konvensjoner-lov-og-forskrifter.html.xml

Konvensjoner, lov og forskrifter / Verneområdestyrene / Naturmangfold / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Konvensjovnh, laakh jïh mieriedimmieh vaarjelimmiesoejkesjebarkoen bïjre / Vaarjelimmiedajveståvrojne / Eatnemegellievoete / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Verneområdestyrene Vaarjelimmiedajveståvrojne Politisk sak: Ordningen med lokale nasjonalparkstyrer, som ble innført i 2010, er en måte å gjennomføre Norges urfolksrettslige forpliktelser om urfolks deltaking ved bruk, forvaltning og bevaring av naturressursene i deres områder. Politihken aamhtese: Öörnege voenges nasjovnaalepaarhkeståvroejgujmie, mij tseegkesovvi jaepien 2010, lea akte vuekie Nöörjen aalkoealmetjerïekteles dïedth illedh ihke aalkoealmetjh edtjieh meatan årrodh eatnemevierhtide nuhtjedh, reeredh jïh vaarjelidh sijjen dajvine. Ordningen gir samiske interesser og lokale interesser medvirkning i forvaltningen. Öörnege baaja saemien ïedtjeladtjh jïh voenges ïedtjeladtjh meatan årrodh reeremisnie. Sametinget arbeider for at tradisjonell samisk bruk opprettholdes og utvikles også i verneområder på en slik måte at det bevarer naturmangfoldet. Saemiedigkie barka ihke aerpievuekien saemien åtnoe tjåadtjoehtamme sjædta jïh evtiesåvva aaj vaarjelimmiedajvine, naemhtie guktie dïhte eatnemen gellievoetem gorrede. I arbeidet er følgende internasjonale konvensjoner, lov og avtaler viktige for Sametinge Daennie barkosne daah minngebe gaskenasjovnaale konvensjovnh, laakh jïh latjkoeh vihkeles Saemiedægkan ILO-konvensjon nr. 169, artikkel 15 nr.1 ILO-konvensjovne nr. 169, artihkele 15 nr.1 Lokal forvaltning av verneområder er i tråd med ILO-169 om urfolk, artikkel 15 nr. 1 som forplikter staten til å sikre samisk deltaking ved bruk, forvaltning og bevaring av naturressursene i samiske områder. Voenges reereme vaarjelimmiedajvijste lea ILO-169 aalkoealmetji bïjre, artihkele 15 nr. 1 mietie, mij staatese dïedtem vadta saemieh åadtjoeh meatan årrodh nuhtjedh, reeredh jïh gorredidh eatnemevierhtide saemien dajvine. FNs konvensjon om biologisk mangfold (CBD) FNn konvensjovne biologeles gellievoeten bïjre (CBD) FNs konvensjon om biologisk mangfold (22. mai 1992) er ratifisert og trådte i kraft for Norge 29. desember 1993. ENn konvensjovne biologeles gellievoeten bïjre (suehpeden 22.b. 1992) lea ratifiseradamme jïh faamoem Nöörjesne åadtjoeji goeven 29.b. 1993. Formålet med CDB er bevaring av biologisk mangfold, bærekraftig bruk av biologisk mangfold og rettferdig fordeling av de fordeler som bruken av biologisk mangfold gir CDBn aajkoe lea gorredimmie biologeles gellievoeteste, monnehke åtnoe biologeles gellievoeteste, jïh reaktoe joekedimmie dejstie aevhkijste mejtie åtnoe biologeles gellievoeteste vadta. Naturmangfoldloven Eatnemegellievoetelaake Naturmangfoldloven implementerer nasjonalt mange viktige prinsipper i Konvensjonen om biologisk mangfold fra 1992. Eatnemegellievoetelaake nasjovnaale jïjnjh vihkeles prinsihph sjïehtesje Konvensjovnesne biologeles gellievoeten bïjre jaepeste 1992. Naturmangfoldlovens formålsparagraf slår fast at naturen skal tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også som grunnlag for samisk kultur. Eatnemegellievoetelaaken åssjeleparagraafe vihteste eatneme edtja gorresovvedh viehkine monnehke åtnoste jïh vaarjelimmeste, aaj goh våarome saemien kultuvrese. I Konvensjonen om biologisk mangfold – art 8(j) og 10 (c) står det ”Sedvanemessig bruk av biologisk mangfold som er i tråd med kulturell utøvelse skal beskyttes og oppmuntres”. Konvensjovnesne biologeles gellievoeten bïjre – art 8(j) jïh 10 (c) tjåådtje ”Edtja aerpievuekien åtnoem biologeles gellievoeteste mij lea kultuvrelle åtnoen mietie, vaarjelidh jïh madtjeldehtedh”. Prinsippet er tatt inn i naturmangfoldslov § 1, 8 og 14. Prinsihpe lea meatan vaalteme eatnemegellievoetelaakese § 1, 8 jïh 14. Konsultasjonsavtalen Konsultasjovnelatjkoe Urfolks rett til deltakelse og statens plikt til å gjennomføre konsultasjoner er fundamentale prinsipper i ILO- 169, og går igjen i flere av artiklene i konvensjonen. Aalkoealmetji reakta meatan årrodh jïh staaten dïedte konsultasjovnh tjïrrehtidh leah vihkeles maadthprinsihph ILO-169’sne, jïh aaj meatan jieniebinie artihkelinie konvensjovnesne. ILO-169 artikkel 6 etablerer en plikt for staten til å konsultere samene når det overveies å vedta lover eller å innføre administrative tiltak som kan få direkte betydning for dem. ILO-169, artihkele 6 staatide aktem dïedtem vadta staatese saemiejgujmie rååresjidh gosse eajhnadåvva laakh nænnoestidh, jallh reereles råajvarimmieh sjïehtesjidh mah maehtieh vihkeles sjïdtedh saemide. I 2005 ble det inngått en konsultasjonsavtale mellom statlige myndigheter og Sametinget. Jaepien 2005 konsultasjovnelatjkoe dorjesovvi staaten åejvieladtji jïh Saemiedigkien gaskem. Formålet med prosedyrene er å: Vuekiej åssjele lea: bidra til en praktisk gjennomføring av statens folkerettslige forpliktelse til å konsultere med urfolk. Viehkiehtidh staaten almetjerïekteles rååresjimmiedïedtem aalkoealmetjigujmie praktihkeles tjïrrehtidh søke å oppnå enighet mellom statlige myndigheter og Sametinget når det overveies å innføre lover eller tiltak som kan påvirke samiske interesser direkte. Pryövedh sïemesvoetem buektiehtidh staaten åejvieladtji jïh Saemiedigkien gaskem gosse ussjedeminie laakh jallh råajvarimmieh sjïehtesjidh mah maehtieh saemien ïedtjh ryöktesth tsevtsedh. legge til rette for utviklingen av et partnerskapsperspektiv mellom statlige myndigheter og Sametinget som virker til styrking av samisk kultur og samfunn. Evtiedæmman aktede guejmievoeteperspektijveste sjïehteladtedh, staateles åejvieladtji jïh Saemiedigkien gaskem, mij saemien kultuvrem jïh siebriedahkem nænnoestahta. utvikle felles forståelse for situasjonen og utviklingsbehovet i samiske samfunn. tjåenghkies goerkesem evtiedidh tsiehkeste jïh evtiedimmiedaerpiesvoetijste saemien siebriedahkine Avtale mellom Sametinget og Miljøverndepartementet om retningslinjer for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder Latjkoe Saemiedigkien jïh Byjresevaarjelimmiedepartemeenten gaskem bïhkedassi bïjre vaarjelimmiesoejkesjebarkose, eatnemevaarjelimmielaaken mietie saemien dajvine. Avtale mellom miljøverndepartementet og Sametinget fra 2007 om hvordan verneplanprosessen skal foregå i samiske områder skal bidra til større grad av samisk og lokal medvirkning ved etablering av verneområder. Latjkoe byjresevaarjelimmiedepartemeenten jïh Saemiedigkien gaskem jaepeste 2007, guktie vaarjelimmiesoejkesjeprosesse edtja årrodh saemien dajvine, edtja viehkiehtidh guktie saemieh jïh voenges almetjh buerebelaakan åadtjoeh meatan årrodh gosse edtja vaarjelimmiedajvh tseegkedh. Dette er en tilpasning av den generelle konsultasjonsavtalen i forhold til områdevern. Daate akte sjïehtedimmie dehtie sïejhme konsultasjovnelatjkoste dajvevaarjelimmien bïjre. Det er blant annet regler om etablering av arbeidsutvalg der samisk representasjon skal inngå. Gaskem jeatjah njoelkedassh tseegkemen bïjre barkoemoenehtsistie gusnie saemien tjirkijh edtjieh meatan årrodh. Dette sikrer at direkte berørte samiske rettighetshavere og samiske interesser konsulers direkte gjennom deltakelse i verneprosessen. Daate håksa dah reakta-aajhterh mej bïjre ryöktesth lea, jïh saemien ïedtjeladtjh konsuleradamme sjidtieh gosse leah meatan vaarjelimmieprosessesne. Det er en egen bestemmelse om arbeidet med forvaltningsplaner. Akte jïjtse nænnoestimmie barkoen bïjre reeremesoejkesjigujmie. Verneforskrift og kongelig resolusjon Vaarjelimmiemieriedimmie jïh gånkan resolusjovne Verneområder, både nasjonalparker, landskapsverneområder og naturreservater forvaltes på bakgrunn av verneforskriften til det enkelte verneområdet. Vaarjelimmiedajvh, dovne nasjovnaalepaarhkh, eatnemevaarjelimmiedajvh jïh eatnemereservaath reeresuvvieh vaarjelimmiemieriedimmien mietie fïereguhten vaarjelimmiedajvese. Verneforskrifter skal etter naturmangfoldsloven vedtas av Kongen i statsråd. Gånka staateraeresne edtja eatnemegellievoetelaaken mietie vaarjelimmiemieriedimmieh nænnoestidh. Ved utarbeidelsen av verneforskrifter konsulterer Sametinget med ansvarlige myndigheter etter avtalen mellom Sametinget og Miljøverndepartementet om retningslinjer for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder. Gosse vaarjelimmiemieriedimmieh darjoeminie, Saemiedigkie rååresje åejvieladtjigujmie mah dïedtem utnieh, latjkoen mietie Saemiedigkien jïh Byjresevaarjelimmiedepartemeenten gaskem, bïhkedassi bïjre vaarjelimmiesoejkesjebarkose eatnemevaarjelimmielaaken mietie saemien dajvine. Sametinget vil at: Saemiedigkie sæjhta: Lokalbefolkningens bruk av sine ressursområder skal videreføres Guhkiedidh guktie voenges almetjh lea sijjen vierhtiedajvh nuhtjeme Eksisterende bruk videreføres – kontinuitet i bruk Daaletje åtnoem guhkiedidh – iktemearan åtnoe Respekt og forståelse for reindriftas bruk og driftsform Seahkarimmiem jïh goerkesem utnedh båatsoen åtnose jïh barkoevuakan Vern er også vern av verdier. Vaarjelimmie aaj vaarjelimmie aarvojste. Hva som formidles og hvordan det formidles og hvem som formidler er ikke likegyldig Maam leerehte jïh guktie dam leerehte jïh gie leerehte ij lea saaht guktie. Verneforskriftene til ulike nasjonalparker kan du finner her. Vaarjelimmiemieriedimmieh dejtie ovmessie nasjovnaalepaarhkide leah daesnie. Informasjon om verneområder med link til verneforskriftene finner du her. Bïevnesh vaarjelimmiedajvi bïjre, svaalhtesinie vaarjelimmiemieriedimmide daesnie gaavnh. Lokal forvaltning av nasjonalparker og store verneområder Voenges reereme nasjovnaalepaarhkijste jïh stoerre vaarjelimmiedajvijste Sametinget har konsultert med Miljøverndepartementet og ble enig om forvaltningsordningen for nasjonalparker og større verneområder i 2009. Saemiedigkie lea Byjresedepartemeentine rååresjamme jïh seamadin reeremeöörnegen bïjre nasjovnaalepaarhkide jïh stuerebe vaarjelimmiedajvide jaepien 2009. Sametinget og Miljøverndepartementet konsulterer om den samiske representasjonen i hvert enkelt nasjonalparkstyre eller verneområdestyre. Saemiedigkie jïh Byjresevaarjelimmiedajve dej saemien tjirkiji bïjre rååresjieh fïerhtene nasjovnaalepaarhkeståvrosne jallh vaarjelimmiedajveståvrosne. Det er verdt å merke seg at ved etableringen av den nye forvaltningsordningen med lokale forvaltningsstyrer heter det fra regjeringen at graden av samisk representasjon skal bli ”Vurdert ut fra områdets sin betydning for samisk kultur og næringsutøvelse” Tjuara amma krööhkestidh gosse dïhte orre reeremeöörnege voenges reeremeståvroejgujmie tseegkesovvi, dle reerenasse jeehti man gellie saemien tjirkijh reeremeståvroeh edtjin utnedh, ”edtjin vuarjasjidh man vihkeles dajve lea saemien kultuvrese jïh jielemebarkose”. Det er Sametingsrådet som foreslår representantene til verneområdestyrer og nasjonalparkstyrer.. Saemiedigkie tjirkijidie vaarjelimmiedajveståvrojde jïh nasjovnaalepaarhkeståvrojde raereste. De sitter normalt sett i en Sametingsperiode. Iemielaakan aktem Saemiedigkieboelhkem tjahkasjieh. Forvaltningsplan Reeremesoejkesje En forvaltningsplan er et verktøy for den daglige forvaltninga av verneområdet. Akte reeremesoejkesje lea akte dïrrege dan biejjieladtje reeremasse vaarjelimmiedajveste. Forvaltningsplanen skal ta vare på verneverdiene, både gjennom å beskytte dem mot uønskede inngrep, og gjennom å legge til rette for aktivitet som fremmer verneverdiene. Reeremesoejkesje edtja vaarjelimmie-aarvojde gorredidh, dovne dejtie ovvaajteles goerpedehtemi vööste vaarjelidh, jïh darjoemidie sjïehteladtedh mah vaarjelimmie-aarvojde eevtjieh. Forvaltningsplanen gir rammer for enhetlig og forutsigbar forvaltning av verneområdet gjennom klare regler for forvaltningspraksis og saksbehandling. Reeremesoejkesje mierieh vadta akten aktelaaketje jïh åehpies reeremasse vaarjelimmiedajveste, tjïelke njoelkedassigujmie reeremen jïh aamhtesegïetedimmien bïjre. Gode verneområdestyrer med samisk representasjon begrenser behovet for Sametingets direkte medvirkning. Hijven vaarjelimmiedajveståvroeh saemien tjirkijigujmie giehpiedieh Saemiedigkien daerpiesvoete ryöktesth meatan årrodh. Sametinget har ikke behov for å konsultere direkte med verneområdestyrer om forvaltningsplaner. Saemiedigkie ij daarpesjh ryöktesth vaarjelimmiedajveståvroejgujmie rååresjidh reeremesoejkesji bïjre. Det vil heller ikke være naturlig så lenge Sametinget er med på å oppnevne styrene. Vaallah sïjhth iemie årrodh dan guhkiem Saemiedigkie lea meatan ståvrojde nammohte. Normal saksgang vil være at Sametinget sender en høringsuttalelse når planen er på høring. Iemie aamhtesegïetedimmie sæjhta årrodh Saemiedigkie aktem govlehtimmielahtestimmiem seedtie gosse soejkesje lea govlehtimmesne. Så konsulterer vi eventuelt i sluttbehandlingen før forvaltnings godkjennes hos Direktoratet for naturforvaltning. Dellie kanne galhkuvegïetedimmesne rååresjibie, åvtelen Eatnemereeremen direktovraate soejkesjem jååhkesje. Kontinuitet i bevaring og bærekraftig bruk av natur er det som gir naturgrunnlaget for samisk kultur. Kontinuiteete vaarjelimmesne jïh monnehke åtnoe eatnamistie lea dïhte mij eatnemevåaromem saemien kultuvrese vedtieh. Det er derfor behov for samisk kulturkompetanse i forvaltning og formidling. Dan åvteste daerpies saemien kultuvremaahtojne reeremisnie jïh leerehtimmesne. Det er et sterkt ønske fra Sametingets side at den kunnskapsbaserte forvaltningen vi nå har startet på også tar inn over seg urfolksdimensjonen i samisk områder. Saemiedigkien bieleste dle akte tjarke vaajtele dïhte daajroeligke reereme mejnie daelie aalkeme, aaj aalkoealmetjidie måjhtele saemien dajvine. Det er da også nedfelt i regjeringens budsjett proposisjon at ”Kunnskap om samisk kultur er viktig i de områdene det er relevant” Forvaltningsplanene til en del verneområder finner du her. Aaj reerenassen budsjedteproposisjovnesne tjåådtje ”Daajroe saemien kultuvren bïjre lea vihkeles dejnie dajvine gusnie sjyöhtehke” Reeremesoejkesjh såemies vaarjelimmiedajvide leah daesnie. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte