prm-den-oekonomiske-utviklingen-i-nord-norge-maa-ogsaa-komme-den-samiske-befolkningen-til-gode.html.xml

PRM: – Den økonomiske utviklingen i Nord-Norge må også komme den samiske befolkningen til gode PRM: – Ekonomeles evtiedimmie Noerhte-Nöörjesne tjuara aaj aevhkine sjïdtedh saemien årroejidie Sametingspresident Aili Keskitalo deltok fredag på toppmøte om næringsutvikling og kompetanse i nord, som statsminister Erna Solberg hadde invitert til. Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo lij meatan aktene njuenehketjåanghkosne bearjadahken jielemeevtiedimmien jïh maahtoen bïjre noerhtene, mïsse staateministere Erna Solberg lij bööredamme. – Tallene viser at det går godt i nord, men vi vet at arbeidsplassutviklingen ikke er like god i tradisjonelle samiske bosettingsområder, sier Keskitalo. – Taalh vuesiehtieh hijvenlaakan gåarede noerhtene, men mijjieh daejrebe barkoesijjieevtiedimmie ij leah seamma hijven dejnie aerpievuekien saemien årromedajvine. Keskitalo vil at den økonomiske utviklingen i Nord-Norge også skal komme den samiske befolkningen til gode, spesielt i samiske tradisjonelle bosettingsområder. Manne sïjhtem dïhte ekonomeles evtiedimmie Noerhte-Nöörjesne aaj edtja aevhkine sjïdtedh dejtie saemien årroejidie, joekoen saemien aerpievuekien årromedajvine. – Dette mener jeg er et verdispørsmål, at samiske områder har samme utvikling som resten av landet, sier sametingspresident Aili Keskitalo. Mov mïelen mietie daate akte aarvoegyhtjelasse: saemien dajvh dam seamma evtiedimmiem utnieh goh dennie jeatjah laantesne, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta. Keskitalo påpeker at samer er tradisjonelt svært dyktige til å omstille seg, og mener at de tradisjonelle samiske næringene må istandsettes til å møte fremtiden på linje med andre næringer. Keskitalo tjïerteste saemieh aerpievuekien mietie leah joekoen væjkele jïjtjemse jeatjahtehtedh, jïh meala doh aerpievuekien saemien jielemh tjuerieh viehkiem åadtjodh båetijem aejkiem dåastodh seammalaakan goh jeatjah jielemh. – Det er viktig å få formalkompetanse innen de tradisjonelle næringene, som for eksempel reindrifta, og også ny kompetanse til å ta i bruk ny teknologi og nye næringsveier, for eksempel til matproduksjon, matforedling og opplevelser knyttet til mat. – Vihkeles formaalemaahtoem åadtjodh dej aerpievuekien jielemi sisnjeli, vuesiehtimmien båatsoe, jïh aaj orre maahtoem åadtjodh juktie orre teknologijem jïh orre jielemegeajnoeh åtnose vaeltedh, vuesiehtimmien gaavhtan beapmoedorjemassese, beapmoeevtiedæmman jïh dååjresidie mah leah ektiedamme beapmose. Samisk område er sterk på primærnæringer og det produseres mye mat som kan utvikles enda mer. Saemien dajvesne nænnoes aalkoejielemh jïh jïjnje beapmoe dorjesåvva mij maahta enn vielie evtiesovvedh. Keskitalo viser også til at det er en oppblomstring innen reiselivet og kreative næringer. Keskitalo aaj vuesehte dan bïehtsegæmman fealadassen jïh sjugniedihks jielemi sisnjeli. Høyt utdannede betalingsvillige turister ønsker å oppleve autentisk samisk kultur, men spørsmålet er hvordan man skal selge samisk kultur uten å ødelegge den. Turisth jolle ööhpehtimmine mah leah vyljehke maeksedh sijhtieh tjïelke saemien kultuvrem dååjredh, men gyhtjelasse lea guktie edtja saemien kultuvrem doekedh bielelen dam biejstedh. – Vi trenger utdannelse og bevisstgjøring innenfor urfolksturisme. – Mijjieh ööhpehtimmiem jïh voerkelimmiem daarpesjibie aalkoealmetjeturismen sisnjelen. Jeg tar til orde for utvikling av etiske retningslinjer, merkevareordning/sertifisering av bedrifter og utdanningsløp innen dette. Manne sïjhtem raeriestidh etihkeles njoelkedassh evtiedidh, mïerhkevaaroeöörnegem/sertifiseradimmiem sïeltijste jïh ööhpehtimmiefaalenassh daan sisnjelen. Vi trenger et større nasjonalt program for dette. Mijjieh aktem stuerebe nasjovnale programmem dïsse daarpesjibie. Dette vil både utvikle samisk kultur og gi internasjonal konkurransekraft, tror Keskitalo. Daate sæjhta dovne saemien kultuvrem evtiedidh jïh gaskenasjovnale gaahtjemefaamoem vedtedh, Keskitalo veanhta. For spørsmål eller intervju, kontakt sametingspresident Aili Keskitalo, +47 971 29 305 Govlehtallije, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo, +47 971 29 305