428_1.pdf.xml

Annet: Reindriftsnytt utgis fire ganger i året.	Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat
Side 15–17	Oaive ∏álus
Han tyr fortsatt til føttene i arbeidet med flokken. Men Eira er hardt presset.	Guovvamánu 17. beaivvi vuollái ∏állojuvvui boahtte jaga™ Boazodoallo™iehtadus.
Distriktet har den verste rovdyrplagen i hele landet. Side 24–26	Goappa™it oasit oΩΩot leat duhtava ∏∏at dainna oππa ™iehtadusain.
Reinsdyrfilet.	E. e..
Bl.a. kan følgende trekkes fram:	sáhttá namuhuvvot:
• Videreføring av produksjonspremie	• buvttadandoarjja jotkkojuvvo
• Prioritering av bedret slaktemuligheter	• buoriduvvon njuovvaneavttut vuoruhuvvojit
Avtalepartene vedtok et helt nytt tilskuddsregime i fjor.	• iehtadusbealit mearridedje áibbas oππa doarjjaortnega diibma.
Dette regimet vil man bl.a. ikke kunne se virkninger av dersom reineiere ikke får levert rein til slakt.	Dan oππa ortnegis ii oainne bohtosiid jus boazoeaiggádat eai vuovdit bohccuid.
Årets slaktesesong har vist at mye gjenstår i gjennomføring av slakt og omsetning av rein.	Dát jahki lea ∏ajehan ahte ollu sáhttá buoriduvvot das movt njuovahagat doibmet ja mot bohccobierggu joπihit.
Partene ble under årets forhandlinger enig om å avsette 5 mill. til bl.a. investering i 2 slaktebusser.	• iehtadusbealit ™attaiga ovttaoaivilii bidjat 5 mill. ruvnno e.e. oastit 2 njuovvan-biilla.
Reindriften vil på mange måter ikke tåle å gå inn i en ny sesong til høsten hvor slaktemulighetene vil være en flaskehals.	Boazodoallu ii nákce vel ovtta jagi mas njuovvanvejola™vuoπat hehttejuvvojit.
Investering i slaktebusser kan være en riktig strategi på mange måter, men man må være våken for at det også finnes fallgruber i en slik satsning.	Njuovvan-biillaid oastin sáhttá máŋgga ládje leat rievttes strategiija, muhto de galgá maiddái leat gozuid alde ahte das sáhttet leat máŋga heajos beali.
Skal næringen selv sikre en større del av verdiskapningen i kjøttproduksjonen kreves det imidlertid også investering og drift av videreforedlingsanlegg, samt et aktivt markedsarbeid.	Jus ealáhus galgá alcces sihkkarastit stuorit oasi bohccobierggu árvoháhkamis, de ferte maid oastit ja joπihit rustega mas biergu gárvvistuvvo, ja dasa lassin ferte ferte vi™™alit márkanfievrredit buvttaga.
Investering i slakteanlegg alene vil ikke bedre situasjonen, heller kunne gjøre vondt verre.	Njuovvanrustegiid oastit ie™alddis ii buorit dili, muhto baicca sáhttá vearaskahttit dili.
Det fortoner seg merkelig for vanlige mennesker at slakteavfallet, i hvert fall vom innhold, kan spres på åker som vanlig husdyrgjødsel, men ikke graves ned i kanten på åkeren.	Lea ima™las ollu olbmuide jurdda™it ahte njuovvanbázahagaid, gubmuid, sáhttá gittiide biπget vai buorida ™attu, muhto eatnan vuollái ii oa ∏∏o roggat.
Det er positivt at Smuk / Nesseby A / S i Varangerbotn (se artikkel i bladet) fra neste slaktesesong ser ut til å kunne håndtere eget slakteavfall til overkommelig pris ved kompostering av avfallet.	Lea movttidahtti go Smuk / Nesseby A / S Várjjagis (geah ∏a artihkala bláπis), boahtte jagi sáhttá gieπahallat ieΩas njuovvanbázahagaid hálbelii go kompostere dan.
Slike kompostanlegg bør vurderes etablert også i andre områder.	Berre veardidt galgá go diekkár kompost-rustegiid ásahit eará sajiide.
Det er bred enighet om bruk av betydelige ressurser i kampanjer for å øke bevisstheten hos forbrukeren om reinkjøtt.	Lea ovttamielala™vuohta geavahit ollu návccaid fuoma™uhttit bohccobierggu olbmuide.
Det ble gjennomført en julekampanje i samarbeid med Opplysningskontoret for Kjøtt med godt resultat.	Ovdal juovllaid ∏aπahuvvui kampanje ovttasráπála ∏∏at Opplysnings-kontoret for Kjøtt nammasa™ ásahusain, ja das lei buorre boaπus.
En lignende kampanje vil bli gjennomført til påske og videre følges opp til høsten.	Seammasullása™ kampanje boahtá ∏aπahuvvot ovddabeal beassáΩiid ja ak ∏ii.
Etter en lang periode med svært begrenset markedsføring, vil større kampanjer igjen kunne vekke til liv interessen for reinkjøtt.	Go ii leat leama™ márkanfievrredeapmi guhkes áigái, sáhttet stuorit kampanjet dagahit buoret joπu bohccobiergui.
På sikt vil det imidlertid være behov for en permanent struktur i den generelle markedsføringen av reinkjøtt.	Guhkit áiggi badjel lea dárbu ráhkadit bisteva™ struktuvrra dasa movt joπihit bohcco-bierggu.
Hvordan og hvilke strategier som skal ligge til grunn for merkevarebygging og markedsføring av spesielle produkter bør være en prosess som aktørene i bransjen selv styrer.	Movt ja makkár strategiijaid galgá geavahit loktet bohccobierggu árvvu ja movt galgá márkanfievrredit dan, berre leat hástalus sidjiide geat barget oláhit ie™guπetlagan márkaniidda.
Alta tingrett har i dom den 18.02.04 frifunnet 6 reineiere for ulovlig beiting.	Álttá diggegoddi lea duomus guovvamánu 18. beaivvi 2004 gávnnahan ahte 6 boazodoalli, geat ledje á™™á™kuhtton rihkkut guohtunrájiid, eai leat bargan maidege lobihemiid.
Grunnlaget for frifinnelse er tvil om særlige beiterettigheter i Attamaras.	Duomu vuoππu lea go ii leat ∏ielggas geas lea guoπohan-vuoigavuohta Árramarrasis.
Som retten selv sier i dommen så er en straffesak mindre egnet til å avklare rettighetsspørsmål til reinbeite.	Riekti dadja duomustis ahte rihkkun-á™™iid lea váttis ∏ielggadit go lea sáhka oamastanvuoigatvuohta guohtuneatnamiidda.
De siste årene har det vært en god siidatilpasning på vinterbeitene i Finnmark.	Maŋemus jagiid lea leama™ ráfála™ siiddastallan ja unnan mastalmasat Finnmárkku dálveguohtunguovlluin.
For å ta vare på denne positive utviklingen er det helt nødvendig at de innbyrdes rettigheter til reinbeite avklares.	Jus dat galgá bistit, lea dárbba™la™ ahte vuoigatvuoπat guohtuneatnamiidda ∏ielggaduvvojit.
I jordbruket blir rettigheter av slik art avklart gjennom jordskifteretten.	Eanandoalus ∏ielggaduvvojit diet vuoigatvuoπat Eananjuohkinrievttis.
Det bør også for reindriften etableres en form for skifterett, som fordeler beite og bruksrett mellom siidaer. Denne retten kan etableres i tilknytning til det nyetablerte sorensskriverembetet for Indre Finnmark.	Berre maiddai ásahuvvot duopmostuollu dan oππa sundi-ámmahii Sis-Finnmárkkus mii lea aitto ásahuvvon, mas sáhttá ∏ielggadit vuoigatvuoπa-gaΩaldagaid boazodoalus.
Almar Sagelvmo gikk av som landbruksdirektør i slutten av januar etter 18 år i embetet. Vi vil i den forbindelse takke Almar for et godt samarbeid.	Oππajagimánu loahpageah ∏en heitii Eanandoallodirektevra Almar Sagelvmo virggistis, go lei leama™ 18 jagi ámmahis.
investeringskostnaden vil trolig ikke overstige 150.000 kroner.	Mii hálidit dan oktavuoπas giitit Almara buori ovttasbarggu ovddas.
I første rekke vil man	Johan Ingvald Hætta
Stor gevinst.	NIBR Finnmark.
Hyttebyggingen representerer per i dag flertallet av arealsakene der reindriftsnæringen blir berørt, viser en undersøkelse forskerne Ivar Lie og Vigdis Nygaard ved Norut NIBR Finnmark har utført.	Forsker Vigdis Nygaard ved Norut NIBR Finnmark.
Hytter og rein.	Gávpi
Dermed tapte de saken.	Boazodoallobiergasat
Denne typen samordning, som gjerne resulterer i konsentrasjon av hytteområdene, er lettere å få til i kommuner med mye statsgrunn.	Suohpanat, gielat, bealljemearkkat, báttit, spráijat, Strømeng-niibbit, gápmagat ja kartankat.
Náhkkedujiide – sistit, suotnaárpput, áimmit, nálut, náhkkevuoidasat, bárkobulvarat.	Lasso, lassoringer, øremerker, bånd, spray, Strømeng-kniver, skaller og kartanker.
OL 2014	Duodji
Det er imidlertid flere nåløyer på ferden.	Fina min gávppis dahje min neahttagávppis.
og jage bort ulv som angriper reinflokken.	Mii sáddet gálvvuid miehtá riika.
Det skjer ikke uten dramatikk. Ánde er en dyktig reingjeter.	Besøk vårt utsalgssted i Kautokeino eller vår nettbutikk.
Forlaget Iπut gir ut Geaiddaniehku.	Vi sender over hele landet.
I vinternatten må han ut Maiddái nuorttabealde lassánit bohccot	Maiddái nuorttabealde lassánit bohccot
Etter hans vurdering har reineierne heller ikke noe motiv for å eventuelt å slakte ut nå.	Lea media-hu™™a Oarje-Finnmárkku boazologu geaΩil dál.
Store konsekvenser Forsvaret sitter selv med en egen rapport der det påpekes de alvorlige konsekvensene av kjøringen i Karpdalen.	Muhto NuortaFinnmárkku boazodoalloagronoma Arne Hansen diehtá vissásit ahte maiddái Nuorta-Finnmárkkus lassána boazolohku.
Per Torbjørn Jystad	Per Torbjørn Jystad Sámás: ImO
– Men Karpdalen brukes bare av snø	– Muhtun orohagain leat ollu bohc
Derfor må det også være mulig å finne frem til løsninger både GSV og reineierne kan leve med, sier Harr.	cot, muitala Hansen, ja sus leat jurdagat boahtteáiggi birra.
Karpdalen. Slik ser løypetraseene ut, slik Forsvarets folk selv har tegnet de inn. Den røde stripen til høyre er den omstridte traseen midt gjennom dalen. 4–6 kilometer lenger øst er grensegjerdet.	Easkka maŋŋel lohkamiid ak ∏at dihtet sii guπe guvlui boazolohku manná, muhto buorit dálkkádagat maŋŋemus jagiid, buorit dálvvit ja buorit guohtumat dahket ahte boazolohku lassána maiddái Nuorta-Finnmárkkus.
Maken har jeg ikke opplevd i noen annen næringslivssammenheng, sier Hansen.	Hansen árvvo™tallá ahte boazoeaiggádiin ii leat mihkke ákkaid njuovvat dál.
Tellingen viser at reintallet er på 115.000 rein (inkl. slakterein).	Son namuha konkrehtala ∏∏at Oarje-Finnmárkku boazologu heiveheami.
– Vi har valgt ut et distrikt i Stei	– Lea lunddola™ ahte boazologut
Tre driftsenheter er berørt av prosjektet.	Buorit guohtumat.
I praksis er det attraktivt å anlegge hytter med tilhørende trafikk nært nasjonalparkene. Da gir ikke en for liten parken et godt nok vern, oppsummerer han. Rovvilt truer i sør	Dán dálvvi leat miehtá Nuorta-Finnmárkku leama™ hui buorit guohtumat, diehtá Leif Arne Iversen, gii dá lea geah ∏adeame guohtumiid Kárá™joga mielde.
I det hele tatt er det mye uro i næringen nå.	lassánit dál.
Det skyldes både det at beiteområdene skrumper inn bit for bit kombinert med signalene i rovviltmeldingen forsetter han. Spesielt for Elgå og Femund reinbeitedistrikt, som ligger lengst sør, er situasjonen vanskelig.	Eatnasat jurdda™it OarjeFinnmárkku boazologu heiveheami bonusortnega birra ja dáidet vuordit seammalágán eavttuid, jus boahtá nu guhkás ahte ferte ∏aπahit erenoamá™ doaimmaid unnidan dihte boazologu Nuorta-Finnmárkkus, lohká son.
Distriktet burde i likhet med resten av den samiske reindriften i området vært plassert i region fire.	Lassin lei vel váttis márkandilli, vaikko Kárá™joh-guovllus leat eatnasat beassan njuovvat ak ∏at ja dálvet.
lingsutvalg er han en knallhard forhandler, men han er også ærlig og real.	Seammaládje go Oarje-Finnmárkkus de leat dáppe nai gárΩΩes dálveguohtumat.
av Landbruksdepartementets virksomhet.	Ii leat nu álki heivehit buot oktii.
Partene har alltid kommet i mål. Sagelvmo ønsker ikke å spekulere i om forvaltningen av reindriften vil være organisert på en annen måte om 10 år.	Buolbmága ja Kárá™joga oππa rájiid gulaskuddama cealkináigi lea maŋiduvvon ja nu dat á™™i ii ™atta gieπahallot ovdal geasi.
Almar Sagelvmo er født i Malangen i Troms.	Det er reintallet i Vest-Finnmark som er i medias fokus.
Han gikk ut av Norges Landbrukshøgskole, NLH, med hovedfag i landbruksøkonomi i 1965. Han har også en doktorgrad i landbruksøkonomi fra NLH fra 1976.	Arne Hansen ved Reindriftsforvaltningens kontor i Øst-Finnmark er imidlertid ikke mye i tvil om at flokkene også vokser betydelig i øst.
Se vårt utvalg av tidsskriftet Diedut m.m. på www. nsi.no	Hálkkavárri – ja álbmotrievtti guhkes geaidnu Halkavarre – langt løp til folkeretten
Reinbeitedistrikt 14 tapte i desember i fjor den første lille oppvarmingsrunden i forsøket på å kaste ut Forsvaret fra Halkavarre.	Juovlamánus diibmá vuoittahalai Orohat 14 vuosttá™ álgovuorus gilvvus Suodjalusain Hálkkavári alde.
Først 7–8 år frem i tiden ligger trolig en endelig avgjørelse om bombefly eller rein skal ha fortrinnsretten.	Easkka 7–8 jagi geah ∏en ∏ielgá loahpala ∏∏at lea go bohccuin vai bombengirdiin vuostta™riekti dán guvlui.
I alt er det eierne av 25 driftsenheter som står bak kravet om å stoppe øvingsbombingen i Halkavarre, og reineierne i distrikt 14 A i Øst-Finnmark har mange prinsipielt viktige «hønerš å plukke både med Forsvaret og Staten.	Leat oktiibuot 25 doaibmadoalu mat leat gáibidan Suodjalusa bissehit hárjehallanbombemiid Hálkkaváris, ja Orohaga 14 A boazoeaiggádiin leat máŋga prinsihppala™ «gaskavuoπaš sihke Suodjalusain ja Stáhtain.
Forsvarets bruk av Halkavarre som skytefelt har aldri vært behandlet av Storting eller regjering.	Stuoradiggi ja ráππehus eai leat goasse gieπahallan Hálkkavári geavaheami báh ∏inguovlun.
Forsvaret har heller ikke prøvd å få ekspropriert området for å sikre seg rett til å bruke området som skytefelt.	Suodjalus ii leat viggan ge bággolotnut guovllu sihkkarastin dihte alcces báh ∏inguovllu.
Det foreligger heller ingen utredninger om bruken – Forsvaret trengte mer land for sin øvingsvirksomhet og tok det i bruk på 60-tallet.	Eai ge leat ∏aπahuvvon makkárge ∏ielggadeamit geavaheami dáfus – Suodjalus dárbba™ii eanet eatnamiid ieΩas doibmii, ja nu dat du™™e válddii guovllu atnui 1960-logus.
Protest ga erstatning Det har imidlertid ikke manglet på protester.	Vuosttaldeapmi attii buhtadusa Vuosttaldeamit baicca eai leat váilon.
Da Halkavarre ble innlemmet i skytefeltet til Porsangmoen for 40 år siden protesterte reineierne.	Boazosámit vuosttaldedje Iŋggá™guolbana báh∏in™ilju viiddideami Hálkkavárrái 40 jagi dás ovdal.
Fra 1972 økte bruken av skytefeltet betraktelig og reineierne engasjerte advokat.	1972 rájes lassánii báh ∏inguovllu geavaheapmi sakka ja boazosámit bálkáhedje advokáhta.
Målet var å få slått fast at Forsvaret ikke hadde rett til området som er regnet som et av Finnmarks beste grøntbeiter.	Ulbmilin lei duoπa™tit ahte Suodjalusas ii leat riekti dán guvlui, mii muπui rehkenasto gullat Finnmárkku buoremus bievlaguohtumiidda.
Ekspropriasjonsspørsmålet ble dog aldri reist.	Bággolotnuná™™i ii datte vuolggahuvvon goasse.
Isteden inngikk man en avtale i 1981 der reineierne fikk en årlig erstatning frem til og med 1996.	Dan sadjái sohppojuvvui 1981:s ahte boazoeaiggádat oΩΩot jahkása™ buhtadusa 1996 rádjái.
– I et brev av 27. august i 1981 gikk Forsvaret med på	Dát reive lea á™™i guovddáΩis – ja dan ii sáhte earaládje áddet, nugo Hammerfeastta diggeriekti dagai juovlamánus diibmá.
at hvis de skulle fortsatte bruken måtte de gå til ekspropriasjon, redegjør advokat Geir Haugen som representerer reineierne i distrikt 14 A. Dette brevet står helt sentralt – og er ikke til å mistolkes slik Haugen mener tingretten i Hammerfest gjorde nå i desember.	Juo 1981:s mieπihuvvui ∏ielgasit ahte Suodjalusas ii lean formála geavahanriekti, ja go láigosoahpamu™ Statskogain nogai 1996:s, de ferte Suodjalus oππasis ™iehtadallat boazodoaluin.
Allerede i 1981 fikk man en klar innrømmelse om at man ikke hadde noen formell hjemmel til bruk og når festekontraktene med Statskog utløp i 1996 måtte det derfor nye forhandlinger til med reineierne.	Vuostelasvuoπat ∏avget 1996 rájes leat leama™ oππa ™iehtadallamat, mat ∏avge 1999/2000 áigge, go boazodoallu fuomá™ii ahte Suodjalus
tebane inne i Halkavarre.	Konflikten spisset seg Fra 1996 fulgte nye runder med forhandlinger som toppet seg i 1999/2000 da reineierne ble klar over at ForsvaHálkkavárrái.
Distriktet gikk da til namsretten og Staten ga seg – veibyggingen ble stoppet.	Orohat váiddi á™™i nammariektái ja Stáhta vuollánii – geaidnohuksen bissehuvvui.
Men bruken av bombefeltet var med det langt fra over.	Muhto bombenguovllus gal ii bistán ráfi.
gå i gang med bombing med deltakelse av allierte fly.	Almmá dieπitkeahttá boazodollui áigo dál maiddái Nato-lihtu girdit bombegoahtit doppe.
Det er det man forsøkte å stoppe gjennom en midlertidig forføyning i tingretten i desember i fjor.	Dan dat orohat vikkái ge caggat gaskaboddosa™ bissehemiin nammarievttis diibmá.
Men denne saken som har vært mye omtalt i media, er bare en liten oppvarming som løper parallelt med det som er hovedspørsmålet, understreker Haugen.	Muhto Haugen deattuha ahte dát á™™i, mii juo lea ollu beaggán mediain, ii leat go vuostta™ álgovuorru, mii ∏aπahuvvo buohtalaga váldoá™™iin.
Distriktet tapte i Hammerfest tingrett.	Orohat vuoittahalai Hammerfeastta diggerievttis.
En kjennelse som for øvrig er anket inn for lagmannsretten.	Mearrádus lea váidojuvvon lágamánneriektái.
Uavhengig av hva som skjer videre her – også eventuelt senere i et kjæremål til Høyesterett, vil Staten v / Forsvaret før eller senere måtte reise en ekspropriasjonssak, påpeker Haugen.	Bero™keahttá das mii doppe celkojuvvo – dahje vejola™ váiddaá™™i gieπahallamis Alimusrievttis, de ferte Stáhta Suodjalusa bokte okte vuodjit bággolotnuná™™i, deattuha Haugen.
Det er allerede gjennomført en reindriftsfaglig utredning som er første skritt mot et ekspropriasjonsvarsel fra Forsvarets side.	Lea juo ∏aπahuvvon boazodoallofágala™ ∏ielggadeapmi, mii lea Suodjalusa vuostta™ lávki bággolotnuná™™i guvlui.
Halkavarre-saken og gjennom et dokument 8. forslag henvende seg til regjeringen.	Stuoradiggeá™™i Bealisteamet leat o ∏∏odeame Stuoradikki gieπahallat Hálkkavár-á™™i dokumeanta 8 evttohusa bokte, mii dasto manná ráππehussii.
Når man frem der, vil det bringe forsvarskomiteen inn på banen uavhengig av hva som skjer fra Forsvarets side.	Jus dan oláhit, de ferte suodjaluslávdegoddi seahkánit á™™ái, bero™keahttá das maid Suodjalus dahká.
Med utgangspunkt i en innstilling fra komiteen vil Stortinget dermed endelig måtte gjøre et vedtak om bruken av Halkavarre, sier Haugen.	Lávdegotti evttohusa olis ferte Stuoradiggi loahpala ∏∏at mearridit Hálkkavári geavaheami, lohká Haugen.
Selv om det er langt frem til en Stortingsbehandling og det ligger mange forbehold om hva som kan skje underveis, regner Haugen det som mest sannsynlig at Stortinget ikke vil stoppe Forsvaret.	Vaikko Stuoradiggegieπahallan ii dáhpáhuva jur ihttin ja vaikko muπui ii dieπe mii sáhttá geavvat dan radjái, de rehkenastá Haugen eanemus jahkehahttin ahte Stuoradiggi ii bisset Suodjalusa.
Men bruken kan bli begrenset og større utvidelser av feltet kan det bli lagt lokk på.	Muhto geavaheapmi sáhttá ráddjejuvvot ja báh ∏inguovllu stuorát viiddidemiin ii soaitte ™addat mihkke.
Hvis reindriften ikke finner en slik løsning akseptabelt må Forsvarsdepartementet gå for en ekspropriasjon.	Jus boazodoallu ii dohkket diekkár ∏ovdosa, de ferte Suodjalus álggahit bággolotnuná™™i.
I det påfølgende skjønnet vil reindriften nedlegge en påstand om at vedtaket er ugyldig fordi det er i strid med folkeretten.	Árvvo™tallamis mii dan ∏uovvu áigu boazodoallu dasto uo ∏∏uhit ahte mearrádus lea lobiheapmi, dan dihte go rikku álbmotrievtti.
Og først her – flere år frem i tid – nærmer man seg da stridens virkelige kjerne.	Ja easkka dalle – máŋgga jagi geah ∏en – láhkoni™goahtit á™™i duohta váibmosa.
Oppnås det gjennom skjønnet ingen enighet, blir det igjen nye rettsrunder.	Jus árvvo™tallamis eat boaπe ovttaide, de ™addet oππa diggeá™™it.
Først i tingretten i det som vil være den nye samiske domstolen. Der	Vuos diggerievttis, dan oππa sámi duopmostuolus.
En av milepælene reineierne strekker seg etter er å tvinge Stortinget til å behandle bruken.	Dasto bajitárvvo™teapmi lágamánnerievttis ja loahpas alimusrievtti gieπahallan.
– Går man hele veien frem vil det ta kanskje 7–8 år før	Jus buot dát ∏aπahuvvo, de ádjána 7–8 jagi ovdal go
Både for reineiere og Forsvaret handler Halkavarre derfor om utholdenhet og vilje til å føre saken.	Iŋggá™guolbana ja Hálkkávári báh ∏inguovlu
Skytefeltet ligger i Porsanger kommune fungerer i dag som skyte- og øvingsfelt for garnisonen i Porsanger.	Báh ∏inguovlu lea Porsáŋggu gielddas ja doaibmá dál Porsáŋggu garnisovnna báh ∏in- ja hárjehallanguovlun.
I 1955 inngikk Forsvaret kontrakt med Statskog SF om feste av Porsangmoen skytefelt.	1955:s soabai Suodjalus Statskog SF:s láigohit Iŋggá™guolbana báh ∏inguovllu.
I 1966 fikk Forsvaret også festekontrakt for Halkavarre.	1996:s oa ∏∏ui Suodjalus maiddái láigosoahpamu™a Hálkkavári dáfus.
Disse avtalene utløp i 1989 og 1996, men ble fornyet.	Dát soahpamu™at ledje 1989 ja 1996 rádjái, muhto guhkiduvvojedje.
Reelle forhandlinger om reineiernes rettigheter kom først i stand etter Høyesteretts avgjørelse i Altavannsaken i 1968. Forhandlingene førte imidlertid ikke frem og Forsvaret tok derfor ut skjønnsbegjæring i 1979.	Duohta ™iehtadallamat boazoeaiggádiid vuoigatvuoπaid alde álge easkka go Alimusriekti lei cealkán duomu Álttesjávrri á™™is 1968:s. • iehtadallamat eai oΩΩon áigái soahpamu™a ja Suodjalus gáibidii nappo árvvo™tallamiid 1979:s.
Skjønn ble avsagt i saken i 1982 med påfølgende overskjønn i 1985.	Árvvo™tanduopmu celkojuvvui 1982:s, ja dasto lei bajitárvvo™teapmi 1985:s.
Overskjønnet ble anket til Høyesterett som avsa dom i 1986 der reineierne ble tilkjent en årlig erstatning.	Bajitárvvo™teapmi váidojuvvui Alimusriektái, mii celkkii duomu 1986:s, man mielde boazoeaiggádiidda juolluduvvui jahkása™ buhtadus.
I perioden fra 1996 og frem til i dag har det vært ført forhandlinger mellom partene uten at man har kommet frem til noen minnelig ordning.	1996 rájes leat bealála ∏∏at ™iehtadallan, almmá soabadeami haga.
Hammerfest Tingretten ga dog reineierne ikke medhold.	Suodjalus ii leat datte rievttála ∏∏at
Anders Eira er ikke som andre reindriftssamer.	gáibidan ahte guovllut bággolonistuvvojit.
Han har ikke peiling på hvordan han skal håndtere en 4-hjuling.	Go boazoeaiggádat diibmá gulle ahte Suodjalus aigu diktit maiddái Nato-lihtu girdiid hárjehallagoahtit dán guovllus, de boazodoallu dakkaviπe gáibidii gaskaboddosa™ bissehemiid ja gáibidii ahte Stáhta Suodjalusa bokte bisseha buot doaimmaid Hálkkaváris.
Det betyr ikke noe heller, for han foretrekker å bruke føttene.	Hammerfeastta diggeriekti ii almmotge mieπihan boazodoalu gáibádussii, ja dat mearrádus lea dál guoddaluvvon lágamánneriektái.
sjon at vi er avhengige av tekniske hjelpemidler.	dus juovlamánus lea du™™e vuostta™ oassi dan maratonas mas boazoeaiggádat ja Suodjalus gilvalit Hálkkavári alde.
Jeg er fra «den gamle reindriftenš og da ønsker jeg å ha en reinflokk med høg tamhetsgrad som er enkel å gjete, sier Eira.	Okta vuoitu maid boazoeaiggádat faŋuhit, lea bágget Stuoradikki gieπahallat á™™i.
– Det nytter ikke å feriere om sommeren om du skal	á™™i loahpahuvvo, – muhto ieΩamet mielas leat mis buorit vejola™vuoπat vuoitit Alimusrievttis.
ha en tam reinflokk. Det er på den tiden reinen har nye kløver og ikke horn. Det gjør den medgjørlig for gjeterhundene og en kan «formeš den lettere da, sier Eira.	Riikkaidgaskasa™ duopmostuolut mearridit Jus boazodoallu vuoittahallá Alimusrievttis stuoradiggemearrádusa doalleva™vuoπa alde, de dat almmotge ii dárbba™ leat loahppaboaπus dán á™™is.
Anders Eira kommer fra Karasjok der familien i generasjoner har drevet med rein.	Loahpa loahpas leat riikkaidgaskasa™ duopmostuolut mat mearridit álbmotrievttála™ á™™iin.
Nå driver Eira med rein i Nordland. Han bor på Styrkesnes i Sørfold kommune og har reinflokken sin i Sørfold og nabokommunen Steigen.	Sihke boazoeaiggádiidda ja Suodjalussii lea Hálkkavári á™™i dan duohken man guhká dáhttot ja gillejit vuodjit á™™i.
Det var utbyggingen av Halkavarre skytefelt i Porsanger som drev han sørover. Der skytefeltet nå er anlagt hadde hans distrikt sommerbeite.	Ii leat vuos ∏ielggas man muddui lea vejola™ oláhit ∏ovdosa almmá dan haga ahte vuodjit á™™i buot ásahusaid bokte mat dás leat namuhuvvon.
helikopter begynte å sirkle rundt i området. Senere tok jeg kontakt med lappefogden for å spørre hvorfor det var så stor helikopteraktivitet der.	Haugen goit ii jáhke ahte Suodjalus ihcalis mieπáhallá Hálkkavári á™™is.
Han kunne fortelle at det var bestemt at det skulle anlegges et skytefelt i området.	Suodjalus lea plánen viiddidit báh ∏inguovllu vai sáhttet hui badjin bombet.
Det medførte stor endringer i vår driftsmåte og det gikk veldig hardt inn på meg – jeg så ikke lenger noen fremtid for reindrift i mitt gamle distrikt, sier Eira.	Muhto ii dárbba™ nu ollu ovdal go dákkár á™™iin vuoitá álbmotrievtti á™™in.
Gode reinbeiter I 1968 begynte han på reindriftsskolen på Borkenes – egentlig for å utdanne seg vekk fra reindriften.	Dat baicca dáidá balddahallágoahtit Suodjalusa daπi mielde go á™™i ovdána, navdá Haugen.
Han fikk deretter jobb hos statskonsulenten for reindrift i Tromsø, før han begynte på Vinterlandbruksskolen i Oslo.	etter følger overskjønn i lagmannsretten og i siste innstans behandling i høyesterett.
– Etter hvert fikk jeg lysten tilbake til å jobbe med rein	Erenoamá™ badjeolmmo™
Nå har Anders Eira og hans 27 år gamle sønn hver sin driftsenhet i distriktet.	Anders Eira ii leat aiddo dakkár go eará badjeolbmot.
Norge her.	Son ii máhte 4-juvllagiin.
Beitene er helt perfekte for reindrift.	Ii ge son das bero™, go buoremusat liiko vázzit ja ∏uoigat.
NR: NO 882439062	Agnar Berg Sámás: ImO
– Vi kan ha 350 dyr hver, jeg og sønnen min, men det	– Mun gal váccán, in ge hálit bidjat ieΩan teknihkala™rust
klarer vi ikke.	tegiid nuodjái.
Eira understreker at han ikke er imot rovvilt, men at bestandene er alt for høye nå. Til tross for rovviltplagene er Anders Eira glad for at han flyttet til Nordland.	Mun gulan «ovdala™badjedilláiš, ja dalle háliidan lojes ealu man lea álki guoπohit, lohká Anders Eira.
med sammenblandinger.	geasset bargat ealuin.
Saken om nye grenser i Karasjok og Polmak vil tidligst kunne bli behandler av Reindriftsstyret i juni i år.	– Ii ábut gesiid lumostallat jus eallu galgá bissut lodjin.
Det planlegges også en påskekampanje med samme formål (se egne saker). Det er spesielt i Finnmark at det har vært problemer med avsetningen.	Dalle go bohccuin leat oππa gaccat, ja leat nulpen, de lea álki beatnagiin daid «stivretš, ∏ilge Eira.
avfallshåndteringen kunne vi til nå ha slaktet omlag 10.000 dyr, sier Mikkel Triumf i MT-Slakt.	Anders Eira lea Kárá™jogas eret, gos su sogat leat guhká bargan bohccuiguin.
Foreløpig ser det ut som MT-Slakt kun vil slakte 1200 dyr nå på ettervinteren. Avfallsproblemet er foreløpig løst med at slakteavfallet mellomlagres i fiskekasser før det kjøres til godkjent deponi.	Dál lea sus boazodoallu Nordlánddas ja ássá Styrkesnesas Sørfold gielddas ja orohat lea Sørfold ja ránnjágieldda Steigen rájiid siskkobealde.
sesong vil vi se på andre alternativer som for eksempel å levere slaktavfall til Finland.	Hálkkavári báh∏in™illju viiddideami geaΩil joπii son lulás.
Det er også mulig at vi selv produserer pelsdyrfôr av det, sier Triumf.	Doppe gos dál lea báh∏in™illju, lei su olbmuid geasseguohtuneanan.
– Jeg skjønner at vi blir oppfattet	– Muittán ahte leimmet misiid mearkume 1963:s go
som firkantede i denne saken.	helikopter girddá™i™goπii das lahkosis.
Vi ville ha gitt MTSlakt en konkurransevridende fordel ved at de fikk en enklere og mindre kostnadskrevende måte å bli kvitt avfallet sitt på, sier Christiansen.	Gulaskudden sámifálddis manne nu girdda™it, ja son muitalii ahte lea mearriduvvon ásahit báh ∏inguovllu dohko.
Slakt å slakte hvis de leverer slakteavfallet til et godkjent deponi, sier miljøvernsjefen.	Dat dagahii ahte mii fertiimet sakka rievdadit ieΩamet doaimma, dat ∏uozai munnje garra™it ja dan rájes in oaidnán ™at ieΩan boazodoalus boahtteáiggi doppe, lohká Eira.
Hva spiser reinen om vinteren, hvor mye spiser den og hvor flink er den til å utnytte beiteplantene om vinteren ?	Buorit guohtumat 1968:s álggii Anders Eira boazodoalloskuvlii mii dalle lei Borkenesas – ulbmilin lei váldit oahpu geaidnun eret boazodoalus.
Dette var spørsmål Pål Vegar Storeheier (31) ønsket svar på da han begynte å arbeide på en doktorgrad i biologi.	Dasto barggai son boazodoalu stáhtakonsuleantta kantuvrras Romssas, ovdal go álggii Dálveeanandoalloskuvlii Oslos.
I fjor høst ble han ferdig med en 4-årig doktorgrad i reinens ernæring på vinterbeiter i indre Finnmark.	Oslos anii son áiggi ávkkála ∏∏at, go eahkediid váccii vel gávpeskuvlla.
Reindriftsnytt møtte den unge forskeren på hans kontor på Avdeling for Arktisk Biologi ved Universitetet i Tromsø.	Go lei oahpuin geargan Oslos álggii son bargat golmma-jagi pro™eavttas Guovdageainnus 1975 rájes 1978 rádjái, man ulbmil lei buoridit boazodoalu gánnáheami.
– En viktig del av en doktorgrad er	– Daπi mielde ™addagoπii fas miella bargat bohccui
vomma blir større og fordi cellene i vomma blir mer effektive til å ta opp næringsstoffer.	Boazoeaiggát Anders Eira, Kárá™jogas eret, lea ilus go joπii Kárá™jogas Nordlándii.
Reinen klarer altså å utnytte vinterbeitene bedre når den spiser lav kombinert med andre beiteplanter.	– Dáppe leat erenoamá™buorit guohtuneatnamat, muhto borapiret gal jur goaridit min ealáhusa, muitala son.
En kjent sak er at lav / reinmose er godt egnet å blande inn sammen med fôr til rein som har sultet.	Reineier Anders Eira fra Karasjok er glad for at han tok steget og flyttet fra Karasjok til Nordland.
– Årsaken til dette er todelt, for	– Beitene er fantastiske her, derimot holder rovdyrene på å ta knekken på vår næring, sier han.
klarer Storeheier.	Foto: Agnar Berg
«kvist og lyng kan utgjøre 1/3 av reinens vinterdiettš	guin, ja oΩΩon ge vejola™vuoπa álgit Helgelándii Nordlándda fylkkas.
at man lærer hvordan man senere skal jobbe som forsker, forteller Storeheier (se faktaboks om doktorgrad).	Doppe ™adden John Petter Gaup siidaguoibmin, gii lei juo ovdal johttán dohko.
Etter 5 års studier innen biologi begynte han på sin doktorgrad høsten 1998.	1987:s oa ∏∏ui son oππa vejola™vuoπaid davvelis Nordlándda fylkkas.
Storeheier har nylig forsvart doktoravhandlingen sin som omhandler fôropptak og beiteutnyttelse hos rein om vinteren.	Dál lea Ándes ja su 27-jahkása™bártnis goabbat doaibmadoallu doppe.
– Når reinen spiser lav, så gjør	– Lean vissis ahte munnos leat Norgga buoremus bohc
Tabell.	cot.
Redusert appetitt Reinen spiser mer på sommeren enn på vinteren.	Dáppe leat guohtumat dego sivdniduvvon boazodollui.
reinen faktisk reduserer energiforbruket sitt om vinteren, slik at den får mindre behov for mat. Reinen beveger seg mindre og spiser mindre.	Muhto munno orohaga davábealde leat moadde orohaga reastaluvvon, ja nu sáhttá munnuide nai geavvat jus eiseválddit eai rievdat boraspirepolitihka, navdá Eira.
Målet med studiet er et selvstendig forskningsarbeid på et spesialfelt, som avsluttes med en vitenskapelig avhandling.	Nyheter finner du på www.reinportalen.no Anders Eira muitala ahte son gávnnai vuostta™ geatkebieju guokte jagi maŋŋel go joπii dálá orohahkii.
Etter ytterligere 5 til 10 år med forskning kan de søke om å bli ansatt som professor.	Vuostta™ jagiid lei miesseproseanta 95.
En varig bedring av situasjonen krever likevel mer enn reklamekampanjer.	Maŋemus vihtta jagi lea orohat massán 60–70 % misiin ja vel arvat rávis bohccuid.
Av Per-Trygve Hoff, Agenda	– Moai sáhtá™eimme atnit gitta 350 bohcco goabbáge,
Faren er imidlertid ikke over.	muhto dan ean bastte.
I Agendas rapport peker vi på flere tiltak vi mener det er nødvendig å gjennomføre for å unngå at situasjonen igjen oppstår.	Lea Luondduháldda™andirektoráhtta mii galgga™ii háldda™it luonddu, muhto dat ii leat riekta ahte moai galge biebmat boraspiriid.
Utfordringen er størst i Finmark Analysen viser at lagersituasjonen særlig er et problem i Finmark. Det er flere årsaker til dagens situasjon.	Eiseválddit liv ∏∏e galgan Bern-konsven™uvnna, man ulbmil lea gáhttet bora™piriid, bidjat vuostálaga ILO-konven™uvnnain, mii galgá min birgejumi suodjalit.
Til gjengjeld står disse nå friere til å utvikle og utnytte nye markeds-muligheter.	Eira ii loga ieΩas leat boraspiriid vuostá, muhto deattuha ahte logut leat menddo stuorrát dál.
Derfor er det for øyeblikket heller ingen importbuffer mot nye slakteoverskudd i markedet	Vaikko lea ge boraspiregiksi, de Anders Eira liikká lea ilus go lea johtán Nordlándii.
– som kan komme til høsten. Ut	– Mis leat buorit guohtumat dáppe.
Foto: Berit Anne Sara Triumf	Finnmárkkus leat
På verdensmarkedet er imidlertid norsk reinkjøtt generelt for kostbart uansett.	nákkisvuoπat ja masttadeamit, mat mis eai leat.
Her ligger utfordring nr. 3.	Mis leat maiddái lojit bohccot go doppe.
En siste utfordring er næringens forhold til eller kontroll med ureglementert import og ulovlig omsetning.	Finnmárkku boazodoallu orru gártan bisánkeahtes jorrui teknihkala™rusttegiid ja boazologu dáfus.
Mettet storkjøkkenmarked Agendas samtaler med de store grossistene og detaljistkjedene i Norge viser at markedet bør kunne ta imot mer reinkjøtt, også til dagens priser.	Finnmárkku badjeolbmot dárbba™it ollu ma™iinnaid go leat ollu bohccot, ja sii dárbba™it ollu bohccuid vai nagodit doallat nu ollu ma™iinnaid.
Storkjøkkenmarkedet er nær mettet.	Ovtta mun gal datte váillahan dáppe – sámi birrasa.
Her er konkurransen stor fra rimeligere, men likevel eksklusive produkter.	Muhto báikkála™olbmot gal leat bures vuostáváldán min, muitala Anders Eira.
Forbrukermarkedet Mulighetene ligger i det store forbru	Gress / rássi8-29 27-65
Økt markedsføring ?	Lav / jeagil37-73 44-77
Håkon Isak Vars	Moser / sámmál1-3
Statnett planlegger nå en 40 mil lang kraftlinje fra Adamselv i Finnmark til Balsfjord i Troms.	Statnett lea dál plánemin hukset oππa 40 miilla guhkosa™ elfápmolinjá Davvesiidda suohkanis gitta Báhccavuona suohkanii, Romssa fylkkas.
Linja er beregnet å koste ca. 2 milliarder kroner og skal føre tre ganger mer kraft enn dagens eksisterende linjer.	Elfápmolinjá lea rehkenaston máksit 2 miljárdda ruvnno, ja galgá fievrridit golmmageardde nu ollu elrávnnji go otná linját.
Endelig vedtak om trasé og igangsetting av arbeidet med linja kan bli gjort i 2007.	Loahpala™ mearrádus gokko ja goas huksegohtet linjá vurdo 2007:s.
Vindkraft er den nye energikilden som det satses enormt på i tiden framover.	Boahtteáiggis boahtá ollu sáhka ™addat bieggamilluin elfápmo oktavuoπas.
I hele landet planlegges det bygging av til sammen 2600 vindmøller.	Olles Norggas leat dán rádjái plánejuvvon hukset 2600 bieggamillo.
Dette tilsvarer 40 Alta-kraftverk, som igjen utgjør et årsforbruk for 400 000 hustander.	Dat addet liikká ollu elrávnnji go 40 Áltá-elfápmorusttega, ja lea liikká ollu elrávdnji go maid 400 000 bearra™a atnet jahkása ∏∏at.
Av disse er det planlagt 1800 vindmøller i Finnmark og en vindkraftsatsing i denne størrelsesorden gjør at man også må ruste opp kraftlinjene tilsvarende.	Finnmárkui leat plánejuvvon hukset 1800 bieggamillo. Go ná stuorrát huksejuvvot bieggamillot, ferte maid elfápmolinjáid stuoridit ja buoridit.
Statnett planlegger nå en ny kraftlinje fra Adamselv kraftstasjon i Lebesby til Balsfjord i Troms, som skal kunne transportere kraften produsert fra vindmøllene.	Danin leage Statnett dál plánemin oππa elfápmolinjá Adamselv elfápmorusttegis, Davvesiidda suohkanis gitta Báhccavutnii, Romssa fylkkas, mii galgá fievrridit elfámu man bieggamillot ráhkadit.
Linja vil bli en 420 kV kraftlinje, som i hovedtrekk skal følge eksisterende kraftlinjer.	Elfápmolinjá galgá eanas ∏uovvut otná linjáid.
I dag går det en 132 kV linje, enkelte strekninger to pararelle linjer.	Otne manná okta 132 kV linjá, muhtinsajiid guokte linjá buohtalaga dán gaskkas.
Disse linjene fører med andre ord bare en tredjedel av den kraften den nye linja blir dimensjonert for.	Oππa linjá galgá leat 420 kV linjá, mii lea badjel golmmageardde nu stuois go otná linját.
Indre trasé aktuell Den nye linja er tenkt å følge eksisterende traseer fra Adamselv til Lakselv, derfra til Porsangmoen og videre nord for Jie™jávre til Alta kraftverk.	Sáhttá huksejuvvot siseatnamii Oππa linjá galgá ∏uovvut otná linjá Adamselvas Levdnjii, das Porsangmoenii ja viidáset davábealde Jie™jávrri Álttá elfápmorusttegii.
Derfra går linja videre til Alta, for så	Das vuolgá
å fortsette mot Kvænangsbotn.	linjá Áltái, gos fas manná Njiemenjáikui.
Videre vestover fra Kvænangsbotn til Guolá™, via Nordreisa og Skibotn til endestasjonen i Oteren i Balsfjord.	Das fas oarjjás GuoláΩii, ja de Ráissa bokte Ivgobahtii ja doppe fas Báhccavutnii.
Men prosjektleder ved Statnett, Magne Maurset, sier det også kan bli aktuelt med en indre trasé hovedsakelig fra Alta til Kvænagsbotn og videre til Guolá™ og Skibotn.	Muhto lea maid jurdda duoddara mielde hukset linjá, dan sadjái go ∏uovvut otná linjáid, goit Álttás Njiemenjáikui ja viidáset GuoláΩii ja Ivgobahtii. – Dát ™addá ollu hálbbit, iige ™atta nu dálkás báikkiid mannat.
Dette alternativet er adskillig rimeligere, i tillegg til at den ikke vil være så værutsatt som eksisterende linjetrasé.	Jus otná linjáid ∏uovvu, de ™addet das ollu eambbo ∏iegat ja divraset masttat, dasa lassin go bargu ie™alddis divruda, muitala Statnett pro™eaktajoπiheaddji Magne Maurset.
Dersom eksisterende linjer skal følges, vil mange vinkler og dyrere master, samt selve arbeidet gjøre at dette alternativet er dyrere.	– Muhto mii rehkenastit ahte nugoh ∏oduvvon siskkit molssaeaktu buktá ollu vuostehágu, earret eará boazoealáhusas.
– Men med en indre trasé regner vi med at vi vil komme i konflikt med blant annet reindriftsnæringen, og omfanget av dette vet vi ikke før saken har vært ute til høring, sier Maurset.	Ja dás eat dieπe eambbo ovdal á™™i lea leama™ gulaskuddamis, lohká Maurset.
Lang prosess Det er dog en lang prosess fra planer til endelig igangsetting.	Guhkes proseassa Muhto lea guhkes proseassa plánaid rájes dassáΩii go huksen álgá.
– Først skal det komme en melding om planene.	– Álggos galgá sáddejuvvot dieπáhus huksenplánaid birra.
Denne skal inneholde det meste ved en slik bygging, som igjen skal danne grunnlaget for en høring.	Dát galgá vuoππun leat gulaskuddamii.
Høring vil ta sin tid og det skal også gjøres en konsekvensanalyse av prosjektet.	Ja gulaskuddan váldá ie™áiggi, ja maiddái galgá ráhkaduvvot váikkuhusguorahallan linjáhuksema oktavuoπas.
Alt dette tar tid og det er vanskelig å si eksakt når en eventuell utbygging av linja vil kunne begynne.	Buot dát ádjána, ja lea váttis dadjat juste goas huksen sáhttá álggahuvvot.
I tillegg betinger en linjebygging at det faktisk bygges så mange vindkraftverk som er meldt.	Eaktun huksemii lea maid dieπus ahte duoπaid huksejuvvot nu ollu bieggamillot go dán rádjái leat dieπihuvvon.
– Alt i alt mener vi likevel at saken kan sendes til høring i 2005 og et endelig vedtak om bygging og trasévalg kan gjøres i 2007.	Muhto mii jáhkkit ahte á™™i sáhttá sáddejuvvot gulaskuddamii boahtte jagi mielde, ja loahpala™ mearrádus dahkkot jagis 2007.
Alt selvfølgelig betinget av hvor fort prosessen går framover, avslutter prosjektleder ved Statnett, Magne Maurset.	Buot áigemearit dieπus eaktuduvvon das man joπánit proseassa ovdána, loahpaha Statnett pro™eaktajoπiheaddji, Magne Maurset.
Kart: NVE	Govva / Foto: Agnar Berg
negative virkningene som eksisterende linjer allerede utgjør, sier formann i reinbeitedistrikt 36, Cohkolat, Peer Gaup.	Oππa elfápmolinjá lasiha heajos váikkuhusaid mat otne juo leat, lohká orohat 36, Cohkolat ovdaolmmo™ Peer Gaup.
– Også seriøs forskning viser at kraftledninger har negative konsekvenser for rein, sier Gaup.	– Maiddái duoπala™ dutkan ∏ájeha ahte elfápmolinjáin leat heajos váikkuhusat bohccuide, lohká Gaup.
Av Håkon Isak Vars	– Min orohaga ∏aπa mannet dál juo
distrikt, og disse har negative konsekvenser for reindrifta.	elfápmolinját, ja dáin leat heajos váikkuhusat boazodollui, lohká Gaup.
En ny og større linje vil føre til en forsterkning av disse.	– Ja oππa ja stuorát elfápmolinjá nanne dáid váikkuhusaid.
Forskning viser at rein unngår å oppholde seg under og i nærheten av kraftlinjer.	Dutkan ∏ájeha ahte boazu ii oro iige guoπo elfápmolinjáid vuolde ja lahkosiin.
Dette stemmer også godt overens med vår erfaring.	Ja dát heive bures dainna maid mii maid leat oaidnán.
Vi ser at reinen ikke oppholder seg eller beiter under og i nærheten av kraftlinjer.	Mii oaidnit ahte bohccot eai oro eaige guoπo elfápmolinjáid vuolde.
De holders seg helst lengst mulig unna kraftlinjer, selv om de kan passere under kraftlinjene.	Dát guhtot nu guhkkin eret go vejola™ dakkár linjáin, vaikko sáhttet mannat linjáid vuoli.
Men de oppholder seg aldri der, og beiter heller ikke.	Muhto eai goassege bisán dása, eaige guoπus dákko.
Jeg har sett at reinen senker hodet når den passerer kraftlinjene, selv om disse er i 15–20 meters høyde, så det er klart at reinen merker linjene, og føler ubehag, sier Gaup.	Ja lean maid oaidnán ahte boazu luoitá oaivvi go manná linjáid vuoli, vaikko dát leat 15–20 mehtara bajábealde.
– Ikke indre trasé	Nu ahte lea áibbas sihkar ahte boazu
– Vi har bare hatt ett informasjonsmøte, og det er for lite til å kunne si mer om saken nå, sier Gaup.	dovdá linjáin váikkuhusaid, lohká Gaup.
– Vi ser frem til at det blir mer	– Ii siseatnamii
Det skulle også bare mangle siden reindriften er en meget viktig part i saken, sier Arne Olsen i NVE.	Gaup ii jáhke molsaeavttu man Statnett lohká hálbbimussan, ™addat duohtan.
Den finske og svenske reindriftsnæringen ønsker at Norge skal bli medlem av EU.	– In mun jáhke birasgáhtteneiseválddiid goassege dohkkehit ahte linjá huksejuvvo siskelii otná linjáid.
Reindriften i de tre landene vil samlet stå sterkere i forhold til å bli hørt i Brussel, mener finnene og svenskene.	Ja buot vearrámus mii sáhttá dáhpáhuvvat, lea jus dakkár linját huksejuvvojit guottetbáikkiid ∏aπa.
For da vil det ikke være så lett for Brussel å overse oss og vi får enklere gjennomslag for våre saker, sier de to finske reineierne Hannu Magga og Reijo Kyrö.	Dát gárΩΩida guottetbáikkiid ollu, ja dás leat dieπus hirbmat stuora váikkuhusat, lohká Gaup.
Magga holder til i et reinbeitedistrikt sør for Saariselkä på grensen mot Russland. Kyrö holder til i Kittilä, cirka 100 kilometer sør for Kautokeino.	Dál vuos ii loga Gaup diehtit nu ollu huksemis, go lea du™™e okta diehtojuohkin ∏oahkkin leama™ á™™is.
Reindriftskontor i Brussel Leder i Svenske Samers Riksforbund, SSR.	Muhto maŋemus sátni á™™is ii leat velá várra daddjon.
, Per Gustav Idivuoma sier at den største ulempen med det Svenske EU-medlemskapet for de svenske reindriftssamene faktisk er at Norge står utenfor.	Á™™i galgá sáddejuvvot gulaskuddamii boahtte jagi mielde, jus áigemearit dollet nu movt plánejuvvon.
– Det hadde vært så mye bedre for	– Heajos váikkuhusat lassánit
Istedet ble det bygd opp større enheter.	Orhat 36 Cohkolaga ovdaolmmo™ Peer Gaup.
I dag er det 17 slakerier som kan slakte rein i Finland.	Formann i reinbeitedistrikt 36 Cohkolat Peer Gaup.
Foto: Magnar Evertsen	Govva / Foto: Håkon Isak Vars
sider ved denne slakterireformen.	Reindriftsnytt • Boazodoallo-oππasat
Etter hans oppfatning har det blitt vanskeligere å gjøre noe med rovdyrproblemene etter at Finland ble medlem.	The Alaska Federation of Natives doalai jahkása™ álgoálbmotkonferánssa Anchorages golggotmánu 23.–25. beivviid.
EU er et unikt samarbeid mellom land som oppsto etter den andre verdenskrig med hovedhensikt å hindre en ny krig i Europa. Opprinnelig var det seks medlemsland.	Nu go ∏állen Boazodoallooππasiid ovddit nummara oaive ∏állosis, de lei kultuvra ja árbevirola™ máhttu hui guovddáΩis.
problem må til Brussel for å bli løst.	Boazodoallohoavda Ellen Inga O. Hætta
I 1961 søkte Norge, Danmark, Irland og Storbritannia medlemskap i EU for første gang, men ble ikke medlemmer på grunn av Frankrikes veto.	Konferánssas ságastalle maiddái eará á™™iid mat gusket Alaska álgoálbmogiidda, nu go oahppu, vuoigatvuoπat ja beara™politihkka.
Danmark, Irland og Storbritannia ratifiserte avtalen, mens Norge sa nei i en rådgivende folkeavstemning 25. september.	Dál go boazodoallo™iehtadallamat leat loahpahuvvon, de lea heivvola™ bisanit veahá™ jurdilit.
november 1992 søkte Norge igjen om medlemskap i EU. mer. Norges frihandelsavtale med EU ble sluttforhandlet og trådde i kraft 1. juli.	Lea miellagiddeva™ buohtastahttit makkár á™™iin Norgga boazodoalloálbmot ja Alaska álgoálbmogat bero™tit.
28. november 1994 sa 52,3 prosent av den norske befolkningen nei til EU-medlemskap i en rådgivede folkeavstemning.	Dás áiggun geah ∏∏alit juogadit ieΩan jurdagiid ja vásáhusaid Boazodoallooππasiid lohkkiiguin.
1. januar 1995 ble Sverige, Finland og Østerrike medlemmer.	Alaska álgoálbmogat ledje ∏eahpit oidnosii oaΩΩut ieΩaset duoji.
mener fortsatt at det ville være en fordel for Norge og for samene om Norge var med.	Konferánssa oktavuoπas lei stuora vuovdin ∏ájáhus gos oa ∏∏ui oastit juohkelágán duoji, loabáhiid rájes ∏ábbámus bearaldujiid rádjái.
mulig å samorde reinkjøttmarkedet i de tre landene. Noen frykter at prisen på reinkjøtt vil gå ned.	Olbmot geat vuvde náhkiid / ávdnasiid duojáriidda, ledje maiddái searvan vuovdin ∏ájáhussii.
– Et annet perspektiv ved EU er at	Alaska – Fuomá™uhttit duoji
mens vi i Norge bygger ned statlige næringsoverføringer, så skjer det motsatte i EU.	Duodje Čajáhus ja vuovdin dan jahkása™ eamitálbmotkonferánssa oktavuoπas Alaskas.
Det har heller ikke vært noen votering i EU-spørsmålet. EU er så langt en ikke-sak i Sametinget.	Salgsutstilling i i tilknytning til den årlige urfolkskonferansen i Alaska.
– Sametinget ønsker heller ikke å	Govven / Foto: Ellen Inga O. Hætta
/ EØSspørsmål ofte blir diskutert, sier Nystø.	Dáppe liv ∏∏e sámi duojárat sáhttán oaΩΩut oππa jurdagiid.
I artikkel 1 heter det: «Uansett bestemmelser i EF-traktaten kan det gis det samiske folk enerettigheter til reindrift i de tradisjonelle samiske områder.	Govven / Foto: Ellen Inga O. Hætta Her kunne samiske duojare hentet nye ideer.
Vi mener at Reindriftsnytt er den beste markedsplassen for kommuner, fylkeskommuner, utdanningsinstitusjoner, reindriften og bedrifter som retter seg mot næringen.	Mu jearaldat lea danne, man muddui geavahit mii konferánssaid ja eará báikkiid gosa olbmot ∏oahkkanit, oainnusin dahkat duoji, go jurdda™it ahte mii defineret duoji oassin boazodoalus ?
Det er ingen andre aviser eller tidsskrifter som når så mange i reindriften som Reindriftsnytt.	Konferánssas lei kultuvra hui guovddáΩis, ja diga™tallamiid bottuin ∏ájehuvvojedje kulturoasit.
Prisene er eks. mva. og forutsetter ferdig annonsemateriell.	Dáinnalágiin boπii daid ie™guπetge álbmogiid kultuvra oidnosii.
Fokuset for reindriftsavtalen, som gjelder fra 1. juni i år og frem til 30. juni neste år, har vært rettet mot markedssituasjonen for reinkjøtt.	Okta sáhkadolliin bijai maiddái jearaldaga movt galgá gáhttet kultuvrra ja movt galgá ealáskahttit kultuvrra.
forståelse for den problematikken, sier Eira.	Lei miellagiddeva™ go ii lean sáhka das ahte cuiggodit earáid, muhto ieΩas.
– De markedstiltak som nå er for	Jerrojuvvui njuolgut; maid mii ieΩa dahkat boastut ?
slik i henhold til reindriftssamisk forståelse av begrepet:	Viidáseappot daddjui ahte ferte árvvus atnit buot mii
sentral for utvalget.	9730 Kárá™johka
Reinlovutvalgets mandat var å gjennomgå reindriftsloven av 9. juni 1978 nr. 49 med sikte på endringer i de bestemmelser som gjelder:	Čállá boazodoalu á™™iinE-poasta: minaigi@minaigi.no
Av Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta	Isiah Gregory Simeonoff Govven / Foto: Ellen Inga O. Hætta máhcaha kultuvrra olbmuide.
Kultur er sentralt Urfolk i Alaska var flinke til å gjøre sin duodji synlig.	Fokus giela dáfus bovttii mus máŋga ima™tallama.
I tilknytning til konferansen var det en stor salgsutstilling, der all slags duodji var til salgs, alt fra tøfler til de flotteste perlearbeider.	Jerrojuvvui ahte lea go dát maŋemus arena gos álgoálbmogiid ieΩaset giella geavahuvvo aktiivvala ∏∏at.
Mitt spørsmål er derfor, i hvilken grad bruker vi større konferanser og steder der folk samles til synliggjøring av duodji, all den tid vi definerer duodji som en del av reindrift ?	Mun láven ie™ dávjá alddán jearrat dien váttis jearaldaga; man ∏eahpit leat mii Boazodoallohálddahusas geavahit sámegiela ?
På konferansen hadde kultur en sentral plass og kulturinnslag ble brukt som avbrekk i drøftinger.	Mis lea erenoamá™ ovddasvástádus go háldda™it dakkár ealáhusa gos kultuvra ja giella leat nu guovddáΩis.
En del av innlederne stilte også spørsmål om hvordan man skal ta vare på kulturen og hvordan man skal gjøre kulturen levende. Det var interessant at man ikke ønsket å rette pekefingeren mot andre, men mot seg selv. Man spurte rett og slett; hva gjør vi selv feil ?	Dieπusge ii leat dárbba™la™ mátkko™tit olgoriikkii fuomá™it man mávssola™ lea gáhttet ieΩas giela, muhto dát á™™i lei nu mihtilmas Alaska-konferánssas, go vuoras olbmot eai hupman eŋgelasgiela, muhto du™™e yupikgiela.
Man stilte spørsmål om dette var den siste areanen hvor urfolkenes eget språk brukes aktivt. Jeg stiller meg selv ofte det kritiske spørsmålet; hvor flinke er vi i Reindriftsforvaltningen til å bruke samisk ?	Okta suorgi man dáfus mis Sámis lea olu oahppat eará álgoálbmogiin, lea dat movt geavahit vuoras olbmuid riggodahkan ieΩamet barggus ja movt dustet árbevirola™ máhtu.
Vi har et spesielt ansvar, all den tid vi forvalter en næring der kultur og språk er så sentralt.	Dát guoská sihke midjiide Boazodoallohálddahusas, ja maiddái ealáhusas.
Man trenger selvsagt ikke reise til utlandet for å bli bevisst viktigheten av å ta vare på eget språk, men på konferansen i Alaska var dette slående, all den tid at de eldre ikke snakket engelsk, bare yupik.	Man dávjá lávet NRL ja Boazodoallohálddahusa ∏oahkkimiin guldalit vuoras olbmuid eallinvásáhusaid ja geavahit dáid aktiivvala ∏∏at ieΩamet beaivvála™ barggus ?
Et område der vi i Sapmi har en del å lære av andre urfolk, er i forhold til å bruke eldre mennesker som ressurs i vårt arbeid og gi rom for tradisjonskunnskapen.	Doaimmala™vuoπa ja hoahpu dihte eat bija áiggi ieΩamet barggus guldalit ja oahppat.
De eldre forteller På konferansen i Alaska var det en sekvens i programmet der eldre mennesker fikk fortelle om sitt liv og sine opplevelser over et langt liv.	Alaska-konferánssa prográmmas lei biddjon áigi gos vuoras olbmot besse muitalit ieΩaset eallima ja vásáhusaid birra.
Mange av de eldre kunne ikke engelsk og det var nødvendig å bruke tolk.	Olu vuoras olbmot eai máhttán eŋgelasgiela ja danne lei dárbu geavahit dulkka.
Dette hadde man satt av tid til.	Dása lei maid biddjon áigi.
For eldre mennesker var det viktig å føre videre tradisjonskunnskapen sin til neste generasjon.	Vuoras olbmuide lei mávssola™ sirdit ieΩaset árbevirola™ máhtu maŋit bulvii.
De fortalte hvordan de lærte å overleve i naturen, en kunnskap som yngre mennesker ikke behersker.	Sii muitaledje movt sii ohppe birget luonddus, mii lea dakkár máhttu maid nuorat olbmot eai háldda™.
Jeg spurte en av delegatene hvordan de verdsetter kunnskap fra eldre.	Mun jerren ovtta delegáhtas man muddui sii atnet vuoras olbmuid oahpu árvvus.
Jeg fikk til svar at det er viktig at de eldre er synlige i formelle møter og at de har deltatt de tre siste år.	Vástádussan oΩΩon ahte lea mávssola™ ahte vuoras olbmot leat oidnosis formálala™ ∏oahkkimiin ja ahte sii leat oassálastán maŋemus golbma jagi.
Videre så de det som viktig at eldre bringer kulturen og tradisjonskunnskapen fra en generasjon til neste.	Dasto atne mávssolaΩΩan ahte vuoras olbmot joπihit kultuvrra ja árbevirola™ máhtu ovtta buolvvas nubbái.
Den viktigste grunnen var likevel å få de eldre til å være formidlere av sin kunnskap.	Deaŋaleamos ágga lei almmotge ahte fertejit oaΩΩut vuoras olbmuid gaskkustit máhtuset.
De brukte også ressurser på å få nedtegnet det de eldre berettet, for å hindre at historiene går tapt, noe vi kan ta lærdom av.	Sii geavahedje maiddái návccaid ∏állit dan maid vuoras olbmot muitalit, vai historjá ii láhppo, ja das berret mii maid váldit oahpa.
Tema på ny konferanse I Sapmi har vi en pågående debatt om hvordan vi skal bruke tradisjonskunnskapen i forskningssammenheng.	Sámis lea mis debáhtta joπus dan birra movt mii galgat geavahit árbevirola™ máhtu dutkanoktavuoπas.
Dette skal være tema på en konferanse som skal arrangeres i nær fremtid.	Dát galgá leat fáddán muhtun konferánssas mii galgá lágiduvvot dál fargga.
Kanskje vil denne konferansen gi oss inspirasjon og føringer for hvordan forskningen kan nyttiggjøre seg tradisjonskunnskapen.	Soaitá dát konferánsa addit midjiide inspira™uvnna ja evttohusaid das movt dutkan sáhtá™ii ávkkástallat árbevirola™ máhtuin.
Johan Mathis Turi fikk i desember 2003 tildelt Olav Selvaags Minnepris.	Dette gjelder både oss i Reindriftsforvaltningen, men også næringen.
Han fikk prisen for sitt arbeid som uredd, nytenkende og løsningsorientert leder i Association of World Reindeer Herders.	I hvilken grad settes det av tid på møter i regi av NRL og Reindriftsforvaltningen til å lytte til livsvisdom fra eldre mennesker og bruke aktivt denne kunnskapen i vårt daglige arbeid ?
Prisen består av en miniatyr av skulpturen «En Glad Guttš, laget av Solveyg Schafferer og et diplom og et stipendium på kr. 400.000,	Kravene om effektivitet gjør at vi i vårt arbeid ikke setter av tid til å lytte og lære.
Dette var juryens begrunnelse for at nettopp Turi skulle få prisen.	Sihke nuorat ja boarrásat oassálaste eamitálbotkonferánssas.
Selv sier Johan Mathis til Reindriftsnytt at det var svært overraskende og gledelig å motta prisen.	Både unge og gamle deltok på urfolkskonferansen. Govven / Foto: Ellen Inga O. Hætta Uredd og nytenkende
– Spesielt er det interessant å regi	Av Berit Anne Sara Triumf
Foto: Agnar Berg	rehketdoallu 2002:
strere at denne juryen har kjennskap til og setter sitt fokus på reindrift som er en liten i næring.	Biergodienas lea fas stuorát go stáhtadoarjja
Første prisvinner Turi ble første vinner av avdøde entreprenør Olav Selvaags Minnepris som hvert år skal deles ut på hans fødselsdag som er 17. desember – forutsatt at juryen finner en verdig kandidat.	Boazodoalu ollisla™ rehketdoallu ∏ájeha positiiva ovdáneami 2001:s 2000 rádjái.
Planen var å dele ut prisen første gang i 2002, men den gang fant ikke juryen noen verdige kandidater.	Biergodienas lassánii 15,8 miljovnna kruvvuin, ja boazologu árvu fas lassánii 12,2 kruvnnuin.
Minneprisen har til hensikt å stimulere personer som arbeider med nyskapende ideer som fremmer samfunnet og individets interesser.	Ii leat gaskkamutto 90-logu rájes leama™ stuorát biergodienas go 2002:s.
reindriftsnæringen 2002:	Karianne Opgård Sámegillii: Inger-marie A. Oskal
Totalregnskapet for reindriftsnæringen viser en positiv utvikling fra 2001 til 2002.	Biergodienas lassánii 75,9 miljovnna kruvnnos 2001:s 91,7 miljovnna kruvdnui 2002:s.
Kjøttinntektene økte med 15,8 millioner kroner mens endringer i reinhjordverdien viste en pluss på 12,2 millioner kroner.	Lassáneapmi boahtá das go ollisla™ njuovvanhivvodat lassánii 1.572 tonnas 2001:s 1.787 tonnii 2002:s, ja go gaskamearála™ haddi boazoeaiggádii lassánii 48,25 kruvnnos pr. kg 2001:s 51,31 kruvdnui pr. kg..
For å finne en høyere kjøttinntekt enn i 2002 må man tilbake til på midten av 90-tallet.	Ii leat 90-logu gaskkamutto rájes leama™ stuorát biergodienas go 2002:s.
Tabell 1 viser den områdevise fordelingen av slaktekvantum, priser og kjøttinntekter.	1. tabealla ∏ájeha njuovvanhivvodaga, hattiid ja biergodietnasiid guovlluid mielde.
Tabell 1.	1. tabealla.
Kjøttinntekter i 2002 og 2001 (1.000 kr)	Biergodietnasat 2002 ja 2001 (1.000 kr.)
pr. kg 1.000 krpr.	BoazodoalloguovluNjuovahatPriv.
kg 1.000 kr	Eará OktiibuotKr Árvu Kr Árvu
per kg 1.000 krper kg 1.000 kr	- S-Trønd./Hedm.52,8711.18749,5011.574
Reduserte erstatningsutbetalinger Samtidig som kjøttinntektene økte ble det utbetalt mindre i erstatning.	Unnit buhtadusmáksimat Seammás go biergodienas lassánii, de máksojuvvui unnit buhtadus.
Erstatninger for tap av rein gikk ned med 12,7 millioner kroner og ekstraordinære statstilskudd gikk ned med 29,5 millioner kroner.	Buhtadus massimiid ovddas unnui 12,7 miljovnna kruvnnuin ja stáhta buhtadusdoarjja unnui 29,5 miljovnna kruvnnuin.
I totalregnskapet inndeles erstatningene i to underposter – erstatning for tap av rein og erstatning for arealinngrep.	Ollisla™ rehketdoalus juhkkojuvvojit buhtadusat guokten vuolitpoastan – buhtadus boazomassimiid ovddas ja buhtadus areálamassimiid ovddas.
Som følge av reduserte tap, gikk erstatningene for tap av rein ned fra 37,9 til 25,2 millioner kroner fra 2001 til 2002.	Unnon massimiid geaΩil unnui buhtadusmáksu masson bohccuid ovddas 37,9 miljovnnas 25,2 miljovnna kruvdnui 2001 rájes 2002 rádjái.
Derimot økte erstatningene for arealinngrep fra 3,4 til 8,8 millioner kroner.	Areálamassimiid ovddas gal baicca lassánii buhtadusmáksu 3,4 miljovnnas 8,8 miljovnna kruvdnui.
Totalt sett innebærer dette at erstatningene gikk ned fra 41,2 millioner kroner i 2001 til 34,0 millioner kroner i 2002 (-7,3 millioner kroner).	Oktiibuot mearkka™a dát ahte buhtadusmávssut unno 41,2 miljovnna kruvnnos 2001:s 34,0 miljovnna kruvdnui 2002:s (-7,3 miljovnna kruvnno).
Reduserte statstilskudd Summen av alle statstilskudd som har betydning for reindriftsutøvernes inntekter omfatter ordinære tilskudd, andre tilskudd, ekstraordinære tilskudd, tilskudd til binæringer, Verdiskapingsprogram for reindrift og tiltak mot radioaktivitet.	Unnit stáhtadoarjja Stáhtadoarjagat mat njuolga váikkuhit boazodolliid sisabohtui leat dábála™ doarjagat, eará doarjagat, liigedoarjagat, buohtalasealáhusdoarjagat, Boazodoalu árvoháhkanprográmma ja doarjagat radioaktivitehta vuostá.
Disse tilskuddene avtok fra 102,1 millioner kroner i 2001 til 79,3 millioner kroner i 2002 (-22,8 millioner kroner).	Dát doarjagat unno102,1 miljovnna kruvnnos 2001:s 79,3 miljovnna kruvdnui 2002:s (-22,8 miljovnna kruvnno).
Reduksjonen kan først og fremst knyttes til posten ekstraordinære tilskudd, som minket fra 30,6 millioner kroner i 2001 til 1,1 millioner kroner i 2002.	VuosttaΩettiin leat liigedoarjagat unnon, 30,6 miljovnna kruvnnos 2001:s 1,1 miljovnna kruvdnui 2002:s.
Reduserte kostnader De samlede kostnadene i reindriftsnæringen består av driftsenhetenes kostnader, reinbeitedistriktenes felleskostnader og tamreinlagenes kostnader.	Unnit golut Boazoealáhusa ollisla™ goluid dahket doaluid golut, orohagaid oktasa™golut ja boazoservviid golut.
Både driftsenhetenes kostnader (-0,1 millioner kroner), felleskostnadene (-1,3 millioner kroner) og tamreinlagenes kostnader (-0,7 millioner kroner) avtok fra 2001 til 2002.	Sihke doaluid golut (-0,1 miljovnna kruvnno), oktasa™golut (-1,3 miljovnna kruvnno) ja boazoservviid golut (-0,7 miljovnna kruvnno) unno 2001 rájes 2002 rádjái.
I sum ga dette en reduksjon i de totale kostnadene fra 95,8 millioner kroner i 2001 til 93,6 millioner kroner i 2002 (-2,2 millioner kroner).	Oktiibuot unno ollisla™ golut 95,8 miljovnna kruvnnos 2001:s 93,6 miljovnna kruvdnui 2002:s (-2,2 miljovnna kruvnno).
Dat mii ealáhussii bázii maŋŋel go ollisla™ golut (oktan reantogoluiguin) ledje eret kostnader) var trukket fra de totale inntektene (inkludert statstilskudd og erstatninger), gikk ned fra 142,7 mill. kr i 2001 til 141,8 mill. kr i 2002.	buhtadusmávssuiguin), unnui 142,7 mill. kruvnnos 2001:s 141,8 mill. kruvdnui 2002:s.
Dette innebærer at hver enkelt driftsenhet i gjennomsnitt satt igjen med 228.228 kroner i 2002, mot 228.985 kroner i 2001.	Dat mearkka™a ahte juohke dollui bázii gaskamearála ∏∏at 228.228 kr 2002:s, ja 2001:s fas 228.985 kr..
Selv om resultatene er tilnærmet uendret fra 2001 til 2002, er det til dels store endringer i enkelte av totalregnskapets hovedposter mellom de to årene.	Vaikko boaπus lea oalle seamma 2002:s go 2001:s, de leat almmotge ollisla™ rehketdoalus stuora rievdamat soames poasttain dien guovtti jagi gaskka.
Samlet sett vurderer Økonomisk utvalg det slik at resultatene for 2002 gjengir en vesentlig sunnere økonomisk situasjon enn i 2001.	Oktiibuot atná Ekonomala™ lávdegoddi 2002 bohtosa ∏ájehit sakka vuohkkaset ekonomala™ dilála™vuoπa go jagis 2001.
Dette har sammenheng med at de markedsbaserte inntektene har økt, mens det samlede omfanget av statlige tilskudd er klart lavere.	Dat boahtá das go márkansisaboaπut leat lassánan, ja stáhtadoarjagat fas unnon.
Kjøttinntekten ligger også over statstilskuddet, noe det ikke var i 2001 og 2000.	Biergodienas lea maid stuorát go stáhtadoarjja, ja dat lei nuppeládje 2001:s. ja 2000:s.
Økonomisk utvikling i det siste tiåret Her vurderes hovedtrekkene i den økonomiske utviklingen i reindriftsnæringen i løpet av den siste tiårsperioden (1993–2002).	Maŋemus logi jagi ekonomala™ ovdáneapmi Dás árvvo™tallojuvvo boazoealáhusa ekonomala™ ovdáneapmi maŋemus logi jagi (1993–2002).
Figur 1 danner grunnlaget for vurderingene.	Árvvo™tallama vuoππun lea Govus 1.
Det gjøres oppmerksom på at figuren også viser Økonomisk utvalgs budsjettall for 2003.	Fuomá™uhttit ahte govvosis maiddái leat mielde Ekonomala™ lávdegotti bu™eahttalogut jahkái 2003.
Tallmaterialet som ligger til grunn for figuren er omregnet til faste priser ved hjelp av konsumprisindeksen, slik at de er sammenlignbare.	Logut mat leat govvosa duogáΩin, leat rehkenastojuvvon fásta haddin konsumhaddeindeavssa vuoπul, vai loguid sáhttá buohtastahttit.
Mill. kr	Golut - Kostnader
Biergodienas - Kjøttinntekter	Stáhtadoarjja - Statstilskudd
Figur 1.	Govus 1.
Utvikling i størrelsen på en del hovedposter i reindriftens totalregnskap i perioden 1993–2003* (* budsjettall for 2003).	Boazoealáhusa ollisla™ rehketdoalu váldopoasttaid sturrodaga rievddadeapmi 1993–2003* (*2003 bu™eahttalogut).
(Faste 2002-kroner)	(2002-kruvdnoárvvu mielde)
Biergodienas aivve njiedjá áigodagas 1993–2000.	Ωettiin dan dihte go doaluin ledje nu stuora golut dien jagi.
Váttis márkandiliid ja njuovahagaid dievvan biergovuorkkáid geaΩil 2003 áv ∏∏a vurdojuvvo ahte biergodienas fas unnu 2003:s jagi 2002 ektui. Golut leat dán áigodagas smávvat lassánan, ja alimusas ledje jagis 2001.	Oktasa™golut ledje buot alimusat jagis 1995, dan dihte go dalle huksejuvvojedje guoπohanáiddit Oarje-Finnmárkkus.
Dalle ledje golut nu stuorrát vuosttaKjøttinntektene viste en fallende tendens i perioden 1993–2000. Fra 2000 til 2002 økte derimot kjøttinntektene vesentlig.	Boazoservviid golut leat dán áigodagas leama™ oalle dássedat birrasiid vihtta miljovnna kruvnno jagis (2000 árvvu mielde).
De samlede erstatningsutbetalingene var på samme nivå i 1993 og 1994. Fra 1994 til 2001 økte erstatningsutbetalingene, som følge av økte utbetalinger i forbindelse med tap til rovvilt (erstatningene for arealinngrep har vært forholdsvis stabile i sammenligningsperioden, men med en topp i 2002).	Ollisla™ buhtadusmávssut ledje ovtta dásis jagiin 1993 ja 1994. 1994 rájes 2001 rádjái lassánedje buhtadusmávssut, dan dihte go boraspirebuhtadus-mávssut lassánedje (buhtadusat areálamassimiid ovddas leat áigodagas leama™ oalle dássedat, muhto jagis 2002 lei dat alit).
Fra 2001 til 2003 reduseres erstatningsutbetalingene for tap av rein.	2001 rájes 2003 rádjái unnui boazovahátbuhtadusmáksu.
Nedgangen har sammenheng med en reduksjon i antall oppgitte rovdyrtap, kombinert med en reduksjon i andel erstattede tap.	Dat unnui dan geaΩil go dieπihuvvojedje unnit massimat, dan seammás go leat unnit meari massimiid ovddas máksojuvvon buhtadusat.
Tilskudd på vei ned Statstilskuddene målt i faste priser økte fra 40 millioner kroner i 1993 til 103 millioner kroner i 2001.	Doarjagat unnume Stáhtadoarjagat mihtiduvvon fásta hattiid mielde lassánedje 40 miljovnna kruvnnos jagis 1993 103 miljovnna rádjái 2001:s.
Det høye nivået i 2001 hadde sammenheng med at både de ordinære og de ekstraordinære tilskuddene var på topp i sammenligningsperioden dette året.	Stuora doarjjamearri jagis 2001 boahtá das go sihke dábála™ ja liigedoarjagat ledje buot stuorámusat dien jagi.
Etter 2001 har statstilskuddene minket.	Maŋŋel 2001 leat stáhtadoarjagat unnon.
En helhetsvurdering av den økonomiske utviklingen i den siste tiårsperioden tilsier at reindriftsnæringen hadde en forholdsvis god økonomi frem til 1996.	Maŋemus logi jagi ollisla™ árvvo™tallan ∏ájeha ahte boazoealáhusas lei oalle buorre ekonomala™ dilála™vuohta 1996 rádjái.
Etter 1996 har kjøttinntektene vært lavere enn kostnadene, og man har i stor grad vært avhengig av statstilskudd og erstatninger.	Maŋŋel 1996 leat biergodietnasat leama™ unnibut go golut, ja ealáhus lea oalle sakka leama™ doarjagiid ja buhtadusaid duohken.
Det påpekes imidlertid at situasjonen er vesentlig forbedret i slutten av sammenligningsperioden – i 2002 var kjøttinntektene på samme nivå som kostnadene, og de var høyere enn statstilskuddene.	Deattuhuvvo liikká ahte dilála™vuohta lei sakka buorráni™goahtán áigodaga loahpagea ∏en – ja 2002:s lei biergodienas seamma dásis go golut, ja dat ledje stuorábut go stáhtadoarjja.
I meldingen heter det at;	Ollisla™ rehketdoallu
Det er mulig å ta utskrift fra akkurat det kartet man selv har «tegnetš eller å sende kartet på e-mail direkte.	Boazodoalu Ekonomala™ lávdegoddi almmuha jahkása ∏∏at raportta «Boazodoalu ollisla™ rehketdoalluš.
sjon om Reindriftsforvaltningen og reindrifta i Norge. Her finnes også oversikter over aktuelle virkemidler samt søknadsskjemaer med frister.	Ollisla™ rehketdoallu lea vuoππun ealáhussoahpamu™™ii, man Stáhta Eanandoallodepartemeantta bokte ja boazoealáhus NBR bokte ™iehtadallet juohke jagi.
Sistnevnte er nettredaktør. Teknisk ansvarlig er Alf Lorås. Vi er interesserte i tilbakemeldinger fra brukerne om nettjenestene våre.	Ulbmil ollisla™ rehketdoalu ráhkademiin lea oaΩΩut dieπuid ealáhusa ekonomala™ dilála™vuoπa birra, sihke riikkaviidosa ∏∏at ja ie™guπet guovlluid mielde.
I Finland kan et prosjekt med å lage eksklusiv porselen av reinbein bli en aldri så liten suksess. Prototypen av en porselensbolle laget av reinbein er allerede utviklet.	Dán artihkkalis ∏ilgejuvvo boazoealáhus ekonomala™ dilála™vuohta ollisla™ rehketdoalu dihto váldopoasttaid bokte – mat lea biergodienas, buhtadusat, stáhtadoarjja, golut ja boaπus.
Forskningen som ligger bak utviklingen av reinporselen er sponset av EU, og EU fortsetter å støtte prosjektet frem til i sommer.	Loahpas govviduvvo boazoealáhusa ekonomala™ ovdáneapmi maŋemus logi jagi.
Vepsäläinen fortsetter med å fortelle at en faktisk i sluttproduktet kan se forskjell på om beinene kommer fra et gammelt eller ungt dyr.	Jus háliidat dárkilet dieπuid ealáhusa ekonomala™ dilála™vuoπaid birra, de ∏ujuhit ollisla™ rehketdollui.
Adresser i Reindriftsforvaltningen	Av Berit Anne Sara Triumf