verdens-mest-kjente-urfolksforsker-kommer-til-sapmi.html.xml

Verdens mest kjente urfolksforsker kommer til Sápmi / Forskning og høyere utdanning / Opplæring / Forsiden - Sametinget Veartenen damtasommes aalkoealmetjedotkije Saepmien gåajkoe båata / Dotkeme jïh jollebe ööhpehtimmie / Lïerehtimmie / Saemiedigkie - Sametinget Verdens mest kjente urfolksforsker kommer til Sápmi Veartenen damtasommes aalkoealmetjedotkije Saepmien gåajkoe båata AIEC2016, Arktiske urfolks udanningskonferanse arrangeres i Kautokeino 14.-17. mars neste år. AIEC2016, Arktiske aalkoealmetji ööhpehtimmiekonferanse Guovdageaidnusne öörnesåvva njoktjen 14. – 17.b. mubpien jaepien. Hovedforeleseren er verdens mest kjente urfolksforsker Linda Tuhiwai Smith. Åejviehåalije lea veartenen damtasommes aalkoealmetjedotkije Linda Tuhiwai Smith. Linda Tuhiwai Smith sin bok om urfolksforskning ble utgitt i 1999. Linda Tuhiwai Smithen gærja aalkoealmetjedotkemen bïjre olkese bööti jaepien 1999. Boka er pensum ved mange universiteter rundt i verden og er oversatt til mange språk. Gærja lea pensume gelline universiteetine abpe veartenisnie jïh lea jarkoestamme gellide gielide. Smith argumenterer blant annet med at vestens kunnskapssyn er også tilpasset vestens styringsmåte og er en del av maktutøvelsen. Smith gaskem jeatjah jeahta jillieveartenen daajroevuajnoe lea aaj sjïehtedamme jillieveartenen stuvremevuakan jïh aaj akte bielie faamoereeremistie. -Smith sin tankegang og kunnskap har oppmuntret folk over hele verden, og jeg er glad for å kunne få høre henne her i Sápmi, sier Sametingets president Aili Keskitalo. -Smithen åssjaldahkh jïh daajroe leah almetjh madtjeldehteme abpe veartenisnie, jïh manne geerjene ihke åadtjoem dam govledh daesnie Saepmesne, Saemiedigkie presidente Aili Keskitalo jeahta. Linda Tuhiwai Smith kommer til Kautokeino i forbindelse med AIEC2016, Arctic Indigenous Education Conference 2016. Guovdageaidnuse båata AIEC2016 sjïekenisnie, Arctic Indigenous Education Conference 2016. Sametinget og Samisk høgskole arrangerer AIEC2016 14.-17. mars. Saemiedigkie jïh Saemien jïlleskuvle AIEC2016 öörnedieh njoktjen 14. – 17.b. Den forrige urfolks arktiske internasjonale utdanningskonferansen ble arrangert i Iqaluitas, Kanada i 2012, og nå har Sametinget påtatt seg dette arbeidet. Evtebe arktiske gaskenasjovnaale ööhpehtimmiekonferanse öörnesovvi Iqaluitasisnie Kanadasne jaepien 2012, jïh daelie Saemiedigkie daam barkoem vaalteme. 100 deltakere Konferansen er åpen for alle, men er først og fremst ment for utdannings- og forskningsfeltet, fra barnehagenivå til forskning. 100 almetjh meatan Konferanse lea gaajhkesidie, men lea uvtemes ussjedamme ööhpehtimmie- jïh dotkemesuarkan, maanagïertedaltesistie dotkemasse. Målet med konferansen er å dele erfaringer og eksempler, og diskutere utfordringer i urfolks opplæring, fra barndom til høyere opplæring. Konferansen ulmie lea dååjrehtimmieh jïh vuesiehtimmieh juekedh, jïh haestemh aalkoealmetji lïerehtimmesne digkiedidh, maanabaeleste jollebe ööhpehtæmman. Temaet er “Revitalisering – utfordringer og nye perspektiver i opplæringen”. Teema lea «Jealajimmie – haestemh jïh orre vuajnoeh lïerehtimmesne». Det ventes omkring 120 personer fra de forskjellige arktiske områdene som Sápmi, Grønland, Kanada osv. Hovedforeleser fra samisk side er Asta Balto, som har jobbet med samisk pedagogikk i mange tiår. Veanhtede medtie 120 almetjh båetieh dejstie joekehts arktiske dajvijste goh Saepmie, Kruanalaante, Kanada jnv. Åejviehåalije saemien bieleste lea Asta Balto, mij lea saemien pedagogihkine barkeme gellie jaepieh. Styrking av opplæringssamarbeidet I forbindelse med konferansen arrangeres det også et ministermøte der formålet er å underskrive en avtale som styrker samarbeidet omkring urfolks opplæring, blant annet gjennom fremtidige konferanser. Konferansen sjïekenisnie aaj akte ministeretjåanghkoe öörnesåvva man ulmie lea aktem latjkoem jååhkesjidh mij laavenjostoem nænnoestahta aalkoealmetji lïerehtimmien bïjre, gaskem jeatjah konferansi tjïrrh båetijen aejkien. Møter avholdes 16. mars. På dette møtet deltar undervisningsministrene fra de andre arktiske områdene, og Sametingets president. Tjåanghkoe öörnesåvva njoktjen 16.b. Daennie tjåanghkosne ööhpehtimmieministerh leah meatan dejstie jeatjah arktiske dajvijste jïh Saemiedigkien presidente. Mer informasjon i konferansens nettsider: Vielie bïevnesh konferansen nedtesæjrojne: