land-og-ressursrettigheter.html.xml

Land og ressursrettigheter / Forsiden - Sametinget Laante jïh vierhtiereaktah / Saemiedigkie - Sametinget Søk tilskudd Ohtsh dåarjoem Land og ressursrettigheter Laante jïh vierhtiereaktah Tradisjonell samisk bruk som jakt, fangst, utmarkshøsting, reindrift og fiske har av staten ikke blitt anerkjent som grunnlag for å opparbeide rettigheter. Staate ij leah aerpievuekien saemien åtnoem, goh vijreme, lidteme, miehtjiesdajveste vierhtieh veedtjedh, båatsoe jïh gööleme, jååhkesjamme goh våarome reaktah ribledh. Den særlige kollektive bruken som samer har utøvd har heller ikke blitt anerkjent å gi slik rett. Dïhte sjïere tjåenghkies åtnoe mejnie saemieh gïehtelamme, ij vaallah jååhkesjamme sjïdteme dagkeres reaktam vedtedh. Internasjonal rettsutvikling, norske domstolsavgjørelser og lovprosesser i Norge har ført til at det de siste årene har skjedd en gradvis økt anerkjennelse av at tradisjonell samisk bruk av land, vann og ressurser også gir eiendoms- og bruksrettigheter. Gaskenasjovnale reaktaevtiedimmie, nöörjen sjæjsjalimmieh dåapmestovlesne jïh laakeprosessh Nöörjesne leah dorjeme guktie dej minngemes jaepiej dle ånnetji ånnetji jååhkesjamme aerpievuekien saemien åtnoe laanteste, tjaetsijste jïh vierhtijste, aaj eeke-jïh åtnoereaktah vedtieh. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Landrettigheter Laantereaktah Fiskerettigheter Göölemereakta Kartlegging Goerehtalleme En reell anerkjennelse av samenes land- og ressursrettigheter. Aktem reelle jååhkesjimmiem åadtjodh saemiej laante- jïh vierhtiereaktijste. En kartlegging av rettigheter som også sikrer kollektive samiske rettigheter. Aktem goerehtallemem reaktijste utnedh, mah aaj tjåenghkies saemien reaktah gorredieh. Et rettsbilde som er likeverdig over hele det tradisjonelle samiske området, og som sikrer reell likhet mellom majoritet og minoritet og mellom ulike samiske områder. Aktem reaktaguvviem utnedh mij lea seammavyörtegs abpe aerpievuekien saemien dajvem, jïh mij vihties hedtiem jienebelåhkoen jïh unnebelåhkoen gaskem gorrede, jïh ovmessie saemien dajvi gaskem. Bruken av land og ressurser over lang tid nedfeller seg i eiendoms-, besittelses- og bruksrettigheter til landområder og ressurser. Dïhte åtnoe laanteste jïh vierhtijste guhkiebasse lea goh eeke-, aajhtere-jïh åtnoereaktah laantedajvide jïh vierhtide. En helt sentral bakgrunn for striden om utbyggingen av Altavassdraget var mangelen på anerkjennelse av samiske land- og ressursrettigheter. Akte eevre vihkeles fåantoe dan ræjhtose bigkemen bïjre Alta-tjaetsieåereste, lij dannasinie jååhkesjimmie saemien laante- jïh vierhtiereaktijste fååtesi. Ett utfall av denne striden var derfor at regjeringen i 1980 nedsatte et samerettsutvalg som skulle utrede ”… Daan ræjhtoen sjïekenisnie dle reerenasse aktem saemiereaktamoenehtsem tseegki jaepien 1980, mij edtji salkehtidh «… spørsmålene omkring den samiske befolknings rettslige stilling når det gjelder retten til og disponeringen og bruken av land og vann”. gyhtjelasside dan saemien åålmegen reaktatsiehkien bïjre gosse lea reaktan, nuhtjemen jïh åtnoen bïjre laanteste jïh tjaetsijste». Samerettsutvalget kom med sin første innstilling om dette i 1997 og den andre i 2007. Saemiereaktamoenehtse sov voestes raeriestimmine dan bïjre bööti jaepien 1997, jïh dïhte mubpie 2007. Anerkjennelsen av land- og ressursrettighetene knytter seg i hovedsak til hva som kan omtales som private rettighetsforhold. Jååhkesjimmie laante-jïh vierhtiereaktijste lea åajvahkommes maam maahta ållermaehtedh goh privaate reaktatsiehkieh. Dette til forskjell fra offentligrettslige tiltak som regulerer bruken av land- og ressurser, og som også skal sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur. Daate goh joekehtse byögkelesriekteles råajvarimmijste, mah åtnoem laanteste jïh vierhtijste sjïehtesjieh, jïh mah aaj edtjieh dam materijelle våaromem saemien kultuvrese gorredidh. NOU 1997: 4 Naturgrunnlaget for samisk kultur http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/1997/nou-1997-4.html?id=140720 Svaalhtese: NOU 1997: 4 Eatnemevåarome saemien kultuvrese http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/1997/nou-1997-4.html?id=140720 NOU 2007: 13 Den nye sameretten Utredning fra Samerettsutvalget http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2007/nou-2007-13.html?id=491883 NOU 2007: 13 Dïhte orre saemiereakta. Salkehtimmie Saemiereaktamoenehtsistie http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2007/nou-2007-13.html?id=491883 Sametinget arbeider som: Saemiedigkie: Konsultasjonspart med regjeringen for å gjennom norsk lovgiving sikre samenes rettigheter til land og ressurser basert på menneskerettighetene og historisk bruk. Konsultasjovneguejmine reerenassine barka juktie nöörjen laaki tjïrrh saemiej reaktah laantide jïh vierhtide gorredidh, mah våaromem utnieh almetjereaktine jïh histovrijen åtnosne. Oppnevner av 3 av 6 medlemmer i Finnmarkseiendommen som forvalter grunn og ressurser i Finnmark etter finnmarksloven. 3 lïhtsegh 6 lïhtsegijstie nammohte Finnmaarhkeneekesne, mij dajvem jïh vierhtieh Finnmaarhkesne reerie Finnmaarhkelaaken mietie. Gir retningslinjer for hvordan virkninger for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv av endret bruk av utmark skal bedømmes. Bïhkedassh vadta guktie edtja vuarjasjidh guktie saemien kultuvrese, båatsose, miehtjiesdajveåtnose, jieliemasse jïh siebriedahkese sjædta, gosse åtnoem miehtjiesdajveste jarkelamme Behandling av saker om endret bruk av utmark i Finnmark som er forelagt Sametinget av Finnmarkseiendommen. Aamhtesh gïetede jarkelamme åtnoen bïjre miehtjiesdajveste Finnmaarhkesne, mejtie Finnmaarhkeneeke Saemiedægkan buakteme. Fordeling av midler til Oppfølging av samiske rettigheter til arealer og ressurser 2015 Vierhtiejoekedimmie - Guhkiebasse barkoe saemien reaktajgujmie arealide jïh vierhtide 2015 Søker Ohtsije Innvilget tilskudd 2015 Dåarjoe 2015 Saemien Sijte Bivdi - Sjøsamisk fangst- og fiskeriorganisasjon Bivdi - Mearoesaemien bivteme- jïh göölemesiebrie Zorrostiftelsen Zorrostiftelse Samerådet Saemieraerie Samarbeidsgruppa mot Kalvvatnan vindkraftverk Laavenjostoedåehkie Kalvvatnan bïegkefaamoevierhkien vööste Nesseby bygdelag Nesseby voenetjïerte