CO2-kompensasjonsordning for industrien - regjeringen.no
Dan láhkai áigot hehttet dan, ahte norgga industriija sirdá doaimmaidis riikkaide, main ii leat nu aktiiva dálkkádatpolitihkka.
Regjeringen vil etablere en CO2 kompensasjonsordning for industrien.
Ráđđehus áigu ásahit industriija CO2-buhtadusortnega.
Formålet er å hindre at norsk industri flytter sin virksomhet til land med en mindre aktiv klimapolitikk.
Dan láhkai áigot hehttet dan, ahte norgga industriija sirdá doaimmaidis riikkaide, main ii leat nu aktiiva dálkkádatpolitihkka.
– Vi vil legge til rette for en god utvikling for norsk industri.
Mii háliidit láhčit dilálašvuođaid dasa, ahte norgga industriija ovdána bures.
Derfor vil vi benytte handlingsrommet for slike ordninger, sier statsminister Jens Stoltenberg.
Danin mii geavahit dákkár ortnegiid doaibmamuni, stáhtaministtar Jens Stoltenberg dadjala.
Karbonlekkasje betyr at utslipp av klimagasser flyttes til andre land i stedet for å kuttes.
Karbonasuođđamiin oaivvilduvvo ahte dálkkádatgássanuoskkideami sirdet eará riikkaide dan sadjái ahte daid geahpidivčče.
Det er både dårlig klimapolitikk og dårlig næringspolitikk.
Dat lea sihke heajos dálkkádatpolitihkka ja heajos ealáhuspolitihkka.
CO2-kompensasjonsordningen skal motvirke en slik utvikling.
CO2-buhtadusortnegiin áigot hehttet dakkár rievdadusaid.
Den nye ordningen skal forvaltes av Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif).
Dálkkádat ja nuoskkidandirektoráhtta (Dáln) hálddašišgoahtá ođđa ortnega.
– Norsk industri ligger langt fremme på lave utslipp og energieffektivitet.
– Norgga industriija lea ovddimuččaid searvvis dan dáfus ahte dat ii nuoskkit nu sakka ja dat lea energiija geavaheami dáfus beaktil.
Vi må sikre at industrien kan utvikle seg i en miljøvennlig retning uten at strenge miljøkrav medfører flytting av utslipp og karbonlekkasje.
Mii fertet sihkkarastit, ahte industriija sáhttá ain ovdánit birasustitlabbon, nu ahte garra birasgáibádusat eai stivre industriija sirdit nuoskkideami eará guvlui nu gohčoduvvon karbonasuođđamiin.
En god CO2-kompensasjonordning i en overgangsfase vil bidra til dette, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.
Dan mii sáhttit dahkat buriin CO2-buhtadanortnegiin, mii lea fámus dihto áigge, birasgáhttenministtar Bård Vegar Solhjell dadjala.
Etableringen av kvotesystemet i EU i 2005 har gitt økte kraftpriser i Norge.
EO earrevuogádaga ásaheapmi 2005 lea lasihan Norgga fápmohattiid.
Det har skjedd som følge av at kraftprodusentene velter deler av sine kvotekostnader over i kraftprisen.
Nu lea geavvan danin go fápmobuvttadeaddjit sirdet oasi earrevuogádaga goluin njuolga fápmohaddái.
Dermed har også norsk vannkraft et CO2-påslag til tross for at kraften er utslippsfri.
Nuba leage norgga čáhcefápmu maid ožžon CO2-lasáhusa, vaikko čáhcefápmu ii nuoskkit.
Dette har bidratt til å svekke industriens konkurranseevne sammenlignet med virksomheter i land uten slik klimaregulering.
Dat fas lea hejodan industriija gilvalannávccaid, jos buohtastahttá riikkaiguin, main ii leat sullasaš dálkkádatmudden.
– Ordningen vil lette byrdene for den kraftintensive industrien og sørge for at god klimapolitikk kombineres med god industripolitikk.
– Ortnet buorida dakkár industriija dili, mii geavaha ollu rávnnji, ja dan láhkai mii ovttastahttitge buori dálkkádatpolitihka buriin industriijapolitihkain.
Den vil også bidra til å styrke bredden i industrien, sier nærings- og handelsminister Trond Giske.
Dat maid nanosmahttá industriija ovdánit máŋggabealagin, ealáhus- ja gávpeministtar Trond Giske cealká.
EU har vedtatt retningslinjer for statsstøtte som åpner for CO2-kompensasjon.
EO lea mearridan stáhtadoarjjanjuolggadusaid, mat dahket CO2-buhtadeami vejolažžan.
Formålet er å oppnå større globale utslippsreduksjoner ved å hindre karbonlekkasje fra industrien i Europa til land med mindre stram klimapolitikk.
Ulbmil lea geahpedit nuoskkideami máilmmiviidosaččat dan láhkai, ahte hehttejit karbonasuođđama Eurohpá industriijas riikkaide, main ii leat nu garra dálkkádatpolitihkka.
Norge er tidlig ute når det gjelder å utforme en nasjonal CO2-kompensasjonsordning.
Norga lea árrat jođus hábmemin nationála CO2-buhtadusortnega.
Fakta om ordningen
Dieđut ortnega birra
Den norske CO2-kompensasjonsordningen vil knyttes tett opp mot metoden for beregning av støtte som angis i EUs retningslinjer.
Norgga CO2-buhtadusortnegis doarjagiid áigot meroštallat buori muddui dainna vugiin, mii EO njuolggadusain boahtá ovdan.
Omfanget av ordningen vil kunne variere fra år til år avhengig av utviklingen i kvoteprisen.
Ortnega viidodat sáhttá rievdat jagis nubbái dan mielde go eriid haddi molsašuddá.
Ordningen skal gjelde for perioden 1.7.2013-31.12.2020.
Ortnet gusto áigodagas 1.7.2013-31.12.2020.
Den omfatter alle 15 sektorene som i henhold til EUs retningslinjer er støtteberettigede.
Dat fátmmasta buot 15 suorggi, main EO njuolggadusaid vuođul lea vuoigatvuohta oažžut doarjaga.
Dette inkluderer blant annet produsenter av aluminium, ferrolegeringer, kjemiske produkter og treforedling.
Ortnet guoskáge earret eará alumiinna, ruovdeseaguhusaid ja kemihkalaš buktagiid buvttadeddjiid ja muorranáláštuhttiid.
Det kan ifølge retningslinjene bare gis kompensasjon til langsiktige kraftavtaler som har CO2-kostnader.
Njuolggadusaid mielde buhtadusa sáhttá addit dušše guhkes áigge fápmosoahpamušaid vuođul, mat gusket CO2-goluide.
Ordningen er derfor avgrenset til å gjelde kraftavtaler inngått fra og med 2005, året da kvotesystemet ble etablert.
Ortnet lea danin ráddjejuvvon nu, ahte dat fátmmasta dušše 2005 rájes dahkkojuvvon fápmosoahpamušaid, go dan jagi ásahuvvui earrevuogádat.
Dette inkluderer kraftavtaler som er inngått før 2005, men som er videresolgt på markedsvilkår f.o.m. 2005.
Ortnegii gullet maid fápmosoahpamušat, mat leat dahkkojuvvon ovdal 2005, muhto mat leat vuvdojuvvon ovddos guvlui márkaneavttuiguin 2005 maŋŋá.
I tillegg omfattes øvrig handel i spotmarkedet.
Dasa lassin ortnegii gullá eará gávppašeapmi spot-márkanis.
Industriens egen kraftproduksjon skal komme til fratrekk i utbetalingen av støtte.
Industriija iežas fápmobuvttadeapmi geahpeduvvo doarjaga máksima oktavuođas.
For disse virksomhetene utgjør egenkraften en langsiktig sikring mot CO2-påslaget i kraftprisen.
Dat ahte industriija ieš buvttada fámu suddje guhkes áigodagas dan vuostá, ahte fápmohaddái boahtá CO2-lasáhus.
I beregningen av støtte skal året i referanseperioden med lavest aktivitetsnivå kunne tas ut.
Doarjaga meroštaladettiin galget sáhttit leat geahčakeahttá dan jahkái referánsaáigodagas, goas lea leamaš vuolimus aktivitehtadássi.
Ordningen skal notifiseres til EFTAs overvåkningsorgan ESA før den gjøres operativ.
Ortnega birra galgá notifiseret EFTA geahččoorgánii ESA:i ovdalgo dat biddjojuvvo johtui.
Ikke alle elementene i retningslinjene er på plass ennå.
Njuolggadusaid buot oasit eai leat vel mearriduvvon.
Europakommisjonen har varslet at den i løpet av høsten 2012 vil legge frem energieffektivitetsstandarder som skal anvendes i støtteberegningen for de ulike sektorene.
Eurohpákommišuvdna lea almmuhan, ahte dat čakčat 2012 ovddida energiijabeaktilvuođa standárddaid, maid galgá geavahit sierra surggiid doarjagiid meroštallamis.