659_1.pdf.xml

Ansvarlig utgiver: Reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta Reindriftsforvaltningen Markveien 14, 9510 Alta	ReindriftsnyttBoazodoallo-oππasat
Telefon Reindriftsforvaltningen: 78 45 70 20 78 45 70 49 (fax) e-post: alta@reindrift.no	Annonser: MediaRingen AS Postboks 1323, 9505 Alta Tlf. 78 45 70 04 Fax.
Annet: Reindriftsnytt utgis fire ganger i året.	78 45 70 05 e-post: sarilla@mediaringen.no
De to duodjiorganisasjonene har sammen forhandlet med Sametinget om næringsavtalen. – Samarbeidet mellom oss har gått veldig bra.	Det er nå klart at Tysfjord kommune i Nordland innlemmes i forvaltningsområdet for samisk språk fra 1. januar neste år.
Det at vi nå har fått til en næringsavtale, er en milepæle for oss – noe som vi har jobbet for i mange år, sier Sara. De 8,5 millioner kronene skal brukes til driftstilskudd, velferdsordninger, investerings-, bedriftsutviklings- og organisasjonsstøtte.	En bevilgning på tre millioner kroner vil bli stilt i til rådighet for Tysfjord kommune og Nordland fylkeskommune i oppstartsåret De lean fas máhccan Boazodoallohálddahussii.
Jeg synes det er flott å være tilbake, selv om oppholdet i regjeringsapparatet både var spennende, utfordrende og lærerikt.	Mu mielas lea somá fas boahtit ruovttoluotta, vaikko lei sihke gelddola™ ja hástaleaddji bargat ráππehusas, ja maiddái ohppen olu.
Jeg føler meg veldig privilegert fordi jeg fikk muligheten til å være en del av regjeringsapparatet i en periode da viktige saker for det samiske samfunnet ble behandlet.	Mus lea leamaš hui lihkku ieΩan mielas go bessen leat mielde ráππehusapparáhtas juste dakkár áigodagas go gieπahallojuvvojedje ná deaŋala™ á™™it sámi servodaga ektui.
Jeg tenker spesielt på 3 saker; Finnmarksloven, prosedyrer for gjennomføring av statens plikt til å konsultere Sametinget i saker som berører det samiske folk.	Jurdda™an erenoamáΩit 3 á™™i birra; Finnmárkkolága birra, stáhta geatnegasvuoπaid birra ráππádallat Sámedikkiin sámiide guoskeva™ á™™iin.
Videre er det bestemt at ved arealinngrep i form av vindmølleetablering i reinbeiteområder skal gjennom en tematisk konfliktvurdering.	Viidáseappot leat mearriduvvon ahte areálabáhkkemiid olis, nu go bieggamillohuksemiid oktavuoπas boazoguohtunguovlluide, galget ∏aπahuvvot temáhtala™ riidoárvvoštallamat.
Disse sakene legger grunnlaget for bevaring av reindrift i Norge.	Dát á™™it leat vuoππun Norgga boazodoalu suodjaleamis.
Utfordringen for statsforvaltningen blir å se på konsultasjonsavtalen som en mulighet til å involvere Norges urfolk i saker som berører dem, og ikke som en ordning som gjør forvaltningen vanskeligere.	Stáhtaháldda™eami hástalus lea atnigoahtit ráππádallan™iehtadusa vejola™vuohtan oππodit Norgga álgoálbmoga mielde á™™iide mat gusket sidjiide, ii ge baicca ortnegin mii dagaha háldda™eami váddáseabbon.
Dette året ga meg også en mulighet til å se på forvaltningen av reindrift utenfra og det er sunt.	Dát jahki attii maid munnje vejola™vuoπa geah ∏adit boazodoalloháldda™eami olggobealde, ja dat han lea dearvva™la™.
Man oppdager lettere styrke og svakheter, samtidig som man ser muligheter for forbedring.	Dalle lea álkit fuomá™it buorrevuoπaid ja váileva™vuoπaid, ja seammás oaidná maiddái buoridanmuniid.
Reindriftsforvaltningen står ovenfor store utfordringer de nærmeste år.	Boazodoallohálddahusas leat stuora hástalusat vuordimis lagamus jagiid.
Arbeidet med rammebetingelser skal videreføres.	Rámmanjuolggadusaid bargu galgá jotkojuvvot.
Vi vil ta for oss grenser mellom reinbeiteområder, beitesoner og vintersiidaer.	Mii áigut bargat boazoguohtunguovlluid, guohtunavádagaid ja dálvesiiddaid rájiiguin.
Deretter skal det arbeides med beitetider og høyeste reintall.	Dasto áigut bargat guohtunáiggiiguin ja alimus boazologuin.
Med andre ord velger vi den rekkefølgen som næringen i en årrekke har påpekt som en fornuftig rekkefølge.	Nuppeládje sáhttá dadjat ahte mii válljet dan bargovuogi maid ealáhus olu jagiid juo lea deattuhan jierpmála™ bargovuohkin.
I arbeidet med rammebetingelser er det avgjørende at reindriftsnæringen involveres.	Rámmanjuolggadusaid barggus lea deaŋala™ahte boazodoalloealáhus beassá leat mielde.
Det er viktig å bruke den kompetansen næringen besitter i dette viktige arbeidet.	Dán barggus lea deaŋala™ ávkkástallat dainna gelbbola™vuoπain mii ealáhusas lea.
Hele reindriftsnæringen vil gis anledning til å kommer med innspill til arbeidsprosess og måter å gjennomføre arbeidet på.	Olles boazodoalloealáhus galgá beassat buktit evttohusaid ja jurdagiid bargoproseassa ja barggu ∏aπaheami oktavuoπas.
En slik involvering er en krevende arbeidsform..	Dákkár ovttasbargu gáibida olu návccaid.
Det fordrer at alle parter er løsningsorienterte og kommer med gode innspill.	Dat eaktuda ahte buot bealit háliidit gávnnahit buoremus ∏ovdosiid ja ahte buktet buriid evttohusaid.
Assisterende reindriftssjef Johan Ingvald Hætta skal i en halvårsperiode arbeide med avtalebaserte grensedragninger mellom siidaer på vinterbeitene i Vest- Finnmark.	Sadjása™ boazodoallohoavda Johan Ingvald Hætta galgá jahkebeali bargat Oarje-Finnmárkku dálvesiiddaid rádjesoahpamu™aiguin.
Han fratrer stillingen som assisterende reindriftsjef for perioden 10.12.05– 10.06.06 og vil da kun konsentrere seg om dette arbeidet.	Son luohpá sadjása™ boazodoallohoavdan 10.12.05 rájes 10.06.06 rádjái ja bargá dan áigodagas du™™e dáinna bargguin.
Reintallstilpasning i Vest-Finnmark med de frivillige økonomiske avviklingsordninger er nå opphørt.	Oarje-Finnmárkku boazologu heiveheapmi eaktodáhtola™ ekonomala™ heaittihanortnegiiguin lea dál loahpahuvvon.
Resultatet av denne ordningen er at 29 driftsenheter har avviklet sin drift.	Dán ortnega boaπus lea ahte 29 doalu leat heaitán boazodoalus.
Jeg synes dette er et bra resultat, selv om vi ikke har nådd det fastsatte reintallet.	Mu mielas lea dát buorre boaπus, vaikko eat leat vel olahan mearriduvvon boazologu.
Reindriftsstyret har vedtatt at det skal foretas en bred evaluering av prosessen rundt reindriftsstyrets fastsettelse av høyeste reintall i Vest-Finnmark.	Boazodoallostivra lea mearridan ahte galgá ∏aπahuvvot viiddis proseassaevalueren boazodoallostivrra alimus boazologu mearrideami dáfus Oarje-Finnmárkkus.
Resultatet av denne evalueringen vil måtte danne mal for hvordan slike prosesser skal organiseres i fremtiden.	Dán evaluerema boaπus galgá ™addat mállen dasa movt dákkár proseassat galget ∏aπahuvvot boahtteáiggis.
Vi har registrert at rovviltbestanden i Norge har økt.	Mii lea registreren ahte boraspirelohku lea lassánan Norggas.
Gjennom arbeidet med rovviltmeldingen ble det satt nye bestandsmål for rovvilt.	Boraspiredieπáhusa barggu bokte mearriduvvojedje oππa mihtut boraspiriid dáfus.
I tillegg er det et overvåkningsprogram for rovvilt.	Dasa lassin lea álggahuvvon bearráigeah ∏∏anprográmma boraspiriid dáfus.
Det kan stilles spørsmål ved om man gjennom overvåkingsprogrammet for rovvilt får tilstrekkelig kunnskap om størrelsen på rovviltbestandene som grunnlag for fastsettelse av fellingskvoter.	Sáhttá jearrat ahte oaΩΩut go doarvái dieπuid boraspirenáliid sturrodaga birra bearráigeah ∏∏anprográmma bokte, ja lea go dát buorre vuoππu mearridit báh ∏ineriid.
Det er i under alle omstendigheter betenkelig når reineiere i f.eks Nord-Trøndelag har større inntekter i form av rovvilterstatninger enn fra salg av reinkjøtt.	Lea juohkeládje ártet jus boazoeaiggádiin omd. Davvi-Trøndelágas lea stuorát dienas boraspirebuhtadusaid olis go bohccobierggu vuovdima olis.
Dette betyr i realiteten at produksjonen går til rovvilt.	Dát mearkka™a duohtavuoπas ahte buvttadeapmi manná boraspiriide.
Jeg mener at man nå må sette fokus på tapene.	Mun oaivvildan ahte ferte ∏almmustahttit vahágiid.
Det er bl.a. viktig at man ser bestandsmål i Norge i sammenheng med tilsvarende mål i Sverige.	Lea ee. deaŋala™ buohtastahttit boraspirelogu Norggas sullasa™ loguiguin Ruoŋas.
Vi må ikke glemme at rovvilt passerer landegrenser.	Eat ábut vajálduhttit ahte boraspiret rasttildit riikkarájiid.
Tilslutt vil jeg ønske alle reineiere i Norge en riktig god jul og et godt nytt år og takke for samarbeidet i året som nå ebber ut.	Váttis ∏ohkket. Orohatovdaolmmo™ Inge Randa Báh ∏aveaji orohagas ferte du™™e guhkkin geah ∏adit bohccuidis, vaikko lea ge juo skábmamánu loahppa.
Jeg ønsker også medlemmer av våre styringsorganer, ansatte i Landbruks- og matdepartementet, tillitsvalgte i NRL og Reindriftsnytts lesere en riktig god jul og godt nytt år.	– Go ii leat muohta, iige buola™, de mii eat oa ∏∏o ealu ∏oahkkái. Njuovadit liv ∏∏ii maid váttis go durdi ja duolva headjuda sihke kvalitehta ja ∏orgatvuoπa, lohká son. Vanskelig å samle.
Fra svært mange reinbeitedistrikt er det meldt om store problemer med samling og avvikling av slakting denne høsten.	Ollu orohagat leat dieπihan váttisin ealuid ∏ohkket ja beas sat njuovadit dán av. ∏∏a.
I Pasvik studerer reineier Inge Randa blautmyr og barmark.	Báh ∏aveajis geah ∏ada boazoeaiggát Inge Randa gievajeakki ja bievla eatnamiid.
Han frykter at endringene i klima skal gjøre det svært vanskelig å drive i det krevende ter renget.	Son ballá ahte dálkkádatrievdamat dagahit váttisin doaimmahit boazodoalu dákkár eanadagas.
I fjor måtte distrikt fem i Pasvik på grensen mot Russland og Finland, for første gang leie helikopter for å få samlet reinen.	Diibmá fertii orohat 5 Báh ∏aveajis Ruo™™a ja Suoma rájiid lahka, vuostta™ geardde láigohit helikoptere ∏ohkkemii.
Langt ut i november da Reindriftsnytt kommer på besøk i år er forholdene like ille.	Dál loahpageah ∏en skábmamánu, go Boazo doallooππasat bohtet guossái, leat dilála™vuoπat seamma vearrát go diibmá.
Distriktet er ikke fremkommelig uten snø.	Orohagas ii goastta bievlan.
De furukledde skogsområdene hindrer også sikten, slik at bruken av helikopter er vanskelig med mindre dyra tegner seg klart mot snødekket mark.	Suhkkes beahcevuovddis ii oainne maide, ja nu ii leat helikopteriin ávki girdit go ii leat vilges muohta man vuostá bohccot oidnojit.
Dagene helt i nord er også korte med lite flytid.	Skábman leat muπui beaivvit nu oaneha ∏∏at ahte ii báljo olle girdit.
Jeg er nok mest urolig for de endringene i været vi har sett det siste tiåret.	– Mun gal anán maŋemus logi jagi dálkkádatrievdamiid il ga dea mo sin.
Barfrost har vi ikke lengre. Myrene er blaute og elver og vann er åpne langt inn i november.	Ii leat ™at bievlan buola™, ja jeak kit ja jogat eai galbmo ovdal skáb ma mánu loahpas.
Det er ikke slik det normalt har vært, sier han.	Nu ii leat lea ma™ dábála™, lohká son.
Distriktet strekker seg i nesten ti mils lengde sørover fra Kirkenes – en lang enklave med Pasvikelva og grensa til Russland i øst og Finland i vest og sør.	Orohat ollá goasii logi miillá Girkonjárggas lulás – doppe gos Norga lea dego guhkes njárgan Ruo™™a ja Suoma gaskkas.
Dyra følger et naturlig trekk fra sommerbeitene i nord ved kysten til vinterbeitene helt i sør på finskegrensen.	Bohccuin lea lunddola™ johtolat geasseorohagas davvin mearragáttis dálveguohtumiidda lulás Suoma ráji duohkái.
Høst- og vinterbeite domineres av store myrområder lang elva, furuskog og blokkmark.	Čak ∏a- ja dálveeatnamiin leat viiddis jeaggeeatnamat miehtá Báh ∏aveajjoga gátti, ja muπui lea beahcevuovdi ja ollu bávttit.
Det siste et varemerke for furuskogene i Pasvik.	Diet bávttit leat ge Báh ∏aveaji beahcevuvddiid dovdomearkan.
Selv drivingen med helikopter må skje rolig slik at dyra kan passere de mest steinete områdene.	Helikopteriin ferte hui várrogasat vuojehit vai bohccot garvet vearrámus báikkiid.
Ute i terrenget er det nesten umulig å drive uten snøscooter.	Mehciin lea dadjat veadjetmeahttun bargat almmá skohtera haga.
Nå i høst følger reineierne flokkene ved å patruljere langs stikkveier og hovedveien som går helt fra Kirkenes og langsetter dalføret sørover.	Dán av. ∏∏a guoπohit boazoeaiggádat doaresgeainnuid ja váldogeainnu mielde mii manná Girkonjárggas ávΩeráigge lulás.
Samlegjerdet ligger også mot sør ved inngangen til de høyere liggende områdene som er vinterbeiter.	Čohkkengárdi lea davábealde oalá™ dálveguohtumiid.
Derfra fraktes dyrene med trailer til slakteri i Karasjok.	Doppe fievrredit gávpe ∏orragiid biillaiguin njuovahahkii Kárá™jogas.
– Uten snø får vi ikke samlet og slaktet. Det blir rett og slett for skittent og gjørmete.	– Go ii leat muohta, de eat beasa ∏ohkket ja njuovadit, dan dihte go visot lea menddo láirin ja ruivin.
Alt blir svært tungvint når dyra må vaskes.	Liv ∏∏ii beare lossat bassat gávpebohccuid !
Fra andre distrikt vet vi også at Mattilsynet tidligere har stoppet slaktinga når forholdene blir for ille, utdyper Randa.	Mii diehtit ahte eará orohagain lea Biebmobearráigeah ∏∏u bissehan njuovvamiid go dilála™vuoπat ™addet beare vearrát, ∏ilge Randa.
Innvandret I dag er det fem driftsenheter i Pasvik.	Sisafárren Dál leat Báh ∏aveajis vihtta doalloovttadaga.
Øvre reintall etter slakting er ca. 2500 dyr.	Bajimus boazolohku maŋŋel njuovvamiid lea 2 500.
Driften har sin opprinnelse fra ca 1850-tallet, da familiene innvandret fra Finland.	Boazodoallu lea doaimmahuvvon 1850-logu rájes, goas bearra™at fárrejedje Suomas deike.
Fortsatt har man et godt forhold til slektninger og reindriften på finsk side.	Ain lea buorre oktavuohta Suoma beale boazodollui ja Suoma beale fulkkiide.
Dog har grensegjerdene blitt bedre de siste årene, slik at sammenblanding ikke lenger er like vanlig som i gamle dager.	Rádjeáidi gal lea sakka buorránan maŋemus jagiid, ja masttadeamit eai leat ™at nu dávjá go dolin.
De fem driftsenhetene er eid av Harald Beddari. Ken Roger Beddari. Inge Randa, Einar Kalliainen og Trygg Hallèn.	Orohaga vihtta doalloeaiggáda leat Harald Beddari, Ken Roger Beddari, Inge Randa, Einar Kalliainen ja Trygg Hallèn.
Driften er nå bygd opp rundt et samarbeid mellom familiene.	Boazodoallu lea dáid bearra™iid ovttasbargodoaibman.
Før var det tre mer atskilte familiegrupper, men de siste 25 årene har vi drevet i lag, forklarer Randa.	– Ovdal ledje golbma siidda, muhto maŋemus 25 jagi leat mii doaibman ovttas, ∏ilge Randa. Bearra™at ásset ie™guπet báikkiin orohagas.
Familiene er bofaste på ulike plasser i distriktet.	Eatnasiin leat guokte orrunbáikki, ja dálvet gal leat buohkat unna gilaΩis Vaggetem Báh ∏aveajis. Guottetbáiki lea davvin
De fleste har to bosteder.	Geaidnoráigge.
og om vinteren er alle etablert i den lille bygda Vaggetem øverst i Pasvik.	Ii leat eará go geaidnoráiggiid vánddardit dassáΩii go muohta boahtá. Ja Sukki lea Haralda duohkái stellesten ieΩas.
Kalvingslandet ligger i nord i fjellandet ned mot kysten.	Báh ∏aveadji lea dat guovlu Norggas gos leat eanemus guovΩΩat.
Samlegjerdet	Piekana.
Bonde Henrik Kristoffersen var daglig ute med hundene for å jage reinen bort fra innmarka.	Boanda Henrik Kristoffersen lávii beaivvála ∏∏at beatnagiiguin vuojehit bohccuid eret gittiin.
Like ofte måtte reineierne kjøre ned til gården ved Pasvikelva og drive reinen bort.	Dávjá fertejedje boazodoallit vuolgit Báh ∏aveajgittiide bargat dan seamma.
Og det var ikke fritt for at frustrasjonene holdt på å ta overhånd, innrømmer både bonde Henrik Kristoffersen og reineier Inge Randa.	Ii leat ∏iehkamis ahte sii sakka duskkástuvve, mieπiheaba sihke boanda Henrik Kristoffersen ja boazoeaiggát Inge Randa.
Løsningen ble å gjerde inn innmarka.	Čoavddusin ™attai áidut gittiid.
Finansiert av ordningen med konfliktforebyggende tiltak og egeninnsats fra gårdbrukeren for å sette opp selve gjerdet.	Riidoeastadeami ortnega ruhtajuolludeami ja boanddaid ieΩaset barggu olis ceagganii buorre áidi.
Det har fungert svært bra i høst.	– Dat lea bures doaibman dán av.
Etter at gjerde kom opp nå i sommer er det også mindre rein i nærområdet.	∏∏a. Dan rájes go áidi ceagganii mannan geasi, leat maid unnit bohccot dás birrasis.
Den har vel lært at det ikke lenger er noe å hente på å søke hit, sier Kristoffersen.	Dat leat várra fuobmán ahte dáppe ii leat ™at mihkke gávdnamis, lohká Kristoffersen.
Som bonde var det uholdbart med rein på innmarka nesten daglig.	Dállodollui lei stuora vahágin go bohccot guhto ja dulbmo gittiid beaivvála ∏∏at.
Minuset nå er at verken husdyra eller familien for den saks skyld like enkelt kan bruke både inn og utmark.	Heajut beallin dál lea ahte ™ibihat ja beara™ eai ™at nu álkit ieΩa ge beasa juogo gittiide dahje meahccái.
– Men det er ikke et stort problem.	– Muhto dat ii leat mihkke stuora váttisvuoπaid. Buor
På pluss siden noterer vi heller at storfeet ikke kan søke så langt av gårde, sier bonden.	ren beallin lea ahte eai ™ibihat ge mana ™at nu guhkás meahccái, lohká boanda.
Landbruket i Pasvik har erfaringer fra flere konfliktforbyggende gjerder.	Báh ∏aveaji eanandoallu lea ceggen eanet riidoeastadeaddji áiddiid.
Litt lenger nord ligger et større fellesbeite for fire bruk som ble gjerdet inn for tre år siden.	Veahá davvelis lea stuorát oktasa™ ™ibitguohtun man áido golbma jagi áigi.
Gode naboer ved gjerdet.	Buorit ránnáΩagat áideguoras.
– Jeg måtte hit ned nesten hver eneste morgen, sier reineier Inge Randa.	– Mun fertejin goasii beaivvála ∏∏at deike boahtit bohccuid vuojehit, lohká boazoeaiggát Inge Randa.
– Og jeg måtte ut med hundene, supplerer Henrik Kristoffersen.	– Ja mun fas beatnagiiguin, lasiha Henrik Kristoffersen.
Nå er de begge mer enn fornøyd med å slippe både ekstra arbeid og ubehageligheter. Foto: Per Torbjørn Jystad	Dál leaba goappa™agat duhtava ∏∏at go beassaba dien liigebarggus ja eará váivviin.
Krever samlet plan for vindmøller	Gáibida ollisla™ bieggamilloplána
En samlet plan for vindkraftutbygging er ikke ønskelig fra myndighetenes side fordi den vil bremse utviklingen med å nå myndighetenes vindkraftmål.	Eiseválddit eai hálit ollisla™ bieggamilloplána, go dat goaza™ii eiseválddiid bieggamillo-mihttomeari joksama.
Det mener advokat Thomas Hjermann i advokatfirmaet Dalan.	Dán lohká advokáhtta Thomas Hjermann advokáhttafitnodagas Dalan.
Hjermann har vært og er reindriftens advokat i flere vindmøllesaker.	Hjermann lea leama™ ja lea ain boazodoalu advokáhtta máŋgga bieggamilloá™™is.
– Reindriften ønsker primært å beholde mest mulig beiteland uten nye inngrep.	– Boazodoallu háliida vuosttaΩettiin várjalit boazoguohtumiid eanet sisabahkkemiid vuostá.
Det hadde vært best for reindriften om en kunne ha fått en samlet plan for utbygging av vindmølleparker, sier Hjermann.	Boazodollui liv ∏∏ii buoremus jus ráhkaduvvo™ii ollisla™ plána bieggomillohuksemiid hárrái, lohká Hjermann.
Bit for bit Hjermann sier videre at slik utviklingen er, ved at det stadig kommer nye vindmølleprosjekter, får en ikke sett konsekvensene for reindriftsnæringen skikkelig.	Bihttá bihtá maŋis Hjermann lohká viidáseappot ahte nu movt ovdáneapmi dál lea, go daπistaga bohtet oππa bieggamillohuksemat, de ii ollásii oainne váikkuhusaid maid dát dagaha boazo dollui.
En får heller ikke sett sammenhengen mellom flere vindmølleparker som kommer i tillegg til andre inngrep.	Dasto ii beasa oaidnit makkár váikkuhusaid bieggamillot dagahit ovttas eará sisabahkkemiiguin ja huksemiiguin.
Det blir en en «bit for bit-politikkš der utbyggerne mener at en enkel vindmøllepark ikke kan være til noen vesentlig skade for reindriftsnæringen, sier Hjermann.	Dát lea politihkka man mielde váldet bihtá bihtá maŋis, ja politihkkárat oaivvildit ahte okta ovttaskas bieggomillorusttet ii leat mearkka™ahtti vahágin boazodollui, lohká Hjermann.
Hjermann sier at en samlet plan må komme nå hvis den skal ha noen hensikt.	Hjermann oaivvilda ahte ollisla™ plána ferte boahtit dál, jus das galgá leat ávki.
Han viser til vannkraftutbyggingen i Norge der en har fått en samlet plan.	Son ∏ujuha dasa go ∏ázádathuksema hárrái gal lea ráhkaduvvon ollisla™ plána, vaikko dat nai boπii beare maŋŋit.
Men at den kom alt for sent. – Myndighetene satte igang utbygging av vannkraft og kraftledninger uten å vite konsekvensene for reindriften.	– Eiseválddit álggahedje ∏áhcefápmorusttegiid ja fápmo fievrredeami rusttegiid hukset ovdal go dihte makkár váik kuhusat das leat boazodollui.
Når så utbyggingen nesten er ferdig kommer planen. Men da er allerede beiteområdene neddemt og vegene bygd, sier han.	Easkka go leat geargame huksemiiguin, ráhkaduvvui plána, muhto de leat juo guohtun eatnamat dulvaduvvon ja geainnut huksejuvvon, lohká son.
Hjermann representerer reinbeitedistrikt 6 i blant an net saken om Skallhalsen vindmøllepark på Varanger	bieggamillorusttega oktavuoπas Várjjatnjárggas Gállotjozzagis davábealde Ihkkuid Čáhcesullo gielddas.
Forliksavtale i høst Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, ga i fjor Statkraft konsesjon på å etablere vindmølleparken.	Soahpamu™ dán av. ∏∏a Norges vassdrags- og energidirketorat, NVE, attii diibmá Statkraftii doaibmalobi (konse™uvnna) ásahit bieggamillorusttega.
Både reinbeitedistriktet og Forsvaret anket saken til Olje- og energidepartementet.	Sihke boazodoallu ja suodjalus leat váidán á™™i Oljo- ja energiijadepartementii.
I oktber ble det imidlertid skrevet under en forliksavtale mellom Reinbeitetedistrikt 6 og utbyggeren, Statkraft.	Golggotmánus vuollái ∏áliiga dasto huksejeaddji ja orohat 6 soahpamu™a, ja nu gesii orohat váidaga ruovttoluotta.
Forsvarets anke er nå til behandling i departementet.	Suodjalusa váidda gieπahallojuvvo dál departemeanttas.
Distrikt 6, hadde, i og med at saken ble anket, gått sterkt imot vindmølleparken på Skallhalsen fordi parken vil medføre en betydlig ulempe for driften.	Orohat 6 lei váidagis sakka vuosttaldan bieggamillorusttega huksema Gállotjozzagii, dan dihte go dat dagahiv ∏∏ii mearkka™ahtti vahága dollui.
– Vi er fremdeles sterkt i mot vindmølleparken.	– Mii leat ain huksemiid vuostá, muhto mii oaidnit ahte eat nagot bissehit huksemiid ja leat unnán veahki earáin oΩΩon bisseheami rah∏amu™as.
Men vi innser at vi ikke kan stoppe utbyggingen og det har vært liten hjelp å få fra andre til å stoppe prosjektet.	Easkka go soahpamu™a dahkagoahtit, de bero™ti™goahtá Sámediggi, lohká orohatovdaolmmo™ Inger Anita Smuk.
Først når vi inngår et forlik kommer for eksempel Sametinget på banen, sier leder for distriktet, Inger Anita Smuk.	Smuk ii ollenge liiko dasa go orohat sivahallo leat ruhtaáŋgirin go juo leat soahpamu™a dahkan Statkraftain, man mielde oΩΩot buhtadusa váttisvuoπaid ovddas maid huksen dagaha.
Smuk liker dårlig at distriktet har blitt beskyldt for å være grådig i og med at en har inngått en avtale med Statkraft som innebærer penger til kompensasjon for den ulempen utbyggingen medfører.	– Mii lea guovllu duohta ávkkástallit, ja midjiide váikkuha huksen, lohká son.
– Det er vi som er den reelle brukeren av området og det er vi som blir berørt, sier hun.	Advokáhtta Thomas Hjermann advokáhttafitnodagas Dalan. Advokat Thomas Hjermann ved advokatfirma Dalan.
Dette blir Skallhalsen	Ná ™addá Gállotjocca
Det er Statkraft som skal bygge ut Skallhalsen vindmøllepark.	Lea Statkraft mii hukse Gállotjozzagii bieggamillorusttega.
NVE har gitt selskapet konsesjon, men Forsvaret har holdt fast ved sin anke.	NVE lea addán fitnodahkii doaibmalobi, muhto suodjalus lea váidán á™™i.
Ankesaken er nå til behandling i Olje- og energidepartementet.	Oljo- ja energiijadepartemeanta lea gieπahallame váiddaá™™i.
Vindmølleparken skal bygges på Skallhalsen nord for Ekkerøy i Vadsø kommune.	Bieggamillorusttet lea plánejuvvon huksejuvvot Gállotjozzagii davábeallái Ihkkuid Čáhcesullo gielddas.
I dette området er det ifølge Stakraft gunstige vindforhold.	Statkraft dieπuid mielde leat dáppe buorit bieggadilála™vuoπat.
Antall vindmøller vil være avhengig av hvilken type og størrelse som er optimal på tidspunktet for bygging.	Bieggamilluid lohku lea dan duohken guhte sorta ja sturrodat lea buoremus dalle go huksemat ∏aπahuvvojit.
I konsesjonspapirene til NVE står det oppført 16 møller.	Konse™uvdnaohcamis lea NVE ∏állán 16 millo.
Vindmølleparken skal årlig produsere mellom 140 og 230 GWh med strøm.	Bieggamillot galget jahkása ∏∏at buvttadit 140 ja 230 GWh gaskka el-rávnnji.
Mølletårnene blir mellom 70 og 100 meter høye.	Millot ™addet 70–100 mehtera alu.
Rotoren får en diameter på mellom 76 og 110 meter.	Soadjegaskkat ™addet 76–110 mehtera.
Vindmølleparken vil gi mellom to og fire arbeidsplasser i driftsfasen.	Doaibmaáiggis ™addet rusttegii guokte gitta njeallje bargosaji.
Utbyggingskostnadene er beregnet til mellom 320 og 520 millioner kroner.	Huksengolut leat rehkenaston ™addat máksit 320 ja 520 miljovnna gaskka.
Skallhalsen vindmøllepark skal plasseres på et høydedrag ved Skallhalsen i Vadsø kommune i en høyde over havet varierende mellom 120 og 135 meter. Govvamontá™a/Fotomontasje: Statkraft	Skallhalsen bieggamillorusttet galgá huksejuvvot muhtun aláΩii Skallhalsenii ∏áhcesullo gielddas, ja bieggamillot galget leat gaskal 120 ja 135 mehtara mearradási bajábealde.
Skeptisk til forlikstrend	Várre soahpa-mu™aid vuostá
Skallhalsen vindmøllepark er ikke den eneste parken der det er inngått avtale om forlik mellom utbygger og reinbeitedistrikt.	Gállotjozzaga biegamillorusttet ii leat áidna rusttet man hárrái lea dahkkon soahpamu™ huksejeaddji ja boazodoalu gaskka.
Det samme skjedde blant annet Vikna, og Reindriftsnytt vet at det er samtaler på gang for å få flere forliksavtaler andre steder.	Seamma lea dáhpáhuvvan Viknas ja Boazodoallooππasat diehtá ahte lea ságas oaΩΩut áigái vel eanet soahpamu™aid eará báikkiin.
– Jeg er veldig skeptisk til den utviklingen som skjer.	– Mun gal balan sakka das mii dáhpáhuvvá.
Når det gjelder Skallhalsen så har vi ikke fått være med i prosessen.	Gállotjozzaga dáfus eat leat mii beassan maidege dadjat.
Statkraft har gått rett på reinbeitedistriktet.	Statkraft lea njuolga orohagain gulahallan.
Det er selvfølgelig lett for distriktet å la seg blende av erstatningen, men det skal ikke være opp til distriktet å selge beiteland, sier leder i områdestyret i Øst-Finnmak, Elisabeth Hegge Guttorm.	Orohaga lea dieπusge álki oaΩΩut beallásis buhtadusa vuimmiin, muhto dat ii galgga™e leat orohaga váldi vuovdit guohtuneatnamiid, lohká Nuorta-Finnmárkku Guovllustivrra joπiheaddji Elisabeth Hegge Guttorm.
I sitt høringssvar i 2003 om Skallhalsen vindmøllepark gikk områdestyret mot utbyggingen.	Gulaskuddancealkámu™astis 2003:s vuosttaldii Guovllustivrra huksemiid.
Hegge Guttorm mener at det er svært uheldig at beitelandet selges ut bit for bit.	Hegge Guttorm atná hui váidalahttin ahte guohtuneatnamat vuvdojuvvojit bihtáid mielde.
Hun mener at områdestyret må være med i hele prosessen, også når det gjelder å få til forlik.	Son oaivvilda ahte Guovllustivra ferte leat mielde miehtá proseassa, maiddái soahpamu™aid oktavuoπas.
Randi Skum (NSR) sitter i Sametingsrådet.	Randi Skum (NSR) lea Sámediggeráπis.
Hun har reindrift som sitt område.	Su bargosuorgái gullá boazodoallu.
– Jeg ser med bekymring på denne utviklingen – at utbyggeren skal kunne inngå forlik med distriktet.	– Mun gal balan dán ovdáneamis – ahte huksejeaddji sáhttá orohagain dahkat soahpamu™a.
Samtidig skjønner jeg dilemmaet til reinbeitedistriktet.	Seammás mun ipmirdan orohaga buncaraggá.
Distriktet står i en situasjon der det ser ut til å bli utbygging uansett.	Orohat oaidná ahte rusttet huksejuvvo vaikko movt lea™.
Jeg synes ikke reinbeitedistriktet burde stå alene når det gjelder å jobbe med et forlik.	Mu mielas ii galgga™e orohat akto dárbba™it bargat soahpamu™aid hárrái.
Det ville være naturlig at Reindriftsforvaltningen var part i saken også, sier Skum.	Liv ∏∏ii lunddola™ ahte Boazodoallohálddahus maiddái lea á™™ebeallin, lohká Skum.
En visualisering av Skallhalsen vindmøllepark, sett fra bygda Skallelv øst for Vadsø. Fotomontasjen viser 16 vindmøller som vil produsere tilsammen 40 MW.	Ruhta orohahkii Smuk lohká viidáseappot ahte ii oktage dieπe sihkkarit makkár váikkuhusat bieggamillorusttegis leat boazodolPenger til distriktet Smuk sier videre at det ikke er noen som med sikkerlui.
Innenfor planområdet på Skallhalsen er det skissert en løsning hvor vindmøllene plasseres i en svak buet rekke fra sørøst mot nordvest i en lengde av 2300 til 4000 meter.	Muhto oaΩΩu gal ballat ahte eai ™at sáhte ealu ∏ohkket plánejuvvon rusttega lahka Gane™njárggas nu movt lávejit jus duoπai huksejit bieggamilluid dohko.
fem år før en endelig rettsavgjørelse, sier Hjermann.	– Dán guovllus lávet sihke mearkut ja njuovadit.
Taktisk fra utbyggeren Foreløping er det bare gjort en avtale om et forlik.	Mis leat eará vejola™ guovllut, muhto eai nu vuohkkasat go Gane™njárga, lohká son.
Forliket blir ikke endelig før departementet er ferdig med å behandle Forsvarets anke og NVE gir den endelige konsejonen.	Ii goabbáge bealli hálit muitalit Statkraft ja orohaga soahpamu™a sisdoalu.
Skallhalsen er ikke den eneste vindmølleparken under planlegging i distrikt 6. Norsk Hydro har søkt om konsesjon for å anlegge en park på Båtsfjordfjellet. Samme selskap har også meldt til NVE at de kommer om å søke om å etablere en park på Bugøynes.	Hjermann datte muitala ahte ruhta manná orohahkii, ii ge ovttaskas olbmuide ja ahte ruhta lea jurdda™uvvon geavahuvvot earret eará oππa infrastruktuvrra huksemii masson guohtuneatnamiid oktavuoπas.
Ifølge Hjermann er det alltid et alternativ å avklare hvor god avtale utbyggerne er villige til å gå inn på.	– Mii leimmet boahtán dan dillái ahte orohat fertii válljet.
Leder i NRL., Aslak J Eira, mener at et forlik i utgangspunktet er en sak mellom reinbeitedistriktet og utbyggeren og at andre ikke skal blande seg inn.	Mii ipmirdeimmet ahte rusttet huksejuvvo almmotge, go boazodoalus ii leat vuoibmi bissehit dan.
– Dette synet har jeg hvis det ikke er et varig inngrep. Hvis det derimot er et inngrep som har betydning for all framtid, så mener jeg at områdestyet og eventuelt Reindriftsstyret må trekkes inn.	Go dagaimet soahpamu™a, de olaheimmet ahte orohat oaΩΩu buhtadusa, ja ahte mii beassat váikkuhit huksemiid dainna lágiin ahte hehttehusat boazodollui ™addet nu unnit go vejola™.
Dette må også gjøres hvis det er snakk om å benytte beiteland som ikke utnyttes som reinbeite i dag til andre formål og at dette er et varig inngrep, sier Eira.	Sáhttá dadjat nu ahte dál lei sakka álkit boahtit sáhkalaga huksejeddjiiguin, dan ektui go liv ∏∏ii diggeá™™i maŋŋel, lohká Hjermann.
Det er søkt konsesjon for ytterligere 22 vindmølleparker.	het vet hvilke konsekvenser vindmølleparken vil få for reindriften.
I tillegg har konsesjonsgivende myndighet, NVE, mottatt 47 meldinger på kommende vindmølleparkprosjekter.	Men at det er grunn til å frykte at et oppsamlingsområde like ved den planlagte parken på Krampenes ikke kan brukes hvis parken blir en realitet.
Fem vindmølleparker har fått avslag på sine konsesjonssøknader.	– Dette området er veldig godt egnet til både merking og slakting.
Siste utvikling i vindmøllesaken er Norsk Hydro som planlegger en vindemøllepark til havs vest av Karmøy i Rogaland.	Vi har alternativer, men de er ikke så godt egnet som Krampenes, sier hun.
Reindriften er svært skeptisk til den eneorme vindkraftutbyggingen. Flere vindmølleparker er planlagt i reinbeiteområder.	Ingen av partene ønsker å gå i detalj om hva forliket mellom Statkraft og reinbeitedistriktet går ut på.
Men det er ikke bare reindriften som er skeptisk. Turistnæringen, andre næringsinteresser, miljøinteresser, politikere og enkeltpersoner begynner å moblisere mot vindkraftutbyggingen.	Hjermann bekrefter imidertid at pengene går til dikstriktet og ikke til privatpersoner og at pengene blant annet er ment brukt til å dekke utgifter med å etablere ny infrastruktur i forbindele med tapt beiteland.
Statkraft har planer om å bygge en park med 27 vindmøller i kommunen.	– Vi var kommet i en situasjon der distriktet måtte gjøre et valg.
Kommunestyrevedtaket ble gjort med 22 mot ni stemmer.	For vi innså at det ville bli utbygging uansett fordi reindriften ikke kan stoppe prosjektet.
5. november behandlet kommunestyret i Frøya i Sør-Trøndelag utbygginge av en vindmøllepark på øya.	Ved å inngå et forlik ville distriktet for det første kunne få en kompesasjon.
Frøya sa med 13 mot 10 stemmer ja til vindmølleparken.	For det andre ville en kunne påvirke utbyggingen slik at ulempene blir minst mulig.
Tidligere i høst var det folkeavstemming om saken og da sa et knapt flertall ja til vindmøller.	En kan vel si at det i denne fasen er mye enklere å få utbyggeren i tale enn det ville ha vært etter et oppgjør i retten, sier Hjermann.
Tilbakeblikk over produksjonen i en brytningstid	Orohaga 6 ovdaolmmo™, Inger Anita Smuk, lohká ahte orohat garrasit vuosttalda bieggamillohuksemiid ieΩaset orohahkii, muhto ahte ii leat vejola™ bissehit áigumu™aid.
Reintallet spiller inn.	Dan dihte dahkkui soahpamu™ Statkraftain, lohká son.
Med gjennomsnittlige slaktevekter på kalv og bukk på henholdsvis 16,5 og 25,0 kilo siste år, har reindriften i Vest-Finnmark mye å strekke seg etter.	Leder for distrikt 6, Inger Anita Smuk, sier at distriktet er sterkt i mot vindkraftutbyggingen i distriktets beiteland, men at det ikke er mulig å stoppe prosjektet.
For høyt reintall er en av forklaringene på lave vekter.	Derfor ble det inngått forlig med Statkraft, sier hun.
Bildet er fra kalvemerking i Hjerttind reinbeitedistrikt i Troms. Foto: Per Torbjørn Jystad	Per Torbjørn Jystad Ná govahallat Skallhalsen bieggamillorusttega go geah ∏∏at Gállojoga gilis Čáhcesullo nuorttabealde.
I årets utgave av «Ressursregnskapš har vi fokusert på ut - viklingen i produksjonen i de ulike delene av reindriftsområdet over de siste 10–20 årene.	Fotomontá™as oaidnit 16 bieggamillo mat galget buvttadit oktiibuot 40 MW.
«Ressursregnskap for reindriftsnæringenš er Reindriftsforvaltningens årlige rapport om ressurssituasjonen i næringen, basert på reineiernes meldinger om reindrift.	Skallhalsen plánaguovllu siskkobeallái lea evttohuvvon ∏oavddus mas bieggamillot mannet veahá™ dego dávgin nuortalulábealde oarjjadavábeallái gaskal 2300 ja 4000 mehtara guhkkodahkan.
Før vi går bakover i tid skal vi inn ledningsvis se på tabell 1. der det er sammenfattet en del nøkkeltall for det siste året. Som det framgår av tabellen var det ved utgangen av driftsåret 2004/05 totalt 569 drifts enheter registrert med rein, noe som er en nedgang på 15 driftsenheter fra året før.	Golbma vejola™vuoπa Hjermann muiTre alternativer Valget sto ifølge Hjertala ahte ledje golbma vejola™vuoπa: Vuostta™ lei geah ∏∏alit hehttet huksemiid politihkkala™ váikkuheami ja riektevuogádaga bokte.
Mesteparten av nedgangen kom i Vest-Finnmark, hvor arbeidet med reintallstilpasning har bidratt til å redusere antallet enheter.	Nubbi lei dohkkehit huksemiid ja riektevuogádaga bokte gáibidit buhtadusa vahágiid ja hehttehusaid ovddas.
Tabell 1. Nøkkeltall for de ulike områdene for driftsåret 2004/05.	Goalmmát lei dohkkehit huksemiid ja dahkat buhtadussoahpamu™a.
Dr. enheter Personer Reintall Merket Tap av Slakte- Kalve- Tot. prod. Gj. sn. sl.	– Norgga riekti gáibida ahte sáhttá duoπa™tit vahágiid ovdal go oaΩΩu buhtadusa.
rein for hele landet ved utgangen av driftsåret.	Boazodollui lea váttis duoπa™tit vahágiid dan oktavuoπas go sin guohtuneatnamiidda huksejuvvo bieggamillorusttet.
Av disse var ca. 168.500 rein (ca. 70 % hjemmehørende i Finnmark. Alle områdene, med unntak av Troms, hadde merkeprosent over 75 prosent sommeren 2004.	Jus liv ∏∏iimet vuojihan á™™i diggevuogádaga bokte, vaikko gitta Alimusriektái, de liv ∏∏ii ádjánan badjel vihtta jagi ovdal go á™™i loahpala ∏∏at ∏ielgá, muitala Hjermann.
Tapsomfanget varierte betydelig mellom områdene, med de høyeste prosentvise tapene i Nord-Trøndelag, Troms, Nordland og Vest-Finnmark.	Knut Mollestad lea Statkraft bealde leama™ Gállotjozmann mellom tre alternativer: Det første var å prøve å hindre at utbyggingen gjennomføres ved å bekjempe det med politisk påvirkning og i rettssystemet.
Slakteuttaket gikk vesentlig opp i 2004/05, som følge av det største slakteuttaket i Finnmark siden starten på 1990-tallet.	Det andre å akseptere inngrepet og kreve erstatning for skaden, tap og ulemper i rettssystemet.
Finnmark har de siste årene etablert en vesentlig større andel kalveslakt enn på slutten av 1990 tallet.	Det tredje å akseptere inngrepet og inngå en avtale om kompensasjon.
Kalveslakt foretas likevel fortsatt i større omfang i de sørligste områdene og i Polmak / Varanger.	– Norsk rett krever at en kan dokumentere tap for å få erstatning.
Både i 2004/05, og da spesielt i Vest-Finnmark, der slaktevektene var på nesten samme lave nivå som i siste del av 1990-tallet.	Det er vanskelig for reindriften å kunne dokumentere tap i forbindelse med at det etableres en vindmøllepark i deres beiteland.
Reintall og produksjon i en brytningstid	Hvis vi hadde tatt saken gjennom rettsystemet
Siden 1980-tallet har reintall, produksjon og slaktevekter variert betydelig både mellom områder og mellom år.	Deike lea Skallhalsen bieggamillorusttet Čáhcesullo gielddas Finnmárkkus plánejuvvon huksejuvvot.
Tabellene 2. til 7. gir et tallmessig uttrykk for denne variasjonen i den siste 10-års-perioden.	Planlagt lokalisering av Skallhalsen vindmøllepark i Vadsø kommune i Finnmark.
Tabell 2.	Kárta / Kart: Statkraft
OMRÅDE REINTALL I SLUTTSTATUS (per 31. mars)	– sihke váikkuhusiskkadeami ja konse™uvnna ohcama
Tabell 3.	hárrái.
Kalvemerkeprosenten i de ulike områdene i perioden 1995-96 – 2004/05, beregnet i % av antall simler i vårflokk	Mollestad lohká ahte Statkraft lei hui mielas áigái oaΩΩut soahpamu™a boazodoaluin.
av vårflokk og antall merkede kalver.	– Mun dovden ahte sin bealis lei miehttemiella ja ahte maiddái boazodoalus lei fuolla oaΩΩut soahpamu™a, lohká son.
Dette ga seg utslag i både redusert reintall, svikt i kalvetilgangen, høye tap, lave slaktevekter og en svært lav produktivitet.	Juonala™ huksejeaddji Vuos lea du™™e sohppojuvvon geah ∏∏alit soabadit.
Polmak / Varanger hadde også svakere produksjonsresultater enn på 1980-tallet og første del av 1990-tallet.	Soahpamu™ ii ™atta loahpala™ ovdal go departemeanta lea geargan gieπahallamis suodjalusa váidaga ja NVE addá loahpala™ doaibmalobi.
Distriktene i denne østligste delen av Finnmark greide seg imidlertid langt bedre enn Karasjok og Vest-Finnmark.	Gállotjocca ii leat áidna bieggamillorusttet mii lea plánejuvvon orohahkii 6.
Dette kan illustreres med at området hadde bra slaktevekter og brukbar produktivitet gjennom de vanskelige årene.	Norsk Hydro lea ohcan konse™uvnna hukset bieggamillorusttega Báse ∏errui.
Nedgangen i reintall var dessuten markert mindre enn lenger vest.	Seamma ásahus lea maiddái dieπihan NVE:ii ahte áigot ohcat lobi hukset rusttega Buoπggáide.
For Vest-Finnmark og Karasjok hadde høyt beitebelegg over lang tid og nedslitte vinterbeiter også bidratt sterkt til den svake produksjonen i denne perioden.	Hjermanna mielas lea álo veara guorahallat man buori soahpamu™a huksejeaddji lea mielas dahkat.
Fra bunnåret 2000/01 snudde imidlertid utviklingen.	Oppala ∏∏at nomføre konsekvensutredingen og for å søke konsesjon.
I årene fram til 2003/04 gikk slaktevektene opp, tapene ned og produktiviteten sterkt opp i Karasjok og Vest-Finnmark.	Mollestad sier at Statkraft var svært interessert i å få til et forlik med reidriften.
Siden slakteuttaket i disse gode årene ikke økte i takt med produktivitetsøkningen, og mange reineiere benyttet anledningen til å bygge opp flokkene sine, økte reintallet med ca. 50 % på disse 3 årene.	– Jeg følte at vi ble møtt med velvilje fra den andre parten og at reindriften var interessert i å få til et forlik, sier han.
De siste par årene har utviklingen snudd igjen, med lavere slaktevekter, økte tap og nedgang i produktiviteten.	NBR joπiheaddji, Aslak J. Eira, oaivvilda ahte soahpamu™ vuosttaΩettiin lea orohaga ja huksejeaddji á™™i, masa earát eai galgga ieΩaset seaguhit.
Det er særlig Vest-Finnmark som har fått merke den negative utviklingen.	– Dát oaidnu lea mus dalle go eai leat bisteva™ sisabahkkemat.
I Karasjok ligger slaktevektene og produktiviteten, på tross av nedgang, fortsatt på et brukbart nivå. Tapene har dessuten ikke økt i særlig grad.	Jus dat baicca lea dakkár sisabahkken mas lea agibeaivve váikkuhus, de oaivvildan mun ahte Guovllustivra dahje Boazodoallostivra ferte leat mielde.
Polmak / Varanger synes ikke å ha kommet i den samme negative utviklingen som resten av Finnmark, men også her synes trenden å være svakt negativ.	Nu galgá leat maiddái dalle jus lea ságas hukset dahje váldit eará atnui guohtuneatnama, mii odne ii geavahuvvo boazoguohtumin, ja go dat lea bisteva™ atnu, lohká Eira.
Tabell 5.	Dálá bieggamillot
Storbukk kontra kalv.	11 bieggamillorusttega lea juo doaimmas.
De største bukkene slaktes også i tamreinlagene.	Nuppi 11 leat oΩΩon doaibmalobi, muhto eai leat vuos álggahuvvon.
I Nordland og Troms som ligger på de neste plassene, er gjennomsnittet ca. fem kilo lavere.	Lea dasa lassin ohccojuvvon doaibmalohpi velá 22 rusttegii.
Det er for øvrig store forskjeller i uttaket mellom distriktene.	Earret daid lea doaibmalobiid mearrideaddji, NVE, oΩΩon velá 47 dieπu boahtteva™ millorusttetplánáid birra.
I sør tar man ut 80 prosent som kalv, mens man i Vest-Finnmark og Troms siste år slaktet 47 prosent kalv.	Viπa bieggamillorusttegii lea doaibmalohpi biehttaluvvon.
Bildet er fra Balvatn reinbeitedistrikt i Nordland.	Leat huksejuvvon, ohccojuvvon dahje dieπihuvvon bieggamillorusttegat mat oktiibuot dahket 3350 bieggamillo.
I dette distriktet slaktes det mye storbukk. Per Torbjørn Jystad	Maŋemus diehtu lea vel ahte Norsk Hydro pláne bieggamillorusttega hukset merrii oarjjabeallái Karmøy Rogaland fylkkas.
Hele reindriften 8,3 8,2 4,3 7,6 6,0 6,0 10,8 11,4 11,1 8,8	olu boahtá plánejuvvon bieggamillorusttet váikkuhit bohccuide, lea dat stuora jearaldat.
Tabell 6.	Rein i distrikt 6.
Totalproduktivitet (kg / livrein) i de ulike områdene i perioden 1995-96 – 2004/05 (reintallsendring omregnet til produksjon).	Hvor mye vil den planlagte vindmølleparken påvirke reinen, er det store spørsmålet. Govven / Foto: Per Torbjørn Jystad
Vinterbeitene er mer ujevnt fordelt, og utgjør den mest begrensende faktoren for de fleste distrikter i disse to områdene.	háliida boazodoallu bisuhit buot eatnamiid almmá huksemiid haga.
Sommerbeitene er imidlertid av generelt meget høy kvalitet.	Ferte váruhit eatnamiid «vuovdimisš.
Nedgangen er, foruten klimatisk vanskelige vinterbeiteforhold, satt i sammenheng med økende rovdyrbestander.	Go lea veadjemeahttun hehttet huksemiid, de sáhttá soahpamu™ leat buoremus vejola™vuohta.
Tapene i øydistriktene i Troms var for en stor del klimatisk betinget, mens rovdyr trolig har vært den viktigste tapsårsaken i fastlandsdistriktene i Troms og i Nordland.	Dál bargojuvvo gávnnahit lea go vejola™ áigái oaΩΩut soahpamu™a máŋgga orohaga ja huksejeddjiid gaskka.
Distriktene lengst nord i Nordland har vært hardest rammet av rovdyrtap, og reintallet og produksjonen i disse distriktene ble i denne perioden satt kraftig tilbake.	Leat orohagat mat mearridit makkár strategiijat ja válljejumit dahkkojit sisabahkkemiid hárrái, lohká Hjermann.
Etter 2000/01 har utviklingen generelt vært positiv kalvetilgang og produktivitet.	– Orru leame huksejeddjiid juotna ohcat lobi hukset ollu rusttegiis, vai o∏∏o™e lobi juobe muhtumiid ge hukset.
Sammenlignet med andre områder er imidlertid fortsatt tapene høye og produktiviteten lav.	Sii dihtet ahte mii eat sáhte buot gieldit.
Her må det nevnes at produktivitetstallene for Nordland og Troms ikke omfatter den produksjon som svensk rein på konvensjonsbeite i Norge skaper.	Gállotjozzaga dáfus sávvat mii ahte suodjalusa vuosttaldeapmi dagaha ahte dohko ii oba addojuvvo ge doaibmalohpi, lohká Smuk. inngrep.
Utviklingen i Nordland er mer sammensatt.	En må passe seg for å selge ut beitelandet.
Reintallet har med kalvetilgangen og slakteuttaket økt, mens tapene, med unntak av det siste året, har gått ned.	Når det er umulig å hindre inngrep, kan avtaleløsning være det beste alternativet.
De tre nordligste distriktene i Nordland har derimot av ulike årsaker ikke greid å bygge opp reintallet og få reindriften på fote igjen etter de store tapene på slutten av 1990-tallet	Det arbeides med forhandlinger mellom flere distrikter og utbyggere for å avklare om forhandlingsløsninger er mulig.
Tamreinlagene. Reinen i Trollheimen er kjent for sine solide vekter.	Det er distriktene som bestemmer hvilken strategi og valg som gjøres i forhold til inngrep, sier Hjermann.
Her fra årets samling til kalvemerking. Tamreinlaget har et øvre reintall på 1.600 dyr i vårflokk. Foto: Per Torbjørn Jystad	– Det ser ut som det er en taktikk fra utbyggerne å søke om og etablere mange parker, så gambler de på at de får konsesjon på noen.
Tabell 7.	De vet at vi ikke kan si nei til alt.
Gjennomsnittlige slaktevekter på kalv i de ulike områdene i perioden 1995/96 – 2004/05	Når det gjelder Skallhalsen håper vi at Forvarets nei til vindmøllepark skal være utslagsgivende for at det ikke blir gitt en endelig konsesjon, sier Smuk.
Disse to områdene har over lang tid hatt den høyeste produktiviteten i landet.	Boazodollui leat dát mearihis plánat ilgadin.
Tamreinlagene har derimot vært svært lite plaget med tap, og produktiviteten og slakteuttaket er her fortsatt svært høyt.	Máŋga bieggamillorusttega leat plánejuvvon boazodoalloorohagaide.
Tamreinlagene har også de høyeste slaktevektene.	Muhto maiddái earát go boazodoallu vuosttaldit huksenplánaid.
Nord-Trøndelag hadde gjennom 1980-tallet og første del av 1990-tallet også svært høy produktivitet. Dette var et utsalg av en bevisst strukturering av reinflokken.	Turistaealáhus, eará ealáhusbero™tumit, birasbero™tumit, politihkkárat ja ovttaskas olbmot leat vuosttaldi™goahtánt bieggamillohuksemiid.
I første halvdel av 1990-årene økte imidlertid rovdyrtapene sterkt, slik at produktiviteten gikk ned.	Fræna gielddastivra Møre ja Romsdalas manai ∏ielgasit Fræna bieggamillorusttega huksema vuostá go á™™i lei gielddastivrras skábmanáu 21. beaivve.
Tiltak for å få ned rovdyrtapene ble iverksatt på midten av 1990-tallet.	Statkraft lea dohko plánen hukset rusttega mas leat 27 bieggamillo.
Dette bidro til at tapene avtok og produktiviteten gikk opp i de påfølgende årene.	Gielddastivrras jienastedje 22 vuostá ja 9 beali.
Fra slutten av 1990-tallet begynte reintallet å synke, og nedgangen har fortsatt fram til siste driftsåret.	Skábmanánu 5. beaivve gieπahalai gielddastivra Frøyas Lulli-Trøndelágas bieggamillorusttega huksenplánaid sullos.
Nedgangen i reintall skyldes delvis planlagte justeringer av reintall i forhold til beitegrunnlaget, men også økende tap de siste par årene.	Frøya mieπai huksemiid 13 jienain 10 jiena vuostá. Árabu™ dán av.
Parallelt med de økte tapene har også produktiviteten gått sterkt ned.	∏∏a lei álbmotjienasteamis unna eanetlogo™ mielas biegamilluid huksemii.
Buorit ustiba ∏∏at. Kåre Tannvik (gurut bealde) ja Ludwig Reithaug leaba álggahan boazoturistema Girkonjárggas.	Kåre Tannvik ja Ludwig Reithaug leaba geah ∏astan Hurtigruta 130.000 mátkko™teaddji máilmmi buoremus ággan cegget unna luonddugárddáΩa dakka Girkonjárgga gávpoga rávdii.
Rudolf lea álo ovddemusas biebmogári luhtte. Son lea aπa ∏eahpes tu ris ta verd de. Gode venner.	– Moai dihte ahte eatnasat sis leat vánddardan miehtá Norgga rittu ja liikká eai leat oaidnán ovttage bohc co.
Kåre Tannvik (t.v) og Ludwig Reithaug står bak satsingen på rein-turisme i Kirkenes.	Min luhtte besset viimmat bohccuid dearvvahit, lohká álgga headdji Kåre Tannvik.
Per Torbjørn Jystad	Čállán: Per Torbjørn Jystad
Kåre Tannvik og Ludwig Reithaug har siktet seg ut 130.000 reisende med Hurtigruta som verdens beste grunn til å bygge en egen liten naturpark rett utenfor Kirkenes.	Jorgalan: ImO
Konseptet er med andre ord ganske enkelt, men de to vil ikke underslå at det likevel ligger en mye arbeid og tankevirksomhet bak.	Jurdda lea nappo oalle ovttageardán, muhto soai liikká eaba ∏iegat ahte lea leama™ ollu bargu ja hutkamu™ ovdal go johtui boπiiga.
– Heldigvis har vi møtt stor velvilje hos Sør-Varanger kommune og ikke minst hos reineier Lars Mathis Gaup i Tana, sier Kåre Tannvik.	– Lihkus leat Máttá-Várjjat gielda ja boazoeaiggát Lars Mathis Gaup leama™ miehttemielas munno áigumu™aide, lohká Kåre Tannvik.
Tannvik er den forretningsmessige krumtappen og daglig leder i selskapet Gabba, mens likeverdig kollega og «dyrenes mannš er Ludwig Reithaug.	ja Gabba nammasa™ fidnodaga beaivvála™ joπiheaddji, muhto seammaárvosa™ bargoguoibmi ja «boazoisitš lea Ludwig Reithaug.
Sistnevnte for øvrig konvertert fra et vanskelig arbeidsmarked som dataingeniør i Oslo til turistvert og reingjeter i Kirkenes.	Ludwig Reithaug lea ge jorralan váttis bargomárkanis Oslo dihtormáilmmis Girkonjárgii turistaverdden ja boazoisidin.
Et valg han overhodet ikke angrer på.	Dán dagu son ii leat ollenge gáhtan.
Det er meg dyra søker til.	– Bohccot leat nu gesson munnje.
De har vel lært seg at så lenge jeg er i nærheten er de sikret både mat og trygge forhold, sier han.	Dat orrot oahppan ahte go fal mun lean lahkosiin, de lea sidjiide sihke biebmu ja oadjebasvuohta, lohká ie™.
For egen del er også usikkerheten i databransjen byttet ut med fulltidsjobb og firebente kolleger.	Bealistis lea son duhtava™ dainna go lea sirdán eahpesihkkaris dihtormáilmmis ollesáiggebargui njealljejuolggat skihpáriiguin.
Ikke juks Verken Tannvik eller Reithaug er direkte tilknyttet samisk reindrift, men senioren av de to, har fra barnsben et langt og godt forhold til reindriften.	Albma fálaldat Juogo Tannvik dahje Reithaug leaba njuolga gulleva ∏∏at sámi boazodollui, muhto boarráseabbo lea mánnávuoπa rájes atnán oktavuoπaid boazodollui.
Tannvik fleiper med at han nok er litt «same-wannabeš oppvokst som han er med venner i reindriften.	Tannvik bilkida ieΩas «wonnabe-sápminš, bajás™addan go juo lea boazosámi ustibiiguin.
– Uten støtten fra Lars Mathis Gaup, Britt Gaup og Anna Margreth Gaup i Tana ville vi likevel aldri gått i gang, understreker han.	– Almmá deatnula ∏∏aid Lars Mathis Gaup, Britte ja Anna Margaretha doarjaga haga ean liv ∏∏e goasse álgán dáinna, deattuha son.
Han understreker også at Gabba ikke er et «liksom samisk prosjekt fra deres sideš.	Son deattuha maiddái ahte Gabba ii leat makkárge «mahká™sámi pro™eaktaš.
– Det vi er gode på er i første rekke kunnskapsformidling om reinen. Hvordan den lever, anatomien, klover, mule, hår og væremåte.	– Dat maid moai vuosttaΩettiin máhtte, lea dieπuid addit bohcco birra – movt dat eallá, anatomiija, gaccat, guolga, luondu.
Og så sper vi på med litt underholdning og opplevelser.	Ja dasa lassin fálle guoimmuheami ja vásáhusaid.
Skal vi ha arrangementer som fokuserer på samisk kultur og historie leier vi inn samiske kunstnere.	Jus galget leat doalut gos sámi kultuvra ja historjá ∏almmustahttojuvvo, de moai gal bálkáhetne sámi dáiddáriid.
Så langt har de to kompanjongene fem gode hjelpere i innhegningen; Rudolf, Neste, Mosta, Borealis og Lonesome.	Vihtta miesi Dán rádjái leat olbmáguovttos leama™ vihtta buori veahki gárddis: Rudolf, Neste, Mosta, Borealis ja Lonesome.
Stjernen er utvilsomt Rudolf som fra første dag var i posen for å hente kraftfôr.	Ie™ nástin gal lea dieπusge Rudolf, mii álggu rájes lea ie™ gávdnan jáfoseahka ja borran das.
Lonesome bærer også sitt navn med rette der han betrakter Reindriftsnytt sitt besøk fra bak et bjerkekjerr.	Lonesome gal maid ii leat ihcalis dien nama oΩΩon, go du™™e miestaga duohken ™ok∏á guossi mii boahtá Boazodoallooππasiid bláπis.
Det siste kan nok også skyldes at dyrlegen har besørget kastrering samt at horna nylig forsvant.	Hudjuvuohta gal dáidá maiddái boahtit das go ™ibitdoavttir lea fitnan gutnehuhttime su ja go lea easkka nulpen.
Tapet av verdighet er påtakelig.	Miesit bohte Gaup-siiddas mannan av.
Kalvene kom fra familien Gaup i Tana som små i fjor høst.	∏∏a. Dát vihtta bohcco leat guhkes áigái láigohuvvon, go Tannvikas ii leat lohpi oastit bohccuid ja leat boazoeaiggádin.
De fem er innleid på langtidskontrakt siden Tannvik ikke kan kjøpe rein og stå som reineier.	Dalle go bohte ledje miesit irrasat, muhto daid lei álki dápmat, vaikko áddjás hommá gal lei.
Da de kom var de både sky og redde, men dressuren var like enkel som den var tidkrevende.	– Mun du™™e láidejin daid lávΩΩis diibmoviissaid juohke beaivve.
– Jeg gikk rett og slett tur med de i bånd i timevis hver dag.	Rusttet gárvánii oππajagemánus 2005 ja rahppojuvvui mánu maŋŋel.
Det gikk heller ikke lang tid fra turistene kom første gang i sommer til at reindyrene var hånd-tamme.	Ásahusa eaiggádu™™et bearra™at Tannvik (66 % ja Reithaug (34 % – Guovddá™ veahkkin lea Lars Mathis Gaupa boazodoallobeara™ Deanus.
Plankegangene som er laget for besøkende er også like mye promenade for de fastboende, sier Reithaug.	gal lea seamma ollu báikkála™ ássiid johtolat, muitala Reithaug.
Godt område Dyra har ca. 7000 kvadratmeter å boltre seg på ca. to kilometer fra hurtigrutekaia i sentrum av Kirkenes.	Buorre báiki Bohccuin lea sullii 7000 kvadratmehtera viidodat moadde kilomehtera eret hurigruta káiás, mii lea Girkonjárgga guovddáΩis, ja lea bures áidojuvvon.
Behørig inngjerdet. Området er delt i to slik at man kan ha et vekselbruk fra år til annet.	Guovlu lea juhkkojuvvon guovtti oassái, vai sáhttá ovtta áiggi ain seastit nuppi oasi.
Myr, vann, skog og et lite høydedrag gir den nødvendige variasjonen for at dyra skal kunne trives.	Doppe lea sihke jeaggi, áh ∏i, vuovdi ja dievát, ja nu lea dábála™ guovlun mii heive bohcco lundui.
Kraftfôr, høy og mose fra Finland kombineres med det som naturlig kan beites.	Lassin lunddola™ guohtumii, de oΩΩot bohccot maiddái Suoma jafuid, suinniid ja jeahkála.
Plankegangene styrer persontrafikken. Terrenget er forbeholdt de på fire.	Fiellobálgá mielde vánddardit guovttejuolggagat ja eatnamis fas njealjejuolggagat.
– Vi har et mål om å øke antallet til 12 slik at vi på sikt kan ha reinkjøring om vinteren.	– Jurdda lea lasihit boazologu 12 rádjái, vai áiggi mielde beasa™eimmet fállat heargevuodjima dálvet.
Men det er noe som får ta den tiden det krever.	Muhto dat ferte boahtit go boahtá.
Vi må også fortløpende vurdere hvor mange dyr vi kan ha her i denne innhegningen for å unngå forørkning, sier Tannvik.	Mii fertet daπistaga guorahallat man galle bohcco sáhttit atnit dán gárddis nu ahte ii ∏ilviluva, lohká Tannvik.
Utvider Den første sommeren har det imidlertid gått riktig så bra med ca. 4.500 besøkende., hvorav de aller fleste passasjerer med Hurtigruta.	Viiddidit Vuostta™ geasi lea mannan hui bures go leat leama™ sullii 4 500 guossi, main eatnasat leat leama™ Hurtigruta mátkko™teaddjit.
Kirkenes er siste stopp før turen går sørover igjen. Da er det også på tide å få møte reinen, fastslår tospannet.	Girkonjárga lea ge maŋemus báiki gos Hurtigruta fitná ovdal go fas jorgala lulás.
Alt fra unger i barnehagene til «voksen-selskapš skal passe inn.	De gal lea ge áigi deaivvadit bohccuiguin, oaivvildeaba olbmá™guovttos.
I dag tjener en stor lavvo som samlingspunkt.	Rusttet lea ráhkaduvvon geavahuvvot birra jagi.
Neste steg er å få på plass en laftet «storgammeš som kan huse inntil 60 personer.	Dat galgá heivet buohkaide, mánáidgárdemánáid rájes «rávisolbmuid doaluidš rádjái.
Bortsett fra litt problemer med hest-flue på sommeren, har opp	Dál sis lea lávvu ∏oahkkananbáikin, muhto jurdda lea áigái oaΩΩut cehkkojuvvon
Sju mål.	ČieΩ ≤≤a mihtu.
Dyra må ha et godt terreng – og det kan heller ikke være for mange.	Bohccot dárbba™it buori eatnama – eai ge ábut leat beare gallis.
Det daglige tilsynet sørger Ludwig for.	Ludwig lea boazoisit ja «eallogoahkkaš.
Når den nye reindriftsloven legges frem for Stortinget vil Sametinget med stor sannsynlighet be om konsultasjon, sier sametingspresident Aili Keskitalo (NSR).	Go oππa boazodoalloláhkka ovddi duvvo Stuoradiggái, de lea oalle sih kar ahte Sámediggi sihtá kon sul ta ™uvnnaid, lohká sámediggepresideanta Aili Keskitalo (NSR).
– Ja, det er sannsynlig at vi vil benytte oss av den mulig	– Juo, dat lea oalle sihkar ahte mii gea va hit dan vejola™
heten vi nå har etter at Sametinget og Regjeringen ble enig om en konsultasjonsprosedyre tidligere i år, sier sametingspresidenten.	vuoπa mii lea ásahuvvon Sámedikki ja Ráππe husa konsul ta ™uvdna-, dahje gu la hal lan soah pa mu ™a mielde, lohká sámediggepresideanta.
Tredje president fra NSR 11. mai i år skrev daværende sametingspresident SvenRoald Nystø og daværende kommunal- og regionalminister Erna Solberg under på «konsultasjonsavtalenš.	NSR ’ goalmmát presideanta Miessemánu 11. beaivvi dán jagi vuollái ∏áliiga dalá sáme - diggepresideanta Sven-Roald Nystø ja dalá gielda- ja guov lo mi nist tar Erna Solberg «konsulta™uvdnasoahpamu™aš.
Grovt sett går avtalen ut på at Sametinget skal konsulteres av offentlige myndigheter i saker som kan påvirke samene direkte.	• iehtadusa váldoá™™in lea ahte almmola™ eiseválddit galget gulahallat Sámedikkiin á™™iin mat njuolga gusket sápmela ∏∏aide.
Den nye reindriftsloven er en sak der det vil være naturlig for Sametinget å be om konsultasjon.	Oππa boazodoalloláhka lea á™™i mas Sámediggi atná lunddolaΩΩan bivdit gulahallama.
Med Aili Keskitalo (37) som sametingspresident har Norske Samers Riksforbund, NSR, fått sin tredje sametingspresident.	Áili Keskitalo (37) lea Norgga Sámiid Riikkasearvvi, NSR goalmmát sámediggepresideanta.
Hennes forgjengere, Ole Henrik Magga og Sven-Roald Nystø satt begge i to perioder.	Su ovdalis leaba Ole Henrik Magga ja Sven Roald Nystø goappa™agat leama™ presideantan guokte áigodaga.
Men i høst var det så vidt det holdt for NSR.	Muhto mannan av. ∏∏a lei pre si deantaámmát oalle váddása duohken.
Lenge sto det og vippet mellom Arbeiderpartiets Egil Olli og Aili Keskitalo.	Guhká lei eahpesihkar goabbá Egil Ollis ja Aili Keskitalos vuoitá.
Til slutt trakk Keskitalo det lengste strået.	Loahpas goitge Aili Keskitalo hágai ovttasbargoguimmiid.
Nå leder hun storkoalisjonen bestående av NSR.	Dál son jo πi ha stuora juhkosa, mas miel de leat NSR.
, Senterpartiet, Samefolkets parti, Samer bosatt i Sør-Norge og Flyttsamelisten i Kautokeino.	, Guovddá™bellodat,
holde sammen. Vi kjenner hverandre godt og har samarbeidet tidligere, sier hun.	«stuorgoaπiš gosa ∏áhket 60 olbmo.
NSR har som mål å flytte forvaltningen av reindriften til Sametinget.	Earret veahá ∏urotgivssi mannan geasi, de lea álggaheapmi mannan hui bures.
Men saken vil ikke bli flagget i denne fireårsperioden, lover hun.	Eai leat leama™ stuorát váttisvuoπat ge, vaikko rusttet lea gávpoga lahka.
Dette er en næring som står overfor mange store utfordringer.	Lea leama™ stuora bero™tupmi miehtá máilmmi.
– Flertallet i Sametinget har tatt inn over seg at reindriften er en viktig næring, fortsetter hun.	Dán beaivvi ferte Tannvik vel ollet gávdnat boazobiergomárffi buvttadeaddji Londona tv-kanálii.
En nådde ikke målet med høyeste tillatte reintall i Vest-Finnmark tidligere i år.	– Dat leat min nama gulastan juostá ja dárbba™it bohc co bier go márf fi juovlaprográmmii.
Forskere kan komme frem til et reintall som er «biologisk riktigš, men det må i tillegg legges vekt på lokal kunnskap fra næringen, sier hun.	Son bogostallá vel ahte ferte suoππat ahte dat várrogasat jerre mas mii duoπai ráhkadit dien márffi … starten gått uten problemer.
Må påvirke EU De tre partiene i Stoltenberg-regjeringen har blitt enige om ikke å ta opp EU-medlemskapdebatten.	Det har heller ikke vært noen større uheldige episoder, tross at anlegget ligger nært et bysentrum.
Som EØSland må imidlertid Norge hele tiden forholde seg til EU.	Publisitet har det heller ikke manglet på fra fjern og nær.
Vårt lovverk må tilpasses lovverket i EU. Nye direktiver innføres hver dag og Norge har hittil aldri reservert seg.	Tannvik må bruke siste rest av arbeidsdagen til å finne en leverandør av reinpølse til en fjernsynskanal i London.
Men jeg er samtidig opptatt av at Norge skal påvirke EU til å ha en god urfolkspolitikk, sier Keskitalo.	– De hadde vel snappet opp navnet vårt et sted i jakten på reinpølse til et juleprogram.
– For at jeg skal si ja til EU må det være en forutsetning at samenes interesser styrkes, sier hun. Keskitalo er også leder for NSR.	Jeg må vel bare legge til at de spurte forsiktig om det var sant at man brukte av reinens understell i pølsa, humrer han.
Sametingspresident Aili Keskitalo sier at det er meget sannsynlig at Sametinget vil be om konsultasjon når den nye reindriftsloven legges frem for Stortinget. Govven / Foto: Agnar Berg	ássi sápmela ∏∏at ja Guovdageainnu Johttisámiid listu.
– I og med at snøen kom sent og elver	Boazodoallobero™tupmi
– Det gjør vi for bedre å kunne følge	– Mun jáhkán mii bures nagodit
opp reintallet, sier Hansen.	soabadit.
Det er planlagt møter med berørte siidaer utover vinteren, sier Hansen.	Mii dovddadit bures ja leat ovdal nai ovttasbargan, lohká Aili Keskitalo.
Arbeidet med rammebetingelser må fremskyndes i Øst-Finnmark, blant annet revidere høyeste fastsatt reintall. I øst er det også vindmøller som dominerer de viktigste arealsakene.	NSR ulbmil lea sidit boazodoalu háldda™eami Sámediggái, muhto á™™i ii ovddiduvvo dán njealji jagi áigodagas, lohpida presiseanta.
Neste anlegg ut er Snøfjord i Havøysund / Måsøy, der områdestyret nå i desember måtte ta stilling til reguleringsplanen og søknad om konsesjon.	– Min áigumu™ lea veahkehit boazodoalu sihke politihkala ∏∏at ja rievttála™ vuoπu hárrái.
Også i Vest-Finnmark har driften vært påvirket av mye fuktig vær i høst.	Boazodoalloealáhus vásiha ollu stuora hástalusaid.
Dette innbefatter videre arbeid med det høye reintallet her i vest, dernest sette i gang prosessen med å dele de såkalte «fellesbeiterš på siidanivå.	Guokte dáin hástalusain leat eará bero™tumiid sisabahkken boazoguohtuneatnamiidda ja NorggaRuoŋa boazoguohtunsoahpamu™, lohká Keskitalo.
I denne sonen er det mange uavklarte forhold både på vinter-, vår- og høstbeitene.	– Sámedikki eanetlohku atná boazodoalu lea hui mávssola™ ealáhussan, duoπa™ta son.
Spørsmålet om deling av beitene drøftes nå både med sonestyrene og i områdestyret.	Dán jagi mihttomearri OarjeFinnmárkku alimus boazologu hárrái ii olahuvvon.
Dette begynner etter hvert å bli et så stort problem, at Reindrifts-forvaltningen har tatt initiativ til å holde et større seminar med dette tema, i løpet av januar måned neste år (2006).	– Jus dakkár lohku galgá mearriduvvot, de lea deaŋala™ ahte boazodoalu oaivilat váldojuvvojit vuhtii ja ahte boazodoallu dohkkeha loguid.
I KU. ’ en var det så mye «hvis og menš at Områdestyret ikke så det som forsvarlig å gå inn for utbygging av parken.	Dutkit leat gávnnahan loguid mat leat «biologala ∏∏at riektaš, muhto dasa lassin ferte boazodoalu ieΩas báikkála™ máhttu deattuhuvvot, oaivvilda son.
Vindmølleparken vil bidra til å stenge eneste framkommelige flyttevei på Kvaløya på barmark, fra nord til sør og omvendt.	Ferte váikkuhit EU Stoltenberg-ráππehusa golbma bellodaga leat lohpidan EU-miellahttovuoπa ságastallama diktit orrut.
Dette kan i verste fall medføre at enkelte må slutte i reindriften.	EEO-riikkan ferte Norga datte vuhtii váldit EU.
Et betydelig antall rein ble observert i områdene rundt Altevann også etter 15. september, sier han.	Min lágat fertejit heivehuvvot EU lágaide.
Reindriften i Mauken-Blåtind (distrikt 27 Meavki) har også møtt på flere nye utfordringer.	Juohke beaivvi ásahuvvojit oππa njuolggadusat ja Norga ii leat dán rádjái gáibidan doalahuvvot daid olggobealde.
Selve sammenbindingen av skytefeltet vil nå ende i en ekspropriasjonssak etter at man ikke kom frem til en minnelig ordning om erstatning fra Forsvaret til de berørte reineiere.	– Dál liv ∏∏en jienastan EU vuostá Uniovnna siskkáldas váttisvuoπaid ja oππa vuoππolága geaΩil man Nederlánda ja Frankriikka eai leat dohkkehan.
Tilbudet på 11 millioner kroner lå langt under reineiernes krav, og Forsvaret har meldt at de vil ekspropriere.	Muhto seammás mun anán deaŋalaΩΩan ahte Norga ferte váikkuhit EU ∏aπahit buori álgoálbmotpolitihka, lohká Keskitalo.
Det ble blant annet frarådet å drikke vann fra de berørte områdene.	– Buoridiv ∏∏ii go EU-miellahttovuohta sápmela ∏∏aid dilála™vuoπa ?
Vi står dermed i en situasjon med et distrikt som er berørt av flere store inngrep, oppsummerer Rundberg.	– Jus mun galgga™in doarjut EU miellahttovuoπa, de lea eaktun ahte sápmela ∏∏aid bero™tumit nannejuvvojit, nanne son.
Også når Forsvaret trekker seg ut av landområder, oppstår det situasjoner som påvirker reindriften.	Keskitalo lea maiddái NSR joπiheaddjin.
Rundberg viser til tre plasser der etterbruk av nedlagte militære anlegg kommer i konflikt med reindriftens interesser.	Son lea náitalan, leat guokte máná ja ássá Guovdageainnus.
Områder som normalt skulle vært tilbakeført til LNF-områder, men der Forsvaret gjerne vil selge og kjøperne ofte har planer om ny aktivitet. Majsavarre er i så måte mest nærliggende å nevne.	Sámediggepresideanta Aili Keskitalo lohká oalle jahkehahttin ahte Sámediggi bivdá gulahallamiid go oππa boazodoalloláhka ovddiduvvo Stuoradiggái.
Arne Hansen, Reindriftsagronomi Øst-Finnmark	boazodollui
Mikkel Ailo Gaup, Reindriftsagronomi Vest-FinnmarkSveinung Rund-berg, Reindrifts-agronom i Troms – Det er ikke gitt at det skal være annen bruk av disse anleggene.	WTO-™iehtadallamiid bohtosat leat deaŋala ∏∏at boazodoalloealáhussii, muhto erenoamá™ suodjaleapmi bohccobiergobuvttadeami dáfus gal ii ™atta á™™iin lagamus áiggis.
I Nordland kom også vinteren sent.	Agnar Berg ∏állán Berit Margrethe Oskal jorgalan
– Det er nødvendig å følge nøye med på	– Dál galgat vuosttaΩettiin sihk
Ikke mindre enn 22 jerv er satt på fellingslisten i Nordland, og det er knyttet stor spenning til om det er mulig å få tatt ut alle dyrene. Problemene med rovdyr er også avgjørende for reindriften i det siste distriktet i nordre Nordland, Stájggo-Hábmer, som fortsatt har et levedyktig antall rein.	karastit duollogáhttema Norgga biergobuvttadeami dáfus oppala ∏∏at, gal mii de oaidnit maŋŋel maid sáhttit dahkat bohccobiergobuvttademiin go bargagoahtit ovttaskas surggiiguin, lohká eanandoallo- ja biebmoministtar Terje Riis-Johansen (Guovddášbellodat).
Reineierne har det siste året bokstavelig talt søkt tilflukt i Steigen kommune, noe som har ført til konflikter med kommune og landbruk. – Her må det gjøres noen grep fra Fylkesmannen og rovviltnemda, slik at de kan flytte tilbake til kalvingslandet og vår- og sommerbeitene.	WTO ja bohccobiergu Riis-Johansen lohká Boazo doallooππasiidda ahte son diehtá makkár váttis dilála™vuoπain boazodoalloealáhus sáhttá deaividit jus duollogáhtten hedjona ja hálbbes importabiergu leavvagoahtá.
Hvis ikke kan det bli kroken på døra også i StájggoHábmer, sier Rundhaug.	Stáhtaráππi ii hálit ∏ilgegoahtit movt bohccobierggu sáhttá suodjalit imprtabiergguid vuostá.
Reindriftsforvaltningen opplyser videre at det nå før jul er utlyst en tredje driftsenhet i Byrkije / Børgefjell. Søknadsfristen var 1. desember.	Vaikko bohccobiergu buvttaduvvo du™™e moatti riikkas, de sáhttet boahtit olu hálbbes biergo™lájat biergogávppiide mat dagahit ahte olbmot hilgot bohccobierggu.
Rovvilt preger situasjonen i de fleste distriktene i Nord-Trøndelag.	– Lea ∏ielggas ahte eará haddedásit váikkuhit beroštumi bohccobirgui.
Produksjonen er gått vesentlig ned, særlig de siste to årene og tellinger fra distriktene i høst, viser en lav kalveprosent målt mot antall simler, sier konstituert leder av kontoret Tove Skaget.	Dat han lea ge dat mii lea ulbmil Norgga biergguid duollogáhttemiin, ja mii áigut bargat dan badjelii ahte dat jotkojuvvo, lohká stáhtaráππi.
Hun viser blant annet til følgende kalvetall før slakting i høst: Vestre Namdal (39% Østre Namdal (43 % og Færen (54% Normalt burde kalveprosenten vært ca 80% på dette tidspunkt. Værforholdene i høst kan kort oppsummeres med; – svært fuktig.	Riis-Johansen bálkestuvvui WTOá™™ái nu movt lávkii Eanandoallo- ja biebmodepartementta lasa badjel ak ∏at.
Dette medførte store vanskeligheter med å få gjennomført førbrunstslakt.	WTO lea ∏ielgasit leama™ eanemus guovddáΩis olles av.
Før ytterligere samlinger kan skje, er man avhengig av snø.	∏∏a oππa ministara doaimmas.
Av arealsaker er de planlagte vindmølleparkene i Fosen reinbeitedistrikt en helt sentral sak.	Son lea leama™ olgoriikkaministara Jonas Gahr Støre doarjja WTO-á™™is.
Alle inngrepene skal konsekvensutredes, og etter den nye plan- og bygningsloven skal også de samlede konsekvensene av inngrepene nå tas inn i vurderingen.	Maŋemus áiggi leaba soai maiddái oΩΩon veahki guolástusministaris Helga Pedersenis, guhte ovddasta Norgga offensiiva beroštumiid WTO:s, guolleeksportta.
Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag nevner også forvaltningen av de nye nasjonalparkene som et viktig tema.	Riis-Johansen ges ovddasta Norgga deffensiiva bero™tumiid, Norgga eanandoallobuvttadeami.
For den store parken Blåfjella-Skjækerfjella / Låarte / Skæhkere, har reinbeitedistriktet sagt fortsatt nei til å være representert i rådet.	Riis-Johansen ii leat dattetge makkárge easkaálgiid WTO okta vuo πas.
En lang høst med lite snø og godt høstbeite har i følge reineierne gitt veldig bra slaktevekter i sør. Reindriftsagronom Helge Hansen oppsummerer med at de	Norgga Boanddaidsearvvi stiv ra lahttun dassáΩii go ™attai stáhtaráππin, lei sus ovddasvástádus juste fal WTO-á™™iin.
Også i sør flyttet svenske reineiere inn på norsk side under sommerens konfliktmåneder, men denne reinen fikk Femund reinbeitedistrikt lirket ut igjen før vinterbeitene ble tatt i bruk.	Ii dáidde boazodoalloláhka ovdal geasi Riis-Johansen dovdá veaháš boazodoalloealáhusa ja sámepolitihka dan áigodaga rájes go ∏ohkkái Stuoradikki suohkanlávdegottis 1993 rájes 1997 rádjái.
I løpet av høsten er det også tatt nye steg i Aursundsaken.	– Juo, mun oahpásnuvven veahá™ dán ealáhussii dalle.
Følgelig «overvintrerš både netting og 8.000 stolper i påvente av bygging eller ikke.	∏uov vo vaš áiggis galggan bargat olu boa zo doalloá™™iiguin oππa boazodoallolága olis, lohká son.
En av utfordringene man må se nærmere på hvis det blir gjerdebygging, er sperring og åpning av flyttleiene som krysser Aursundområdet.	Riis-Johansen lohká ahte dáidá šaddat váttis ovddidit lága Stuoradiggái giππajahkebealis danne go lea ain olu bargu mii váilu.
Videre ble arealdelplanen for Selbu kommune oversendt Miljøverndepartementet i sommer med dertil befaring 6. september. Det er imidlertid ikke kommet noen avgjørelse fra MD ennå.	Ministtar dadjá ∏ielgasit juo jearaldahkii ahte galgá go Oarje-Finnmárkku boazologu vuolidanbargu jotkojuvvot, ja ahte mihttu joksat boazologu mas let 64.300 bohcco giππaealus ain galgá gustot.
I to andre saker som berørte reindriften i Trollheimen ble reindriften hørt. Saken om Buslettjønna endte med medhold, mens hyttefeltet Rikstosætra ga delvis medhold.	– Ovdde™ eanandoallo- ja bieb momi nist tar Lars Sponheim árvvo™talai álggahit bággodoaimmaid joksat mihtuid.
En tilsvarende sak er nå på vei (Hulsjøen).	Lea go dá juoga maid don maid árvvo™talat ?
Hyttebygging er derfor et svært sentralt tema.	– In áiggo biehttalit maidege ulbmiliid joksamis, lohká son.
– Det er et vedvarende og voldsomt press på å få bygge hytter.	– Mii du mielas lea boazodoalloealáhusa stuorámus hástalus ?
Dette gjør at noen grunneiere får ja til sine planer og inntekter, mens andre får nei til sine planer og kun ulemper.	– Lea juste dat ahte oaΩΩut ekologala™ dássivuoπa, ja dainna fertejit buohkat veahkkálaga bargat, lohká son.
Utfallet av WTO-forhandlingene er viktig for reindriftsnæringen, men noe spesielt vern for reinkjøttproduksjon er ikke et aktuelt tema med det første.	Boraspiret ja bohccot Riis-Johansen lohká ahte dát dássivuohta maiddái lea ∏oavdda dasa ahte boazodoalus galgá leat buorre boahtteáigi.
tollvern for norsk kjøttproduksjon på et generelt grunnlag, så får vi se etter hvert hva vi kan gjøre når det gjelder produksjon av reinkjøtt når vi går inn på enkeltområder, sier landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen (Senterpartiet).	– Mun oainnán hui stuora vejola™vuoπaid bohccobierggu dáfus.
WTO og reinkjøtt Riis-Johansen sier til Reindriftsnytt at han er klar over den tøffe situasjonen reindriftsnæringen kan møte hvis tollvernet bygges ned og det åpnes for billig importkjøtt.	Eanandoallo- ja biebmoministtar Terje Riis-Johansen lohká ahte boazodoalu stuorámus hástalus lea háhkat dássivuoπa boazologu ja guohtumiid gaskka.
Det er det som er hele	Govven / Foto: Torbjørn Tandberg
kjøtt og vi skal kjempe for at det blir videreført, sier statsråden.	Gilvu Norgga bierggu nalde.
WTO har klart tatt mesteparten av tiden i hele høst for den nye ministeren.	WTO-™iehtadallamat váikkuhit garrasit maiddái boazodoalloealáhussii.
Han har vært støttespilleren til utenriksminister Jonas Gahr Støre i WTO-saken.	Lea ∏ielggas ahte eará haddedásit váikkuhit bero™tumi bohccobirgui.
Den siste tiden har de fått følge av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Hun representerer Norges offensive interesser i WTO, eksport av fisk.	Dat han lea ge dat mii lea ulbmil Norgga biergguid duollogáhttemiin, ja mii áigut bargat dan badjelii ahte dat jotkojuvvo, lohká stáhtaráππi.
Riis-Johansen representerer Norges deffensive intersesser, norsk landbruksproduksjon.	Kamp for norsk kjøtt.
Riis-Johansen er imidlertid ikke noen førstreisgutt når det gjelder WTO.	WTO-forhandlingene kaster lange skygger også inn over reindriftsnæringen.
Fremover blir jeg å tikk i forbindelse med at den nye reindriftsloven, sier han.	- Det er klart at etterspørselen etter reinkjøtt blir påvirket av et annet prisnivå.
– Tidligere landbruks- og matminister, Lars Sponheim, snakket om tvangstiltak for å nå målet.	Det er det som er hele poenget med tollvernet for norsk kjøtt og vi skal kjempe for at det blir videreført, sier statsråden.
Er det noe du også vurderer ?	Per Torbjørn Jystad
Rovvilt og rein Riis-Johansen sier at denne balansen også er nøkkelen til at reindriften skal ha en god fremtid. – Jeg ser et veldig stort potensial for reinkjøtt.	Boazodoallu lea dakkár ealáhus mas lea ∏uvges boahtteáigi, muhto dat eaktuda ahte boazologu ja boazoguohtumiid gaskka lea dássivuohta, lohká son.
Reindrift er en næring med en positiv fremtid, men det forutsetter at det er balanse mellom – Du er fra et parti som vil at det skal bo folk i distriktene og som har klare syn på rovviltpolitikken.	– Don gulat dakkár bellodahkii mii dáhttu ahte olbmot galget orrut boaittobeale guovlluin ja mas lea ∏ielga oaidnu boraspirepolitihka dáfus.
Dette er et område som tilhører Miljøverndepartementet, men hva kan du gjøre for å bedre situasjonen for reindriften slik at det kan bli enklere å ta ut «problemviltš ?	Dát lea dakkár suorgi mii gullá Birasgáhttendepartementii, muhto maid sáhtát don dahkat buoridan dihte boazodoalu dili nu ahte šaddá álkit jávkadit «speaddjáriidš ?
– Det er for tidlig å være konkret på dette spørsmålet.	– Lea beare árrat dadjat maidege konkrehta dán á™™is.
Men denne problematikken er noe jeg og mijøvernminister Helen Bjørnøy skal sette oss ned å diskutere med det første, sier han.	Muhto dát á™™i lea juoga maid mun ja birasgáhttenministtar Helen Bjørnøy galge ∏ohkkedit diga™tallat farggamusat, lohká son.
En annen viktig sak for reindriften er arealvern.	Eará deaŋala™ á™™i boazodollui lea areálasuddjen.
Statsråden sier at ha er meget klar over at næringen er arealkrevende.	Stáhtaráππi lohká ahte son roahkka diehtá ahte ealáhus dárbbaša olu areálaid.
Han sier videre at reindriften har blitt nedprioritert i arealsaker.	Son lohká viidáseappot ahte boazodoallu lea dulbmojuvvon areálaá™™iin.
Statsråden sa også tidligere i høst at det er behov for en bedre sikring av reinbeiteområdene mot press utenfra.	Eará bero™tumit leat vuoruhuvvon ovdalii, lohká son.
– Når skal så statsråden ut og se på praktisk reidrift ?	Stáhtaráππi dajai maiddái árabus dán av.
– Det er planen å besøke reindriftsområdene, men jeg kan ikke her og nå si når, sier den nye landbruks- og matministeren.	∏∏a ahte lea dárbu buorebut sihkkarastit boazoguohtunguovlluid sisabáhkkemiid vuostá.
Forhandlingene er kommet i gang	– Goas áigu stáhtaráππi vuolgit ∏uvvodit boazobargguid ?
Forhandlingene om en ny reinbeitekonvensjon ble restartet med et første møte mellom de nye forhandlingsdelegasjonene den 9. desember.	– Lea plána galledit boazodoalloguovlluid, muhto in sáhte vuos dadjat goas dat ™addá, lohká oππa eanandoallo- ja biebmoministtar.
Han har med seg avdelingsdirektør Morten Sørby fra Utenriksdepartementet, reineier Tom Lifjell fra NRL og reineier Randi Skum fra Sametinget.	Eanandoallo- ja biebmoministara Terje Riis-Johansena duogá™
Født: 15. mars 1968.	Riegádan: Njuk ∏amánu 15. b. 1968.
Familie: Gift, tre barn.	Beara™: Náitalan, golbma máná.
Bosted: Skien, Telemark.	Orrunbáiki: Skien, Telemárku.
Yrke: Diverse arbeid innen landbruket 1988–1991. Fra 1999 har han ledet sitt eget firma, Riis-Johansen park anlegg AS.	Oahppu: Eanandoalloteknihkalaš oahppu Hedmárkku allaskuvllas, agroteknihkkár Øksnevad eanandoalloVirgi: Ie™guπetlágán barggut eanandoalus 1988–1991. 1999 rájes lea son joπihan ieΩas fitnodaga, Riis-Johansen park anlegg AS.
Politiske verv: Stortingsrepresentant fra 1993 til 1997, styremedlem i Bondelaget til nå.	Politihkala™ ámmáhat: Stuoradiggeáirras 1993 rájes 1997 rádjái, Boanddaidsearvvi stivralahttu dássáΩii.
Politisk rådgiver i Finansdepartementet fra høsten 1997 til og med januar 1999.	Politihkalaš ráππeaddi Finánsadepartementtas 1997 av. ∏∏a rájes 1999 oππajagemánu rádjái.
Medlem kommunestyre Skien 1991–1995.	Skien suohkanstivrra lahttu 1991–1995.
Medlem av Telemark fylkesting fra 1991 til 1993.	dikki lahttu 1991 rájes 1993 rádjái.
EU-kontakt Telemark Sp fra 1999.	EU-oktavuohta Telemárkku Guovddá™bellodagas1999 rájes.
Leder i Skien Senterparti fra 2003.	Skien Guovddá™bellodaga joπiheaddji 2003 rájes.
Riis-Johansen om reindrift	Riis-Johansen boazodoalu birra
Dette sa landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen om reindrift i Stortinget 6. desember i forbindelse med behandlingen av budsjettinnstillingen: «Regjeringen vil ha en livskraftig reindriftsnæring innenfor de rammer som ressursgrunnlaget gir.	Ná dajai eanandoallo- ja biebmoministtar Terje RiisJohansen boazodoalu birra Stuoradikkis juovlamánu 6. beaivvi bu™eahttaárvalusa gieπahallama oktavuoπas: «Ráππehus dáhttu nana guoddeva™ boazodoalloealáhusa daid rámmaid siskkobealde maid resursavuoππu addá.
Vi må fastsette rammebetingelser slik at driften skjer på miljøets premisser.	Mii fertet mearridit rámmanjuolggadusaid nu ahte doallu sáhttá joπihuvvot birrasa eavttuid vuoπul.
Regjeringen vil prioritere arbeidet med ny reindriftslov.	Ráππehus áigu vuoruhit oππa boazodoallolága barggu.
Den skal legge til rette for en økologisk, økonomisk og kulturell bærekraftig reindrift.	Dat galgá láh ∏it diliid ekologala™, ekonomala™ ja kultuvrrala™ guoddeva™ boazodollui.
Det er viktig at loven utvikles til et verktøy som muliggjør en effektiv oppfølging av Riksrevisjonens vurderinger i rapporten om bærekraftig bruk av reinbeiteressursene i Finnmark.	Lea deaŋala™ ahte ovddiduvvo reaidu mii dahká vejolaΩΩan albmaládje ∏uovvolit Riikkarevi™uvnna árvvo™tallamiid raporttas nana guoddeva™ boazoguohtunresurssaid birra Finnmárkkusš.
siidagrensene	SølvbunkeAiddejavrre 53,9
Det er omlag 60 vintersiidaer i vinterbeitet.	rámmaovttasbarggus
Stig Gøran Hagen skal fungere som assisterende reindriftssjef i prosjektperioden. – Vi vil være kommet et godt stykke på vei 10. juni neste år, men vi er neppe i mål.	Boazodoallohálddahus galgá 2006:s maid vuoruhit barggu mas mearridit rámmaid boazodollui Finnmárkkus.
Vi får håpe at arbeidet kan fortsette også etter 10. juni, sier Hætta. Hætta sier at målet med prosjetet er å få reineierne til å inngå avtaler hvor grensene skal gå.	Dat mielddisbuktá ahte guoπohanrájit ja guoπohanáiggit galget mearriduvvot ja alimus boazologuin galgá ain bargat.
I slike tilfeller vil det nok bli forsøkt med meklingsmøter.	Čállán ja jorgalan Berit Anne S. Triumf Boazodoallohálddahus
Johan Ingvald Hætta tar permisjon som assisterende reindriftssjef i seks måneder for å lede arbeidet med å fastsette grensene mellom vintersiidaene i Vest-Finnmark.	Rámmaeavttut maiguin dál galgá bargagoahtit ja mearrádusa dahkat leat rájit gaskal boa zo guoh tun guovlluid, nu go Oarje-Finnmárkku rádji Tromsii ja Nuorta-Finnmárkui.
Agnar Berg dette prosjektet er ferdig, sier Hætta.	Maiddái rájit gaskal johtolagaid ja dálvesiiddaid Oarje-Finnmárkkus galget mearriduvvot.
vedtaket om å komme ned på et reintall på 64.300 dyr per 31. mars i år.	Dasto ∏uovvu guoπohanáiggiid mearridit ja viidáseappot bargat alimus boazologuin.
Hætta sier at det er naturlig at siidagrensene blir en sak for Finnmarkskommisjonen.	Diet ie™guπetlágan barggut gullet oktii, ja danin lea lunddola™ daid oktanaga meannudit.
– Det er naturlig at kommisjonen lom siidaene. Det blir på en måte å få grensene tinglyst, sier Hætta. Finnmarkskommisjonen skal kartlegge rettighetsforhold på grunnen som Finnmarkseiendommen overtar fra Statskog.	Boazodoallohálddahus lea liikká válljen lávket ovtta lávkki hávális, ja áigu ge boahtte jagi álggugeah ∏en bargagoahtit dálvesiidarájiiguin Oarje-Finnmárkkus ja daid mearridit.
I følge planene skal konsekvensutredningen være ferdig i løpet av mars måned neste år.	– Rámmaeavttuid barggus lea dárbba™la™ oaΩΩut boazodoalu fárrui.
Allerede i oktober neste år skal den nye reguleringsplanen være ferdigbehandlet.	Mii áigut dán vuoru váldit boazo eaiggá diid searvái dalle juo go álggahit dán barggu.
I tillegg til alpindelen skal Målselv fjellandsby også ha en opplevelsespark – Blånisseland, der det forventes 120.000 besøkende.	Lea mávssola™ geavahit dan gelbbola™vuoπa mii boazoeaiggádis lea dán deaŋala™ barggus, dadjá boazodoallohoavda Ellen Inga O. Hætta.
For reindriften i distriktet, som fra før har skytefeltet MaukenBlåtind innenfor sitt beiteområde, er man spent på både saksbehandling og konsekvensutredning.	Boazodoallohoavda oaivvilda ahte sámi boazodoalus gávdno ollu árbevirola™ máhttu mii ovdal ii leat fávdnádit váldojuvvon vuhtii go leat bargan rámmaeavttuiguin boa zo doalus.
Det er Mauken / Tromsdalen reinbeitedistrikt som er berørt av planene, og områdestyret skal behandle; melding om oppstart av reguleringsplanarbeid med tilhørende konsekvensutredning nå rett før jul.	Ságastallamiin mat Boazodoallohálddahusas leat leama™ ealáhusa áirasiiguin boahtá ∏ielgasit ovdan ahte lea deaŋala™ oaΩΩut boazoeaiggádiid searvat rámmaeavttuid bargui nu árrat go oba vejola™ ge.
Et sentralt forhold for reindriften er at planene angår det som i dag er et LNF-område.	– Lea danin go boazodoallu lea sin fágasuorgi.
Derfor vil man måtte ha en ny helhetlig kommuneplan på bordet der det også trekkes inn hva som kommer av ringvirkninger og økt aktivitet utover det som er tenkt bebygd.	Lea eará sániiguin boazodoallu ie™ mii galgá buktit jierpmála™ evttohusaid movt ≠∏oavdit váttis ∏uolmmaid, dadjá boazodoallohoavda Hætta.
For reindriften i området knytter det seg stor spenning til hvor mye aktivitet som kommer ut over det som er planlagt av skiheiser og hytter. Rein-beitedistriktet har fra før skytefeltet	Iskon-Máhte Áilu, Norgga Boazo sáp me la∏ ∏aid Riikasearvvi jo πiheaddji dadjá Boazodoallooππasiidda ahte lea buorre go boa zo doal lohoavda vállje diekkár láhkoneame á™™ái.
Mauken-Blåtind innenfor sitt distrikt.	– Lea juste ovttasbargu maid mii ∏aπat leat ohcalan.
Skisse fra planprogram for Målselv fjellandsby.	Go searválaga bargá ja dat lea vuoππun rámmaeavttuid barggus, de jáhkan maid álkibun joksat buriid bohtosiid, dadjá Áilu.
mers kjøring bor i knappe 150.000 personer.	Son oaivvilda ealáhusa bealis ahte lea sávaldat bargat ovttas siidda dásis ja boazoeaiggáda dásis.
For kommunen er utbyggingen regnet som et meget viktig prosjekt.	Vai ™addá hui viiddis ovttasbargu.
Ikke minst med tanke på at Forsvaret bebuder ytterligere redusert aktivitet i forsvarskommunene i Midt-Troms.	NBR-joπi - headdji oaivvilda ahte dál galgá bid jat deattu guoπohanrájiide ja guoπhanáiggiide ii ge boazolohkui.
Rapporten skal være ferdig i mai / juni neste år.	– Go diet deaŋála™ rámmat leat sajis,
Lang tid Samtidig som forskere kommer med stadig nye klimaadvarsler, vil det uansett gå mange år før en eventuell ny avtale ligger på bordet.	de lea lunddolaš ahte boazolohku maid heivehuvvo guohtumiidda go diehtá makkárat rámmat leat, dadjá Iskon-Máhte Áilu.
Den siste typen tiltak foretrekkes av USA., Australia og av flere utviklingsland.	Movt Boazodoallohálddahus organisere dán barggu ii leat vel áibbas ∏ielggas.
USA argumenterer med at faste tak på utslipp av klimagasser vil gjøre ubotelig skade på den amerikanske økonomien.	Kantuvra mii maŋemus jagiid lea bargan boazologuheivehemiin galgá ain doalahuvvot ja ™addá ge dat mii hálddahusa bealis eanemus boahtá bargat rámmaeavttuiguin.
Det var også grunnen til at USA sa nei til Kyoto-avtalen.	Barggu galgá Boa zo doal lohoavda stivret.
Tøvær. Mildværet i høst satte grå hår i hodet på svært mange i reindriften.	Maiddái boazodoalu stivrenorgánain ™addá eambbo bargu dáinguin á™™iiguin.
650.000 år.	Oarjel-Sámis
Mor var igang med å ordne med papirene.	Lulli-Norggas leat dán av.
Forskriften ble endret 15. juni i år.	∏∏a njuovvan ollu.
Før 15. juni var kravet for å få stipend at en måtte ha eget reinmerke og at en måtte eie minst 20 rein.	Davvin leat rabas ∏ázit ja unnán muohta dagahan ahte eai leat beassan njuovvat nu ollu go lei áigumu™.
Agnar Berg	Čállán: Agnar Berg
Populært med nasjonalparker	Jorgalan: ImO
Nedenfor er gitt de 21 innsamlede artene.	– Lea leama™ buorre ak ∏a.
1.	Mii leat
Fjellrapp ble formert med yngleknopper i såkasser.	beassan ollu njuovvat ja johtu lea buorre.
I tillegg ble en del av plantematerialet plantet og sådd i Kautokeino, ca. 350 m.o.h., i forbindelse med prosjekt «Miljømessig erosjonssikringš (Rapp 2000).	Mun rehkenasttán ahte mii geargat njuovademiiguin juovllaide, lohká Arnstein Stensaas Stensaas njuovahagas Rørosas.
Karakterene antall strå, strålengde, akslengde, frøavling og lengden av rotutløpere hos engrapp hadde to eller flere observasjonsår.	Soitet importeret Stensaas navdá ahte boazodolliin lea leama™ nu stuora bero™tupmi njuovvat dán av.
Tabell 2. Observasjoner i graspopulasjoner testet i Alta	∏∏a dan dihte go njuovahat lea máksán 2 kr eambbo kilos gitta skábmamánu 17. beaivvi rádjái.
Forklaring: Antall strå er målt per kvadratmeter. Videre ser man gjennomsnitt-lig høyde på stråene.	Juovllaid rádjái rehkenastá son Stensaas njuovahaga njuovvan 7000– 8000 bohcco, ja dasa lassin oastán 3000–4000 goruda ∏uohppamii.
Kolonne tre og fire viser bredde og lengde på bladene til stråene.	– Mun jáhkán ™addat buori biergojoπu álggus boahtte jagi.
Aks lengde er lengden på frøakse. Kolonne fem viser lengden på utløpere fra rota mao. Plantens organ for å kunne spre seg. Gram frø per kva-dratmeter.	Mun jáhkán mii sáhttit boahtit dan dillái ahte ferte árvvo™tallat bohccobiergoimportta ránnáriikkain.
Det innbærer vedtak om beitegrenser, beitetider og fortsatt arbeid med høyeste reintall.	Importa ii leat sávahahtti, muhto dat lea buoret go ahte oastit eai oba gávnna™e ge bohccobierggu gávppiin.
Gjennom dialog med næringens representanter har Reindriftsforvaltningen erfart at det er viktig å inkludere næringen i en så tidlig fase som mulig i arbeid med rammebetingelser.	Jus eai oa ∏∏o bohccobierggu, de ostet earalágán bierggu, ja de sáhttá leat váttis sin fas oaΩΩut bohccobierggu oastit maŋŋel, lohká Stensaas.
– Dette på grunn av at reindrift er deres fagområde.	TV:s lea leama™ bohccobiergomáidnun dán av.
Det er mao.	∏∏a.
– Når disse viktige rammene ligger til grunn, så vil naturligvis reintallet tilpasses beitegrunnlaget som følge av at man vet hvilke rammer man har å forholde seg til, sier Aslak J. Eira.	Even Nordal biergodiehtojuohkinkantuvrras muitala ahte diehtojuohkinkantuvra lea mearkka™an bero™tumi ja ahte bohccobiergojohtu lea buorránan maŋŋel dien máinnuskampánja.
Jeg tror at det vil bli stor etterspørsel etter skrotter tidlig neste år.	Lea plánejuvvon oππa TV-kampánja dán jagi guokte maŋemus vahkku.
Slik jeg ser det kan vi godt komme i en situasjon der vi må se om vi må åpne for import av reinkjøtt fra våre naboland.	– Mii geah ∏∏alit olbmuid oaΩΩut válljet borrat bohccobierggu basiid gaskka ja oππabeairuohta, lohká son.
Forsinket i Finnmark Thor Aage Pedersen i Aage Pedersen Reinslakteri sier at slaktingen i Finnmark har vært kraftig forsinket på grunn av snemangel.	Finmmárkkus maŋŋonan Thor Aage Pedersen Aage Pedersen Boazonjuovahagas muitala ahte Finnmárkkus leat njuovvamat sakka maŋŋonan seakka muohttaga geaΩil.
I tillegg har vann og elver vært åpne. Dermed har ikke reineierne fått samlet reinen.	Dasa lassin eai leat jogat ja jávrrit vel galbmon, ja boazodoallit eai leat oΩΩon ealuid ∏oahkkái.
– Den reinen vi har slaktet har vært av god kvalitet med en snittvekt på kalvene på 23 kilo.	– Dat bohccot maid leat njuovvan leat leama™ buriin joliin ja misiid gaskamearála™ deaddu lea 23 kilo.
Hvis alt går bra skal vi kunne greie å slakte mellom 20 og 25.000 dyr før jul, men det avhenger reineiernes vilje til å levere, sier han.	Jus buot manná bures de navddán nagodit njuovvat 20 000–25 000 bohcco juovllaid rádjái, muhto dat lea dan duohken man ollu njuovvanbohccuid boazoeaiggádat gesset, lohká son.
Espen Hansen i Neiden Rein, sier at Neiden Rein ligger etter skjema på grunn av lite snø, men at den reinen som er slaktet er av veldig god kvalitet.	Espen Hansen Neiden Rein fitnodagas muitala ahte sii leat plánaid ektui veahá maŋŋonan unnán muohttaga geaΩil, muhto dat bohccot
– Vi må få styrket RUF med frie midler slik at RUF kan tjene reindriften.	Finnmárkkus lea unnán muohta dagahan ahte njuovvamat maŋŋonedje.
Jeg tenker da spesielt på mer penger til gjeterhytter, feltslakteri og gjerder.	Lulli-Norggas gal lea lema™ mihá eanet njuovvan go rehkenaston.
Arealvern viktig NRL har økt trykket på arealvern.	Agnar Berg buorit.
Ja når sola begynner å komme høgere på himmelen blir jeg nok å savne å være på fjellet, sier reineieren fra Lavangen kommune i Troms.	Varanger Vilt beaivvála™ jo πi - headd ji Erling Haugen muitala maid dái Varanger Vilt leat maŋŋobohcco ovdal juovllaid, muhto ahte lohká dáidá ™addat 5 000–6 000.
Hun representerte Arbeiderpartiet på Sametinget fra 2001 til 2005.	Johtu gal lea leama™ buorre ja kvalitehta hui allat, muitala Haugen.
Hun får også berøring med reindriftsspørsmål.	Ole Larsen GainoLuoπis luohtái 3
Berit Oskal Eira (Ap) er ble i okober utnevnt som statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet med ansvar for same og minoritetspolitikk.	Iπut Ikkaldas N-9710 Indre Billefjord Tel 78 46 47 49 Fax 78 46 47 67 idut@online.no Distribueren: Musikkoperatørene as
Sametinget / Kenneth Hætta	Lars-Ánte KuhmunenBirrasisCD
NRL ber om at organisasjonstilskuddet til NRL økes slik at NRL kan spille en mer aktiv rolle i aralvern. NRL ber også om at reinbeitedistriktene styrkes økonomisk for å kunne ivareta arealvernet til næringen på en bedre måte.	Merkennjuolggadusaid rievdadus mas daddjo ahte bealjit eai galgga ∏uhppot duoljis, eastada du™™e boazodoalu siskkáldas suoládemiid, oaivvilda NBR.
Det er hovedpoenget med endringen i merkeforskriften. Foto: Agnar Berg	Čállán: Agnar Berg Jorgalan: ImO
Skinn og ører skalhenge sammen	– Oππa njuolggadusrievdan ii leat ol
Det vil si at folk utenom næringen tyvslakter rein. Vi har tidligere presentert en måte å få bukt med dette på.	lásii ∏oavddusin, go dat hehtte du™™e boazodolliid suoládeamis, muhto ii olggobeali olbmuid.
Det går ut på at kjøtt som ikke kommer fra slakteri skal stemples, men det har vi ikke fått gjennomslag for, sier NRL-leder, Aslak J. Eira.	Mii leat ovdal árvalan dasa ∏ovdosa, namalassii ahte biergu mii ii njuvvojuvo njuovahagas, galgá steampilastojuvvot, muhto dasa dat eai mieπa, lohká NBR joπiheaddji Aslak J. Eira.
Eira anslår at «eksterneš står for omlag halvparten av tyvslaktingen.	Eira navdá ahte boazosámit ja «earátš suoládit beali goabbáge.
Hovedpoenget med endringen er at ørene ikke skal fjernes fra skinnet ved slakting utenom slakteri.	ErenoamáΩit geasset ja ak ∏at leat olbmot olggobealde boazodoalu mat njuvvet suolabohccuid.
– Vi er fornøyd med gjerdetraseen selv om vi hadde ønsket mer av reinbeitet på «vår sideš av gjerdet, sier formann i distrikt 20 Fálá, Aslak Anders Sara.	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta leat njuolggadusevttohusa sádden gulaskuddamii ja vástidanáigemearri lei golggotmánu 19. beaivi.
Gjerdet er lagt nær byen for ikke å ta for mye av reinbeite.	Rievdadeami ulbmilin lea unnidit boazosuoládeami.
Det er forsøkt lagt på høydedrag for å unngå snørike områder fordi en for det første ikke vil at gjerdet skal være dekket av snø når reinen kommer på sommerbeite, for det andre for å holde vedlikeholdskostnadene nede.	Váldo rievdadus lea ahte beljiid ii leat lohpi ∏uohppat duoljis eret, jus boazu ii leat njuovahagas njuvvon.
Det er også viktig at rein som fôres med tørrfôr eller høy har tilgang på ren snø eller vann, sier Aamot.	Beljiid ii galgga ∏uohppat duoljis go boazu ii leat njuovahagas njuvvojuvvon.
Den nye regjeringen stoppet forslagene om endringer i erstatningsforskriften.	Dat lea merkennjuolggadusaid váldo rievdadus.
Skuddpremie for rovdyr eller lønnede jegere er heller ikke noe aktuelt tema, redegjør han. Han legger vekt på at departementet vil arbeide videre med insentiver for å drive forebyggende arbeid for å forhindre tap.	Ná daddjo Eanandoallo- ja biebmodepartemeantta merkennjuolggadusaid gulaskuddanevttohusa 13. §:s (dás jorgaluvvon): «Go boazu ii leat njuovahagas njuvvon, de ii galgga beljiid ∏uohp
41 reinsdyr måtte bøte med livet da de ble påkjørt av tog nord for Røros 27 november.	dainna lágiin ahte bealjit eai billohuva ja eaiggátvuoπa duoπa™teapmi ii hehttejuvvo.
På samme måte har Jernbaneverkets folk fått et direktenummer for å kunne kontakte reineierne.	Boazodoalloagronoma sáhttá addit lobi ∏uohppat beljiid.
I tillegg til varslingsrutiner, skal man vurdere muligheten for å sette opp gjerder langs de mest utsatte områdene på denne strekningen.	Diekkár lohpi eaktuda ahte duollji galgá adnot dainnalágiin ahte lea dárbba™la™ ∏uohppat beljiid duoljis.
– Våre tall er derfor bare en del av det som skal legges til grunn når erstatningen endelig utmåles hos fylkesmennene, sier han.	š vástádusas ahte maiddái oro hatovdaolmmo™ galgá sáhttit addit lobi ∏uohppat beljiid.
Det vil si at arbeidet med å få redusert reintallet ned mot dette målet fortsetter, sier Reindriftsstyrets leder Mona Røkke.	Oarje-Finnmárkku guovllustivra dadjá ieΩas vástádusas ahte du™™e orohatovdaolmmo™ galgá sáhttit addit diekkár lobi.
Aller helst ville vi hatt med Tolga / Østre i renselskapet, sier Akre.	– Mun oaivvildan ahte Boazopo
Statskog er Norges største grunneier. Eiendommene omfatter vel en tredel av Norges areal.	kat, dan dihte go lea deaŋala™ ahte dan dahket olbmot geain eai leat «∏anastagatš boazodollui.
Fortsatt er det mange uløste spørsmål om samene i Sør-Norge i eldre tid, men mer kunnskap kommer til etter hvert som nye undersøkelser blir gjort, samtidig som forskerne ser på eldre funn med nye øyne. I dette puslespillet er runebommehammeren fra Rendalen en stor og viktig brikke. Og hvor er så hammeren i dag ? Jo, den er på Kulturhistorisk Museum i Oslo.	Dat fertejit leat olbmot geaidda boazodolliin lea luohttámu™, lohká Guov da geain nu Johttisápmela ∏∏aid Searvvi joπiheaddji, Nils Mahtis Sara.
Det er ingen andre aviser eller tidsskrifter som når så mange i reindriften som Reindriftsnytt.	Reindriftsnytt • Boazodoallo-oππasat
Prisene er eks. mva. og forutsetter ferdig annonsemateriell.	Returadresse: REINDRIFTSFORVALTNINGEN Postboks 1104, 9504 Alta