samisk-spraakundersoekelse-viser-utfordringer.html.xml

Samisk språkundersøkelse viser utfordringer / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Saemien gïelegoerehtimmie haestemh vuesehte / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Samisk språkundersøkelse viser utfordringer Saemien gïelegoerehtimmie haestemh vuesehte 13. juni 2012 Det er flere unge enn eldre som snakker sørsamisk, viser e tt av funnene i Samisk språkundersøkelse 2012 som Nordlandsforskning AS og Norut Alta – Áltá har gjennomført for Sametinget, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet. Jienebh noerh goh båarasåbpoe almetjh mah åarjelsaemien soptsestieh akte dejstie gaavnojste vuesehte Saemien gïelegoerehtimmesne 2012, maam Nordlandsforskning AS jïh Norut Alta –Áltá tjïrrehti Saemiedigkien, Orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoedepartementen jïh Maahtoedepartemeenten åvteste. For nord- og lulesamisk var det en nedgang i språkferdighetene for mellomgenerasjonen, mens situasjonen også her er noe bedre blant de under 30 år, viser undersøkelsen. Noerhte- jïh julevsaemien gïeli sjïekenisnie dle lij akte vueliedimmie gïelemaahtojne dan gaskeboelvese, mearan tsiehkie daesnie aaj ånnetji buerebe dej gaskem mah leah nuelelen 30 jaepieh, goerehtimmie vuesehte. Sametingsråd Ellinor Marita Jåma og fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud er glad for at språktiltakene som er satt i gang, har hatt en positiv effekt, spesielt i de sørsamiske områdene. Saemiedigkieraerije Ellinor Marita Jåma jïh orrestehteme-, reereme- jïh gærhkoeministere Rigmor Aasrud lea geerjene ihke doh gïeleråajvarimmieh mejgujmie nïerhkeme, hijven orreme, joekoen dejnie åarjelsaemien dajvine. - Det er fremdeles viktig å fokusere på bevaring, styrking og utvikling av de samiske språkene, sier Jåma og Aasrud. -Annje vihkeles fokusem utnedh vaarjelæmman, nænnoestæmman jïh evtiedæmman dejstie saemien gïelijste, Jåma jïh Aasrud jiehtiejægan. Velger bort samisk Saemien båarhte veeljie Undersøkelsen viser at tre av fem velger å bruke norsk selv om det ville vært mulig å bruke samisk. Goerehtimmie vuesehte golme vïjhte almetjijstie veeljieh nöörjen nåhtadidh jalhts lij nuepie orreme saemiestidh. Største grunn for å velge bort samisk er at man mangler ord og at man synes man ikke snakker samisk godt nok. Stööremes fåantoe juktie saemien båarhte veeljedh lea baakoeh fååtesieh, jïh ihke tuhtjie ij saemien nuekies hijven soptsesth. Det er blitt en vane å velge bort samisk, viser undersøkelsen. Akte voete sjïdteme saemien båarhte veeljedh, goerehtimmie vuesehte. Før i tiden ble samisk snakket overalt, unntatt i skolen. Åvtesne dle saemiesti gaajhkem lehkiem, bielelen skuvlesne. Undersøkelsen viser at i dag er det i stor grad blant de fleste unge bare i barnehage og i skole at det snakkes samisk. Goerehtimmie vuesehte daan biejjien dle jeenjemasth ajve dej jeanatjommes noeri gaskem maanagïertesne jïh skuvlesne saemien soptseståvva. Alle samiske barn har individuell rett til samiskopplæring i skolen. Gaajhkh saemien maanah sjïere reaktam utnieh saemien lïerehtimmiem skuvlesne åadtjodh. Undersøkelsen viser at en tredjedel av foreldrene oppgir at ungene likevel ikke får den samiskopplæringen som de har krav på. Goerehtimmie vuesehte akte gåalmehtse eejhtegijstie jiehtieh maanah læjhkan eah dam saemien lïerehtimmiem åadtjoeh maam edtjieh laaken mietie utnedh. Manglende tilbud i skolene oppgis som den viktigste årsaken til dette. Faatoes faalenasse skuvline lea neebneme goh dihte vihkielommes fåantoe mannasinie naemhtie. -Vi må i samarbeid med regjeringen sørge for at kommunene tilbyr samisk undervisning til elevene, slik at vi får flere språkbrukere i fremtiden, sier sametingsråd Ellinor Marita Jåma. -Mijjieh tjoerebe laavenjostosne reerenassine hoksedh tjïelth saemien lïerehtimmiem faalehtieh learoehkidie, guktie mijjieh jienebh gïeleutnijh åadtjobe båetijen aejkien, saemiedigkieraerije Ellinor Marita Jåma jeahta. Hun sier videre at det må skapes flere språkarenaer, slik at samisk kan brukes i dagliglivet. Vijriesåbpoe jeahta jienebh gïelesijjieh byöroeh sjugniesovvedh, guktie maahta saemien aarkebiejjien nåhtadidh. -I tillegg må samisk bli mer synlig, både i media og i resten av samfunnet, sier Jåma. -Lissine dle saemien tjuara vielie våajnoes sjïdtedh, dovne meedijesne jïh abpe siebriedahkesne, Jåma jeahta. Viktig verktøy Vïhkeles dïrrege Språkundersøkelsen vil være et svært viktig verktøy for Sametingets og regjeringens videre arbeid med de samiske språkene. Gïelegoerehtimmie sæjhta akte joekoen vihkeles dïrrege årrodh Saemiedigkien jïh reerenassen vijriesåbpoe barkose dej saemien gïeligujmie. Resultatene skal brukes til å utforme og iverksette tiltak som fører til bevaring og utvikling av de samiske språkene. Edtja illedahkide nåhtadidh juktie darjodh jïh råajvarimmiejgujmie nïerhkedh mah darjoeh guktie saemien gïelh gorresuvvieh jïh evtiesuvvieh. Videre skal resultatene brukes i forbindelse med utforming av Sametingsmelding om samiske språk. Vijriesåbpoe edtja illedahkide nåhtadidh gosse Saemiedigkiebïevnesem saemien gïeli bïjre dorje. Kontaktperson Govlehtallije: Sametingsråd Ellinor Marita Jåma, tlf. 916 13 460 Saemiedigkieraerije Ellinor Marita Jåma, tell, 916 13 460 Her finner dere rapporten: Samisk språkundersøkelse 2012 Saemien gïelegoerehtimmesne 2012