Landrettigheter / Land og ressursrettigheter / Forsiden - Sametinget
Laantereaktah / Laante jïh vierhtiereaktah / Saemiedigkie - Sametinget
Landrettigheter
Laantereaktah
Arbeid for at tradisjonell samisk bruk av land og ressurser gir likeverdige eiendoms- og bruksrettigheter, som andres bruk har gitt, var sentral i den nye samiske kulturmobiliseringen fra slutten av 1960 og begynnelsen av 1970 tallet.
Dennie orre saemien kultuvrebarkosne 1960-låhkoen raejeste jïh 1970-låhkoen aalkovistie, dle lij vihkeles aerpievuekien saemien åtnoe laanteste jïh vierhtijste, seammavyörtegs eeke-jïh åtnoereaktah vadta, goh mubpiej åtnoe vadteme.
Manglende anerkjennelse av samers land- og ressursrettigheter var en viktig grunn til striden om utbygging av Altavassdraget.
Faatoes jååhkesjimmie saemiej laante-jïh vierhtiereaktijste lij akte vihkeles fåantoe mannasinie ræjhtoe bigkemen bïjre sjïdti Alta-tjaetsieåereste.
Derfor ble også Samerettsutvalget nedsatt med mandat å utrede slike rettigheter.
Dannasinie aaj Saemiereaktamoenehtsem nammoehti dejnie mandaatine dagkerh reaktah salkehtidh.
Ansvarlig politiker
Politihkere gïen diedte
Det er grunnlag for å si at samiske land- og ressursrettigheter er en viktig definerende interesse for Sametinget.
Nov lea våarome jiehtedh saemien laante-jïh vierhtiereaktah leah akte vihkeles vihties iedtje Saemiedægkan.
Styrking av folkeretten for anerkjennelse av urfolks land- og ressursrettigheter og gjennomføring i nasjonal lovgiving for anerkjennelse av slike rettigheter har derfor siden etableringen stått helt sentralt i Sametingets arbeid.
Nænnoestimmie almetjereakteste, juktie aalkoealmetji laante-jïh vierhtiereaktah jååhkesjidh, jïh jååhkesjimmie dagkaristie reaktijste nasjovnale laakine tjïrrehtidh, leah dannasinie vihkeles orreme Saemiedigkien barkosne, tseegkemen mænngan.
Sametinget arbeider for:
Saemiedigkie sæjhta:
En reell og lovfestet anerkjennelse av samenes land- og ressursrettigheter på grunnlag av historisk bruk og folkeretten i tradisjonelle samiske områder utenfor Finnmark.
Aktem vihties jïh laaken mietie jååhkesjimmiem utnedh saemiej laante-jïh vierhtiereaktijste mah våaromem utnieh histovrijen åtnosne jïh almetjereaktesne, aerpievuekien saemien dajvine Finnmaarhken ålkolen.
Sametinget arbeider nå med:
Daelie Saemiedigkie daejnie barka:
Konsultasjoner om kartleggingslov og konsultasjonslov
Konsultasjovnh goerehtallemelaaken jïh konsultasjovnelaaken bïjre
Ordninger for forvaltning av Finnmarkseiendommens overskudd i samarbeid med Finnmarkseiendommen og Finnmark fylkeskommune.
Öörnegh juktie Finnmaarhkeeeken dïenestem reeredh, laavenjostosne Finnmaarhkeneekine jïh Finnmaarhken fylhkentjïeltine.
Sametinget har et ansvar for at samer som enkeltindivid og samer som folk sin historiske bruk av land og ressurser anerkjennes på linje med andres bruk.
Saemiedigkien akte diedte ihke saemiej histovreles åtnoe laanteste jïh vierhtijste, dovne goh aktegs almetjh jïh åålmege, seamma jååhkesjimmiem åådtje goh mubpiej åtnoe.
Dette skjer gjennom konsultasjoner og samarbeid med statlige myndigheter.
Dam edtja darjodh konsultasjovni jïh laavenjostoen tjïrrh staateles åejvieladtjigujmie.
Dette er et tidkrevende arbeid og er i stor grad styrt av regjeringens vilje til framdrift om dette.
Daate barkoe fïnkese jïh jeenemasth dle reerenassen væljoe mij stuvrie man varke barkoe åvtese jåhta.
For Sametinget er det viktig å ha en bred kjennskap til folks synspunkter på framtidige løsninger.
Saemiedigkien gaavhtan dle vihkeles veele daejredh maam almetjh dej båetije vuekiej bïjre vienhtieh.
I arbeidet med oppfølgingen av Samerettsutvalget har det derfor vært arrangert en rekke folkemøter.
Dennie vijriesåbpoe barkosne Saemiereaktamoenenehtsinie, dle dannasinie jïjnjh almetjetjåanhgkoeh orreme.
Slike møter og kontaktpunkter mot samiske organisasjoner og institusjoner er viktig.
Dagkerh tjåanghkoeh jïh govlehtallemesijjieh saemien siebriejgujmie jïh institusjovnigujmie leah vihkeles.
Du kan påvirke Sametinget gjennom dine organisasjoner.
Datne maahtah Saemiedigkiem tsevtsedh dov siebriej tjïrrh.