et-budsjett-for-arbeid-velferd-og-miljo_id_581554.html.xml

Et budsjett for arbeid, velferd og miljø - regjeringen.no Olbmuid barggu, buorredilálašvuođa ja birrasa bušeahtta Regjeringens hovedmål er å sikre fortsatt lav arbeidsledighet i Norge, og budsjettforslaget for 2010 er et godt grunnlag for oppgang i norsk økonomi framover. Ráđđehusa váldoulbmil lea sihkkarastit ain ovddas guvlui uhccán bargguhisvuođa Norgii, ja jagi 2010 bušeahttaárvalus lea buorre vuođđu Norgga ekonomiija boahttevaš ovdáneapmái. I budsjettforslaget fremmer Regjeringen tiltak for å styrke helse, omsorg, skole og barnehage. Áŋgiruššamat mat ovddidit johtalusa, birrasa, ovddideami ja dutkama, lassánit mearkkašahtti ollu. Forskjellene i levekår utjevnes. Olbmuid eallindilleerohusat dássejuvvojit. Innsatsen for samferdsel, miljø, utvikling og forskning øker betydelig. Áŋgiruššamat mat ovddidit johtalusa, birrasa, ovddideami ja dutkama, lassánit mearkkašahtti ollu. - Den internasjonale finanskrisen og tilbakeslaget i verdensøkonomien har stilt norsk økonomi overfor store utfordringer. - Riikkaidgaskasaš finánsaváttisvuođat ja máilmmeekonomiija čuolmmat ja bissáneapmi leat garrasit hástalan Norgga ekonomiija. I Norge har vi svart med målrettede og kraftfulle tiltak i finansmarkedene, og raskt dreid den økonomiske politikken i svært ekspansiv retning. Norggas mii leat vástidan ulbmálaš ja beaktilis doaibmabijuid álggahemiin finánsamárkaniin, ja árrat stivren ekonomalaš politihka hui álššalažžan. Dette gir resultater. Dat buktá bohtosiid. Utslagene av finanskrisen og det internasjonale tilbakeslaget er blitt mindre i Norge enn i mange andre land. Finánsaváttisvuođaid váikkuhusat ja riikkaidgaskasaš goahcamat leat šaddan unnibut čuohcit Norgii go máŋgga eará riikii. Arbeidsledigheten i Norge er nå den laveste i Europa, sier finansminister Kristin Halvorsen. Norggas bargguhisvuohta lea Eurohpa vuolimus, cealká finánsaministtar Kristin Halvorsen. - Det er klare tegn til at den økonomiske aktiviteten er på vei oppover igjen. - Čielga mearkkat leat dasa ahte ekonomalaš doaibma lea fas lassáneamen. En nedgang i BNP for Fastlands-Norge på 1 prosent i år ligger an til å bli snudd til en oppgang på vel 2 prosent neste år. Nannán-Norgga BNPa 1-proseantasaš njiedjan orru nuppástuvvamin 2-proseantasaš lassáneapmái boahtte jagi. Likevel ventes ledigheten å øke noe også fra i år til neste år. Dattetge vurdojuvvo bargguhisvuohta lassánit veaháš dán jagis boahtte jahkái. Regjeringen har derfor funnet det riktig å legge opp til et svakt ekspansivt budsjett for 2010. Ráđđehus lea danne gávnnahan buoremussan ráhkadit veaháš álššaleappoš bušeahta jahkái 2010. - Handlingsregelen åpner for at bruken av oljeinntekter det enkelte år kan avvike fra den langsiktige trenden, for å bidra til å jevne ut svingninger i økonomien. - Doaibmannjuolggadus rahpá dan vejolažžan, ahte oljoboađuid geavaheapmi muhtun jagiid sáhttá spiehkastastit guhkesáigásaš sojus, vai lea vejolaš dásset ekonomiija rievddaldemiid. Finanskrisen og det kraftige internasjonale tilbakeslaget har gjort det nødvendig å benytte denne handlefriheten, og det vil vi også gjøre neste år. Finánsaváttisvuođat ja riikkaidgaskasaš bahás hedjoneapmi lea dahkan dárbbašlažžan geavahit dán doaibmanfriddjavuođa, ja dan áigut dahkat boahtte jagige. Samtidig må vi ta hensyn til at bruken av oljeinntekter nå ligger svært høyt, og økt bruk må balanseres mot hensynet til konkurranseutsatte næringer, sier finansminister Kristin Halvorsen. Seammás mii fertet váldit vuhtii ahte oljoboađuid geavaheapmi dál lea hui allat, ja lassánan geavaheami lea dárbu heivehallat gilvohearkkes ealáhusaid ektui, cealká finánsaministtar Kristin Halvorsen. Når veksten i økonomien tar seg opp, må bruken av oljeinntekter igjen tilsvare realavkastningen av Statens pensjonsfond - Utland. Go ekonomiija šaddu buorrána, de oljoboađuid geavaheami fertet heivehit Stáhta penšonfoandda olgoriikka duohta reantoboađuid mielde. Dette vil begrense handlingsrommet i budsjettpolitikken framover. Dat ráddje boahttevaš bušeahttapolitihka doaibmanvejolašvuođaid. Viktige prioriteringer i budsjettet Dehálaš vuoruheamit bušeahtas Regjeringen fremmer en rekke forslag om økte bevilgninger for å styrke innsatsen innenfor ulike deler av helsesektoren. Ráđđehus ovddida arvat árvalusaid stuorrudit juolludemiid mat galget nanusmahttit áŋgiruššama dearvvasvuođasuorggi sierranas osiin. Bevilgningene til helseforetakene styrkes for å øke aktiviteten og for å fullføre innføringen av ny inntektsfordeling mellom de regionale helseforetakene. Juolludeamit lassánit dearvvasvuođafitnodagaide vai daid doaibma lassána ja vai lea vejolaš čađahit guvllolaš dearvvavuođafitnodagaid gaskasaš ođđa boahtojuogadeami atnuiváldim. Tiltakene på rusfeltet styrkes, og Omsorgsplan 2015 følges opp med forslag om investeringstilskudd til flere nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Mirkkuid geavaheami vuostásaš doaibmabijut nannejuvvojit, ja Fuollaplána 2015 čuovvoluvvo árvalusain addit investendoarjagiid eanet ođđa buohcciidsiidasajiide ja fuollaásodagaide. Regjeringens barnehagesatsing har gitt resultater. Ráđđehusa mánáidgárdeáŋgiruššan lea doaibman nugo galggai. Lovfestet rett til barnehageplass er innført, og i september 2009 rapporterte fylkesmennene at kommunene hadde gitt tilbud om plass til alle barn med rett til barnehageplass. Lágain mearriduvvon vuoigatvuohta oažžut mánáidgárdesaji lea čađahuvvon, ja čakčamánus 2009 fylkkamánnit dieđihedje ahte gielddat dahje suohkanat ledje fállan saji buot mánáide geain lei vuoigatvuohta oažžut mánáidgárdesaji. 2010-budsjettet tar høyde for økte utgifter tilsvarende 7200 nye barnehageplasser, for å dekke økt etterspørsel etter barnehageplass som følge av demografiske endringer og redusert foreldrebetaling. 2010-bušeahtta addá vejolašvuođa lasihit goluid nu ahte vástidit 7200 ođđa mánáidgárdesadjái, vai lea vejolaš duhtadit mánáidgárdedárbbuid mat vulget demográfalaš nuppástusain ja unniduvvon vánhenmávssus. Foreldrebetalingen for barnehageplass reduseres reelt ved at maksimalprisen videreføres nominelt uendret fra 2009 til 2010, og det legges opp til at foreldrebetalingen skal holdes på det samme nominelle nivået fram til maksimalprisen tilsvarer 1 750 kroner målt i 2005-kroner. Vánhenmáksu mánáidgárdesaji ovddas unniduvvo duođaid dainnago alimusmáksu doalahuvvo nominálalaččat rievdatkeahttá jagis 2009 jahkái 2010, ja áigumuš lea ahte vánhenmáksu galgá bissut seamma nominála dásis dasságo alimusmáksu vástida 1 750 ruvdnui jagi 2005-ruvnnu árvvu mielde. Satsingen på fellesskolen fortsetter, med et høyt nivå på bevilgningene. Áŋgiruššamat oktasaš skuvlla dihtii jotket alladásat juolludemiiguin. Undervisningstimetallet utvides med én uketime, fordelt på 1.-7. trinn, og det innføres et tilbud om åtte uketimer gratis leksehjelp, fordelt på 1.-4. trinn. Oahpahusdiibmolohku viiddiduvvo ovttain diimmuin vahkkui, mat juohkásit 1. luohká rájis 7. luohká rádjai, ja álggahuvvo fálaldat addit gávccidiibmosaš nuvttá skuvlabargoveahki vahkkui, mii juohkása 1. luohká rájis gitta 4. luohká rádjai. I rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg legges det opp til å kunne gi tilsagn om rentekompensasjon for investeringer innenfor en ramme på 2 milliarder kroner i 2010. Reantobuhttenortnegis mii lea skuvla- ja vuojahatrusttegiid várás rahppo vejolažžan lohpidit reantobuhtadusa daid investemiidda mat jagi 2010 leat 2 milj. ruvnnu rájáid siskkobealde. Regjeringen har prioritert kommuneøkonomien i sine tidligere budsjettforslag, og dette følges også opp i 2010-budsjettet. Ráđđehus lea vuoruhan gielddaruhtadili iežas ovddeš bušeahttaárvalusain, ja dat Kommunesektorens frie inntekter foreslås økt reelt med 4,2 milliarder kroner, og sektorens samlede inntekter øker reelt med om lag 8 milliarder kroner. Gielddasuorggi friddja boađut árvaluvvojit duođaid lasihuvvot 4,2 miljárdda ruvnnuin, ja suorggi buohkanas boađut lassánit duođaid sullii 8 miljárdda ruvnnuin. - Forskjellene i samfunnet skal reduseres. - Erohusat mat leat servodagas, galget unniduvvot. Regjeringen foreslår økte bevilgninger på til sammen vel 1 milliard kroner til målrettede tiltak for å redusere fattigdom i 2010. Ráđđehus árvala lasihit juolludemiid buohkanassii eambbo go 1 miljárdda ruvnnuin ulbmálaš doaibmabijuide geahpedan dihtii geafivuođa jagi 2010. Vi utjevner forskjellene i levekår gjennom økt støtte til minstepensjonister og bostøttemottakere. Mii dásset erohusaid mat leat olbmuid eallindilis go mii lasihit doarjagiid unnimuspenšonisttaide ja ássandoarjagiid vuostáiváldiide. Regjeringen foreslår en betydelig økt tiltaksinnsats både for personer med moderat bistandsbehov og for personer med nedsatt arbeidsevne. Ráđđehus árvala mearkkašahtti stuorra doaibmabidjolasáhusa sihke daid olbmuid várás geain lea muttolaš veahkkedárbu ja daid olbmuid várás main leat hedjonan bargonávccat. Forslag om økte utgifter til tiltak på rusfeltet og for å bedre tilbakeføringen av innsatte og domfelte til samfunnet bidrar også til å utjevne forskjeller. Erohusaid dássejit dat árvalusatge, ahte lasihit goluid doaibmabijuide mat galget geahpedit gárrenmirkkuid geavaheami ja buoridit vejolašvuođaid máhcahit servodahkii giddagasas čohkkájeaddjiid ja dubmehallan olbmuid. Dette innebærer at bevilgningene til tiltak mot fattigdom er økt nominelt med nesten 4,3 milliarder kroner i perioden 2006-2010, sier finansminister Kristin Halvorsen. Dat mearkkaša ahte juolludeamit geafivuođa geahpedeaddji doaibmabijuide leat lassánan nominálalaččat measta 4,3 miljárdda ruvnnuin áigodagas 2006-2010, cealká finánsaministtar Kristin Halvorsen. Regjeringen vil legge til rette for trygge arbeidsplasser og økt verdiskaping og utvikling i hele landet. Ráđđehus áigu láhčit dilálvuođa bissovaš bargosajiide ja eambbo árvobuvttadeapmái ja ovdáneapmái miehtá riikka. Regjeringen foreslår utgifter på vel 1,5 milliarder kroner (eksklusive lånetransaksjoner) til ordninger under Innovasjon Norge på Nærings- og handelsdepartementets budsjett i 2010. Ráđđehus árvala goluid mat leat badjelaš 1,5 miljárdda ruvnnu (loatnatransakšuvnnaid haga) Innovašuvdna Norgga vuollásaš ortnegiidda mat leat Ealáhus- ja gávpedepartemeantta bušeahtas jahkái 2010. Dette tilsvarer en økning på 26 prosent i forhold til saldert budsjett 2009. Dat mearkkaša 26-proseantasaš lasáhusa jagi 2009 sáldejuvvon bušeahta ektui. Det foreslås et høyt nivå på låne- og garantirammene i GIEK og Innovasjon Norge også i 2010. Árvaluvvo alla dássi GIEKa ja Innovašuvdna Norgga loatna- ja dáhkádusrámaide maiddái jahkái 2010. I tillegg foreslår Regjeringen å etablere en ny garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri, med en ramme på 20 milliarder kroner. Lassin Ráđđehus árvala ásahit ođđa dáhkádusortnega guhkesáigásaš fápmosoahpamušaid várás mat leat fápmogáibideaddji industriijas, ja rápman 20 miljárdda ruvnnu. Budsjettforslaget for 2010 innebærer en betydelig innfasing for å nå de ambisiøse måltallene i Nasjonal transportplan for perioden 2010-2019, hvor den samlede planrammen er 100 milliarder kroner høyere enn i forrige plan. Jagi 2010 bušeahttaárvalus mearkkaša arvat álggahemiid ollašuhttin dihtii daid gudneáŋgiris ulbmilloguid mat leat Riikkalaš fievrrádusplánas áigodahkii 2010-2019, mas buohkanas plánarápma lea 100 miljárdda ruvnnu alit go ovddeš plánas. Bevilgningene til forskning og utvikling foreslås økt med om lag 1,7 milliarder kroner fra saldert budsjett 2009. Juolludeamit dutkamii ja ovddideapmái árvaluvvojit lasihuvvot sullii 1,7 miljárdda ruvnnuin jagi 2009 sáldejuvvon bušeahtas. I tillegg foreslås det en ytterligere økning av kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 5 milliarder kroner. Lassin árvaluvvo lasihit kapitála Dutkama ja ođđahutkama fondii 5 miljárdda ruvnnuin. - På klima- og miljøområdet prioriteres i 2010 tiltak mot avskoging i utviklingsland, jernbaneinvesteringer, miljøteknologi, CO2-håndtering, fornybar energi og energieffektivisering. - Dálkkádat- ja birassuorggis vuoruhuvvojit jagi 2010 Bevilgningene til klima- og skogsatsingen i utviklingsland foreslås økt med om lag 650 millioner kroner fra saldert budsjett 2009, til drøyt 2,1 milliarder kroner i 2010. Juolludeamit dálkkádat- ja vuovdeáŋgiruššamiidda ovddádusriikkain árvaluvvojit lasihuvvot sullii 650 miljárdda ruvnnuin jagi 2009 sáldejuvvon bušeahtas, nu ahte juolludeapmi šaddá leat 2,1 miljárdda ruvnnu jagi 2010. Til ulike tiltak for CO2-håndtering foreslås det bevilget nesten 3,5 milliarder kroner, som er nær 1,6 milliarder kroner mer enn i saldert budsjett 2009, sier Kristin Halvorsen. Sierranas CO2-hálddašeaddji doaibmabijuide árvaluvvo juolluduvvot measta 3,5 miljárdda ruvnnu, mii lea measta 1,6 miljárdda ruvnnu eambbo go jagi 2009 sáldejuvvon bušeahtas, cealká Kristin Halvorsen. For å følge opp klimaforliket foreslår Regjeringen en bevilgningsøkning på 300 millioner kroner til forskning og utvikling innen fornybare energikilder og karbonfangst og karbonlagring, samt ytterligere 50 millioner kroner til annen klimaforskning. árvala 300 miljon ruvdnosaš juolluduslasiheami dutkamii ja ovddideapmái mat gusket ođasmuvvi energiijagálduide ja karbongiddemii ja - vurkemii, ja vel lasi 50 miljon ruvnnu eará dálkkádatdutkamii. Kapitalen i Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering foreslås økt med 5 milliarder kroner, for å legge til rette for klimavennlig omlegging av energibruk. Ođasmuvvi energiija ja energiijabeavttálmahttima vuođđofoandda kapitála árvaluvvo lasihuvvot 5 miljárdda ruvnnuin, vai lea vejolaš čađahit dálkkádahkii buori energiijageavaheami nuppástuhttima. Det foreslås 100 millioner kroner til en ny tilskuddordning for økt satsing på miljøteknologi, og bevilgningene på Miljøverndepartements budsjett foreslås økt med nær 370 millioner kroner til en rekke miljøtiltak i Norge, herunder til kulturminner, bevaring av naturens mangfold og friluftsliv. Árvaluvvojit 100 miljon ruvnnu ođđa doarjjaortnegii mii doarju birasteknologiijaáŋgiruššama, ja Birasgáhttendepartemeantta bušeahta juolludeamit árvaluvvojit lassánit lagabui 370 miljon ruvnnuin arvat birasdoaibmabijuide Norggas, ee. kulturmuittuide, luonddušláddjiivuođa seailluheapmái ja olggustallamii. Regjeringen følger opp den klare prioriteringen av fattige land, og for 2010 kommer andelen av vår bistand opp i 1,09 prosent av anslått BNI. Ráđđehus čuovvola geafes riikkaid čielga vuoruheami, ja jahkái 2010 min veahkkeoassi šaddá leat 1,09 proseantta stuoru meroštallojuvvon BNIs. Regjeringen foreslår en samlet utgiftsøkning på 812 millioner kroner fra saldert budsjett 2009 til oppfølging av Kulturløftet. Ráđđehus árvala buohkanassii 812 miljon ruvdnosaš gollolasiheami jagi 2009 sáldejuvvon bušeahtas Kulturloktema čuovvoleapmái. Med dette er Regjeringen i rute med opptrappingen av bevilgningene til kulturformål til 1 pst. av statsbudsjettets utgifter i 2014. Dáinna lágiin Ráđđehus lea áiggiplána dáfus bures jođus lasiheamen juolludemiid kulturulbmiliidda, nu ahte dat šaddet leat 1 proseanta jagi 2014 stáhtabušeahta goluin. Regjeringen vil bekjempe kriminalitet gjennom å forebygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere bedre. Ráđđehus áigu bargat vearredagolašvuođa vuostá buoret eastadanvugiiguin, eanet rihkkodáhpáhusaid čoavdimiin, johtilat dávistemiiguin bahádahkkiid vuostá ja buoret servodahkii máhcahemiin. I 2010-budsjettet foreslås det å øke bevilgningen til politi- og påtalemyndighet med til sammen 1,3 milliarder kroner i forhold til saldert budsjett 2009. politiija- ja áššáskuhttineiseváldái buohkanassii sullii 1,3 miljárdda ruvnnuin jagi 2009 sáldejuvvon bušeahta ektui. Regjeringen har de siste årene styrket omfordelingen gjennom skattesystemet, og vi viderefører dette arbeidet i årets budsjettforslag. Vearrovuogádat buoriduvvo ain eambbo Ráđđehus lea maŋimuš jagiid nanusmahttán vearrovuogádaga ođđasis juogadeami, ja áigu joatkit dán barggu dán jagi bušeahttaárvalusas. Formuesskatten forbedres, og innsatsen mot skatteunndragelser styrkes. Opmodatvearru buoriduvvo, ja áŋgiruššamat vearroverrošemiid vuostá nannejuvvojit. Norge skal fortsatt være i front i kampen mot skadelige skatteparadiser. Norga áigu ain leat njunnošis doarus mii lea vahátlaš vearroparadiissaid vuostá. - Regjeringen foreslår mer rettferdige verdsettingsregler for bolig, og øker bunnfradraget i formuesskatten vesentlig. - Ráđđehus árvala rievttalaččat árvomeroštallannjuolggadusaid viesuide, ja stuorida opmodatvearu vuođđogessosa mearkkašahtti láhkai. Forslaget reduserer formuesskatten med 760 millioner kroner samlet, og 120000 færre vil betale formuesskatt, sier finansminister Kristin Halvorsen. Árvalus unnida opmodatvearu buohkanassii 760 miljon ruvnnuin, ja unnit go 120000 olbmo dárbbašit máksit opmodatvearu, cealká finánsaministtar Kristin Halvorsen. - Regjeringen fortsetter også arbeidet med å legge om bilavgiftene i mer miljøvennlig retning. - Ráđđehus joatká barggu mas biiladivadat nuppástahttojuvvojit nu ahte dat heivejit birasseastimii. Vi presenterer videre en skisse til hvordan Regjeringen vil følge opp Kulturmomsutvalgets forslag om å utvide merverdiavgiftsgrunnlaget på kultur- og idrettsområdet med en sats på 8 prosent, sier finansminister Kristin Halvorsen. Mii buktit álgočilgehusa das mo Ráđđehus áigu čuovvolit Kulturmomsalávdegotti árvalusa viiddidit kultur- ja valáštallansuorggis momsavuođu 8 proseantasaš máksomeriin, cealká finánsaministtar Kristin Halvorsen. - Regjeringen styrker kampen mot skatte- og avgiftsunndragelser og foreslår at kontantbetalinger over 10 000 kroner vil ikke bli fradragsberettiget, og kjøper kan bli ansvarlig for svart arbeid. - Ráđđehus nanusmahttá barggu vearro- ja divatverrošemiid vuostá ja árvala ahte reaidaruhtamávssut mat leat stuoribut go 10 000 ruvnnu, eai galgga sáhttit geavahuvvot geasusvuođđun, ja oasti sáhttá šaddat áššálaš čáhppes bargguide. Målet er å redusere bruken av kontanter og gjøre transaksjoner sporbare gjennom bank. Ulbmil lea geahpedit reaidaruhtageavaheami ja dahkat vejolažžan guorrat ruhtasirdimiid báŋkkuin. Samlede skatter og avgifter holdes om lag uendret fra 2009 til 2010, sier finansminister Kristin Halvorsen. Buohkanas vearut ja divadat bisuhuvvojit sullii nuppástuvakeahttá jagis 2009 jahkái 2010, cealká finánsaministtar Kristin Halvorsen.