bevilgninger-til-samisk-kulturminnevern.html.xml
Bevilgninger til samisk kulturminnevern / Kulturminner / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Dåarjoeh saemien kultuvremojhtesevaarjelæmman / Kultuvremojhtesh / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Bevilgninger til samisk kulturminnevern Dåarjoeh saemien kultuvremojhtesevaarjelæmman Formidling av samisk krigshistorie, kartlegging av samiske kulturspor i furutrær og istandsetting av stabbur i de tre nordligste fylkene. Vuesiehtimmie saemien dåaroehistovrijistie, goerehtalleme saemien kultuvregïejeste bietsine jïh dåvvome buvrijste dejnie golme noerhtemes fylhkine. Sametingsrådet har bevilget 2, 7 millioner til ulike kulturminneprosjekter. Saemiedigkieraerie lea 2,7 millijovnh dåårjeme ovmessie kultuvremojhteseprosjektide. Prosjektene spenner fra registreringer av kulturminner i terrenget, tilrettelegging av kulturstier, immaterielle kulturminner, krigshistorie og til istandsetting av fredete bygninger. Prosjekth leah gaajhki bïjre, goh kultuvremojhtesh eatnamisnie, sjïehteladteme kultuvrebaalkijste, immaterijelle kultuvremojhtesh, dåaroehistovrije jïh bueriedimmie vaarjelamme gåetijste. Dessuten har Sametinget fordelt to millioner i tilskuddsmidler til søknader til bygningsvern. Baaltele dle reereme göökte millijovnh dåarjoevierhtine joekedamme ohtsemidie gåetievaarjelæmman. Dette er midler som ledsager Sametingets flerårige prosjekt ”Identifisering og registrering av samiske bygninger”, og som bevilges gjennom Riksantikvaren. Daate lea vierhtieh mah Saemiedigkien prosjektem "Damtijimmie jïh vïhtesjadteme saemien gåetijste" dåeriedieh, jïh maam Rïjhkeantikvaare dåårje. Som eksempler på kulturminneregistreringsprosjekter er Saemien Sijte’s kulturminneregistrering ved området Kalvvatnan i Grane, Bindal og Namskogan kommuner og Senter for nordlige folk sin registrering og formidling av samiske kulturminner på Årøya i Lyngen. Goh vuesiehtimmieh kultuvremojhteseprosjektide leah Saemien Sïjten kultuvremojhtesevïhtesjadteme Gaejsienjaevrien dajvesne Gaalan, Bindalen jïh Namsskogan tjïeltine, jïh Noerhtealmetji jarngen vïhtesjadteme jïh vuesiehtimmie saemien kultuvremojhtesijstie Årøyesne Lyngesne. I tillegg til Árrans flerårige prosjekt om dokumentasjon og formidling av krigsminner i Nord-Salten, ble det også bevilget midler til Aajege samisk språk- og kompetansesenter for å dokumentere historie og minner knyttet til andre verdenskrig i Rørosområdet. Lissine Árranan prosjekte mij gellie jaepieh jåhta vihtiestimmien jïh vuesiehtimmien bïjre dåaroemojhtesijstie Noerhte-Saltenisnie, dåarjoe aaj vadtasovvi Aajege saemien gïele- jïh maahtoejarngese juktie histovrijem jïh mojhtesh vihtiestidh mah leah ektiedamme mubpien veartenedåarose Röörosendajvesne. -Dette er et interessant prosjekt, og meg bekjent har ingen sett på den samiske dimensjonen ved krigshistoria i disse områdene tidligere, sier Sametingsråd Thomas Åhren. -Daate akte gieltegs prosjekte, jïh guktie manne daajram dellie ij guhte gænnah dam saemien bieliem vuartasjamme dåaroehistovrijisnie daejnie dajvine aarebi, saemiedigkieraerie Thomas Åhrén jeahta. Det mange som ser verdien av å tilrettelegge kulturstier, og Kvikne utmarksråd i Sør-Trøndelag har fått midler til kultursti i Forollhogna. Jeenjesh aarvoem vuejnieh kultuvrebaalkah sjïehteladtedh, jïh Kvikne miehtjieraerie Åarjel-Trööndelagesne lea vierhtieh åådtjeme akten kultuvrebaalkese Forolhognesne. Et større kulturstiprosjekt er Spildra grendelag i Kvænangen kommune sin tilrettelegging av kulturminner på Spildra, som fikk tildelt 400 000 kroner. Akte stuerebe kultuvrebaalkaprosjekte lea Spildra grendelaagen prosjekte Kvænangen tjïeltesne mij edtja kultuvremojhtesh sjïehteladtedh Spildrasne, mij 400 000 kråvnah åadtjoeji. Videre ble det også gitt midler til Tana og Varanger museumssiida til skjøtsel og sikring i Skoltebyen, til Nasjonalparkstyret Øvre Pasvik til kartlegging av samiske kulturspor i furutrær, samt til Kvalsund kommune til minnetavle over den samiske læreren og forfatteren Anders Larsen. Vierhtieh aaj vadtasovvin Deatnun jïh Varangeren museumesïjtese juktie Skoltestaaresne dåvvodh jïh gorredidh, Nasjonalpaarhkeståvrose Øvre Pasvik juktie goerehtalledh saemien kultuvregïejh bietsine, jïh Kvalsunden tjïeltese akten mojhtesetaavlese dan saemien lohkehtæjjese jïh tjaeliejasse Anders Larsen. Larsen var lærer i mange samiske områder i Troms og Finnmark. Larsen lij lohkehtæjja gelline saemien dajvine Tromsesne jïh Finnmaarhkesne. Like før han døde i 1949 sendte han et manuskript til Just Qvigstad, som oversatte det til norsk og publiserte det med tittelen ”Om sjøsamene”. Ånnetji åvtelen sealadi jaepien 1949 aktem manuskriptem seedti Just Qvigstadese, mij dam nöörjengielese jarkoesti jïh dam bæjhkoehti nommine / "Mearoesaemiej bïjre" Eldre samiske bygninger Båarasåbpoe saemien gåetieh Av bygningsvernprosjekter ble det blant annet bevilget midler til private eiere av automatisk fredete bygninger, og det ble gitt til istandsetting av flere stabbur i de tre nordligste fylkene, til fredete våningshus, fjøsbygninger, jordkjellere. Dej gåetievaarjelimmieprosjekti gaskem mah dåarjoem åadtjoejin lin privaate aajhterh jïjtsistie vaarjelamme gåetijste, vierhtieh vadtasovvin buvrieh dåvvodh dejnie golme noerhtemes fylhkine, vaarjelamme årromegåetide, fievside, jåartatjeallaridie. Det ble også bevilget midler til Nord-Troms Museum for kompetansekurs i skjelterbygging, en svært gammel byggeteknologi i Norge og som synes å ha vært spesielt utbredt i samiske områder. Dåarjoe aaj vadtasovvi Noerhte-Tromsen Museumasse akten maahtoekuvsjese skjelter-bigkemisnie, akte gaajh båeries bigkemevuekie Nöörjesne maam joekoen jïjnjem nuhtjeme saemien dajvine. Tilskuddene til kulturminnevern er gitt både til samiske institusjoner, lag og foreninger, privatpersoner, eiere av fredete bygninger, samt enkelte andre private eller offentlige aktører. Dåarjoe kultuvremojhtesevaarjelæmman lea vadtasovveme dovne saemien institusjovnide, tjïertide jïh siebride, privaate almetjidie, aajhteridie vaarjelamme gåetijste, jïh såemies jeatjah privaate jallh byögkeles aktööride. Sametingsråd Thomas Åhren sier at samiske kulturminner er spor etter vår bruk og tilstedeværelse i samiske områder. Saemiedigkieraerie Thomas Åhrén jeahta saemien kultuvremojhtesh leah gïejh mijjen åtnoste jïh baeleste saemien dajvine. For Sametinget er det viktig å verne, bevare og formidle vår kulturarv til kommende genereasjoner. Saemiedigkieraerien gaavhtan lea vihkeles vaarjelidh, gorredidh jïh vuesiehtidh mijjen kultuvreaerpiem båetije boelvide. For mer informasjon om prosjektene: Lars Børge Myklevold, 784 74 000 Vielie bïevnesh prosjekti bïjre: Lars Børge Myklevold, 784 74 000 For intervjuer: Sametingsråd Thomas Åhren, 908 39 663 Gihtjehtimmieh: Saemiedigkieraerie Thomas Åhrén, 908 39 663 Les mer om samiske kulturminner: Lohkh vielie saemien kultuvremojhtesi bïjre: Les mer om samisk bygningsvern: Lohkh vielie saemien gåetievaarjelimmien bïjre: