baaaastede-aa-ta-tilbake-historien.html.xml
Bååstede - å ta tilbake historien / Taler og artikler / Sametingsrådet / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget
Bååstede - å ta tilbake historien / Håalemh jïh tjaalegh / Saemiedigkieraerie / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget
Kronikk av sametingsråd Henrik Olsen.
Henrik Olsen, saemiedigkieraerie.
I århundrer samlet forskere og misjonærer inn samiske kulturgjenstander.
Gellie tjuetiejaepieh dotkijh jïh misjovnæærh saemien kultuvredaeverh tjöönghkin.
Nå ønsker norske museer å tilbakeføre halvparten av disse til samiske museer.
Daelie nöörjen museumh sijhtieh lehkiem dejstie bååstede sertedh saemien museumidie.
Det er umulig så lenge norske myndigheter nekter å finansiere det.
Ij dïhte gåaredh dan guhkiem nöörjen åejvieladtjh nyöjhkoeh dam maeksedh.
Vi kaller det Bååstede.
Mijjieh dam gohtjebe Bååstede.
Bååstede er et sørsamisk begrep, som betyr ”tilbake”. 2000 ulike historiske gjenstander i norske samlinger har siden 2012 stått på vent for å tilbakeføres til det samiske samfunnet og samiske museer.
2000 joekehts histovrijes daeverh nöörjen våarhkojne leah 2012 raejeste vuertiemisnie orreme juktie bååstede båetedh dan saemien siebriedahkese jïh saemien museumidie.
Norske myndigheter ønsker ikke å finansiere denne prosessen.
Nöörjen åejvieladtjh eah sïjhth daam prosessem maeksedh.
Og så lenge de samiske museene ikke har forsvarlige magasiner, utstillingsmuligheter og nødvendig kompetanse til å forvalte gjenstandene på en forsvarlig måte, må tilbakeføringen utsettes.
Jïh dan guhkiem doh saemien museumh eah eensi magasijnh, vuasahtallemenuepieh jïh daerpies maahtoem utnieh juktie daeveridie eensilaakan reeredh, tjuara bååstedesertieminie vuertedh.
Museumsreformen på 2000-tallet medførte et økonomisk løft for museene i Norge.
Museumereforme 2000-låhkoen aktem ekonomeles lutnjemem vedti dejtie Nöörjen museumidie.
For de samiske museene har reformen blitt et stort tilbakeskritt.
Dejtie saemien museumidie daate reforme akte stoerre sïlle bååstede sjïdteme.
De samiske museene er små og sårbare sammenliknet med det norske museumslandskapet.
Doh saemien museumh leah smaave jïh prååsehke viertiestamme dejnie nöörjen museume-eatnaminie.
Norske museer har muligheter til å inngå avtaler om sponsing og private donasjoner, og støttes gjerne også gjennom tilskudd fra lokale og regionale myndigheter.
Nöörjen museumh nuepieh utnieh latjkoeh darjodh ekonomeles dåarjoen jïh privaate donasjovni bïjre, jïh maaje aaj dåarjoem åadtjoeh voenges jïh regijovnaale åejvieladtjijste.
I praksis er det ingen private eller andre offentlige myndigheter som viser interesse for de samiske museenes rammer.
Rïektesisnie ij leah naan privaate jallh jeatjah byögkeles åejvieladtjh mah ïedtjem vuesiehtieh dejtie saemien museumi mieride.
De statlige bevilgningene over Sametingets budsjett er derfor avgjørende for utviklingsmulighetene til de samiske museene.
Staaten dåarjoeh Saemiedigkien budsjedten bijjelen leah dan åvteste eevre vihkeles saemien museumi evtiedimmienuepiej gaavhtan.
Bååstede-prosjektet er et resultat av en underskrevet avtale mellom Kulturhistorisk museum, Norsk folkemuseum og Sametinget i 2012. Avtalen omhandler tilbakeføring av samiske kulturhistoriske gjenstander fra Norsk folkemuseum og Kulturhistorisk Museum til seks samiske museer.
Bååstede-prosjekte akte illedahke aktede jååhkesjamme latjkoste dej museumi gaskem Kulturhistorisk museum jïh Norske folkemuseum jïh Saemiedigkie jaepien 2012. Latjkoe lea bååstedesertemen bïjre saemien kultuvrehistovrijes daeverijstie Norsk folkemuseumistie jïh Kulturhistorisk Museumistie govhte saemien museumidie.
Gjenstandene skal tilbake til den kulturen og det folket de hører hjemme.
Daeverh edtjieh bååstede dan kultuvrese jïh dejtie almetjidie gubpede båetieh.
De utgjør en viktig del av fortellingene om samisk liv, kultur og historie ulike steder i landet.
Dah leah akte vihkeles bielie dejstie soptsesijstie saemien jieleden, kultuvren jïh histovrijen bïjre ovmessie bieline laantesne.
Det fåtall gjenstander fra denne tidsepoken som fortsatt er bevarte, er derfor av stor betydning for samene.
Dah gille daeverh daehtie boelhkeste mah annje gååvnesieh leah dan åvteste joekoen vihkeles saemide.
Bååstede er i utgangspunktet gode nyheter for de samiske museene og det samiske samfunnet.
Bååstede lea aalkoelisnie hijven saernieh dejtie saemien museumidie jïh saemien siebriedahkese.
Men én utfordring gjenstår før repatrieringen av de historiske gjenstandene kan gjennomføres.
Men akte haesteme aajmene åvtelen maahta dejtie histovrijes daeveridie bååstede sertedh.
Det finnes ikke penger til gjennomføringen.
Eah beetnegh gååvnesh juktie dam tjïrrehtidh.
Konservering, lagring og formidling av kulturhistoriske gjenstander er kostbart.
Konserveradimmie, vöörhkeme jïh bievneme kultuvrehistovrijen daeverijstie leah dovres.
Det krever bygninger som oppfyller museumsfaglige krav til magasiner og formidlingslokaler, og det krever økt kompetanse og personale for konservering og forvaltning.
Gåetieh magasijnigujmie jïh bievnemetjiehtjeligujmie mah leah museumefaageles krïevenassi mietie leah daerpies, jïh barkijh tjuerieh lissiehtamme maahtoem utnedh juktie daeveridie konserveradidh jïh reeredh.
Sametinget har over flere år bedt norske myndigheter om et økonomisk løft for å få dette til.
Saemiedigkie lea gellie jaepieh nöörjen åejvieladtjh birreme akten ekonomeles lutnjemen bïjre juktie dam buektiehtidh.
Vi møtes med argumenter om at det er for kostbart.
Mijjieh argumenth åadtjobe daate fer dovres.
Det er uheldig dersom det etableres et inntrykk nasjonalt og internasjonalt at myndigheter som i historisk tid tillot konfiskering og ødeleggelse av deler av den samiske kulturen, nå mener at det er for kostbart å levere gjenstandene tilbake til eieren.
Akte goerpe dastegh akte nasjovnaale jïh gaskenasjovnaale vuajnoe tseegkesåvva, åejvieladtjh mah dejbeeli konfiskeradimmiem jïh irhkemem bielijste dehtie saemien kultuvreste luhpiedin, daelie vienhtieh fer dovres daeveridie bååstede deelledh aajhterasse.
Dette er ingen særnorsk problemstilling.
Ij leah daate naan sjïere nöörjen dåeriesmoeretjoelme.
Tilbakeføring av kunst-, kulturhistoriske- og arkeologiske gjenstander skjer over store deler av verden.
Bååstedeserteme kåanste-, kultuvrehistovrijes- jïh arkeologeles daeverijstie heannede stoerre bieline veartenistie.
I noen tilfeller er det kun snakk om et bergrenset antall gjenstander, mens i andre saker er det store samlinger.
Muvhti veajkoej ajve akte gaertjiedamme låhkoe daeverijstie, mearan jeatjah aamhtesinie stoerre våarhkoeh.
Den mest nærliggende og vellykkede eksempel er tilbakeføringen av ca 35 000 gjenstander fra København til Nuuk på Grønland (1984-2001).
Dïhte geetskemes jïh bööremes vuesiehtimmie lea bååstedeserteme medtie 35 000 daeverijstie Københavneste Nuukese Kruanalaantesne (1984-2001).
Den danske stat finansierte denne tilbakeføringen.
Daanske staate daam bååstedesertemen maeksieji.
De samiske museene er seks i antall, og er spredt fra Kirkenes i nord til Snåsa i sør.
Govhte saemien museumh, jïh dah leah Kirkeneseste noerhtene Snåasese åarjene.
De har få egne gjenstander i samlingene i dag, og museene har uegnede magasiner og utstillingslokaler.
Dej leah vaenie daeverh våarhkojne daelie, jïh museumh eah sjiehteles magasijnh jïh vuasahtallemesijjieh utnieh.
Hele det norske samfunnet og samiske samfunnet vil tjene på at også den nasjonale samiske kulturarven blir formidlet.
Abpe nöörjen siebriedahke jïh saemien siebriedahke sijhtieh aevhkieh åadtjodh jis aaj dïhte nasjovnaale saemien kultuvreaerpie beavneme sjidtieh.
Elever i grunn- og videregående skole bruker ofte tjenestene som de samiske museene tilbyr fordi de er et godt supplement til den undervisningen de får i skolen.
Learohkh maadth- jïh jåarhkeskuvlesne daamtaj dïenesjidie nuhtjieh mejtie doh saemien museumh faalehtidh dan åvteste dïhte akte åajvoeh lissiehtasse dan ööhpehtæmman maam skuvlesne åadtjoeh.
Jeg håper at vi om noen få år kan vise allmennheten den flotte samiske kulturarven som har kommet tilbake fra hovedstaden.
Manne gegkestem mijjieh naan gille jaepiej minngelen maehtebe gaajhkide almetjidie dam åajvoeh saemien kultuvreaerpiem vuesiehtidh mij lea bååstede båateme åejviestaareste.
Det hadde passet spesielt bra nå når vi nærmer oss det samiske 100 års jubileet.
Lij joekoen hijven sjïehteme gosse mijjieh daelie geatskanibie dam saemien 100-jaepien heevehtimmiem.
Den 6.februar i 2017 vil vi feire og markere at det er 100 år siden Elsa Laula Renberg samlet samene til det aller første møtet i Trondheim, der målet var å styrke samers rettigheter.
Goevten 6. b. 2017 sïjhtebe heevehtidh jïh mïerhkesjidh daelie 100 jaepieh mænngan Elsa Laula Renberg saemide tjöönghki dan ellen voestes tjåanghkose Tråantesne, gusnie ulmie lij saemiej reaktide nænnoestehtedh.
Hva hadde passet bedre enn å kunne markere at samene endelig har fått muligheten til å forvalte en del av sin egen kulturarv?
Mij lij buerebe sjïehteme goh maehtedh mïerhkesjidh saemieh minngemosth leah nuepiem åådtjeme aktem bieliem sijjen kultuvreaerpeste reeredh?
For å få dette til er vi avhengig av at norske myndigheter finansierer dette flotte og viktige tiltaket.
Jis edtjebe dam buektiehtidh libie jearohke nöörjen åejvieladtjh daam åajvoeh jïh vihkeles råajvarimmiem maeksieh.
Fordi det er vår kultur, og våre gjenstander.
Juktie lea mijjen kultuvre, jïh mijjen daeverh.
Vår fortid, vår framtid.
Mijjen åvtetje aejkie, mijjen båetije aejkie.
Vi kaller det Bååstede.
Mijjieh dam gohtjebe Bååstede.