samisk-samarbeid.html.xml

Samisk samarbeid / Internasjonalt arbeid / Forsiden - Sametinget Saemien laavenjostoe / Gaskenasjovnaale barkoe / Saemiedigkie - Sametinget Samisk samarbeid Saemien laavenjostoe Samene er et urfolk i fire land. Saemieh akte aalkoealmetje njieljie laantine. Den grenseoverskridende dimensjonen er derfor en del av det samiske samfunnslivet. Dïhte raastendåaresth dimensjovne lea dannasinie akte bielie dehtie saemien siebriedahkejieliedistie. Sametinget i Norge har deltar aktivt i samarbeidet mellom de nordiske sameting og samiske organisasjoner på russisk side. Saemiedigkie Nöörjesne lea eadtjohkelaakan meatan orreme dennie laavenjostosne dej noerhtelaanti saemiedigkiej gaskem, jïh saemien siebriejgujmie Russlaanten bielesne. Ansvarlig politiker Politihkere gïen diedte Aktuelt Daaletje Les mer Lohkh jienebh Vis alle saker Vuesieh gaajkesh saakh Sametinget jobber for: Saemiedigkie sæjhta: Et utstrakt samarbeid mellom samene over landegrensene Aktem vijries laavenjostoem utnedh saemiej gaskem laantenraasti rastah. At samiske folkevalgte organer får representere seg selv i internasjonale beslutningsprosesser som er av direkte betydning for urfolk og samer. Saemien almetjeveeljeme åårganh åadtjoeh jïjtjemem årrodh gaskenasjovnale sjæjsjalimmeprosessine, mah ryöktesth ulmiem utnieh aalkoealmetjidie jïh saemide. Å styrke Samisk parlamentarisk råd sin rolle for utviklingen av det samiske samfunnet i Norden og Russland Saemien parlamentarihkeles raerien råållam veaksahkåbpoe darjodh, juktie daam saemien siebriedahkem evtiedidh Noerhtelaantine jïh Russlaantesne Samisk parlamentarisk råd Sametingene i Finland, Sverige og Norge har opprettet et felles samarbeidsorgan, Samisk parlamentarisk råd. Saemien parlamentarihkeles raerie Dah saemiedigkieh Såevmesne, Sveerjesne jïh Nöörjesne aktem tjåenghkies laavenjostoeåårganem tseegkeme, Saemien paralmentarihkeles raerie. Rådet er et institusjonalisert samarbeid mellom sametingene i saker som berører samer i flere stater eller samene som ett folk. Raerie akte vihties laavenjostoe saemiedigkiej gaskem, dejnie aamhtesinie mah saemide gïetedieh gelline staatine, jallh saemide goh akte åålmege. Sekretariatsfunksjonen følger det sameting som har presidentvervet. Dïhte saemiedigkie mij presidentem åtna lea aaj tjaelijesijjie. Samisk parlamentarisk råd vil være et viktig organ i det nye nordiske samarbeidet framover, og vil også ha betydning i en internasjonal sammenheng. Saemien paralmentarihkeles raerie sæjhta akte vihkeles åårgane årrodh dennie orre noerhtelaanti laavenjostosne åvtese, jïh sæjhta aaj ulmiem utnedh aktene gaskenasjovnale ektiedimmesne. Det er derfor viktig at rådet har gode samarbeidsvilkår og utviklingsmuligheter Dannasinie vihkeles raerie hijven laavenjostoenuepieh jïh evtiedimmienuepieh åtna. Samisk parlamentarisk råd har ikke et eget sekretariat med egen kompetanse og egen kapasitet til å være en aktiv aktør internasjonalt. Saemien paralmentarihkeles raerie ij jïjtse tjaelijesijjiem utnieh, jïjtse maahtojne jïh jïjtse barkoefaamojne juktie eadtjohke aktöörine årrodh gaskenasjovnales. Sametinget på norsk side har sammenliknet med sametingene i de andre nordiske landene flere ressurser og gjennom dette har Sametinget i Norge større muligheter for å arbeide med samiske rettigheter i Norden. Saemiedigkie nöörjen bielesne, viertiestamme dej saemiedigkiejgujmie dejnie jeatjah noerhtelaantine, jienebh vierhtieh åtna, jïh dan åvteste dle Saemiedigkie Nöörjesne stuerebe nuepieh åtna saemien reaktajgujmie Noerhtelaantine barkedh. Sammen med sametingene i Finland og Sverige er det derfor viktig at sametinget i Norge har et bevist forhold til å ivareta allsamiske urfolksinteresser. Saemiedigkiejgujmie ektine Såevmesne jïh Sveerjesne lea dannasinie vihkeles Saemiedigkie Nöörjesne voerkeslaakan gaajhkesaemien aalkoealmetjeiedtjh gorrede. Samerådet Samerådet er en fellessamisk kulturpolitisk og politisk institusjon ved at det er et samarbeidsorgan for de samiske organisasjonene i Finland, Norge, Sverige og Den Russiske Føderasjon. Saemieraerie Saemieraerie akte ektiesaemien kultuvrepolitihkeles jïh politihkeles institusjovne, dannasinie dïhte akte laavenjostoeåårgane dejtie saemien siebride Såevmesne, Nöörjesne, Sveerjesne jïh Dennie Russiske Føderasjovnesne. Internasjonal betegnes Samerådet som en NGO, non-governmental organization. Gaskenasjovnale dle Saemieraerie gohtjesåvva goh akte NGO, non-governmental organization. Rådets overordnede målsetning er å ivareta samenes interesser som ett folk, styrke samenes samhørighet over grensene og arbeide for at samene også i framtiden erkjennes som ett folk. Raerien bijjemes ulmie lea saemiej iedtjh gorredidh goh akte åålmege, saemiej ektievoetem raasti rastah veaksahkåbpoe darjodh, jïh barkedh ihke saemieh aaj båetijen biejjien byjhkesjimmiem åadtjoeh goh akte åålmege. Samerådet er en svært viktig og anerkjent urfolksaktør internasjonalt. Saemieraerie akte joekoen vihkeles jïh hijven jååhkesjamme aalkoealmetjeaktööre gaskenasjovnale. Samerådet har både høy kompetanse og et bredt internasjonalt nettverk. Saemieraerie dovne jolle maahtoem jïh gamte gaskenasjovnale viermiem åtna. Sametinget og Samerådet samarbeider på en del internasjonale saksområdet, og har litt ulike roller som i stor grad utfyller hverandre. Saemiedigkie jïh Saemieraerie såemies gaskenasjovnale aamhtesesuerkine laavenjostoeh, jïh ånnetji joekehts råållah utnieh, mah jeenjemasth sinsitniem dåarjelieh. Det sees som viktig at dette videreføres og videreutvikles. Vihkeles daate jåarhka jïh vijriesåbpoe evtiesåvva. Sametinget samhandler og samarbeider også med andre samiske- og urfolks organisasjoner, institusjoner og nettverk som jobber grenseoverskridende. Saemiedigkie laavenjostoe jïh barka aaj jeatjah saemien – jïh aalkoealmetjen siebriejgujmie, institusjovnigujmie jïh viermiejgujmie ektine, mah raasti rastah berkieh. Informasjonsutveksling og et kreativt samspill med de frivillige organisasjonene og institusjonene vil være avgjørende for å nå fram med samiske posisjoner på den internasjonale arenaen. Bïevnesh juekedh jïh akte skaepiedihks ektiebarkoe dej jïjtjevyljehke siebriejgujmie jïh institusjovnigujmie sijhtieh eevre vihkeles årrodh juktie saemien posisjovnh åadtjodh dennie gaskenasjovnale sijjesne. Sametingsrådet vil styrke den fremtidige dialogen og samarbeidet med disse ulike organene, innbefattet også nye institusjoner. Saemiedigkie sæjhta dam båetije dialogem jïh laavenjostoem veaksahkåbpoe darjodh dej ovmessie åårganigujmie, aaj orre institusjovnigujmie. Rådet sammensettes av 15 medlemmer hvorav fem er fra norsk side, fire fra svensk side, fire fra finsk side og to fra russisk side. Raeresne 15 lïhtsegh, vïjhte nöörjen bieleste, njieljie sveerjen bieleste, njieljie såevmien bieleste jïh göökte russlaanten bieleste. Les mer om Samerådet her. Lohkh vielie Saemieraerien bïjre daesnie. Samene på russisk side Samene på russisk side har så langt ikke et eget folkevalgt organ. Saemieh russlaanten bielesne Saemieh russlaanten bielesne eah aktem jïjtse almetjeveeljeme åårganem utnieh daan mearan. Det er viktig å bidra til at samene i Russland styrker forutsetningene for bevaring og utvikling av sitt språk, kultur og samfunnsliv. Vihkeles viehkiehtidh guktie saemieh Russlaantesne buerebe nuepieh åadtjoeh sov gïelem, kultuvrem jïh siebriedahkejieledem gorredidh jïh evtiedidh. Samene på russisk side har fått en stemme i Samisk parlamentarisk råd. Saemieh russlaanten bielesne aktem gïelem åådtjeme Saemien parlamentarihkeles raeresne. Det er naturlig på sikt å videreutvikle deres innflytelse i dette forum. Guhkiebasse dle iemie dej tsevtsemem vijriesåbpoe evtiedidh daennie forumisnie. Sametingsrådet har en generell målsetning om å bidra til å legge til rette for at urfolk selv setter i gang tiltak for samfunnsutviklingen i egne områder og lokalsamfunn i nordområdene, for å sikre det materielle grunnlaget for sin kulturutøvelse. Saemiedigkieraerien akte sïejhme ulmie viehkiehtidh sjïehteladtedh ihke aalkoealmetjh jïjtje råajvarimmiegujmie nïerhkieh siebriedahkeevtiedimmien gaavhtan, jïjtsh dajvine jïh voenges siebriedahkine noerhtedajvine, juktie dam materijelle våaromem sov kultuvredarjoemidie gorredidh. Slektsbånd i urfolkssamfunn er tradisjonelt veldig sterke. Dah baanth sliekti gaskem aalkoealmetji siebriedahkine lea aerpievuekien mietie gaajh nænnoes. Kvinnene er sentrale i denne sammenheng og regnes ofte for å være de viktigste tradisjons- og språkbærere. Dah nyjsenæjjah lea vihkeles daennie ektiedimmesne jïh daamtaj ryöknesuvvieh goh dah vihkielommes aerpievuekie- jïh gïeleguedtjïh. Tiltak rettet mot kvinner vil derfor ha positiv virkning for hele urfolkssamfunnet. Råajvarimmieh nyjsenæjjide sijhtieh dannasinie hijven årrodh abpe aalkoealmetjesiebriedahken gaavhtan. Sametinget i Sverige Sametinget i Sverige ble opprettet i 1993. Saemiedigkie Sveerjesne Saemiedigkie Sveerjesne tseegkesovvi 1993. Sametinget i Finland I Finland ble delegasjonen for samesaker opprettet i 1973. Saemiedigkie Såevmesne Såevmesne akte moenehtse saemien aamhtesidie tseegkesovvi 1973. Etter opprettelsen av sametingene i Norge og Sverige ble delegasjonen omgjort til sameting i 1996. Mænngan saemiedigkide tseegkeme Nøørjesne jïh Sveerjesne, moenehtse saemiedigkine sjïdti 1996.