et-samisk-verdensarvsted-i-varanger.html.xml

Et samisk verdensarvsted i Varanger / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Akte saemien vearteneaerpiesijjie Varangerisnie / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Et samisk verdensarvsted i Varanger Akte saemien vearteneaerpiesijjie Varangerisnie Den samiske historien, og den forhistorien den hviler på, er nedfelt i det landskapet vi lever i og bruker. Dïhte saemien histovrije, jïh dïhte dejpeli histovrije mij lea dan våarome, dennie eatnamisnie gååvnese gusnie veasobe jïh maam nuhtjebe. I blant kan den være vanskelig å få øye på, da sporene etter fortidens mennesker hos oss ofte fremstår som en del av naturen. Muvhten aejkien maahta geerve årrodh dam vueptiestidh, dan åvteste dah gïejh dejstie dejpelistie almetjijstie mijjen luvnie daamtaj vååjnoeh akte bielie eatnamistie. Med kunnskap om hvordan landskap kan leses, åpnes en historiebok som alle kan få del i. Gosse daajroem åtna guktie maahta eatnemem lohkedh, dle akte histovrijegærja rïhpelge mejnie gaajhkesh dovnesh maehtieh åahpenidh. Noen steder er sporene etter mennesker før oss mer tydelig og rikholdig enn andre. Muvhtene lehkesne dle gïejh almetjijstie mijjen åvtelen tjyölkehkåbpoe jïh ræjhkoesåbpoe mubpijste. Og i sjeldne tilfelle har menneskene før oss, i samvirke med natur og hverandre, skapt kulturminner og landskap som fortjener en plass på UNESCOs verdensarvliste fordi de har ”fremragende og universell verdi”. Jïh akti veajkoej dle almetjh mijjen åvtelen, eatnaminie jïh sinsitnine ektine, kultuvremojhtesh jïh eatnemh sjugniedamme mah leah vyörtegs aktem sijjiem UNESCO’n vearteneaerpielæstosne åadtjodh, dan åvteste dah «åajvoeh jïh universelle aarvoem» utnieh. Et eksempel er hellerisningene i Alta, som oppnådde verdensarvstatus i 1985. Akte vuesiehtimmie lea baektietjaalehtjimmieh Altesne, mah vearteneaerpiestatusem åadtjoejin 1985. Et annet enestående sted er Ceavccageađgi/Mortensnes i Nesseby kommune. Akte jeatjah sjïere sijjie lea Ceavccageađgi/Mortensnes Unjargan tjïeltesne. Her er spor etter bosetning gjennom 12000 år, her ligger det uten sammenligning største samiske gravfeltet fra førkristen tid, her er offerplasser og hellige naturformasjoner, og herfra stammer en rik samisk fortellertradisjon. Daesnie gïejh årroejijstie mah desnie orreme 12000 jaepieh, jïh daesnie aaj, bielelen viertiestimmie, dïhte stööremes saemien gaelmiedajve åvtekristeles tïjjeste, daesnie sjïelesijjieh jïh aejlies eatnemehammoedimmieh, jïh daestie akte ræjhkoes saemien soptsestimmievuekie båata. På Ceavccageađgi/Mortensnes er samisk fortid og det sterke samspillet mellom natur og kultur komprimert til en sammenhengende fortelling. Ceavccageađgi’sne/Mortensnes saemien åvtetïjje jïh dïhte nænnoes ektiedimmie eatnemen jïh kultuvren gaskem leah tjåanghkan vïeveme akten ellies soptsesasse. Området forvaltes av Sametinget i samarbeid med Varanger Samiske Museum, og er tilrettelagt for publikum. Saemiedigkie dajvem reerie aktene laavenjostosne Varangeren Saemien museuminie, jïh sjïehteladteme guktie gaajhkh almetjh maehtieh desnie mïnnedh. Sametinget har sammen med Nesseby kommune, og med støtte av Finnmark fylkeskommune og Samisk parlamentarisk råd, i flere år samarbeidet for å få Ceavccageađgi/Mortensnes vurdert for nominasjon til verdensarvlista. Saemiedigkie lea Unjargan tjïeltine ektine, jïh dåarjojne Finnmarhken fylhkentjïelteste jïh Saemien parlamentarihkeles raereste, gellie jaepieh laavenjosteme juktie Ceavccageađgim/Mortensnes vuarjasjamme åadtjodh, juktie dam vearteneaerpielæstose nommehtidh. Siden 2011 har en gruppe oppnevnte eksperter hatt som oppgave å drive dette arbeidet framover. Jaapien 2011 raejeste dle akte dåehkie nommedahteme maehteles almetjijstie laavenjostojne åtneme daam barkoem åvtese juhtiehtidh. Gruppen er nå i ferd med å avslutte sitt oppdrag. Daelie dåehkie sov barkoem orrijeminie. Den har konkludert med at Ceavccageađgi/Mortensnes bør sees i sammenheng med tre andre unike kulturminnefelt i Varanger. Dïhte vihtiestamme Ceavccageađgi/Mortensnes byöroe vuajnalgidh dej golme jeatjah sjïere kultuvremojhtesedajvigujmie ektine Varangerisnie. Disse bidrar på hver sin måte til å utdype ressursmessige forutsetninger og for Varangers rike forhistorie. Fïereguhtelaakan dle daah vierhtieligke krievemh tjïelkestieh jïh Varangeren ræjhkoes åvtehistovrijem. Varangerhalvøya og eidet mellom Varangerfjorden og Tanaelva er eksepsjonelt rike på spor etter villreinfangsten, både i form av fangstgravsystemer og ledegjerder. Varangerenjaarkesne jïh aejresne Varangerfjovlen jïh Deatnu-jeanoen gaskesne gaajh jïjnjh gïejh gedtiebivtemistie, dovne goh vijremesvaalkh jïh bååreldahkh. Blant disse står Gollevárri i Tana kommune og Noidiidčearru/Kjøpmannskjølen i Båtsfjord kommune i en særstilling. Dej gaskem Gollevárri Deatnun tjïeltesne jïh Noidiidčearru/Kjøpmannskjølen Båtsfjorden tjïeltesne aktene sjïere sijjesne. På Gollevárri er hundrevis av fallgraver i et sammenhengende system. Gollevárrisne gellie tjuetie vijremesvaalkh aktene vihties öörnegisnie. Her ligger også tuftene etter varangersamenes høstjaktboplass, datert til mellom 12- og 1400 e.Kr.. På Noiddiidčearru/Kjøpmannskjølen leder kilometer etter kilometer med ledegjerder av stein opp mot sirkelformede innhegninger. Daesnie aaj gåetiesijjieh varangeresaemiej årromesijjijste tjaktjege, medtie 12- jïh 1400 Kr.m. Noidiidčearrusne/Kjøpmannskjølen gellie kilomeeterh bååreldahkigujmie gierkijste mah orrijieh jorpeligke giedtine. I begge områder er også svært mange skyteskjul (bogestiller) og kjøttgjemmer. Gåabpaginie dajvine aaj gellie vuetjemesijjieh jïh bearkoevåarhkoeh. Formen på ledegjerdene, som kan ha vært brukt over lange tidsperioder i forhistorien, peker framover i tid og til spennende sammenhenger mellomvillreinjakt og tamreindrift. Guktie bååreldahkh vååjnoeh, mah maehtieh åtnosne orreme guhkiem åvtehistovrijesne, dah tïjjen åvtese jïh murreds ektiedimmide tjuvtjiedieh gedtievijremen jïh båatsoen gaskem. I tillegg til disse to fangstområdene er det store tuftefeltet på Ruovdenjunlovta/Gropbakkengen i Nesseby kommune, med hele 90 tufter fra mellom 3 og 4000 f. Kr., foreslått tatt med. Lissine dejtie göökte vijremedajvide dle stoerre gåetiesijjieh Ruovdenjunlovtesne/Gropbakkengen Unjargan tjïeltesne, ållesth 90 gåetiesijjiejgujmie ovrehte 3 jïh 4000 jaepien raejeste Kr.å, mejtie raeriestamme meatan vaeltedh. Disse tre områdene ligger sammen med Ceavccageađgi/Mortensnes innenfor varangersamenes gamle bruks- og bosetningsområde, derav fellesnavnetVárjjat Siidaverdensarvsted. Daah golme dajvh leah Ceavccageađgine/Mortensnes ektine, varangeresaemiej båeries åtnoe- jïh årromedajven sisnjelen, destie dïhte ektienommeVárjjat Siidaveartneaerpiesijjie. Underveis i arbeidet er det holdt folkemøter i de berørte kommunene, og kommunenes politiske ledelse har gitt positive tilbakemeldinger. Gosse daejnie barkeme dle almetjetjåanghkoeh tjïrrehtamme dejnie sjyöhtehke tjïeltine, jïh tjïelti politihkeles stuvreme lea hijven bïevnesh bååstede vadteme. Også fra de aktuelle reinbeitedistriktene er signalene positive. Aaj dejstie sjyöhtehke båatsoesïjtijste hijven bïevnesh båateme. Det forventes atVárjjat Siidakommer med på Norges tentative liste i år, og at arbeidet med nominasjonsprosessen opp mot verdensarvlista kommer raskt i gang. VeanhtedeVárjjat Siidameatan sjædta Nöörjen tentatijve læstosne daan jaepien, jïh dïhte barkoe nommehtimmieprosessine vearteneaerpielæstoen vööste varke aalka. Da vil også tiden være inne for at kommunene og andre fatter formelle vedtak om at de støtter prosjektet. Dellie dah tjïelth jïh mubpieh aaj dejtie byjjes nænnoestimmide darjoeh mah prosjektem dåarjoeh. Várjjat Siidaer en fortelling om den livskraften jakt, fangst og fiske i Varanger har hatt gjennom 12 000 år, om overgangen mellom villreinjakt og reindrift, om da småskala jordbruk ble tatt opp som tilleggsnæring, og om sammenhenger og samhandling mellom mennesker og natur. Várjjat Siidaakte soptsese jieledefaamoen bïjre maam vijreme, bivteme jöh gööleme Varangerisnie åtneme 12 000 jaepiej tjïrrh, gosse orrijin gedtiem vijredh jïh båatsojne eelkin, dan tïjjen bïjre gosse jåartaburrie lissiejielieminie sjïdti, jïh ektiedimmiej jïh ektiedahkoen bïjre almetji jïh eatnemen gaskem. Det er også en fortelling om religion og kosmologi, om endringer over tid og om det som knytter sammen fortid og nåtid. Daate aaj akte soptsese religijovnen jïh kosmologijen bïjre, jarkelimmiej bïjre mah guhkiem ryöhkeme jïh dan bijre mij åvtetijjen jïh daaletje tijjen tjåanghkan gårrede. Bak initiativet til en plass på verdensarvlista ligger et ønske om at verden skal få del i de kulturhistoriske verdier vi setter så høyt, og at en slik oppmerksomhet skal gi positive ringvirkninger for lokalsamfunn og brukere. Skraerjien duekesne akten sæjjan vearteneaerpielæstosne lea akte vaajtele abpe veartene edtja åehpies sjïdtedh dej kultuvrehistovreles aarvoejgujmie mejtie mijjieh tjarke ååktebe, jïh akte dagkeres tsåatskelesvoete edtja hijven årrodh dan voenges siebriedahkese jïh utnijijidie. Sametinget har store forventninger til hva et samisk verdensarvsted i Varanger kan bety, både når det gjelder kunnskap, forståelse, opplevelse, kulturutøvelse og næringsutvikling. Saemiedigkie stoerre vuartoeh åtna maam ulmide akte saemien vearteneaerpiesijjie Varangerisnie åådtje, dovne daajroen, goerkesen, dååjresen, kultuvreåtnoen jïh jielemeevtiedimmien bïjre. Innskriving på verdensarvista gir høy status, men innebærer også forpliktelser. Gosse vearteneaerpielæstosne tjåådtje dle jolle staatusem åådtje, men aaj dïedth åådtje. Hensyn til brukerinteresser og brukerkunnskaper samt godt samarbeid med kommunene, næringsinteresser, brukerorganisasjoner og andre kulturminnemyndigheter er grunnleggende. Tjuara utniji iedtjh jïh utniji daajroeh krööhkestidh jïh vihkeles aaj tjïeltigujmie, jielemeiedtjijigujmie, utnijesiebriejgujmie jïh jeatjah kultuvremojhteseåejvieladtjigujmie hijvenlaakan laavenjostedh. Sametinget ser fram til de positive konsekvensene av at Ceavccageađgi/Mortensnes kommer på UNESCOs verdensarvliste. Saemiedigkie aavodeminie dejtie hijven konsekvenside mah sjidtieh gosse Ceavccageađgi/Mortensnes UNESCO’n vearteneaerpielæstose båata. Egil Olli, sametingspresident Egil Olli, saemiedigkiepresidente