grenseoverskridende-regionalt-samarbeid.html.xml

Grenseoverskridende regionalt samarbeid / Internasjonalt arbeid / Forsiden - Sametinget Raastendåaresth regijovnaale laavenjostoe / Gaskenasjovnaale barkoe / Saemiedigkie - Sametinget Grenseoverskridende regionalt samarbeid Raastendåaresth regijovnaale laavenjostoe Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Sametinget jobber for: Saemiedigkie sæjhta: Å delta aktivt gjennom SPR i EUs arbeid med urfolksspørsmål. Eadtjohklaakan meatan årrodh SPR’en tjïrrh EU’n barkosne aalkoealmetjegyhtjelassigujmie. En styrket deltakelse fra Sametinget i det arktiske samarbeidet. Saemiedigkie edtja tjarki meatan årrodh arktiske laavenjostosne. En fast urfolksrepresentasjon i Barentsrådet, og for at de ulike urfolksgruppene har faste medlemmer i Barents regionråd. Staeries aalkoealmetjetjirkijh Barentsraeresne utnedh, jïh dah joekehts aalkoealmetjedåehkieh staeries lïhtsegh Barentsen regijovneraeresne utnieh. Arktisk råd Arktisk raerie Det arktiske samarbeidet involverer åtte stater i det sirkumpolare området, og omfatter både et samarbeid mellom de respektive statenes regjeringer og parlamentariske forsamlinger. Arktiske laavenjostosne gaektsie staath leah meatan dennie sirkumpolare dajvesne, jïh dovne akte laavenjostoem feerhmie staati fïereguhten reerenassi gaskem, jïh parlamentarihkeles krirriej gaskem. Arktisk råd, som er et regionalt samarbeidsorgan, er etablert for å fremme samarbeid, koordinering og samhandling mellom de arktiske stater i felles arktiske saker, spesielt bærekraftig utvikling og miljøvern. Arktisk raerie, mij lea akte regijovnale laavenjostoeåårgane, lea tseegkesovveme juktie laavenjostoem, iktedimmien jïh ektiebarkoem eadtjoestidh dej arktiske staati gaskem, tjåenghkies arktiske aamhtesinie, joekoen monnehke evtiedimmie jïh byjresevaarjelimmie. I dette samarbeidet har seks urfolksorganisasjoner status som permanente deltakere. Daennie laavenjostosne govhte aalkoealmetjesiebrieh staatusem utnieh goh ihkuve meatanårrojh. Arktisk råd består av Norge, Danmark/Grønland/Færøyene, Sverige, Finland, Island, USA, Canada og Russland. Arktisk raeresne Nöörje, Danmaarhke/Kruanalaante/Færøyene, Sveerje, Såevmie, Islaante, USA, Canada jïh Russlaante. I tillegg deltar representanter for arktiske urfolk som permanente deltakere i rådet. Lissine dle tjirkijh dejstie arktiske aalkoealmetjijstie meatan goh ihkuve meatanårrojh raeresne. Blant disse er Samerådet som representerer samene i Norge, Sverige, Finland og Russland. Dej gaskem Saemieraerie mij lea saemiej åvteste Nöörjesne, Sveerjesne, Såevmesne jïh Russlaantesne. De seks urfolksorganisasjoner som sitter rundt bordet sammen de åtte medlemsstatene med status som permanente deltakere er: Dah govhte aalkoealmetjesiebrieh mah buertiebealesne tjahkasjieh dej gaektsie lïhtsegestaatigujmie ektine mah staatusem ihkuve meatanårroejinie utnieh leah: Arktisk Råd er et konsensusorgan der de seks urfolksorganisasjonene som permanente deltakere har tale- og forslagsrett på linje med de åtte medlemsstatene, men de har ikke stemmerett. Arktiske Raerie akte konsensusåårgane gusnie dah govhte aalkoealmetjesiebrieh goh ihkuve meatanårrojh luhpiem utnieh soptsestidh jïh raeriestimmiejgujmie båetedh seammalaakan goh dah gaektsie lïhtsegestaath, men dah eah steemmereaktam utnieh. Urfolksorganisasjonene, de seks permanente deltakerne støttes av et eget sekretariat som er lokalisert i København: Indigenous Peoples Secretariat (IPS). Akte jïjtse tjaelijesijjie mij lea Københavnesne dejtie aalkoealmetjesiebride, dah govhte ihkuve åårganisasjovnh, dåarjele: Indigenous Peoples Secretariat (IPS) Frankrike, Tyskland, Nederland, Polen, Spania og Storbritannia har per november 2011 status som observatørstater. Gålkoen 2011 dle Frankrijhke, Tysklaante, Nederlaante, Polen, Spanije jïh Stoerrebritannije staatusem utnieh goh vuartasjæjjastaath. Arktisk råd ble opprettet i 1996 som en utvidelse av det arktiske miljøvernsamarbeidet (Arctic Environmental Protection Strategy, AEPS) fra 1991. Arktisk raerie tseegkesovvi jaepien 1996 goh akte vijriedimmie dehtie arktiske byjresevaarjelimmielaavenjostoste (Arctic Environmental Protection Strategy, AEPS) jaepeste 1991. Formannskapet i rådet rullerer blant de åtte medlemslandene og varer normalt i to år. Raerien åejvieladtjeraerie jårrele dej gaektsie lïhtsegelaanti gaskem, jïh iemielaakan göökte jaepieh vaasa. Norge hadde sist formannskapet i perioden 2007-2009, Danmark i perioden 2009-2011, og Sverige har formannskapet i perioden 2011-2013. Minngemes aejkien Nöörje åejvieladtjeraeriem utni lij boelhken 2007-2009, Danmaarhke boelhken 2009-2011, jïh Sveerje åejvieladtjeraeriem utni boelhken 2011-2013. Det er Ministermøtet som vedtar programmene og prosjektene som skal gjennomføres i regi av Arktisk råd. Ministeretjåanghkoe programmide jïh prosjektide nænnoste, mejtie edtja Arktisk raerien tjïrrh tjïrrehtidh. Ministermøtet avholdes annen hvert år. Ministeretjåanghkoe lea fïerhten mubpien jaepien. I perioden mellom ministermøtene avholdes det statssekretærmøter og møter mellom ledende embetsmenn (Senior Arctic officials, SAO). Daan boelhken ministeretjåanghkoej gaskem, dle staatetjaelijetjåanghkoeh jïh tjåanghkoeh embetsåvtehki gaskem (Senior Arctic officials, SAO). Selve arbeidet foregår i de seks permanente arbeidsgruppene som dekker følgende programområder: Jïjtjehke barkoe lea dejnie govhte ihkuve barkoedåehkine, mah daejtie programmesuerkide feerhmieh: Handlingsprogram mot forurensing i Arktis (ACAP) Dahkoeprogramme dearjoen vööste Arktisesne (ACAP) Overvåkning av det arktiske miljø (AMAP) Vaaksjome dehtie arktiske byjresistie (AMAP) Bevaring av arktisk fauna og flora (CAFF) Gorredimmie arktiske kreekijste jïh sjædtojste (CAFF) Beredskap mot akutt forurensning (EPPR) Beredskape faahketji dearjoen vööste (EPPR) Beskyttelse av det marine miljø (PAME) Vaarjelimmie dehtie marijne byjresistie (PAME) Bærekraftig utvikling (SDWG) Monnehke evtiedimmie (SDWG) Sametinget inngår i den norske delegasjonen til Arktisk råd og deltar på SAO-møter og på ministermøter. Saemiedigkie lea meatan Arktiske raerien nöörjen delegasjovnesne, jïh lea meatan SAO-tjåanghkojne jïh ministeretjåanghkojne. Det er etablert en praksis der Sametingspresidenten holder en del av det norske innlegget på ministermøter i Arktisk råd. Akte vihties vuekie tseegkeme gusnie Saemiedigkiepresidente aktem bieliem dehtie nöörjen håalemistie hööltie ministeretjåanghkojne Arktiske raeresne. Forurensning har vært og er et viktig tema i arbeidet i Arktisk råd. Dearjoe orreme, jïh lea akte vihkeles teema Arktiske raerien barkosne. I 1997 ble tilstandsrapporten om det arktiske miljøet presentert etter seks års samarbeid i AMAP. Jaepien 1997 dle reektehtsem tsiehkien bïjre dan arktiske byjresen bïjre åehpiedahti, mænngan AMAP’sne laavenjosteme govhte jaepieh. Det ble dokumentert uakseptable nivåer av miljøgifter og tungmetaller i Arktis på tross av avstanden fra industrialiserte områder. Desnie vihtiesti fer stoerre veahkah byjresedaalhkesijstie jïh leevlesmetallijste Arktisesne, jalhts guhkede dejstie dajvijste gusnie jïjnje industrije. Rapporten påviste blant annet at noen av miljøgiftene ender i Arktisk via langtransport og akkumuleres i dyr som blir brukt i tradisjonelt kosthold til urfolk. Reektehtse vuesiehti gaskem jeatjah naakede dejstie byjresedaalhkesijstie Arktisen gåajkoe båetieh guhkeles-maajeste, jïh kreeki sïjse båetieh mah aerpievuekien beapmojne åtnasuvvieh aalkoealmtji luvnie. På 2000-tallet tok Arktisk råd også fatt i klimaendringer, og de omfangsrike rapportene rådets ulike arbeidsgrupper har produsert, har vært av stor betydning for å fremheve effekten av klimaendringer og hvor fort de finner sted. 2000-låhkoen dle Arktisk raerie aaj eelki klijmajarkelimmide vuartasjidh, jïh dah vijries reektehtsh mejtie raerien ovmessie barkoedåehkieh dorjeme, stoerre ulmiem åtneme juktie effektem klijmajarkelimmijste vååjnesasse buektedh, jïh man varke dah heannadieh. Klimastudien fra Arktisk Råd; Klijmastudije Arktiske Raereste; Arctic Climate Impact Assessment (ACIA), ble lagt frem i november 2004. Arctic Climate Impact Assessment (ACIA), bööti gålkoen 2004. ACIA er en utredning der de åtte arktiske landene – Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA – har gjennomført en omfattende vurdering og analyse av hvilke konsekvenser klimaendringer vil kunne ha for miljø og samfunn i Arktis. ACIA lea akte salkehtimmie gusnie dah gaektsie arktiske laanth – Canada, Danmaarhke, Såevmie, Islaante, Nöörje, Russlaante, Sveerje jïh USA – aktem vijries vuarjasjimmiem jïh gïehtjedimmiem dorjeme dejstie konsekvensijstie mah klijmajarkelimmieh sijhtieh utnedh byjresasse jïh siebriedahkide Arktisesne. Det er en omfattende vitenskapelig sammenstilling av tilgjengelig kunnskap om klimaendringer i Arktis og dens virkninger for regionen og verden for øvrig. Dïhte akte vijries vitenskapeles tjaatsege dej daajroejgujmie klijmajarkelimmiej bïjre Arktisesne, jïh maam ulmide dïhte åtna regijovnese jïh dan mubpien veartenasse. Studien består av tre dokumenter – en omfattende vitenskapelig rapport, en sammendragsrapport og et policy dokument. Studijesne golme tjaatsegh – akte vijries vitenskapeles reektehtse, akte åeniedimmiereektehtse jïh akte policy tjaatsege. Hovedfunnene i ACIA-studien er at Arktis nå gjennomgår noen av de raskeste og kraftigste klimaendringer på jorden. Dïhte vihkielommes maam gaavneme ACIA-goerehtimmesne lea Arktise såemies dejstie verkemes jïh tjerkemes klijmajarkelimmijstie eatnamisnie dååjre. Arktis er hjem for mange urfolk som har en kultur og levemåte tilpasset det arktiske miljøet. Arktise akte hïejme gellide aalkoealmetjidie mah aktem kultuvrem jïh jieledevuekiem utnieh mah leah dan arktise byjresasse sjïehtedamme. ACIA-utredningen har lagt vekt på å bruke urfolks kunnskaper, og kombinere disse med forskningsresultater. ACIA-salkehtimmie lea leavloem bïejeme aalkoealmetji daajrojde nåhtadidh, jïh dejtie aktanidh dotkemeilledahkigujmie. I forhold til klimaendringer uttrykker urfolk bekymringer på internasjonale arenaer som Arktisk råd og under FNs klimakonvensjon. Klijmajarkelimmiej sjïekenisnie dle aalkoealmetjh tjoeperdimmiejgujmie båetieh gaskenasjovnale sijjine, goh Arktiske raeresne jïh EN’i klijmakonvensjovnesne. Det oppleves som et stort paradoks for urfolk at forbrenningen av olje, gass og kull fører til global oppvarming, som igjen fører til økt tilgjengelighet for petroleums- og gruvedriftsaktiviteter i urfolks land- og havområder. Aalkoealmetjidie dle vååjnoe goh akte stoerre paradokse daate båelteme åljeste, gaasseste jïh tjïrreste dorje guktie abpe veartene baahkene, jïh dellie aaj aelhkebe sjædta petroleum- jïh jienemehaevtiedarjomigujmie nïerhkedh aalkoealmetji laante- jïh mearoedajvine. Samt til avbøtende tiltak mot klimaendringer som utstrakt utbygging i urfolksområder av fornybar energi som vannkraft og vindkraft som gir ulemper for tradisjonelle urfolks næringer som fiske, fangst og reindrift. Jïh aaj dåvvoden råajvarimmide klijmajarkelimmiej vööste, goh jïjnje bigkeme aalkoealmetji dajvine orrestimmeles energijeste, goh tjaetsiefaamoe jïh biegkefaamoe, mah dåeriesmoerh vedtieh aerpievuekien almetji jieliemidie goh gööleme, bivteme jïh båatsoe. I tillegg kommer ulike former klimatilpasninger som kan gi negative effekter for berørte urfolk. Lissine gelliesåarhts klijmasjïehtesjimmieh båetieh, mah maehtieh nåake årrodh aalkoealmetjidie. Så risikerer urfolkene i neste omgang at mange av negative konsekvenser (økt forurensning, ny økonomi, samfunnsendringer, osv) som følger i kjølvannet av bedre arbeidsklima/temperatur for multinasjonale selskaper som skal utvinne naturressursene i området. Aalkoealmetjh voestegh dåeriesmoerh åadtjoeh globale baahkenimmine (jienge nåhka, orre aarhth båetieh, vearolde ij vielie dan jiebne, mearoen bijjieskierie læssene, årromesijjieh mearose hajpanieh, j.v. Minngeben aejkien dle aalkoealmetjh jïjnjh nåake konsekvensh åadtjoeh (læssanamme dearjoe, orre ekonomije, siebriedahkejarkelimmieh j.n.v.), mah minngesne båetieh aktede buerebe barkoeklijmeste/ temperatuvreste dejtie mulitnasjovnale sïeltide, mah edtjieh eatnemevierhtide evtiedidh dajvesne. Det er derfor viktig å sikre urfolkene reell medbestemmelse og en rimelig andel av de fordeler som den økte tilgangen til ressursene medfører. Dannasinie vihkeles gorredidh dah aalkoealmetjh åadtjoeh meatan årrodh nænnoestidh, jïh aktem hijven låhkoem dejstie aevhkijste åadtjoeh goh dah læssanamme vierhtieh vedtieh. I den senere tid har Arktisk råd - i tillegg til å håndtere forurensning og klimaendringer - snudd oppmerksomheten mot hvordan samfunnet kan tilpasse seg endringene som finner sted. Dan minngemes tïjjen dle Arktisk raerie - lissine dearjoem jïh klijmajarkelimmieh gïetedidh – voerkesvoetem jarkelamme guktie siebriedahke maahta jïjtjemse jarkelimmide sjïehtesjdih mah heannede. I mai 2011 undertegnet medlemslandene den første juridisk bindende avtalen fremforhandlet i regi av Arktisk råd. Suehpeden 2011 dah lïhtsegelaanth dan voestes juridihkeles latjkoen bïjre seamadin maam Arktiske raerie buakteme. Avtalen etablerer et forpliktende rammeverk for samarbeid mellom medlemsstatene i Arktisk råd om søk og redning. Latjkoe aktem åeliedihks mieriem laavenjostose tseegkie lïhtsegelaanti gaskem Arktiske raeresne, ohtsedimmien jïh beerkemen bïjre. Videre har det blitt besluttet å nedsette en arbeidsgruppe som skal utvikle et internasjonalt samarbeidsinstrument for beredskap mot oljeforurensning til havs i Arktis. Vijriesåbpoe dle sjæjsjalamme aktem barkoedåehkiem tseegkedh mij edtja aktem gaskenasjovnale laavenjostoedïrregem evtiedidh, mij edtja åljadearjoen vööste årrodh Arktisen mearosne. Rådet har også foretatt omfattende vitenskapelige og miljømessige studier av skipsfart, olje- og gassvirksomheten og havforvaltning i Arktis. Raerie aaj vijries vitenskapeles jïh byjresen gaavhtan studijh tjïrrehtamme skihpevalkesistie, ålja- jïh gaassegïehteldimmeste jïh mearoereeremistie Arktisesne. På ministermøtet i Nuuk på Grønland i 2011 ble besluttet å opprette et permanent sekretariat for Arktisk råd i Tromsø. Ministertjåanghkosne Nuukesne Kruanalaantesne jaepien 2011, dle sjæjsjalin aktem ihkuve tjaelijesijjiem tseegkedh Arktiske raaran Tromsøsne. Sekretariatet skal være operativt fra 2013. Tjaelijesijjie edtja aelkedh juhtedh jaepeste 2013. Inntil da fungerer det midlertidige sekretariatet (2006-2013) som er samlokalisert med Norsk Polarinstitutt på Framsenteret i Tromsø. Daan raajan dle dïhte åvtelhbodti tjaelijesijjie jåhta (2006-2013), mij lea seamma sijjesne goh Nöörjen Polarinstituhte Fram-senterisnie Tromsøsne. Les mer om Arktisk Råd her. Lohkh vielie Arktisk Raerien bïjre daesnie. Barentsrådet og Regionrådet Barentseraerie jïh Regijovneraerie Barentsrådets 15. sesjon ble avholdt i Oulu 15.oktober 2015. Barentsraerien 15. sesjovne lij Oulusne rïhkeden 15.b. 2015. Finland overlot formannskapet til Russland. Såevmie åejvieladtjeraeriem Russlaantese vedti. Barentsrådet vedtok felles kommuniké der følgende saksområder vektlegges; økonomisk samarbeid, transport, miljø og klimaendringer. Barentsraerie aktem tjåenghkies bæjhkoehtimmiem nænnoesti gusnie daejtie aamhtesesuerkide tjïertestin, ekonomeles laavenjostoe, foeresjimmie, byjrese jïh klijmajarkelimmieh. Felles kommuniké finnes her. Tjåenghkies bæjhkoehtimmie lea daesnie. Russlands formannskap vil bl.a. prioritere bærekraftig utvikling ved å etablere moderne infrastruktur, styrke regionens konkurransekraft og investerings attraktivitet, samtidig som man vektlegger rasjonell bruk av ressurser som oppfyller miljøkrav og som tar fullt ut hensyn til urfolkenes behov og interesser. Russlaanten åejvieladtjeraerie sæjhta gaskem jeatjah monnehke evtiedimmiem våaroehtidh viehkine daajbaaletje infrastruktuvrem tseegkedh, dajven gaahtjemefaamoem jïh skåårvemelastoem nænnoestehtedh, seamma tïjjen goh leavloem beaja eensi åtnose vierhtijste mah byjresen krïevenassh illieh, jïh ellieslaakan aalkoealmetji daerpiesvoeth jïh ïedtjh krööhkeste. Det russiske formannskapet ønsker også velkommen ideen om å holde toppmøte for Barentssamarbeidets urfolk, under det russiske formannskapet, og at Russland vil være klar til å diskutere dette med arbeidsgruppen for urfolk og andre kolleger. Russlaanten åejvieladtjeraerie tuhtjie aaj akte hijven åssjaldahke njuenehketjåanghkoem Barentslaavenjostoen aalkoealmetjidie hööltedh, dan russiske åejvieladtjeraerien nuelesne, jïh Russlaante sæjhta riejries årrodh daam digkiedidh aalkoealmetji barkoedåehkine jïh jeatjah barkoeguejmiejgujmie. Utenriksministerens tale kan lastes ned her. Maahtah ålkoerijhkeministeren håalemem våålese leessedh daesnie. Barentsrådet/Barents Euro-Arctic Council (BEAC) er et forum for mellomstatlig samarbeid i Barents Region. Barentsraerien/Barents Euro-Arctic Council (BEAC) lea akte forume gaskestaateles laavenjostose Barents Regijovnesne. Samene, nenetsere og vepsere er urfolkene i Barentssamarbeidet. Saemieh, nenetserh jïh vepserh leah aalkoealmetjh Barentslaavenjostosne. Arbeidsgruppen for urfolk (WGIP) deltar på møtene i Barentsrådet og møtene i embetsmannskomiteen. Aalkoealmetji Barkoedåehkie (WGIP) lea meatan tjåanghkojne Barentsraeresne jïh tjåanghkojne embetsmannmoenehtsisnie. Samisk parlamentarisk råd oppnevner samiske medlemmer fra Finland, Norge og Sverige til WGIP. Saemien parlamentarihkeles raerie saemien lïhtsegh nammohte Såevmeste, Nöörjeste jïh Sveerjeste WGIP:se. Neste sesjon avholdes i Russland i 2017. Mubpie sesjovne lea Russlaantesne jaepien 2017. Dagen før Barentsrådets møte, 14. oktober, avholdt Barents Regionråd (BRC) sitt møte. Biejjien Barentsraerien tjåanghkoen åvtelen, rïhkeden 14.b., Barents Regijovneraerie (BRC) sov tjåanghkoem höölti. Kainuu regionen, Finland, tok over lederskapet i Regionrådet etter Arkhangelsk Oblast (Russia). Kainuu vil lede BRC til slutten av 2017. Kainuu regijovne, Såevmie, åvtehkinie sjïdti Regijovneraeresne Arkhangelsk Oblasten mænngan (Russlaante) Kainuu sæjhta BRC:m stuvredh 2017 minngiegietjien raajan. Barents Regionråd er et interregionalt samarbeidsforum for fylkeskommuner, len, oblast fra de nordlige delene i Finland, Norge and Sverige og nord-vest Russland samt for urfolkene i Barentssamarbeidet. Barents Regijovneraerie lea akte gaskeregiojvnaale laavenjostoeforume fylhkentjïeltide, lenide, oblastide dejstie noerhtege bielijste Såevmesne, Nöörjesne jïh Sveerjesne jïh noerhte-jillie Russlaanteste, jïh aalkoealmetjdie Barentslaavenjostosne. Barentsprogrammet 2014-2018, vedtatt av BRC 2. juni 2013, legger føringer for arbeidet i BRC. Barentsprogramme 2014-2018, nænnoestamme BRC:ste ruffien 2.b. 2013, barkoem BRC:se bihkede. Programmet finner du her. Programmem daesnie gaavnh. Arbeidsgruppen for urfolk i BEAR (WGIP) er oppnevnt av Regionrådet og ble etablert på permanent basis i 1995. Aalkoealmetji barkoedåehkie BEAR:sne (WGIP) lea nammoehtamme Regijovneraereste jïh tseegkesovvi goh akte ihkuve dåehkie jaepien 1995. WGIP har rådgivende status overfor Regionrådet og Barentsrådet (Barents Euro-Arctic Council – BEAC), og har dermed en særskilt politisk status innenfor den formelle strukturen i Barentssamarbeidet. WGIP raeriestæjjastaatusem åtna Regijovneraaran jïh Berentsen-raaran (Barents Euro-Arctic Council – BEAC), jïh dan åvteste aktem sjïere staatusem åtna dan byjjes struktuvren sisnjelen Barentselaavenjostosne. Representantene fra finsk, svensk og norsk side oppnevnes av Samisk Parlamentarisk Råd for fire år. Dah tjirkijh såevmien, sveerjen jïh nöörjen bieleste nammoehtamme sjidtieh Saemien Parlamentarihkeles Raereste akten boelhkese mij njieljie jaepieh ryöhkoe. Representantene for samene, nenetserne og vepserne på russisk side velges for tre år etter forslag fra deres egne organisasjoner. Tjirkijh saemiej, nenetseri jïh vepseri åvteste russlaanten bielesne veeljesuvvieh golme jaepide, raeriestimmiej mietie dej jïjtsh siebrijste. Arbeidsgruppens handlingsplan 2013-2016. Barkoedåehkien dahkoesoejkesje 2013-2016. Arbeidsgruppen for urfolk fra 2014: Aalkoealmetji barkoedåehkie jaepien 2014 raejeste: Christina Henriksen, for samene i Norge. Christina Henriksen, saemiej åvteste Nöörjesne. Hun er også valgt som leder for Arbeidsgruppen. Dïhte aaj Barkoedåehkien åvtehkinie veeljesovvi. Tiina Sanila-Aikio, for samene i Finland Tiina Sanila-Aikio, saemiej åvteste Såevmesne Kristina Nordling, for samene i Sverige Kristine Nordling, saemiej åvteste Sveerjesne Valentina Sovkina, for samene i Russland Valentina Sovkina, saemiej åvteste Russlaantesne Urfolksrådgiver i Barentssekretariatet, Anja Salo, er sekretær for Arbeidsgruppen. Aalkoealmetji raeriestæjja Barentstjaelemesijjesne, Anja Salo, lea Barkoedåehkien tjaelije. Samisk parlamentarisk råd har oppnevnt Christina Henriksen som observatør til Barents Regionråd. Saemien parlamentarihkeles raerie lea Christina Henriksen nammoehtamme goh vïhtesjæjja Barents Regijovneraeresne. Hun representerer samene fra Finland, Norge og Sverige. Dïhte lea tjirkije saemiej åvteste Såevmesne, Nöörjesne jïh Sveerjesne. Urfolk fra Russland velger urfolkenes faste felles representant til Regionrådet for neste periode, fra høsten 2013 til høsten 2015. Aalkoealmetjh Russlaantesne aalkoealmetji ihkuve tjåenghkies tjirkijem Regijovneraaran veeljieh mubpien boelhkese, tjaktjen 2013 raejeste jïh tjaktjen 2015 raajan. Barents Indigenous Peoples Office (BIPO) etablert i 2003 Barents Indigenous Peoples Office (BIPO) tseegkeme jaepien 2013 Barents Urfolkskontor (Barents Indigenous Peoples’ Office – BIPO) ble opprettet i 2003. Barents Aalkoealmetjekontovre (Barents Indigenous Peoples’ Office – BIPO) tseegkesovvi 2003. Kontoret finansieres av Sametinget i Norge og administreres av Barentssekretariatet. Saemiedigkie Nöörjesne beetnehvierhtieh vadta kontovrese jïh Barentstjaelemesijjie dam reerie. Kontoret skal være et bindeledd mellom urfolkene i Barentssamarbeidet og mellom urfolk og andre aktører i Barentssamarbeidet, og skal spesielt bistå urfolkene fra russisk side med hensyn til prosjektsøknader og informasjon. Kontovre edtja akte lïhtse årrodh aalkoealmetji gaskem Barentslaavenjostosne, jïh aalkoealmetji jïh jeatjah aktööri gaskem Barentslaavenjostosne, jïh edtja joekoen aalkoealmetjidie russlaanten bielesne viehkiehtidh prosjekteohtsemigujmie jïh bïevnesigujmie. BIPO ble i 2007 flyttet fra Murmansk by til Lovozero. Jaepien 2007 BIPO Murmansken staareste Lovozerose juhti. I 2012 ble kontoret flyttet til Murmansk. Jaepien 2012 kontovre Murmansken gåajkoe vihth juhti. Kontoret ledes av Tatiana Egorova. Tatiana Egorova kontovrem stuvrie. Mer informasjon her. Vielie bïevnesh daesnie. Nordisk samisk samarbeid Noerhtelaanti saemien laavenjostoe Myndighetene i Sverige, Finland og Norge har hatt et samarbeid om samiske spørsmål siden Nordisk samarbeidsorgan for same- og reindriftsspørsmål ble opprettet ved Kgl. res. i 1964. Dah åejvieladtjh Sveerjesne, Såevmesne jïh Nöörjesne aktem laavenjostoem åtneme saemien gyhtjelassi bïjre mænngan laavenjostoeåårgane saemie- jïh båatsoeburriejgyhtjelasside tseegkesovvi Gånkan resolusjovnesne jaepien 1964. Dette samarbeidsorganet har vært et kontaktorgan på embetsnivå mellom de tre landenes regjeringer for informasjon og diskusjon. Daate laavenjostoeåårgane akte govlehtimmieåårgane embetedaltesisnie dej golme laanti reerenassi gaskem, bïevnesi jïh digkiedimmien gaavhtan. Samarbeidsutvalget ble i 2001 erstattet av Nordisk embetsmannsorgan for samiske spørsmål som også har representasjon fra sametingene. Jaepien 2001 dle laavenjostoeåårganen sijjeste Noerhtelaanti embetsmannsåårgane saemien gyhtjelasside bööti, gusnie aaj tjirkijh saemiedigkijste. I 2000 ble det etablert et fast samarbeid mellom sametingspresidentene og ministrene som har ansvaret for samiske saker i Finland, Sverige og Norge. Jaepien 2001 dle akte vihties laavenjostoe tseegkesovvi saemiedigkiepresidenti jïh ministeri gaskem, mah diedtem utnieh saemien aamhtesi åvteste Såevmesne, Sveerjesne jïh Nöörjesne. Ministrene og sametingspresidentene møtes regelmessig for å orientere om, drøfte og behandle samiske spørsmål av felles interesse. Dah ministerh jïh saemiedigkiepresidenth jaabnan gaavnesjieh juktie saemien gyhtjelassh bievnedh, digkiedidh jïh gïetedidh, mej åvteste gaajhkesh iedtjem utnieh. Målsettingen med det nye nordiske samarbeidet er å styrke og utvikle det samiske folkets språk, kultur, næringer og samfunnsliv. Dïhte ulmie dejnie orre noerhtelaanti laavenjostojne lea veaksahkåbpoe darjodh jïh evtiedidh saemiej gïelem, kultuvrem, jielemh jïh siebriedahkejieledem. Samarbeidet har uformell, men nær tilknytning til Nordisk Ministerråd. Laavenjostoe aktem ovbyjjes, men lihke ektiedimmiem åtna Noerhtelaanti Ministereraaran. Forberedelse og oppfølging av saker ivaretas av Nordisk embetsmannsorgan for samiske spørsmål. Noerhtelaanti embetsmannsåårgane saemien aamhtesidie soejkesje jïh fulkese. Ansvaret for sammenkalling og ledelse av møtene går på omgang mellom de tre landene Dah golme laanth diedtem utnieh fïereguhten aejkien tjåanghkojde gohtjedidh jïh tjåanghkojde stuvredh.