493_1.pdf.xml

Annet: Reindriftsnytt utgis fire ganger i året.	Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat
Forsiden: Kalvemerking i distrikt 13 LágesBaksiden: Foto: Per Torbjørn Jystad duottar i Øst-Finnmark.	lag.
Foto: Agnar Berg	Foto: Berit Anne Sara Triumf
Et stort løft	Oaive ∏álus
I Hjerttind reinbeitedistrikt går man høsten lyst i møte.	Geassi lea nohkagoahtán ja ak ∏a lahkona.
I disse dager står det nye slakteriet på Andshaugen klart.	Boazu viggagoahtá ak ∏a- ja dálveeatnamiidda.
Et viktig bygg for både denne og neste generasjons reineiere i Hjerttind og midtre Troms. Side 6–8	Ja boazodoalus álget stuora barggut ∏ohkkemiiguin vai johttát sáhttá.
Landbruksdepartementet setter imidlertid hardt mot hardt.	Čak ∏a lea maiddái njuovadanáigi.
Lykkes man ikke distriktsvis, blir det høyst sannsynlig fastsatt et høyeste reintall per driftsenhet. Side 10–15	Deaŋaleamos dienasgáldu lea bures beassat geassit njuovvanbohccuid, ja njuovvamat mearridit maiddái man olu guohtunriggodagat bohtet gierdat boahtteáiggis.
En fjerdedel av vinterbeitet til familien Påve på Sør-Senja er tapt for alltid.	Go Stuoradiggi meannudii dán jagi boazodoallo™iehtadusa de lei boazonjuovvan guovddáΩis.
Sara Inga Utsi og søsteren Elle Merete er doudjilærlinger hos sin mor.	Oarje-Finnmárkku boazologu unnideami prosessa vuorja™uhttá.
Men den første uka i september var alt lukket.	Stuoradiggi vuordá ahte maŋŋel dán av.
Samhandling, likebehandling og en enhetlig forvaltning var i fokus når Reindriftsforvaltningens ansatte hadde personalsamling i tiden 31. august til 5. september.	∏∏a njuovvamiid ferte árvvo™tallat leat go álggahuvvon doaibmabijut doarvái buorit go boazologu galgá unnidit Boazodoallostivrra mearrádusaid mielde.
Siden Reindriftsforvaltningen og dens ansatte er spredt over hele reindrifts-Norge, er hovedformålet med en slik samling at alle ansatte skal få sjansen til å møtes uten å bli heftet av de daglige arbeidsoppgavene.	Dasto deattuhuvvo ahte jus dárbba™uvvojit eará doaibmabijut, de ferte árvvo™tallat ráddjegoahtit ovttaskas boazoeaiggáda boazologu eriid mielde.
Rutiner, arbeidsmetoder, ansvarsforhold og ansvarsfordeling var stikkord under hele uka i København.	Dát sáhttá mearkka™it ahte alimus boazolohku juohke dollui sáhttá ™addat duohtan.
Det skal gi en enda mer enhetlig forvaltning og forholde seg til.	Danne lea juohke boazoeaiggádis dál stuora ovddasvástádus geassit doarvái njuovvanbohccuid.
Teori og praksis Erica Grunnevoll var en av de innleide foredragsholderne.	• iehtadusbealit leat goh ∏∏on Boazodoallohálddahusa lágidit márkanseminára árvogollosa deataleamos beliid várás.
Hun er utdannet teolog, men har i tillegg spesialutdannelse i samtaleterapi og kommunikasjon.	Dát seminára dollojuvvui borgemánu 17. beaivvi.
Hun har arbeidet som prest, hovedsakelig i Forsvaret.	Mii doaivut dán seminára leat mielddisbuktán eanet dihtomielala™vuoπa vai boahtte av.
Fra 1996 har hun jobbet som konsulent på heltid.	∏∏a ja dálvvi bohccobierggu joπihiv ∏∏ii buorebut go diibmá.
Hennes opplegg gikk over en og en halv dag, med fokus på kommunikasjon og samarbeidsutvikling.	NBR lea ásahan Boalvvir BA- orgána mii galgá ovdánahttit boazoeaiggádiid buktagiidda oππa árvogollosiid.
Opplegget inneholdt både foredrag og gruppeoppgaver.	Lea mávssola™ geah ∏∏alit oππa ∏ovdosiid.
Eksempler på gruppeoppgaver er å legge et puslespill på kort tid, eller å utføre øvelser i blinde uten å kunne snakke med hverandre.	Mii jáhkkit gávdnot saji sihke sidjiide geat leat ieΩa vuovdán ja njuovvan bohccuid guhkit áiggi, ja Boalvvir BA:ii.
Oppgavene krevde at man hadde en plan for hvordan arbeidet skulle utføres før man satte i gang.	Boazodoallohálddahus jáhkká ahte boahtte av.
De praktiske øvelsene foregikk for øvrig på Flakfortet, som er et gammelt militært fort på en kunstig skapt øy.	∏∏a ja dálvvi eai ∏uoΩΩil dakkár váttisvuoπat bohccobierggu vuovdimiin go ovddit njuovvanáigodaga.
Internkontroll som verktøy Senter for statlig økonomistyring (SSØ) hadde også et foredrag for Reindriftsforvaltningen, der de ansatte fikk presentert et nytt økonomistyringssystem.	Boazodoallohálddahus lea ráhkkani™goahtán boahtteva™ boazodoallo™iehtadusaide.
En hel dag var også lagt av til faglig arbeid, der blant annet internkontroll og organisasjonsarbeid var mest i fokus.	Dál galgá Sámediggi nai vuoh ∏∏an leat mielde buktimis árvalusaid ovdal ™iehtadallamiid.
Reindriftsagronom Arne Hansen i Øst-Finnmark, gikk igjennom hva internkontroll på en arbeidsplass innebærer, og da ikke bare for de ansatte og ledelsen, men også for brukerne av etaten – i første rekke reindriftsnæringen.	Leat ovdal nai buktán árvalusaid muhto dalle eai leat dievas ∏oahkkimiin leama™ meannuduvvon.
– Internkontrollmappen er ment å	Mis leat stuora vuordámu™at dása.
Hvorfor ble det slik ? Resultatoppnåelseni de praktiske oppgavene var varierende,	Konkrehta doaibmabijuid oktavuoπas guorahallá Boazodoallohálddahus man guhká doallolonistanortnet galgá doaibmat.
alt fra perfekt utført til mindre brautført, og oppgavene fikk i praksis	Dan dahkat ee. danne go oaidnit man olu álggahallit dál liv ∏∏e vuordime doalu.
Etter de praktiske øvelsene var det tidfor å diskutere hva som gikk bra, hva	Eará ortnegat galget maiddái dárkilit árvvo™tallojuvvot vai oaidnit leat go doaibman doarvái bures.
som gikk mindre bra og hvorfor. På bil-det ser vi fra venstre Hans Roar Christi	Boazodoallohálddahus geah ∏∏ala ∏aπat buoridit bálvalusastis boazodolliide.
ansen, Reindriftsforvaltningen i Alta, Harald Rundhaug, Reindriftsagronom i	Danne áigut ráhkadi™goahtit bagadusa ie™guπet doarjjaortnegiidda.
være et verktøy som skal gjøre hverdagen for alle ansatte lettere og mer oversiktlig, sa Arne Hansen under foredraget sitt.	Ulbmilin lea alkidahttit dálá njuolggadusaid sisdoalu.
Videre under oppholdet i Danmark fikk også arbeidstakerorganisasjonene en kjærkommen anledning til å samles sine medlemmer under ett tak.	Stig Gøran
Nå er sommeren i ferd med å slippe taket og høsten kommer sigende på oss.	Stig Gøran
Høsten er også tid for slakting.	Oππa njuovahat.
Dette vil kunne innebære fastsettelse av høyeste reintall per driftsenhet.	Lars Ánte Oskal áigu bissut boazodoalus.
Vi tror det er plass til så vel de som over en tid har solgt og slaktet rein samt Boalvvir.	Go orohat lea háhkan oππa njuovahaga, de addá dat eane
Tidligere er har innspillene kommet, men ikke i form av en behandling i plenum.	buidda vejola™vuoπa oaΩΩut bargosaji boazodoalus.
Vi ser frem til dette.	GOVVEN: PER TORBJØRN JYSTAD
I den forbindelse vil vi starte arbeidet med å lage en veileder til de ulike støtteordningene vi har i dag.	Lars Ánte Oskal (17) diehtá ∏ielgasit ahte son háliida boazodoalus bargat.
Siktemålet er at det skal bli lettere for utøverne å få bedre kjennskap til det regelverket som gjelder.	Oππa njuovahat maid Hjerttind orohaga boazoeaiggádat leat hukseme, lea deaŋala™ oassi su ja su golmma vielja boahtteáiggis.
Når distriktet investerer tungt i nytt slak	Čállán: Per Torbjørn Jystad
FOTO: PER TORBJØRN JYSTAD	Jorgalan: ImO
– Jeg håper det kan bli en plass til alle oss i reindriften, sier	– Mun sávan mii buohkat ∏áhkat boazodollui, lohká Lars
Lars Ante – eldstemann i en søskenflokk på fire.	Ánte – boarráseamos njealji vieljaΩagas.
Men skal det bli plass til flere never i driften vet han at distriktet må øke sin verdiskaping.	Muhto son diehtá ahte jus orohahkii galget ∏áhkat eanebut, de ferte orohat lasihit árvoháhkama.
Lars Ante føler i så måte at ungdommen er en del av den satsingen som distriktet gjør gjennom byggingen av et moderne EU-godkjent slakteri.	Dan dáfus dovdá Lars Ánte ahte orohat jurdda™a ieΩas nuoraid birra go hukse oππaáigása™ EU-dohkkehuvvon njuovahaga.
Han vil også selv bruke tiden godt.	Ie™ áigu maid bures geavahit áiggi.
I år har han vært lærling med utgangspunkt i A-etatsordninger.	Dán jagi lea leama™ fágaoahpahallin A-etáhta ortnega olis.
Et uhell på snøscooter amputerte dog en del av vintersesongen.	Daπi bahábut bártidii skohtervuojidettiin ja dat billistii olu su ovddas mannan dálvvi.
Den videre planen er å gå på grunnkurs, videregående kurs 1 for reindrift i Kautokeino, og syttenåringen er langt fra fremmed for å lære mer spesifikt om slakteri og foredling.	Viidáset áigumu™ lea vázzit vuoππokurssa, boazodoalu 1. joatkkajagi Guovdageainnus, ja 17-jahkása™ lea maiddái árvvo™tallan oahppat eanet njuovahagaid ja biergoreidema birra.
Måtte ha slakteri Byggingen av slakteriet på Aisadievve (Andshaugen) tok til i år.	Dárbba™it njuovahaga Njuovahaga huksenbarggut Áisádievás álggahuvvojedje dán jagi.
Når Reindriftsnytt treffer Lars Ante er det i juli.	Boazodoallo-oππasat deivet Lárs Ántte suoidnemánus.
I september skal det se ganske så annerledes ut der nybygget ligger - like ved der fem av driftsenhetene har sine faste boplasser.	Čak ∏amánus galgá leat áibbas earaládje oaidnit doppe gos huksenbarggut leat – viπa doaibmadoalu fásta ássanbáikki lahkosis.
Far, Per Mathis Oskal, forklarer at man er litt forsinket ut fra de opprinnelige planene, men at i månedsskiftet september / oktober skal de første slaktedyrene kunne sluses inn.	Áh ∏∏i, Per Mathis Oskal, ∏ilge ahte leat veahá maŋŋonan álgo plánaid ektui, muhto navdá ahte ak ∏amánu loahpas / golggotmánu álggus galget vuosttá™ njuovvanbohccot buktot deike.
– Med drift også på slakterisiden kan flere være med	– Eanet doaibma njuovahaga bealis láh ∏á eanebuidda
videre reindriften.	saji boazodollui.
Det gir oss heller ikke bare et økt inntektsgrunnlag.	Dat ii leat buorrin du™™e dietnasa dáfus.
Et nytt slakteri var faktisk helt avgjørende for den videre driften hos oss, sier Per Mathis Oskal.	Min orohaga birgenláhkii lei ollásit oππa njuovahaga duohken, muitala Per Mathis Oskal.
Frem til 1997 hadde distriktet et godkjent feltslakteri, men etter det måtte reinen sendes med bil til slakting på andre godkjente slakteri for å få tilskuddene.	1997 rádjái lei orohagas dohkkehuvvon meahccenjuovahat, muhto dan rájes leat gávpe ∏orragiid ferten biillaiguin doalvut eará dohkkehuvvon njuovahagaide, vai oΩΩot doarjagiid.
I hovedsak gikk dyrene til anlegg i Finnmark – men ett år også til Sverige.	Eanas háviid sáddejedje gávpe ∏orragiid Finnmárkku njuovahagaide – muhto okte maiddái Ruŋŋii.
I Troms var ingen som hadde kapasitet til å ta hånd om rein.	Tromssa bealde ii sáhttán oktage njuovahat vuostáváldit bohccuid.
– Vi måtte ett år rett og slett sende til Sverige for i det	– Okte ii lean eará vejola™vuohta go Ruŋŋii sáddet, vai
hele tatt å få slaktetilskuddene.	oaΩΩut njuovvandoarjagiid.
Prisen vi fikk var da bare 40–45 kroner kiloet – også opplevde vi at kjøttet ble solgt i vårt nærmarked for 65–70 kroner, forteller han.	Dalle oa ∏∏uimet du™™e 40–45 kruvnnu kilos – ja vásiheimmet ahte biergu vuvdojuvvui min lagasmárkaniin 65–70 kruvdnui, muitala son.
Stor investering Selve anlegget vil med bygg, tomt, inventar, maskiner og tilhørende gjerdeanlegg, ende opp med en samlet prislapp	Stuora investeren Njuovahat oktan visttiin, viessosajiin, biergasiiguin, ma™iinnaiguin ja gulleva™ gárddiiguin ™addá oktiibuot máksit jobb er ikke det jeg er interessert i, sier han.
Hjerttind.	Hjerttind.
Kalvemerking ved Hjerttind.	Miessemearkun Hjerttindas.
Distriktet har merke-plassen ved foten av fjellet Hjerttind.	Orohaga mearkun-gárdi lea Hjerttind vári vuolde.
I år er dyrene i svært	Dán jagi leat bohccot buorit
godt hold og det er bra med kalv.	ja miesit leat eatnat.
teri og foredlingsanlegg, understreker Oskal.	njuovahagaide ja reidenrusttegiidda, deattuha Oskal.
Foreløpig er det bygd 235 kvadratmeter som skal inneholde slakteri, hengebaner, plass for nedskjæring og pakking av ferdigvarer, samt kjølerom.	Dál lea vuos huksejuvvon 235 njealjádasmehter, gosa ∏áhká njuovahat, heŋgehat, biergo ∏uohppansadji ja páhkkehat.
I første omgang vil man satse på stykningsdeler som koteletter, lår og steik pakket i smått og i hovedsak myntet på nærmarkedet i Troms.	Álggus áigot reidet smávvabiergguid vuosttaΩettiin lagasmárkaniidda Tromssas, nugo biergo ∏askáid, ∏oarbbeliid ja liepmabierggu.
Bygningsmassen er imidlertid tilrettelagt for en utvidelse.	Visttiiid heive áiggi mielde stuoridit.
På sikt vil det være naturlig å komme i gang med videreforedling, men det vil igjen kreve nye investeringer.	Áiggi mielde lea lunddola™ viidáseappot reidegoahtit bierggu borramu™™an, muhto gáibida fas oππa investeremiid.
Noen tanker om nye reinprodukter er dog ikke langt unna.	Sii leat gal juo hutkagoahtán oππa buktagiid, ja lea ásahuvvon ovttasbargo™iehtadus Ráisavuona goahkkaskuvllain.
Distriktet har inngått en samarbeidsavtale med kokkeskolen i Sørreisa.	– Jus viidáset reiden galggá™ ™addat duohtan, de dárb
og vi har tilrettelagt for en utbygging av 100–200 nye kvadratmeter til det formålet.	ba™it eanet saji, ja vistti sáhttá viiddidit 100–200 njealjádasmehteriin.
Videreforedling krever imidlertid også investeringer i maskiner o.l, påpeker Oskal.	Viideset reidemii ferte dieπusge investeret oππa ma™iinnaid jd., lohká Oskal.
1.500–2.000 dyr Hjerttind reinbeitedistrikt består av i alt åtte driftsenheter, hvorav to er overgangsenheter.	1.500 – 2.000 bohcco Hjerttind orohagas leat oktiibuot 8 doaibmadoalu, main guokte leat buolvamolsundoalut.
Øvre reintall i vårflokk ligger på ca. 1.600 dyr.	Giππaealu alimus lohku lea 1.600.
Oskal regner med at det vil bli slaktet rundt 1.500–2.000 dyr det første året på det nye slakteriet	Oskal navdá ahte sii oππa njuovahagas njuvvet 1.500 – 2.000 bohcco vuostta™ jagi.
– I tillegg til dyr fra egne flokker har vi inngått en	– Earret ieΩamet bohccuid njuovvat, de leat mii dahkan
njuovvamii, muhto dál ™addet eará áiggit, loahpaha son.	njuovvansoahpamu™aid ∏ieΩa eará orohagain, lasiha Oskal.
Han ser optimistisk både på driften og oppstarten av slakteriet.	Son lea optimista njuovahaga ásaheami ja doaimma dáfus.
Det har vært et bra kalvingsår og reinen er i godt hold.	Dál lea leama™ miessás jahki ja bohccot leat buriin vuimmiin.
Merkingen gikk også greit unna med relativt mye kalv inne.	Mearkumiin manai maid hui bures, ja oa ∏∏uimet olu misiid merkii.
Det er likevel oppstarten av slakteriet som er den store milepælen.	Almmotge lea njuovahaga ásaheapmi stuorámus ávkin dál.
– I tidligere år har vi hatt problemer med å få tatt ut	– Ovdal lea leama™ váttis oaΩΩut doarvái bohccuid
nok dyr til slakting.	Leahttu.
Det vil bli merkbart forandret nå, avslutter han.	Mearkumiin gerge jo-πánit.
godt vær.	Lei ge hui fiertu.
I den siste rundenmed merking av kalv, var det	Maŋe
tid for å bruke lassoen.	mus miessemearkunvuorusadnui suohpan.
Dentradisjonen skal også holdes i	Njoarosteami
GOVVEN / FOTO: PER TORBJØRN JYSTAD Reinkjøtt – sterkere posisjon som festmat	gal maiddái ferte doalahit. Full fart.
– Siktemålet bør være å gi reinkjøt	Merkingen gikk rasktunna. Til overmål også i svært
tet en stabil posisjon i markedet som eksklusiv festmat, sier statssekretær i Landbruksdepartentet, Leif Helge Kongshaug (V) i en pressemelding.	Til salgs
Kongshaug sier videre at reindriften er under sterkt press i et stadig mer komplekst og globalisert samfunn.	Boazologu heiveheapmi galgá olla™uvvat
– Jeg er imponert over dens overlevelsesevne, og vilje til å beholde sin egenart. Samtidig er det klart at myndighetene har et medansvar og må medvirke for å sikre et grunnlag for en livskraftig reindrift framover, sier Kongshaug.	Eanandoallodepartementta stáhta ∏álli Leif Helge Kongshaug duoπa™ta ahte giππaealu logu unnideapmi 64 100 bohccui ovdal cuoŋománu 1. b. boahtte jagi galgá ∏aπahuvvot.
Kampen om arealene	Čállán: Agnar Berg
Statskogs oppgave	Jorgalan: Inger Anna Eira
Hovedutfordring fremover for Statskog ligger i balansegangen mellom samfunnsoppgavene og kravet til effektiv drift og økonomisk avkastning, sier landbruksminister Lars Sponheim i en pressemelding.	Muhto Stuoradiggi lea nu ∏ielgasit cealkán ahte «mihttomearriš galgá olahuvvot ovdal cuoŋománu 1. b. boahtte jagi, ja jus ii leat vejola™ heivehit boazologu eaktodáhtola ∏∏at, de fertet árvvo™tallat eará doaibmabijuid, lohká Kongshaug.
Beitegrunnlaget for villreinen på Hardangervidda står sentralt når bestandsmålene skal fastsettes. Siden 1960-årene har lavbeitene i perioder vært utsatt for hard slitasje, ifølge nettsidene til Norsk institutt for naturforskning, NINA.	Jáhkká ulbmila olla™uvvat Jáhkket go eanandoallodepartementta politihkala™ njunnoΩat duoπas leat vejolaΩΩan unnidit giππaealu 64 100 bohccui juo ovdal cuoŋománu 1. b. boahtte jagi, go diehtit ahte dálá giππaeallu Oarje-Finnmárkkus lea 98 535 bohcco ja dasa vel boahtá miesselohku lassin ?
Bruk PC til å fylle ut:	– Jua, dan gal jáhkkit, nanne stáhta ∏álli.
Sámi Instituhtta Nordisk Samisk Institutt	– Lehpet go árvvo™tallan rievdadit boazologu
Se vårt utvalg av tidsskriftet Diedut m.m. på www. nsi.no	heivehanprográmma njuolggadusaid vai álkibut olahiv ∏∏iidet mihttomeari ?
• Opplæring	– Eat, dan eat gal áiggo.
• Datakurs for reindriftsnæringen	Leat dattege geaΩuhan
Målet om å komme ned på 64.100 rein i vårflokk 1. april neste år står urokkelig fast, bekrefter statssekretær Leif Helge Kongshaug i Landbruksdepartementet.	Boazodoallohovdii ahte dálá njuolggadusaid ferte jierpmála ∏∏at ∏uovvut vai lea vejola™ garvit daid erenoamá™ dilála™vuoπain, lohká son.
ordning. Men Stortinget er så klar på dette med å komme ned på «måltalletš 1. april neste år, at om det ikke skulle gå med frivillighet er vi nødt til å vurdere andre tiltak, sier Kongshaug.	– Sáhttá go ™addat nu ahte ii leat du™™e orohaga
område i år og i tillegg årets kalvetilvekst, tror politisk ledelse i landbruksdepartementet at det er mulig å nå målet om 64.100 dyr i vårflokk allerde 1. april neste år ?	alimus boazologus sáhka, muhto ahte maiddái dollui mearriduvvo alimus boazolohku vai doallu sáhttá heaitit ja oaΩΩut heaittihanbonusa vaikko orohat ii deavdde heaittihangáibádusaid ?
for reintallstilpasningsprogrammet for lettere å kunne nå målet ?	– Jua, dan vejola™vuoπa sáhttá maid ™addat
derimot gitt signaler til Reindriftssjefen at gjeldende forskrift må brukes med fornuft ved at det kan dispenseres fra den, sier han.	Eanandoallodeparte-mentta stáhta ∏álli Leif
bare snakker om høyeste reintall for distriktet, men at en driftsenhet også får et høyeste reintall slik at driftsenheten kan avvikle og dermed får avviklingsbonus selv om ikke distriktet fyller kravet for å avvikle ?	Helge Kongshauglohká boazologu gal
– Ja det er en mulighet som det kan være	gat unniduvvot ovdalcuoŋománu 1. b..
Landbruksdeparte-mentet sier at målet	Statssekretær LeifHelge Kongshaug i
for høyeste reintall 1. april neste år står fast.	árvvo™tallat, lohká stáhta ∏álli.
Reindriftssjefen har full tillit Kongshaug sier videre at Reindriftssjefen har Landbruksdepartementets fulle tillit til å få jobben gjort innen 1. april 2005 og at hun også har fått frie tøyler til å gjennomføre oppdraget.	Boazodoallohovdii lea dievasla™ luohttámu™ Kongshaug lohká maiddái Eanandoallodepartementtas leat dievasla™ luohttámu™a Boazodoallohovdii ja ahte son ∏aπaha dán barggu ovdal cuoŋománu 1. b. 2005:s, ja son mearrida maiddái ie™ movt bargu galgá ∏aπahuvvot.
Kongshaug medgir at problemer med avsetning av reinkjøtt er en bremsekloss i systemet og at en for å nå målsetningen er helt avhengig av at det kan slaktes store mengder rein nå i høst.	Kongshaug mieπiha bohccobierggu heajos joπu leat goazahan olu ja jus ulbmil galgga™ olla™uvvat, de ferte njuvvojuvvot olu boazu dán av. ∏∏a.
muitala Kongshaug. Boazodoalu resursaguovddáΩa birra lea guhká leama™ sáhka, ee.	– Min hovedkonklusjon i forbindelse med reintallstilahte fertet olahit mihttomeari ovdal cuoŋománu 1. b. boahtte jagi.
For det andre så må kjøttlagrene tømmes.	Dasto fertejit biergorádjosat gurrejuvvot.
For det tredje så vil vi ha et møte med partene i desember der vi skal gjøre opp status og se på hva vi eventuelt må endre for å nå målet, sier Kongshaug.	Ja de galgat vel juovlamánus doallat beliiguin ∏oahkkima gos árvvo™tallat movt dilli lea ja maid fertet rievdadit vai mihttomearit olla™uvvet, muitala Kongshaug.
Kongshaug bekrefter overfor Reindriftsnytt at Reindriftens ressurssenter skal etableres i Kautokeino og han håper at det kan skje så raskt som mulig.	Kongshaug duoπa™ta Boazodoallo-oππasiidda ahte Boazodoalu resursaguovddá™ galgá ásahuvvot Guovdageidnui, ja son sávvá dat dahkko™ii nu joπánit go vejola™.
– Det jobbes nå med å finne en som kan lede dette sen	– Dál ohcat olbmo gii dan guovddáΩa sáhtá™ii joπihit,
teret, sier Kongshaug.	Jorgalan: Inger Anna Eira
Reineiere som vurderer å avvikle reindriften sin i forbindelse med reintallstilpasningsprogrammet må ha noe å gå til.	Boazoeaiggádat geat árvvo™tallet heaitit boazodoalus boazologu heivehanprográmma oktavuoπas, dárbba™it eará bargomolssaeavttuid.
Derfor haster det å få etablert Reindriftens ressurssenter i Kautokeino, mener leder i NRL., Aslak J. Eira.	Danne lea hoahppu ásahit Boazodoalu resursaguovddáΩa Guovdageidnui, oaivvilda NBR joπiheaddji Aslak J. Eira.
Landbruksminister Lars Sponheim har sagt seg positiv til å etablere ressurssenteret i Kautokeino.	Eanandoalloministtar Lars Erik Sponheim lea mielas ásahit resursaguovddáΩa Guovdageidnui.
Et slikt ressurssenter skal benytte realkompetansen reineieren sitter inne med.	Dakkár resursaguovddá™ ávkkástallá boazoeaiggáda duohta gelbbola™vuoπain.
Det er aktuelt å selge tjenester til private, kommunale og statlige etater.	Resursaguovddá™ sáhttá vuovdit bálvalusaid sihke priváhta, suohkaniid ja stáhtala™ etáhtaide.
Eira sier videre at når det gjelder den gruppen som i forbindelse med reintallstilpasningsprogrammet kan tenke seg å redusere sin egen reinflokk, så vil prisen på reinkjøttet fremover være avgjørende.	Eira oaivvilda maiddái ahte bohccobiergohaddi boahtá mearridit man olu guhtege unnida boazologu dálá heivehanprográmma oktavuoπas.
– Blir prisen for lav vil ikke denne gruppen slakte, men	– Jus haddi lea ilá heittot de eai boaπe njuovvat, muhto
heller «lagreš kjøttet på fjellet, sier Eira.	baicca atnit guohtunguovlluid «biergorájusinš, lohká Eira.
NRL-lederen tror ikke det er mulig å komme ned i det ønskede øvre reintall innen 1. april neste år.	NBR joπiheaddji ii jáhke leat vejolaΩΩan joksat mearriduvvon boazologu ovdal cuoŋománu 1. b. boahtte jagi.
mulig.	vel jearru lassániv ∏∏ii ge.
Hvis vi skal være realistiske så tror jeg at staten må utsette ordningen med ett år.	Jáhkán stáhta ™addat maŋidit ortnega jagiin.
1. april 2006 tror jeg vil være oppnåelig, sier Eira.	Cuoŋománu 1. b. 2006 rádjái sáhttá leat vejola™ olla™uhttit mihttomeriid, lohká Eira.
Øst-Finnmark neste	Nuorta-Finnmárkui ges
Det går unna når «mannskapetš i distrikt 13 Lágesduottar tar fatt på kalvemarkinga.	Eai orohat 13 Lágesduoddara searat gal ájahala du™™iid go misiideaset mearkugohtet.
Men den varme finnmarkssommeren har gjort håndtering av reinen vanskelig.	Muhto báhkka finnmárkkugeassi lea muosehuhttán boazobargguid.
– Det har vært så ekstremt varmt i sommer så vi har latt	Čállán: Agnar Berg Jorgalan: Inger Anna Eira
reinen være i fred.	Lea leama™ erenoamá™ báhkká geassi ja danne eat leat háliidan bohccuid vuorjat.
Vi skulle ha startet tidligere med kalvemerkinga, men det har ikke vært mulig, sier distriktsformann John Idar Anti.	Liv ∏∏iimet galgan árabut álgit miessemearkumiin muhto dan eat sáhttán, muitala orohatovdaolmmo™ John Idar Anti.
To sommerbeiter Lágesduottar har sommerboplass på vestsiden av Ifjordfjellet.	Guokte geasseguohtunguovllu Lágesduottarhasat orrot Lágesduoddara oarjjabealde geasset.
Lágesduottar er et av de største distriktene i areal i Øst-Finnmark reinbeiteområde og er også størst når det gjelder antall rein.	Lágesduottar lea areála dáfus okta Nuorta-Finnmárkku stuorámus orohagain ja lea stuorámus boazologu dáfus.
kunne ha hatt enda mer rein i dette distriktet enn det som er bestemt.	roahkka oΩΩon leat vel eanet boazu dán orohagas go dat mii lea mearri.
Vi har et veldig godt sommerbeite.	Mis leat hui buorit geasseguohtumat.
Slik vi driver har vi delt sommerbeitet i to.	Leat juohkán geasseguohtunguovllu guovtti oassái.
Vegen over Ifjordfjellet skiller de to delene, sier Anti.	Geaidnu Lágesduoddara rastá lea dán guovtti guovllu rádji, lohká Anti.
Anti forteller videre at kalveprosenten ligger på omlag 90 og at gjennomsnitt kalvevekt er 21 kilo.	Anti muitala ahte miesseprosenta lea sullii 90 ja gaskamearála™ miessedeaddu lea 21 kilo.
Vest-Finnmark reinbeiteområde er nå midt oppe i prosessen med reintalltilpasningsprogrammet.	Oarje-Finnmárkkus lea boazologu heivehanprográmma dál joπus.
Når en er ferdig i vest vil prosessen med å finne et øvre reintall for Øst-Finnmark reinbeiteområde starte og distriktene må da forholde seg til øvre reintall og en tidsfrist for å nå målet.	Go dat válbmana oarjjabealde, de álgá prosessa mearridit Nuorta-Finnmárkku alimus boazologu, ja orohagat fertejit dalle ∏uovvut boazologu mearrádusaid ja áigemeriid mat biddjojit.
mark når det gjelder reintilpasningsprogrammet.	Árvalusat fertejit vuhtiiváldot Oarje-Finnmárkku boazologu heivehanprográmma ∏aπaheamis sáhttá olu oahppat.
Jeg tenker da på at reineierne ikke var med på prosessen med å komme frem til øverste reintall for distriktene.	Dalle oaivvildan omd. dan ahte boazoeaiggádat eai beassan leat fárus orohagaid alimus boazologu mearrideamis.
Jeg stiller også spørsmål ved hvordan en i vest kom frem til øvre reintall for distriktene.	Go dát bargu álggahuvvo nuorttabealde, de lea deaŋala™ vuhtiiváldit min rávvagiid.
gahuvvo nuorttabealde. Distriktsformann i distrikt 13 Lágesduottar, John Idar Anti, mener at reineierne i Øst-Finnmark må tidlig inn i prosessen	Orohat 13 Láge™duoddara orohatovdaolmmo™, John Idar Anti, oaivvilda Nuorta-Finnmárkku boazoeaiggádiid fertetárrat searvat boazologu heivehanprosessii go prográmma álg
med reintallstilpasning når programmet starter i østfylket.	ridedje orohagaid alimus boazologu.
Govva / Foto: Agnar Berg	– Oahpaimet oarjjabeale prográmma prosessas ahte lea
bedre egnet til å ha en dialog med reineierne enn distriktene.	vuohkkaset ságastallat boazoeaiggádiiguin siidadásis go orohatdásis.
I vest begynte vi først med distriktene, men vi forsto at det ble et for stort forum og at reineierne er mer åpne og vil si hva de har på hjertet når siidaen er forum, sier Hætta.	Oarjjabealde álggiimet orohagaiguin, muhto fuomá™eimmet ahte dat lea ilá stuora forum, ja ahte boazoeaiggádat hupmet rahpaseappot go siidadásis ságastallat, muitala Hætta.
Hele eller deler Hætta sier videre at muligheten til å lykkes med reintilpasningsprogrammet er avhengig av hvor mye reineierne selv blir involvert i prosessen og at deres innspill blir tatt på alvor.	Olles guovlu vai du™™e muhtun guovllut Hætta lohká ahte boazoeaiggádat fertejit ieΩa leat fárus prosessas ja sin árvalusat fertejit vuhtiiváldojuvvot jus boazologu heivehanprográmmain galgga™ lihkostuvvat.
Hætta viser videre til at det er for tidlig å si nå om at en vil komme frem til et øvre reintall for hele Øst-Finnmark, eller om at det i første omgang vil bli deler av østområdet.	Son lohká maiddái ahte lea beare árrat dadjat mearriduvvo go alimus boazolohku olles Nuorta-Finnmárkui vai mearriduvvo go álggos du™™e muhtun nuorttabeale guovlluide.
Gulroten for å få reineiere til å avvikle eventuelt redusere blir at det er åpnet for større fleksibilitet i bonusordningen.	Bonusortnet lea ™addan njuovΩileabbun ja dat sáhttá oaΩΩut boazoeaiggádiid heaittihit doalu dahje unnidit boazologu.
Pisken har vi derimot ikke brukt ettersom vi er i en tilpasningsperiode frem til 1. april 2005, sier leder for prosjektkontoret for reintalltilpasningen, Berit Anne Sara Triumf.	SpiΩa gal eat leat vel árvvo™tallan danin go mii leat ain heivehanáigodagas gitta cuoŋománu 1. b. 2005 rádjái, lohká boazologu heiveheami pro™eaktakantuvrra joπiheaddji Beret Anne Sara Triumf.
Prosjektkontoret har siden det ble opprettet for to år siden hatt en rekke møter med reindriften på forskjellige nivåer og premissene for reintallstilpasningen er nå godt kjent i reindriften.	Pro™eaktakantuvra lea doaibman guokte jagi ja lea ∏oahkkinastán boazodolliiguin ie™guπet dásiin, ja boazologu heiveheami eavttut leat dál oahppasat boazodoalus.
Sara Triumf sier at til nå har 15 driftsenheter valgt å søke om innløsning av driftsenhet.	Berit Anne Sara Triumf muitala ahte dán rádjái leat 15 doalu ohcan doaluset lonistuvvot.
– Det er også en del av «de gamleš omstillerne fra 90	– Jus márkan- ja njuovvandilála™vuoπat buorránit, de
tallet som har kommet tilbake til reindriften, som nå har gjort en endelig avvikling, sier hun.	jáhkán nagodit unnidit boazologu mihttomeriid rádjái ovdal cuoŋománu 1. b. boahtte jagi, lohka son.
Sara Triumf sier videre at Reindriftsforvaltningen vil fortsette å oppfordre reineiere til å bli med på ordningen.	Buot orohagat maiguin mis lea leama™ oktavuohta ovdal dán njuovvanáigodaga áigot geassit stuora gávpe ∏orragiid.
seg, så tror jeg at det vil være mulig å nærme seg målet om høyeste reintall innen 1. april neste år, sier Sara Triumf.	Orohat 26 Lákkonjárga lea okta dain Oarje-Finnmárkku orohagain gos boazologu unnideapmi lea stuorámus hástalussan.
Samtlige distrikter vi har hatt møter med i forkant av denne slaktesesongen er innstilt på å ha store slakteuttak, sier Sara Triumf.	Čállán: Agnar Berg
31. mars i år hadde Lákkonjárga 10.222 rein.	Jorgalan: Inger Anna Eira
Reindriftsstyret fastsatte i 2002 et høyeste reintall på 3600 dyr.	Njuk ∏amánu 31. b. dán jagi ledje Lákkonjárggas 10 222 bohcco.
Distriktets reintall skal innen 1. april neste år ikke være høyere enn 3600.	2002:s mearridii Boazodoallostivra orohaga alimus boazologu 3600 bohccui.
– Det høyeste reintallet	Cuoŋománu 1. b. boahtte jagi ii galgga orohaga boazolohku leat badjel 3600 bohcco.
for vårt distrikt som myndighetene har bestemt er både trist og skremmende, sier distriktsformann Karen Marie Eira Buljo.	váldit leat mearridan, lea midjiide sihke váivin ja balddihahttin, lohká orohatovdaolmmo™ Karen Marie Eira Buljo.
Differansen mellom det Lákkonjárge hadde i vårflokk 31. mars i år og det distriktet skal ha 1. april neste år er på hele 6622 dyr.	Lákkonjárggas lea differánsa gaskal njuk ∏amánu 31. b. giππaeallologu ja boahtte jagi cuoŋománu 1. b. boazolohkomeari olles 6622 bohcco.
I tillegg kommer årets kalvetilvekst.	Dasa lassin boahtá dán jagi miesselohku.
Distrikt 26 tilhører midtre reinbeitesone i Vest-Finnmark og har sommerbeite i Alta kommune.	Orohat 26 gullá Oarje-Finnmárkku gaskajohtolahkii ja geasseguohtuneatnamat leat Álttá suohkanis.
Det er totalt 20 driftsenheter og 167 registrerte reineiere i distriktet som er et av de største i Vest-Finnmark både når det gjelder areal og antall rein og reineiere.	Orohagas leat 20 doalu ja 167 registrerejuvvon boazoeaiggáda ja dat lea okta Oarje-Finnmárkku stuorámus orohagain sihke areála, boa
Distriktsformann i distrikt 26 Lákkonjárga, Karen Marie Eira Buljo, sier at statens fastsatte reintall for hennes Lákkonjárga er urovekkende.	Orohat 26 Lákkonjárgga orohatovdaolmmo™, Karen Marie Eira Buljo vuorja™uvvá stáhta mearriduvvon boazologuin.
distrikt følger den heller, sier distriktsformannen.	Govva / Foto: Agnar Berg
– Distriktet hadde gjort en veldig grundig og god jobb	zologu ja boazoeaiggádiid dáfus.
– Saken er den at geografien i vårt distrikt gjør at behovet	Doallu lei diibmá ohcan, muhto diimmá váttis njuovvandilála™vuoπaid geaΩil ii beassan heaitit.
for arbeidshjelp er stort.	Giππaealus 3600 bohcco Min orohagas leat dakkár eatnamat maidda dárbba™it olu bargonávccaid.
Hvis distriktet må ned på 3600 rein i vårflokk blir det veldig få rein per driftsenhet.	Jus orohagas ™addá unnidit 3600 bohccui giππaealus, de báhcet unnán bohccot guπege dollui.
Blir det færre driftsenheter, vil det også bli vanskelig å gjete reinen som er igjen, sier Eira Buljo.	Jus doalut unnot, de ™addá váttisin guoπohit bohccuid, muitala Eira Buljo.
Hun sier videre at distriktet i fjor laget en plan for hvordan en skulle få ned reintallet, men at planen ikke ble godkjent av områdestyret for Vest-Finnmark reinbeiteområde.	Son lohká orohaga diibmá ráhkadan plána das movt boazologu sáhtá™ii vuolidit, muhto Oarje-Finnmárkku guovllustivra ii dohkkehan plána.
med planen ved at man hadde en intern avtale mellom samtlige driftsenheter om hvor mye den enkelte skal slakte.	– Orohat lei dárkilit ja bures bargan plánain ja lei sisk
Det som imidlertid manglet var at en ikke hadde som målsetning å komme ned på 3600 rein innen 1. april 2005, sier leder for prosjektkontoret for reintallstilpasningen i Vest-Finnmark, Berit Anne Sara Triumf.	Dat mii dattege lei váileva™ lei go eai lean bidjan mihttun vuolidit boazologu 3600 bohccui ovdal cuoŋománu 1. b. 2005, muitala Oarje-Finnmárkku boazologu heiveheami pro™eaktakantuvrra joπiheaddji Biret Ánne Sara Triumf.
Flere sett briller	Máŋggalágán vejola™vuoπat
– Hvor realistisk er det slik situasjonen er i dag at distrikt	– Lea go Lákkonjárggas oba vejola™ ge nagodit unnidit
26 skal nå målsetningen om 3600 dyr i vårflokk til neste år ?	giππaealu 3600 bohccui boahtte jahkái ?
– Vi skjønner at det er en meget stor utfordring, men	– Mii ipmirdit ahte lea stuora hástalussan, muhto jus
hvis distriktet greier å få en reduksjon i reintallet i forhold til 2002, så skal også vi se på saken med nye briller.	orohat nagoda unnidit boazologu 2002 loguid ektui, de guorahallat á™™i oππasis.
Samtlige distrikter i Vest-Finnmark har et ansvar for å bidra til at reintallet reduseres.	Buot Oarje-Finnmárkku orohagain lea ovddasvástádus váikkuhit boazologu unnideapmái.
I de fleste distriktene er det gode prosesser på gang med reduksjonsplanlegging og reintallstilpasning.	Eanas orohagain leat bures boahtán johtui unnidanplánemiiguin ja boazologu heivehemiin.
Prosjektkontoret kan gi veiledning til distriktene og bistå i arbeidet med reduksjonsplanleggingen, sier Sara Triumf.	Pro™eaktakantuvra sáhttá bagadit orohagaid ja veahkehit unnideami plánenbargguiguin, muitala Sara Triumf.
Reindriftsforvaltningen har i løpet av sommeren fulgt nøye med på slakterisituasjonen i Finnmark, samt de riksdekkende problemene med å få omsatt alt kjøttet som produseres.	Ii áibbas mobiila. Njuovvanbusse ii leat stuorát go dábála™ guorbmebiila, ja dan leaoalle álki hanteret, muhto bázáhusgieπahallama ja ráinnasvuoπa-njuolggadusaid
Norske Reindriftssamers Landsforbund har også jobbet intenst med markedstiltak og opprettet et eget salgsnett for reinkjøtt.	Norgga Boazosápmela ∏∏aid Riikkasearvi lea maiddái garrasit bargan márkandilála™vuoπain ja lea ie™ ásahan bohccobierggu vuovdinfierpmádaga.
Av Ánte Bals	Ánte Bals
Salgsnettet har fått det dekkende navnet Boalvvir, som er det samiske ordet for kjøpmann.	Vuovdinfierpmádaga vuogas namma lea Boalvvir, mii lea boares sámegiel namahus jurá dakkárii gii oastá ja vuovdá bohccobierggu.
Nettverket ble stiftet i midten av juli i Alta og er finansiert med midler over Reindriftsavtalen.	Fierpmádat ásahuvvui suoidnemánus Álttás, ja lea boazodoallo™iehtadusa olis ruhtaduvvon.
Johan J. H. Eira er ansatt som daglig leder for Boalvvir, som skal jobbe for å bedre omsetningen av reinkjøtt.	Boalvára beaivvála™ joπiheaddjin lea Johan JH Eira, ja son galgá bargat buoridit bohccobierggu joπu.
Eira er fra Kautokeino og hjemmehørende i distrikt 26-Lákkonjárga.	Eira lea Guovdageaidnula™ ja gullá orohahkii 26-Lákkonjárga.
Han er utdannet journalist, og har de siste årene jobbet som frilanser.	Son lea oahppan journalista, ja lea maŋemus jagiid bargan ie™heanala™ journalistan.
Som de fleste som er oppvokst i en reindriftsfamilie, har han en bakgrunn som aktiv reindriftsutøver.	Nu go eatnasat geat leat boazodoalus bajás™addan, de lea son nai leama™ aktiiva boazobargi.
I tillegg har Eira yrkeserfaring fra Forsvaret og politiet.	Dasa lassin lea Eira bargan Suodjalusas ja politiijan.
Robert Hermansen er utnevnt som styreleder for Boalvvir.	Boalvvir-fitnoda stivrajoπiheaddjin lea Robert Hermansen.
Reineiere kan kjøpe andeler i nettverket og dermed få en alternativ omsetningskjede for reinkjøttet de produserer.	Boazoeaiggádat sáhttet oastit ossosiid fierpmádahkii ja oΩΩot nu eará vejola™vuoπa joπihit dan bierggu man buvttadit.
Johan J. H. Eira har uttalt til media at i første omgang så vil man fokusere på å finne salg på det kjøttet som de allerede eksisterende slakteriene ikke har kapasitet til å kjøpe inn.	Johan JH Eira lea mediaide cealkán ahte vuostta™ vuorus áigot sii ohcat joπu dan birgui maid dálá njuovahagat eai munne oastit.
Det langsiktige målet er at Boalvvir skal bli for reineierne det Norsk Kjøtt er for bøndene.	Ulbmilin lea datte áiggi mielde ™addat seamma dássái go Norsk Kjøtt lea boanddaide.
Kartlagt alternativer I forbindelse med at det sist vår ble avsatt midler til å forbedre slakterisituasjonen i Finnmark, har Reindriftsforvaltningen i sommer vært på en rundreise i Finland og Sverige, og møtt produsenter av feltslakteanlegg og slaktebusser.	Guorahallan vejola™vuoπaid Dan oktavuoπas go maŋemus jagi lea várrejuvvon ruhta buoridit njuovvandilála™vuoπa Finnmárkkus, lea Boazodoallohálddahus mannan geasi mátkko™tan Suomas ja Ruoŋas, ja deaivvadan meahccenjuovahagaid ja njuovvanbussiid ráhkadeddjiiguin.
Hensikten med turen var å få presentert de ulike alternativene som pr. i dag er tilgjengelige for å øke slaktekapasiteten.	Ulbmilin mátkkiin lei oahpásnuvvat daidda vejola™vuoπaide mat gávdnojit buoridit njuovvankapasihta.
Assisterende reindriftssjef Johan Ingvald Hætta, er fornøyd med det han fikk presentert på reisen og sier dette vil hjelpe Reindriftsforvaltningen videre i prosessen med å øke slaktekapasiteten i samarbeid med reindriftsnæringen.	Sadjása™ Boazodoallohoavda Johan Ingvald Hætta lea duhtava™ dainna maid oinnii mátkkis ja lohká dat veahkeha Boazodoallohálddahusa viidáset barggus buoridit njuovvanvejola™vuoπa ovttasráπiid boazoeaiggádiiguin.
Samtidig understreker han at det ikke bare er slaktekapasiteten som er flaskehalsen.	Seammás don deattuha ahte ii leat du™™e njuovvankapasitehta duohken.
Også nedkjøling, lagring og omsetning av kjøttet, samt håndtering av avfall fra slakteri i henhold til	Maiddái bierggu galmmiheapmi, vur
Attraktiv buss. En slaktebuss er ikke spesielt stor innvendig, men stor noktil at fire slaktere får plass. I bakgrun	Kauhajoki fitnodaga Kometos OY hálddahusla™ direktore Raimo Niemi ∏ilge sadjása™ boazodoallohovdii Johan Ingvald Hættai movt njuovahaga oasit ráhkaduvvojitfabrihkas ja dasto fievrreduvvojit guorbmebiillain dohko gosa njuovahat galgá
nen ser vi uren sone i slaktebussen, derreinen tas inn og blodet tappes.	ceggejuvvot, ja doppe biddjojit oasit ∏oahkkái.
ALLE FOTO: ANTE BALS ter som må tas med i regnestykket.	hallan gustova™ njuolggadusaid mielde, leat bealit maid maiddái ferte vuhtii váldit.
I skrivende stund er det foreløpig ikke klart om det blir kjøpt inn noen slaktebusser eller feltanlegg med de avsatte midlene, men det jobbes videre med denne prosessen.	Dán ∏álidettiin ii leat vuos ∏ielgan ostojuvvojit go várrejuvvon ruπain njuovvanbusset dahje meahccenjuovahagat, muhto á™™iin bargojuvvo goit viidáseappot.
Feltslakteanlegg I Kauhajoki i Finland produserer Kometos OY fullverdige slakteanlegg som fort kan settes opp og komme i drift.	Meahccenjuovahagat Kauhajokis Suomas ráhkada Kosmetos OY ollila™ njuovvanrusttega man sáhttá joπánit cegget ja doibmii bidjat.
De har valgt å satse på en løsning der forskjellige elementer settes sammen til ett slakteri med slaktelinje, nedkjøling, nedskjæring og fryserom.	Dat leat válljen ∏ovdosa mas ie™guπet oasit laktojuvvojit oktii olles njuovahahkan, mas lea sihke njuovvan, ∏oaskudeapmi, ∏uohppan ja galmmiheapmi.
Dette kan ikke karakteriseres som ett mobilt slakteanlegg, selv om det ikke tar lang tid montere.	Dán liikká ii sáhte goh ∏odit mobiila rusttegin, vaikko sáhttá ge joπánit cegget.
Alt produseres klart på anlegget i Kauhajoki, deretter fraktes elementene, som hver får plass på en semitrailer, til bestemmelsesstedet.	Buot ráhkaduvvo gárvvisin Kauhajokis, dasto oasit, mat ∏áhket semitráilárii, fievrreduvvojit dohko gosa galget.
Kometos OY har levert ett slikt byggesett til Finnmark, nærmere bestemt kongekrabbe- og fiskeforedlingsanlegget på Bugøynes.	Kometos OY lea diekkár rusttega juo buktán Finnmárkui, namalassii gonagasreabbá- ja guollereidenrusttega Buoπggáin.
I høst skal også ett lignende anlegg, beregnet for rein, stå klart i Inari i Finland.	Dán av. ∏∏a ceggejuvvo diekkár boazonjuovvanrusttet Anárii Suomas.
Modulslakteriet har en kapasitet til å slakte og kjøle ned inntil 400 rein pr. døgn.	Modulanjuovahaga kapasitehta lea jándoris njuovvat ja ∏oaskudit 400 goruda.
Disse anleggene fungerer også i kulde, men er avhengige av innlagt vann og ett godkjent avfallshåndteringsanlegg.	Dát rusttegat doibmet maiddái buola™in, muhto gáibiduvvo ∏áhcerusttet ja bázahusgieπahallanrusttet.
Administrerende direktør i Kometos Oy, Raimo Niemi, sier at leveringstiden kan variere, men han mener det ikke vil ta så altfor lang tid å levere ett slikt anlegg.	Kometus OY hálddahusla™ direktora, Raimo Niemi, ii sáhte ∏ielgasit dadjat man guhká ádjána ráhkadit diekkár rusttega, muhto ii loga gal nu hirbmat guhká adjánit.
– Fra byggesettet er klart her, så	– Dan rájes go oasit leat gárvásat,
Ikke helt mobil.	Buorre molssaeaktu.
Slaktebussen er ikke større enn en vanlig trailer og skal egentlig være ganske letthåndterlig, men på grunn av regler om avfallshåndtering oghygiene, så er den ikke så mobil som man kunne tro.	Dát oasit ∏áhket dábála™ guorbmebiilii, ja mearri báikkis lak-tojuvvojit dat oktii dievasla™ njuovahahkan.
I følge Dan Sandstrøm (til	Dát ii leat mobiila njuovahat, muhto
høyre i bildet) ved Sandstrøms transportprodukter i Luleå og Gillis Lantto ved GillTeknik i Gällivarre, så er det ikke så vanskelig å få slaktebussen godkjent med ovalt	sáhttá doaibmat meahccenjuovahahkan dahje guovddá™njuovahahkan. Olge™ bealdeoaidnit ávdnasiid main rusttet huksejuvvo. Dát rusttet sáhttá leat molssaeaktun
tar det ikke mange ukene å få det operativt på bestemmelsesstedet, sier Niemi til Reindriftsnytt.	de eai gola galle vahkku ovdal go dat leat gárvvis atnui váldit doppe gosa ceggejuvvo, lohká Niemi Boazodoallo-oππasiidda.
Slakteriet leveres komplett, med alt utstyr, og er beregnet godkjent med ovalt stempel.	Njuovahat lea áibbas gárvvis, buot biergasiiguin, ja lea rehkenaston dohkkehuvvot guhkola™ steampila várás.
Mobile slakteanlegg Sandströms Transportprodukter i Luleå, Sverige, produserer mobile slakteanlegg, såkalte slaktebusser.	Mobiila njuovahagat Sandstrøms Transportprodukter, Julevus Ruoŋas, buvttada mobiila njuovahagaid, nugoh ∏oduvvon njuovvanbussiid.
Slike er brukt i Sverige og Norge før, og brukes også i dag, men problemet har vært å få de godkjent med ovalt stempel.	Diekkárat leat adnon sihke Norggas ja Ruoŋas, ja leat ain anus, muhto lea leama™ váttis daid oaΩΩut dohkkehuvvot guhkola™ steampila dássái.
Dette problemet virker å være løst, da det fins minst en slaktebuss i Norge som er godkjent med ovalt stempel, som, igjen er kravet for å kunne eksportere kjøtt ut av landet.	Váttisvuohta orru leame ∏ovdon, go Norggas goit lea okta njuovvanbusse masa lea dohkkehuvvon guhkola™ steampil. (Geah ∏a sierra á™™i.)
Sandstrøms kan bygge bussene om etter de spesifikasjonene som er gjeldende og bussene har en slaktekapasitet på rundt 400–500 rein pr. dag.	Sandstrøms sáhttá hukset bussiid dála gáibádusaid mielde, ja busset sáhttet njuovvat ja gieπahallat 400–500 goruda beaivvis.
Som tidligere nevnt, det er ikke slaktingen i seg selv som er flaskehalsen, men nedkjølingen.	Nugo ovdalis namuhuvvon, de ii leat ie™alddis njuovvan mii goahcá, muhto ∏oaskudeapmi.
Kravet er at reinskrotten skal kjøles ned til sju grader celsius i løpet av 24 timer noe som bremser kapasiteten til slaktebussene.	Gáibiduvvo ahte gorut galgá ∏oaskuduvvot 7 celsius-gráda rádjái 24 diimmus, ja dat lea mii goahcá njuovvanbussiid vejola™vuoπa njuovvat.
De kan foreløpig bare kjøle ned 200 skrotter i løpet av denne tiden, men med en liten modifisering kan kapasiteten økes til inntil 400 skrotter.	Dál vuos eai nagot go 200 goruda ∏oaskudit dien áiggis, muhto unna muddema ∏∏ain galgá leat vejola™ ∏oaskudit gitte 400 goruda seamma áiggis.
Den største utfordringen til slaktebussene har vært å få de til å fungere tilfredsstillende i kulde.	Stuorámus hástalussan lea leama™ oaΩΩut njuovvanbussiid dohkála ∏∏at doaibmat buola™in.
som man kunne ønske.	Muπui eai leat busset nu mobiilat go liv ∏∏ii sávahahtti.
Rørene til vannet og avfallet ligger utsatt til for kulde, og bussene er hittil ikke brukt så mye til vinterslakt, men mest til slakt før brunst og like etter brunst.	Čáhce- ja bázahusbohccit sáhttet álkit galbmot, ja dán rádjái eai leat busset nu bearehaga geavahuvvon dálvenjuovvamiidda, muhto vuosttaΩettiin árranjuovvamii ovdal ragaha ja dasto dakka maŋŋel rágaha.
Det er også behov for godkjent avfallshåndtering og vanntilgang på stedet der bussen skal brukes.	Gáibiduvvo maiddái dohkkehuvvon bázahusgieπahallan ja ∏áhci dan báikkis gos busse geavahuvvo.
Gillis Lantto fra Gill-Teknik i Gällivarre i Sverige har jobbet mye med å tilrettelegge slike slaktebusser og han er positiv til ideen om å bruke mobile anlegg til å øke slaktekapasiteten.	Gillis Lantto, Gill-Teknik fitnodagas Váh ∏iris Ruoŋa bealde, lea ollu bargan reidet diekkár njuovvanbussiid ja son lea positiiva áigumu™™ii ahte atnit njuovvanbussiid lasihit njuovvankapasitehta.
– Det er ikke så vanskelig å modi	– Ii leat nu váttis heivehit njuov
fisere slaktebussene så de blir godkjent med ovalt stempel.	vanbussiid nu ahte dohkkehuvvojit guhkola™ steampila atnit.
Problemet hittil har vært at man er de første til å gjøre det, så veien blir til mens man går.	Čuolbman dássoΩii lea leama™ ahte mii leat vuosttaΩat bargat guhkola™ steampila guvlui, ja nu fertet oahppat daπi mielde.
Det har oppstått nye utfordringer mens man har jobbet med modifiseringene på bussen. Men mye skal være på plass nå, sier Gillis Lantto.	Leat deaividan oππa hástalusaid daπistaga go leat bargan bussiid heivehemiin, muhto dál galget eanas ∏uolmmat leat ∏ovdon, lohká Gillis Lantto.
Godt alternativ.	«boazojeahkkiš áidi.
Disse elementene får også plass på en vanlig trailer, men påbestemmelsesstedet blir de satt sammen til ett fullverdig slakteanlegg. Det er ikke et	Lávdegoddi galgá guorahallat earret eará gokko áidut ja m áiddi.
Denne kan være ett alternativ til mobi	– Dán pro™eavtta ferte stáhta ruh
– Det ville ikke ha løst noen proble	tadit, oaivvilda Jakobsen.
Nedsette arbeidsutvalg	– Lea dehála™ oaΩΩut lávdegotti
hetetene for å gjerde inn Hammerfest by for å dempe konflikten mellom byfolk og reindriftsnæringen.	bargagoahtit farggam min badjelii sihke gávpoto ja eará sisabahkkem mielde lei m oaivilis ahte bargguin lea hoahpp lohká Áslat Ánte Sara.
tidligereutgaver av	Jus mearriduvv
guhku Det skal fortsatt være rein Kvaløya i Finnm blir sannsynligvis gjerdet «problemreinš flyttes.	Bargojoavku galgá guorahallat vejola™vuoπa áidut Hammerfeastta gávpoga,
finne en løsning begge parter kan leve med, sier Sara.	Fálás Finnmárkkus galgá leat boazodoallu.
Formannskapet i Hammerfest kommune anmeldte i fjor reinbeitedistriktet for brudd på gjeteplikten fordi rein gikk «løsš inne i byen.	Hammerfeastta gávpot dáidá áidojuvvot ja «gávpotbohccotš jávket.
møte med landbruksminister Lars Sponheim om byreinsaken.	mo™.
Kongshaug mener at	Maŋemus jagiid leat H
Distriktsformann i 20 Fálá, Aslak Anders Sara, er skuffet over Hammer-fest kommune i den såkalte byrein	unnidan dihte riidduid gávpotássiid ja boazodoalu gaskka. En arbeidsgruppe skal nå se på mulig
saken. – Kommunen burde ha trektanmeldelsen mot oss og heller jobbet	feastta gávpoga ja boazodoalu vuostelasvuoπat sturron. H ammerfeastta
Foto: Agnar Berg	Govven / Foto: Agnar Berg
å flytter	Jorgalan: ImO
Jeg fikk inntrykk av at Sponheim også ønsket fortgang i arbeidet, sier Sara.	Čoahkkimis miessemánu 10. beaivvi duoπa™tii eanandoallom inisttar Lars
Garantier Den såkalte «byreinenš er ho	ovdagoddi mearridii mannan geasi váidit orohaga rihkkon boazodoallolága ja gáibidii boazodoalus 100.000 krudnosa™ buhtadusa, «vahágiidš o vd
kelig okserein. Sara sier at på m	das maid boazu lea dagahan gávpogii.
«Erstatningsbeitetš en vil se på ligger ikke på Kvaløya.	– Hammerfeasttas leat boazo váttis
skal være «reinsikkertš.	den ∏oahkkima.
Utvalget skal blant annet se på trasévalg og finansiering av gjerdet.	Sivvan dán riidui lea ahte stuoraservodat lea viidon min guohtuneatnamiidda.
– Dette er et prosjekt som staten	Mu mielas lei dál áigi ovddidit á™™i alim us politihk
Ellers vil jeg si at jeg føler at reindriften kom godt ut av møtet med Sponheim.	Sponheim NBR:ii, Fálá orohahkii, Boazodoallohálddahussii ja H
– Med det distriktet er utsatt for	kala™ dássái, lohká Áslat Ánte Sara.
š En arbeidsgruppe som skal jobbe	Gokko áidut ?
med byreinproblematikken på et generelt grunnlag skal også nedsettes.	Okta Sponheima ∏ielga evttohusain lei nammadit bargolávdegotti m as
lede denne gruppen vil bli klart om ikke så lenge.	feastta suohkanii ahte Fálás ain galgá leat boazodoallu.
Arbeidsgruppen skal også så langt som mulig vurdere hvordan man mest effektivt kan løse slike problemer i fremtiden, sier avdelingsdirektør i Landbruksdepartementet, Marit Myklevold.	Hammerfeastta suohkana stuorámus sávaldat liv ∏∏ii jávkadit boazodoalu Fálás ja beassat gávpotbohccuin earrenassii.
må finasiere, sier Jakobsen.	vuoπat du™™e lassánan.
– Det er viktig at utvalget kom -	Bohccot nuoskkidit gáhtaid ja ∏ikŋagittiid.
mer igang så raskt som mulig. Vi er	Dat guhtot olbmuid gilvvagárddiid, girkogárddiid ja muπui gávpogis.
av utbyggingspress og det vi vet vil komme, så har vi nå nådd et m et	Dál dat eai bala biillain ge, lohká sátnejoπiheaddji Alf E. Jakobsen.
under press både når det gjelder	Jakobsen lei ge maiddái Sponheim a ∏oahk
Saken må løses lokalt, sier Kongshaug.	Váttisvuoπat sturron
– Jeg ser at det er veldig vanskelig	– Mun lean duhtava™ ∏oahkkim iin
å løse denne saken lokalt.	eanandoalloministariin.
Landbruksdepartementet burde ha hatt en slags meklerrolle fordi partene nå er så fastlåste.	Sponheim orui dovdame á™™i ja sus ledje konkrehta evttohusat, lohká Aslak Anders Sara, Fálá orohato
– Jeg synes det ville ha vært mye	kimis.
ryddigere om kommunen hadde trekt anmeldelsen og satset på å få til en varig løsning med et reingjerde rundt byen.	Áslat Ánte Sara dat lei dáhtton ∏oahkkima eanandoallom inistariin.
ikke trakk anmeldelsen for nå har vi fått et dårlig forhandlingsklima.	– Čállen reivve Sponheim ii ja biv
Reindriftsagronom Arne Hansen viser blant annet til «klagebefaringenš på Gartefjell, der Statskraft vil bygge ut.	leat earret eará goappa™ riidobealála ∏∏aid áirasat, guorahallat vejola™vuoπa áidut Hammerfeastta gávpoga.
Distrikt 9. er berørt av utbyggingen.	Dalle ™attalii 20–30 km
– Vi har valgt en streng linje.	∏oahkkimiin.
Hansen anslår at halvparten av de 14 distriktene har kontroll over reintallet, men noen ligger også betydelig over.	Mis ledje ∏oavddusevttohusat, ja mii dovddaimet ahte ministtar guldalii min, lohká NBR ’ joπiheaddji Iskkon M áhte Áslat, gii
Gjerdebygging ved grensen til Russland og Finland har også stått på dagsorden i sommer.	maiddái lei ∏oahkkim is ministariin.
Dette arbeidet holder vi på å jobbe med, og skal i løpet av høsten begynne å trekke noen konklusjoner i saken.	Áslat Ánte Sara mielas lea Fálá boazoeaiggádiidda dehála™ oaΩΩut dáhkiduvvot ahte eai ™at ∏aπahuvv o
Møllene blir stående 300–400 meter fra samlegjerdet til distriktet Gielas.	iid buhtadit oππa iiguin, ja dat sáhttá ma gáibádusa eará á™™iinuπui háliidan deat
nå blir laget en samlet plan for vindkraft, mener han.	eanet sisabahkkemat sin guohtuneatnamiidda.
Mikkel Ailo Gaup, Reindriftsagronom	– Juo ∏aπahuvvon sisabahkkemat
M. a. foretok distriktet på 80-tallet flytting til Dividalen.	ja plánejuvvon huksemat dagahit ahte orohat ii ™at gierdda eanet, lohká Áslat Ánte Sara.
Ulven kom.	9730 Kárá™johka
– Men fortsatt er ikke slakterisituasjonen i Nordland god.	Čállá boazodoalu á™™iinE-poasta: minaigi@minaigi.no
Rovdyrtapene øker.	Stuoraorohat
Rovdyr og gjerder.	– Kárá™joga
i Sør-Trøndelag / Hedmark	oarjjabealli
kan komme til enighet mellom kommune / grunneiere og reinbeitedistriktet Riast / Hylling, sier Hansen.	Stuoraorohat Kárá™joga oarjjabealli sáhttá ™addat duohtan boahtte jagi juo.
Distriktet er ikke en del av nye Karasjok vest, men omorganisering av distriktene kommerogså dit.	Stuoraorohagas bohtet leat birrajagi guohtunguovllut.
Stordistriktet Karasjok vest	Čállán: Agnar Berg
– Jeg ser store fordeler med et stort	Jorgalan: Inger Anna Eira
distrikt.	Stuora orohat liv ∏∏ii buorre.
Vi vil i langt større grad bli i stand til å jobbe for reindriftens beste med en slik organisering, sier reineier Anders Nils Utsi i distrikt 16 A som blir en del av stordistriktet Karasjok vest hvis det blir en realitet.	Dakkár organiseremiin beasa™eimmet mihá buorebut doaimmahit ieΩamet boazodoalu, lohká Anders Nils Utsi gii bargá bohccuiguin 16 A orohaga, mii boahtá gullat stuoraorohahkii, Kárá™joga oarjjabeallái, jus dat ™addá duohtan.
Distrikt 16-Karasjok Assisterende reindriftssjef Johan Ingvald Hætta ser for seg tre store distrikter i vest og tre i øst.	Orohat 16 – Kárá™johka Sadjása™ boazodoallohoavda Johan Ingvald Hætta árvala golbma stuora orohaga oarjjabeallái ja golbma fas nuorttabeallái.
– Grensesettingen for distriktene blir ingen revolusjon.	Orohatrájit eai rievdda nu hirbmadit.
Mye av dette er allerede klart.	Olu lea juo ∏ielgan.
I Vest-Finnmark reinbeiteområde er det tre soner som det er naturlig å tenke seg som tre distrikter.	Oarje-Finnmárkkus leat golbma johtolaga maid heive™ii juohkit golbman orohahkan.
I Øst-Finnmark er prosessen godt i gang med stordistriktet vest for Porsangerfjorden.	Nuorta-Finnmárkkus lea bargu juo joπus ásahit stuoraorohaga Porsáŋgguvuona oarjjabeallái.
Det er naturlig å tenke seg et distrikt til på østsiden av fjorden og et i Varanger-området, sier Hætta.	Liv ∏∏ii lunddola™ ásahit vel ovtta orohaga vuona nuorttabeallái ja ovtta fas Várjjat-guvlui, lohká Hætta.
er prosessen kommet så langt at Reindriftsforvaltningen har innstilt på å slå sammen områdene som omfattes av de tidligere distriktene 15, 16 A, 16 B, 16 C og 16 D.	Porsáŋgguvuona oarjjabealde lea Boazodoallohálddahus juo evttohan ovttastit orohagaid 15, 16 A, 16 B, 16 C ja 16 D oktan orohahkan.
Neste steg i prosessen vil også omfatte de vestlige deler av de tidligere distriktene 17 og 18.	Nubbe lávki lea ovttastit maiddái orohagaid 17 ` ja 18 ` oarjjabeal guovlluid stuora orohahkii.
Det nye stordistriktet får navnet Distrikt 16-Karasjok vest og skal igjen deles inn i 10 siidaer.	Oππa stuoraorohaga namman ™addá Orohat 16 Kárá™joga oarjjabealli ja das galget juhkkojuvvot geasseguohtunguovllut 10 siidii.
Prosessen med organiseringen av det nye stordistriktet henger nøye sammen med forslaget til nye distriktsgrenser i Polmak og Karasjok.	Oππa stuoraorohaga organiseren lea ∏adnon Buolbmága ja Kárá™joga oππa orohatrádjeevttohussii.
Denne saken blir fremmet for Reindriftsstyret på styrets møte 19. og 20 oktober.	Dát á™™i ovddiduvvo Boazodoallostivrra stivra ∏oahkkimis golggotmánu 19. ja 20. b..
Organiseringen av stordistriktet er nå på høring med høringsfrist 1. november.	Stuoraorohaga organiseren lea dál gulaskuddamis ja gulaskuddanáigemearri lea skábmamánu 1.
Målsetningen er at også denne saken skal behandles av Reindriftsstyret i år.	b.. Boazodoallostivrras lea mihttun meannudit á™™i dán jagi mielde.
et slikt stordistrikt i mange år.	Baicca ovttastahttit Lean juo máŋga jagi smiehttan stuoraorohaga ásaheami birra.
Det at Områdestyret i Øst-Finnmark i 2003 foreslo å dele det gamle distrikt 16 i forvaltningen satte fortgang i arbeidet med å opprette et stordistrikt i stedet for å gå andre vegen med mindre distrikter, sier Hætta.	2003:s evttohii Nuorta-Finnmárkku guovllustivra oππasis juohkit ovdde™ orohat 16 logi oππa orohahkan, ja danne hoahpuhii Boazodoallohálddahus stuoraorohaga ásaheami guorahallama ovdalii dan ahte juohkit smávit orohagaide, muitala Hætta.
Reindriftssjefen skiver følgende i sitt forslag til organiseringen av det nye stordistriktet som et «reaksjonš på områdestyrets vedtak: «Etter Reindriftssjefens mening er det en viss risiko for at opprettelse av mange små distrikter vil føre til manglende felles standpunkt og at interne konflikter forblir et offentlig anliggende.	Guovllustivrra mearrádussii vástidii boazodoallohoavda árvalusastis ná stuoraorohaga organiserema hárrái: «Boazodoallohoavda oaivvilda máŋgga smávva orohagaid ásaheami sáhttit mielddisbuktit váileva™ ovttaoaivilvuoπa ja ahte siskkáldas vuostálasvuoπat ™addet almmola™ á™™in.
I et slikt perspektiv kan områdestyrets forslag derfor være et brudd på en overordnet strategi … š Dette er i tråd med den nye reindriftsloven som forutsetter at siidaen skal være en juridisk enhet og at den skal ha alle årstidsbeitene.	Dakkár perspektiivvas orru guovllustivrra evttohus rihkkume min bajemus strategiijjaid … š Dát heive™ii maiddái oππa boazodoalloláhkii mii eaktuda ahte siiddat galget leat juridihkala™ ovttadagat ja daidda galget gullat buot jagiáiggi guohtuneatnamat.
Utsi er nestleder både i distriktsstyret og i styret i fellesbeitedistriktet.	Utsi lea sihke orohatstivrra ja oktasa™ orohaga stivrra nubbinovdaolmmo™.
Han sier at det er mange år siden han begynte å tenke på om det var mulig å opprette et stort distrikt som omfattet alle årstidsbeitene.	Son lohká ieΩas leat áigá juo álgán smiehttat liv ∏∏ii go vejola™ ásahit stuoraorohaga mas leat birrajagi guohtunguovllut.
noen pådriver for prosessen, han sier at han heller har vært misfornøyd med dagens distriktsinndeling og at han derfor har søkt etter andre løsninger.	Utsi ii loga ieΩas áŋgiru™™an dán prosessa ovddideamis, muhto lea baicca leama™ duhtameahttun dálá orohatjuohkimiin ja lea danne ohcan eará ∏ovdosiid.
– Vår siida i 16 A, Márrenjárga, er	Min siida 16 A Márrenjárga lea hárjanan ovttasbargat orohatrájiid rastá.
På slutten av 80-tallet begynte vi et samarbeid med Boalotnjárga-siiaden i 16 B.	80-logu loahpas bargagoπiimet ovttas 16 B Boalotnjárgga siiddain.
Vi hadde på den tid allerede et samarbeid med Boalotnjárga på vinterbeite.	Dalle leimmet juo álgán ovttasbargat dálveguohtuneatnamiid oktavuoπas.
For oss ga dette samarbeidet bare fordeler.	Midjiide lei dát vuohki du™™efal buorrin.
Vår siida hadde ikke vegforbindelse til det området hvor vi kunne slakte om høsten.	Min siiddas eai lean biilaluottat ak ∏anjuovadanguovlluide.
Det fikk vi da vi begynte å samarbeide med Boalotnjárga, sier Utsi.	Vánddardanvejola™vuoπaid oa ∏∏uimet go ovttasbargagoπiimet Boalotnjárggain, muitala Utsi.
– Samarbeidet mellom de to sii	Dán guovtti siidda ovttasbargu mielddisbuvttii maiddái ahte eai ™at
dane ledet også til at de sluttet å vedlikeholde sperregjerdene mellom dem.	siden av Porsangerfjorden, mener assisterende reindriftssjefJohan Ingvald Hætta.
Nå er nesten alle sperregjerdene revet mellom de to.	Illustrasjonsfoto: Agnar Berg Dál lea goasii olles rádjeáidi njeidojuvvon.
På 90-tallet søkte de to siidaene om å bli slått sammen til et distrikt.	90-logus ohce dát guokte siidda lobi ovttastahttit siiddaid oktan orohahkan.
Det ble de ikke, men områdestyret ga dispensasjon til å ha et driftsfellesskap.	Dan lobi eai oΩΩon, muhto guovllustivra attii lobi ovttas doaimmahit boazodoalu.
sen vi er inne i med organisering av et stordistrikt i Karasjok vest, er egentlig en videreføring av de tankene vi hadde med vårt samarbeid, sier Utsi.	Buoret gelbbola™vuohta Go dál ásahi™goahtit stuoraorohaga, Kárá™joga oarjjabeali, de joatka™uvvet dat áigumu™at mat mis nai ledje go álggiimet ovttasbargat Boalotnjárggain, lohká Utsi.
De styrende organer i det nye stordistriktet vil kun bestå av et distriktsstyre med medlemmer fra samtlige 10 siidaer.	Oππa stuoraorohagas ™addá du™™efal okta orohatstivra stivrenorgánan ja dasa nammadit buot 10 siidda lahtu guhtenai.
del fordi det blir større forhold og dermed enklere å få inn dyktige og motiverte folk inn i distriktsstyret.	Jáhkán leat stuora ovdamunnin go dilála™vuoπat viidánit ja ™addá álkit gávdnat ∏eahpes áŋgiris olbmuid orohatstivrii.
Slik det er i dag så vet jeg at distriktsstyrene sliter med inhabilitet fordi det ikke er så mange å velge mellom.	Dál lea orohatstivrrain dávjá bealála™vuohta go eai leat nu gallis geaid gaskka vállje.
Det fører til at styrene vegrer seg for å ta opp personsaker.	Danne eai dáhtostuva stivrrat gieπahallat persovdnaá™™iid.
Det er også flere i styrene som egentlig ikke ønsker å sitte der.	Stivrrain leat maiddái lahtut geat eai leat millosit searvan.
Med dagens system har vi interne problemer mellom distriktene som områdestyret må ordne opp i.	Dálá vuogádagas ™addá guovllustivra ∏oavdit siskkáldas orohatgaskasa™ váttisvuoπaid.
– Noen ulemper med et stordi	Dáid váttisvuoπaid háliiUtsi.
Sametinget skal for første gang i historien på neste plenumsmøte komme med innspill til den kommende reindriftsavtalen.	Lea mávssola™ oaΩΩut ∏eahpes olbmuid stivrraide erenoamáΩit guohtuneatnamiid sisabáhkkená™™iid oktavuoπas.
– Ifølge de små private slakteriene er påstanden om	Jua, dovddan mihá eanet oadjebasvuoπa go dieπán ahte stivrrain leat ∏eahpimus olbmot lahttun.
at det er så vanskelig å få avsetning for reinkjøtt sterkt overdrevet. De har ikke problemer med å få solgt kjøttet, problemet er heller å dekke etterspørselen, sier daglig leder i Boalvvir, Johan J. H. Eira. Boalvvir er et andelslag med reineierne som andelseiere. På stiftelsesmøtet 15. juli i Alta, tegnet 74 reineiere seg. Tegningsfristen går ut i midten av september.	Golbma vejola™vuoπa Porsáŋgguvuona oarjjabeale orohatjuohkima organiseredettiin leat leama™ golbma vejola™vuoπa: Bisuhit dálá orohatrájiid, juohkit guovllu vel smavit orohagaide dahje ásahit stuoraorohaga Kárá™joga oarjjabeali.
Våre priser kan konkurrere med de andre og det kan hende at vi kan tilby mer enn dem også, sier Eira.	Jáhkán ieΩamet leat buorren ovdamearkan dasa ahte gánnáha ovttastit orohagaid.
Det samme kan det være med de såkalte slaktebussene i Finnmark.	Mii leat pioneraorohat ja jáhkán ná bohtet dahkat eará guovlluin nai, lohká Utsi.
varekjedene, så vi har stor tro på framtiden for vårt eget selskap, sier Eira.	– Leat go stuoraorohaga ásaheamis
sier reineier Karin Påve.	– Go dál leat ásahi™goahtán stuoraoro
– Da er det bedre at halvøya blir	makkárge heajos bealit ?
Viktig beite. De to driftsenhetene på Sør-Senja drives og eies av familien Påve.	Vuorraset olbmot geat deaivvadit orohatjahke ∏oahkkimiin gal soitet moaitit.
Nåer en fjerdedel av vinterbeitet tapt for godt. Søsknene Johannes og Karin Påve er	Stuoraorohaga jahke ∏oahkkimiidda eai boaπe galle olbmo.
Jordskifteretten neste Hun og de fem andre reineierne er innstilt på at en sak med krav om gjerdetrase nå må reises overfor Jordskifteretten.	Galgga™eimmet lágidit nu movt NBR riikka ∏oahkkimiin nai lea, dohko oΩΩot buohkat boahtit muhto du™™efal sáttátolbmot jienastit, oaivvilda Utsi.
Det har vært kostnadskrevende og tidkrevende å bli delt i to vinterbeiteområder.	haga Porsáŋgguvuona oarjjabeallái, dejoatka™uvvet dat áigumu™at mat min
Reineierne anket til Hålogaland lagmannsrett, som avsa dom 7. oktober 2003.	siiddas nai ledje go bargagoπiimet ovt-tas ránnásiiddain Boalotnjárggain, mui
Anken gjelder bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen.	beid med nabosiidane Boatotnjárga, sier Anders Nils Utsi.
KART: REINDRIFTSFORVALTNINGEN	Govva / Foto: Agnar Berg
š Jørgensen Dahl er heller ikke i tvil om at Nyjord sine eiendommer, som nå eies av Staten ved Jordforsk, må likestilles med innmark.	Orohat 16 A ’ Márrenjárgga siidda boazoeaiggát Anders Nils Utsi mielasliv ∏∏ii buorre jus ásahuvvo stuoraorohat
– Vi blir fortrengt fra Lovika sier	mas leat birrajagi guohtunguovllut.
Det er helt unødvendig at dette skal ende som en konflikt med oss.	Reineier Anders Nils Utsi i distrikt16A, Márrenjárga siida, ser mange
Grøftingen ble imidlertid startet uten at reindrifts	Govva / Foto: Agnar Berg
næringen ble varslet.	Mahkaravju
Gaupa slo til.	Boalotnjarga
trakk av gårde.	Marrenjarga
Hvorfor er reinen borte ?	Ravdol Skuohtanjarga
hvorav 28 voksne.	Skaiddeduottar
feltforsøk.	Njeaiddan
Veiing og merking.	Lahtin
Erfaringene fra forsøket er imidlertid verdifulle.	Karasjoga Oarjabealigidda- / cakca- / dalueguohtun
I fremtidige feltforsøk bør nok også selve kalvingen skje innenfor et inngjerdet område.	Boazodoalu ovdánahttinfonda lea dorjonpro™eavtta man ulbmilin lea sirdit nisson
Prosjektleder. Inger Hansen har ledet forsøkene med å utstyre rein meddødsvarsler.	olbmo árbevirola™ máhtu boahtteva™ bul-vii.
– Siden jeg begynte for snart ti år	Gáren Elle Márjá Utsi oahpaha nieid
– Vi lever av erstatningene, sier	Eadni oahpaha nieiddaidis
Fortvilet situasjon. Anders Eira (bildet) og sønnen Máhtte Ánde er siste skanse i reindriften i nordre Nordland.	Skuvllaid sáhttet vázzit maŋŋel mu beivviid nai, muhto ieΩan oahpu válddán fárrosan go jámán, lohká Gáren Elle Márjá Utsi (60) Guovdageainnus guhte oahpaha duoji golbmasii ieΩas nieiddain.
(Se egen sak neste side).	Agnar Berg ∏állán
Og det er nok av de som vil kunne gå inn i reindriften, sier Eira.	Inger Anna Eira jorgalan
Karen sier at hun sydde de første skallene allerede da hun var seks år !	Gáren muitala ieΩas leat gorron vuostta™ gámabára juo guπa jahkásaΩΩan !
Siden den gang har hun produsert et stort antall skaller, bellinger og pesker.	Dan rájes lea gorron nuppát nuvttotbára, gálssotbára, biddobára ja beaskka.
utenat da jeg begynte på skolen fordi mor fortalte meg den mens vi sydde, sier Karen.	Háliidit oahppat duddjot Biibbalhistorjjá máhtten bajiloaivve go álgen skuvlii danne go eadni lei duddjodettiin munnje dan oahpahan, lohká Gáren.
Mannen til Karen døde for 11 år siden.	Gárena isit jámii 11 jagi dás ovdal.
Nå er det sønnen John Andreas som har overtatt driftsenheten.	Dál lea bárdni John Andreas váldán badjelasas doalu.
De tre søstrene Sara Inga, Kari Makreda og Elle Merethe har alle tatt seg utdannelse eller er i ferd med det.	Golbma oappáΩaga Sára Iŋgá, Kari Makredá ja Elle Merethe leat buohkat váldán dahje váldime oahpu.
Alle tre føler imidlertid sterk tilknytning til reindriften og til duodji.	Muhto buot golmmas dovdet nanu gulleva™vuoπa sihke boazodollui ja duodjái.
Karen har fått støtte fra Reindriftens utviklingsfond, RUF, for at hennes kunnskap om duodji kan bli overført til hennes døtre Kari Makreda og Elle Merethe.	Gáren lea oΩΩon doarjaga Boazodoalu ovdánahttinfonddas, BOF:s fuolahit ieΩas oahpu nieiddaidasas Kari Magredái ja Elle Merethii.
Sara Inga er på en annen ordning for å lære duodji.	Sára Ingá gullá fas eará ortnega vuollái.
Hun er med på en lærlingeordning i regi av Samisk videregående skole og reindriftsskole.	Son lea mielde Sámi joatkkaskuvlla ja boazodoalloskuvlla oahpahalliortnegis.
Sara Inga skal også som sine to søstre gå i lære hos sin mor.	Sára Iŋgá áigu maiddái leat oahpahallin eatnis luhtte nu movt oappát dál leaba.
– Poenget med RUF-midlene er at	Ulbmil BOF-doarjjaruπaiguin lea fuoláhit sámi duoji viidáseappot.
samisk duodji blir overført videre.	Dán áiggi leat nu olu eará á™™it mat ájihit min, nu movt ie™guπetlágán astoáigedoaimmat ja TV.
I dag er det så mange andre ting som opptar vår tid som forskjellige fritidsaktiviteter og TV. Det har gjort at vi ikke har fått med oss den kunnskapen mor sitter inne med, sier Elle Merethe.	Danne eat leat háhppehan oahppat dan maid eadni máhttá, lohká Elle Merethe.
Har behov for økonomisk støtte	Dál lea eatnis luhtteduodjeoahpahallin.
– Denne tradisjonen er så nær i tid at	Govva / Foto:Agnar Berg
det vil være dumt og ikke prøve å bevare den, sier Sara Inga.	Dáid árbevieruid lea ain vejola™ várjalit ja liv ∏∏ii vahát jus ii geah ∏∏al daid oahppat, lohká Sára Iŋgá.
Elle Merethe sier at de også lærer å joike mens de syr.	Elle Merethe lohká ieΩaset maiddái oahppat juoigat duddjodettiin.
gjør ut av det vi lærer av mor.	Dál fertet ieΩa mearridit maid dahkat eatni oahpuin.
Det er i hvert fall positivt at RUF støtter et slik prosjekt slik at denne kunnskapen kan bli ført videre.	Lea goit buorre go BOF doarju dákkár pro™eavttaid vai máhttu sirdojuvvo boahtteva™ bulvii.
Karen jobber med reinskinn.	Gáren dik™u náhkiid.
Råstoff har hun tilgang på fra familiens reinflokk.	Ávdnasa vieΩΩá bearra™a ealus.
Sara Inga har to år bak seg på Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino.	Sára Iŋgá lea guokte jagi vázzán Sámi joatkkaskuvlla ja boazodoalloskuvlla Guovdageainnus.
Det første året på formgivning grunnkurs og det andre året på videregående kurs i duodji.	Vuostta™ jagi hábmenfága vuoππokurssa ja nuppi jagi fas duoji joatkkakurssa.
Lærlingeordningen i duodji begynte allerede for 10 år siden.	Duodjeoahpahallanortnet álggahuvvui juo 10 jagi dás ovdal.
Den første tiden fikk lærlingene lærlinge-lønn fra A-etat.	Vuostta™ jagiid oΩΩo oahpahallit bargooahppanbálkká A-etáhtas.
Det er det nå slutt på, noe som igjen har ført til at interessen for lærlingeplass i doudji har avtatt.	Go bálkáortnet heaittihuvvui, de nohkagoπii bero™tupmi duodjeoahpahallanortnegii.
ger den gang da de fikk lønn fra A-etat. Duodjifaget er ikke som hotellnæringen der lønnsevnen er stor.	Guovtti jagi geah∏∏alanpro™eakta Dalle go A-etáhta mávssii bálkká ledje badjel 20 oahpahalli searvan ortnegii.
De fleste som kan ta i mot doudjilærlinger er eldre kvinner som ikke har mulighet til å betale lærlingene.	Duodjefága ii leat dego hoteallaealáhus mas bálkámáksinnávccat leat buorit.
Og så må en ta med at å ha lærling også går ut over lærerens produktivitet, sier styreleder for Opplæringskontoret i duodji og formingsfag, Ellen Marit Eira.	Eatnasat geat sáhtá™e váldit duodjeoahpahalliid leat vuorraset nissonolbmot geain ii leat vejola™vuohta máksit bálkká oahpahalliide.
på to år der Sametinget skal betale lønn til lærlingene, mens de to fylkeskommunene skal betale lønn til lærerne og dekke materialutgiftene, sier Mienna.	Dasto fertejit maiddái doallat ávdnasiid, ja go lea oahpahalli de diehtit ahte ávdnasat nohket joπáneappot.
Selv om deltakelsen på konferansen ikke var så høy som den har vært tidligere, så fikk de som var der høre om mange forskjellige forskningsprosjekt.	Go lea oahpahalli oahpaheame, de ii astta ie™ ge duddjot nu olu, muitala Duodje- ja hábmenfága oahpahuskantuvrra stivrajoπiheaddji Elle Máret Eira.
Felles for alle er at de på ett eller annet nivå kan relateres til rein og reindrift. Forskningsprosjektene spente fra rent naturvitenskapelige studier, til også å omfatte sosiologiske og økonomiske studier.	Sámedikki vuostta™konsulenta Máret Elle Mienna lohká Sámedikki ja Finnmárkku ja Tromssa fylkkagielddaid dál fuomá™an ahte lea dárbu háhkat duodjeoahpahallanortnegii buori vuogádaga.
Han samarbeider med blant andre reineier Mathis A. Gaup fra Kautokeino og Sindre Eftestøl. Prosjektet ser både på de biologiske og sosiale aspektene ved vindmøller og vindmølleparker.	Sávvat oaΩΩut áigái guovtti jagi geah∏∏alanpro™eavtta mas Sámediggi mávssá™ii oahpahallibálkká, ja fylkkagielddat fas mávssá™e oahpaheaddjebálkká ja materiálagoluid, lohká Mienna.
Et alternativ er kjernekraft, sa Colman.	Reindriftsnytt • Boazodoallo-oππasat
Grensekryssende problemer.	Čohkke «boazodoallosániidš
Engasjert. Selv om deltakelsen ikke var så stor som mange hadde håpet, så var detikke noe å si på engasjementet.	Ovdde™ boazosámi nissonat dovde boazodoalu seamma bures go isidat.
prosjekter medførte livlige diskusjoner i pausene.	Dan duoπa™ta boazodoallofágala™ doahpagiid dutkan.
ALLE FOTO: ÁNTE BALS	Čállán: Agnar Berg
– Det jeg ser på, er hvordan opp	Jorgalan: Inger Anna Eira
stykking av landområder forringer området som beiteland, for eksempel ved veibygging.	Mu dutkamat ∏ájehit ahte ovdala™ áigge barge boazosámi nissonolbmot seamma bargguid go dievdoolbmot.
Christina Skarpe, ved Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) holder også på å utvikle ett prosjekt der målet er å dokumentere hvordan utbygginger og inngrep påvirker reinens bruk av områder.	Vuorraset nissonolbmot dovdet seamma guoπohan- ja guohtundoahpagiid go dievdoolbmot, muitala Davviriikkaid Sámi Instituhta dutki Inger Marie Gaup Eira.
Reindriftsnytt vil ved en senere anledning komme med flere opplysninger om noe av det som ble presentert på konferansen.	Rievddadeaddji giella Diehtit ovdala ∏∏as ahte boazodoalus barge nissonolbmot olu daid seamma bargguid go dievdoolbmot.
Et område med en vidtfavnende historie og store utfordringer Historien viser også at det den sørsamiske reindriften strir med i dag, ikke er noe nytt.	Dattege ii leat ovdal dárkilit guorahallojuvvon makkár boazodoallofágala™ doahpagiid vuorraset nissonolbmot ja dievdoolbmot máhttet.
skriftlige kilder som viser at sørsamisk reindrift allerede da var tilstedeværende.	Go juo ii leat daπi stuorát vealla sohkabeliid máhtus, de duoπa™ta dat ahte nissonolbmuid ja dievdoolbmuid gaskka lei dásseárvu ovdala™ áiggi, oaivvilda Gaup Eira.
Jeg har funnet fire skriftlige klager fra den tiden som gikk ut på at samene driver utstrakt fangst.	Gaup Eira lea váldán sámegiela váldofága Tromssa universitehtas.
Han kom videre inn på at konfliktene med bønder og andre fastboende allerede har oppstått på den tiden.	Son lea olu bargan giella- ja terminologiijagaΩaldagaiguin.
Hun sammenlignet for eksempel beiteloven og reindriftsloven, og viste til at det fins visse forbehold i reindriftsloven som ikke fins i beiteloven.	Son lohká ieΩas leat álgán dutkat boazodoallofágala™ giellaterminologiija danne go boazodoallogiella nu rievddada.
– Oppfatningen av reindriftsretten	Boarráset buolvvas lea máhttu, muhto dát máhttu jávká jus ii ∏állojuvvo ja duoπa™tuvvo.
– Et merkelig forbehold finner vi i	Dál ferte dáinna bargagoahtit.
reindriftslovens paragraf 15, annet ledd, der det slås fast at jordbruk og skogbruk prioriteres.	Guokte vuorraset boazobargi gean guovtto áigon jearahallat, jámiiga ovdal go háhppehin sudnuin hupmát, muitala Gaup Eira.
Dette er brudd på et prinsipp som vi ellers ikke finner i norsk rett, mener Strøm Bull.	2002 ’ stuoradiggeárvalusas sámi alit oahpu birra, namuhuvvo ee. árbevirola™ máhttu mii lea jávkagoahtime.
nord som bare ventet på å bli satt i gang, men som ikke ble det, på grunn av utfallet i Selbusaken, slo Strøm Bull fast.	Gullá ie™ boazodollui Gaup Eira álggii fealtabargguinis diimmá geasi go jearahallagoπii vuorraset boazobargiid.
Dominert av de store I lang tid har markedet for reinkjøtt vært dominert av noen få store aktører.	Son lea válljen «informánttaidš buot Oarje-Finnmárkku golmma johtolagain.
Nytt moderne utstyr er montert i alle rom og de tekniske installasjonene skal sikre en rasjonell drift.	Dutkamistis lea deattuhan guokte suorggi; guohtunterminologiija ja guoπohanterminologiija.
– Det var ikke slik vi hadde tenkt oss det da vi gikk i gang m	Ie™ lea bajás™addan boazodoalus Guovdageainnus.
Verdiskapningsprogrammet.	Beara™ gullá orohahkii 39 Árdni / Gávvir.
skaping gjennom å utnytte kundenes ulike preferanser.	Gaup Eira lohká ieΩas leat fárus boazodoalus álo go fal astá.
For å produsere kvalitetsprodukter som er etterspurt i markedet, må det gjennom hele verdikjeden være god kommunikasjon mellom leverandør og mottaker.	Mu ieΩan boazodoalloduogá™ lea ávkkála™, muhto sáhttá maiddái leat hehttehussan go dutkkan boazodoallogiela.
Kvaliteten på sluttproduktene starter med råvareproduksjonen.	Munnje lea álki ipmirdit maid vuorraset olbmot oaivvildit.
En stor grad av samarbeid på langs av verdikjeden er også nødvendig for å bidra til kostnadseffektiv produksjon.	Muhto vuorraset olbmot doivot maiddái mu diehtit visot ja danne eai bero™ ∏ilget doahpagiid vuπola™ mearkka™umiid.
Hovedprosjektene utgjør også en tredjedel av alle prosjekter, mens den resterende tredjedelen er ulike typer utviklingsprosjekter.	Mun han dáhto™in buot dieπuid doahpaga birra, maiddái vuπola ∏∏amus mearkka™umiid.
markedskanaler med en klar differensieringsstrategi som øker verdien av primærproduksjonen. På den måten kommer dette reineierne til gode selv om støttemottakerne ikke selv er reineiere.	Gaup Eira lohká ieΩas boazodoallogiella-dutkosa galgat leat sámegillii ja danne lea olu áiggi atnán jorgalit fágagirjjála™vuoπa dárogielas ja eŋgela™gielas sámegillii, go ii gávdno sámegiel fágagirjjála™vuohta.
VSP-rein bør derfor satse kraftig på dette framover og en bør være mindre opptatt av om slike markedskanaler etableres av reineiere, aktører utenfor næringen, eller om det er etablerte markedsaktører som utvikler mer differensierte markedskanaler.	«Skohteráigiš Gaup Eirra pro™eavtta lea Boazodoalu ovdánahttinfonda dorjon ja dat galgá leat válmmas ovdal juovllaid dán jagi.
Det vil komme reineierne til gode og bidra til en levedyktig næring.	Pro™eakta lea dattege du™™e álgobar
Organisering av oppgavene ved Skogforsk, NIJOS, samt de oppgavene som finansieres over statsbudsjettet ved Skogbrukets kursinstitutt skal vurderes.	Dutki Inger Marie Gaup Eira lohká vuorraset nissonolbmuid máhttit seamma boa-zodoallodoahpagiid go dievdoolbmot.
– Halti nasjonalparksenter vil bli	Inger Marie Gaup Eira leaie™ bajás™addan boazodoalus.
Flere av våre piloter har god erfaring fra reindrift.	Gielladutki lohká ieΩas boa-zodoalloduogáΩa leat ábasin
Utebaser og avdelinger i Narvik, Brønnøysund, Valdres og Stavanger.	go guorahallá «boazodoallo-gielaš.
Govva / Foto: Agnar Berg like mye om reindrift som sine ektemenn.	Govva / Foto: Agnar Berg
driftskvinnene gjorde akkurat det samme som mennene i gamle dager.	gun viidát ja stuorát boazodoallogiella-pro™ektii dahje pro™eavttaide.
Gaup Eira har hovedfag i samisk fra Universitetet i Tromsø.	Čak ∏ii álgá Gaup Eira doavttirgrádastudentan Tromssa universitehtii.
Hun har arbeidet mye med problemstilinger inne språk og terminologi.	Son áiggo™ii váldit boazodoallogiela terminologiija doavttirgráda.
At kunnskapen ligger hos den eldre generasjonen og at denne kunnskapen snart vil være borte om ikke noen får den skrevet ned.	Jurdda™an ahte dát bárgu galgga™ii leat boazodoalloleksikona vuoππun.
gripe fatt i dette. To eldre reindriftsutøvere som jeg skulle snakke med døde før jeg kom så langt, sier hun.	Muhto jus dat galgga™ menestuvvat, de ferte oaΩΩut eanebuid fárrui.
Hun har konsentrert seg om to områder; beiteterminologi og gjeteterminologi. Selv er hun oppvokst i reindriften i Kautokeino.	Leksikona liv ∏∏ii mávssola™ boazodoallogiela áittardeapmái ja referánsan sidjiide geat háliidit giela oahppat.
Familien tilhører distrikt 39 Árdni / Gávvir. Gaup Eira forteller at hun er med i reindrifta fremdeles når hun har anledning.	Lean olu govven go lean bargan dáid bargguid, ja daid govaid sáhtá™ii bidjat leksikonii, muitala Gaup Eira.
Det er enkelt for meg å skjønne hva de eldre mener.	Boazodoallogiella diehttelasat maid ovdána ja rievdá.
Jeg ønsker jo alle nyansene om et begrep, også det mest grunnleggende, sier hun.	Leat sánit mat leat jávkan beaivvála™ anus, ja oππa sánit leat boahtán sadjái.
Gaup Eira sier at siden hennes arbeid med reindriftsspråket skal være på samisk, har det gått med mye tid til å oversette faglitteratur om emnet fra norsk og engelsk til samisk siden det ikke finnes noen faglitteratur på samisk.	Oππa «skohteráigiš lea maiddái dagahan ahte olu sánit leat dán áiggi «liiggásš, go ráiddostallamiin leat goasii oalát heaitán.
«Scootertidenš Prosjektet til Gaup Eira, som er støttet av Reindriftens utviklingsfond, skal være ferdig før jul i år.	Go geargá pro™eavttain ovdal juovllaid, de áigu Inger Marie Gaup Eira sáddet sátnelisttu Sámediggái.
– Jeg kan også tenke	Bargu lea somá
Kalvmerking idag er ikke det det engang var.	Miessemearkun odne ii leat ™at dat mii lea leama™.
Nå er både tidspunkt og metode endret i forhold til før.	Dál lea sihke mearkunáigi ja vuohki rievdan.
Kanskje er det mange fordeler med det, men en del av reindriftsutøverens kunnskaper forsvinner når nye arbeidsmetoder tas i bruk i moderne reindrift.	Soaitá buori guvlui, muhto lea oassi boazosápmela ∏∏a gelbbola™vuoπas mii jávká go oππa bargomállet váldet eambbo saji otná boazodoalus.
Det mener søstrene Karen Hætta Gaup (76) og Marit Hætta Sara (72) i distrikt 34 Ábborá™™a i VestFinnmark.	Nu oaivvildeaba oappá™guovttos Karen Hætta Gaup (76) ja Marit Hætta Sara (72) Ábborá™™a orohagas Oarje-Finnmárkkus.
Og man kan trygt si at damene vet hva de snakker om.	Ja roahkka oaΩΩo dadjat ahte áhkut diehtiba man birra lea sáhka.
De har i hele sitt liv arbeidet med rein, de mener selv at ingen av de to har vært fraværende fra kalvmerkinga ett eneste år.	Soai leaba agibeaivve bargan bohccuiguin, eabage loga ovttage jagi vasihan ahte eaba leat oassálastan miessemearkumis.
Reindriftsnytt møtte de to da distriktet hadde kalvmerking rundt St. Hans-tider i år.	Boazodoallooππasat deaivvadii sudnuin go ábbonat ledje misiid mearkume mihcamáráigge mannán geasi.
Søstrene sitter i merkegjerdet og prater løst om gamle dager samtidig som øynene hele tiden følger med på reinsdyras bevegelser.	Soai ∏ohkkába gárddis ja humádeaba ovddit áiggiid birra seammás go ∏almmit vigget aivve bohccuid guvlui.
Karen (til venstre) og Marit snakker ivrig om reindriftensutvikling frem til idag.	Gáren (gurutbealde) ja Máret humadeaba áŋgirit boazodoalurievdama ovdala ∏∏as otnáΩii.
Med trenete blikk følger de med på alt; fra en kalv med noe spesielt ved seg som de gjerne vil vite hvem sitt det er, reinens hårfarge, utseende, oppførsel, er det ei simle som ikke har født eller har den mistet kalv, er kalven flink å følge simla osv..	guovttos fuobmába juoidá mii lea mearkka™an veara. Hárjánan ∏almmit ∏uvvot mielde visot; le™ dál mihtilmas miessi maid hálideaba oaidnit gean lea, bohcco guolga, hápmi, láhttenmálle, lea go rotnu vai oav ∏∏is, gieris miesit jna..
Det virker som at alt dette er noe som naturlig hører til damene, at de må følge årvåkent med på alt for så å lagre det i minnet.	Orro nu nannosit lundui darvánan ahte ferte buot mihttestit ja bidjat muitui.
Begge må kremte litt og stille spørsmål ved hvorfor de gjør dette.	• addaba vel ieΩa nai himáhallat manne soai dien bargaba.
– Vi er jo ikke lenger noen aktive utøvere, sier de to.	– Eaba han soai leat ™at mat ge miessemearkuid, lohkába.
– Nei før i tida hadde vi ikke anledning til å sitte i ro i	– Eat mii ovdal gal leat beassan miessemearkungárddis
merkegjerdet.	∏ohkkát ja gilgedit.
Den gang var det viktig å kunne observere og plassere kalv og simle riktig sammen selv om flokken sprang rundt, og deretter fange den fast med lassoen.	Dalle lei oalle dehála™ dovdat miesi rievttes álddu maŋŋái go eallu ruohttá ja darvehit dan suohpaniin.
Man skulle ikke løpe og stresse rundt, men likevel jobbe fort og effektivt slik at reinen slapp å være lenge inne i gjerdet, sier Marit.	Ii galgan viehkat ja «stressetš, muhto liikká fertii bargat joπánit vai eallu ii dárbba™ nu guhká gárddis, lohká Máret.
Akkurat det er en fordel med denne merkemetoden, at flokken ikke trenger å springe i gjerdet.	Juste diet lea buorre dáinna mearkunvugiin, ahte eallu ii dárbba™ ruohttat gárddis.
Nå er det gjetere som sitter i ro inne i gjerdet og skriver opp hvilke simler og kalv hører sammen.	Dál oainnat geah ∏adeaddjit ∏ohkkájit gárddis ja báhpirii ∏állet gean álddu ∏uovvu diet ja diet nummár miessi.
Kalvene har fått en merkelapp rundt halsen med et nummer på før de er sluppet ut i et større gjerde.	Misiide leat nummárgilkorat heŋgejuvvon ∏eabehii ovdal go leat luitojuvvon geah ∏adanlatnjii.
Når alle kalvene har funnet mora, så fanges de inn i et mindre gjerde igjen og får sitt øremerke.	Go buot miesit leat gávdnan etniid, de fas biddjojit girdnui gos miesit oΩΩot bealljemearkka.
Da er det nummerlapp og papirliste som er grunnlag for at eieren får merke sin kalv.	Leat nummárgilkorat ja báberlistu mii dalle lea vuoππun go eaiggát galgá oaΩΩut ieΩas miesi.
Hvis eieren selv ikke har deltatt i det store gjerdet, så ser ikke vedkommende hvilken kalv som tilhører hvilken simle.	Lea nu ahte jus eaiggát ii leat leama™ geah ∏adeame, de ii ™atta oaidnit makkár miessi gullá mákkárge áldui.
Men likevel får han jo merket kalven sin på grunnlag av listen med alle numrene på.	Muhto liikká son beassá merkestit ieΩas miesi listtu mielde.
– Med dette forsvinner en del av tradisjonell reindrift, både evnen til å kunne kaste lasso, identifisering av kalv og simle samt hukommelsestrening.	– Diekko jávket dehála™ bealit boazobarggus, sihke njoarostan ∏ehppodat, bajildovdan ja muitinhárjáneapmi.
Også kunnskapen om forskjellige reinmerker kan bli dårligere, siden mange idag kun konsentrerer seg om sitt eget merke, mener Marit.	Maiddái mearkadovdan sáhttá hedjonit, go dál oallusat dárkkistit du™™e ieΩaset mearkka, oaivvilda Máret.
Søstrene er enige i at tidspunkt for når man merker er viktig.	Oappá™guovttos leaba áibbas ovttaoaivilis ahte mearkunáigodat lea dehála™.
Det er kanskje ikke tilfeldig at man før i tiden ikke merket så tidlig på sommeren ?	Ii leat várra soaittáhagas ahte ovdal eai láven ná árrat mearkut.
– Før pleide vi å merke i august måned, når flokken selv begynner å samles og når kalvene er blitt større og flinkere til å følge simla.	– Ovdal láviimet borgemánus mearkut, dalle go eallu ie™ ∏oahkkana ja miesit leat stuorábut ja gierráseappot álddu ∏uovvut.
Reingjeterne hadde ikke kjøretøy, men de gikk til fots da de samlet reinflokken i gjerdet.	Boazovázziin eai lean fievrrut eambbo ieΩaset juolggit, viega manne ealu vieΩΩat gárdái.
Dette er så totalt forskjellig fra idag at det virker nesten som at det er noe helt annet vi driver med nå.	Diet lea nu ollu rievdan ahte lea dego liv ∏∏ii eará bargu maid mii dál bargat.
Det er nesten ubehagelig å se at småkalvene står i gjerdet og når man i tillegg vet at disse er hentet inn med maskiner er det ekstra ille å tenke på, sier Karen.	Dál gal orro measta ilgat oaidnit ahte rukses miesit leat gárddis ja go jurdda™a dan vel ahte leat ma™iinnaiguin vuojehan gárdái, dadjá Gáren.
Karen og Marit er opptatt av dyrevelferd, og spekulerer på om dette kan være en medvirkende årsak til at vekten på reinen er lavere idag enn tidligere.	Gáren ja Máret hálideaba ahte bohccuin galgga™ii buorre dilli ja imá™tallaba lea go son die juoga mii dagaha ahte bohccot leat dán áigge geahppaseappot go ovdal.
– Nå får ikke simla ro med den lille kalven sin.	– Dál ii beasa áldu vuoiŋŋastit miesáΩiin dan áiggi mii
Vårsommeren er svært viktig både for simle og kalv for å kunne vokse.	liv ∏∏ii buot deháleamos, namalassi giπasgeasi go sihke áldu ja miessi dárbba™eaba ráfi vai ahtanu™™aba.
Hvis det går mange timer slik at kalven ikke får die, får simla mindre melk og blir forstyrret i diingen, noe som ikke er bra for hverken kalven eller simla. Dette er helt naturlig tankegang for oss ihvertfall.	Jus mannet olu diimmut go miessi ii beasa njammat, de han álddus dievvá ruoksi ja nie muosehuvvá njamman mii ii leat buorre áldui iige miessái – hui lunddola™ goit munno ipmárdusa mielde.
På spørsmål om dette kan være noe som kvinner har en bedre forståelse for og at kvinner tar mer hensyn til dette enn menn, så svarer de at før i tiden skjønte også tos leaba visot Ábborá™™agárdebargguin fárus. Dá	Jearaldahkii lea go son die dakkár á™™i maid nissonolbmot ipmirdit ja vuhtii váldet eambbo go dievddut, vástideaba ahte ovdala™ dievddut dat goit leat dien ipmirdan ! Nu min ságastallan jorrá nisson- ja dievdoolbmuid
– Selvfølgelig gjør en dyktig og effektiv kvinne mer nytte	leaba ruostibuola™in rátkka-gárddis gos maid logahe
for seg i drifta enn en mindre dyktig og lat mann gjør.	bargguid birra boazodoalus.
Slik er det jo overalt ellers i samfunnet, sammenligner de to.	Eaba soai mieπit ahte nissonolbmos ja su barggus ii leat árvu boazodoalus.
Man kan ikke sortere ut hva som er kvinnfolkarbeid og hva som er mannfolkarbeid, fordi reindrifta krever et velfungerende teamarbeid.	– Lea du ieΩat bargu mii ∏ájeha du saji boazodoalus, nu lea álohii leama™, dadjá Máret.
Du klarer deg ikke alene i reindrifta. Derfor virker det litt meningsløst å snakke om likestilling i reindrifta, fordi det uansett er samarbeid og alles innsats som er nøkkelen for å lykkes.	Ii oktage dievdoolmmo™ leat sudnuide goassege maide dadjan unohasaid danin go leaba nissonolbmot, go soai leaba visot bargguin oassálastan ja bures máhttán bargguska.
Det har ihvertfall vært slik gjennom tidene at med en god samarbeidsånd har man kommet langt, fordi da går arbeidet lettere og det er morsomt å jobbe, avslutter damene.	Vuovdnát muitaleaba vel ieΩaska isitrohkiin ja áidna vielljarohkis oΩΩon aivve fal buoremus árvosáni dan barggu ovddas maid leaba bargan boazodoalus.
For noe tid tilbake fikk vi melding om at Johan K. Hætta var gått bort.	Muitaleaba ahte mearkungárddis láveje mánát nuppi gieπas ja suohpan fas nuppis.
Det var en vemodig melding, men også en melding som fremkalte gode følelser og minner om en kjernekar, en lojal medarbeider, en god og trivelig kollega, en humørfylt kamerat, og for meg personlig også en kjær fetter.	Leaba ovttas isidiiguin mánáid oahpahan njoarostit ja merket daπi mielde go ain stuorrolit ja ieΩa bero™tit oahppat.
Han skjøttet sine oppgaver på en god måte.	– Diehttelasat lea hágas ja doaimmala™ nissolbmos
I slutten av 1960-årene ble forvaltningsansvaret for grensegjerdet overført fullt ut til reindriftsforvaltningen.	eanet ávki ja dadjámu™ boazodoalus go duihmes ja láikkes dievdoolbmos.
Johan K fulgte med og ble ansatt i full tid som oppsynsmann ved lappefogdkontoret i Kautokeino, med grensegjerdet som hovedfokus.	Nu han dat lea juohke sajis servodagas, buohtastahttiiba soai.
Etter hvert ble han tillagt andre oppgaver, bl.a. som lappefogdkontorets representant i forbindelse med pramming av rein med forsvarets landgangsprammer.	Ii ábut álgit sirret ahte duo lea nissolbmo ja duo lea dievdoolbmo bargu danin go boazodoallu gáibida aivve ovttasbarggu earáiguin.
Dette var en oppgave som Johan K både likte og mislikte.	It don okto sáhte bargat bálljo maidege boazobarggus.
Han likte oppgaven fordi det var en utfordrende og fremtidsrettet løsning for reindriftsnæringen.	Danin ii oro heiveme sohkabeliid dásseárvvuid birra hupmat boazodoalus, go doppe gáibiduvvo ovttasbargu buohkaid gaskkas ja ahte buohkat barget maid galget bargat jus áigot birget bohccuiguin.
Det han mislikte var de upresise holdninger han møtte både hos reindriftsutøvere og forsvaret som bidro til menneskelige konflikter i en for begge parter utfordrende oppgave med et godt fremtids perspektiv.	Lea goit áiggiid ∏aπa ∏ájehuvvon ahte ovttasbargovuoigŋa buktá buoremus bohtosiid, go dalle manná bargu njuovΩilit ja lea maid somá bargat.
Han måtte være megler i forhold som han egentlig syntes bare krevde forståelse og tilpasningsevne.	mannfolk dette ! Slik kommer vi inn på likestilling mellom kvinner og menn i reindrifta.
Johan K gjorde en bemerkelsesverdig innsats i denne sammenheng.	Disse to er ikke enige i at kvinner og kvinners arbeid ikke verdsettes i reindrifta.
Johan K fikk gleden av å tjenestegjøre i sin jobb til han ble pensjonist i forståelse av at han hadde gjort en god innsats.	– Det er din egen innsats som viser din plass i næringen, slik har det alltid vært, sier Marit.
På det personlige plan minnes vi Johan K som en humørfullt og vittig person som bidro til at det alltid var hyggelig å være sammen med han.	Ingen mannfolk har noen gang kommet med usakligheter fordi de er kvinner i næringen, da de alltid har deltatt og vært dyktige i sitt arbeid.
Dernest husker vi hans idretts- og sportsinteresse. Det antas at mange av bygdas idrettsungdom minnes han som en god inspirator og veileder.	Med stolthet forteller de at deres nå avdøde ektefeller og eneste bror bestandig har gitt de beste karakterene til søstrene for deres innsats i den praktiske reindriften.
Det var fotballen som opptok han mest, antakelig på grunn av sine dyktige sønner.	De minnes da de pleide å gå i merkegjerdet med ungeflokk i den ene handa og lassoen i den andre.
Vi takker Johan K for det han var for oss og lyser fred over hans minne idet våre tanker går til hans familie og andre venner.	De har i fellesskap med ektefellene sine lært opp ungene etterhvert som de vokste til og ble interessert i å lære å kaste lasso og merke.
Johan K. Hætta ombord på pramma, her i (lånt) styrmannsuniform.	MINNEORD om Johan K Hætta
B-blad	Ole K. Sara
Øst-Finnmark Boks 174, 9735 Karasjok Tlf. 78 46 87 00 Faks 78 46 87 01 E-post: karasjok@reindrift.no	Returadresse: REINDRIFTSFORVALTNINGEN Postboks 1104, 9504 Alta