vedlegg_ft05041_1.htm.html.xml

Samarbeidsavtalen mellom Sametinget og fylkeskommunene i det sørsamiske området Åarjelsaemieh samarbeidsavtale Samarbeidspartene er Sametinget i Norge, Nordland fylkeskommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Hedmark fylkeskommune. Nøørjen Saemiedigkie, Noerhtelaanten -, Noerhte-Trøndelaagen -, åarjelh Trøndelaagen - jih Hedemarken fylhkestjielth edtjieh ektesne barkedh. Styrke og synliggjøre samisk kultur, språk og samfunnsliv. Nænnoestidh jih tjiertestidh man vihkeles saemien kultuvre, giele jih ektievuekie leah. Avtalen skal legge forholdene til rette for et varig fast samarbeid mellom partene i saker som angår samene og samiske områder i de sørsamiske fylkene, samt å prioritere disse i fellesskap · Mååhtedimmie edtja byjjehtidh guktie gaajhkh aamhtsh mah åarjelh-saemide jih saemiej dajvide veadtaldihkie, ektievuekien nualan båetieh. Ektievuekie edtja båetije biejjieh vijriebasse juhtedh jih saemieh edtjieh ektesne vierhtiehtidh aamhtsh mah vihkeles. Samene er ett folk med felles historie, kultur, språk og tradisjoner · Saemieh ektesne govlesuvvieh, seamma maadtojne, kultuvrine, gieline jih vuekiej gujme. Partene er forpliktet til å ta et aktivt medansvar for sikring og utvikling av samisk kultur og samfunn i området · Lihtsegh guht dej aamhtsijgujmie berkieh, tjoeverieh diedtem vuesiehtidh, saemiej kultuvrem vaarjelidh jih aaj ektievoetide ovmese dajvine gorredidh. Det sørsamiske samfunnet må styrkes, og ha muligheter til utvikling på egne premisser · Åarjelh-saemiej dajvide daerpies nænnoestidh ovmese darjomijgujmie jih saemieh jijtje tjoeverieh nuepieh åadtjodh vuepside jaksedh. Det er nødvendig å få til en avtale som genererer for utvikling på det sørsamiske samfunns egne premisser, og at det skjer i samsvar og forståelse med den folkerettslige stilling og status den sørsamiske befolkningen har gjennom Grunnloven, internasjonale konvensjoner og nyere internasjonal rettspraksis i urfolksspørsmål · Daerpies leah mååhtedimmieh åadtjodh mah åarjelh-saemide jijtje reaktam vedtieh barkedh sijjen vuekien mietie guktie dihte Våarome-laaken jih internasjovnale konvensjovni mietie sjeahta. Dah minngemes internasjovnale konvensjovnh vuesiehtieh saemiej reaktah goh aalkoealmetjh. Plansystemet i plan- og bygningsloven samt fylkeskommunenes rolle som regionale utviklingsaktører er et sentralt virkemiddel for å følge opp de ovennevnte forpliktelser i forhold til utbygging, vern og samfunnsforming i de samiske områder, og at det derfor er naturlig at det inngåes en samarbeidsavtalen mellom Sametinget og de overnevnte fylkeskommuner Plaaneståvroen tsiehkie- jih bigkemelaake jih fylhkestjielten raerie - daaroen jiehts- edtjieh tjoeveridh laakide goltelidh bigkemen gaavhtan jih aaj vaarjelidh guktie ektievoete åarjelh-saemide båetije biejjieh sjidtieh guktie laake nænnoestamme. Nimhtie leah mååhtedimmieh Saemiedigkien jih Fylhkestjieltiej gaskems daerpies. Strategier STRATEGIH Det sørsamiske området er og har vært bebodd og brukt av det samiske folk fra de eldste tider. Åarjelh-saemien dajvesne leah saemieh orreme jih dajvem provhkeme guhkie øvtebe daan aejkeste. Området er stort og strekker seg i dag over mange politiske og administrative grenser. Dajve lea stoerre jih ryøhkoe gellie politiske-, jih administrative raasti bijjelen. Dette forutsetter en felles og helhetlig innsats over fylkesgrensene for å ivareta den sørsamiske befolkningens behov og interesser. Nimhtie leah ellies barkoe joekoen vihkeles dejtie ovmese fylhkide jis edtjieh eensi laakan buektiehtidh åarjelh-saemiej daerpies-voeth jih iedtjh vaarjelidh. De lange avstander og den spredte bosettingen gjør at det må være en viss spredning i funksjoner og institusjoner som skal betjene den sørsamiske befolkningen, og at disse lokaliseres i de ulike tyngdepunkter i de tre regionene. Stoerre dajvh jih vaenie almetjh fierhtene sijjesne, kriepesje institusjovnh jih funksjovnh gellie læhkesne almetjidie viehkine. Dah tjoeverieh tseegksovvedh gusnie dah golme leavloe-mierie, Aarborte, Snåasa jih Rørose. Spesielt skal tiltak rettet mot kvinner og ungdom prioriteres. Eeremes leah råajvarimmieh gujnide jih noeride vihkeles. Den sørsamiske befolkningen betjenes av et sett av ulike samiske og norske institusjoner innenfor det sørsamiske området. Åarjelh-saemieh viehkiem åadtjoeh ovmese saemien jih daaroen institusjovniste jijtsh dajvine. Det sørsamiske samfunnet har behov for sterke institusjoner for å ivareta de samiske interessene. Åarjelh-saemien dajve daarpesje stynkehke institusjovnh mah maehtieh saemiej iedtjide gorredidh. Det er behov for solide nettverk mellom de ulike institusjonene for å utnytte dagens ressurser på en best mulig måte. Eensi ektesvuekie-barkoe dej ovmese institusjovni gaskems lea daerpies jis edtjieh daaletje vierhtide bøøremes laakan nuhtjedh. Samisk kultur og samfunnsliv er under press fra det norske storsamfunnet på mange måter. Saemien kultuvre jih ektievoete leah aajhtaldihkie Nøørjen stinks ektievoeten gaavhtan. Dette kan motvirkes gjennom en aktiv og bevisst planlegging på fylkesnivå. Nimhtie lea vihkeles soejkesjigujmie fylhkestjieltij tjirrh barkedh. Dette er særdeles viktig med tanke på at reindriftens arealbruk strekker seg over flere kommunegrenser. Daate lea joekoen vihkeles gosse daejribie båatsoelaanth gellie tjielteraasti bijjelen juhtieh. Hensynet til samisk kultur, næringsutøving og samfunnsutvikling må tilrettelegges slik i planprosessene at de ikke blir truet, men får utviklingsmuligheter. Krøøhkestimmie saemien kultuvrese, båatsoebårran jih ektievoete-øøvtiedæmman, kriepesje vuajnoeh dan muhteste guktie dihte mij saemide veadtaldihkie ij aajhtasovvh, mohte åådtje øøvtiedimmesne årrodh. · Partene vil bidra til å sette samiske spørsmål på dagsorden på alle virksomhetsområdene og å gi bedre informasjon til sine medaktører for å styrke arbeidet med samiske spørsmål. Dah guht daej aamhtsigujmie berkieh, tjoeverieh saemiej gyhtjelasside fierhten biejjien råavarimmese tseagkodh jih aaj gaajhkide barkijde saerniestidh mij deahpede jih nimhtie barkoem nænnoestidh. · Partene vil i samarbeid med øvrige aktører bidra til kompetanseutvikling i samiske spørsmål innen ulike fagområder. Nimhtie dah ovmese barkijh maehtieh daajroem barkoej bijre sinsætnan vedtedh jih nimhtie saemiej aamhtside ovmese daltesinie bijjiebasse lutnjedh. Internasjonalt sett er samisk og i særdeleshet sørsamisk språk å betrakte som truede språk. Internasjovnale vuajnosne lea saemien, jih inhtsie åarjelh-saemien giele, aajhtaldihkie. Språkets utviklingsmuligheter skal sikres bl.a. gjennom sameloven. Gielelaaken laavenjasse lea gielem vaarjelidh jih øøvtiedidh. Bevaring og utvikling av det samiske språket forutsetter at barn og unge gis reelle muligheter til å lære og å bruke det. Maanah jih noerh tjoeverieh nuepiem åadtjodh gielem lieredh jih provhkedh jis giele edtja båetije biejjeh jielemisnie årrodh. · Offentlige myndigheter er forpliktet til å ta et aktivt medansvar for sikring og utvikling av samisk språk på ulike nivåer. · Byjjes reeremen lea joekoen diedte vaaksjodh jih øøvtiedidh guktie saemiengiele ovmese daltesinie vijriebasse båata. Partene er derfor enige om at det er behov for tiltak for revitalisering av sørsamisk språk. Reeremelihtsegh leah siemesh ovmese råajvarimmieh leah daerpies jis åarjelh-saemien giele vihth edtja jielemetseahkan båetedh. Fylkeskommunene har hovedansvaret for videregående opplæring og er forpliktet til å ta et aktivt medansvar for sikring og utvikling av samisk språk på videregående nivå. Øøhpehtimmie jåarhkeskuvline leah eeremes Fylhkestjieltij diedte jih vuartoe dejstie leah bueriedimmie faagese. Faage tjoevere vihkeles sæjjan jih øøvtiedæmman båetedh. Opplæringsloven hjemler også voksnes rett til grunn- og videregående opplæring og derav følger også individuell rett til opplæring i samisk. Øøhpehtimmielaake aaj geerve almetjidie reaktam vadta saemien gielem lieredh jih aaj reaktam aajne learohkidie. · Det er nødvendig å utvikle et bedre nettverk mellom de videregående skolene, Sametinget og fylkeskommunene utenfor området for forvaltning av samisk språk, for å oppnå en bedre kompetanseutnyttelse. · Daerpies lea aaj jåarhkeskuvlide, Saemiedigkiem jih aaj fylhkestjieltien skuvlide eevtjedh ektesne barkedh dajvine mah leah reereme-dajvi bæjngolen. Nimhtie dah tsavtsh-vierhtieh buerebe åtnose båetieh. Nettverket må styrkes for å høyne kvaliteten på undervisningen på videregående nivå. Gaske-viermieh ektievuekie-barkoe aaj daerpies jis øøhpehtimmie edtja stinkebe dej jillemes daltesinie sjidtedh. Reindriftsnæringen er den vesentligste samiske næringen i sørsamisk område, men samtidig også det viktigste kulturbærende elementet. Båatsoejieleme lea vihkeles saemide åarjelh-saemien dajvesne jih aaj buerie kultuvre-guedtije, gielese lissine. Næringen er sårbar overfor arealinngrep og rovdyrplage. Jieleme lea saajrohts dovne laanten jih ovjuvri gaavhtan. Et nært samarbeid mellom samarbeidspartene innenfor disse spørsmålene er derfor viktig. Nimhtie lea ektievuekie-barkoe tjieltij gaskems joekoen daerpies. Det er også viktig å se på muligheten for å videreutvikle reindrifta bl.a. gjennom økt verdiskaping i næringen. Vihkeles aaj giehtjedidh nuepide guktie båatsoejieleme maahta buerebe sjidtedh jis jienebh vierhtieh jielemasse. · Partene vil bidra til bedre dialog om arealbruken på tvers av kommunegrensene · Reeremelihtsegh aaj sijhtieh vuartasjidh guktie laanth maehtieh buerebe laaken provhkesovvedh tjielteraastij gaskems. · Øke verdiskapingen i reindrifta · Guktie vierhtide båatsoejielemasse stueriedidh. Duedtie i sørsamisk område er viktig som kulturbærer, som identitetsskapende element og som samisk næring. Duedtie åarjelh-saemien dajvesne lea vihkeles dovne goh kultuvren guedtije, saemien guelmien vuesiehtæjja (identitete) jih aaj goh jieleme. Duedtie har et potensial for å skape flere arbeidsplasser og er også et viktig element i styrking av det samiske språket. Duedtie maahta jienebh barkoesijjieh øørnedh jih lea aaj ålvas vihkeles gielen gaavhtan. Arenaer for samisk kulturutøvelse er viktig for utvikling av kunnskap og næringer og for å styrke kulturelle og sosiale bånd og danne grunnlaget for kollektiv identifikasjon. Sijjieh gusnie saemien kultuvrine barkedh lea vihkeles dovne maahtoen jih jielemen gaavhtan jih gusnie aaj nuepie almetji gaskesvoetem nænnoestidh. · Partene vil arbeide for å synliggjøre samhandlingen mellom kultur og næring, men også skape rom for moderne kulturuttrykk som dans, teater, musikk, litteratur m.v. Reeremelihtsegh sijhtieh ektievuekiem kultuvren jih jielemen gaskems vuajnose biejedh, jih aaj sijjiem vedtedh guktie maehtedh daanhtsodh, teaterinie, musigkinie, lidteratuvrinie j.j. giehtelidh. Handlingsdel GIEHTELIMMIE-SOEJKESJE Språk Giele Samisk er et truet språk og sørsamisk er kanskje det samiske språket som er i størst fare for å gå tapt. Saemien giele lea aajhtaldihkie jih eeremes åarjelh-saemien giele. Partene er enige om at det i første omgang er behov for å prioritere og opprette et språksenter på Røros. Reeremelihtsegh sijhtieh ekti vøøki barkedh jih faaledh giele-jarngh dovne Aarbortesne, Snåasesne jih Rørosesne. Partene skal arbeide for å sikre å videreutvikle det pedagogiske tilbudet på Elgå oppvekstsenter. Voestegh raeriestieh giele-jarngem Rørosesne rihpestidh. Edtjieh aaj barkedh guktie øøvtiedidh faaleldahkem Elgåen sjidtemesæjjan. Partene skal arbeid fram et språkutviklingsprogram som skal sikre et helhetlig og kvalitativt språktilbud i det sørsamisk området. Lihtsegh aaj jååhkesjieh edtja gieleøøvtiedimmie- provgramme båetedh mij vihteles sæjhta tjirkedh ellies jih eensi giele-faaleldahkem åarjelh-saemien dajvese. Utfordringer som følger av at en kommune i samarbeidsområdet blir innlemma i forvaltingsområdet for samisk språk må tas opp særskilt. Jis tjielte daej nebneme dajvine reeremedajvesne (forvaltningsområde) meatan båata, dellie sjiere giele-tsiehkie dijveldimmien nualan båata. Det finnes få lærekrefter med sørsamisk kompetanse. Eah man gellie lohkehtæjjah maahtoem åarjelh-saemien gielese utnieh. Partene skal arbeide for at det skal bli mulig å gjennomføre et helhetlig utdanningsløp innen samisk og med samisk kompetanse. Reereme-lihtsegh luhpiedieh sijhtieh barkedh guktie edtja nuepie sjidtedh ellies øøhpehtimmiem saemien gielese åadtjodh, lohkehtæjjajgujmie giej buerie maahtoe. Fylkeskommunene og Sametinget skal i fellesskap arbeide for å Fylhkestjielth jih Saemiedigie edtjieh laavenjostedh daan barkoen bijre juktie bedre rekrutteringen jienebh aelkieh saemien-gielem lohkedh etablere og koordinere eksiterende og nye stipendordninger til høyere utdanning daaletje beetneh-vierhtieh steeredh jih orre skåårvedh jille øøhpehtæmman styrke nettverksbyggingen gaske-viermide nænnoestidh utvikle læremidler orre learoe-vierhtieh øøvtiedidh og skal sammen involvere statlige og kommunale myndigheter i dette arbeidet. ektesne edtjieh staaten-jih tjieltij reeremh daan barkose doerelidh. Partene vil opprette et nettverk mellom Sametinget og de videregående skolene utenfor forvaltingsområdet for samisk språk. Reereme-lihtsegh dåajvoehtieh barkedh guktie gaske-viermieh Saemiedigkien jih jåarhkeskuvli gaskems sjædta aaj dejtie skuvlide mah leah reeremedajvi bæjngolen. Fylkeskommunene og Sametinget vil arbeide for å sikre en fleksibel fagopplæring i samiske reindrift og duedtie. Fylhkestjieltieh jih Samiedigkie sijhtieh barkedh guktie faageøøhpehtimmieh sjidtieh dejtie guht sijhtieh båatsoejielemen jih duedtien bijre lieredh. Partene vil arbeide for at det opprettes flere lærlingplasser for reindrifta og duedtie i sørsamisk område. Reereme-lihtsegh aaj luhpiedieh barkedh guktie jienebh lierehtimmiesijjieh sjidtieh dejtie guht sijhtieh åarjelh-saemien dajvine lohkedh. De videregående skole som har et ansvar for fagopplæringen i duedtie og reindrift, samt aktuelle parter, vil arbeide for at skolene får tilstrekkelig med ressurser for å kunne fylle denne oppgaven på en forsvarlig måte. Øøhpehtimmieh dovne båatsoejielemen jih duedtien bijre lea daelie jåarhkeskuvli diedte. Partene vil i fellesskap utarbeide et studieprogram for den videregående skole. Reereme-lihtsegh edtjieh laavenjostedh jih learoe-provgrammen jåarhkeskuvlide vedtedh. Målsettingen med programmet skal være at ingen elever skal gå ut av den videregående skole uten å ha grunnleggende kjennskap til samisk historie, kultur og samfunnsliv. Dagkeres provgramme edtja gaajhkide learohkide guht jåarhkeskuvlem vaedtsieh, våaroe-maahtoem saemiej bijre vedtedh. Nimhtie edtjieh daajroem dovne saemiej madtoen, kultuvren jih ektievoeten bijre åadtjodh. Når partene behandler saker som omhandler videregående opplæring og voksenopplæring, er partene en naturlig høringsinstans for hverandre. Reeremelihtsegh gietedellieh aamhtsh jåarhkeskuvlen jih aaj skuvlen bijre mij edtja geervebe almetjidie dåastoehtidh, dellie maehtieh sinsitnine govlesadtedh. Informasjon SAERNIESTIMMIE Partene har et felles ansvar for at befolkningen og offentlige instanser i fylkene er orientert om og har kunnskaper om samiske spørsmål. Laanten årrojh jih byjjehtimmie-reeremh edtjieh daajroetimmieh saemij gyhtjelassi- jih kultuvren bijre utnedh. På egne nettsteder og på andre måter vil partene videreformidle relevant informasjon. Dagkeres saerniestimmieh leah reereme-lihtsegi ellies diedte jih saernieh maehtieh gaskevearman biejesovvedh jallh ovmese jeatjh laakan bievnese båetedh. Sametinget skal gi informasjon på nettsteder og i informasjonshyller om fylkeskommunenes arbeid med samiske forhold. Saemiedigkie edtja saerniestimmieh fylhkestjieltieh barkoej bijre vedtedh. Maahta gaskeviermien tjirrh tjiertestidh, jih aaj paehperh sijjide biejedh gusnie buerie vuejnedh. Fylkeskommunene og Sametinget vil i samarbeid spre informasjon om Sametinget, samemanntallet og sametingsvalg blant ansatte, elever og innbyggere i fylkeskommunene. Fylhkestjielth jih Saemiedigkie sijhtieh ektesne Samiedigkien bijre bæjjoehtidh. Daate saerniestimmie edtja tjieltide juhtedh guktie dovne barkijh, årrojh jih learohkh maehtieh daejtie saernide dåastoehtidh. Slik informasjon skal finnes på fylkeskommunens nettsteder og i informasjonshyller for publikum i fylkeskommunale institusjoner. Dah tjilkemh edtjieh fylhkestjieltien gaskeviermesne gååvnesidh jih aaj hællojne gusnie aelhkie dejtie paehperidie vuejnedh. Sametinget skal sørge for at fylkeskommunene har tilgang til informasjonsmateriell om Sametinget, samemanntallet og sametingsvalg, samt informere og veilede ved behov. Saemiedigkie edtja aaj øørnedh jih tjilkemh fylhkestjieltij gåajkoe sedtedh gusnie tjåådtje man gellie tjaaleld, veeljemen bijre jih aaj jeatja saernieh Saemiedigkien bijre seejdh jis daerpies. Informasjonen skal i størst mulig grad formidles også på samisk. Hijven jis aaj dagkeres saernieh saemien gielesne. Partene skal sammen arbeide for å sikre et forsvarlig driftsgrunnlag for samisk informasjonstjeneste for ungdom - Infonuorra. Reereme-lihtsegh edtjieh aaj ektesne barkedh guktie saerniestimmieh noeride maehtieh juhtedh - Infonuorra. Partene vil arbeide for å få til et helhetlig medietilbud i TV, radio og aviser. Reereme-lihtsegh sijhtieh barkedh guktie ellies media-faaleldahke TV-esne, radiovesne jih plaerine sjædta. Særlig skal det satses på utvikling av programmer for barn og ungdom. Inhtsie lea vihkeles provgramh maanide jih noeride øøvtiedidh. Det bør også arbeides frem en stipendordning for å bedre rekrutteringen til samisk språkarbeid innenfor media. Vihkeles lea aaj beetneh-vierhtieh ohtsedh guktie jienebh maehtieh giele-barkojne giehtelidh mah mediasse sjiehtieh. Arealforvaltning med kulturminnevern DAJVE-VAARJELIMMIEKULTUVREMOJHTSIEKTINE Fylkeskommunene og Sametinget vil samarbeide om arealforvaltningssaker gjennom arealplanforum. Fylhkestjielth jih Saemiedigkie sijhtieh barkedh dajve-vaarjelimmie aamhtsigujmie dajve-plaaneforumen tjirrh. Fylkeskommunene og Sametinget vil støtte og veilede kommuner i det sørsamiske området der det drives reindrift slik at man får til en best mulig arealforvaltning som ivaretar de samiske reindriftinteressene. Fylhkestjielth jih Saemiedigkie sijhtieh dåarjodh jih raeriestidh tjielth åarjelh-saemiej dajvine gusnie båatsoe-jieleme guktie nuepie bøøremes dajve-gorredimmiem saemide buektiehtidh. Partene skal inngå et mer forpliktende samarbeid i forvaltningen av kulturminner etter kulturminneloven, jf. forskrift om faglig ansvarsfordeling etter kulturminneloven, § 3 samarbeidsplikt. Lihtsegh edtjieh tsevtsiehtidh ektievuekiebarkoem vaarjelæmman gusnie kultuvre-mojhtsh, kultuvrelaaken gaavhtan. Vuartsjh tjaalegem gusnie tjåådtje diedte-joekedimmien bijre, kultuvre-laaken mietie, §3 ektievuekiediedte. Partene forpliktes til et årlige samarbeidsmøter om kulturminnevern og arealspørsmål på administrativt nivå. Reereme-lihtsegh tjoeverieh fierhten jaepien gaavnedidh reereme-tjåangkosne dovne kultuvre-mojhtsi vaarjelimmien- jih aaj dajve-gyhtjelassi gaavhtan. Kultursentre og museumsaktivitet KULTUVRE-JARNGH JIH MUSEUMH Sijte Jarnge, Saemien Sijte og Rørosmuseet er spesielt viktig arenaer for kultur- og museumsaktivitet. Sijti Jarnge, Saemien Sijte jih museume Rørosesne leah vihkeles dajvh kultuvre- jih museumsbarkoen gaavhtan. Partene skal arbeide for å styrke dokumentasjon, sikring og formidling av samisk kulturhistorie i området. Reereme-lihtsegh edtjieh barkedh juktie vihtesjidh, gorredidh jih vuesiehtidh joekehth saemiej kultuvremojhtsh ovmese dajvine. Sametinget og fylkenes forvaltingsansvar for å sikre et best mulig totalresultat. Lihtsegh edtjieh Samiedigkine laavenjostedh jih fylhkigujmie barkedh jih nimhtie bøøremes njoelkedassh eadtjalgehtedh. Partene vil videre utarbeide en rammeavtale for museumssamarbeidet i det sørsamiske område. Nimhtie aaj sijhtieh åarjelh-saemiej dajvine "ramme-mååhtedimmine" barkedh museumi gaavhtan. Spørsmål om driftstilskudd til museene tas opp i rammeavtalen. Desnie edtja aaj tjåadtjodh guktie duvtie-vierhtieh dejtie skåårvedh. Partene skal jobbe for at Saemien Sijte utvikles til å ha en nettverksfunksjon for samisk museumsarbeid i området i henhold til museumsreformen. Saemien Sijte edtja museums-laaken mietie barkedh viermie-juhtiedimmine, jih nimhtie jarngesne tjåadtjodh. Viktige samarbeidsorganer vil være de øvrige samiske museene, Sijte Jarnge, Røros museum, og samiske institusjoner på svensk side og andre samarbeidspartnere. Dah jeatjah saemiej museum, Sijti Jarnge, Rørosen museume jih saemiej museumh Sveerjen raedtesne, ektesvuekie-barkij sjidtieh. Jeatja ektievuekie-institusjovnh aaj daerpies jih vihkeles sjidtieh. Sametinget har vedtatt i sak 32/02 ”Sametingets politikk for det sørsamiske området” at Saemien Sijte og Sijte Jarnge skal videreutvikles til å ha en bred samisk kultursenterfunkjson i området. Saemiedigkie lea aamhtsine 32/02 "Saemiedigkien povlitikke åarjelh-saemien dajvine" dåhkasjehteme: Saemien Sijte jih Sijte Jarnge edtjieh saemien kultuvre-barkoem åarjelh-saemien dajvine vijriebasse juhtiehtidh jih nænnoestidh. Dette innebærer at partene i første omgang støtter Sametinget i sitt arbeid med realisering av utviklingen av Saemien Sijte. Dah leah ektievoeten vihkeles øørnegh. Voestes gietjeste edtjieh Saemedigkien barkoem duvtedh jih Saemien Sijtem øøvtiedæmman bijjiedidh. Det vises til Sametingets vedtak i sak 43/02. Saemiedigkien tjilkeme aamhtse 43/02. Partene vil arbeide for videreutvikling av en kulturpark i tilknytning til Sijti Jarnge, Hattfjelldal. Jeatja barkoe reereme-lihtsegidie lea eadtjaldehtedh jih barkedh guktie kultuvre-såafoe mij Sijti Jarngese veadtaldihkie, bigkesåvva. Parken skal fungere som en kunnskapsformidler av sørsamisk byggetradisjon. Dihte edtja åarjelh-saemiej bigkeme-tradisjovnh vuesiehtidh. Partene skal parallelt med dette arbeide for gode og allsidige møteplasser for samisk kultur i de tre regionene i det sørsamiske området. Seamma bodtesne edtja barkoe juhtedh buerie jih sjiehteles gaavnedimmie -sijjeh åarjelh-saemien kultuvrese øørnedh. (Golme regiovnh). Partene skal bidra med gjensidig informasjon og veiledning, deltakelse på hverandres faglige biblioteksamlinger og samarbeide om kurs og andre opplæringstiltak i samisk litteratur, kultur og bibliotektjeneste for ansatte i skole- og folkebibliotekene. Reereme-lihtsegh dåajvoetieh gaskems saerniestimmieh jih bievnesh vedtedh, bibliovtekh-tjåangkide dåeriedidh jih duvtedh - jih kuvsjh øørnedh. Dåajvoetieh aaj voejhkelidh jeatja øøhpehtimmie-, jih råajvarimmijgujmie giehtelidh guktie dah guht skuvline jih bibliovtekine barkeminie, viehkiem åadtjoeh. Partene vil bidra til å utvikle det sørsamiske kompetansebiblioteket ved Sijti Jarnge. Sijhtieh aaj Sijti Jarngen bibliovtekem øøvtiedidh juktie dihte joekoen vihkeles sjædta åarjelh-saemien kultuvre bigkemisnie. Virksomheten må bygges opp slik at biblioteket, i samarbeid med Samisk spesialbibliotek og Nordland fylkesbibliotek, kan være en aktiv aktør i sørsamisk kompetansebygging. Ellies viehkiedæjjah dan barkose leah Saemien sjiere bibliovteke jih Noerhtelaanten fylhkesbibliovteke. I tillegg skal partene styrke og utvikle de sørsamiske bokbussene i Hattfjelldal og Røros. Gærjahbussh Aarbortesne jih Rørosesne aaj øøvtiedæmman viehkieh daarpesjieh. Partene vil også arbeide for utvidelse og fornyelse av bokstammen i sørsamisk litteratur ved de sørsamiske bokbussene. Lihtsegh aaj sijhtieh barkedh guktie gærjah-låhkoeh væjranieh jih orre åarjelh saemien tjaalaldahkh dejtie busside båetieh. Partene vil arbeide for å realisering for innkjøp av ny bokbuss med tilhørende fasiliteter som er tilknyttet Sijti Jarnge. Sijhtieh aaj barkedh guktie orre gærjah-bussem Sijti Jarngese åestedh, busse mij lea daaletje våaromen mietie. Teater er et viktig virkemiddel for styrking av sørsamisk kultur, språk, identitet og selvfølelse. Teatere lea vihkeles deerpege gosse edtja åarjelh-saemien kultuvrem, gielem, identitetem jih jijth-damtesem nænnoestidh. Partene skal sammen arbeide for å sikre et forsvarlig driftsgrunnlag for Åarjelhsaemien Teatre. Reereme-lihtsegh luhpiedieh barkedh guktie nuekies duvtie-vierhtieh Åarjelhsaemien Teaterese båetieh. Kulturarrangementer og festivaler KULTUVRE- ARRANGEMENT JIH FESTIVALH Partene ser positivt på kulturarrangementer og festivaltiltak og vil arbeide for å styrke disse tiltakene i det sørsamiske området. Reereme-lihtsegh håhkesjieh disse jih sijhtieh barkedh guktie dagkeres darjomh gåarede juhtiehtidh. JIELEME-ØØVTIEDIMMIE Sametinget skal involveres i arbeidet med fylkesplanene og tilhørende plandokument for å kunne koordinere tiltak for utvikling av det sørsamiske samfunnet. Saemiedigkie edtja fylhkide viehkine årrodh jih sjiere råavarimmieh tseagkodh mah maehtieh åarjelh-saemiej ektievoetese jih jielemasse viehkine årrodh. Partene erkjenner at det er viktig å tilrettelegge for småskalavirksomhet i de sørsamisk områdene. Lihtsegh guarkah vihkeles lea "onne-skalaråajvarrimmieh" åarjelh-saemiej dajvine sjiehtesjadtedh. Husholdet som økonomisk produksjonsvirksomhet er fortsatt levende i regionen. Beapmoeh-darjome goh "vierhtieh-darjome" lea ennje daej dajvine vihkeles. Partene vil samarbeide for å få til en bedre tilpassing av virkemidlene i regionen i forhold til småskalavirksomhet og kultur som næring. Barkoeh sjædta vierhtide sjiehtesjadtedh onne-skala råajvarimmide kultuvrese jih jielemasse. Reindriften i det sørsamiske området bidrar til viktig verdiskaping i det sørsamiske området i tillegg til å være en viktig kulturbærer. Båatsoe-jieleme lea joekoen vihkeles vierhtiej gaavhtan. Lissine lea aaj dihte buerie kultuvre-guedtije. Partene vil støtte kulturbasert næringsutvikling for å sikre den sørsamiske reindriftens kulturelle særpreg. Dan gaavhtan sijhtieh lihtsegh dam kultuvreguedtijem duedtedh jih nimhtie båatsoejielemen sjiere lehkiem gorredidh. Partene vil prioritere tiltak rettet mot ungdom og kvinner for å sikre fremtiden for sørsamisk reindrift. Vihkeles leah noeride jih gujnide båatsoe-jielemasse meatan vaeltedh jih nimhtie håhkesjidh båatsoe-jieleme aaj sæjhta juhtiemisnie årrodh båetije jaepieh. Partene vil arbeide for en videreutvikling av reindrifta som næring. Lihtsegh aaj sijhtieh barkedh guktie båatsoe-jielemem vijriebasse øøvtiedidh. Partene vil samarbeide om bruken av samisk kultur i reiselivssammenheng. Reereme-lihtsegh dåajvoehtieh laavenjostedh, jih vuesiehtidh guktie saemien kultuvrem nåhtose vaeltedh gosse vualkemen bijre digkiedidh. Det er viktig å ivareta en ekthet og troverdighet i samsvar med samiske interesser, normer og skikker. Vihkeles lea satnan riektesh våaroeminie utnedh gosse edtjh saemiej iedtjieh, vuekiej jih jielemen bijre bievnesidh. Partene vil arbeide for å opprette gode lærlingordninger i duedtie. DUEDTIE Lihtsegh muenieh sjiehteles sijjieh learohkide gaavnedh gosse dejtie leerehtidh. Partene vil arbeide for å legge til rette for duedtie som næring og kulturfag. Sijhtieh aaj barkedh guktie duedtiem sjiehtesjadtedh jielemebarkojne jih kultuvre-faagine. Sametinget vil etter søknad finansiere det treårige prosjektet ”Sørsamisk rådgivningstjeneste i helse- og sosiale spørsmål” og Nord-Trøndelag fylkeskommune vil påta seg ansvar som arbeidsgiver. Saemiedigkie sæjhta beetneh-vierhtieh ohtsedh jih provsjektem aelkiehtidh: jih Noerhte-Trøndelagen fylhke sæjta desnie diedtem vaeltedh goh barkije-åejvie. Partene skal i prosjektperioden i samarbeid finne løsninger for permanent drift av prosjektet. Vihkeles aaj barkedh guktie daate provsjekte båetije biejjieh maahta juhtedh. Grenseregionalt/Internasjonalt RAASTEGASKEMS/ INTERNASJONALT Partene vil sette samiske spørsmål i Norge i et internasjonalt urfolksperspektiv. Lihtsegh sijhtieh Nøørjen saemiej gyhtjelassh internasjovnale alkoe-almetji daltesasse lutnjedh. Partene skal samarbeide med länene på svensk side for å styrke den sørsamiske samfunnsutviklingen og for å få til en kompetanseutveksling. Nimhtie aaj vihkeles Sveerjine ektesne barkedh guktie ektievoete nænnobe sjædta jih aaj sinsitniste viehkiem åadtjodh. Partene vil arbeide for at Interregsamarbeidet utvikles og styrkes. Vihkeles aaj Interreg-barkoem nænnoestidh jih øøvtiedidh. I dette ligger at fylkeskommunene kan bidra som prosjekteier, regional medfinansiør og etter nærmere avtale kunne være det regionale kontaktpunktet inn mot aktiviteter i området. Daejnie jiehtsassine govlesåvva fylhkestjielth maehtieh provsjekte-aajhterinie årrodh, aaj provsjektide vierhtieh buektedh, jih gaskemierine årrodh gosse daerpies ovmese provsjekti vøøste stuvredh. Samtidig vil partene arbeide for at Interregsamarbeidet fortsetter utover programperioden 2000-2006. Sijhtieh aaj barkedh guktie Interregbarkoeh maehtieh vijriebasse juhtedh mænngan jaepien 2006. Hospitering HOVSPITERINGH Partene legger til rette for gjensidige hospiteringsordninger. Mååhtedimmie tjoevere giehtjedæmman biejesovvedh gosse njielje jaepieh vaaseme. Avtalen revideres hvert fjerde år. Avtalen kan sies opp med 6 måneders varsel. Sjiere mååhtedimmieh maehtieh orrijehtedh gosse govhte askh vaaseme jis bievnesh dan bijre vadtasovveme. Enhver økonomisk forpliktelse knyttet til gjennomføring av det enkelte tiltak i avtalen forutsetter egne politiske behandlinger. Sjiere povlitiske gietedallh leah daerpies fierhten ovmese provsjektese. Det avholdes årlige møter på administrativt og politisk nivå. Tjåangkoe edtja fierhten jaepien årrodh, reereme- jih politiske daltesisnie. Bodø 11. februar 2005 Bodøesne, goevten 11.-biejjien 2005 Sametinget Nord-Trøndelag fylkeskommune Nordland fylkeskommune Saemiedigkie NoerhteTrøndelagen fylhkestjielte Noerhtelaanten fylhkestjielte Sør-Trøndelag fylkeskommune Hedemark fylkeskommune Åarjelh- Trøndelagen Fylhkestjielte Hedemarken Fylhkestjielte Det sørsamiske området Åarjelh-saemien dajve Det sørsamiske området strekker seg over et stort geografisk område. Åarjelh-saemien dajve lea vijries jih stoerre laantem gaptja. Organisatorisk og politisk er dette et vanskelig område med ulikt bosettingsmønster og infrastruktur. Åårganisasjovnen jih politiken gaavhtan lea daate geerve dajve gusnie joekehth årrome-leahtah jih infrastruktuvrh. Derfor har partene funnet det hensiktsmessig å dele området inn i tre regioner i en beskrivelse av området. Nimhtie leah reereme-lihtsegh veeljeme dajvem guelmien gierten juekedh. Noerhte regiovne Sørsamisk språkområde i Nordland fylke strekker seg fra Saltfjellet i nord til fylkesgrensen mot Nord-Trøndelag i sør, og utgjør en del av det sørsamiske fellesskapet. Åarjelh giele-dajve Noerhte-laantesne Saelhtie-vaereste jåhta jih fylhken gåajkoe Noerhte-Trøndelagesne jih nimhtie dihte sjiere dajve dehtie åarjelh-saemien ektievoeteste sjædta. Reindriften har stor betydning for den samiske kulturen i dette området. Båatsoejieleme lea joekoen vihkeles saemien kultuvrese daennie dajvesne. I region nord er det en egen sameskole som er lokalisert til Hattfjelldal, hvor også Sijti Jarnge - Samisk Kultursenter for det sørsamiske området i Nordland er lokalisert. Dennie noerhte regiovnesne lea skuvle saemien maanide Aarbortesne gusnie Senteret ble stiftet i 1984 og ble offisielt åpnet i mai 1987. Sijti Jarnge kan oversettes med begrepet "samesamfunnets midtpunkt". Dam eelkin bigkedh jaepien 1984, jih rihpesovvi suehpeden 1987. Sijti Jarnge lea "saemiej ektievoete jarnge." Virksomheten er informasjon, kursvirksomhet, kulturvern, innsamling, bearbeiding og utgivelse av bøker og publikasjoner vedrørende samisk historie. Barkoeh desnie leah saerniestimmieh, kuvsje-giehtelimmieh, kultuvremojhtsh vaarjelimmieh, sjiere gærjahbarkoeh mah saemide veadaldihkie j.n.v. Sijti Jarnge har i samarbeid med Fylkesbiblioteket i Nordland ansvar for drift av samisk bokbuss. Sijti Jarnge lea Noerhtelaanten Fylhkine ekti vøøki barkeminie samien gærjah- bussem juhtiehteminie. Det er et flersidig organisasjonsmiljø i denne regionen, fra duodji-organisasjoner til teater, nærings- og kulturorganisasjoner generelt. Dennie regiovnesne lea joehkehth åårganisajovne-byjresh, dovne duedtie, teatere, jieleme- jih jeatja sjiere kultuvrebyjresh. I det sørsamiske området i Nordland undervises det i sørsamisk på barne- og ungdomsskolenivå ved Sameskolen og ved enkelte kommunale barne- og ungdomsskoler. Åarjelh dajvesne Noerhte-laantesne, leah øøhpehtimmieh saemien-gielesne dovne maana- jih noere skuvlesne Aarbortesne, jih aaj naan skuvline ovmese jeatja tjieltine. På videregående skoles nivå gis det også undervisning i samisk, og det er gjennomført undervisning i samisk som voksenopplæringskurs. Aaj jåarhkeskuvlesne åadtjoeh saemien lieredh jih kuvsjh lea aaj geerve almetjide orreme. Det er en barnehage i Hattfjelldal som har tilbud om samisk kultur- og språkstimulering. Aarbortesne lea aaj maana-gierte gusnie åadtjoeh gielem, jih saemien kultuvren bijre lieredh. Kultursenteret i Hattfjelldal har et nært samarbeid, og et ansvar i forhold til den samiske kulturparken på Majavatn. Maajh-jaevresne lea kultuvre-såafoe jih Sijtie Jarngen aaj diedte desnie jih aaj ekti vøøki barkoe. I det sørsamiske området drives det teatervirksomhet i regi av Åarjelsaemien Teatere/Sydsamisk Teater. Åarjelh-saemien teatere lea barkeminie åarjelh saemiej dajvine. Teateret ble stiftet i 1985 og er organisert som en organisasjon bestående av teaterinteresserte samer. Dejnie eelkin 1985 jih dennie åårganisasjovnesne leah eadtjohke saemieh meatan. Målet for arbeidet er å etablere permanent teatervirksomhet i de sørsamiske områdene i Norge. Vuepsie dennie teaterinie lea barkoem juhtiehtidh guktie nuepie sjædta gaajhkide åarjelh-saemiej dajvide Nøørjesne jaksedh. Den midtre regionen av det sørsamiske området omfatter hovedsakelig hele Nord-Trøndelag fylke, med unntak av områdene nord for Follafjorden og sør for E14 i Stjørdal og Meråker og med et tillegg av hele Fosenhalvøya. Gaske regiovne Gaske-regiovne gaptja Noerhte-Trøndelaagem mohte bæjngolen leah dajvh Follafjorden noerhtelen jih åarjelen E14-en Stjørdalesne jih Meråkerisnie jih abpe Fosene. Den samiske bosettingen er svært spredt rundt omkring i hele fylket. Saemieh leah abpe fylhkesne seejeldahkesne. Området har i alt 6 reinbeitedistrikt, som strekker seg over hele området. Dajvesne leah govhte båatsoe-jieleme-sijjieh mah abpe dajvem gaptjieh. Det finnes sørsamer bosatt i de aller fleste kommuner i fylket. Åarjelh-saemieh leah tjieltine abpe fylhkisnie årroeminie. Det finnes flere sørsamiske institusjoner i fylket: Institusjovnh fylhkesne: Det sørsamiske museet/ kultursenteret Saemien Sijte i Snåsa kommune er en viktig institusjon. Saemien Sijte Snåasesne lea vihkeles intituvsjovne. Saemien Sijte huser i dag institusjoner som Sametinget, Duotdie instituhta, Nord-Trøndelag Reinsamelag og Reindriftsadministrasjonen i Nord-Trøndelag. Desnie Saemiedigkien kontovrh, Duedtie institusjovne jih Noerhte-Trøndelagen Båatsoeburriekontovre. I denne regionen er det viktig at Saemien Sijte får bygd opp sin kompetanse og formidlingsevne slik at den kan være en premissleverandør i utviklingen av sørsamisk kultur, samfunnsoppbygging og næringsutvikling, samt at man får et servicekontor for reindriften. Dennie dajvesne lea vihkeles diedtem Saemien Sijtese vedtedh guktie altese maahtoem maahta vijriedidh jih nimhtie jarngese båetedh gosse edtja saemien kultuvrem, ektievoetem jih båatsoejielemem øøvtiedidh. Lissine aaj Båatsoekontovre mij maahta bievnesh vedtedh dejtie guht sijhtieh. Partene ser det som viktig å få etablert et samisk språksenter i denne regionen tillagt Snåsa kommune. Tjielten nualan Snåasesne sijhtieh reereme-lihtsegh giele-jarngem rihpestidh. Det er sørsamisk prest og prestekontor på Snåsa. Snåasesne lea åarjelh-saemien hearra kontovrinie. Det er sameskole på Snåsa med grunnskoletilbud for fastboende og internatelever. Seamma sijjesne aaj skuvle saemien maanide mij maadth-skuvle-faaleldahkem vadta dovne dejtie guht Snåasesne årroeminie jih aaj dejtie guht bæjngoelistie båetieh. I tillegg har man ved skolen en utstrakt virksomhet for fjernundervisningselever som også får tilbud om periodeopphold ved skolen og internatet. Lissine leah Maajh-øøhpehtimmieh learohkidie mah aaj maehtieh skuvlese naan aejkien båetedh, øøhpehtimmiem åadtjodh jih internaatesne årrodh. Det er også startet en sørsamisk barnehage ved skolen. NRK sameradioen befinner seg også på Snåsa. Maana-girte lea aaj skuvlese veadtaldihkie jih NRK-saemien radiove lea Snåasesne. Av øvrige tilbud knyttet til den sørsamiske befolkningen kan spesielt nevnes: Jeatja faaleldahkh mah saemide veadtaldihkie leah: Grong videregående skole som har ansvar for morsmålsopplæring på sørsamisk. Det er tilsatt lærer i sørsamisk ved skolen. Kråangken Jåarhke-skuvle gusnie åarjelh-saemien gielem øøhpehtieh jih gusnie aaj sjiere lohkehtæjja gielen gaavhtan. Det undervises i sørsamisk i egen elevgruppe på samme tid som skolen også gir opplæring innen sørsamisk til elever ved andre videregående skoler ved hjelp av bildetelefon. Dåehkie skuvlesne øøhpehtimmiem åådtje, mohte aaj learohkh skuvlen bæjngoelisnie maehtieh øøhpehtimmiem guvvieh-telefovnij tjirrh dåastodh. Seamma skuvlesne leah av duedtie-kusjvh. Ved samarbeid med Duedtie Instituttet og yrkesutøverne kan elevene etter fullført kurs få videre fagopplæring/praksis for å avlegge svenneprøve. Ektesvuekiebarkoeh Duedtie-institusjovni- jih duedtiebarkijgujmie dorje juktie learohkh maehtieh leerehtimmie-barkose båetedh jih "svennelaavenjassem" vaeltedh. Olav Duun videregående skole har tilbud om opplæring innen reindriftsfaget. Jåarhkeskuvlesne man nomme Olav Duun, lea faaleldahke båatsoejielemasse. Høyskolen i Nord-Trøndelag, avdeling Levanger har et særlig ansvar for å gi et utdanningstilbud i sørsamisk språk og kultur på høyskolenivå. Levangerisnie, Noerhte-Trøndelagen Jilleskuvlen nuelesne, leah faaleldahkh learohkidie guht sijhtieh åarjelh-saemien gielem lohkedh jih aaj kultuvren bijre lieredh. Region sør Åarjelh Regiovne Den sørlige delen strekker seg fra Meråker i nord til Engerdal i sør og Oppdal/Trollheimen i vest, også kalt Rørossamisk område. Åarjelh davje jåhta Meråkeren noerhtelistie jih åarjese Engerdalen gåajkoe jih jallese Oppdal/ Trollheimese. Nomme disse lea Rørosen-saemien dajve. Området betraktes som en naturlig region som også omfatter svensk side med Røros som et naturlig senter. Dajvh Sveerjen bielesne aaj meatan, jih Rørose jarnge dejtie dajvide sjædta. Trondheim som landsdelshovedstad er også en ”sameby”. Tråante goh laante-bielien åejvie-staare lea aaj "saemien-staare". Reindriften har det beste resultatet på landsbasis i dette området med potensiale for økt verdiskaping. Båatsoe-jieleme dej dajvi lea bøøremes abpe laantesne orreme gosse vuepsie lea buerebe sjidtedh jis vierhtieh jeananieh. Reinbeiteområdet har det beste økonomiske resultatet på landsbasis med en kjøttinntekt i forh. Båatsoe-dajven lea støøremes leekedimmieh-vierhtieh Nøørjesne jih vuesehte 11mill. kråvnoeh. Reindriftsforvaltningen for Sør-Trøndelag/Hedmark er stasjonert på Røros. Båatsoeburrie-reeremen kontovre Åarjelh-Trøndelagesne/Hedemarkesne lea Rørosesne. Lokalavdelingene til de største samiske organisasjonene (NRL og Samiej Saervi) dekker både Hedmark og Sør-Trøndelag. NRL jih Saemiej Saervi abpe Åarjelh-Trøndelagem jih Hedemarkem geptjieh. Det er ikke institusjoner underlagt Sametinget i denne regionen. Eah leah naan institusjovnh Saemiedigkien nuelesne dennie regiovnesne. Røros videregående skole, Rørosmuseet og lokale oppvekstsentra i Elgå og Brekken er sentrale enheter for å ivareta fylkeskommunenes og kommunenes ansvar for tjenestetilbudet for samene i området. Rørosen jåarhkeskuvle, Rørosen museume jih sjidtemesijjieh Elgåesne jih Prahkesne leah ektievoeth jarngesne mah edtjieh tjieltine jih fylhkestjieltine diedtem juekedh jih viehkiehfaaleldahkh saemide juhtiehtidh. Elgå oppvekstsenter i Engerdal i Hedmark har sørsamisk språkstimulering i barnehagen og sørsamisk undervisning i skolen, og har et 5-årig prosjektsamarbeid om språkstimulering med Sametinget. Elgåen sjidteme-sijjiesne Hedemarkesne lea giele-eadtjaldehteme maana-giertesne jih skuvlesne øøhpehtimmie saemien gielesne. Brekken oppvekst- og lokalsenter i Røros er gjennom prosjektet ”Sørsamisk opplæring ved heimeskolen” utpekt som en av tre ressursskoler (Hattfjelldal og Snåsa) innen samisk undervisning i sørsamisk område. Saemiedigkien giele-provsjekte edtja desnie vijhte jaepieh juhtedh. Praahken sjidteme-sijjie Rørosesne, lea provsjekten tjirrh nommem åadteme goh åarjelh-saemien "vierhtieh-skuvle" Aarborten jih Snåasan ektesne. Brekken har i dag samisk- og temaundervisning og gir i tillegg fjernundervisning/ambulerende lærer til andre grunnskoler i Sør-Trøndelag og Hedmark. Praahkesne lea daelie saemien- jih temaøøhpehtimmieh jih lissine dejtie Maajh-øøhpehtimmieh - jih lohkehtæjja gie maadth-skuvline barka, dovne Åarjelh-Trøndelagesne jih Hedemarkesne. Røros videregående skole har ansvar for tilsvarende undervisning på videregående skoles nivå, og gir fjernundervisning til andre skoler i og utenfor sørregionen. Rørosen jåarhkeskuvle aaj nimhtie barka jåarhke-skuvlen daltesisnie. Desnie aaj Maajh-øøhpehtimmie jeatja skuvlide seamma dajvine, mohte aaj skuvlide mah bæjngolen. Rørossamisk opplæringsprogram er initiert av Røros kommune og fylkeskommunen og utvikler og samkjører kompetansehevingstiltak innen samisk språk, kultur og næring i regionen, bl.a. fagopplæring i reindrift. Daate barkoe lea Rørosen tjielten jih fylhkestjielten diedte. Lissine øøhpehtæmman leah jeatjah råajvarimmieh mah kultuvrasse jih jieliemasse veadtaldihkie. Sør-Trøndelag fylkeskommune har tillagt Rørosmuseet et ansvar for bevaring og formidling av samisk kulturarv i regionen og opprettet en fast samisk fagstilling fra 2002. Glomdalsmuseet i Hedmark har et flerkulturelt kunnskaps-og kompetansesenter som prosjekt. Åarjelh-Trøndelagen tjielte lea Rørosen museumese diedtem vadteme abpe regiovnesne gorredidh,øøhpehtidh jih bievnesjidh saemiej kultuvre-aerpij bijre. Orre saemien barkoesijjie lea aaj disse veadtaldihkie, jaepeste 2002. Til sammen utgjør disse institusjonene et funksjonelt miljø. Dah institusjovnh vihkeles byjresh tjåadtjoehtieh. Det viktig at Røros gis status som språksenter for å få økt effekt av det aktive kompetanse- og kulturmiljøet i regionen. Vihkeles lea Rørosese giele-jarngem vedtedh guktie giele-, maahtoe-, jih kultuvre-byjrese stinkes sjædta. Det er et uttrykt ønske fra den samiske befolkningen i området å få videreutviklet og samlet alle de overnevnte funksjonene i et felles kultur-, kompetanse- og næringssenter, slik at man får utnyttet det tverrfaglige miljøet optimalt. Saemieh aaj vaajtelieh gaajhkide institusjovnide gåetie-jarngese tjøønghkedh guktie ektie-byjrese nænnobe sjædta.