nasjonaldag-og-nasjonale-symboler.html.xml

Nasjonaldag og nasjonale symboler / Bakgrunn / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Åålmegebiejjie jïh nasjovnaale symbovlh / Sjïeke / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Nasjonaldag og nasjonale symboler Åålmegebiejjie jïh nasjovnaale symbovlh Den 6.februar er offisiell flaggdag i Norge og markeres over hele landet som samenes nasjonaldag. Goevten 6.b. lea byögkeles saevegebiejjie Nöörjesne jïh abpe laantesne heevehte dam biejjiem goh saemiej åålmegebiejjie. Det er mange begivenheter og symboler knyttet til dagen. Jïjnjh heannadimmieh jïh symbovlh leah ektiedamme daan beajjan. Sametingsrådet markerer dagen med sin tilstedeværelse over hele landet. Saemiedigkieraerie biejjiem heevehte juktie dah leah stïeresne gellene lehkesne laantesne. Se nederst på siden for nyttige lenker til mer informasjon om nasjonaldagen. Vuartesjh vöölemes sæjrosne juktie nuhteligs svaalhtesh gaavnedh åålmegebiejjien bïjre. Dagen markeres til minne om det første samiske landsmøtet som ble holdt i Metodistkirken i Trondheim i 1917. Daate biejjie dam voestes saemien rïjhketjåanghkoem heevehte mij lij Metodistegærhkosne Tråantesne jaepien 1917. Dette var første gangen at samene var samlet for å arbeide for felles samiske saker over nasjonalstatsgrensene. Daate lij voestes aejkieh saemieh lin tjåanghkenamme juktie tjåenghkies saemien aamhtesi åvteste barkedh nasjovnaalestaati raasti rastah. Dagen ble første gang feiret i 1993 Jaepien 1993 lij voestes aejkien biejjiem heevehti. Det samiske flagget Et viktig symbol i feiringen av 6. februar er flagget. Saemien saevege Akte vihkeles symbovle heevehtimmesne goevten 6. biejjeste lea saevege. Det samiske flagget er felles for alle samer, uavhengig av hvilket land de bor i. Saemien saevege lea tjåenghkies gaajhkide saemide, saaht mennie laantesne dah årroeh. Flagget ble godkjent 15. august 1986 av Den 13. nordiske samekonferansen i Åre, Sverige, og det er formgitt av den samiske kunstneren Astrid Båhl fra Skibotn i Troms. 13. Noerhtelaanti saemiekonferanse mij lij Ååresne, Sveerjesne saevegem jååhkesji mïetsken 15.b. 1986, jïh dïhte saemien tjiehpiedæjja Astrid Båhl Skibotneste, Tromsesne lea dam evtiedamme. Hovedmotivet er hentet fra runebommen og fra diktet «Beaivvi bártnit» av sørsamen Anders Fjellner. Åejviemotijve lea gievreste veedtjeme jïh dikteste ”Biejjien baernieh” maam åarjelsaemie Anders Fjellner lea tjaaleme. I dette diktet framstiller Fjellner samene som solas sønn og månens datter. Daennie diktesne Fjellner saemide vuesehte goh biejjien baernie jïh asken daktere. Sirkelen er et sol(rød halvring)- og månesymbol(blå halvring). Gievlie akte biejjie (rööpses bieliegievlie)- jïh askesymbovle (plaave bieliegievlie). Det samiske flagget ble i 2003 i Norge offisielt anerkjent gjennom endringer i Sameloven og Lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger. Byögkeles jååhkesjamme symbovle Jaepien 2003 saemien saevege byögkeles jååhkesjamme sjïdti Nöörjesne jarkelimmiej tjïrrh Saemielaakesne, jïh Laakesne saevegen bïjre tjïelti byögkeles gåetine. Stortinget bemyndiget samtidig Sametinget til å vedta forskrifter for bruk av flagget. Stoerredigkie faamoem vedti Saemiedægkan mieriedimmieh nænnoestidh saevegeåtnoen bïjre. Sametinget vedtok dette i 27. mai 2004. Saemiedigkie dam nænnoesti suehpeden 27.b. 2004. Flagget har offisiell status, men det er ikke et nasjonalflagg som folkerettslig og statsrettslig representerer kongeriket Norge. Saevegen lea byjjes statuse, men ij leah akte åålmegesaevege mij almetjerïekteles jïh staaterïekteles gånkarïjhke Nöörjem voebnesje. Den samiske nasjonalsangen Den samiske nasjonalsanger, Sámi soga lávlla, er et dikt av Isak Saba, skrevet og publisert i Sagai Muittalægje i 1906. Saemien åålmegelaavlome Saemien åålmegelaavlome, Saemiej laavlome, lea akte dikte maam Isak Saba lea tjaaleme jïh maam bæjhkoehti Sagai Muittalægjesne jaepien 1906. På samekonferansen i Åre i 1986 ble den vedtatt som samisk nasjonalsang. Saemiekonferansesne Ååresne jaepien 1986 laavlomem nænnoesti goh saemien åålmegelaavlome. Diktet ble tonesatt av Arne Sørli, og melodien ble godkjent på den 15. samekonferansen i Helsingfors i 1992. Arne Sørli melodijem darjoeji, jïh melodijem jååhkesjin dennie 15. Saemiekonferansesne Helsinkisnie jaepien 1992. Teksten er oversatt fra nordsamisk til de andre samiske språkene. Teekste lea jarkoestamme noerhtesaemien gïeleste dejtie jeatjah saemien gielide. Bruken av begrepet “nasjonaldag” Da 6. februar ble vedtatt som samisk nasjonaldag av samekonferansens i 1992, var vedtaket på samisk og inneholdt begrepet «sámi álbmotbeaivi». Åtnoe dïejvesistie “nasjonaldag” Gosse saemiekonferanse jaepien 1992 nænnoesti goevten 6.b. edtja saemiej åålmegebiejjine årrodh, daate nænnoestimmie lij saemiengïelesne, jïh dïejvese ”sámi álbmotbeaivi” åtnasovvi, jallh saemiej åålmegebiejjie åarjelsaemien gïelesne. Korrekt oversatt til norsk blir det samisk/samenes nasjonaldag. Gosse dam reaktoelaakan nöörjengïelese jarkoste dle samenes nasjonaldag sjædta. I noen norske oversettelser har «samefolkets dag» forekommet, fordi sámi betyr samisk, álbmot betyr folk og beaivi betyr dag. Muvhtine nöörjen jarkoestimmine lea maahteme vuejnedh ”samefolkets dag”, dan åvteste saemiej lea samenes, åålmege lea folk jïh biejjie lea dag. I den svenske oversettelsen fra samekonferansen ble begrepet «samernas nationaldag» brukt. Sveerjen jarkoestimmesne saemiekonferanseste dïejvese ”samernas nationaldag” åtnasovvi. Begrepene «samefolkets dag» og «samisk folkedag» har etablert seg som følge av upresise oversettelser og delvis som et resultat av at begrepet «nasjonaldag» av enkelte har vært oppfattet som kontroversielt. Dah nöörjen dïejvesidie ”samefolkets dag” jïh ”samisk folkedag” leah tseegkesovveme dan åvteste dah jarkoestimmieh eah leah dan veele orreme, jïh aaj dan åvteste såemies dam dïejvesem ”nasjonaldag” åtneme goh kontroversielle. Samekonferansen la imidlertid til grunn at samene er ett folk (nasjon) og at bruken av nasjonsbegrepet således ikke forutsetter en egen stat. Saemiekonferanse badth våaroemasse bïeji saemieh akte åålmege (nasjon) jïh åtnoe nasjovnedïejvesistie ij tsihkestehtieh aktem jïjtse staatem. Både samekonferansen (senere Samerådet) og de nordiske sametingene bruker offisielt begrepet «nasjonaldag». Dovne saemiekonferanse (mænngan Samerådet) jïh dah noerhtelaanti saemiedigkieh dam dïejvesem ”nasjonaldag” byögkeleslaakan nuhtjieh. Ytterligere info Lohkh vielie dan bïjre daejnie svaalhtesinie Nyttige ressurser for barnehager, skoler og andre Nuhteligs vierhtieh maanagïertide, skuvlide jïh mubpide