prm-sametinget-styrker-duodjinaeringen.html.xml
PRM: Sametinget styrker duodjinæringen PRM: Saemiedigkie duedtiejielemem nænnoestahta For første gang avgir Sametinget en egen melding om duodji. Dan ellen voestes aejkien Saemiedigkie aktem jïjtse bïevnesem duedtien bïjre buakta. Dette skjer på Sametingets plenum 31. mai 2017. Daate sjugniehtåvva Saemiedigkien stoerretjåanghkosne suehpeden 31.b. 2017. Duodji er en kulturbærende næring som har stor betydning for samisk språk, kultur og næringsutvikling. Duedtie akte kultuvreguedtije jieleme mij stoerre ulmiem åtna saemien gïelese, kultuvrese jïh jielemeevtiedæmman. Det er derfor viktig å sikre at duodji overlever både som kultur og næring. Dan åvteste vihkeles gorredidh duedtie guhkiebasse jeala dovne goh kultuvre jïh jieleme. – Sametinget har et mål om å utvikle duodji som næring, slik at flere kan hente sitt levebrød fra dette, sier sametingsråd Inger Eline Eriksen Fjellgren. – Saemiedigkie aktem ulmie åtna duedtiem evtiedidh goh jieleme, guktie jienebh maehtieh sijjen jieliemassem daestie veedtjedh, saemiedigkieraerie Inger Eline Eriksen Fjellgren jeahta. Fjellgren forklarer at økt omsetning av egenprodusert duodji for et større marked står sentralt i Sametingets satsing. Fjellgren tjïelkeste lissiehtamme åesiestimmie jïjtsedorjeme duedteste akten stuerebe maarhkedese lea jarngesne Saemiedigkien barkosne. Dette innebærer også at profesjonaliteten, inntjeningen og lønnsomheten i næringen må økes. Daate sæjhta jiehtedh profesjonaliteete, tjeanadimmie jïh dïeneste jieliemisnie aaj tjuerieh læssanidh. Sametinget satte i 2017 av kr 14 millioner til duodji totalt. Saemiedigkie ållesth 14 millijovnh kråvnah duadtan lyjki jaepien 2017. Det er ingen andre aktører som kan vise til en slik satsing på duodji. Ij leah naan jeatjah aktöörh mah maehtieh dagkeres dåarjelimmiem duadtan vuesiehtidh. I 2016 utgjorde Sametingets satsing på duodji 46 prosent av midlene som Sametinget disponerer til næring. 2016 Saemiedigkien dåarjelimmie duadtan lij 46 prosenth dejstie vierhtijste mejtie Saemiedigkie jieliemasse åtna. Av midlene avsatt i 2016 ble over to millioner kroner brukt til driftstilskudd. Dejstie vierhtijste mejtie lyjkin jaepien 2016, vielie goh göökte millijovnh gïehtelimsdåarjose åtnasovvin. Selv om duodjiutøvere har mottatt driftstilskudd, har imidlertid ikke dette ført til økt omsetning. Jalhts vytnesjæjjah leah gïehtelimsdåarjoem åådtjeme, ij leah læjhkan lissiehtamme åesiestimmiem sjïdteme. Tall fra duodjinæringen viser at den gjennomsnittlige duodjiutøveren er avhengig av driftstilskudd for at virksomheten skal kunne drives med et marginalt overskudd. Taalh duedtiejieliemistie vuesehte dïhte gaskemedtien vytnesjæjja lea jearohke gïehtelimsdåarjoste ihke altese gïehtelimmie edtja onne dïenestem åadtjodh. – Når en virkemiddelordning hos Sametinget ikke fungerer, har vi som politikere et ansvar for å tilpasse eller endre tilskuddsordningen for å oppnå ønsket effekt. – Gosse akte viehkievierhtieöörnege Saemiedigkien luvnie ij juhtieh, dellie mijjieh goh politihkerh dïedtem utnebe dåarjoeöörnegem sjïehtedidh jallh jarkelidh guktie vaajteles effektem åadtjodh. Vi mener at andre tilskuddsordninger er mer hensiktsmessige for å styrke duodjinæringen, som for eksempel arbeidsstipend, sier sametingsråd Inger Eline Eriksen Fjellgren. Mijjieh mïelebe jeatjah dåarjoeöörnegh leah vielie maereles juktie duedtiejielemem nænnoestehtedh, goh vuesiehtimmien gaavhtan barkoestipende, saemiedigkieraerie Inger Eline Eriksen Fjellgren jeahta. – Motorferdselloven må endres – Motovrefealadimmielaake tjuara jeatjahtovvedh Flere duodjiutøvere er avhengig av å bruke råvarer fra naturen. Jienebh vytnesjæjjah leah jearohke ïebnh eatnamistie nuhtjedh. Utfordringen er at de ikke har en lovfestet rett til å kjøre i utmarka for å hente råvarer, men er avhengig av å få dispensasjon fra motorferdselforbudet. Haesteme lea dah eah naan laakevïedteldihkie reaktam utnieh miehtjesne vuejedh juktie ïebnide veedtjedh, men lea jearohke dispensasjovnem motovrefealadimmielaakeste åadtjodh. En slik praksis fører til merarbeid for duodjiutøverne, og er ikke i tråd med samisk tankegang. Akte dagkeres praksise vieliebarkoem vadta vytnesjæjjide, jïh ij leah saemien ussjedimmievuekien mietie. – Det er klart at man burde ha en rett til å kjøre i utmarka i næringssammenheng. – Hævvi lij byøreme reaktam utnedh miehtjesne vuejedh jieliemisnie. M otorferdselloven må endres slik at duodjiutøvere likestilles med andre næringsutøvere som har en rett til kjøring, avslutter Fjellgren. Motovrefealadimmielaake tjuara jeatjahtovvedh guktie vytnesjæjjah mirrestellieh jeatjah jielemebarkijigujmie mah reaktam utnieh vuejedh, Fjellgren minngemosth jeahta.