kartlegger-den-samiske-spraaksituasjonen.html.xml

Kartlegger den samiske språksituasjonen / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Saemien gïeletsiehkiem goerehtalla / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Kartlegger den samiske språksituasjonen Saemien gïeletsiehkiem goerehtalla Det finnes ingen gode tall på hvor mange som snakker, leser eller forstår de tre offisielle samiske språkene i Norge i dag. Daan biejjien ij naan hijven låhkoe gååvnesh man gellie mah soptsestieh, luhkieh jallh guarkah dejtie golme byögkeles saemien gïelide Nøørjesne. I disse dager går det ut spørreskjema i posten til et utvalg på 5.000 personer som står i Sametingets valgmanntall for å kartlegge den samiske språksituasjonen på individnivå blant den samiske befolkningen. Daej biejjiej akte gïhtjemegoere påastesne båata 5000 vaeljehke almetjidie, mah Saemiedigkien veeljemlåhkosne tjåadtjoeh, juktie saemien gïeletsiehkiem goerehtalledh indivijdedaltesisnie saemien almetji luvni. - Sametinget håper at folk deltar på undersøkelse og svarer på spørreskjemaet slik at vi får kartlagt språksituasjonen for å kunne sette i gang tiltak som forbedrer språksituasjonen i forskjellige områdene, sier sametingsråd Ellinor Marita Jåma. - Saemiedigkie gegkeste almetjh leah meatan goerehtimmesne, jïh gihtjemegoerem vaestiedieh guktie mijjieh åadtjobe gïeletsiehkiem goerehtalledh, juktie råajvarimmiejgujmie nïerhkedh mah gïeletsiehkiem bueriedieh dejnie ovmessie dajvine, saemiedigkieraerije Ellinor Marita Jåma jeahta. De tre offisielle samiske språkene nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk høres i forskjellige områder, og det er behov for kunnskap om bruken av de samiske språkene i ulike deler av landet. Dah golme byögkeles saemien gïelh, noerhtesaemien, julevsaemien jïh åarjelsaemien govlesuvvieh joekehts dajvine, jïh daerpies daajroem utnedh guktie dah saemien gielh åtnasuvvieh laanten ovmessie bieline. På oppdrag fra Sametinget, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet utfører forskningsinstitusjonene Nordlandsforskning og Norut Alta for tiden en nasjonal samisk språkundersøkelse. Stillemen mietie Saemiedigkeste, Orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoedepartemente jïh Maahtoedepartemente dle dah dotkemeinstitusjovnh Nordlandsforskning jïh Norut Alta aktem nasjovnale saemien gïelegoerehtimmiem tjïrrehteminie daelie. Også prosjektleder Karl Jan Solstad ved Nordlandsforskning oppfordrer alle som får et slikt skjema til å svare. Prosjekten åvtehke Nordlandsforskningesne aaj haasta gaajhkesidie mah dagkeres goerem åadtjoeh dam vaestiedidh. Skjemaet kan besvares på alle de tre samiske språkene eller på norsk. Maahta goerem vaestiedidh gaajhkine saemien gïeline jallh nöörjen gïelesne. Det er mulig å svare enten ved å fylle ut skjemaet og returnere det i post, eller ved å logge seg inn på et nettbasert skjema. Gåarede goeresne vaestididh jïh dam påastesne seedtedh, jallh akten nedten goerese tjaangedh jïh desnie vaestiedidh. Samiske språkundersøkelse gjelder bruk av nordsamisk-, lulesamisk- og sørsamisk språk. Saemien gïelegoerehtimmie lea åtnoen bïjre noerhtesaemien-, julevsaemien- jïh åarjelsaemien gïelijste. Oppdraget omfatter blant annet kartlegging av hvor mange som behersker samisk på ulike nivå, i hvor stor grad samisk språk brukes, hvilke språkvalg foreldre tar i forhold til barn og hvor mange som ønsker å lære seg samisk. Stillemisnie edtja gaskem jeatjah goerehtalledh man jïjnjh almetjh mah saemien haalvoeh ovmessie daltesinie, mennie mieresne saemien åtnasåvva, mah gïelh eejhtegh sijjien maanide veeljieh jïh man gellie mah sijhtieh saemien lïeredh. Kunnskapen som spørreundersøkelsen får fram, er viktig for utforming av samisk språkpolitikk og iverksetting av tiltak som fører til bevaring og utvikling av de samiske språkene. Dïhte daajroe maam gihtjemegoerehtimmie buakta, lea vihkeles juktie saemien gïelepolitihkem hammoedidh jih råajvarimmejgujmie nïerhkedh mah darjoeh guktie dah saemien gïelh gorresuvvieh jih evtiesuvvieh. Rapporten skal være ferdig i april 2012. Reektehtse edtja gaervies årrodh voerhtjen 2012. Resultatene av undersøkelsen er ment å være et grunnlag for samisk språkpolitikk på alle nivå i samfunnet, herunder på statlig, regionalt og kommunalt nivå. Dah illedahkh goerehtimmeste edtja våaroeminie årrodh saemien gïelepolitihkese gaajhkine daltesinie siebriedahkesne, daan nuelesne staateles, regijovnale jïh tjïelten daltesisnie. - Undersøkelsen vil være et svært viktig verktøy for Sametingets videre arbeid med språk. - Goerehtimmie sæjhta akte joekoen vihkeles dïrrege årrodh Saemiedigkien vijriesåbpoe barkose gïeligujmie. Resultatene skal brukes til å utforme og iverksette tiltak som fører til bevaring og utvikling av de samiske språkene. Edtja illedahkide nåhtadidh juktie råajvarimmieh hammoedidh jïh råajvarimmiejgujmie nïerhkedh mah darjoeh guktie dah saemien gïelh gorresuvvieh jïh evtiesuvvieh. Videre skal resultatene brukes til å utforme Sametingets melding om samiske språk, forklarer Jåma. Vijriesåbpoe edtja illedahkide nåhtadidh juktie Saemiedigkien bïevnesem saemien gïeli bïjre hammoedidh, Jåma buerkeste Mer informasjon: Vielie bïevnesh: Sametingsråd Ellinor Marita Jåma, tlf. 916 13 460 Prosjektleder Karl Jan Solstad, Nordlandsforskning, tlf. 75 51 70 21 Saemiedigkieraerije Ellinor Marita Jåma, tell. 916 13 460 Prosjekten åvtehke Karl Jan Solstad, Nordlandsforskning, tell.