matnasjonen-norge_id_665403.html.xml

Matnasjonen Norge - regjeringen.no Almmustahtti: Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta Matnasjonen Norge skal sikre nok mat, trygg mat og matmangfold. Biebmonašuvdna Norga galgá sihkkarastit doarvái biepmu, dorvvolaš biepmu ja biebmovalljivuođa. Produksjon av mat med lokal identitet vil være det viktigste satsingsområdet for å utvikle nye næringer på matområdet. Biebmonašuvdna Norga galgá sihkkarastit doarvái biepmu, dorvvolaš biepmu ja biebmovalljivuođa. Regjeringen vil vurdere oppfølgingen av Matkjedeutvalgets utredning i lys av innspillene som kommer i forbindelse med høringen av denne. Ráđđehus áigu árvvoštallat čuovvolit Biebmogoalloslávdegotti guorahallama árvalusaid geažil mat dan gulaskuddama oktavuođas bohtet. Se også video med Landbruks- og matminister Lars Peder Brekks kommentarer Geahča maiddái video Eanandoallo- ja biebmoministtariin Lars Peder Brekk kommentáraiguin - Maten er et kontaktpunkt i samfunnet, den dekker grunnleggende behov, skaper glede og sprer kultur. - Biebmu lea servodagas oktavuođagaskaoapmin, dat gokčá vuođđodárbbuid, addá ilu ja lávdada kultuvrra. Den er bærer av identitet og vår felles kulturarv. Dat lea identitehtaguoddi ja lea min oktasaš árbi. Matens mange egenskaper og oppgaver danner grunnlaget for Norge som matnasjon, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk. Biepmu olu iešvuođat ja barggut leat vuođđun ásahit Norgga biebmonášuvdnan, dadjá eanandoallo- ja biebmoministtar Lars Peder Brekk. - Norsk matproduksjon har stolte tradisjoner. - Norgga biebmobuvttadeamis leat vuovdnás árbevierut. Norge har råvarer i ypperste klasse fra land og sjø. - Biebmu ja biebmokultuvra lea árvoháhkamii vuođđun. Ved å forene gode norske råvarer og kulinariske tradisjoner med impulser utenfra, hevder norske kokker seg i verdenstoppen, sier Brekk. Earenoamáš biepmuid gálvojohtu lassánii 13 %:in maŋemus jagi, ja lea golmma geardde beadjelis go biepmuid ja juhkamušaid ollislašmárkanis, dadjá eanandoallo- ja biebmoministtar Brekk. All mat som omsettes i Norge skal være trygg å spise. Galgá leat dorvvolaš borrat buot biepmu mii vuvdojuvvo Norggas. Forhold knyttet til kosthold og ernæring, helse og sunnhet, pris, kvalitet, vareutvalg og tilgjengelighet skal ivaretas. Galgá váldit vuhtii biebmodoalu ja biebmama, dearvvašvuođa, hatti, kvalitehta, gálvovalljodaga ja ahte dát lea gávdnanláhkái. All norskprodusert mat skal være sporbar slik at den kan følges gjennom produksjonskjeden helt ut til forbruker. Buot norggabuvttaduvvon biepmuid galgá sáhttit guorrat nu ahte daid sáhttá čuovvut buvttadusgollosis gitta geavaheaddjái. God kontakt mellom matprodusent og forbruker er viktig. Buorre oktavuohta gaskal biebmobuvttadeaddji ja geavaheaddji lea dehálaš. Norsk matsektor er avhengig av at forbrukerne velger norsk mat. Norgga biebmosuorgi lea dan duohken ahte geavaheaddjit válljejit norgga biepmuid. Produksjon og foredling må ha forbrukerens og samfunnets tillit. Buvttadeapmi ja reiden dárbbaša geavaheaddji ja servodaga luohttámuša. Folk må ha kunnskap om betydningen av å ha norsk matproduksjon. Olbmuin galgá leat máhtolašvuohta dan birra maid norgga biebmobuvttadeapmi mearkkaša. Åpenhet og innsyn i hele matvarekjeden er viktig for å sikre forbrukerinteressene og en tilfredstillende samfunnsmesig kontroll. Lea dehálaš ahte visot biebmogálvogollosis lea rabasvuohta ja geahčadanvejolašvuohta vai sihkkarastá geavaheaddjiberoštumiid ja dohkálaš servodatlaš bearráigeahču. Økologisk landbruk kan bidra til å fremme et mer miljøvennlig landbruk, og til å gi forbrukerne et mangfoldig tilbud. Ekologalaš eanandoallu sáhttá váikkuhit vai ovddiduvvo eanet birasustitlaš eanandoallu, ja addit geavaheddjiide ollu fálaldagaid. Regjeringen vil: Ráđđehus áigu: Som et ledd i å utvikle Norge som matnasjon, vil det bli etablert et råd med representanter fra verdikjedene for mat, forsknings- og utviklingsmiljøer og helse- og forbrukersiden. Oassin barggus ahte ovddidit Norgga biebmonašuvdnan, ásahit ráđi mas leat biebmoárvogollosa, dutkan- ja ovdánahttinbirrasiid ja dearvvašvuođa- ja geavaheaddjibeali áirasat. Rådet skal se innsatsen på området i sammenheng og vurdere tiltak for i fellesskap å videreutvikle norsk matsektor. Joatkit biebmobuvttadeami Árvoháhkanprográmma ja ásahit ođđa ovdánahttinprográmma bokte, Báikkálaš biebmoprográmma. Arbeide for at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i 2020. Bargat dan ala ahte 15 proseanta biebmobuvttadeamis ja biebmogeavaheamis galgá leat ekologalaš jagis 2020. Vurdere oppfølgingen av Matkjedeutvalgets utredning i lys av innspillene som kommer i forbindelse med høringen av denne. Árvvoštallat čuovvolit Biebmogoalluslávdegotti guorahallama daid árvalusaid geažil mat dan gulaskuddama oktavuođas bohtet.