kronikk-8.-mars-likestilling-er-fremdeles-en-droem.html.xml

Kronikk: 8. mars - likestilling er fremdeles en drøm / Taler og artikler / Sametingsrådet / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Kronihke: Njoktjen 8 b. - mïrrestalleme annje akte nïekedasse / Håalemh jïh tjaalegh / Saemiedigkieraerie / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Kronikk: 8. mars - likestilling er fremdeles en drøm Kronihke: Njoktjen 8 b. - mïrrestalleme annje akte nïekedasse Henrik Olsen, sametingsråd. Henrik Olsen, saemiedigkieraerie Mer enn hver tredje kvinne vil oppleve vold eller seksuelle overgrep i løpet av sitt liv. Jienebh goh fïerhte gåalmede nyjsenæjja sijhtieh vædtsoesvoetem jallh seksuelle daaresjimmieh jieliedisnie dååjredh. Homser og transkjønnede over hele verden opplever systematisk undertrykkelse, vold og trakassering. Homofijlh jïh doh mah daaroen gohtjesuvvieh transkjønnede abpe veartenisnie jaabnan vædtsoesvoetem jïh trïegkenassem dååjroeh. Likestilling er for mange kvinner og menn fremdeles bare en drøm. Mïrrestalleme lea gellide nyjsenæjjide jïh kaarride annje akte nïekedasse. Også i Norge og i det samiske samfunnet. Aaj Nöörjesne jïh saemien siebriedahkesne. De siste års forskning avdekker store forskjeller mellom kjønn innenfor viktige områder i det samiske samfunnet og i storsamfunnet. Dej minngemes jaepiej dotkeme stoerre joekehtsh vuesehte tjoeli gaskem vihkeles suerkiej sisnjeli saemien siebriedahkesne jïh stoerresiebriedahkesne. Likestilling handler om mer enn lik lønn for likt arbeid, og fordeling av husarbeid. Mïrrestalleme lea vielie goh seamma baalhka seamma barkoen åvteste, jïh guktie barkoem gåetesne joekede. Det handler om utdanning og like muligheter, om helse og forventet levealder. Mïrrestalleme lea ööhpehtimmien jïh seamma nuepiej bïjre, healsoen jïh veanhtadamme jieledeaalteren bïjre. Det handler ikke minst om makt, både i politikk, arbeidsliv og næringsliv. Ij leah unnemes faamoen bïjre, dovne politihkesne, barkosne jïh jieliemisnie. Og dessverre, likestilling er rundt i verden også et spørsmål om liv og død. Jïh gaatesjen, bïjre jarkan veartenisnie mïrrestalleme aaj akte gyhtjelasse jieleden jïh jaemeden bïjre. Kvinnedagen handler først og fremst om at vi ikke aksepterer at kjønn skal være en faktor som står i veien for rettferdighet i samfunnet eller menneskers livsutfoldelse. Nyjsenæjjabiejjie lea uvtemes dan åvteste mijjieh ibie jååhkesjh tjoele edtja akte fåantoe årrodh mij reaktavoeten åvtem tjåådtje siebriedahkesne, jallh guktie almetjh sijjen jieledem jielieh. Statistikk viser oss allikevel at det verden og lokalsamfunnet fremdeles er kjønnsdelt på svært mange områder. Statistihke mijjese læjhkan vuesehte veartenisnie jïh voengesne dle annje joekehtsh tjoeli gaskem joekoen gelline suerkine. Samiske menn velger i større grad tradisjonelle samiske næringer og yrker. Saemien kaarrh jeenjemasth aerpievuekien saemien jielemh jïh barkoeh veeljieh. Menn blir i større grad boende i bygda og har btydelig lavere utdanningsnivå og noe lavere forventet levealder enn samiske kvinner. Kaarrh jeenjemasth jåerhkieh voenesne årrodh, jïh sagke vueliehkåbpoe ööhpehtimmiedaltsesem jïh ånnetji vueliehkåbpoe veanhtadamme jieledeaalterem utnieh saemien nyjsenæjjijste. Menn har også et betydelig større frafall i den videregående skolen. Jienebh kaarrh goh nyjsenæjjah eah jåarhkeskuvlem illh. Utdanningsgapet mellom samiske kvinner og menn er stort, og det har vært økende de siste 15 årene. Joekehtse ööhpehtimmesne saemien nyjsenæjjaj jïh kaarri gaskem lea stoerre, jïh lea læssanamme dej minngemes 15 jaepieh. Samiske kvinner velger i mindre grad tradisjonelle næringer og flytter i mange tilfeller fra bygdene for å ta høyere utdanning. Saemien nyjsenæjjah eah dan daamtaj aerpievuekien jielemh veeljh jïh gelliej veajkoej voenijste juhtieh juktie jollebe ööhpehtimmiem vaeltedh. Innenfor reindriftsnæringen er andelen aktive menn og kvinner like stor. Båatsoen sisnjelen dïhte låhkoe kaarrijste jïh nyjsenæjjijste mah eadtjohke bovtsigujmie gïehtelieh seamma stoerre. Likevel er hele 3 av 4 siidainnehavere menn. 4 sïjte-aajhterijstie dle læjhkan 3 kaarrh. Den samme eierstrukturen ser vi innen jordbruket, hvor 4 av 5 utøvende bønder er menn. Maehtebe dam seamma aajhterestruktuvrem jåartaburrien sisnjelen vuejnedh, gusnie 4 kaarrh 5 båantijste. Blant registrerte friskere er 97 prosent menn. Dej registreradamme gööliji gaskem desnie 97 prosenth kaarrh. Alt i alt betyr dette at kvinner har lavere innflytelse på utviklingen innen primærnæringer og tradisjonelle samiske næringer. Tjåanghkan daate sæjhta jiehtedh nyjsenæjjah vaenebh nuepieh utnieh evtiedimmiem tsevtsedh aalkoejielemi jïh aerpievuekien saemien jielemi sisnjeli. Tradisjonelt sett stod kvinner og menn sammen om husholdet innenfor primærnæringene, der kvinnene gjerne hadde rollen som videreforedler og den som skaffet alternativ inntekt til felles hushold. Aerpievuekien mietie nyjsenæjjah jïh kaarrh ektesne dïedtem utnin jieliemassen åvteste aalkoejielemi sisnjeli, gusnie nyjsenæjjah maaje råållam utnin goh dïhte mij jåarhki dorjesidie evtiedidh, jïh dïhte mij jeatjah baalhkan skååffi dan tjåenghkies jieliemassese. Dette er strukturer som gradvis og over tid er nedfelt i regler og lovverk, praksis, holdninger og eierforhold. Daate lea struktuvrh mah ånnetji ånnetji jïh tïjje doekoe leah njoelkedassine, barkoevuekine, vuajnojne jïh aajhteretsiehkine vihtiestamme. Konsekvensen er strukturer som favoriserer menn og som i praksis stenger kvinner ute. Konsekvense lea struktuvrh mah kaarride åvtem biejieh jïh rïektesisnie nyjsenæjjide ålkoestieh. Samtidig ser vi at samiske institusjoner og organisasjoner og virksomheter med høye krav til formell kompetanse domineres av kvinner, noe som åpenbart henger sammen med utviklingstrekk fra videregående skole og høyere utdanning. Seamma tïjjen vuejnebe saemien institusjovnh jïh siebrieh jïh gïehtelimmieh mej jolle krïevenassh byjjes maahtose, jienebh nyjsenæjjah utnieh, mij hævvi lea evtiedimmievæhtaj gaavhtan jåarhkeskuvleste jïh jollebe ööhpehtimmeste. Mange unge menn faller ut av utdanningsløpet allerede i videregående trinn, mens kvinner i større grad fullfører og går videre til høyere utdanning. Jïjnjh noere kaarrh ööhpehtimmien sistie gehtjieh joe jåarhkeskuvlesne, mearan nyjsenæjjah jeenjemasth illieh jïh jollebe ööhpehtimmine jåerhkieh. Stadig flere kvinner velger å forlate de tradisjonelle samiske lokalsamfunnene og flytter inn til byer og sentra. Ahkedh jienebh nyjsenæjjah veeljieh dejtie aerpievuekien saemien voenges siebriedahkide laehpedh, jïh staaride jïh stuerebe jarngide juhtieh. Dermed forrykkes både kjønns- og aldersbalansen i de samiske lokalsamfunnene og reduserer i praksis både menn og kvinners valgmuligheter. Dan sjïeken gaavhtan tjoele- jïh aalterebalanse jorkese saemien voenges siebriedahkine, jïh rïektesisnie dovne kaarri jïh nyjsenæjjaj veeljemenuepieh giehpede. Ubalansen i utdanning, økonomi og makt mellom kjønnene gjør lokalsamfunnene mer sårbare og hindrer fornyelse og nyskapning. Juktie balanse fååtese ööhpehtimmesne, ekonomijesne jïh faamosne tjoeli gaskem dellie doh voenges siebriedahkh vielie prååsehke sjidtieh jïh dïhte orrestimmiem jïh orresjugniedimmiem heerrede. Det er derfor et klart mål for dette sametingsrådet å bidra til en mer kjønnsnøytral utvikling i utdanning og arbeidsliv, som vil gi større valgmuligheter i liv og karriere for kvinner og menn. Daan saemiedigkieraaran lea dan åvteste akte tjïelke ulmie viehkiehtidh guktie evtiedimmie ööhpehtimmesne jïh barkoejieliedisnie jïebnebe sjædta tjoeli gaskem, mij sæjhta stuerebe veeljemenuepieh vedtedh nyjsenæjjaj jïh kaarri jieliedisnie jïh karrijeresne. Likestillingsarbeid handler dypest sett om muligheter, ikke nødvendigvis absolutt likhet på alle områder. Mïrrestallemebarkoe lea åajvahkommes nuepiej bïjre, men ij daarpesjh eevre hedtie årrodh gaajhkine suerkine. I et samfunn med like muligheter for alle kan vi skape et mangfold og et kreativt fundament for framtidens samfunn. Aktene siebriedahkesne seamma nuepiejgujmie gaajhkesidie maehtebe aktem gellievoetem jïh aktem sjugniedihks våaromem sjugniedidh båetijen aejkien siebriedahkese. Vår visjon av framtidens samfunn er der menneskers og gruppers ulikheter ikke medfører utstøtelse, og der mangfold sees på som normalen. Mijjen visjovne båetien aejkien siebriedahkese lea desnie gusnie almetji jïh dåehkiej joekehtsh eah naakenem ålkosth, jïh desnie gusnie gellievoete vuajnelge goh dïhte iemie. Men vi må erkjenne at det finnes grupper også i det samiske samfunnet som i alt for lang tid har levd i i skyggene av det mange oppfatter som normalen. Men tjoerebe bæjhkodh, saemien siebriedahkesne dåehkieh gååvnesieh mah ååpsen guhkiem leah ierhkiebielesne vyöseme destie maam jeenjesh tuhtjieh lea iemie. Mennesker med alternative kjønnsidentiteter eller seksuelle legninger møtes alt for ofte med fordommer, fordømmelse og uforstand fra samfunnet rundt. Almetjh jeatjah tjoeleidentiteetigujmie jallh seksuellevoetigujmie ååpsen daamtaj åadtjoeh damtedh vaanejaahkoeh, laejhtemem jïh jiermehtsvoetem siebriedahkeste dej bïjre. Også i vårt samiske samfunn skal det være plass til mennesker med ulike kjønnsidentiteter og legninger. Aaj mijjen saemien siebriedahkesne edtja sijjie årrodh almetjidie joekehts tjoeleidentiteetigujmie jïh seksuellevoetigujmie. Det er i mine øyne et alvorlig sykdomstegn når jeg hører om samer som føler de tvinges ut av sine familierammer, lokalsamfunn og ut av det samiske samfunnet som følge av trakassering, fordommer og manglende toleranse. Mov vuajnoen mietie akte itjmies skïemtjelassevæhta gosse saemiej bïjre govlem mah demtieh dah tjuerieh sijjen fuelhkide, voenges siebriedahkide jïh saemien siebriedahkem laehpedh trïegkenassen, vaanejaahkoej jïh faatoes goerkesadtemen gaavhtan. Sametinget har et stort ansvar for at politikken som føres og verdiene som forvaltes favner hele den samiske befolkningen, også den delen som i enkeltes øyne oppleves som fremmed. Saemiedigkien akte stoerre dïedte ihke daaletje politihke jïh aarvoeh mah reeresuvvieh gaajhkide saemien årroejidie feerhmieh, aaj dïhte bielie maam såemies tuhtjieh lea ammes. Vi har også et ansvar som strekker seg lang utenfor det samiske samfunnet. Mijjen aaj akte dïedte mij guhkiebasse ryöhkoe goh dïhte saemien siebriedahke. I dag lever omkring 1 milliard mennesker i verden i ekstrem fattigdom. Daan biejjien medtie 1 millijardh almetjh veartenisnie itjmies giefiesvoetesne jielieh. 1 av 3 av disse er urfolk. 1 dejstie 3 almetjijstie lea aalkoealmetjh. Sytti prosent av de aller fattigste er kvinner. Tjïjhtjeluhkie prosenth dejstie ellen giefiesommes leah nyjsenæjjah. Skolegang og kunnskap avgjørende våpen i kampen for likestilling, både ute i verden og her hjemme. Skuvle jïh daajroe leah doh ellen vihkielommes vaeknieh mïrrestallemegæmhposne, dovne ålkone veartenisnie jïh daesnie gåetesne. I det samiske samfunnet må vi derfor gjøre en innsats for at unge menn fullfører videregående skole og ser mulighetene i høyere utdanning, og sikre kvinners rettigheter i primærnæringene. Saemien siebriedahkesne tjoerebe dan åvteste aktem stoerre barkoem darjodh ihke noere kaarrh jåarhkeskuvlem illieh jïh nuepide vuejnieh jollebe ööhpehtimmesne, jïh nyjsenæjjaj reaktah aalkoejielieminie gorredidh. Globalt må vi bistå urfolkskvinnenes kamp mot fattigdom gjennom økt adgang til skole og utdanning for både kvinner og menn. Abpe veartenisnie tjoerebe aalkoealmetjenyjsenæjjide viehkiehtidh giefiesvoeten vööste gæmhpodh viehkine lissiehtamme skuvlenuepijste jïh ööhpehtimmeste dovne nyjsenæjjide jïh kaarride. Verdens helseorganisasjon (WHO) rapporterte i november 2014 at mer enn hver tredje kvinne må regne med å bli utsatt for vold eller seksuelle overgrep i løpet av livet. Veartenen healsoesiebrie (WHO) reektesti gålkoen 2014 vielie goh fïerhte gåalmede nyjsenæjja tjuara veanhtadidh satne vædtsoesvoetem jallh seksuelle daaresjimmieh dååjroeh naan aejkien jieliedisnie. 38 prosent av alle drap på kvinner i verden er utført av partner. 38 prosenth gaajhkijste nyjsenæjjijste mah båvvalgieh paarrebieleste båvvalgieh. Også lesbiske, homofile, bifile, trans- og intersex-personer over hele verden utsettes systematisk for vold og grove brudd på grunnleggende menneskerettigheter, også i Norge og i det samiske samfunnet. Aaj lesbiske, homofijle, bifijle, trans- jïh intersex-almetjh abpe veartenisnie jaabnan vædtsoesvoetem jïh itjmies meadtoeh dejtie vihkielommes almetjereaktide dååjroeh, aaj Nöörjesne jïh saemien siebriedahkesne. Derfor markerer vi 8. mars i år med fornyet styrke og engasjement. Dan åvteste njoktjen 8.b daan jaepien mïerhkesjibie orrestamme faamojne jïh eadtjohkevoetine. Et samfunns kvalitet måles i hvilken grad det gir rom til alle menneskers rettigheter og utfoldelse i liv og samfunn. Akten siebriedahken kvaliteete möölesåvva mennie mieresne dïhte sijjiem vadta gaajhki almetji reaktide jïh evtiedæmman jieliedisnie jïh siebriedahkesne. Vi er ikke i mål. Ibie måalese båateme.