nytt-isgaende-forskningsfartoy_id_437117.html.xml

Nytt isgående forskningsfartøy - regjeringen.no Ođđa jiekŋagierdi dutkanskiipa Pressemelding Historjjálaš arkiiva Nr.: 105/2006 Dato: 01.12.2006 Kontaktperson: Ekspedisjonssjef Arne Benjaminsen mob. 480 64 549 Almmustahtti: Guolástus- riddodepartemeanta Nytt isgående forskningsfartøy Ođđa jiekŋagierdi dutkanskiipa Regjeringen vil utrede behovet for moderne forskningsfartøy som er egnet til å operere langt mot nord. Ráđđehus áigu čielggadit makkár dárbu lea ođđaáigásaš dutkanskiippaide mat sáhttet doaibmat guhkkin davvin. Et slik skip vil bidra til nødvendig informasjon for politiske beslutninger og forvaltning av nordområdene. Dakkár skiipa sáhttá háhkat dieđuid vuođđun politihkalaš mearrádusaide ja davveguovlluid hálddašeapmái. Det gjelder utviklingen av petroleumsnæringen og fiskerinæringen og det gjelder overvåking og økt forståelse av miljø, klima og ressursene i nord. Dás lea sáhkan petroleumealáhusa ja guolástusealáhusa ovddideapmi, ja maiddái davveguovlluid birrasa, dálkkádaga ja resurssaid bearráigeahčču ja buoret ipmárdus. Havområdene i nord er et av verdens viktigste spiskammer samtidig som de er sårbare. Davi áhpeguovllut leat máilmmi deaŧaleamos borramušáiti, ja seammás dáid guovlluid lea hui álki billistit. Arktis er et nøkkelområde fordi det er ekstra utsatt som ” endestasjon ” for forurensinger fra sørlige breddegrader. Árktis lea čoavddaguovlu, go erenoamážit dán guovllu áitet lulit guovlluid nuoskkideamit, mat čoagganit dasa. Det er behov for omfattende geologisk kartlegging i nordområdene. Dárbu lea viidát kártet davveguovlluid geologalaččat. Et flerbruksskip med muligheter til å gå igjennom tykk is og med utstyr til å foreta grunne boringer og innsamling av seismikk vil bety mye for den geologiske kartleggingen. Go livččii máŋggadoaimmat skiipa mii sáhttá boltut gassa jieŋaid ja bohkat čoahkásiid ja čoaggit seismihka, de dat sáhtášii leat stuorra ávkin geologalaš kártemii. Dette vil sette Norge i førersetet når det gjelder denne type undersøkelser i nord. Dat doalvvošii Norgga njunnošii dákkár iskkademiid dáfus davvin. Et nytt forskningsfartøy vil også være viktig i forbindelse med undervisning og utdanning. Ođđa dutkanskiipa livččii maid deaŧalaš oahpaheapmái ja oahpahussii. Den norske flåten av forskningsfartøy består av 12-14 fartøy. Norgalaš dutkanskiipasuvdosii gullet 12-14 skiippa. Flere av fartøyene er modifiserte fiske- eller fangstfartøy. Máŋga skiippa leat ođđasis heivehuvvon ovddeš guolástus- ja bivdofatnasat. Fire av fartøyene vil være over 30 år gamle innen 2010. Njeallje skiippa šaddet leat badjel 30 jagi boarrásat go jahki 2010 dievvá. Det må gjennomføres en grundig planleggingsprosess før det eventuelt kan fattes endelig vedtak om bygging av fartøy. Vuđolaš plánenproseassa ferte čađahuvvot ovdalgo lea vejolaš loahpalaččat mearridit ahte skiippat galget huksejuvvot. I den sammenheng skal også de norske planene ses i sammenheng med andre lands planer. Dan oktavuođas fertejit norgalaš plánat buohtastahttojuvvot eará riikkaid plánaiguin. Prosessen forankres i Fiskeri- og kystdepartementet og gjennomføres i samarbeid med Miljøverndepartementet, Olje- og energidepartementet og Kunnskapsdepartementet. Proseassabáikin galgá leat Guolástus- ja riddodepartemeanta, ja proseassa ferte čađahuvovt ovttas Birasgáhttendepartemeanttain, Oljo- ja energiijadepartemeanttain ja Máhttodepartemeanttain.