tale-paa-nasjonaldagen-2014.html.xml

Tale på nasjonaldagen 2014 / Taler og artikler / Sametingsrådet / Organisasjonsstruktur / Om Sametinget / Forsiden - Sametinget Håaleme goevten 6.b. 2014 / Håalemh jïh tjaalegh / Saemiedigkieraerie / Åårganisasjovnestruktuvre / Saemiedigkien bïjre / Saemiedigkie - Sametinget Tale på nasjonaldagen 2014 Håaleme goevten 6.b. 2014 Kjære alle sammen. Gieries gaajhkesh dovnesh. Gratulerer med dagen. Lahkoe biejjine. I dag, 6. februar, feirer vi vår nasjonaldag sammen i Norge, Sverige, Finland og Russland. Daan biejjien, goevten 6.b., mijjen åålmegebiejjiem ektesne heevehtibie Nöörjesne, Sveerjesne, Såevmesne jïh Russlaantesne. Vi feirer den med flagg og nasjonalsang. Mijjieh dam saeveginie jïh åålmegelaavloeminie heevehtibie. Med kunnskapen om vår historie og blikket på vår framtid. Dejnie daajrojne mijjen histovrijen bïjre jïh tjelmiejgujmie dan båetijen aejkien vööste. Vi feirer med fest, god mat og mange ulike og varierte aktiviteter i de samiske lokalsamfunnene. Mijjieh heevehtibie feestine, njaelkies beapmojne jïh gelliesåarhts jïh joekehts darjomigujmie saemien siebriedahkine. Vår nasjonaldag er forholdsvis ny, bare 21 år gammel. Mijjen åålmegebiejjie lea naa noere, ajve 21 jaepien båeries. Feiringen tar mange former, det ser jeg når jeg besøker de ulike kommuner og steder. Heevehtimmie ovmessie vuekieh åådtje, dam vuajnam gosse guessine mïnnem dejnie ovmessie tjïeltine jïh sijjine. Noe samles vi rundt som felles symboler og aktiviteter, uansett hvor vi bor. Mijjieh man akt bïjre tjåanghkenibie goh tjåenghkies symbovlh jïh darjomh, saaht gusnie årroeminie. På samme måte som vi hele tiden former innholdet i vårt samfunn og kultur, former vi innholdet i vår – samenes – nasjonaldag. Seammalaakan goh mijjieh iktesth sisvegem hammoedibie mijjen siebriedahkesne jïh kultuvresne, mijjieh sisvegem mijjen- saemiej – åålmegebiejjesne hammoedibie. I dag feirer vi at vi er hvem vi er. Daan biejjien heevehtibie mijjieh libie gie libie. Vi er samer, og vi er det på hver vår måte. Mijjieh saemieh, jïh dam libie fïereguhtelaakan. Mye er felles, men mye er også forskjellig. Jïjnje tjåenghkies, men jïjnje aaj joekehts. 6. februar er naturligvis en dag for stolthet, men i like stor grad dagen for fellesskap, med mangfold og for raushet. Goevten 6.b. lea hævvi akte biejjie garmeresvoetese, men seamma jïjnje akte biejjie ektievoetese, gellievoetese jïh boerehksvoetese. Samene har feiret 6. februar som nasjonaldag siden 1993. Saemieh leah goevten 6. b. åålmegebiejjine heevehtamme jaepien 1993 raejeste. Årets nasjonaldag er likevel spesiell for oss i Norge. Daan jaepien åålmegebiejjie lea læjhkan sjïere mijjese Nöörjesne. I år markerer vi både Sametingets 25 –års jubileum og og grunnlovens 200-års jubileum. Daan jaepien dovne Saemiedigkien 25-jaepien jubileumem jïh maadthlaaken 200-jaepien jubileumem heevehtibie. Det gir oss anledning til å tenke nøyere over folkestyret og våre demokratiske idealer. Daate mijjese nuepiem vadta veelebelaakan almetjeståvroen jïh mijjen demokrateles åvteguvviej bïjre ussjedidh. Grunnlovens bestemmelser er demokratiets byggestener. Maadthlaaken nænnoestimmieh leah demokratijen tseegkemegierkieh. Et uttrykk for våre beste og viktigste idealer. Akte væhta mijjen bööremes jïh vihkielommes åvteguvvide. Grunnloven balanserer interessene til individer, folkegrupper og staten. Maadthlaake almetji, almetjetjïerti jïh staaten ïedtjide jïebnelaakan steeri. Allikevel gikk det altså 100 år fra den første utgaven av grunnloven til kvinner fikk allminnelig stemmerett. Læjhkan dle amma 100 jaepieh veesi dehtie voestes låhkoste maadthlaakeste goske nyjsenæjjah sïejhme steemmereaktam åadtjoejin. Det gikk nesten 200 år før beskyttelse av urfolk og minoriteter ble en del av grunnloven. Mahte 200 jaepieh veesin åvtelen vaarjelimmie aalkoealmetjijstie jïh unnebelåhkojste akte bielie maadthlaakeste sjïdti. D et viser at grunnloven først og fremst er et barn av sin tid, av det samfunnet den er ment å regulere. Daate vuesehte maadthlaake uvtemes lea akte maana sov tïjjeste, dehtie siebriedahkeste maam ussjedamme edtja stuvrehtidh. Den er uttrykk for våre aller beste idealer – slik vi til enhver tid definerer dem. Dïhte akte væhta mijjen ellen bööremes åvteguvvide – naemhtie mijjieh iktesth dejtie tjïelkestibie. Og den endrer seg etter hvert som samfunnet endrer sine idealer og verdier. Jïh dïhte jorkese mearan siebriedahke sov åvteguvvieh jïh aarvoeh jarkeleminie. I 1988, året før det første Sametinget åpnet, fikk grunnloven en ny bestemmelse som sikret det samiske folkets særskilte status og beskyttelse: Jaepien 1988, jaepien åvtelen dam voestes Saemiedigkiem rïhpesti, maadthlaake aktem orre nænnoestimmiem åadtjoeji mij saemiej sjïere staatusem jïh vaarjelimmiem gorredi: Det var radikale endringer i sin tid, og fremdeles oppleves denne anerkjennelsen av samene som urfolk som kontroversiell av enkelte. Daate lij gaajh stoerre jarkelimmieh sov tïjjen, jïh annje såemies tuhtjieh daate jååhkesjimmie saemijste goh aalkoealmetjh lea rijtedihks. I dag er imidlertid Sametinget en del av kjernen i det norske demokratiske systemet. Daan biejjien lea badth Saemiedigkie akte bielie dehtie jïrremistie nöörjen demokrateles systeemesne. Det er ikke slutten på den samiske kampen for anerkjennelse, men snarere en fortsettelse. Ij leah nåhkeme dan saemien gæmhpose jååhkesjimmiem åadtjodh, men buerebe akte guhkiedimmie. Vi står i år overfor en ganske stor bearbeiding av Grunnloven. Daan jaepien akte naa stoerre jarkelimmie Maadthlaakeste dorjesåvva. De grunnleggende menneskerettighetene skal inn i loven, og lovens språkdrakt skal moderniseres. Doh vihkielommes almetjereaktah edtjieh laaken sïjse, jïh laaken gïele edtja orre gïelehammoem åadtjodh. Vi samer er et folk, med rett og frihet til å selv definere vår egen framtid. Mijjieh saemieh akte åålmege, jïh reaktam jïh frijjevoetem utnebe jïjtje mijjen jïjtse båetijen aejkien tjïelkestidh. Samisk og norsk er likeverdige språk i Norge. Saemien jïh nöörjen lea seammavyörtegs gïelh Nöörjesne. Vi har all grunn til å forvente at dette speiles bedre i dagens grunnlov enn for 200 år siden. Mijjieh maehtebe badth veanhtadidh daate buerebe våajnoes sjædta daan beajjetje maadthlaakesne, goh 200 jaepien gietjeste. De grunnlovsfestede idealer om demokrati, rettssikkerhet, likeverd og ytringsfrihet gjorde det mulig for oss samer å utvikle vårt eget nasjonale parlament. Dah viedteldihkie åvteguvvieh maadthlaakesne demokratijen, reaktajearsoesvoeten, seammavyörtegsvoeten jïh håalemefrijjevoeten bïjre, mijjem saemide viehkiehtin mijjen jïjtse nasjovnaale parlameentem evtiedidh. Grunnloven og Sametinget er garantistene for demokratisk deltakelse og for gradvis utvikling av våre friheter og rettigheter som folk. Maadthlaake jïh Saemiedigkie leah dah garantisth ihke mijjieh goh åålmege åadtjobe demokrateles meatan årrodh jïh ahkedh mijjen frijjevoeth jïh reaktah evtiedidh. Vi feirer ikke alene i dag. Ibie mijjieh oktegh daan biejjien heevehth. Vi deler dagen med resten av verden, med resten av landet og resten av bygda. Mijjieh biejjiem juekebe abpe vearteninie, mijjen laantine jïh voenine. Vi inviterer alle våre naboer, venner og medborgere til å delta i feiringen. Mijjieh bööredibie gaajhkh mijjen kraannah, voelph jïh meatanårrojh meatan årrodh heevehtimmesne. Dette er en dag til å vise stolthet for det vi er: ett folk i fire stater. Daate akte biejjie mijjieh maehtebe garmerdidh dam libie: akte åålmege njieljie staatine. Ett folk som deler språk, historie, kultur og drømmer om vår felles framtid. Akte åålmege mij gïelem, kultuvrem jïh nïekedassh juaka akten båetijen aejkien bïjre. Språket trenger litt hjelp. Gïele ohtje viehkiem daarpesje. Språket trenger litt hjelp. Derfor lanserer vi i dag en tjeneste på www.sátni.org: en digital ordbok mellom alle tre samiske språk og de nordiske språkene. Dan åvteste aktem dïenesjem bæjhkoehtibie dan biejjien nedtesijjesne www.baakoe.org: akte digitaale baakoegærja gaajhkine golme gïeline jïh noerhtelaanti gïeline. Jeg håper den vil være til hjelp for dere som ønsker å lære og å bruke samisk. Manne gegkestem dïhte viehkine sjædta dijjese mah sijhtieh lïeredh jïh saemien nuhtjedh. Min drøm er en framtid der unge med letthet kan velge en utdanning og bruke sitt språk i visshet om også samisk er et levende språk i verden. Mov nïekedasse lea akte båetije aejkie gusnie noerh aelhkieslaakan maehtieh ööhpehtimmiem veeljedh jïh sijjen gïelem nuhtjedh, jïh daejredh saemien aaj akte jielije gïele veartenisnie. En framtid der det samiske språk og vår kultur et anses som rikdom og kompetanse, og ikke en byrde. Akte båetije aejkie gusnie saemien gïele jïh mijjen kultuvre leah åtneme goh ræjhkoesvoete jïh maahtoe, jïh ij akte löövles maajsoe. Jeg drømmer om en framtid der det samiske samfunnet ikke anses som en bremsekloss for framskritt, men er en naturlig del av vår nasjonale og likeverdige sameksistens. Manne akten båetijen aejkien bïjre nïekedem gusnie saemien siebriedahke ij vååjnh goh akte heerrehke evtiedæmman, men akte iemie bielie mijjen nasjovnaale jïh seammavyörtegs ektiejieliedistie. Der vi tar på alvor det Kongen sa ved åpningen av Sametinget i 1997: at staten Norge er bygget på territoriet til to folk: nordmenn og samer. Mijjieh tjarke ååktebe dam maam Gånka rïhpestimmesne Saemiedigkeste jeehti jaepien 1997: staate Nöörje lea tseegkesovveme göökte åålmegi dajvesne: nöörjen almetjh jïh saemieh. I dag feirer vi. Daan biejjien heevehtibie. Det trenger vi, det har vi fortjent. Dam daarpesjibie, mijjieh dam dïenestamme. Men husk også at denne dagen er resultatet av mange menneskers kamp gjennom mange år for de frihetene og de rettighetene vi i dag har. Men mujhtieh aaj daate biejjie lea akte illedahke dejstie gellijste almetjijstie mah leah gymhpeme dej frijjevoeti jïh reaktaj åvteste mejtie utnebe daan biejjien. Vi vandrer i fotsporene til disse. Mijjieh dej gïejine vaanterdibie. De har vist oss at verden alltid kan forandres til det bedre. Dah leah mijjem vuesiehtamme veartene iktesth maehtieh jarkerostedh dan buaratjommesasse. For de som forandrer verden, er de som tror den kan forandres. Juktie dah mah veartenem jarkele, leah dah mah vienhtieh veartene maahta jarkerostedh. Gratulerer med dagen. Lahkoe biejjine.