627_1.pdf.xml

Annet: Reindriftsnytt utgis fire ganger i året.	Reindriftsnytt Boazodoallo-oππasat
Senteret etableres og drives i samråd med Verdensforbundet for reindriftsfolk.	Annonser: MediaRingen AS Postboks 1323, 9505 Alta Tlf. 78 45 70 04 Fax.
Senteret skal virke som et knute	78 45 70 05 e-post: sarilla@mediaringen.no
Foto: Johan Ingvald Hætta	Johan Ingvald Hætta
Nyvalgt leder.	Oaive ∏álus
I innledningen til en ny slaktesesong kan vi konstatere at det ikke finnes nevneverdig lager av reinkjøtt.	Dál ovdala™ njuovademiid ii leat báljo bohccobiergu vuorkkáin.
Dette skulle i vanlig forstand bety gode priser på reinkjøtt.	Dábála ∏∏at galgga™ii dát mearkka™it ahte bohcobierggus lea buorre haddi.
Den generiske markedsføringen som er gjennomført de siste årene har gitt gode resultater.	Generala™ márkanfievrredeapmi, mii maŋemus jagiid lea ∏aπahuvvon, lea buktán buriid bohtosiid.
For å kunne høste videre gevinster av den positive markedssituasjonen bør reinkjøttbransjen øke sin del av markedsføringen.	Vai positiiva márkandilála™vuoπas olahiv ∏∏ii viidáset vuoittu, de berre bohccobiergoealáhus ie™ eanet searvat márkanfievrredeapmái.
Etter at reinbeitekonvensjonen mellom Norge og Sverige utløp 1. mai i år, så har det vært en viss spenning mellom landene.	Maŋŋel go Norgga ja Ruoŋa boazoguohtunsoahpamu™ loahpai miessemánu 1. beaivvi dán jagi, de lea leama™ ∏avggahat riikkaid gaskka.
Avisene skrev i vår at det ville bli invasjon av svensk rein.	Mannan giπa ∏álle aviissat ahte Ruoŋa bohccot áigot márrat Norgii.
Noen invasjon har det selvfølgelig ikke vært.	Nu gal ii geavvan.
Over tid kan dette imidlertid føre til en uønsket utvikling.	Áiggi vuollái sáhttá liikká ™addat sávatkeahtes ovdáneapmi.
Partene bør så snart som mulig komme tilbake til forhandlinger om en ny konvensjon.	Bealála ∏∏at berrejit farggamusat joatkit ™iehtadallamiid ja oaΩΩut áigái oππa guohtunsoahpamu™a.
Det nye distrikt 16 i Øst-Finnmark hadde sitt første årsmøte i juni.	Oππa orohat 16 Nuorta-Finnmárkkus doalai vuostta™ jahke ∏oahkkima geassemánus.
6 reinbeitedistrikter har med dette slått seg sammen til ett distrikt med ett styre.	Guhtta orohaga leat mannan oktii ja ásahan oππa orohaga mas lea oktasa™ stivra.
Distriktet har tatt et modig skritt i retning av økt samarbeid og en sterkere intern styring.	Orohat lea duostilit buoridan ovttasbarggu ja ásahan ∏ielgaset siskkáldas stivrejumi.
Omorganiseringer er vanligvis smertefulle prosesser hvor sterke krefter drar i forskjellige retninger.	Dábála ∏∏at lávejit oππa organiseremat leat váttis proseassat mas ie™guπet fámut gesset ie™guπet guvlui.
Det er tydelig at næringen har ønsket denne omorganiseringen.	lea háliidan dán oππa organiserema.
Fylkesmannen i Finnmark har ledet et utvalg som hadde som mandat å finne løsning for reinbeiteproblematikken i Hammerfest by.	Finnmárkku Fylkkamánni lea joπihan lávdegotti man doaibman lei gávdnat ∏ovdosa Hammerfeastta gávpoga ja boazodoalu gaskasa™ ∏uolmmaide.
Det kan se ut som om at det i nærmeste framtid vil bli undertegnet en avtale mellom Hammerfest kommune, reinbeitedistriktet og Reindriftsforvaltningen om oppføring og vedlikehold av sperregjerde rundt byen.	Navdimis besset Hammerfeastta suohkan, orohat ja Boazodoallohálddahus fargga vuollái ∏állit soahpamu™a man ulbmil lea cegget ja ortnegis doallat áiddi gávpoga birra.
Forhandlingene om avtalen har avdekket forhold som skal bearbeides videre, men avgrensningen er klarlagt.	• iehtadallamiid olis leat áigái boahtán dilála™vuoπat maiguin berre bargat viidáseappot, muhto viidodat lea ∏ielggaduvvon.
I praksis betyr det at reindriften taper en del viktige arealer, men til gjengjeld blir det en avklart situasjon i forhold til grunnlaget for kompensasjon.	Dat mearkka™a ahte boazodoallu massá muhtun deaŋala™ areálaid, muhto dan sadjái ∏ielggaduvvojit dilála™vuoπat buhtadusvuoπu hárrái.
Gjerdebygging på vinterbeitene i indre-Finnmark har tiltatt de siste årene.	Áidehuksemat Sis-Finnmárkku dálveguohtumiin leat lassánan maŋemus jagiid.
Selv om dette i hovedsak er midlertidige gjerder som i stor utstrekning bare berører reindriften selv, er det nødvendig at næringen inntar et bevisst standpunkt til utviklingen.	Vaikko dát eanas leat gaskaboddosa™ áiddit mat ovddemustá gusket du™™e boazodollui alccesis, de lea datte dárbba™la™ ahte ealáhusas alddis lea dihtomielala™ oaidnu dákkár á™™iin.
Det er ikke vanskelig å se fordelene av et sperregjerde for den enkelte, men all den tid et gjerde nesten alltid vil berøre andre interesser krever dette en prosess hvor andre involveres.	Ii leat váttis oaidnit ahte áidi lea stuora ávkin soapmásiidda, muhto dadjat juohke áidi guoskkaha fas nuppe dáfus eará bero™tumiid, ja dan dihte lea áideá™™iin dárbba™la™ gulahallat eará beliiguin.
Reindriftssjefen vil i løpet av vinteren følge opp dette.	Dálvvi mielde áigu boazodoallohoavda ∏uovvolit dán.
Reindriftens internasjonale fag- og formidlingssenter i Kautokeino ble høytidelig åpnet av kommunal- og regionalminister Erna Solberg fredag den 2. september.	Bearjadaga ak ∏amánu 2. beaivvi rabai Gielda- ja guovloministtar Erna Solberg almmola ∏∏at Riikkaidgaskasa™ boazodoallofága- ja diehtojuohkinguovddá™ Guovdageainnus.
Senteret skal være et knutepunkt for formidling og utveksling av kunnskap og erfaringer som har betydning for reindriften.	Guovddá™ galgá leat guovddá™ mii juohká ja gaskkusta dieπuid ja vásáhusaid main lea boazodollui mearkka™upmi.
Reindriftsforvaltningen vil være en naturlig samarbeidspartner.	Boazodoallohálddahus ™addá leat lunddola™ ovttasbargoguoibmi.
Reindriftssjefen ser fram til dette samarbeidet og vil samtidig benytte anledningen til å ønske senteret til lykke med et viktig arbeid.	Boazodoallohoavda illuda dán ovttasbargui ja sávva guovddáΩii lihku deaŋala™ bargguin.
Det er 26.356 høyere enn det fastsatte tallet på 64.300.	Johan Ingvald
til å vurdere grunnlaget for vedtaket, selve vedtaket og prosessen med å få ned reintallet, sier reindriftssjef Johan Ingvald Hætta.	Johan Ingvald
Reintallstilpasningsprogrammet skal vurderes av en uavhengig institusjon.	Áigot nagodit oastit ja njuovvat
– Vi var derfor forberedt på at en større andel dyr kunne ha høyere bequerel-verdier enn i fjor da all gikk glatt under grensen.	Dál njuovvanáigodaga álggus lea unnit bohccobiergu vuorkkás go diimmá av.
STORGT.	∏∏a.
Per Adde har i en mannsalder vært en bauta å lene seg på for reindriften på Saltfjellet.	Bohccobierggu márkanáŋgiru™™amat ja heajut haddi lea lassánahttán jearu.
– Vi måtte virkelig kjempe for å få på	Čállán Agnar Berg
plass det samiske i nasjonalparksenteret forteller Per Adde.	Boazodoallooππasat lea jearahallan njuovahagain movt dán av.
Nok en gang måtte han og kona Kajsa ta fatt i en viktig sak for reindriften.	∏∏a dilli lea.
Adde stod øverst på barrikadene i kampen mot vannkraftutbyggingene på Saltfjellet.	Njuovahagain leat gergosat oastit ja njuovvat bohccuid.
Bildene har sterke farger og motiver der reinen og fjellets mange sider dominerer.	Ollisla™ kapasitehtageavaheapmái gáibiduvvo dattege ahte johtu lea buorre.
Få nevnte reindriften og det samiske som faktisk er brukerne av de områdene som er vernet.	Danne sávvet ahte bohccobierggu márkanastin ain joatka™uvvá.
– Men årene gikk og med nye sty	Hattit fertejedje njiedjat
rer forsvant det samiske ut, sier Adde med et oppgitt lite smil.	– Máŋemus áigodaga leat olu njuovvan.
Det eneste var en lavvo.	Bohccobiergu mii
– Jeg har nå den muligheten at jeg	dál lea vuorkkás lea unnán diimmá ektui.
kan gi bort min kunst, påpeker maleren.	Mun jáhkán maŋemus áigodaga márkanastima ja diimmá av.
Kunsten og vennene. Olof Anders Kuhmunen (t.v), Per Adde og Per Ole Oskal.	∏∏a haddenjiedjama leat ággan dasa, dadjá Thor Aage Pedersen Aage Pedersen Reinslakteri:s.
Om Per Addes mektige bilder er det skrevet: Kunsten hans er et manifest av kjærlighet til fjellet, densamiske kulturen og reindriftsnæringen.	Pedersen jáhkká boazoeaiggádiid oaΩΩut vuordit veahá buoret bohccobiergohatti dán jagi.
Per Adde (midten), sammen med sin koneKaisa Zetterquist.	– Diibmá fertejedje hattit vuoliduvvot vai joπihit bierg
kunst.	gu.
Mye å verne om Selve senteret koster 15,7 millioner kroner og er et spleiselag mellom Nordland fylkeskommune, Saltdal kommune, Miljøverndepartementet og Statskog.	Boazoeaiggádat dáidet dál oaΩΩut veahá buoret hatti, muhto jus ™addet nu alladat go ovddit jagi, de dagahit ieΩamet ovdii ja dalle bisána johtu, lohká Pedersen.
Senteret har ansvaret for å formidle kunnskap om ikke mindre enn fem nasjonalparker i Nordland fylke.	Aage Pedersen Reinslakteri lea Norgga stuorámus boazonjuovahat.
Saltdal kommune har to av disse pluss tre verneområder og hele ni naturreservat.	Mannan áigodaga njuvve njuovahagas veahá vuollel 29.000 bohcco.
I statuttene til nasjonalparksentrene heter det at de skal gjenspeile fire områder; natur, friluftsliv, kultur og spesielt det samiske.	Pedersen vuordá njuovvat sullii seamma olu dán áigodaga, muhto dan mearrida márkandilála™vuohta.
I planene er også en samisk boplass.	– Čak ∏amánus njuovvat nu olu go lea vejola™. Namalas
Han kom også snart i kontakt med reindriften.	sii 3000 bohcco vahkkus.
Historiene om Per er spektakulære på mange måter.	Maŋŋel ragada guorahallat márkandilála™vuoπa.
Trangen til å leve i pakt med naturen er sterkere enn hos noe annet menneske, sies det.	Muhto vuorkái gal eat hálit rádjat bierggu, lohká Pedersen.
Først var han dreng i reindriften, og besatt av den storslåtte naturen og folket realiserte han på 50-tallet en drøm om å bygge og bo på fjellet øverst i Junkerdalen. Og slik ble det.	Pedersen oaivvilda bohccobierggu márkanáŋgiru™™ama maid Biergo ∏uvgehuskantuvra lea joπihan, leama™ áibbas guovddáΩis bohccobiergojearu buorideamis.
Vennens bilder Besøker du senteret finnes det også en liten samling med bilder malt av Lars Johan Kuhmunen, påpeker Adde.	Njuovvan Guovdageainnus Aage Pedersen Reinslakteri duostu bohccuid olles Finnmárkkus ja muhtun muddui Davvi-Tromssas.
Lars omkom i en helikopterulykke under samling av rein på Sandhornøya sør for Bodø i 1996.	Thor Aage Pedersen sávvá ahte boazoeaiggádat ain garrasit njuvvet vai bohccobiergokvalitehta ii hedjon.
Reineier Per Nils Kuhmunen flyttet like godt hele salgsgammen ned til det nye senteret. Nå håper han at det skal være mulig med helårsdrift ved Nasjonalparksenteret.	deattus ja kvalitehtas daid orohagaid gaskka mat njuvvet bohccuid guohtoneatnamiid seastima dihte, ja daid main lea beare olu boazu guohtunresurssaid ektui, dadjá son.
Til sammen har den nye «gammenš kostet 800.000– 900.000 kroner. Åpningsdagen er den svært godt besøkt.	Pedersen ii loga ieΩas duhtavaΩΩan dainna hattiin maid boazoeaiggádat oΩΩot bierggu ovddas.
– Men vi får prøve oss frem.	– Biergohaddi misiid ovddas gal
Rett ved inngangen.	dohkke.
Per Nils Kuhmunen har flyttet salgsgammen fra Lønsdal og ned til det nye nasjonalparksenter.	Miessebierggu kvalitehta lea deattu duohken.
Her sammen med Birgit Labba fraHamarøy. – For ti år siden var nok skepsisen større til økt aktivitet. Senteret	Rávis bohccuid ovddas fállat ie™guπet orohagaide gaskamearála™ hatti juohke kilo ovddas, ja dan hatti fállat ieΩamet dieπuid vuoπul orohaga biergokvalitehta birra, ja eará dieπuid vuoπul.
reinsdyr gående i en innhegning ved siden av, forteller Kuhmunen. Han vet at dyrene vil bli et trekkplaster. Mange har sett reinsdyr på TV men de færreste har vært nært på dyrene i virkeligheten.	Lean fuomá™an ahte dát ii leat mihkke buriid ∏ovdosiid, ja muhtun jagiid dás ovdal geah ∏∏aleimmet árvvo™tallat juohke njuovvanbohcco ja máksit dan vuoπul.
Men de varme somrene i Saltdal gjør at han først vil bygge en torvgamme som lufteplass for reinen.	Muhto dalle ™attaimet bearehaga digá™tallat boazoeaiggádiiguin, muitala Pedersen.
Kuhmunen ser ikke mørkt på at nasjonalparksenteret nok vil føre til et økende besøk i nasjonalparkene. Sommerstid er det sjelden at grupper med fjellvandrere forstyrrer dyrene.	Pedersen lohká ieΩas háliidit vuogádaga mas juohke njuovvanbohcco kvalitehta árvvo™tallojuvvo ovttaskasat, danne go dat movttiidahta™ii boazoeaiggádiid vuhtiiváldit kvalitehta beali.
– Faktisk er det verre hvis det	– Jáhkán liv ∏∏ii buorre ∏oavddus
Det er mindre reinkjøtt på lager ved inngangen av slaktesesongen enn det var i fjor høst. Markedskampanjene for reinkjøtt og lavere priser har økt etterspørselen.	Thor Aage Pedersen Aage Pedersen Reinslakterias jáhkká bohccobiergojoπu leat buorránan maŋemusáigodaga bohccobierggu márkanáŋgiru™™amiid geaΩil.
Slakteriene mener at de er klare til å ta unna rein.	reinkjøtt.
Prisene måtte ned	Govva / Foto: Agnar Berg
– Det har vært slaktet bra den siste sesongen. Reinkjøtt på	vieΩΩat olggobeale klassifiserenbearráigeh ∏∏iid.
lager er ubetydlig i forhold til det som lå på lager for ett år siden.	Máŋga jagi dás ovdal lávejedje Guovdageainnu njuovahagas njuovvat hirbmat stuora hivvodagaid.
Pedersen tror at reineierne kan vente en liten prisoppgang i år.	Dál lea MT.
Aage Perdersen Reinslakteri er det største reinslakteriet i Norge.	Njuovahat atnigoahtán ovdde™ Reinproduktera njuovvanlanjaid.
uka.	MT.
Vi ønsker ihvertfall ikke å slakte for lager, sier Pedersen.	Njuovahat álgá njuovvat ak ∏amánu gaskkamuttuin.
MT Slakt begynner å slakte i midten av september.	– Mii áigut njuovvat ovdal ragada, muhto eat dieπe vel
– Ja, vi skal slakte før brunst, men vet ikke hvor mye.	man olu.
Totalt denne sesongen vil vi nok slakte like mye som sist sesong, cirka 10.000 dyr.	Dán áigodagas njuovvat árvvusge liikka olu go ovddit áigodaga, sullii 10.000 bohcco.
Av dette regner vi med å slakte mellom 3000 og 5000 rein før jul, sier Mikkel Triumf i MT Slakt.	Mii mero™tallat njuovvat gaskkal 3000 ja 5000 bohcco ovdal juovllaid, muitala Mikkel Triumf MT. Njuovahagas.
Virket mot sin hensikt Varanger Vilt slakter reinen på • juo™jávri i Karasjok kommune, på grensen mot Kautokeino.	Doaibmabijut eai doaibman Varanger Vilt njuovvá bohccuid • uo™jávrris Kárá™joga gielddas, Kárá™joga ja Guovdageainnu suohkaniid ráji nalde.
Videreforedlingen skjer på Bugøynes i Sør-Varanger kommune.	Biergu válmmastuvvo Buoπggáin Mátta-Várjjagis.
Forrige sesongen slaktet bedriften 9700 rein. Etter planen skulle Varnger Vilt slakte 12.000 dyr sist sesong.	Mannan jagi njuvve fitnodagas 9700 bohcco, muhto plána lei njuovvat 12.000 bohcco.
reineierene begynte å holde igjen rein da landbruks- og	– Mii eat olahan 12.000 bohcco mannan áigodaga. Boa
Márkan mearrida Neiden Rein as Várjjatvuonbaπas vieΩΩá eanas oasi njuovvanbohccuin orohat 6 Várjjatnjárggas, muhto oastá njuovvanbohccuid maiddái eará orohagain go lea dárbu. Espen metet ville gjennomføre ekstraordinære tiltak som skulle sikre at cirka 10.000 flere rein i Vest-Finnmark ble slaktet.	zoeaiggádat eai dáhtton vuovdit nu olu go eanandoallomimeanta áiggui ∏aπahit liigedoaibmabijuid mat galge sihkkarastit ahte Oarje-Finnmárkkus njuvvojuvvojedje 10.000 bohcco eambbo.
Jeg mener at det faktisk hadde en motsatt effekt – det ble slaktet mindre, sier daglig leder i Varanger Vilt, Erling Haugan.	Doaibmabijut váikkuhedje nuppeládje go dan masa ledje oaivvilduvvon – njuvvojuvvui baicca unnit, oaivvilda Varanger Vilt beaivvála™ joπiheaddji Erling Haugan.
Haugan budsjetterer denne sesongen med 13.000 rein og da vil halvparten bli slaktet før jul.	Haugana bu™eahtta dán áigodahkii lea 13.000 njuovvanbohcco, ja dalle galgá bealli njuvvojuvvot ovdal juovllaid.
Varanger Vilt starter å slakte i midten av september.	Varanger Vilt álgá njuovvat ak ∏amánu gaskkamuttuin.
Jeg ser positivt på denne sesongen.	Mus leat buorit vuordámu™at dán áigodahkii.
Reinen skal være i godt hold og markedssituasjonen er bra, sier han.	Bohccot galget leat buori vuoimmis ja márkandilli lea ∏uovgat, muitala son.
Markedet bestemmer Neiden Rein as i Varangerbotn slakter hovedsaklig rein fra distrikt 6 Varangerhalvøya, men kjøper også inn fra andre distrikter etter behov.	Dán jagi lea arvat unnit bohccobiergu vuorkkás go diibmá, vaikko maŋemus njuov-vanáigodaga njuvvojuvvui mihá eanet go ovddit jagi.
– Markedssituasjonen styrer hvor	– Márkandilála™vuohta mearrida man olu dán áigodaga
mye vi vil slakte denne sesongen.	njuovvat.
Slik det ser ut i dag blir vi nok å ende opp med samme volum som forrige sesong, sier Hansen.	Dál orru ∏ájeheame ahte njuovvat sullii seamma olu go ovddit áigodaga, dadjá Hansen.
Kjøtt fra Neiden Rein distribueres gjennom Brynildsen i Bergen til ICA-kjeden.	Brynildsen Bergenis juohká Neiden Rein bohccobierggu ICA-rámbuvrriide.
Hansen sier at bedriften har kjøtt på lager.	Hansen muitala ahte fitnodagas lea biergu vuorkkás.
Det er noe som vi må ha siden vi har forpliktet oss til å være leveringsdyktige hele året, sier han.	Mis ferte leat biergu vuorkkás go leat geatnegahttán ieΩamet lágidit bohccobierggu birra jagi, muitala son.
Stensaas sier videre at det også var avgjørende for avsetningen av reinkjøtt at prisene på kjøtt ble redusert i fjor høst.	Stuora vuordámu™at dán áigodahkii Norggas lea unnán bohccobiergu vuorkkás diimmá jagi ektui.
søkning, men den vil sannsynligvis ikke komme før senere ut i sesongen.	Borgemánu 1. b. diibmá lei vuorkkás 410 tonna bohccobiergu.
på markedsføringen. Det er helt avgjørende for omsetningen, sier Stensaas.	Borgemánu 1. b. dán jagi lei 243 tonna.
– Det som blir viktig framover er å holde et jevnt trykk	– Dasa lassin vuvdojuvvui maŋemus njuovvanáigodaga
vedlikeholde salget.	5–600 tonna eambbo bohccobiergu.
grad ha gjort jobben med videreforedling og salg av reinkjøtt selv.	Dat márkanáŋgiru™™amat mat leat ∏aπahuvvon ja mat galget ∏aπahuvvot, addet munnje buriid vuordámu™aid dán njuovvanáigodahkii, lohká Arnstein Stensaas Stensaas Reinslakteri:s Rørosas.
Jeg håper nå at et nytt regelverk for hygiene vil gjøre det mulig å få i drift noen av de gamle feltslakteriene, sier Eira.	Stensaas oaivvilda maiddái ahte diimmá av.
Beitingen har skadevirkninger fordi det er norske vinterbeiter som ble tatt i bruk.	∏∏a haddenjiedjan lei mearrideaddjin bohccobierggu johtui.
Et større antall rein ble så ført inn i disse områdene, og deretter tatt inn gjerdet for merking av kalv.	– Jáhkán hattiid veahá lassánit, muhto eai dáidde dál
samme området.	vuos lassánit.
Fjerning av gjerdet vil normalt skje for «eierensš regning.	Joπu hárrái lea deaŋala™ ahte hattit bissot jámma dásis, oaivvilda son.
Skader på barmark Videre har det pågått en utstrakt ulovlig barmarkskjøring i tilknytning til etablering av gjerdeanlegget og samlingen av rein.	Diibmá njuvve Stensaas Reinsdyrslakteri:s sullii 10.000 bohcco njuovahagas Rørosas.
Statskog har foretatt registrering av skadeomfanget i en egen rapport.	Dasto osttii njuovahat vel sullii 4000 goruda feara gos miehtá riikka.
– Vi mener at fra norsk side har man oppfylt plikten til å skjøtte gjerdet, avslutter Hansen.	– Boahtteáiggis lea deaŋala™ doalahit jámmadis márkan
Reindrifta på Fosenhalvøya må kjempe om plassen med ikke mindre enn sju vindmølleparker.	Boazonjuovahagain leat stuora vuordámu™at dán njuovvanáigodahkii.
To vindmølleparker har allerede fått konsesjon.	Reinslakteriene ser lyst på denne slaktesesongen.
– Det kommer nok flere prosjek	Govva / Foto: Agnar Berg
Samling ved sommerboplassen.	fievrredeami.
Både bevegelsene og lyd vil påvirke, sier Haugen.	Dat mearrida bohccobierggu joπu, dadjá Stensaas.
Til sammen deler de på et øvre reintall i vårflokk før kalving på 2100 dyr. Haugen tilhører den nordre gruppen.	Márkanáŋgiru™™amat Bohccobierggu joπu ovddideami várás leat ∏aπahuvvon márkankampánjjat guokte jagi juo.
Det har vært reindrift på Fosen fra gammelt av.	Biergo ∏uvgehuskantuvra lea lágidan kampánjjaid.
Paulus Holtan (opprinnelig fra Fauske i Nordland) flyttet inn på Fosenhalvøya med rein på 40-tallet.	Dálá njuovvanáigodahkii lea juolluduvvon 2,2 miljovnna kruvnno guovtti márkankampánjii, okta galgá dán av.
Arne og Erling Holtan er andre generasjonsdrivere etter Paulus.	∏∏a ∏aπahuvvot ja nubbi fas juovllaid ja oππabeivviid gaskka.
Terje Haugen overtok på sin side driftsenheten fra Magnar Johnsen. Selv kom Terje Haugen som innflytter fra Riast-Hylling reinbeitedistrikt.	Even Nordahl Biergo ∏uvgehuskantuvrras lohká kampánjjaid bures ávkkuhan bohccobierggu johtui.
– Jeg har vondt for å tro at vindmøller og rein kan leve sam-men.	– Roassu gal lea nohkan.
– Det har vært få konflikter de	Dál fertet áimmahu™™at bier
senere årene, sier hun.	gojoπu.
– Det ser det ut til at det er en praksis som nå blir fulgt opp. Rovdyrpolitikken er et annet tema som følges nøye.	«Áimmahu™™amiinš eat ábut heaitásit, vaikko nuppe vuoro soaitá leat unnán bohccobiergu.
Distriktene har ikke vært for mye plaget de senere årene, men først på 90-tallet var det store tap til gaupe.	Geavaheddjiide fállojuvvo nu olu eará ahte sidjiide ferte álo muittuhit man buorre buvtta bohccobiergu lea, oaivvilda Nordahl.
Både gaupe og jerv er det fortsatt, men den største plagen vi har er nok ørna som tar en stor andel kalv tidlig på året, poengterer Haugen.	NBR ` joπiheaddji Askal J. Eira sávvá ahte boazosápmela ∏∏at ieΩa liv ∏∏e ollen guhkkelii bohccobierggu buvttademiin.
Når det gjelder hyttebygging er det stikk motsatt.	– Liv ∏∏e galgan leat eanet meahccenjuovahagat, ja
ne i reindriften på Fosen, forklarer Haugen.	liv ∏∏iimet ieΩa galgan eambbo válmmastit ja vuovdit bohccobierggu.
Den gamle gammeplassen ligger som en fredet plett like ved de nyere hyttene. Grensefjellet Daapma med merkegjerdet ruver i sør.	Sáván ahte oππa ∏orgatvuoπanjuolggadusaiguin ™addá álkit oaΩΩut johtui ovdde™ meahccenjuovahagaid, lohká Eira.
ute på tangen, men da svømte reinen bort, forteller han.	cirka 10.000 rein ved slakteriet på Røros i fjor.
Noen hemmeligheter fra gamle tider har man ennå ikke helt funnet ut av.	I tillegg kjøpte slakteriet inn omlag 4000 skrotter fra hele landet.
På vei. Tommy (sønn til Tone Haugen) ogSiv Holtan (kona til	(dreng), Frøydis Holtan, Tone Hau-gen, John Haugen, Lena Haugen.
Det er han selv og familiene til Arne og Erling Holtan som er rammet.	Boazosápmela™ náittusdiliin leadoallu dábála ∏∏at isida namas.
Etter den siste merkingen ante man likevel uråd da de første døde kalvene ble funnet.	Muhto dat ii mearkka™ ahte nisso-nolbmuin eai leat vuoigatvuoπat
Haugen.	bohccuide.
Vaksine finnes ikke.	Govva ii gula á™™ái.
men når den tid kommer. Men det er ikke usannsynlig at det blir et aksjeselskap.	Illustrasjonsfoto: Berit Anne Sara Triumf
Utnytte reindriftskompetanse Det har vært snakk om å etablere et resssurssenter for reindriftsstjenester i mange år.	– Lean jurdda™allan daid náittusearroá™™iid birra mat leat
Det vil være veldig viktig for oss å få dette oppdraget slik av vi vet at vi har noe i bunnen, sier Eira.	beaggán boazodoalus maŋemus áiggiid, muitala boazodoallopolitihkkár Berit Marie Eira.
må undersøkes først.	Čállán Agnar Berg
Eira er utdannet siviløkonom. Han har bakgrunn fra reindriften.	Eira lea bajás™addan boazodoalus Guovdageainnus.
Han sitter i dag i distriktsstyret for 26 Lákkonjárga. Han har jobbet både for NRL og Reindriftsforvalningen.	Son lea orohat 41:s Beaskkáππasis eret, ja lea náitalan orohat 35 A:ii Fávrrosordii.
Ressurssenteret skal gi arbeid til reineiere som har valgt å slutte i næringen.	Son ovddasta Johttisámiid listtu Guovdageainnu suohkanstivrras.
Vi var ikke der for å observere skader av bjørkemåler, men på våre turer kunne vi se at skogen spesielt i nordre og vestre del av Kautokeino kommune var hardt rammet, sier forsker Eldar Gaare i Norsk institutt for naturforskning, NINA.	Váddáset dilli Dán áiggis mas dál eallit dáidet eanet boazosápmela™ bárragottit earránit, go dan maid ovdal leat dahkan, dadjá Berit
36 kuldegrader For den som kjører bil over vidda er det heller ikke vanskelig å få øye på bjørkeskog som er angrepet av bjørkemåler.	Náittusearráneamit leat moalkás á™™it leat váddáseabbon go muπui servodagas.
Det som vil ta knekken på bjørkemåleren er kulde.	– Boazodoallu lea eallinvuohki.
– I de årene det ikke er bjørkemå	Náittusearráneami geaΩil
lerangrep, kan vi heller ikke finne spor av bjørkemåleren, sier Nilsen.	soaitiba goappa™ beallela ∏∏at ™addat guoππit boazodoalu, ekonomiijja geaΩil.
– Det er ikke gjort noen studier på	Dat lea vahát – erenoamáΩit mánáide.
Men her er det mange variabler som spiller inn så en kan ikke uten forskning si at det er ubetinget bra for reinen at bjørkeskogen dør, sier Gaare.	Nissonolbmui guhte lea eret eará orohagas, soaitá leat váttis beassat máhccat ieΩas orohahkii.
I et reindriftsekteskap er det i defleste tilfeller mannen som er	Ja jáhkán leat váttis á™™in jus bárragoddi mas nissonolmmo™ ii gula boazodollui, earráneaba, dadjá Eira.
tiden får meg til å stoppe opp og tenke, sier reindriftspolitiker Berit Marie Eira.	NBR ’ nubbinjoπiheaddji, Ellinor Guttorm Utsi, ballá náittusearránemiid boazodoalus ™addat seamma dábálaΩΩan go muπui servodagas.
Hun kommer fra distrikt 41 Beaskádas og har «giftet seg innš i distrikt 35 A Fávrrosorda.	Gulleva™vuohta lea deaŋala™
Det er en uheldig situasjon – ikke minst for ungene.	– In áiggo goabbelii ge dadjat movt earránemiid bisseha.
Men jeg tror at dette med at kvinnen har en sterk tilknytning til reindriften kan være et viktig bidrag.	Muhto jáhkán lea mávssola™ ahte nissonolbmos lea nanu gulleva™vuohta boazodollui.
Skal vi få det til må vi være villige til å legge til rette for at kvinnene kan være med i driften.	Jus dan galgat olahit, de fertet lágidit dili nu ahte nissonolbmot besset leat fárus boazodoalu doaimmain.
Det kan for eksempel gjøres ved å kjøpe henne ut av den «fasteš jobben deler av året.	Okta vejola™vuohta galgga™ii leat ahte «lonistaš su eret fásta barggus muhtun áiggiid jagis.
Samtidig må det legges til rette for at ungene kan få undervisning når de er sammen med familien på fjellet, sier Guttorm Utsi.	Seammás galgá dili láh ∏it nu ahte mánát oΩΩot oahpahusa go leat bearra™a mielde boazobarggus, lohká Guttorm Utsi.
Professor dr. juris Kirsti Strøm Bull ved Universitetet i Oslo har i mange år arbeidet med reindriftssamers rettstilling.	Oslo universitehta Professor dr. juris Kirsti Strøm Bull lea máŋga jagi bargan boazosápmela ∏∏aid riektedilála™vuoπain.
Strøm Bull er også seniorforsker ved Nordisk Samisk Institutt i Kautokeino.	Strøm Bull lea maiddái seniordutki Davviriikkaid Sámi Instituhtas Guovdageainnus.
Strøm Bull sier at det er flere tilfeller i et ekteskap uten særeie der en ikke deler likt.	Strøm Bull lohká ahte vaikko náittusbeallela ∏∏ain ii leat sierraopmodat, de sáhttá aŋkke leat nu ahte opmodat ii juhkkojuvvo beliin goabbáinai.
– Det en tar med seg inn i ekteskapet skal ikke deles.	– Dat opmodat mii lea go náitala, ii galgga juhkkojuv
Arv og gaver som man mottar mens man er gift skal heller ikke deles, sier hun.	vot. Árbi ja skeaŋkkat maid oaΩΩu náittusdilis, eai ge galgga juhkkojuvvot, ∏ilge son.
Rein som gave Både det man har med seg inn i ekteskapet, det man mottar som gave og arv kan være rein.	Bohccot skeaŋkan Sihke dat maid oamasta go náitala, dat maid oaΩΩu skeaŋkan ja dat maid árbe, sáhttet leat bohccot.
Men hva om ektemannen gir kona rein i gave ?	Muhto movt de lea jus isit addá eamidii bohccuid skeaŋkan ?
– Gaver fra den ene ektefellen til den andre skal deles	– Skeaŋkkaid maid nubbi náittusbeallela™ addá nubbái,
mellom ektefellene, sier hun Strøm Bull sier videre at når det gjelder reinmerker så skal den reinen som er merket over på barna holdes utenfor et skilsmisseoppgjør.	galgaba beallela ∏∏aguovttos juohkit, dadjá son. Mearkkaid dáfus ∏ilge Strøm Bull ahte dat bohccot mat leat merkejuvvon mánáide, eai galgga seaguhuvvot earrosoahpamu™aide.
Dette er rein som tilhører barna.	Dat bohccot gullet mánáide.
Mellom ektefellene betyr det ikke noe om reinen står på konas reinmerke eller på mannens.	Náittusbeallela ∏∏a guktui ii leat mearkka™upmi goappá mearkkas bohccot leat.
Reinen skal uansett deles likt.	Dat galget aŋkke juhkkojuvvot beliin goabbáinai.
For at kona skal kunne holde reinen som mannen har merket over på henne unna et skilsmisseoppgjør, så må det opprettes særeie.	Eamit ferte ásahit sierraopmodaga jus háliida doalahit ieΩas bohccuid maid isit lea sutnje merkon, earrosoahpamu™a olggobealde.
Det samme må det gjøres hvis «andre gaverš fra en av ektefellene under ekteskapet skal holdes unna skilsmisseoppgjøret.	Dan seamma ferte dahkat jus «eará skeaŋkkatš maid náittusbeallela™ lea náittusdilis addán, eai galgga seaguhuvvot earrosoahpamu™™ii.
Skilsmisse er et relativt nytt fenomen i reindriftsfamilier.	Earráneamit eai leat dássoΩii leama™ nu dábála ∏∏at boazodoallobearra™iin.
– Ja og da er ikke ILO-konvensjonen relevant siden den	– Nu lea, ja náittusearránemiide ii leat ILO-konven
bygger på gammel praksis og sedvanerett.	™uvdna á™™áigulleva™ go dan vuoππun lea boares geavat ja vieruiduvvan vuoigatvuohta.
Derfor er det norsk lov som må anvendes, sier Strøm Bull.	Danne ferte norgga lága atnit á™™evuoππun, ∏ilge Strøm Bull.
Berit Marie Eira mener at skilsmisser i reindriften er mer komplisert enn skilsmisser ellers i samfunnet.	mer komplisert enn skilsmisser ellers i samfunnet.
Advokat Trond Biti i Karasjok sier at det er lite rettspraksis på skilsmisser i reindriften.	Advokáhtta Trond Biti Kárá™jogas oaivvilda náittusearránemiid boazodoalus leat váttis á™™in.
Biti sier videre at det ikke er vanlig med særeie blant reindriftssamene.	– Jurdda™etnot ahte isidis leat 500 bohcco go náitala.
tilfellet at en del av din flokk blandes sammen med naboflokken.	Ealu árvu lea sullii beannot miljovnna kruvnno.
Slike ting spiller også inn ved skilsmisser, sier Biti.	Eamidis eai leat bohccot dalle go náitaleaba.
Biti har hatt saker i reindriften der både samboere og gifte har gått fra hverandre.	Go leaba vihtta jagi leama™ náitosis, de earráneaba.
som ryker i reindriften. Selv om en får rettspraksis på dette så vil det ikke gi så mye veileding fordi sakene er så forskjellige, sier Biti.	Sudnos lea oktasa™ opmodat, ja prinsihpala ∏∏at galgga™ii dalle ealu árvu juhkkojuvvot beliin goabbáinai go earráneaba, muhto guhte boazoeaiggádiid suitá lonistit nuppi oasi 750 000 kruvdnui, lohká Biti.
Det er ingen andre aviser eller tidsskrifter som når så mange i reindriften som Reindriftsnytt. FormatSortSort+1Sort+24 farger 1/1 side3.6004.2004.8005.400 1/2 side2.2002.8003.4004.000 1/3 side1.9002.5003.1003.700 1/4 side1.4002.0002.6003.200	Jus dievdoolmmo™ lei vuovdit ealu ja bidjat ruπa kontui beaivvi ovdal go náitaleigga, de liv ∏∏ii sus leama™ riekti oaΩΩut olles supmi alcces go earráneaba.
Reingjerdenes tid kan om noen år være historie.	Eallu ii leat de go ruhta, dan árvu rievddada.
Global posisjonssystem, GPS, koblet med datateknologi kan holde reinen i «virtuelle gjerderš.	Bohccot lassánit, njuvvojuvvojit, ja dollui ™addá bidjat bargonávccaid.
«Virtulle gjerderš er ikke fysiske gjerder med flettverk og gjerdestolper, men «linjerš med koordinater på en dataskjerm. Ideelt sett så skal reinen holde seg innenfor «linjeneš.	Biti ∏ilge maid ahte go dat vihtta jagi leat gollan, de lea dievdoolmmo™ bidjan olu resurssaid dan 500 bohccui.
seg «gjerdetš får de beskjed om at de ikke skal krysse «gjerdetš.	Danne ii leat ollenge diehttelas ahte árvu galgá juhkkojuvvot guovtte sadjái.
Ideen er at det skal få henne til å dreie vekk fra gjerdet. Hvis hun ikke reagerer på lyden, vil hun få et strømstøt.	Biti ∏ilge ahte ferte maid guorahallat makkár ekonomala™ vejola™vuoπat sus leat guhte «duvdiluvvoš eret.
tuelle gjerdeneš fungerer for rein. Men det er verdt å finne ut om det virker, sier Ole Kristian Severinsen i Alta Utviklingsselskap, Alut.	Eanas dilála™vuoπain lea doallu isida namas, ja go bárragoddi earrána de ™addá nissonolmmo™ guoππit boazodoalu.
– Hvis dette virker på rein vil en	– Man olu son oaΩΩu go earráneaba, lea dan duohken
Småskalaforsøk først Det er Alut som har prosjektledelsen på prosjektet som har fått navnet «Virtuelle gjerder i reindriftenš.	lea go son leama™ ruovttueamidin maŋemus áiggiid náittusdilis, vai lea go sus fásta bargu buriin dietnasiin.
Reindriftsforvaltningen og Reindriftsskolen.	Jus lea barggus leama™, de dáidá birget buorebut ekonomala ∏∏at, ja dalle ii oa ∏∏o nu stuora oasi go de jus liv ∏∏ii leama™ ruovttueamidin.
Gruppen skal se på hvordan småskalaforsøket med rein kan gjennomføres.	Advokat Trond Biti i Karsjok sier at skilsmisser i reindriften ikke er enkelt.
Det vil si at en gjør forsøk med flere dyr. Hvis ikke reinen reagerer på stimuli er det ikke noen grunn til å gå videre, sier Severinsen.	Berit Marie Eira oaivvilda ahte náittusearráneamit boazodoalus leat váddáseappot go earráneamit bárragottiid gaskkamuπui servodagas.
– Vi bruker alt for mye penger på å arrangere landsmøtene, sier NRL-lederen.Foto: Agnar Berg	Govva / Foto: Agnar Berg
Leder i NRL., Aslak J. Eira, ønsker enten å redusere antall delegater til NRLs landsmøter, eller å holde landsmøter hvert annet år.	Advokáhtta Trond Biti lohká boazodoalus leat unnán riekte-geavat náittusearroá™™iin.
– Vi er en liten organsasjon og en	– Ja vaikko vel liv ∏∏ii ge riektegea
Det er et betydelig potensial for å redusere kostnadene om vi enten kutter ned på antall landsmøter eller om vi kutter ned på antall delegater, sier Eira.	vat dakkár á™™iin, de ii leat das nu olu ávki go á™™it leat nuie™guπetlágánat, dadjá son.
med ett delegat for hver 10. medlem.	forskjellige, sier han.
I fjor stilte Kautokeino med 30 delegater. I Bodø i juni var det noen færre.	Govva / Foto: Agnar Berg Biti rávve ásahit sierraopmodaga jus nuppi náittusbeallela ∏∏as leat bohccot go náitala, ja nuppis eai leat.
– Skal vi holde fast ved våre regler	– Jus sierraopmodaga ásaheapmi orru leamen badjel
Det betyr 60 delegater fra Kautokeino, sier Eira.	mearála™ nuppi guovdu, de lea vejola™ rievdadit soahpamu™a.
gjerder er noe reindriften kan bruke så kunne en for eksempel tenke seg at det kunne tas i bruk i forbindelse med å holde reinen unna tettbygde områder.	Go lea sierraopmodat, de sáhttá lonistit beallela ∏∏a oasi mánáid dihte, muitala kárá™johtadvokáhtta.
Det å flytte et vanlig gjerde er både dyrt og arbeidskrevende.	Biti ii loga boazosápmela ∏∏aid dábála ∏∏at ásahit sierraopmodaga.
En av utfordringene i USA har vært å finne lederkua, eller lederkyrne.	GuovddáΩis ovttasássiid dáfus lea goabbá bohccuid oamasta.
– Samme ideen er også gjeldende	– Leat guokte á™™i mat earuhit «boazodoallonáittusdi
Vi må finne dyrene som trekker med seg de andre.	liidš eará náittusdiliin.
Den nye reindriftsloven En tung sak som opptar NRL er den nye reindriftsloven.	VuosttaΩettiin ∏ájeha statistihkka ahte boazosápmela ∏∏at hárve earránit.
Eira sier at det blir en milepæle for reindriften når loven kommer på plass. Han håper at det ikke blir noen forsinkelser slik at Landbruks- og matministeren får lagt fram loven for Stortinget i løpet av høstsesjonen.	Dasto dáhttuba goappa™agat mánáide buori, ja goappa™agat ipmirdeaba ahte jus isida ovdii «billistaš nu ahte son ™addá heaittihit doalus, de vahágahttojuvvojit mánát go boazodoalu ekonomala™ vuoππu jávká.
følte de seg overkjørt – at Reindriftsforvaltningen gikk litt feil frem. Men slik jeg ser det er dette noe alle vinner på, sier Eira.	Riektegeavat Biti muitala maiddái ahte maŋŋel náittusearu sáhttet leat garra sosiála gáibádusat bisuhit ráfála™vuoπa.
– Hvis ikke nasjonen Norge gjør for norsk reindrift i dette området.	– Boazodoalus leat ustibat mávssola ∏∏at.
om bruken av beite, ikke rettighetene til beitene, sier han.	Go leat buorit
Jeg tror at når vi får avgrenset siidaene, slik at hver siida vet hva den har å forholde seg til av beiteressurser, vil det ikke være noe behov for noe fastsatt øvre reintall.	oktavuoπat ovdamearkka dihte jus ribahat bohccuidat mastat nuppiid ellui, de soaittát beassat vieΩΩat ruovttoluotta juohke bohcco.
For hvis du sparer beitene så sparer du dem til deg selv og da vil det ikke lønne seg med for stort beitepress og vi får en bærekraftig reindrift, sier Eira.	Jus lea leama™ soabameahttunvuohta, de ii soaitte oktage du bohccuin ™at ilbmat.
Å flytte rein og folk Det er vel kjent at det er i Vest-Finnmark at presset på beitet er størst.	Dakkár dilála™vuoπat váikkuhit maiddái náittusearránemiid oktavuoπas, dadjá Biti.
Eira mener at en med fordel kunne flytte rein fra Finnmark til for eksempel Nordland.	Biti lea bargan á™™iiguin main sihke ovttasássit ja náittusbeallela ∏∏at leat earránan.
– Etter min mening er en slik løs	– Boazodoalus lea unnán riektegeavat náittusearráne
I Finnmark blir det færre rein og reineiere.	miid ja ovttasássiearránemiid dáfus.
Det vil være lettere å stå imot press utenfra i for eksempel arealsaker om det er aktiv drift. Når det er flere som driver med rein vil det også være lettere å stå imot presset fra rovvilt.	Ja vaikko vel liv ∏∏ii ge riektegeavat dakkár á™™iin, de ii leat das nu olu ávki go á™™it leat nu ie™guπetlágánat, dadjá Biti.
En står også sterkere i forhold til svenske reindriftssamer hvis det er stor aktivitet på norsk side, sier Eira.	Biti sier at hans råd er å opprette særeie når den ene parten har med seg rein inn i ekteskapet og den andre ikke har det.
ikke tanken på å få flere kolleger fra Finnmark da dette var aktuelt i fjor.	Reindriftsnytt • Boazodoallo-oππasat
Sametinget er en nasjonal, folkevalgt forsamling for samene i Norge.	Sámediggi lea našuvnnalaš, Norgga sápmela ∏∏aid álbmotválljen orgána.
39 representanter velges hvert fjerde år fra 13 valgdistrikt som dekker hele Norge.	39 áirasa válljejuvvojit juohke njealját jagi 13 válgabiires, mat leat miehtá Norgga.
Driftstilskudd til næringskombinasjoner i samiske bosettingsområder	Doaibmadoarjja lotnolasealáhusaide sámi ássanguovlluin
Driftstilskuddet kan søkes av jordbrukere, fiskere, reindriftsutøvere, utøvere av duodji eller utmarksnæring som kombinerer to av disse næringene.	Eanandoallit, guolásteaddjit, boazosápmela ∏∏at, duojárat dahje meahcásteaddjit geat lotnolagaid barget guovtti dáin ealáhusain, sáhttet ohcat doaibmadoarjaga.
Driftstilskuddet kan søkes av målgruppen for Samisk utviklingsfond.	Doaibmadoarjaga sáhttet ohcat sii guπet gullet Sámi ovddidanfoandda ulbmiljovkui.
For å oppnå driftstilskudd, må søkerne oppfylle visse vilkår.	Ohcci ferte deavdit vissis eavttuid jos galgá sáhttit oaΩΩut doaibmadoarjaga.
Søknaden skal vedlegges utskrift av endelig ligning, attestert kopi av selvangivelse – og næringsoppgave for 2004.	Ohcama mielde galget ∏uovvut loahpala™ livnnet, duoπa™tuvvon kopiijat 2004 Ie™dieπáhusas ja 2004 Ealáhusdieπáhusas.
Søknadsfrist: 15.10.2005	Ohcanáigemearri: 15.10.2005.
Søknaden sendes til Sametinget, VEB.	Ohcan sáddejuvvo Sámediggái, VEB.
, 9730 Karasjok.	, 9730 Kárá™johka.
Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til Sametingets rettighets- næringsog miljøavdeling.	Eambbo dieπuid oaΩΩu Sámedikki vuoigatvuoπa-, ealáhus- ja birasossodagas.
Ollu muohta TrollheimenisOllu muohta Trollheimenis Årets samling av rein til kalvemerking i Trollheimen ble en vandring gjennom et snørikt landskap.	9730 Kárá™johka Telefovdna 78 47 40 00 – Fáksa 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Trollheimenis leat dán geasi ∏ohkken miessemearkumiidda muohtamáilmmis.
De fem driftsenhetene er en utpost i den samiske reindriften, og reineiere har måtte kjempe for beiteretten.	Orohaga vihtta doalu leat áibbas sierrasajis sámi boazodoalloguovllus, ja boazoeaiggátdat leat ™addan riidalit guoπohanrivttiideaset ovddas.
De færreste reinbeitedistrikt kan likevel skilte med en drift som gir like gode kjøttvekter.	Muhto eai galli orohagas leat bohccuin ná buorit njuovvandeattut.
Inne i fjellheimen møter Reindriftsnytt Gustav Kant, Elias Kant og Ristin Kant på vei ut fra hjertet av Trollheimen og til merkegjerdet ved Skrikhø vest for Nerskogen.	Boazodoallaoππasat lea deaivvadan Gustav Kantain, Elias Kantain ja Ristin Kantain go leat ráhkkaneame misiid mearkut Skrikhøas Nerskogena oarjjabealde.
– Det er lenge siden det har	– Bohccui lea álkit divregivssis
vært så mye snø i fjellet.	leama™ guhkes áigái.
Vi må vel helt tilbake til under krigen da det var enkelte tilsvarende snørike sommere, forteller Gustav Kant som er en av de fem driftsenhetsinnehaverne.	In jáhke soaπi rájes leama™ ná olu muohttaga geasset, muitala Gustav Kant guhte lea okta orohaga viπa doalus.
Flokken flytter seg stadig østover.	Eallu lea viggagoahtán nuorttas.
I år også etter isen på de høytliggende vannene.	Dán geasi eai leat duottarjávrritge oahcin go leat ain jiekŋan.
Kant kan ikke huske at det har vært mulig å passere der med så mye rein så sent på året.	Kant muittu mielde ii leat jiekŋa
sekt.	bálgat.
Beite er heller ikke noe problem, påpeker sønnen til Gustav, Elias Kant.	Guohtumii lea maid buorre, muitala Gustava bárdni, Elias Kant.
– I takt med at snøen smelter kommer det hele tiden frem nye friske beiteplanter, fortsetter han.	Go rahttá ™addá badjeliidda, de ™addada maiddái ealáda ja varas ™attuid badjelebbui.
Dommen De fem driftsenhetene har et øvre reintall i vårflokk på 1.600 dyr.	Duopmu Dán viπa doalus lea mearriduvvon alimus boazolohku 1.600 bohcco giππaealus.
Fastsettelsen av reintallet fulgte i prosessene etter Høyesterettsdommen fra oktober 1981 angående beiterett i Trollheimen.	Boazolohku mearriduvvui golggotmánu 1981 Alimusriekteduomu proseassaid vuoπul main Trollheimena guohtunvuoigatvuoπat ledje guovddáΩis.
I en mannsalder hadde det vært sterke konflikter med et stort antall grunneierne i kommunene.	Leat guhká leama™ garra riiddut suohkaniid eananeaiggádiid ja boazodoalu gaskka.
Spesielt grunneiere i Oppdal og Sunndal, samt enkeltstående grunneiere i Surnadalen ville ha den samiske reindriften vekk.	Boazodoalu leat vuostálastán erenoamáΩit Oppdala ja Sunndala eananeaiggádat, ja maiddái soames eananeaiggádat Surnadalas.
Reindriften tapte saken i Høyesterett om å retten til beitene. Høyesterett la til grunn at tamrein	Boazodoallu vuoittáhalai Alimusrievttis guohtunvuoigatvuoπaid hárrái.
driften bare hadde vart i ca 100 år og dermed ikke tilfredstilte kravene til alders tids bruk.	Alimusriekti oaivvildii ahte guovllus ii lean leama™ boazodoallu go 100 jagi, ja ahte dat ii dohkken dolo™ áiggi rájes geavaheapmin.
I årene rett etter dommen fulgte en uholdbar tid, minnes leder i distriktet Martin Kant.	Maŋŋel dan duomu lei mis lossa dilli, muitá orohatovdaolmmo™ Martin Kant.
Men allerede tre år etter høyesterettsdommen vedtok Stortinget Trollheimenloven (1984) og reindriften fikk på plass beiteleieavtaler med grunneiere som enten fulgte loven frivillig eller hadde støttet reindriften.	Muhto golbma jagi maŋŋel Alimusriekteduomu, dohkkehii Stuoradiggi Trollheimenlága (1984), ja boazodoallu dagai dalle guohtuneana-láigosoahpamu™aid daiguin eananeaiggádiiguin geat ∏uvvo lága eaktodáhtola ∏∏at, dahje geat muπui dorjo boazodoalu.
Disse avtalene dekket inn ca. 50 prosent av beitearealet i henhold til driftsplanen.	Dát guohtunsoahpamu™at gok ∏e sullii 50 proseantta doaibmaplána guohtunareálas.
Den andre halvdelen av beitelandet sikret Staten gjennom en ekspropriasjon av beiterett.	Nuppi oasi guohtuneatnamiin bággolonistii Stáhta guoπohanrievtti olis.
Fra 1986/87 hadde man dermed endelig på plass en noenlunde normal driftssituasjon.	1986/87 rájes ™attai dalle muhtun muddui dohkála™ doaibmadilli.
– Vi driver i dag ut fra en kon	– Min boazodoallu doaimma
sesjon som varer frem til 2047.	huvvo dál konse™uvnna vuoπul mii bistá 2047 rádjái.
Underliggende denne har vi beiteavtaler.	Konse™uvnnas leat guohtunsoahpamu™at.
Om disse hersker det noe usikkerhet siden beiteavtalen for områdene der det ble ekspropriert beiterett bare er forlenget til 2010.	Dat soahpamu™at leat veahá eahpesihkkarat danne go soahpamu™at dain guovlluin mat bággolonistuvvojedje boazodollui, gustojit
Støttespiller.	Buorre veahkki.
De to siste årene er det Midt-Norsk Helikopter som har hatt oppdraget med flygingen i Trollheimen.	Maŋemus guokte jagi lea Midt-Norsk Helikopter girdán Trollheimenis.
Pilot, OddArne Lyng, sier at det er en relativt grei oppgave, selv om terrenget er svært alpint. Govva / Foto: Per Torbjørn Jystad	Girdi, Odd Arne Lyng ii loga danváttisin vaikko leatge olu sihke alla gáissát ja vuollugis eananoasit.
avtalene fornyes etter 2010, ligger det nok i kortene at Staten eksproprierer beiteretten, tror Martin Kant.	du™™efal 2010 rádjái. Dattege lea Trollheimenláhka joksege ∏ielggas dakko ahte jus eaktodáhtola™ guohtunsoahpamu™at eai oπastuvvo maŋŋel 2010, de dáidá Stáhta bággolonistit guohtunrievtti, jáhkká Martin Kant.
Vanskelig spørsmål Både Martin og broren Gustav Kant, viser til at det er et ønske å øke antallet dyr til 2.000 i vårflokk.	Váttis gaΩaldat Sihke Martin ja su viellja Gustav Kant dáhto™iv∏∏iiga lasihit boazologu 2.000 bohccui giππaealus.
Begge peker på at det er nok beiteressurser.	Soai oaivvildeaba guohtuneatnamiid gierdat dan maπi ollu bohccuid.
De høye slaktevektene på kalvene forteller og at mulighetene er til stede.	Misiid njuovvandeaddu maid ∏ájeha ahte liv ∏∏ii vejola™.
Reindriftsagronom Helge Hansen i Reindriftsforvaltningen opplyser at det på slutten av 90-tallet ble utarbeidet en «nyš driftsplan for Trollheimen med en økning til 2.000 dyr.	Boazodoallohálddahusa boazodoalloagronoma Helge Hansen muitala ahte 90-logu loahpas ráhkaduvvui Trollheimenii «oππaš doaibmaplána mas lohku lasihuvvui 2.000 bohccui.
vilje til å ta dette spørsmålet opp på nytt.	ovddidit gaΩaldaga.
En økning av reintallet vil også kreve at reindriften skjøtter vinterbeitene svært godt, men det viktigste er at det nok vil kunne bli vanskelig å få til en avtale med de mange grunneiere, mener Hansen.	Boazologu lasiheapmi gáibida maid ahte boazodoallu atná dálveguohtumiid buori vuogi mielde, muhto váddáseamos dáidá leat soahpat eananeaiggádiiguin, oaivvilda Hansen.
I dag er likevel ikke konfliktene med landbruket så frentredene som tidligere.	Dál eai leat nu olu vuostelasvuoπat eanandoaluin go ovdal.
– Mange grunneiere støttet oss den gang striden stod på, og det er også tilfellet i dag, sier Martin Kant.	Ollu eananeaiggádat dorjo min dalle go lei duohta riidu, ja dan dahket dál nai, muitala Martin Kant.
Nye konflikter En malurt i begeret er at konfliktene med grunneiere har fått en ny fasett.	Oππa riidoá™™it Daid riidduid geaΩil leat dattege ∏uoΩΩilan oππa riidoá™™it.
I grensene inn mot landskapsvernområdet i Trollheimen er det sterke ønsker om mer hyttebygging, og reindriften har måttet reist innsigelser.	Trollheimena suodjemeahci ráji guovllus leat áigumu™at hukset barttaid, ja daid lea boazodoallu ferten vuostálastit.
Miljøverndepartementet (MD) har det siste året måtte ta stilling til utbyggingen av to store hyttefelt.	Birasgáhttendepartemeanta (BD) lea maŋemus jagi guorahallan guovtti stuora bartaguovllu viiddideami.
Buslettjønna var planlagt midt i den eneste flyttleie reindriftsnæring i Trollheimen har ned til slakteanlegget på Nerskogen.	Buslettjønna lei plánejuvvon juste jurá Trollheimena boazosápmela ∏∏aid johttingeainnu nala njuovahaga guvlui Nerskogenis.
Den endte med at MD i sommer ikke godtok utvidelsen fra 12 nåværende til 47 hytter. MD åpnet imidlertid for en begren	Boaπusin das ™attai ahte BD geasset hilggui ohcamu™a viiddidit bartaguovllu 12 barttas 47 bartii.
set utbygging i nordre del av det aktuelle området såfremt reindriften er sikret en tilstrekkelig passasje.	BD dohkkeha dattege ráddjejuvvon viiddideami dán guovllu davit oasis jus boazodollui sihkkarastojuvvo sadji.
På Igelfjell i Meldal kommune er betydelige vinterbeiter truet av hyttebygging.	Igelfjellas Meldal suohkanis lea dál várra ahte bartahuksemat ráfehuhttet stuora dálveguohtunguovlluid.
I saken om (Rikstosætra / Ryandsjøen) lyder tilrådningen fra fylkesmannen at feltet reduseres fra 92 til 27 hytter – tilsvarende det som lå i den opprinnelige kommuneplanen.	Rikstosætra / Ryandsjøen guovllus rávve fylkkamánni unnidit bartahuksenguovllu 92 barttas 27 bartii – nu movt maid lei árvaluvvon ovdde™ suohkanplánas.
Denne saken ligger fortsatt i Miljøverndepartementet til avgjørelse.	Dan á™™i lea Birasgáhttendepartemeanta ain meannudeame.
Kant nevner også revidering av kommuneplan for Rennebu (2005 til 2016).	Kant namuha maiddái Rennebu suohkanplána (2005–2016) oπasteami.
Planene inneholder ett større antall hytter for å styrke et skiheisområdet på Nerskogen.	Boazodoalus leat bero™tumit maiddái dain guovlluin, ovdamearkka dihte Leverdalenis mii lea doaresbeal duottarvággi.
En urørt sæterdal, Leverdalen og områdene rundt, er av spesiell interesse for reindriften – her.	Lunddola™ johtalanmállet Trollheimen lea birrajagiorohat, ja go leat manname mearkungárddi lusa,
Alpint og frodig.	Ollu muohta Trollheimenis.
Trollheimen ligger i grenseområdet mellom Møre og Trøndelag og danner et klimaskille mellom kyst og innland.	Gurutbeale ravddas Gustav Kant, Elias Kant ja Ristin Kant go lea ∏ohkkeme dál geasset.
og dype skogsdaler.	Mye snø i fjellet.
Govva / Foto: Per Torbjørn Jystad	Govva / Foto: Per Torbjørn Jystad
har et naturlig trekkmønster fra beiteområde til beiteområde gjennom året.	Naturlige trekkmønstre Trollheimen er helårsdistrikt og på turen ut til merkegjerdet forklarer leat luonddola™ johtalangeainnut ie™guπet guohtuneatnamiidda.
De lange og dype dalgangene styrer flokkene.	Guhkes ja ∏iekŋalis vákkit ja vuomit leat geinnodahkan bohccuide.
Vinterbeitene ligger i dag hovedsakelig på Iglefjellet utenfor Trollheimen, men det er også beiteområder innefor Trollheimen som er egnet.	Dálveguohtumat leat Iglefjell guovllus mii ii gula Trollheimenii, muhto maiddái Trollheimenis liv ∏∏e heivvola™ guohtuneatnamat.
Selve Trollheimen danner et klimaskille men innland og kysten.	Trollheimen lea dálkkádatrádji rittu ja siseatnama gaskka.
Klimaskillet, berggrunn og store høydeforskjeller gjør at naturen i Trollheimen er svært variert fra høgfjell med sjelden fjellflora, til våtmarker, myr og rike bjørke- og furuskoger.	Dálkkádatrádji, bákteeana ja eatnamat ie™guπet allodagas, dahket Trollheimena luonddu hui girjájin, doppe leat duoddarat ie™guπetlágán duottar™attuiguin, ja njea™™it, jeaggeeatnamat ja soahke- ja beahcevuovddit.
Et rikt og variert beiteland til alle årstider.	Namalassii guohtuneatnamat mat heivejit birrajagi.
Driver sammen De fem driftsenhetene driver sammen i store deler av året.	Barget ovttas Dát vihtta doalu johtet orohaga ovttas.
Om vinteren har man imidlertid delt seg når det har vært gunstig.	Dálvái leat dattege rátkán ie™guπet siiddaide jus lea leama™ dárbu.
Driftsenhetene eies av de tre brødrene Martin, Gustav og Ole Kant, Sigvart Renander og datteren Majabritt Renander.	Doalut gullet golmmá vieljaΩahkii Martin, Gustav ja Ole Kantii, Sigvart Renanderii ja su niidii Majabritt Renanderii.
I alt er det et 20-talls personer som er involvert i reindriften gjennom familiene Gjetingen om sommeren skjer hovedsakelig til fots.	Oktiibuot lea sullii 20olmmo™ ∏adnon boazodollui dán orohagas.
I landskapsvernområdet er det forbud mot barmarkskjøring.	Geasset vánddardit eanas vácci.
– Å skulle drive med kjøretøy her om sommeren er nok heller ikke mulig.	Suodjemeahcis lea bievlavuodjin gildojuvvon.
Vi har et terreng med svært store høydeforskjeller, sier gjeterne.	– Dáppe ii liv ∏∏e várra oba vejola™ge atnit mohtorfievrruid geasset go leat nu alla ja ceakko várit, muitalit boazobargit.
For å sikre inndriving før 1. august leier man derfor inn helikopter til samlingen.	Čohkkedettiin váldet helikoptera veahkkin vai háhppehit gárddástit ovdal borgemánu 1.
Men selv om piloten gjør en formidabel jobb i de store områdene, er man avhengig av å ha gjetere til fots.	b.. Muhto vaikko leage ∏eahpes helikoptergirdi, de adnojit goitge boazovázzit.
Både befaring og samling av flokken i forkant krever at det er gjetere ute. Det sparer flytid, samtidig som dyrene også blir vant med folk og hunder.	Boazovázzit fertejit sihke diπo™tit ja ∏ohkket ealu vai sestet girdingoluid, ja dalle hárjánit bohccot nai olbmuide ja beatnagiidda.
Selve merkegjerdet er plassert ca. seks kilometer vest for Nerskogen på 1.000 meters høyde på Skrikhø.	Mearkungárdi lea Skrikhøas, guhtta kilomehtera Nerskogena oarjjabealde 1.000 mehter allodagas.
Merkingen skjer nesten til samme tid vært år i midten av juli.	Orohagas merkot misiid juohke jagi suoidnemánu gaskkamuttuin.
Slakteanlegget ligger på oppdalssiden på Nerskogen.	Njuovvanrusttet lea ges Nerskogenis Oppdalabealde.
Distriktet jobber også med et nytt slaktegjerde ved Tellmyran i Rennebu komme for slakting på sen	Orohat leat maid hukseme oππa njuovadangárddi Tellmyranis Rennebuas mii adno go skábman njuovadit.
Trollheimen fra oktober til januar, og distriktet har i en årrekke vært kjent for de svært høye kjøttvektene	Trollheimenis njuovadit dábála ∏∏at golggotmánu rájes oππajagimánu rádjái, ja orohagas leat beakkán buorit njuovvandeattut.
Sikre kulturminner Trollheimendommen fra 1981 vil alltid være et tema for reindriften i området.	Kulturmuittuid nannen 1981 Trollheimenduopmu ™addá álo leat guovddáΩis dán guovllu boazodoalus.
Da Høyesterett fattet sin avgjørelse hadde ikke reindriften klart å overbevise retten at man hadde vært der tilstrekkelig lenge.	Go Alimusriekti celkkii duomu, de ii lean boazodoallu nagodan duoπa™tit ahte lei doppe doaimmahuvvon nu guhká.
Den gang fikk heller ikke reindriften aksept for at man skulle bruke nødvendig tid for å bevise sin til stede værelse.	Dalle iige dohkkehuvvon ahte boazodoallu galggai beassat atnit áiggi duoπa™tit man boaris guovllu boazodoallu lea.
– Nå har Sametinget startet et pro	– Dál lea Sámediggi álggahan
sjekt for å registrere samiske kulturminner, boplasser og lignende Vi leter etter spor som kan dokumentere det vi vet er riktig; – at det har vært samisk reindrift i Trollheimen lengre enn det som ble fastslått i dommen i 1981, sier Martin Kant.	pro™eavtta man ulbmil lea registreret sámi kulturmuittuid, orrunsajiid ja dakkára ∏∏aid. Mii ohcat gávdnosiid mat duoπa™tit dan maid mii ieΩa diehtit; - namalassii ahte Trollheimena sámi boazodoallu lea mihá boarráset go dat mii 1981 duomus celkojuvvui, dadjá Martin Kant.
Kant er selv overbevist om at man vil finne god nok dokumentasjon på alders tids bruk fra tidene før 1850.	Kant duoπai jáhkká ahte gávdnojit duoπa™tusat dolo™ áiggi rájes geavaheamis ovdal 1850 rájes juo.
Blant annet ligger en gammel offerplass ikke langt fra hans eget bosted.	Su viesu lahka lea earet eará gávdnon boares sieidi.
Den er datert til 1790.	Dat lea dáhtonastojuvvon 1790:i.
kruvnno guohtuneanaláigun.	Guohtuneanaláigu.
Beiteleie. Trollheimendommen avoktober 1981 virket slik at vi måtte	Golggotmánu 1981 Trollheimenduomu geaΩil leat™addan dahkat guohtuneana-láigosoah
skaffe beiteleieavtaler.	pamu™aid eananeaiggádiiguin.
Der motstander-ne ikke ga oss avtaler ble det til at Sta	Doppegos eananeaiggádat eai vuollánan dah
Landskapsvernområde. Den største utfordringen er ikke lenger den gamle konflik-ten med grunneiere, men kommunene som legger ut stadig større arealer til fritids	kat minguin soahpamu™aid, bággolo-nistii Stáhta guohtunrievtti midjiide,
Også andre distrikt må redusere noe, men ikke i samme målestokk, oppsummerer Hansen.	muitala orohatovdaolmmo™ MartinKant.
– Det er likevel viktig at alle som ligger	2005:s mávssii orohat 74.000
To vindmøllesaker peker seg også ut.	Suodjemeahcci.
vakuum, etter at frivillighetsperioden for å tilpasse reintallet til det fastsatte ble avsluttet 1. april i år, påpeker han.	Boazodoalu stuorámus hástalus ii leat ™at riidu eananeaiggádiiguin, muhto suohkan mii daπistaga viiddida bartahuksenguovlluid.
Gjennomføring av tellingen vil skje fra 1. november og fram til nyttår.	Trollheimena suod-jemeahci guovllus lassána muosehuhttin.
– Senere ble det dokumentert et mini	Bievlavuodjin mii billista
Rundberg konstaterer også at det er delte meninger på svensk side, da det er reineiere i samebyen som har gått ut og tatt avstand fra ulovlighetene.	Jus boazoeaiggádat besset friddja vuodjit 4-juvllagiiguin go omd. guolástit ja lubmejit, de sáhttá dat vahágahttit boazodoalu nai.
i Øst-Finnmark	Čállán Agnar Berg
Mikkel Ailo Gaup, Reindriftsagronom	Nu lohká boazoeaiggát, sámedikkeáirras ja Guovdageainnu suohkanstivraáirras Per A. Bæhr.
i Vest-Finnmark	Loaktin ja muosehuhttin
– Det ser ut til å bli ett bra år selv med en	– Mu mielas lea badjelmearála™ dul
Men Hansen tror ikke at det er verre enn i fjor. – Det store spørsmålet er hvor rovdyrene skal være innenfor de nye regionene.	kot lágaid dainnalágiin ahte boazoeaiggádat galget sáhttit dahkat maid fal ieΩa dáhttot go vánddardit mehciin – dalle nai go eai leat boazobarggus.
Slik det ser ut nå kommer mye av jerven til områder der det er tamreindrift. Det er vi ikke spesielt glade for.	Go leat bohccuiguin bargame, de gal liigot lubmet ja guolástit.
Dette har medført at en stor del av kalven er gått tapt. Det er ikke registrert slike utbrudd i NT reindriftsområde tidligere.	Muhto eai sii ge galgga beassat friddja vuodjit mehciin 4-juvllagiiguin ja murjet go eai leat boazobarggus, dadjá Bæhr.
Distriktet og reindriftsforvaltningen er nå invitert til en omvisning på Hitra vindmøllepark.	Bæhr ballá ahte jus boazoeaiggádat oΩΩot lobi vuodjit friddja, de lea váttis earáid bissehit.
I løpet av sommeren er det også lagt til et kapitel til i Aursundsaken.	Boaπusin ™addá dalle ahte eatnamiid loaktá ja muosehuhttá bohccuid.
– I dette tilfellet ble verneprosessen	– Earát atnet váras maid mii boa
Det er en praksis vi trodde man var ferdig med.	Boazodoallit eai galggasáhttit vuodjit 4-juvllagi
A. Bæhr. Reineiere kan ikke kjøre hvor de vil med 4-hjulingnår de ikke er i arbeid	in gokko ieΩa dáhttot goeai leat boazobarggus,
med rein, mener reineier, sametingsrepresentant	oaivvilda boazoeaiggát, sámediggeáirras (Johttisá
(Flyttsamelisten) og kom-munepolitiker Per A.	miid listtu ovddas) jasuohkanpolitihkkár Per
Bæhr frykter at om reineiere får lov til å kjøre fritt, så blir det vanskelig å stoppe andre.	Bæhr i Kautokeino.
– Andre legger jo merke til hva vi	Govat / Fotos:Berit Anne Sara Triumf
som driver med rein gjør.	zoeaiggádat bargat.
Derfor skal vi være forsiktig med å presse på for mye når det gjelder bruk av 4-hjuling, sier Bæhr.	Danne galgat leat várrogasat 4-juvllatgeavahemiin, lohká Bæhr.
Ordfører Klemet Erland Hætta i Kautokeino sier at det er få dispensasjonsøknader fra reineiere for å få kjøre utenfor det lovlige «terrengvegnettetš i Kautokeino om sommeren når reinen er på kysten.	Guovdageainnu sátnejoπiheaddji Klemet Erland Hætta muitala ahte leat unnán boazoeaiggádat geat ohcet lobi vuodjit Guovdageainnu lobála™ meahcceluottaid geasset go bohccot leat mearariikkas.
– Men det er likevel mange reineiere som kjører «frittš.	Unnán vuodjinlobi ohcamat Muhto leat aŋkke olu boazosápmela ∏∏at geat vudjet «friddjaš.
Vi skulle ønske at det var flere kontroller.	Hálidiv ∏∏iimet eanet bearráigeah ∏u.
I dag er det er lettere å få syv rette i lotto enn å bli tatt for ulovlig barmarkskjøring, sier ordføreren.	Nu movt dál lea, de lea álkit deaivat ∏ieΩa rievttes logu lottos, go gávnnahallat lobihis bievlavuodjimiin, dadjá sátnejoπiheaddji.
Det er Kautokeino kommune som behandler dispensasjonssøknader for barmarkskjøring.	Bievlavuodjinlobi ohcamiid gieπahallá Guovdageainnu suohkan.
– Jeg tolker lovverket dit hen at	– Mu láhkadulkojumi mielde fer
reineierne må søke om dispensasjon til for eksempel å bruke 4-hjulingen til transport til multebærmyrene når ikke dette har noen direkte sammenheng med reindriften.	tejit boazoeaiggádat ohcat lobi vuodjit 4-juvllagiin ovdamearkka dihte luomejekkiide go fievrredit maidege, ja go ii leat boazodoallodoaimmaiguin bargame.
Det skal ikke gis dispensasjon til fritidskjøring.	Astoáiggevuodjimii ii galgga addojuvvot lohpi.
En reineier som ikke er i arbeid med rein regnes som en fritidskjører.	Boazodoalli guhte ii leat bohccuidisguin bargame lohkkojuvvo astoáiggevuodjin.
Noe annet blir det om reineieren har multeplukking som en binæring, sier Kautokeino-ordføreren.	Lea eará á™™i jus boazodoallis lea lubmen liigeealáhussan, oaivvilda Guovdageainnu sátnejoπiheaddji.
– Den gene	– Oppala™ lohpi garvit mohtorjoh
relle dispensasjon fra motorferdselloven er i forbindelse med reindrift.	tolatlága lea boazodoalu oktavuoπas.
Når en reineier skal på for eksempel multebærtur gjelder ikke denne dispensasjonen, sier reindriftssjef Johan Ingvald Hætta.	Go boazodoalli lea ovdamearkka dihte lubmeme, de ii gusto dát lohpi, dadjá Johan Ingvald Hætta.
Hætta sier at slik han ser det så er kjøring inn til gjeterhytte i vinterbeite med 4 hjuling akseptabelt så lenge det er nyttekjøring som for eksempel å reparere hytten.	Hætta oaivvilda ahte 4-juvllat vuodjin dálveorohaga guoπohanbartii galgá dohkkehuvvot, nu guhká go lea ávkkástallanvuodjin, ovdamearkka dihte jus áigu divodit bartta.
Slik lyder Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag som blant annet regulerer barmarkskjøring med 4 hjuling:	Meahcce- ja ∏áhcejohtolatláhka, mii earet eará mudde bievlavuodjima 4-juvllagiin, cealká ahte:
«I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven.	«Meahcis ja ∏ázádagas ii leat mohtorjohtolat lobála™, jus eará ii daddjo dán lágas dahje dain mearrádusain mat leat dahkkojuvvon lága vuoπul.
Denne sjukdommen er vanlig hos sau og geit i Norge.	Paragráfa 4:s, C bustávas ∏uoΩΩu:
Foreløpige resultater viser at vaksinering av rein med en vaksine laget for sau mot munnskurv ikke ga tilstrekkelig beskyttelse hos rein.	«dárbba™la™ olmmo™- dahje gálvofievrrideapmi fásta orrunsadjái dahje fásta orrunsajis ja eanandoallo-, vuovdedoallo- ja boazodoalloealáhusas.
På rundt 30 av dyrene ble det påvist kliniske symptomer og 8 dyr døde (Figur 1 og 2).	Bivdu, guolásteapmi ja murjen ii lohkkojuvvo ealáhussan dán oktavuoπas, š
Undersøkelsen viser at virus fra	REINDRIVING TIL GUNSTIGE PRISER !
Reingjøring og desinfeksjon av kjøretøy og utstyr vil være et aktuelt tiltak.	Laatasveien, Postboks 53 9711 Lakselv / Leavdnjá Redaktør Geir Wulff Tlf. 78 46 59 00 E-post: avisa@sagat.no
Dyrene var da under middels hold, men etter fôring	www.sami.uit.no
Figur 1: Hos enkelte dyr med munnskurv kan en bare registrere slim ogvond lukt fra munnen, og det er typisk	Ole Ravnasv. 14, 9730 Karasjok, tlf. 78 46 71 33 www.finnvakt.no Nuortala ∏∏at – historjjá oarbbesmánát
at dyrene står med fôr i munnen uten åkunne tygge.	Čállán: Leif Pareli, Norsk Folkemuseum
Disse kan også sitte på leppa rundt	Jorgalan: Inger-marie Oskal
til reinsdyr-pellet (Felleskjøpet), var dyrene i middels hold ved oppstart av forsøket fem uker seinere (Figur 3). Dyrene vente seg også gradvis til at det var folk i gjerdet.	Čábbát hervejuvvon hearggeleaŋggat dán govas muittuhit surgadis kapihttala sámi historjjás, namalassii nuortala ∏∏aid vuorbbi dán eallimis.
De to vaksinerte reinsdyrene og seks andre ble smittet (inokulert) med levende virus.	Sii orro Norgga, Suoma ja Ruo™™a rádjeguovlluin.
Denne vaksinen er i dag ikke tilgjengelig eller i bruk i Norge, men brukes på sau i blant annet Skottland og England.	Leaŋggat leat ∏áhppes, rukses ja fiskes náhkis ja láππis, ja dain lea stuora meissetbiellu.
To reinsdyr ble vaksinert 1 uke etter ankomst.	Náhkkái lea ∏ábbát ∏állojuvvon ruo™™a ∏állagiin: «Michail L. Kalinin.
Fire uker etter vaksinering var området dekket med vanlig arrvev.	Guovvamánu 19 ….
na.	1910.
Seks av reinsdyrene ble ikke inokulert.	š Billui lea ∏állojuvvon «Popov-vieljaΩagat, Slobodsk 1876.
Disse gikk sammen med de andre som kontrolldyr for å se om de ble smittet av de andre.	š Leaŋggain oaidná ahte nuortala ∏∏ain lei ovdala™ áigge lagas oktavuohta ruo™™a kultuvrii.
Også de to sauene ble inokulert på samme vis og ble fortsatt holdt atskilt i en egen innhegning.	Muhto dat mii min fuomá™umi gidde eanas, lea dat vuoππolohku goas dát ja nuplohkái eará diŋgga bohte museumii: 1940.
Figur 3: Reinsdyr ble fôret med lav og pellet i en innhegning på Tromsøya (Tromsø).	Eai leat dieπut das manne dát dávvirat bohte museumii juste dán jagi, muhto geh ∏∏ot mes máid historjá sáhttá geaΩuhit.
Figur 4: En vaksine laget for sau ble påført i et kryss på et område på innsiden av låret som var klippet for hår.	Av Leif Pareli, Norsk Folkemuseum
de etter fem dager (Figur 5). Etter 12 dager hadde seks av de inokulerte dyrene, inkludert de to vaksinerte, typiske blomkål-aktige klumper på underleppa (Figur 6).	Kjøreselene datert 1910.Govva/Foto: Norsk Folkemuseum Jagis 1940 ii lean Norggas ja Ruo™™as oktasa™ rádji, vaikko ovdal gal lei leama™.
Etter 20 dager kunne en også observere en spredning av slike sår og utvekster i munnhula og hos noen dyr også rundt munnen (Figur 7).	1826:s soabai Ruoŋa-Norgga olgoriikkaministtar ruo™™a ministariin juogadit Norgga ja Ruo™™a nugoh ∏oduvvon «oktasa™guovlluš.
Ved oppstart og deretter én gang i uka gjennom hele forsøket ble dyrene fanget inn og undersøkt, og det ble tatt blodprøver og prøver av spytt fra munnen.	Goappa™ riikkat ledje juo ∏uπiid jagiid oamastallan viiddis guovlluid davvin, gos rájit eai lean mearriduvvon.
DNA fra orf virus ble påvist i blod på ulike tidspunkter, og også i spytt, noe som indikerer at virus kan overføres fra dyr til dyr via spytt i fôrtroer og drikkekar.	1926-soahpamu™a olis ™attai Mátta-Várjjat Norgga opmodahkan, ja Norga oa ∏∏ui daid rájiid mat dál nai leat.
I tillegg vil virus kunne overføres ved direkte kontakt mellom dyrene.	Rádjesoahpamu™ guoskkahii golmma nuortasámi siidda: Njávdánsámit ™adde Norgga ássin.
Dette kan indikere at viruset ble overført fra dyr til dyr i flokken, men det er også en mulighet for at dyret var smittet før forsøket startet.	Sin giππa- ja geasseguohtumat gárte Norgga beallái, muhto dálveguohtumat ™adde Suoma beallái, mii dalle gulai Ru™™ii.
Forløpet av sjukdommen var også hos rein mildere enn det som ble observert under utbruddet i Nordland (Figur 1 og 2), og ingen av dyrene i forsøket hadde problemer med å ta til seg næring.	Báh ∏aveaj-siida juhkkojuvvui guovdat joga mielde, ja dát sámit válljejedje ™addat Ruo™™a olmmoΩin.
Ved avliving og obduksjon 5 uker etter inokulasjon var sjukdommen under avheling hos seks av de åtte reinsdyrene, mens to dyr fortsatt hadde aktive utvekster på underleppa.	Maiddái Beahcán-siida, mii lei «oktasa™guovlluš nuortalepmosis, ™attai Ruo™™a vuollái.
Dyrenes hold kan være av avgjørende betydning, og det milde forløpet av sjukdommen i forsøket kan kanskje tilskrives at dyra ble fôret godt og var i middels godt hold.	Nuortasámiin lei gielala™ ja kultuvrrala™ oktasa™vuohta, ja lei hui deaŋala™ ahte sii buohkat gulle ruo™™a-ortodoksa girkui.
Figur 6: Etter 12 dager var det utviklet større vevsklumper i munnen.	Guovllu moadde mearrasámi ges hupme davvisámegiela ja gulle Norgga lutherána girkui.
Figur 9: Orf-virus fra rein, sau og geit kan gi smertefulle infeksjoner hos men-nesker (Foto: R. Palatsi, Oulu Univer	Vuostta™ máilmmesoaπi loahpageah ∏en, go Tsára Ruo™™a maŋos manai revolu™uvnna ja sisriikkasoaπi geaΩil, de celkkii Suopma ieΩas sierra stáhtan.
relativt dårlig hold etter vinteren. Fôring og hold av dyr i innhegninger øker kontakten mellom dyrene og dermed også mulighetene for spredning av smittsomme sjukdommer, også munnskurv. Ulike stressfaktorer i forbindelse med driving og transport av rein virker sannsynligvis også inn.	1920:s dohkkehii oππa Sovjet-ráππehu™ Suoma ieh ∏anasvuoπa, ja dohkkehii rádjesoahpamu™a mii attii Supmii eananbihtá, man mielde Suopma beasai davás rabas hápmanii Beahcáma bokte, mii lei suomagillii Petsamo ja ruo™™agillii Petsjenga.
Viruset kan smitte til mennesker Under utbruddet hos rein i Finland ble også mennesker smittet av viruset (Figur 9).	Dát «Suoma-njárgaš lei nappo Norgga ja Ruo™™a gaskkas, ja Báh ∏avaijohka ™attai de Norgga ja Suoma rádjejohkan.
Det er ikke rapportert slik smitte til mennesker under utbruddene i Nordland og Troms, men det er ikke uvanlig at bønder og veterinærer blir smittet.	Báh ∏aveaj- ja Beahcánsámit ™adde Suoma olmmoΩin, nu maiddái Suonjilsámit lulábealde Báh ∏aveaji.
Prosjektet er støttet av Reindriftens utviklingsfond (RUF.; 2003-2004). For mer informasjon om munnskurv hos rein: se tidligere artikler i Reindriftsnytt (1994;3-4:13-17, og 2000;4:28-30) eller ta kontakt med forfatteren.	Dát siiddat besse doalahit ovdala™ oktavuoπaid, earret eará náitalemiid bokte, muhto oππa ja giddejuvvon Sovjet-rádji hehttii oktavuoπa sámiiguin mat gárte nuppe beallái ráji.
Figur 8: Hos begge sauene utviklet det seg symptomer, selv om disse var milde.	Stáliná áigge lei garra gielddus atnit oktavuoπa oarjjás.
Tidligere, da Forsvaret sto for prammingen, ble det prammet rein i to perioder om høsten – før og etter brunst.	Soahti ja báhtareapmi 1939:s fallehii Sovjet-lihttu Suoma, ja dat goh ∏oduvvui «dálvesoahtinš, mii bisttii gitta 1940 giππii.
flere distrikter. De er svært misfornøyd med at det ikke er noen pramming etter brunst som de er vant med fra da Forsvaret sto for prammingen, sier reindriftssjef Johan Ingvald Hætta.	Soaπáskeami ággan ledje rádjedilála™vuoπat lullelis, muhto soahti ∏uozai maiddái olbmuide davvin, ja Sovjet okkuperii «Beahcánnjággaš.
Hætta sier videre at grunnen for at det nå prammes bare i én periode skyldes at det ikke er nok penger til to perioder.	Maŋŋel ráfi 1940:s oa ∏∏ui Suopma liikká eanas oasi dán «njárggasš ruovttoluotta, muhto massii stuora guovlluid lullelis, Gárjilis.
En del reinbeitedistrikt er misfornøyd med at det nå kun er mulig å få prammet reinen over til fastlandet før brunst. Foto: Adam Klemet Hætta	1941:s manai Suopma Duiskka beallái ja soaπai Ruo™™a vuostá, ja lei mielde dán «joatkkasoaπisš gitta 1944 rádjái.
Det må vi ut med uansett om båten er i full drift eller om den ligger ved kai og venter.	Dalle geassádii Suopma soaπis ja soabai ráfi Ruo™™ain.
Derfor var det mulig med de budsjettrammene vi hadde å fordele prammingen på to perioder, sier Hætta.	Dán háve fertii Suopma addit Beahcáma Ru™™ii, ja Norga oa ∏∏ui fas Ruo™™ain oktasa™ ráji Báh ∏aveaijoga mielde.
Midt i brunsten Distrikt 19 Sørøya er et av distriktene som pleide å få reinen prammet over til fastlandet etter brunst og som er svært misfornøyd med dagens ordning.	Dasto boπii galbma soahti, goas ii lean lohpi atnit oktavuoπaid rájiid rastá, gitta dassáΩii go perestrojka 1980-logu loahpas buvttii fas oππa áiggiid.
– Det er flere grunner for at	Movt de min leaŋggaiguin ?
dagens ordning ikke fungerer for oss. For det første er det vanskelig å få samlet reinen før brunst ute på Sørøya.	Nugo lohken, de eai leat mis dieπut, muhto sáhttit jurdda™it dáinnalágiin: Go Sovjetsoalddáhat márre «Beahcán-njárggaš mielde 1939 av.
For det andre så skjer faktisk prammingen med dagens ordning midt i brunsttiden da reinen skal ha ro.	∏∏a, de báhtaredje olbmot lulás ja orjjás.
For det tredje så kommer vi på land på et ugunstig tidspunkt siden vi ikke har noe høstbeiteområde, men må bruke andre sine sommerbeiter fordi vi ikke kan fortsette mot vinterbeite så tidlig. Dette er ikke særlig populært, sier distriktsformann Nils M. Sara.	Oallugat rastØstsamene hadde et språklig og kulturelt fellesskap, ikke minst var det viktig at de alle hørte til den russisk-ortodokse kirke, mens de få sjøsamene i området snakket nordsamisk og sognet til den norske, lutheranske kirken.
seg gjøre å pramme både før og etter brunst. Men med de økonomiske rammene vi har lar det seg dessverre ikke gjøre, sier reindriftssjefen.	Mot slutten av første verdenskrig, da Tsar-Russland brøt sammen i revolusjon og borgerkrig, erklærte Finland seg som selvstendig stat.
Til prammingen i høst gjenstår det 1,4 millioner kroner. Reindriftsforvaltningen betaler rederiet full dagsrate fra riggingen av båten til reintransport begynner til den er rigget ned.	I 1920 anerkjente den nye sovjetregjeringen Finlands selvstendighet, og gikk med på en grenseavtale som ga Finland en landkorridor opp til isfri havn i nord ved Petsjenga, på finsk kalt Petsamo.
De fire samegammene er et siste vitnesbyrd om samisk reindrift – og kanskje også de sørligste samiske gammene som er i bruk i dag.	Denne «finske korridorš skilte altså Norge fra Sovjet-Russland, og Pasvikelva ble nå grenseelv mellom Norge og Finland.
For 10–15 år siden var det annerledes, men i dag har visst de færreste råd til å kjøpe dyre produkter når de er på ferie.	Pasvik- og Petsjengasamene ble finske borgere, og det samme gjaldt samene i Suenjel sør for Pasvik.
– De samiske produktene blir ofte for dyre siden vi må kjøpe fra andre for videresalg, forklarer hun.	Disse siidaene kunne opprettholde gamle kontakter, blant annet med giftemål mellom gruppene, mens de var skilt fra kontakt med samene lenger øst av den nye, stengte Sovjetgrensen.
Dårlig sesong. I år ble det bare korte dager med litt sol.	I Stalins tid ble det strengt forbudt med kontakter til vesten.
blanding av nordmenn og utenlandsketurister. Skinn og horn får Ingrid fra	tidedje rádjejoga, Báh ∏aveaijoga ja manne neutrála Norgii.
de opp så tidlig.	Sin gaskkas ledje maid sámit.
Frem til 1986, da hun fikk tillatelse til å sette opp en hytte, bodde også Ingrid i gammene hele sommeren.	Báhtareaddjin ledje sii dál fáhkka amas eatnamis du™™e mottiin dávviriin, maid háhppehe mielde dohppet.
Fra Ballangen Familien til Ingrid kom opprinnelig fra Nordland.	Háhkan dihte ruπa, vuvde sii buot maid liigudedje.
Faren Amund sine foreldre Henrik og Marie Labba var opprinelig fra Sverige, men drev med rein i Ballangen / Melkedalen i nordre Nordland.	Nu bohte nuortasámi dávvirat, ja daid gaskkas ∏áppa hearggeleaŋggat oktan meissetbielluin musemii Osloi.
Da han kom tilbake var reinsflokken borte. Sammen med sin kone, Ella Labba, flyttet han derfor sørover med familien og tok arbeid som reingjeter for Dagali og Skurdalen reinskompani på Hardangervidda. De nærmeste årene kjøpte han seg selv dyr og etablerte en drift i Valdres på Sletterust på Årdalsfjellet.	Norgga Álbmotmuseuma sámi ∏ájáhusas besset guossit oaidnit nuortasámi nissongávtti, mas lea geamppas fuolpu ja helmmuiguin hervejuvvon gahpira, mii boπii musemii seammás go leaŋggat, ja dáidá dan nai duogá™ leat soaπi ja báhtareami historjá.
Lite rein å se Selv har hun vært på fjellet alle somrene fra 1970.	Oππa ruovttut Movt de manai sámiiguin geat báhtaredje ?
Minnene fra familiens egen reindrift er der, selv om det er sjelden hun ser rein i dag.	Go DálvesoahNye hjem Hvordan gikk det så med samene som flyktet ?
for det meste holder til på Telemarkssiden. Den er heller aldri så nære veien som før. Til det er trafikken av biler og folk blitt for stor.	Etter at Vinterkrigen var over dro de fleste tilbake til sine hjemsteti nogai, de máhcce eatnasat ruovttubáikkiidasaset, muhto go Rukses veahka oππasis márragoπii 1944:s, fertejedje sámit fas báhtarit, ja dán háve agibeaivái.
Pilot med lang og god erfaring fra reindrift. Kontakt oss for nærmere informasjon.	Olu vádjoleami maŋŋel oΩΩo dii viimmat oππa ruovttuid máŋgga sajis Anárjávrri birra.
Tornado Wire er spesialist på ståltråd-gjerder for alle typer husdyr og vilt.	Oahppáseamos báiki lea Čeavetjávri, Njávdánsámiid dolo™ dálveguohtumiin, gosa Suonjilsiida ásaiduvai.
Konferanse: " Grenseoverskridende reindrift " Universitetet i Tromsø, 24.-25. november 2005	Dáppe eallá ain nuortala™ giella ja kultuvra, várra buorebut go gostege eará sajis.
Det vakre og forseggjorte seletøyet for rein som er avbildet her, gir utgangspunkt for å minnes et dramatisk kapitel i samisk historie, nemlig skjebnen til østsamene som bodde i grenselandet mellom Norge, Finland og Russland.	Ja leaŋggat ja gákti museumis guhkkin eret leat muitun dasa movt sámit áiggiid ∏aπa leat leama™ dego oarbbesmánnán stuorapolitihka ja militearfámuid gaccaid gaskkas, ja movt sis alddiineaset ii leat leama™ mihkke dadjamu™aid.
1910.	der.
Men det som er interessant for oss er årstallet da denne gjenstanden, sammen med et dusin andre østsamiske ting, kom inn til museet: 1940.	Men da den røde arme rykket frem pånytt i 1944, måtte samene flykte igjen, og denne gangen for godt.
Det fins ingen nærmere opplysninger om hvorfor disse gjenstandene kom inn akkurat dette året.	Etter mange omskiftelser fikk de etter hvert nye hjemsteder forskjellige steder rundt Enare.
Sameland deles I året 1940 hadde ikke Norge og Russland felles grense. Men det hadde de hatt før.	Mest kjent er Sevettijärvi, i Neidensamenes gamle vinterland, som ble bosted for Suenjel-siidaen.
Med avtalen i 1826 ble Sør-Varanger norsk territorium, og Norge fikk de grenser det har den dag i dag.	Her lever i dag skoltesamisk språk og kultur videre kanskje mer enn noe annet sted.
Tre skoltesamiske siidaer ble berørt av grensedelingen: Neidensamene, som ble norske borgere, fikk vår- og sommerlandet sitt på norsk side, mens vinterlandet havnet i Finland, som den gang var del av det russiske rike.	Og et seletøy og en draktfigur på et museum langt unna minner om hvordan samefolket opp gjennom historien har vært kasteball for storpolitikk og militærmakt som de selv har hatt liten og ingen innflytelse over.
Mange tok seg over grenseelva Pasvik og inn i det nøytrale Norge.	Returadresse: REINDRIFTSFORVALTNINGEN Postboks 1104, 9504 Alta