Første lærer på reindriftsskolen
Voestes lohkehtæjja båatsoeburrie-skuvlesne
Artikkel i boka Samisk skolehistorie 2.
Tjaalege gærjeste Saemien skuvle-vaajese 2.
Davvi Girji 2007.
Davvi Girji 2007.
Paul Fjellheim:
Paul Fjellheim:
Første lærer på reindriftsskolen
Voestes lohkehtæjja båatsoeburrie-skuvlesne
Fortalt til Svein Lund
Daam lea Svein Lundese soptsestammed
Paul Fjellheim, Røros 2003 (Foto: Basia Głowacka)
Paul Fjellheim, Røros 2003 (Guvvie: Basia Głowacka)
Paul Fjellheim er født i 1931 og vokste opp på Fjellheim i daværende Brekken kommune, nord for Røros, der foreldra dreiv reindrift i kombinasjon med småbruk.
Paul Fjellheime reakasovvi 1931, jih byjjeni Fjellheimesne, Prahken tjieltesne Plassjen (Rørosen) noerhtelen, gusnie eejhtegh jieliejigan spidtjebarkojste jih båatsoejieliemistie.
Han gikk folkeskolen i Brekken, realskole på Røros, landsgymnas på Orkdal og veterinærhøgskolen i Oslo.
Dihte maana-skuvlem Prahkesne veedtsi, realskuvlem Rørosesne, laante-gymnasem Orkdaellesne jih veterinær-jilleskuvlem Oslovesne.
Før han i 1968/69 var den første overlæreren på reindriftsskolen, arbeida Fjellheim som veterinær i Lardal i Vestfold, ambulerende distriktsveterinær for Nord-Norge, og ved Statens veterinærlaboratorium i Harstad.
Aerebi goh voestes lohkehtæjja båatsoeburrie-skuvlesne 1968/69 sjidti, Fjellheime barki goh veterinære Lardalesne Vestfoldesne, fealadimmie byjrese-veterinære Noerhte-Nøørjesne jih Staaten veterinær- laboratoriumesne Harstadesne.
Ei tid var han vitenskapelig assistent ved veterinærhøgskolen og fra 1976 distriktsveterinær på Røros til han blei pensjonert.
Dan mænngan lij viehkiehtæjja veterinær-jilleskuvlesne jih jaepien 1976 byjrese-veterinære Rørosesne sjidti. Desnie barki gosk voerese-maaksoem dåastoeji.
Paul Fjellheim var leder av Norske Reindriftssamers Landsforbund 1965-73. I 2001 blei han oppnevnt som medlem av Samerettsutvalget.
Paul Fjellheime lij åvtehke Nøørjen Båatsoesaemiej Rijhkesaerviesne (NBR) jaepiej 1965-73. Jaepien 2001 lihtsege Saemiej-reaktaj-moenehtsisnie sjidti.
Ingen kan være bedre til å fortelle om oppstarten av reindriftsskolen enn Paul Fjellheim.
Paul Fjellheime dihte bøøremes maahta alkoelistie soptsestidh båatsoeburrie-skuvlen bijre.
Først var han ei drivkraft i å få skolen starta, seinere blei han skolens første overlærer.
Voestegh eadtjohke laakan barki guktie skuvle juhtiemasse bøøti jih mænngan voestes åejvie-lohkehtæjja sjidti.
Vi har oppsøkt han i heimen på Røros for å få han til å fortelle om hvordan skolen kom i gang og om forholda på skolen det første skoleåret.
Mijjieh libie Rørosesne minneme jih dam gåetesne råakeme guktie dihte maahta soptsestidh guktie skuvle juhtiehtasse bøøti jih guktie siepmieh lin skuvlesne voestes jaepien.
– Før Statens reindriftsskole blei danna hadde det ikke vært noen organisert opplæring i reindrift i Norge, med unntak av noen korte kurs og noen få år med reindriftslinje ved framhaldsskolen og seinere den linjedelte ungdomsskolen i Karasjok.
– Aerebi goh Staaten båatsoeburrie-skuvle tseegksovvi ij lij naan øøhpehtimmie båatsoejielemen bijre Nøørjesne – jis ibie neebnh såemies åenehks kuvsjh jih naan jaepieh jåarhke-skuvlesne gusnie båatsoejieleme-daltese jih mænngan naan jaepieh noereskuvlesne Karasjokesne.
Opplæringa av ungdom til reindrift hadde utelukkende foregått gjennom deltaking i familiens reindrift.
Lierehtimmieh båatsoejielemen bijre lin noere almetjh åådtjeme gåetesne fuelhkien tjirrh.
Etter hvert som skoleplikten blei utvida, blei det mindre og mindre tid for barn og ungdom til å lære praktisk reindrift hjemme.
Gosse skuvle-diedte væjreni, dellie åenebe jih åenebe tijje maanide jih noeride gåetesne sjidti båatsoejieliemisnie meatan årrodh.
Det blei derfor større behov for at skolen skulle overta deler av opplæringa i reindrift.
Nimhtie daerpies skuvle dihte diedtem åadtjoeji båatsoejielemen bijre maahtoem vedtedh.
Samtidig blei det større og større krav til å kjenne til lovverket, føre regnskap og annet papirarbeid og til å organisere reinflokkene på en måte som ga størst mulig utbytte.
Stoerre jih stuerebh kriebpesjimmieh aaj sjidtin laaken nualan båetedh, øøkonomiem stuvredh guktie vierhtieh støøremes sjidtin jih jeatja paehperebarkoejgujmie øørnedh.
I denne tida var reindrifta dominert av en generasjon med svært dårlig skolebakgrunn, blant annet hadde mange tapt skolegang under krigen.
Dåaroen gaavhtan lin gallesh båatsoeburrie-almetjh nuepiem dasseme skuvlh vaedtsedh.
NRL krever fagutvikling
NBR-e faage-øvtiedimmiem kriebpesje
– Samtidig var det behov for å styrke den faglige sida ved statens reindriftsforvaltning.
– Seammea tijjen lij aaj daerpies faage-tsiehkiem båatsoejieliemisnie nænnoestidh.
Det var ennå ikke oppretta en sjølstendig reindriftsadministrasjon, men det var et reindriftskontor i Landbruksdepartementet.
Ij lij ennje naan jijtjh-reereme båatsoejielemasse tseegkesovveme, mohte båatsoeburrie kontovre Laantedepartementesne.
Dette lå i departementets lovavdeling, noe som viser at man så på reindrifta mer som et problem som skulle styres enn som ei næring som skulle utvikles.
Dihte lij departementen laaken nuelesne mij vuesehti båatsoejieleme lij tsagkese maam tjoeverin stuvredh jih ij jieleme mij edtji øvtiedimmien nualan båetedh.
Fra reindrifta si side ønska vi ei mer fagbasert forvaltning som kunne være til nytte for utviklinga av drifta.
Båatsoejielemen bieleste lin vaajtelimmieh faage-reeremasse mij meehti båatsoejielemem øvtiedæmman juhtiehtidh.
I Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) så vi styrking av forskning, fagbasert vegledning og utdanning som tre saker som hang nært sammen.
Goh tjåangkoe Nøørjen Båatsoesaemiej Rijhkesaerviesne (NBR), dellie golme aamhtsh joekoen vihkeles: giehtjedimmie, faage-bihkedimmieh jih øøhpehtimmieh.
På landsmøtet i 1967 fatta vi et vedtak om fagutviklinga i reindrifta, der vi bl.a. krevde oppretting av stillinger som forsøksleder og statskonsulent for reindrift og egen reindriftsskole.
Nænnoestimmieh mah faage-øvtiedæmman veadtaldihkie, lin vihkeles aamhtsh laantetjåangkosne 1967. Desnie kriebpesjimh orre barkoesijjieh goh åvtehke gie edtji orre aamhtsh juhtiehtidh, staaten-konsulentem båatsoejielemen gaavhtan jih sjiere båatsoeburrie-skuvlem.
Midt på 50-tallet fikk Statens veterinærlaboratorium i Harstad veterinær med reinsjukdommer som spesialitet.
Gaskoe 50-taalesne Staate veterinær-laboratoriumem Harstadesnie rihpesti gusnie veterinære gien jijnjh maahtoeh bovtsi-heavoj bijre.
Sven Skjenneberg blei tilsatt i denne stillingen, og da han hadde permisjon 1966-68, var jeg vikar for han.
Sven Skjenneberge dennie barkojsne sijjiem åadtjoeji jih gosse dihte liegkesem utnieji 1966-68, lim manne dennie sijjesne.
I 1954 var det oppretta en forsøksstasjon for reindrift i Lødingen.
Jaepien 1968 akte giehtjedimmie-stasjovne (forsøksstasjon) båatsoejielemen gaavhtan, Lodegisnie tseegkesovvi.
I 1968 blei forsøksstasjonen skilt ut fra veterinærlaboratoriet, og Skjenneberg blei forsøksleder for reindrift.
Jaepien 1968 dihte stasjovne veterinærlaboratorien bæjngolen bøøti jih Skjenneberge åvtehke desnie sjidti.
Fra krav til praktisk gjennomføring
Kriebpesjimmieh jih guktie barkoem juhtiehtidh
– Som leder av NRL blei det jeg som fikk ansvaret for å arbeide for å få kravet gjennomført.
– Goh åvtehke NBR-esne, manne dihte diedtem åadtjoejim barkedh guktie dah kriebpesjimmieh juhtiehmasse bøøtin.
I tillegg til kravet fra næringa brukte vi Samekomiteens innstilling som brekkstang.
Lissine kriebpesjimmijstie båatsoejielemistie, mijjieh aaj Saemie-moenehtsen jiehtsidie åtnose veeltimh.
Nå var det så heldig at den daværende statssekretæren i Landbruksdepartementet, Johan Kleppe, var veldig interessert i reindrift.
Aavrehke limh, juktie staaten sekretære guhth dellie Laanteburrie-departementesne tjaahkan, Johan Kleppe, lij våårehke laakan båatsoejielemasse giehtjedamme.
Vi kjente hverandre fra veterinærhøgskolen og da jeg tok opp saka med han, var han med en gang interessert i å få i gang en reindriftsskole.
Monnoeh limen ektesne veterinær-skuvlesne vaadtseme jih gosse manne dam aamhtsem dan åvtese juhtihtim, dellie dihte dallah edtjohke båatsoeburrie-skuvlem øørnedh.
På Borkenes utafor Harstad var det den gang en liten hagebruksskole. Denne hadde de siste åra hatt liten elevsøkning og var trua av nedlegging.
Borkenesesne, Harstaden bæjngoelisnie lij ikt akte onne haakeneburrie-skuvle jih disse lij dej minngemes jaepiej geerve orreme learohkh åadtjodh guktie nimhtie aajhtaldihkie.
Der var derfor ledig kapasitet og det gjorde det lett å få starta reindriftsskolen raskt.
Desnie buerie sijjie guktie båatsoeburrie-skuvle meehti disse juhtedh.
Det blei lyst ut stilling som lærer i reindrift, men det kom ingen søkere.
Sijjie lohkehtæjjan guhth meehti båatsoejielemen bijre øøhpehtidh lij staeries, mohte idtji guhte dam ohtsh.
Da fikk jeg klar beskjed om at jeg måtte ta jobben hvis skolen skulle komme i gang.
Dellie munnjan dijre bøøti jis edtjti skuvle juhtiehtasse båetedh, dellie manne dam sijjiem tjoeverim ohtsedh.
Det var ingen lett sak å bygge opp ei reindriftsutdanning fra grunnen av.
Ij lij aelhkie båatsoeburrie-øøhpehtimmiem alkoelistie tseegkedh.
Jeg hadde en stor fordel med at jeg kjente omtrent hele reindrifts-Norge gjennom arbeidet som veterinær og med NRL.
Læjhkan lij munnjien buerie juktie åehpies lim abpe båatsoejieleme-Nøørjine mov barkoen tjirrh goh veterinære, jih goh lihtsege NBR-esne.
På den andre sida hadde jeg ingen pedagogisk utdanning eller lærererfaring.
Tsagkese lij læjhkan juktie ij lij mov naan øøhpehtimmie pedagogike-faagigujmie jallh dååjrehtsh goh lohkehtæjja.
Vi hadde svært lite lærebøker.
Mijjen lin aaj vaenieh learoevierhtieh.
Med unntak av Sven Skjennebergs bok «Rein og reindrift» måtte alt annet lages for dagen.
Sven Skjennebergen gærja (Bovtsh jih båatsoeburrie) lij staeries, mohte dejtie jeatja tjaalegidie mejtie sijhtim åtnose vaeltedh, tjoeverim jijtje tjaeledh.
Fagplanene måtte vi lage samtidig som vi underviste.
Faagplaanh dejtie sjiere faagidie, tjoeverimh tjaeledh mearan faagh lin juhtiemisnie.
I fagplanutvalget var det utenom meg bare statskonsulent Loyd Villmo som hadde noen form for reindriftsfaglig bakgrunn.
Faagplaane-moenehtsisnie mov baalte, lij Loyd Villmo guhth utnieji daajroem båatsoejielemem bijre.
Ellers var det helst landbrukslærere.
Dah jeatjebh dennie moenehtsisnie lin laanteburrie-lohkehtæjjah.
I fagplanarbeidet tok vi utgangspunkt i fagplanene for landbruksskolene, som vi så forsøkte å tilpasse til reindrift.
Aelkiemisnie laanteburrie-plaanide vååjnesasse veeltimh jih dejtie voejhkelimh båatsoejielemasse sjiehtesjahtedh.
Men det var jo virkelig et pionerarbeid, det var ingen som hadde gjort noe slikt før og vi hadde ingen å spørre.
Daate hov joekoen vihkeles barkoe, mohte ij lij gie aerebi dagkarinie barkojne giehtelamme. Idtimh giejtie gænnah maehtieh man bijre gihtjedh.
Vi hadde 9 elever det første året.
Mijjen lin uktsie learohkh voestes jaepien.
2 var fra Finnmark, 2 fra Troms, 3 fra Nordland, 1 fra Nord-Trøndelag og 1 fra Sør-Trøndelag.
Gøøkte ligan Finnmarkeste, gøøkte Tromseste, golme Noerhtelaanteste, akte Noerhte- jih akte Åarjelh-Trøndelageste.
Det var mest gutter, bare ei jente.
Jijnjemesh lin påajhkh, ajve akte niejte.
Sjøl underviste jeg i reindriftslære, blant annet om beiteforhold, flokksammensetning og reinsjukdommer.
Manne jijtje maahtoem vedtiejim båatsoejielemen learoen bijre, v.g. gåatomen – jih bovtsi haerpij bijre, jih guktie bovtsh ektesne dåehkine.
Villmo hadde reindriftsøkonomi.
Villmoe dihte båatsoejielemen økonomien bijre øøhpehti.
I andre fag, som norsk, matematikk og maskinlære, brukte vi lærere fra hagebruksskolen.
Lohkehtæjjah haakeneburrie-skuvleste dejtie jeatja faagide øøhpehtin goh nøørjen giele, matematigke jih learoeh maskinaj bijre.
(Foto: Loyd Villmo)
(Guvvie: Loyd Villmo)
Ingen dårlig skole
Ij lij daate naan madtan skuvle
– Ved sida av klasseromsundervisninga hadde vi mye ekskursjoner.
– Lissine øøhpehtimmide klaassetjiehtjielisnie lin aaj vaanterdimmieh.
Vi var mye på forsøksstasjonen i Lødingen og vi var med på reinsamling hos reindriftssamer på Hinnøya.
Mijjieh limh gellien aejkien Lodegisnie gusnie pryøvemestasjovne jih mijjieh limh aaj meatan båatsoesaemiej ektine gosse Iidnesne tjøønghkeminie.
Vi var på ei lengre rundreise i Finnmark, der elevene bl.a. fikk være med på reinslakting og partering.
Mijjieh aaj Finnmarkesne vaanterdimh gusnie learohkh åadtjoejin meatan gosse slaaterdimmieh jih iervemh.
Så hadde vi ekskursjoner med beitekunnskap og botanisering.
Lissine lin vaanterdimmieh gusnie maahtoeh åadtjoejimh gåatomen- jih sjædtoej bijre.
Det var Dag Lenvik som hadde ansvaret for det.
Dag Lenviken lij diedte dejtie vuepside jaksedh.
På ekskursjonene jobba elevene mye, de måtte skrive dagbøker og notere ned alt de lærte.
Gosse vaanterdimmieh, dellie learohkh tjoeverin eadtjohke laakan barkedh, gærjide fierhten biejjien tjaeledh jih aaj jeatja tjaalegh darjodh mah vuesiehtin maam lin liereme.
Til å være en nystarta skole, er jeg ikke sikker på at den var så dårlig.
Daate lij skuvle mij adtjegh juhtiemasse båateme,mohte mov vierhtiedimmien mietie, ij lij daate naan madtan skuvle.
I alle fall var det praktisk relevans i det meste av det elevene lærte.
Learohkh jijtje-darjoemisnie lierin.
Jeg husker at en av elevene, Anne Margrethe Oskal, sa at reindriftsskolen var den beste skolen hun hadde gått på, fordi de lærte både praktisk arbeid og nyttig teori.
Manne måjhtam, akte dejtie learohkijstie, Anne Margrethe Oskale jeehti daate dihte bøøremes skuvle sutnjien, juktie desnie åadtjoejin jijtje barkedh maahtoeh tjøønghkedh jih aaj gærjijste learoem viedtjedh.
Sjøl om flertallet av elevene hadde samisk som morsmål, var det ingen som reiste krav om samisk språkundervisning.
Jalhts jeenemes dejstie learohkijstie saemien utniejin goh gåetie-giele, idtji gieh øøhpehtimmiem saemien gielesne kriebpesjh.
Samisk kulturkunnskap var heller ikke eget fag den gang, men vi trakk det jo inn i forskjellige fag der det passa.
Ij lij maahtoeh saemiej kultuvren bijre naan faage dej beeli, mohte voejhkelimh læjhkan jeatja faagine maahtoeh vedtedh jis nimhtie sjiehti.
Hagebruk + reindrift = konflikt
Haakeneburrie + båatsoeburrie = tsagkese
– Tidligere elever har fortalt om mye konflikter det første året.
– Learohkh aeriebistie leah soptsestamme tsagkesi bijre destie voestes jaepeste.
– Hagebruksskolen og reindriftsskolen blei jo to skoler under samme tak, og reindriftsskolen blei underlagt hagebruksskolens rektor.
– Haakeneburrie- jih båatsoeburrie-skuvle seamma ræhpien nuelesne sjidtin jih båatsoeburrie-skuvle aaj seamma åvtehkem åadtoeji goh laanteburrien-skuvle.
De skulle delvis ha de samme lærerne og elevene skulle bo på samme internat.
Learohkh seamma lohkehtæjjah åadtjoejin jih dah maanah edtjin aaj ektesne seamma internatesne årrodh.
Men skolene representerte to vidt forskjellige miljøer og kulturer, både blant elever og lærere.
Mohte dah gøøkte skuvlh sjiere byjresh jih kultuvrh vuesiehtin dovne learohki jih lohkehtæjjaj gaskems.
Mens elevene på hagebruksskolen var unge og ofte dårlig motiverte for å lære, var reindriftselevene eldre og svært motiverte.
Learohkh haakeneburrie-skuvlesne lin nuerebh saemiej learohkijstie jih eah lin dah seamma eadtjohke lierehtæmman goh dah saemiej learohkh.
Mistenksomhet og fordommer mot samer var jo utbredt i den tida, og fantest nok både blant elever og hagebrukskolens personale.
Dej beeli lin sohtehtimmieh jih laavsomh daamhtetje saemide veadtaldihkie, jih dovne learohkh jih lohkehtæjjah sih lin dagkerh åssjalommesh guedtieminie.
Til sammen gjorde dette at det blei en del konflikter.
Nimhtie jijnjh tsagkesh gaskems sjidtin.
I den grad det var disiplinproblemer på skolen skyldtes det nok mer elevene på hagebruksskolen enn på reindriftsskolen.
Jis lin krøøhkestimmie-tsagkesh skuvlesne, dellie dah lin daamhts haakeneburrie-skuvlen learohkide veadtaldihkie.
– Var det slik at det blei skrevet en forskningsrapport om skolen?
– Guktie mejtie giehtjedimmie-tjaalege skuvlen bijre tjaalasovvi?
– Den rapporten, ja.
– Dihte tjaalege, bist.
Det hadde seg slik at ho som seinere blei kona mi på den tida arbeida ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo.
Dihte mij mov gåmmebe mænngan sjidti, lij dellie barkeminie Oslovesne, Instituttesne mij edtji ektievuekie-jielemem giehtjedidh.
Der hadde ho en samisk student, Johan Albert Kalstad fra Hamarøy.
Desnie saemien studentem utnieji, man nomme Johan Albert Kalstad, Hábmereste.
Så ordna ho det slik at han fikk penger fra forskningsrådet for å studere miljøet på skolen.
Øørnege tseegkesovvi guktie dihte beetneh-vierhtieh giehtjedimmie-raereste åadtjoeji guktie meehti byjresem skuvlesne giehtjedidh.
Og Johan Albert kom og observerte, på skolen og med ungdommene på fritida.
Jih Johan Alberte bøøti, skuvlesne giehtjedi jih aaj learohkidie skuvlebiejjiej mænngan, skuvlen bæjngoelisnie.
Jeg må si han var en god observatør.
Tjoeverem jiehtedh, væjkeles lij.
Konfliktene var etter mi oppfatning i første rekke innafor skolen.
Tsagkesh lin mov aarvoen mietie skuvlesne.
På bygda var reindriftsungdommen stort sett velsett.
Voenesne buerie laakan dej noere saemiejgujmie gåaredi.
Jeg vil i det hele tatt skryte av reindriftselevene.
Tjoeverem dejtie båatsoe-jieleme noeride garmerdidh.
Det var arbeidsomme og interesserte elever.
Dah lin jihtseles jih barkose eadtjohke.
Jeg er imponert over både dem og også mye ungdom fra reindriftsmiljø som jeg har møtt seinere.
Mov vuajnoen mietie lin dah saemien noerh skuvlesne aajmohke jih nimhtie leah aaj gallesh orreme mejtie leam båatsoejielemen bæjngoelisnie mænngan råakeme.
De første åra hadde det vært god plass til reindriftsskolen, men etter få år tok søkninga til hagebruksskolen seg opp igjen og det begynte å bli trangt om plassen.
Dej voestes jaepiej lij buerie sijjie båatsoeburrie-skuvlesne. Naan jaepiej mænngan stoerre ohtseme haakeneburrie-skuvlese sjidti jih nimhtie gåårtjehke desnie.
Det var en medvirkende årsak til at man i 1981 flytta skolen til Kautokeino.
Dan sjieken skuvle Goevtegeajnose bøøti jaepien 1981.
Men det var lenge etter mi tid, så det får andre fortelle om.
Mohte daate lij mov barkoen mænngan, guktie gieh jeatjebh tjoeverieh dan bijre soptsestidh.
Andre artikler i Samisk skolehistorie 2
Jeatjah tjaalegh gærjeste Saemien skuvle-vaajese 2