solidaritet-med-verdens-urfolk.html.xml

Solidaritet med verdens urfolk / Taler og artikler / Sametingsrådet / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Akte budsjedte veartenen aalkoealmetjidie / Håalemh jïh tjaalegh / Saemiedigkieraerie / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Solidaritet med verdens urfolk Akte budsjedte veartenen aalkoealmetjidie I Sametingets budsjett for 2015 prioriteres det internasjonale arbeidet for anerkjennelse av urfolkenes rettigheter. Saemiedigkien budsjedtesne 2015 dihte gaskenasjovnaale barkoe jååhkesjæmman aalkoealmetji reaktijste prioriteradamme sjædta. Både fordi det kreves av oss, og fordi menneskerettighetene generelt er under press internasjonalt. Dovne dan åvteste dihte mijjeste tsïhkestahteme sjædta, jïh dan åvteste almetjereaktah sïejhmelaakan leah behtjiedimmien nuelesne gaskenasjovnaale. Av sametingspresident Aili Keskitalo. Aili Keskitalo, saemiedigkiepresidente. Verdens urfolk regnes som jordens fattigste, mest sårbare og marginaliserte folk. Veartenen aalkoealmetjh vuarjasjamme sjidtieh goh eatnemen giefiesommes, prååsehkommes jïh marginaliseradamme almetjh. Minst 370 millioner av verdens befolkning, på litt over 7 milliarder, er urfolk. Unnemes 370 millijovnh veartenen årroejijstie, ånnetji vielie goh 7 millijardh leah aalkoealmetjh. FNs statusrapport om forholdene for urfolk viser at blant de 900 millioner mennesker som lever i ekstrem fattigdom så er en tredel urfolk. EN:n statusereehtehtse aalkoealmetji tsiehkiej bïjre vuesehte dej 900 millijovnh almetji gaskem mah garre giefiesvoetesne jielieminie, akte gåalmehtse lea aalkoealmetjh. For dem handler det om mangel på trygghet, forutsigbarhet, valgmuligheter og innflytelse over egen framtid. Daah almetjh jearsoesvoetem fååtesieh, dah eah båetijen aejkien bïjre daejrieh, dah eah nuepieh utnieh veeljedh jïh eah maehtieh sijjen båetijem aejkiem tsevtsedh. Vi er alle forpliktet til å sikre de grunnleggende menneskerettigheter for de aller mest sårbare i verden. Gaajhkesh mijjieh dïedtem utnebe doh vihkielommes almetjereaktah gorredidh dejtie ellen prååsehkommes almetjidie veartenisnie. Heldigvis synker andelen fattige raskere enn noen gang. Målet er å utrydde ekstrem fattigdom og sult. Maajetjh dle låhkoe giefies almetjijstie vaaneneminie verkebe goh gåess’akt. Ulmie lea garre giefiesvoetem jïh nielkiem nåhkehtidh. I 2015 bevilger Sametinget over en million kroner til internasjonalt urfolksarbeid i Barentssekretariatet og Sámiráđđi/Samerådet, Mama Sara Education Foundation og til sekretariatsfunksjonene som doCip yter til verdens urfolksorganisasjoner. Jaepien 2015 Saemiedigkie bijjelen aktem millijovnh kråvnah gaskenasjovnaale aalkoealmetjebarkose dåårje Barentstjaelemesijjesne jïh Saemieraeresne, Mama Sara Education Foundation jïh tjaelemesijjiefunksjovnide mejtie doCip vadta veartenen aalkoealmetjesiebride. Tilskudd til internasjonale tiltak vil også bli prioritert i Sametingets søknadsbaserte tilskuddsordninger innenfor kultur. Dåarjoe gaskenasjovnaale råajvarimmide aaj prioriteradamme sjædta Saemiedigkien ohtsemebaseradamme dåarjoeöörneginie kultuvren sisnjelen. Vi vil fortsatt engasjere oss i FN-systemet, Arktisk Råd og Barentssamarbeidet. Mijjieh sijhtebe annje eadtjohke årrodh EN-systemeesne, Arktiske Raeresne jïh Barentslaavenjostosne. Og vi vil støtte opp om at vårt folk på Kolahalvøya skal sikres en likeverdig deltakelse i Samisk parlamentarisk råd. Jïh mijjieh sïjhtebe dåarjoehtidh mijjen almetjh Kolanjaarkesne edtjieh åadtjodh seammavyörtegs meatan årrodh Saemien parlamentarihkeles raeresne. Vi vil legge frem en melding om Sametingets internasjonale arbeid i løpet av 2015. Mijjieh sijhtebe aktem bïevnesem buektedh Saemiedigkien gaskenasjovnaale barkoen bïjre jaepien 2015. Denne vil legge grunnlaget for ytterligere presisering av mål, strategier og tiltak. Dihte sæjhta våaromem bïejedh akten veelebe tjïertestæmman ulmijste, strategijijste jïh råajvarimmijste. En av neste års utfordringer er å gjøre innholdet i sluttdokumentet fra høstens urfolkskonferanse i FN kjent for det samiske og det norske samfunnet, og slik bidra at vi kan gå fra ord til handling med å implementere urfolkenes rettigheter i Norge og verden. Akte dejstie mubpien jaepien haestiemijstie lea sisvegem galhkuvetjaatsegisnie daan tjaktjen aalkoealmetjekonferanseste EN:sne, åehpies darjodh saemien jïh nöörjen siebriedahkesne, jïh naemhtie viehkiehtidh guktie mijjieh maehtebe baakoste dahkose vaedtsedh gosse aalkoealmetji reaktah sjïehtesjibie Nöörjesne jïh veartenisnie. Sametinget tok i sin tid initiativet til urfolkskonferansen Alta 2013, og brukt betydelige ressurser og midler på gjennomføring og deltakelse under Alta 2014 og høstens verdenskonferanse i regi av FN. Saemiedigkie akten aejkien skraejriem veelti aalkoealmetjekonferansese Alta 2013, jïh gaajh jïjnjh vierhtieh nuhtjeme juktie tjirrehtidh jïh meatan årrodh Altesne 2014, jïh tjaktjen veartenekonferansesne maam EN öörnedi. Vi har sett at det nytter, og at Sametinget har mulighet til å påvirke verdensopinionen i riktig retning. Mijjieh libie vuajneme daate barkoe lijsie, jïh Saemiedigkie nuepiem åtna veartenen almetjevuajnojde tsevtsedh reaktoe haaran. Vårt internasjonale arbeid handler både om å utvikle samarbeidet med samene i Sverige, Finland og Russland, og å sikre at de forpliktelser statene har også nedfeller seg i handlinger og praksis overfor verdens mange urfolk. Mijjen gaskenasjovnaale barkoe lea dovne laavenjostoem evtiedidh saemiejgujmie Sveerjesne, Såevmesne jïh Russlaantesne, jïh hoksedh dah dïedth mejtie staath utnieh, aaj våajnoes sjidtieh dahkojne jïh rïektesisnie, veartenen jïjnjh aalkoealmetjidie. Samenes situasjon skiller seg positivt ut fra de fleste urfolk, både når det gjelder politisk, rettslig og velferdsmessig status. Saemiej tsiehkie lea buerebe goh doh jeanatjommes aalkoealmetji tsiehkie, dovne politihkeles, rïekteles jïh jieledetsiehkien staatuse. Samene i Norge har derfor et særlig ansvar for å medvirke til at situasjonen for urfolk andre steder i verden blir bedre. Saemieh Nöörjesne dan åvteste aktem sjïere dïedtem utnieh meatan årrodh tsevtsedh ihke tsiehkie aalkoealmetjidie jeatjah lehkesne veartenisnie buerebe sjædta. Internasjonal anerkjennelse av urfolks rettigheter bidrar dessuten til å beskytte våre egne rettigheter og interesser i møter med statlige myndigheter i Norge. Gaskenasjovnaale jååhkesjimmie aalkoealmetji reaktijste aaj viehkehte mijjen jïjtsh reaktah jïh ïedtjh vaarjelidh gosse staaten åejvieladtjh Nöörjesne gaskesadtebe. I regjeringens stortingsmelding ”Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken” slås det fast at menneskerettighetene skal ligge til grunn for utformingen av norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Reerenassen stoerredigkiebïevnesisnie ”Muligheter for alle- menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken”, desnie vihteste almetjereaktah edtjieh våaroemisnie årrodh gosse edtja nöörjen ålkoerijhke- jïh evtiedimmiepolitihkem hammoedidh. Jeg deler regjeringens analyse om det er et gap mellom de forpliktelser statene har påtatt seg og etterlevelsen av disse i praksis. Manne reerenassen analyjsem juakam jis akte gaske dej dïedti gaskem mejtie staath leah vaalteme jïh guktie dah gïetesuvvieh rïektesisnie. Også i Norge er det uløste utfordringer knyttet til anerkjennelse av samenes rettigheter, spesielt når det gjelder kystbefolkningens fiskerettigheter, reindriftens arealvern og samerettsutvalgets forslag om landrettigheter fra Troms og sørover. Aaj Nöörjesne lea ov-loeteldh haestemh, ektiedamme jååhkesjæmman jïh gorredæmman saemiej reaktijste, joekoen dihte vijriesåbpoe barkoe saemiereaktamoenehtsen raeriestimmine jarkelimmiej bïjre sjyöhtehke laakine jïh reaktine dajvide jïh eatnemevierhtide Tromseste jïh åarjese. I 2015 vil derfor sametingsrådet starte arbeidet med en nasjonal handlingsplan om implementering av urfolksrettighetene i Norge. Jaepien 2015 saemiedigkieraerie dan åvteste sæjhta barkoem aelkedh aktine nasjovnaale dahkoesoejkesjinie sjïehtesjimmien bïjre aalkoealmetjereaktijste Nöörjesne. Arbeidet vil måtte skje i samarbeid med norske myndigheter, i tråd med de prinsipper som framkommer i regjeringens stortingsmelding. Daam barkoem tjoerebe darjodh nöörjen åejvieladtjigujmie ektine, dej prinsihpi mietie mah åvtese båetieh reerenassen stoerredigkiebïevnesisnie.