Sametinget mineralveileder
Saemiedigkien mineraalebïhkedæjja
Politisk sak: I juni 2010 vedtok Sametinget en mineralveileder for sikringen av hensynet til samiske kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv ved planer om faktiske undersøkelser, prøveuttak og drift av mineralressurser i tradisjonelle samiske områder.
Politihken aamhtese: Ruffien 2010 dle Saemiedigkie aktem mineraalebïhkedæjjam nænnoesti juktie saemien kultuvrem, jieliemidie jïh siebriedahkejieledem gorredidh rïektes goerehtimmine, gosse pryövenassh vaeltedh jïh mineraalevierhtieh evtiedidh aerpievuekien saemien dajvine.
Mineralveilederen praktiseres i samhandlingen med mineralselskaper som vil undersøke og drifte på mineraler i samiske områder.
Mineraalebïhkedæjja åtnasåvva gosse mineraalesïeltigujmie laavenjostoe, mah sijhtieh goerehtidh jïh mineraalh evtiedidh saemien dajvine.
Mineralloven
Mineraalelaake
Mineralloven
Mineraalelaake
Mineralloven
Mineraalelaake
Stortinget vedtok ny minerallov i 2009 uten Sametingets samtykke, og da heller ikke til de aktiviteter lovforslaget søker å regulere.
Stoerredigkie aktem orre mineraalelaakem nænnoesti jaepien 2009, bielelen Saemiedigkie jååhkesjamme, jïh vaallah dejtie darjoemidie gænnah mejtie laakeraeriestimmie sæjhta stuvrehtidh.
Grunnen til dette var at Sametinget anså at loven ikke oppfyllte statens folkerettslige forpliktelser overfor samene.
Dïhte dan åvteste laake idtji staaten almetjeriekteles åeliedimmieh saemide voebnesjh.
Dette knytter seg både til sikring av naturressursene, deltaking i beslutningsprosessen og del av nytteverdi ved virksomhet.
Daate dovne gorredimmie vierhtijste, meatan årrodh sjæjsalimmieprosessesne, jïh bieliem åadtjodh darjomen nåhtoeaarvoste.
Sametinget har samtidig gitt uttrykk for at en: ”… ønsker en lovgiving som gir mulighet til utnyttelse av mineralressursene i tradisjonelle samiske områder.
Saemiedigkie lea seamma tïjjen tjïertestamme: ”aktem laakem sæjhta mij nuepiem vadta mineraalevierhtide nuhtedh aerpievuekien saemien dajvine.
Sametinget ønsker et lovverk som gir forutsigbarhet for alle parter og mulighet for sameksistens mellom tradisjonelle og nye næringer”.
Saemiedigkie aktem laakem sæjhta mij lea åvtelhbodti daajroes gaajhkide guejmide, jïh guktie aerpievuekien jïh orre jielemh maehtieh ektesne gïehtelidh”.
Arbeidet med ny minerallov har for Sametinget pågått i over 10 år.
Dïhte barkoe orre mineraalelaakine lea ryöhkeme bijjelen 10 jaepieh.
Forslag til minerallov har vært behandlet av Sametingets plenum i 1997, 1999, 2003, 2008 og 2009.
Saemiedigken stoerretjåanghkoe lea raeriestimmiem mineraalelaakese gïetedamme jaepiej 1997, 1999, 2003, 2008 jïh 2009.
Sametinget har uttalt seg til forslag i offentlige utredninger to ganger, til høringsforslag fra Regjeringen en gang og til lovforslag fra Regjeringen tre ganger.
Saemiedigkie lea lahtestimmine båateme raeriestimmide byögkeles salkehtimmine göökth, govlehtimmieraeriestæmman Reerenasseste ikth, jïh laakeraeriestæmman Reerenasseste gulmh.
I perioden januar 2007 og juni 2008 var det konsultasjoner mellom Nærings- og handelsdepartementet og Sametinget om ny minerallov.
Boelhken tsiengelen 2007 raejeste ruffien 2008 raajan dle lij konsultasjovnh Jieleme-jïh åesiestimmiedepartementen jïh Saemiedigkien gaskem, dan orre mineraalelaaken bïjre.
Konsultasjonene bar preg av manglende vilje til relle konsultasjoner for å finne løsnigner det kunnne være enighet om.
Dah konsultasjovnh vuesiehtin ij lij væljoe reelle konsultasjovnh tjïrrehtidh, juktie raerieh gaavnedh mej bïjre meehti siemes årrodh.
Sametinget oversendte rapport våren 2009 rapport om regjeringens minerallovforslag til ILO, FNs spesialrapportør for urfolk og FNs Ekpsertmekanisme for urfolks rettigheter.
Gïjren 2009 dle Saemiedigkie reektehtsem reerenassen mineraaleraeriestimmien bïjre ILO’se seedti, EN’i sjïerereektijasse aalkoealmetjidie, jïh EN’i Ekspertmekanismese aalkoealmetji reaktide.
Både ILOm og FNs spesialrapportør har bedt regjeringen om raskt å ta opp konsultasjonene med Sametinget med sikte på en lov som ivartar samiske rettihgeter i hele det samiske området.
Dovne ILO’n jïh EN’i sjïerereektijh leah reerenassem birreme konsultasjovnigujmie Saemiedigkine varki nïerhkedh, juktie aktem laakem åadtjodh mij saemien reaktide gorrede, abpe saemien dajvesne.
I tillegg til innledende bestemmelser i mineralloven er den i grove trekk bygget opp rundt fire hovedfaser i mineralaktiviteten.
Lissine dejtie voestes nænnoestimmide mineraalelaakesne dle dïhte åajvahkommes njieljie åejvieboelhki bïjre bæjjese bigkeme mineraaledarjoemisnie.
Disse knytter seg til 1) leting, 2) undersøkelsesrett og prioritet, 3) utvinningsrett og 4) driftskonsesjon.
Dah leah 1) ohtseme, 2) reakta goerehtidh jïh prijorieteete, 3) reakta mineraalide veedtjedh jïh 4) gïehteldimmiekonsesjovne.
Formålet med mineralloven er å fremme og sikre samfunnsmessig forsvarlig forvaltning og bruk av mineralressursene i samsvar med prinsippene om bærekraftig utvikling (§1).
Mineraalelaaken åssjele lea eadtjoestidh jïh gorredidh aktem eensi reeremem jïh åtnoem mineraalevierhtijste, mij lea hijven siebriedahkese, jïh lea prinsihpi mietie akten monnehke evtiedimmien bïjre (§1).
Loven har også egen bestemmelse om hensyn som skal ivaretas ved forvaltning av mineralressursene (§ 2).
Laaken aaj akte jïjtse nænnoestimmie dej krööhkemi bïjre mejtie edtja voebnesjidh reeremisnie mineraalevierhtijste (§2).
Bestemmelsen tydeliggjør hva loven skal være et virkemiddel for å oppnå, og hva som er de viktigste samfunnsoppgaver loven skal bidra til å løse.
Nænnoestimmie tjyölkehke dorje guktie laake edtja buektiehtidh tsavtshvierhtine årrodh, jïh mah laavenjassh mah leah dah vihkielommes siebriedahkelaavenjassh laake edtja viehkiehtidh loetedh.
§ 2 bokstav b viser til at det er en oppgave etter loven å ivareta naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv.
§ 2 bokstave b vuesehte akte laavenjasse laaken mietie eatnemevåaromem voebnesjidh saemien kultuvrese, jieliemidie jïh siebriedahkejieliedasse.
Loven har også en egen bestemmelse som fastsetter at loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter (§ 6).
Laaken aaj akte jïjtse nænnoestimmie mij nænnoste laake edtja åtnasovvedh almetjereaktan njoelkedassi mietie, aalkoealmetji jïh unnebelåhkoej bïjre (§6).
Det siktes her særskilt til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter av 1966 (SP) og ILO-Konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater (ILO 169), men også andre folkerettslige regler.
Daesnie sjïerelaakan ussjede EN’i konvensjovnem sivijle jïh politihkeles reaktaj bïjre jaepeste 1966 (SP), jïh ILO-konvensjovnem nr. 169 aalkoealmetji jïh tjiertealmetji bïjre jïjtjeraarehke staatine (ILO 169), men aaj jeatjah almetjeriekteles njoelkedassh.
Det vil i denne sammenhengen være relevant å nevne urfolkserklæringen vedtatt av FNs generalforsamling 13. September 2007.
Daennie ektiedimmesne sæjhta maereles årrodh aalkoealmetjebæjhkoehtimmiem neebnedh, mij lea nænnoestamme EN’i generalekrirreste skïereden 13. b. 2007.
En kortfattet gjennomgang av minerallovens sentrale bestemmelser for forvaltning og bruk av mineraler staten hevder eiendomsretten til vil være at:
Akte åenehks buerkiestimmie mineraalelaaken voernges nænnoestimmijste reeremen jïh åtnoen bïjre mineraalijste, mejtie staate veanhta satne lea aajhtere, sæjhta årrodh:
1. Leteretten i mineralloven er kvalitativt snevret inn i forhold til tidligere regelverk ved at leting ikke skal medføre skade.
1. Ohtsemereakta mineraalelaakesne lea kvalitatijvelaakan gaertjiedamme gosse aarebi njoelkedassigujmie vierteste, dannasinie ohtseme ij edtjh arhkedh.
Samtidig er leteretten utvidet kvantitativt ved at den nå også omfatter grunneiers mineraler.
Semma tïjjen dle ohtsemereakta væjranamme kvantitajivelaakan, juktie dïhte aaj dajveaajhteren mineraalide feerhmie.
Leting uten inngrep og skade kan utføres uten grunneiers og bruksrettshaveres samtykke(§§ 8 og 9).
Maahta ohtsedh bielelen bigkedh jïh arhkedh, bielelen dajveaajhteren jïh åtnoereakta-aajhteri jååahkesjimmiem. (§§ 8 jïh 9).
Leteren har imidlertid varslingsplikt (§10).
Ohtsije læjhkan aktem bieljelimmiediedtem åtna (§ 10).
2. Undersøkelsesretten for mineraler staten hevder eiendomsretten til krever tillatelse fra staten (§13).
2. Goerehtimmiereakta mineraalide, mej åvteste staate veanhta satne aajhterereaktam åtna, luhpiem staateste kreava (§13).
Undersøkelsesrett med best prioritet er også vilkår for å få utvinningsrett.
Goerehtimmiereakta bööremes prijoriteetine aaj akte krieveme jis edtja evtiedimmiereaktam åadtjodh.
Undersøker er pliktig til å varsle Direktoratet for mineralforvaltning, grunneier og bruker av grunnen tre uker før arbeid igangsettes (§18).
Goerehtæjja diedtem åtna Mineraalereeremen direktovratem, dajveaajhterem jïh dajven utnijem bieljelidh, golme våhkoej åvtelen barkojne nearhka (§18).
Undersøkelsesrettens innhold knytter seg til hva som er nødvendig for å vurdere om det forefinnes drivverdige mineraler (§19).
Goerehtimmiereaktan sisvege lea ektiedamme disse mij lea daerpies vuarjasjidh, juktie vuarjasjidh mejtie mineraalh gååvnesieh mejtie gåarede evtiedidh (§19).
Mens leteren kun kan foreta begrensede arbeider i overflaten, kan innehaver av undersøkelsesretten bore kjerneprøver og grave hull i bakken.
Mearan ohtsije ajve maahta såemies barkoeh bijjieskieresne darjodh, dle goerehtimmiereaktan aajhtere maahta kjernepryövenassh bovresjidh jïh raejkieh deavesne kroehkedh.
Videre omfatter undersøkelsesretten nødvendig tilgang til grunn for å foreta arbeider, herunder lagringsplass for nødvendig utstyr.
Vijriesåbpoe dle goerehtimmiereakta aaj luhpiem dajvese feerhmie barkoeh darjodh, dan nuelesne våarhkoesijjieh daerpies dalhketjidie.
Inngrepene skal likevel være begrensede og midlertidige og det kan ikke utføres slik at det kan medføre vesentlig skade.
Dah barkoeh edtjieh læjhkan smaave jïh annjebodts årrodh, jïh ij maehtieh dejtie tjïrrehtidh guktie stoerre skaarah dejstie sjædta.
3. Utvinningsretten til mineraler staten hevder eiendomsretten til gis etter søknad til den som har undersøkelsesrett med best prioritet og som kan sannsynliggjøre at det i undersøkelsesområdet finnes drivverdige forekomst (§ 29).
3. Evtiedimmiereakta mineraalide mej åvteste staate veanhta satne aajhterereaktam åtna, ohtsemen mietie vadtasåvva disse mij goerehtimmiereaktam bööremes prijoriteetine åtna, jïh mij maahta tjïelkestidh mineraalh goerehtimmiedajvesne gååvnesieh mejtie gåarede evtiedidh.
Innehaver av utvinningsretten har rett til å ta ut og nyttiggjøre seg mineraler staten hevder eiendomsretten til (§32).
Evtiedimmiereaktan aajhtere reaktam åtna veedtjedh jïh nåhtoem vaeltedh mineraalijste mej åvteste staate veanhta satne aajhterereaktam åtna (§32).
4. Driftskonsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning kreves for uttak av mineralforekomster på mer enn 10.000 m3 masse.
4. Gïehteldimmiekonsesjovne Mineraalereeremen direktovrateste lea daerpies jis edtja mineraalegaavnoeh evtiedidh mah leah stuerebe goh 10.000 m3.
Driftskonsesjon kan bare gis til den som har utvinningsrett.
Maahta ajve gïehteldimmiekonsesjovnem vedtedh disse mij evtiedimmiereaktam åtna.
Det kan settes vilkår for konsesjonen (§43).
Maahta krievemh nænnoestidh konsesjovnese (§43).
Lovens innledende bestemmelser har regler om ivaretakelse av samisk kultur (§2) og om at loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter (§6).
Laaken voestes nænnoestimmieh njoelkedassh vaarjelimmien bïjre saemien kultuvreste utnieh (§2) jïh edtja laakem nåhtadidh almetjereaktan noelkedassi mietie, aalkoealmetji jïh unnebelåhkoej bïjre (§6).
Disse generelle bestemmelsene er ikke fulgt opp av konkrete regler som sikrer en slik oppfølging.
Ij leah dejtie sïejhme nænnoestimmide vihties njoelkedassh vadteme, mah aktem dagkeres vaaksjomem gorrede.
Dette gjelder i første rekke for tradisjonelle samiske områdene utenfor Finnmark.
Daate joekoen uvtemes dej aerpievuekien dajvi bïjre Finnmaarhken ålkolen.
Minerallovens § 17 har særskilte regler om saksbehandling og hensynstaking til berørte samiske interesser i Finnmark ved søknad om undersøkelsesrett (§17), utviningsrett (§30), driftskonsesjon (§43) og ekspropriasjon (§40) for mineraler staten hevder eiendomsretten til.
Mineraalelaaken § 17 sjïere njoelkedassh åtna aamhtesegïetedimmien bïjre, jïh maam edtja krööhkestidh gosse lea saemien iedtjeladtji bïjre Finnmaarhkesne, gosse goerehtimmiereaktan bïjre syökoe (§17), evtiedimmiereaktan bïjre (§ 30), gïehteldimmiekonsesjovnen bïjre (§34) jïh ekspropriasjovnen bïjre (§40) mineraalide, mejtie staate veanhta satne lea aajhtere.
Vurderings- og vektleggingsregelen for hensynet til samisk kultur i Finnmark gjelder også ved ekspropriasjon av grunneiers mineraler.
Dïhte njoelkedasse vuarjasjimmien bïjre, jïh misse edtja leavloem bïejedh gosse edtja saemien kultuvrem krööhkedh Finnmaarhkesne, aaj faamoem åtna ekspropriasjovnen bïjre dajveaajhteren mineraalijste.
§ 17 innebærer at i Finnmark:
§ 17 sæjhta jiehtedh Finnmaarhkesne dle:
må søker om undersøkelsesrett, utvinningsrett og driftskonsesjon framskaffe opplysninger om direkte berørte samiske interesse.
ohtsije tjuara bïevnesh skååffedh ryöktesth gïetedamme saemien iedtji bïjre, gosse lea goerehtimmiereaktan, evtiedimmiereaktan jïh gïehteldimmiekonsesjovnen bïjre.
må Direktoratet for mineralforvaltning i behandlingen av søknader både vurdere og legge vesentlig vekt på hensynet til samisk kultur, reindrift, næringsutøvelse og samfunnsliv.
Mineraalereeremen direktovrate tjuara, gosse ohtsemh gïetede, dovne vuarjasjidh jïh stuerebe leavloem bïejedh saemien kultuvrese, båatsose, jieliemidie jïh siebriedahkejieliedasse.
Søknader kan avslås om hensynet til samiske interesser taler i mot innvilgning.
Maahta ohtsemh nyöjhkedh jis vååjnoe goh ij dejtie saemien iedtjide krööhkh.
Innvilges søknad kan det settes vilkår for ivaretakelse av disse hensynene.
Jis ohtsemem jååhkesje maahta krievedh daejtie krööhkemidie gorredidh.
skal Direktoratet for mineralforvaltning ved behandling av søknad gi grunneieren, Sametinget, kommunene og det aktuelle områdestyret og distriktsstyret for reindriften anledning til å uttale seg.
Mineraalereeremen direktovrate edtja nuepiem vedtedh dajveaajhterasse, Saemiedægkan, tjïeltide jïh dan sjyöhtehke dajveståvrose jïh båatsoen sïjteståvrose lahtestimmine båetedh gosse ohtsemem gïetede.
skal søknaden avgjøres av departementet dersom Sametinget eller grunneieren går i mot at søknaden innvilges.
departemente edtja ohtsemem sjæsjsjalidh dastegh Saemiedigkie jallh dajveaajhtere nyöjhkoeh ohtsemem jååhkesjidh.
gis Sametinget og grunneier klageadgang hvis departementet innvilger søknaden.
Saemiedigkie jïh dajveaajhtere nuepiem åadtjoeh klååkedh jis departemente ohtsemem jååhkesje.
Klagen har da oppsettende virkning.
Dellie klååkeme dorje guktie tjuara vuertedh.
Lovens § 17 er begrenset til bare å gjelde i Finnmark.
Laaken § 17 faamoem åtna ajve Finnmaarhkesne.
Bestemmelsen er ikke tydelig på samenes rett til konsultasjoner med sikte på informert samtykke for tillatelse etter søknad om undersøkelsesrett, utvinningsrett og driftskonsesjon.
Nænnoestimmie ij tjïelkelaakan vuesehth saemieh reaktam utnieh rååresjidh jis edtja bievneme jååhkesjimmiem luhpiedæmman åadtjodh mænngan goerehtimmiereaktan, evtiedimmiereaktan jïh giehteldimmekonsesjovnen bïjre syökeme.
Minerallovens § 58 har en særskilt regel om at departementet etter forskrift kan fastsette en forhøyet grunneieravgift for utvinning av mineraler staten hevder eiendomsretten til på Finnmarkseiendommens grunn.
Mineraalelaaken § 58 aktem sïiere njolkedassem åtna gusnie tjåådtje departemente mieriedimmien mietie, maahta aktem jollebe dajveaajhteremaaksoem nænnoestidh, juktie mineraalh evtiedidh mej åvteste staate veanhta satne aajhterereaktam åtna Finnmaarhkeneeken dajvesne.
Bestemmelsen er fra Regjeringens side et forsøk på å imøtekomme kravene i ILO 169 artikkel 15 nr. 2 om urfolks rett til del av nytteverdien ved utvinning av mineraler staten hevder eiendomsretten til.
Nænnoestimmie lea Reerenassen bieleste pryövedh krievemidie mietedh ILO’n 15. artihkelisnie nr. 2, aalkoealmetji reaktaj bïjre, aktem bieliem nåhtoeaarvoste åadtjodh, gosse mineraalh evtede mej åvteste staate veanhta satne aajhterereaktam åtna.
Regjeringen har i lovens forskrift fastsatt den forhøyede grunneieravgiften til Finnmarkseiendommen til 0,25% av omsetningsverdien.
Reerenasse lea laaken mieriedimmesne dam jollebe dajveaajhteremaaksoem Finnmaarhkeneekese nænnoestamme 0,25 % åesiestimmieaarvoste.
Ansvarlig politiker
Politihkere gïen diedte