476_1.pdf.xml

Annet: Reindriftsnytt utgis fire ganger i året.	Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat
Hvem er jeg ?	Oaive ∏álus
Så er nok et reindriftsår tilbakelagt og vi går inn i et nytt år for reindriften.	De lea fas okta boazodoallojahki nohkan ja mii lávket oππa jahkái boazodoalu dáfus.
Reineiere ser frem til kalvemerking.	Boazoeaiggádat vuordda™it miessemearkuma.
Da får de oversikt over kalvetilgangen.	Dalle besset diehtit man olu miesit leat.
Utsiktene er bra for at også dette året blir et godt år for reindriften.	Lea buorre doaivva ahte maiddái dát jahki ™addá buorre jahki boazodollui.
Det er bra, men reindriftssjefen er bekymret over det høye reintallet, spesielt i Vest-Finnmark.	Dat lea buorre, muhto boazodoallohoavda váivahuvvá veahá™ dainna alla boazologuin, erenoamáΩit OarjeFinnmárkkus.
Reintallstilpasningen er tema på hvert eneste møte i Reindriftsstyret.	Boazologu heiveheapmi lea fáddán juohke ∏oahkkimis Boazodoallostivrras.
Det gjelder også fastsetting av rammebetingelser for reindriften i Øst-Finnmark.	Dát guoská maiddái Nuorta-Finnmárkku boazodoalu rámmanjuolggadusaid mearrideapmái.
Dermed er det stort fokus på reindriften i Finnmark.	Nu lea ge Finnmárkku boazodoallu hui guovddáΩis.
Det innebærer ikke at Reindriftsforvaltningen ikke bryr seg om reindriften i andre områder av landet.	Dat ii mearkka™ ahte Boazodoallohálddahus ii bero™ eará guovlluid boazodoaluin.
Stortingets krav om tilpasning av reintallet i Vest-Finnmark må nødvendigvis føre til at det er spesiell fokus på dette området.	Stuoradikki gáibádus heivehit boazologu Oarje-Finnmárkkus dagaha ahte fertet erenoamáΩit deattuhit dán guovllu.
Reindriftssjefen har, sammen med medlem i Reindriftsstyret, Nils Mikkel Somby og de regionale reindriftsmyndigheter vært på befaring i Nordre Nordland.	Boazodoallohoavda lea ovttas Boazodoallostivrra miellahtuin, Nils Mikkel Sombyin, ja regionála boazodoalloeiseválddiiguin leama™ geah ∏adeamis Davit Nordlánddas.
Dette var interessant, men gir også et bilde av den vanskelige situasjonen reindriften i deler av Nordland er i.	Dát lei gelddola™, muhto ∏ájeha maiddái makkár váttis dilis boazodoallu lea muhtun guovlluin Nordlánddas.
Det er beklagelig at reintallet i området har gått drastisk ned som følge av rovdyr og vanskelige driftsforhold.	Lea ™állo™ahtti go guovllu boazolohku lea nu garrasit njiedjan boraspiriid ja váttis doaibmadiliid geaΩil.
Både reindriftssjefen og Reindriftsstyret mener at alle områder som er definert som reindriftsområder skal brukes til reindriftsformål.	Sihke boazodoallohoavda ja Boazodoallostivra oaivvildit ahte buot guovllut mat leat definerejuvvon boazodoalloguovlun, galget geavahuvvot boazodoalloulbmiliidda.
Vi må beskytte reindriftens arealer og dermed må disse være i bruk.	Mii fertet suddjet boazoguohtuneatnamiid ja de fertejit dát leat anus.
Det er gjennom bruk vi verner arealer best.	Mii suddjet eatnamiid buoremusat go atnit daid.
Men det er like viktig at reineiere kan vise til at de lever av reindrift.	Muhto lea liikka deaŋala™ ahte boazoeaiggádat sáhttet duoπa™tit ahte sii ellet boazodoaluin.
På den måten forstår det øvrige samfunn at reindriften trenger arealer.	Dáinnalágiin ipmirda servodat muπui ahte boazodoallu dárbba™a eatnamiid.
Landbruksdepartementet, NRL og Reindriftsforvaltningen har igangsatt et arbeid for å se på kvinnenes situasjon i reindriften.	Eanandoallodepartementa, NBR ja Boazodoallohálddahus leat álggahan barggu ∏ielggadit nissonolbmuid dili boazodoalus.
Dette er et viktig arbeid som skal være sluttført før reindriftsforhandlingene for avtaleåret 2005/2006.	Dát lea deaŋala™ bargu mii galgá loahpahuvvot ovdal 2005/2006 ™iehtadusjagi boazodoallo™iehtadusaid.
Kvinnene bidrar med mye i næringen og ivaretar de myke verdier i en mannsdominert næring.	Nissonolbmot leat olu mielde ealáhusas ja fuolahit daid dipmá árvvuid ealáhusas gos dievddut leat eanetlogus.
Sentralt i dette er overføring av tradisjonell kunnskap til neste generasjon.	GuovddáΩis dás lea árbevirola™ máhtu sirdit buolvvas bulvii.
Reindriftskvinnene er ingen homogen gruppe kvinner.	Boazodoallonissonat eai leat homogena nissonjoavku.
Det er variasjoner i alder, yrkesbakgrunn og tilknytning til reindriften.	Leat stuora erohusat agis, fidnoduogáΩis ja boazodoalu gulleva™vuoπas.
Det er derfor viktig å belyse situasjonen ut ifra reindriftskvinnenes ulike ståsted.	Danne lea deaŋala™ ∏uvget dili boazodoallonissoniid ie™guπetlágán duogáΩa vuoπul.
Reineiere har store forventninger til ny reindriftslov.	Boazoeaiggádiin leat alla vuordámu™at oππa boazodoalloláhkii.
Slik lovforslaget ligger, vil det gi reineiere større styringsrett over egen næring.	Nu go láhkaárvalus dál lea, de oΩΩot boazoeaiggádat buoret stivrenvuoigatvuoπa ieΩaset ealáhusa dáfus.
Det er i tråd med øvrig samfunnsutvikling, man skal ikke regulere på detaljnivå.	Dát ∏uovvu servodatovdáneami muπui, ahte ii galgga detáljadásis stivret.
Man må skille mellom hva som er et offentlig ansvar og hva som hører hjemme i den private sfære.	Galgá earuhit mii lea almmola™ ovddasvástádus ja mii fas gullá priváhta dássái.
Jeg håper at det nå skjer en fortgang i arbeidet med lovproposisjonen, slik at Stortinget får vedta en ny lov.	Mun sávan ahte láhkaárvalusa bargu mana™ii johtilit vai Stuoradiggi beassá mearridit oππa lága.
Den nye loven vil være et viktig verktøy for en god forvaltning av reindriften i Norge.	Oππa láhka ™addá deaŋala™ veahkkeneavvun Norgga boazodoalu buori háldda™eamis.
Selv om vi får en ny reindriftslov i dette landet, er det viktig å se hva som skjer i reindriften i de andre nordiske land.	Vaikko oaΩΩut ge oππa boazodoallolága dán riikkas, de lea deaŋala™ geah ∏∏at mii boazodoaluin dáhpáhuvvá eará davviriikkain.
Jeg tror at samhandling og samarbeid på tvers av landegrenser er viktigere enn noensinne og vil totalt sett styrke reindriften i Norden.	Mun jáhkán ahte ovttasdoaibma ja ovttasbargu riikkarájiid rastá lea deaŋaleabbo go goassege ovdal, ja boahtá oppala ∏∏at nannet Davviriikkaid boazodoalu.
I mars dette år hadde Reindriftsforvaltningen møte med finske og svenske reindriftsmyndigheter.	Njuk ∏amánus dán jagi lei Boazodoallohálddahusas ∏oahkkin Suoma ja Ruoŋa boazodoalloeiseválddiiguin.
I alle tre nordiske land har vi de samme utfordringer, både i forhold til slakte- / markedssituasjonen, rovdyr, høyt reintall og problemer med å verne reindriftens arealer.	Buot golmma davviriikkas leat mis seamma hástalusat, sihke njuovvan- / márkandili, boraspiriid, alla boazologu ja boazoguohtuneatnamiid suddjenváttisvuoπaid dáfus.
Dette tilsier at samarbeidet må styrkes og videreutvikles for å ha en solid reindrift i alle nordiske land.	Dat ∏ájeha ahte ovttasbargu ferte nannejuvvot ja ovdánahttojuvvot viidáseappot vai buot davviriikkain ™atta™ii nanu boazodoallu.
Innledningsvis skrev jeg at jeg er bekymret over det høye reintallet.	Álggus ∏állen ahte mun váivahuvan dainna alla boazologuin.
Det er beklagelig at den vanskelige slakte- og markedssituasjonen er en skranke for reintallstilpasningen i Vest- Finnmark.	Lea váidalahtti go váttis njuovvan- ja márkandilli lea hehttehussan Oarje-Finnmárkku boazoheiveheami dáfus.
Jeg opplever at det i næringen har vært en vilje til større uttak og det har vært stor skuffelse og frustrasjon over den vanskelige markedssituasjonen.	Mun lean vásihan ahte ealáhusas lea leama™ dáhttu viiddidit njuovvamiid, ja ahte leat beahtahallan ja váivahuvvan dan váttis márkandili geaΩil.
Situasjonen har ført til at reineiere som ønsket å avvikle sin reindrift ikke fikk slik mulighet.	Dilli lea dagahan ahte boazoeaiggádat geat háliidedje heaittihit doaimmaset, eai oΩΩon dán vejola™vuoπa.
Det er problematisk.	Dat lea váttis.
Det ideelle i denne situasjonen hadde vært å ha en økonomisk garantiordning for de distrikter som tilpasser reintallet.	Buoremus dán dilis liv ∏∏ii leama™ ásahit ekonomala™ dáhkádusortnega daidda orohagaide mat heivehit boazologu.
Jeg har stor forståelse for at situasjonen føles meningsløs, all den tid det finnes kjøtt på lager, mens forbrukere sier at det er vanskelig å få tak i reinkjøtt.	Mun ipmirdan roahkka ahte dilli dovdo váttisin, go vuorkkáin lea biergu ja geavaheaddjit fas lohket ahte lea váttis fidnet bohccobierggu.
Dette er en utfordring som må løses før neste slaktesesong.	Dát lea hástalus maid fertet ∏oavdit ovdal boahtte njuovvanáigodaga.
Jeg tror ikke det finnes bare en løsning.	Mun in jáhke ahte gávdno du™™e okta ∏oavddus.
Jeg tror at det er mange grep som må gjøres.	Mun jáhkán ahte leat olu doaimmat mat fertejit ∏aπahuvvot.
Det er viktig å ha tilstrekkelig slaktekapasitet, god markedsføring av reinkjøtt, men ikke minst ha god dialog med de som selger reinkjøtt.	Lea deaŋala™ ahte lea buorre njuovvankapasitehta, buorre márkanfievrrideapmi bohccobierggu dáfus, ja ii unnimusat buorre dialoga singuin geat vuvdet bohccobierggu.
Denne utforingen må NRL.	Dán hástalusa fertejit NBR.
, Landbruksdepartementet og Reindriftsforvaltningen sammen ta.	, Eanandoallodepartementa ja Boazodoallohálddahus váldit ovttas.
Til slutt vil jeg ønske NRL lykke til med landsmøtet på Røros.	Loahpas áiggun sávvat NBR:ii lihku riika ∏oahkkimiin Rørosas.
Jeg ønsker også alle reineiere og lesere en riktig god sommer !	Sávan maiddái buot boazoeaiggádiidda ja lohkkiide buori geasi !
Kontrakt med driftsenhet	Ellen Inga O.
Så går han på VK 1.	Ellen Inga O.
Vi må i stor grad tilpasse det teoretiske opplegget til når det er mulig å arbeide med reinen.	Mearrádus olahit boazologu 64.100 Oarje-Finnmárkui ovdal cuoŋmánu 1. beaivvi 2005 doalahuvvo.
samlingene kan like gjerne skje på elevenes hjemplasser som i Kautokeino, sier Steinfjell.	Muhto boazologuheiveheami bonusortnet sáhttá viiddiduvvot.
en svensk sameby.	Jorgalan: ImO
– Et topp moderne anlegg for ned	– Mii eat leat rievdadan áigumu™a
Tøffe tak.	olahit dán boazologu.
– Det var ikke slik vi hadde tenkt oss det da vi gikk i gang med planleggingen av bedriften, sier John Anders Lifjell. Foto: Per Torbjørn Jystad	Oπas lea ahte boazologu heiveheami prográmma sáhttá viiddiduvvot guoskat buot orohagaide miehtá Oarje-Finnmárkku, lohká Boazodoallostivrra joπiheaddji Mona Røkke.
skjæring, produksjon av pølse, spekepølse, hakk, røkte produkter og filet. Videre har vi ferdigstekte produker som roastbiff og reinsdyrstek.	Viiddida ortnega Jus ortnet viiddiduvvo buot boazoeaiggádiidda miehtá Oarje-Finnmárkku, de hástaliv ∏∏ii dat buot boazoeaiggádiid unnidit boazologu, lohká son.
Vi har satset på maskinparken noe som igjen gir oss mulighet for å utvikle nye produkter, understreker Lifjell. Han kan derfor trygt åpne dørene for kresne kunder som vil på inspeksjon. Dagen etter at Reindriftsnytt var innom ankom også styringsgruppa for Verdiskapingsprogrammet for rein med blant annet representanter fra Landbruksdepartementet og Innovasjon Norge (tidligere SND).	Røkke lohká ahte Oarje-Finnmárkku boazologu unnideapmi lea juoga mii su mielas lea hui dehála™, ja ahte Boazodoallostivra ságastallá von, de báhcet muhtun orohagat guorosin, ja de sáhttá boazodoallu massit vuoigatvuoπa daidda guovlluide.
meren nok blir nødt til å suge på tommelen.	Boazolohku sáhttá rievdat
– Men det er klart. Dette ble en	– Mun ipmirdan balu, muhto dat ii
, Arnstein Steensas.	galgga dáhpáhuvvat.
Lifjell har fått sin opplæring der. Det samme har andre ansatte.	Boazodoallu ii galgga massit eatnamiid.
Lifjell er heller ikke bekymret for at markedet er for lite. Så langt er man kommet i gang med leveranser til lokale butikker og grossister.	Muhtun jagiid geah ∏en, go guohtumat fas leat buorránan, de sáhttet dát guovllut fas adnot boazoguohtumin.
Det er vanskelig å konkurrere med produsenter som åpenbart har en lavere prisprofil.	Lohku 64.100, mii dál lea mihttomearrin, ii leat lohku mii galgá agibeaivvi doalahuvvot.
Et prisfall fra 260 til 190 kroner per kilo for filet ut til grossist, svir. Konkurranse fra hjort og lam er også betydelig.	Bajimus boazolohku sáhttá rievdat, ja dat árvvo™tallojuvvo guohtundilála™vuoπaid mielde, lohká Røkke.
sene igjen. Og selv om vi er sårbare nå kan vi ikke selge billig.	Røkke lohká ahte dás duohko lea dehála™ erenoamáΩit guorahallat Oarje-Finnmárkku orohagain daid main eai leat dohkkehuvvon orohatplánat ja main lea beare alla boazolohku.
Velger vi en slik strategi kan vi like gjerne gi oss med en gang.	Boazodoallostivrra joπiheaddji lohká ahte Oarje-Finnmárkku golmma johtolagas lea Guovdojohtolat masa giddejit eanemus fuomá™umi vai orohagat olahiv ∏∏e mihttomeriid.
4–5 ansatte vil ha jobb året rundt.	dan birra juohke ∏oahkkimis.
Det handler ikke bare om penger, men også om å være i stand til å levere kvalitetsprodukter.	Son atná váidalahttin ahte ie™guπet dilála™vuoπat leat dahkan ahte sii eai leat nu guhkás ollen dán á™™is, go lei sávahahtti.
– Kvaliteten avhenger imidlertid	– Lea ∏ielggas ahte váttis márkan
ikke bare av oss. Også reineierne må drive slik at vi ikke får råstoff som er forringet.	dilála™vuohta lea ∏uohcan min áigumu™™ii, go njuovahagat eai leat nákcen vuostá váldit daid bohccuid mat ledje fállun.
Det dreier seg både om hvordan inndrivingen av dyrene skjer, arbeidet i innhegningen og slaktingen.	Dat ii leat min stivremis, muhto liikká dat vaikkuha sakka min mearrádusa ∏aπaheapmái.
Lite er overlatt til tilfeldighetene. Her fra produksjonshallen.	Dan dihte leat mii sáhkalaga Eanandoallodepartemeanttain dán á™™is.
enkel plastemballasje med klistrelapper på. Det må det gjøres noe med, påpeker Lifjell.	Mii leat oaidnán ahte vuovdalandoaimmain, mat ∏aπahuvvojedje ovdal juovllaid ja beassáΩiid, lei ávki.
Han har blinket seg ut designerne i Strømme & Trondsen Design som aktuelle samarbeidspartnere.	Dan dihte lea dehála™ ain ∏aπahit diekkár kampánjjaid seammás go sihkkarastá ahte bohccobiergu lea oaΩΩumis.
De har laget materiale både for Thule Fjord, Valdres Rakfisk og ikke minst Lofotprodukter. Sistnevnte fikk et solid løft etter å ha fått nytt design på sine innpakninger.	Go boazodoallu lea unna biergobuvttádeaddjá™ eanandoalu ektui, de navdá Røkke ahte lea vejola™ joπihit dan bierggu mii fállojuvvo.
Ikke minst i lokalmarkedet har man klart å få fotfeste, konstaterer sjefen sjøl John Anders Lifjell. Foto: Per Torbjørn Jystad	Røkke muitala ahte lea vuohttán dakkár balu boazodoalu bealis, ahte go OarjeFinnmárkku boazolohku lea unniduv
Urealistisk målsetning	Eahperealistala™ mihttomearri
Målsetningen om å komme ned i et reintall på 64.100 dyr i VestFinnmark innen 1. april 2005 står fast. Men bonusordningen i reintallstilpasningen kan bli utvidet.	NBR ’ joπiheaddji Iskkon Máhte Áslat ii ane vejolaΩΩan cuoŋománu 1. beaivvi 2005 rádjái oláhit boazologu mii lea 64.100 dahje unnit.
– Dette med å utvide ordningen til å	– Dan gal in ane vejolaΩΩan, vát
gjelde hele Vest-Finnmark vil gjøre det interessant for samtlige reineiere å få ned reintallet, sier hun.	tis márkan- ja njuovvandilála™vuoπaid geaΩil mat leat leama™ ja ain bistet.
Røkke sier at å få ned reintallet i Vest-Finnmark er noe som hun er svært opptatt av og at det står på dagsorden hver gang Reindriftsstyret møtes. Hun sier at det er beklagelig at	Dieπán ahte boazolohku baicca lea lassánan maŋemus áiggiid, ja mun sávan eiseválddit maŋidit boazologu unnideami áigemeari, lohká Áslat.
omstendighetene har ført til at en ikke har kommet så langt som en skulle ønske med å få ned reintallet.	Iskkon Máhte Áslat uo ∏∏uha ain ahte guohtumat gierdda™e sakke eanet bohccuid go 64.100.
Derfor er vi dialog med Landbruksdepartementet om saken.	Liiba heaitit
Og om noen år når beitene har tatt seg opp kan disse områdene igjen bli brukt til reinbeite.	Boazoeaiggát Nils Isak M. Eira, Juhána Máhte Nils Issát, ii dagahallan.
Tallet 64.100 som vi jobber mot er heller ikke noe statisk tall for all fremtid.	Son háliidii heaitit, ii ge du™™e unnidit.
Grep sjansen og avviklet	Jorgalan: ImO
Reineier Nils Isak M. Eira tok skrittet fullt ut.	– In oaidnán vejolaΩΩan unnidit ealu.
Han ville slutte med rein, ikke bare redusere flokken.	In liv ∏∏e sáhttán
kunne ikke fortsette med reindrift med færre rein enn det jeg hadde.	birget unnit boazologuin go mus lei.
Jeg ville slutte helt og da var den nye avviklingsordningen i forbindelse med reintilpasningsprogrammet i Vest-Finnmark gunstig, sier Eira.	De gal lea buoret oalát heaitit, ja Oarje-Finnmárkku boazologu heiveheami prográmma lei de buorre fálaldahkan, lohká Nils Issát.
En annen tid Nils Isak M. Eira og kona Marit Gaup Eira har voksne barn, tre døtre og én sønn.	Eará áigi Juhána Máhte Nils Issáhis ja su eamidis Iŋgor Juhána Márehis leat njeallje rávismáná, golbma nieidda ja okta bárdni.
Alle har, eller er i ferd med å ta seg utdannelse.	Buohkain lea oahppu, dahje leat oahpu gazzame.
– Pappa ønsket at vi skulle få oss en utdannelse.	– Áh ∏∏i lea ávΩΩuhan min váldit oahpu.
Og når	Ja go juo vuos
en først har fått seg en utdannelse så har en samtidig gått glipp av så mye i reindriften at det er vanskelig å komme tilbake selv om at vi er vokst opp med rein, sier datteren Inger Marit Eira.	lea oahpu gazzan, de lea olmmo™ seammás leama™ nu ollu eret boazodoalus ahte lea váttis máhccat dohko, vaikko lea ge bajás™addan boazodoalus, lohká nieida Inger Máret Eira.
rein.	boazodoalus.
Vi har jo oppdratt alle ungene i reindriften og de har hatt en trygg og god oppvekst, sier Marit.	Moai han letne mánáideame bajásgeassán dasa, ja sis lea leama™ buorre ja oadjebas bajás™addan, muitta™a Máret.
Nils Isak sier at familen tok et lite familieråd før han endelig bestemte seg for å avvikle, men at han selv var innstilt på å slutte fordi han begynte å kjenne på kroppen at det var på tide å gi seg.	Nils Issát muitala ahte olles joavku ságastalai vuπola ∏∏at heaitima birra, muhto ahte son ie™ lei mielas heaitit, go dovdagoπii rupma™is ahte lea áigi dan dahkat.
Han gir scooteren og 4-hjulingen mye av skylden for at kroppen ikke er hva den en gang var.	Son navdá muohtaskohtera ja 4-juvllaga ∏uohcan ieΩas dearvva™vuhtii.
– Nils Isak er tross alt vokst opp i en tid da det ikke	– Nils Issát han lea bajás™addan dan áigge goas eai lean
fantes scooter eller 4-hjuling.	skohterat ja 4-juvllagat.
Reindriftssamene var i gamle dager i god form.	Ovdala™ áiggi boazosámit ledje ∏aπa dearva™at.
De unge i dag som bare har opplevd scootertiden slites nok tidligere ut fordi de ikke har det fysiske grunnlaget, sier Marit.	Dálá nuorat, geat du™™e skohteráiggis leat eallán, gal dáidet árabut bártidi™goahtit dearvva™vuoπain, go sii leat ∏aπat healbadan dearvva™vuoπa, navdá Máret.
Nils Isak mener at avviklingsordningen er gunstigst for reineiere som han selv, som er eldre og som har relativt mye rein.	Nils Issát atná heaittihanortnega buoremussan dakkáriidda go sutnje, geat juo leat agi alde ja geain lea oalle ollu boazu.
Savner vårflyttingen Familien har tilhørt reinbeitedistrikt 35 A Fávrrosorda med sommerbeite mellom Kvænangen og Nordreisa.	Váillaha giππajohtima Bearas lea gullan orohahkii 35 A Fávrrosorda, man geasseorohat lea Návvena ja Ráissa gaskka.
Nils Isak har tre brødre som fremdeles driver med rein i distriktet.	Nils Issáhis leat golbma viellja, geat ain barget orohaga boazodoalus.
Så helt uten kontakt med næringen blir han ikke.	Áibbas olggobeallái boazodoalu son datte ii ™atta.
Forskjellen nå og tidligere er at han kan være sammen med reinen når det passer han selv.	Juhána Máhte Nils Issát ja Iŋgor Juhána Máret heittiiga boazodoalus, go boπii buorre liiba.
Om det er ting med reindrifta han vil savne ?	Jáhkká go maide váillahi™goahtit ?
– Jeg anger ikke på at jeg valgte å avvikle, men det er	– In gáπa ahte válljejin heaitit, muhto dieπusge dáiddán
klart at jeg savner en del ting ved reindriften.	váillahit muhtun beliid boazodoalus.
Vårflyttingen var fantastisk.	Giππajohtin lei hávski.
Samtidig vil jeg si at jeg ikke savner høstflyttingen med korte dager og mye uvær.	Seammás gal in váillahiv ∏∏e ak ∏ajohtima, seavdnjadin ja dálkin.
Det hender ofte at jeg våkner om morgenen og tenker at nå skulle jeg ha vært hos flokken.	Láven gal ain dávjá jurdda™it ahte liv ∏∏ii suohtas ealu luhtte.
Jeg må innrømme at det er litt deilig å tenke på at jeg ikke absolutt må det lenger, sier Nils Isak.	Nils Issát almmotge dovddasta ahte lea buorre ja álki go ii dárbbat ™at.
Men han vil benytte anledningen til å være med sine brødre på fjellet når det passer, sier han.	Muhto go heive, de eandalii vuolgá vieljaidis luhtte finadit.
Mange vil begynne Nils Isak har gjort seg sine tanker om fremtiden for reindriften.	Oallugat álggá™e Nils Issát lea jurddahallan boazodoalu boahtteáiggi birra.
– Jeg tror det kommer til å bli problemer med at det er	– Navddán gal váttisvuohtan ™addat ahte leat nu oallugat
for mange som ønsker seg inn i reindriften samtidig som det ikke er grunnlag for så mye rein.	geat háliidiv ∏∏e boazodollui, vaikko ii leat buohkaide sadji.
Det blir rett og slett ikke plass til alle, men slik har det jo alltid vært her i Finnmark.	Buohkat eai ∏ága, muhto nu han Finnmárkkus lea álo leama™.
Vi har aldri hatt rekrutteringsproblemer, sier Nils Isak.	Mis eai leat goasse váilon olbmot geat háliidit boazodollui, lohká Nils Issát.
Ved at Nils Isak avvikler settes det også et punktum for å føre reindriften direkte videre nedover i familielinjen.	Go Nils Issát dál heaitá, de botke maiddái ieΩas maŋisbohttiid vejola™vuoπa bargagoahtit boazodoaluin.
De fire barna til Marit og Nils Isak har vokst opp i reindriften, men kan ikke ikke bli en del av den igjen.	Máreha ja Nils Issáha njeallje máná leat bajás™addan boazodoalus, muhto eai beasa ™at joatkit dainna.
De kan ihvertfall ikke videreføre det deres far og mor har bygd opp.	Sii eai goit beasa joatkit váhnemiid doalu.
– Jeg har ingen rettigheter lenger, men jeg har onkler	– Mus gal alddán eai leat ™at vuoigatvuoπat, muhto leat
som driver aktivt med rein så jeg vil fortsatt ha et nært forhold til reindriften her.	∏eazit boazodoalus, nu ahte in gáidda oalát das eret.
I tillegg er jeg forlovet med en svensk reindriftssame og vi skal drive med rein i Trøndelag, sier eldstedatteren Inger Marit.	Lean maiddái lohpádaddan Ruoŋa beali boazosápmela ∏∏ain ja moai álge boazodoaluin Trøndelágas, muitala boarraseamos nieida Inger Máret.
– Der ble det mange fine ord, men ingen ting konkret a forholde seg til.	BoraspiregiΩΩu bistá ain
Teoretisk om ulven Willenfeldt forventer også at distriktene i sør, og da spesielt Elgå Reinbeitedistrikt, vil få problemer med ulv.	speadji gumpe goddojuvvo, muitala Willenfeldt.
Svensk ulv vil naturlig trekke inn i distriktet og omliggende områder.	Buhtadusortnega dáfus gáibidii Stuoradiggi ráππehusas vástádusa maŋemustá 2006 ` stáhtabu™eahtas.
Stortinget ble i mai ferdig med sin behandling av rovdyrmeldingen.	Seammás gáibiduvvui ahte dálá buhtadusortnet jotkojuvvo.
Selv om reindriftsnæringen vant frem på flere viktige punkter, er konsekvensene av den nye rovdyrpolitikken problematisk å leve med.	Willenfeldt navdá ahte dálá prinsihppa buhtadusa mero™tallama birra jotkojuvvo oππa evttohusas go dat boahtá.
– Utfallet av Stortingets behandling	Makkár váikkuhusat ?
Han konstaterer at man fikk stoppet regjeringens forslag om skadeerstatning basert på et prinsipp om rovdyrtetthet og ikke faktiske og sannsynlige tap slik som i dag.	Boazodollui lei maiddái dehála™ ahte Stuoradiggi loahpala™ meannudeamis mearridii ∏ivgi gumppiid logu (golbma).
– At Stortinget sendte spørsmålet	– Dalle diehtit mas lea sáhka. Eará
holde seg til når det gjelder ulv.	Dehála™ cealkámu™at boraspiredieπáhusas
Rettspraksis viser dog at det åpenbart er en manglende harmoni mellom lovverket og den gjeldende rettsoppfatningen.	Boazodoallu berre mearkka™it soames dehála™ cealkámu™aid loahpala™ Stuoradiggedieπáhusas boraspiriid birra.
Problemet er av	Dá soames cealkagat:
om erstatningsordningen tilbake til regjeringen, var svært viktig.	boraspiriid lohku ™attai maiddái unnit go ráππehus álggus lei evttohan.
Videre fremgår det av dokumentene at ankeinstans for alle fellingssaker blir Miljøverndepartementet.	Dasto leat spireguovlluid rájit rievdaduvvon nu ahte boraspiret dál sáhttet leat viidát guovlluin.
Tidligere har Direktoratet for naturforvaltning (DN) hatt en vetorett når det gjelder ulv.	Dat lea vuosttamu ∏∏at ovdamunnin lulimus orohagaide.
Den er borte nå, noe som ikke minst er viktig fordi DN har reagert sent og nesten aldri sørget for at ulv som har herjet i flokkene har blitt tatt ut, sier Willenfeldt.	Willenfeldt einnosta almmotge ahte boazodollui ™addá hástalussan go mehciide gártet eanet boraspiret.
– Da vet man hva man har å for	– Mii eat joπihan ieΩamet oainnu
forhold til konsekvensene av innskjerpingen i nødvergeretten.	Miessemánus gieπahalai Stuoradiggi boraspiredieπáhusa.
I de fleste tilfeller vil regelen – om at nødverge bare gjelder under direkte angrep på dyrene – ikke fungere.	Vaikko boazodoallu vuittii bealis máŋgga dáfus, de leat oππa boraspirepolitihka váikkuhusat ain garrasat boazodollui.
Viktige uttalelser i rovviltmeldingen	Jorgalan: ImO
På enkelte områder har reindriftsnæringen sikret seg verdifulle uttalelser i den endelige Stortingsmeldingen angående rovvilt. Slik er formuleringene i innstillingen;	Stuoradikkis attii mihá buoret bohtosiid go leimmet ballan, muhto liikká ∏uohcá oππa boraspirepolitihkka garrasit boazodollui, lohká jurista Theo Willenfeldt, Boazodoallohálddahusas Rørosas.
Jerv og ulv. Mye vil handle om jerv og ulv når konsekvensene av den nye nasjonale rovviltpolitikken for alvor kommer til syne.	Oππa buhtadusortnet bissehuvvui Willenfeldt lea leama™ guovddáΩis boazodoalu ovddas ovddideame oainnuid boraspiredieπáhussii.
Ved at innskjerpingen i nødvergeretten ikke ble lempet på, mener jurist Theo Willenfeldt at det er dårlig samsvar mellom målsettingen om flere rovdyr og mulighetene til å beskytte flokkene på en lovlig måte. Alle foto: Per Torbjørn Jystad	Son muitala ahte sii nagode bissehit ráππehusa árvalusa vahátbuhtadusaid birra, man mielde buhtadus galggai máksot boraspirelogu vuoπul, ii ge duoπa™tuvvon ja navdojuvvon vahágiid mielde nu go dál.
– Her har man i flere rettssaker	– Lea hui dehála™ ahte Stuoradiggi
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, SV og Kristelig Folkeparti, vil ha en forvaltning som i størst mulig grad skiller tamrein fra rovviltbestandene.	Lávdegotti eanetlohku, Bargiidbellodaga, Olge™bellodaga, Sosiálistala™ Gurutbellodaga ja Risttala™ Álbmotbellodaga áirasat háliidit háldda™eami mii eanemus lági mielde sirre bohccuid boraspiriin.
Flertallet mener derfor at hensynet til tamreindriften må veie tungt ved forvaltning av rovviltbestandene og flertallet forutsetter et uttak av rovdyr når disse kommer inn i tamreinområder og gjør skade.	Danne oaivvilda eanetlohku ahte boraspireháldda™eamis ferte bures vuhtii váldit boazodoalu ja eanetlohku eaktuda ahte boraspiret galget goddojuvvot go bohtet boazodoalloguovlluide ja dahket vahága.
En glipp Elgå Reinbeitedistrikt er for øvrig havnet i en lite heldig klemme.	Luondduháldda™andirektoráhtta lea maiddái massán veto-vuoigatvuoπa gumppe goddima dáfus.
En klar glipp fra Stortinget mener Willenfeldt.	Ná daddjo evttohusas:
krav på å være representert, noe annet vil stride mot folkeretten.	heahtegádjunrievtti ∏avgema dáfus.
I de andre sonene har rovviltnemnda et medlem som er oppnevnt i samråd med Sametinget, men det er ikke tatt inn når det gjelder sone 5.	Čávgen, mii dahkkui 1990-logus, ii
Jerven oppleves allerede i enkelte områder å ha fått et solid fotfeste.	máhcahii buhtadusortnet-evttohusa ráππehussii.
Et av de mest jervrammede områdene ligger da også i nordre Nordland, og var omtalt i forrige nummer av Reindriftsnytt.	Stuoradikki eanetlogu sávaldat cegget eanet boraspiriid ii liv ∏∏e vástidan evttohussii doalahit ollisla™ vahátbuhtadusaid seamma dásis go dál leat.
Stortinget lot heller ikke Finnmark slippe helt unna slik regjeringen la opp til.	Dokumenttain oaidnit maid ahte buot goddinlobiid váidinásahus ™addá Birasgáhttendepartemeanta.
– Tre jerv og fire gauper er imidlertid ikke mye. Til sammenligning skal Nordland ha 39 jerv og 65 gauper.	Ovdal lea Luondduháldda™an-direktoráhtas leama™ biehttalanváldi gumppe dáfus.
Direktoratet for naturforvaltning har også mistet sin vetorett når det gjelder uttak av ulv. Sitat fra innstillingen;	Dat ii leat ™at, ja dat lea hui mávssola™ eandalii dan dihte go Luondduháldda™andirektoráhtta lea leama™ njoahci reageret, ii leat báljo goasse fuolahan ahte
Flertallet ber om at Miljøverndepartementet blir ankeinstans for vedtak i de regionale rovviltnemndene.	Eanetlohku dáhttu ahte Birasgáhttendepartemeanta ™addá váidinásahussan báikkála™ boraspirelávdegottiid mearrádusaid dáfus.
DN skal normalt gi sin vurdering før saken avgjøres endelig i Miljøverndepartementet.	Luondduháldda™andirektoráhtta galgá dábála ∏∏at árvvo™tallat á™™i ovdal go Birasgáhttendepartemeanta loahpala ∏∏at mearrida.
Dette skal gjelde for alle arter, ulikt dagens praksis og regjeringens forslag der DN fortsatt satt som ankeinstans når det gjaldt ulv.	Dát galgá guoskat buot náliide, nappo nuppeládje go dál lea ja nuppeládje go ráππehus lea árvalan, namalassii ahte Luondduháldda™andirektoráhtta galgá leat váidinásahus gumppe dáfus.
En kort formiddagstur for en sulten ulveflokk.	Theo Willenfeldt.
Elgå er det sørligste reinbeitedistriktet, og det som følgelig ligger nærmest kjerneområdet for ulv. Kjerneområdet er vest for Glomma – helt fra Østfold og opp langs Hedemark fylke mot Sør-Trøndelag.	ahte duopmárat eai ∏uovo dán njuolggadusa bienasta bitnii, muhto leat á™™ehuhttán olbmuid geat leat goddán spiriid mat leat leama™ áittan, vaikko eai leat ge njuolga fallehan ™ibihiid.
Umulig å ta ut skadedyrene Mortensson frykter imidlertid store problemer med ulv i årene som kommer.	Boasttuvuohta Elgå orohat lea gártan oalle unohis dillái.
Bufferen er knøttliten på norsk side og i øst grenser reinbeitedistriktet til Sverige der den sentrale målsettingen er mer rovvilt i årene som kommer.	Elgå lea áidna boazoorohat viπát guovllus, muhto ii leat boraspirelávdegoddái oΩΩon ovddasteaddji, nugo 6., 7. ja 8. guovllut leat.
Etter at svenskene startet sin bestandsoppbygging av rovdyr har svensk ulv trekt stadig oftere over grensen.	Dat lea Willenfeldta mielas ∏ielga boasttuvuohta.
– Med dagens nødvergerett har	– Ii leat mihkke eahpádusaid das
Fem mil til ulv.	Geatki ja gumpe.
Elgå reinbeitedistrikt har svensk ulv rett øst for seg og norsk ulv rett sør.	• addá ollu sáhka geatkki ja gumppe birra daπi mielde go oππa ná™onála boraspirepolitihkka duoπas dovdogoahtá.
Leder Maths Mortensson og nestleder Jon Anders Mortensson t.v. er bekymret all den tid mulighetene til å fjerne skadedyr er svært små.	Go heahtegádjunriekti ii loΩΩejuvvon, de navdá jurista Theo Willenfeldt ahte mihttomearri lasihit boraspiriid unnán vástida lobála™ vejola™vuhtii várjalit ieΩas bohccuid.
Foto: Per Torbjørn Jystad	Buot govat: Per Torbjørn Jystad
vi heller ingen mulighet til å ta ut skadedyr på et tidlig stadium, konstaterer Mortensson.	dollui, várre son.
Lovens bokstav er helt presis på at ulven må være i et faktisk angrep på flokken før reindriverne kan påberope seg nødverge.	Stuoradikki eanetlohku ii cealkán ∏ielga mearrádusa dan dáfus mainna lágiin eastadandoaimmat galget ∏aπahuvvot.
Paradoksene står, slik han ser det, i kø når det gjelder Rovviltmeldingen.	– Celkojuvvoje eatnat ∏áppa sánit, muhto ii fal mihkke ∏ielga ávΩΩuhusaid dan birra.
Utgangspunktet er mer rovvilt uten at man først har gått kritisk gjennom hva som finnes av tilgjengelig areal.	Nu geavai várra go lea váttis hutkat eará vaháteastadandoaimmaid go báh ∏it speajariid, árvvo™tallá Willenfeldt.
Fylkesmannen innvilget i november i fjor en midlertidig fellingstillatelse, men denne ble anket av miljøorganisasjonen Våre Rovdyr. Dermed stoppet alt opp.	Teoriijat gumppe birra Willenfeldt navdá maiddái ahte lulimus orohagat, ja erenoamáΩit Elgå orohat, oΩΩot váttisvuoπaid gumppe geaΩil.
Til sjuende og sist landet Direktoratet for Naturforvaltning (DN) på at fellingstillatelsen skulle trekkes tilbake.	Ruoŋa gumppet bohtet lunddola ∏∏at orohahkii ja lagas guovlluide.
– DN. ’ s aleneansvar for ulven fun	– Dalle ii ábut ahte orohat teoriija
gerer dårlig. Vi forstår det nå slik at DN bare blir faginstans med Miljøverndepartementet som ankeinstans.	™at vástit oππa mearrádussii mas daddjo ahte galget leat eanet boraspiret.
I forbindelse med rovviltmeldingen er Elgå også falt utenfor på andre områder. Distriktet ble ikke representert i rovviltnemnda.	Sáhttit dál juo muitalit ahte ollu orohagat ™addet vásihi™goahtit ahte boraspiret ráfehuhttet ealuid ja ahte boazoeaiggádiin ii leat lohpi hehttet dan.
Det skyldes trolig en glipp av Stortinget fordi Elgå er eneste reinbeitedistrikt i rovviltsone fem (Hedmark).	Eanas gerddiid ii dáidde njuolggadus ábuhit – namalassii ahte heahtegádjun lea lobála™ du™™e dalle go boraspire njuolgut falleha bohcco.
er også en sak som skal følges opp, slår Mortensson fast.	Čielga dáhttu man fertejit ∏uovvut Fuoππolága 11. § mearrádus heahtegádjuma birra go spire speadjá, celkkii Stuoradiggi máŋgga geardde ieΩas lávdegoddeevttohusas ahte ferte beaktileappot jávkadit speajariid.
Gjerdet lar seg ikke stoppe	– Dás berre departemeanta meark
Byggingen av sperregjerde nord for Aursunden skal startes opp uavhengig av at en av grunneierne ikke vil signere avtalen.	mielde ii galgga akto guoddit noaπi dan geaΩil go Norggas lea háliidus diktit gumppiid ∏ivgat riikkas.
Reindriftsnæringen har protestert i det lengste mot det flere mil lange sperregjerdet, men nå setter departementet sluttstrek og beordrer fremdrift.	Duohtavuoπas ™addá Elgå doaimmahit boazodoalu gumpeguovllus. Dalle
Siste skanse i kampen mot sperregjerdet har vært bonde Rune Kurås.	ka™it Stuoradikki oainnu ja dáhtu ieΩas boahtteva™ á™™egieπahallamis váidinásahussan.
Kurås vil i likhet med reindriftsnæringen at det heller skal anlegges gjerder rundt innmark som trenger vern mot rein, enn et langsgående sperregjerde i hele fjellbåndet nord for innsjøen Aursunden sørøst for Røros.	Departemeantta váileva™ dáhttu juolludit báh ∏inlobiid ja beare gárΩΩes heahtegádjunriekti, nugo odne lea, ™addá roassun boazoferte orohagas leat vejola™vuohta dahkat juoidá konkrehta go gumpe oaguha bohccuid, deattuha son.
Selv om de færreste av de driver aktivt med husdyr, slik som Kurås, har 23 grunneiere signert avtalen med Landbruksdepartementet.	Riektevuogádagas oaidná datte ahte láhka ja gustova™ riekteipmárdus eai álo leat juste ovttaládje.
Men et nei fra Kurås, som holder til midt i det aktuelle området, har ikke vært enkelt å håndtere.	Váttisvuohtan lea ráddjet heahtegádjuma gustot du™™e dalle go njuolga falleha.
Gjerdetraseen må være tett hele veien, slik at man har vært avhengig av å bli enige med ham eller bruke tvang.	– Máŋgga diggeá™™is leat oaidnán
Avdelingsdirektør Marit Myklevold i Landbruksdepartementet, sier at målet fortsatt er å komme frem til en enighet uten å gå til det skritt å ekspropriere beiterett.	ahte Elgås liv ∏∏ii vuoigatvuohta oaΩΩut ovddasteaddji, buot eará liv ∏∏ii álbmotrievtti vuostá.
I et brev til Reindriftsforvaltningen, grunneiere og reinbeitedistrikt, går det frem at planleggingen av gjerdebyggingen skal startes opp uavhengig av at man ikke har fått til noen avtale med Kurås.	Eará guovlluin lea boraspirelávdegottiin okta lahttu mii lea nammaduvvon ovttasráπiid Sámedikkiin, muhto dat ii leat mearriduvvon 5. guovllu, Hedmárkku, dáfus.
Det mangler også underskrift fra en grunneier til. Men denne saken berører en annen problemstilling, og er ikke så omfattende som den første, påpeker Myklevold. Reindriftsforvaltningen bes derfor	Ráππehusa álgo evttohusas liv ∏∏ii Elgå, go lea 5. guovllus, ™addan gierdat mihá eanet boraspireváttisvuoπaid go dan maid Stuoradiggi loahpala ∏∏at mearridii.
å prioritere en anbudsrunde og finstikking av traseen.	Geatki Nordlándii Okta boaπus das go boraspiret dál galget leavvat viidát guovlluide, lea ahte Nordlánda ™addá gierdat eanet getkiid go ovdal.
Når gjerdet bygges skal det også tas hensyn til en av de viktigste flytteleiene.	Dál juo lea geatki soames guovlluin sajáiduvvan nannosit.
I brevet heter det at reindriften skal sikres muligheten til å benytte flyttleien over Aursunden ved Sommerlia / Evavollen mot Gråhøgdpiken i nord.	Ovdamearkka dihte Nordlándda davimus guovlluin lea geatki garrasit ∏uohcan, ja dan birra muitaluvvui ovddit Boazodoallo-oππasiin.
En finstikking må etter det Reindriftsnytt erfarer trolig ta hensyn til snøforholdene flere steder langs traseen.	Stuoradiggi ii diktán Finnmárkku leat ráfis, nugo Ráππehus lei evttohan.
Det kan bety at byggearbeidene først blir startet opp tidligst neste vår.	– Golbma geatki ja njeallje albasa datte eai leat nu ollu, go jurdda™a ahte Nordlándii galget 39 geatki ja 65 albasa.
drift, sier han.	Jorgalan: ImO
Kurås står fast på sitt nei til å signere avtalen med departementet. – Det eneste rette på nordsiden av Aursunden hadde vært å ha felles beiterett og gjerde rundt innmarka, sier han. Nå sitter Kurås bare og venter på hva som blir departementets neste utspill.	Čoahkkimis miessemánu 10. beaivvi duoπa™tii eanandoalloministtar Lars Sponheim NBR:ii, Fálá orohahkii, Boazodoallohálddahussii ja Hammerfeastta suohkanii ahte Fálás ain galgá leat boazodoallu.
15. oktober i 2002 var landbruksminister Lars Sponheim på befaring i Aursunden. Kafferasten den gang var nettopp på tunet hos Rune Kurås.	Hammerfeastta suohkana stuorámus sávaldat liv ∏∏ii jávkadit boazodoalu Fálás ja beassat gávpotbohccuin earrenassii.
Bonde og reineier.	Váttisvuoπat sturron
Per Torbjørn Jystad Fálás Finnmárkkus galgá leat boazodoallu.	– Mun lean duhtava™ ∏oahkkimiin
Det skal fortsatt være reindrift på Kvaløya i Finnmark.	eanandoalloministariin.
Hammerfest by blir sannsynligvis gjerdet inn og «problemreinš flyttes.	Sponheim orui dovdame á™™i ja sus ledje konkrehta evttohusat, lohká Aslak Anders Sara, Fálá orohatovdaolmmo™.
På et møte mellom landbruksminister Lars Sponheim, NRL, reinbeitedistrikt Fálá Kvaløya, Reindriftsforvaltningen og Hammerfest kommune 10. mai forsikret landbruksmisteren om at Kvaløya fortsatt skal være reinbeite.	Maŋemus jagiid leat Hammerfeastta gávpoga ja boazodoalu vuostelasvuoπat sturron.
Hammerfest kommunes største ønske er å gjøre Kvaløya «reinfriš og dermed bli kvitt byreinproblemet.	Hammerfeastta ovdagoddi mearridii mannan geasi váidit orohaga rihkkon boazodoallolága ja gáibidii boazodoalus 100.000 krudnosa™ buhtadusa, «vahágiidš ovddas maid boazu lea dagahan gávpogii.
– Jeg er fornøyd med møtet med	– Hammerfeasttas leat boazováttis
landbruksministeren. Sponheim hadde satt seg inn i saken og var konkret i det han foreslo, sier Aslak Anders Sara som er distriktsformann i Fálá.	Bargojoavku galgá guorahallat vejola™vuoπa áidut Hammerfeastta gávpoga, unnidan dihte riidduid gávpotássiid ja boazodoalu gaskka.
De siste årene har konfliktnivået mellom reindriften og Hammerfest by økt.	En arbeidsgruppe skal nå se på mulighetetene for å gjerde inn Hammerfest by for å dempe konflikten mellom byfolk og reindriftsnæringen.
Formannsskapet i Hammerfest vedtok i fjor sommer å anmelde reinbeitedistriktet for brudd på gjeterplikten og krevde 100.000 kroner i erstatning fra reindriften for «skaderš reinen har gjort i byen.	Govven / Foto: Agnar Berg
– Reinproblemet i Hammerfest by har bare blitt verre og verre.	vuoπat du™™e lassánan.
Den griser til i bygatene og i parkene.	Bohccot nuoskkidit gáhtaid ja ∏ikŋagittiid.
Den beiter i hagene til folk, på kirkegårdene og i parkene.	Dat guhtot olbmuid gilvvagárddiid, girkogárddiid ja muπui gávpogis.
Nå flytter den seg ikke for bilene heller, sier ordfører Alf E. Jakobsen.	Dál dat eai bala biillain ge, lohká sátnejoπiheaddji Alf E. Jakobsen.
Jakobsen var også på møtet med Sponheim.	Jakobsen lei ge maiddái Sponheima ∏oahkkimis.
Det var Sara som tok initiativ til møtet med landbruksministeren.	Áslat Ánte Sara dat lei dáhtton ∏oahkkima eanandoalloministariin.
– Jeg skrev til Sponheim og ba	– Čállen reivve Sponheimii ja bivden ∏oahkkima.
Årsaken til denne konflikten er at storsamfunnet har vokst inn i vårt beiteland.	Sivvan dán riidui lea ahte stuoraservodat lea viidon min guohtuneatnamiidda.
Jeg mener at det var på høy tid at saken kom opp på høyeste politiske nivå, sier Sara.	Mu mielas lei dál áigi ovddidit á™™i alimus politihkkala™ dássái, lohká Áslat Ánte Sara.
Finne gjerdetraséer Et av de konkrete forslagene til Sponheim var å få satt ned et arbeidsutvalg med blant annet representanter fra begge sidene i konfikten for å se på muligheten til å gjerde inn Hammerfest by.	Gokko áidut ? Okta Sponheima ∏ielga evttohusain lei nammadit bargolávdegotti mas leat earret eará goappa™ riidobealála ∏∏aid áirasat, guorahallat vejola™vuoπa áidut Hammerfeastta gávpoga.
Det vil i så fall dreie seg om et gjerde på mellom 20 og 30 kilometer og som skal være «reinsikkertš.	Dalle ™attalii 20–30 km guhku «boazojeahkkiš áidi.
Utvalget skal blant annet se på trasévalg og finansiering av gjerdet.	Lávdegoddi galgá guorahallat earret eará gokko áidut ja movt ruhtadit áiddi.
– Dette er et prosjekt som staten	– Dán pro™eavtta ferte stáhta ruh
må finasiere, sier Jakobsen.	tadit, oaivvilda Jakobsen.
– Det er viktig at utvalget kom	– Lea dehála™ oaΩΩut lávdegotti
mer igang så raskt som mulig.	bargagoahtit farggamusat.
Vi er under press både når det gjelder byutviklingen og andre arealinngrep på Kvaløya.	Dál vigget min badjelii sihke gávpotovdáneapmi ja eará sisabahkkemat.
Jeg fikk inntrykk av at Sponheim også ønsket fortgang i arbeidet, sier Sara.	Mu ipmárdusa mielde lei maiddái Sponheim dan oaivilis ahte bargguin lea hoahppu, lohká Áslat Ánte Sara.
Hvis løsningen blir et gjerde rundt Hammerfest, så kan det tidligst stå ferdig neste år.	Jus mearriduvvo áidut, de áidi
Garantier Den såkalte «byreinenš er hovedsakelig okserein.	Dáhkidit Nugoh ∏oduvvon «gávpotbohccotš leat vuosttaΩettiin varrásat.
Sara sier at på møtet med Sponheim ble det snakket om å finne alternative beiter for okserein.	Sponheima ∏oahkkimis lei ságas gávdnat eará guohtumiid varrásiidda, ja eará sajis go Fálás.
«Erstatningsbeitetš en vil se på ligger ikke på Kvaløya.	– Midjiide lea oππa prinsihppan
erstatte beite med beite og det kan danne presedens for lignende saker som kan komme opp senere.	guohtuneatnamiid buhtadit oππa guohtuneatnamiiguin, ja dat sáhttá dagahit seamma gáibádusa eará á™™iin boahtteáiggis.
Ellers vil jeg si at jeg føler at reindriften kom godt ut av møtet med Sponheim.	Muπui háliidan deattuhit ahte boazodoallu lea duhtava™ ∏oahkkimiin.
Vi kom med konstruktive forslag til løsning og jeg føler at vi ble hørt, sier leder i NRL., Aslak J. Eira, som også var på møtet med landbruksministeren.	Mis ledje ∏oavddusevttohusat, ja mii dovddaimet ahte ministtar guldalii min, lohká NBR ’ joπiheaddji Iskkon Máhte Áslat, gii maiddái lei ∏oahkkimis ministariin.
Sara sier at det er viktig for reineierne på Kvaløya å få garantier for at det ikke gjøres flere inngrep i deres beiteland.	Áslat Ánte Sara mielas lea Fálá boazoeaiggádiidda dehála™ oaΩΩut dáhkiduvvot ahte eai ™at ∏aπahuvvo eanet sisabahkkemat sin guohtuneatnamiidda.
– Med det distriktet er utsatt for	– Juo ∏aπahuvvon sisabahkkemat
av utbyggingspress og det vi vet vil komme, så har vi nå nådd et metningspunkt, sier Sara.	ja plánejuvvon huksemat dagahit ahte orohat ii ™at gierdda eanet, lohká Áslat Ánte Sara.
40 bargojagis berrejit 20 jagi leat buorit dienasjagit, vai oaΩΩu alla pen™uvnna.	Beare ollu boazosámit ™addet unnimuspen™unistan.
Flest mulig gode år, er en tommelfingerregel for det er gjennomsnittet av de 20 beste årene av de siste 40 som legges til grunn.	Muhtumat sáhtá™edje buoridit pen™uvdnavuoπu jus muhtun jagiid lea alla ealáhusboaπus
Govven / foto: Per Torbjørn Jystad	– man vuoπul fas oaΩΩu pen™uvdna
Slakt mer for å øke pensjonen	∏uoggáid.
Alt for mange i reindriftsnæringen ender opp med minstepensjon ved oppnådd pensjonsalder.	Jorgalan: ImO
– Dessverre er det likevel slik at	– Daπi bahábut leat oallugat boazo
mange i reindriftsnæringen ikke har mulighet til å sikre seg en pensjon utover folketrygdens minstesatser – såkalt minstepensjon.	doalus geain ii leat vejola™vuohta oaΩΩut eanet go Álbmotoaju unnimuspen™uvnna.
Fortiden 8497 kroner per måned i brutto inntekt, opplyser trygdesjef Audhild Aleksandersen i Kautokeino.	Dat lea dál brutto 8.497 kruvnno mánus, muitala Guovdageainnu oadjohoavda Audhild Aleksandersen.
For i det hele tatt å få pensjonspoeng må den pensjonsgivende inntekten (overskuddet av driften / overskudd i næring) overstige minst 1 G som er folketrygdens grunnbeløp.	Jus galgá olahit veaháge pen™uvdna∏uoggáid, de galgá ealáhusboaπus (boaπus maŋŋel go golut leat eret gesson) leat badjel 1 G, mii lea Álbmotoaju vuoππosumma.
Fra 1. mai 2003 er grunnbeløpet 56.861 kroner.	Miessemánus 2003 lea vuoππosumma 56.861 kruvnno.
Grunnbeløpet øker vanligvis fra mai måned hvert år.	Dábála ∏∏at lassána vuoππosumma miessemánus juohke jagi.
For å få tilstrekkelig poeng som også gir mer pensjon enn minstepensjon, kreves det i tillegg minimum inntekt (overskudd av driften / overskudd i næring) på hele 3,3 ganger grunnbeløpet tilsvarende 170.583 kroner i gjennomsnitt per år.	ja dasto oaΩΩu eanet go unnimuspen™uvnna, de ferte leat sisaboahtu (boaπus maŋŋel go golut leat eret gesson) unnimusat 3,3 geardde G, namalassii gaskamearála ∏∏at 170.583 kr. jagis.
Det er viktig å merke seg at G ’ en endres hvert år, dermed endres også pensjonspoenget man har opparbeidet seg fra år til år.	Fuomá™uhttit ahte go G rievdá juohke jagi, de rievdá maid ∏uoggáid lohku dan mielde jagis jahkái.
På seddelen som viser årets skatteoppgjør står det hvor mange pensjonspoeng man har opparbeidet seg.	Báhpiris maid ak ∏at oaΩΩu, mas oaidná jagi vearrobohtosa, das oaidná maid man galle pen™uvdna∏uoggá dan jagi lea olahan.
Sanke poeng Videre beregnes den endelige pensjonen ut fra et gjennomsnitt av pensjonspoengene for de 20 årene med høyest poeng av de siste 40 arbeidsårene.	Čuoggáid ∏oaggit Viidáseappot rehkenasto loahpala™ pen™uvdna maŋemus 40 bargojagi 20 buoremus dienasjagi gaskameari mielde.
Med andre ord så lønner det seg å ha flest mulig gode år og heller ha noen dårlige innimellom.	Dan dihte lea gánnáhahtti gártadit eanemus lági mielde buriid dienasjagiid, ja de ii daga maide ahte gaskkohagaid lea soames heajos jahki dan dáfus.
For å sikre seg en høyest mulig inntekt i flest mulige år, bør man blant annet vurdere nøye tidspunkt for investeringer og slakteuttak.	Sihkkarastit alccesis alla dietnasa nu ollu jagiid go vejola™, de berre earret eará dárkilit guorahallat guπiid jagiid investeret gánnáha ja guπiid jagiid eatnat njuovvat.
For å kunne plusse på med noen gode år på slutten av yrkeskarrieren kan en strategi være å øke slakteuttaket mer enn normalt på slutten av yrkeskarrieren.	Vai loahpaheah ∏en bargoeallima oaΩΩu soames buori dienasjagi, de gánnáha daid jagiid njuovvat eanet go dábála ∏∏at.
Aleksandersen påpeker imidlertid at man først bør sette seg inn i om et slikt tiltak vil gi en reell effekt på den endelige pensjonen.	Aleksandersen fuomá™uhtta datte ahte vuos ferte gávnnahit sáhttá go dát duoπai váikkuhit loahpala™ pen™uvnna sturrodahkii.
Både trygdekontoret, men også regnskapskontorene kan gå gjennom disse problemstillingene.	Sihke oadjokántuvra ja rehketdoallokantuvrrat sáhttet veahkehit dan rehkenastit.
Flere oppdager pensjonsforsikring Daglig leder Kåre Ballari ved Tana Regnskapskontor AS, ser at de yngre reindriftsutøverne er opptatt av spørsmålet om pensjon.	Pen™uvdnadáhkádus Deanu rehketdoallokantuvrra OS beaivvála™ joπiheaddji Kåre Ballari
Blant hans kunder har enkelte allerede tegnet seg en privat pensjonsforsikring som et supplement til Folketrygden.	Su á™™ehasain leat juo soapmásat háhkan alcceseaset priváhta pen™uvdnadáhkádusa, lassin Álbmotoaju ortnegii.
– Totalt er det imidlertid for få	– Oktiibuot leat datte menddo
som har tegnet en privat pensjonsforsikring.	moattis háhkan priváhta pen™uvdnadáhkadusa.
Mange oppdager konsekvensene det for sent, sier Ballari.	Oallugat fuomá™it dan beare maŋŋit, lohká Ballari.
Det er noe som ikke bare gjelder reindriftsnæringen.	Nu ii leat du™™e boazodoalus.
Pensjonsreglene er på det nærmeste helt like for alle private næringsdrivende.	Buot ealáhusdolliide leat ovttalágán pen™uvdnanjuolggadusat.
For at Folketrygden skal gi en tilstrekkelig pensjon må overskuddet av driften ligge på rundt 250.000 til 350.000 kroner, påpeker Ballari.	Ovdal go Álbmotoajus oaΩΩu dohkála™ pen™uvnna, de berre jahkedienas leat 250.000 – 350.000 kruvnno, deattuha Ballari.
Det er vanskelig å oppnå.	Dat ii leat nu gallásis.
En tommelfingerregel er at man får cirka halvparten i pensjon av det overskuddet fra driften som regnes som pensjonsgivende inntekt.	Álkis rehkenastin lea ahte pen™uvdna ™addá sullii bealli dan dietnasis mii rehkenastojuvvo pen™uvdnaaddi dienasin.
Grunnlaget for pensjonsinntekten er også grunnlaget for sykepenger.	Pen™uvdnaaddi dienas lea maiddái buohcanruπaid vuoππun.
Det forsterker betydningen av å planlegge drift og investeringer best mulig for å sanke pensjonspoeng.	Dat maid dahká ahte lea dehála™ plánet doaimma ja investeremiid ja dan bokte háhkat alccesis eanemus lági mielde pen™uvdna∏uoggáid.
Skattefradrag Har man ledig likviditet fra gode år, kan det ikke minst være fornuftig å bruke noe på å investere i en privat pensjonsforsikring.	Vearrogeasus Jus muhtun jagiid juollu ruhta, de lea buot jiermáleamos dan atnit priváhta pen™uvdnadáhkadussan.
For mange vil 5.000–10.000 kroner i året gi en god effekt på pensjonen fra fylte 67 år.	Eatnasat o∏∏o™e 5.000 – 10.000 kruvnno ovddas jagis buori pen™uvnna 67 jagi agi rájes.
Innskudd i private pensjonsforsikringer gir også et skattefradrag på 28 prosent.	Priváhta pen™uvdnaortnegiid máksámu™ain oaΩΩu 28 % vearrogeahpádusa.
Opptjeningen av pensjonspoeng skjer frem til og med det året man fyller 66 år.	Pen™uvdna∏uoggáid sáhttá dinet gitta dan jagi vel go deavdá 66 jagi.
Fra fylte 67 år gjelder egne regler for opptjening av pensjonspoeng.	Maŋŋel go deavdá 67 jagi, de leat eará njuolggadusat pen™uvdnaboaπu birra.
Den 7. mai kom Statskog med sitt	Reindriftsnytt • Boazodoallo-oππasat
tilsvar, som er utformet av regjeringsadvokaten.	Buot su govain vuhtto boazodoallu.
Statskog anser ikke reinbeitedistriktet som part i saken.	– Unna nieiddaΩin háliidin boazodollui álgit, lohká Máret Ánne Iversdatter Sárá (20).
North Cape Minerals	Jorgalan: ImO
maliteter som om at ikke reinbeitedistriktet er en rettmessig part.	Dál lea nuorra govvadáiddár lohkame eŋgelasgiela Romssa Universitehtas.
Nå vil vi fremme saken med reineierne og kanskje siidane som part i saken, sier Haugen.	– Mu stuorámus niehku lei joatkit áh ∏i boazodoalu, muhto mu dáfus lei du™™e skuvlavázzimis sáhka, muitala Máret Ánne.
prinsipielle saken som har vært når det gjelder reindriften i Finnmark.	Lea álo leama™ hutkái Mannan dálvve luobai su áh ∏∏i boazodoalus.
Fylkesmannen i Finnmark har innvilget reineierne på Stjernøy fri rettshjelp.	Dat lea Máret Ánne mielas váivi, vaikko son bures ipmirda ahte áh ∏∏i válljii heaitit.
blir fremmet nå som vi er inne i en overgangsfase mellom staten som eier og Finnmarkseiendommen.	– Olles boazodoallu lea váttis dilis ja mun doahttalan
En sak her er under forberedelse.	áh ∏i válljejumi.
Distrikt 6 vil også bli omfattet av den planlagte nasjonalparken på Varangerhalvøya.	Mii geat eat leat ∏aπat ealu maŋis, eat dieπe man garra dilli doppe sáhttá leat, lohká Máret Ánne.
En slik kartleggingsarbeid må kunne kjøpes av reindriften, som er i besittelse av tilstrekkelig informasjon og kunnskaper for utarbeidelse av viltkart i alle reinbeiteland.	Bearra™a boazodoallu lei Fálá orohagas, ja geasseorohat Fálás, gos Hammerfeastta gávpoga ja gávpotbohccuid gaskavuoπat leat oahpes á™™it.
– Det snakkes imidlertid alt for	– Mu govain sáhttá vuohttit boazosámiid ja gávpot
Han vil dog ikke dramatisere situasjonen.	ássiid gaskavuoπaid.
Dyrene er også i veldig godt hold, understreker han. Det er årsmøtetid for distriktene.	Ie™ gal lean nu vuovdnái sámivuoπain ahte ii man ge lágán badjelgeah ∏∏an ja vealáheapmi ∏uoza munnje.
I alt står dermed 21 distrikter uten godkjent plan.	Bajás™attadettiin lean leama™ hui ∏adnon boazodollui.
Det siste året har vindmølleparker vært en annen stor sak for reindriftsnæringen.	Dat lea leama™ mu identitehta, báddi mii dál fáhkka lea botkejuvvon go áh ∏∏i heittii.
I Vest-Finnmark er det to nye prosjekter under oppseiling. Begge i Hammerfestområdet med henholdsvis Norsk Hydro og Statkraft som utbygger.	Dat lea munnje váttis dohkkehit, go lean álo leama™ nu vuovdnái dainna go mii leat boazosámit, lohká Máret Ánne.
I likhet med de andre kontorene jobbes det også iherdig med tilskuddsbehandlingen.	Maŋŋel nuoraidskuvlla fárrii Máret Ánne Guovdageainnus Áltái vázzit joatkkaskuvlla.
genhalvøya.	Álttás son maid málegoπii ge.
Opprettelsen av landskapsvernområdet ventes ikke å medføre større konsekvenser for reindrifta.	Muitala ahte málen lei okta vuohki ovdanbuktit ieΩas, go lei eret ieΩas ruovttubirrasis.
I Troms følges også vindmølleutbyggingene tett.	Hutkái son gal lea álo leama™.
I enkelte kommuner er også motstanden i lokalbefolkningen stor.	Mánnán liikui goarrut ja lea ollu govaid sárgon.
Dette er et prosjekt i regi av Planteforsk, som er kommet i stand som en direkte oppfølging av de store tapstallene fra dette distriktet over flere år.	Guovddá™ dáhpáhusat Govvadáidda lea vuohki man bokte Máret Ánne ovdanAlle bildene hennes har noe med reindrift i seg.
Helge Hansen, Reindriftsagronom i Sør-Trøndelag / Hedmark	– Da jeg var lita jente var min største drøm å bli reineier, sier Máret Anne Iverdatter Sara (20).
– Dette er noe helt nytt.	buktá ieΩas dovdduid.
Nord-Trøndelag skal dele bestander med Midt-Norge.	Muitala ahte su eadni vuohttá su govain buot su guovddá™ eallindáhpáhusaid.
Den andre leia ble nedbygd av et skitrekk tidlig på 90-tallet, sier Hansen.	Son liv ∏∏ii liikka bures sáhttán eará dáiddala™vuhtii gártan, ovda
mannsinnstilling klar på fredag.	mearkka dihte lávlumii.
Guttorm Utsi har vært leder i Polmak flyttsamelag i 11 år. Hun har også bakgrunn i kommunalpolitikken i Tana.	Lohká ahte jus liv ∏∏ii válljen eará dáiddavuogi, de liv ∏∏ii ∏almmustahttán seamma á™™iid go málemis; ja boazodoallu liv ∏∏ii almmotge vuoπus.
Hun har representert Samelista i kommunestyret. Hvis Guttorm Utsi blir valgt, vil hun bli den andre kvinnelige lederen i NRL.	Ie™ lohká ahte go málegoahtá gova, de ii leat mihkke ovdalgihtii ∏ielggas.
– Organisasjonsstrukturutvalgets	– Sáhttá dadjat ahte mu govain vuhtto mora™.
Foto: Agnar Berg	Dat ∏áje
ling av rovviltmeldingen. Saken om reintilpasningsprogrammet i VestFinnmark er ogå en veldig viktig sak for landsmøtet.	hit boazodoalu, mii ™addá gierdat juohkelágán deattu.
Guttorm Utsi sier at hun er enig med Kautokeino flyttsamelags holdning til reintalltilpasningsprogrammet.	Go olgoriikkain mátkko™ta, de fuobmá man unna álbmoga™ mii leat, muhto liikká lea mis ealli kultuvra, lohká son.
Reindriftsagronom Sveinung Rundberg i Troms peker på at Stonglandseidesaken er av stor prinsipiell interesse. Forvaltningen er dog ikke direkte involvert i denne.	Máret Ánne lea ie™ ovdánahttán teknihkaidis ja lea ie™ bálgáid dulbmon málendáidagii, muhto lohká ahte muhtomin boahtteáiggis liv ∏∏ii somá dáidda-akademiijas gazzat oahpu.
– Konsekvensene av en sammen	– Anán ovdamunnin ahte málen almmá ovttage váik
Til Høyesterett.	kuheami haga.
To spørsmål Høyesterett skal se nærmere på nå i disse dager. Kart: Reindriftsforvatningen.	Go dál geargá eŋgelasgiela vuoππofágain Romssas, de soaitá son sámegiela ges lohkagoahtit.
Videre bør høyeste reintall revideres fra 2.000 til 1.000.	Áiggi mielde navdá Máret Ánne ieΩas máhccat Guovdageidnui.
feltet ?	Gávpi
Bladet kommer ut 4 ganger i året.	Boazodoallobiergasat
Vi mener at Reindriftsnytt er den beste markedsplassen for kommuner, fylkeskommuner, utdanningsinstitusjoner, reindriften og bedrifter som retter seg mot næringen.	Suohpanat, gielat, bealljemearkkat, báttit, spráijat, Strømeng-niibbit, gápmagat ja kartankat.
Det føler hun som trist, men Máret Anne har også forståelse for at han valgte å avvikle.	Lasso, lassoringer, øremerker, bånd, spray, Strømeng-kniver, skaller og kartanker.
– Hele næringen er i en vanskelig situasjon og jeg har	Duodji
respekt for det valget pappa gjorde.	Fina min gávppis dahje min neahttagávppis.
driftssamer og byfolk i mine bilder.	Mii sáddet gálvvuid miehtá riika.
Máret Anne dro etter ungdomsskolen i Kautokeino til Alta for å begynne på videregående skole.	Besøk vårt utsalgssted i Kautokeino eller vår nettbutikk.
Kreativ har hun alltid vært.	Vi sender over hele landet.
Govven / Foto: Agnar Berg hetene i hennes liv i bildene.	9730 Kárá™johka
De handler om reindriften som er under press i den tiden vi lever i.	Čállá boazodoalu á™™iinE-poasta: minaigi@minaigi.no
male uten å være påvirket av andre.	Boazobeatnagiid ferte boahkuhit
Gjennomgang av reinmerkene	Boazobeatnagiid ferte boahkuhit
av ulike årsaker ikke er i bruk og merker som er regulert av paragraf fire i reindriftsloven, sier reindriftsagronom i Vest-Finnmark, Mikkel Ailo Gaup.	Oππa EU-gáibádus golggotmánu 1. beaivvi rájes gáibida ahte buot Norgga guoπohanbeatnagat, mat fitnet Suomas, galget boahkuhuvvot.
– Den gang var det ingen som	Jorgalan: ImO
Hadde denne saken blitt ført i dag, ville den ha fått en enorm oppmerksomhet og det er ikke sikkert utfallet hadde blitt det samme som det ble den gang, sier Bjørklund.	Golggotmánu 1. beaivvi ásahit EUriikkat oππa elliidnjuolggadusa, mii guoská earret eará beatnagiid fievrrideapmái miellahttoriikkaid gaskka ja eará riikkain EU-riikkaide.
Det er et tankekors når det står i innledningen til Reindriftsloven at den skal styrke samisk kultur og så blir sytingsreinhold gjort ulovlig. Poenget er at en har opparbeidet seg en hevdvunnet rettighet som ikke kan fjernes, men som likevel blir fjernet med en forordning.	Suopma lea rabiesriikka Oππa mearrádusas daddjo earret eará ahte beatnagiin, maid áigot riikkaÁdjána jahkebeali Vuos galgá beana identitehta-merkerájiid rastá fievrridit, galgá leat ieΩaset «pássaš, mas muitaluvvo makkár boahkuid beana lea oΩΩon, makkár dearvva™vuohta lea, ja nu ain.
Dette er gjort med hjemmel i den samme loven som har til hensikt å beskytte reindriften, sier Bjørklund.	Pássas galgá leat identifiserennummar, mii lea seamma go beatnaga ieΩas sierra identifiserennummar.
kun av en grunn; for å få stipend, er en kategori vi klart ønsker bort. Alle som driver med rein og deres barn skal selvfølgelig fortsatt få beholde sine merker, sier Eira.	Go Suopma lea nugoh ∏oduvvon rabiesriikka, de galget beatnagat mat bohtet Norggas, gos ii leat rabies, leat boahkuhuvvon rabiesdávdda vuostá ovdal go buktojuvvojit Supmii.
Juridiske problemstillinger Gaup regner med at det kan komme opp juridiske problemstillinger i forbindelse med oppryddingen.	Boazodollui mearkka™a dát ahte eai sáhte boazodoallobeatnagiid váldit boazobargui Supmii, omd. rátkimiidda, jus dat eai leat boahkuhuvvon.
At folk som i dag har sitt eget merke vil reagere på at de ikke lenger får ha det.	Ii ge leat vejola™ vuojistit Suoma bokte Romsii boahkutkeahtes beatnagiin.
Arbeidet med å få en oversikt over reinmerkene i Kautokeino har så vidt begynt.	Boahkuheapmi lea sihke áddjás ja divrras hommá.
Det er Reindriftsforvaltningen som har jobben med å kartlegge merkene.	juvvot ja boahkuhuvvot rabiesdávdda vuostá.
Eier av et reinmerke som vurderes slettet vil da varsles på forhånd, slik at man har mulighet for å komme med en tilbakemelding.	Dasto váldo beatnagis varraiskkus oaidnin dihte lea go boahkuheapmi doaibman.
Fjellrevens situasjon i Norge er svært alvorlig.	Dáinna ádjána goit jahkebeali ja máksá 1500 kruvnnos bajás.
Til kofter – stoffer, kleder, pyntebånd og Kero ’ s biekso.	– Mii leat dál ráhkadeame njuolg
Til sammen ble det fraktet ut et stort lastebillass med søppel.	gadusa mii heiveha EU-mearrádusa Norgga láhkii.
uverdig for reindriften at det ligger så mye søppel rundt hyttene, og det kan ikke være så vanskelig å ta med seg søppelet hjem. Dersom forsøpling blir et problem også i framtiden, vil Fylkesmannen vurdere å be kommunene gi pålegg om opprydding.	Son guhte rasttilda Suoma ráji beatnagiin, galgá dan dahkat duollobáikkis gos leat duollárat, ja boazobeatnagat eai ∏uldojuvvo mearrádusas, muitala Biebmobearráigeah ∏u seniorráππeaddi Arild Pettersen.
Reindriftsavtalen for 2004/2005 har avsatt midler til avlønning av lærlinger i faget Reindrift. Det vil bli opptak av lærlinger med mulighet for oppstart etter 1. august 2004.	– Jus soamis boahtá Supmi boahkutkeahtes beatnagiin ávdin duollostá™uvnna bokte ja dasto bissehit Norgga duollárat go fas lea máhccame Norgii, goddojuvvo go beana dalle ?
Kravet til søkere er:	– Ii goddojuvvo gal, muhto dat ii
Lasset ble levert på Gairasmoen i Porsanger.	luitojuvvo Norgii ™at, vástida Pettersen.
Krumkniven er ikke er en urgammel bruksgjenstand men faktisk en ganske moderne oppfinnelse, skrev vi i Reindriftsnytt nr. 3-2003.	NBR ` joπiheaddji Iskkon Máhte Áslat lohká ahte go oππa EU-ortnet lea ráhkaduvvon dan váste vai eastada dávddaid njoammumis, de dáidá buoremus ahte boazodoallu dohkkeha dan, ii ge oza ∏uldojuvvot mearradusas.
Noen har stusset på at denne sentrale gjenstanden i reindriften ikke er eldre, og har spurt om dette virkelig er mulig.	Seammás oaidná son ahte njuolggadus dagaha váttisvuoπaid boazoeaiggádiidda dassáΩii go leat boahkuhan beatnagiiddeset.
Heldigvis har vi gode kildeskrifter å bygge på, fra personer som selv var med på arbeidet.	Morra™iin gulaimet ahte IskkonMáhtte lei vádjolan.
Krav om bedre metoder To forhold i samtiden var viktig for utviklingen av bedre slaktemetoder.	Iskkon-Máhte vádjolemiin massii boazodoallu jurdda™eaddji olbmo geas lei máhttu servodaga dárbbuide.
Det første var fremveksten (på slutten av 1800-tallet) av dyrebeskyttelsesbevegelsen, som rettet søkelyset mot slaktemåter, der det var unødig store lidelser for dyrene.	IskkonMáhtte ∏ájehii juo soaπi áigge ahte son lei servodatbero™teaddji go son barggai áŋgirit ja duostilit veahkaváldiid vuostá.
I 1912 var som nevnt Kristian Nissen blitt utnevnt til reindriftsinspektør.	Iskkon-Máhte eallin lei boazodoallu.
Forsøkene fant sted på slakteplassen ved Brynilsvollen, på nordsiden av Aursunden, den 6. og 7. desember 1922. Det ble eksperimentert både med ulike skytemetoder og med forskjellige kniver som var laget for anledningen.	Son barggai vi™™alit ovddidit boazodoalu dili ja lei earret eará Guovdageainnu johttisámiid searvvi joπiheaddji, NBR stivrra miellahttu ja áirras Guovdageainnu suohkanstivrras.
Av skytevåpen fant de at revolver var det mest effektive, fordi reinens hornbygning gjorde slaktemaske upraktisk.	Son oinnii dárbba™laΩΩan fievrridit árbevirola™ máhtu buolvvas bulvii, vai sámi boazodoallu seailu.
De fleste reineierne var da også sterkt i mot å bruke skytevåpen.	Son lei lunddola™ siiddaisit.
Resultatene var gode, og modellen «1 Aš ble kåret til den beste.	Mii geat beasaimet suinna humadit ja sus oahppat, leat giiteva ∏∏at.
Det skjedde også kort etter.	Iskkon-Máhtte oinnii ahte boazodoallu ii birge akto.
Der vitner i dag samlingen av krumkniver om et viktig utviklingsarbeid i den samiske reindriftens historie.	Danin ledje sus alliánssat sihke suodjalusas ja mearariikkas ja muπui servodagas.
Det er reineier Lars Holm som begge ganger fører kniven.	Mii muitit Iskkon-Máhte giiteva™vuoπain.
Hjertestikk.	Ráfi lehkos su muittuin.
• Datakurs for reindriftsnæringen	Ellen Inga O. Boazodoallohoavda
Bruk PC til å fylle ut:	Ánttá-Máhte Máreha, Marit Sara Eira, muitun
Et krevende konsept men fullt mulig og et alternativ til å være avhengig av en stor flokk og høyt slaktevolum.	Mora™mielain leat gullan ahte Ánttá-Máhte Máret lea vádjolan eret.
Laila Spik, markedsfører seg som samisk kulturmedarbeider.	Eat liv ∏∏e suinna gal háliidan dál juo earrodearvvuoπaid dahkat.
Eco-turisme I Sverige er det ca 40 mer eller mindre profesjonelle aktører som selger samisk turisme. Kiruna / Gällivare er kjerneområdet og Nutti viser til at ca. 70 prosent av turistene er utlendinger. Vinterstid er det ikke minst ishotellet i Jokkasjervi som trekker turistene til Lappland. Kjøring med rein og besøk hos reindriverne står sentralt.	Son lei albmái ∏uohcci lea ∏∏ai dal siiddaeamit boazobarggus, politihkkemin, duddjomin, ruovttubargguid bargamin, árbevieruid doalaheami-áŋgiru™™amin, kulturbargguid ovddideamen dahje márkaniin vuovdaleamen ieΩas dujiid.
I sin første kontakt med det samiske er det fortsatt mange som tror at samene lever som et urfolk ute i gammene, forteller han.	Ánttá-Máhte Máreha eallin lei boazodoallu, ja eallorávdii son loahpahiige beivviidis.
I bunn ligger et fokus på det økologiske. Nuttis foretak er blant annet sertifisert hos den svenske ecoturisme- / økoturismeforeningen.	Gieskat lohkkiid ∏állosis loahpahage sániiguin: «– Ja mun lean okta dain nissonolbmuin gii lean leama™ buot bargguin mielde mat juo leΩΩet boazodoalusš.
Skal være godt betalt Det skal også lønne seg å åpne opp gammen for vilt fremmede turister.	Son diπii mo buoremusat birget boazodoalus ja oahpahii dan ieΩas maŋisbohttiide.
fra turistene ankommer Nord-Sverige og til de er på vei hjem igjen.	Ánttá-Máhte Máret áŋgiru™ai bealu™tit nissonolbmuid saji boazodoalus.
Dette krever god planlegging og tilrettelegging hele veien av flere enn bare vertskapsfamilien.	Son oaivvildii ahte nissonolbmot gal leat agibeaivvi leama™ mielde boazobargguin, nu guhká go olbmot leat siiddastallan.
store messer i året. Langt fra alle har en slik mulighet, for det er dyrt og tidkrevende å satse på en slik måte. Men for oss er det viktig, poengterer han.	Su mielas nissonolmmo™ gal birge hui bures boazobargin go lea ∏aπa oahppan buot bargguid ja lonahuvvan buot bargguide.
Nutti brenner også for å markedsføre Sápmi og ikke bare Lappland.	Son ii dohkkehan hejohit nissonolbmo barggu boazoealáhusas.
Sápmi kunne vært en sterk merkevare.	Dát eai lean guoros sánit su bealis.
Alle vet hvem vi er og vi er også godt synlige med våre drakter.	Ie™ han lei buoremus ovdamanni ja ovdamearkan dán oktavuoπas.
Klatreveggen var nok mest populær for de yngste, men også det samiske trakk besøkende.	Son lei duostilis ja váibatkeahtes nissonolbmuid vuoigatvuoπaid bealusteaddji.
Fargga lea lobiheapme boahkutkeahtes beatnagiid fievrredit Supmii, vaikko vel áigu ge du™™e bohccuid vieΩΩalit Suomas dahje vuodjit Suoma bokte. Om kort tid vil det ikke være mulig å ta uvaksinerte gjeterhunder med til Finland enten det er for å hente rein, eller det er i forbindelse med transport gjennom Finland. Govven / foto: Per Torbjørn Jystad	Ánttá-Máhte Máret deattuhii eará ∏állosis ahte son earenoamáΩit bargá hui ollu dan dihtii ahte mánát ja nuorat oΩΩot rivttes oahpu boazoealáhussii, ja danin searastalai oahpahit beara™boazoealáhusa árbevirola™ vuogi mielde.
En ny EU-forordning som innføres 1. oktober krever at alle norske gjeterhunder som skal innom Finland må rabiesvaksineres.	Boazodoalu oahpaheami oktavuoπas ∏állá ahte juohkeha™ gii galgá dahje áigu bohccuiguin bargat, ferte hui rivttes oahpu oaΩΩut.
Passet skal også ha et identifikasjonsnummer som skal samsvare med hundens eget unike identifikasjonsnummer.	Guohtuneatnamiid ferte dovdat ja vel hui ∏ábbát ja rivttes ládje daiguin meannudit ja rivttes áigái vai bohccuin lea buorre dilli ja buorre dik™u.
Da Finland er et såkaldt rabiesland skal hunder fra Norge, som er et rabiesfritt land, være rabiesvaksinert når de skal inn i Finland. For reindriften betyr det at en ikke kan bruke ikke-vaksinerte hunder i Finland i forbindelse med skilling eller andre oppdrag.	Son dovddai stuorra ovddasvástádusa dán ovddas go son lea oppa su eallinagi johtalan bohccuid fárus, ja lea dutkan buot beliid mat gullet boazoealáhussii ja maiddái man olu dárbba™a oahppat go galgá ceavzit dán ealáhusas.
Det vil heller ikke være mulig å ta for eksempel snarveien gjennom Finland til Troms med en ikke-vaksinert hund.	Son vi™™alvuoπain barggai ahte ealáhus galgá bissut boahtte buolvvaide maiddái.
forskrift som vil få «baktš EUforordningen inn i norsk rett.	Su rávvagat leat dákkárat: «De ferte hui ∏eahppi ja várrogas guohtuneatnamiiguin.
Villreinen på Hardangervidda overvåkes av moderne teknologi, kombinert med biologisk forskning.	Ja dárbba™a gal vel hui buori oahpu oaΩΩut dovdat bohccuid juohke ládje ja bohccoluonddu maid.
Radiosendere på reinen forteller hvordan den bruker arealene. Oppdragsgiver er Statens vegvesen, Vegdirektoratet, ifølge hjemmesiden til Norsk institutt for naturforskning.	Ja ferte máhttit maid bagadallat nuppiid olbmuid maid; sihke ∏oarvvis, guolggas ja muπui hámis, ja vel oahpásmuvvat bohccui nu bures ahte diehtá náli, makkár nális lea guhtetge, guhte áldu addá miesi dahje birgeha miesi juohke jagi.
Den typiske villreinjegeren er en mann med gjennomsnittsalder på rundt 50 år bosatt i en bygd nær fjellet.	Muhto luondu lea nu movt lea, ja mii olbmot fertet oahppat buot lágan dilála™vuoπain birget ja birgehit ealáhusa.
Det kommer frem i en ny undersøkelse fra Norsk institutt for naturforskning.	Boazoeaiggádat leat ieΩa fuobmán movt lea buoremus guhtiige nu ahte eanan ii galgga billahuvvat.
Hedmark fylke er det eneste stedet i Norge hvor både ulv, jerv, bjørn og gaupe lever i samme området. Dermed er de fire store tilbake i sitt opprinnelige element, ifølge Norsk institutt for naturforskning.	De hal gal birge ie™ guhtet su dilála™vuoπas, go lea buori oahpu oΩΩon leat várrogas guotteteatnamiiguin ja bohccuiguin juohke dáfus.
Det er Mattilsynets regionkontor for Troms og Finnmark i Kautokeino og de åtte distriktskontorene underlagt regionkontoret som får mest å gjøre med reindriftsspørsmål.	Nu leage máttarvánhemiid ja vánhemiid oahppu leama™ ja nu hal leatge bisson guotteteatnamat nu ∏ábbán ja buorrin ∏uπiid duháhiid jagiid, ja nu ain galgga™ii bisuhuvvat dás máŋga ∏uohte buolvvaide ja bissos árbevirola™ oahpaheapmi alla árvvus.
Forskjellen for reindriften nå og før Mattilsynet ble opprettet, er at reindriften nå kun har ett «tilsynš å forholde seg til.	Sámi servodahkii lea stuorra vahát massit Ánttá-Máhte Máreha nu árrat, ja erenoamáΩit dát cuohcá boazosámi birrasii.
Før jul i 2002 var det en beinhard kamp mellom Harstad og Kautokeino om hvilket av de to stedene som skulle få regionkontoret for det nye Mattilsynet i Troms og Finnmark.	Guovdageainnu servodat lea massán hui mearkka™ahtti sámi kulturárbbi seailluheaddji ja servodat bero™teaddji olbmo.
Kautokeino trakk til slutt det lengste strået. Slik Mattilsynet er oppbygd så er det distriktskontorene som har direkte kontakt med «brukerneš.	Su lagamu ∏∏aide ja maŋisboahttiide lea dieπusge lossa mora™ massit searas eatni, áhku, máttar-áhku, vuotnáma, vuonetbeali ja vuonesása.
Mattilssynets regionkontor i Kautokeino.	Doaivut áigi geahpeda lagamu ∏∏aid morra™a.
nelsen blir å lage en beredskapsplan for eventulle sykdomsutbrudd i reinflokkene.	Mii muitit Ánttá-Máhte Máreha giiteva™vuoπain ja árvvusatnimiin.
Ved regionkontorene er det cirka 230 ansatte.	26.04.04 Juvvin-Ristin Máret, Máret Sárá
Øst-Finnmark Boks 174, 9735 Karasjok Tlf. 78 46 87 00 - Faks 78 46 87 01 E-post: karasjok@reindrift.no	Returadresse: REINDRIFTSFORVALTNINGEN Postboks 1104, 9504 Alta