mange-nye-samiske-kulturminner-mellom-balsfjord-og-hammerfest.html.xml

Mange nye samiske kulturminner mellom Balsfjord og Hammerfest / Kulturminner / Miljø, areal og kulturvern / Forsiden - Sametinget Jïjnjh orre saemien kultuvremojhtesh Balsfjovlen jïh Hammerfesten gaskesne / Kultuvremojhtesh / Byjrese, areale jïh kultuvrevarjelimmie / Saemiedigkie - Sametinget Mange nye samiske kulturminner mellom Balsfjord og Hammerfest Jïjnjh orre saemien kultuvremojhtesh Balsfjovlen jïh Hammerfesten gaskesne 10. juni 2014 I forbindelse med Statnetts planer for ny strømledning mellom Balsfjord og Hammerfest har Sametinget gjennomført kulturminneregistreringer i områdene som vil bli berørt av utbyggingen. Juktie Statnett lea soejkesjamme aktem orre straejmieledningem Balsfjovlen jïh Hammerfesten gaskesne, Saemiedigkie lea kultuvremojhtesh vïhtesjadteme dejnie dajvine mah leah bigkemedajven sisnjelen. Sametinget har registrert over 1000 nye kulturminner og mange områder som tidligere var lite kjent i kulturminnesammenheng har vist seg å være rike på kulturspor. Saemiedigkie lea bijjelen 1000 orre kultuvremojhtesh vïhtesjadteme, jïh jïjnjh dajvh mah aarebi eah lin dan åehpies goh kultuvremojhtesedajvh, desnie ojhte joekoen jïjnjh kultuvregïejh gaavneme. Sametinget har funnet flere boplasser, offerplasser, gjemmer, graver, fangstgroper, reingjerder av stein og flere andre samiske kulturminner langs Balsfjord-Hammerfest-linjen. Saemiedigkie lea gellie årromesijjieh, sjïelesijjieh, våarhkoeh, gaelmieh, vijremesvaalkh, giedtieh gierkijste jïh jienebh jeatjah saemien kultuvremojhtesh gaavneme Balsfjovle-Hammerfest-linjan mietie. Prosjektleder Kjersti Schanche sier prosjektet har resultert i et stort nytt materiale, ikke minst fra mer utilgjengelige fjellområder der det ikke er gjort kulturminneregistreringer tidligere. Prosjekten åvtehke Kjersti Schanche jeahta illedahke daehtie prosjekteste lea jïjnje orre materijaale, ij goh unnemes dejstie vielie miehtjies dajvijste gusnie ij leah kultuvremojhtesh vïhtesjadteme aarebi. -Det har vært spennende å finne så mange spor etter menneskelig aktivitet. -Joekoen murreds orreme dan jïjnjh gïejh gaavnedh almetji darjoemistie. Ett av de mer oppsiktsvekkende funnene er en offerplass ved en stor, splittet kampestein, der det var lagt inn en hodeskalle av bjørn i et hulrom under steinen. Akte dejstie gaavnojste mij mijjem ierieli lea akte sjïelesijjieh akten stoerre saalvegierkien lïhke, gusnie akte duvrien åejjienskuvhrie lij bïejesovveme aktene raejkesne gierkien nualan. Dette funnet ligger på god avstand fra linja, og trues ikke av utbyggingen, sier prosjektleder Kjersti Schanche. Daate gaavnoe lea guhkede linjeste, jïh ij leah håvhtadamme bigkemistie, prosjekten åvtehke Kjersti Schanche jeahta. Hun sier at selv om mange av kulturminnene kan knyttes til de fastboendes bruk av utmarka, så er de fleste spor etter reindriftsamisk aktivitet og bosetting. Dïhte jeahta jalhts maahta jïjnjh dejstie kultuvremojhtesijstie ektiedidh dejtie årroeh-almetjidie mah miehtjies dajvem nuhtjin, dellie doh ellen jeanatjommes gïejh båatsoesaemiej darjoemijstie jïh årromesijjijste. Dette er områder som har vært og er viktige for reindrifta. Daate lea dajvh mah leah vihkeles orreme båatsose jïh annje leah vihkeles. Her er det viktige sommerbeiter og vinterbeiter og noen områder er i tillegg viktige kalvingsland. Daesnie vihkeles giesiegåatomh jïh daelviegåatomh jïh såemies dajvh leah lissine vihkeles suehpedslaanth. Planlagt linjetrase krysses en rekke steder av sentrale flyttleier mellom sommerbeitene på kysten og vinterbeitene i innlandet, sier Schanche. Soejkesjamme linjalaajroeh aaj båetieh desnie gusnie bovtsigujmie jåhta giesielaanteste jïh daelvielaantese, Schanche jeahta. Sametinget har gjennomført 10 radiologiske dateringer av trekull fra registrerte ildsted og teltboplasser. Saemiedigkie lea 10 radiologeles dateradimmieh dorjeme moeresjïjleste vïhtesjadteme aerniesijjijste jïh låavthgåetiesijjijste. Disse viser en plassering i tid fra 1500- og fram til begynnelsen av 1900-tallet. Doh vuesiehtieh doh aerniesijjieh leah boelhkeste 1500 raejeste 1900-låhkoen aalkoven raajan. Selv om det er sannsynlig at flere av de registrerte kulturminnene har en eldre datering, antyder materialet at det er fra perioden etter år 1600–tallet og kanskje særlig etter 1700–tallet at vi får en mer omfattende bruk av de aktuelle fjellområdene. Jalhts maahta aerviedidh jïjnjh dejstie vïhtesjadteme kultuvremojhtesijstie leah båarasåbpoe, dellie materijaale daejrehte mijjieh aktem stuerebe åtnoem dejstie sjyöhtehke vaeriedajveste åadtjobe boelhken 1600 raejeste - jïh kanne joekoen 1700 raejeste. Prosjektleder Kjersti Schanche sier at de også har samlet inn mange sagn, historier og fortellinger fra de ulike områdene. Prosjekten åvtehke Kjersti Schanche jeahta daah leah aaj jïjnjh vaajesh, histovrijh jïh soptsesh tjöönghkeme dejstie ovmessie dajvijste. Sametinget har hatt god dialog med lokale brukere, som har bidratt med sine kunnskaper om bruken av områdene. Saemiedigkie lea hijvenlaakan govlesadteme dej voenges utnijigujmie, mah leah såårneme guktie dah daejrieh doh dajvh leah åtnasovveme. Mange kunne gi opplysninger om gamle boplasser og personer som hadde brukt dem helt tilbake til begynnelsen av 1800-tallet. Jeenjesh meehtin bïevnesh vedtedh båeries årromesijjiej jïh almetji bïjre mah lin dejtie nuhtjeme bååstede 1800-låhkoen aalkoelisnie. Det er kunnskap og opplysninger som er videreført over flere generasjoner, sier Schanche. Daate lea daajroe jïh bïevnesh mah leah boelveste boelvese sertiestovveme, Schanche jeahta. -Registreringene viser at mange områder på strekningen mellom Balsfjord og Hammerfest er rike kulturlandskap med stor kulturell og historisk verdi, avslutter prosjektleder Kjersti Schanche. -Doh vïhtesjadtemh vuesiehtieh gellie dajvh laajrosne Balsfjovlen jïh Hammerfestem gaskesne ræjhkoes kultuvreeatnemh utnieh stoerre kultuvrelle jïh histovrijen aarvojne, prosjekten åvtehke Kjersti Schanche minngemosth jeahta. Sametinget er i dialog med Statnett om forebyggende tiltak for å ta vare på kulturminnene som kan bli ødelagt ved en utbygging. Saemiedigkie Statnettine digkedeminie heerreden råajvarimmiej bïjre juktie kultuvremojhtesidie vaarjelidh mah maehtieh arhkenidh aktene bigkemisnie. Ett av tiltakene har vært å justere trase og masteplasseringen. Akte dejstie råajvarimmijste lea orreme laajroem jïh maastesijjide sjïehtesjidh. Kulturminnene som ligger utsatt merkes med en sikkerhetssone rundt for å unngå skader. Dej kultuvremojhtesi bïjre mah leah vaahresne, edtja aktem jearsoesvoeteraastem utnedh juktie skaarah heerredidh. For mer informasjon: Prosjektleder Kjersti Schanche 784 74 01 Vielie bïevnesh: Prosjekten åvtehke Kjersti Schanche 784 74 011 Rapporten er vedlagt. Reektehtse lea baalte bïejeme. Les mer om Balsfjord–Hammerfest-linjen: Lohkh vielie Balsfjovle-Hammerfestlinjan bïjre: