spraaksentrene-er-viktige-institusjoner.html.xml
Språksentrene er viktige institusjoner / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget
Gïelejarngh vihkeles institusjovnh / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget
Språksentrene er viktige institusjoner
Gïelejarngh vihkeles institusjovnh
Samiske språksentre er viktige institusjoner.
Saemien gïelejarngh vihkeles institusjovnh.
De bidrar til å styrke kompetansen i samisk språk og kultur, skaper språkarenaer, og kan virke identitetsskapende for den samiske befolkningen i sine områder.
Dah viehkiehtieh maahtoem saemien gïelesne jïh kultuvresne lissiehtieh, gïelesijjieh sjugniedieh, jïh maehtieh identiteetem nænnoesåbpoe darjodh dejtie saemien årroejidie sijjen dajvine.
Det viser en evaluering som Norut Alta – Áltá har gjort for Sametinget.
Akte evalueringe daam vuesehte maam Norut Alta – Áltá dorjeme Saemiedigkien åvteste.
Sametingets mål for språksentrene er at samisk språk skal høres og synes i språksentrenes virkeområde.
Saemiedigkien ulmie gïelejarngide lea saemien gïele edtja govledidh jïh vååjnoes årrodh gïelejarngi barkoedajvesne.
For å undersøke hvordan de samiske språksentre oppfyller dette målet, har denne evalueringen sett både på forhold innad i hvert språksenter, og på hvordan de samvirker med sine ulike omgivelser og med Sametinget.
Juktie goerehtidh guktie saemien gïelejarngh daam ulmiem voebnesjieh, dle daate evalueringe gïehtjedamme dovne tsiehkieh fïereguhtene gïelejarngesne, jïh guktie dah aktivyöki berkieh sijjen ovmessie byjreskigujmie jïh Saemiedigkine.
10 språksentre
10 gïelejarngh
Evalueringen omfatter 10 språksentre som har mottatt tilskudd fra Sametinget.
Evalueringe 10 gïelejargnh feerhmie mejtie dåarjoem Saemiedigkeste dååsteme.
Språksentrene er lokalisert til Nesseby, Tana, Porsanger og Alta i Finnmark, Kåfjord, Tromsø og Lavangen i Troms, Evenes og Tysfjord i Nordland og Røros i Sør‐Trøndelag.
Dah gïelejarngh leah Unjárgesne, Deatnusne, Porsanggusne, Áltesne Finnmaarhkesne, Gáivuotnesne, Tromsøsne jïh Loabátesne Tromsesne, Evenesesne jïh Divtasvuodnesne Nordlaantesne jïh Röörosesne Åarjel-Trööndelagesne.
De ti samiske språksentrene har oppstått i ulike tidsperioder, og utviklet seg på forskjellige måter i ulike samiske miljø.
Dah luhkie saemien gïelejarngh leah tseegkesovveme ovmessie tïjjeboelhki, jïh joekehtslaakan evtiesovveme dejnie joekehts saemien byjresinie.
Noen steder er språksentrene en integrert del av samiske lokalsamfunn, andre plasser er de å regne som ”samiske øyer” i norske majoritetssamfunn.
Muvhtene lehkesne dle gïelejarngh akte sjïehtedamme bielie saemien voenges siebriedahkijste, jeatjah lehkesne dle maahta dejtie utnedh goh «saemien såålh» nöörjen jienebelåhkoesiebriedahkine.
Det betyr også at utfordringene knyttet til å styrke samisk språk er forskjellig fra område til område.
Daate aaj sæjhta jiehtedh dah haestemh mah leah ektiedamme saemien gïelem nænnoesåbpoe darjodh, leah joekehts dajveste dajvese.
Språksentrene har ulike utfordringer både med organisering, økonomiske ressurser og rekruttering av ansatte med språk og lokal kompetanse, viser evalueringen.
Gïelejarngi ovmessie haestemh dovne öörnedimmine, ekonomeles vierhtiejgujmie jïh barkijh gïelemaahtojne jïh voenges maahtojne reebledh, evalueringe vuesehte.
Foreslår flere tiltak Norut Alta – Áltá foreslår flere tiltak for å forbedre arbeidssituasjonen i språksentrene.
Raereste jienebh råajvarimmieh Norut Alta – Áltá jienebh råajvarimmieh raereste juktie barkoetsiehkiem gïelejarngine bueriedidh.
Et av tiltakene er å øke finansieringen av driften og innføre fast finansiering av språkkursene.
Akte dejstie råajvarimmijste lea beetnehdåarjoem gïehteldæmman lissiehtidh, jïh tjåadtjoen beetnehdåarjoem sjïehtesjidh gïelekuvsjide.
Det vil gjøre det lettere å rekruttere og beholde ansatte med høy språkkompetanse.
Dellie aelhkebe sjædta reebledh jïh utniehtidh barkijh jolle gïelemaahtojne.
Språksentrene vil også kunne legge mer vekt på å samle inn tradisjonell kunnskap som ennå finnes i området.
Gïelejarngh sijhtieh aaj maehtedh vielie leavloem bïejedh aerpievuekien daajroem tjöönghkedh mah annje dajvesne gååvnese.
Norut Alta foreslår også at språksentrene blir mer synlig utenfor de samiske miljøene.
Norut Alta aaj raereste gïelejarngh vielie våajnoes sjidtieh dej saemien byrjesi ålkoli.
De kan tilby kurs i samisk språk og kultur til andre målgrupper i sitt område.
Dah maehtieh kuvsjem faalehtidh saemien gïelesne jïh kultuvresne jeatjah ulmiedåehkiode sijjen dajvesne.
Utvikle språksentrene videre -Sametingsrådet vil, i dialog med de ulike språksentrene, se på hvilke muligheter og behov det må taes hensyn til i det videre arbeidet med språksentrenes rolle i fremtiden, sier rådsmedlem Ellinor Marita Jåma.
Gïelejarngide vijriesåbpoe evtiedidh -Saemiedigkieraerie sæjhta, gosse govlesadta dej ovmessie gïelejarngigujmie, vuartasjidh mah nuepieh jïh daerpiesvoeth mah gååvnesieh jïh mejtie tjuara krööhkestidh dennie vijriesåbpoe barkosne gïelejarngi råålline båetijen aejkien, raerielïhtsege Ellinor Marita Jåma jeahta.
Mer informasjon: Prosjektleder i Norut Alta – Áltá as Vigdis Nygaard. Hun kan treffes på 78 45 71 00 eller rådsmedlem Ellinor Marita Jåma 916 13 460.
Vielie bïevnesh: Prosjekten åvtehke Norut Alta – Áltá as Vigdis Nygaard, tellefovne 78 45 71 00 jallh raerieslïhtsege Ellinor Marita Jåma 916 13 460.