1000-kulturminner-registrert-mellom-balsfjord-og-hammerfest.html.xml

1000 kulturminner registrert mellom Balsfjord og Hammerfest / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget 1000 kultuvremojhtesh vïhtesjadteme Balsfjorden jïh Hammerfesten gaskesne / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget 1000 kulturminner registrert mellom Balsfjord og Hammerfest 1000 kultuvremojhtesh vïhtesjadteme Balsfjorden jïh Hammerfesten gaskesne Sametinget har funnet boplasser, offerplasser, graver, fangstgroper, reingjerder av stein og flere andre samiske kulturminner langs Balsfjord-Hammerfest-linjen. Saemiedigkie lea årromesijjieh, sjïeledimmiesijjieh, gaelmieh, vijremesvaalkh, giedtieh gierkijste jïh jienebh jeatjah saemien kultuvremojhtesh gaavneme Balsfjord-Hammerfest-linja-bealam. Det viser Sametinget s registreringer. Daate Saemiedigkien vïhtesjadtemh vuesehte. Mange av kulturminnene kan bli ødelagt ved en utbygging. Jïjnjh dejstie kultuvremojhtesijstie maehtieh arhkenidh aktene bigkememisnie. I forbindelse med Statnetts konsesjonssøknad for ny 420 kV-kraftledning mellom Balsfjord og Hammerfest ble det i 2010 satt i gang et prosjekt i Sametinget for å avklare om og i hvilken grad en eventuell utbygging vil berøre automatisk fredete samiske kulturminner. Statsnetten konsesjovneohtsemen sjïekenisnie akten orre 420 kV-faamoeledningese Balsfjorden jïh Hammerfesten gaskesne, dle aktem prosjektem Saemiedigkesne nïerki 2010, juktie tjïelkestidh mejtie jïh guktie akte bigkeme sæjhta jïjtsistie vaarjelamme saemien kultuvremojhtesh leajmoedidh. Mange kulturminner Jïjnjh kultuvremojhtesh Den planlagte linjen går gjennom områder der det har vært lite eller ingen kulturminneregistreringer tidligere. Dïhte soejkesjamme linja dajvi tjïrrh jåhta gusnie vaenie jallh ij naan kultuvremojhtesh aarebi vïhtesjamme. Sametinget har derfor gjennomført befaringer og registreringer langs linjetraseen i 2010, 2011 og 2012. Det er funnet nærmere 1000 kulturminner som i varierende grav vil bli berørt ødelagt hvis linjen bygges. Saemiedigkie lea dannasinie goerehtimmieh jïh vïhtesjadtemh tjïrrehtamme linjalaajroebealam jaepiej 2010, 2011 jïh 2012. Gaavneme mahte 1000 kultuvremojhtesh mah joekehtslaakan sijhtieh arhkenidh jis linja bigkesåvva. -Antall kulturminner er oppsiktsvekkende stort, sier Kjersti Schanche, Sametingets prosjektleder for kulturminneregistreringene. - Nov lea ålvoes jïjnjh kultuvremojhtesh, Kjersti Schanche jeahta, Saemiedigkien prosjekten åvtehke kultuvremojhtesevïhtesjadtemidie. At kulturminnene ligger på rekke og rad langs linjetraseen er en indikasjon på at det i disse områdene finnes mange flere spor fra fortidig aktivitet og bosetning, og at de har vært viktige samiske bruksområder langt tilbake i tid, sier Schanche. Dan åvteste kultuvremojhtesh leah dan gellie linjalaajroebealam, dle dïhte vuesehte daejnie dajvine dle jïjnjh gïejh dejpeli darjoemijstie jïh årroejijstie gååvnesieh, jïh dah vihkeles saemien åtnoedajvh orreme guhkede gietjeste, Schanche jeahta. Hver tredje kulturminne er definert som automatisk fredet ifølge lov. Fïerhte gåalmede kultuvremojhtese lea tjïertestamme goh jïjtsistie vaarjelamme laaken mietie. Resten har enten uavklart vernestatus eller de er fra nyere tid. Ij leah vaarjelimmiestatusem dejtie jeatjabidie vadteme, jallh dah leah urrebe tïjjeste. Også kulturminner med uavklart vernestatus kan ved nærmere undersøkelse vise seg å være automatisk fredet. Aaj kultuvremojhtesh mejtie eah leah vaarjelimmiestatusem åådtjeme, maehtieh jïjtsistie vaarjelamme sjïdtedh aktene lïhkebe goerehtimmesne. Offerplasser Sjïeledimmiesijjieh Av kulturminnetyper kan nevnes ildsteder – hvorav de aller fleste representerer teltboplasser, varder, skyteskjul/bogastiller, reingjerder av stein, hellere og vindskjul, melkegjemmer gravd ned i bakken, steinovner, fangstgroper, graver, gammetufter, tjæremiler (i lavereliggende skogsområder), sieidier og offerplasser. Kultuvremojhtesh maehtieh årrodh dållesijjieh – gusnie dah ellen jeanatjommes leah låavthgåetine orreme, vaartoeh, tjeakoes vuetjemesijjieh, giedtieh gierkijste, aallijh jïh faasoeh, mielhkiekrogkh, gierkievuebnieh, vijremesvaalkh, gaelmieh, gåetiesijjieh, derviemæjlah (vuelege skåajjedajvine), siejtieh jïh sjïeledimmiesijjieh. Flere steder er det registrert steinkonstruksjoner der funksjonen er uviss. Gellene lehkesne dle vïhtesjadteme maam akt gierkijste, men ij funksjovnem daejrieh dejtie. Mange av de registrerte kulturminnene, særlig i høyfjellet, er spor etter reindriftsamiske sesongboplasser eller aktiviteter knyttet til reindrift fra ulik tid. Jïjnjh dejstie vïhtesjadteme kultuvremojhtesijstie, joekoen doedterisnie, maahta årromesijjieh vuejnedh gusnie båatosesaemieh orreme boelhki, jallh vuejnedh desnie lin bovtsigujmie gïehtelamme aarebi. -Ett av de mer oppsiktsvekkende funnene er en offerplass ved en stor, splittet kampestein, der det var lagt inn en hodeskalle av bjørn i et hulrom under steinen. -Akte dejstie murredsåbpoe gaavnojste lea akte sjïeledimmiesijjie akten stoerre gierhkien lïhke, desnie lij akte åejjienskuvhrie duvreste aktene haevtesne gierkien nuelesne. Dette funnet ligger på god avstand fra linja, og trues ikke av utbyggingen, sier prosjektleder Kjersti Schanche. Daate gaavnoe lea naa guhkede linjeste, jïh ij leah bigkemistie håvhtadamme, prosjekten åvtehke Kjersti Schanche jeahta. Kan bli ødelagt Maahta arhkenidh Sametinget har påvist flere områder der en utbygging kan skade eller ødelegge kulturminner. Saemiedigkie lea gellie dajvh gaavneme gusnie akte bigkeme maahta skaaroehtidh jallh irhkedh kultuvremojhtesidie. -Vi er nå i en god prosess med Statnett der vi forsøker å fine løsninger på hvordan en evt. utbygging skal berøre færrest mulig kulturminner, sier Schanche. - Daelie libie aktene hijven prosessesne Statsnettine gusnie mijjieh pryövebe raerieh gaavnedh guktie akte bigkeme edtja dan vaenie kultuvremojhtesh irhkedh goh gåarede, Schanche jeahta. Dette fordrer bl.a. at utbygger må videreformidle informasjon om kulturminnene og gi klare retningslinjer for hvordan disse skal bevares til alle de som utfører arbeidet i marka. Men dellie bigkije tjuara kultuvremojhtesi bïjre bïevnedh, jïh tjïelke bïhkedassh vedtedh guktie dah edtjieh gorresovvedh, gaajhkide dejtie mah eatnamisnie barkeminie. Men i noen tilfeller vil det være vanskelig å komme utenom en dispensasjonssøknad, som skal fremmes for Riksantikvaren. Men muvhti veajkoej sæjhta geerve årrodh aktem dispensajsovneohtsemem slyöhpedh, maam edtja Riksantikvaren gåajkoe seedtedh. I disse tilfellene vil det være aktuelt med nærmere undersøkelser/arkeologiske utgravninger. Daej veajkoej sæjhta sjyöhtehke årrroh lïhkebe goerehtimmiejgujmie/ arkeologeles kroehkemigujmie. Per i dag ligger det an til at dette i det minste vil gjelde for 4 områder, sier Schanche. Daan biejjien dle vååjnoe goh 4 sijjieh lea sjyöhtehke, Schanche jeahta. For mer informasjon: Prosjektleder Kjersti Schanche 784 74 011 Jis vielie bïevnesh sïjhth: Prosjekten åvtehke Kjersti Schanche 784 74 011. Rapporten er vedlagt. Reektehtse baalte.