Bakgrunn / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget
Sjïeke / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget
Bakgrunn
Sjïeke
Opprettelsen av Sametinget i 1989 bygger i stor grad på erkjennelsen av en undertrykkende fornorskningspolitikk som strekker seg helt tilbake til begynnelsen av 1800-tallet.
Mannasinie Saemiedigkie tseegksovvi jaepien 1989 lea jeenjemasth dan åvteste dam dïebles daaroedehtemepolitihkem byjhkeme mij eelki joe 1800-låhkoen aalkovisnie.
Samene har vært utsatt for et statlig overgrep som nesten har utryddet en hel kultur, men framveksten av samiske rettigheter og opprettelsen av Sametinget er ikke kun et resultat av en forfeilet statlig politikk.
Staate lea saemide miedtelamme jïh daate meadtoe mahte abpe kultuvrem nåhkehtamme, bene jienebh saemien reaktah jïh Saemiedigkie eah leah ajve illedahke aktede båastoeh politihkeste staaten bieleste.
Sametinget og samiske rettigheter er også et resultat av at samene har vært og er et eget folk med sine egne tradisjoner og institusjoner, som i et lengre historisk perspektiv har vært selvstendig.
Saemidigkie jïh saemien reaktah aaj akte illedahke ihke saemieh orreme, jïh leah akte jïjtse åålmege jïjtsh aerpievuekiejgujmie jïh institusjovnigujmie, mij aktene guhkebe histovrijen perspektijvesne jïjtjeraarehkinie orreme.
Samene er en minoritet i Norge og når dermed ikke fram i ordinære demokratiske organer basert på flertallsdemokrati.
Saemieh akte unnebelåhkoe Nöörjesne jïh dannasinie eah govlehtoevh dejnie sïejhme demokrateles åårganine mah våaromem utnieh aktene jienebelåhkoedemokratijesne.
Samtidig har samene som urfolk rett til innflytelse over sin framtid ved å sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.
Seamma aejkien dle saemieh goh aalkoealmetjh reaktam utnieh sov båetije biejjiem tsevtsedh, gorredimmien jïh evtiedimmien tjïrrh sov gïeleste, sov kultuvreste jïh sov siebriedahkejieliemistie.
I Grunnlovens § 108 heter det:"
Maadthlaaken § 108 tjåådtje:
«Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»"
«Staaten åejvieladtjh dïedtem utnieh sjïehteladtedh ihke saemien almetjedåehkie maahta gorredidh jïh evtiedidh jïjtse gïelem, jïjtse kultuvrem jïh jïjtse siebriedahkejieledem.»
Videre har Norge forpliktelser overfor samene blant annet gjennom: Sameloven, Finnmarkloven, Plan og bygningsloven, Kulturminneloven, Reindriftsloven, Opplæringsloven og Stedsnavnsloven.
Nöörje aaj åeliedimmieh saemiej åvteste åtna gaskem jeatjah daej laaki tjïrrh: Saemielaake, Finnmaarhkelaake, Soejkesje- jïh bigkemelaake, Kultuvremojhteselaake, Båatsoeburriejlaake, Ööhpehtimmielaake jïh Sijjienommelaake.
Sametinget 25 år
Saemiedigkie 25 jaepieh
Det første sameting ble åpnet av Hans Majestet Kong Olav V den 9. oktober 1989.
Majesteete Gånka Olav V dam voestes saemiedigkiem rïhpesti rïhkeden 9.b. 1989.
9. oktober 2014 markerte Sametinget sitt 25 års jubileum på et eget jubileumsseminar i forbindelse med Sametingets ordinære møter i komitéer og plenumsmøte 6. til 10. oktober 2014.
Rïhkeden 9.b. 2014 Saemiedigkie sov 25 jaepien heevehtimmiem mïerhkesji aktine jïjtse heevehtimmieseminaarine gosse Saemiedigkie sov sïejhme tjåanghkoeh moenehtsinie jïh stoerretjåanghkosne utni rïhkeden 6.b.- 10. b. 2014.
Les mer
Lohkh jienebh
Historikk
Histovrije
På Nordkalotten har samene eksistert som et folk med eget språk, egne tradisjoner og næringstilpassninger lenge før etableringen av nasjonalstatene.
Noerhtekalottesne saemieh vyöseme goh akte åålmege, jïjtsh gïeline, jïjtsh aerpievuekiejgujmie jïh jielemesjïehtedimmiejgujmie guhkiem åvtelen dah nasjovnaalestaath tseegkesovvin.
Etter grensetrekkingen i 1751 ble samene ett folk med bosettingsområder i fire stater: Norge, Sverige, Finland og Russland.
Mænngan raaste bïejesovvi jaepien 1751, dle saemieh akte åålmege sjïdti årromedajvigujmie njieljine staatine: Nöörje, Sveerje, Såevmie jïh Russlaante.
Samenes tradisjonelle område strekker seg fra Kola-halvøya i nordøst til Engerdal i Sør-Norge og Idre i Sør-Sverige.
Saemiej aerpievuekien dajvh leah Kolanjaarken luvhtie noerhteluvlene, Engerdaelien gåajkoe Åarjel-Nöörjesne, jïh Eajran gåajkoe Åarjel-Sveerjesne.
Dette området kalles på samisk Sápmi.
Daan dajven saemien nomme lea Saepmie/Saemien eatneme.
Les mer
Lohkh jienebh
Rettigheter"
Reaktah
”Som et viktig grunnlag for sin samepolitikk legger regjeringen til grunn at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk – samer og nordmenn – og at begge folkene har den samme rett og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk.
"Goh akte vihkeles våarome sov politihkese dle reerenasse våaroemasse beaja staate Nöörje aalkovistie lea göökte åålmegi dajvesne tseegkesovveme – saemieh jïh nöörjen almetjh – jïh gåabpegh åålmegh dam seamma reaktam jïh seamma krievemem utnieh sov kultuvrem jïh sov gïelem evtiedidh.
Denne prinsipielle likeverdigheten er slått fast i Grunnlovens § 110A.”
Daate prinsihpeles seammavyörtegsvoete Maadthlaaken § 110A tjåådtje."
Les mer
Lohkh jienebh
Konsultasjonsavtalen
Konsultasjovnelatjkoe
Som urfolk har samene rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem.
Goh aalkoealmetjh dle saemieh reaktam utnieh råårestalleme sjïdtedh aamhtesinie mah maehtieh ryöktesth ulmiem dejtie åadtjodh.
Formålet med konsultasjonsavtalen er å oppnå enighet mellom statlige myndigheter og Sametinget når det overveies å innføre lover eller tiltak som kan påvirke samiske interesser.
Konsultasjovnelatjkoen åssjele lea sïemesvoetem buektiehtidh staaten åejvieladtji jïh Saemiedigkien gaskem gosse eajhnadåvva latjkoeh jallh råajvarimmieh sjïehtesjidh mah maehtieh saemien iedtjh tsevtsedh.
Sametinget har også mulighet til å ta opp egne saker.
Saemiedigkie aaj nuepiem åtna jïjtsh aamhtesh bæjjese vaeltedh.
Les mer
Lohkh jienebh
Nasjonaldag og nasjonale symboler
Åålmegebiejjie jïh nasjovnaale symbovlh
Den 6.februar er offisiell flaggdag i Norge og markeres over hele landet som samenes nasjonaldag.
Goevten 6.b. lea byögkeles saevegebiejjie Nöörjesne jïh abpe laantesne heevehte dam biejjiem goh saemiej åålmegebiejjie.
Det er mange begivenheter og symboler knyttet til dagen.
Jïjnjh heannadimmieh jïh symbovlh leah ektiedamme daan beajjan.
Sametingsrådet markerer dagen med sin tilstedeværelse over hele landet.
Saemiedigkieraerie biejjiem heevehte juktie dah leah stïeresne gellene lehkesne laantesne.
Se nederst på siden for nyttige lenker til mer informasjon om nasjonaldagen.
Vuartesjh vöölemes sæjrosne juktie nuhteligs svaalhtesh gaavnedh åålmegebiejjien bïjre.
Les mer
Lohkh jienebh