internasjonalt-urfolkssamarbeid.html.xml

Internasjonalt urfolkssamarbeid / Internasjonalt arbeid / Forsiden - Sametinget Gaskenasjovnaale aalkoealmetjelaavenjostoe / Gaskenasjovnaale barkoe / Saemiedigkie - Sametinget Internasjonalt urfolkssamarbeid Gaskenasjovnaale aalkoealmetjelaavenjostoe Sametinget samhandler og samarbeider med andre samiske og urfolks organisasjoner, institusjoner og nettverk som jobber grenseoverskridende. Saemiedigkie aktesivyöki barka jïh laavenjostoe jeatjah saemien jïh aalkoealmetji siebriejgujmie, institusjovnigujme jïh viermiejgujmie, mah raasti dåaresth berkieh. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Aktuelt Daaletje Les mer Lohkh jienebh Les mer Lohkh jienebh Vis alle saker Vuesieh gaajkesh saakh Sametinget jobber for: Saemiedigkie sæjhta: At de nordiske landene underskriver en Nordisk samekonvensjon som anerkjenner urfolks rett til selvbestemmelse. Dah Noerhtelaanth aktem Noerhtelaanti saemiekonvensjovnem jååhkesjieh mij aalkoealmetji reaktam jååhkesje jïjtje nænnoestidh. En styrking av menneskerettighetene for urfolk. Aalkoealmetji almetjereaktah nænnoestehtedh. En bærekraftig utvikling som trygger det materielle grunnlaget for samisk og andre urfolks kultur. Aktem monnehke evtiedimmiem utnedh mij dam materijelle våaromem gorrede saemien jïh jeatjah aalkoealmetji kultuvride. Nordisk samekonvensjon Behov for en overnasjonal beskyttelse og overnasjonal tilretteleggelse av et regelverk som tar hensyn til den samiske befolkning i våre tradisjonelle om råder, har vært et stadig tilbakevendende tema når samiske organisasjoner har vært samlet. Noerhtelaanti saemiekonvensjovne Akte teema mij daamtaj bååstede båateme gosse saemien siebrieh leah gaavnesjamme, lea daerpies aktine bijjienasjovnaale vaarjelimmine jïh bijjienasjovnaale sjïehteladtemasse njoelkedassijste, mah dejtie saemien almetjidie krööhkieh mijjen aerpievuekien dajvine. Dette har skjedd med bakgrunn i at samefolket tradisjonelle områder gjennom historiens løp har blitt delt opp slik at vi bebor områder i fire land. Daate heannadamme dan åvteste saemiej aerpievuekien dajvh histovrijen tjïrrh leah juakasovveme, guktie saemien dajvh leah njieljie laantine. I fire land med til dels ulik lovgivning, ulik politikk og ulike preferanser. Njieljie laantine, såemiesmearan joekehts laakigujmie, joekehts politihkine jïh joekehts preferansigujmie. Preferanser som i ulik grad tilgodeser samenes posisjon som urfolk og minoritet. Preferansh mah joekehtslaakan saemiej sijjiem krööhkestieh goh aalkoealmetjh jïh unnebelåhkoe. Under Nordisk Råds sesjon i Reykjavik i 28. februar 1995 besluttet de nordiske ministrene med ansvar for samiske spørsmål å inngå et samarbeid med sikte på en nordisk samekonvensjon. Noerhtelaanti Raerien sesjovnesne Reykjavikesne goevten 28.b. 1995, dah noerhtelaanti ministerh sjæjsjalin, mah dïedtem utnieh saemien gyhtjelassi åvteste, aktem laavenjostoem tseegkedh juktie noerhtelaanti saemiekonvensjovnem buektiehtidh. Det ble besluttet å nedsette en arbeidsgruppe som skulle utrede behov og grunnlag for en konvensjon. Dellie sjæjsjalin aktem barkoedåehkiem nammoehtidh mij edtji daerpiesvoetide jïh våaromem salkehtidh akten konvensjovnese. Denne arbeidsgruppen fremmet sin innstilling i juni 1998. Daate barkoedåehkie sov voestes raeriestimmiem böökti ruffien 1998. Arbeidsgruppen skulle ikke legge fram forslag til konvensjonstekst, men komme med anbefalinger vedrørende den videre prosessen. Ij lij barkoedåehkien barkoe aktem raeriestimmiem konvenjovneteekstese buektedh, men juvnehtimmiejgujmie båetedh dan vijriesåbpoe prosessen bïjre. Arbeidsgruppen konkluderte med at det er grunnlag og behov for en nordisk samekonvensjon og at dette arbeidet burde videreføres ved å oppnevne et ekspertutvalg med mandat til å utarbeide et forhandlingsutkast. Barkoedåehkie vihtiesti våarome jïh daerpies aktem noerhtelaanti saemiekonvensjovnem utnedh, jïh daate barkoe byöroe jåarhkedh aktine ekspertemoenehtsinie, man mandaate lij aktem raeriestimmiem darjodh rååresjæmman. De respektive ministrene med ansvar for samiske spørsmål besluttet på møtet i Stockholm 7. november 2001 å nedsette en ekspertgruppe med oppgave å utarbeide forslag til en nordisk samekonvensjon. Fïereguhte ministere mij diedtem utni saemien gyhtjelassi åvteste, sjæjsjali tjåanghkosne Stuehkesne gålkoen 7.b. 2001, aktem ekspertedåehkiem nammoehtidh mij edtji raeriestimmieh buektedh akten noerhtelaanti saemiekonvensjovnese. Høyesterettsjustitiarius Carsten Smith ble oppnevnt som ekspertgruppens leder. Jillemesreaktajustitiarijuse Carsten Smith eksepertedåehkien åvtehkinie sjïdti. De øvrige medlemmer og vara-medlemmer representerte alle framstående ekspertise inne folkerett og internasjonal urfolksrett. Doh jeatjah lïhtsegh jïh sæjjasadtjh lin gaajhkesh maehteles eksperth almetjereaktan jïh gaskenasjovnaale aalkoealmetjereaktan sisnjeli. I 2005 la ekspertgruppen fram et forslag til en nordisk samekonvensjon. Jaepien 2005 dle ekspertedåehkie aktem raeriestimmiem böökti akten noerhtelaanti saemiekonvensjovnese. Konvensjonsforslaget har som målsetting å sikre en bedre og tryggere framtid for samene både som et folk i Norden og som enkeltindivider innenfor de respektive nordiske land. Konvensjovneraeriestimmien ulmie lea aktem buerebe jïh jearsoesåbpoe båetijen biejjien gorredidh saemide, dovne goh akte åålmege Noerhtelaantine, jïh goh aktegs almetjh fïereguhten noerhtelaantesne. Konvensjonsforlaget etablerer ingen krav eller utfordringer i forhold til de stater samene bebor ut over krav om nødvendig respekt for samisk identitet, språk, kultur og levesett. Konvensjovneraeriestimmie ij naan krïevenassh jallh haestemh tseegkh dejtie staatide gusnie saemieh årroeh, bielelen saemien identiteetem, gïelem, kultuvrem jïh jieledevuekiem krööhkedh. Dette er rettigheter som allerede er søkt tilstrebet i allerede eksisterende internasjonale rettslige standarder som gjelder minoriteter og som alle de nordiske land bekjenner seg til. Dah leah reaktah mejtie joe lea pryöveme sjïehtesjidh dejnie joe daaletje gaskenasjovnaale riekteles standardine mah leah unnebelåhkoej bïjre, jïh mejtie gaajhkh noerhtelaanth byjhkesjieh. Videre gjelder det rettigheter samene har som urfolk i Norden. Vijriesåbpoe dle aaj dej reaktaj bïjre mejtie saemieh goh aalkoealmetjh Noehtelaantine utnieh. Rettigheter som skal sikre mot fortrengsel og fremmedgjøring i forhold til de områder og de materielle forutsetninger for samenes egen kultur og levesett. Reaktah mah edtjieh gorredidh olles saemieh tjijtesovvh jïh ammes dorjesovvh saemien dajvine, jïh saemiej materijelle kultuvresne jïh jieledevuekine. Erkjennelsen av den historiske tilstedeværelse av flere folk innenfor de respektive lands grenser skaper utfordringer med hensyn til gjensidig respekt og anerkjennelse av den enkelte folkegruppes opprinnelse, språk, kultur og levesett, og forplikter til aktiv handling fra statens øverste organer, og om nødvendig til samarbeid med andre stater dersom det er nødvendig for å realisere målsettingene. Byjhkesjidh jienebh almetjh histovrijen mietie leah fïereguhten laanten raasti sisnjeli orreme, haestemh sjugnede, gosse edtja dan aktegs almetjetjierten maadtoem, gïelem, kultuvrem jïh jieledevuekiem krööhkedh jïh jååhkesjidh, jïh åelede staaten bijjemes åårganh eadtjohke årrodh jïh jis daerpies, jeatjah staatigujmie laavenjostedh jis daerpies juktie ulmide jaksedh. Les mer om utkastet til Nordisk samekonvensjon her. Lohkh vielie raeriestimmien bïjre Noerhtelaanti konvensjovnese daesnie. I mars 2011 startet forhandlingene mellom Finland, Sverige og Norge om nordisk samekonvensjon. Njoktjen 2011 dah rååresjimmieh eelkin Såevmien, Sveerjen jïh Nöörjen gaskem, akten noerhtelaanti saemiekonvensjovnen bïjre. En arbeidsgruppe vurderte konvensjonskastet fra ekspertgruppen, og avga i 2007 en rapport - " Gjennomgåelse av utkast til nordisk samekonvensjon — vurdering av forholdet til gjeldende folkerettslige forpliktelser og gjeldende nasjonal rett i Norge ". Akte barkoedåehkie konvensjovneraeriestimmiem ekspertedåehkeste vuarjasji, jïh jaepien 2007 aktem reektehtsem böökti «Gjennomgåelse av utkast til nordisk samekonvensjon - vurdering av forholdet til gjeldende folkerettslige forpliktelser og gjeldende nasjonal rett i Norge". Arbeidsgruppen bestod av medlemmer fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Justisdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Utenriksdepartementet, og Sametinget. Barkoedåehkesne lïhtsegh Barkoe- jïh ektiedimmiedepartemeenteste, Justijsedepartemeenteste, Tjïelten- jïh regijovnaledepartemeenteste, Ålkoerijhkedepartemeenteste jïh Saemiedigkeste. Forhandlingene mellom Sverige, Finland og Norge er organisert etter en toleddet modell. Dah rååresjimmieh Sveerjen, Såevmien jïh Nöörjen gaskem leah öörnedamme akten maallen mietie, göökte boelhkigujmie. Den første fasen består av en gjennomgang av konvensjonsutkastet, hvor partene redegjør for sine synspunkter på de enkelte kapitler og artikler. Dïhte voestes boelhke lea akte gïehtjedimmie konvensjovneraeriestimmeste, gusnie dah guejmieh sijjen vuajnoeh tjïelkestieh dej aktegs kapihteli jïh artihkeli bïjre. Det vil ikke bli substansforhandlinger i denne fasen. Ij sïjhth rååresjimmieh aamhtesi bïjre sjïdtedh daan boelhken. I runde nummer to skal det gjennomføres reelle forhandlinger om konvensjonsutkastet. Mubpien boelhken edtja vihties rååresjimmieh tjïrrehtidh konvensjovneraeriestimmien bïjre. Det er en målsetning at hele prosessen skal være sluttført innen fem år. Akte ulmie lea abpe prosesse edtja gaervies årrodh eannan vïjhte jaepieh. Den norske forhandlingsdelegasjonen ledes av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og har for øvrig representanter fra Utenriksdepartementet og Sametinget. Nöörjen rååresjimmiedelegasjovnen åvtehke lea Orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoedepartemeente, jïh lissine dle tjirkijh aaj Ålkoerïjhkedepartemeenteste jïh Saemiedigkeste. Biologisk mangfold Biologeles gellievoete Det samiske samfunnet, og andre urfolkssamfunn, står overfor utfordringer som fordrer en dynamisk og sektorovergripende politikk og forvaltning der urfolksrettigheter, kulturvern og naturforvaltning må ses i sammenheng. Saemien siebriedahke, jïh jeatjah aalkoealmetjesiebriedahkh stoerre haestemi uvte tjåadtjoeh, mah aktem dynamihkeles jïh sektovrevijries politihkem jïh reeremem krievieh, gusnie aalkoealmetji reaktah, kultuvrevaarjelimmie jïh eatnemereereme tjuerieh ektesne vuajnalgidh. Dette er viktig ikke bare fordi urfolks kultur kan sies å være nært knyttet til naturen, men også fordi internasjonale miljøkonvensjoner må ses i sammenheng med urfolksrettighetene. Daate lea vihkeles, ij ajve dannasinie maahta jiehtedh aalkoealmetji kultuvre lea lïhke eatnamasse ektiedamme, men aaj dannasinie gaskenasjovnale byjresekonvensjovnh aalkoealmetji reaktajgujmie tjuerieh ektesne vuejnalgidhh. Bevaring av levesettet og kulturen til urfolk bidrar til bevaring av biologisk mangfold, og omvendt. Gorredimmie aalkoealmetji jieledevuekeste jïh kultuvreste viehkehte dam biologeles gellievoetem vaarjelidh, jïh båastode. Utvikling av miljøstandarder som trygger det materielle grunnlaget for samisk og andre urfolks kultur er viktig for å sikre en bærekraftig utvikling. Evtiedimmie byjresestandardijstie, mah dam materijelle våaromem saemien jïh jeatjah aalkoealmetji kultuvrese gorredieh, lea vihkeles jis edtja aktem monnehke evtiedimmiem gorredidh. Internasjonalt er det FNs konvensjon om biologisk mangfold fra 1992 og FNs miljøprogram (UNEP)som er toneangivende og styrende i forhold til bruk og vern av verdens naturressurser. Gaskenasjovnaale dle ENn konvensjovne biologeles gellievoeten bïjre jaepeste 1992, jïh ENn byjreseprogramme (UNEP) mah otnjegem vuesiehtieh jïh åtnoem jïh vaarjelimmiem stuvrieh veartenen eatnemevierhtijste. I dag er det 193 medlemsland som har ratifisert biokonvensjonen og som er forpliktet til å følge målene og formålet om bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold. Daan biejjien 193 lïhtsegelaanth mah biokonvensjovnem jååhkesjamme, jïh mah leah åeliedamme ulmide jïh åssjelem vaarjelimmien jïh monnehke åtnoen bïjre fulkesidh dehtie biologeles gellievoeteste. Naturressursene representerer store verdier og gir grunnlaget til menneskers liv, kosthold og helse. Eatnemevierhtieh leah stoerre aarvoeh, jïh våaromem vedtieh almetji jieliedasse, beapmojde jïh healsose. I FN jobbes det for bindende avtaler som skal sikre en rettferdig fordeling av de fordeler som bruken av naturen gir. ENsne barkeminie viedteldihkie latjkoeh buektiehtidh, mah edtjieh aktem reaktoe joekedimmem dejstie aevhkijste gorredidh, mah åtnoem eatnamistie vedtieh. Konvensjonen om biologisk mangfold anerkjenner den nære avhengigheten som er mellom urfolk og natur. Konvensjovne biologeles gellievoeten bïjre jååhkesje dah aalkoealmetjh jïh eatneme leah jearohke sinsitneste. Det særlige tilknytningsforholdet mellom urfolks kultur og naturen er bakgrunnen for at Samerettsutvalget allerede i NOU 1984:18 foreslo regler for å beskytte samenes bruk av naturressursene. Daate sjïere ektiedimmie aalkoealmetji kultuvren jïh eatnemen gaskem, lea man åvteste Saemiereaktamoenehtse joe NOU’sne 1984: 18, njoelkedassh raeriesti juktie saemiej åtnoem eatnemevierhtijste vaarjelidh. Dette tilknytningsforholdet ble allerede vektlagt av FNs Spesialrapportør Josê R. Martinez Cobo i hans rapport som ble utarbeidet i tidsrommet 1972-1982. Daate ektiedimmie aalkoealmetji kultuvren jïh eatnemen gaskem, ENn sjïerereektije Josê R. Martinez Cobo joe sov reektehtsisnie tjïertesti, mij dorjesovvi boelhken 1972-1982. I rapporten vektlegger Cobo viktigheten av å forstå og kjenne til hvilket tilknytningsforhold urfolk har til sine landområder. Reektehtsisnie Cobo tjïerteste man vihkeles lea guarkedh jïh damtedh maam ektiedimmietsiehkide aalkoealmetjh utnieh sijjen laantedajvide. Naturen er basis for urfolks eksistens og for deres verdensforståelse, tro, sedvaner, tradisjoner og kultur som helhet. Eatneme lea dïhte våarome aalkoealmetji jieliedasse jïh guktie dah veartene guarkah, jïh aaj jaahkose, provhkide, aerpievuekide jïh kultuvrese ållesthlaakan. Tilknytningsforholdet er ikke bare relatert til rådigheten over land og ressurser eller hvor mye man kan utnytte disse, men like mye til andre aspekter av livet, slik som slektskap, overlevering av tradisjonell kunnskap og tilhørigheten til områdene. Daate tsiehkie aalkoealmetji kultuvren jïh eatnemen gaskem ij leah ajve ektiedamme reeremevoetese laanten jïh vierhtiej bijjeli, jallh man jïjnje almetjh maehtieh dejtie nuhtedh, men seamma jïjnje jeatjah bielide jieliedistie, goh slïekte, sertiestimmie aerpievuekien daajroste jïh ektievoete dajvide. Det samiske grunnsynet sier naturen bare er til låns og at den skal brukes på slik at den kan gå i arv til neste generasjon i samme tilstand som vi mottok den i. Dïhte saemien maadthvuajnoe jeahta eatneme ajve löönes, jïh dïhte edtja åtnasovvedh guktie maahta aerpine årrodh mubpien boelvese, eevre seammalaakan guktie lij gosse mijjieh dam åadtjoejimh. Denne tenkemåten er i samsvar med begrepet bærekraftig utvikling som er definert som en samfunnsutvikling som imøtekommer dagens behov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine behov. Naemhtie ussjedidh lea eevre seammalaakan guktie dïhte dïejvese monnehke evtiedimmien bïjre lea, mij lea tjïelkestamme goh akte siebriedahkeevtiedimmie mij daan beajjetje daerpiesvoeth voebnesje bielelen nuepide giehpiedidh dejtie båetije boelvide, juktie sijjen daerpiesvoeth åadtjodh. Begrepet ble gjort kjent i norsk språk gjennom rapporten Vår felles framtid fremlagt i 1987 av FNs Verdenskommisjon for miljø og utvikling, bedre kjent som Brundtlandkommisjonen, som ble opprettet i 1983. Dïejvese åehpies sjïdti nöörjen gïelesne reektehtsen tjïrrh Vår felles framtid (Mijjen tjåenghkies båetijen biejjien), maam EN’i Veartenekommisjovne byjresasse jïh evtiedæmman bæjhkoehti jaepien 1987, buerebe åehpies goh Brundtlandkommisjovne, mij tseegkesovvi jaepien 1983. FNs konvensjon om biologisk mangfold (CBD) EN’i konvensjovne biologeles gellievoeten bïjre (CBD) Verdens naturressurser gir grunnlaget til menneskers liv, kosthold og helse. Veartenen eatnemevierhtieh våaromem vedtieh almetji jielede, beapmojde jïh healsose. FNs konvensjon om biologisk mangfold (22. mai 1992) er ratifisert og trådte i kraft for Norge 29. desember 1993. EN’i konvensjovne biologeles gellievoeten bïjre (suehpeden 22. b. 1992) lea ratifiseradamme jïh Nöörjesne faamoem åadtjoeji goeven 29. b. 1993. Formålet med CDB er bevaring av biologisk mangfold, bærekraftig bruk av biologisk mangfold og rettferdig fordeling av de fordeler som bruken av biologisk mangfold gir (artikkel 1). Dïhte åssjele CDB’ine lea vaarjelimmie biologeles gellievoeteste, monnehke åtnoe biologeles gellievoeteste jïh reakta joekedimmie dejstie aevhkijste mejtie åtnoe biologeles gellievoeteste vadta (1. artihkele). CDB anerkjenner den nære avhengigheten som er mellom urfolk og biologiske ressurser (forordet artikkel 12). CDB dam lïhke jearohkevoetem jååhkesje mij lea aalkoealmetji jïh biologeles vierhtiej gaskem (åvtebaakoe 12. artihkele). CDB sier at statene skal respekter, bevare, og videreføre urfolks tradisjonell kunnskap, fornying og sikker (praktiseringen) som er relevant for bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (artikkel 8 j), videre at sedvanemessig bruk av biologisk mangfold som er i tråd med kulturell utøvelse skal beskyttes og oppmuntres (artikkel 10 C), og at utveksling av informasjon som er relevant i forhold til bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold skal inkludere urfolk og tradisjonell kunnskap (artikkel 17.2). CDB jeahta dah staath edtjieh aalkoealmetji aerpievuekien daajroem, orrestimmiem jïh daepieh (guktie dorje) krööhkedh, gorredidh jïh vijriesåbpoe jåarhkedh, mah leah sjyöhtehke gorredæmman jïh monnehke åtnose dehtie biologeles gellievoeteste (8. artihkele j), vijriesåbpoe edtja sïejhme åtnoem biologeles gellievoeteste, mij lea kultuvrelle darjomen mietie, vaarjelidh jïh madtjeldehtedh (artihkele 10 C), jïh juekeme bïevnesijstie mah leah sjyöhtehke vaarjelæmman jïh monnehke åtnose biologeles gellievoeteste, edtja aalkoealmetjh jïh aerpievuekien daajroeh feerhmedh. (artihkele 17.2). Konvensjonen om biologisk mangfold er viktig fordi den anerkjenner urfolks tradisjonell kunnskap og slår fast at statene er forpliktet til å respektere, bevare og videreføre slik kunnskap som er relevant for bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold. Konvensjovne biologeles gellievoeten bïjre lea vihkeles juktie dïhte aalkoealmetji aerpievuekien daarjoem jååhkesje, jïh vihteste dah staath åeliedimmiem utnieh krööhkedh, gorredidh jïh vijriesåbpoe jåarhkedh dagkeres daajroem mij lea sjyöhtehke gorredæmman ijh monnehke åtnose dehtie biologeles gellievoeteste. Videre sies det at sedvanemessig bruk av biologisk mangfold som er i tråd med kulturell utøvelse skal beskyttes og oppmuntres. Vijriesåbpoe jeahtasåvva, edtja sïejhme åtnoem biologeles gellievoeteste mij lea kultuvrelle darjomen mietie, gorredidh jïh madtjeldehtedh. Les mer om FNs konvensjon om biologisk mangfold her. Lohkh vielie EN’i konvensjovnen bïjre biologeles gellievoeten bïjre daesnie. CBD jobbet mot 2010 mål for å hindre tap av biologisk mangfold. CBD barki jaepien 2010 raajan, juktie teehpemh dehtie biologeles gellievoeteste heerredidh. På Partsmøtet i 2004, COP 7, ble det gjort vedtak om arbeidsprogram for områdevern på land som skal sluttføres inne 2010 på land og 2012 for marine områder. Paarhtetjåanghkosne jaepien 2004, COP 7, dle aktem barkoeprogrammem nænnoesti dajvevaarjelimmien bïjre laantesne, maam edtja illehtidh 2010 åvtelen laantesne, jïh 2012 åvtelen marijne suerkine. Det ble også gjort et vedtak (VII/28) om full og effektiv urfolksdeltakelse ved etableringer og forvaltning av eksisterende og nye verneområder innen 2008. Aaj nænnoesti (VII/28) aalkoealmetjh edtjieh ellieslaakan jïh radtjoeslaakan meatan årrodh, gosse edtja daaletje jïh orre vaarjelimmiedajvh tseegkedh jïh reeredh, jaepien 2008 åvtelen. På partsmøtet i Japan i 2010, COP 10, ble det gjort vedtak på 49 ulike temaer. Guejmietjåanghkosne Jaapanisnie, COP 10, dle 49 ovmessie teemah nænnnoestin. Blant de viktigste temaene var vedtak en ny strategisk plan med 20 delmål under 4 strategiske hovedmål som skal nås innen 2020. Dej vihkielommes teemaj gaskem lij dïhte nænnoestimmie akten orre strategeles soejkesjen bïjre, 20 bielieulmiegujmie 4 strategeles åejvieulmiej nuelesne, mejtie edtja jaksedh eannan 2020. DELMÅL 18: Innen 2020 er urfolks og lokalsamfunns tradisjonelle kunnskap, innovasjoner og skikker relevant for bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold respektert, i samsvar med nasjonal lovgivning og relevante internasjonale forpliktelser, og til fulle integrert og reflektert i implementeringen av Konvensjonen med full og effektiv deltakelse av urfolk og lokalsamfunn på alle relevante nivå. BIELIEULMIE 18: Eannan 2020 dle krööhkestamme aalkoealmetji jïh voenges siebriedahki aerpievuekien daajroem, innovasjovnh jïh daepieh mah sjyöhtehke vaarjelæmman jïh monnehke åtnose biologeles gellievoeteste, jïh ellieslaakan meatan vaalteme jïh ussjedadteme sjïehtesjimmesne Konvensjovneste, jïh aalkoealmetjh jïh voenges siebriedahkh leah ellieslaakan jïh radtjoeslaakan meatan gaajhkine suerkine. Naturen og kunnskapen om den representerer store verdier. Eatneme jïh daarjoe eatnemen bïjre leah stoerre aarvoeh. På partsmøtet, COP 10, ble Nagoya protokollen vedtatt. Guejmietjåanghkosne COP 10, dle Nagoyaprotokollem nænnoesti. Det er e internasjonal bindende protokoll under CBD som skal sikre en rettferdig fordeling av de fordeler som bruken av naturens genressurser gir. Dïhte akte gaskenasjovnale viedteldihkie protokolle CBD’en nuelesne mij edtja aktem reakta joekedimmiem dejstie aevhkijste gorredidh, mejtie dïhte åtnoe eatnemen gen-vierhtijste vadta. Koblingen mellom tilgang til genressurser og urfolks tradisjonelle kunnskaper om dem er et sentralt element i protokollen. Dïhte aktanimmie gaskem gen-vierhtieh jïh aalkoealmetji aerpievuekien daajroeh dej bïjre, lea akte vihkeles biehkie protokollesne. Selv om protokollen gir stor grad fleksibilitet til nasjonal tilpasning så styrker den urfolks rettigheter på mange områder. Jalhts protokolle storre fleksibiliteetem nasjovnale sjïehtedæmman vadta, dle dïhte aalkoealmetji reaktide veaksahkåbpoe dorje, gelline suerkine. Det slås blant annet fast at urfolk kan ha eiendomsretten til genressurser i sine områder og at andre ikke kan gis tilgang tradisjonelle kunnskaper uten at urfolket som besitter kunnskapen har gitt sitt forhåndsinformerte samtykke til det. Desnie vihteste gaskem jeatjah aalkoealmetjh maehtieh eekereaktam gen-vierhtide utnedh sijjen dajvine, jïh mubpieh eah maehtieh aerpievuekien daajrojste åadtjodh, bielelen dah aalkoealmetjh mah dam daarjoem utnieh, åvtelhbodti dan bïjre luhpiehtamme. Videre skal urfolks sikres en del av inntekten fra salget av varer laget fra genmaterialet fra planter eller andre organismer dersom urfolks tradisjonelle kunnskaper ble benyttes ved utnytting av genressursen. Aalkoealmetjh edtjieh aaj aktem bieliem baalhkeste åadtjodh gosse vaaroeh doekeme mah leah sjædtoej jallh jeatjah organismi gen-materijaleste dorjeme, jis aalkoealmetji aerpievuekien daajroeh åtnasovvin gosse gen-vierhtiem nuhtin. Nagoya protokollen regulerer tilgang til genetiske ressurser og rettferdig fordeling av fordelene fra utnyttelsen av slike ressurser. Nagoyaprotokolle stuvrehte man jïjnjh genetihken vierhtieh maam åådtje, jïh aktem reaktoe joekedimmiem aevhkijste, gosse dagkerh vierhtieh nuhtie. Innholdet i Nagoya protokollen er av en slik karakter og viktighet i forhold til samiske rettigheter og samiske interesser at statene, i samarbeid med sametingene, må igangsette prosesser for å vurdere hvordan dette kan implementeres og lovhjemles ved endringer i eksisterende lovverk eller ved ny lovgivning om tradisjonell kunnskap. Dïhte sisvege Nagoyaprotokollesne lea naemhtie, jïh dan vihkeles dejtie saemien reaktide jïh saemien iedtjide, guktie dah staath, laavenjostosne saemiedigkiejgujmie, tjuerieh prosessigujmie nïerhkedh juktie vuarjasjidh guktie maahta dejtie sjïehtesjidh jïh laaki sïjse vaeltedh, gosse daaletje laakh jarkele, jallh gosse orre laakh båetieh aerpievuekien daajroen bïjre. Nagoya protokollen er viktig for samene fordi den anerkjenner og ivaretar rettighetene og interessene som urfolk har til genetiske ressurser og til tradisjonell kunnskap som knytter seg til genetiske ressurser, herunder at også urfolk skal ta del i de fordeler som skapes ved utnytting av genetiske ressurser. Nagoyaprotokolle lea vihkeles saemide juktie dïhte reaktide jïh iedtjide jååhkesje jïh gorrede, mah aalkoealmetjh utnieh genetihken vierhtide jïh aerpievuekien daajrojde, mah leah ektiedamme genetihken vierhtide, daan nuelesne aalkoealmetjh aaj edtjieh dejstie aevhkijste åadtjodh mah sjugnesuvvieh nuhtemisnie genetihken vierhtijste. Nagoya protokollen slår fast at det innbyrdes forholdet mellom genetiske ressurser og tradisjonell kunnskap henger nøye sammen fordi urfolk besitter eierskap til dette. Nagoyaprotokolle vihteste dïhte tsiehkie genetihken vierhtiej jïh aerpievuekien daarjoen gaskemsh, lea veele viedteldihkie dannasinie aalkoealmetjh aajhterevoetem disse utnieh. Les mer om Nagoya protokollen her. Lohkh vielie Nagoyaprotokollen bïjre daesnie. Sametinget har gjennom den norske delegasjonen deltatt i det internasjonale arbeidet med konvensjonen om biologisk mangfold og har blant annet bidratt til at statene er forpliktet til - så langt mulig og på den måte det er hensiktsmessig - å respektere, bevare og opprettholde - den tradisjonelle kunnskapen. Saemiedigkie lea dan nöörjen delegasjovnen tjïrrh meatan orreme dennie gaskenasjovnale barkosne konvensjovnine biologeles gellievoeten bïjre, jïh leah gaskem jeatjah viehkiehtamme guktie dah staath åeliedimmiem utnieh – dan gåhkese gåarede jïh naemhtie guktie maereles – ååktedh, gorredidh jïh tjåadtjoehtidh – dam aerpievuekien daajroem. En forutsetning for å kunne oppfylle denne forpliktelsen er kjennskap til kunnskapen. Akte krieveme juktie maehtedh daam åeliedimmiem voebnesjidh, lea daajroen bïjre daejredh. Dette innebærer bl.a. at de som innehar kunnskapen må bli hørt i beslutningsprosesser og politikkutforming om naturressurser i områder der urfolk bor og utøver sine næringer. Daate sæjhta jiehtedh gaskem jeatjah dah mah daajroem utnieh, dah tjuerieh govlelgidh sjæjsjallimmieprosessine jïh politihkeevtiedimmesne eatnemevierhtiej bïjre, dejnie dajvine gusnie aalkoealmetjh årroeh jïh sijjen jielemigujmie gïehtelieh. At partene skal sikre slik medvirkning blir understreket som helt sentralt i det arbeidet som skjer under CBD for å konkretisere innholdet i forpliktelsene i art. 8 (j) og 10 (c). Dennie barkosne mij CBD’esne jåha, juktie sisvegem åeliedimmine artihkelisnie 8 (j) jïh 10 (c) vihtiestidh, dle tjïerteste lea vihkeles dah guejmieh edtjieh meatan årrodh. I Norge har vi kommet forholdsvis langt med implementering av CDB artikkel 8(j) om tradisjonell kunnskap ved gjennomføringen av naturmangfoldloven, jf. særlig § 8 (kunnskapsgrunnlaget), men også § 1 (formål) om bruk og vern som grunnlag for samisk kultur og § 14 (vektlegging av samiske interesser) er relevant. Nöörjesne naa gåhkese båateme sjïehtesjimmine CBD-artihkelsistie 8 (j) aerpievuekien daajroen bïjre tjïrrehtimmesne eatnemegellievoetelaakeste, v. joekoen § 8 (daajroevåarome), men aaj § 1 (åssjele) åtnoen jïh vaarjelimmien bïjre goh våarome saemien kultuvrese, jïh § 14 (leavloebïejeme saemien iedtjijste) leah sjyöhtehke. Paragraf 8 i naturmangfoldloven annet ledd sier at myndighetene skal legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Paragrafe 8 eatnemegellievoetelaakesne mubpie lïhtse jeahta dah åejvieladtjh edtjieh leavloem bïejedh daajrose mij våaromem åtna guktie gellie boelvh etnemem nåhtadamme jïh eatnaminie ektine barkeme, daan nuelesne aaj saemien åtnoe, jïh mah maehtieh viehkiehtidh aktine monnehke åtnojne jïh vaarjelimmine eatnemegellievoeteste. Les mer om naturmangfoldloven her. Lohkh vielie eatnemegellievoetelaaken bïjre daesnie. Urfolksdeltakelsen i Norge reguleres av konsultasjonsavtalen mellom statlige myndigheter og Sametinget som sier at det skal konsulteres om lover og tiltak som påvirker samiske interesser direkte. Konsultasjovnelatjkoe staateles åejiveladtji jïh Saemiedigkien gaskem stuvrehte aalkoealmetjh Nöörjesne edtjieh meatan årrodh, jïh latjkoe jeahta edtja laaki jïh råajvarimmiej bïjre rååresjdih mah saemien iedtjh ryöktesth tsevtsieh. Sametinget inkluderes også i internasjonale prosesser knytet til tradisjonell kunnskap gjennom deltakelse i Norges delegasjon og forberedelser til slike møter. Saemiedigkie aaj meatan vaaltasåvva gaskenasjovnale prosessine mah leah ektiedamme aerpievuekien daajrose, dannasinie Saemiedigkie lea meatan Nöörjen delegasjovnesne jïh dennie åvtelhbodti barkosne dagkaridie tjåanghkojde. Både sett i lys av arbeidet som gjøres opp mot tradisjonell kunnskap i Verdens immaterialrettsorganisasjon (WIPO) og oppfølgingen av arbeidet i den mellomstatlige komitéen for Nagoya-protokollen under CBD. Dovne tjoevkesisnie vuajneme dehtie barkoste mij dorjesåvva aerpievuekien daajroen bïjre Veartenen immaterijellesiebresne (WIPO), jïh fulkesimmie barkoste dennie gaskestaateles moenehtsisnie Nagoyaprotokollese CBD’en nuelesne. Sametinget er av den formening at en egen lovgiving om tradisjonell kunnskap må komme på pass i Norge i fremtiden dersom alle forpliktelsene skal kunne gjennomføres og implementeres nasjonalt. Saemiedigkie veanhta jïjtsh laakh aerpievuekien daajroen bïjre tjuerieh stieresne årrodh Nöörjesne båetijen biejjien, jis edtja buektiehtidh gaajhkide åeliedimmide tjïrrehtidh jïh sjïehtesjidh nasjovnales. I tillegg finansierer Sametinget og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet prosjektet Árbediehtu – Samisk Tradisjonell Kunnskap som gjennomføres i regi av Sámi allaskuvla/Samisk høgskole i Kautokeino. Lissine dle Saemiedigkie jïh Orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoedepartemente prosjektem Árbediehtu/ Aerpievuekie – Saemien Aerpievuekien Daajroe reerieh, maam Saemien jilleskuvle jåhta Guovdageaidnusne. De samarbeider videre med Statens naturoppsyn om et prosjekt om tradisjonell kunnskap som finansieres av Miljøverndepartementet: ”Mennesket og naturarven. Dah aaj Staaten eatnemevaaksjoeminie laavenjostoeh akten prosjekten bïjre aerpievuekien daajroen bïjre misse Byjresedepartemente beetnehvierhtieh dååjreme: «Almetje jïh eatnemeaerpie. ” Árbediehtu er et partnerprosjekt om dokumentasjon og beskyttelse av samisk tradisjonskunnskap i samarbeid med fire samiske institusjoner i Norge: Saemien Sijte, Árran, RiddoDuottarMuseat og Sjøsamisk kompetansesenter. » Aerpievuekie akte guejmieprosjekte vihtiestimmiem jïh vaarjelimmien bïjre saemien aerpievuekien daajroste, aktene laavenjostosne njieljie saemien institusjovnigujmie Nöörjesne: Saemien Sijte, Árran, RiddoDuottarMuseat jïh Mearoesaemien maahtoejarnge. Prosjektets hovedmål er å utvikle en metodologi for dokumentasjon, bevaring, beskyttelse og lagring av tradisjonell kunnskap. Prosjekten åejvieulmie lea vuekiem evtiedidh guktie edtja vihtiestidh, gorredidh, vaarjelidh jïh vöörhkedh aerpievuekien daajroeh. Les mer om Árbediehtu her. Lohkh vielie Aerpievuekien bïjre daesnie. Verdens immaterialrettsorganisasjon (WIPO) Veartenen immaterijellereaktasiebrie (WIPO) Urfolk har en kollektive og individuelle rett til beskyttelse av sin materielle, og immaterielle kultur. Aalkoealmetjh aktem tjåenghkies jïh sjïere reaktam utnieh sov materijelle jïh immaterijelle kultuvrem vaarjelidh. Immaterielle rettigheter en fellesbetegnelse for rettsbeskyttelsen av intellektuelle frembringelser, som for eksempel musikk, kunst, bilder, litteratur, naturkunnskap og oppfinnelser. Immaterijelle reaktah akte tjåenghkies dïejvese juktie reaktam intellektuelle buektemijstie vaarjelidh, goh musihke, tjeahpoe, guvvieh, lidteratuvh, eatnemedaajroe jïh gaavnehtimmieh. Beskyttelsen av immaterielle rettigheter er lovbestemt i de fleste land. Vaarjelimmie immaterijelle reaktijste lea laakine nænnoestamme dejnie jeanatjommes laantine. Internasjonalt er det organisasjonen World Intellectual Property Organization (WIPO), som arbeider for bruken og beskyttelsen av denne typen rettigheter. Gaskenasjovnale dle siebrie World Intellectual Property Organizatioen (WIPO) mij barka juktie dagkeres såarhts reaktah nåhtadidh jïh vaarjelidh. Organisasjonen er et såkalt specialized agency under FN, og administrerer i alt 23 internasjonale traktater som omhandler forskjellige aspekter av immaterielle rettigheter. Siebrie akte dagkeres specialized agency EN’i nuelesne, jïh tjåanghkan 23 gaskenasjovnale sjïehtedimmieh reerie mah leah ovmessie aspekti bïjre immaterijelle reaktijste. 184 stater er medlemmer i WIPO. 184 laanth leah lïhtseginie WIPO’sne. Det forhandles nå under WIPO i mellomstatlige komité om en legalt bindende avtale på internasjonalt nivå for immaterialrett, genetiske ressurser, tradisjonell kunnskap og folklore (WIPO/GRTKF/IGC). Daelie WIPO’sne gaskestaateles moenehtsisnie råårestalleminie akten legaale viedteldihkie latjkoen bïjre gaskenasjovnale daltesisnie immaterijelle reaktese, genetihken vierhtide, aerpievuekien daajrose jïh folklorese (WIPO/GRTKF/IGC). Sametinget informeres og gis til innspill til Norges forhandlingsdelegasjon, samt deltar i delegasjonen ved behov og når vi har administrativ kapasitet tilgjengelig. Saemiedigkie bïevnesh åådtje jïh raerieh vadta Nöörjen rååresjimmiedelegasjovnese, jïh lea meatan delegasjovnesne gosse daerpies, jïh gosse mijjieh barkoefaamoem utnebe reeremisnie. I forhandlingene støtter Sametinget Norges posisjoner om at det skal innføres effektiv rettslig beskyttelse av tradisjonell kunnskap og at et slikt internasjonalt regelverk skal være rettslig bindende. Råårestallemisnie dle Saemiedigkie Nöörjem dåårje aktem radtjoes riekteles vaarjelimmiem aerpievuekien daajroste sjïehtesjidh, jïh dagkerh gaskenasjovnale njoelkedassh edtjieh riekteles viedteldihkie årrodh. Norge skal gå inn for at de berettigede i et beskyttelsessystem for tradisjonell kunnskap skal være de urfolkssamfunn eller lokalsamfunn som har utviklet (og utvikler) den tradisjonelle kunnskapen. Nöörje edtja sjæjsjalidh dah mah reaktam utnieh aktene vaarjelimmiesystemesne aerpievuekien daajroen bïjre, edtjieh dah aalkoealmetjesiebriedahkh årrodh jallh voenges siebriedahkh årrodh mah leah evtiedamme (jïh evtedeminie) dam aerpievuekien daajroem. Norge skal gå imot forslag om at staten eller andre myndighetsorganer skal være berettigede eller å ha rett til å peke ut de berettigede. Nöörje edtja raeriestimmiem vuastalidh, staate jallh jeatjah åejvieladtjeåårganh edtjieh reaktam utnedh tjuvtjiedidh dejtie mah reaktam utnieh. Arbeidet i WIPO/GRTKF/IGC ses i sammenheng med arbeid i andre relevante fora og allerede etablert relevant internasjonalt regelverk, bl.a. CBD og Nagoya-protokollen til denne og FAO-traktaten om plantegenetiske ressurser for mat og landbruk. Tjuara dam barkoem WIPO/GRTKF/IGC’sne ektesne vuejnedh dejnie barkojne jeatjah sjyöhtehke forine jïh sjyöhtehke gaskenasjovnale njoelkedassine mah joe leah tseegkeme, g.j. CBD jïh Nagoyaprotokolle disse, jïh FAO-sjïehtedimmie sjædtoegenetihken vierhtiej bïjre beapmose jïh laantebårran. Norge skal i IGC - GRTKF arbeide for en minst like sterk beskyttelse som det som følger av Nagoya-protokollen, herunder at eventuelle resultater i IGC - GRTKF utfyller og utbygger Nagoya-protokollen på områder hvor den er taus eller ikke anses som tilstrekkelig. Nöörje edtja IGC- GRTKF’sne barkedh guktie akte unnemes seamma nænnoes vaarjelimmie sjædta goh dïhte mij Nagoyaprotokolleste båata, daan nuelesne illedahkh IGC- GRTKF’sne Nagoyaprotokollem dievhtieh jïh lissiehtieh dejnie suerkine gusnie dïhte lea sjeavohts jallh fer nåake vååjnoe. Tradisjonelle kulturuttrykk: Norge kan støtte at det innføres et effektivt system for rettslig beskyttelse. Aerpievuekien kultuvredïejvesh: Nöörje maahta dåarjodh aktem radtjoes systemem riekteles vaarjelæmman sjïehtesjidh. Det er en forutsetning at vernet er klart avgrenset og balansert. Akte krieveme vaarjeldh, tjïelke raasth åtna jïh lea jïebne. Tradisjonell kunnskap: Norge kan støtte at det innføres et effektivt system for rettslig beskyttelse som ligner på en immateriell rettighet, forutsatt at gjenstanden for beskyttelse er klart definert og avgrenset, og at det gjelder rimelige unntak. Aerpievuekien daajroe: Nöörje maahta dåarjodh aktem radtjoes systemem riekteles vaarjelæmman sjïehtesjdih, mij vååjnoe goh immaterijelle reakta, men tsihkestahta aate maam edtja vaarjelidh lea tjielke tjïelkestamme jïh gaertjiedamme, jïh daate lea eensi laahpehtsi bïjre. Genetiske ressurser: Norge skal prioritere arbeidet for å få på plass et system med obligatorisk angivelse av opprinnelsen for genetiske ressurser og tradisjonell kunnskap i patentsøknader og søknader om plantesortsbeskyttelse. Genetihken vierhtieh: Nöörje edtja prijoriteradidh aktem systemem sjïehteladtedh gusnie obligatovreles bïevnesh utnedh gubpede genetihken vierhtieh jïh aerpievuekien daajroeh båetieh patenteohtseminie jïh ohtseminie sjædtoeesåarhtevaarjelimmien bïjre. Tradisjonelle kulturuttrykk (folklore): Norge støtter at det innføres et system for rettslig beskyttelse av tradisjonelle kulturuttrykk. Aerpievuekien kultuvredïejvesh (folklore): Nöörje dåårje aktem systemem sjïehteladtedh juktie aerpievuekien kultuvrelahtesh riekteles vaarjelidh. Norge kan støtte at et slikt vern skal være rettslig bindende: forutsatt at det er klart definert og tydelig avgrenset mot den frie felles kulturarven (public domain). Nöörje maahta dåarjodh akte dagkeres vaarjelimmie edtja riekteles viedteldihkie årrodh: tsihkestahta daate lea tjïelke tjïelkestamme jïh tjïelke gaertjiedamme dan frijje tjåenghkies kultuvreaerpien vööste (public domain). Les mer om Verdens immaterialrettsorganisasjon/WIPO her. Lohkh vielie Veartenen immaterijellesiebrien/WIPO bïjre daesnie. UNESCO er FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon. UNESCO lea EN’i sibrie ööhpehtæmman, vitenskapese, kultuvrese jïh kommunikasjovnese. Organisasjonens mandat er å bidra til fred og sikkerhet ved å fremme samarbeid mellom nasjoner innen de fire fagområdene. Siebrien mandaate lea viehkiehtidh raeffiem jïh jearsoesvoetem buektiehtidh, jïh laavenjostoem eadtjoestidh nasjovni gaskem daej njieljie faagesuerkiej sisnjeli. Arbeidet med UNESCOs konvensjonen for vern og fremme av et mangfold av kulturuttrykk, er relevant i forhold til det arbeidet som gjøres i WIPO. Dïhte barkoe UNESCO’n konvensjovnine juktie gelliesåarhts kultuvredïejvesh vaarjelidh jïh eadtjoestidh, lea sjyöhtehke dan barkose mij WIPO’sne dorjesåvva. Fra samisk hold er gamle samiske symboler å anse som en felleseiendom, og det strider mot samisk rettsoppfatning å gi enerett til dem. Saemien bieleste dle åtna båeries saemien symbolh leah maam akt maam ektesne eekie, jïh lea saemien reaktavuajnoen vööste dam reaktam akten aajnehkasse vedtedh. Dette fordrer en tosidighet vedrørende symbolbruk. Daate aktem guektienbielievoetem kreava symboleåtnoen bïjre. Det er viktig å beskytte uønsket bruk og kommersialisering som ikke kommer samiske samfunn til nytte. Vihkeles ovvaajteles åtnoem jïh kommersialiseringem vaarjelidh mah eah aevhkine sjïdth dan saemien siebriedahkese. Og det er viktig å ikke hindre nyttig samisk bruk av symbolene. Jïh vihkeles aaj ij nuhteligs saemien åtnoem symbolijste heerredidh. Samiske kunstnere og andre må ikke hindres i å bruke samisk fellesarv og hukommelse. Saemien tjiehpiedæjjah jïh mubpieh eah tjoerh heerredoevedh saemien tjåenghkies aerpiem jïh mojhtesem nåhtadidh. I forhold til patentmyndigheter er det viktig at dem viser varsomhet og forståelse på dette feltet. Dah patenteåejvieladtjh tjuerieh vååregevoetem jïh goerkesem vuesiehtieh daennie suerkesne. Sametinget vil ha et internasjonalt fokus på dette sakskomplekset fremover. Saemiedigkie sæjhta aktem gaskenasjovnale fokusem utnedh daej aamhtesi bïjre åvtese. Det har grenseflater mot andre temaer som for eksempel opphavsrettigheter til tradisjonelle joiker og samisk tradisjonelle kunnskaper. Daah aamhtesh raasth utnieh jeatjah teemaj vööste, vuesiehtimmien gaavhtan aajhterereaktah aerpievuekien vuelide jïh saemien aerpievuekien daajrojde. Sametinget vil holde seg oppdatert på dette arbeidet. Saemiedigkie sæjhta daajroem skååffedh mij daennie barkosne heannede. Les mer om UNESCO her. Lohkh vielie UNESCO’n bïjre daesnie. Klimaendringer Klijmajarkelimmieh Klimaendringer angår urfolk i aller høyeste grad fordi urfolk ofte lever nært naturen og således i fronten av klimaendringene. Klijmajarkelimmieh lea vihkeles aalkoealmetjidie dannasinie aalkoealmetjh daamtaj lïhke eatnamisnie vyösoeh, jïh dannasinie leah åvtenebielesne dejstie klijmajarkelimmijste. Dette gjelder særskilt for urfolk i Arktisk der klimaendringene skjer raskest. Daate joekoen aalkoealmetji bïjre Arktisesne gusnie dah klijmajarkelimmieh verkemes heannadieh. I tillegg er selvsagt regnskogene og andre skogområder viktige leveområder for mange av klodens over 300 millioner urfolk som lever i rundt 70 land. Lissine hævvi dah ebrieskåajjh jïh jeatjah skåajjedajvh vihkeles jielemedajvh gellide dejstie veartenen bijjelen 300 millijovnh aalkoealmetjijste, mah medtie 70 laantine jielieh. Verdenssamfunnet har gjennom FN slått fast at hovedutfordringene for en bærekraftig utvikling er fattigdom, tap av biologisk mangfold, spredning av miljøgifter og menneskeskapte klimaendringer. Veartenesiebriedahke lea EN’i tjïrrh vihtiestamme dah åejviehaestemh akten monnehke evtiedæmman leah giefiesvoete, teehpeme biologeles gellievoeteste, bårranimmie byjresedaalhkesijstie jïh almetjesjugniedamme klijmajarkelimmieh. Dersom de skadelige klimaendringene ikke bekjempes så vil det få katastrofale konsekvenser for menneskeheten. Dastegh ij klijmajarkelimmiej vööste gæmhpoeh mah skaaram darjoeh, dle dïhte sæjhta nåake årrodh almetjidie. Det er et paradoks at de som gjorde minst for å skape klimaendringene rammes først og hardest. Akte paradokse lea dah man unnemes darjoejin juktie klijmajarkelimmide sjugniedieh, dah jarkelimmide voestegh dååjrehtieh jïh tjerkemes. Et klima i endring fører til store skader. Akte klijma jarkelimmesne stoerre skaarah dorje. Utviklingsland, urfolk og små øystater er i en særskilt utsatt stilling og karakteriseres som de mest sårbare for klimaendringer. Evtiedimmielaanth, aalkoealmetjh jïh smaave såålestaath leah aktene joekoen nåake tsiehkesne, jïh leah dah mah leah prååsehkommes klijmajarkelimmide. Sametinget er først og fremst et politisk organ og må derfor arbeide aktivt og vi legger premisser for å komme til politiske løsninger på de endringene som skjer. Saemiedigkie lea uvtemes akte politihkeles åårgane jïh tjuara dannasinie eadtjohkelaakan barkedh, jïh mijjieh premissh bïejebe ihke politihkeles vuekieh gaavnedh dejtie jarkelimmide mah heannadieh. Dette gjør Sametinget på tre fronter; Saemiedigkie dam dorje golme bieline; Vi er aktive for å få gode forpliktende internasjonale avtaler om reduksjon av klimagasser. Mijjieh libie eadtjohke juktie hijven åeliedihks gaskenasjovnale latjkoeh åadtjodh giehpiedimmien bïjre klijmagaassijste. Vi støtter strategier for avbøtende tiltak i form av alternativ energiproduksjon, dersom disse også er rettferdige for urfolk. Mijjieh strategijh dåarjobe juktie dåvvoden råajvarimmieh buektiehtidh goh alternatijve energijedorjemasse, jis dah aaj leah reaktoe aalkoealmetjidie. Vi er aktive i arbeidet med utforming av nasjonale tilpasningsstrategier for klimaendringer, og påser ikke påvirker samiske interesser negativt. Mijjieh eadtjohkelaakan barkebe juktie nasjovnale sjïehtedimmiestrategijh hammoedidh klijmajarkelimmide, jïh vuartasjibie olles dah dejtie saemien iedtjide nåakelaakan tsevtsh. Til pkt 1: 1. mearan Sametinget arbeider for å oppnå internasjonale forpliktende avtaler om reduksjon av klimagasser. Saemiedigkie barka juktie gaskenasjovnale åeliedihks latjkoeh buektiehtidh giehpiedimmien bïjre klijmagaassijste. Dette gjør vi internasjonalt, sammen med andre urfolk og sammen med norske myndigheter. Dam darjobe gaskenasjovnales, jeatjah aalkoealmetjigujmie ektine jïh nöörjen åejvieladtjigujmie ektine. Vi har deltatt på urfolks globale toppmøte om klimaendringer i Anchorage i april 2009, og på mellomforhandlingene i Bangkok og Barcelona i forkant av klimatoppmøte i København under FNs klimakonvensjon. Mijjieh meatan orreme aalkoealmetji abpeveartenen bijjietjåanghkosne klijmajarkelimmiej bïjre Anchoragesne voerhtjen 2009, jïh gaskerååresjimmine Bangkokesne jïh Barcelonesne åvtelen klijmabijjietjåanghkoe lij Københavnesne EN’i klijmakonvensjovnesne. Vi deltok i Norges delegasjon i København, Cancun og Durban på partsmøtene under FNs klimakonvensjon, både fra politisk og administrativt nivå. Mijjieh limh meatan Nöörjen delegasjovnesne Københavnesne, Cancunesne jïh Durbanesne guejmietjåanghkojne EN’i klimakonvensjovnesne, dovne politihkeles jïh reereles daltesistie. Vi samarbeider også om klimapolitiske strategier i Samisk Parlamentarisk Råd som er et grenseoverskridende samisk samarbeidsorgan for samene i Norge, Sverige, Finland og Russland. Mijjieh aaj laavenjostebe klijmapolitihkeles strategiji bïjre Saemien Parlamentarihkeles Raeresne mij lea akte raastedåaresth saemien laavenjostoeåårgane saemide Nöörjesne, Sveerjesne, Såevmesne jïh Russlaantesne. Vi har tett dialog med Naturvernforbundet og Regnskogfondet i det internasjonale klimaarbeidet. Mijjieh lïhke dialogem utnebe Eatnemevaarjelimmiesiebrine jïh Ebrieskåajjefoentine dennie gaskenasjovnale klijmabarkosne. Vi har deltatt på urfolks globale toppmøte om klimaendringer i Anchorage i april 2009, og på mellomforhandlingene i Bangkok og Barcelona i forkant av klimatoppmøte i København under FNs klimakonvensjon. Mijjieh meatan orreme aalkoealmetji abpeveartenen bijjietjåanghkosne klijmajarkelimmiej bïjre Anchoragesne voerhtjen 2009, jïh gaskerååresjimmine Bangkokesne jïh Barcelonesne åvtelen klijmabijjietjåanghkoe lij Københavnesne EN’i klijmakonvensjovnesne. Vi deltok i Norges delegasjon i København, Cancun og Durban på partsmøtene under FNs klimakonvensjon, både fra politisk og administrativt nivå. Mijjieh limh meatan Nöörjen delegasjovnesne Københavnesne, Cancunesne jïh Durbanesne guejmietjåanghkojne EN’i klimakonvensjovnesne, dovne politihkeles jïh reereles daltesistie. Vi samarbeider også om klimapolitiske strategier i Samisk Parlamentarisk Råd som er et grenseoverskridende samisk samarbeidsorgan for samene i Norge, Sverige, Finland og Russland. Mijjieh aaj laavenjostebe klijmapolitihkeles strategiji bïjre Saemien Parlamentarihkeles Raeresne mij lea akte raastedåaresth saemien laavenjostoeåårgane saemide Nöörjesne, Sveerjesne, Såevmesne jïh Russlaantesne. Vi har tett dialog med Naturvernforbundet og Regnskogfondet i det internasjonale klimaarbeidet. Mijjieh lïhke dialogem utnebe Eatnemevaarjelimmiesiebrine jïh Ebrieskåajjefoentine dennie gaskenasjovnale klijmabarkosne. Til pkt. 2: 2. mearan: Sametinget støtter nasjonale strategier for avbøtende tiltak for reduksjon av klimagasser. Saemiedigkie nasjovnale strategijh dåårje juktie dåvvoden råajvarimmie buektiehtidh giehpiedæmman klijmagaassijste. Alternativ energiproduksjon og utvikling av klimavennlig teknologi er viktig. Alternatijve energijedorjemasse jïh evtiedidmmie klijmavietseles teknologijeste leah vihkeles. Vi arbeider for at avbørtende tiltak må iverksettes gjennom full respekt for urfolks rettigheter i form av deltakelse i beslutninger og sikring av naturgrunnlag. Mijjieh barkebe guktie dåvvoden råajvarimmieh tjuerieh aelkedh jïh aalkoealmetji reaktide krööhkedh gosse baajebe dejtie meatan årrodh sjæjsjalimmine jïh gorredimmesne eatnemevåaroemistie. Avbøtende tiltak må være rettferdige. Dåvvoden råajvarimmieh tjuerieh reaktoe årrodh. Det kan ikke være slik at vi som har gjort minst for å skape klimaendringene, nå rammes hardest både av disse endringene og av de avbøtende tiltakene. Ij maehtieh naemhtie årrodh, mijjieh mah unnemes dorjeme juktie klijmajarkelimmide sjugniedidh, daelie tjerkemes jarkelimmide jïh dejtie dåvvoden råajvarimmide dååjrebe. Dette er det dessverre krevende å få forståelse for. Gaatesjen dle krievije goerkesem dan åvteste åadtjodh. Vi arbeider for at avbørtende tiltak må iverksettes gjennom full respekt for urfolks rettigheter i form av deltakelse i beslutninger og sikring av naturgrunnlag. Mijjieh barkebe guktie dåvvoden råajvarimmieh tjuerieh aelkedh jïh aalkoealmetji reaktide krööhkedh gosse baajebe dejtie meatan årrodh sjæjsjalimmine jïh gorredimmesne eatnemevåaroemistie. Avbøtende tiltak må være rettferdige. Dåvvoden råajvarimmieh tjuerieh reaktoe årrodh. Det kan ikke være slik at vi som har gjort minst for å skape klimaendringene, nå rammes hardest både av disse endringene og av de avbøtende tiltakene. Ij maehtieh naemhtie årrodh, mijjieh mah unnemes dorjeme juktie klijmajarkelimmide sjugniedidh, daelie tjerkemes jarkelimmide jïh dejtie dåvvoden råajvarimmide dååjrebe. Dette er det dessverre krevende å få forståelse for. Gaatesjen dle krievije goerkesem dan åvteste åadtjodh. Til pkt. 3: 3. mearan: Sametinget bidrar i det nasjonale arbeidet for å utvikle tilpasningsstrategier for klimaendringene. Saemiedigkie viehkehte dennie nasjovnale barkosne juktie sjïehtedimmiestrategijh evtiedidh klijmajarkelimmide. Vi ble enig med Miljøverndepartementet om mandat og sammensetning av et eget offentlig utvalg som nå utredet samfunnets sårbarhet og tilpasning til konsekvensene av klimaendringene. Mijjieh Byjresedepartementine seamadimh mandaaten bïjre, jïh gïeh mah edtjieh meatan årrodh aktene jïjtse byögkeles moenehtsisnie mij siebriedahken prååsehkevoetem jïh sjïehtedimmiem konsekvenside klijmajarkelimmijste salkehteminie daelie. Rektor ved Sámi allaskuvla Steinar Pedersen sitter i dette utvalget. Rektovre Saemien jilleskuvlesne lea meatan moenehtsisnie. Vi vil følge opp arbeidet med NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring Vi satt i utredningsgruppen for delutredning 5: Tilpasning og avbøtende tiltak i Norwegian Arctic Climate Impact Assesment (NorACIA) som laget synteserapporten: Klimaendringer i norsk arktisk. Mijjieh sïjhtebe barkoem fulkesidh NOU’ine 2010:10 Sjïehtedimmie akten klijmese jarkelimmesne Mijjieh limh meatan salkehtimmiemoenehtsisnie 5. bieliesalkehtæmman: Sjïehtedimmie jïh dåvvoden råajvarimmieh Norwegian Arctic Impact Assesment’isnie (NorACIA) mij syntesereektehtsem darjoeji; Klimaendringer i norsk arktisk. Konsekvenser for livet i nord. Konsekvenser for livet i nord. Utgitt i mars 2010. Bæjhkoehtamme njoktjen 2010. Så må vi ikke glemme; Jïh mijjieh ibie tjoerh åajaldidh; opprettholdelsen av det samiske samfunnets fleksibilitet i form av tradisjonell ressursbruk og kombinasjon av næringsformer er den beste strategien for å kunne tilpasse oss endringer. tjåadtjoehtimmie dehtie saemien siebriedahken fleksibiliteeteste goh aerpievuekien vierhtieåtnoe jïh aktanimmie jielemevuekijste leah dïhte bööremes strategije jis mijjieh edtjebe buektiehtidh jïjtjemem jarkelimmide sjïehtesjidh. Derfor er lovgiving som sikrer retten til fjord- og kystfiske, sikrer arealgrunnlag for utmarkshøsting og reindrift en god klimatilpasningspolitikk. Dannasinie dle laakh, mah reaktam gorredieh fjovle- jïh mearoegaedtiegöölemasse, arealevåaromem gorredieh miehtjiesdajveåtnose jïh båatsose, akte hijven klijmasjïehtedimmiepolitihke. Dette arbeider vi med daglig. Dejnie barkeminie biejjieladtje. Vi ble enig med Miljøverndepartementet om mandat og sammensetning av et eget offentlig utvalg som nå utredet samfunnets sårbarhet og tilpasning til konsekvensene av klimaendringene. Mijjieh Byjresedepartementine seamadimh mandaaten bïjre, jïh gïeh mah edtjieh meatan årrodh aktene jïjtse byögkeles moenehtsisnie mij siebriedahken prååsehkevoetem jïh sjïehtedimmiem konsekvenside klijmajarkelimmijste salkehteminie daelie. Rektor ved Sámi allaskuvla Steinar Pedersen sitter i dette utvalget. Rektovre Saemien jilleskuvlesne lea meatan moenehtsisnie. Vi vil følge opp arbeidet med NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring Mijjieh sïjhtebe barkoem fulkesidh NOU’ine 2010:10 Sjïehtedimmie akten klijmese jarkelimmesne Vi satt i utredningsgruppen for delutredning 5: Tilpasning og avbøtende tiltak i Norwegian Arctic Climate Impact Assesment (NorACIA) som laget synteserapporten: Klimaendringer i norsk arktisk. Mijjieh limh meatan salkehtimmiemoenehtsisnie 5. bieliesalkehtæmman: Sjïehtedimmie jïh dåvvoden råajvarimmieh Norwegian Arctic Impact Assesment’isnie (NorACIA) mij syntesereektehtsem darjoeji; Klimaendringer i norsk arktisk. Konsekvenser for livet i nord. Konsekvenser for livet i nord. Utgitt i mars 2010. Bæjhkoehtamme njoktjen 2010. Så må vi ikke glemme; Jïh mijjieh ibie tjoerh åajaldidh; opprettholdelsen av det samiske samfunnets fleksibilitet i form av tradisjonell ressursbruk og kombinasjon av næringsformer er den beste strategien for å kunne tilpasse oss endringer. tjåadtjoehtimmie dehtie saemien siebriedahken fleksibiliteeteste goh aerpievuekien vierhtieåtnoe jïh aktanimmie jielemevuekijste leah dïhte bööremes strategije jis mijjieh edtjebe buektiehtidh jïjtjemem jarkelimmide sjïehtesjidh. Derfor er lovgiving som sikrer retten til fjord- og kystfiske, sikrer arealgrunnlag for utmarkshøsting og reindrift en god klimatilpasningspolitikk. Dannasinie dle laakh, mah reaktam gorredieh fjovle- jïh mearoegaedtiegöölemasse, arealevåaromem gorredieh miehtjiesdajveåtnose jïh båatsose, akte hijven klijmasjïehtedimmiepolitihke. Dette arbeider vi med daglig. Dejnie barkeminie biejjieladtje. FNs klimakonvensjon (UNFCCC) fra 1992 utgjør rammen for det internasjonale klimasamarbeidet. EN’i klijmakonvensjovne (UNFCCC) jaepeste 1992 lea dïhte mierie dan gaskenasjovnale klijmalaavenjostose. Sametinget inngår i den norske delegasjonen til partsmøtene, COP, under FNs klimakonvensjon. Saemiedigkie lea meatan dennie nöörjen delegasjovnesne guejmietjåanghkojde, COP, EN’i klijmakonvensjovnen nuelesne. Kyoto-protokollen fra 1997 bygger videre på denne konvensjonen, og gir de fleste rike land en tallfestet forpliktelse til å redusere sine klimagassutslipp. Kyotoprotokolle jaepeste 1997 aaj daan konvensjovnese bigkie, jïh dejtie jeanatjommes laantide aktem taalleåeliedimmiem vadta juktie sijjen klijmagaasseluejhtemh giehpiedidh. Kyoto-protokollens første forpliktelsesperiode til 2012 gir imidlertid svært små utslippskutt. Kyotoprotokollen voestes åeliedimmieboelhke 2012 raajan, amma joekoen smaave luejhtemegiehpiedimmieh vadta. Toppmøtet på Bali i 2007 satte derfor i gang en toårlig forhandlingsprosess for å sørge for økt innsats, som etter planen skal sluttføres i København. Bijjietjåanghkoe Balisne jaepien 2007 dannasinie aktine guektienjaepien råårestallemeprosessine nïerhki, juktie barkoem lissiehtidh, mij soejkesjen mietie edtja Københavnesne orrijidh. Forhandlingene framover er organisert i to arbeidsgrupper. Dah råårestallemh åvtese lea öörnedamme göökte barkoedåehkine. Den ene skal forhandle frem nye utslippsforpliktelser for Kyoto-landene. Dïhte akte edtja orre luejhtemeåeliedimmieh Kyotolaantide rååresjidh. Dette gjelder alle rike land bortsett fra USA som står utenfor Kyoto. Daate lea gaajhki laanti bïjre bielelen USA, mij lea Kyoton ålkolen. Flere aktører mener at det trengs en ny forpliktende avtale ved siden av Kyoto, som sørger for utslippsforpliktelser for USA og som regulerer finansiering av utslippskutt og klimatilpasning i fattige land. Jienebh aktöörh vienhtieh dannasinie lea daerpies aktine orre åeliedihks latjkojne Kyoton baalte, mij håksa USA åeliedimmieh åådtje luejhtemen bïjre, jïh mah beetnehvierhtieh stuvrehtieh luejhtemegiehpiedimmijste jïh klijmasjïehtedimmijste giefies laantine. Den andre arbeidsgruppen for langsiktig felles handling (AWG-LCA) skal forhandle om hvordan verdenssamfunnet kan øke sin innsats mot klimaendringene. Dïhte mubpie barkoedåehkie akten guhkiebasse tjåenghkies dahkoen gaavhtan (AWF-LCA), edtja rååresjidh guktie veartenen siebriedahke maahta sov barkoem lissiehtidh klijmajarkelimmiej vööste. Mandatet er inndelt i fire områder der innsatsen skal økes på utslippsreduksjoner, tilpasning til klimaendringer, finansiering av klimatiltak og utvikling og spredning av klimateknologi. Mandaate lea joekedamme njieljie suerkine gusnie dïhte akte lea barkoem lissiehtidh luejhtemegiehpiedimmine, dïhte mubpie lea klijmarjarkelimmieh sjïehtedidh, gåalmede lea beetnehvierhtieh klijmaråajvarimmide lissiehtidh jïh njealjede lea evtiedimmie jïh bårranimme klijmateknologijeste. Diskusjonen om reduserte utslipp fra avskogning og skogforringelse i utviklingsland har vært en del av klimaforhandlingene siden 2005. Dïhte digkiedimmie gïehpiedamme luejhtemi bïjre skåajjetjoehpemistie jallh skåajjeirhkemistie evtiedimmielaantine, lea akte bielie orreme klijmarååresjimmine mænngan 2005. Tanken er at utviklingsland som reduserer utslipp fra avskoging kompenseres økonomisk. Dïhte åssjaldahke lea evtiedimmielaanth mah luejhtemh skåajjijste giehpiedieh stoerre beetneh-aevhkieh åadtjoeh. 15 – 20 prosent av verdens klimagassutslipp stammer fra avskoging og degradering av skog i tropene. 15-20 prosenth veartenen klijmagaasseluejhtemijstie lea skåajjetjoehpemistie jïh irhkesovvemistie skåajjijste tropine. Dette danner grunnlaget for det som nå har blitt til forhandlingene om REDD/REDD+ (Reducing Emissions from Deforestation and forest Degradation). Daate våaromem beaja disse mij daelie lea rååresjimmide sjïdteme REDD/REDD+’en bïjre (Reducing Emissions from Deforestation and forest Degradation). Mer enn 60 millioner urfolk er avhengig av skogen for å overleve. Vielie goh 60 millijovnh aalkoealmetjh tjuerieh skåajjide utnedh jis edtjieh jieledh. For å forhindre at REDD-tiltak undergraver urfolks livsgrunnlag er det viktig at disse involveres i prosessen og at urfolks rettigheter respekteres. Juktie heerredidh REDD-råajvarimmieh aalkoealmetji jieliemassem irhkieh, dle vihkeles dah meatan sjidtieh prosessesne, jïh aalkoealmetji reaktide krööhkie. I flertallsregjeringens politiske plattform legges det opp til å videreføre det norske klima- og skoginitiativet, og trappe opp innsatsen til om lag 3 milliarder kroner årlig. Jienebelåhkoereerenassen politihkeles betnesne, dle sjïehteladta dam nöörjen klijma- jïh skåajjeskraerjiem vijriesåbpoe jåarhkedh, jïh dåarjoem lissiehtidh ovrehte 3 millijardh kråvnide fïerhten jaepien. REDD+ dreier seg om å stanse både storskala avskogning og forringelse av skogen. REDD+ lea dovne tjöödtjestidh stoerre skåajjedajvh tjoehpedh jïh skåajjem öölegidh. Men etterhvert som flere og flere land har sett nytten av å fremme de spesielle utfordringer de har med forvaltning av skog, har forhandlingene blitt utvidet. Men ihke jiene jienebh laanth leah nåhtoem vuajneme dejtie sjïere haestiemidie eadtjoestidh, mejtie skåajjereereminie utnieh, dle dah råårestallemh væjranamme. Nå omfatter de også tiltak for å øke tilveksten av trær i skog som er forringet - og områder som tidligere var avskoget. Daelie dah aaj råajvarimmieh feerhmieh juktie moerh lissiehtidh dejnie skåajjine mah leah öölegamme – jïh dajvh gusnie aarebi lin skåajjh. Denne utvidelsen er symbolisert ved et plusstegn etter navnet REDD, altså REDD+. Daate væjranimmie lea vuesiehtamme dejnie plussevæhtine nommem REDD duekesne, amma REDD+. Forkortelsen REDD og REDD+ brukes nå som en referanse til arbeid for å redde de tropiske skogene. Dah åeniedimmieh REDD jïh REDD+ åtnasuvvieh daelie goh akte referanse dan barkose juktie dejtie tropihken skåajjide beerkedh. Sametinget forsøker å påvirke både Norge andres rolle i REDD+ i utviklingen av det internasjonale rammeverket, slik at det både bidrar til å redusere utslipp av klimagasser, stanser tapet av biomangfold og fremmer en bærekraft utvikling for urfolk som lever av og med de tropiske skogene. Saemiedigkie pryövoe Nöörjen mubpien råållam tsevtsedh REDD+’sne dennie gaskenasjovnale mierievierhkien evtiedimmesne, guktie dïhte dovne viehkehte luejhtemh giehpiedidh klijmagaassijste, teehpemen biogellievoeteste tjöödtjeste, jïh aktem monnehke evtiedimmiem eadtjoste dejtie aalkoealmetjidie mah tropihken skåajjijste jïh tropihken skåajjigujmie jielieh. Sametinget vil at Norge fremstår som en spydspiss for menneskerettighetene i klimaforhandlingene, og at ILO konvensjon nr. 169 om urfolk legges til grunn for Norges posisjoner i forhold til rettighetene til urfolk. Saemiedigkie sæjhta Nöörje edtja saejhtiegietjine årrodh almetjereaktide klijmaråårestalleminie, jïh ILO konvensjovne nr. 169 aalkoealmetji bïjre våaroemasse bïejesåvva Nöörjen posisjovnide aalkoealmetji reaktide. Og at urfolksperspektivet fremmes der det er relevant. Jïh desnie gusnie sjyöhtehke, dle aalkoealmetjeperspektijvem eadtjoste. Les mer om FNs klimakonvensjon (UNFCCC) her. Lohkh vielie EN’i klijmakonvensjovnen bïjre (UNFCCC) daesnie.