bistandsbudsjett-doblet_id_704094.html.xml

Bistandsbudsjettet doblet på ni år - regjeringen.no Ovddidanbušeahtta duppalastojuvvon ovcci jagis Bistandsbudsjettet doblet på ni år Almmustahtti: Olgoriikadepartemeanta For første gang i historien passerer bistandsbudsjettet 30 milliarder kroner. Vuosttaš geardde historjjás lea ovddidanbušeahta sturrodat dál badjel 30 miljárdda ruvnno. Rettferdig fordeling, grønn strøm og likestilling er storsatsinger i forslaget til bistandsbudsjett for 2013. Vuoiggalaš juogadeapmi, ruoná elrávdnji ja dásseárvu leat vuoruhuvvon suorggit jagi 2013 ovddidanbušeahta árvalusas. Siden 2004 er bistandsbudsjettet doblet fra 15 til 30 milliarder kroner. 2004 rájes lea ovddidanbušeahtta duppalastojuvvon 15 miljárddas 30 miljárdda ruvdnui. - Regjeringen foreslår å øke støtten til fattige med 2,4 milliarder kroner slik at vi fortsetter å gi 1 prosent av landets samlede inntekter (BNI) til bistand. - Ráđđehus árvala lasihit doarjaga gefiide 2,4 miljárdda ruvnnuin mii mearkkaša ahte mii ain joatkit juolludeames 1 proseanta riika oppalaš dietnasiin (BNI) ovddideapmái. Norge er en av verdens desidert største givere mens flere land kutter dramatisk på grunn av økonomiske problemer, sier utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås. Norga lea okta máilmmi buot čeahpimus juolludeaddji seammásgo eará riikkat sakka unnidit doarjaga ekonomalaš váttisvuođaid dihte, dadjá ovddidanministtar Heikki Eidsvoll Holmås. Andre store satsinger i rekordbudsjettet er klima- og skogsatsing, matsikkerhet, helse og utdanning. Eará stuorra áŋgiruššamat dán olahusbušeahtas leat suorggit nugomat dálkkádat- ja vuovdeáŋgiruššan, biebmosihkarvuohta, dearvvašvuohta ja oahpahus. - Mer enn noen gang er det nå viktig at rike land tar ansvar for å bekjempe fattigdom og bremse de farlige klimaendringene, sier Holmås. - Vel deháleappot dál go ovdal ahte rikkis riikkat váldet badjelasáset ovddasvástádusa eastadit geafivuođa ja eastadit dálkkádatrievdademiid, dadjá Holmås. Mer trøkk på rettferdig fordeling Mange utviklingsland opplever betydelig økonomisk vekst uten tilsvarende reduksjon av antall fattige. Vel eanet deattuhit vuoiggalaš juogadeami Máŋga ovddidanriikkat vásihit fuomášahtti ekonomalaš ahtanuššama muhto gefiid lohku geahpideapmi gal ii dávis ahtanuššama. - Økonomisk vekst trengs, men uten rettferdig fordeling av penger og makt klarer man ikke skape en varig utvikling for verdens fattige mennesker. - Ekonomalaš ahtanuššan gal dárbbašuvvo, muhto jus ruđaid ja fámu ii juogat vuoiggalaččat de eat nagot ásahit bistevaš ovdáneami máilmmi geafes olbmuide. Dette gjelder både i fattige land og i middels rike land som India og Sør-Afrika der det lever millioner av lutfattige mennesker, sier Holmås. Dát guoská sihke geafes riikkaide ja gaskageardánis rikkis riikkaide nugomat Indiai ja Lulli-Afrihkkái gos leat miljovnnaid mielde olbmot lea váhtogat, dadjá Holmås. Viktige satsinger på statsbudsjettet er å støtte land med å utvikle gode skattesystemer, støtte til fagforeninger og kamp mot ulovlig kapitalflyt. Dehálaš áŋgiruššamat stáhtabušeahtas lea doarjut riikkaid ovdánahttimis buori vearrovuogádagaid, doarjja fágaservviide ja bargu lobihis ruhtajođu vuostá. Grønn strøm til fattige 1,3 milliarder mennesker i verden lever uten strøm. Ruoná elrávdnji gefiide 1,3 miljárdda olbmot birra máilmmis ellet elrávnnji haga. Støtten til fornybar energi øker med om lag 250 millioner til i overkant av 2 milliarder kroner. Doarjja ođasmuvvi energiijii lassána sullii 250 miljovnna ruvnnos badjelaš 2 miljárdda ruvdnui. Satsingen på fornybar energi gjøres gjennom Regjeringens energi- og klimainitiativ (Energi +), Ren energi og Statens investeringsfond for næringsutvikling i fattige land (Norfund). Áŋgiruššanbargu ođasmuvvi energiija ovddas čađahuvvo Ráđđehusa energiija- ja dálkkádatvuolgaga (Energi +), Ráinnas energiija ja Stáhta háhkanfoandda ealáhusovdáneami váste geafes riikkain (Norfund) bakte. - Energi er nøkkelen til god utvikling. - Energiija lea čoavdda buori ovdáneapmái. Det vet vi fra vår egen historie. Dan mii diehtit iežamet historjjá bakte. Grønn strøm gir skolebarn leselys, skaper nye arbeidsplasser og sikrer bedre helsetilbud. Ruoná elrávdnji addá skuvlamánáide čuovgga vai oidnet lohkat, ásaha ođđa bargosajiid ja sihkkarastá buoret dearvvašvuođafálaldagaid. Dessuten er fornybar energi god klimapolitikk. Das lassin lea ođasmuvvi energiija buorre dálkkádatpolitihkka. Det trengs enorme investeringer, og vi vil bruke bistandspengene slik at vi får privat sektor med på laget, sier Holmås. Lea dárbu stuorit háhkamiidda, ja mii áigut adnit ovddidanruđaid nu ahte mii geasuhat priváhta suorggi maid mielde bargui, lohka Holmås. Jenter får prevensjon - Jenter og kvinner skal selv få bestemme når de vil ha barn og hvor mange de vil ha. Nieiddat ožžot prevenšuvnna - Nieiddat ja nissonat galget ieža beassat mearridit goas sii háliidit mánáid ja galle sii háliidit. Da er prevensjon viktig, sier Holmås. Dalle lea prevenšuvdna dehálaš, dadjá Holmås. I statsbudsjettet bevilges inntil 150 millioner nye kroner til prevensjon. Stáhtabušeahta bakte juolluduvvo dál vuosttaš geardde gitta 150 miljovnna ruvnno prevenšuvnnaide. Norge øker dessuten støtten til FNs befolkningsfond (UNFPA) med 30 millioner, til over 400 millioner kroner. Norga maiddái lasiha doarjaga ON veagadatfondii (UNFPA) 30 miljovnna ruvnnuid, badjelaš 400 miljovnna ruvdnui. Skole også i krig og konflikt Verden er på god vei mot målet om at alle barn skal ha skoletilgang innen 2015, og Norge var i fjor verdens sjette største giver til grunnutdanning. Skuvla maiddái go lea soahti ja soabatmeahttunvuohta Máilbmi lea buori muddui olaheames áigumuša ahte buot mánáide galget gávdnot skuvllat jagi 2015 rádjai, ja diibmá lei Norga máilmmi guđat stuorimus riikka mii juolludii doarjaga vuođđooahpahussii. Regjeringen vil styrke satsingen på utdanning i konflikt- og katastrofeområder og ta en lederrolle på dette internasjonalt. Ráđđehus áigu nannet oahpposuorggi áŋgiruššama riido- ja katastrofaguovlluin ja dan barggus ja riikkaidgaskasaččat badjelasás váldit jođihansajádaga. Derfor bevilges 75 millioner nye kroner til frivillige organisasjoner som fungerer når myndigheter svikter. Danin dál vuosttaš geardde juolludit 75 miljovnna ruvnno eaktodáhtolaš organisašuvnnaide mat doibmet go eiseválddit eai sealgga dan dahkat. – Vi må unngå at vi får tapte generasjoner i land som kommer ut av krig eller andre katastrofer, slik vi ser i Somalia og en rekke andre land, sier Holmås. – Mii fertet eastadit ahte soahte- dahje eará katastrofariikkaid álbmot báhcá vajálduvvon buolvan, nu movt dál oaidnit Somalias ja ollu eará riikkain, lohká Holmås. 3 milliarder til klima og skogsatsingen Innsatsen mot avskoging planlegges trappet opp med om lag 400 millioner til 3 milliarder kroner i 2013 i tråd med klimaforliket. 3 miljárda ruvdno dálkkádat ja vuovdeáŋgiruššamii Áŋgiruššan vuovddehuhttima vuostá plánejuvvo viiddiduvvot sullii 400 miljovnna ruvnnuin 3 miljárdda ruvdnui jagi 2013:s dálkkádatsoahpamuša mielde. Mer enn 1,4 milliarder mennesker i verden er avhengige av skogen. Eanet go 1,4 miljárdda olbmot miehta máilmmi dárbbašit vuvddiid. Norge har bidratt til betydelige utslippsreduksjoner i Brasil og til lovende tiltak for bedre skogforvaltning i land som Indonesia, Guyana og Tanzania. Norga lea váikkuhan dasa ahte leat olahan nuoskkidangeahpidemiid Brasilas ja ávkkálaš doaibmabijuid mii galgá buoridit vuovdehálddašeami riikkain nugomat Indonesias, Guyanas ja Tanzanias. Nøkkeltall i bistandsbudsjettet: Mearkalogut ovddidanbušeahtas: Klima- og skogsatsingen øker med om lag 400 millioner kroner Dálkkádat- ja vuovdeáŋgiruššan lassána sullii 400 miljovnna ruvnnuin Fornybar energi øker med om lag 250 millioner kroner Ođasmuvvi energiija lassána sullii 250 miljovnna ruvnnuin Prevensjon får inntil 150 millioner i økning. Prevenšuvdnii lea gitta 150 miljovnna ruvnno lassáneami. I tillegg øker støtten til FNs befolkningsfond Dása lassin lassána doarjja ON veagadatfondii Utdanning får om lag 1,6 milliarder kroner. Oahpahus oažžu sullii 1,6 miljárdda ruvnno. 75 millioner nye kroner går til sivilt samfunns innsats for utdanning i konflikt og katastrofeområder. 75 miljovnna juolluduvvo siviila servodahkii áŋgiruššamis oahpahusa ovddas riido ja katastrofaguovlluin. Det samlede bistandsbudsjettet blir på 30,2 milliarder kroner i 2013. Oppalaš ovddidanbušeahtta sturrodat lea jagi 2013 várás 30,2 miljárdda ruvnno.