gjennomforing-av-dublin-iii_id_732766.html.xml

Gjennomføring av Dublin III - regjeringen.no Dublin III čađaheapmi Justis- og beredskapsdepartementet sender på høring forslag til lovendringer for å gjennomføre ny Dublin-forordning. Justiisa- ja gearggusvuođadepartemeanta sádde gulaskuddamii láhkarievdadanevttohusa vai sáhttá čađahit Dublin-ásahusa. Den viderefører Dublin-samarbeidet og styrker rettssikkerheten til asylsøkere. Dat dagaha ahte Dublin-ovttasbarggu joatkašuvvá ja nanne dorvoohcciid riektesihkarvuođa. – Dublin-samarbeidet er svært viktig for norsk asylpolitikk. – Dublin-ovttasbargu lea hui dehálaš norgga dorvopolitihkkii. De foreslåtte endringene i utlendingsloven skal sikre at Norge overholder sine forpliktelser i samarbeidet, sier statssekretær Kristin Bergersen. Evttohuvvon rievdadusat olgoeatnanlašlágas galget sihkkarastit ahte Norga doahttala ovttasbargama geatnegasvuođaid, dadjá stáhtačálli Kristin Bergersen. Dublin-samarbeidet skal bidra til at asylsøkere i samarbeidslandene får søknaden sin forsvarlig behandlet, samtidig som man unngår at flere land behandler samme søknad. Dublin-ovttasbargu galgá váikkuhit dasa ahte ovttasbargoriikkain dorvoohcciid ohcamušat galget dohkálaččat meannuduvvot, seammás go eastadit seamma ohcamuša meannudeami máŋggaid riikkain. Den 12. juni i år vedtok EU ny Dublin-forordning, ofte kalt Dublin III, som skal gjelde fra januar 2014. Dán jagi geassemánu 12. beaivvi mearridii EO ođđa Dublin-ásahusa, maiddái gohčoduvvon Dublin III, mii galgá fápmuiboahtit 2014 ođđajagimánu rájes. – Den nye forordningen er ett skritt videre i arbeidet med å sikre alle mennesker som søker beskyttelse i Europa en rettssikker og effektiv prosess, sier Bergersen. – Dát ođđa ásahus lea lávki ovddasguvlui dan barggus mii lea álggahuvvon ja mii galgá sihkkarastit buot olbmuide geat ohcet dorvvu ja suodjalusa Eurohpás riektesihkarvuođa ja beaktilis mannolaga, dadjá Bergersen. En viktig presisering er at enslige, mindreårige asylsøkere som har nære slektninger i et medlemsland – herunder søsken, onkel, tante eller besteforeldre – skal få søknaden sin behandlet i det landet. Dehálaš aiddostahttin lea ahte oktonas, vuolleahkahaš dorvoohccit geain leat lagas fuolkkit soames miellahttoriikkain – nugo mat oappát, vielljat, ednot, eagit, čeazit, siesát, muosát, goaskit dahje áhkut ja ádját – galget oažžut ohcamuša meannuduvvon dan riikkas gos ii leat. Nå omfatter tilsvarende bestemmelse bare ektefeller, foreldre og egne barn. Dál vástideaddji mearrádus dušše guoská náittosguoibmái, váhnemiidda ja iežas mánáide. Den nye forordningen innfører også en prosedyre for varsling og informasjonsutveksling, som skal bidra til å løse utfordringene som oppstår dersom asylsystemet i et samarbeidsland blir overbelastet. Ođđa ásahus maiddái sisafievrrida bargovuogi dieđiheami ja dieđuid lonohallama birra, mii galgá leat veahkkin čoavdimis hástalusaid mat čuožžilit jus dorvovuogádat ovtta ovttasbargoriikkas badjelmearálaččat noađuhuvvo. Høringen gjelder spørsmålet om hvordan forordningen skal gjennomføres i norsk rett, ikke om den skal gjennomføres. Gulaskuddan guoskkaha dušše gažaldaga movt ásahus galgá čađahuvvot norgalaš riektevuogádagas, iige dan ahte galgágo čađahuvvot. Regjeringen vil til høsten foreslå for Stortinget at Norge forplikter seg til den nye forordningen. Ráđđehus áigu čakčat evttohit Stuorradiggái ahte Norga geatnegahttá iežas čuovvut dán ođđa ásahusa.