giellagaldu-faar-finansiering.html.xml

Giellagáldu får finansiering / Fakta om samiske språk / Språk / Forsiden - Sametinget Gïelegaaltije beetnehvierhtieh åådtje / Bïevnesh saemien gïeli bïjre / Gïele / Saemiedigkie - Sametinget Leder for Samisk Parlamentarisk Råd, Tiina Sanila-Aikio, er fornøyd over at Sámi Giellagáldu får finansieringa via Interreg. Saemien Parlamentarihkeles Raerien åvtehke, Tiina Sanila-Aikio lea madtjeles ihke Saemien Gïelegaaltije beetnehvierhtieh åådtje Interregen tjïrrh. Denne finansieringen gjør det grenseoverskridende språksamarbeidet mulig, sier Sanila-Aikio. Daej beetnehvierhtiejgujmie gåarede dam raastendåareste gïelelaavenjostoem tjïrrehtidh, Sanila-Aikio jeahta. Nye termer er en forutsetning for bruk av samisk i daglig tale, i skriftlig språk, i media, i sosiale media og på alle andre språkarenaer. Orre teermh leah eevre daerpies jis edtja saemien nuhtjedh aarkebiejjien, tjaaleldh gïelesne, meedijinie, sosijaale meedijinie jïh gaajhkine jeatjah gïelesijjine. Giellagáldu jobber først og fremst med terminologi og normering. Gïelegaaltije uvtemes teermigujmie jïh normeradimmine barka. Språkseksjonene for sør-, lule-, nord-, enare-, og østsamisk skal godkjenne ny terminologi og gi råd i bruken av disse. Gïeleseksjovnh åarjel-, julev-, noerhte-, enare-, jïh luvliesaemien gïelide edtjieh orre teermh jååhkesjidh jïh raerieh vedtedh guktie dejtie nuhtjedh. Giellagáldu er et samarbeidsprosjekt for sametingene i Sverige, Finland og Norge. Gïelegaaltije akte laavenjostoeprosjekte saemiedigkide Sveerjesne, Såevmesne jïh Nöörjesne. - Når nye termer utvikler seg og slår rot i språket, er det mulig å gjennomføre også andre språktiltak, som for eksempel å produsere lærebøker og andre læremidler på de forskjellige samiske språkene, sier presidenten for det norske sametinget Aili Keskitalo. -Gosse orre teermh evtiesuvvieh jïh roehtsem åadtjoeh gïelesne, dellie gåarede aaj jeatjah gïeleråajvarimmieh tjïrrehtidh, goh learoegærjah jïh jeatjah learoevierhtieh darjodh dejnie ovmessie gïeline, nöörjen saemiedigkien presidente Aili Keskitalo jeahta. Språkgrensene for de samiske språkene følger ikke riksgrensene. Saemien gïeleraasth eah rïjhkeraastide dåeredh. En helhetlig språkpolitikk krever godt samarbeid over riksgrensene. Akte ållesth gïelepolitihke aktem hijven laavenjostoem kreava rïjhkeraasti dåaresth. Sør- og lulesamisk snakkes både i Norge og Sverige, nordsamisk i tillegg også i Finland, enaresamisk snakkes kun i Finland, men østsamisk snakkes både i Finland og Russland, og til en viss grad også i Norge. Åarjel- jïh julevsaemien dovne Nöörjesne jïh Sveerjesne soptsesuvvieh, noerhtesaemien aaj lissine Såevmesne, enaresaemien ajve Såevmesne soptsesåvva, men luvliesaemien soptsesåvva dovne Såevmesne jïh Russlaantesne, jïh ånnetji aaj Nöörjesne. Målet for Giellagáldu er å rotfeste slike termer som eksempler i lulesamisk som også blir forstått i Norge og Sverige. Gïelegaaltijen ulmie lea dagkerh teermh roehtsine tseegkedh vuesiehtimmien gaavhtan julevsaemien gïelesne, mejtie aaj dovne Nöörjesne jïh Sveerjesne guarka. -D et nordiske språksamarbeidet er viktig for bevaring av felles grunnlag for de samiske språkene slik at de samiske språkene kan brukes overs landegrensene og at grensene ikke skal være hinder for kommunikasjonen mellom de samiske språkene, uttaler styreleder Håkan Jonsson for sametinget i Sverige. -Noerhtelaanti gïelelaavenjostoe lea vihkeles jis edtja aktem tjåenghkies våaromem gorredidh dejtie saemien gïelide, guktie saemien gïelh maehtieh åtnasovvedh laanteraasti rastah, jïh raasth eah edtjh heaptojne årrodh govlesadtemasse dej saemien gïeli gaskem, Sveerjen saemiedigkien ståvroen åvtehke Håkan Jonsson jeahta. Tilfredsstillelse av språkbegjær Gïelelastoem madtjeldehtedh Giellagáldu er et sakkyndig fagorgan som både tilbyr språkhjelp og gir veiledning i spørsmål som vedrører bruken av de samiske språkene. Gïelegaaltije akte faageårgaane aamhtesemaahtojne mij dovne gïeleviehkiem faalehte jïh gyhtjelassine saemien gïeleåtnoen bïjre bihkede. Det betyr at språkbrukerne for eksempel kan be Giellagáldu om veiledning i hvordan det og det skal skrives på samisk. Daate sæjhta jiehtedh gïeleutnijh vuesiehtimmien gaavhtan maehtieh Gïelegaaltijem gihtjedh bïhkedimmien bïjre guktie dïhte jïh dïhte saemiengïelesne tjaalasåvva. I tillegg til terminologiarbeid og normering jobber institusjonen også med språkrøkt. Lissine dan barkose teermigujmie jïh normeradimmine institusjovne aaj gïelegorredimmine barka. Giellagáldu skal i tillegg gi informasjon om de samiske språkene og i samisk faglige spørsmål, og offentliggjøre språksaker. Lissine Gïelegaaltije edtja bïevnesh vedtedh saemien gïeli jïh saemienfaageles gyhtjelassi bïjre, jïh gïele-aamhtesh beagkoehtidh. Permanent nordisk språksamarbeidsorgan Ihkuve noerhtelaanti gïelelaavenjoestoeårgaane Det øverste vedtaksorganet for de samiske språkene kan ikke bare være et prosjekt. Dïhte bijjemes nænnoestimmieårgaane saemien gïelide ij maehtieh ajve akte prosjekte årrodh. Prosjektet gir sametingene tre år på å tilrettelegge for permanent finansiering av Sámi Giellagáldu. prosjekte saemiedigkide golme jaepieh vadta akten ihkuve finansieradæmman sjïehteladtedh Saemien Gïelegaaltijistie. - De samiske språkene er ennå i en utsatt situasjon. -Doh saemien gïelh leah annje akten geerve tsiehkesne. Derfor kan ikke samisk bare være et prosjekt. Dan åvteste saemien ij maehtieh ajve akte prosjekte årrodh. Nå har vi en unik mulighet for å jobbe politisk iherdig i forhold til de statlige myndighetene og regjeringene for å få foretaket til å bli permanent, lover lederen for Samisk Parlamentarisk Råd, Tiina Sanila-Aikio. Daelie aktem sjïere nuepiem utnebe politihkeles tjarke barkedh dej staaten åejvieladtji jïh reerenasside vööste ihke gïelegaaltije ihkuve sjædta, Saemien Parlamentarihkeles Raerien åvtehke, Tiina Sanila-Aikio jeahta. Budsjettet for det treårige prosjektet er på om lag 25,5 millioner kroner (3,1 millioner euro). Budsjedte daan golmenjaepien prosjektese lea ovrehte 25,5 millijovnh kråvnah (3,1 millijovnh euro). I forrige uke ble det klart at sametingene i Finland, Sverige og Norge får om lag 7,5 millioner norske kroner (922.439 euro) i Interreg støtte til prosjektet og litt over 1,3 millioner norske kroner (163.415 euro) i statlig IR-støtte fra den norske staten. Evteben våhkoen daajroes sjïdti saemiedigkie Såevmesne, Sveerjesne jïh Nöörjesne åadtjoeh medtie 7,5 millijovnh nöörjen kråvnah (922,439 euro) Interreg-dåarjojne prosjektese, jïh ånnetji vielie goh 1.3 millijovnh kråvnah (165.415 euro) staaten IR-dåarjojne nöörjen staateste. Prosjektet finansieres i tillegg til delprogrammet for Interreg V A Nord Sápmi av Lapin liitto, Troms fylkeskommune og sametingene i Norge, Sverige og Finland. Prosjekte beetnehvierhtie åådtje lissine dan bielieprogrammese Interreg V A Noerhte Saepmie, Lapin liittoste, Tromsen fylhketjïelteste jïh saemiedigkijste Nöörjesne, Sveerjesne jïh Såevmesne. Prosjektet varer i tre år ledes av det finske sametinget. Prosjekte golme jaepieh vaasa jïh såevmien saemiedigkie prosjektem stuvrie. Giellagáldu trer i funksjon fra 3. august 2015. Gïelegaaltije aalka juhtedh mïetsken 3.b. 2015 raejeste. Mer informasjon kan fås av: Vielie bïevnesh maahtah åadtjodh daejstie: Tiina Sanila-Aikio, leder for Samisk Parlamentarisk Råd/ordfører for sametinget i Finland +358 50 300 1780 Tiina Sanila-Aikio, Saemien Parlamentarihkeles Raerien/Såevmien saemiedigkien åvtehke +358 50 300 1780 Aili Keskitalo, president for sametinget i Norge +47 971 29 305 Aili Keskitalo, Nöörjen saemiedigkien presidente +47 971 29 305 Håkan Jonsson, leder for styret i sametinget i Sverige +46 70-322 83 01 Håkan Jonsson, Sveerjen saemiedigkien ståvroeåvtehke +46 70-322 83 01