fns-klimatoppmoetet-i-paris-cop-21.html.xml

FNs klimatoppmøtet i Paris – COP 21 / Internasjonalt urfolkssamarbeid / Internasjonalt arbeid / Forsiden - Sametinget EN:n klijmaåvtehketjåanghkosne Parisesne – COP 21 / Gaskenasjovnaale aalkoealmetjelaavenjostoe / Gaskenasjovnaale barkoe / Saemiedigkie - Sametinget FNs klimatoppmøtet i Paris – COP 21 EN:n klijmaåvtehketjåanghkosne Parisesne – COP 21 Hovedfokuset i klimaforhandlingene vil være å oppnå enighet om tiltak for å motvirke klimaendringer og å sikre tilpasninger til klimaendringer. Åejviefokuse klijmarååresjimmine sæjhta årrodh råajvarimmiej bïjre seamadidh juktie klijmajarkelimmieh heerredidh, jïh sjïehtedimmieh klijmajarkelimmide gorredidh. Målsettingen er å vedta en ny global klimaavtale, Paris-avtalen. Ulmie lea aktem orre veartenevijries klijmalatjkoem nænnoestidh, Parise-latjkoe. Sametinget deltar gjennom Norges delegasjon på klimatoppmøtet i Paris. Saemiedigkie lea meatan Nöörjen delegasjovnesne klijmaåvtehketjåanghkosne Parisesne. President Aili Keskitalo og parlamentarisk leder i Arbeiderpartiets Sametingsgruppe, Vibeke Larsen, er tilstede under høynivådelen som finner sted 7. og 8. desember. Presidente Aili Keskitalo jïh parlamentarihkeles åvtehke Barkijekrirrien Saemiedigkiedåehkesne Vibeke Larsen leah stïeresne åejviesuerkiebielesne mij lea goeven 7. jïh 8.b. Statsminister Erna Solberg, klima- og miljøminister Tine Sundtoft og utenriksminister Børge Brende vil representere den norske regjeringen. Staateministere Erna Solberg, klijma- jïh byjreseministere Tine Sundtoft jïh ålkoerijhkeministere Børge Brende sijhtieh nöörjen reerenassen åvteste årrodh. Urfolksdeltakelse og samisk artister Aalkoealmetjh jïh saemien artisth leah meatan Urfolk fra alle FNs 7 urfolksregioner er sterkt representert i Paris. Jïjnjh aalkoealmetjh gaajhkijste EN:n 7 aalkoealmetjeregijovnijste leah stïeresne Parisesne. Samene og inuittene utgjør den arktiske regionen, og har vertskapsrolle for verdens urfolk denne gangen. Saemieh jïh inuidth leah ektesne dïhte arktiske regijovne, jïh gåassoehtæjjaråållam veartenen aalkoealmetjidie utnieh daan aejkien. Urfolksforumet, International Indigenous Peoples Forum on Climate Change (IIPFCC), koordinere innsatsen og Samerådet er medlem i styringskomiteen. Aalkoealmetjeforume, International Indigenous Peoples Forum on Climate Change (IIPFCC), barkoem iktede jïh Saemieraerie lea lïhtsege stuvrememoenehtsisnie. Det er en egen urfolkspaviljong i tilknytning til COP21, The Indigenous Peoples’ Pavilion: Akte jïjtse aalkoealmetjepaviljonge ektiedamme COP21, The Indigenous Peoples’ Pavilion: Tirsdag den 8. desember er det arktisk dag på urfolkspaviljongen. Dæjstan goeven 8.b. lea arktiske biejjie aalkoealmetjepaviljongesne. Sametinget har gitt økonomisk støtte for at de samiske artistene Elle Márja Eira, og Sofia Jannok opptrer. Saemiedigkie lea ekonomeles dåarjoem vadteme ihke doh saemien artisth Elle Márja Eira jïh Sofia Janno edtjieh desnie laavlodh. Sametinget har deltatt aktivt i de allsamiske forberedelsene til klimaforhandlingene, og vi vil sammen med urfolksforumet forsøke å påvirke statene sånn at de vedtar en rettferdig klimaavtale som ivaretar urfolks interesser. Saemiedigkie lea eadtjohkelaakan meatan orreme dejnie gaajhkesaemien ryöjredimmine klijmarååresjimmide, jïh mijjieh sïjhtebe aalkoealmetjeforuminie ektine pryövedh staatide tsevtsiehtidh guktie dah aktem reaktoe klijmalatjkoem nænnoestieh mah aalkoealmetji ïedtjh gorredieh. Sametinget har gitt innspill til norske posisjoner om at urfolks rettigheter må respekteres når klimapolitikk og klimatiltak utformes, og at urfolks tradisjonelle kunnskaper, levemåter og økosystemer er en viktig del av den helhetlige klimaløsningen. Saemiedigkie lea raerieh buakteme nöörjen posisjovnide ihke aalkoealmetji reaktah tjuerieh seahkaramme sjïdtedh gosse klijmapolitihkem jïh klijmaråajvarimmieh hammoedieh, jïh aalkoealmetji daajroeh, jieledevuekieh jïh ekosysteemh leah akte vihkeles bielie dehtie ållesth klijmaloetemistie. FNs miljøprogram (UNEP) deler ut den prestisjetunge Equator-prisen i Paris. EN:n byjreseprogramme (UNEP) dam joekoen åajvoeh Equator-åasam vadta Parisesne. Prisen går til urfolk og lokalsamfunn for sin innsats knyttet til bevaring av skog, klimatilpasning, bærekraftig levemåter og sin kamp for landrettigheter. Åasa aalkoealmetjidie jïh voenges siebriedahkide jåhta sijjen barkoen åvteste ektiedamme skåajjevaarjelæmman, klijmasjïehtedimmie, monnehke jieledevuekieh jïh sijjen gæmhpoen åvteste laantereaktaj åvteste. Prisvinnerne hedres i en seremoni som ledes av Hollywood skuespiller Alec Baldwin, sammen med flere andre kjente fjes. Åasavitnijh earoehtamme sjidtieh aktene seremonijesne maam Hollywood-dorjehtæjja Alec Baldwin stuvrie, jienebi åehpies ååredæjjajgujmie ektine. Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft er til stede her som er en av hovedsponsorene til prisen. Klijma- jïh byjreseministere Tine Sundtoft lea stïeresne daesnie goh akte dejstie åejviesponsorijste åasese. Norge arbeider også for økt klimafinansiering til urfolk og lokalsamfunn i tropisk skog. Nöörje aaj eadtjohkelaakan barka lissiehtamme klijmafinansieradimmien åvteste aalkoealmetjidie jïh voenges siebriedahkide tropiske skåajjesne. Dette initiativet vil bli løftet fram under utdelingen av Equator Prize på Theatre Mogador den 7. desember 19.30 - 22.00. Daam skraejriem sæjhta åvtese lutnjedh gosse Equator-Prize-åasa vadtasåvva sijjesne Theatre Mogador goeven 7.b. ts. 19.30 – 22.00. Wapichan-folket i Guyana i Sør-Amerika er en av åres vinnere. Wapichan-almetjh Guyanesne Åarjel-Amerijhkesne leah akte dejstie daan jaepien vitnijijstie. De mottar prisen blant annet for sin kamp for å beskytte sine landområder mot motorveibygging, snauhogst, landbruk og gruvedrift. Dah åasam åadtjoeh gaskem jeatjah sijjen gæmhpoen åvteste juktie sijjen laantedajvh vaarjelidh motovregeajnoebigkemen, eevhremen, laanteburrien jïh gruvagïehtelimmien vööste. I begrunnelsen fra FN sies det at gruvedrift forårsaker vannforurensing, avskoging, sosiale forstyrrelser og ødeleggelse av jaktområder og fiskefelt i Wapichan folkes tradisjonelle leveområder. Buerkiestimmesne EN:ste jeahtasåvva gruvagïehtelimmie tjaetsiedearjoem, eevhremem jïh sosijaale hearaldehtemh sjugnede jïh vijremedajvh jïh göölemesijjieh goerpedahta Wapichan-almetji aerpievuekien jielededajvine. -Jeg er fornøyd med at regjeringen i Norge har som en uttrykt målsetting at respekt for urfolks rettigheter skal være en del av Paris-avtalen, og at urfolkshensyn skal vektlegges og prioriteres ved beslutninger om klimatilpasning og finansiering. -Manne madtjeles ihke reerenasse Nöörjesne ulmine åtna seahkarimmie aalkoealmetji reaktaj åvteste edtja akte bielie årrodh Parise-latjkoste, jïh aalkoealmetjh edtjieh krööhkestamme jïh våaroehtamme sjïdtedh gosse edtja sjæjsjalimmieh vaeltedh klijmasjïehtedimmien jïh finansieradimmien bïjre. Det er viktig at Norge går i bresjen for verdens urfolk. Vihkeles Nöörje lea njueniehkisnie veartenen aalkoealmetjidie. Men det vi sier ute må vi også gjøre her hjemme. Men dam maam ålkone jiehtebe tjoerebe aaj daesnie gåetesne darjodh. De samme spillereglene for å respektere urfolks kultur og rettigheter i møte med store industriutbygginger gjelder for Norge overfor oss samer. Doh seamma spïelenjoelkedassh juktie aalkoealmetji kultuvrem jïh reaktah seahkaridh stoerre industrijebigkeminie, leah faamosne Nöörjesne mijjen saemide. Dette gjelder for eksempel i forhold til gruvedrift i samiske områder, sier president Aili Keskitalo. Daate faamosne vuesiehtimmien gaavhtan gruvagïehtelimmine saemien dajvine, presidente Aili Keskitalo jeahta. FNs klimakonvensjon utgjør rammeverket for internasjonalt klimasamarbeid. EN:n klijmakonvensjovne lea dïhte mierievierhkie gaskenasjovnaale klijmalaavenjostose. Forhandlingene under konvensjonen styres av årlige partsmøter, COP. Rååresjimmieh konvensjovnesne stuvresuvvieh fïerhten jaepien guejmietjåanghkojste, COP. På COP 21 er hovedmålsettingen å vedta en ny global klimaavtale som skal gjelde fra 2020 og en beslutning om utslippskutt før 2020. COP 21 åejvieulmine åtna aktem orre veartenevijries klijmalatjkoem nænnoestidh mij edtja faamosne årrodh jaepien 2020 raejeste, jïh akte sjæjsjalimmie luejhtemegiehpiedimmien bïjre jaepien 2020 åvtelen. Forhandlingene i Paris starter på mandag den 30. november og avsluttes fredag 11. desember. Rååresjimmieh Parisesne aalka måantan gålkoen 30.b. jïh orrije bearjadahken goeven 11.b.