tettere-samarbeid-mellom-sametinget-og-spraaksentrene.html.xml

Tettere samarbeid mellom Sametinget og språksentrene / Forvaltningsområde / Språk / Forsiden - Sametinget Lïhkebe laavenjostoe Saemiedigkien jïh gïelejarngi gaskem / Reeremedajve saemien gïelide / Gïele / Saemiedigkie - Sametinget Tettere samarbeid mellom Sametinget og språksentrene Lïhkebe laavenjostoe Saemiedigkien jïh gïelejarngi gaskem De samiske språksentrene har en sentral rolle i arbeidet for å styrke og utvikle samisk språk lokalt. Saemien gïelejarngh aktem vihkeles råållam utnieh saemien gïelem nænnoestehtedh jïh evtiedidh voengesne. Forbedret samarbeid mellom Sametinget og de samiske språksentrene og også samarbeid mellom språksentrene er ett av satsningsområdene i "Sametingets strategier for samiske språksentre" som skal behandles på plenumsmøtet i juni 2015. Bueriedamme laavenjostoe Saemiedigkien jïh dej saemien gïelejarngi gaskem jïh aaj laavenjostoe gïelejarngi gaskem lea akte dejstie sjïere barkoesuerkijste "Saemiedigkien strategijesne saemien gïelejarngide" maam edtja stoerretjåanghkosne gïetedidh ruffien 2015. -Sametingsrådet ser det som viktig å legge til rette for aktive og levedyktige språksentre, og foreslår derfor en rekke endringer som blant annet skal tilrettelegge for økt økonomisk forutsigbarhet og styrking av samarbeid mellom Sametinget og de samiske språksentrene, sier sametingspresident Aili Keskitalo. -Saemiedigkieraerie tuhtjie vihkeles sjïehteladtedh eadtjohke jïh jielije gïelejarngide, jïh dan åvteste gellie jarkelimmieh raereste mah gaskem jeatjah edtjieh lissiehtamme ekonomeles daajrose sjïehteladtedh tïjjen åvtese, jïh laavenjostoem nænnoestehtedh Saemiedigkien jïh dej saemien gïelejarngi gaskem, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta. Langsiktighet Guhkiebasse Gjennom innføring av 3 årige virksomhetsplaner og en økning av aktivitetstilskudd til de samiske språksentrene imøtekommer Sametinget språksentrenes behov for langsiktig planlegging og forutsigbarhet. Gosse 3-jaepien darjomesoejkesjh tjïrrehte jïh darjomedåarjoem lissehte dejtie saemien gïelejarngide, dellie Saemiedigkie gïelejarngi daerpiesvoeth krööhkie akten guhkiebasse jïh daajroes soejkesjimmien bïjre. Dette innebærer at språksentrene i stor grad er med på å styre sin egen aktivitet. Daate sæjhta jiehtedh gïelejarngh jeenjemasth leah meatan jïjtse darjomem stuvrieh. Et differensiert aktivitetstilskudd vil gi rom for planlegging av aktiviteter ut i fra lokale behov og samtidig legge til rette for en mer helhetlig språkplanlegging hos det enkelte språksenter. Akte joekehtamme darjomedåarjoe sæjhta nuepiem vedtedh darjomh soejkesjidh voenges daerpiesvoeti mietie, jïh seamma tïjjen akten elliesåbpoe gïelesoejkesjæmman sjïehteladtedh fïereguhtene gïelejarngesne. I tillegg til at Sametinget de siste årene har økt grunntilskuddet til språksentrene, så øker man nå også aktivitetstilskuddet betraktelig. Lissine Saemiedigkie lea maadthdåarjoem gïelejarngide lissiehtamme dej minngemes jaepiej, dellie aaj darjomedåarjoem jïjnjem lissehte daelie. Dette for å gi språksentrene en forutsigbar økonomisk ramme. Daate dorjesåvva juktie gïelejarngide aktem daajroes ekonomeles mieriem vedtedh. -Vi ønsker å legge til rette for økt aktivitet lokalt, og at språksentrenes aktiviteter skal styres av de lokale behovene der språksentrene er, sier Keskitalo. -Mijjieh sïjhtebe sjïehteladtedh lissiehtamme darjoemidie voengesne, jïh gïelejarngi darjomh edtjieh stuvresovvedh dejstie voenges daerpiesvoetijste gusnie gïelejarngh leah, Keskitalo jeahta. Økt samarbeid Lissiehtamme laavenjostoe Videre foreslås det at Sametinget i større grad tar ansvar for veiledning og rådgivning til de samiske språksentrene. Raereste aaj Saemiedigkie edtja vielie dïedtem vaeltedh bïhkedimmien jïh raeriestimmien åvteste dejtie saemien gïelejarngide. Sametinget skal i samarbeid med språksentrene blant annet legge til rette for økt samarbeid, videreutvikle dagens språksentertreff, arrangere faglige samlinger, etablere nettverksforum og utarbeide strategier for økt rekruttering til studier i samisk språk og kompetanseheving for ressurspersoner. Saemiedigkie edtja gïelejarngigujmie ektine gaskem jeatjah sjïehteladtedh lissiehtamme laavenjostose, guhkiebasse evtiedidh daan beajjetje gïelejarngetjåanghkoeh, faageles gaavnedimmieh öörnedidh, viermiem tseegkedh jïh strategijh evtiedidh juktie learojde saemien gïelesne dåårrehtidh, jïh maahtoem lutnjedh vierhtiealmetjidie. -Vi er klar over at mangel på faglig kompetanse er en stor utfordring, og at det er behov for kompetanseheving og jevnlig veiledning av ressurspersonene hos de samiske språksentrene. -Mijjieh badth daejrebe akte stoerre haesteme faageles maahtoe fååtese, jïh daerpies maahtoelutnjeminie jïh jaabnan bïhkedimmine vierhtiealmetjijstie dejnie saemien gïelejarngine. Det er ressurspersonene som utgjør språksentrene og det vil være vanskelig å igangsette kurs og aktiviteter uten disse. Vierhtiealmetjh dah mah leah gïelejarngh, jïh sæjhta geerve årrodh kuvsjigujmie jïh darjomigujmie nïerhkedh dej namhtah. Det er derfor viktig å utarbeide gode strategier for rekruttering og kompetanseheving, sier sametingspresident Aili Keskitalo. Dan åvteste vihkeles hijven strategijh evtiedidh dåårrehtæmman jïh maahtoelutnjemasse, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta. Sametingspresidenten har stor tro på forbedret samarbeid mellom Sametinget og de samiske språksentrene, og vil også legge til rette for økt samarbeid mellom de ulike språksentrene. Saemiedigkiepresidente stoerre jaahkoem åtna akten bueriedamme laavenjostose Saemiedigkien jïh dej saemien gïelejarngi gaskem, jïh sæjhta aaj sjïehteladtedh lissiehtamme laavenjostose dej ovmessie gïelejarngi gaskem. -Sametinget og samiske språksentre har et felles mål – å øke antall språkbrukere og øke bruk av samiske språk. -Saemiedigkie jïh saemien gïelejarngh aktem tjåenghkies ulmiem utnieh - låhkoem gïeleutniejijstie lissiehtidh jïh åtnoem saemien gïelijste lissiehtidh. Dette kan vi bare nå ved å stå sammen, avslutter Keskitalo. Dam maehtebe buektiehtidh jis ektesne tjåadtjobe, Keskitalo minngemosth jeahta. For mer info: Sametingspresident Aili Keskitalo, 971 29 305 Vielie bïevnesh: Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo, 971 29 305 Les mer om samiske språksentre: http://www.sametinget.no/Spraak/Snakk-samisk-te-mae/Artikler/Samiske-spraaksentre Saemien gïelejarngh: http://www.saemiedigkie.no/Giele/Saemesth-munnjien/Artikler/Saemien-gielejarngh