sametingspresidentens-nyttaarstale-2014.html.xml

Sametingspresidentens nyttårstale 2014 / Taler og artikler / Sametingsrådet / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Saemiedigkiepresidenten orrejaepienhåaleme / Håalemh jïh tjaalegh / Saemiedigkieraerie / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Sametingspresidentens nyttårstale 2014 Saemiedigkiepresidenten orrejaepienhåaleme 2014 Kjære alle sammen. Gieries gaajhkesh dovnesh. I 2013 ble sørsamiske Frode Fjellheim invitert til å delta med musikk på Disneys animerte, nye storfilm ”Frozen”. Jaepien 2013 åarjelsaemie Frode Fjellheim bööresovvi meatan årrodh musihkine Disney’en orre stoerre guvviefilmesne. Joiken Eatnemen Vuelie og Fjellheims musikalske talent får nå en hel verden til å lytte - til joik. Joejke Eatnemen vuelie jïh Fjellheimen musihkeles talente skreejrehtieh abpe veartenem goltelidh – joejkese. Vi ser det samme innen andre kulturuttrykk. Mijjieh dam seamma aaj jeatjah kultuvrevoetine vuejnebe. Samisk kultur erobrer stadig nytt publikum. Saemien kultuvre ahkedh orre goltelæjjah jïh vuartasjæjjah åadtjoeh. Vår kultur er rotfestet i våre bruks- og bosetningsområder. Mijjen kultuvre lea vïedteldihkie mijjen åtnoe- jïh årromedajvine. Derfor foreslår vi fire kulturminne-områder i Varanger som et samlet verdensarvsted overfor UNESCO. Dan åvteste raeriestibie UNESCO’se, njieljie kultuvremojhtesedajvh Varangerisnie goh akte tjåenghkies vearteneaerpiesijjie. Naturen rundt oss ”husker” og forteller den samiske historien gjennom kulturminner, stedsnavn, sagn og fortellinger i nåtid. Dïhte eatneme mijjen bïjre ”måjhta” jïh soptseste dam saemien histovrijem kultuvremojhtesi tjïrrh, sijjienommh, vaajesh jïh soptsesh daaletje tïjjen. Men ofte opplever vi at fortellingene om oss fortelles av andre enn oss selv. Men daamtaj dååjrebe dah soptsesh mijjen bïjre eah mijjeste soptsesovvh, men mubpijste. De fortelles gjennom kritisk politisk retorikk, gjennom skandaler i mediene, og gjennom nettavisenes nådeløse kommentarfelt. Dah laejhtehks politihkeles retorihken tjïrrh soptsesuvvieh, stadtjoej tjïrrh meedijinie, jïh nedteplaeriej yöskeres lahtestimmiesijjine. Det formidles også gjennom det somikke fortelles om oss- på skoler og andre offentlige arenaer. Dïhte aaj leerehtamme sjædta dan tjïrrh mijij mijjen bïjre soptsesovvh– skuvline jïh jeatjah byögkeles sijjine. Ethvert folk ønsker å bli anerkjent og respektert for det beste, det kjæreste og det vakreste i sin kultur. Gaajhkh almetjh sijhtieh jååhkesjamme sjïdtedh jïh seahkarimmiem åadtjodh dan buaratjommesen, gieriesommes jïh tjaebpemes åvteste sijjen kultuvresne. Det ønsker også vi. Dam mijjieh aaj sïjhtebe. Så i dag vil jeg snakke til deg om heltene våre. Juktie daan biejjien sïjhtem dutnjien mijjen heartoehtæjjaj bïjre soptsestidh. De som hver dag skaper og fornyer. Dah mah fïerhten biejjien sjugniedieh jïh orrestieh. Det er de som vever oss inn i det som er selve fibrene i vårt samfunn: vår historie, våre drømmer og vår opplevelse av å være oss. Dah leah dah, mah mijjem dan sïjse butnieh mij lea dah jïjtjehke soenh mijjen siebriedahkesne: mijjen histovrije, mijjen nïekedassh jïh mijjen dååjrese mijjine årrodh. Jeg snakker om kunstnerne. Manne tjiehpiedæjjaj bïjre soptsestem. Om foreldrene som bruker tid og engasjement på å etablere samiskundervisning der ingen tilbud finnes fra før. Eejhtegi bïjre mah tïjjem jïh eadtjohkevoetem nuhtjieh saemien ööhpehtimmiem tseegkedh desnie gusnie eah naan faalenassh utnieh aarebistie. Ildsjelene som sikrer at de unge har et idrettstilbud også neste høst. Dah ïedtjeladtjh mah huksieh dah noerh aktem gaarsjelimmiefaalenassem utnieh aaj mubpien tjaktjen. Og om sønnen som hjelper sin samisktalende mor og legen til å forstå hverandre bedre og dermed sikrer best mulig behandling og verdighet for den syke. Jïh baernien bïjre mij sov saamastallije tjidtjebem jïh dåakterem viehkehte sinsitniem buerebelaakan guarkedh, jïh dan åvteste håksa skïemtjije dam bööremes båehtjierdimmiem jïh vyörtegsvoetem åådtje goh gåarede. 24 unge helter meldte seg i høst frivillige som språkambassadører til Sametingets kampanje #Sámásmuinna. Daan tjaktjen 24 noere heartoehtæjjah jïjtjevyljehke bïeljelin dah sïjhtin gïele-ierieguedtiejinie årrodh Saemiedigkien kampanjesne #saemesthmunnjien. Det er i språket og fellesskapet vi definerer oss og verden rundt oss: hvem vi var, hvem vi er og hvem vi skal bli. Gïelesne jïh ektievoetesne mijjieh jïjtjemem jïh veartenem bïjre jarkan tjïelkestibie; gïeh limh, gïeh libie jïh gïeh edtjebe sjïdtedh. En språkhelt er ikke den som nødvendigvis synes det er lett å bruke samisk. Akte gïeleheartoehtæjja ij sån daarpesjh dïhte årrodh mij tuhtjie aelhkie saemien nuhtjedh. Helten er den som gjør det, selv om det er vanskelig. Heartoehtæjja lea dïhte mij dam dorje, jalhts gïerve. Det er nettopp når det er vanskelig, at ditt valg og innsats er viktigst. Juktie raaktan gosse gïerve, dov veeljeme jïh barkoe leah vihkielommes. Ingen kan snakke samisk for oss. Ij guhte maehtieh mijjen åvteste soptsestidh. Det er vårt felles ansvar, et ansvar vi ikke kan overlate til andre. Dïhte lea mijjen tjåenghkies dïedte, akte dïedte maam ibie maehtieh mubpide læjkoedidh. Jeg vil spesielt anerkjenne arbeidet for verdighet som utføres av representanter for våre egne minoriteter. Manne sïjhtem joekoen dam vyörtegsvoetebarkoem jååhkesjidh maam tjirkijh mijjen jïjtsh unnebelåhkojste darjoeh. I dag må vi erkjenne at homofiles og lesbiskes rettigheter ikke har fått tilstrekkelig oppmerksomhet i samepolitikken. Daan biejjien tjoerebe bæjhkodh homofijle jïh lesbiske almetji reaktah eah leah nuekies krööhkestamme sjïdteme saemiepolitihkesne. Mobbing og diskriminering skjer, også i våre skoler og i våre lokalsamfunn. Irhkeme jïh sïerredimmie heannede, aaj mijjen skuvline jïh mijjen voenges siebriedahkine. For skeive samer betyr det at det blir umulig å leve fullverdige og gode liv i hjembygdene. Dejtie homofijle saemide sæjhta jiehtedh dah eah maehtieh ellieslaakan jïh hijvenlaakan jieledh sijjen hïejmevoenine. Vi trenger flere unge og voksne helter som arbeider mot mobbing. Mijjieh jienebh noerh jïh geerve heartoehtæjjah daarpesjibie mah irhkemen vööste berkieh. Høsten 2013 ble det 7ende sametingsvalget gjennomført. Tjaktjen 2013 lij tjïjhtjeden aejkien saemiedigkieveeljeme tjïrrehtamme sjïdti. I år er det 25 år siden Sametinget ble første gang åpnet av Kong Olav V. Sametinget er et resultat av en intens og engasjert, men allikevel fredelig rettighetskamp rundt Alta-saken. Daan jaepien 25 jaepieh mænngan Gånka Olav V dam voestes Saemiedigkiem rïhpesti. Saemiedigkie akte illedahke aktede jihtseles jïh eadtjohke, men læjhkan aktede raeffies reaktavoetegæmhposte Alta-aamhtesen bïjre. Idéen om et parlament for urfolket i Norge ble bygget av norske og samiske helter i lag. Dïhte åssjaldahke akten parlamenten bïjre aalkoealmetjidie Nöörjesne, nöörjen jïh saemien heartoehtæjjijste ektesne tseegkesovvi. Av to folk som var villige til å akseptere løsninger, framfor fortsatt konflikt og undertrykkelse. Göökte almetjijstie mah lin vyljehke vuekieh jååhkesjidh, sijjeste ovvaantojne jïh dïedtelgimmine jåerhkedh. Vi kjemper fortsatt for undervisning i og på samisk. Annje ööhpehtimmien åvteste saemien gïelesne gæmhpoeminie. Våre språk er utrydningstruede. Mijjen gïelh leah håvhtadamme nåhkelidh. Og tradisjonelle næringer som reindrift oppleves å være i økende konflikt med storsamfunnets ønsker om økt mineralutvinning. Jïh mijjieh dååjrebe aerpievuekien jielemh goh båatsoe lea aktene ahkedh stuerebe ovvaantosne stoerresiebriedahken vaajteligujmie, lissiehtamme mineraalenuhtjemen bïjre. De sjøsamiske bygdene trues gjennom reduserte muligheter til fiske og utkomme fra havet. Dah mearoesaemien voenh leah håvhtadamme dan åvteste göölemenuepieh jïh dïeneste mearoste geahpanieh. Disse og en rekke andre utfordringer knyttet til forholdet mellom stat og urfolk er stadig uløste. Dejtie jïh jïjnjh jeatjah haestiemidie staaten jïh aalkoealmetji gaskem, ij leah annje naan raeriem gaavneme. Vi har alle fått anledning til et innblikk i noen av de samiske heltene gjennom serien ”Den stille kampen” på NRK i høst. Mijjieh gaajhkesh nuepiem åådtjeme åehpies sjïdtedh såemies dej saemien heartoehtæjjajgujmie seerijen tjïrrh NRK:sne daan tjaktjen. Vi har sett at det er helter i alle lokalsamfunn og på mange samfunnsområder. Mijjieh libie vuajneme heartoehtæjjah gaajhkine voenges siebriedahkine gååvnesieh, jïh gelline siebriedahkesuerkine. Men noen spør hvor lenge skal vi fokusere på fornorskningspolitikk og undertrykkelse av samer? Men såemies gujht gihtjieh man guhkiem mijjieh edtjebe tjelmide bïejedh daaroedehtemepolitihkese jïh dïedtelgæmman saemijste? Sannheten er at fornorskning og undertrykkelse er vår felles historie, samer og nordmenn. Dïhte mij lea saatnan lea daaroedehteme jïh dïedtelgimmie leah mijjen tjåenghkies histovrije, saemieh jïh nöörjen almetjh. Vi er begge folk ofre for den - hver på vår måte. Mijjieh, gåabpegh almetjh, libie tjoereme dan åvteste maeksedh - fïereguhtelaakan. Jeg har forståelse for at noen vil glemme og gjemme vekk. Manne goerkesem åtnam naaken sijhtieh åajaldidh jïh vöörhkedh. Men vi lever i dag med konsekvensene av denne historien. Men mijjieh jielebe dej illedahkigujmie daehtie histovrijeste daan biejjien. Og så lenge den gjøres til kun et samisk anliggende, vil den vanskeliggjøre utviklingen, både for nordmenn og samer. Jïh dan guhkiem dïhte ajve akten saemien aamhtesasse dorjesåvva, dïhte sæjhta evtiedimmiem giervebe darjodh, dovne nöörjen almetjidie jïh saemide. To folk er traumatisert, hvert på sitt vis. Göökte almetjh leah traumatiseradamme, fïereguhtelaakan. Tillit og kultur er gått i stykker. Leajhtadimmie jïh kultuvre leah mårhkanamme. Å gjenopprette det som har gått i stykker vil kreve økt innsats fra både Sametinget og norske myndigheter. Dåvvodh dam mij mårhkanamme sæjhta lissiehtamme barkoem krïevedh, dovne Saemiedigkeste jïh nöörjen åejvieladtjijste. Jeg inviterer derfor norske myndigheter til nye samtaler om, og partnerskap, for frihet til økt samisk livsutfoldelse og nye former for samisk selvbestemmelse. Manne dan åvteste nöörjen åejvieladtjh orre rååresjimmide, jïh guejmievoetese, bööredem, juktie jïjtjeraarehke saemien jieledem vijriesåbpoe evtiedidh, jïh orre saemien jïjtjenænnoestimmievuekiej bïjre. Sommeren 2013 Inviterte Sametinget 600 representanter fra alle verdens urfolksregioner til Alta. Giesien 2013 Saemiedigkie 600 tjirkijh gaajhkijste veartenen aalkoealmetjedajvijste Altan gåajkoe bööredi. Der ble verdens urfolk for første gang enige om en felles prinsipiell plattform. Desnie veartenen aalkoealmetjh dan voestes aejkien akten tjåenghkies prinsihpeles våaromen bïjre seamadin. En unik historisk hendelse, som nå gjør at verdens urfolk i høst deltar likeverdig med statene på årets konferanse om urfolks rettigheter i regi av FNs generalforsamling. Akte sjïere histovreles heannadimmie, jïh dan åvteste veartenen aalkoealmetjh daan tjaktjen leah seammavyörtegs meatan staatigujmie ektine, daan jaepien konferansesne aalkoealmetji reaktaj bïjre, maam EN:n generaalekrirrie öörnede. Sametinget viderefører sitt internasjonale engasjement, og skal de neste årene være ledende i arbeidet for rettferdighet og anerkjennelse av urfolks rettigheter i verden. Saemiedigkie sov gaskenasjovnaale barkoem guhkede, jïh edtja dej båetiji jaepiej njueniehkisnie barkedh rïektesvoeten jïh jååhkesjimmien åvteste aalkoealmetji reaktijste veartenisnie. De som forandrer verden, er de som tror at verden kan endres. Dah mah veartenem jarkelieh leah dah mah vienhtieh veartene maahta jarkerostedh. Det er plass til mer rettferdighet og mer frihet til livsutfoldelse. Sijjie gååvnese vielie reaktavoetese jïh vielie jïjtjeraarehke jieledem evtiedidh. Vær en helt i 2014. Årroeh heartoehtæjjine jaepien 2014. Det er alltid et menneske som trenger en varm hånd, og alltid en sak som trenger et bankende og engasjert hjerte. Iktesth akte almetje mij aktem baahkes gïetem daarpesje, jïh iktesth akte aamhtese mij aktem tsaepmije jïh eadtjohke vaajmoem daarpesje.