veivalg-for-reindrift.html.xml

Veivalg for reindrift / Reindrift / Næringer / Forsiden - Sametinget Båatsoen båetije aejkie / Båatsoe / Jielemh / Saemiedigkie - Sametinget Veivalg for reindrift Båatsoen båetije aejkie Reindriften i Norge er i praksis under avvikling dersom ikke norske myndigheter snart erkjenner at det er den samlede effekten av norsk reindrifts-, rovdyr- og arealpolitikk som er næringens største utfordring. Båatsoe Nöörjesne lea rïektesisnie nåhkeminie dastegh nöörjen åejvieladtjh eah varke bæjhkohth dïhte stööremes haesteme jieliemasse lea dïhte tjåenghkies effekte nöörjen båatsoe-, juvre- jïh arealepolitihkeste. Det skriver sametingsråd Thomas Åhren i en kronikk. Thomas Åhrén, Saemiedigkieraerie Det er stor og bred politisk enighet om at reintallet må reguleres og reduseres, slik at det kommer i balanse med det som er det faktiske beitegrunnlaget i hvert område. Doh jeenjemes politihkerh leah badth sïemes båatsoelåhkoe tjuara staeriesovvedh jïh geahpanidh, guktie dïhte dejnie rïektes gåatomevåaroeminie sjeahta fïerhtene dajvesne. I de fleste reinbeiteområdene i Norge er det allerede slik. Dejnie jeanatjommes gåatomedajvine Nöörjesne joe naemhtie. Dette er et godt utgangspunkt for økt kjøttvekt, bedre kjøttkvalitet og styrket lønnsomhet i næringen. Destie lissiehtamme bearkoeleavloe, buerebe bearkoekvaliteete jïh nænnoesåbpoe dïeneste sjædta jieliemisnie. Men det er langt ifra tilstrekkelig. Men ij leah badth dïhte nuekie gænnah. Framtidens reindrift er i balanse både med det kulturelle, økonomiske og økologiske grunnlaget, og det krever en annen tilnærming enn det staten har hatt siden innføringen av reindriftsloven i 1978. Båetijen aejkie båatsoe sjeahta dovne dejnie kultuvrelle, ekonomeles jïh ekologeles våaroeminie, jïh aktem jeatjah vuajnoem kreava goh dam maam staate lea åtneme mænngan båatsoelaakem sjïehtesji jaepien 1978. Den samiske reindriften har en lang historie, og den har gitt inntekt og liv til mennesker i århundrer. Saemien båatsoe aktem guhkies histovrijem åtna, jïh baalhkah jïh veasoem vadteme almetjidie gellie tjuetie jaepieh. Siden staten strammet grepet om næringen på 1970-tallet, har mye gått galt. Mænngan staate eelki jielemem tjerkebe gïehtjedidh 1970-låhkoen, jïjnje båajhtode sjïdteme. Feilslått statlig reindriftspolitikk Båajhtoeh staateles båatsoepolitihke Reindriftslovgivingen har sørget for å utradere flere interne reguleringsfunksjoner i næringen, blant annet ved innføring av fellesbeiter og en økt kamp om beiteområdene mellom utøverne. Båatsoeburrielaake lea dorjeme guktie jienebh sisnjeles stuvrehtimmiefunksjovnh jieliemisnie leah nåhkelamme, gaskem jeatjah sjïehtesjimmie ektiegåatomedajvijste jïh akte lissiehtamme gæmhpoe gåatomedajvi bïjre båatsoeburriej gaskemsh. Staten har i samme periode innført en radikal endret rovviltpolitikk og – forvaltning, med en voldsom økning av bestandene for samtlige rovdyr som resultat. Staate lea seamma boelhken aktem radikale juvrepolitihkem jïh –reeremem sjïehtesjamme, aktine stoerre lissiehtamme juvrelåhkojne goh illedahke. Det kan nesten se ut som om norske myndigheter bruker tamrein som foringskilde for en massiv økning i antall rovdyr. Maahta mahte vååjnedh goh nöörjen åejvieladtjh bovtsem nuhtjieh juktie gaajhkide juvride bïepmehtidh. Samtidig som statens politikk har skapt kamp om knappe beiter og samtidig innført en rovdyrpolitikk som gjør enorme innhugg i reinflokkene, har staten også ført en samfunns- og næringspolitikk som legger beslag på stadig nye og store deler av de eksisterende reinbeiteområdene. Seamma tïjjen goh staaten politihke lea gæmhpoem vaenie gåatomedajvi bïjre sjugniedamme, jïh seamma tïjjen aktem juvrepolitihkem sjïehtesjamme mij krievvide tjarke giehpiedamme, staate aaj aktem siebriedahke- jïh jielemepolitihkem åtneme mij ahkedh orre jïh stoerre bielieh dejstie daaletje gåatomedajvijste vaalta. Det er de samlede konsekvensene av norske myndigheters politikk som utgjør den største trusselen for reindriften i Norge, og som i dag truer næringens eksistens. Nov lea doh tjåenghkies konsekvensh nöörjen åejvieladtji politihkeste mah leah dïhte stööremes aajhtoe båatsose Nöörjesne, jïh mij jielemem håvhtede daelie. For mens reindrifta er bekymret for at grunnlaget for framtida forsvinner på grunn av utbygginger og rovvilt, er norske myndigheter mest opptatt av antall rein. Juktie mearan båatsoe tjoeperdeminie ihke båetijen aejkien våarome gaatole stoerre bigkedimmiej jïh juvri gaavhtan, dellie nöörjen åejvieladtjh ajve bovtselåhkoem ååntjestellieh. Dette oppleves som et paradoks for reindrifta. Båatsose daate akte paradokse. Et eksempel som illustrerer dette er fra Fiettar reinbeitedistrikt i Vest-Finnmark, der regjeringa nettopp har godkjent gruvevirksomhet i Nussir i Kvalsund, samtidig som reindriftsutøverne i distriktet er pålagt store reduksjoner i reintallet. Daate hijven våajnoes sjædta Fiettar båatsoesïjtesne Jillie-Finnmaarhkesne, gusnie reerenasse aadtjen lea gruvadarjomh jååhkesjamme Nussiresne Kvalsundesne, seamma tïjjen goh båatsoeburrieh sïjtesne leah stilleme bovtselåhkoem tjarke giehpiedidh. Tre pilarer for bærekraft Golme tjoelth monnehkevoetese Sametinget har mange ganger påpekt at det er nødvendig med en helhetlig analyse og strategi for å oppnå målet om en bærekraftig reindrift i Finnmark. Saemiedigkie lea gellien aejkien tjïertestamme lea daerpies aktine ållesth analyjsine jïh strategijine juktie ulmiem jaksedh akten monnehke båatsoen bïjre Finnmaarhkesne. Statlige myndigheter gjør stegvise endringer i reindriftsforvaltningen uten at det er gjort grundige evalueringer og vurderinger, og uten reelle konsultasjoner med Sametinget og reindrifta. Staaten åejvieladtjh jarkelimmieh ånnetji ånnetji båatsoereeremisnie darjoeh bielelen eensilaakan evalueradamme jïh vuarjasjamme, jïh bielelen eensilaakan Saemiedigkine jïh båatsojne rååresjamme. Dette er ikke veien å gå for en bærekraftig reindrift på lang sikt. Daate ij leah reaktoe geajnoe jis edtja aktem monnehke båatsoem åadtjodh guhkiebasse. Nå i 2014 fremhever regjeringa at den vil utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell markedsorientert næring. Daelie jaepien 2014 reerenasse tjïerteste satne sæjhta båatsoem evtiedidh goh akte rasjovnelle jieleme mij lea maarkedese sjïehtesjamme. Det er grunn til å spørre seg om en slik ensidig satsning går på bekostning av reindrifta som en av de fremste samiske språk- og kulturbærerne. Maahta sån gihtjedh mejtie akte dagkeres aktelaaketje råajvarimmie sæjhta båatsoem goerpedehtedh goh akte dejstie uvtemes saemien gïele-jïh kultuvreguedtiejijstie. En framtidig, livskraftig og bærekraftig reindrift tar utgangspunkt i den kulturelle bærekrafta, som bygger på generasjoner av reindriftssamers kunnskap. Akte båetijen aejkien, jielije jïh monnehke båatsoe våaromem åtna dennie kultuvrelle monnehkevoetesne, man bïjre båatsoesaemieh daajroem utnieh gelliej boelvi tjïrrh. Denne kunnskapen er grunnlaget for økologisk og økonomisk bærekraft i framtida. Daate daajroe lea dïhte våarome dan ekologeles jïh ekonomeles monnehkevoetese båetijen aejkien. Det er balansen mellom kultur, økonomi og økologi som må finnes. Tjuara gujht balansem gaskem kultuvrem, ekonomijem jïh ekologijem gaavnedh. Hvor går veien videre? Gåabph geajnoe guhkiebasse jåhta? Reindrifta har alle muligheter for å utvikles som en bærekraftig næring samtidig som man holder fast på de dype røttene reindrifta har i den samiske kulturen. Båatsoe gaajhkh nuepieh åtna evtiesovvedh goh akte monnehke jieleme seamma tïjjen goh dejtie roehtside steerie mejtie båatsoe saemien kultuvresne åtna. Veien som fører fram til framtidstro og optimisme må reindrifta og det samiske selv få muligheten til å gå. Geajnoe mij optismem jïh jaahkoem vadta båetijen aejkien bïjre, dam tjuara båatsoe jïh dïhte saemien jïjtje nuepiem åadtjodh vaedtsedh. Næringen og det samiske samfunnet må få anledning til å delta i politiske prosesser for rammene av reindrifta i Norge. Jieleme jïh saemien siebriedahke tjuerieh nuepiem åadtjodh meatan årrodh politihkeles prosessine båatsoen mieride Nöörjesne. Bare slik kan vi alle bli en del av løsningene og en del av den framtiden vi ønsker oss. Ajve naemhtie maehtebe akte bielie sjïdtedh dejstie raerijste jïh akte bielie sjïdtedh dehtie båetije aejkeste mejtie vaajtelibie. Sametingsrådet vil videreutvikle reindriftspolitikken gjennom utarbeidelse av en ny sametingsmelding om reindrift. Saemiedigkieraerie sæjhta båatsoepolitihkem vijriesåbpoe evtiedidh aktine orre saemiedigkiebïevnesinie båatsoen bïjre. Det er et av Sametingets virkelig store forpliktelser: å arbeide for at reindrifta har gode rammevilkår som sikrer utvikling og bærekraft på lang sikt. Daate lea akte dejstie Saemiedigkien raaktan stoerre dïedtijste: barkedh ihke båatsoe hijven mieriekrïevenassh åtna mij evtiedimmiem jïh monnehkevoetem gorrede guhkiebasse. Dette arbeidet skal vi gjøre sammen med næringen. Daam barkoem edtjebe darjodh jielieminie ektine. Jeg håper at også regjeringen ser behovet for en ny kurs i den statlige reindriftspolitikken, gjennom dialog og samhandling med det samiske samfunnet. Manne aaj gegkestem reerenasse vuajna daerpies aktine orre otnjeginie dennie staateles båatsoepolitihkesne, govlesadtemen jïh aktivyöki barkoen tjïrrh saemien siebriedahkine. Bare slik kan det etableres en robust balanse mellom kultur, økonomi og økologi. Ajve naemhtie akte nænnoes balanse tseegkesåvva gaskem kultuvrem, ekonomijem jïh ekologijem.