det er viktig at denne kunnskapen	Dákkár gáibádus ∏uovu™ii maiddái Stuoradikki
spesielt. En måte som NRL og Reindrifts	eavttuid go gieπahallet Inst.
tråd med Stortingets forutsetninger ved behandling av Inst. S. nr. 12	S. nr. 12 (2002–2003) Sámi alit oahpahusa ja dutkama birra.
Denne høs	Dán av.
ten vil det ikke bli tildeling av midler til nye forskningsprosjekter på grunn av pågående prosjekter som binder	duvvo ruπat oππa dutkanpro™eavttaide daid pro™eavttaid geaΩil mat leat
opp midler.	joπus ja mat ∏atnet ruπa.
Det gir oss en mulighet til en «pustepauseš, og vi kan benytte	Dát addá midjiide vejola™vuoπa «bosihitš veahá™, ja mii beassat baicca plánet
tiden til å planlegge en strategisk bruk av forskningsmidler. Videre må vi stille oss spørsmål om hva reindrif	strategala™ geavaheami dutkanruπaid dáfus, ja mii fertet guorahallat maid
ten etterspør og hvilke behov som finnes.	boazodoallo váillaha ja makkár dárbbut gávdnojit.
Selv om jeg i denne lederen har satt fokus på tradisjonskunnskap, er det ikke slik at jeg ikke er opptatt av	deattuhan árbevirola™ máhtu, de ii leat nu ahte mun in bero™ eará á™™iin.
andre ting. Jeg er spesielt bekymret over markedssituasjonen for rein	Mun jurdda™an erenoamáΩit bohccobierggu márkandilála™vuoπa birra.
kjøtt. Solid satsing på markedsarbeid er en forutsetning for stabil sysselset	Lea eaktu garrasit vuoruhit márkanbargguid jus boazodoalus galgá bissut dássedis doaibma, ja nappo lea ge dát
ning i reindriften og dermed en viktig faktor for å bevare den samiske kultur.	dehála™ oassi sámi kultuvrra seailluheamis.
Det er med bekymring jeg ser at det har være store lagre av reinkjøtt	Váivvida oaidnit ahte leat leama™ nu stuora bohccobiergovuorkkát, ja
og at den vanskelige markedssituasjonen vedvarer, noe som har ført til at	ahte váttis márkandilála™vuoπat bistet, mii maiddái lea dagahan ahte leat njuvvojuvvon unnit bohccot go
det er slaktet færre rein enn det som er vanlig på høsten.	lea dábála™ ak ∏at.
Jeg tror at også på dette området må man gå nye	Mun jáhkán ahte maiddái dán suorggis ferte ohcalit
veier og se etter nye markeder.	oππa geainnuid ja oππa márkaniid.
Det er viktig at reindriften settes i stand	Lea dehála™ ahte boazodoallu
til å selge sine produkter til riktig pris.	oahpa™ii vuovdit buktagiiddis rievttes haddái.
Det er viktig å dyrke frem	Lea dehála™ háhkat máhtu boazodoalloealáhussii ja addit dasa
kunnskap i reindriftsnæringen og la denne få en posisjon som er bestemmende for markedsutviklingen.	dakkár posi™uvnna mii sáhttá mearridit movt márkan galgá ovdánit.
Jeg tror at reindriftsbefolkningen må samarbeide på tvers av grensene.	Mun jáhkán ahte boazodoalloálbmot ferte ovttasbargat rájiid rastá.
Gjennom en tilpasning til nye markeder og eksport, vil reinkjøtt kunne	Oππa márkaniid heiveheami ja eksportta bokte sáhtá™ii bohccobierggu vuovdit erenoamá™ buvttan.
Til slutt vil jeg ønske reineiere og andre som leser Reindriftsnytt en	Loahpas háliidan sávvat buriid juovllaid ja ilola™ oππajagi boazo
Markedssituasjonen for reinkjøtt har	eaiggádiidda ja earáide geat lohket Boazodoallooππasiid.
Flere	Ellen Inga O.
hovedårsaken til problemene.	Ellen Inga O.
– Vi har ikke muligheter til å ta imot	Bohccobierggu márkandilli lea leama™
all reinen som vi blir tilbudt.	earenoamá™ heittot dán av.
mange år.	∏∏a.
Dette er de samme reinei	Oallut
erne som hjalp oss den gang vi hadde	boazoeaiggádat eai leat beassan
stort behov for reinkjøtt.	vuovdit njuovahagaide.
no..	Heajos
nistrerende direktør Thor Aage Pe	márkanfievrredeapmi lea váttis
dersen i Aage Pedersen Reinslakteri.	vuoπaid váldosivvan.
Vinterbeitene belastes	Agnar Berg Sámegillii: Karen Anne Oskal Eira
punkt for reineierne i Vest-Finn	– Mis ii leat vejola™vuohta vuostáivál
mark. I høst hadde en nemmelig	dit buot ∏orragiid mat liv ∏∏e fállun.
håpet på at reintallstilpasningspro	Dilli lea nu ahte mii fertet vuoruhit
kunne reduseres, men så kom mar	Kárá™jot ja nuortalet boazoeaiggádiid,
kedskrakket som gjorde at reineierne	danne go mis lea singuin leama™ ovt
i Vest-Finnmark ikke fikk slaktet rei	tasbargu olu jagiid.
Vanskelig markedssituasjon	Dat boazoeaiggá
ningsprogramet i år, noe som i seg	dat han veahkehedje min dalle go lei
selv er beklagelig.	bohccobiergovátni.
En annen ting er at	Daπi bahábut
Reindriftssjefen sier at hun tror det	∏uohcá dat Guovdageainnu boazo
markedsføring for å få opp etterspørselen på reinkjøtt.	eaiggádiidda.
Pedersen tror at nedleggelsen av	Ferten du™™e ™állo™it,
det såkalte markedsutvalget for tre år	dadjá Aage Pedersena njuovahaga
– Vi advarte mot nedleggelsen og	hálddahusdirektøra Thor - Aage
nå ser vi konsekvensene. Mangel på	Dilli ∏uohcá dálveguohtumiidda
markedsføring av reinkjøtt er hoved	Váttis márkandilála™vuohta lea boah
årsaken til dagens problem, men det	tán hui unohas áiggis Oarje-Finn
er også andre ting som bidrar. Det	márkku boazoeaiggádiid guovdu.
utlandet.	Dán av.
konkurrent til reinkjøtt.	∏∏a han leimmet áigon álgga
kjøtt i kjøttdisken til 100 kroner	hit Oarje-Finnmárkku boazologu
sier Pedersen.	heivehanprográmma.
fått i oppdrag av NRL å gjøre et mar	Máŋga boazo
kedsføringsfremstøt for reinkjøtt før	eaiggáda ledje áigon unnidit boazo
ret et budsjett på 250.000 kroner.	logu dahje heaitit.
– Det er begrenset hva vi kan få til	Muhtun doaibma
Govven / Foto: Berit Anne Sara Triumf	orohagat ledje juo bidjan plánaid
for dette beløpet, men vi har valgt å	movt unnidit boazologu, muhto de
annonserer vi i tidsskrift som leses av	bisánii biergojohtu mii hehttii Finn
ahl i Opplysningskontoret for kjøtt.	márkku boazoeaiggádiid njuovvama.
Nordahl understreker at kampanjen	– Dat ahte mii eat beasa álggahit
kjøtt som produkt og kan brukes av	boazologu heivehanprográmma dán
reindriftsnæringen. Reinkjøtt er et	jagi, lea ie™alddis váidalahtti.
– Nordahl sier videre at markeds	Muhto nubbi á™™i lea ahte dál leat beare olu
skrotter fra Finnmark, sier Stensaas.	bohccot dálveguohtumiin, dadjá boa
bli gjenopprettet.	zodoallohoavda Ellen Inga O. Hætta.
– Det vi trenger nå er en generell	Boazodoallohoavda dadjá ahte dál
markedsføringen er veldig kortsiktig.	lea deaŋala™ álggahit viiddis ja syste
kjøttvaren, sier Nordahl.	máhtala™ márkanfievrredeami, vai
markedsføring av reinkjøtt.	bohccobiergojohtu buorrána.
Stensaas sier videre at det er viktig at	Pedersen oaivvilda ahte márkan
reinkjøtt blir markedsført som rein	lávdegotti heaittiheapmi golbma jagi
kjøtt uansett hvor det er produsert.	dás ovdal lea heajos biergojoπu váldo
høst.	sivva.
en begynner å markedsføre «hjemme	– Mii várriimet dalle juo heaitti
er slaktet, sier Stensaas.	heami ja dál oaidnit váikkuhusaid.
den vanskelige situasjonen med avset	Bohccobierggu váileva™ márkanfievr
ning av reinkjøtt synliggjør behovet	redeapmi lea dálá váttisvuoπaid vál
nen enklere, sier Eira.	dosivva, muhto leat maid eará sivat.
Kautokeino tror ikke at reinkjøtt kan	Norgii ostet daπistaga eambbo ruk
bli et produkt for «masseneš.	sessarvabierggu olgoriikkas.
Til det	Dat bier
Prisen fra SND består av et diplom	gu gilvala njuolgut bohccobiergguin.
under «småskaladagenš i Tromsø i	Bohccobiergu soaitá maid leat beare
september.	divrras.
del av Arena Nord som igjen er	Go oasti vállje gaskal impor
møteplassen for reiselivsbedrifter og	terejuvvon bierggu 100 kr kiloi ja
næringsmiddelindustrien i Nord	bohccobierggu 240 kr kiloi, de lea
Joakim Förster driver familiebedrif	∏ielggas goappá oallugat válljejit,
av gårdsdriften i Kautokeino.	dadjá Pedersen.
– Vi har drevet med viderefored	NBR lea bálkáhan Biergodiehtojuoh
– Pølsa er lufttørket med edelsopp	kinkantuvrra márkanfievrredit bohc
ling av kjøtt i vel 10 år.	cobierggu ovdal juovllaid.
I begyn	NBR lea
på utsiden, slik som er vanlig i Sør	lea addán Biergodiehtojuohkinkan
og Mellom-Europa. Förster sier at	tuvrii 250.000 kr dan bargui.
pølsa er beregnet på delikatessemar	– Lea mearri das man olu dainna
øvre prissjiktet.	Váttis márkandilli
– Produkter basert på reinkjøtt blir	– Mun doaivvun ahte eambbo smávit
fet i våre produkter, sier Förster.	njuovahagat dagahiv ∏∏e álkibun joπihit bierggu, dadjá NBR:a joπiheaddji Aslak J. Eira.
melkeproduksjon og nå altså videre	Govven / Foto: Berit Anne Sara Triumf
foredling av reinkjøtt ved siden av	ruπain sáhttá bargat, muhto mii leat
kene. Det gjelder forøvrig også for	válljen kampánja doallat stuorit ostii
det norske markedet.	de, eat ge dábála™ olbmuide.
Du kan si at	Danne
både råstoffet og produksjonen blir	leat dahkan dainnalágiin ahte ráhka
kedsføring er det store muligheter,	dit ∏áppa, geasuheaddji gihppaga
bedriften har i dag tre hovedproduk	maid juohkit stuora gievkkandoalui
utgangspunktet for produksjonen.	de, biebmorámbuvrriide ja resturánttaide.
Förster kom til Kautokeino fra Tysk	Dasa lassin bidjat annonssaid
Kautokeino startet i sølvsmia til	áige ∏állágiidda maid namuhuvvon
varemessene i Europa, og presentert	ulbmiljoavkkut lohket, muitala Even
– Pølsa ble godt mottatt av tyskerne	Nordahl Biergodiehtojuohkinkan
og vi fikk i oktober etablert en	Nordahl deattuha ahte kampánja
distribusjon for pølsa i Tyskland.	lea bohccobiergobuktagiid oppala™
Förster sier at det et viktig poeng	márkanfievrredeapmi ja ahte dat lea
Kurt Mydland.	ávkin buohkaide geat barget bohcco
gálvvuide. Davvipolamannit Alberto	biergobuvttademiin.
På hjemmebane har det i hele år vært	– Boahtte jagi áigut mii ráhkadit
problemer med avsetning av reinkjøtt	strategiijaplána bohccobierggu már
noe som har skapt problemer både	kanfievrredeapmái, masa boazodoalu
for reineiere og slakteriene.	ovddasteaddjit oassálastet.
Foto: NRL	Bohcco
I forsøket på å skaffe seg flere ben	biergu lea allakvalitehtabuvtta, in ge
å finne grossister / agenter som vil	jáhke boazodoalu duoπas diehtit
Mydland AS derfor siktet seg inn på	makkár divrras vuorkká nalde sii
nytt marked.	∏ohkkájit.
Under årsmøtet i et av	Fertet bohccobierggu atnit
de store kokkelaugene i Italia 12	luksusbuvttan, eat ge Rimi gálvun,
forrett med stor suksess.	dadjá Nordahl.
– Et av de to produktene vi har	– Nordahl dadjá dasto ahte biergo
lykkes med å selge i gavemarkedet,	johtu bisánii danne go bohccobierg
igjen har de rette forbindelsene inn i	gu márkanfievrredeapmi lea mihtil
restauranthusene. De helt store volu	masat unnon maŋemus jagiid.
mene kan man neppe vente seg med	Stenaas oaivvilda ahte lei njuolgut
en gang. Men interessen for reinkjøtt	heittot go heaittihedje bohccobierggu
kommet opp med er en bresaola – et	márkanfievrredanlávdegotti golbma
halvtørket mørkt kjøtt av reinfilet	jagi dás ovdal, ja son sávvá ahte álgga
delvis tørket, delvis marinert. Der	hiv ∏∏e fas dan.
nede er man godt vant med ulike	– Dat maid mii dál dárbba™it, lea
varianter av bresaola men da laget av	bohccobierggu oppala™ márkanfievr
hest, hjort eller okse.	redeapmi.
flatbiff skåret i løvtynne skiver. Også	Dat liv ∏∏ii ávkin sihke
her er rein velegnet og kan vi få hull	stuora njuovahagaide ja unnit buvtta
daglig leder i H. Mydland AS.	deddjiide, oaivvilda son.
, Kurt	Stensaas
Norge. De er også et folkeferd som	dadjá maid ahte lea deaŋala™ márkan
ser på som julenissens trekkdyr. Men	fievrredit bohccobierggu bero™keahttá
– Her hjemme har det vært pro	gos dat lea buvttaduvvon.
– Når det gjelder filet har det gått	– Lea hui váidalahtti jus álget
spesielt trått sammenlignet med i	márkanfievrredit «ruovttusnjuvvonš
fjor.	gorudiid.
husholdning har gått ned.	Buot bohccot han leat
En tredje produkttype er «speke	«buvttaduvvonš boazoeaiggádiid
snackš, i praksis en tynn spekepølse av	luhtte ja lea suddu jus álgit earuhit
molte, krek	gos dat leat njuvvon, dadjá Stensaas.
– En slik kombinasjon kan man	– Lea oanehis jurdda viggat seastit
mulig å trekke veksler på.	Importeret Finnmárkkus
fra Lofoten er det beste eksempelet	NBR joπiheaddji Aslak J. Eira
på en norsk råvare italienerne har	ruπa márkanfievrredeami unni
trykket til sitt bryst.	demiin.
Alberto Nobile og Roald Amundsen	Dál leat nu olu biergofállit
to navn som fortsatt gir gjenklang.	márkanis geat fállet ieΩaset buktagiid
For Mydland ligger utfordringen nå i	ahte jus eat ∏aπat muittut olbmuide
finnes og hvordan man skal bruke for	ahte bohccobiergu maid gávdno ja
vært for stille rundt reinkjøtt, konsta	ahte dat lea oastimis, de dat «vajál
terer han.	duhttetš dan, dadjá Nordahl.
Illustra™uvdnagovva/Illustrasjonsfoto: Agnar Berg	slakteri fitnodagas Rørosas muitala
Grensen mellom distrikt 17-Karasjok	ahte lullisápmela ∏∏ain eai leat leama™
jok vinterbeite oppheves.	váttisvuoπat dán av.
vestlig og et østlig distrikt.	∏∏a vuovdimiin.
nettopp er sendt ut.	– Dat lea mannan bures.
Hevdprinsippet	Mii leat
høstbeite og 18-Karasjok vinterbeite	njuovvan ja oastán buot mii lea fállon
Assisterende reindriftssjef, Johan	ja soaitit dálvet fertet importeret gorudiid Finnmárkkus, lohká Stens
pens leder. Hætta sier at de nye gren	oaivvilda ahte váttisvuoπat joπihit
samt bidra i prosessen med å komme	bohccobierggu ∏almmustuhttá dárb
bort fra begrepet fellesbeite.	bu eanet boazonjuovahagaide.
– Slik det legges opp til nå, vil alle	– Mun doaivvun ahte eambbo
sende faktor. Når dette blir gjeldende	smávit njuovahagat dagahiv ∏∏e álki
sier leder i Karasjok flyttsamelag, Per	bun joπihit bierggu, dadjá Eira.
forslag.	O. Hætta.
Etter at høringsfristen er	9730 Kárá™johka
høringsinstansene for så å komme med Reindriftssjefens endelige forslag	Čállá boazodoalu á™™iinE-poasta: minaigi@minaigi.no
bruk, altså hevdprinsippet.	Bohccobiergguin Itálias
utvalget likevel i stor grad måttet ta	Tromssas atná vejolaΩΩan ahte itáliala™
hensyn til en rekke offentlige vedtak	restoránttat ráhkadi™gohtet bohcco
som reineierne har forholdt seg til.	biergoborramu™aid.
Når det gjelder grensene i distrikt 17	Per Torbjørn Jystad Sámegillii: Karen Anne Oskal Eira
og 18 i Karasjok, har det ikke vært	Dáppe Norggas lea olles dán jagi
fattet slike vedtak, og der er i hoved	leama™ váttis joπihit bohccobierggu,
brukt beitene. Dermed har en forkas	ja dat lea dagahan váttis dili sihke
og to arbeider fra siste del av 1980	boazoeaiggádiidda ja njuovahagaide.
årene, har ved siden av møter med	snackš, mii lea seakka goikemárfi
reineierne, vært sentrale skriftlige kil	Bivnnut Itálias: Bohccobiergobresaola - ∏áppat ja njálggat oaidnit – nu go Itália stuora goahkkasearvvit besse máistit Romás golggotmánus dán jagi.
baserer seg på sommersiida-nivå. Det	Vai bohccobiergojohtu buorrá
har imidlertid vært et «tomromš i	niv ∏∏ii, lea Tromssa fitnodat H.
– Her har vi måttet gjøre et omfat	bohccobierggus – maiddái goh ∏oduv
bak høringsdokumentet.	Ovttasbargu Reisamat:iin
av lappefogdene har vært viktige	Mydland AS lea ovttasbargagoahtán
det Balto som har hatt arbeidet med	Ráissa fitnodagain Reisamat AS vuov
driftssjefens forslag skal inndeles i et	dit bresaola ja sieráha ráhkaduvvon
vestre og et østre distrikt, så var det	luopmániin, ∏áhppesmurjjiin ja
ifølge arbeidsgruppen to grunnleg	– Dakkár kombina™uvnna sáhttá
gende brikker som måtte på plass i	Mydland AS geah ∏∏alan oaΩΩut itália
tatt skulle komme videre i arbeidet.	la™ restoránttaid oππa márkkanin.
distrikt 18 har stor interesse fordi den	Itáliala™ stuora goahkkaservviid
distriktene i Karasjok. Arbeidsgrup	jahke ∏oahkkimis golggotmánu 12.
Polmak, samt de nye vestre og østre	beaivvi dán jagi, ™attai oππa bohcco
distriktene er vedtatt av Reindrifts	biergoborramu™ maid guossohit ovdal
andre grenseendringer i Karasjok,	gaskabeaibiepmu, hui beakkánin.
grenser i Varanger og områdegrensen	Okta Romá stuorimus restoránttain
arbeidsgruppen frem til at distriktet	lea dieπihan ahte sii hálidit bohcco
uten interesse i denne sammenheng,	bierggu ieΩaset borramu™listui,
Bruk av reineiere som likeverdige	maŋŋel go leat máistta™an Myd
brytende forskningsprosjekt.	landda buktagiid.
mellom reineiere og forskere ble	– Nubbi dain biepmuin maid
nasjonalt forskningsprosjekt som har	guossoheimmet lei bresaola – mii lea
27.–28. november 2003. Der fikk vi	boahkkuduvvon deahkki, belohahkii
mennesker, dyr og beiter på en hel	boahkkuduvvon, belohahkii mari
hetlig måte.	nerejuvvon.
både i Norge, Sverige og Finland.	Itálias leat hárjánan bor
bidrag, sier prosjektleder for	duvvon heastta-, ruksesgotti- dahje
RENMAN, Bruce Forbes.	vuovssábierggus.
Reineiere har også vært med å utfor	Dat nubbi biebmu
met spørsmålene som prosjektet har forsøkt å besvare, og de har deltatt aktivt i forskningen.	lea carpaccio, mii lea duolbadeahkki
om RENMAN, se faktaboks).	cábaduvvon hui asehis vajahassan.
Reindriftsutøvere ble involvert helt	Dasa maid heive bohccobiergu hui
fra starten av, og fikk dermed være	bures, ja jus dohko joπihi™goahtit
sjektet ble invitert på et arbeidsmøte,	bierggu, de gal min biergohivvodagat
workshop, hvor de fikk legge frem	unno™e hui fargga, dadjá H. Mydland AS:a beaivvála™ joπiheaddji
forsket på i RENMAN-prosjektet.	– Goalmmát biebmu lea «sálte
Ett år senere ble et nytt arbeidsmøte	lihkostuvvat vuovdit skeaŋkamárka
utfordringer for administrering, for	nis, lasiha Mydland ja rámida sihke
valtning og kontroll av reindriftsnæ	Norgga Eksportaráπi ja OD, geat leat
forskere for å bidra med deres kunn	leama™ márkanastimis mielde Itálias.
ble bra, særlig mot slutten av prosjek	Itáliapro™eavtta doarju maiddái NBR,
turisme og andre ting hadde påvirket	ja márkanfievrredanprográmma lea
reindriften i enkelte områder de siste	ruhtaduvvon Árvoháhkanprográmma
50-år.	bokte.
Metoden var svært tidkrevende,	– Manne juste Itálias ?
da så mange med så ulik bakgrunn	– Danne go doppe leat olu olbmot
ble involvert og skulle holdes løpende	– Eat mii dieπe mainnalágiin itáli
oppdatert underveis.	geat liikojit Norgii.
, Johan Mathis Turi,	Itáliala ∏∏at leat
tradisjonelle kunnskap knyttet til	maid hui mielas geah ∏∏aladdat oππa
dområder.	buktagiid.
henger fremhevet at reindriften i	ala ∏∏at dovdet dan ahte boazu maid
av disse karrige områdene.	lea juovlastálu vuoján.
Til nå er	Muhto gal mii
tematisere denne typen kunnskap.	doaivut dan mannat bures.
Johan Mathis Turi er en av perso	– Dáppe Norggas gal lea leama™
nene som var med å skapte ideen	Leat maid historjjála™ muitinveara
– Jeg følte den gangen at en ny	veahá váttis joπihit bierggu ?
første skritt i retning av en ny type	– Dehkiid eat leat joπihan seamma
forskning. Tradisjonskunnskap og	∏anastagat gaskal Norgga ja Itália.
Det er viktig at reineiere i fremtiden	Máŋga ∏uoπi jagi boares goikeguolle
ikke bare brukes som informanter,	eksporta Lofuohtas dáidá leat buore
medforfattere eller partnere, slik at	mus ovdamearkan dasa ahte itália
reindriften får et større eierskap til	la ∏∏at leat liikostan norgga borramu™
som foregår på rein og reindrift bør	Nobile ja Roald Amundsen leaba
områdene. Dette mente han var	maid dovdosat maiddái Itálias.
sjonene der den samles inn.	Ohcame ostiid
driftsbakgrunn har bedre forutset	Mydlandda hástalussan dál lea gávd
Andre former for arealbruk, inngrep, og teknologiske nyvinninger er med på å forme landskapet.	nat ostiid / ageanttaid geat sisafievrredit bohccobierggu Itáliái ja geain
Et vinterbeite kan for eksempel være dårlig en vinter, men svært godt neste vinter.	maid leat rievttes gaskavuoπat resto
Den tidsfristen ryker.	ránttaide.
Det er fortsatt betydelige	Ii dáidde ábuhit vuordit nu
tet og det får også ta den tid man trenger for å finne gode løsninger,	hirbmat olu ovttatmanu joπihit,
Eliassen er formann i den norske delegasjonen som forhandler med	muhto bero™tupmi bohccobirgui lea
Sverige om en ny reinbeitekonvensjon.	goit áibbas sihkkarit.
kommisjonsområdeprotokollen, ble	– Mydlanddas lea goitge veahá
som kjent dårlig mottatt på norsk side både i Nordland og Troms.	bures go diibmá.
I og med at den nåværende kon	Dat sáhttá boahtit
Selve arbeidet med områdeprotokollen kjø	das go ruksesgottibiergu stuoradállo
Utgangspunktet har vært konvensjonens utkast til fordeling.	doaluide lea hálbon.
De nye nemndene vil være overnasjonale organer.	Restoránttat leat
nemnden, mens Overprøvingsnemn	válljen baicca dan, eai ge bohcco
den i praksis vil være ankeinstans.	bierggu, dadjá Mydland.
Det man nå søker er å løse problemet med en statisk konvensjon – ved å	– Mii fertet dál dállodoaluide mui
så man at konfliktsaker tok svært lang tid gjennom de ordinære domstolene.	talit ja muittuhit ahte bohccobiergu
Nemndene skal også være likeverdige med hensyn på	maid gávdno ja oahpahit mainna
Utvalget har gjennomført en	lágiin ovdamearkka dihte bohcco
den konvensjonsområdeprotokoll som inngår i innstillingen.	duolbadeahki galgá steiket.
I henhold	Bohcco
Det er ikke satt noen ny tidsfrist for fagutvalgets arbeid.	bierggu birra lea hubmojuvvon beare
tårer i øynene.	unnán, dadjá son.
tokeino.	Árvu ja gudni.
Marita sitter i sin egen stue i	Norgga Boazosápmela ∏∏aid Riikkasearvvi nubbinovdaolmmo™ Per Mathis Oskal oa ∏∏ui diploma bohccobiergobuktagiid ovddas goahkkasearvvi jahke ∏oahkkimis Romás.
Anchorage i Alaska og har brukt for	Eamit Margit Eli fertii maiddái boahtit kameraid ovdii.
middagen til å forberede seg.	Oππa rájit nuortan
avtalt et besøk hos Marita for å få	Rádji gaskal orohaga 17-Kárá™joga
henne til og fortelle om sin barndom	giππa- ja ak ∏agouhtumiid ja orohaga
Selv er Marita født 19. februar i	18-Kárá™joga dálveguohtumiid váldo
1930.	eret.
Om bord på båten var blant annet	Dan sadjái evttohit juohkit olles
Klemetsen (Luhkkar Inger Marie) og	dan guovllu oarje ja nuorta oro
Norge.	hahkan.
andre om landet han forlot. Mest	Agnar Berg Sámegillii: Karen Anne Oskal Eira
sannsynlig fordi han husket lite siden	Dat lea okta dain váldo ∏uoggáin
han var så ung da familien reiste. For	gulaskuddan ∏állosis maid Boazodoal
at broren Mathis gikk bort før de	lohoavda easkabáliid lea sádden
nådde Alaska.	gulaskuddamii.
Mathis hadde vært vel	Muπui evttohit
Maritas far drev med reindrift fra	gulaskuddan ∏állosis rievdadit rájiid
barnsben av og holdt frem med rein	gaskal Kárá™joga ja Buolbmága, ja
drift frem til en lovendring i 1940.	maiddái Buolbmága siskkaldas rájiid.
et liv der han skulle holde på med	Nuorta-Finnmárkku oππa rájiid
fortalte blant annet at hans foreldre	∏ielggadanbargu lea geográfala ∏∏at
Inger Marie og Nils aldri lærte å	ráddjejuvvon Buolbmága ja Kárá™joga
snakke engelsk.	orohagaide.
Klemets far sa ganske	Čielggadanbarggu kon
på skole i Alaska og lærte naturlig	krehta ulbmil lea geassit oππa ja dán
Maritas onkel Morten var rask til fots	áigái heivehuvvon ráji gaskal Buolb
met snakket lite om broren, men	mága ja Kárá™joga, ja dasa lassin riev
melblå øyne. Maritas mor derimot	dadit ráji gaskal orohaga 17-Kárá™
fortalte ofte om sin svoger og sa at	joga giππa- ja ak ∏aguohtumiid ja
hun aldri hadde møtt noen som var	orohaga 18-Kárá™joga dálveguohtu
Onkel Morten døde i voksen alder.	miid (geah ∏a kártta).
Det manglet heller ikke på mer dra	Gulaskuddan ∏állosa
matiske hendelser i familien. En	evttohan lávdegoddi lea
annen onkel Mikkel gikk hen og	earenoamáΩit deattuhan
druknet i året 1952.	ovdde™ geavaheami, nup
Sara-familien bestemte seg raskt	piin sániin oamastanprin
for å bli i Alaska, og faren fortalte at	ja dutkat ieΩa, muitala Ingolf Balto
det de likte og kunne.	Kárá™joga Boazodoallohálddahusas.
jok. Per og Kristina hadde datteren	Balto lea ovttas Ansgar Kosmoin ja
alder av 21 år.	Anders Aa.
Etter datterens død	Imsain leama™ bargo
ble Per og Kristina svært avhengige	joavkkus geat leat ∏állán gulaskud
av hverandre.	dan ∏állosa.
De likte å ha barn	Ovdde™ sámeválddiid
besøke dem, men Peter ble skrøpelig	∏állin reivvet leat leama™ deaŋala™
sin side søsknene, Karen og Per Anti.	duoπá™tusgáldon guohtoneatnamiid
Per ble kalt Anti.	geavaheamis.
Begge var småvokst	Balto bargun lea leama™
med dem senere vet hun ikke. De	duoπa™tusaid ∏ohkket.
da Maritas far Klemet flyttet	– Lean bláπen máŋga mehtara
sammen med familien til Bethel	Boazodoallohoavdda evttohus lea
(natives) forteller Marita at det i	1990-jagiid maŋit oasi ∏ielggadan
store trekk var meget godt.	barggu ∏uovvoleapmi.
Maritas far snakket da	Boazodoallos
også yupik flytende. Han snak	tivra lea gaskaboddosa ∏∏at meannu
ket samisk med sine foreldre og	dan Boazodoallohoavdda evttohusa.
sine søsken, men brukte yupik	Stivra áigu boahtte ∏oahkkimis 2004
og engelsk i samtaler med kona.	cuoŋománu meannudit rádjeá™™i.
sine barn samisk eller yupik.	Ovdal dan sáhttet buot gulaskuddan
først i voksen alder, blant annet	bealála ∏∏at buktit mearkka™umiid ja
yupik avstamming.	rievdadanevttohusaid.
barndom, er tørket reinkjøtt og	Gulaskuddanáigemearri lea 2004
offisielt registrert.	njuk ∏amánu 1. beaivi.
strert fikk de heller ikke betalt for	Maŋŋel gulaskuddanáige
hele flokken.	meari ∏oahkkáigeassá
Marita fikk selv i alt sju barn. To av	Boazodoallohálddahus
barna døde tidlig. Den ene druknet	gulaskuddanbealála ∏∏aid
som barn, mens en av de andre søn	oaiviliid, ja dan vuoπul
nene døde i en alder av 25 år.	bidjá Boazodoallohoavda
Fire av hennes barn bor i dag i	loahpala™ evttohusa
Alaska, mens en er bosatt i Ari	Boazodoallostivrra mear
zona.	rideapmái.
kom hjem.	sihpa.
de Sara- og Klemetsenfamilien.	Ráji dáfus gaskal Buolbmága ja
Både Maritas far og hans søs	Kárá™joga lea lávdegoddi goitge eanas
ken brukte kofte og samiske	™addan vuhtii váldit máŋga almmola™
klær inntil deres mor Inger	mearrádusa maid boazodoallit leat
Marie døde.	∏uvvon.
Lukten og lyden	Kárá™joga 17 ja 18 orohagaid
var å vokse opp i en reindriftsfamilie.	ráji dáfus eai leat dakkár mearrádusat
skaller, men de ble aldri bra nok, på	leama™, ja danne lea oamastanprin
henne å få skalletippen krum.	sihppa leama™ evttohusa vuoππun.
tunge, tilberedt på den måten faren	Dat mearkka™a nappo gii ovdal lea
gjorde det.	guoπohan doppe.
Men bosatt som hun er i	Nu leat hilgon
Anchorage, er det vanskelig å få tak i	Kárá™joga Nuorta orohaga evttohusa,
Det var imidlertid lovendringen i	mii lei juohkit eatnamiid geasseoro
driften.	Buorre dovdu
måtte finne seg et annet arbeid og	Ørnulf Vorrena girji Finnmárkkusáp
begynte som ansatt i et fengsel.	mela ∏∏aid nomadisma birra (Finn
kofte for første gang i sitt liv,	guokte barggu 1980 maŋit oasis, las
føltes det helt riktig. Det var	sin ∏oahkkimiidda boazoeaiggádii
andre klær. Hun sier hun føler	guin, leat leama™ guovddá™ ∏álála™
kuspuk, Yupik klær, men liker	gáldon guohtoneatnamiid geavahea
seg bedre i kofte.	mi kártemis.
Skru tiden tilbake	Guorahallamat leat
Marita ville aller helst at bildene skulle være tatt når hun hadde kofta på seg.	dahkkon geassesiiddaid vuoπul.
Marita blir fjern i blikket og sitter	Váilot almmotge duoπá™tusat sullii 1960
stille en stund. Så ser hun på meg og	rájes gitta 1972 rádjái.
– Faren min ville ikke dra tilbake	– Dákko leat ferten viidát diπo™tit
på besøk til Norge fordi han ikke	á™™ebáhpiriid dan rájes go álgen
kjente familien i Norge.	oππajagimánus dán jagi.
Men jeg vil	Dál mus lea
sine gamle dager. Alle som kunne	buorre dovdu go orrut gávnnahan
snakke samisk, var borte, sier hun	vuoiggala™ rájiid, eat ge leat vealahan
ettertenksomt.	ovttage, dadjá Balto.
Marita og hennes familie sender de	Sadjása™ boazodoallohoavda Johan
pc ’ en, er kvaliteten på bildene fra	Ingvald Hætta, lea leama™ bargo
Maritas kjøkken heller dårlige.	joavkku joπiheaddji.
Et bilde i kofte	Son muitala
Jeg tar bilder av Marita ved kjøkken	ahte oππa rájit bohtet eastadit soah
inspirerte klær, i blå klede og pynte	pameahttunvuoπaid ja dasa lassin dat
• Datakurs for reindriftsnæringen	14-orohaga dáfus konkluderii bar
Se vårt utvalg av tidsskriftet Diedut m.m. på www. nsi.no	Juhkkojuvvo guovttesadjái.
TLF. 77 60 45 60 - FAX 77 60 45 61 E-POST: fellespost@advokat-bakke.no ORG. NR: NO 882439062	Oππa guohtunrájit gaskal Kárá™joga ja Buolbmága bohtet eastadit soahpameahttunvuoπaid ja veahkkin beassat eret oktasa™guohtundoahpagis.
Fagbokhandelen i Nord-Norge Stort utvalg av bøker om og på samisk Vi sender over hele landet	Boazodoallostivra gieπahallá oππa orohatrájiid Buolbmágis ja Kárá™jogas 2004 cuoŋománu.
ning etter lagmannsrettens behand	veahkkin jávkadit oktasa™guohtun
ling nå i høst.	doahpaga.
interesser og ikke var et vern for å	Guohtunriekti dahje ii
Arntzen mener at nettopp denne	Nu go dál galgá dahkkot, de oaΩΩu
videre enn bare konflikten på Senja.	juohke siida ∏ujuhuvvot dálveoroha
fredningsvedtaket av 1911, med	ga. Dat lea min mielas hui buorre
ningen, samt å bli tilkjent erstatning	bealli evttohusas, danne go dálveoro
for de tap man har lidt som følge av	hat han lea ge leama™ ráddjejumi fak
beitet.	tor.
Motparten, Staten ved Land	Go dat riekti doaibmagoahtá, de
ment at fredningsvedtaket var gyldig	ii gánnát cegget nu stuora ealu dálve
krav på noen form for kompensasjon.	orohaga dáfus, muitala Kárá™joga
vant sammen med Sør-Senja reinbeitedistrikt frem med kravet om at	boazosápmala ∏∏aid searvvi ovdaolm
fredningsvedtaket måtte oppheves.	mo™, Per John A. Anti.
ene som lagmannsretten trakk har	Go lea sáhka
påfølgende stadfestelse i 1981, nå er	Kárá™joga «oππa dálveorohagasš,
formelt opphevet, åpner også lag	maid Boazodoallohoavda evttoha
saken og tilsvarende saker, kan fatte	juohkit oarje ja nuorta orohahkan, de
nye vedtak om en tidsbegrenset fred	ledje bargojoavkku oaivila mielde
ningsvedtak, har de ankende partene	guokte vuoππoá™™i mat galge ∏ielgat
Det andre sentrale spørsmålet i saken	ovdal go oppanassiige sáhtte joatkit
gikk i trykken.	barggu.
fredningen måtte være av midler	Vuostta™ lei ∏ielggadit 14
fredningen er tidsbegrenset og ikke et varig vern.	Kárá™joga 18-dálveorohagas ja maid
fastsatt i tid. Behandlingen i Høyes	dái 13-Lágesduoddara guohtunrievtti
ta 3-4 måneder.	doppe.
eidet en privatrettslig konflikt mel	gojoavku ahte orohat ii leat guoπo
lom reineiere og bønder, men siden	han 18-orohagas 45 jahkái, ja danne
praksis ikke har vært mulig å innrette	ii leat sis ™at oamastanriekti 18-oro
området.	hahkii.
I en slik situasjon har brukskon	Gulaskuddan ∏állosis daddjo
mentets tilbud om en gratis inngjer	14-orohaga vuoigatvuoπaid birra 17
Kart: Reindriftsforvaltningen	orohagas dáinnalágiin: «Man muddui
mener reineierne helt klart har lidd et	orohat 14 lea ásahan vuoigatvuoπaid
tap, men lagmannsretten ga ikke medhold.	17-orohahkii, ii leat miellagiddeva™
avskåret fra å benytte seg av sin	dán oktavuoπas, danne go sin guoh
bruksrett til et areal. Men selv om	tuneatnamat eai guoskka evttohuv
øyne galt, sier Arntzen.	von rádjeárvalusaide.
Avtalen som ble inngått i 2000 er	Go Boazodoallostivra lea mearri
ning og krever mer eller mindre vari	13-Lágesduoddara guohtunrivttiid
ge dispensasjoner for å sikre beiteret	rájiid ∏ielggadeapmi 18-dálveoroha
har økt de siste driftsårene, viser ressursregnskapet for	gas lea hui deaŋala™, danne go dat
Av disse var det 422 enheter og	guoskkaha eanas Kárá™joga oarje ja
siste driftsårene.	nuorta orohagaid boahtteva™ ráji.
Oversikten viser at reintallet i Karasjok og Vest-Finn	Bargojoavku konkludere ahte 13
mark har økt med over 30 % siden bunnåret 2000/01, da	Lágesduoddaris lea riekti guoπohit
uten uttaket av slaktedyr svært lavt, men dette tok seg opp	18-dálveorohagas, muhto ii olles dan
Tromsa - Troms8 9008 1508 1009 0509 600	guovllus masa orohat 13 oaivvilda
L-Trøndel./Hedm.	alddis vuoigatvuoπaid.
** Reintallet siste år er ukorrigert.	dan rájiid gaskal Kárá™joga ja Buolb
kalver som, ifølge reineiernes oppgaver, ble født og hvor	mága, ja daid oππa oarje ja nuorta
mange som gikk tapt, både i antall og i prosent av fødte	orohagaid rájiid, áigu Boazodoallo
kalver. Som tabellen viser er hovedtrenden de siste to	hoavda bargagoahtit guoπohanáiggii
årene en økning i kalvetilgang, samtidig som tapene, og	guin, alimus boazologuin, eará rádje
da særlig av kalv, har gått markert ned etter flere år med	rievdadusaiguin Kárá™jogas, Várjjagis
økning. Økningen i kalvetilgang og reduksjonen i tap var	ja rájiin gaskal Nuorta-Finnmárkku
Tabell 2. Tilgang og tap av kalv Tilgang og tap av kalv de tre siste driftsårene (pr. 31. mars).	ja Oarje-Finnmárkku.
L-Trøndel./Hedm.	John A. Anti.
framgår av tabellen har det vært en	Ingolf Balto ved Reindriftsforvalt
og varit i Finnmark de siste par årene,	Guovdageainnus Anchoragii ja fas ruoktot
mens det i resten av landet er mindre	Beavdeguoras Guovdageainnus
endringer i slaktevektene. Vektøknin	∏ohkkáda Marita Orlena Snodgras.
(sommeren 2001) og dels svært gode	Aππamiid ∏ieskan ja goikebiergohádja
helårs beiteforhold (både 2001/02 og	boktá muittuid ja muittut golggahit
2002/03).	gatnjáliid.
Vektøkningen det siste året	Son muitta™a 60 jagi
klimatiske forholdene de siste årene,	maŋosguvlui, ieΩas mánnávuoπa, ja
tat, og med en ytterligere reintallsøk	áh ∏is Lemeha, gii sámi árbevieruid
Tromsa - Troms23,422,722,921,525,2*33,335,336,334,2	Ellen Inga O. Hætta Sámegillii: Inger-marie A. Oskal
L-Trøndel./Hedm.	Moai fas gávnnadetne.
Dermed	Lea gollan
produksjonsveksten som inntrådte i 2001, trolig som	beannot jahki dan rájes go son finai
med svak produksjon.	Guovdageainnus.
hold til året før.	Marita ∏ohkkáda
I områdene lenger sør er endringene i	ieΩas stobus Ancorages Alaskas ja lea
dadan bearehaga. Tabell 3.	olles ovdalgaskabeavvi vuordán.
Din Polarisforhandler i Finnmark	Letne soahpan ahte mun boaπán su
gene og Sør-Trøndelag / Hedmark (15–19 kg per rein i	lusa ja son áigu muitalit ieΩas mánná
Troms og Nordland. Økningen i disse områdene har	vuoπas ja movt Alaskas lea orrut.
En to år	Ie™
dyretransportsjåførene. Blant annet	lea Marita riegádan guovvamánu 19. beaivvi 1930.
først gjennomgå et kurs.	Fearán dan birra movt
Forskriften, som ble gjort gjeldende	su olbmot bohte Alaskai álgá dalle go
2. april 2001, heter «Forskrift om	atlántadámpa Manitoba vuolgá Ála
transport av levende dyrš. Formålet	heajus guovvamánu 4. beaivvi 1898.
med forskriften er å sørge for at dyr	Marita áh ∏∏i baicca lávii ollu mui
Dyretransportsjåførene skal ha	Fatnasis ledje earret earáid Marita
gjennomgått et teoretisk og praktisk	áhkku ja áddjá, Luhkkar Iŋger Márjá
utdanningsopplegg som er godkjent	(Inger Marie Klemetsen) ja Nils Nil
av Statens dyrehelsetilsyn.	sen Sara ja viπas sudno ∏ieΩa mánás.
portkurs i Alta, Tromsø og Stjørdal. I	Guokte bártni, Niillas ja Biera bázii
august i år ble det holdt et kurs i Alta	ga Guovdageidnui, muhto Niillas gal
holdt i Alta, mens det andre vil bli	boπii maŋis vihtta jagi maŋŋel,
Må på kurs.	1903:s.
– Det var en av våre medlemsbe	Marita áh ∏∏i, Lemet, lei
De som skal transportere rein må ha	du™™e viπajahkása™ go joavku guπii
helsetilsyn.	Norgga.
så videre, sier hun.	Hui hárve humai son earái
drifter i Tana som etterspurte et slikt	guin guovlluid birra maid ledje guoπ
kurs.	πán.
folk som er på veg inn i næringen,	Árvvusge dan dihte go unnán
som går over til en annen stilling i departementet.	muittii dan áiggis go doppe orui.
institutt for landbruksøkonomisk forsk	LunttaΩii Lemehii lei maiddái stuora
Han har utdannelse innen økonomi og samfunns	mora™in massit vieljas Máhte ovdal
prammingen. Et rederi i Har	go olleje Alaskai.
forsvaret hadde denne oppga	Máhtte lei hui
Til kofter – stoffer, kleder, pyntebånd og Kero ’ s biekso.	mearrabuohcci fanasmátkkis ja jámii Seattles.
reindrift i området rundt Rovaniemi.	talit boazodoalu ja eallima birra Alas
til engelsk.	kas.
kan snakke engelsk. Jeg tror faktisk	Son muitalii earret eará ahte su
bare det er en fordel. Spåket er jo en	váhnemat Iŋger Márjá ja Niillas eaba
del av mitt image.	goasse oahppan eŋgelasgiela.
Hvordan tror du	Lemeha
snakket perfekt engelsk, spør han. Aktiv reineier	áh ∏∏i anii eŋgelasgiela vierrogiellan, ii
Rovaniemi ligger sør for den samiske	ge atnán vearan dan oahppat.
sitet og næring slik det er lenger nord	– Sámegiella lea mu váimmugiella,
i Finland og i Norge.	lávii baicca dadjat.
– Jeg har sameblod i mine årer.	Alaska – vejola™vuoπaid riikka
Familiens Riskiläs forretningsidé	– Son anii eanemus fuola das movt
men med kona Taina. Bedriften er	bohccuiguin manná, muhto mánát
til å utvikle prosjektet og til å inves	geat vázze skuvlla Alaskas gal dieπus
med 40 prosent, det samme gjør den	ge ohppe eŋgelasgiela, lasiha Marita.
finske stat, Rovaniemi kommune tar	Go bohte Alaskai, de diπii Sara
til dem fortrinnsvis på snescooter	beara™ ahte sii leat guovtti dahje eanet
arrangert av et safarieselskap.	jagiide ∏adnon dohko.
Når	Dan dihte
er en «dramš med reinmelk og ut	mearridedje fargga bisánit Alaskai, ja
deling av et «reinkjørersertifikatš.	áh ∏∏i muitalii ahte son ráhkistii bohc
tilrettelegge for turister. I fjor var i	Marita Orlena Snodgras i kofte.
underkant av 1500 turister innom.	mun lean riegádan boazodollui.
til Rovaniemi som blant annet skal	Buohkat ledje boazodoallit
for en voksen. Når det er flere enn 10	Eagit ledje maid boazodoalus.
Agnar Berg	Marita
Det er tre år siden Ilpo Riskilä og	eahki Morten lei lá™mes ja buorre
turister.	boazobargi.
Nå har de begynt å tjene	Su áh ∏∏i Lemet muitalii
penger på virksomheten og selv om	unnán vieljas birra, muhto rámpui su
– Nå blir det nærmeste som å være	siivojin ja muitalii ahte das leat nu
utenfor Rovanimi.	alit ∏almmit.
få ta del i aktivitetene.	Marita eadni gal baicca
levende rein skal i fremtiden være	dávjá muitta™ii sivjjogis, ii ge lohkan
sentrale elementene i opplevelsen	diehtit ovttage eará gii lei nu gehp
typiske for dette området.	pe™is ja buorre boazobargi.
På den	Morten
på ferie når jeg drar bort herfra for å	eahki jámii rávisolmmoΩin váibmosi
sier han.	vas.
Johan Mathis Turi, som er presi	Beara™ ii beassan bahásorpmis ge,
bygd opp som en turistmaskin der	go Mihkkal-eahki ges heavvanii
sippet.	1952:s.
opplevelser kan trekke flere turister.	Beaivvá™ luoitádeapmi skábmamánus Anchorages.
ringen uhemmet i turistsammenheng	Solnedgang i oktober over Anchorage.
mange innser er en feil måte å drive	Fotos: Ellen Inga O. Hætta
veldig bevist på å være forsiktig for	Biera-eahki lei náitalan boazosámi
ikke å begå overtramp, sier Rajala.	cuidis ja háliidii bohccuiguin bargat.
driftsfolk, WHR, sier at han ser en	Alaskai fárrema atne sii vejola™vuoh
Rovaniemi bruker samisk kultur og	tan beassat bargat dainna maid hálii
reindrift kommersielt.	dedje ja maid máhtte.
Derfor skal levende rein erstatte	Sihke Marita áh ∏∏i ja su oappát ja
leder Wille Rajala river nå «plastjug	Marita áh ∏∏i barggai bohccuiguin
geletš og satser på ekte varer fra finsk	mánnávuoπa rájes, ja gitta dassáΩii go
– Hvis jeg drar til London på ferie så	láhkamearrádus 1940:s gilddii sámiid
ønsker jeg ikke å se finske badstuer	oamasteamis ja bargamis bohccui
for London.	guin.
område, sier Rajala.	Go son lei yupikain náitalan,
oss er informasjonssenter for reindrift	de liv ∏∏ii sáhttán eamidii sirdit doalu,
men heller et fagsenter.	muhto dan ii dahkan.
Det er to ste	Son lei hárb
President for Verdensforbundet for reindriftsfolk, WHR.	man, go lei navdán ieΩas beassat
sier førstekonsulent Kåre Åsmund	bargat bohccuiguin nu guhká go
Pedersen i Troms.	nagoda.
– I Vest-Finnmark er den viktigste	«I was born to itš – lávii dadjat –
flokkene, sier reindriftsagronom Mik	nieiddain, Kárá™johnieiddain Kristina
Finnmark.	Anti.
get av at det må brukes mye tid på	Bieras ja Ristiinnás lei okta
(egen sak i dette nummeret).	mánná, Mary, gii jámii tuberkulosa
driftsenhetene i området.	dávddas 21-jahkásaΩΩan.
som er stadfestet av områdestyret.	Maŋŋel go
samme områdestyremøte og ytterli	nieida jámii, de Biera ja Ristinná leig
ferdig, sier Hansen.	ga nu guovttá.
grammet for reintallstilpasning i Vest	Soai liikuiga mánáide, ja lei álo
beitene og at det er lite snø. I likhet	hávski fitnat sudno luhtte, muhto
med i øst er det nå under flyttingen	Biera hedjonii sakka maŋŋel viesso
terbeiteområdene.	buollima, goas su áhkká du™™ai.
linjer.	Ris
Godkjente planer og arealbruk	tiinnás fas ledje oabbá ja viellja,
Plan- og bygningsloven.	Káren ja Piera Anti.
Tidligere var	Piera goh ∏odedje
drift kommet med.	du™™e Anti-namain.
møter med Hammerfest kommune,	Marita muitala
planlagte snøscootercrossbanen uten	ahte goappa™agat leigga hui unnit
for Hammerfest.	™addui.
nasjonalpark.	Marita ii dieπe ™at eanet sudno birra.
I parken som innbefat	Sii masse oktavuoπa
ter nesten hele Seiland, er det lagt	Antiiguin go Marita áh ∏∏i Lemet
opp til restriksjoner både i forhold til	oktan joavkkuin sirddii Bethelii
gjerder og motorferdsel.	oarjedavábealde Anchorage.
stasjon og til Kautokeino.	Sámit ja yupikat
– Den opprinnelige traseen for	Marita muitala ahte sis lei buorre
pågående rettssaken der over 100	oktavuohta daiguin geat doppe orro
reist mot Staten.	ovdala ∏∏as (natives).
Når dette skrives	Máŋga sápme
reindriftsnæringen forsøker å stoppe	la ∏∏a náitaledje yupik-nissoniiguin ja
skyte- bombefeltet i Halkevarre.	ohppe sin giela.
Men vi fikk den lagt langs veien	Marita áh ∏∏i lei maid
Struts er et annet tema.	∏aπa yupik-gielat.
En planlagt	Son humai sáme
– Det har vært veldig gode driftsfor	giela ieΩas váhnemiiguin ja oappái
hold i høst, men de som er avhengige	guin ja vieljaiguin, muhto eamidiin
– Det har vært vanskelig å samle rein	humai yupik- dahje eŋgelasgiela.
i høst.	Ii
Han forventer for øvrig høye slak	oktage sápmela™ datte oahpahan
teuttak etter god tilvekst de siste	mánáidasas juogo sámegiela dahje
årene.	yupik-giela.
Fra kontoret i Nordland mel	Ie™ oahpai Marita yupik
des det videre at det er flere nasjonal	giela easkka rávisolmmoΩin, earret
nå som en fylkesdelsplan. En tredje	eará ieΩas boatnjis, gii lei dá ∏∏a-yupik
for Bodø.	sogas.
for Børgefjell som ble ferdigbehandlet	vieljat atne sámi biktasiid nu guhká go
barmarkkjøring.	sin eadni Iŋger Márjá elii.
Det gjelder i de fles	Son ii lean
te foreslåtte verneområdene, sier	maŋisbohttiidis oahpahan duddjot, ja
på Bessakerfjellet er mest omstridt og	nu sii eai ™at máhttán gávttiid ja beask
enhetene.	kaid goarrut.
ikke like kritisk.	Áhkku lei almmotge
lite utnyttet av reindriften, opplyser	oahpahan nieiddas Elle Márjjá ∏uoldit,
Trøndelag fra Fosen til Namdalseid.	nu ahte jur buot ii lean jávkan.
bare beite på lav og sopp.	Hádja ja jietna
En ny soneinndelingsplass for	Marita muitá bures ieΩas mánná
gjennomflytningsrett ligger nå klart.	vuoπa ja movt lei bajás™addat boazosámi bearra™is.
– Konfliktene startet på 70-tallet i	ErenoamáΩit muitá
rende den nye Plan- og bygningslo	borramu™aid – bohccobierggu hája ja
ven stått sentralt. I sør-områdene er	dávttiid ruo™kima go aππamiid ∏iske.
ikke minst trykket mot beitelandet	Áh ∏∏i lávii dávjá vuo™™at bohcco
stort som følge av mange hytteplaner.	njuok ∏ama Maritai, go dasa lei son
– Det er et veldig stort press for å	nu váibmil, ja son lei eatni oahpahan
av et vinterbeite som er i bruk jevnlig	ráhkadit boccobierggu sámi vuogi
men med noen års mellomrom.	mielde.
På plussiden noter Rundhaug at	Marita eadni lávii maid
man på Mo har fått en ny viderefor	geah ∏∏aladdat gápmagiid goarrut,
kraftlinje minst like viktig som selve	muhto dat eai ™addan goasse áibbas
parken, sier førstekonsulent Kjell	buorit, vaikko boadnji vikkaige ∏áje
spørsmålet om fordelingen av bar	hit movt njuni galgá guohpat.
marksområdene har det vært langt fra	Dat maid Marita eanemus váillaha
som ikke er på tidligslaktetiltak, sier	mánnávuoπa áiggis, lea bohccobiergu
ta i bruk utmarka på nye måter og	ja njuov ∏∏a, ráhkaduvvon nugo su
hytteutbygging.	áh ∏∏i lávii ráhkadit.
nr.).	Muhto go Anc
Et spesielt godt sopp-år kan være	horages orru, de ii leat álki rábidit
i den aktuelle saken.	bohcconjuok ∏ama.
– Vi mangler snø også her i sør, sier	Golbma dollara bohccos
som avgjør hva som skjer videre med	Láhkarievdadeapmi 1940:s lei dat mii
sent av all slakterein måtte derfor	duoπas rievdadii Lemeha ja su viel
slippes.	jaid eallima.
snøen mangelvare i høst noe som	Marita lei 10-jahkása™ go
påvirker driften.	sii bággehalle heaitit boazodoalus.
heter berørt.	Sii
tamreinlagene blitt forsinket med	fárrejedje Bethelii, vai mánát besset
slaktingen, noe som igjen gir et økt	skuvlla vázzit, ja ie™ áh ∏∏i válddii
slaktepress inn mot desember måned.	barggu giddagasfáktan.
– Problemet gjelder først og fremst	Son ™attai bohccuidis vuovdit ja
Planlegging og utbygginger av	oa ∏∏ui 3 dollara bohccos, ja mávssu
prosjekter innenfor ulike reinbeite	oa ∏∏ui du™™e dain bohccuin mat ledje
distrikter.	almmola™ dieπus.
Men det finnes ingen	Marita ii muitte dál
nasjonal plan for utbygginger og	man olu bohccuid sii vuvde, muhto
fikk i august i år konsesjon på byg	go juohke boazu ii lean almmola™
lingen går for fort, mener de. Både	vuhtii dieπihuvvon, de eai oΩΩon
partementet er involvert i klagene.	mávssu olles ealu ovddas.
Hva skjer med reinen ?	Áh ∏i nieida
der der det bygges vindmøller.	Ie™ oa ∏∏ui Marita ∏ieΩa máná.
Hjer	Guovt
sippet.	tis jápme áigá.
ufremkommelige høydedrag langs	Nubbi heavvanii mán
inngrep, men nå presser det seg frem	nán, ja okta bárdni jámii 25-jahká
også i disse områdene.	saΩΩan.
kvensen blir for frittgående rein vet	Njealjis su mánáin orrot Alas
man ennå ikke, slår Hjermann fast.	kas, ja okta fas Arizonas.
Han liker	Son atná
mer svært fort.	bearra™a ja fulkkiid hui divrrasin.
I Lebesby kommune	Go
er det gitt dispensasjon fra gjeldende	finai Guovdageainnus 2001:s, de lei
hastverk.	dego ruoktot ollet.
Høringsfristene er mye	Marita lea hui gii
kortere enn i andre arealsaker og	teva™ go beasai oahpásnuvvat sihke
og 80-tallet, sier Oskal.	Sara- ja Klemetsensogaide.
, Per Mathias	áiggi birra ?
Oskal, er ikke minst usikker på hva	Marita geah ∏∏á mu meaddel, ja lea
miljøvennlig energi.	mealgat jávohaga.
– Argumenterer vi imot	Viimmat geah ∏asta
naturbasert, sier han.	munnje, ja dadjá:
gjerdet jobber med rein, så bruker	– Áh ∏∏i ii háliidan fitnat Norggas,
større enn et menneske.	go ii dovdan fulkkiid doppe.
Vi tror at	Muhto
Foto / illustrasjon: Statkraft	muinna lea earaládje:
seseffekter er påvist å være betydelig	da gova mas mus lea gákti ? Mu mie
beitetapet, og betydelig større enn	las oro™ii riekta, go gávttiin lean ieΩan
man tidligere har antatt.	mielas buot fiidnámus.
møller er dette vanskelig å påvise, av	Mun in lohpit maide, muhto go
den enkle grunn at dette er en ny	Áiggun dáppe orrut gos mu mánát
type inngrep i reinområdene, mener	maŋŋel geah ∏adan govaid PC:s, de
Særlig simler med kalv kan komme	fuobmán ahte mu govven govat dien
til å sky unna disse områdene, påpe	beaivvi leat oalle heittohat.
ker han.	Nu 73
ren og ulik bruk fra år til år, vil det	jahkása™ alaskanisu, gean ruohttasat
hele tiden være slik at store deler av	leat Guovdageainnus, oaΩΩu bláππái
flokkene aldri har sett en vindmølle.	mielamiel gova.
hevde at reinen kan tilvende seg	Son dáidá sakka illo
ten. Det synes som myndighetene	sit go oaidná gávttiin ∏iŋadan Marita
kelseseffekter innen reindriften.	moddjáme Boazodoallo-oππasiin.
– Betydningen av slike unnvikel	Marita ja su joavku celket váim
møllene som kan skade reindriften.	Ja go gávtti coggalii vuostta™ geard
kommer på toppen.	de, de dovddai dan nu riektan.
Med anleggs	Orui
10 andre prosjekter er meldt inn, et har fått konsesjon.	dego ii liv ∏∏e goasse eará biktasiid
Norge.	atnán.
utbygginger i Finnmark, der Altakraftverket er det største med	Marita dovdá lagat oktavuoπa sámi kultuvrii go yupik kultuvrii.
ca. en tredjedel. Frem til 2001 var	Son geavaha gal maid kuspuk, yupik
beskjeden, men innen 2010 er	biktasiid, muhto liiko buorebut gák
inntil 3,0 Twh.	tái.
rundt hva som vil skje videre med	Dat dáidá boahtit das go son álo
utbyggingen av vindkraft.	lea leama™ «áh ∏i nieidaš.
innen 2010.	Maŋos geah ∏astit
kunne få for næringen, sier Nilsen.	Go letne máŋga diimmu humadan,
Kart: Reindriftsforvaltningen	de easkka jearan Maritas:
til at det i Finnmark er planlagt en	– Marita, máid jurdda™at boahtte
reindriftsnæringen, avslutter hun.	leat, muhto finan eandalii fas Guov
og har også oppfordret til regionale	dageainnus ja háliidan oahpásnuvvat
til andre interesser, redegjør Nilsen.	ieΩan fulkkiide.
Reindriftsnytt fikk dermed på	Go gulan olbmuid
dagens konsekvensutredning, eller	sámásteame, de lea dego doloΩii
hvorvidt det vil bli krevd ny / grundi	máhccat, go mánnán gullen áh ∏i, eagi
Departementet svarte heller ikke	mus jagiid go áh ∏∏i elii, de sus ii lean
ut til forbrukerne.	™at oktage geainna beasai sámástit.
sikret solide inntekter fra vindmøllene	Son lei hirbmat akto boarásnunbeiv
innbyggere.	viidis.
en lang rekke andre kommuner i	Buohkat geat máhtte sámegie
for vindkraftverk.	la, ledje jávkan.
Det totale drifts	Marita áh ∏∏i jámii
møller er utbygd.	1983:s.
På toppen kommer ringvirkninger	– Háliidiv ∏∏en fas fitnat Guovda
også gjennom og vedlikehold / drift.	geainnus ja orrut guhkebu™.
perioden.	Soaittán
Møllene skal i følge planene stå i	vel oahppat veahá duddjot ja moadde sáni sámegiela ovdal go boarásnuván ?
rekker med en avstand på ca. 450	Gii diehtá máid boahtteáigi buktá,
møller er allerede ferdig.	mojohallá Marita.
Når andre byg	Gáktegovva
vil kommunekassen få tilført ytterligere sju millioner kroner.	Mun govven Marita su ieΩas gievkka
meter.	nis.
Avstanden mellom rekkene blir	Doppe son ráhkada riegádan
GWh, tilsvarende elektrisitetsbehovet	beaiveskeaŋkka nuoramus nieidasis,
ca 80 meter.	Elaine Marie.
Den viktigste miljø	Unna dohkkáΩa mas
Smøla har Norges største forekomst	leat sámimállet biktasat, alit láππe
av hekkende havørn.	bivttas man herve báttiiguin.
Ferdig utbygd	Ovdal
(NINA) har utført undersøkelser	go vuolggán, de jearrala:
etter første driftsår av byggetrinn 1.	– It go bija Boazodoallo-oππasiid
Det er ikke registrert noen reaksjons	mola™ juovladearvuoπaid fulkkiide ja
ninger gjort før utbyggingen. Rap	ustibiida nuppe bealde Atlántaábi.
ikke har funnet det nødvendig å sette	Nisu gean fas deiven gievkkanbeavde
med byggetrinn 2, skriver Statkraft	guoras Anchorages giitá erenoamáΩit
Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk	ustitla™ ja liekkus searvevuoπa ovddas
største utbyggingsalternativet	man vásihii go finai ruovttus Guov
milliarder kroner.	dageainnus.
Bestemmelsen skal ikke forstås slik.	Marita Orlena Snodgras.
byggingen av Hitra vindpark i Sør	Lyden av
ne, Finnmark.	Alaskas ødemark.
ytterligere åtte prosjekter, fra Finn	samejente, Kristina Anti, fra Karas
I en ny rapport fra NILF (Norsk	Marita Orlena Snodgras.
institutt for landbruksøkonomisk	HJALLIS BAKKE ADVOKAT M. N. A • TORE PEDERSEN ADVOKAT M. N. A METTE MOHÅG ADVOKAT M. N. A • KJERSTI H KARLSTRØM ADVOKAT M. N. A ROGER NESS ADVOKAT M. N. A • HELENE JENSSEN ADVOKAT M. N. A EDVARD HOLM BAKKE ADV..
ningene i reindriften.	FULLM.
gjennomgangen har vært å gi en	MNA • LIV KVALVIK KONTORLEDER
oversikt over de ulike ordningene	Regjeringsadvokat Sven Ove Fager
samt å foreslå endringer som øker	Buorit dálkkádagat lasihe boazologu ja njuovvandeattuid
effekten av ordningene og dermed	Buorit dálkkádagat ja buorit dálveguohtumat leat dagahan
reduseres, slik at fondsstyret kan bru	ahte sihke boazolohku ja njuovvandeattut leat lassáhan
Prosjektet har vært tredelt.	maŋemus doaibmajagiid.
programmet i sammenheng for så å	Nu ∏ájeha 2002/2003 resursa
ten av disse to ordningene.	rehketdoallu.
ningene i reindriften, og foreslått	Go 60.000 bohcco leat njuvvon ja dain
skuddsordning, der målet har vært å	36.000 Finnmárkkus, de lea buvttadeapmi jorgaluvvon
de små slakteriene. Under dette	rievttes guvlui maiddái davimus guovlluin.
hvordan man best mulig kan legge til	Anders Aarthun Ims Sámegillii: Inger-marie A. Oskal
rette for en økonomisk og kulturelt	Doaibmajagi 2002/2003 loahpas ledje registrerejuvvon
(RUF) gis det i dag støtte til en rekke	582 doalu (main leat bohccot) ja vihtta boazosearvvi main
bærekraftig reindrift. Tiltakene det	oktiibuot leat 203.000 bohcco.
gjøres årlige avsetninger over rein	Dáin leat 422 doalu ja oversikt over antall driftsenheter og antall rein for de fem
merkede avsetningene.	141.000 bohcco Finnmárkkus.
til bl.a. Verdiskapingsprogrammet	1. tabeallas oaidná doaluid
for reindrift og Samisk utviklings	logu ja boazologuid maŋemus vihtta doaibmajagi.
bidra til at reineier gis mulighet til å	Tabeallas oaidná ahte Kárá™jogas ja Oarje-Finnmárkkus
disse to programmene, der RUF i	GUOVLUDOALUID LOHKU (main leat bohccot)* BOAZOLOHKU (pr. 31.3.)** OMRÅDEANTALL DRIFTSENHETER (med rein)* ANTALL REIN (per 31. mars)**
selve reindriften mens Verdiskapings	Buolbmát / Várjjat - Polmak / Varanger 19 70018 75018 35020 00021 450
programmet skal ta ansvar for slak	Kárá™johka - Karasjok132 13032 40029 30028 60037 65040 950
ting og viderefordeling. En slik	Nuorta-Finnmárku - Øst-Finnmark176 17552 10048 05046 95057 65062 400
som finansiering av slakteanlegg og	Oarje-Finnmárku - Vest-Finnmark221 22975 90065 50062 00073 65079 100
tilhørende infrastruktur, samt mar	D-Trøndelága - N-Trøndelag3714 714 65013 80013 00012 450
kedsfremmende tiltak flyttes ut av	Sámi boazodoallu - Samisk reindrift558 565176 950 160 950 156 100 180 200 190 850
bruksøkonomisk forskning) fikk i	Boazosearvvit - Tamreinlagene11 00011 45012 20011 65012 350
ninger over Reindriftens Utvik	lea boazolohku lassánan badjel 30 %:in heajumus jagi rájes
dagens frakttilskuddsordning.	(2000/2001), goas boazolohku lei beliin unnon 12 jagis.
Landbruksdepartementet som har	Lassáneapmi lea vuosttaΩettiin buori miesse™attu ja unnit
og nyttige innspill.	massimiid geaΩil (geah ∏a 2. tabealla).
NILF har hatt	Doaibmajagis
det faglige ansvaret for arbeidet og	2001/02 njuvvojuvvui maiddái hui unnán, muhto njuov
står også selv faglig ansvarlig for	vamat lassánedje sakka doaibmajagis 2002/2003 (geah ∏a 4.
for.	tabealla).
Det er opp til avtalepartene i	Boazolohku lea lassánan maiddái Tromssas (+ 18
grad de ønsker å gjennomføre for	% ja Nordlánddas (+13 % maŋemus guokte jagi.
slagene.	1. tabealla.
NILF foreslår en rekke endringer i tilskuddsordningene. Blant annet mener man at felles gjeterhytter bør prioriteres fremfor eneeide.	Doalut ja boazolohku Doaluid lohku (main leat bohccot) ja boazolohku doaibmajagi loahpas maŋemus vihtte doaibmajagi (pr. 31.3.)
Her fra Børgefjell med ei gjeterhytte som er planlagt utbedret.	Boazologut leat viΩΩon boazoeaiggáidiid ieΩaset dieπáhusain.
RUF og over til Verdiskapingspro	* Lassin doaluide main leat bohccot, de ledje 31.3.2003 18 doalu main eai lean bohccot, ja dain leat 16 Finnmárkkus ** Maŋemus jagi boazolohku ii leat muddejuvvon.
næringer i tilknytting til reindriften.	Muddejuvvon lohku ∏ielgá easkka boahtte jagi.
Som følge av at Samisk utviklings	2. tabealla ∏ájeha, boazoeaiggádiid dieπáhusaid mielde,
fond gir støtte til bl.a. utviklings- og	man olu miesit leat maŋemus golmma doaibmajagis
investeringstiltak innenfor duodji og	™addan, ja man ollu masson, sihke lohkun ja proseantan
direkte over reindriftsavtalen.	™addan misiid ektui.
Når det gjelder avløserordningen,	Nugo tabeallas oaidná, de lea guokte
innad i RUF, og vi har bl.a. sett nærmere på ordningen med livdyrlån, til	maŋemus jagi lassánan miesseproseanta, seammás go mas
skudd til gjeterhytter, tapsforebyg	simat unno, erenoamáΩit miessemassimat, dan ektui go
gende tiltak og utdanningsstipend.	ovddit jagiid aivve lassáne massimat.
grense for å kunne få livdyrlån (på	ErenoamáΩit Finn
for eksempel 35 år) for å styrke unges	márkkus lassánii miesse™addu, seammás go massimat unno.
mulighet til å etablere sin egen drifts	Buolbmát / Várjjat - Polmak / Varanger10 90012 10012 4504 1002 9502 05038 %24 %17 %
NILF foreslår videre at partene i årets	Kárá™johka - Karasjok16 50018 70021 4509 9006 6005 45060 %35 %25 %
tilskuddssatsene for gjeterhytter for å	Nuorta-Finnmárku - Øst-Finnmark27 40030 80033 90014 0009 5507 50051 %31 %22 %
fremme oppsett av felleshytter. NILF	Oarje-Finnmárku - Vest-Finnmark37 90040 80040 85025 000 12 600 11 45066 %31 %28 %
foreslår at tilskuddet til tapsforebyg	D-Trøndelága - N-Trøndelag10 40010 3009 4003 6002 8502 65034 %28 %28 %
gende tiltak avvikles, som følge av at	Sámi boazodoallu - Samisk reindrift 96 000 103 150 106 80049 100 30 750 28 55051 %30 %27 %
distriktstilskuddet til å opprette taps	Boazosearvvit - Tamreinlag7 6508 1008 2506 %11 %3 %
forebyggende fond.	2. tabealla.
reindriftsnæringen foreslår NILF at	Miesse™addu ja miessemassimat Miesse™addu ja miessemassin golbma maŋemis doaibmajagi (pr. 31.3.).
utdanningsstipendet gjøres gjeldene	Massinproseanta leat ™addan misiid logu vuoπul rehkenastojuvvon.
samt at den øvre aldersgrensen på 45	Dieπut leat boazoeaiggádiid ieΩaset dieπáhusaid mielde.
gene vil være med på øke RUFs formålseffektivitet, samt å bidra til å	Njuovvandeattut, njuovvanlogut ja produktivitehta
utvikle en økologisk, økonomisk og	3. tabealla ∏ájeha misiid ja varihiid gaskamearála™ njuov
kulturelt bærekraftig reindrift.	vandeattuid maŋemus vihtta doaibmajagi.
Tilskudd ved svangerskap	Nugo tabeallas
trygdfondet, sykepengeordning, avlø	oaidná, de maŋemus moadde jagi leat
serordning og tidligpensjon. Når det	misiid ja varihiid njuovvandeattut las
fondet og sykepengeordningen sikrer	sánan Finnmárkkus, muhto muπui
disse at reineiere i prinsippet oppnår	riikas leat deattut unnán rievddadan.
de samme rettigheter i forhold til fol	Deaddolassáneamit Finnmárkkus
ketrygden og trygdeverket som andre	dáidet boahtit das go leat sihke unnit
grupper, og NILF ser det derfor som	bohccot guohtumiin (2001 geasi) ja
hensiktsmessig at disse ordningene	máŋgga sajis hui buorit guohtumat
beitedistrikter og tamreinlag fastsatt	birra jagi (sihke 2001/2002 ja
grad.	2002/2003).
at ordningen avvikles.	Maŋemus jagi leat deat
utgifter til leid hjelp ved sykdom,	tut buorránan, vaikko boazolohku lea
overføringer over distriktstilskuddet	fas lassánan mearkka™ahtti ollu (geah ∏a
for å dekke slike kostnader.	1. tabealla).
Pensjonsalderen ned til 57 år	Dát ima™la™ dilli dáidá
Tidligpensjonsordningen har som	boahtit das go maŋemus moadde jagi
formål å stimulere til generasjons	leat leama™ erenoamá™ buorit dálkká
overganger i reindriften ved å gi eldre	dagat, erenoamaΩit dálveguohtumiin.
har driftsenhetsinnehavere mulighet	Maiddái dát doaibmajahki lea buorre
62 år, men det er svært få utøvere	miessejahki, muhto jus boazolohku
som benytter seg av denne mulighe	ain lassána, de njiedjagohtet njuovvan
ten.	deattut fas.
For at flere skal få mulighet til å	Ráππeaddi Anders Aarthun Ims Boazodoallohálddahusas barga boazodoalu resursarehketdoaluin.
gå av med tidligpensjon, foreslår	Rådgiver Anders Aarthun Ims ved Reindriftsforvaltningen, arbeider med ressursregnskapet for reindriften.
til 57 år.	3. tabealla.
Tidligpensjonsordningen	Njuovvandeattut.
forvaltes per i dag over RUF, og	Misiid ja varihiid gaskamearála™ njuovvandeattut maŋemus vihtta jagi.
NILF foreslår at denne ordningen tas	Buolbmát / Várjjat - Polmak / Varanger17,919,218,920,821,028,229,228,231,331,2
ut av RUF og overføres til posten for	Kárá™johka - Karasjok15,817,217,820,221,326,226,227,729,932,2
Reindriftsutøvere er en yrkesgruppe	Nuorta-Finnmárku - Øst-Finnmark17,118,418,920,721,127,127,528,230,532,0
dager, og som generelt sett oftere	Oarje-Finnmárku - Vest-Finnmark15,415,317,719,420,422,622,724,726,828,4
utsatt for yrkesskader og yrkessyk	D-Trøndelága - N-Trøndelag20,820,920,320,321,430,331,430,230,431,3
dommer. For å redusere skadene og	Sámi boazodoallu - Samisk reindrift 18,819,720,620,621,325,826,828,529,830,8
bedre arbeidsmiljøet i reindriften	Boazosearvvit - Tamreinlag21,821,723,422,324,938,039,339,537,937,5
grad satses på helse- miljø- og sikker	4. tabealla ∏ájeha olles njuovvanlogu ja njuovvanhivvodaga
het (HMS) i næringen. Et slikt	maŋemus vihtta doaibmajagi.
HMS-arbeid kan for eksempel for	Doaibmajagis 2002/03
valtes av Reindriftsforvaltningen eller	njuvvojuvvoje 60.000 bohcco Norggas, main badjel
etableres i Kautokeino.	36.000 Finnmárkkus.
ved et slikt HMS-arbeid kan også	Nu lea daπistaga unnit buvtta
til frakt av skrott fra feltslakteanlegg	deapmi davimus guovlluin sullii 1995 rájes jorgaluvvon.
til fryseri og tilskudd til slakting der	Finnmárkkus boahtá njuovvama lassáneapmi jagi maŋŋel
transport av levende rein unngås.	dan stuora boazolohkolassáneami mii lei 2001/2002:s.
har vært å utjevne pris for reineiere i	Nu lea árvvusge dan geaΩil go 2001/2002 doaibmajagi lei
ulike områder, utjevne fraktkostna	unnán njuovvangáibádus ja olbmuin lei hállu fas cegge
ming av feltslakt.	goahtit ealu máŋgga heajos jagi maŋŋel.
Som følge av at	Muhto 2002 /
gis tilskudd til transport og for å	2003:s lassánii dasto njuovvan beliin Kárá™jogas ja Oarje
beholdes.	Finnmárkkus ovddit jagi ektui.
NILF foreslår videre at midlene	Tromssas njuvvet ain
som tidligere har vært brukt til inn	unnán, vaikko njuovvan lea sakka lassásan 2000/2001
til produksjonspremien. En slik over	rájes, mii lea heajumus jahki.
ferensieres ytterligere.	Lullelis eai leat logut rievd
Avvikle omstillingsstøtten	Resursarehketdoallu 2002/03
Innen reindriftsnæringen har omstil	«Boazodoalloealáhusa resursarehketdoalluš lea Boazo
ranseforhold mellom sentralslakterier	doallohálddahusa jahkása™ raporta ealáhusa resursadili
og feltslakterier.	birra, boazoeaiggádiid ieΩaset dieπáhusaid vuoπul.
Konkurransevrid	Dán
kontrollavgift.	artihkkalis leat maŋemus doaibmajagi dieπut.
Sentralslakteriene	Dán
SNT beregnet ut i fra antall dagsverk	Boazodoallo-oππasat bláπis leat tabeallat main oaidná
kontroll, mens sesongslakteriene og	doaluid ja boazologuid, miesse™attu ja - massimiid,
nene, der avgiften beregnes ut i fra påbegynt timeverk til kjøttkontroll.	njuovvandeattuid, njuovvanloguid ja produktivitehta.
• RUF skal i utgangspunktet bare ta ansvar for selve reindriften.	4. tabealla.
• Verdiskapingsprogrammet skal ta ansvar for slakting og viderefordeling.	Njuovvanlogut ja hivvodat.
• Generisk markedsføring av reinkjøtt over Verdiskapingsprogrammet.	Njuovvanlogut ja ollisla™ njuovvanhivvodat maŋemus vihtta doaibmajagi (pr. njuk ∏amánu 31. beaivvi).
• Opprettelse av et markedsføringsutvalg for reinkjøtt.	Logut leat doaibmajagiid mielde, eai ge kaleanddarjagiid mielde.
• Innfrakttilskudd overføres til produksjonspremien.	Buolbmát / Várjjat - Polmak / Varanger7 4507 1006 4007 2507 250
• Tilskuddet til tapsforebyggende tiltak avvikles.	Kárá™johka - Karasjok7 5508 8503 6504 050 10 100
• Tilskudd til avløserordning erstattes av tilskudd til leid hjelp ved svangerskap.	Nuorta-Finnmárku - Øst-Finnmark15 000 15 950 10 050 11 300 17 350
• Aldersgrensen for tidligpensjon senkes fra 62 til 57 år.	Oarje-Finnmárku - Vest-Finnmark18 550 16 2009 7009 800 19 000
• Øvre aldersgrense på f.eks 35 år for å kunne få livdyrlån.	D-Trøndelága - N-Trøndelag6 4006 6006 1507 1506 450
• Tilskudd vris i retning av felleshytter.	Sámi boazodoallu - Samisk reindrift 50 550 51 550 36 700 40 050 54 6001 239 1 321982 1 051 1 529
antyder at veterinærutgiftene til kjøtt	Boazosearvvit - Tamreinlag6 0006 0006 2506 9006 750
kontroll er betydelig høyere for felt	5. tabeallas oaidná buvttadeami boazologu ektui giππa
slakteriene.	ealus.
ringsmodellen for kjøttkontrollavgift.	Tabeallas earuhuvvo «njuovvanbuvttadeapmiš ja
med ordningen har vært. En slik	«ollisla™ buvttadeapmiš.
avvikling vil være med på å bedre	Ollisla™ buvttadeami logus leat
konkurransevilkårene for feltslakteri	njuovvanlogut muddejuvvon boazologu rievdama ektui.
ene. NILF foreslår videre at en del av	Lea mearkka™anveara ahte ollisla™ buvttadeapmi juohke
midlene som har gått til reinslakteri	ealihanbohcco nammii lassánii sakka doaibmajagis 2001 /
ene bør overføres til reindriftsavtalen,	2002 dadjat miehtá boazodoalloguovllu, maŋŋel máŋgga
på produksjonspremien.	jagi aivve unnuma.
brytning mellom tradisjon og produksjon	Maŋemus doaibmajagi, 2002/2003, lea
Oppstart av Reindriftens ressurssenter	buvttadeapmi bisson seamma alla dásis go doaibmajagis
Etableringen av Reindriftens ressurssenter er nå like om hjørnet. Isak Mathis Henriksen og Otto	2001/2002, earret Kárá™jogas ja Nordlánddas, gos ain
Hauglin jobber på oppdrag for Reindriftsforvaltningen med å tilrettelegge for oppstarten som er planlagt til slutten av januar 2004.	lassána ja lea joksagoahtán «njunnoΩiidš, namalassii boazo
gjøre grunnlaget for å opprette et senter som kan utnytte og tilby den kompetanse som i dag finnes hos reindriftsutøvere til ulike typer	servviid ja Lulli-Trøndeálga / Hedmárkku boazodoalu
forvaltning o.l..	(15–19 kg. bohcco nammii giππaealus).
pet.	5. tabealla.
Beitet som varierer i tid og rom, er den primære ressursen som reinen tranformerer til produkter.	Buvttadeapmi Maŋemus vihtta jagi buvttadeapmi boazologu ektui doaibmajagi álggus.
Samspillet mellom beitet, rein og mennesket er derfor kjernen i dette produksjonssystemet.	Buvttadeapmi lea rehkenaston sihke «njuovvanbuvttadeamiš ja «ollisla™ buvttadeamiš mielde.
Boka følger den historiske utviklingen av reindrifta, med spesiell vekt på den samiske reindrifta i Norge.	Ollisla™ buvttademiin oaivvilduvvo njuovvanbuvttadeapmi muddejuvvon boazologu rievdama mielde.
Øystein Holand er 1. amanuensis i reindrift ved Norges landbrukshøgskole (NLH).	Buolbmát / Várjjat - Polmak / Varanger8,59,58,49,68,87,78,77,211,012,1
Reindriftsforvaltningen har gjen	Kárá™johka - Karasjok5,87,03,74,07,95,54,92,89,613,3
Pris kr 378,- GAN forlag	Nuorta-Finnmárku - Øst-Finnmark6,88,05,56,28,26,36,34,510,112,9
Arne Hansen begynte i oktober som	Ooarje-Finnmárku - Vest-Finnmark5,75,24,24,3,25,22,11,210,19,1
reindriftsagronom i Øst-Finnmark.	D-Trøndelága - N-Trøndelag11,011,210,412,512,411,011,39,611,911,5
Arne Hansen er ikke som de aller	Sámi boazodoallu - Samisk reindrift 7,07,46,16,78,46,85,54,410,511,1
fleste i statsforvaltningen. Hansen er	Boazosearvvit - Tamreinlag16,115,315,415,616,417,016,817,914,218,7
utdannet ingeniør og takstøkonom	Ollisla™ buvttadeami lassáneapmi giππaealu ektui lea
vate næringsliv. Han har både vært	leama™ stuoris dain guovlluin gos buvttadeapmi lei eane
skelig å omstille seg fra det private	mus maŋos mannan ovddit jagiid, namalassii Kárá™jogas,
næringsliv til statsforvaltningen.	Oarje-Finnmárkkus, Tromssas ja Nordlánddas.
Fra	Lassán
det private næringsliv er jeg vant til å	eapmi dáin guovlluin boahtá lassánan njuovvandeattuin
ta raske avgjørelser, men her må jeg	(geah ∏a 3. tabealla), buoret miesse™attus (geah ∏a 2. tabealla
konferere oppover i systemet.	ja sakka unnon massimiin (geah ∏a 2. tabealla).
Ellers	5. tabealla
så tror jeg at jeg blir å trives godt som	∏ájeha ahte seammás lea njuovvanbuvttadeapmi juohke
reindriftsagronom, sier Hansen.	giππabohcco nammii lassánan mihá unnit meriin.
Han	Dát
pluss for meg at jeg har en annen	duoπa™ta ahte eanas oassi buvttadeami lassáneamis lea
bakgrunn enn de fleste i forvaltnin	mannan lasihit boazologuid (geah ∏a 1. tabealla), erenoa
gen.	legget.
– Du kommer fra det private	Suvdin manai bures
Ny reindriftsagronom i øst.	Dán av.
Magnar Evertsen	∏∏a leat suvdán
Gaup har til sammen arbeidet ni	12.500 bohcco geasseoroha
– Jeg vil se på hvordan vi kan bli	gain Finnmárkku ja Davvi
dringer. Jeg skal også love å bli mer	Tromssa sulluin.
næringen.	Dál ii lean
mark, sier den nye reindriftsagrono	™at Mearasuodjalus gii suvd
mark, Mikkel Ailo Gaup, har vikari	dii, muhto Harstad rederiija
agronom i Vest-Finnmark, Johan	Seaworks, mii geasset osttii
Ingvald Hætta, ble ansatt som assiste	Mearasuodjalusa golbma suv
år i Reindriftsforvaltningen.	dinprámá.
Han er	Seaworks galgá
egentlig fra Masi og har selv bak	boahtteáiggis maid suvdit
grunn fra reindriften.	bohccuid.
reindriften skal gjennomgå mange	– Mu mielas manai hui
prosesser deriblant inndeling av fel	bures dán av.
lesbeitene, reintallstilpasningen og	∏∏a, ii ge dovdon
ikke minst arealsakene der en må stå	makkárge erohus Meara
imot inngrep utenfra og sikre rein	suodjalusa suvdima ektui nu
driften beiteareal, sier Gaup.	go dat lávii, dadjá Tormod
prosjektet, men etter at tidligere pro	Birkely, geas Boazodoallo
I høst har det begynt to nye juris	hálddahusa bealis lea ovddas
sjektet. Videre er Mattis Skum tilsatt	vástádus suvdimii.
NORIMEX AS	Gávpi
det du trenger av	Boazodoallobiergasat
Av andre nye funksjoner og tjenester på nettet kan nevnes reindriftskart, reindriftsnæringens nøkkeltall og områdevise nyheter.	Suohpanat, gielat, bealljemearkkat, báttit, spráijat, Strømeng-niibbit, gápmagat ja kartankat.
Også Reindriftsnytt vil heretter publiseres på nett, i tillegg til papirversjonen.	Lasso, lassoringer, øremerker, bånd, spray, Strømeng-kniver, skaller og kartanker.
loven.	Duodji
sikkerhets- eller miljøaspekt. For	Fina min gávppis dahje min neahttagávppis.
reindriftsnæringen er det imidlertid	Mii sáddet gálvvuid miehtá riika.
en rekke bestemmelser i det nye	Besøk vårt utsalgssted i Kautokeino eller vår nettbutikk.
har et sikkerhets- eller miljøaspekt.	Vi sender over hele landet.
voldt skade.	kel Ailo Gaup.
av hund ved båndtvang.	Ailo.
Båndtvangen gjelder også for gjeter	Boazodoalu resursaguovddáΩa álggaheapmi
hunder når disse ikke er i tjeneste.	Boazodoalu resursaguovddáΩa ásaheapmi lea dál boaπi boaπi. Isak
vedtatt 4. juli 2003 og trer i kraft 1.	Mathis Henriksen ja Otto Hauglin bargaba dál Boazodoallohálddahusa ovddas guovddáΩa álggahemiin mii lea plánejuvvon oππajagimánu
januar 2004. En av hensiktene med	2004 loahpageah ∏en.
lovregler som gjelder hunder i en ny	Av Berit Anne Sara Triumf
lov om hundehold. Dette er i sam	GuovddáΩa ásaheapmái lea Boazodoallostivrra mearrádus á™™is 2/02 vuoππun go mearridii alimus boazologu Oarje-Finnmárkui.
Kom	Boazo
etablere lokale regler for hundehold.	doallostivra anii dehálaΩΩan bidjat johtui ortnegiid mat sihkkarastet boazoeaiggádiid birgenlági olggobealde boazodoalu.
spesiell interesse for reineiere.	Boazodoallohálddahus lea ∏aπahan ovdapro™eavtta mas lea guorahallan lea go vuoππu ásahit guovddáΩa mas váldá atnui ja fállá boazobargiid gelbbola™vuoπa earalágán bálvalusaide.
Sikring av hund og båndtvang	VuosttaΩettiin meahc
om sikring av hunder. Etter § 4. kan hunder bare være løse når de blir	cebargguid almmola™ ja priváhta fitnodagaide mat ∏aπahit bearráigeah ∏∏o- ja gozihandoaimmaid, dokumenterenbargguid ja luond
fulgt og kontrollert på aktsom måte,	du- ja birasháldda™andoaimmaid jna..
eller er forsvarlig inngjerdet på et sted	2004 stádabu™eahtas lea Eanandoallodepartementtii biddjon 2
sel. Denne bestemmelsen gjelder også	mill kr ásahit ja doaimmahit guovddáΩa 2004:s.
Reinens eier kan kreve at en hund som uroer rein, blir holdt innestengt mens rein blir flyttet forbi bosted, seter eller hytte.	Lea jurdda ahte guovddá™ galgá álggahuvvot fitnodahkan ja ahte Eanandoallodepar
som er løs i strid med sikringsreglene.	tementta lea fitnodaga vuoππudeaddji.
I kapittel 5 er det gitt regler om per	Dasto galgá válljejuvvot stivra mas leat 5 miellahtu.
og faresituasjoner.	Av Berit Anne Sara Triumf
tredje ledd, bokstav b: hunder, erstatningsansvar og straff.	Theo WillenfeldtMattis SkumTone SeppolaBerit Anne Sara Triumf
reindriftsloven § 29 om hunder.	Tlf 74152154 mobil 97078220
Etter lovendringen vil reindriftsloven	Reindriftsnytt • Boazodoallo-oππasat
angrepet, urettmessig er kommet inn	Dolo™ áiggi rájes leat olbmot jáhkkán
på hundeeierens eiendom.	ulddaide ja uldaealuide.
Hvorvidt	Ja daddjui
hundeiers eiendom, må avgjøres ut	ahte jus oainnát uldaealu, galggat
båndtvangstid og utgjør	bálkestit niibbi badjel ealu, ja eallu
ledd.	™addá du.
De øvrige bestemmelser om	Da muitala Nils Isak Siri
loven.	fearána go son oinnii uldaealu.
skade, så sant inngrepet ikke går lenger enn nødvendig og ikke utover det forsvarlige.	Muhto bálkestii go son niibbi badjel
det så raskt som situasjonen krever,	– Dát dáhpáhuvai hui áigá, go ledjen
avlive hunden på stedet.	luntta™.
I kapittel 7 er det gitt regler om	Dan áigge joπiimet Uli-sul
omplassering og avlivning mv. av	los, ja leimmet aitto vuojahan sullos
rede nå i vår.	nannami.
I månedsskiftet februar /	Mis lávii áidi Boazováris,
mars 2005 blir det premiere i Røyr	man duohkái eallu boπii, ja dan
vik på hele oppsetningen.	duohken láviimet jorgalit ealu fas
kvinnen Zarina som levde nede ved	meara guvlui dassáΩii go johttát dál
Limingen.	veeatnamiidda.
En dag hun sitter nede på	Nu maid ledjen dán
boplassen ved vannet kommer	beaivvi vázzime áideguora, ja eallu lei
mannen hennes på vei hjem.	áidemohkkái ∏oagganan.
Men	Mun dasto
rett utenfor tangen de bodde på	vázzen áideguora ealorádjái, ja vuoje
brister isen og han klarer ikke å	hi™gohten beatnagiin fas meara guv
Han	lui.
roper til sin hustru Zarina at hun skal	Eallu gal de dieπus manai fas
sende hunden med lassoen, men	vulos meara guvlui, ja mun vázzen
Zarina klarer ingenting. Hun blir	várddus báikái geah ∏∏at movt manná.
bare sittende og se på at han drukner.	Oidnen dat manai vulos, ja ∏ohkke
som mennesker.	din vuoiŋŋastit.
Klarer vi å innse vår	Mun lávejin suoli
som er en sann historie, fortsetter	borgguhit dan áigge, ja ∏ohkkedin
dramatikeren.	giessat sigareahta.
Mangler kunnskap	Ledjen jur cáhkke
opp mangelen på kommunikasjon og	han sigareahta, de gulan bielluid ja
gammel historie.	ruovgama ordda bealde.
Utfordringen er at	Mun dieπus
det fortsatt er konflikter mellom	viehkalin geah ∏∏at mii dat lea, go ii
«bumennš og reineierne i distriktet.	ná joπánit goit almma eallu lean fas
Arne Andersson er snart halvveis med	jorggihan ? Go bohten badjelii, oid
sin jobb med manuset.	nen die lea eallu.
Fra sin «stuga	Hirbmat leahtuin
i skogenš mellom Falun og storbyen	mohkkái gos aitto ledjen jorgalan
og samer i samspill.	ealu.
mene hun bodde i ensom resten av	Mun viehkalin ovdii, cavgilin
sitt liv etter at mannen druknet.	beatnaga vai ii njeaidde áiddi, ja joksen maid.
over i moderne tid og bruker en	Eallu jorggihii ja manai
rier – og slik får de to generasjonene	seamma leahtus ruovttoluotta, ja nu
Andersson ettertenksomt.	jávkkai oidnosis.
etter igjen.	De mun fas ∏ohkke
ved hennes føtter og vil ha oppmerksomhet.	din bosihit, ja ohcalin sigareahta
Han sloss mot strøm og isflak.	maid ledjen giessan eske.
fleste i bygda på samene og reineier	Ledjen jur cáhkkehan fas sigareah
nes side, men konflikten viste også	ta, de oainnán ahte olmmo™ boahtá.
for alvor frem at det fortsatt er en	Mun in oΩΩon lobi borgguhit vuos
dyp kløft mellom landbruk og rein	dan áigge, ja jáddadin sigareahta ja
Zarina står der med sin hånd hevet. Hun	coggalin ohcii vai in gávnnahala.
kvinnen, mens barna representerer	Olmmo™ lei dievdu, gákti badjelis ja
nåtiden, sier en engasjert forfatter.	luhkka, ja soabbi gieπas.
Han understreker samtidig at styk	Beana vel
hans side.	fárus.
På scenen er det bygdas	Mun in dovdan olbmo, in dege
egne folk som rår.	go boπii lagabui.
samarbeidspartner og instruktør er	Go boπii ja uo ∏∏a
talt i reindriftsnytt i forrige nummer,	hii mu ovddabeallái, de rávkkai buore
auksjonsrunden om gården Bjørkmo.	beaivvi, ja dajai mu nama.
og ga reinbeitedistriktet konsesjon i	Mun in dovdan olbmo, ja ima™tallen movt
Svakhet og styrke.	son diπii mu nama.
Per Torbjørn Jystad	Mun oidnen
blitt realisert, poengterer Andersson.	luhkas nama, muhto in dovdan dak
deltok aktivt.	kár namat olbmo.
Tilknytning til Norge	Mun in háhppe
gruvearbeidere, ble invitert til Norge	han dadjat maidege, ovdal olmmái
i samarbeid med Nordland Teater da	lohká; - Gal don ledjet juo buorre
gruvene der stengte for godt.	mánná go bissehit mu ealu.
Som	Dál gal
midten av 80-tallet.	liv ∏∏ii mannan ∏aπa áiddi.
Og hva med hverdagen i Røyrvik ?	Gal mun
– Det er et interessant spørsmål.	ges du veahkehan muhtomin go don
mellom samer og bygdefolk i dag,	dárbba™at mu veahki, dajai olmmái ja
ned til Zarinatangen.	vulggii ealus maŋŋái.
I sommer var	Olbmás lei
Arne selv og så på tuftene etter det	beana fárus, iige dat lean cieladange.
Fra gammelt av har samene trodd på	Mun ima™tallen mii die ges lea olb
Ulddat, (huldrer) og at de hadde egne	muid mii diπii mu nama ja logai
reinflokker. Det het at hvis du kom	ieΩas eallun ealu maid ledjen jorgalan.
kaste en kniv over flokken og den ble	Dan ima™tallen, go dáppe eai galgan
din. Her forteller Nils Isak Siri om	leat eará siiddat lahkosiin go min
rene.	siida.
Kastet han kniven over flokken ?	Maŋŋel maid fuomá™in ahte
– Dette hendte for lenge siden, da jeg	mus han lei maid beana fárus, njeal
var en guttunge.	je.
På den tiden hadde	∏almmat beana ja hui doron.
hadde nettopp kommet på landsida	Muhto ii dán olbmá beatnagis, iige
Da jeg kom til foreldrene mine,	olbmás alddis, bero™tan mu beana
nen på sin søken til vinterbeitene.	maidege, muhto ealu gal jorgalii. Go
snudd flokken igjen, og da dro flok	de fas ollejin váhnemiiddán lusa,
ken tilbake mot sjøen.	muitalin fearána.
Jeg gikk da på	Soai logaiga ahte
en høyde hvor jeg hadde oversikt, og	mun lean uldaealu oaidnán maid jor
satte meg ned for å ta en pause, og	galin, ja lei ulda mii boπii mu ságai
den tiden.	de.
Jeg satte hunden i jobb, og snart var	Olbmá luhkas lei namma, ja dak
tok opp sigaretten jeg rullet isted, og	kár namat olbmo eat dovdan, iige
mann komme. Jeg fikk ikke lov til å	goit min orohagas lean dakkár namat
retten raskt.	olmmo™.
Da han kom nærmere,	Dán fearána lean máŋgii
ikke mannen, heller ikke da han stod	maŋŋel im™tallan, vel dál nai máŋg
ved siden av meg. Han hilste god	gaidlot jagiid maŋŋel láven jurdda™it
dag, Nils Isak. Jeg kjente ikke man	ártegis dáhpáhusa, muitala Nils Isak
hva jeg het.	Siri.
navn, men jeg kjente ikke noen med	Nils Issát joπii váhnenguovttuin
som visste hva jeg het og kalte flok	Per A. Siri ja Inger Anna Vars Siriin
her var ikke andre flokker i nærheten.	60-jagiin ealuines Stálonjárgga oro
underjordiske, huldrene. Og mannen	hahkii, Romssa fylkkas, gos dál bargá
med det navnet.	bohccuiguin.
Nils Isak Siri og foreldrene Per A.	Nils Isak Siri govvejuvvon 60 jagiin ovddes geasseorohagas.
beitedistrikt i Troms på 60 tallet.	Nils Isak Siri fotografert på 60 tallet i sitt daværende sommerland.
Her driver han og familien reindrift	Uldaeallu, vai... ?
Returadresse: REINDRIFTSFORVALTNINGEN Markveien 14, 9510 Alta	- De underjordiskes reinflokk, eller ?
Adresser i Reindriftsforvaltningen	Nils Isak Siri.