viktig-kulturhistorie.html.xml

Viktig kulturhistorie / Artikler / Valgperiode 2009 - 2013 / Arkiv / Forsiden - Sametinget Vihkeles kultuvrehistovrije / Tjaalegh / Veeljemeboelhken 2009 - 2013 / Våarhkoe / Saemiedigkie - Sametinget Viktig kulturhistorie Vihkeles kultuvrehistovrije Sametinget har sommeren 2012 befart 330 bygninger i forbindelse med prosjektet ”identifisering og registrering av samiske bygninger”. Giesien 2012 Saemiedigkie 330 gåetieh goerehtamme, prosjekten sjïekenisnie. I 2011 startet Sametinget, i samarbeid med Riksantikvaren, opp et registreringsprosjekt av samiske bygninger. Jaepien 2011 Saemiedigkie, laavenjostosne Riksantikvarine, aktem vïhtesjadtemeprosjektem saemien gåetijste eelki. Arbeidet er satt i gang samtidig i nordsamisk området, i markesamisk området og i det sørsamiske området. Barkojne nïerhkeme seamma aejkien noerhtesaemien dajvesne, maarkesaemien dajvesne jïh åarjelsaemien dajvesne. Prosjektet skal identifisere, registrere og tilstandsvurdere automatisk fredete og litt nyere samiske bygninger. Prosjekte edtja damtijidh, vïhtesjadtedh jïh vuarjasjidh jïjtsistie vaarjelamme jïh ånnetji urrebe saemien gåetieh. Følgende kommuner ble befart Grane, Hattfjelldal, Skånland, Tana og Sør-Varanger. Daan giesien goerehtin tjïeltine Gaala, Aarborte, Skånland, Deatnu jïh Åarjel-Varanger. Gjennom det 3-årige prosjektet ønsker Sametinget å få registrert samiske bygninger som er eldre enn 100 år og dermed automatisk fredet i hele Norge. Dan 3-japien prosjekten tjïrrh dle Saemiedigkie sæjhta saemien gåetieh vïhtesjadtedh mah leah båarasåbpoe goh 100 jaepieh, jïh dannasinie jïjtsistie vaarjelamme abpe Nöörjesne. Samiske kultur og kunnskapsbærere Saemien kultuvre jïh daajroeguedtijh -Gamle samiske hus har mange kvaliteter som det er viktig å ta vare på. -Båeries saemien gåetieh jïjnjh kvaliteeth utnieh mejtie vihkeles vaarjelidh. De forteller en historie om samisk kultur og identitet, og derfor er det viktig å registrere og bevare samiske bygninger, sier prosjektleder Mia De Coninck. Dah aktem histovrijem saemien kultuvren jïh identiteeten bïjre soptsestieh, jïh dannasinie vihkeles vïhtesjadtedh jïh gorredidh saemien gåetieh, prosjekten åvtehke Mia De Coninck jeahta. Disse bygninger utgjør en verdifull kulturarv, og bør sikres som samiske kultur og kunnskapsbærere, sier De Coninck Daah gåetieh leah akte vyörtegs kultuvreaerpie, jïh byïroeh gorresovvedh goh saemien kultuvre- jïh daajroeguedtijh, De Coninck jeahta. Sametingets prosjektleder Mia De Coninck sier at de har hatt et godt samarbeid med huseierne under sommerens befaringer. Saemiedigkien prosjekten åvtehke Mia De Coninck jeahta dah aktem hijven laavenjostoem åtneme gåetieaajhterigujmie daan giesien goerehtimmine. Vi har hørt mange interessante historier om bygningene. Mijjieh jïjnjh iedtjije histovrijh gåetiej bïjre govleme. Og vi har truffet på mange eiere som har tatt vare på disse bygninger. Jïh mijjieh jïjnjh aajhterh gaavnedamme mah daejtie gåetide gorredamme. Huseierne vil få tilsendt brev om gjennomført befaring i løpet av desember 2012. Gåetieaajhterh sijhtieh prieviem åadtjodh tjirrehtamme goerehtimmien bïjre goeven 2012. Der vil de også bli oppfordret til fortsatt å ta vare på disse bygninger, noe som gjøres best ved normal bruk kombinert med et jevnt tilsyn og vedlikehold. Desnie aaj haestebe jåerhkedh gåetide gorredidh, jïh dam bööremeslaakan dorje iemie åtnojne jïh jaabnan vaaksjominie jih gorredimmine. Ved behov for restaurering av bygget skal dette gjøres i samarbeid med Sametinget. Jis daerpies gåetiem bueriedidh, edtja dam darjodh Saemiedigkine ektine. Befart 330 bygninger Goerehtamme 330 gåetieh Sametinget har telt til nå 130 stabbur, 70 hus, 24 fjøs, 8 jordkjellere og 3 gammer. Saemiedigkie daan mearan ryöokneme 130 buvrieh, 70 gåetieh, 24 fievsieh, 8 moeltetjeallerh jïh 3 derhviegåetieh. Stabburene har hatt forskjellige bruksformål og forskjellige konstruksjoner. Dah buvrieh gelliesåarhts åtnoem åtneme, jïh joekehtslaakan bigkesovveme. De kan være lette og luftige eller tunge og tett. Dah maehtieh geehpes jïh gæjroeh årrodh jallh leevles jih duvhties. De står på stolper eller på stabber av stein. Goh juelkiebuvrie jallh gierkiej nelnie tjåadtjodh. Husene finnes i enda flere varianter, 1, 1 ½ eller 2 etasjer, 2-roms, 4-roms, i tømmer panelt eller ikke. Gåetijste sagki jienebh såarhth, 1, 1 ½ jallh 2 etasjh, 2 tjiehtjeligujmie, 4 tjiehtjeligujmie, dïmperegåetie jallh ij. Alle type bygninger forteller hver på sin måte om en samisk tilstedeværelse. Gaajhkh såarhth gåetieh jïjtselaakan akten saemien baelien bïjre soptsestieh. Data og dokumentene som er samlet inn omkring disse bygninger skal legges inn i Askeladden, Riksantikvarens nasjonale database for kulturminner. Edtja daatide jïh tjaatsegidie mejtie tjöönghkeme daej gåetiej bïjre nedtesæjrose Askeladden bïejedh, Riksantikvaren nasjovnaale daatavåarhkoe kultuvremojhtesidie. Denne er søkbar på følgende nettsiden http://www.kulturminnesok.no/ Maahta daennie nedtesæjrosne ohtsedidh http://www.kulturminnesok.no/ Søker eiere og informanter Aajhterh jïh bievnijh ohtsede Sametinget vil neste år ha befaringer i Troms og sørsamisk område. Mubpien jaepien dle Saemiedigkie sæjhta goerehtimmieh utnedh Tromsesne jïh åarjelsaemien dajvesne. Eier du en eldre samisk bygning eller har du lokal kunnskap om samiske bygninger og ønsker å bidra med dette, så kan du ta kontakt med Sametinget. Jis datne aajhtere aktede båeries saemien gåeteste, jallh dov lea voenges daajroe saemien gåetiej bïjre jïh sïjhth daejnie viehkiehtidh, maahtah Saemidigkine govlesadtedh. Send oss gjerne et bilde og informasjon om bygningene, forteller prosjektleder Mia De Coninck. Seedth maaje guvviem jïh bïevnesh gåetiej bïjre, prosjekten åvtehke Mia De Coninck jeahta. Prosjektleder Mia De Coninck, tel. Prosjekten åvtehke Mia De Coninck, telj. 78 47 40 23, mobil 90 79 98 19, e-post: mia.de.coninck@samediggi.no 78 47 40 23, mobijle 90 79 98 19, e-påaste: mia.de.coninck@samediggi.no