legg-ned-forvaltningsomraadet.html.xml

Legg ned forvaltningsområdet / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Hiejhtieh reeremedajvem / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Sametingsrådets melding om samiske språk er endelig klar og skal legges fram for plenum i november. Saemiedigkieraerien bïevnese saemien gïelen bïjre lea saahtah gaervies jïh edtja dam stoerretjåanghkose buektedh gålkoen. I meldingen foreslås det blant annet at forvaltningsområdet for samisk legges ned og at samelovens språkregler gjøres gjeldene for alle samer i hele Norge. Bïevnesisnie raereste gaskem jeatjah saemien reeremedajvem hiejhtedh, jïh saemielaaken gïelenjoelkedassh edtjieh faamoem utnedh gaajhkide saemide abpe Nöörjesne. - Forvaltningsområdet, slik det fungerer i dag, medfører at samer har ulike rettigheter til bruk av samisk språk avhangig av hvor de er bosatt. - Reeremedajve, guktie dïhte lea daan biejjien, dorje guktie saemieh joekehts reaktah utnieh saemien nåhtadidh, jearohke gusnie årroeminie. Dette skillet mener vi er uakseptabelt og foreslår dermed at forvaltningsområde for samisk språk legges ned, uttaler rådsmedlem Ellinor Marita Jåma. Mijjieh vienhtebe daate ij leah reaktoe jïh raeriestibie dannasinie reeremedajvem saemien gïelese hiejhtedh, raerielïhtsege Ellinor Marita Jåma jeahta. Samelovens språkregler fastslår at samisk og norsk er likeverdige språk. Saemielaaken gïelenjoelkedassh vihtiestieh saemien jïh nöörjen leah seammavyörtegs gïelh. ILO-konvensjonen nr. 169, fastslår retten som enkeltsamer har til å lære og å bruke sitt språk. ILO-konvensjovne mr. 169, vihteste fïerhten saemien reaktam sov gïelem lïeredh jïh nåhtadidh. Norge har ratifisert denne konvensjonen, og er slik forpliktet til å legge til rette for offentlig tjenesteyting på samisk i kommunal, fylkeskommunal og annen offentlig forvaltning. Nöörje lea daam konvensjovnem ratifiseradamme, jïh naemhtie dïedtem åtna byögkeles dïenesjh sjïehteladtedh saemien gïelesne tjïelten, fylhkentjïelten jïh jeatjah byögkeles reeremisnie. - Vi mener at alle samisktalende skal ha like rettigheter til bruk av samisk språk som norsktalende har når det gjelder norsk språk, uttaler rådsmedlem Ellinor Marita Jåma. - Mijjieh vienhtebe gaajhkh mah saemiestieh edtjieh seamma reaktah utnedh saemien gïelem nåhtadidh goh dah mah nöörjen soptsestieh, raerielïhtsege Ellinor Marita Jåma jeahta. Viktig med et synlig språk Vihkeles aktine våajnoes gïeline Undersøkelser viser at samfunnsutviklingen, med økt flyttestrøm til byene, fører til at flere samer bosetter seg utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. Goerehtimmieh vuesiehtieh siebriedahken evtiedimmie, aktine daamtaj stuerebe låhkoe almetjijstie mah staaride juhtieh, dorje guktie sagki jienebh saemieh saemien gïelen reeremedajven ålkolen orrijieh. Det er derfor behov for å styrke den enkeltes rett til bruk av samisk språk i møte med offentlig forvaltning uavhengig av bosted. Dan åvteste dle daerpies eevtjedh fïereguhten reaktam saemien nåhtadidh gosse byögkelesvoetine govlehtellieh, saaht gusnie årroeminie. - Jeg mener at samisk, som offisielt språk, i langt større grad må brukes i offentlig forvaltning og at offentlig informasjon må gis også på samisk. - Manne vïenhtem saemien, goh byögkeles gïele, byöroe sagki jienebem åtnasovvedh byögkeles reeremisnie, jïh byögkeles bïevnesh byöroeh aaj saemien gïelesne årrodh. Dette er viktig både for å sikre den enkeltes språkrettigheter uavhengig av bosted, men også for en synliggjøring og verdsetting av samisk språk i Norge, uttaler rådsmedlem Jåma. Daate lea vihkeles dovne juktie fïerhten almetjen gïelereaktah gorredidh, men aaj saemien våajnoes darjodh jïh saemien gïelese Nöörjesne aarvoem vedtedh, raerieslïhtsege Jåma jeahta. Utfordringer Haestemh I språkmeldingen framkommer det også at en utvidet rett til bruken av samisk i møte med det offentlig kan skape utfordringer for enkelte kommuner. Gïelebïevnesisnie aaj tjåådtje akte vijriedamme reakta saemien nåhtadidh byögkelesvoetine, maahta haestemh sjugniedidh såemies tjïeltide. - Løsning på disse utfordringene kan ligge i et differensiert regelver. - Maahta raeriem gaavnedh daejtie haestiemidie joekehts njoelkedassigujmie. Noen helt sentrale språkrettigheter må imidlertid gjelde for hele landet. Såemies eevre vihkeles gïelereaktah tjuerieh faamoem utnedh abpe laantesne. Det er språkrettigheter for førskolebarn, rett til opplæring i og på samisk, rett til helse- og omsorgstjenester på samisk, rett til ivaretakelse av rettssikkerhet på eget språk og rett til kirkelige tjenester på samisk, forklarer rådsmedlem Ellinor Marita Jåma. Goh gïelereaktah aarhskuvlemaanide, reakta ellies lïerehtimmiem åadtjodh saemien gïelesne, reakta healsoe- jïh hoksedïenesjh åadtjodh saemien gïelesne, reakta jearsoesvoetem gorredidh jïjtse gïelesne jïh reakta gyrhkeles dïenesjh åadtjodh saemien gïelesne, raerielïhtsege Ellinor Marita Jåma buerkeste. Avsluttningsvis påpeker Jåma at Sametingets overordnede mål er at flere får en lovfestet rett til å bruke sitt morsmål, samisk, uavhengig av hvilken kommune de er bosatt i. Minngemosth dle Jåma tjïerteste Saemiedigkien bijjemes ulmie lea jienebh aktem laakeviedteldihkie reaktam åadtjoeh sijjen ietniengïelem saemien nåhtadidh, saaht mennie tjïeltesne dah årroeminie. Språkmeldingen legges fram på Snåsa Hotell, torsdag 22.november. Det er lagt opp til et miniseminar om samisk språk i annledning offentliggjøringen. Bæjhkohte gïelebievnesem Snåasen Hotellesne, duorastat gålkoen 22.b. Bæjhkoehtimmien sjïekenisnie aaj akte ohtjeseminaare sjædta saemien gïelen bijre. Programmet finnes i sin helhet her, og alle er velkommen til å delta. Ållesth programme lea daesnie, jïh gaajhkesh dovnesh buerie båeteme meatan årrodh. Kontaktperson: Govlehtallije: Sametingsmelding om samisk språk (2012). Saemiedigkiebïevnese saemien gïelen bïjre (2012). pdf pdf