sametingsraadet-deltar-paa-rio-20.html.xml

Sametingsrådet deltar på Rio+20 / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Saemiedigkieraerie galka meatan årrodh Rio+20:esne / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Sametingsrådet deltar på Rio+20 19. juni 2012 Saemiedigkieraerie galka meatan årrodh Rio+20:esne Sametingsråd Vibeke Larsen deltar på FNs verdenstoppmøte om bærekraftig utvikling i perioden 20-22 juni i Rio de Janeiro i Brasil. Saemiedigkieraerie Vibeke Larsen galka meatan årrodh EN:n veareldeåvtehketjåanghkosne Rio de Janeirosne Brasijlesne goelken 20-22 b. mij staeries evtiedimmiem dæjpa. Rio+20 er den største FN-konferansen noensinne, og det er forventet mer enn 50.000 deltakere på de offisielle arrangementene. Rio+20 lea støøremes EN-konferaanse mij gåessiegih orreme, jïh vienhtieh 50.000 almetjh båetieh gieh gelkieh meatan årrodh byjjes øørneminie. Hovedtema er grønn økonomi og fattigdomsreduksjon. Åejvieaamhtese lea kruana økonomije jïh giefiesvoetem unniedidh. Rådsmedlem Vibeke Larsen ser frem til å fronte urfolksperspektivet på Rio+20. Raerielihtsege Vibeke Larsen ussjede galka aalkoealmetji vuajnoem vååjnesasse bïejedh Rio+20:esne. - Verdens urfolk har en sentral rolle å spille for å bevare økosystemer og bygge robust lokal økonomi. - Vearelden aalkoealmetjh jarnges rollem utnieh guktie økosystemh tjïrkedh jïh nænnoes voenges økonomijem tseegkedh. Urfolk kan tilby løsninger for en fremtidig bærekraftig utvikling. Aalkoealmejth maehtieh loetemh faaledh båetije biejji staeries evtiedimmien muhteste. Forutsetningen er at urfolks rettigheter til land og ressurser respekteres, og at urfolks rett til å bestemme over egen utvikling gjennomføres. Daerpies dillie ahte aalkoealmetji reaktah eatnemidie jïh vierhtidie dåhkasjehtedh, jïh ahte aalkoealmetji reaktam dåhkasjehtedh sijjen jïjtse evtiedimmiem stuvredh. Anerkjennelse av urfolks tradisjonelle kunnskaper og økosystemtjenester vil være et tydelig bidrag til fattigdomsbekjempelse og bør utgjøre en av hjørnesteinene i grønn økonomi. Aalkoealmetji aerpievuekien maahtoeh jïh økosystemedïenesjh dåhkasjehtedh edtja joekoen tjielkes råajvarimmie årrodh gåessie giefiesvoeten vøøste barkedh jïh luvnie årrome akte daejstie tseagkerijstie kruana økønomijisnie. Kvinnenes rolle er videre en nøkkel for å lykkes med å nå nye bærekraftsmål, jeg vil derfor ha fokus på at kvinneperspektivet styrkes på alle nivå, sier sametingsråd Vibeke Larsen. Nyjsenæjjaj våajnoe lea vihkeles tjuevtenje gåessie orre staeries ulmieh buktiehtidh illedh, jïh dannasine sïjhtem manne galka nyjsenæjjaj vuajnoem nænnoestidh gaajhkne daaltesinie, saemiedigkieraerie Vibeke Larsen jeahta. Det er 20 år siden verdenssamfunnet møttes på konferansen om miljø og utvikling, Eco`92 i Rio. Dïhte 20 jaepien juassah veareldesiebriedahke gaavnedamme byjresken jïh evtiedimmien konferaansesne, Eco´92 Riosne. Da ble klimakonvensjonen, konvensjonen om biologisk mangfold og Agenda 21 vedtatt. Daelie daalhkadahkelatkjoem, biologihken gellienvoeten latkjoem jïh Agenda 21:m nænnoestamme. I 2002 ble Johannesburg-erklæringen vedtatt. 2002:esne Johannesburg-sjïehtedimmiem nænnostamme. Grunnlaget kommer fra sluttrapporten til Verdenskommisjonen/ Brundtlandkommisjonen fra 1987 som sier: «Bære¬kraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få tilfredsstille sine behov». Veareldekommisjovnen/Brundtlandkommisjovnen galhkemereektehtsistie 1987:n raejeste våarome båata mij jeahta: «Staeries evtiedimmie lea evtiedimmie mij daanbien daarpoeh dååste jïh ij båetien boelven nuepieh eerjh juktie dah åadtjoeh sijjen daarpoeh krøøhkestidh». Begrepet handler om hvordan miljø, økonomi og sosial utvikling er tett knyttet sammen. Dïhte buerkeste guktie byjresken, økonomijen jïh sosiaalen evtiedimmieh gårreldahkesne. Fattigdomsproblemer og miljøproblemer må ses i sammenheng, og langsiktige miljøhensyn må vurderes opp mot kortsiktige økonomiske hensyn. Tjeahta vuartasjidh guktie giefesvoetedåeriesmoerh jïh byjreskedåeriesmoerh sinsitniem dijpieh, jïh daerpies vierhtiedidh guhkiem byjreskem krøøhkestidh dan muhteste goh åenehkes aejkien økonomijen krøøhkestidh. I forberedelsene til Rio20+ er det gjennomført forhandlinger på områder som: bærekraftsmål (SDG), grønn økonomi, matsikkerhet, biologisk mangfold, likestilling, helse og utdanning, hav, kjemikalier og klima m.v. Dette vil danne grunnlaget for et vedtak om et sluttdokument/erklæring fra Rio+20. Gåessie Rio20+ ryøjrehtidh dillie lea ovmessie aamhtesh dïjveldamme juktie: staeries ulmieh (SDG), kruana økonomije, beapmoevihtiesvoete, biologihken gellienvoete, mïrrestalleme, healso jïh øøhpehtimmie, mearoe, kjemikaalijh jïh daalhkadahke j.n.v. Dïhte våaromem dorje juktie galhkemetjaalegem/sjïehtedimmiem nænnoestidh Rio20+:esne. Stor delegasjon Stoerre dåehkie Sametinget deltar i Norges delegasjon som ledes av statsminisiter Jens Stoltenberg. Saemiedigkie meatan orre Nøørjen dåehkesne man åejvie staateministere Jens Stoltenberg. I tillegg deltar miljøvernministeren, utviklingsministeren, flere statssekretærer og politiske rådgivere fra ulike departementer, Stortingsrepresentanter, embetsverk og representanter fra frivillige organisasjoner og sivilsamfunnet i Norge. Dan lissinie meatan årroeh byjreskevaarjelimmieministere, evtiedimmieministere, ovmessie staatetjaelijh jïh politihken raerijh ovmessie departemeentijstie, Stoerredigkielihtsegh, embeetegoevtesh jïh jijtsen mieleste åårganisasjovni jïh sivijlesiebriedahki lihtsegh Nøørjeste. - Jeg ser frem til å drøfte forslag til løsninger for en bærekraftig utvikling med andre urfolk, og med statlige representanter, NGOer og med miljøaktivister i løpet av Rio20+. - Manne aavone uvtelassh dijveldidh loetemidie staeries evtiedimmien muhteste jeatjah aalkoealmetjigujmie, jïh jeatjah staaten lihtsegigujmie, NGO:gujmie jïh jeatjah byjreskebarkijigujmie dan mearan gåessie Rio20+. Jeg gleder meg også til å bidra med et innlegg på et side-arrangement som Australias statsminister Julia Gillard har invitert meg til på onsdag den 20. juni, forklarer sametingsråd Vibeke Larsen. Manne aaj sjuesjedem goh åadjtoem aktem sæjroe-øørnemem lahtestidh mïsse Australijan staateministeere Julia Gillard mannem bøøreme ruffien gaskavahkoen 20. b., saemiedigkieraerie Vibeke Larsen tjielkeste. Temaet for side-arrangementet er forvaltning av land- og sjøområder i regi av urfolk og lokalsamfunn som baserer seg på bevaring og bærekraftig bruk av det biologiske mangfoldet. Sæjroeøørnemen aamhtese lea guktie aalkoealmetjh jïh voenges siebriedahkh maehtieh eatneme- jïh jaevriedajvh reeredh jih daejtie tjirkedh jïh staries åtnoem tjïrrehtidh biologihken gellienvoeten muhteste. Ideen er videre at det skal etablere et nettverk mellom stater og urfolk der erfaringer og utvikling av slike modeller kan drøftes. Dïhte åssjelmes galka vïjrebe viermiem tseegkedh staati jïh aalkoealmetji gaskemsh gusnie maahta dååjrehtsh jïh dagkeres modelli evtiedimmiem dijveldidh. - Fra Sametingets side vil vi særskilt vise til finnmarksloven, og hvordan konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og statlige myndigheter benyttes for å oppnå enighet om samisk deltakelse i forvaltningsmodeller om naturgrunnlaget i samiske områder, sier rådsmedlem Larsen avslutningsvis. - Saemiedigkien bieleste sïjhtebe Finnmarken laakese vuesiehtidh, jïh guktie konsultasjovnelatkjoem utnedh Saemiedigkien jïh staaten byjjesfaamoej gaskemsh guktie sjiehtedidh saemieh gelkieh meatan årroeh reerememodellisnie eatnemen muhteste saemien dajvine, raerielihtsege Larsen jeahta minngemes. Kontaktperson: Govlehtallije: Sametingsråd Vibeke Larsen, tlf. 941 30 116 Saemiedigkieraerije Vibeke Larsen, tlf. 941 30 116